Hafslund Kapitteltittel/hovedheading settes i Trebuchet norm 16 pt/20 pt, sperring 2 ÅRSRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hafslund 2002. Kapitteltittel/hovedheading settes i Trebuchet norm 16 pt/20 pt, sperring 2 ÅRSRAPPORT"

Transkript

1 BBDO Oslo Foto: Alexander Hagstadius, Bård Ek, Getty Images Hafslund 2002 Kapitteltittel/hovedheading settes i Trebuchet norm 16 pt/20 pt, sperring 2 Hafslund ASA Sommerrogt. 1 Postboks 2468, Solli N-0202 Oslo Tlf.: Faks: ÅRSRAPPORT

2 Innhold De viktigste begivenhetene i Nøkkeltall for konsernet 5 Konsernsjefen har ordet 6 Dette er Hafslund 8 Hafslund - strøm og sikkerhet 10 Kraftproduksjon 12 Nett 14 Entreprenør 16 Strømsalg 18 Sikkerhet 20 Tjenester 22 Investeringer 23 Øvrig virksomhet og organisasjon 24 Styrets beretning for Årsregnskap med noter 34 Revisjonsberetning 63 Hovedtall for virksomhetene 64 Rapportering 67 Adresser 68 3

3 De viktigste begivenhetene i 2002 Nøkkeltall Bygging av konsern Konsolidering av driften Kapitalfrigjøring En nedbørfattig høst og kald vinter førte til rekordhøye strømpriser. Hafslund-selskapene leverte strøm på konkurransedyktige vilkår i dette markedet. Resultat - millioner kroner Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Årsresultat Bemanningstilpasning Hafslund Sikkerhet etablerte seg som det tredje største sikkerhetsselskapet i Norge med virksomhet både innen privat- og bedriftsmarkedet. Fusjonen mellom Hafslund og Viken Energinett trådte formelt i kraft 20. mars. Viken Fjernvarme og Viken Eiendom ble samtidig fisjonert ut fra Viken Energinett. Kapitalforhold millioner kroner Totalkapital Egenkapital Egenkapitalandel (%) 26,7 26,9 - Netto rentebærende gjeld Kroner per aksje Resultat -0,41-3,26 0,24 Utbytte - 1,20 1,20 Kontantstrøm 3,94 1,32 4,71 Resterende aksjer i Tindra og Norges- Energi AS ble ervervet. Hafslund Tele (tidligere Kankan) og Hafslunds eierandel i Elverum Energiverk Nett ble solgt. Den finansielle omløpsporteføljen ble bygd ned. Siffer Service, Viken Nett, Hafslund Entreprenør, Hafslund Installasjon, Hafslund Elsikkerhet, Hafslund Sikkerhet, Hafslund Partner og Hafslund Kundesenter ble etablert. Oslo Energi, Tindra og Gjermå Kraft ble fusjonert til ett selskap. Bemanningen ble redusert ved en kombinasjon av sluttvederlag, førtidspensjonering og naturlig avgang. En nedbørfattig høst og kald vinter førte til rekordhøye strømpriser. Hafslund-selskapene leverte strøm på konkurransedyktige vilkår i dette markedet. 4 5

4 Konsernsjefen har ordet Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund har de to siste årene etablert seg som Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Denne posisjonen skal videreutvikles for å tilby kundene attraktive og tidsriktige løsninger. Det skal skapes merverdier for eierne og spennende og lønnsomme arbeidsplasser for de ansatte. Hafslunds forretningsidé er å levere strøm og sikkerhet. Konsernets kjernevirksomhet er derfor også todelt: Produksjon, transport og salg av strøm. Boligsikkerhet, bedriftssikkerhet og sikkerhetsteknologi. To distinkte produktkategorier, men samtidig nært beslektet. Kombinasjonen av disse gjør at Hafslund alltid er til stede i folks hverdag. Hafslund leverer strøm til kaffetrakteren, varmt vann til dusjen og oppvarming til boligen. Samtidig sikrer vi folks verdier i hjemmet så vel som på arbeidsplassen. På denne måten bidrar vi til økt trygghet og forutsigbarhet. Etter fusjonen mellom Hafslund og Viken Energinett, oppkjøpene av Oslo Energi, Tindra og Gjermå Kraft, samt etableringen av Hafslund Sikkerhet, har oppmerksomheten vært rettet mot nyorganisering og konsolidering. Selskaper er slått sammen, og virksomhetsområder er rendyrket. Kapital er frigjort fra områder som ikke er definert som kjernevirksomhet. Kostnadene er redusert, synergitiltak iverksatt og vedlikeholdsog investeringsaktiviteter samordnet. Arbeidet har gitt utslag på bunnlinjen. En betydelig resultatforbedring er oppnådd i første driftsår. Alt takket være iherdig innsats av de ansatte og vilje til å arbeide sammen mot de mål som er satt. Produksjon og transport av strøm har lange tradisjoner. Det er mer enn 100 år siden Hafslund ble etablert. Sammen med strømmen som produseres fra elvekraftverkene i Glomma, er transporten av strøm til store deler av Østlandet en sentral del av konsernets strømvirksomhet. Strømnettet må vedlikeholdes og driftes mest mulig effektivt. Vi vil derfor bli enda dyktigere til å produsere og transportere strøm. Kontantstrømmen fra denne delen av konsernets virksomhet tilsvarer om lag 80 prosent av konsernets totale kontantstrøm. Det illustrerer hvor viktig disse oppgavene er for konsernets resultatutvikling. Salg av strøm har inntil nylig foregått gjennom selskapene Oslo Energi, Tindra og Gjermå Kraft. Disse er nå slått sammen til ett selskap, Hafslund Strøm. Ikke bare er det blitt ett merkenavn, men også ett kundesenter, én innkjøpsfunksjon og én selskapsledelse. Det vil gi reduserte kostnader. Marginene innen strømsalg har tradisjonelt vært svært lave. Gjennom mer effektiv drift og slanking av organisasjonen vil dette både komme kundene til gode gjennom lavere strømpriser og eierne til gode gjennom høyere resultatbidrag. Sikkerhetsvirksomheten er i kraftig vekst. Sikkerhet har ikke en like lang og tradisjonsrik historie som konsernets strømproduksjon. Til gjengjeld er denne sterkt voksende. I 2002 ble antall kunder innen boligsikkerhet mer enn fordoblet. En dobling av kundeantallet forventes også i Bolig- og brannalarmer og tilbud om el-sjekk bidrar til økt trygghet i hjemmet. Mobilt og stasjonært vakthold og adgangskontroll gir også større trygghet for bedriftene. Sammen med sikkerhetsteknologi og verditransport er nå Hafslund det tredje største sikkerhetsselskapet i Norge. Veksten skal fortsette, og dette skal skje gjennom fortsatt oppbygging og god forvaltning av en effektiv og dyktig salgsorganisasjon, og utvikling av kvalitet i alle ledd i organisasjonen. For å utnytte konsernets posisjon som det ledende strøm- og sikkerhetsselskapet i Norden står vi overfor mange utfordringer. Vi vil fortsette arbeidet med å effektivisere driften. Gjennom samordning av salgs- og kundefunksjoner skal vi utnytte ressursene bedre og bli mer serviceorienterte. I tillegg skal vi bruke kompetansen og erfaringen montørene, installatørene og systemkontrollørene innen strøm har, til også å gjøre arbeid innen sikkerhet. Gjennom fortsatt kapitalfrigjøring skal vi samtidig rette kreativitet og innsats mot våre kjerneområder. Dette skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Gjennom å spille på lag skal vi lykkes i vårt arbeid og legge grunnlaget for verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. 6 7

5 Dette er Hafslund Kraftproduksjon Hafslund Produksjon Norge Hafslund Produksjon USA Hafslund ASA er et av de største børsnoterte kraftkonsern i Norden og ledende innen strøm og sikkerhet. Hafslund er landets største netteier, størst innen strømsalg og en middels stor kraftprodusent. I tillegg er selskapet en stor aktør i sikkerhetsmarkedet. Nett Viken Nett Hafslund Nett Øst Mjøskraft Viken Fjernvarme Økonomi og finans Organisasjonskart Strømsalg Hafslund Strøm NorgesEnergi Fredrikstad EnergiSalg Øko Kraft Røyken Kraft Göta Energi Holding Konsernsjef Hafslund-konsernet Konsernet består av seks ulike forretningsområder: kraftproduksjon, nett, strømsalg, entreprenør og sikkerhet, tjenester og investeringer. EBITDA 2002: millioner kroner Totalkapital per 31. desember 2002: 20,8 milliarder kroner Entreprenør og sikkerhet Hafslund Entreprenør Hafslund Elsikkerhet Hafslund Installasjon Hafslund Sikkerhet Konsernstab Datterselskaper >50 % Tjenester Hafslund Fakturaservice Hafslund Partner Hafslund Kundesenter Nodenet Heleide selskaper Investeringer Hafslund Delta Hafslund Venture Hafslund Invest Viken Eiendom Deleide selskaper < 50 % Kraftproduksjon Forretningsområdet har ansvar for drift og vedlikehold av ni kraftverk, som alle ligger i Glommavassdraget. De har samlet årlig middelproduksjon på GWh. I tillegg eier Hafslund fire kraftverk i USA, herunder tre vannkraftverk og et flisfyrt anlegg. EBITDA 2002: 365 millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2002: 12,5 prosent Nett Nett har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av nett og øvrig infrastruktur. Forretningsområdet har direkte og indirekte om lag nettkunder i Oslo, Akershus og Østfold og eierandeler i øvrige infrastrukturselskaper med nærmere nettkunder. EBITDA 2002: millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2002: 72,0 prosent Strømsalg Strømsalg består av tre heleide selskaper: Hafslund Strøm AS, NorgesEnergi AS og Fredrikstad EnergiSalg AS, samt Øko Kraft AS (75 prosent) og Røyken Kraft AS (51 prosent). Hafslund Strøm AS er et resultat av en sammenslåing av strømleverandørene Oslo Energi AS, Gjermå Kraft AS og Tindra AS. Hafslund er en av Norges ledende strømleverandører med kunder. EBITDA 2002: 162 millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2002: 8,5 prosent Entreprenør Entreprenør består av: Hafslund Entreprenør AS, Hafslund Elsikkerhet AS, Hafslund Installasjon AS og Hafslund Tokom AS. EBITDA 2002: 20 millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2002: 0,2 prosent Sikkerhet Hafslund Sikkerhet AS er Norges tredje største sikkerhetsselskap med omlag boligalarmkunder. I tillegg tilbys sikkerhetsløsninger til bedriftsmarkedet. Hafslund er Norges største aktør innen verditransport. EBITDA 2002: 71 millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2002: 0,8 prosent Tjenester Forretningsområdet er organisert i fire selskaper: Hafslund Fakturaservice AS (tidligere Siffer Service AS), Hafslund Partner AS, Hafslund Kundesenter AS og Nodenet AS. EBITDA 2002: 53 millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2002: 0,5 prosent Investeringer Hafslund Investeringer består av krafthandelsvirksomheten Hafslund Delta AS og investeringsvirksomhetene Hafslund Venture AS og Hafslund Invest AS. I tillegg har forretningsområdet ansvaret for forvaltningen av konsernets eiendomsmasse, herunder eierandelen i Viken Eiendom. Forretningsområdet ble avviklet 1. april EBITDA 2002: 145 millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2002: 5,5 prosent 8 9

6 Hafslund strøm og sikkerhet Tillit og trygghet i hjemmene Hvert år opplever ett av 50 hjem et innbrudd. Like mange hjem utsettes for brann. Hafslund skal trygge og sikre hjem og verdier for folk flest. Kombinasjonen av strøm- og sikkerhetsprodukter skal legge til rette for dette. Hafslund gir trygghet for at strømmen er der når bryteren slås på, forebygger brann og innbrudd, samt sikrer rask varsling dersom ulykken skulle inntreffe. Derfor tilbyr Hafslund ulike typer strømprodukter, bolig- og brannalarm tilknyttet FG-godkjent alarmsentral, elsjekk og elforsikring. På denne måten skal Hafslund bidra til å forenkle hverdagen og ta hånd om grunnleggende basisbehov i og i tilknytning til hjemmet. I tillegg tilbys byggestrøm, flytting av stolper, til- og frakopling, kabelpåvisning og legging av stikkledninger. Vakthold og kontroll for bedriftene Hafslund betjener i dag kjøpesentra og foretar butikkvakthold, billettkontroller, alarmutrykninger og vakthold i nærmiljøer. Vekterens oppgave er ikke bare å forhindre hærverk og tyverier, men også å ivareta kundenes kvalitets-, service- og sikkerhetsprofil gjennom å skape ro og orden. Også ulike kontrolltiltak i bedriftene tilbys, herunder forebygging av svinn og verdiforringelse, brannsikring og kontroll av brannutstyr. Hafslund er den største norske leverandøren av integrerte sikkerhetssystemer og leverer løsninger for adgangskontroll, besøksregistrering, TV-overvåkning, sporing og overvåkning av verdigjenstander og verditransporttjenester. Hafslund tilbyr et bredt utvalg av strømprodukter til bedriften. Konsernet er også totalleverandør av installasjon av lys, varme, tele-, data- og alarmsystemer og har kompetanse innen vei-, plass- og fasadebelysning. Hafslund tilbyr også elsjekken, som er en internkontroll av elektriske anlegg. Markedsposisjonen Det ligger godt til rette for at Hafslund i årene framover skal styrke sin posisjon som en unik leverandør av strøm- og sikkerhetsløsninger. Hafslund har tradisjonelt vært mest kjent som strømprodusent. I mer enn 100 år har Hafslund drevet strømproduksjon i nedre del av Glomma-vassdraget. Produksjonen er årlig på om lag TWh og selges på kraftbørsen Nord Pool. Gjennom fusjonen med Viken Energinett og oppkjøpene av Oslo Energi, Tindra og Gjermå Kraft i 2001 og 2002, har Hafslund i større grad blitt et nedstrømsselskap med nære relasjoner til store kundegrupper på Østlandet. I 2001 ble også konsernets sikkerhetsvirksomhet etablert med sterk vekst innen salg av boligalarmer i privatmarkedet og sikkerhetsløsninger for bedriftsmarkedet. Markedsposisjonen, merkenavnet og infrastrukturen som konsernet i dag har, skal brukes til å fortsette veksten innen sikkerhet og trygge posisjonen som en konkurransedyktig og lønnsom strømleverandør. Utnytte synergier og markedsmulighetene Hafslund er i dag svært synlig. Konsernets selgere, montører, installatører, vektere og deres uniformerte kjøretøy er ute blant folk både dag og natt. Det gir store muligheter for å utnytte disse kontaktpunktene til mer-, kryss- og gjensalg til både eksisterende og nye kunder. Infrastrukturen og arbeidsprosessene innen strømsalg, nettvirksomhet og sikkerhet er i mange tilfeller overlappende og gir i tillegg mulighet for å ta ut synergier på tvers av forretningsområdene i konsernet. Montører, installatører og vektere vil i større grad også kunne utføre oppgaver og tjenester for andre forretningsområder, utover egne primæroppgaver. Dette gir rom for bedre ressursutnyttelse og mer effektiv drift. Felles kundefront med enhetlige støttesystemer og koordinert kundedialog gir også rom for det samme. Hva byr framtiden på? Digital avlesning av strømmåleren (toveiskommunikasjon) vil i famtiden kunne by på nye og spennende forretningsmuligheter for Hafslund. I tillegg til fortløpende måleravlesning, og dermed bedre registrering av det faktiske strømforbruket, vil toveiskommunikasjon gi mulighet for bedre energi- og effektstyring og gjøre strømmåleren til en sentral for alarm- og overvåkningsfunksjoner i hjemmet. Hafslund er et av de ledende strøm- og sikkerhetskonsern i Norden og Norges største transportør og leverandør av strøm. Hafslund skal trygge og sikre hjem og verdier for folk flest. 10

7 Kraftproduksjon Konserndirektør Knut Mikalsen Mål for virksomheten i 2003 Iverksette effektiviseringstiltak som ytterligere reduserer de påvirkelige driftskostnadene. Videreutvikle samarbeidet med andre aktører i Glomma-vassdraget. Gjennomføre tiltak for å ruste opp kraftverkene, med sikte på økt produksjonsvolum. Vurdere salg av produksjonsvirksomheten i USA. Perspektiv Hafslunds ni kraftverk i Norge, med en samlet produksjon i et normalt år på cirka GWh, ligger nederst i Glommavassdraget. Reguleringsmuligheten er lav ettersom den totale magasinkapasiteten i vassdraget bare er cirka 16 prosent av årlig tilsig. Dette betyr at det er liten mulighet til å forskyve produksjonen gjennom styrt magasinering og tapping. Produksjonen følger vannføringen i elva, med de begrensninger som følger av reguleringen av vassdraget. Hafslunds erverv av vannfall fant sted før det ble innført konsesjonsplikt i Staten kan derfor ikke gjøre hjemfall gjeldende for noen av kraftverkene. Per i dag er cirka 17 årsverk knyttet til produksjonsvirksomheten i Norge. Kraftproduksjonen som Hafslund eier i USA, består av tre vannkraftverk og et biobrenselanlegg. Vannkraftverkene produserer årlig cirka 92 GWh EBITDA for kraftproduksjonsvirksomheten var i 2002 på 365 millioner kroner. Resultatet er 41 millioner kroner svakere enn i Dette skyldes i første rekke at kraftproduksjonen i 2002 ble 452 GWh lavere enn i I et år med en svært volatil markedspris har en vellykket sikringsstrategi ført til at oppnådd salgspris var åtte prosent høyere enn i tektsføring knyttet til en rettskraftig dom fra Borgarting lagmannsrett vedrørende rettssak mot Oslo Lysverker. Norge Produksjonen i kraftverkene i Norge ble GWh i Dette er om lag tre prosent lavere enn normalnivået og skyldes en svært tørr høst som gav historisk lave tilsig i Glomma-vassdraget. Mye av vedlikeholdsaktiviteten i 2002 har vært knyttet opp mot moderniseringsprosjektet ved Hafslund kraftstasjon. Arbeidene som blir ferdigstilt våren 2003, innebærer en sluttføring av et moderniseringsprogram for alle Hafslunds kraftverk i Glomma. Programmet innebærer at det i perioden er investert nærmere 380 millioner kroner i kraftverkene. Dette sikrer en stabil og effektiv drift av anleggene i flere tiår framover. Samlet investering i Hafslunds kraftanlegg i 2002 utgjorde 21 millioner kroner. Det har vært arbeidet målrettet med å redusere de påvirkelige driftskostnadene ved produksjonsvirksomheten. Disse ble redusert med 17 prosent i Det daglige ettersynet og vedlikeholdet ved anleggene som kan utføres under drift, utføres med egne ressurser, mens større vedlikeholds- og moderniseringsprosjekter baseres på innleide ressurser. Dette sikrer en god balanse mellom egne og innleide ressurser. USA Resultatet for virksomheten i USA preges i 2002 av at vannkraftproduksjonen kun var 74 prosent av normalnivået. I tillegg har flisanlegget i Greenville kun vært i drift halve året som følge av lave salgspriser for el og vanskelig tilgang på flis. Det er i løpet av 2002 satt i gang prosjekter som skal bedre lønnsomheten i anlegget, herunder vurdering av å ta i bruk alternativt brensel med lavere kostnader. Det arbeides med sikte på salg av produksjonsvirksomheten i USA slik at oppmerksomheten i større grad kan rettes mot produksjonsvirksomheten i Norge. En negativ resultatutvikling knyttet til kraftproduksjonsvirksomheten i USA bidrar også til at resultatet for 2002 er noe lavere enn i Hovedårsaken til dette var lavere produksjon i vannkraftanleggene. Det samlete resultatet for 2002 trekkes imidlertid opp av en inn Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat

8 Nett Konserndirektør Per Kristian Olsen Mål for virksomheten i 2003 Oppnå stordriftsfordeler gjennom å identifisere og realisere synergipotensialet i den sammenslåtte nettvirksomheten. Bli en velfungerende forretningsorientert enhet i Hafslund. Videreutvikle og profesjonalisere innkjøpsprosessene. Perspektiv Strømnettet er bindeleddet mellom strømprodusentene og forbrukerne. Gjennom en sammenhengende transportvei av overføringsforbindelser som er delt inn i tre hovedveier (nivåer), sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett, er produsentene og forbrukerne knyttet sammen. Hafslund er den fjerde største transportøren av strøm i Norden og størst i Norge med cirka kunder. Hafslund har hoveddelen av sitt transportsystem i Asker, Bærum, Oslo, Romerike samt deler av Follo og Østfold. Samfunnsøkonomisk er det ikke rasjonelt å bygge parallelle transportlinjer for distribusjon av strøm. Nettvirksomheten er av den grunn nøye regulert av myndighetene. Dette gjøres gjennom en fastsetting av selskapenes årlige maksimale omsetning (inntektsramme). Dersom et nettselskap fakturerer sine kunder mer enn den fastsatte inntektsrammen tilsier, vil selskapets kunder bli kompensert for denne merkostnaden gjennom lavere nettleie i påfølgende år. Tilsvarende vil et nettselskap som har fakturert mindre enn den fastsatte inntektsrammen tilsier, kunne velge å ta høyere transportpris i påfølgende år. Hafslund har i en årrekke hatt blant landets laveste nettleiepriser. Myndighetenes estimerte potensial for effektivisering av bransjen er på prosent av bransjens samlete kostnader. Basert på verdier i 2001 tilsvarer dette mellom tre og seks milliarder kroner per år. Selskapene har i praksis to muligheter for å realisere dette verdipotensialet: gjennom effektiviseringsprosesser og/eller gjennom fusjoner og oppkjøp med påfølgende realisering av synergier og stordriftsfordeler. Siden 1997 har Hafslund vært delaktig i flere av bransjens fusjoner og oppkjøp. Hafslund har eierandeler i nettselskapene Mjøskraft og Rakkestad E-verk. All fjernvarmevirksomhet i Viken Fjernvarme og Fjernvarme Øst er lagt til forretningsområdet Nett I 2002 har oppmerksomheten vært rettet mot primæroppgavene som er å bygge, vedlikeholde og drive elnettet. Gjermå Energi, Viken Energinett og Østnett ble integrert i ett nettselskap, Viken Nett, i Entreprenørvirksomheten i de respektive selskapene ble samtidig skilt ut og overført til Hafslund Entreprenør. Målet med sammenslåingen er å effektivisere ressursbruken, etablere en mer fleksibel organisasjon, tilpasse kompetanse og etablere en felles løsning for systemstøtte. Driftssentralen på Rånåsfoss ble ved årsskiftet samlokalisert med driftsmiljøet i Oslo, og den utvidete driftssentralen skal styre og overvåke Asker, Bærum, Oslo og Romerike. Etablering av nye sambands- og datatekniske løsninger vil harmonisere servicenivået i de ulike områdene og bedre beredskapen ved feil i nettet. I tillegg pågår det en storstilt linjerydding i selskapenes forsyningsområde, noe som vil redusere antall feil. Gjennom identifisering og realisering av synergipotensialet er kostnadsnivået ved drift og investering i nettet redusert, og det er lagt vekt på å bruke markedet for å oppnå konkurransedyktige priser og løsninger. Dette skal sikre at nettleien kundene betaler, fortsatt er blant landets laveste. Samordning av nettvirksomheten i søndre Akershus og i Østfold ble startet i Den formelle selskapsetableringen av Hafslund Nett Øst skjedde i januar I 2002 startet man med utleie av mørk fiber til operatører og store kunder i Viken Netts konsesjonsområde. Viken Nett samarbeider med flere interessenter for å se på felles løsninger for vann, avløp og strømdistribusjon. Arbeidet med å effektivisere virksomheten har gitt resultater. Driftskostnadene er redusert med 149 millioner kroner sammenliknet med Driftsinntektene i 2002 er 137 millioner kroner lavere enn i 2001, men korrigert for engangsinntekter på 161 millioner kroner i 2001 er det ingen reell inntektsnedgang i Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) viser en økning på 12 millioner kroner sammenliknet med Korrigert for ovennevnte engangsinntekter i 2001 er imidlertid resultatutviklingen bedret. Kontantstrøm etter driftsinvesteringer har hatt en positiv utvikling og er betydelig høyere enn driftsresultatet Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat

9 Entreprenør Konserndirektør Bjørn Frogner Mål for virksomheten i 2003 Øke antall kunder og oppdrag utenfor konsernet. Øke driftsmarginene gjennom standardisering og kvalitetssikring av verdikjedene. Bidra til å øke konsernets inntjening gjennom aktivt kryssalg av strøm- og sikkerhetsprodukter. Videreutvikle faglig spisskompetanse og salgskompetanse. Perspektiv Nettselskapene har i økende grad rendyrket sin rolle som netteiere, blant annet ved at utførende virksomheter er blitt skilt ut som egne enheter. Det skaper et større marked for tjenester innen prosjektering, utbygging og service av nettanlegg i energisektoren. Totalmarkedet anslås til 1,3 milliarder kroner årlig. En stor andel av dette markedet er ikke konkurranseutsatt. Kombinasjonen av flere nye aktører, lukkete markeder og lav investeringstakt i energisektoren har imidlertid skapt et marked preget av sterk konkurranse og prispress. Investeringsnivået i energisektoren forventes å øke med fem prosent årlig de neste årene. Veksten vil særlig komme innen reinvestering og oppgradering av eldre anlegg. Det vil fortsatt være behov for å forlenge levetiden på eksisterende nettanlegg, og servicemarkedet vil derfor også vokse. Konkurransen fra utenlandske aktører vil forsterkes og gi ytterligere marginpress i kampen om større kunder og prosjekter. I en slik situasjon blir det viktig å besitte etterspurt spisskompetanse og beholde og videreutvikle kompetanse og nisjeprodukter. Forretningsområdet Entreprenør er konsentrert om tre virksomhetsområder: Elentreprenør, installasjon og elsikkerhet. Selskapene har som mål å være blant de mest konkurransedyktige i sin bransje og satser derfor på kundetilpassete løsninger av spesielt høy kvalitet. Hafslund Entreprenør er med sine 500 ansatte og om lag 500 millioner kroner i årlig omsetning den klart største norske aktøren i markedet. Selskapet er ledende innenfor spesialfelter som transformatorservice, bryterservice og kraftkabel. På disse feltene har Hafslund Entreprenør spesialister som er etterspurt internasjonalt. Hafslund Installasjon leverer med sine 70 ansatte en rekke nisjeprodukter til installasjonsmarkedet og har de siste årene blitt Norges største aktør innen vei- og gatebelysning. Installasjonsmarkedet i Norge er på 1,5 milliarder kroner årlig, med en økende andel serviceoppdrag. Elsikkerhet tilbyr tilsynstjenester til nettselskaper som har ansvaret for å føre lovpålagt tilsyn med elektriske installasjoner, installatører og bedrifter som selger elektrisk utstyr, innenfor sitt konsesjonsområde. I tillegg tilbyr selskapet rådgivning til borettslag og bedrifter som ønsker særskilt gjennomgang av rutiner for internkontroll, elektrisk utstyr og elektriske installasjoner. Selskapet er det største i sitt slag i Norge var første driftsår for dette virksomhetsområdet. For selskapene ble driften preget av markedstilpasning, restrukturering og styrking av selskapenes kunde- og oppdragsstruktur. Samlet omsetning var på 405 millioner kroner. Den eksterne omsetningen utgjorde nær 20 prosent av oppdragsvolumet. Antall kunder utenfor Hafslund økte gjennom året, og selskapene befestet sin posisjon som ledende innenfor sine respektive områder. EBITDA i 2002 ble -20 millioner kroner, noe som er i tråd med forventningene. Hafslund Entreprenør har blitt restrukturert og markedstilpasset i løpet av En viktig del av dette arbeidet har vært å redusere bemanningen i selskapet. Ved utgangen av 2002 var det 515 ansatte i selskapet. Som et ledd i rendyrkingen og markedstilpasningen ble vei- og gatelysavdelingen i Hafslund Entreprenør overført til Hafslund Installasjon i Hafslund Installasjon ble dermed landets største aktør innen prosjektering, montasje og service av vei- og gatelysanlegg. Det nyetablerte selskapet Hafslund Tokom skal utarbeide og iverksette en strategi for å legge flere funksjoner inn i målerinnhentingen. Den 1. juli 2002 ble tilsynsavdelingene i Hafslunds nettvirksomhet overført til det nystiftete selskapet Hafslund Elsikkerhet. Det pågår et omfattende og målrettet arbeid for å skape større bredde i selskapets kunde- og oppdragsstruktur Driftsinntekter 405 EBITDA -20 Driftsresultat

10 Strømsalg Konserndirektør Tove Pettersen Mål for virksomheten i 2003 Opprettholde posisjonen som en konkurransedyktig og lønnsom strømleverandør. Lansere merkevaren Hafslund overfor strømkundene. Realisere driftsmessige synergier. Forenkle kommunikasjonen med kundene og bedre tilgjengeligheten. Øke kryssalget av strøm- og sikkerhetsprodukter og -tjenester. Perspektiv Lav magasinfylling i det nordiske kraftsystemet førte til betydelige prisøkninger på strøm i Bransjen fikk mye negativ oppmerksomhet, og det ble reist spørsmål om hvorvidt kraftmarkedet fungerer tilfredsstillende. Dereguleringen av kraftbransjen tidlig på 90-tallet har medført store endringer for aktørene. Resultatet er at kundene finner konkurrerende alternativer over hele landet, og at stadig nye aktører og nye konsepter etableres. Hafslund er den største strømleverandøren i Norge. Selskapet har til sammen cirka kunder, eller om lag 24 prosent av det norske markedet. Virksomheten er landsomfattende, men hovedtyngden av kundene befinner seg i det sentrale Østlandsområdet: Akershus, Drammen, Oslo og deler av Østfold. I tillegg har konsernet strømkunder i Oppland, gjennom Øko Kraft, og i Sverige, gjennom Västringen og Brukskraft. Strømsalg er en marginbasert virksomhet hvor marginen framkommer som differansen mellom utsalgspris til kunde og innkjøpsprisen i engrosmarkedet. Forbrukermarkedet kjennetegnes ved at betingelsene i stor grad er standardiserte, og at strømkundene har en avtale om leveranse av strøm til en forhåndsavtalt pris. Forholdet mellom disse to markedene er et sentralt risikomoment med muligheter for både tap og gevinst, spesielt i situasjoner med store prisvariasjoner. God risikostyring, økte markedsandeler, kostnadseffektive prosesser og mersalg til eksisterende kundemasse har avgjørende betydning for verdiskapningen Strømsalg fikk i 2002 en EBITDA på 162 millioner kroner. Dette er en resultatforbedring på 226 millioner kroner sammenliknet med Det positive resultatet skyldes reduserte kostnader, vellykket sikringsstrategi og en positiv marginutvikling i sluttbrukermarkedet. Strømsalg hadde en samlet omsetning i 2002 på millioner kroner. Selskapene omsatte totalt cirka 15 TWh i De store strukturelle endringene som ble gjennomført i 2001, var utgangspunktet for den videre satsningen i Hafslund har i 2002 gjennomført flere transaksjoner med sikte på å konsentrere virksomheten om Østlandsområdet. Hafslund kjøpte seg opp til 100 prosent i Tindra og NorgesEnergi i løpet av året. Som et ledd i en nordisk satsning har Hafslund utvidet sitt samarbeid med partneren Öresundskraft i Sverige ved at partenes felleseide selskap Göta Energi kjøpte alle aksjene i Brukskraft AB. Hafslund har i 2002 solgt seg ut av ikke-strategiske eierposter i selskapene Kraftinor og Hafslund Tele (tidligere Kankan). Konkurransen blant strømkundene hardner til. Antall leverandørskifter øker, og både store og små aktører har økt sin markedsaktivitet. Strømsalg eier selskaper med en historisk høy markedsandel. Disse selskapene opplever nå en naturlig kundeavgang. Kundeavgangen i disse selskapene kompenseres imidlertid i stor grad ved at NorgesEnergi har hatt en betydelig kundetilgang i Siste del av 2002 ble i stor grad preget av omfattende oppmerksomhet fra publikum og mediene som følge av at strømprisen økte dramatisk i 4. kvartal. Bakgrunnen for prisøkningen var uvanlig lite nedbør kombinert med lav temperatur i både Norge og Sverige, med lav magasinfylling og liten produksjon som et resultat av dette. Prisutviklingen medførte raskt likviditetsproblemer for strømleverandørene som følge av ulike betalingsbetingelser i engrosmarkedet og i sluttbrukermarkedet. Disse forhold medførte at to uavhengige strømleverandører måtte avvikle virksomheten i 4. kvartal. Selskapene Oslo Energi, Tindra og Gjermå Kraft ble i løpet av høsten samlokalisert sentralt i Oslo og er i løpet av våren 2003 slått sammen til ett selskap, Hafslund Strøm. Funksjoner som kundeservice, fakturering og kjøp av strøm er overført til andre selskaper i konsernet som et ledd i samordningen av fellesfunksjoner innen Hafslund. Hensikten er å kunne hente ut synergigevinster mellom de ulike forretningsområdene både på kostnadssiden og på produktsiden mot kundene Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat

11 Sikkerhet Konserndirektør Bjørn Frogner Mål for virksomheten i 2003 Fortsatt sterk vekst i antall boligalarmkunder. Standardisere og kvalitetssikre alle deler av verdikjeden. Øke satsningen innen verditransport og SMB-markedet. Etablere felles alarm- og driftssentral. Øke kryssalget av strøm- og sikkerhetsprodukter og -tjenester. Perspektiv Totalmarkedet for sikkerhetstjenester i Norge er nå cirka 4,5 milliarder kroner årlig. Det forventes fortsatt en årlig markedsvekst på prosent innenfor boligsektoren de tre neste årene. Bedriftsmarkedet forventes å vokse med 15 prosent årlig i samme periode. Veksten skyldes i første rekke økt kriminalitet og at den teknologiske utviklingen gir gradvis bedre og rimeligere løsninger. Dermed finner et økende antall bedrifter og husholdninger det økonomisk forsvarlig å investere i sikkerhetsløsninger. Hafslund Sikkerhet består av fire satsningsområder: Boligalarm, vakttjenester, verditransport og integrerte sikkerhetstjenester. Hafslund Sikkerhet Privat leverer alarmløsninger og vektertjenester til privatmarkedet, mens Hafslund Sikkerhet Bedrift leverer vakttjenester og sikkerhetsløsninger til bedriftsmarkedet. Sikkerhetsmarkedet preges av enkelte store aktører som leverer et bredt spekter av tjenester, samt en rekke mindre nisjepregete vaktselskaper. Gjennom 2002 har Hafslund Sikkerhet blitt Norges tredje største aktør i sikkerhetsmarkedet. Dette har skjedd gjennom utbygging av avdelingskontorer i alle større byer og tettsteder sør for Steinkjer. Kontorene har selgere, vektere og verditransportører knyttet til seg. Hafslund Sikkerhet har dermed et solid utgangspunkt for å styrke sin posisjon som et av landets ledende sikkerhetsselskaper i Det første driftsåret ble preget av den sterke veksten innenfor boligalarm og verditransport. Omsetningen 2002 var på 203 millioner kroner, fordelt på 40 millioner kroner innenfor boligmarkedet og 163 millioner kroner innenfor bedriftsmarkedet. EBITDA ble 71 millioner kroner. Det er gjennomført en betydelig restrukturering og styrking av Hafslund Sikkerhet Privat. Privatkundene i Vekterselskapet, Østlandske Sikkerhetssentral og Vakt- og Kontrollselskapet ble samlet i én kundedatabase som håndteres fra en ny og moderne alarmsentral på Gran. Den nye alarmstasjonen er forsikringsgodkjent og ble satt i drift i juni I 2002 ble kundemassen nær tredoblet. Dette har satt store krav til registrering og håndtering av nye kunder, logistikk rundt alarminstallasjoner og rekruttering av ansatte. Det er satt i drift et nytt og utvidet kommunikasjonssenter ved selskapets kontorer i Oslo. Også Hafslund Sikkerhet Bedrift har vært preget av restrukturering av selskaper og rendyrking av produkter og tjenester. SES AS og Varslingssystemer AS skiftet i august 2002 navn til henholdsvis Hafslund Sikkerhet Bedrift og Hafslund Sikkerhet Teknikk. Disse selskapene er besluttet fusjonert i løpet av 1. halvår Hafslund Sikkerhet Bedrift har gjennom 2002 satset sterkt på tjenester knyttet til sentervakthold og billettkontroller, og det ble inngått kontrakter med en rekke av de største aktørene på disse områdene. Dette gir et godt utgangspunkt for ytterligere vekst i Verditransport og kontanthåndtering er et tredje vekstområde i Hafslund Sikkerhet. Høsten 2002 ble det inngått en rekke større kontrakter, og Hafslund Sikkerhet er nå landets største aktør på dette området. Virksomheten er landsdekkende, og det er inngått strategiske allianser med lokale aktører som dekker landsdeler hvor Hafslund ennå ikke har etablert infrastruktur. I løpet av året ble det gjort to anslag mot våre verditransportører. Vekterne kom heldigvis ikke fysisk til skade ved disse anslagene. Det er investert i ny og moderne teknologi for å sikre personell og verdier ytterligere. Dette er et område som fortsatt vil ha stor oppmerksomhet framover. Etterspørselen etter integrerte sikkerhetsløsninger er økende, men markedet er preget av sterk konkurranse. Hafslund Sikkerhet satser også på produkter og tjenester rettet mot små og mellomstore bedrifter. Dette er et markedssegment som tidligere ikke har investert i sikkerhetsløsninger fordi de tekniske løsningene har vært dårlig tilpasset, samtidig som kostnadene har vært for høye. Hafslund Sikkerhet har nå satt sammen en portefølje av produkter som er tilpasset dette markedssegmentet, og vil framover styrke satsningen innenfor dette området Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat

12 Tjenester Konserndirektør Vibeke Strømme Investeringer Konserndirektør Arne Erik Kristiansen Mål for virksomheten i 2003 Effektivisere og profesjonalisere leveransene av støttefunksjoner til andre deler av konsernet. Bedre servicenivået på kundeservice og utvikle konsernets felles kundekontaktpunkt. Realisere synergier ved sanering av systemer og effektivisering av arbeidsprosesser. Bedre lønnsomheten og styrke kunderelasjonene. Perspektiv Tjenester består, foruten av Nodenet, av virksomheter som tradisjonelt har vært kostnadssentra, men som nå er etablert som egne tjenesteselskaper. Hafslund Fakturaservice (tidligere Siffer Service) tilbyr måleverdiinnsamling, fakturering og innfordringstjenester. Selskapet produserte i 2002 nærmere fire millioner fakturaer med en verdi på over åtte milliarder kroner, og har overtatt ansvaret for netteiers kundefordringer. Hafslund Partner har som mål å levere støttefunksjoner til konsernet til konkurransedyktige priser. Hafslund Kundesenter er i dag konsernets kundefront når det gjelder strøm- og nettkunder. Kundesenteret skal utvikles til å bli en felles kundefront for hele konsernet. Nodenet tilbyr salg, utleie, implementering og drifting av programvare samt generelle driftsløsninger for energibransjen Selskapene i Tjenester arbeider målrettet med å realisere effektiviserings- og synergigevinster. Tjenester har i 2002 bidratt positivt til å redusere konsernets samlete kostnadsbase og har et godt utgangspunkt for ytterligere kostnadsreduserende aktiviteter i Mål for virksomheten i 2003 Avhende eierandeler som ikke er knyttet til kjernekapitalen i konsernet. Videreutvikle krafthandelenhetens støttesystemer, kontrollrutiner og kompetanse. Innrette ventureporteføljen i større grad mot investeringer som støtter opp under konsernets kjernevirksomhet. Avvikle virksomheten. Perspektiv Forretningsområdet består av selskapene Hafslund Venture, Hafslund Delta og Hafslund Invest. I tillegg har forretningsområdet ansvaret for forvaltning av konsernets eiendomsmasse, herunder eierandelen i Viken Eiendom, og en enhet for strategiske kjøp og salg (M&A). Den finansielle omløpsporteføljen bygges gradvis ned og ventes avviklet i løpet av 1. halvår EBITDA ble 145 millioner kroner i Dette er 243 millioner kroner bedre enn i Den gode resultatutviklingen skyldes i all hovedsak svært gode resultater fra krafthandelsvirksomheten som følge av riktig posisjonering i et volatilt marked. Resultat fra aksjeinvesteringer og tilknyttete selskaper ble 108 millioner kroner mot 97 millioner kroner i 2001 og inkluderer et resultat fra den finansielle omløpsporteføljen på 197 millioner kroner ( 56 millioner kroner i 2001). Kostprisen til den finansielle omløpsporteføljen er blitt redusert med 544 millioner kroner i løpet av året og har en bokført verdi på 178 millioner kroner ved utgangen av året. Forretningsområdet hadde en samlet EBITDA på 53 millioner kroner i

13 Øvrig virksomhet og organisasjon Konserndirektør Morten Grødahl Øvrig virksomhet inkluderer blant annet konsernstabene, jobb- og servicesenteret, landbruk og Hafslund Hovedgård. Konsernstabene har som primæroppgave å betjene styret og konsernledelsen og å initiere og gjennomføre konsernovergripende oppgaver. Oppgaver i 2002 Realisering av synergier og iverksetting av tiltak for å effektivisere virksomheten hadde særlig oppmerksomhet i En viktig del av dette arbeidet var å tilpasse bemanningen i konsernet til et riktig nivå etter fusjonen med Viken Energinett og oppkjøpene av Oslo Energi, Gjermå Kraft og Tindra. Det har også vært lagt vekt på å samordne de ulike pensjonsordningene og avtaleverkene som har eksistert i de ulike fusjonerte selskapene. Deler av konsernets gjeldsportefølje har blitt refinansiert og tilrettelagt for god styringsinformasjon. Hafslund ASA har gjennomgått store endringer i hele 2002 der det er blitt lagt vekt på konsolidering, effektivisering og vekst. Alle deler av konsernet har vært gjennom til dels omfattende omstillingsprosesser med etablering av nye selskaper, nye arbeidsplasser, nye krav til mobilitet og nye administrative systemer. Forandringenes tid På ettersommeren 2002 var Hafslunds ansatte preget av det store nedbemanningsprosjektet som berørte hele konsernet. Strategiplanene for selskapene viste et betydelig redusert aktivitetsnivå og redusert bemanningsbehov. De ledelsesmessige utfordringene var betydelige i denne perioden. I ettertid kan vi konstatere at ledere og kolleger behersket situasjonen godt. Utfordringene som følger av interne endringer, kan oppleves som svært krevende. Hafslund har gått i bresjen for konkurranseutsetting av interne tjenester. Det er åpenbart at dette kan oppleves som en belastning internt. Kundene fortjener det beste Den anstrengte kraftsituasjonen på slutten av året, med påfølgende høye priser, gav hele bransjen stor oppmerksomhet blant kunder og i mediene. Hafslund har et mål om å utvikle produkter som gir kunden en langt bedre mulighet til forutsigbare strømkostnader. Vinteren har medført en kundepågang som er ekstrem i forhold til tidligere år. Dette har gjort oss mindre tilgjengelige for våre kunder enn vi ønsker. Hafslund har startet et omfattende arbeid som skal øke kunnskapen om produkter, forventet kundeservice og vår verdiplattform. Konsernledelsen Rune Bjerke, konsernsjef Morten Grødahl, konserndirektør Konsernstab Christian Berg, konserndirektør Økonomi og finans Knut Mikalsen, konserndirektør Kraftproduksjon Per Kristian Olsen, konserndirektør Nett Tove Pettersen, konserndirektør Strømsalg Bjørn Frogner, konserndirektør Entreprenør og sikkerhet Vibeke Strømme, konserndirektør Tjenester Arne Erik Kristiansen, konserndirektør Investeringer Styret Bjørn Eidem, styreleder høyesterettsadvokat og partner i Harboe, Eidem & Co Arvid Moss, styrets nestleder direktør strategi og forretningsutvikling i Hydro Aluminium Jens P. Heyerdahl d.y., direktør i Orkla ASA Tore Olaf Rimmereid, konserndirektør økonomi i Norsk Rikskringkasting (NRK) Gisèle Marchand, administrerende direktør i Statens Pensjonskasse Kristin Bjella, partner i Advokatfirmaet Haavind Vislie DA Arild Sundberg, trygdedirektør i Rikstrygdeverket Lars Frithiof, konsernsjef i Sydkraft AB Jan Roger Bjerkestrand, ansattes representant Knut Løvli Fredriksen, ansattes representant Per Orfjell, ansattes representant Jan Torstensen, ansattes representant EBITDA Hafslund Tjenester Hafslund Investeringer Konsernstab Restruktureringskostnader Øvrig Sum EBITDA

14 Styrets beretning for 2002 Innledning Den historisk tørre sensommeren og høsten i kombinasjon med en lang og kald vinter førte til en betydelig oppgang i strømprisene mot slutten av Denne situasjonen vedvarte inn i Vannmagasinene ble gradvis tappet gjennom vinteren, og tilsiget til Mjøsa har aldri tidligere vært registrert på et lavere nivå. Strøm ble omsatt på kraftbørsen Nord Pool til priser som var tre og fire ganger det normale. Økte engrospriser førte til økte strømpriser til husholdningene og bedriftene og bidro til stor medieoppmerksomhet gjennom hele vinteren. Styret konstaterer at det felles nordiske energimarkedet har fungert tilfredsstillende i denne perioden. I en situasjon med produksjonsknapphet er prissignalene det viktigste bidraget for å sikre forsyningssikkerhet og for å dempe forbruket. Økte strømpriser gav da også redusert forbruk, til tross for en kald vinter. Over tid har dereguleringen av energimarkedet og etableringen av et felles nordisk energimarked gitt lavere priser til husholdningene og bedriftene og store samfunnsøkonomiske gevinster. Det norske strømforbruket har økt gradvis de siste årene. I et normalår er Norge nå blitt avhengig av netto import. Det er derfor behov for å øke produksjonen av kraft. Styret vil særlig peke på de muligheter som ligger i å modernisere gamle vannkraftverk, noe som kan bidra til å øke den samlete kraftproduksjonen i Norge. Slike investeringer er med gjeldende rammebetingelser bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Endrete rammebetingelser vil imidlertid kunne gi økt produksjonskapasitet ved allerede etablerte kraftverk. Styret vil også peke på de muligheter som ligger i innføring av fjernavlesning av strømmålerne (toveiskommunikasjon). Dette vil gi en løpende registrering av strømforbruket og muligheter til energiog effektstyring. Myndighetene bør legge til rette for at slik teknologi introduseres uten økte kostnader for nettselskapene. Til tross for konsentrasjon om effektivisering og omorganisering av virksomheten og et volatilt energimarked, har Hafslund lykkes med å posisjonere seg som en solid, konkurransedyktig og lønnsom aktør innen strømsalg. Gjennom arbeidet med å ta ut synergier og effektivisere virksomheten er Hafslund nå godt posisjonert til å utnytte sin rolle som en av de ledende aktørene innen strøm og sikkerhet i Norden. Gjennom effektiv drift innen strøm og målrettet vekst innen sikkerhet skal det skapes merverdier for eierne, slik at Hafslund blir attraktiv både for industrielle og finansielle investorer. Hovedfokus i 2002 Etter fusjonen mellom Hafslund og Viken Energinett og oppkjøpene av Oslo Energi og Tindra har oppmerksomheten i 2002 i første rekke vært rettet mot konsolidering, effektivisering og omorganisering av virksomheten. Nye styringsprinsipper er gjennomført med vekt på konkurranseutsetting og internprising i konsernet. Entreprenørvirksomheten i de tidligere nettselskapene er skilt ut i et eget selskap, Hafslund Entreprenør. Samtidig er konsernets støttefunksjoner skilt ut og samlet i egne tjenesteselskaper, henholdsvis Siffer Service, Hafslund Partner og Hafslund Kundesenter. På denne måten er organisasjonen rendyrket. I tillegg er virksomheten konsolidert, effektivisert og samordnet, og tiltak er iverksatt for å realisere synergier som følge av fusjonen. Nettvirksomheten bestod ved inngangen til 2002 av flere ulike selskaper. Virksomheten i tidligere Viken Energinett, Østnett og Gjermå Energi er i løpet av 2002 slått sammen til Viken Nett AS. Innenfor Strømsalg ble det vedtatt å fusjonere selskapene Oslo Energi, Tindra og Gjermå Kraft. Fusjonen trådte selskapsrettslig i kraft i 1. kvartal 2003, og selskapet heter nå Hafslund Strøm AS. Innen konsernets sikkerhetsvirksomhet, Hafslund Sikkerhet, har konsolidering også funnet sted. Syv vaktselskaper er nå redusert til tre selskaper, og det arbeides med ytterligere samordning og konsolidering. Samtidig har virksomheten ekspandert. Ved inngangen til 2002 hadde konsernet om lag boligalarmkunder. Dette er økt til om lag kunder ved utgangen av året. Veksten forventes videreført i Innen verditransport er Hafslund nå den største aktøren i Norge. Parallelt med konsolidering av virksomheten har konsernet i 2002 hatt fokus på å frigjøre kapital fra virksomhet som ikke er definert som en del av kjernevirksomheten. Mindre strategiske eierandeler er solgt, herunder Elverum Energiverk Nett, Kraftinor og konsernets telefonivirksomhet, Hafslund Tele (tidligere Kankan). Den finansielle omløpsporteføljen er bygd ned og søkes avviklet i løpet av 1. halvår Redegjørelse for årsregnskapet Konsolidering, effektivisering og samordning av virksomheten i 2002 gav god resultatutvikling for konsernets kjerneområder. Fortsatt svak utvikling i finansmarkedene førte til et negativt resultat for den finansielle omløpsporteføljen. Resultat per aksje ble -0,39 kroner, noe som er en resultatforbedring på 2,78 kroner per aksje. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble i 2002 på millioner kroner. Dette er en resultatforbedring på 293 millioner kroner sammenliknet med proforma-resultatet for Driftsresultatet ble i 2002 på 728 millioner kroner og er 325 millioner kroner bedre enn proforma- resultatet for Driftsresultatet kjennetegnes ved en positiv utvikling i den underliggende driften, oppbygging av ny virksomhet innen Hafslund Sikkerhet og restruktureringskostnader på 74 millioner kroner. Av resultatet er -30 millioner kroner knyttet til virksomhet som ble solgt i 2002 og 47 millioner kroner i engangsinntekter som følge av en dom i Borgarting lagmannsrett. Samlet resultat fra aksjeinvesteringer og tilknyttete selskaper var i millioner kroner, hvor resultatet fra den finansielle omløpsporteføljen utgjorde -197 millioner kroner. Som en følge av nedbyggingen av den finansielle omløpsporteføljen er porteføljens kostpris redusert med 544 millioner kroner i løpet av året og utgjorde 283 millioner kroner ved utgangen av

15 Konsernets netto finanskostnader var 874 millioner kroner i 2002, noe som er en økning på 39 millioner kroner sammenliknet med Årets resultat på -79 millioner kroner er en resultatforbedring på 543 millioner kroner sammenliknet med proforma resultat for I tillegg til den positive utviklingen i den underliggende driften skyldes resultatforbedringen også en netto engangs skatteinntekt på 215 millioner kroner knyttet til utnyttelse av skattemessige underskudd og andre skattefordeler som tidligere ikke har vært ført i balansen, samt likvidasjon av datterselskap. Nærmere om de enkelte forretningsområdene Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret anser det ønskelig å styrke konsernets finansielle stilling og foreslår derfor at det ikke utdeles utbytte for regnskapsåret Et vektet gjennomsnitt av Hafslunds A- og B-aksje gav en avkastning på -18,9 prosent i Til tross for den negative utviklingen i aksjen er dette bedre enn utviklingen av hovedindeksen på Oslo Børs, som i samme periode falt med -31,1 prosent. Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Millioner kroner Nett Kraftproduksjon Strømsalg Sikkerhet Entreprenør Tjenester Investeringer Øvrig/elimineringer Sum Nett Driftsinntektene for nettvirksomheten i 2002 var på millioner kroner. Dette er en nedgang på 137 millioner kroner fra 2001 og skyldes i hovedsak engangsinntekter i 2001 og reduksjon i inntektsrammen gjennom effektiviseringskrav fra NVE. EBITDA (driftsresultat før avskrivninger) var i 2002 på millioner kroner, noe som er en økning på 12 millioner kroner fra året før. Dette skjer til tross for at det i 2001 var engangsinntekter på 162 millioner kroner. Driftsresultatet i 2002 var på 505 millioner kroner (441 millioner kroner). Oppmerksomheten i 2002 har hovedsakelig vært rettet mot effektivisering og realisering av synergier i eksisterende nettvirksomhet. Investerings- og vedlikeholdsaktivitetene er samordnet og ressursene bedre utnyttet. Innenfor vedlikeholdsaktivitetene har linjerydding vært prioritert i Gjennom fusjoner og salg er i hovedsak all heleid nettvirksomhet i Østlandsområdet samlet i Viken Nett AS ved utgangen av Kraftproduksjon Driftsinntektene i 2002 var 523 millioner kroner, noe som er en reduksjon på 73 millioner kroner sammenliknet med Omsetningsnedgangen skyldes lavere kraftproduksjon i Norge og redusert omsetning fra biomasseanlegget i Greenville, USA. Høyere oppnådde kraftpriser og en engangsinntekt på 47 millioner kroner som følge av en dom i Borgarting lagmannsrett, trekker imidlertid driftsinntektene noe opp. Samlet EBITDA i 2002 var 365 millioner kroner, noe som er en reduksjon på 41 millioner kroner sammenliknet med året før. Driftsresultatet var på 318 millioner kroner (340 millioner kroner). Driftsresultatet i Norge på 308 millioner kroner (325 millioner kroner) reflekterer et tilnærmet normalnivå for kraftproduksjonen (97 prosent) og høyere oppnådde kraftpriser sammenliknet med Til tross for en tilnærmet normal kraftproduksjon i 2002 (2 805 GWh) er dette en reduksjon på 452 GWh sammenliknet med Gjennomsnittlig oppnådde salgspriser i 2002 ble 16,0 øre per kwh (14,8 øre per kwh). Driftsresultatet i USA var 10 millioner kroner (15 millioner kroner). Det reduserte driftsresultatet skyldes i særlig grad lavere inntjening fra biomasseanlegget i Greenville. Det har vært arbeidet målrettet med sikte på å redusere de påvirkbare driftskostnadene og optimalisere vannkraftproduksjonen. Strømsalg Driftsinntektene i 2002 var på millioner kroner, noe som er en reduksjon på 120 millioner kroner fra året før. Nedgangen i omsetningen skyldes hovedsakelig et relativt mildt år med påfølgende mindre solgt kraft og en netto reduksjon i antall kunder, noe som oppveies delvis av økte kraftpriser i siste del av EBITDA var i 2002 på 162 millioner kroner, noe som er en resultatforbedring på 226 millioner kroner. Driftsresultatet var på 73 millioner kroner (-146 millioner kroner). Hafslund Strømsalg oppnådde i 2002 tilfredsstillende marginer, til tross for den sterke prisoppgangen den siste delen av året. Resultatforbedringen sammenliknet med fjoråret skyldes også salg av Hafslund Tele, som hadde et driftsresultat på -30 millioner kroner i 2002 (-121 millioner kroner). Som følge av høyere markedspriser kombinert med økt forbruk vinteren 2002/03 økte konsernets arbeidskapitalbehov vesentlig på slutten av året. Dette skyldes at kraftkjøp betales ukentlig på Nord Pool, mens kundene hovedsakelig faktureres etterskuddsvis. Nord Pools garantikrav overfor konsernets krafthandelsvirksomhet har også økt betydelig som følge av de høye prisene på kraftbørsen. Rask prisoppgang kombinert med pålagte varslingsfrister overfor kundene medfører marginpress i slike perioder. Oppmerksomheten har vært særlig rettet mot å sikre tilfredsstillende marginer i den krevende markedssituasjonen. Videre har det vært arbeidet med å effektivisere og samordne virksomheten som tidligere var organisert i flere selskaper. Sikkerhet Hafslund Sikkerhet hadde driftsinntekter på 203 millioner kroner i 2002, noe som er en økning på 119 millioner kroner sammenliknet med Den organiske veksten er særlig stor innen installasjon av boligalarmer, der antall kunder har økt med om lag i løpet av Dette tilsvarerer en vekst på om lag 190 prosent. Det har videre vært en særlig vekst innen vakthold og verditransport. EBITDA for Hafslund Sikkerhet ble i millioner kroner (5 millioner kroner). Driftsresultatet ble -97 millioner kroner (-2 millioner kroner). Resultatet reflekterer at forretningsområdet er i en vekstfase og er nå dimensjonert for en fortsatt videre ekspansjon. Sikkerhetsvirksomheten er samordnet i løpet av 2002, og ny organisasjonsmodell er implementert. Virksomheten skiftet navn til Hafslund Sikkerhet i august Til tross for fortsatt ekspansjon er det et mål at EBITDA er tilnærmet i balanse i

16 Entreprenør Denne resultatenheten består av Hafslund Entreprenør, Hafslund Installasjon og Hafslund Elsikkerhet. Hafslund Entreprenør ble skilt ut som eget selskap fra 1. mai Samlet omsetning ble på 405 millioner kroner i Av dette utgjorde 330 millioner kroner leveranser til andre selskaper i konsernet. EBITDA ble på -20 millioner kroner, og driftsresultatet ble på -30 millioner kroner. Hovedaktivitet i 2002 har vært etableringen av selskapet og markedstilpasning av virksomheten, herunder bemanningsreduksjon og konkurranseutsetting av oppdrag. Det er et mål at resultatenheten skal gå i balanse i siste kvartal i Tjenester Dette forretningsområdet leverer sentrale støttefunksjoner til andre forretningsområder, som blant annet omfatter lønn og regnskap, avregning og fakturering, ikt samt kundesenterfunksjoner. Resultatenheten hadde i 2002 en omsetning på 349 millioner kroner, hvorav 293 millioner kroner var leveranser til andre deler av konsernet. EBITDA i 2002 var på -53 millioner kroner, og driftsresultatet var på -61 millioner kroner. Tjenester ble etablert 1. januar 2002, og oppmerksomheten har i 2002 vært rettet mot etablering av den nye organisasjonen, herunder inngåelse av avtaler om leveranser med andre forretningsområder og å tilpasse bemanningen til optimalt nivå. Det er et mål at forretningsområdet skal gå i balanse i siste kvartal i Investeringer Denne resultatenheten består av konsernets krafthandelsaktiviteter, forvaltning av eiendomsmassen, samt en enhet for strategiske kjøp og salg (M&A). Driftsinntektene i 2002 ble 214 millioner kroner, noe som er en økning på 177 millioner kroner sammenliknet med i fjor. EBITDA i 2002 var på 145 millioner kroner. Dette er en resultatforbedring på 243 millioner kroner. Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig høyere bidrag fra krafthandelsvirksomheten i 2002 og avvikling av krafthandelsvirksomheten i USA i slutten av Krafthandelsvirksomheten har som formål å gjennomføre risikoavdekning på vegne av Strømsalg, Kraftproduksjon og Nett, i tillegg til egen risikoeksponering. Oppmerksomheten har vært rettet mot å etablere en felles risikohåndtering for konsernet og risikodokumenter for de av forretningsområdene som utsettes for risiko i kraftmarkedet. Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet består blant annet av konsernstabene, jobb- og servicesenteret, landbruk og Hafslund Hovedgård. EBITDA i 2002 var på -119 millioner kroner (-121 millioner kroner i 2001) og inkluderer restruktureringskostnader på 74 millioner kroner i forbindelse med den gjennomførte bemanningstilpasningen høsten Resultat fra aksjeinvesteringer Tabellen nedenfor viser konsernets samlete resultat fra aksjeinvesteringer og tilknyttete selskaper. Millioner kroner Resultat fra tilknyttete selskaper Resultat fra omløpsportefølje Resultat fra øvrige investeringer Resultat fra aksjeinvesteringer og TS Aksjemarkedene hadde også i 2002 en svært dårlig utvikling, og som det framgår av ovenstående tabell, hadde den finansielle omløpsporteføljen et tap på -197 millioner kroner i Den finansielle omløpsporteføljen er besluttet avviklet og er i løpet av 2002 gradvis bygd ned. Konsernets største eierandeler klassifisert som tilknyttete selskaper er eierandelene på 33 prosent i Viken Fjernvarme og 49 prosent i Mjøskraft. Samlet resultat fra tilknyttete selskaper i 2002 var 61 millioner kroner, hvorav resultat fra Viken Fjernvarme var på 17 millioner kroner. I løpet av året er investeringene i Elverum Energi Nett AS og Kraftinor AS solgt for en samlet salgssum på 193 millioner kroner og med en gevinst på 24 millioner kroner. Resultat fra øvrige investeringer i 2002 var på 28 millioner kroner og inkluderer blant annet ventureporteføljen. Ventureporteføljen gjennomfører investeringer som kan understøtte konsernets øvrige kjernevirksomhet. De største enkeltinvesteringene i porteføljen er i Renewable Energy Company (23 prosent eierandel) og Scan Wafer (2 prosent). Øvrige investeringer består blant annet av eierandeler i Viken Eiendom, Arendal Fossekompagni, Tensil og Scudder Latin- Amerika Fond, og det arbeides med å realisere disse eierandelene på en verdioptimal måte. Balanse Hafslund har ved utgangen av 2002 en totalkapital på cirka 20,8 milliarder kroner. Egenkapitalandelen var ved årsskiftet på 26,7 prosent, noe som er en reduksjon fra 26,9 prosent ved inngangen til året. Egenkapitalandelen ble påvirket av økt arbeidskapitalbehov mot slutten av året som følge av markedssituasjonen og de økte prisene. Årets resultat på -79 millioner kroner og utløsningen av minoritetsaksjonærene i Tindra bidro til å redusere konsernets egenkapital. Styret anser egenkapitalandelen som noe lav i forhold til risikoen i den underliggende virksomheten. Arbeidet med frigjøring av kapital innenfor de deler av konsernet som ikke er definert som kjernevirksomhet, vil derfor videreføres i Netto rentebærende gjeld ved utgangen av året var på 12,2 milliarder kroner. Det er i 2002 gjennomført en refinansiering av konsernets gjeld på til sammen 500 millioner euro med en løpetid på fem år. Refinansiering av gjeld fortsetter også i 2003 med formål å oppnå en lengre løpetid på den samlete låneporteføljen. Redusert rentenivå i 2003 vil bidra positivt til konsernets resultat, om utviklingen går som forventet. Aksjer og aksjonærforhold Hafslund ASAs aksjekapital ved utgangen av 2002 er kroner, fordelt på A-aksjer og B-aksjer pålydende 1,- krone. Kursen på Oslo Børs per 31. desember 2002 var 28,00 kroner for A-aksjene og 23,50 kroner for B-aksjene. Kursen per 31. desember 2001 var 33,50 kroner for A-aksjene og 30,50 kroner for B-aksjene. Oslo kommune er største aksjonær i Hafslund med 53,7 prosent av aksjekapitalen, hvorav 58,5 prosent av A-aksjene og 46,8 prosent av B-aksjene. Dette inkluderer aksjene i Oslo Kommune Holding AS. Styret gav 10. oktober 2002 samtykke til at samtlige aksjer i E-CO Energi AS ble ervervet av Oslo Kommune Holding. Styret godkjente 27. februar 2002 at Vattenfall AB (publ.) kan overdra de aksjer de mottok som delvis oppgjør for aksjene i Vattenfall Norge AS, til Sydkraft AB (publ.). E.ON AG og Fortum Oyj inngikk intensjonsavtale 31. januar 2003 om at Sydkraft skal selge alle sine aksjer i Hafslund til Fortum. Ved årsskiftet eide Hafslund egne B-aksjer til en samlet kostpris på 111,7 millioner kroner. Hafslund er opptatt av å ha tillit som investeringsobjekt blant nåværende og potensielle aksjonærer. Dette krever gode styrings- og rapporteringssystemer internt, åpen informasjon til finansmarkedene om konsernets strategi, verdidrivere og resultatutvikling og likebehandling av aksjonærene. Hafslund har utviklet og forbedret de interne styringsverktøyene i løpet av 2002, herunder konsernets risikostyring. Selskapet har 30 31

17 søkt en åpen dialog med finansmarkedene ved framleggelse av konsernets resultater og presentasjon av strategivalg. Styret er opptatt av at alle aksjonærer skal behandles likt og er opptatt av at styret og administrasjonens oppgave til en hver tid er å optimalisere aksjonærenes verdier på langsiktig basis. Hafslund vil i forbindelse med framleggelse av resultatene for 1. kvartal 2003 presentere konsernets corporate governance-politikk på bredere basis. Organisasjonsmessige forhold Per 31. desember 2002 var i alt medarbeidere beskjeftiget i konsernet. I tillegg kommer ansatte i deleide selskaper. Konsernets hovedkontor er i Oslo. Konsernets virksomhet er organisert i seks forretningsområder; Nett, Strømsalg, Kraftproduksjon, Entreprenør og sikkerhet, Tjenester og Investeringer. I tillegg kommer konsernstaber. Rune Bjerke er konsernsjef i Hafslund. Styret består av åtte aksjonærvalgte representanter og fire representanter valgt blant de ansatte i konsernet. Styret takker alle medarbeidere for god innsats i året som har gått. Helse, miljø og sikkerhet Det ytre miljø Hafslund ASAs kraftproduksjon i Norge er basert på vannkraft. Vannkraften som energikilde er fornybar og påvirker ikke det ytre miljøet. Miljøproblemene ved kraftproduksjon i elvekraftverk er først og fremst knyttet til oljeutslipp og slagg fra vedlikehold av stål- og betongkonstruksjoner til vannveien. For å begrense miljøproblemene har Hafslund etablert tiltak med utstrakt bruk av oljeoppsamlere/-utskillere og bruk av vegetabilsk olje som brytes hurtig ned, på enkelte utsatte luker. Slagg fra vedlikehold av konstruksjoner samles opp og fjernes. Hafslund ASA samarbeider med og støtter lokale fiskeforeninger som arbeider med kultivering. Konsernet er deltaker i en rekke reguleringer i Glomma og Gudbrandsdalslågen. Reguleringen av vassdragene er styrt gjennom Glommens og Laagens Brukseierforening og følger gjeldende lover og planverk i de berørte kommuner. Nettvirksomheten medfører utslipp av olje fra oljekabler. Mengden er på samme nivå som de siste årene. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er til dels svært forskjellig fra selskap til selskap i Hafslund-konsernet. Det varierer fra tradisjonelle kontorarbeidsplasser, til elektromontasje inne og ute og til tyngre utbyggings- og vedlikeholdsarbeider i produksjonsanleggene. Det har vært arbeidet aktivt innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennom året. Det forebyggende HMS-arbeidet har vært prioritert innen bedriftshelsetjenesten og ved oppbygging av internkontrollsystemer. Det er gjennomført opplæring i sikkerhetsforskrifter og førstehjelp. Det er også gjennomført prosjekter for å forbedre det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøutvalgene i selskapene i konsernet har avholdt fra tre til seks møter i løpet av året. Det er i 2002 registrert til sammen ni skader med sykefravær. Sykefraværet i de enkelte selskapene i konsernet varierer fra 1,0 prosent til 6,3 prosent. Styret vurderer arbeidsmiljøet i konsernet som godt. Av åtte aksjonærvalgte styremedlemmer i konsernet er to kvinner. Det er to kvinner blant de seks konserndirektørene som leder hvert sitt forretningsområde i konsernet. Kvinneandelen i konsernledelsen er på 22 prosent. Andelen kvinner på leder- og mellomledernivå er lavere enn ønskelig, og konsernet vil arbeide aktivt for å øke denne andelen. Utbytte og disposisjoner Årets resultatet på 63 millioner kroner for Hafslund ASA, med tillegg av 34 millioner kroner fra selskapets frie egenkapital, foreslår styret å disponere som konsernbidrag til andre selskaper i konsernet. Til tross for styrets forslag om ikke å utdele utbytte for 2002, videreføres konsernets langsiktige aksjonærpolitikk med et mål om å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning sammenliknet med alternative plasseringer med tilsvarende risiko. Slik avkastning ønskes gjennom en kombinasjon av verdistigning og aksjeutbytte. For å styrke konsernets finansielle stilling foreslår styret at det imidlertid ikke deles ut ordinært utbytte for Hafslund ASA hadde ved utgangen av år 2002 en opptjent egenkapital på millioner kroner. Utsiktene framover Styret vil peke på at den underliggende driften gav positive resultater i 2002, og at dette gir et godt grunnlag for konsernets videre verdiskapning i årene framover. Arbeidet med kapitalfrigjøring vil fortsette i 2003, slik at Hafslund blir ytterligere konsentrert rundt konsernets kjernevirksomhet. Styret i Hafslund ASA Oslo, 26. mars 2003 Bjørn Eidem styreleder Kristin Bjella Jan Roger Bjerkestrand Knut L. Fredriksen Lars Frithiof Jens P. Heyerdahl d.y. Gisele Marchand Arvid Moss Per Orfjell Tore O. Rimmereid Arild Sundberg Jan Torstensen Rune Bjerke konsernsjef For å nå målene som er satt for konsernet, er det viktig med et godt samarbeid mellom konsernets ledelse og de ansatte og deres organisasjoner. Gjensidig tillit og respekt må prege samarbeidet. For å bidra til å skape et godt samarbeidsklima i konsernet har derfor styret etter forslag fra administrasjonen vedtatt at det ikke skal gis nominelle lønnstillegg for konsernsjefen og hans ledergruppe i Dette vil samtidig kunne bidra til et moderat lønnsoppgjør. Produktkombinasjonen strøm og sikkerhet gir nye forretningsmuligheter og legger grunnlaget for at Hafslund skal være kundenes førstevalg av basistjenester til hjemmet og bedriften. Samtidig gir dette muligheter til å ta ut synergigevinster i organisasjonen, blant annet gjennom kryssalg, felles kundesenter, samfakturering og utnyttelse av ressurser på tvers av virksomhetene. Konsernet har foretatt en betydelig refinansiering av gjelden i Dette arbeidet vil fortsette også i Målet er en bedret finansiell situasjon og høyere egenkapitalandel. Arbeidet som er gjennomført i 2002, legger et godt grunnlag for dette

18 Resultatregnskap Balanse Millioner kroner Hafslund ASA Konsern Noter Noter * 2000* Driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 4, Kjøp varer og energi ,7 Lønn og andre personalkostnader 6,7, ,9 Andre driftskostnader 8, Sum driftskostnader EBITDA Ordinære avskrivninger 13, Driftsresultat Resultat aksjeinvesteringer og TS Netto finanskostnader Sum finansielle poster Ordinært resultat før skatt Skattekostnad ordinært resultat Årsresultat Minoritetens andel Majoritetens andel Disponeringer: Utbytte Avgitt konsernbidrag brutto Resultat per aksje 12-0,39-3,17 0,24 * Det vises til note 2 for en redegjørelse knyttet til proforma resultater for årene 2001 og Millioner kroner Eiendeler Hafslund ASA Konsern Noter Noter Vannfallrettigheter Utsatt skattefordel Goodwill Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Aksjer i datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i andre selskaper Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer 5, Kortsiktige aksjeinvesteringer Bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital ,11 Avsetning for forpliktelser 7, ,25 Langsiktig rentebærende gjeld 24, Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld og forpliktelser Kortsiktig rentebærende gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Styret i Hafslund ASA Oslo, 26. mars 2003 Bjørn Eidem styreleder Kristin Bjella Jan Roger Bjerkestrand Knut L. Fredriksen Lars Frithiof Jens P. Heyerdahl d.y. Gisele Marchand Arvid Moss Per Orfjell Tore O. Rimmereid Arild Sundberg Jan Torstensen Rune Bjerke konsernsjef 34 35

19 Kontantstrømanalyse Noter Millioner kroner Hafslund ASA Konsern noter noter * 2000* Kontantstrøm fra driften Årsresultat Utsatt skattekostnad Ordinære avskrivninger 13, Resultat tilknyttete selskaper, redusert med utbytte Endring i kunder, varelager og leverandører Endring i andre driftsmessige poster Netto kontantstrøm fra driften Kontantstrøm fra investeringer Investert i varige driftsmidler/immaterielle eiendeler 13, Investering i virksomhet/datterselskaper Salg av anleggsaktiva Endring i tilknyttete selskaper Endring i andre aksjeinvesteringer Endring i langsiktige fordringer Netto kontantstrøm fra investeringer Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Fusjon og emisjoner Endring i langsiktig gjeld Endring annen rentebærende gjeld Endring i annen langsiktig gjeld/forpliktelser Utbetalt utbytte Egne aksjer Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning per 1. januar Likviditetsbeholdning per 31. desember * For årene 2001 og 2000 er den oppgitte kontantstrømanalysen basert på det formelt avlagte konsernregnskapet og ikke på oppgitte proformaresultater for disse årene. NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Konsernregnskapet til Hafslund ASA er avlagt i henhold til regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge. I det følgende refererer Hafslund ASA til morselskapet og Hafslund til Hafslund ASA med datterselskaper. PRINSIPPER FOR UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAPET Konsernregnskapet viser det samlete økonomiske resultat og finansielle stilling når morselskapet Hafslund ASA og selskaper der Hafslund ASA har kontrollerende eierandeler i andre selskaper, presenteres som en økonomisk enhet. Selskapenes interne omsetning, mellomværende samt gevinster og tap som er oppstått ved transaksjoner mellom selskaper i konsernet, er eliminert. Selskaper hvor konsernet alene har bestemmende innflytelse (datterselskaper), er konsolidert 100 prosent linje for linje i konsernregnskapet. Minoritetens andel av resultatet etter skatt og andel av egenkapitalen er presentert på egne linjer. Aksjer i datterselskaper er eliminert etter oppkjøpsmetoden. Dette innebærer at anskaffelseskost for aksjene henføres til datterselskapenes eiendeler og gjeld som inntas i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Anskaffelseskost utover hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, er balanseført som goodwill. Datterselskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året, er inkludert i regnskapet fra kjøpstidspunktet eller til salgstidspunktet. Selskaper hvor Hafslund eier eller kontrollerer fra 20 til 50 prosent av aksjekapitalen og har betydelig innflytelse (tilknyttete selskaper), er vurdert etter egenkapitalmetoden. Konsernets andel av det tilknyttete selskapets resultat etter skatt, korrigert for avskrivninger på merverdi på oppkjøpstidspunktet, presenteres på linjen resultat aksjeinvesteringer og TS i resultatregnskapet. Investeringen inngår i balansen til kostpris korrigert for konsernets andel av resultat og mottatt utbytte. Utenlandske selskaper er omregnet ved at det for balansen er benyttet kurs per 31. desember, mens resultatregnskapet omregnes til norske kroner etter gjennomsnittskurser for året. Omregningsdifferanser føres direkte mot egenkapitalen. PERIODISERINGS-, KLASSIFISERINGS- og VURDERINGS- PRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk og bygger på transaksjons-, opptjenings-, sammenstillings-, forsiktighets- og kongruensprinsippet. Det tas hensyn til sikring. Ved usikkerhet anvendes beste estimat. Regnskapet utarbeides etter ensartete prinsipper, og konsistente prinsipper anvendes over tid. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn. Inntektsføringsprinsipper Inntekter fra salg av produkter blir regnskapsført på det tidspunktet produktene blir levert til kunden, forutsatt at kunden har overtatt risiko og eiendomsretten. Fysisk handel med kraft der det ikke er relevant med marginoppgjør, presenteres brutto i resultatregnskapet. Fysisk og finansiell handel med kraft som normalt gjøres opp som marginoppgjør, rapporteres netto slik at kun marginen på handelen inngår i driftsinntekter. Klassifisering Klassifisering av poster i regnskapet bygger på at alle eiendeler som knytter seg til varekretsløpet, fordringer som tilbakebetales innen ett år, samt eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk for virksomheten, er omløpsmidler. Øvrige eiendeler er anleggsmidler. Gjeld med forfall senere enn ett år etter regnskapsårets utløp er oppført som langsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifisert som kortsiktig. Vurderingsprinsipper Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Balanseposter i utenlandsk valuta som ikke er sikret mot valutakursendringer, er vurdert til balansedagens kurs. Balanseposter som er sikret mot kurssvingninger med finansielle instrumenter, vurderes til sikringskurs. Balanseposter i utenlandsk valuta som sikrer hverandre, er vurdert til balansedagens kurs. Omregningsdifferanser føres mot egenkapitalen. Gevinst og tap som følge av valutakursendringer på andre balanseposter er klassifisert som finanspost. Vedlikehold og reinvesteringer Det utføres planlagt, periodisk vedlikehold med varierende og gjennomgående relativt langvarige intervaller både av nett- og kraftanlegg. Vedlikeholdskostnader resultatføres når de er påløpt. Periodisk vedlikehold avgrenses mot reinvesteringer. Kostnader som vesentlig forlenger anleggets levetid og/eller øker kapasiteten, regnskapsføres som reinvestering. Kundefordringer og andre fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg foretas det en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap for øvrige kundefordringer

20 Noter Noter Kundeakkvisisjonskostnader ved salg av boligalarmer Netto akkvisisjonskostnader knyttet til nye boligalarmkunder balanseføres på salgstidspunktet og kostnadsføres lineært over fem år. Mer-/mindreinntekt innenfor nettvirksomheten I nettvirksomheten settes retningslinjene for inntektsrammen for overføringsinntektene av Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme for den enkelte netteier. Inntektsrammen skal gi dekning for netteiers faktiske kostnader, samt gi grunnlag for en rimelig avkastning på investert kapital. Inntektsrammen reduseres årlig med et generelt effektivitetskrav på 1,5 prosent i tillegg til individuelle effektivitetskrav for den enkelte netteier. Hvert år beregnes en mer-/mindreinntekt som utgjør differansen mellom faktiske fakturerte tariffinntekter og tillatt inntektsramme for året. Akkumulert mer-/mindreinntekt regnskapsføres som henholdsvis gjeld til eller fordring på nettkundene. Akkumulert mer-/mindreinntekt renteberegnes i henhold rente fastsatt av NVE. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd vurderes særskilt og blir regnskapsmessig behandlet som en korreksjon til den posten tilskuddet dekker. Varebeholdning Varebeholdningen beregnet etter først inn - først ut (FIFO) -prinsippet er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og antatt salgspris etter fradrag for salgskostnader. Aksjer Kortsiktige aksjeinvesteringer Konsernet har kortsiktige aksjeinvesteringer, herunder en finansiell omløpsportefølje og en ventureportefølje. De finansielle omløpsaksjene er bevisst satt sammen for å redusere risiko og både styres og vurderes samlet som en portefølje. Porteføljen vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Gevinst og tap fra salg av omløpsaksjene er inkludert i finansielle poster i resultatregnskapet. Ventureaksjene vurderes etter porteføljeprinsippet. Porteføljen styres risikomessig samlet og underlegges en porteføljevurdering som vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Aksjer med varig og betydelig verdifall tas ut fra porteføljen og vurderes separat. Investeringer i langsiktige aksjer Langsiktige investeringer i selskaper hvor Hafslund ikke har betydelig innflytelse, er oppført til anskaffelseskost justert for eventuell varig nedgang i verdi. De enkelte investeringene vurderes individuelt. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som finansielle inntekter. Realiserte gevinster eller tap og eventuell nedskrivning på grunn av varig nedgang i verdien er medtatt i resultatregnskapet under finansielle poster. Egne aksjer Hafslund tilbyr egne aksjer med rabatt til ansatte for å oppmuntre ansatte til eierskap i bedriften. Ved salg av egne aksjer til ansatte til en lavere pris enn markedspris resultatføres forskjellen mellom markedspris og salgspris som lønn og andre personalkostnader. Egne aksjer er balanseført som reduksjon av egenkapitalen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er ført opp i balansen til historisk anskaffelseskost tillagt oppskrivninger og fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Egne investeringsarbeider aktiveres til full tilvirkningskost. Driftsmidler og anlegg avskrives fra det tidspunkt de blir satt i drift. Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Ved salg av anleggsmidler medtas gevinster som driftsinntekter og tap som driftskostnader. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler bestående av vannfallrettigheter og goodwill er oppført i balansen til historisk anskaffelseskost tillagt tidligere års oppskrivninger av vannfallrettigheter. Vannfallrettigheter eid i Norge avskrives ikke da det ikke foreligger hjemfallsrett. Goodwill avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Levetiden er vurdert i forhold til den underliggende virksomhet og har en avskrivningshorisont på mellom 5 og 20 år. Pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til NRS standard for pensjonskostnader. I henhold til standarden skal selskapets pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner. Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdien av framtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen. De framtidige pensjonsytelser er beregnet ut fra estimert lønn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonsmidlene er vurdert til antatt markedsverdi på balansedagen. I balansen er netto pensjonsforpliktelse inkludert i posten avsetninger for forpliktelser, og overfinansiert pensjonsordning er presentert som andre fordringer under finansielle anleggsmidler. Periodens netto pensjonskostnad inngår i resultatregnskapet under lønn og andre personalkostnader. Estimatavvik amortiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Effekt av endring i pensjonsplaner fordeles over gjenværende opptjeningstid. For pensjonsordninger hvor selskapet yter et avtalt tilskudd (tilskuddsplaner), presenteres dette som lønn og andre personalkostnader. Beskatning av kraftvirksomhet Utover alminnelig inntektsskatt belastes produksjonsvirksomheten i Norge med eiendomsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Naturressursskatten kan avregnes krone for krone mot alminnelig inntektsskatt, og ikke utliknet naturressursskatt kan framføres tillagt renter. Ikke utliknet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring. Grunnrenteskatten utgjør 27 prosent av kraftstasjonenes normerte resultat utover beregnet friinntekt. Eventuell negativ grunnrenteinntekt per kraftverk kan framføres mot senere positiv grunnrenteinntekt inkludert renter for samme kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt inngår som en del av grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel i grunnrentebeskatningen, sammen med utsatt skattefordel knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende driftsmidler i kraftproduksjonen. Ved beregning av utsatt skattefordel i grunnrentebeskatningen tas det hensyn til friinntekt, basert på at denne framstår som en korreksjon til nominell særskattesats. Estimat for effektiv grunnrenteskattesats er basert på beregninger foretatt for alle kraftverk hvor det er sannsynliggjort positiv grunnrenteinntekt. Kraftvirksomhet belastes også med en eiendomskatt som utgjør inntil 0,7 prosent av beregnet takstverdi. Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultatføres som ordinære skatter. Eiendomskatt resultatføres som en driftskostnad. Skattekostnad - utsatt skatt - utsatt skattefordel Skattekostnaden sammenstilles med ordinært resultat før skatt. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Balanseført utsatt skatt er beregnet etter utlikningsmetoden med full avsetning på netto skatteøkende midlertidige forskjeller basert på balansedagens skattesatser og nominelle størrelser. Balanseført utsatt skattefordel knyttet til netto skattereduserende midlertidige forskjeller, underskudd til framføring og negativ grunnrenteinntekt, er basert på en sannsynliggjøring av tilstrekkelig framtidig inntjening innenfor henholdsvis overskuddsbeskatningen og grunnrentebeskatningen. Anvendt faktisk grunnrenteskattesats er estimert basert på ulike estimater for elementene som inngår i grunnrentebeskatningen. Det avsettes ikke skatt på inntektsførte resultatandeler fra tilknyttete selskaper. Finansielle instrumenter Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter følger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Ved inngåelsen defineres avtalen enten som sikringsforretning eller trading. Regnskapsmessig verdsettes finansielle instrumenter til markedsverdi med løpende resultatføring av gevinster og tap dersom kriteriene for regnskapsmessig sikring ikke er tilfredsstilt. Finansielle og fysiske kraftkontrakter Hafslund-konsernet opererer med separate porteføljer for henholdsvis sikring og trading. I sikringsporteføljene foretas handler med formål å sikre en del av framtidig kontantstrøm fra kraftproduksjonsvirksomheten og kraftleveranse til sluttbrukermarkedet. I tradingporteføljen foretas handler uavhengig av underliggende konsernporteføljer innenfor vedtatte risikorammer. Regnskapsmessig behandling av sikringsporteføljer Prissikring av framtidig kraftproduksjon og kraftleveranser i sluttbrukermarkedet skjer ved inngåelse av fysiske og finansielle kontrakter. Tap eller gevinst på sikringskontrakter, beregnet som marginen mellom kontraktspris og spotpris, regnskapsføres ved levering og presenteres som en del av driftsinntektene for kraftproduksjon og reduksjon av kraftkjøp for strømsalg i sluttbrukermarkedet. Betalte og mottatte opsjonspremier for framtidige kraftleveranser på faste betingelser avsettes i balansen og resultatføres i takt med realisert levering. Regnskapsmessig behandling av tradingporteføljer Konsernet har tre tradingporteføljer med ulik regnskapsmessig behandling: Posisjoner i tradingporteføljen som handles over Nord Pool, markedsvurderes i henhold til regnskapslovens 5-8. Dette innebærer at urealisert gevinst inntektsføres, og urealisert tap kostnadsføres løpende

Resultater 2. kvartal 2002

Resultater 2. kvartal 2002 Resultater 2. kvartal 2002 Presentasjon for analytikere Konsernsjef Rune Bjerke Mandag 19. august 2002 Konsernets resultat 2. kvartal 2002 Forbedringer i driften innen Kraftomsetning: reduserte kostnader,

Detaljer

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund ASA Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet Generalforsamling 5. mai 2003 Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund på rett vei Gamle Hafslund - 100 års historie - Konsolidering & restrukturering

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Resultater for Hafslund ASA 1. kvartal 2002. Presentasjon for analytikere Onsdag 15. mai 2002

Resultater for Hafslund ASA 1. kvartal 2002. Presentasjon for analytikere Onsdag 15. mai 2002 Resultater for ASA 1. kvartal 2002 Presentasjon for analytikere Onsdag 15. mai 2002 Innholdsoversikt: Status for konsernet Resultater 1. kvartal 2002 Framtidige utfordringer og strategi 2002.05.15 2 Presentasjon

Detaljer

Ombygging av transformatorarrangement i mast. Forventninger til markedet

Ombygging av transformatorarrangement i mast. Forventninger til markedet Ombygging av transformatorarrangement i mast Forventninger til markedet Tekna 5.janunar 2010 Arild Borge Markedssjef i Infratek Entreprenør Utdannelse: Ingeniørhøgskole (ØIH) og markedsøkonom (BI) Tidligere

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

1. kvartal 2001. Analytikerpresentasjon. Oslo 10. mai 2001

1. kvartal 2001. Analytikerpresentasjon. Oslo 10. mai 2001 1. kvartal 2001 Analytikerpresentasjon Oslo 10. mai 2001 Hovedpunkter resultat i 1. kvartal Realisert gevinst gjennom salg av regionalnett NOK 413 mill Betydelig økning i oppnådde kraftpriser i Norge;

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

1892 Christiania Elektricitetsværk stiftet

1892 Christiania Elektricitetsværk stiftet Å se til fortiden er ikke å være bakoverskuende, det er læring for framtiden 1892 Christiania Elektricitetsværk stiftet 1898 Aktieselskapet Hafslund stiftet hafslund årsrapport 2001 INNHOLD RAPPORTERING

Detaljer

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked Pressemelding Itera med gode tall i urolig marked Itera ASA legger igjen fram positive tall. På tross av et urolig og turbulent marked, preget av restrukturering og konjunkturnedgang kan konsulentselskapet

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Foreløpig årsregnskap 2014 Foreløpig årsregnskap 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON

Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON 26. august 2014 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet 2 Et ledende norsk konsern innen fornybar

Detaljer

Løsninger og nytteverdi?

Løsninger og nytteverdi? 1 Løsninger og nytteverdi? Vi har ikke fasit på spørsmålene som stilles, men vi har i dag en løsning som fungerer godt for Hafslund Vi har gått en lang og brokete vei fram mot dagens organisering av nettvirksomheten

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Eiere og organisering av kraftsektoren

Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og selskapsformer Organisering og restrukturering i kraftsektoren Selskaper innen ulike virksomhetsområder Statnett SF Regnskapsmessige nøkkeltall for kraftselskapene

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Capital Markets Day. 13. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Capital Markets Day. 13. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund ASA Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet Capital Markets Day 13. mai 2003 Konsernsjef Rune Bjerke Agenda Nye Hafslund ved Rune Bjerke Hafslund Strømsalg ved Tove Pettersen Hafslund Sikkerhet

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

2. kvartal 2001 Presentasjon for analytikere

2. kvartal 2001 Presentasjon for analytikere 2. kvartal 2001 Presentasjon for analytikere Oslo, 23. august 2001 Hovedpunkter Svakt resultat i 2. kvartal Driftsresultat NOK 76 mill. (NOK 100 mill.) Resultat før skatt NOK 33 mill. (NOK 218 mill.) Negativ

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Erfaringer med bestillerrollen og sakkyndige selskaper

Erfaringer med bestillerrollen og sakkyndige selskaper Erfaringer med bestillerrollen og sakkyndige selskaper DLE-konferansen 2007 Sigurd Kvistad Innhold Hafslund Nett Organisering av DLE-aktiviteter i Hafslund Nett Hvorfor Hafslund Nett valgte å kjøpe tjenester

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

Resultat 1. kvartal 2006. Aksjonærrapport

Resultat 1. kvartal 2006. Aksjonærrapport Resultat 1. kvartal 2006 Aksjonærrapport Hafslund ASA Drammensveien 144, Skøyen N-0247 Oslo Telefon + 47 22 43 50 00, Telefaks + 47 22 43 51 69 www. hafslund.no E-post: firmapost@hafslund.no Vi gjør hverdagen

Detaljer

Analytisk informasjon Konsern

Analytisk informasjon Konsern Analytisk info Side 79 / 93 Analytisk informasjon Konsern Avkastning engasjert kapital, ekskl. REC Avkastning engasjert kapital, eksl. REC Avkastning egenkapital, ekskl. REC Avkastning egenkapital, eksl.

Detaljer

Resultater for 4. kvartal 2002. Rune Bjerke Konsernsjef

Resultater for 4. kvartal 2002. Rune Bjerke Konsernsjef Resultater for 4. kvartal 22 Rune Bjerke Konsernsjef Analytikerpresentasjon 2.2.23 Hovedpunkter 4. kvartal 22 God utvikling i den underliggende driften. Samordning av vedlikeholdsog investeringsaktivitetene

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

Presentasjon Resultat for 1. halvår 2000

Presentasjon Resultat for 1. halvår 2000 Presentasjon Resultat for 1. halvår 2000 23. august 2000 Konsernsjef Arild Kristiansen 1 Expert Eilag Konsern Expert Eilag ASA Expert Norge AS - Forbrukerelektronikk Eilag Teknikk AS - Elektromateriell

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Styrets redegjørelse til eierne; Bakgrunn for foreslåtte endringer i kapitalstruktur og utbyttepolitikk for EB

Styrets redegjørelse til eierne; Bakgrunn for foreslåtte endringer i kapitalstruktur og utbyttepolitikk for EB Styrets redegjørelse til eierne; Bakgrunn for foreslåtte endringer i kapitalstruktur og utbyttepolitikk for EB SAMMENDRAG EB har de siste 20 årene gitt sine eiere en god verdiutvikling samtidig som betydelige

Detaljer

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Resultat 2014 Hovedtall GRS IFRS 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter mill. kr 8 269 8

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER

SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER Gjennombrudd mot markedsområder utenfor bilmarkedet Redusert teknisk risiko, prototyper levert kunder for alle utviklingsprosjekter Serieleveranser

Detaljer

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Oslo, 18. februar 1999 Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Veidekkes mål om en resultatmargin på nivå 5 % og en egenkapitalrentabilitet på 20 % ble nådd også i 1998. marginen ble 5

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. KVARTAL 2014 RESULTATET Konsernets driftsinntekter for første kvartal utgjorde 186 millioner kroner mot 218 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013.

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2009

KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 29 styrets kommentar hovedpunkter per 3. kvartal 29 Konsernets driftsresultat per tredje kvartal ble 2 369 mill. kr (95 mill. kr) 1 og resultat før skatt ble 2 344 mill. kr (749

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2014 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 7 Endringer i konsernets

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Tom Nysted, konsernsjef Agder Energi Energi Norge - Vinterkonferansen 2012 Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser

Detaljer

EDB Business Partner ASA RAPPORT FOR 1. HALVÅR 2000

EDB Business Partner ASA RAPPORT FOR 1. HALVÅR 2000 EDB Business Partner ASA RAPPORT FOR 1. HALVÅR 2000 Oppsummering EDB Business Partners tall for 2. kvartal viser solid omsetnings- og resultatvekst for samtlige forretningsområder, og marginbildet har

Detaljer

Expert Eilag ASA. Presentasjon av foreløpig resultat for 2000

Expert Eilag ASA. Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Expert Eilag ASA Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Expert Eilag ASA Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Expert Eilag ASA Et år preget av

Detaljer

5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71. Organisering og eierskap i kraftsektoren

5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71. Organisering og eierskap i kraftsektoren 4: 5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71 5: Organisering og eierskap i kraftsektoren 72 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge 5.1 Organisering og restrukturering i kraftsektoren Norsk

Detaljer

Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON

Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON 30. april 2014 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet 2 Et ledende norsk konsern innen fornybar energi

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2014 Halvårsrapport Torghatten ASA 2014 03.09.2014 side 1/5 Godt resultat i Torghatten ASA i første halvår Betydelig økning i aktiviteten i Torghatten konsernet

Detaljer

Foreløpige resultater 2000. Oslo 14. februar 2001

Foreløpige resultater 2000. Oslo 14. februar 2001 Foreløpige resultater 2000 Oslo 14. februar 2001 Kjennetegn resultat i 4. kvartal Høyt produksjonsvolum i Norge; + 40% mot 1999 God risikojustert avkastning fra Krafthandel i USA Avkastning finansielle

Detaljer

PROTOKOLL FRA HAFSLUND ASA

PROTOKOLL FRA HAFSLUND ASA PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I HAFSLUND ASA Den 5. mai 2003 kl 1600 ble det avholdt ordinær generalforsamling i Hafslund ASA i Sommerrogaten 1, Krogh-salen, Oslo. Møtet var innkalt ved styrets

Detaljer

Hafslund ASA Tillegg til Registreringsdokument datert 26. november 2008

Hafslund ASA Tillegg til Registreringsdokument datert 26. november 2008 Hafslund ASA Tillegg til Registreringsdokument datert 26. november 2008 1. Risikofaktorer Likviditetsrisiko Hafslund hadde uutnyttede trekkrettigheter på 4,1 milliarder kroner per 31. desember 2008. 2.

Detaljer

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt Andre kvartal 20 Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Reforhandling av avtale med distributør i USA pågår Utvikling innen avbilding går som planlagt

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 12 Høydepunkter Konsernets omsetning i 1.halvår var MNOK 614,4, en vekst på 2 % i forhold til samme periode i fjor. I 2.kvartal falt omsetningen med 2% til MNOK 31,6 Konsernets

Detaljer

ET SKANDINAVISK SERVICEKONSERN

ET SKANDINAVISK SERVICEKONSERN ET SKANDINAVISK SERVICEKONSERN Årsresultat 2000 www.narvesen.no 1 Antall medarbeidere 9 900 Antall enheter 1 200 Antall kunder pr. dag 900 000 2 HOVEDTREKK KONSERNET - 2000 FREMGANGEN FORTSETTER : Omsetningsvekst

Detaljer

Oslo Børs Holding ASA 1. kvartal 2003

Oslo Børs Holding ASA 1. kvartal 2003 Oslo Børs Holding ASA 1. kvartal 23 Hovedpunkter i 1. kvartal: Noe reduserte inntekter fra handel og salg av finansielle markedsdata Fortsatt reduksjon i andre driftskostnader Resultat MNOK 1,3 (13,1)

Detaljer

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger?

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger? THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger? Eiermøte 4. mai 2012 Tom Nysted, konsernsjef Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser i hele landet Betydelig ny produksjon

Detaljer

Resultater for 2. kvartal 2003

Resultater for 2. kvartal 2003 Resultater for 2. kvartal 23 Rune Bjerke Konsernsjef Analytikerpresentasjon 22. august 23 Agenda: Hovedpunkter 2. kvartal 23 Nøkketall Forretningsområdene Oppsummering resultat og resultatutvikling Hovedpunkter

Detaljer

God utvikling i fire av fem virksomhetsområder Salg av Lene V Danmark og restrukturering i Lene V Norge

God utvikling i fire av fem virksomhetsområder Salg av Lene V Danmark og restrukturering i Lene V Norge Resultatrapport Q3 2006: God utvikling i fire av fem virksomhetsområder Salg av Lene V Danmark og restrukturering i Lene V Norge Driftsinntekter MNOK 178,6 (MNOK 168,4) Driftsresultat MNOK 11,0 (MNOK 18,9)

Detaljer

Regnskap 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2010

Regnskap 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2010 Regnskap 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2010 Tromsø, den 24. februar 2010 Oddbjørn Schei Konsernsjef Agenda Hovedpunkter i regnskapet 2010 Resultat 4. kvartal og foreløpig årsresultat Et tilbakeblikk

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM]

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM] Innledning (Oslo, 26.10.2) Telenor konsernets driftsresultat for årets ni første måneder ble 3.217 millioner kroner. Dette er en økning på 393 millioner kroner, eller 13,9 prosent i forhold til samme periode

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2012

Foreløpig årsregnskap 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern www.akershusenergi.no Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern Hovedpunkter i 2012 Økt vannkraftproduksjon, 2 587 GWh i 2012 (2 440 GWh i 2011).

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

Årsrapport 2014 nøytralitet

Årsrapport 2014 nøytralitet Årsrapport 2014 nøytralitet Innledning 30. mai 2014 kjøpte Hafslund tidligere Fortum Distribution. Selskapet ble drevet videre som et eget selskap i Hafslund-konsernet under navnet Hafslund Nett Øst AS.

Detaljer

Oslo Børs Holding ASA 4. kvartal 2001

Oslo Børs Holding ASA 4. kvartal 2001 Oslo Børs Holding ASA 4. kvartal 2001 Hovedpunkter i 4. kvartal Resultat før skatt MNOK 11,5 i 4. kvartal hele 2001: MNOK 61 Resultat pr. aksje NOK 1,56 i 4. kvartal - hele 2001: NOK 9,95 Forslag om ordinært

Detaljer

Kort om Hafslund 1. Norges ledende leverandør av kombinasjonen strøm og sikkerhet 2. Forretningsområdene 3. Viktige hendelser i 2003 4

Kort om Hafslund 1. Norges ledende leverandør av kombinasjonen strøm og sikkerhet 2. Forretningsområdene 3. Viktige hendelser i 2003 4 ÅRSRAPPORT 2003 Innholdsfortegnelse Kort om Hafslund 1 Norges ledende leverandør av kombinasjonen strøm og sikkerhet 2 Forretningsområdene 3 Viktige hendelser i 2003 4 Konsernsjefen 5 Veien mot det nye

Detaljer

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI 2010 2011 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2011-31. MARS 2011 (Tall for 2010 i

Detaljer

Konsern analytisk informasjon

Konsern analytisk informasjon Analytisk informasjon Analytisk info Side 82 / 96 Konsern analytisk informasjon } Avkastning engasjert kapital } Egenkapitalavkastning Prosent Prosent 12 9 9,2 2 15 1 15,5 6 5 3-5 212 213 214 215-1 212

Detaljer

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. ANDRE KVARTAL 2007 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. 25,9 % vekst i fortjeneste per aksje til NOK 0,34 per aksje. Beste kvartal i selskapets historie. Vellykket etablering av salgsorganisasjon i USA.

Detaljer

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende

Detaljer

Omstilling og endring i en entreprenørbedrift Hvordan håndterer man omstillingsprosesser og hvordan forberede seg på de som kommer fremover?

Omstilling og endring i en entreprenørbedrift Hvordan håndterer man omstillingsprosesser og hvordan forberede seg på de som kommer fremover? Omstilling og endring i en entreprenørbedrift Hvordan håndterer man omstillingsprosesser og hvordan forberede seg på de som kommer fremover? HR-konferansen 02. februar 2012 Lars Bangen, Konserndirektør

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia.

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 1 Moelven, generalforsamling 4. april 2001 Hovedpunkter 2000 Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 2 Moelven, generalforsamling 4. april

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2015

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2015 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2015 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 6 Endringer i konsernets

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS datert 13. desember 2012 Kristiansand, 18.11 2013 2. Ansvarlige bekrefter at opplysningene i prospektet så langt kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra

Detaljer

God og stabil prestasjon

God og stabil prestasjon God og stabil prestasjon Konserntall Driftsinntekter i andre kvartal 2008 utgjorde 15 073 millioner kroner sammenlignet med 14 697 millioner kroner i samme periode i 2007, en økning på 3 prosent. Driftsinntektene

Detaljer

Hafslund ASA 10. juli 2014 Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef

Hafslund ASA 10. juli 2014 Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef Hafslund ASA 1. juli 214 Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef Hovedpunkter 2. kvartal 214 Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 624 mill 1 prosent høyere enn fjoråret som følge av resultatfremgang innen

Detaljer

Lier Everk m/datterselskaper

Lier Everk m/datterselskaper Lier Everk m/datterselskaper Eier-/Styreseminar, Åsgårdstrand 19. og 20. september 2012 Jan Vidar Thoresen Vår forretningsidé Lier Everk skal være en pålitelig energileverandør som gjennom utvikling og

Detaljer