SIVA SF Postboks 1253 Sluppen Besøksadresse: Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf siva.no SIVA. beretter 2011

Transkript

1 SIVA SF Postboks 1253 Sluppen Besøksadresse: Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf siva.no S I V A b e r e t t e r SIVA beretter 2011

2 MILJØMERKET Innhold Forord 4 5 Trond Giske, nærings- og handelsminister 4 Åslaug Haga, styreleder SIVA SF 5 Dette er SIVA 6 13 Dette er SIVA 8 S IVA-nettverket 12 STORE HENDELSER Store hendelser Utsikter Industrien skyter knopper 16 TALL OG FAKTA Investeringer i eiendom 20 Investeringer i innovasjon 21 Investeringer i inkubasjon 24 Verdiskaping i inkubatorene 26 Utgiver: SIVA SF Ansvarlig utgiver: Harald Kjelstad Redaktør: Silje Aspholm Hole Redaksjonskomité: Ragnhild Hjelmeland Eirik Lysø Terje Sæterli Mari Lisa Hestnes Tone Egeland Bidragsytere: Synnøve Skeie Fosse, journalist Åge Hojem, fotograf INNOVASJONSNETTVERKET Nordområdene: Det innovative nord 30 Campus Kjeller: Etter oljen kommer 36 Lillehammer: Tilfellet Knerten 39 Ålesund og Molde: En klynge i verdensklasse 42 Aurland: Reiser og opplevelser med industriell touch 46 Med tog og safari for å erobre Russland 50 Investering i tidligfase: Rock n roll og ekstremsport 52 Veien videre, Harald Kjelstad, administrerende direktør S IVA S F 5 4 Utdrag fra regnskap SIVAs eierskap Andre fotografer: Lillehammer/Knerten: Paradox Produksjon AS Aurland: ActionPhoto/Sakte Ålesund: Ålesund Kunnskapspark AS Grafisk design: TRB kommunikasjon Trykk: Trykkpartner Grytting 241 Trykksak 823 Trykk: Trykkpartner Grytting AS Dette er en trykksak produsert etter standarder fra Svanemerket. Trykkeriet er miljøsertifisert av stiftelsen Miljøfyrtårn, nasjonalt sertifikat nr S i v a b e r e t t e r I n n h o l d 3

3 Trond Giske, nærings- og handelsminister Åslaug Haga, styreleder SIVA SF SIVA har gjennom sin historie vært en viktig virkemiddelaktør som ser muligheter og er i forkant av utviklingen. Det har vært en stor fordel å være en fleksibel organisasjon. Gode relasjoner til private og offentlige aktører, og det brede nettverket av innovasjonsselskaper som SIVA har i hele landet, gjør det mulig å løfte store prosjekter. SIVA har en viktig oppgave som pådriver for å kople offentlige og private aktører slik at man spiller på lag for bedre nærings- og samfunnsutvikling i alle deler av landet. Reportasjene i SIVA beretter viser en håndfull eksempler på hvor mye nyskaping vi kan få til gjennom målrettet og langsiktig arbeid slike gode historier finner vi over hele landet. Det er gledelig å se at det er et vitalt industrimiljø rundt om i landet som etterspør SIVAs kompetanse og risikoavlastende investeringer. SIVA har siden 1968 vært sentral i å legge til rette for industrien gjennom utbygging av, og stabilt, langsiktig eierskap i, industriparker og produksjonsanlegg for industribedrifter. SIVA har også en nøkkelrolle i å legge til rette for innovasjon og utvikling av fremtidens næringsliv. Mange av morgendagens bedrifter og arbeidsplasser springer ut av inkubatorene som SIVA har etablert over hele landet. OceanSaver, ProBio, Boost Communication og Bipper er nettopp slike bedrifter vi ønsker flere av i Norge og de er utviklet i inkubatorer på Kjeller, i Tromsø, Trondheim og Bergen. Inkubatorene foredler ideer fra FoU-miljøer og industrien og utvikler dem til levedyktige bedrifter med internasjonalt potensial. De kopler gründere med fagmiljøer og kapitalmiljøer i inn- og utland. Jeg ser frem til å følge alle gründerne i SIVA-inkubatorene videre. Det er blant andre slike bedrifter Norge skal leve av i fremtiden. De fleste av oss mener at folk bør få velge fritt hvor de vil bo. En av de unike kvalitetene ved Norge er at vi i stor grad har klart å legge til rette for at vi kan bosette oss i hver krinkel og krok dersom vi ønsker det. Alle som bosetter seg utenfor de største byene, vet at det kan være tilbud de går glipp av tilbud de ville hatt om de bodde i en metropol. Selv om man kan være idealistisk når det gjelder tjenestetilbud, er det en ting som er fundamentalt for å kunne bo et sted: man må ha arbeid. Den mest grunnleggende forutsetningen for at vi kan ha lys i husene og liv i hele Norge, er at vi har arbeidsplasser der folk ønsker å bo. Det fantastisk gledelige er at potensialet for å etablere bedrifter og arbeidsplasser er langt større enn de fleste tror, men risikoen skremmer mange. SIVA hjelper til å redusere den risikoen. Som eksempel bygde SIVA i 2010 et nytt produksjonslokale for fiskeforedlingsbedriften Lofotprodukt på Leknes. Her jobber 70 personer. I vår ble første spadetak tatt i Kaldfjorden utenfor Tromsø, her blir det høyteknologiske arbeidsplasser innen marin bioteknologisk produksjon. Det er stort behov for SIVAs risiko- og kapitalavlastning og kompetanse for å utvikle bedrifter og innovasjonsmiljøer. I europeisk sammenheng er SIVA unikt som virkemiddel og gir Norge et konkurransefortrinn når flernasjonale selskaper vurderer hvor de vil legge utviklings- og produksjonsfasiliteter. Dette er store prosjekter som vil tilføre Norge flere arbeidsplasser og investeringer i milliardklassen. SIVA har den erfaringen og kompetansen som skal til for å vinne konkurransen om de flernasjonale selskapene, men det krever sterkere økonomiske muskler i årene fremover. 4 S i v a b e r e t t e r T r o n d G i s k e, n æ r i n g s - o g h a n d e l s m i n i s t e r S i v a b e r e t t e r Å s l a u g H a g a, S t y r e l e d e r 5

4 SIVA har som hovedoppgave å bidra til vekst og utvikling av næringsliv i bygd og by 6 S i v a b e r e t t e r d e t t e e r S I VA S i v a b e r e t t e r d e t t e e r S I VA 7

5 Dette er SIVA SIVA legger til rette for vekst i industri- og innovasjonsmiljøer over hele landet og for utvikling av nye bedrifter. SIVAs formål er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet, og har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. SIVA er et statsforetak eid av Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og er del av det statlige, næringsrettede virkemiddelapparatet. SIVA kjennetegnes ved å respondere ubyråkratisk, handlekraftig og fleksibelt på næringslivets behov. Selskapet bidrar med kompetanse, nettverk og risikoavlastende investeringer for å legge til rette for utvikling av nye virksomheter og nyskaping i etablert næringsliv. SIVAs innsats og investeringer er langsiktige og det legges stor vekt på mobilisering av privat kapital og lokalt initiativ. SIVAs innsats er ofte avgjørende på steder og i bransjer hvor private aktører vurderer risikoen som for høy. Selskapet er delt inn i tre forretningsområder: Eiendom, Innovasjon og Strategi og samfunnskontakt. I dag har SIVA engasjementer på om lag 100 steder i Norge, samt i Nordvest-Russland og Baltikum. SIVA og innovasjonsselskaper i nettverket har oppdrag innen utvikling av innovasjonssentra i flere land i Sørøst-Europa. En aktiv pådriver En viktig del av SIVAs rolle og kjernekompetanse er å løfte frem initiativ og muligheter som ellers ikke blir synliggjort, lagt til rette for eller iverksatt. Det er betydelig økende behov for en sterk nasjonal aktør for å løfte en rekke prosjekter. Av større pådriverprosjekter som SIVA arbeidet med i 2010 kan nevnes GE Energy s investering i Verdal. SIVA er etterspurt som pådriver og utvikler av fysisk infrastruktur for store datalagringssentra, ny storindustri på Tjeldbergodden, samt flere andre større satsinger innen miljøteknologi. destinasjoner. I 2010 har SIVA vurdert og bearbeidet en rekke prosjekter over hele landet og gjort investeringer på fire steder. Tilrettelegger for flernasjonale selskaper SIVAs pådriverrolle blir ofte etterspurt når flernasjonale selskaper vurderer investeringer i Norge, oftest i konkurranse med lokalisering i andre land. Det er svært krevende å få flernasjonale selskaper til å legge sin virksomhet til Norge, men SIVA har gjennom årene lykkes med flere etableringer. Et av de sterkeste virkemidlene for å tiltrekke seg flernasjonale selskaper er å tilby lokalisering og tilrettelegging av produksjonslokaler. Internasjonale konkurranser om slike etableringer er ofte basert på effektiv tilrettelegging. Et svært viktig virkemiddel for å få etableringene i Norge er at SIVA gjennom eiendomsselskapet SIVA Eiendom Holding AS kan tilby optimal lokalisering og komplett tilrettelegging av fysisk infrastruktur som arealer og bygg tilpasset aktiviteten. SIVA bidrar også med et omfattende bedrifts- og industrinettverk overfor de flernasjonale selskapene. SIVAs rolle er å være kompetent diskusjonspartner, markedsfører av norske fortrinn, myndighetskontakt og nettverksbygger til FoU-miljøer og leverandører. SIVAs erfaringer med etablering av flernasjonale selskaper i Norge er at det krever mye kunnskap om teknologi, industri og internasjonale konkurranseforhold. Det krever også forhandlingskompetanse, forhandlingsstyrke og ikke minst hurtig beslutningsevne. SIVA har gjennom årene lyktes med dette en rekke ganger, noe som har ført til viktige etableringer i Norge som Alcoa på Lista, REC Scancell i Narvik, Norsun i Årdal og Cool Flame Technologies AS i Høyanger. Innen reisemålsutvikling er det stort behov for SIVA som pådriver, utvikler og medeier for å utvikle helhetlige 8 S i v a b e r e t t e r d e t t e e r S I VA S i v a b e r e t t e r d e t t e e r S I VA 9

6 Eiendom tilrettelegger for næringslivet Alle eiendommer og eiendomsselskaper i statsforetaket SIVA er samlet i konsernet SIVA Eiendom Holding AS (SEH). Formålet med eiendomsvirksomheten er å bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industrimiljø og kunnskapsbedrifter i hele landet og senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke er velfungerende. Det er en sentral del av norsk næringspolitikk at det skal være mulig å drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette er ikke bare av distriktspolitiske hensyn, men viktig for å utnytte og utvikle lokale ressurser som energi, mineraler og kompetanse. I deler av landet vurderer private investorer risikoen som for høy til å investere i bygninger/eiendommer for næringsutvikling og lokalt næringsliv mangler tilstrekkelig kapital og kompetanse. Siden etableringen av SIVA i 1968 har eiendomsvirksomheten vist at man har fått til næringsutvikling som markedet selv ikke klarer gjennom å gå inn først, ta størst risiko og bidra med industriutviklingskompetanse og langsiktig eierskap. Når SIVA er til stede, blir risikoen for å satse mindre, og bedriftene våger å satse når de kommer til dekket bord i en industripark, en næringshage, forsknings- eller kunnskapspark. Tar risikoen En betydelig del av virksomheten til SIVA er å vurdere potensialet for næringsutvikling i geografiske områder som enten ikke er utbygd eller som har behov for omfattende omstilling. I mange tilfeller må eksisterende næringsområder bygges helt om for å legge til rette for nytt næringsliv, og SIVA bistår lokale/regionale myndigheter og næringsliv med denne omstillingen. Herøya Næringspark er et eksempel på godt samspill mellom SIVA, Hydro og lokale myndigheter i å omstille et stort industriområde til ny virksomhet da Hydro reduserte virksomheten. SIVA må ofte gå inn og legge til rette for utvikling av nytt næringsliv i bransjer som er umodne og oppfattes som for risikofylte til at banker og investorer investerer i dem. På 1990-tallet investerte SIVA i produksjonsanlegg for oppdrettsnæringen som da var under utvikling. I løpet av det siste tiåret har SIVA investert rundt 600 millioner kroner i etablering av produksjonsanlegg for solcelleindustrien. Nå er etterspørselen etter SIVAs risikoog kompetanseavlastende investeringer spesielt stor innen fornybar energi, miljøteknologi, datasentra og ombygging av eksisterende industriproduksjon til mer miljørobust industri. SEH gir ikke tilskudd, men driver kommersiell eiendomsvirksomhet og har krav til avkastning, fastsatt av NHD. Investeringene er dels finansiert gjennom egenkapital og dels lånefinansiert med pant i eiendomsporteføljen. SEH følger aktivt opp investeringene både gjennom egen forvaltning av eiendommene eller gjennom styrearbeid i deleide selskaper. Ved utgangen av 2010 står SEH for utvikling, utbygging og investeringer i tomter og bygg for industri- og innovasjonsparker på 51 steder med ca. 750 leietakerbedrifter. Av totalt utbygd areal på ca m 2 utgjør industribygg 65 prosent og forsknings- og kunnskapsparker 35 prosent. Selskapet eier aksjer i 40 eiendomsselskap, hvorav 18 eies mer enn 50 prosent. Eiendomsvirksomheten utgjør 85 prosent av SIVAs balanse. Innovasjon tilrettelegger for nytt næringsliv SIVAs innovasjonsaktiviteter tilrettelegger for utvikling av sterke lokale og regionale nyskapingsmiljøer over hele landet. De bidrar til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette gjøres gjennom investeringer og eierskap i forsknings- og kunnskapsparker, inkubatorer og næringshager, samt programvirksomhet. SIVA forvalter ikke støttemidler for enkeltbedrifter, men utvikler infrastruktur for innovasjon og inkubatorer som utvikler nye bedrifter og kommersialiserer forskningsresultater. Innovasjonsselskapene er vesentlige pådrivere for næringsmessig nyskaping i sine miljøer. SIVA driver nettverksbygging innen og mellom de ulike innovasjonsmiljøene, slik at erfaringer og kompetanse overføres over hele landet. SIVA har gjennom sitt medlemskap og samarbeid med International Association of Science Parks (IASP) tilgang til et globalt nettverk av innovasjonsparker. Eierskap SIVA er deleier i mer enn 100 innovasjonsselskaper over hele landet. Dette omfatter forsknings- og kunnskapsparker, industri-inkubatorer, næringshager, regionale utviklingsselskaper og såkorn/investeringsselskaper. Eierskapet fordeler seg på 22 forsknings- og kunnskapsparker, 20 industri-inkubatorer, 45 næringshageselskaper, 11 såkorn- og ventureselskaper og 10 regionale utviklingsselskaper. SIVA er aktiv eier som følger opp selskapene og den strategiske utviklingen av selskapene ved styredeltakelse og rådgivning. Programmer Innovasjonsvirksomheten omfatter også ansvar for ulike innovasjonsprogrammer. Programmene er rettet mot innovasjonsselskapene som jobber for å fremme innovasjon og nyskaping. SIVA har for tiden følgende programmer: Næringshageprogrammet: Midlene går til næringshager som fyller visse kriterier. Tilskuddet skal brukes til blant annet ledelse, nyskapingsaktiviteter, arbeid med å bidra til å etablere nye bedrifter og vekst i etablerte bedrifter. I 2011 er programmidlene på 35 millioner kroner fordelt på 48 næringshager. FoU-inkubatorprogrammet: Midlene går til FoU-inkubatorer, som hovedsakelig er avdelinger eller aktiviteter i forsknings- og kunnskapsparker for at de skal jobbe med gründere slik at de bedre lykkes med å etablere levedyktige bedrifter. I 2011 er programmidlene på 27 millioner kroner fordelt på 22 inkubatorer. Industri-inkubatorprogrammet: Midlene går til etablering og drift av industri-inkubatorer som er knyttet opp mot en eller flere større industribedrifter. Inkubatoren jobber med knoppskyting fra industribedriftene slik at det etableres flere nye bedrifter med betydelig vekstpotensial. I 2011 er programmidlene på 14 millioner kroner fordelt på 12 industri-inkubatorer. I tillegg fikk SIVA i 2010 tildelt 25 millioner kroner til fem maritime industri-inkubatorer over fem år. Inkubator for mat og natur: Inkubatorprogrammet skal bidra til flere vekstbedrifter innen mat- og naturbasert næring. Potensielle vekstbedrifter innen mat- og naturbasert næring får individuell oppfølging i et innovasjonsmiljø med spisskompetanse på kommersialisering og tilgang til et bredt nettverk. I 2011 er programmidlene 4 millioner kroner fordelt på seks inkubatorer. Kvinnovasjon: Midlene går til innovasjonsmiljøer som har spesielle aktiviteter for å fremme kvinnelig entreprenørskap. Satsingen foregår i samspill med Innovasjon Norge, fylkeskommunene og andre aktører. I 2011 er programmidlene 11 millioner kroner fordelt på 15 prosjekter. Norwegian Centres of Expertise: Status som NCE gis til klynger med de beste forutsetningene for videre vekst, og som har klare ambisjoner om et langsiktig og forpliktende samarbeid om innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser. Programmet er i samarbeid med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, og SIVA har ansvar for inkubatorvirksomheten til NCEene. Tall og fakta om SIVA Etablert i 1968 Statsforetak eid av Nærings- og handelsdepartementet Hovedkontor i Trondheim 36 ansatte SIVA-konsernet har 18 heleide datterselskaper og eierandeler i ytterligere 131 innovasjons- og eiendomsselskaper. Konsernets bokførte balanse er 2,9 milliarder kroner, hvorav 85 prosent er knyttet til eiendomsinvesteringer samlet i SIVA Eiendom Holding AS. Samlet balanse i tilknyttede selskaper er 8 milliarder kroner. Til sammen er det medeiere i selskaper der SIVAkonsernet har investeringer. SIVAs egenkapital innskutt av staten er 967,3 millioner kroner, inkludert 402,8 millioner kroner som er øremerket investeringer i IT Fornebu. Innskuddskapitalen ble i februar 2010 økt med 200 millioner kroner. Konsernets omsetning er i 2010 på 319 millioner kroner, hvorav 118 millioner kroner er programmer for innovasjonsaktiviteten. Driftsresultatet er 45 millioner kroner og resultat før betjening av statskasselån er 24 millioner kroner. SIVAs investeringer i IT Fornebu Properties (ITFP), tidligere IT Fornebu Holding AS, ligger også i det heleide datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. SIVA Eiendom Holding AS eier 32,6 prosent av aksjene i ITFP. 1 0 S i v a b e r e t t e r d e t t e e r S I VA S i v a b e r e t t e r d e t t e e r S I VA 1 1

7 SIVA nettverket Bedriftene vi skal leve av etter oljen må skapes nå! SIVA har i samarbeid med næringsliv, universiteter og høyskoler, fylker og kommuner etablert et landsdekkende nettverk av forskningsog kunnskapsparker, industriinkubatorer og næringshager. Her utvikles fremtidens næringsliv og arbeidsplasser. 48 Næringshager 56 Eiendom Såkorn/Ventureselskap Eiendomsselskap 22 Forsknings- og kunnskapsparker Industri-inkubator FoU-inkubator 17 6 Mat- Industri-inkubator og naturinkubator Forsknings- Kvinnovasjon og kunnskapsparker 106 Utviklingsselskap Mat- og naturinkubator Kvinnovasjon Næringshager (regionale samarbeidsprosjekt) 11 Såkorn/ventureselskap 22 FoU-inkubator 10 Utviklingsselskap I SIVA-nettverket: 12 Norwegian Center of Expertise (NCE) 1 2 S i v a b e r e t t e r d e t t e e r S I VA 1 3

8 2010: Store investeringer i nord SIVAs eiendomsvirksomhet hadde i 2010 et aktivt år. De største prosjektene var i nord hvor to viktige bygg for næringsvirksomhet ble ferdigstilt ved årsskifte Forskningsparken i Tromsø I Tromsø ble byggetrinn tre i forskningsparken gjennomført bygget huser blant annet Barents BioCentre (BBC). Forskningsparken i Tromsø har gjennom sin 17-årige historie bidratt til en rekke høyteknologiske arbeidsplasser i byen og landsdelen. SIVA har investert 170 millioner kroner i bygg tre som er på m². Det nye bygget etableres for å bedre rammebetingelsene for utvikling av nye arbeidsplasser innen bioteknologi både regionalt og nasjonalt. Flere industriaktører etablerer seg her, blant annet Biotech Pharmacon. Universitetet i Tromsø er representert gjennom betydelige aktiviteter i senteret (ca. 80 personer). Samtidig etablerer Norut en egen anvendt forskningsavdeling innen Industriell og medisinsk bioteknologi. Forskningsparken har et aktivt innovasjonsmiljø representert ved innovasjonsselskapet Norinnova Technology Transfer. Gjennom disse aktørene blir Forskningsparken en unik og spennende møteplass for industri og FoU- og innovasjonsmiljøer. Sammen med etableringen av et avansert forskningslaboratorium gir dette muligheter for å utvikle nye innovative teknologier, produkter og selskaper. Senteret vil være attraktivt for studenter som ønsker å ta en utdannelse innen næringsrettet bioteknologi. Forskningsparken blir et kraftsentrum for utviklingen av et sterkt næringsrettet bioteknologimiljø i Tromsø. Samtidig skal den utvikles til et nasjonalt og internasjonalt anerkjent næringsrettet miljø. Leknes SIVA har investert 75 millioner kroner i et m² stort og hypermoderne produksjonsanlegg for Lofotprodukt på Storeidøya utenfor Leknes. Dette er den største industriinvesteringen i kommunen på flere generasjoner. Lofotprodukt har i dag vel 70 ansatte. Lofotprodukt ble etablert i 1994 da arbeidsledigheten var stor og pessimismen rådet. Et kompetent lokalt miljø rundt Nordland Fiskarfagskole og kokkemiljø rundt Lofotkokken og Mareno Storeide startet virksomheten ved hjelp av lokale investorer som så mulighetene for å skape en levedyktig bedrift med store ambisjoner. Utfordringene har vært mange, og etter en vellykket omlegging av designet er Lofotprodukt i dag en av Norges sterkeste merkevarer. Etterspørselen etter Lofotenprodukter har de siste årene vært så stor at det ble behov for mer rasjonelle lokaler. 2011: SIVA vil i 2011 ferdigstille viktig infrastruktur for kunnskapsmiljøer og industriprosjekter. Samtidig settes spaden i jorden for en rekke viktige utbygginger. Forsknings- og innovasjonssenter i Horten FIN-Senter Eiendom AS eies av Horten Industripark (60 prosent) og SIVA (40 prosent). Selskapet bygger ny kunnskapspark for mikroteknologi og maritim virksomhet. Det samlede arealet blir m² og ferdigstilles sommeren Totalinvesteringen er på ca 200 millioner kroner. Dette blir et kunnskapssenter for regionen og bindeledd mellom høgskolen og næringslivet med ca studie- og arbeidsplasser. Kunnskapsparken i Alta Kunnskapsparken Alta eies av SIVA sammen med lokale aktører. SIVA har investert totalt 120 millioner kroner i byggetrinn 1 og 2, hvorav 50 millioner til byggetrinn 2. Selskapet ferdigstilte byggetrinn 1 i Alta sentrum i 2007 og ferdigstiller byggetrinn 2 høsten Revolusjonerende brenselceller i Høyanger Nordic Power Systems (NPS) har utviklet et lydløst aggregat. Det består av brenselcelle som bruker diesel som brennstoff og er antatt å være den første av sitt slag i verden. NPS har inngått avtale med britiske Marshall Land Systems (MSV) om ferdig utvikling, testing og deretter produksjon og salg av et skreddersydd, bærbart strømaggregat for det britiske forsvaret. Utvikling skal skje både i Norge og Storbritannia, med planlagt produksjon fra NPS sitt fremtidige anlegg i Norge som legges til Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Med SIVA på laget bygges et industribygg for morselskapet Cool Flame Technologies AS. Her vil datterselskapet NPS utvikle brenselcellen og kommersialisere den. Byggestart er april 2011 og ferdigstillelse mai SIVA investerer 57 millioner kroner. Energigjenvinning i Finnfjord Finnfjord Smelteverk er en av Europas ledende produsenter av ferrosilisium. Smelteverket forbruker i dag ca. 1 TWh elektrisk kraft i produksjonen. Med en energigjenvinning på 340 GWh basert på egen spillvarme vil smelteverket øke energieffektiviteten med hele 34 prosent. Med ombyggingen vil anlegget gjenvinne kraft tilsvarende behovet til husholdninger et halvt Alta-kraftverk. SIVA bygger servicebygg med kontorer, verksted, kontrollrom/laboratorier og miljøstasjon for Finnfjord Smelteverk, en investering til 70 millioner kroner. Rock City Sommeren 2010 startet byggingen av Rock City og hotell i Namsos, i regi av et selskap hvor SIVA gjennom SIVA Namsos Eiendom AS eier en tredjedel av aksjene. Det er investeringer for 150 millioner kroner. Prosjektet ferdigstilles høsten Vindkraftklyngen i Verdal Eiendomsselskapet Delprodukt AS ble kjøpt av SIVA høsten Det nye selskapet fikk navnet SIVA Melhus Eiendom AS. SIVA Verdal Eiendom AS starter våren 2011 bygging av nytt industribygg for mekanisk produksjon for Delprodukt på Verdal. SIVA investerer 25 millioner kroner for å legge til rette for Delprodukters utvikling av vindkraftindustri i Verdal og 45 millioner kroner på Melhus. SIVA Verdal Eiendom AS har også overtatt modulhallen fra Kværner Verdal, tidligere Aker Verdal, for utleie til General Electric (GE) og på den måten lagt til rette infrastruktur for vindklynge i Verdal. SIVA vil investere 12 millioner kroner i tilretteleggelse for GEs vindsatsing i Verdal. Det er investert 80 millioner kroner for Kværner Verdal (tomt og bygg). Bygget ferdigstilles juni 2011 for produksjon av deler til vindkraftproduksjon. 1 4 S i v a b e r e t t e r S t o r e h e n d e l s e r S i v a b e r e t t e r S t o r e h e n d e l s e r 1 5

9 Industrien skyter knopper Norsk industri er langt fra utdøende. Tvert imot skjer det svært mye innovasjon og nyskaping i industri-bedrifter over hele landet. I industriinkubatorene blir ideene dyrket frem og fremtidens vekstbedrifter utviklet var et særdeles hektisk år for SIVAs medarbeidere som jobber med å legge til rette for industrivekst. Hele sju nye industri-inkubatorer ble etablert i løpet av året. En industri-inkubator er knyttet opp mot en eller flere større industribedrifter som har stor betydning for sine regioner. Industribedriftene kalles morbedrifter siden de har stor betydning for en vellykket industriinkubatorsatsing. SIVA og morbedrift(ene) etablerer et felles aksjeselskap industri-inkubatoren. Fylkeskommune, sparebank, lokale kraftselskaper og andre mindre industribedrifter er også medeiere i industri-inkubatoren. I tillegg etablerer inkubatoren strategiske allianser med relevante kunnskapsmiljøer som forsknings- og kunnskapsparker, universiteter/høyskoler og/eller forskningsmiljøer. Inkubatoren blir finansiert opp via egenkapital og det ansettes ledelse med lang fartstid fra industrien og forretningsutvikling. SIVA og morbedriftene følger aktivt opp inkubatoren med styredeltakelse. Industri-inkubatoren identifiserer forretningsideer, avdekker behov og muligheter i industrimiljøet de er en del av og bidrar til å skape ny vekstkraftig virksomhet. Inkubatoren tilbyr bedrifter i oppstartsfasen samlokalisering hvor gründerne får god tilgang til rådgivning. Høy verdiskaping Industri-inkubatorene er et svært velegnet verktøy for proaktive omstillinger hvor industribedrifter tar tak i nye utfordringer eller til mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur og/eller biprodukter fra produksjonen. Industri-inkubatorene etableres også for å få til økt vekst i områder med ensidig næringsstruktur, som er hensikten med inkubatoren som nylig er etablert i samarbeid med Statoil på Mongstad. De er også redskap for nyskapingstiltak ved krise slik inkubatoren på Kongsvinger er i gang med. Næringslivet på Kongsvinger ble hardt rammet av finanskrisen og 650 industriarbeidsplasser gikk tapt. Siden 2004 har SIVA etablert 20 industri-inkubatorer i tillegg til fem maritime industri-inkubatorer. Åtte miljøer er ferdige med programperioden på fem år. Inkubatorene er etablert i nært samarbeid med bl a Statoil, Hydro, Elkem, Norske Skog, Moelven Industrier, Seafarm Invest og Aker Verdal. Mellom hadde SIVA 79 millioner kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet til å etablere og drive industri-inkubatorer. I denne perioden ble det etablert 137 nye bedrifter. Disse bedriftene hadde en direkte verdiskaping (driftsresultat og lønnskostnader) på 3,35 milliarder kroner og betalte 950 millioner kroner i skatt mellom Fem maritime industri-inkubatorer Finanskrisen satte sine spor i den maritime industrien langs kysten. I revidert nasjonalbudsjett våren 2010 besluttet Nærings- og handelsdepartementet å opprette fem maritime industri-inkubatorer som får en samlet finansiering via SIVA på 25 millioner kroner over fem år. Maritime bedrifter og fylkeskommunene ble med på spleiselaget og i løpet av noen hektiske måneder er alle de fem maritime industri-inkubatorene i full sving. Florø: STX Norway Florø er inkubatorens morbedrift. I tillegg er det nært samarbeid mellom industri-inkubatoren og bedrifter som Florø Design, Gdf Suez E&P Norge, Statoil og Saga Fjordbase. Det er store forhåpninger til næringsparken på STX-området hvor man nå planlegger å utvikle den maritime klyngen i Florø. Haram: STX Europe, Rolls Royce, Nogva Motorfabrikk og Pyro er morbedrifter. Inkubatoren blir en egen avdeling i Ålesund Kunnskapspark og vil ha tett samarbeid med NCE Maritime. Ulstein: Ulstein Group, Runde Miljøsenter og Kleven Maritime/Hareid Group er morbedrifter. Inkubatoren blir en egen avdeling i Ålesund Kunnskapspark og vil ha tett samarbeid med NCE Maritime. Stord: Atheno har vært industri-inkubator siden 2004 og tar det operative ansvaret for den maritime inkubatoren. Atheno har 19 medlemsbedrifter som blir morbedrifter, deriblant Aker Solutions Stord, Aker Elektro, Westcon, SØRAL, Leirvik Modul Technology. Sørlandet: Nymo, Umoe Mandal, Umoe Advanced Composites og AF Offshore Mandal er morbedrifter. Det blir et nært samarbeid mellom inkubatoren og NCE NODE, og Innoventus (tidligere Sørlandet Kunnskapspark) har ansvaret for inkubatoren. 1 6 S i v a b e r e t t e r S t o r e h e n d e l s e r S i v a b e r e t t e r S t o r e h e n d e l s e r 17

10 Tall og fakta 1 8 S i v a b e r e t t e r T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r T a l l o g f a k t a 1 9

11 Investeringer i eiendom SIVA Eiendom Holding: Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap Investeringer i innovasjon Eiendomsinvesteringer : Datterselskap Tilknyttede selskap Tall i kr Tall i kr * SIVAs investering i aksjekapital/total utstedt kapital til innovasjonsselskaper * Derav Sarsia Life Science AS 11.9 millioner kroner ** Derav Ipark AS 11.0 millioner kroner Eiendomsinvesteringer 2010 fordelt på type: Datterselskap Tilknyttede selskap Tall i kr Tall i kr Industribygg prosent prosent Innovasjonsbygg prosent * 98 prosent Sum prosent prosent * ** Investering i aksjekapital Eiendomsinvesteringer 2010 fordelt på fylke: Datterselskap Tilknyttede selskap Tall i kr Tall i kr Finnmark prosent prosent Troms prosent 0 prosent Nordland prosent 0 prosent Nord-Trøndelag prosent prosent Sør-Trøndelag prosent 0 prosent Møre og Romsdal 0 prosent prosent Sogn og Fjordane prosent 0 prosent Hordaland 0 prosent prosent Oppland prosent 0 prosent Hedmark prosent 0 prosent Akershus 0 prosent * 76 prosent Vestfold 0 prosent prosent Sum prosent prosent * IT Fornebu Properties tilrettelegging av nytt kontorbygg for Statoil utgjør størsteparten av investeringen SIVAs investeringer i innovasjonsselskaper fordelt på selskapstype, 2010 Næringshager Venture* Industri-inkubatorene Andre * Hansa AS (SIKON Øst) og Preecap AS SIVAs investeringer i innovasjonsselskaper fordelt på fylke, 2010 Nordland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Troms Rogaland Oppland 2 0 S i v a b e r e t t e r T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r T a l l o g f a k t a 2 1

12 Investeringer i innovasjon Antall nye gründerbedrifter tatt opp i de ulike inkubatorene Industri-inkubator Figuren viser antall bedrifter som er tatt inn i de ulike inkubatorene hvert år. FoU-inkubatorprogrammet ble etablert i 1999, industri-inkubatorprogrammet ble etablert i 2004 og mat- og naturinkubatorprogrammet ble etablert i "Programbedrifter": Vertsmiljøer (næringshager, kunnskapsparker, forskningsparker, inkubatorer eller andre bedrifter) som mottar tilskudd fra SIVA gjennom programdeltakelse. "Målbedrifter": Bedrift eller enkeltperson som mottar tjeneste eller ytelse til redusert pris fra programbedrift gjennom programdeltakelse Inkubatorene totalt FoU-inkubatorene Industri-inkubatorene Mat- og naturinkubatorene Ledende stilling i programbedrift Ledende stilling målbedrift I ledende stilling i målbedrifter: Næringshager: Daglig leder eller styreleder. FoU-og Industri-inkubator: Daglig leder eller styreleder eller gründer/eier. Kvinnelige entreprenører SIVA Kvinnovasjon 2011 Næringshager 60 I ledende stilling i programbedrifter: Næringshager og Industri-inkubator: Daglig leder eller styreleder. FoU-inkubator: Inkubatorleder FoU-inkubator Figurene viser økning i andel kvinner som gründere i SIVAs innovasjonsprogram. Det er også økende andel kvinnelige ledere i inkubatorselskap og næringshager Ledende stilling i programbedrift Ledende stilling målbedrift Ledende stilling i programbedrift Ledende stilling målbedrift 2 2 S i v a b e r e t t e r T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r T a l l o g f a k t a 2 3

13 Investeringer i inkubasjon Siden 2000 har SIVA etablert 50 inkubatorer i Norge. Inkubasjon er en metode som gir oppstartsbedrifter økt verdi og større overlevelsesevne ved at de får tilgang til profesjonell forretningsutvikling, kapital og nettverk. Oppstartsbedriftene kommer raskere ut på markedet både nasjonalt og internasjonalt, og blir mer attraktive for samarbeidspartnere og kapitalmiljøer. Inkubasjon øker andelen levedyktige nystartede bedrifter, bidrar til vekst i etablerte bedrifter og øker innovasjon og utvikling. En del inkubatorer konverterer rådgivningstimer til aksjekapital i de nystartede selskapene, slik tabellene nedenfor viser. Inkubatorene er svært viktige for tilgang til tidligfasekapital både ved at de selv deltar i emisjoner, de kopler gründere med eksterne kapitalmiljøer og noen har eierskap i investeringsfond. Inkubasjon og investering Antall inkubatorbedrifter i 2009 og 2010 Inkubasjon og investeringskapital Tilknyttede investeringsfond Både i 2009 og 2010 hadde 9 av de undersøkte innovasjonsselskapene direkte tilknytning til investeringsfond Sum % og snitt Sum % og snitt Antall innovasjonsselskap med eierandeler i investeringsfond 9 av 28 32,1,8% 9 av 31 29,0% Sum innbetalt kapital i investeringsfond ved årsslutt, årene 2009 og Frie investeringsmidler ved årsslutt, årene 2009 og Sum Snitt Sum Snitt Antall bedrifter i inkubasjon ved årsslutt , ,1 Antall nye bedrifter i inkubasjon 170 6, ,7 Antall bedrifter ut av inkubasjon 111 4, ,1 Antall bedrifter med emisjoner hvor innovasjonsselskapet har deltatt 31 1,1 33 1,1 Antall bedrifter hvor innovasjonsselskapet har solgt aksjer 13 0,5 12 0,4 18,2 prosent av inkubatorbedriftene fikk innovasjonsselskaper på eiersiden i 2009, i 2010 var tilsvarende tall redusert til 15,7 prosent. I 2009 ble det gjennomført exit gjennom salg av aksjer i 4 innovasjonsselskaper. Tilsvarende tall for 2010 var 6. I 2009 ble det gjennomført 31 salg, mens det ble gjennomført 33 salg i I 2009 "betjente" hver inkubatormedarbeider ca 5,7 selskaper. I 2010 var tallet 6,4 selskaper per ansatt i inkubatorene. Inkubasjon og investeringskapital Samlet for hele perioden (29 innovasjonsselskaper) Antall bedrifter i inkubasjon Totalt investert i bedrifter Brutto inntekter ved aksjesalg Gevinst ved aksjesalg i bedrifter Det er i gjennomsnitt investert kroner pr bedrift i inkubasjon. Seks innovasjonsselskaper har hatt gevinst ved aksjesalg. I gjennomsnitt var gevinsten i perioden 2000 til 2010 på 6,9 millioner kroner. Inkubasjon og investeringskapital Investering og realisering Sum X av 28 selsk. Sum X av 31 selsk. Sum tingsinnskudd konvertert i bedrifter fra innovasjonsselskapet av av 31 Sum egenkapital investert i bedrifter av innovasjonsselskapet av av 31 Sum investert fra private investorer i inkubatorselskaper av av 31 Sum brutto inntekter ved aksjesalg i bedrifter av av 31 Sum gevinst ved aksjesalg i bedrifter av av 31 Konvertering av tingsinnskudd ble benyttet i kun 17,9 prosent av innovasjonsselskapene i I 2010 var dette tallet 19,4 prosent. I 2009 og 2010 deltok henholdsvis 39,3 og 38,7 prosent av innovasjonsselskapene med egenkapital i emisjoner. Følgende innovasjonsselskaper/inkubatorer er med i oversikten fra 2009: Atheno (industri-inkubator) Campus Kjeller Driv Inkubator Fiborgtangen Vekst (industri-inkubator) Fjord Inkubator Forskningsparken i Narvik Forskningsparken i Oslo Gjøvik Kunnskapspark Hedmark Kunnskapspark AS Inkubator Nord Intek Lyngen (industri-inkubator) Ipark Kunnskapsparken Nord Kunnskapsparken Bodø Kunnskapsparken Nord-Trøndelag Kystinkubatoren (industri-inkubator) Leiv Eiriksson Nyskaping Mo Industriinkubator Moelven Utvikling (industri-inkubator) Molde Kunnskapspark Norinnova Nyskapingsparken i Bergen Pelagisk Inkubator (industri-inkubator) Prima Innovasjon (industri-inkubator) Pro Barents (industri-inkubator) Proneo (industri-inkubator) Tel-Tek Ålesund Kunnskapspark De samme selskapene er med i oversikten for I tillegg kommer: Dyrsku'n arrangement AS SIV Industri-inkubator PiFF Sunndal (industri-inkubator) 2 4 S i v a b e r e t t e r T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r T a l l o g f a k t a 2 5

14 Verdiskaping i inkubatorene Verdiskaping i inkubatorene Ansatte i inkubatorbedrift Verdiskaping 2008 Verdiskaping Figurene viser utviklingen i antall ansatte i de bedriftene som er etablert gjennom SIVAs inkubatorprogram. Tallene måles over tid slik at også bedrifter som er gått ut av programmene er med i målingen. For industri-inkubatorene måles kun for etablerte bedrifter, og dermed ikke for nye ansatte i eksisterende industri som måtte komme av bedriftsinterne prosjekter Verdiskaping FoU-inkubator 2008 Verdiskaping Industri-inkubator 2008 Verdiskaping FoU-inkubator 2009 Verdiskaping Industri-inkubator 2009 Samlet antall ansatte Ansatte Industri-inkubator Ansatte FoU-inkubator Figurene viser utviklingen i de to programmenes bidrag til verdiskaping i årene 2008 til Verdiskapingen er beregnet ut fra inkubatorbedriftenes samlede driftsresultat og lønnskostnader. Tallene viser de to programmenes andel av samlet verdiskaping. Denne er markant endret fra 2008 til 2009, noe som i stor grad skyldes ulikheter i bransjemessig respons på finanskrisen. Det ser ut til å være en større sårbarhet i de tjenesteproduserende bedriftene. En annen årsak til at industri-inkubatorprogrammet har økt sin andel av verdiskapingen i forhold til FoU-inkubatorprogrammet er at det er etablert flere nye industri-inkubatorer, mens det ikke er etablert flere FoU-inkubatorer i Årlig verdiskaping inkubatorbedrifter perioden Diagrammet viser verdiskaping i FoU- og industri-inkubatorprogrammene Verdiskapingen er beregnet ut fra inkubatorbedriftenes samlede driftsresultat Akkumulert verdiskaping Samlet årlig verdiskaping Verdiskaping FoU-inkubator Verdiskaping Industri-inkubator og lønnskostnader. Tallene viser at industriinkubatorprogrammets bedrifter har hatt vekst, mens bedrifter fra FoUinkubatorprogrammet har hatt en markant nedgang i sin verdiskaping mellom 2008 og Dette skyldes i stor grad ulikheter i bransjemessig respons på finanskrisen. Mens FoU-inkubatorbedriftene, som domineres av tjenesteytende næringer har hatt en sterk og relativt rask negativ respons på finanskrisen, ser man at industri-inkubatorbedriftene med sine mere langsiktige kontrakter har en mer positiv utvikling Figuren viser akkumulert verdiskaping for bedriftene i FoU- og industri-inkubatorene i årene 2002 til Industri-inkubatorprogrammet ble etablert i Verdiskaping beregnes ut fra bedriftenes driftsresultater og lønnskostnader som er rapportert til Brønnøysundregistrene. Samlet for de to programmene er akkumulert verdiskaping i overkant av 6,6 milliarder kroner Akkumulert total Akkumulert FoU-inkubator Akkumulert Industri-inkubator 2 46 S i Sv ia v a b e år e bt ot k e r T at la l l o g o g f af ka tk at a S iis v a i v a b åe r eb to tk e r T a Tl al l ol g o g f a fk at ka t a 2 75

15 Verdiskaping i inkubatorene Verdiskaping i inkubatorene Årlig skatt og avgift Skatt og avgift akkumulert Her vises inkubatorbedriftenes rapporterte selskapsskatt, skatt på lønninger, samt arbeidsgiveravgift. Andre avgifter, som tollavgifter og merverdiavgift, er holdt utenfor. Skatt på lønninger er beregnet flatt til 28 prosent. Dette utgjør skatt til kommune og fylke. Skatteandelen av lønninger til staten er også holdt utenom. Tallene for skatter og avgifter må derfor ses som et svært konservativt bilde Figuren viser akkumulert generert skatt og avgift for bedriftene i FoU- og industriinkubatorene i årene 2002 til Industriinkubatorprogrammet ble etablert i Bedriftenes selskapsskatt, skatt på lønninger og arbeidsgiveravgift beregnet ut i fra bedriftenes rapportering til Brønnøysundregistrene. Samlet for de to programmene er akkumulert generering av skatter og avgifter i overkant av 2,28 milliarder kroner Samlet årlig skatt og avgift Skatt og avgift Industri-inkubator Skatt og avgift FoU-inkubator Akkumulert samlet Akkumulert FoU-inkubator Akkumulert Industri-inkubator 2009 Skatt og avgift 2008 Skatt og avgift 2009 FoU-inkubatorer 2008 Industri-inkubatorer 2008 FoU-inkubatorer 2009 Industri-inkubatorer 2009 Figurene viser utviklingen i de to programmenes bidrag i form av skatt og avgift (selskapsskatt, personskatt og arbeidsgiveravgift) i årene 2008 til På samme måte og av samme årsaker som for fordeling av verdiskaping, viser dette en stor endring i de to programmenes fordeling av generert skatt og avgift. 2 8 S i v a b e r e t t e r T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r T a l l o g f a k t a 2 9

16 Det innovative nord Aranica er lokalisert i lokalene til Norinnova (tidligere Forskningsparken i Tromsø). Gjennom Norinnova har vi fått hjelp til å tenke kommersialisering, det er jo ikke helt hverdagslig for oss forskere. Men det er morsomt, ambisjonen er jo å skape høyteknologiarbeidsplasser her nord, sier Storvold. Innovasjon og utvikling av nytt næringsliv går på høytrykk i nordområdene. Olje- og leverandørindustrien, bioteknologi og fjernovervåking er næringer i sterk vekst. Tenk deg at du er guttunge, elsker modellfly, datamaskiner og kule app er. Sleng på litt voksen miljøentusiasme. Da burde du virkelig forsøke å få deg jobb i droneselskapet Aranica. Skjønt det er verken leketøy Fra droneselskapet Aranica i Forskningsparken eller lek man holder på med i Aranica, men avansert forskning og miljøovervåking. Bak selskapet står Andøya Rakettskytefelt, Troms Kraft og forskningskonsernet Norut. I forbindelse med Polaråret 2007 ble vi oppfordret til å komme med nye ideer til hvordan vi kunne overvåke og forske på polarområdene. Jeg hadde jobbet i Alaska i mange år, og der brukte vi droner til å hente inn forskningsdata, forteller seniorforsker ved Norut, Rune Storvold. Forskningen i Norut ble til en forretningsidé, som så ble til et selskap som ble stiftet i Nå kanaliseres en omsetning på rundt 10 millioner kroner fra drift og forskning knyttet til dronene. Norut har fem droner, Andøya Rakettskytefelt har en og Aranica har to. Med til sammen åtte fly i konsortiet er de det største miljøet i Norge. Stort potensial i fjernovervåking Anvendelsesområdet er stort. De ubemannede flyene har datamaskin og satelittkommunikasjon og kan utstyres med en rekke instrumenter som kamera for kartlegging, laserscanner til å lage terrengmodeller, meteorologiske instrumenter, askemåler og IR-kamera til oljeovervåkning, alt etter hvilket behov oppdraget skal dekke. Den nyeste dronen i flyparken kan fly i 20 timer og har en rekkevidde på 2000 kilometer. Potensialet er nærmest uendelig. Vi kan overvåke oljeutslipp eller sjekke kraftlinjer. På Svalbard og Grønland har vi målt refleksjon i snøen for å se om sot fra skogbranner og utslipp fra industri påvirker snøsmeltingen. Vi kan måle og overvåke askeutslipp, sier Storvold. Innovasjonsklyngen i Tromsø Over 50 prosent av bedriftene i inkubatoren i Tromsø overlever. Det er en formidabel suksess spesielt for gründerne. I fjor var Norinnova i kontakt med 140 gründere. Av de blir kanskje fem internasjonale suksesser. For det er slik suksessen fordeler seg. Av rundt 150 erobrer fem etter hvert et internasjonalt marked. Men mange flere klarer seg som regionale og nasjonale suksesser. Den første utsilingen av ideer skjer gjennom Gründerhjelpen, et lavterskeltilbud der alle som banker på døra får hjelp. Men også Kvinnovasjon, Mat- og naturinkubator og distribuert inkubator er viktige kanaler for å finne ideer og bedrifter med potensial, forteller Norinnovadirektør Bård Hall (bilde). Norinnova Technology Transfer er innovasjonsselskapet for kommersialisering av teknologi og forskningsbaserte forretningsideer. Sammen med Universitetet i Tromsø, forskningsinstituttet Norut og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er de lokalisert i Breivika i utkanten av Tromsø sentrum. Lokalisering har alt å si. Skal vi drive med innovasjonsvirksomhet må vi sitte fysisk nært både forskningsmiljøet til Norut og UNN. Breivika er det største miljøet for anvendt forskning i Nord-Norge. All erfaring viser at jo nærmere man sitter hverandre, jo mer snakker man sammen, sier Hall. I vinter fusjonerte Norinnova og TTO Nord, som var universitetets teknologioverføringsselskap. Fusjonen har styrket kommersialiseringsarbeidet i Tromsø og Nord- Norge. Nå oppnår vi kritisk masse som gjør det lettere å spesialisere oss, spesielt innen marin bioteknologi/ marine råstoffer og IKT/e-helse. Det blir enklere for forskerne å forholde seg til et helhetlig og oversiktlig system når de skal bringe forskning over til næringsutvikling, sier Hall. De fem K-ene Hall mener det er fem K er som skal til for næringsutvikling og nyskaping: Kreativitet, kompetanse, kontaktnett, kontor og kapital. Vi er avhengig av at folk kommer til oss med ideer og kreativitet, alt det andre kan vi hjelpe dem med. Poenget med en inkubator er at gründer skal slippe å tenke på 3 0 S i v a B e r e t t e r i n n o v a s j o n s n e t t v e r k e t S i v a b e r e t t e r i n n o v a s j o n s n e t t v e r k e t 3 1

17 Selskapet har opplevd både oppturer og nedturer. I 2009/10 gikk de på en smell da sårhelingssalven SBG ikke kom gjennom den siste testen på veien til godkjent legemiddel. - Vi måtte en tur ned i kjelleren. Men med 22 millioner emisjonskroner og stigende aksjekurs, er optimismen tilbake, sier Vangen. Foruten sårsalven, satser selskapet på marine enzymer, som i 2010 hadde en omsetning på drøye 20 millioner kroner. - Vi er 27 ansatte nå, og det blir nok flere i løpet av året, sier Arvid Vangen. Fra forskning til produksjon Biotec Pharmacon er i likhet med ProBio, Calanus, Lytix Biopharma og Marealis et biotekselskap som springer ut av forskningsmiljøene i Tromsø, og som de siste årene har markert seg sterkt nasjonalt og internasjonalt innen bioprospektering, marin og human bioteknologi. For å legge til rette for det bioteknologiske forsknings- og næringsutviklingsmiljøet i Forskningsparken, har SIVA i løpet av 2010 bygget ut spesialtilpassede nye lokaler med blant annet flere laboratorier i Barents BioCentre (se side 14). infrastruktur og kontorplass i starten. Han eller hun skal få hjelp til idéutvikling, forretningsutvikling, markedsundersøkelser og finansiering, påpeker Hall. Det siste volder mest hodebry og innebærer mest jobbing for folkene i Norinnova. Bård Hall har følgende beskrivelse av en god dag på jobben: - Det er når jeg har klart å finne offentlig eller privat finansiering til en gründer. Ifølge Hall er bare to prosent av risikokapitalen i Norge i Nord-Norge til tross for at ti prosent av befolkningen bor her. - Det betyr at det er forholdsvis lettere å få investorer i sør enn her. Vi har to lokale fond, Norinnova Invest og KapNord på til sammen vel en halv milliard kroner. Uten dem hadde det sett mørkt ut, sier Hall, som gjerne hadde sett at gründerne selv hadde vært flinkere til å selge sine egne ideer og prosjekter. Men det ligger liksom ikke i nordmenns lynne å selge. Vi har ikke tradisjon for det. Men klarer du ikke å selge ideen din, blir det vanskeligere å overbevise eventuelle investorer, understreker han. Så langt har Norinnovas inkubatorbedrifter generert 466 arbeidsplasser og de har ni exiter (salg eller fusjonering) og seks konkurser. - Noen av bedriftene må gå under ellers gjør vi ikke jobben vår. Da tar vi ikke nok risiko. Man må være dristig for å lykkes, sier han. Fra forskning til butikk I inkubatoren i Norinnova sitter Frano Cetinic og Joakim Botha, begge 27 år og fra Sverige. Det var mastergraden Business creation and entrepreneurship som lokket dem til Tromsø. Nå har de som oppgave å kommersialisere en idé som ikke var deres. Selskapet Globsar har sitt utspring i Norut-miljøet og driver med fjernovervåking og måler bakkebevegelse over tid. Det kan brukes til å forutse jordskred, måle stabilitet i fyllinger i havner og byggefelt eller i oljereservoar på land eller ved lagring av CO 2. Målinger av bakkebevegelse har vært gjort tidligere også. Det er mye mer kostnadseffektivt og du kan overvåke mye større områder ved hjelp av satellitt og satellittbilder. Ideen er enkel. Du sammenligner historiske satelittbilder med nye og måler eventuell bevegelse, sier de to. De synes ikke det er problematisk å jobbe frem andres ideer. Vi har begge kjøpt oss inn i selskapet, og det er jo egentlig en perfekt kombinasjon. Vi kan gjøre det vi er gode på, forretningsutvikling og kommersialisering, og Norut-forskerne kan konsentrere seg om teknologi, sier Cetinic. Biotek-klyngen i nord Globsar er ett av de yngste selskapene i Norinnovalokalene og helt i startgropen. Biotec Pharmacon, derimot, har vært ute noen vinternetter før. Som selskap er de vel etablert og har vært på børs siden 2005, men i Forskningsparken er de nyinnflyttet sammen med søsterselskapet ArcticZymes. Vi har tidligere holdt til i Bryggeriet i sentrum av Tromsø, hvor vi fortsatt har produksjon. Men vi innså at vi trengte nye labfasiliteter. Ved å flytte inn i Forskningsparken fikk vi tilgang på felleslab og utstyr vi trenger for videre utvikling. Det er dessuten ingen ulempe å sitte i et miljø der det snakkes forskning og utvikling i hver krok. Vi har god nytte av å være i en forskningsklynge, understreker Arvid Vangen, økonomi og administrasjonssjef i Biotec Pharmacon, og legger til: - Å komme til Forskningsparken er som å komme hjem. I Kaldfjord, like utenfor Tromsø, er SIVA i gang med investeringer for 50 millioner kroner i tilrettelegging av Industri-Bioparken Tromsø på ca m². Industri- Bioparken vil de neste årene gi nye høyteknologiske arbeidsplasser innen utvikling og produksjon av marine bioteknologiske produkter. N3 Pharma AS, datterselskap av ProBio ASA skal etablere et bioteknologisk prosessanlegg for marine ingredienser i Industri-Bioparken, mens Calanus AS som produserer olje fra raudåte skal etablere produksjon her. I tillegg skal NOFIMA etablere prosesslaboratorium for pilotproduksjon og oppskalering av bioteknologiske prosesser. Fra bortskjemt og lat til sulten og parat Etter å ha besøkt innovasjons- og forskningsklyngen i Tromsø, går turen videre til Narvik. Her har det skjedd en betydelig kulturendring de siste årene. Skal man tro Narvik-boerne selv, var folk bortskjemte med sikre jobber og god lønn. Det stimulerte ikke akkurat gründerånden. Vi hadde store statlige arbeidsgivere som NSB og Jernbaneverket. I tillegg kom gruvedriften til LKAB med alt det innebar av transport- og logistikkarbeidsplasser. Sikre jobber og forholdsvis gode lønninger gjorde at gründerånden ble understimulert, sier Leif-Gunnar Hanssen, leder i Forskningsparken i Narvik. Hanssen skuer ut over Ofotfjorden, transportåre og utskipningshavn for millioner av tonn med malm fra gruvene i Kiruna. Mens Bodø og Sør-Helgeland opplevde 3 2 S i v a b e r e t t e r i n n o v a s j o n s n e t t v e r k e t S i v a b e r e t t e r i n n o v a s j o n s n e t t v e r k e t 3 3

18 Fra REC Scancell i Narvik en solid økning av sysselsettingen i statlig og fylkeskommunal sektor, forsvant de offentlige arbeidsplassene i Narvik-regionen. I perioden ble antall ansatte i statlig og fylkeskommunal sektor redusert med 12 prosent. Dette var bekreftelsen på en tendens vi hadde sett, og det ble en vekker for byen. Fra midten av 90-tallet har Narvik gjennomgått en stor omstilling drevet fram av blant annet utviklingsselskapet Futurum. I 2010 klarte vi å utligne nedgangen. Nå er det 400 flere arbeidsplasser i Narvik enn det var før nedbyggingen av offentlig sektor startet. Vi har hatt en formidabel utvikling av privat sektor. Noe av det er resultat av fokus på nyetablering og gründervirksomhet. Forskningsparken og inkubatoren har vært viktige virkemidler i omstillingsprosessen, sier Hanssen. Forskningsparken i Narvik ble etablert som et ledd i omstillingsarbeidet. Den ble i 2000 etablert som et eget selskap i samarbeid med SIVA, og i 2004 ble forskningsparken utvidet med en inkubator. SIVA har vært en sterk driver. En velfungerende inkubator er en forutsetning for å lykkes i kommersialiseringsarbeidet. Forskningsparken i Narvik er en av SIVAs 22 FoU-inkubatorer, og det er vi stolte av, forteller Hanssen, som mener at det gode teamet av medarbeidere i Forskningsparken er den beste forsikringen for at gode gründerideer skal overleve og vokse seg sterke. - Alle trenger støttespillere og sparringspartnere i starten, påpeker sjefen i Forskningsparken i Narvik. Da sola kom til Narvik Narvik bar sterkt preg av at mye av næringsvirksomheten dreide seg rundt utskiping av malm. Nå har solcelleindustrien som har inntatt en sterk posisjon. Det er på ingen måte naturgitt at Narvik skulle bli et kompetansesenter for solcelleindustrien. Men så har skjedd. Solcellefabrikken til REC Scancell, som ble etablert av SIVA i 2007, var utløsende for en ny tid i Narvik med flere hundre kompetansearbeidsplasser innen solcelleindustrien. Etableringen har også gitt betydelige ringvirkninger i Narvik gjennom utvikling av forskerkompetanse hos Norut Technology og etablering av en ny bedrift innen solceller, Innotech Solar, som reparerer skadde solceller. Som følge av dette har også innovasjonsarbeidet gjennom Forskningsparken i Narvik økt betydelig. I tillegg til solceller, jobbes det aktivt innen andre deler av fornybar energi som forhåpentligvis vil få sola til å skinne enda mer på Narvik, forteller Hanssen i Forskningsparken. - Både NVE, Statkraft, Statnett og de lokale kraftselskapene jobber med en strategi for å bygge en klynge innen fornybar energi. Disse vil trenge flinke underleverandører som en del av klyngen. Etterlyser lokal risikokapital For tiden er det fem-seks bedrifter i inkubatoren. Produkter og ideer spenner fra renseverktøy til oljeindustrien til mobillader for turbruk. I inkubatoren finnes et selskap som støper komposittplater som skal isolere oljeledninger i Kasakhstan. Et annet selskap har utviklet et konsept for å rengjøre matcontainere innvendig. Vi har en del spredning på selskapene. Jeg ser det, men spørsmålet er om det er en fordel eller ulempe. Vi er kanskje ikke så bransjespesifikke, men alle oppstartsbedriftene er knyttet opp mot sterke fagmiljøer. Det viktigste med inkubatoren er å vise at det nytter å kommersialisere en god idé. At gründere lykkes er den beste markedsføringen vi kan få, understreker Hanssen. Ifølge Hanssen er de to viktigste kriteriene for å lykkes tilgang på kapital og god infrastruktur i tillegg til en skikkelig god idé selvfølgelig. - Vi må ha plass nok til at inkubatorselskapene kan ha små verksteder der de kan kjøre tester. Så langt har vi klart oss bra, men trenger etter hvert mer plass. Det at SIVA satt med tilgjengelig areal da vi startet opp, gjorde at vi slapp å sitte og vente på plass for å bygge ut. Det har faktisk vært et veldig viktig suksesskriterium, sier Leif-Gunnar Hanssen, som også har en klar oppfatning av hva som er viktigste suksesskriterium fremover: Det viktigste blir å få på plass mer kapital. Lokal risikokapital. Å få med andre investorer og kapitaleiere. Viktigheten av det kan knapt overvurderes, mener han. Nettverk for industriog leverandørutvikling i nord Forskningsparken i Narvik er en del av det regionale nettverket for industriutvikling i nord. Det øvrige nettverket strekker seg fra Mo Industriinkubator, via Kunnskapsparken Bodø, Kunnskapsparken Nord i Harstad og til industriinkubatoren Pro Barents i Hammerfest. Nettverket jobber for å skape konkurransedyktig leverandørindustri innen petroleum, fornybar energi, oljevern og beredskap. Eksempler: Kunnskapsparken Nord i Harstad ble etablert som regional industri-inkubator i Eierne er, foruten SIVA, Statoil New Energy AS, Total E&P Norge AS, Bergen Group AS og andre med mindre eierpost. Kunnskapsparken Nord har vært og er involvert i en rekke utviklingsprosjekter i industribedrifter i Nordland og Troms. Pro Barents er eid av blant annet Statoil, Bergen Group, SIVA, Hammerfest Energi og Polarbase. Industri-inkubatoren har en regional funksjon i å utvikle regionale leverandører som satser mot olje- og gassmarkedet. Pro Barents bidrar overfor nordnorske leverandører med tilgang til kapital til utvikling og investering i selskaper, kompetanse og nettverk fra leverandørutvikling i Norge og Russland, samarbeid med FoU-miljøer, forretningsutvikling og kommersialisering av ideer. Inkubatoren bistår også etablerte nordnorske leverandører som ønsker å satse mot Nordvest-Russland. Sentrum Næringshage i Sandnessjøen er en velfungerende næringshage som er lokalisering for 70 bedrifter og 200 personer. Næringshagen har kontorer og lokaliteter i Sandnessjøen, Mosjøen og Trofors. I 2011 åpnet Petro Næringshage på den nye forsyningsbasen på Horvnes i Sandnessjøen. Dette er landets første og så langt eneste næringshage som er spesielt rettet mot oljenæringen. BP og Helgelandsbase er blant de første leietakerne. SIVA i nordområdene SIVA har gjennom årene investert 1,5 milliarder kroner i de tre nordligste fylkene for å legge til rette fysisk infrastruktur og å utvikle solide lokale og regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer som kopler forskning med næringsliv og kapital. SIVA har totalt investert 247 millioner kroner i Finnmark, 616 millioner kroner i Troms og 667,5 millioner kroner i Nordland. I de tre nordligste fylkene har SIVA 18 næringshager, 6 industri-inkubatorer og 6 forsknings- og kunnskapsparker. Forskningsparken i Tromsø SIVA Eiendom Holding AS (SIVA) eier Forskningsparken i Tromsø gjennom det heleide datterselskapet SIVA Tromsø Eiendom AS. Forskningsparken ble etablert i SIVA har investert ca 500 millioner kroner i eiendommen. Norinnova Technology Transfer SIVA eier 22,8 prosent av aksjene. Største eier er Norut med 50,6 prosent av aksjene. Øvrige eiere er Statoil Technology Invest, Sparebank 1 Nord-Norge Invest, Gjensidige Forsikring, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø og Hurtigruten Group. Norinnova er med i SIVAs FoU-inkubatorprogram, mat- og naturinkubator og Kvinnovasjon. Norut (Northern Research Institutes) Norut er Nord-Norges ledende selskap for anvendt forskning innen teknologi, innovasjon og samfunnsvitenskap. Selskapet har virksomhet i Tromsø, Narvik, Alta og Kirkenes. SIVA eier 21,8 prosent av Norut. Øvrige eiere er Universitetet i Tromsø (65,6 prosent), Troms fylkeskommune, Troms Kraft Invest og Nordland fylkeskommune. Narvik SIVA investerte 192 millioner kroner i produksjonsbygg for REC Scancell I tillegg er det investert 298 millioner kroner i bygg/fysisk infrastruktur i Narvik Forskningsparken i Narvik er med i SIVAs FoU-inkubatorprogram. 3 4 S i v a b e r e t t e r i n n o v a s j o n s n e t t v e r k e t S i v a b e r e t t e r i n n o v a s j o n s n e t t v e r k e t 3 5

19 Etter oljen kommer Alle snakker om hva vi skal leve av etter oljen. Få gjør mer med det enn folkene på Campus Kjeller. Campus Kjeller er et av Norges fremste miljøer i å få til nyskaping fra forskning. Med IFE (Norsk institutt for energiteknikk), NILU (Norsk institutt for luftforskning), NORSAR (uavhengig forskningsinstitutt for anvendt forskning innen seismologi og geofysikk) og Forsvarets Forskningsinstitutt som nærmeste naboer er det tung forskningskapasitet og ideene er mange. Vi vurderer i overkant av 100 prosjekter i løpet av et år. Siden 1995 har Campus Kjeller vært med på å etablere over 70 bedrifter og formidlet drøye 30 lisenser til norsk industri. Til enhver tid har vi nyetableringer i inkubatoren. Forskningen på Kjeller er i verdensklasse, og instituttene er vant til å forholde seg tett til næringslivet. Det gjør potensialet for kommersielle suksesser stort, sier Vidar Sannerhaugen, administrerende direktør på Campus Kjeller. Fra aske til business En vulkan våknet til live på Island. Askepartikler stoppet flytrafikken over Europa, skapte kaos og store økonomiske tap. Det kom som en stor overraskelse på de fleste, men ikke for en gruppe forskere ved NILU og forretningsutviklere ved Campus Kjeller. Gjennom et ti-år hadde forskerne utviklet et instrument for å måle askepartikler i lufta. Verken flyfabrikker, flyselskaper eller andre så poenget i dette helt til askeskyen fra Island la grunnlag for en helt ny business. Selskapet Nicarnica Aviation ble etablert og det jobbes intenst ved NILU og Campus Kjeller for å posisjonere seg i det nye markedet for askemåling. Enkelt fortalt består ideen av et måleinstrument som du monterer under vingen på vanlige kommersielle rutefly. Der kan de måle askepartikler og askeskyer på minst kilometers avstand. Det betyr at piloten har drøye seks minutter på å legge flyet over eller under askeskyen, forteller John Ackerman i NILU. Han beskriver potensialet som enormt. Egentlig er dette en videreføring av andre ideer vi har jobbet med. Utstyret som monteres kan brukes til flere typer målinger, men besparelsen bare ved å slippe å få askepartikler i motoren er enorm og kostnadene med å montere utstyret er bare euro per fly, sier han. Hva hvis dette utstyret hadde vært tilgjengelig under aske-krisen? Det er beregnet at tapet totalt var på 4,7 milliarder Euro. Det aller meste av dette var tap bedrifter hadde fordi de ikke fikk fraktet varer som blomster, fisk og andre ferskvarer. Passasjertrafikken var faktisk ikke hardest rammet. Antakelig kunne man hatt 20 prosent av flyene i lufta i stedet for full stans. Passasjertrafikken ville fortsatt vært veldig redusert, men ikke full stopp, og det ville vært mulig å frakte en god del varer, sier Ackerman. Han forteller at Nicarnicas teknologi og instrument kan brukes på en rekke andre områder. Ved å legge til en ekstra komponent på utstyret, så kan de måle/lukte narkotika og eksplosiver på offentlige steder. Det vil kunne revolusjonere overvåkningen av flyplasser, jernbanestasjoner og det offentlige rom. Hva har Campus Kjeller å si for dere i NILU? Når det gjelder finansiering av gode ideer, så finnes det money og smart money. Campus Kjeller er det siste. De forstår hva dette handler om og kan være med å utvikle ideene. Videre er det viktig at vi slipper å jage etter pengene, at vi har noen som kan kommersialisering og som kjenner investormiljøene. Litt enkelt sagt, så er Campus Kjeller pengebingen for oss, sier Ackerman. Samspill offentlig og privat kapital Pengebingen til Campus Kjeller er unik i norsk sammenheng, faktisk helt banebrytende. Fra skjedde det et paradigmeskifte i tidligfinansiering og investering. Vi måtte ha flere penger og mer permanente finansieringsordninger til våre ideer og bedrifter. Vår erfaring var at såkornfond ikke fungerte. Vi hadde vårt fond på vel 20 millioner kroner, og Akershus fylkeskommune hadde sitt næringsfond, men hver for oss var vi begge for små. Derfor ble vi enige om å slå dette sammen til ett fond, Akershus Teknologifond på 65 millioner kroner. Dette var et tidligfasefond, ikke ventureprofil, forteller Vidar Sannerhaugen. Senere er fondet blitt utvidet med et nytt fond, Norsk Innovasjonskapital (NIK), der det også er lagt inn penger fra private investorer. NIK er et landsdekkende investeringsfond på 150 millioner kroner. Sannerhaugen understreker at det er unikt og modig at fylkeskommunen turte å slippe taket på sitt fond. Det har blitt en suksess. Uten det gode samarbeidet vi har etablert med Televenture Management AS om forvaltning av fondene hadde etableringen av NIK vært vanskelig, sier Sannerhaugen. Nå har de planer om et nytt fond, NIK ll, der kapitalgrunnlaget skal være millioner kroner. Offentlig og privat partnerskap på denne måten er ikke så vanlig i Norge, men veldig, veldig viktig, understreker Sannerhaugen. Et industri-eventyr Også fra NORSAR-miljøet kommer det gode forretningsideer. Forskningsinstituttet ble opprinnelig opprettet for å overvåke at prøvestans-avtalene på 70-tallet ble overholdt. Det fikk snart spinn offs da en gryende oljebransje trengte seismikk-kunnskap. Den nyeste forretningsideen fra NORSAR-forskerne er å gjøre jernbaneoverganger tryggere. Ideen og forskningen er blitt til selskapet Wavetrain Systems AS. De måler bølgene i skinnene når toget kjører og sender impulser til en sensor som kan varsle ved planovergangen. Det er over jernbaneoverganger i Norge og i Europa. Mange av disse er usikrede overganger. Med dette varslingssystemet kunne mange liv vært spart, sier Anders Dahle, administrerende direktør i NORSAR, som ser for seg flere nytteområder for Wavetrain Systems Siden det måler svingninger eller bølger i jernbaneskinnene, vil vi også kunne måle om det faller ned stein eller store trær over skinnene. 3 6 S i v a b e r e t t e r i n n o v a s j o n s n e t t v e r k e t S i v a b e r e t t e r i n n o v a s j o n s n e t t v e r k e t 3 7

20 Systemet er utprøvd i Norge, og interessen fra land som Sverige, England, Tyskland, Romania og Tsjekkia er stor. Wavetrain Systems har allerede åpnet sitt første utenlandskontor i Madrid. Campus Kjellers største enkeltprosjekt så langt er OceanSaver, av mange karakterisert som et norsk industrieventyr nettopp den type bedrifter vi skal leve av etter oljen. I løpet av de neste årene må alle skip ha godkjente systemer for å rense ballastvann. OceanSaver har utviklet Rolls Royce-modellen. Markedet er enormt siden regelen kommer til å gjelde både ettermontering på allerede eksisterende skip og montering på nybygg, sier gründer Aage Bjørn Andersen. Sammen med makker Stein Foss har han brukt 150 millioner kroner og nesten ti år på å utvikle systemet, som enkelt sagt renser ballastvannet i en tretrinnsoperasjon der vannet blir pumpet gjennom filter der partiklene fjernes. Dernest utsettes vannet for store trykkforskjeller slik at organismenes celler knuses. Neste trinn er å tilsette små mengder desinfiserende væske før vannet til slutt Campus Kjeller Selskapet ble etablert i 1995 SIVA eier 23,87 prosent av aksjene. Øvrige medeiere er Akershus fylkeskommune, Skedsmo kommune, Høgskolen i Akershus, IFE, Justervesenet, Norges Geotekniske Institutt, Norsar, NILU, SPT Group, Scandpower, Forsvarets logistikkorganisasjon, Statoil og UNIK. Campus Kjeller er med i SIVAs FoUinkubatorprogram og Kvinnovasjon. Campus Kjeller holder til i Forskningsparken Lillestrøm/ Kunnskapens Hus, som ble åpnet i SIVA Eiendom Holding AS eier 31,25 prosent av aksjene i Kunnskapsbyen Eiendom AS som har investert 85 millioner kroner i bygget. overmettes med nitrogen, slik at det livgivende oksygenet fjernes. Nitrogen har dessuten en annen positiv bieffekt ved at det reduserer rustdannelsen i ballasttankene. Sett kapitalen i arbeid! Teknologimiljøene på Kjeller har i dag mer enn ansatte fordelt på høyteknologiselskaper og offentlige forskningsinstitutter. Miljøet er unikt også i internasjonal sammenheng. I løpet av 2010 har Campus Kjeller utviklet et spennende samarbeid med forskningsinstitusjonene på Ås og veterinærmiljøene. Vi kan i årene fremover vente oss mange nye vekstbedrifter som springer ut av forskningen rundt innovasjonsselskapet. Budskapet fra våre eiere har vært helt klart: Sett kapitalen i arbeid! Det har vi forsøkt å gjøre etter beste evne. Noe av suksessen vi opplever på Campus Kjeller er at vi klarer å skape formelle og uformelle møteplasser for de som jobber i og rundt oss. Vi er gode på kommersialisering og miljøet rundt oss har ideene. Målet med inkubatoren er jo å skape en lønnsom forretning på kortest mulig tid, sier Sannerhaugen. Jeg tror vi ble oppfattet som litt snåle og lite fokuserte. Vi satset på å øke nyskapingen og verdiskapingen i Innlandet gjennom å arbeide i grensesnittene mellom film/tv-produksjoner, opplevelsesbasert reiseliv, store arrangementer innen kultur, og sport/idrett, sier Bjørn Nørstegård i Lillehammer Kunnskapspark (LKP). Kunnskapsparken ble etablert ved årsskifte 1998/99. Ettersom årene har gått, har langt flere fått øynene opp for hvor viktig det er å fortelle gode historier og bevisst arbeid for å skape de gode opplevelsene. Vi må stimulere sansene, sier Nørstegård. Jo flere sanser som blir stimulert, jo bedre husker vi opplevelsene. Knerten er basert nettopp på denne helhetstenkningen. I stedet for å bare lage en film, ble det en industri der både event, sosiale medier og reiseliv er involvert. En viktig del av det hele er håndteringen av immaterielle rettigheter et område man tradisjonelt ikke vier mye oppmerksomhet før det blir konflikt. Rettigheter er nøkkelen til suksess LKP har spisskompetanse innen immaterielle rettigheter, og de bruker rettighetene aktivt i forretningsutviklingen. Det har vært svært viktig for gründere og andre virksomheter som er tilknyttet kunnskapsparken. Skapende arbeid er som oftest rettighetsbelagt og knyttet til opphavsrett. I tillegg kommer varemerkeproblematikk, lisensiering og ulike former for avtaler som regulerer hvem som eier hva, hva man kan gjøre og ikke gjøre osv. Altfor ofte kommer aktører i en konfliktsituasjon nettopp fordi disse tingene ikke blir håndtert i tidlig fase. En trepinne. En liten gutt. Tre filmer. Og mye spinn off. Case Knerten illustrerer hvordan Lillehammer Kunnskapspark tenker og jobber. Tilfellet Knerten Vi bruker immaterielle rettigheter som byggesteiner for sunn og god forretningsutvikling, sier Jørgen Damskau, prosjektleder ved LKP og ekspert på området. Han har mang en gang erfart at aktører kommer i en konfliktsituasjon nettopp fordi opphavsrett, merkevare og lisensiering ikke blir håndtert i tidlig fase. Man må tenke ganske bredt og ganske komplekst i utgangspunktet, skal man lykkes med å gjøre industri av et enkelt produkt. Selv om du får filmrettigheter til figuren Knerten er det ikke dermed sagt at du får rettigheter til å selge figurer eller bruke den i andre sammenhenger enn i filmen. Å sikre de immaterielle rettighetene og lage gode avtaler er å trygge verdiene. Du får større frihet til å utvikle nye produkter og tjenester. Da blir det også lettere å få med de riktige investorene, påpeker Damskau. Et filmselskap alene klarer dette sjelden på egen kjøl. Finn Gjerdrum i Paradox, som har produsert Knertenfilmene, sier det slik: Paradox, som er et ledende filmselskap i Norge og likevel ikke stort nok, ville ikke selv hatt muligheten til å fokusere på dette i en tidlig fase av prosjektet. Sannsynligvis ville mange forretningsmuligheter gått tapt for både rettighetsforvalter og for Paradox dersom de immaterielle rettighetene ikke hadde vært ivaretatt. Det LKP gjorde var å konseptualisere Knerten sammen med Paradox. Det ble bygget verdens største Knerten på Maihaugen, Knerten fikk blogg, hjemmeside og Facebookside. Han er på Youtube. Barnehager ble engasjert i lag din egen Knerten og stem ham fram osv. Alt dette genererte interesse for filmene og for Knerten og mange berøringspunkt mellom produkt og publikum. Vi lagde rett og slett et partitur der alle hendelser fra 2006 fram til nå ble rullet ut. Hva skal skje når? Når lanserer vi hva? Sånn kom film, dvd, Knertenspill osv, forklarer Damskau. 3 8 S i v a b e r e t t e r i n n o v a s j o n s n e t t v e r k e t S i v a b e r e t t e r i n n o v a s j o n s n e t t v e r k e t 3 9