PARTNERS GÅR DER INGEN ANDRE GÅR -HØSTEN 2013-

Transkript

1 PARTNERS GÅR DER INGEN ANDRE GÅR -HØSTEN 2013-

2 FOR- ORD VÆR SÅ SNILL, IKKE SI DET ER UMULIG. I mai var jeg i Sittwe, Burma. Teamet vårt besøkte Rohingyafolket. Hjemmene deres er blitt ødelagt og deres kjære er blitt drept under offentlige voldsomheter. Rohingyaene er muslimer i et buddhistisk land, og er blant de fattigste menneskene i verden. De refereres også til som det mest venneløse folkeslaget i verden. Vi hadde fått høre at det var umulig å dra dit for å hjelpe dem. Det kunne virke som om døra var lukket hardt igjen foran oss. Uten vår hjelp ville disse Rohingya-barna fortsette å dø i stillhet, og fortsette å bli gjort mindreverdige, fortsette å bli misbrukt. Nei. Ikke akseptabelt. Rohingya-barna er også født i Guds bilde. Før vi har gjort alt vi kan for å hjelpe dem, har vi ikke gjort vår plikt til å elske rettferdighet slik Gud gjør. Hvordan kan vi be Gud om det umulige, til og med mirakler, før vi selv har forsøkt alt det mulige? Det ville bli mange sider å beskrive mengden av umuligheter som ble snudd til muligheter mens vi søkte etter måter å hjelpe Rohingyaene på. Siden juni 2012 har vi vært der. Da jeg var der i mai, ga vi mat til 5000 mennesker som ikke hadde spist på 6 dager. Vi hjalp til med å evakuerer 1500 mennesker fra en forestående syklon. Da vi forlot Sittwe, ble jeg overveldet av takknemmelighet. Arbeidet vi gjør i mange forskjellige etniske stater (Karen, Kachin, Shan, Chin, Karenni og Arakan) er tilsynelatende umulig. Til og med nå, når Burma skisserer reformer og progresjon i nyhetene, ser vi utfordringer og sperringer i veien. Faktum er at svært lite har endret seg i de etniske statene. Folk lider fremdeles under systematisk urettferdighet og vold. Ikke fortell meg at det ikke kan gjøres. Vi klarer mye mer enn vi selv tror. Ikke undervurder Guds kraft! Store ting kan bli gjort av små grupper forvandlede mennesker. Dette er godt nytt, og du er en del av våre felles anstrengelser. Din bror og takknemlige venn. Steve Gumaer 2 PARTNERSBLADET / Høsten 2013

3 >100,000 KACHINFLYKTNINGER MÅTTE TÅLE STERK KULDE SPARSOMMELIGE FORSYNINGER & DÅRLIGE BOFORHOLD Å AV BRAD HAZLETT 4 PARTNERSBLADET / Høsten 2013

4 JEG VAR MIDT I EN SITUASJON SOM VAR STØRRE ENN NOE VI HADDE MULIGHET TIL Å GJØRE NOE MED Allerede høyt oppe i fjellene, omringet av bratt og ulendt terreng, befant jeg meg et sted på grensen, kald og våt. Det er et sted hvor rundt 1000 internt fordrevne flyktninger, hvorav minst 600 barn, lider under vanskelige forhold, desperate etter hjelp. Jeg hadde akkurat vært på en fire timers biltur med mine fire nye venner. Vi hadde kjørt på en tidligere tømmervei som gikk nesten 3000 meter opp i fjellet. Veien, hvis en kan kalle den det, var hugget ut i fjellet, den slynget seg mellom stein og klipper. I mørket så det i det minste ut som en klippe. Der fant vi kristne Kachin-familier som hadde krysset grensen, og enkle skur av bambus og plast vaglet oppetter klippen og langs veien. Det var også offisielle biler fra regjeringen på veiene, og en gang bad vertene mine meg om å gjemme meg til de var passert. Da vi kom fram, begynte det å regne. Og de neste 15 timene fikk vi både regn, snø og sludd. Jeg var overveldet. Dette er ikke noe trygt bosted for så mange familier. Det tok meg ikke lang tid å forstå at her var det behov for mye mer hjelp enn vi var i stand til å gi. Uansett gagnet det ikke menneskene her at vi hadde følelser og sympati for dem. Det måtte mer til. Sammen med noen lokale kontakter la vi strategier. Vi bestemte at vi skulle skaffe husly og frakte det inn med lastebiler. Dessverre kostet materialene mer enn jeg kunne betale. Vi vedtok at mat var det nest beste alternativet for å hjelpe. Jeg hadde bare nok penger til å kjøpe mat til disse menneskene for en knapp måned, og til å leie tre store lastebiler til å frakte maten. Jeg tilbrakte natten i en kald militærbunker. Den tynne jakken min var knapt til noe hjelp mot sludd og regn som kom gjennom plastdekket. Neste morgen, mens det snødde, gikk fire av oss oppover fjellsiden, drøyt 3000 m.o.h., bak bunkeren, til frontlinja. Vi stod i skyttergrava og drakk te sammen med soldatene, vi lyttet til historiene deres om nylige angrep fra den burmesiske hæren. Landsbyboerne hadde egne opplevelser av hva som hadde skjedd og hvordan det hadde endret livene deres. De beskrev hvordan de hadde hørt lyder av kamper nær landsbyen og hvordan de sprang for livet til et fjell like ved. De tok bare med det de klarte å bære. Etter to dager på konstant vandring, fortsatte de til de kom til denne siden av grensen hvor de kunne gjemme seg. En landsbyboer ble fanget og torturert av soldater fra den burmesiske hæren. Noen tok sjansen på å returnere til landsbyen for å hente eiendelene sine, bare for å oppdage at alle husene var rasert og dyrene deres drept. «Hvordan kan vi håpe på å returnere til hjemmene våre,» gråt de, «når det burmesiske artilleriet omringer landsbyen vår? Vi har mistet alt!» De er redd for framtidige angrep og de vet ikke hva de skal si. Lenge satt vi og snakket om hvor vanskelig det var å bo der i fjellene. Jeg så hundrevis av barn som skalv der de satt på skolen. Jeg regnet med at den største utfordringen deres ville bli kulden. Uansett, alle var enige at det største problemet var at de på grunn av høyden ikke kunne dyrke ris. «Vi har ingen måte å forsørge familien vår 5

5 på.» Da forstod jeg hvor viktig det var at vi var der. For de 148 familiene som bor under disse forferdelige forholdene uten å vite hva framtiden vil bringe. PARTNERS GIR DEM ET GLIMT AV HÅP. Denne reisen, som så mange andre, har hjulpet meg til å forsterke noen tanker. Først og fremst at Partners sitt arbeid ikke er over. Prat om fred, opphevede sanksjoner, varme relasjoner, nytt håp for Myanmar/Burma; vi har alle hørt denne samtalen. Noen har spurt om Partners blir irrelevant nå. Gode spørsmål sett i lys av hva som blir sagt i nyhetene. Men det er det som ikke kommer fram i nyhetene som bekymrer oss. Det er grunnen til at historier som denne burde komme fram i nyhetene. Det er grunnen til at Rohingyaenes forfatning burde komme fram i nyhetene. Det er grunnen til at historiene om konfiskeringen av land i Shanstaten og framtiden til flyktningene i Mae La flyktningleir burde komme fram i nyhetene. Dette er beviset på at ikke alt er som det kan se ut til. For det andre, vi er unike i det at vi er en organisasjon som drar dit få andre er villige til å dra. Til slutt, vi kan ikke gjøre alt dette alene. Og med alene mener jeg ikke at andre kommer sammen med oss, noe som også er ekstremt viktig, jeg snakker om at vi ikke skal gjøre alt selv. Mens jeg på denne skjulte siden av grensa slåss mot ønsket om å hoppe opp bak på en motorsykkel og reise videre innover, spekulerte jeg på hva slags desperasjon som var skjult der, hva som ennå ikke var oppdaget. Flere skadete? Mer sult? Flere syke? Mer lidelse? Flere som ventet på hjelp? Men vent! Er vi svaret på alle disse behovene? Det var da jeg forstod at selv om det var Gud som gav, var det opp til oss å være tilgjengelige. Det vil alltid være en del av vårt DNA! FOR Å STØTTE VÅRT ARBEID I KACHINSTATEN BESØK GI.PARTNERSNORGE.NO

6 GI ÉN Kjærligheten er en frukt som kan høstes til alle årstider, og som bestandig er innen rekkevidde for alle. (...) Vi kan ikke gjøre store ting - men små ting med stor kjærlighet. - Mor Teresa HVA ER DIN 1%? 474,200kr NORGE GJENNOMSNITTLIG INNTEKT PER ÅR kr BURMA GJENNOMSNITTLIG INNTEKT PER ÅR. 1% 4752kr 1% 112kr 8 PARTNERSBLADET / Høsten 2013

7 DEN GJENNOMSNITTLIGE NORDMANN BRUKER 6216kr PER ÅR PÅ $5,436 PER ÅR PÅ Å BETALE PÅ 5190kr FOR EN NY FIN Å SPISE UTE EN NY BIL IPHONE 1,3% 3,15% 1.1% DIN 1% KAN GI ca 16 FAMILIER RIS SOM METTER I OMRÅDER SOM ARAKAN ELLER KACHIN HVOR DET ER BEHOV FOR NØDHJELP nesten 20 RENE OG PENE BARN SOM FÅR PAKKER MED HYGIENEARTIKLER I ET HELT ÅR 1,5 HELSE- ARBEIDER UTDANNING VED GRENSEN MELLOM THAILAND OG BURMA FINN DIN 1% PÅ ENPROSENT.partnersnorge.no 9

8 8 år med støtte har økt antall elever som får utdanning med 124% UTDANNING I KARENSTATEN ÅRET 2005: 25,000 MENNESKER GIKK I ca. 2 UKER UTDANNINGSMATERIELL 556,781 BLYANTER & 913,295 NOTATBØKER FOR Å UTDANNE ELEVER FOR Å HENTE 160,000kg 5,579 + ANNET MATERIELL LÆRERE 122, PARTNERSBLADET / Høsten 2013

9 I SHANSTATEN ER VI BARE I STARTGROPA... BARE 4% AV BARN GÅR PÅ SKOLE MED INVESTERINGER FRA PARTNERS, HAR LOKALSAMFUNN BEGYNT Å HANDLE FOR Å SØRGE FOR BÆREKRAFTIGE SKOLER. 4 KUFARMER EN 1 SØRGER FOR STØTTE TIL 462 ELEVER ca. SYV MAISGÅRDER NÆRBUTIKK FARM med mer SKOLER, 21 LÆRERE & VI DRØMMER OM FRIE, FULLVERDIGE LIV FOR DISSE BARNA & MANGE FLERE 13

10 ALENE KAN VI GJØRE LITE; SAMMEN KAN VI GJØRE SÅ MYE Møt ansiktenee HELEN KELLER SAYBOH Sayboh begynte å jobbe med Partners på slutten av fjoråret. Han er fra Karenstaten i Burma, og er full av glede for at han kan bidra til å gi folket sitt håp for framtida. Han er gift med skjønne Esther, og de ble foreldre til lille Nathaniel den 14.juli. Sayboh er en del av teamet vårt som arbeider med kartlegging og monitoring. Familien bor i Mae Sot, Thailand. RUHAN SNYDERS Ruhan er en sørafrikansk/newzealander som fant veien til Partners. Han har et sterkt ønske om å følge Gud. Ruhan har arbeidet med Partners i fire måneder som team- og volontørkoordinator. Slik kan han hjelpe andre som kommer og bidrar. Når han ikke jobber, reiser han rundt i Burma og knipser særegne og gode bilder. Avskjed med FAMILIEN CHARMAN Partnersfamilien tar i disse dager farvel med Dan, Kathryn og Zach. De flytter tilbake til New Zealand. Det er synd for Partners, som de har arbeidet sammen med i fem år. Dan har jobbet med stabsveiledning og med team og volontører. Kathryn har ledet vår medisinske innsats. De er morsomme og entysiastiske mennesker som vil bli savnet. Tusen takk, Dan og Katch, for at dere har vist oss hvordan vi kan vise kjærlighet og leve mer som Jesus. Vi vil savne dere mer enn dere aner! 14 PARTNERSBLADET / Høsten 2013 ÅRSMELDINGEN VÅR ER NÅ TILGJENGELIG PÅ BLAD.PARTNERSNORGE.NO

11 FRA DRØM TIL VIRKELIGHET En stund har vi gått og drømt om å få ungdom enda mer engasjert i Partners og for barna i Burma. Det lyktes som bare det da KVS- Lyngdal bestemte seg for å støtte Partners som sitt misjonsprosjekt. I skoleåret har de rundt 270 elevene fra KVS-Lyngdal stått på ved forskjellige anledninger. Rett før sommerferien kunne de stolt overrekke en sjekk på kroner! Vi er veldig stolte, imponert og dypt takknemlige for innsatsen deres. Den betyr en enorm forskjell i Burma. Nesten halvparten av pengene fikk de inn da de arrangerte et løp i mai. Der deltok store og små, og mens Kjell-Elvis sørget for sang, trosset over 100 elever striregnet og løp inn flere hundre tusen kroner ved å løpe så mange runder de greide på en time. Det skortet heller ikke på kreativiteten under løpet. Noen sprang på stylter, andre ble kjørt i barnevogn, og en del av staben fikk nyte utsikten fra kongestolen elevene hadde bygd. Tusen hjertelig takk, KVS-Lyngdal. Vi bøyer oss i støvet for innsatsen. Dere er helt fantastiske! 15

12 Ja takk. Jeg vil bli fastigver til Stiftelsen Partners Norge og betale med AvtaleGiro. Mottaker: Mottakers konto nr: A Stiftelsen Partners Norge Ønsket trekkdato per måned: Ønsket beløp per måned: Beløpsgrense per måned: Må være lik eller høyere enn månedsbeløpet. Hvis maks. beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 5000,- per trekkmåned. Vi trekker aldri mer enn du selv ber om. 85kr 150kr 250kr 500kr Annet (spesifiser) Belast min konto: Jeg ønsker ikke å motta månedlige varsel i forkant av betalingen. (Partners sparer penger.) Personnnummer: Gaver til Partners er omfattet skattefradragsordningen for beløp mellom 500kr og kr i året. Beløp innrapportes skattemyndighetene hvis du fører opp ditt personnummer og ikke gir oss annen beskjed. Navn (fornavn og etternavn): Mobil: Gateadresse: E-post: Skjema sendes: Partners Norge, Staffeldtsgate 4, 0166 Oslo Post nr: Poststed: Signatur: KID (fylles ut av Partners Norge).