Layout: Solfrid Foseide, Stavanger Aftenblad Foto: Sigbjørn Sigbjørnsen, Knut S. Vindfallet, Pål Christensen, Marte Monsen Strandskog, Helge

Transkript

1 Layout: Solfrid Foseide, Stavanger Aftenblad Foto: Sigbjørn Sigbjørnsen, Knut S. Vindfallet, Pål Christensen, Marte Monsen Strandskog, Helge Johanson, Jørg Larsen, Øyvind Ellingsen, Egil Eriksson Trykk: Kai Hansen Årsberetningen er også tilgjengelig på internett:

2 Mediehuset Nøkkeltall konsern Desken i Aftenbladet en onsdag i februar. Klokka er kl 0855: Rune Vandvik forsyner seg av nyheter fra nettavisen, klipper og limer - løper mot et hjørne av lokalet der folk med nese for slikt hevder at det fortsatt henger en eim av bly i veggene. Det skyldes - for den uinnvidde - at vi befinner oss i det tidligere setteriet. I dag har et radiostudio stjålet settemaskinenes plass. Ikke BBC akkurat, men nok til å komme på lufta i tre kanaler døgnet rundt hele året. Han er en del av den nye tid, Rune. Ikke fordi radio er noen ny oppfinnelse, men fordi radio i Aftenbladets innpakning langt på vei er det. Det handler om nettradio, radio spesialprodusert for internett. Rune er nyhetsansvarlig denne morgenen, og presis klokka ni løftes den rette spaken og Aftenbladet er på lufta med radionyheter. Hver hele time - fra klokka 9 til 15 mandag til fredag - oppdateres travle ingeniører på Forus, saksbehandlere i Sandnes og andre med en PC i nærheten om siste nytt fra Rogaland, Norge og verden - via Aftenbladets nettradio. En ny medieaktør er i ferd med å gjøre seg fortjent til et publikum. Alt etter få måneders drift lytter bortimot rogalendinger til Aftenblad-radioen hver uke; på mange måter en god illustrasjon på utviklingen fra avishus til mediehus. "Mediehuset Stavanger Aftenblad skal være Rogalands største og mest effektive formidler av nyheter, meninger, underholdning og reklame." Aftenbladets satsing på nye kanaler er ikke bare en nødvendighet for at mediehuset skal forsvare sin sterke stilling. Like mye handler det om å nå flere. Derfor er TV Vest viktig med sine ukentlige seere, Aftenbladet.no med ca , Nettradio.no med og den nyfødte lillebroren, Aftenbladet Mobil - med ca 3000 brukere hver uke. Og selvsagt tekst-tv, der du med et par kjappe trykk på fjernkontrollen kan oppdatere deg når det gjelder nyheter og rubrikkannonser fra Aftenbladet. Det handler med andre ord om et mediehus som er innstilt på å levere informasjon der publikum er - og i den form de foretrekker å motta den. Derfor må mediehuset bevege seg. For lesere, brukere og kunder er i bevegelse. De utsetter forpliktende familieliv, de flytter oftere, de skiller seg, går på byen når skikkelige folk skulle holdt seg hjemme - og de forsyner seg av et medietilbud som gir dem det de vil ha når de vil ha det. Derfor må Aftenbladets tilbud være mangfoldig både når det gjelder tid, sted og kanal. Bare på ett område stilles det ubønnhørlige krav: Kvaliteten skal holde mål. For det er Aftenbladet som leverer, og medarbeidere fra kjeller til loft strekker seg langt for å gi produktene Aftenbladets merke. Som for eksempel Tormod Eikill. Journalist, musiker og radioentusiast. For egen maskin og på eget initiativ sikret han seg 90 konsertopptak med lokale artister før andre i huset hadde ofret radiotanken så mye som fem minutter i røykepausen. Tormod kryper fortsatt høyt og lavt, over og under scenegulv, blant kabler og mikrofoner. Når storebror NRK en sjelden gang ruller opp med den store lydbussen sin er Tormod allerede på plass med opptaksutstyr så lett at det uten besvær kan bæres på en liten manns skuldre. Og når onsdagen kommer med ny konsert i nettradioen og sendingen er teknisk vellykket og noen ringer og sier takk, ja, da er det en bonus som bare ekte entusiaster vet å verdsette. Et annet sted til en annen tid er det morgenmøte i papiravisen. Diskusjonen går om hvordan man skal gi leserne god nyhetsjournalistikk, bedre og mer økonomistoff, nok et kvalitetsmagasin på fredag, landets mest solide kulturdekning - og en enda bedre avis på lørdager. For at dette i neste omgang kan drysses ut via alle mediehusets kanaler, enten som smakebiter eller fullt og helt. Det er nemlig sånn, og det vil det fortsatt være i mange år - at papiravisen er utgangspunktet, opprinnelsen. Det var her det hele startet, og her vil det også fortsette. Men fortsettelsen blir ikke som fortida. Fortsettelsen er framtida, og der venter nye utfordringer. Kanskje er det DAB (Digital Audio Broadcasting), kanskje mer lyd og bedre bilder på nettsidene, flere tilbud på mobilen eller kanskje TV hele døgnet. Noen som vet er de som teller brukere av Aftenbladets medier. De vet at flere kontaktpunkter er viktig for å nå flere lesere og kunder. Annonsørene bryr seg om slikt, og tar vi ikke feil har det faktisk litt å si for de fleste av oss. Fra resultatregnskapet: Brutto driftsmargin 14,5 13,1-0,9 17,2 17,7 2. Netto driftsmargin 7,0 4,8-9,6 9,5 11,1 3.Totalkapitalrentabilitet 7,5 5,7-9,5 13,9 16,0 4. Fortjeneste pr. aksje 3,6 2,6-4,3 5,4 7,4 5. Kontantstrøm pr. aksje 8,4 8,0 6,3 10,3 12,0 Fra balansen: 6. Egenkapital Egenkapitalprosent 66,7 68,9 49,5 60,4 51,3 8. Egenkapitalrentabilitet 7,8 5,9-11,2 19,2 22,9 9. Gjeldsgrad 50,0 45,2 102,0 65,6 94,9 10. Likviditetsgrad 1,5 1,5 1,0 1,5 1,2 Definisjoner: 1. (Driftsresultat + ord. avskrivninger) /driftsinntekter. 2. Driftsresultat/driftsinntekter. 3. (Resultat før skattekostnad + finans kostnader)/gj.sn. totalkapital. 4. Resultat etter skattekostnad/antall aksjer. 5. (Resultat etter skattekostnad + ordinære avskrivninger + avsatt omstilling) /antall aksjer. Kr % Kontantstrøm Fortjeneste Bokført egenkapital (beløp i kr. 1000) 7. Egenkapital/totalkapital. 8. (Driftsresultat + finansinntekter - skatt) /gj.sn. egenkapital. 9. Gjeld/egenkapital 10. Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Egenkapitalrentabilitet Totalkapitalrentabilitet Brutto driftsmargin Netto driftsmargin 4 5

3 Styrets beretning Visjon for et mediehus Stavanger Aftenblad tilbyr i dag innhold via papiravis, TV, nettavis, nettradio, tekst-tv og mobile tjenester. Utviklingen fra avishus til mediehus var bakgrunnen for at styret i 2004 omformulerte visjonen slik: Mediehuset Stavanger Aftenblad skal være Rogalands største formidler av nyheter, meninger, underholdning og reklame. En offensiv vekststrategi der mediehuset tar i bruk nye kanaler og teknologiske løsninger er en viktig forutsetning for at visjonen skal bli virkelighet. Strategien må baseres på konkurransedyktige produkter, lønnsomhet og nødvendig kompetanse i alle ledd. Samtidig som mediehuset blir mer mangfoldig er det viktig å ta ut samordningsgevinster mellom ulike deler av virksomheten. I en fremtid preget av omstilling vil organisering og endringsdyktighet være avgjørende faktorer. Styret i Stavanger Aftenblad. Fra venstre: Administrerende direktør Harald Sig. Pedersen, Randi Larsen Skjæveland, Ulf Rosenberg, styreleder Ådne Kverneland, sjefredaktør Tom Hetland, nestleder Brit K. S. Rugland, Eivind Thomsen, Einar Hanseid, Frode Følgesvold, Målfrid Snørteland og Lovisa Hamrin. Virksomhetens art et Stavanger Aftenblad består av morselskapet Stavanger Aftenblad ASA, som utgir avisen Stavanger Aftenblad, driver Aftenbladet.no, Nettradio.no og Aftenbladet Mobil. Det heleide datterselskapet TV Vest AS står for TV-sendinger i Sør-Rogaland og lokalt tekst-tv Stavangerpuls AS selger annonser for konsernets nettbaserte medier, herunder Finn.no AS. Norsk Ombæring AS ble etablert i 2004 med sikte på å distribuere konsernets og andres publikasjoner. ets trykkerivirksomhet er med virkning fra 1.januar 2005 utskilt fra Stavanger Aftenblad ASA i eget selskap, Aftenbladet Trykk AS. Aftenbladet har hovedkontoret i Stavanger og avdelingskontorer i Haugesund, Jørpeland, Sandnes, Bryne, Egersund, Flekkefjord og Oslo. Trykkeriet ligger på Forus, i Sandnes kommune. Mediehuset har et nært og strategisk samarbeid med Adresseavisen ASA, Bergens Tidende AS og fra 1. januar 2005 også med Fædrelandsvennen AS. Lesere, seere og brukere Mediehuset Stavanger Aftenblad når ut til over 90 prosent av befolkningen over 13 år i primærområdet, der det i dag bor ca innbyggere. Papiravisens lesertall utviklet seg positivt igjen i 2004 og har daglig lesere, en fremgang på 4 000, selv om det daglige opplaget gikk tilbake med 602 eksemplarer. TV Vest har opparbeidet seg en meget solid posisjon og har daglig seere, noe som gjør stasjonen til den norske lokal-tv-stasjon med størst seeroppslutning. Nettavisen Aftenbladet.no hadde i 2004 i gjennomsnitt brukere daglig, en økning på ca. 30% fra Av nettbrukerne var det som ikke leste papirutgaven. I høst ble Nettradio.no lansert som den første spesialutviklede nettradio i landet. På den korte tiden radioen har vært i drift har den fått ca lyttere hver uke. Økonomisk utvikling 2004 ble et godt år for konsernet, alle selskapene gikk med overskudd og hadde resultatfremgang. Omsetningen ble kr. 513,5 mill. (+8%), og driftsresultatet utgjorde kr. 56,9 mill. (+26%). Utviklingen i finansmarkedene var positiv gjennom hele året og ga et netto finansresultat på kr. 12,7 (+23%). Resultat før skatt utgjorde kr. 69,6 mill. (+26%) og etter skatt kr. 55,3 mill. (+36%). Regnskapet er i 2004 belastet med kr. 4,5 mill. i bonus til de ansatte. Netto driftsmargin ble før bonus 12% mot 9,5% i Etter bonus ble netto driftsmargin 11,1%. Målsetningen er at netto driftsmargin over tid skal være minst 8%. God utvikling i inntektene fra annonse- og reklamemarkedet, både p.g.a. positiv markedsutvikling og vellykket salgsstrategi samt begrenset kostnadsvekst bidro til resultatfremgangen. Gevinst fra salg av eiendom utgjorde kr. 6 mill. Bokført verdi av konsernets eiendeler var ved årets slutt kr. 453,8 mot kr. 418,4 mill. i Egenkapitalen utgjorde kr. 232,9 mill. (51%) mot kr. 252,7 mill. (60%) i fjor. Etter utbetaling av utbytte vil egenkapitalandelen øke til 60%. Målet for egenkapitalandelen er at den skal være minst 40%. ets selskaper har avlagt sine regnskaper i henhold til regnskapslovens 4-5s forutsetning for fortsatt drift. Det bekreftes at denne forutsetningen er oppfylt. Antall ansatte i konsernet utgjorde pr. 31. desember årsverk mot 363 årsverk i fjor. Kvinneandelen er på 41 prosent. I 2002 ble det besluttet at bemanningen i morselskapet Stavanger Aftenblad ASA skulle reduseres fra ca. 390 årsverk til ca. 305 årsverk innen utløpet av Ved utløpet av 2004 tilsvarte bemanningen 336 årsverk. Bemanningsmålet ligger fast. IFRS Stavanger Aftenblad ASA vil som børsnotert selskap utarbeide konsernregnskapet i.h.t. til International Financial Reporting Standards (internasjonale regnskapsstandarder) fra og med Delårsregnskapet 1. kvartal 2005 vil være første rapportering iht. IFRS. Det er krav om å vise sammenlignbare tall for ett år. Det må derfor etableres en åpningsbalanse pr. 1. januar Åpningsbalansen vil være et utkast da det kan komme endringer i fortolkningen av IFRSreglene utover i Implementeringen av IFRS vil innebære at egenkapitalen i konsernregnskapet 1.januar 2004 vil bli redusert med kr. 49,4 mill. som følge av at estimatavvik tilknyttet pensjoner må nullstilles. Omklassifisering av utbytte fra gjeld til egenkapital vil øke egenkapitalen med kr.16,6 mill. Netto reduksjon av egenkapital 1. januar 2004 vil således bli kr. 33 mill. Implementeringen av IFRS forventes ikke å ha vesentlig innvirkning på det IFRS-resultatregnskapet for 2004 som vil bli utarbeidet iht. nye regler for å få sammenlignbare tall for Stavanger Aftenblad ASA Inntekter og resultat Selskapet fikk i 2004 en omsetning på kr. 484,4 mill. (+7%). Alle forretningsområdene hadde framgang. Driftsresultatet etter bonusbelastning på kr. 4,5 mill. ble kr.50,4 mill. (+20%), netto finansresultat kr. 17,4 mill. (+37%) og resultat før skatt kr. 67,8 mill. (+24%). Det viktigste forretningsområdet er annonser, og volumet økte i fjor med 8 prosent. Dette 6 7

4 tilsvarer gjennomsnittlig økning for landets ti største abonnementsaviser. Annonsevolumet utgjorde spaltemillimeter, det høyeste volumet siden Inntektene beløp seg til kr. 257,6 mill. (+5%). I tillegg økte innstikkinntektene med 18% til kr. 28 mill. Avisens gjennomsnittlige dagsopplag endte i 2004 på eksemplarer (-1%). Antall abonnement gikk tilbake med 2 prosent mens løssalget økte med 13 prosent. Økningen i løssalget skyldes bl.a. at denne delen av opplaget ble distribuert om morgenen fra 2. januar. De samlede opplagsinntektene utgjorde i fjor kr. 139 mill. (+1%). Disponering av årsresultatet Styret foreslår følgende behandling av overskuddet etter skatt, kr. 55,3 mill.: Til utbytte kr.10,25 pr. aksje kr. 75,0 mill. Til utbyttesertifikater kr. 0,1 mill. Overført fra annen egenkapital kr. 19,8 mill. Selskapets frie egenkapital utgjør etter dette kr. 187,4 mill. Finansiell risiko og likviditetsforhold Overskuddslikviditet plasseres i rente- og verdipapirer. Styret har fastsatt retningslinjer for selskapets finansforvaltning med angivelse av plasseringsrammer og risikoprofil. Risiko knyttet til kreditt, likviditet, marked og oppgjør skal være minimal. Alle plasseringer skal være i norsk valuta. Selskapet skal ikke delta i aktiviteter som kan oppfattes som spekulasjon eller investere i papirer utstedt av selskaper som driver en virksomhet som ikke er i overensstemmelse med Stavanger Aftenblads grunnsyn. Plasseringer og avkastning rapporteres til hvert styremøte. Likviditeten var god gjennom hele året. Det er heller ikke i 2004 trukket på kassakreditten. Årets investeringer, som utgjorde kr. 15 mill., er egenfinansiert. Corporate governance (eierstyring og selskapsledelse) Aksjene i Stavanger Aftenblad ASA er notert på Oslo Børs' SMB-liste. Selskapets vedtekter inneholder bestemmelser som skal bidra til selskapets uavhengighet. Kjøp av aksjer skal godkjennes av styret, men det er høyst uvanlig at styret nekter å godkjenne en transaksjon. Alle aksjene tilhører samme klasse, hver aksje har en stemme på generalforsamlingen. Ingen kan på egne eller andres vegne stemme for mer enn fem prosent av aksjekapitalen. Utbyttenivået bør gjenspeile aksjonærenes ønske om løpende avkastning og selskapets behov til egen utvikling. Stavanger Aftenblad ASA har som mål at utbyttet skal være stabilt over tid og utgjøre 40 prosent av overskuddet etter skatt, forutsatt at bedriftens eget kapitalbehov er dekket. Styret består av ni personer hvorav tre velges av de ansatte. Styrets aksjonærvalgte medlemmer og varamedlemmer velges på generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomiteen. Det er fastsatt instruks for styret og daglig leder. Forslag til styrets godtgjørelse fremsettes av valgkomiteen på generalforsamlingen. Det avholdes sju til ni styremøter årlig. Selskapets redaksjonelle virksomhet bygger på bestemmelsene nedfelt i Redaktørplakaten og "Normene for ansvarshavende redaktør". Det betyr at ansvarlig redaktør for de ulike medier har en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme meninger og innhold. Omsetningen av selskapets aksjer er meget beskjeden og har siden 1998 bare unntaksvis vært over 2 prosent av aksjekapitalen. Styret foreslo derfor på ekstraordinær generalforsamling at det skulle søkes om strykning av aksjen fra Oslo Børs. 70 prosent av fremmøtt aksjekapital stemte for styrets forslag, men på grunn av vedtektenes stemmerettsbegrensning talte disse bare for 38 prosent og nødvendig flertall ble ikke oppnådd. På den ordinære generalforsamlingen i 2004 ble aksjekapitalen vedtatt nedskrevet fra kr til kr ved å slette selskapets beholdning av egne aksjer. I 2004 ble det omsatt aksjer, 0,7% av aksjekapitalen, til en gjennomsnittskurs på kr. 70,70. Ved årets utgang hadde konsernet en markedsverdi på kr. 512 mill. I samarbeid med Sparebank 1 - SR Bank ble ca. 250 aksjonærer som eide inntil 100 aksjer tilbudt å selge disse kostnadsfritt til banken til kurs 72. Stavanger Aftenblad ASA dekket salgsomkostningene. Ved akseptfristens utløp hadde 75 aksjonærer med til sammen aksjer benyttet seg av tilbudet. Selskapet hadde ved årets slutt 653 aksjonærer. Schibsted ASA er største aksjonær med 32,3 prosent av aksjekapitalen. Søsterselskapene Herenco AB og Vinkelaften AB eier til sammen 20,6 prosent. Arbeidsmiljø og organisasjon Stavanger Aftenblad ASA hadde pr årsverk, som er uendret fra i fjor. Kvinneandelen er 40%, mens den i ledende stillinger er 28%. Stavanger Aftenblad skal være en arbeidsplass med full likestilling mellom kvinner og menn. Alle arbeidstakere skal gis samme muligheter til arbeid og faglig utvikling. Det er ingen kjønnsbestemt forskjell i lønns- og arbeidsbetingelser. Bedriften har tidligere hatt egne lederkurs for kvinner. Dette er nå ivaretatt gjennom bransjens kvinnekurs og lederutviklingskurs. Det er inngått likestillingsavtale med Redaksjonsklubben der målet er å ha minst 40% av hvert kjønn både blant ledere og øvrige ansatte. På ellers like vilkår skal kvinner foretrekkes ved ansettelser. Tilsvarende avtaler ønskes inngått med de øvrige klubbene. Styret anser likestillingen for å være god. Utviklingen hemmes imidlertid av at det i flere år har vært tilnærmet ansettelsesstopp i selskapet. Bedriftsutvalget, Arbeidsmiljøutvalget og HMS-utvalget består av representanter fra fagforeningene og ledelsen. Utvalgene hadde henholdsvis 11,7 og 4 møter i Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet gjennomføres systematisk og i tråd med gjeldende lover og bestemmelser. Sykefraværet var 4,0 % inklusiv langtidssykemeldte, det er noe lavere enn i fjor. I løpet av året var det en arbeidsulykke. Den medførte fire dagers sykefravær. I en samarbeidsavtale med trygdeetaten forpliktet Stavanger Aftenblad seg høsten 2004 til å arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv (IA). Regjeringen og arbeidslivets organisasjoner er parter i avtalen, der målet er å redusere sykefraværet, ansette og beholde personer med redusert funksjonsevne og gjøre bedre bruk av eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft. Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet er godt. Styret er ikke kjent med forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på det ytre miljø utover det som er normalt for denne type virksomhet. Kjemikalier m.v. innsamles og destrueres etter godkjente ordninger, makulaturpapir leveres til gjenbruk. Bedriften har et forbruk av energi på ca. 7 mill. kwh årlig. Det er lagt vekt på å gjenvinne energi fra ventilasjonsog kjølesystemene. Datterselskaper og samarbeidende selskaper TV Vest AS (eierandel 100 prosent) Selskapet har konsesjon til til å drive reklamefinansiert lokalfjernsyn i Sør-Rogaland. TV Vest oppnådde en omsetning på kr. 19,4 mill. (+13%). Resultat før skatt ble et overskudd på kr. 0,8 mill. mot et underskudd i fjor på kr. 0,6 mill. Selskapet hadde ved årets slutt 26 årsverk (21). Stavangerpuls AS. Eierandel 100 prosent Selskapet ivaretar konsernets salg av nettannonser og reklame til Aftenbladet.no og Finn.no. Omsetningen utgjorde kr.16,2 mill. (+32 prosent). Resultat før skatt ble et overskudd på kr. 5,7 mill. (+52%). Selskapet har 5 årsverk (5). Norsk Ombæring AS (eierandel 100 prosent) Selskapet ble etablert i 2004 og er under oppbygging. Før sommeren 2005 skal selskapet ha overtatt hele distribusjonen av Stavanger Aftenblad. I tillegg vil selskapet tilby distribusjon av 8 9

5 andre publikasjoner, eventuelt i samarbeid med landsdekkende nettverk. Resultatet før skatt ble et overskudd på kr. 0,1 mill. Selskapet har 3 årsverk (0). Tre Store AS (eiendel 33 1/3 prosent) Selskapet er Adresseavisens, Bergens Tidendes og Stavanger Aftenblads salgsselskap på riksannonsemarkedet. Tre Store AS fortsatte sin vekst i 2004, omsetningen ble på kr. 265 mill. (+20%). Resultatet ble null, antall årsverk er 13 (11). Fra 1.januar 2005 kom også Fædrelandsvennen med i samarbeidet og selskapet skiftet navn til Fire Store AS. De opprinnelige eierne reduserte sin eierandel slik at hver av de fire avisene nå eier 25%t. Finn.no AS (eierandel 11,3 prosent) Finn-konsernet fortsetter med å levere meget solide resultater. Inntektene økte med ca. 30% til kr. 173 mill. Resultat før skatt ble kr. 70 mill. (+80%). Finn har ytterligere styrket sin posisjon som den største nettbaserte annonsebasen i landet. Bilannonser økte med ca. 50%, stillingsannonser med ca. 20% og eiendomsannonser med ca. 3% i volum. Innholdsutvikling AS (eierandel 5,5 prosent) Selskapet ble stiftet i 2004 av bl.a. Norges Handels- og Sjøfartstidende AS, Orkla-media, A-pressen, NRK, NTB og Tre Store-avisene. Selskapets mål er å bli den ledende aktøren i Norge innen medieovervåking og -analyse. Kundene er private selskaper og offentlige institusjoner. Omsetningen ble på kr. 6,9 mill. og resultatet et underskudd på kr. 1,9 mill. Utsikter Norsk økonomi er i vekst, noe som er av stor positiv betydning for reklameinntektene i alle konsernets kanaler. Styret antar at denne utvikling vil fortsette i For avisen Stavanger Aftenblad er opplagsutviklingen fortsatt en av de mest krevende utfordringene. Omleggingen til morgendistribusjon av løssalget var vellykket, men ikke tilstrekkelig til å utligne nedgangen i antall abonnement. I 2005 er det planlagt økt satsing for å styrke markeds- og servicenivået i opplagsarbeidet. Strukturendringene i mediemarkedet henger i høy grad sammen med utviklingen av nye medier. Mediehuset Stavanger Aftenblad har med sitt merkenavn, redaksjonelle styrke, markedsposisjon og økonomiske soliditet et godt grunnlag for videre vekst. Det nære samarbeidet med Adresseavisen, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen gir ytterligere styrke til mediehusets utvikling. Stavanger, 16. februar 2005 Ådne Kverneland Brit K.S. Rugland Frode Følgesvold Lovisa Hamrin Einar Hanseid Ulf Rosenberg Randi Larsen Skjæveland Målfrid Snørteland Eivind Thomsen styreleder nestleder Harald Sig.Pedersen adm. direktør Aftenbladets ledergruppe 10 Harald Sig. Pedersen Oddvar Bjørkvik Egil Ø. Nærland Christian Backe Per Fjeld Tom Hetland 11 Administrerende direktør Opplags-/utviklingsdirektør Nyhetsredaktør Annonsedirektør Ansvarlig redaktør TV Vest Sjefredaktør

6 Utvikling/statistikker/virksomhetsområder Opplag Opplaget har hatt en nedgang på 602 eksemplarer pr. dag fra til eksemplarer. Endringen fordeler seg med en nedgang på eksemplarer på abonnement og en økning på 673 eksemplarer på løssalg. Opplaget viste en nedgang gjennom hele året. Aksjekurs 2003 Kjøperkurs siste dag i mnd. KRONER 80 Tusen Kr JAN. FEB. MAR. APR. MAI JUN. JUL. AUG. SEP. OKT. NOV. DES. Personale Ved utgangen av året var antall ansatte 369, en reduksjon på 17 ansatte. Omregnet til heltidsansatte er tallene 336,8,0 mot 337,4. Dette er en reduksjon på 0,6 årsverk, tilsvarende 0,2%. Medarbeiderne fordeler seg slik på avdelingene: Redaksjonen 149,6 145,0 Annonseseksjon 75,9 80,1 Opplag og utvikling 38,7 40,7 Avisproduksjon 47,2 44,7 Staber 25,4 26,9 336,8 337,4 (Beløp i kr. 1000) Virksomhetsområder: Stavanger Aftenblad Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skattekostnad Trykkeriet Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skattekostnad TV Vest AS Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skattekostnad Stavangerpuls AS Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skattekostnad Norsk Ombæring AS Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skattekostnad et samlet Sum driftsinntekter interne driftsinntekter Sum driftsinntekter eksterne Sum driftsresultat resultat før skattekostnad Stavanger Aftenblad ASA startet med internregnskap av virksomhetsområder i Eierstruktur Fordeling av aksjene pr : Antall aksjer hos den enkelte aksjonær , , , , , ,9 Oppdeling av aksjonærene etter bosted: Antall aksjonærer Antall aksjonærer Antall aksjer Antall aksjer % av total aksjekapital % av total aksjekapital Rogaland ,6 Oslo ,2 Akershus ,2 Hordaland ,8 Vestfold ,5 Nordmenn i utlandet ,6 Utlendinger ,

7 Lytt på nett John Sjursø Onsdag 1. september var det premiere på Aftenbladets nettradio - Nettradio.no. I dag byr Kari Arnøy, Rune Vandvik og Tormod Eikill på en variert meny bestående av nyheter, kultur, underholdning og selvsagt musikk. På dagtid består sendingene av en variert blanding verbalinnslag og musikk, ellers kan du høre musikk døgnet rundt i tre kanaler. -Utviklingen i andre land viser at radiolytting via nett er i vekst, sier sjefredaktør Tom Hetland. Teknologien gjør det mulig å presentere tekst fra papiravisen, radiolyd og TV Vest sine sendinger sammen. Det unike med vårt tilbud er likevel den sterke regionale forankringen. Vi gir god plass til innhold fra Rogaland, og jeg vil i den forbindelse særlig trekke fram de mange unike musikkopptak som var på plass alt fra starten. -Dette er en naturlig del av Aftenbladets virksomhet. Nettradioen vil i tillegg til å opparbeide seg et selvstendig publikum også være en treningsbane for annen radiovirksomhet, sier Hetland. Lyttertallene har etter hvert stabilisert seg et sted mellom 8 og unike pr uke, noe som betraktes som bra. Det mest gledelige er kanskje at radioen ser ut til å ha fått en fast, økende lytterskare. I to av kanalene kan du på ukedagene høre nyheter fra Aftenbladet hver time mellom 9 og 15, men ved store hendelser blir det nyhetsbrudd også mellom nyhetssendingene. Nyhetsbulletinene går på dagtid fordi målinger viser at nettradio har størst lytterpotensial på den tida. Mange av papiravisens journalister har allerede prøvd seg som radioreportere - fra ulykker, rettssaker eller internasjonale begivenheter. Spesialmedarbeidere er ofte på lufta når kompliserte saker skal forklares eller når det skal formidles hva Aftenbladet skriver om nye filmer eller ny musikk. Mange ser på radiojobbingen som en spennende utfordring, og det er ingen tvil om at plasseringen av radiostudio på desken er en konkret illustrasjon på at avishuset er blitt mediehus. Nettradioen kjører ellers egne konsertopptak til faste tider - to ganger i uka. Alt på åpningsdagen var det The National Bank sin konsert på Checkpoint Charlie som sto på programmet. Siden har det vært stor konserthelg med ni grupper og artister, direktesending fra konsert for de flomrammede og åpningen av Universitetet i Stavanger - samt en rekke andre vellykkede sendinger og opptak. Radio Aftenbladet er hovedkanalen, og er etter hvert også blitt kanalen med den tydeligste nyhetsprofilen. Absolutt Rogaland legger større vekt på kultur og underholdning, og spiller utelukkende lokal musikk. Snart er 300 artister og 3000 musikkutt på plass og flere kommer til. Den tredje kanalen heter Jukebox, og her stemmer lytterne fram egne favoritter. Aftenbladets nettradio ble utviklet av mediehusets egne utviklingsfolk i nært samarbeide med Nordic Web Radio. Administrerende direktør Ole Jørgen Torvmark i NWR sier at Aftenbladet med dette har plassert seg i fremste rekke i Norden når det gjelder nettradio. I playeren til Aftenbladet finner man foruten mediehusets egne radiokanaler også siste ukes sendinger fra TV Vest, NRK-kanalene og et utvalg andre radiostasjoner. Andre mediehus har lagt radio fra FM-båndet ut på nett, men Aftenbladet er først ute med spesialutviklet nettradio. Økonomi-tsunami Synnøve Skeie Fosse, næringslivsredaktør Aftenbladet er en næringslivsavis å regne med. Næringslivets aktører vet det. Vi har jobbet for det. De siste to årene har økonomi og næringsliv vært ett av avisens viktigste satsingsområder. 11 journalister er tettere på næringslivet lokalt og regionalt. Vi følger de store selskapene. Oppdager de små. Ønsker de nye velkommen. Vi følger pengestømmer og kommenterer hendelser. Men Stavanger Aftenblad kan ikke, mer enn resten av næringslivet, bare konsentrere seg om Stavanger og Rogaland. For å lykkes - for å tilfredsstille en stadig mer kritisk leserskare - må avisen være en nasjonal aktør og internasjonal observatør. Det krever ressurser. Ressurser langt ut over det det er formålstjenlig for en enkelt avis å bruke. Tsunamien 26. desember 2004 viste hvor tett verden kommer på - og hvor raskt. Selvsagt forsterket av at nordmenn og norske interesser var truet. Flodbølgekatastrofen viste også hvor viktig det er med samarbeid. Samarbeid for å få oversikt. Samarbeid for å løse store oppgaver. Det gjelder selvsagt også for de som skal rapportere om hendelsene. Takket være samarbeidet med de øvrige regionsavisene og Aftenposten hadde Aftenbladet team både i India, Indonesia, Thailand og på Sri Lanka. Ikke bare gjorde samarbeidet dekningen bedre, det var en forutsetning for å lykkes. Eller kritisk faktor, for å snakke næringslivets språk. Av Norges 35 største selskaper er det bare seks som har hovedkontoret sitt utenfor Osloområdet. Til tross for planlagt utflytting av statlige tilsyn, er det i Oslo-området beslutninger fattes, maktkonstellasjoner oppstår - og brytes ned - og finanskreftene er sterkest. For å gi våre lesere et bredt og nyansert bilde av hva som har skjedd, hva som skjer og hva som kommer til å skje i næringslivet og med næringslivets rammebetingelser, så må vi være der. I spenningsfeltet mellom næringsliv og politikk. Men vi kan ikke klare det alene. I alle fall ikke godt nok. Derfor vil vi lage en "økonomi-tsunami" for regionene. Ikke en katastrofe, men et samarbeid for å flomme over avisleserne med godt næringslivsstoff. Sammen med Bergens Tidende og Adresseavisen skal vi opprette en felles økonomiredaksjon i Oslo - et helt unikt prosjekt. Å samarbeide er ikke unikt. Kontorfellesskap i Oslo har vi hatt lenge. Men en samlokalisert, autonom redaksjon som ikke skal rapportere til sine hjemmeredaksjoner, er nytt. Helt nytt. I første omgang skal dette være et prøveprosjekt på to år. I løpet av disse to årene skal gruppen levere saker og serier av interesse for alle tre regionene. Den skal utarbeide økonomi- og næringslivsstoff som setter nasjonal dagsorden. Stoff som har like stor interesse for leseren i Namsos som på Bryne

8 Vi reiste til Oslo og til Göteborg, vi gikk opp fluktruten, banket på dører og vinduer, observerte, fotograferte og snakket med folk. Nokas og krim i Aftenbladet Egil Ø. Nærland, nyhetsredaktør Klokken mandag 5. april 2004 inntraff hendelsen som for all ettertid vil endre Stavanger og Rogalands kriminalhistorie. Norgeshistoriens mest omfattende ran var i gang. En organisert, brutal bande banet seg vei til Norsk Kontantservice sin pengebinge, robbet til seg 60 millioner kroner, skjøt kaldblodig ned og drepte politiets operasjonsleder Arne Sigve Klungland. Flukten foregikk med minst tre biler i rasende fart gjennom boligfelt, på gangstier og gjennom smale underganger inntil den endte på Auglend der dødsranerne etterlot seg tre flammekastende, brennende biler. Siden har Nokas-saken vært på dagsordenen i Aftenbladets redaksjon hver eneste virkedag - og der blir den i måneder og kanskje år framover. En hendelse av høyst uvanlig og vesentlig karakter for vår region, en hendelse som krevde og krever store ressurser i redaksjonen. Nokas-ranet skjedde som kjent ved inngangen til den stille uken, mange var på avspasering, mange var på ferie. Det betydde ingenting, staben i redaksjonen stod parat. I løpet av kort tid hadde 8-10 ferierende innfunnet seg, vi kjørte fire utgaver av avisen den første formiddagen, vi fulgte opp med nærmere 15 personer i konstant arbeid med denne ene saken. Vi reiste til Oslo og til Göteborg, vi gikk opp fluktruten, banket på dører og vinduer, observerte, fotograferte og snakket med folk. Vi hentet ut hundrevis av dommer og tusenvis av sider fra rettsinstanser i Norge og Sverige. Vi gravde oss kilometer inn i aktuelle personers forhistorier. Vi leverte en massiv dekning til en rykende fersk avis påskeaften. Og vi holdt og holder koken. Samlet har det gått med tre årsverk til jobben. Nokas-ranet aktualiserte på en brutal måte diskusjonen om Aftenbladets forhold til krimstoff. Vi har ikke hatt tradisjon for en offensiv, pågående og omfangsrik krimdekning. Samtidig ser ledelsen det som viktig at vi også på dette området er ledende i det lokale nyhetsbildet. Derfor hadde vi, etter en tids tilfeldig dekning, i god tid før Nokas-hendelsen avsatt én medarbeider, Ole Sivertsen, til krimjobbing i hel stilling. I tillegg trår vakter og medarbeidere på lokalkontorene til når det trengs. Kriminalitet i vid forstand har store konsekvenser for samfunnsutviklingen. Aftenbladet skal, i tillegg til å bringe nyhetene, sette handlingene og ugjerningene i sammenheng for eventuelt å påvirke i rett retning. De fleste oppfatter krim som alt fra små tyverier til gigantiske ran og mord. Like viktig er det å rette søkelyset mot økonomisk kriminalitet og såkalte hvitsnippforbrytere, mot narkotikaforbrytelser, menneskehandel og trafficking. Hva skjer hvis mediene unnlater å ta opp økonomisk kriminalitet, om vi unnlater å skrive om narkotika- og sexhandel? Skal svart handel, skatteunndragelse og hvitvasking av penger få gå upåaktet hen, eller skal narkotikahandlerne i fred og ro få innpass i skoler og kanskje til og med barnehager? Og skal menneskehandlerne få utnytte kvinner i nød? Selvsagt skal vi grave i og avdekke slike og andre kriminelle forhold så langt det overhodet er mulig. Og så skal vi ettergå politiet, opptre kritisk og undersøkende til bruk av ressurser, prioritering og planlegging. Det er vår rolle å stille spørsmål når politiet ikke rykker ut, når den vanlige, sindige borger ikke får hjelp etter innbrudd, hærverk og bråk. Hvorfor? Prioriterer politiet etter pålegg og retningslinjer gitt av Stortinget og Justisdepartementet? I tilfelle ikke, hvorfor? Her er uten tvil nok å ta fatt i, men det handler også om en klar balansegang. Det er ikke Aftenbladets rolle å fortegne virkeligheten, verken den ene eller andre veien. Vi skal ikke gi inntrykk av at kriminaliteten har et større omfang enn den faktisk har. Ofte kan en krimsak ha stor appell, men for at den skal nå opp til toppen av en side, for ikke så si toppen av første-siden, er det avgjørende at saken er vesentlig - det vil i praksis si at den er alvorlig og viktig for mange i vår region

9 U-red - av og for ungdom Tove M. Espevold Bjørnå -Jeg føler meg som en kjendis, sa en av kapasitetene i U-red en dag. Hva er de unge opptatt av, hva rører seg i ungdomsmiljøene og hva vil de lese i avisen? Når gjennomsnittsalderen i redaksjonen nærmer seg 50 år, sier det seg selv at vi kan trenge hjelp for å forstå. På ettersommeren inviterte vi ungdom i regionen til å lage stoff for del 3 på lørdagen. 120 søkere meldte sin interesse. Noen ville skrive, andre fotografere eller tegne. 30 stykker ble innkalt til gruppearbeid. Vi ville ha synspunkter, ideer og til slutt en presentasjon av hva de ville gjøre med to blanke sider i Aftenbladet. Vi som møtte ungdommene, plasserte oss i gruppene for å observere; hvem tok initiativ, hvem tok styring, hvem var kreativ. Det ble skrevet plusser og minuser i margen. Deretter fikk den enkelte i oppgave å levere én sak eller ett bilde til redaksjonen i løpet av fire dager. Tema: trend. Etter to uker satt vi igjen med 15 ungdommer fra 16 til 26 år. Initiativrike, med ulik geografisk tilhørighet, med ulike interesser og med glødende interesse for å jobbe i media. Og 30. oktober 2004 hadde U-red premiere i lørdagsavisen. Siden har ungdommene holdt koken. Datarommet i vestfløyen er blitt samlingsplass. Her kan journalistspirene komme og gå som de vil. Én til to tirsdager i måneden samles vi for å utveksle erfaringer, ideer og evaluere sidene. På kontoret har de tilgang til pc, telefon og drahjelp når sakene er vanskelig å få ut eller vinklingen ikke er like selvfølgelig. Skribentene og fotografene er uerfarne, det krever tid og krefter å utvikle ideene slik de fremstår i avisen. - Jeg føler meg som en kjendis, sa en av kapasitetene i U-red en dag. - Samme her, kom det fra flere rundt bordet på et tirsdagsmøte. - Vi føler vi blir lagt merke til. Tilbakemeldingene har vært mange, vi har fått ros, og vi har fått ris, noe som forteller oss at vi blir sett og tatt på alvor. Også annonsørene etterspør nå plass på U-red-sidene. U-red er i puberteten, litt kvisete, litt usikker på hvem vi er og hva vi skal bli. Nye bekjentskaper kommer og går. Men en ting er sikkert, U-red har livet foran seg og mulighetene er mange. Vi kan utvikle oss til å bli større, proffere og mer synlige i undoms-miljøene, eller vi kan være et godt supplement til resten av avisen slik vi er i dag. Og gå videre i de andre mediene som tilhører Aftenbladet. U-red er hittil siste og nyeste bidrag til Aftenbladets satsing på ungdom. Vi er fortsatt meget aktive mot skoleverket. Fra de aller yngste, som lager egen Friminutt-side hver tirsdag, til elever i videregående og studenter på Universitetet i Stavanger. Vi har partnerskapsavtaler med skoler på ulike nivå, vi leverer ut rykende, ferske aviser til samtlige videregående skoler i sørfylket hver eneste dag, og vi holder kurs for lærere. Deadline, besøkssenteret vårt, journalistsimulatoren, kjært barn har mange navn, feiret fireårsjubileum 12. februar 2005, og interessen fra skolene er fortsatt svært stor. Rundt ungdommer, i hovedsak elever fra 16 til 19 år, har gått gjennom opplegget "Journalist for en dag". I tillegg har rundt 1000 voksne vært innom på kveldstid, alt fra foreninger og lag til bedrifter, politi og jurister. Målet er som kjent å gjøre ungdommene til kritiske mediebrukere og samtidig sørge for at de får en positiv opplevelse av Aftenbladet. En økt i Deadline er mer enn tre timer i simulatoren. I forkant av besøket får elevene informasjon om mediehuset Aftenbladet, om avis, nett, radio og tv, om arbeidet som journalist og fotograf. Dessuten får skolene gratis klassesett av Aftenbladet i to uker før eller etter besøket. Samlet sett har mediehuset mange kontaktpunkt mot unge brukere, og i framtiden blir det meget viktig at vi sørger for å gi ungdommene informasjon de forstår og har nytte av - og i stor grad på deres egne premisser. Deadline sluser tusenvis inn mot Aftenbladet, langvarig satsing på U-red kan holde ungdommen fast noen år til, og kanskje er det et bidrag til at Aftenbladet blir den kjente og valgte mediekanalen når de unge trer over i voksenalderen og begynner å betale for produktet

10 Friluftsavisen Aftenbladet Helge Johanson Regjeringen har bestemt at 2005 skal være «Friluftslivets år», og Aftenbladet er med. Faktisk har vi vært «på banen» gjennom flere år når det gjelder å fokusere på ulike sider av friluftslivet. Slik sett føyer årets markering seg godt inn i rekken av et satsningsområde fra redaksjonens side, som strekker seg tilbake til 1993 da det også var «Friluftslivets år» i Norge. I januar 1993 lanserte vi «Helgetur»-konseptet Det har siden blitt til fire turbøker: Helgeturen 1, Helgeturen 2, Helgeturen 3 og Vardeturen - som samlet er trykket i eksemplarer. Gjennom bevisst satsning har Aftenbladet i den daglige avisen og gjennom faste sider i Pluss markert seg som en avis som er opptatt av friluftsliv i videste forstand. På mange måter var vi banebrytende i norsk presse med å fokusere så mye på dette så tidlig. Det har siden smittet over på andre. I løpet av de siste årene har de fleste store avisene kommet til med ukentlig fokusering på friluftsliv. Aftenbladet er opptatt av mangfold i dekningen av friluftsstoffet. Det som presenteres skal være mest mulig rettet inn på det vanlige folk kan gjøre, men likevel med enkelte unntak. Brukervennlighet er et stikkord, Aftenbladets filosofi om å være nyttig hver dag passer derfor godt for dette stoffområdet. Fortsatt vil hovedtyngden av friluftsdekningen være reportasjer fra Rogaland og nærområdet. Noe blir det også utenfra fylket, i tillegg til at det kommer friluftsreportasjer utenfra landets grenser. Planene om å lage en ny turbok i forbindelse med «Friluftslivets år 2005» er godt i gang, som en videreføring av tidligere prosjekt. Nå vil dessuten hele landet komme med, gjennom turforslag både til Galdhøpiggen, Besseggen og sykkeltur på Rallarvegen blant annet. Alt med utgangspunkt for folk som bor på Nord-Jæren. Stoffet vil først bli presentert i Pluss, og siden komme i bokform ut på høsten. I tillegg til turforslag, blir det også mye nyttig informasjon når det gjelder å tenne opp bål, sette opp telt, etc., alt med tanke på å gjøre friluftslivet kjekkere og triveligere for folk. Det gjelder så vel fotturer, som sykkelturer og skiturer. Blant temaene som vil bli belyst i løpet av 2005, er derfor naturligvis også bekledning og valg av riktig turutstyr. Responsen fra leserne på friluftssatsningen de siste årene har vært gledelig stor. Tilbakemeldingene gjennom spørreundersøkelser og e-post viser at dette er et tema som engasjerer de mange friluftsentusiastene i fylket vårt. Samtidig er det viktig å stimulere folk til å strekke seg etter det lille ekstra, fortelle dem om noe de ikke visste var mulig å gjøre. Turen som fotograf Pål Christensen og undertegnede hadde i Alpene i fjor høst, har for eksempel resultert i flere slike artikler, og mer skal det bli. 20

11 Å spela i eliteserien Tom Hetland, sjefredaktør 2004 vil gå over i historia som eit stort år for Stavanger og Rogaland. 29. oktober kunngjorde statsminister Kjell Magne Bondevik at Stavanger skal få Norges 5. universitet. Aftenbladet skreiv på leiarplass at dette var det viktigaste offentlege vedtaket for vår region sidan Stortinget bestemte at Statoil og Oljedirektoratet skulle leggjast til Stavanger. Ja, kanskje er det endå viktigare. For mens olja og gassen eingong tek slutt, skal kunnskapen frå det stavangerske universitetsmiljøet gi stimulans til åndsliv og næringsliv i denne regionen i mange generasjonar framover. 27. mai var det klart at Stavanger og Sandnes blir europeisk kulturhovudstad i Alt nå har kulturbyarbeidet vore til stor inspirasjon for kulturlivet i regionen, og gjort området vårt til ein rikare og meir spennande plass å bu. Nokre få veker tidlegare, på 1. mai, vart nye Viking Stadion opna. Eit toppmoderne stadionanlegg, som også har gitt regionen ein konsertarena for dei verkeleg store internasjonale artistane. Stavanger lufthavn, Sola er i gang med ei lenge etterlengta utviding. Og Stortinget har endeleg fått på plass midlar til dobbeltsporet på Jærbanen, eit vilkår for at storbyregionen kan få eit miljøvennleg og framtidsretta transportnett. Alt dette fortel om ein by og ein region som definitivt har tatt steget opp i den nasjonale og internasjonale elitedivisjonen. For Aftenbladet er spørsmålet: Klarer me å halda tritt med ambisjonane i regionen vår? Med stor rett kan me seia at me lenge har spelt i elitedivisjonen av norske aviser: - Aftenbladet er regionalt og nasjonalt, til dels også internasjonalt, anerkjent som ei kvalitetsavis - me får stadig gode plasseringar på "godt likt"-listene - me har stadig ei lesardekning som ligg heilt i toppsjiktet - kontakten med lesarane er svært god - me har sterke økonomiske musklar Men posisjonen vår er ikkje gitt ein gong for alle. Det går an å rykka ned. Den største feilen me kan gjera er å gå frå "mønsterbruk" til "haustingsbruk", der me alle blir meir opptatt av å fordela det som alt er skapt enn å jobba hardt, vera nyskapande og investera for framtida. Kontakten med befolkninga i regionen er vår viktigaste ressurs, men dette er ein kontrakt som må fornyast kvar dag, gjennom at det me skriv held høg kvalitet, er nyttig og engasjerande for lesaren - og gjennom den servicen me yter abonnentar og kundar. Lesaren er ikkje den same. Ho og han er meir krevjande enn før, og denne utviklinga vil bare forsterkast i kulturbyen og universitetsbyen. Medieteknologien er også i rask endring. Avisa vil ennå i mange år vera dominerande, men me har forlengst innsett at me er eit mediehus og må arbeida multimedialt. I året som har gått, har magasinet Pluss befesta si stilling, og blant anna gitt Aftenbladet to prisar i den nordiske designkonkurransen. Ingen andre norske aviser gjorde det så godt. Den utvida laurdagspakken har blitt tatt godt imot, og ser også ut til å gi eit etterlengta positivt utslag på opplaget. Til saman har dette gitt betydeleg volumvekst. Kanskje har me nådd eit metningspunkt, i ein situasjon der folk har mindre tid å bruka på kvart enkelt medium enn før. Utfordringa neste år ligg først og fremst i høgare kvalitet og strammare, meir oversiktleg presentasjon av det daglege nyhetsstoffet. Nettet har hatt litt av eit gjennombrot i Bruken av Aftenbladet.no har auka med cirka 50 prosent, og me har tatt fleire nye steg framover på den multimediale fronten. Nyheter fra Aftenbladet kan nå hentast opp på mobiltelefonen, eller på skjermane på Tau-ferja. Den viktigaste nyskapninga er likevel nettradioen, som raskt har fått eit stort publikum. Morgonavis, tabloid og søndagsavis er viktige diskusjonar. Men det er verken utgivingstidspunkt eller format som vil avgjera Aftenbladet sin styrke i framtida. Det er om mediehuset Stavanger Aftenblad - i dei kanalar som måtte vera aktuelle til ei kvar tid - er nyttig, viktig, spennande og underhaldande for menneske i Rogaland. 22

12 Aftenbladets priser Bragdprisen Internprisen Aftenbladets statuett Kulturprisen Aftenblad-sportens bragdpris gikk i år til Flekkefjord og til OL-vinner Eirik Verås Larsen. Kajakkpadleren hadde et tøft program i Athen. I løpet av en time sikret han seg to medaljer, gull i ener og bronse i toer, den siste sammen med tysværbuen Nils Olav Fjeldheim. 28-åringen var ikke mer enn ti år da han for første gang satte seg i en kajakk. Det store forbildet, og hans første trener, var Olaf Søyland. Til å begynne med var ikke prestasjonene særlig oppsiktsvekkende, skikkelig god ble Verås Larsen først da han nærmet seg myndighetsalderen. Så er han da også en utpreget utholdende person, som stiller i Vasaloppet og andre maraton-skirenn i tillegg til 30 timers kajakktrening i uken. Flekkefjæringen har ikke tenkt å hvile på sine laurbær. Han har Beijing-OL i 2008 i sikte. Da er han 32 år. - Det er ingen alder for en padler, bare motivasjonen er på plass, sier Eirik Verås Larsen. Per Schouw og Sven Øglænd på datadesken fikk Aftenbladets internpris for De får prisen for sin serviceinnstilling og sin evne til å takle problemer, nær sagt til alle døgnets tider, sa sjefredaktør Tom Hetland i forbindelsen med overrekkelsen på bedriftskunstforeningens årsmøte. Schouw og Øglænd hjelper alle ansatte i Aftenbladet når dataproblemer oppstår. De er pliktoppfyllende, de bryr seg og holder høy kvalitet på det de gjør. De har høy kompetanse som de gjerne deler med andre, heter det i begrunnelsen for prisen. Sven Øglænd begynte som annonsekonsulent ved Sandnes-kontoret i 1987, og begynte på itavdelingen i Per Schouw har vært ansatt i TV Vest siden 1997, men har de siste årene vært utlånt til datadesken. Med gull i OL, EM, nordisk, NM og verdenscupen var Gunn-Rita Dahle en knallsterk kandidat til Aftenblad-sportens bragdpris. Men den prisen fikk terrengsyklisten fra Bjørheimsbygd allerede i Heldigvis har vi en annen utmerkelse. Den går til rogalendinger som har gjort en innsats utenom det vanlige. Da er du nærmest overkvalifisert, slo sjefredaktør Tom Hetland fast da han overrakte Dahle Aftenbladets statuett for Gjennom hennes ti år lange karriere som syklist har det gått både opp og ned. - Du fikk en kraftig nedtur både fysisk og psykisk for tre-fire år siden. Det har du fortalt åpent om. De fleste hadde nok gitt opp, men du har kommet tilbake med en enestående jernvilje, sa Hetland, som også ga trener og samboer Kenneth Flesjå en del av æren for Gunn-Ritas bragder. I begrunnelsen for prisen understrekes det også at Gunn-Rita Dahle er en usedvanlig fin representant for Bjørheimsbygd, Strand og Rogaland. En glad og lett nervøs Kristoffer Joner mottok kulturprisen for 2004 under Aftenbladets juleavslutning i spisesalen. At tildelingen var fortjent, var det ingen tvil om blant de ansatte, som ga populære Joner stående applaus. - Kristoffer Joner får prisen for sin glimrende innsats som skuespiller i film og på fjernsyn. Han har i løpet av få år utviklet seg til å bli en dyktig og interessant aktør foran kamera, med stor spennvidde i de rollene han har utformet, heter det i juryens begrunnelse. Joner har spilt i 11 filmer i tillegg til tv-serien "Offshore". Filmdebuten var i "Detektor" (2000), første hovedrolle var i "Mongoland" (2001), og høsten 2004 fikk han strålende kritikker for "Alt for Egil"

13 Resultatregnskap 1. januar desember 2004 (Beløp i kr. 1000) Stavanger Aftenblad ASA Driftsinntekter og driftskostnader Noter Opplagsinntekter Annonseinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader 5, Ordinære avskrivninger Andre innkjøps-, tilvirknings-, salgs og administrasjonskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Verdiendring finansielle plasseringer Finanskostnader 9, Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsoverskudd Opplysninger om: Avgitt konsernbidrag etter skatt Investering i datterselskap Foreslått utbytte Foreslått utbyttesertifikater Foreslått gave til Universitetsfondet Avsatt fond for vurderingsforskjeller Overført annen egenkapital Dekket fra annen egenkapital Tall Ships Race ble arrangert i Stavanger i

14 Balanse pr. 31. desember 2004 (Beløp i kr. 1000) Stavanger Aftenblad ASA Noter Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter Bygninger og annen fast eiendom Maskiner, inventar Boliger Transportmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler 0 0 Investering i datterselskap Aksjer Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varebeholdning Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Andre fordringer konsern Sum varebeholdning og fordringer Investeringer Markedsbaserte aksjer Markedsbaserte obligasjoner Andre markedsbaserte plasseringer Sum investeringer Kontanter, bank og postgiro Sum omløpsmidler Sum eiendeler (Beløp i kr. 1000) Noter Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital ( aksjer à kr. 1,-) Egne aksjer Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser m.v Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 0 0 Kassakreditt Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Skyldig utbytte Skyldig utbytte på sertifikater Annen kortsiktig gjeld Gjeld til selskap i konsernet Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Ådne Kverneland styreleder Brit K.S. Rugland nestleder Ulf Rosenberg Frode Følgesvold Lovisa Hamrin Randi Larsen Skjæveland Stavanger Aftenblad ASA Einar Hanseid Målfrid Snørteland Eivind Thomsen 28 29

15 Kontantstrømanalyse Noter til regnskap 1. Regnskapsprinsipper (Beløp i kr. 1000) Stavanger Aftenblad ASA Kontantstrøm fra driften Innbetalinger fra driften Utbetalinger til driften Betalbare skatter Finansinnbetalinger Finansutbetalinger Netto kontantstrøm fra driften (A) Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Endring andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitene (B) Kontantstrøm fra finansieringsaktivitene Endring kassekreditt 0 0 Langsiktig finansiering 0 0 Endring langsiktig gjeld Utbetalt utbytte og sertifikater Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetetene (C) Netto endring likvider (A+B+C) Likvider Omklassifisering fra likvider til andre markedsbaserte plasseringer Likvider etter omklassifisering Likvider Endring Årsoverskudd Ordinære avskrivninger Endring i fordringer, varebeholdning og driftsrelatert gjeld Gevinst ved salg av driftsmidler Netto urealisert gevinst markedsbaserte fin. omløpsmidler Netto gevinst ved salg av markedsbaserte fin. omløpsmidler Netto tap ved salg av markedsbaserte fin. omløpsmidler Endring utsatt skatt Netto kontantstrøm fra driften Generelt Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Klassifisering Eiendeler og gjeld som knytter seg til virksomhetens produksjon og varekretsløp klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler og gjeld klassifiseres som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Inntektsføring Inntektsføring skjer når vare eller tjeneste er levert og inntekten opptjent. Forskuddsbetalte inntekter ved årets slutt periodiseres og føres opp som gjeld i balansen. Kostnadsføring generelt Kostnadsføring skjer når kostnadene påløper. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet behandler pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser i samsvar med norsk regnskapstandard for behandling av pensjoner. Formålet med standarden er å bidra til at pensjonskostnadene blir registrert når de påløper og at de blir fordelt systematisk og fornuftig over opptjeningsperioden. Årets kostnad og påløpt forpliktelse beregnes med basis i lineær opptjening av pensjonsrettene. Fordringer Fordringer oppføres i balansen til pålydende verdi etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Varebeholdning Varebeholdningen som består av avispapir er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Aksjer i datterselskap Investeringer i datterselskap er vurdert etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Markedsbaserte finansielle investeringer Markedsbaserte finansielle investeringer som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Samtlige omløpsaksjer er inkludert i handelsporteføljen. Aksjer klassifisert som anleggsaksjer Aksjer klassifisert som anleggsmidler er oppført til kostpris. Aksjene blir nedskrevet dersom de har en lavere verdi og verdifallet ikke må antas å være forbigående. Varige driftsmidler Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære avskrivninger. Ordinære avskrivninger fastsettes på bagrunn av driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Utskiftninger og fornyelser som vesentlig øker driftsmidlets kapasitet eller levetid aktiveres. Kostnader med reparasjon og vedlikehold utgiftsføres. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler føres som ordinær driftspost. Skattekostnad Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner, for eksempel konsernbidrag, føres mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Konsolideringsprinsipper regnskapet viser samlet økonomisk resultat og finansiell stilling når morselskapet Stavanger Aftenblad ASA og datterselskaper betraktes som en økonomisk enhet. Datterselskaper omfatter selskaper hvor morselskapet direkte eller indirekte eier mer enn 50% av aksjene og/eller har bestemmende innflytelse. Datterselskaper kjøpt i løpet av året er inkludert i regnskapet fra og med oppkjøpstidspunktet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper som inngår i konsernregnskapet er eliminert. Oppkjøpte selskaper konsolideres i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Forskjellen mellom kostpris for datterselskaper og bokført egenkapital på kjøpstidspunktet legges til de eiendeler merverdiene knytter seg til. Den delen av kostpris som ikke er tillagt identifiserbare eiendeler blir klassifisert som goodwill. Goodwill avskrives lineært over antatt levetid, maksimalt 20 år

16 2. ets sammensetning et består av morselskapet Stavanger Aftenblad ASA og datterselskapene TV Vest AS, Stavangerpuls AS og Norsk Ombæring AS. 3. Opplagsinntekter Spesifikasjon av opplagsinntektene for Stavanger Aftenblad ASA: Abonnement Løssalg Sum Andre inntekter Spesifikasjon av andre inntekter for Stavanger Aftenblad ASA: Rotasjonstrykk Innstikk Andre inntekter Sum Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. 6. Pensjoner og pensjonsforpliktelser m.v. Selskapets pensjonsforpliktelser er i hovedsak dekket i forsikringsselskap (forsikrede ordninger). Selskapet har også udekkede pensjonsforpliktelser (uforsikret ordning). Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er beregnet i h. t. foreløpig norsk regnskapsstandard for behandling av pensjoner. Forsikrede ordninger Pensjonsordningen i konsernet gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser (ytelsesplaner). Ytelsene er basert på antall opptjeningsår og lønnsnivå ved pensjonsalder. Forpliktelsen omfatter 390 ansatte og 153 pensjonsmottakere for selskapet og 411 ansatte og 154 pensjonsmottakere i konsernet. For personer i Stavanger Aftenblad med lønn over 12G er det i tillegg tegnet en livrenteforsikring. Ordningen omfatter 14 ansatte og 3 pensjonsmottakere. Ved verdsettelsen av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over påløpt pensjonsforpliktelse. Endringen i pensjonsforpliktelsen som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid dersom avvikene overstiger 10 % av brutto pensjonsmidler/-forpliktelser. Stavanger Aftenblad ASA Lønnskostnad Lønn Folketrygdavgift Pensjonskostnader (se note 6) Sluttvederlag Andre ytelser Sum I år 2002 ble det avsatt kr til omstilling, dette inkluderer også sluttvederlag Gjennomsnittlig antall ansatte Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsfaktor: 5,0 % 6,0 % Forventet avkastning: 6,0 % 7,0 % Lønnsregulering: 3,0 % 3,0 % G-regulering: 2,0 % 2,0 % Turnover: 1,0 % 1,0 % De økonomiske forutsetninger er fastsatt på bakgrunn av langsiktige forventninger. Disse kan avvike fra beste estimat for året. et Lønnskostnad Lønn Folketrygdavgift Pensjonskostnader (se note 6) Sluttvederlag Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte Ytelser til ledende personer Adm.dir Sjefred. Styret Lønn Pensjonskostnader forsikrede ordninger Annen godtgjørelse Ordinær pensjonsordning Sammensetning av periodens pensjonskostnad: Stavanger Aftenblad Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad på påløpte pensjonsforpliktelser Forventetavkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad Estimatavvik Resultatført planendring Belastet regnskapet Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2004 utgjør kr ,-. I tillegg kommer revisjonsbasert bistand for 2004 med kr ,-. Kostnadsført bistand fra Deloitte Advokater vedrørende skatt og avgift for 2004 utgjør kr ,

17 Avstemming av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler: Stavanger Aftenblad Midler > Midler < forpliktelse forpliktelse Estimert verdi av pensjonsmidlene Estimert pensjonsforpliktelse Estimert netto pensjonsmidler Ikke resultatført estimatavvik Netto pensjonsmidler medtatt i balansen Arbeidsg.avgift av pensjonsforpliktelse Netto pensjonsmidler i balansen Gjennomsnittlig forventet gjenstående tjenestetid er 15 år i konsernet. Tilleggsordninger: Sammensetning av periodens pensjonskostnad: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad på påløpte pensjonsforpliktelser Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad Arbeidsgiveravgift av pensjonskostnad Estimatavvik Resultatført planendring Belastet regnskapet Avstemming av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler: Estimert verdi av pensjonsmidlene Estimert pensjonsforpliktelse Estimert netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift av pensjonsforpliktelse Estimert netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatført estimatavvik Ikke resultatført planendring Netto pensjonsforpliktelser medtatt i balansen Gjennomsnittlig forventet gjenstående tjenestetid er 16 år i konsernet. Uforsikret ordning inkl. AFP I tillegg til pensjonsforpliktelser dekket i forsikringsselskap har Stavanger Aftenblad udekkede pensjonsforpliktelser som gjelder førtidspensjon og rett til førtidspensjon for til sammen 46 personer. Videre har selskapet en pensjonsforpliktelse som følge av deltakelse i AFP-ordningen. Ordningen omfatter 370 personer. Beregning er utført med de samme økonomiske forutsetninger som for forsikret ordning. Forpliktelsen inkluderer arbeidsgiveravgift. For AFP-ordningen er 5 % uttakstilbøyelighet for hvert år benyttet fra fylte 62 år til 66 år. Netto periodisert pensjonskostnad framkommer slik: Nåverdi årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelse Resultatført estimatavvik/for mye avsatt førtidsp./sluttvederl Netto pensjonskostnad uforsikret ordning inkl. AFP Nåverdien av forpliktelsen er medtatt som gjeld i selskapets balanse pr Estimert pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift av forpliktelsen Estimert pensjonsforpliktelse Ikke resultatført estimatavvik Netto pensjonsforpliktelse medtatt i balansen I 2002 ble det avsatt kr til førtidspensjon og sluttvederlag Netto pensjonsforpliktelser uforsikrede ordninger og livrenteordning: Stavanger Aftenblad Uforsikrede ordninger inkl. AFP Tilleggsordninger Forsikret ordning Sum pensjonsforpliktelser m.v Adm. direktør Harald Sig. Pedersen og sjefredaktør Tom Hetland har rett til å gå av med pensjon ved fylte 60 år og plikt til å gå av med pensjon ved fylte 62 år. Førtidspensjonen tilsvarer 2/3 av fast årslønn. 7. Andre innkjøps-, tilvirknings-, salgs- og administrasjonskostnader Spesifikasjon av kostnadene: Stavanger Aftenblad Innkjøpt redaksjonelt stoff Frakt og transport Drift bygninger og driftsmidler EDB og kontorkostnader Konsulenthonorar m.v Reisekostnader Øvrige driftskostnader Salgsprovisjoner Tap på fordringer Sum

18 8. Varige driftsmidler Stavanger Aftenblad ASA 9. Poster som er sammenslått Siste 5 års investeringer og salg (salgssum) av driftsmidler: Invest Salg Invest Salg Invest Salg Invest Salg Invest Salg Invest Salg Tr. midler Maskiner/ inventar Eiendom/ tomter Maskiner/ Transportinventar midler Eiendom Boliger Tomter Goodwill Sum Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Samlet ord. avskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Økonomisk levetid 4-10 år 5 år år 3,5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Siste 5 års investeringer og salg (salgssum) av driftsmidler: Maskiner/ Transport- Eieninventar midler dommer Boliger Tomter Sum Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Samlet ord. avskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Økonomisk levetid 4-10 år 5 år år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Invest Salg Invest Salg Invest Salg Invest Salg Invest Salg Invest Salg Tr. midler Maskiner/ inventar Eiendom/ tomter Stavanger Aftenblad Annen renteinntekt Mottatt utbytte Resultatandel fra datterselskap Annen finansinntekt Sum finansinntekter Urealisert verdiendring på markeds baserte mfinansielle omløpsmidler Annen rentekostnad Realisert tap på aksjer og obligasjoner Andel resultat investering i datterselskap Sum diverse finanskostnader Datterselskap Firma Ansk.tidspunkt Forretningskontor Stemme- og eierandel TV Vest AS Stavanger 100 % 100 % Stavangerpuls AS Stavanger 100 % 100 % Norsk Ombæring AS Stavanger 100 % 100 % Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, se tabell nedenfor: TV Vest AS Stavangerpuls AS Norsk Ombæring AS Anskaffelseskost Inngående balanse pr Økt kostpris i Andel årets resultat bidrag 2004 etter skatt Utgående balanse pr Aksjer og andeler i andre foretak m.v. Eierandel i % Ansk.kost Balanseført Resultat 2004 Bokført EK verdi Anleggsmidler: NTB AS 2, AS Tre Store* 33, FINN.no AS * 11, Innholdsutvikling AS 5, Sum anleggsmidler * AS Tre Store og FINN.no AS har forretningskontor i Oslo. Utifra en vesentlighetsvurdering er AS Tre Store ikke innarbeidet etter egenkapitalmetoden i Stavanger Aftenblad ASA

19 12. Skatter Omløpsmidler: Aksjer i handelsportefølje: Eierandel i % Ansk.kost Balanseført Markedsverdi verdi Sparebank 1 SR-Bank 0, Sandnes Sparebank 0, Sparebank 1 Nord-Norge 0, Sparebank 1 Midt-Norge 0, Sparebanken Vestfold 0, Adresseavisen ASA 0, Det Norske Oljeselskap ASA 0, Kongsberg Gruppen ASA 0, Kverneland ASA 0, Norsk Hydro ASA 0, Tomra ASA 0, Orkla ASA 0, Lerøy ASA 0, Marine Farms ASA 0, Independent Oil Tools ASA 0, Prosafe ASA 0, Transocean Sedco Forex Inc. 0, SMB III AS 0, Storebrand ASA 0, Skagen Vekst Skagen Global Diverse selskaper Sum aksjer i handelsportefølje Årets skattekostnad fremkommer slik: Avstemming fra nominell til faktisk skattesats: Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller. Stavanger Aftenblad Betalbar skatt av ordinært resultat Skatteeffekt av avgitt konsernbidrag Endring i utsatt skatt Skatt tidligere perioder Skattekostnad ordinært resultat Betalbar skatt av ordinært resultat Betalbar skatt endret pga konsernbidrag Betalbar skatt etter konsernbidrag Stavanger Aftenblad Årsresultat før skatt Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (28 %) Skatteeffekten av følgende poster: Ikke fradragsberettigede kostnader Ikke skattepliktige inntekter Utbytteeffekt Skatteeffekt av konsernbidrag Skatteeffekt av resultatført andel i datterselskap Andre poster Skattekostnad ,2 % 26,9 % 20,6 % Effektiv skattesats 18,4 % 25.7 % 26,6 % Stavanger Aftenblad Driftsmidler Finansielle anleggsmidler Fordringer Varebeholdning Forpliktelser Brutto utsatt skatteforpliktelse Netto utsatt skattefordel i balansen Endring utsatt skatt som følge av konsernbidrag 13. Annen langsiktig gjeld Rentebærende gjeld i Stavanger Aftenblad ASA er et avdragsfritt langsiktig lån

20 14. Obligasjoner Ansk. kost Rentereg.- tidspunkt Omløpsmidler: Indre Sogn Sparebank , Storebrand Bank ASA , Aksjeobl. Spareb. Pluss , Høland Sparebank , Privatbanken ASA , Hol Sparebank , Halden Sparebank , Toten Sparebank , Sparebanken Vest , Sparebank 1 Midt-Norge , Seljord Sparebank , Bolig og Næringsbanken , Toten Sparebank , Ankenes Sparebank , Fjaler Sparebank , Aurskog Sparebank , Klepp Sparebank , Sum obligasjoner Andre markedsbaserte plasseringer Andre markedsbaserte plasseringer består av pengemarkedsfond. Markedsverdien på kortsiktige plasseringer utgjør kr Aksjekapital og aksjonærinformasjon Gj.sn. rente Aksjekapitalen i selskapet pr består av følgende aksjeklasser: Antall Pålydende Bokført Ord. aksjer , Følgende eier mer enn 1% av selskapets aksjekapital ved årsskiftet: Antall Eier- Stemmeaksjer andel andel Pålydende Balanseført verdi Schibsted ASA, Oslo ,3 5,0 Vinkelaften AB, Jønkøping ,6 2,5 Herenco AB, Jønkøping ,0 2,5 Asker og Bærums Budstikke ASA, Asker ,3 5,0 A/S Amble Investment, Bærum ,0 4,5 Clipper AS, Oslo ,5 3,5 Kari Thomsen, Stavanger ,2 2,2 Pareto AS, Oslo ,2 2,2 Eivind Thomsen, Oslo ,5 1,5 Straen AS, Oslo ,4 1,4 Skagen Vekst aksjefond, Stvgr ,4 1,4 Njaal J. Oftedal, USA ,4 1,4 Arnt Olav Hillestad, Bærum ,1 1,1 Aksjer eiet av medlemmer i styret, daglig leder og ledende ansatte: Navn Verv Antall aksjer Ådne Kverneland Styreleder Louisa Hamrin Styremedlem Eivind Thomsen Styremedlem Frode Følgesvold Styremedlem 240 Einar Hanseid Styremedlem (representerer Schibsted ASA) Markedsverdi 17. Årets endring i egenkapital Aksje- Egne Overkurs- Fond for Annen kapital aksjer fond vurderings- EK Sum forskjeller Egenkapital 1. januar Årets endring i egenkapital: Årsresultat Avsatt til fond for vurderingsforskjeller Avsatt utbytte Avsatt utbyttesertifikater Nedskriving aksjekapital Egenkapital 31. desember Pantstillelser og garantier m.v Pantstillelser Garantier Risk-beløp Basert på fremlagte regnskapstall for 2004, vil antatt RISK-beløp pr. aksje for år 2004 utgjøre kr. 5,12. Tidligere risk-beløp: Pr Kr. 2,78 Pr " 2,56 Pr " 3,07 Pr " 4,72 Pr " 6,14 Pr " 6,97 Pr " 4,24 Pr " -0, Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Kundefordringer Andre fordringer Foretak i samme konsern Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld Foretak i samme konsern Finansiell markedsrisiko Pr " 1,11 Pr " 1,85 Pr " -8,09 Pr " 1,51 Stavanger Aftenblads holdninger til finansiell risiko følger av styrevedtak om selskapets finansstrategi. Overholdelse av rammer for risikostyring blir rapportert styret hver andre måned. Innenfor de overordnede rammer for forsvarlig sikkerhet, likviditet og risikospredning, skal avkastningen av de forvaltede midler maksimeres. Kredittrisiko. Stavanger Aftenblad påtar seg kredittrisiko primært ved kredittsalg og plasseringer av overskuddslikviditet hos utstedere av verdipapirer. Selskapet kan plassere i stat- og kommuneobligasjoner og obligasjoner utstedt av bank- og kredittforetak. Renterisiko. Finansstrategien fastlegger rammer for durasjon for plasseringer. Obligasjoner kan ha en tidshorisont på maksimalt fire år. Gjennomsnittlig durasjon ved årsskiftet var 0,28 år mot 2,68 år ved foregående årsskifte. Kursrisiko. Stavanger Aftenblad er eksponert for kursrisiko ved investering i aksjer. Selskapet kan maksimalt investere 50 % av sin overskuddslividitet i aksjemarkedet. Aksjenes andel av overskuddslikviditet utgjorde 16 % ved utgangen av 2004 mot 20 % foregående årskifte. Likviditetsrisiko. Det skal kun investeres i markedsbaserte finansielle instrumenter som har høy likviditet. Valutarisiko. Alle finansielle investeringer skal være i norske kroner. Selskapet er heller ikke eksponert for risiko for svingninger i utenlandsk valuta gjennom sin ordinære aktivitet. Oppgjørsrisiko. For å minimalisere oppgjørsrisikoen, foretas alle transaksjoner av finansielle instrumenter med autoriserte meglere