PROSJEKTRAPPORT FRA. klzxcvbnmqwertyuiopasdfghjkl ARNATVEIT BARNEHAGE Bergen Kommune. zxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx

Transkript

1 qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw FRA MUSIKK TIL SPRÅK pasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa sdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghj PROSJEKTRAPPORT FRA klzxcvbnmqwertyuiopasdfghjkl ARNATVEIT BARNEHAGE Bergen Kommune zxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx Vi er alle sammen ville, elleville nå det gjelder å spille. Hør om vi kan være stille nå! ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklvbntyuiopasdfg hjklzxcvbnmrtyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopsdfghjklzxcvb 2014 nmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn Liv Marit Holck mqwertyuiopfgh 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING side 3 Kap. 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn side Deltakere side Prosjektmøter, Nettverksmøter side Prosjektprosess og Tilrettelegging side Økonomi side Forventninger side Hoved mål og mål for de voksne side 8 Kap. 2 TEOIBAKGRUNN 2.1 Teori og kompetanseheving av pesonalet side 9 Kap. 3 METODE side Hva som gikk bra i Arnatveit barnehage Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan kan det bli bedre? LITTERATULISTE side 17 Vedlegg Prosjektskisse Fremdriftsplan Film fra skogen Film fra barnehagen 2

3 INNLEDNING Fagavdelingen barnehage og skole inviterte åtte barnehager i Bergen til å delta i prosjektet «Fra Musikk til Språk». Prosjektets målsetting er å styrke en flerkulturell pedagogikk, hvor språkstimulering skjer i tilknytning til kunstfaglig aktiviteter med hovedvekt på musikk og drama. Bakgrunnen for prosjektet er Utdanningsdirektoratets kompetansesatsing for barnehageansatte i Vennskap og deltakelse. Målet med satsingen er å styrke personalets kompetanse i arbeidet med å omsette formålsbestemmelsen i praktisk arbeid i barnehagen. Kompetansesatsing skal stimulere kompetansetiltak og utviklingsarbeid innenfor Vennskap og tilhørighet Læring og danning Medvirkning og deltagelse Prosjektet «Fra Musikk til Språk» er også forankret i Bergen kommunes kvalitetsutviklingsplan «Sammen for kvalitet» med hovedvekt på satsningsområdet «språk som basiskompetanse». Målet med prosjektet er at barnehagene utvikler økt kunnskap om hvordan språk fremmer barns identitetsdanning og personlige utvikling. Språket er et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon, samt uttrykk for følelser og opplevelser. Bergen kommune ønsker å gi prosjektbarnehagene erfaring og opplevelse med musikk som verktøy i norsk opplæringen av minoritet språklige førskole barn. Å delta i prosjekt gir oss både inspirasjon, drahjelp og den systematikk som skal til for å drive et prosjektarbeid til barnets beste, og innenfor den retningen som rammeplanen gir klare føringer for. I evalueringen av prosjektet fikk hele personalet utdelt Ringstabekk krysset sammen med noen spørsmål i forkant av et personalmøte. På personalmøte fikk de sitte individuelt og i grupper for å evaluere prosjektet. Hva gikk bra? Hvordan? Hva kan bli bedre? Hvorfor? 3

4 Kap. 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn I juli måned fikk barnehagen invitasjon fra fagavdelingen barnehage og skole til å være med i et pedagogisk utviklingsarbeid. Prosjektet skulle hete «Fra musikk til språk». Dette skulle være et språkstimulerende tiltak med utgangspunkt i musikk, rettet mot flerspråklige førskolebarn Deltakere Gjennom tidligere utviklingsarbeid og prosjekter har vi fått god erfaring med å la hele barnehagen delta. Det var derfor naturlig for oss å velge samme organisering for dette prosjektet. Deltakere: 20 voksne 59 barn 7 barn er to/fler-språklige 2 barn er blinde Organiseringen ble fordelt slik at den ene pedagogiske lederen ble prosjektleder og to andre pedagogiske ledere, en fagarbeider og styrer ble prosjektgruppen. Vi har gjennom flere år gjort oss gode erfaringer med å jobbe prosjektorientert. For at et prosjekt skal bli vellykket er det viktig at det er forankret i ledelsen. Alle barn og voksne har deltatt i dette prosjektet på lik linje. Organiseringen på avdelingen med barna ble det de pedagogiske lederne som tok seg av, med utgangspunkt i prosjektgruppens og prosjektleders bestemmelse. Liv Marit Holck Marta E. Tunes Ingrid Alvsaker Birthe Nordbø Anette Lilleskare 4

5 1.3. Prosjektmøter, Nettverksmøter Prosjektmøter Prosjektgruppen i barnehagen har fulgt fremdriftsplanen med noen få byttinger av dato for å samle hele prosjekt gruppen. Den avsatte tiden har man brukt til: Prosjektets progresjon Organisering Faglig påfyll til personalet Praktisk arbeid på avdelingene Nettverksmøter Når det har vært nettverksmøter i byn har vi prøvd å få til at minst 3 personer fra prosjektgruppen deltar. Dette for å ta mest mulig av det man lærer på nettverksmøtene med tilbake til barnehagen. På nettverksmøtene har det vært En faglig bit Musikk og drama, glede og morro Diskusjoner om det vi arbeider med Forslag til litteratur 5

6 1.4. Prosjektprosess og Tilrettelegging Prosjektprosess Vi måtte finne ut hvordan innholdet kunne tilrettelegges for å gi barna et godt utbytte. Det var viktig å se på hva lov og rammeplan legger av føringer for å få en bevisstgjøringsprosess i personalet. Valget ble å bruke metoder / verktøy som fremmer refleksjon og som legger til rette for at personalet oppdager selv. Eks. lese /etter lese, forelese. Personalet måtte og lage sine egne personlige prosjektmål, som etterhvert som målet ble nådd, måtte videreutvikles og lage seg nye mål. Tilrettelegging Prosjektet vil bli en del av det helhetlige innholdet i barnehagen. Det er med i kvalitetsutviklingsplanen og planlegges inn i aktivitetsplanen og årsplanen vår. På innholdsdelen og i det praktiske arbeidet i barnehagen var det viktig med faglig påfyll, inspirasjon, erfaringsutveksling og bevisstgjøring. Barnehagen har og hatt Adele Duus med på et personalmøte for å inspirere personalgruppen til å bruke mer drama i samlingsstundene og øve seg på det å komme ut av komforsonen. 6

7 1.5. Økonomi Veiledning / inspirasjon på personalsamling v/adele Duus : kr Vikar for prosjektgruppen: kr Vikar for skriving av rapport kr Innkjøp av sjal / instrumenter kr Forventninger Barnehagen har 59 barn fordelt på 4 avdelinger. Personalet har lang erfaring med å arbeide prosjektorganisert. Vår suksess med prosjektarbeid er bl.a. at alle barn og voksne er med. Å organisere et prosjekt krever et grundig forarbeid, at alle er involvert, engasjert og fordeler arbeidsoppgaver. Vi i prosjektgruppen ønsket en kompetanseheving i felles samlingsstund som vi har hver fredag. Vi ville se på både innhold, kreativitet, teater og musikk. Vi ønsket å få utvide repertoaret som også kunne brukes avdelingsvis. Prosjektgruppen hadde en forventning til at hele personalgruppen skulle lære seg: ny teori om musikkens betydning for språket, og følge opp teorien i handling. ny teori om musikk som verktøy i norskopplæringen av minoritetsspråklige barn. 7

8 1.7. Hovedmål og mål for de voksne Hovedmål Å styrke en flerkulturell pedagogikk, hvor språkstimulering skjer i tilknytning til kunstfaglige aktiviteter med hovedvekt på musikk. Mål for de voksne Gjennomføre musikksamlinger felles, og på egen avdelingen. Arbeide med egne holdninger. Få en bevissthet rundt sitt forhold til begrepet stemmeskam. Lære ny teori om musikk som verktøy i norskopplæringen av minoritetsspråklige førskolebarn. Få ny kunnskap, kjennskap og motivasjon ved å dele erfaringer med andre i barnehagen og på tvers av barnehager. Bevisst på barnas behov for at vi må gjenta sanger, rytmer, rim, mm. sammen med barna 8

9 Kap. 2 TEOIBAKGRUNN 2.1 Teori og kompetanseheving av personalet Vi støtter oss i hovedsak på Nora Kulset sin masteroppgave i musikkvitenskap om «Musikk og andrespråk». Hun skriver i sammendraget av masteroppgaven att «daglig sang og musikk hjelper minoritetsspråklige førskolebarn med å lære seg norsk både lettere og raskere». Masteroppgaven viser hvordan musikk som verktøy i norskopplæringen av minoritetsspråklige førskolebarn hjelper i leseopplæringen. Teori er hentet fra musikkvitenskap, nevrovitenskap, språkvitenskap og psykologi. Målet vårt i dette prosjektet, er å styrke en flerkulturell pedagogikk, hvor språkstimulering skjer i tilknytning til kunstfaglig aktiviteter med hovedvekt på musikk. Vi har valgt å ha hovedfokus på å utvikle vår felles sangstund og gjøre den bedre og mer engasjerende. Vi ville bruke instrumenter, ha mer varierte sangstunder med bevegelse, sang og rytme. Vi ønsket og at alle voksne skulle bidra til felles sangstund på huset, og sangstunder inne på avdelingene. Enten alene eller sammen med andre, vi utfordret personale til å sette seg sine 9

10 egne mål som de skulle jobbe med i samlinger. For noen ble målet det å gjennomføre en samling, for andre var det å ta i bruk instrumenter, synge eller bruke drama. De personlige målene skulle fornyes etter hvert som måloppnåelsen kom. Vår erfaring gjennom dette prosjektet er at musikk er et godt verktøy for språklig utvikling hos flerspråklige barn. De deltar på lik linje med de andre barna. Gjennom gjentakelse av sanger, og bruk av bevegelser og rytme så skaper vi gjenkjennelse for barna. De kan med gester og bevegelser vise hvilken sanger de vil vi skal synge, hvilke instrumenter de ønsker å bruke, og på den måten får de medvirke. Vi ser og at barn som vegrer seg i å bruke språket deltar med bevegelser. Vår erfaring gjennom dette prosjektet er at de flerspråklige barna opplever et fellesskap gjennom sangene/ bevegelsene / rytmen/instrumentene med de norskspråklige barna. Dette tar de videre med seg inn i leken. Vi ser att stille forsiktige barn har gått fra å være passive til å våge å delta og faktisk spille på instrumenter foran resten av barnegruppen Selv om opprinnelsen til musikk kan være umulig å fastslå, ser det ut til at hensikten med den er at den fra de tidligste tider har hatt en avgjørende rolle i det emosjonelle sosiale samværet. Den kommuniserer følelser og knytter bånd mellom mennesker. Ellen Dissanyake mener at viktigheten av fysisk bevegelse som en bestanddel av musisering, blir sterkt undervurdert. Hun peker på at barn opp til de er 4-5 år, finner det vanskelig å synge uten å samtidig få bevege seg. Når vi har felles sangstund for alle barna i barnehagen er det viktig at innholdet er tilpasset barnas funksjon og alder (10mnd 6 år). Vi har 59 barn i barnehagen 7 av barna er flerspråklige og to av barna er blinde. Vi ser at barn som ikke har kommet langt i sin språklige utvikling drar nytte av musikk og sang. De opplever mestringsfølelse og de får et fellesskap med de andre barna, de lærer de samme bevegelsene og kan på den måten delta aktivt i samlingsstundene. Dette ser vi og igjen i sosial lek for de yngste. Vi har og brukt mer bevegelse, rytme og kroppen når vi synger. De yngste har fått bevege seg mer, og de eldste har brukt flere bevegelser. Vi vil også si noe om musikk som metode for blinde barn. Vi ser at musikken fungerer som trøst og glede. De blir mer selvstendige og deltar på lik linje med de andre barna. De opplever 10

11 glede og mestringsfølelse ved bruk av instrumentene. Barna står oppreist beveger seg, danser, hopper, noe som utvikler deres motorikk. Samlingsstunden har gått fra å være noe uforutsigbart til noe de gjenkjenner. Personalet kan se på barna at dette prosjektet har fenget, barna synger mer spontant både inne og ute og de arrangerer «egne» samlinger i lek. Fra foreldre får vi positive tilbakemeldinger på at barna synger sangene hjemme, og foreldrene blir nysgjerrige på hva vi holder på med. Vi opplever og at de flerspråklige barna som er litt flaue /ikke våger å synge i samlingsstundene, synger sammen med andre barn i lek. Vi ser at instrumentene blir mer tatt i bruk i planlagte og spontane samlinger. Personalet sier de har blitt tryggere på bruk av instrumenter og å lede samlinger. Vi ser at samlingsstundens struktur har endret seg, med at det er mer bevegelse, mer rom for aktivitet og medvirkning fra barna. Personalet er mer engasjert og delaktige, og justere seg etter enkelt barn og barnegruppens behov. C.g.2.10år Holder i to fat og slår de sammen i takt, samtidig som han marsjerer rundt på avdelingen og synger: Det var reven og rotto og grisen (fortsetter til sangen er slutt). På inspirasjonssamlingen med Laila, prøvde vi at så mange som mulig av personalet og en gruppe barn fikk være med for å bli inspirert. Denne samlingen ble filmet, og i etterkant ble teksten til sangene lagt på filmen. Den ble så kopiert ut til hver avdeling, slik at alle kunne lære seg sangene sammen med barna. Når filmen ble satt på, kom barna på liten og stor avdeling strømmende til og ville se, og så begynte de å synge med. Videre hadde prosjektgruppen en inspirasjonssamling med resten av personalet på planleggingsdagen. Da brukte vi utstyret og instrumentene fra prosjektet. Dette gav personalet ideer til hvordan vi kunne bruke dette i samlingene sammen med barna, og vi utvekslet ideen med hverandre. 11

12 To gutter som er på vei inn mens de holder på å kle av seg, begynner å synge: «Heisan alle sammen» om hverandre. De ler, skratter og har det helt topp. Pedagog sitter inne på avdeling og hører gleden til to fornøyde gutter. Støttepedagog som står ute og sender barna inn begynner å si «No må»så avslutter hun. Ser gleden og entusiasmen rundt guttene og lar de fortsette videre. Til sist hyret barnehagen inn skuespiller Adele Duus til å inspirere oss, slippe oss løs og la hemningene fare. Vi kom ut av komfortsonen, noe vi alle har godt av å kjenne på. Vi ville ha mer bruk av instrumenter og ha mer varierte sangstunder med bevegelse, sang og rytme. Vi i personalgruppen har jobbet en del med det Tiri Bergesen Schei i 1998 beskrev som stemmeskam. Vi har gjennom året hatt temaet oppe på personalmøter, planleggingsdager, pedagogiskledermøter og avdelingsmøter. Schei peker på frykten for å dumme seg ut eller føle seg latterliggjort, som en av skammens iboende følelser. Hele personalet har lest om stemmeskam og gjennom det å ha lagt seg sine egne personlige mål øver man seg dag for dag. Man har og gått sammen to og to for å lede en samlingsstund. «I tvilen ligger skammen» Ibid. S.44 «Gi de voksne tilbake gleden over å synge». Nora Kulset 2012 Det er først når de voksne kjenner hvordan musikken øker livskvaliteten, at de tar den aktiv i bruk sammen med barna. Nora Kulset 2012 Kap. 3 METODE Hva som gikk bra i Arnatveit barnehage Vi ser at samlingsstundens struktur har endret seg, med at det er mer bevegelse, mer rom for aktivitet og medvirkning fra barna. Personalet er mer engasjert og delaktige, og justere seg etter enkelt barn og barnegruppens behov. Vi ser at instrumentene blir mer tatt i bruk i planlagte og 12

13 spontane samlinger. Personalet sier de har blitt tryggere på bruk av instrumenter og å lede samlinger. Gjennom evalueringen fra personalet kom det frem flere pkt. som gikk bra: Alle barn i barnehagen får være med. Mye sangglede og rythmelek. Positivt å lære nye sanger. Har lært mer om oppbygging av samlingsstund. Mer bruk av bevegelser, instrumenter og rytmer. Store og små opplever mestring, med spilling på ulike instrumenter og sang. Vi ser at musikken er en ressurs for språkutviklingen. Flott at vi fikk et ekstra «innputt» av drama. Hvorfor gikk det bra? Ved å la hele personalet være delaktige i prosjektet, ansvarliggjør vi alle, alle får like erfaringer og informasjon, og alle får et eierforhold til prosjektet. Dette har alltid vært en suksessfaktor for oss. Vi opplevde gjennom prosjektet: Engasjerte voksne. Felles oppstart for personalet. Få sanger gjentatt/repetert Rød tråd fra Sissel Saue, Tromme Lars, Snakkepakken Voksne gjør samlingene spennende og morsomme Personalet og barna er trygg på hva som skal skje i en samling Hva kan bli bedre? Flere voksne kan spille f.eks trommer Bruke mer instrumenter 13

14 Spontane samlinger ute for alle Vise mer felles ansvar for alle barna på felles sangsstund, blande avdelingene mer. Utvide felles sangreportuar, sangleker Bruke mer drama Bruke instrumenter og sang mer bevisst i språkgruppe Hvordan kan det bli bedre? Ved hele tiden å evaluere vår tilrettelegging av dag, tidspunkt og antall voksne Bedre tilbakemeldinger på avdelingsmøter Gripe spontane initiativ fra barn og voksne Våge og ville Noen må ta initiativ. Andre må følge opp og bli med. Mer bevisst på hvilken oppgave hver enkelt har i prosjekt. Vi spurte og personalgruppen om: 1 Hva har du lært? At instrumenter og sang er veldig gøy. Synge med den stemmen du har. Tydelig begynnelse og slutt på samlingene. Barna er blitt gode på instruksjon og hører etter i stor samling hva som skal gjøres Sang, instrumenter og drama er for alle. 14

15 2 Hva har du lykkes med i forhold til ditt eget mål? Blitt litt tryggere på å bruke instrumenter. Tørr å slippe meg selv mer løs. Mer instrumenter og nye sanger inn i samlingene. Prosjektet har gitt engasjement. 3 Hvilken betydning har musikk som metode i forhold til flerspråklige barn? Ser at det engasjerer, barna smiler, klapper både rytmisk og av glede. Med musikk møter vi hverandre med felles glede, felles språk og det å ta del i gruppen. Felles fokus, kroppsspråk. Gir mestring. Noen av barna har kommet med sanger på sitt eget morsmål. 4 Har du noen praksisfortellinger / episoder som du kan dele med prosjektgruppen? Noen barn synger og trommer spontant. Bruker det de har lært ute, både på tur og i barnehagen. De yngste barna gir respons med klapping, peking, bevegelse eller enkelt ord. 5 Hvordan responderer barna på musikk til språk samlingsstunder? Hva konkret observerte du? Veldig gøy med instrumenter. Spennende med silkesjal over hode når de ligger på gulvet. Positivt med mer bevegelse. Barna lærer seg sangtekster gjennom repetisjon. De flerspråklige trenger litt mer repetisjon før man hører sangene igjen i lek. 15

16 6 Hva ser du av musikk til språk hos barna i spontane situasjoner, lek m.m. Ser at barna spontant bruker bøtter, pinner, spader til å tromme med samtidig som de synger. Barna holder egne samlinger ute. Foresatte spør etter sangene Lager egne instrumenter både ute og inne. Barna kan spontant dikte / sette melodi til en historie eller tankene sine. 16

17 LITTERATULISTE Kulset, Nora: Musikk og andrespråk Om musikk som verktøy i norskopplæringen av minoritetsspråklige førskolebarn Ehrlin, Anne. Att starta musikprofil i førskolan Samuelsson, Ingrid Pramling og Carlsson, Maj Asplund Det lekende lærende barnet i en utviklingspedagogisk teori Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006 Kunnskapsdepartementet Vedlegg Prosjektskisse Fremdriftsplan Film fra skogen Film fra barnehagen 17