N O R S K S O K K E L T I D SS K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R AT E T

Transkript

1 N O R S K S O K K E L T I D S S K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R A T E T

2 2 N O R S K 3 I N N H O L D Store begivenheter F O K U S : S T R A T E G I T E K N O L O G I R E S S U R S E R M I L J Ø Leder s. 3 Et varslet ekteskap s. 4-6 Satsing ute og hjemme s. 7-8 Nye selskaper finkjemmer sokkelen s Det store leteåret s Utvikler modne felt s. 13 Yme feltet som gjenoppsto s. 14 Stortrives hos nykommer s IOR-prisen s Seismikktokt med OD s Frykter fattig fiske s Kartlegger havet s. 23 Ein grundig prosess s Sjef for det grønne s Vi har allerede kommet langt ut i 2007 som blir et begivenhetsrikt og krevende år på norsk sokkel. Det er ingen tvil om at beslutningen om å fusjonere Statoil og Hydro får stor betydning for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. For ODs vedkommende, innebærer fusjonen blant annet behov for å styrke utredningsmiljøeene og for å videreutvikle sine sterke faglige sider. Fusjonen er begrunnet med selskapenes ønske om å stå sterkere i kampen om ressurser internasjonalt. Dersom StatoilHydro lykkes med sin internasjonalisering med utgangspunkt i virksomheten hjemme, kan det bidra til større verdiskaping enn de to selskapene ville klart hver for seg. Norsk sokkel har behov for et mangfold av selskaper. Vi trenger både de store internasjonale som har vært med på sokkelen over lang tid og mellomstore og mindre selskaper som kan utfordre de store. Myndighetene har de siste årene arbeidet med flere virkemidler for å øke antall aktører på sokkelen. 42 nye selskaper er prekvalifisert for virksomhet på norsk sokkel etter at ordningen ble innført i fiskeriene. Samtidig er det viktig at jobben blir gjort. Formålet med seismikkinnsamlingen er å bedre den geologiske kunnskapen om områdene utenfor Lofoten med tanke på mulige petroleumsforekomster. Dette er kunnskap som skal ligge til grunn når myndighetene skal diskutere Forvaltningsplanen på nytt i Avveiningen mellom verdiskaping og den belastning forurensning påfører samfunnet er ikke alltid enkel. Den nye direktøren for Statens forurensningstilsyn (SFT) viser i et intervju i Norsk Sokkel til at både OD og SFT kontinuerlig må foreta slike avveininger selv om vektleggingen er forskjellig. OD er opptatt av å øke interessen for realfag blant barn og unge. Problemet er at for få velger matematikk og fysikk. For å endre situasjonen, må det gjøres noe allerede i ungdomsskolen, mener professor Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo. Olje- og gassindustrien må bli flinkere til å markedsføre seg overfor ungdom, mener en 15-åring som skriver leserinnlegg om temaet. Vi har også snakket med en entusiastisk ung mann. For ham er fysikk en opplagt karrierevei. Kanskje han klarer å overbevise flere? S T R A T E G I U T D A N N I N G G E O L O G I D E B A T T G E O L O G I Optimist tross dystre spådommer s Med øye for Europa s En allsidig mann s Bindeledd med USA s Heller TV-kokk enn realist s Ein real kar s Fossilt drivstoff uten fossiler s Hva gjør en geofysiker? s. 47 Dypt drikkevann i Øst-Afrika s Sokkeldrypp s Enkelte av de nye aktørene er allerede i gang ved at de har kjøpt andeler av felt i drift eller ved at de har overtatt operatørskap på felt. Andre selskaper konsentrerer seg om leting både i modne og umodne områder på kontinentalsokkelen. I denne utgaven av Norsk Sokkel presenterer vi to selskaper med ulike strategier er et viktig år for dem begge: Det ene selskapet skal bore sine første brønner bare litt over tre år etter første tildeling. Det andre står for den første gjenåpningen på norsk sokkel, nemlig Ymefeltet i Nordsjøen som har vært nedstengt siden Forvaltningsplanen (Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Stortingsmelding nr. 8) pålegger OD viktige oppgaver. Til sommeren planlegger OD innsamling av seismikk i områdene Nordland VII og Troms II. Innsamlingen skal foregå i sameksistens med andre næringsinteresser i perioder der seismikken vil være til minst mulig hinder for Bente Nyland Direktør

3 4 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 5 Et varslet ekteskap Eldbjørg Vaage Melberg Emile Ashley Det er laget mange ulike scenarier om framtiden for norsk petroleumsnæring. I noen av disse, eller framtidsbildene, har en fusjon mellom Statoil og Hydro vært vurdert også i scenarier laget i Oljedirektoratet. - Fusjonen mellom Statoil og Hydro vil ha både positive og negative konsekvenser. Det er ODs jobb å bidra til å forsterke de positive konsekvensene og dempe de negative, sier oljedirektør Gunnar Berge. Han minner dessuten om at begrunnelsen for fusjonen er å etablere en norsk aktør som står sterkere internasjonalt. - Dersom det fusjonerte selskapet lykkes internasjonalt, kan internasjonaliseringen bidra til større verdiskaping enn de to selskapene ville oppnådd hver for seg, mener han. Når Berge snakker om vellykket internasjonalisering, viser han til norsk skipsfart. - Dette er en næring hvor vi tradisjonelt har vært gode hjemme. Derfor har det også gått bra ute, slik at Norge ble en av verdens fremste skipsfartsnasjoner. Han vil ikke uten videre være med i en diskusjon om at statens inntekter fra utenlandsvirksomheten til det fusjonerte selskapet utelukkende vil dreie seg om utbytte som storaksjonær. Det fusjonerte selskapet sammenligner han med oljeselskapet Shell. Royal Dutch Shell er en stor aktør både internasjonalt og på norsk sokkel, men har liten virksomhet i Nederland. - Shell er en viktig inntektskilde for sitt hjemland, uavhengig av de nasjonale ressursene, blant annet fordi selskapet har hovedkontor i Haag med mange medarbeidere. Jeg vil anta at det samme forholdet gjelder for oljeselskapet BP og Storbritannia. Pengene fra disse selskapenes internasjonale virksomhet kommer ikke direkte inn i statskassen som skatteinntekter, men de går til landets borgere som arbeider i selskapene. Og landets borgere det er samfunnet! STØRRELSE OG STYRKE Oljedirektøren er enig i at det nye selskapet kan kalles en mastodont i norsk og nordisk sammenheng, men han har også en annen innfallsvinkel til fusjonen. Både Statoil og Hydro er i dag dominerende aktører på norsk sokkel. Det som nå skjer, dreier seg ikke om å tilføre de to selskapene enda mer, men å organisere dem på en annen måte. Berge er opptatt av at størrelse og styrke blir vurdert positivt: - I dag er det blitt så krevende å operere på norsk sokkel at det er en fordel å være stor og mektig. Det kan koste opp mot svimlende 1000 millioner kroner, altså en milliard, å bore en letebrønn på norsk sokkel. Så kan den være tørr! Det er ikke mange småselskap som har økonomi til å ta.- En utbygging som for eksempel Ormen Lange hadde vært utenkelig uten operatører som Hydro og Shell. Små selskap kunne ikke håndtert en så stor utbygging. Når dette er sagt, er det nødvendig for norsk sokkel med både de store internasjonale selskapene og de mellomstore og små selskapene, understreker Berge. - Her kan vi kanskje si at lykken har vært bedre enn forstanden. Allerede da vi for seks-sju år siden begynte å invitere nye selskap til norsk sokkel, forberedte vi oss på en måte på denne fusjonen, slik at vi nå står bedre rustet til å møte den nye utfordringen enn vi ellers ville ha gjort. Ettersom spørsmålet om en fusjon mellom Statoil og Hydro har vært lansert som en mulighet også tidligere, er vi ikke helt uforberedt verken mentalt eller i praksis. Vi har både rammeverk og regelverk som i noen grad tar høyde for en situasjon som denne. Gunnar Berge regner med at det vil bli betydelige samordningsgevinster ved fusjonen mellom Statoil og Hydro. Han peker på kostnadsutviklingen på norsk sokkel. - Prisen per produsert enhet olje og gass stiger stadig, dette må det fusjonerte selskapet kunne gjøre noe med. MANGE NYE 42 nye selskap er prekvalifisert for virksomhet på Norsk Sokkel etter at ordningen ble innført. Enkelte av de nye aktørene er allerede i gang ved at de har kjøpt andeler i felt i drift eller ved at de har overtatt operatørskapet på felt, som for eksempel Talisman på Gydafeltet i Nordsjøen. - Framover ser vi at de nye aktørene vil stå for en større andel av virksomheten enn de gjør nå. Blant annet kommer de til å bidra til at letevirksomheten øker. Myndighetene har for øvrig lagt inn et betydelig skatteinsentiv for å få de nye aktørene til å bore letebrønner. Disse aktørene har også fått vesentlig uttelling gjennom de siste års TFO-tildelinger (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) i modne områder på sokkelen, sier han. Oljedirektøren mener det er viktig å se på balansen mellom det fusjonerte selskapet og de øvrige aktørene på sokkelen. Han ser for seg mulighetene for overføring av operatørskap, områdeløsninger og han er klinkende klar på at myndighetene må følge utviklingen i det fusjonerte selskapet nøye. både med tanke på effektiv ressursutnyttelse og kostnadseffektivitet. ET STERKERE OD Gunnar Berge ser et klart behov for at ODs budsjetter må økes som et resultat av fusjonen. Ettersom to viktige og store utredningsmiljø slås sammen, må utredningsmiljøet i OD styrkes for å kunne møte den nye situasjonen. Samtidig må direktoratet ha armslag til å kjøpe utredningskapasitet utenfra. Dessuten er det viktig å ha handlingsrom til å bevare og videreutvikle de svært kompetente fagmiljøene i organisasjonen. - Det ser ut til å være alminnelig tilslutning til at OD må styrkes, og vi regner med at uttalelsene fra sentrale politikere vil bli fulgt opp av Stortinget. Også Olje- og energidepartementet (OED) må få tilført flere ressurser. OD og OED har ulike funksjoner. Det er viktig at vi utvikles parallelt. ODS FORTJENESTE Statoil og Hydro har i alle år vært konkurrenter på norsk sokkel. De fleste innen bransjen mener at denne konkurransen har vært svært positiv for ressursutnyttelsen og dermed for statskassen og samfunnet. Et eksempel er oljeutvinning fra Trollfeltet i Nordsjøen. Troll er ett av Europas største gassfelt, men det inneholder også en tynn oljesone som ligger under gassen. Da feltet skulle bygges ut, ønsket ikke rettighetshaverne Shell og Statoil å gjøre noe med oljen. I dag er Troll olje, med Hydro som operatør, en av de store suksessene på sokkelen både med hensyn på oljeproduksjon og teknologiutvikling og kanskje nettopp et resultat av konkurransen mellom de to selskapene som nå fusjonerer. - Alle suksesser har mange mødre og fedre fiaskoer er foreldreløse. Jeg mener at Hydro har gjort en svært god jobb med Troll olje så langt, men det er først og fremst ODs fortjeneste. Dette kan jeg si med stor frimodighet for det

4 6 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 7 Gunnar Berge regner med en styrking av OD som følge av fusjonen mellom Statoil og Hydro. Satsing ute og hjemme Det Petter Osmundsen, professor Minna Suojoki Fusjonen mellom Statoil og Hydro er gunstig for utenlandssatsingen til StatoilHydro. Størrelse er vesentlig i olje- og gassbransjen. Det er en positiv sammenheng mellom størrelse og kapitalmarkedsprising for oljeselskaper. Men utenlandssatsingen må ikke gå ut over aktiviteten på norsk sokkel. Det vil være en svært dårlig samfunnsøkonomisk løsning for Norge. er mange grunner til at størrelse er viktig i petroleumsnæringen. Større selskaper kan for eksempel ha et større vekstpotensial i sine porteføljer. Størrelse kan også ha positiv effekt på myndighetenes tildelinger av olje- og gasskonsesjoner. Store og prospektive operatørskap som både er kunnskaps- og ressurskrevende, gis ofte til de største selskapene. Et større geologisk mulighetsområde kan gi store selskaper muligheten til fløteskumming. De største internasjonale oljeselskapene har også de beste mulighetene for global skattetilpasning. På den andre siden har store selskaper betydelige koordineringskostnader og kan gå glipp av fordeler innen fokuserte strategier og spesialisering. I sum er det god grunn til å tro at utenlandssat- skjedde lenge før jeg tok plass i denne stolen. OD har fortsatt kraft og kompetanse til å gjennomføre noe tilsvarende. Vi har virkemidler vi kan bruke hvis vi vil, fordi vi har et svært sterkt ressursregelverk i Norge, understreker Berge. RESULTATER GJENNOM DELTAKELSE - OD er sterkt involvert i de ulike prosessene i petroleumsvirksomheten. OD deltar blant annet i arbeidet med å utvikle såkalte PUD-er (Plan for utbygging og drift) og PAD-er, (Plan for anlegg og drift). Gjennom dette arbeidet har myndighetene muligheter til fremme sitt syn. Alle felt i drift må dessuten hvert år søke myndighetene om produksjonstillatelse, og det må i den forbindelse legges fram planer for drift av det enkelte felt. - Det viktigste med disse prosedyrene er ikke de formelle beslutningene, men den løpende dialogen dette gir grunnlag for særlig mellom OD og operatørselskapene. FRA ARENDAL TIL ÅLESUND I februar arrangerte OED et såkalt samråd, der ulike interessenter var invitert til å gi sitt syn på storfusjonen, deriblant leverandørindustrien og forskningsmiljøene. Her ble det gitt uttrykk for ikke så rent lite skepsis. Gunnar Berge har forståelse for skepsisen han mener likevel at leverandørindustrien allerede i dag møter de to selskapene som store og krevende kunder på sokkelen. -Nettopp dette kan ha bidratt til å gjøre leverandørene så dyktige. Hvordan kan det ellers ha seg at verdens største og mest kompetente offshoreselskap ligger som perler på en snor fra Arendal til Ålesund? spør oljedirektøren. STYRKET FORSKNING Berge er opptatt av at fusjonen ikke skal føre til at ambisjonsnivået innen petroleumsforskningen senkes. Han understreker at det etter hvert vil bli enda mer komplisert å utvinne olje og gass enn det har vært til nå både på norsk sokkel og internasjonalt. -Hvis norsk industri skal kunne hevde seg ute, er det all grunn for forskningsinstitusjonene å være offensive. Petroleumsnæringen bidrar med store summer til forskning hvert år, dessuten er det et mål å trappe opp den statlige forskningen til 600 millioner kroner per år. Jeg forutsetter at dette målet står ved lag, sier Berge. Professor og petroleumsøkonom Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger har engasjert seg sterkt i fusjonen mellom Statoil og Hydro, blant annet ved å skrive artikler og kronikker. Han har skrevet en større artikkel for Norsk Sokkel. Dette er en forkortet og noe popularisert versjon av artikkelen. Hele artikkelen kan leses på

5 8 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 9 singen til StatoilHydro vil styrkes som følge av fusjonen. Fusjonen kan også representere fordeler for norsk sokkel. Blant disse er rasjonalisering, bedret utnyttelse av knappe personalressurser, og at bredere og tyngre eierskap i utvinningstillatelser bidrar til muligheten for å se større deler av sokkelen i sammenheng. Med egnede grep for å bevare konkurransen på sokkelen vil dette derfor ikke bare kunne bli en lønnsom fusjon for selskapene, men også for samfunnet. Dersom det ikke blir foretatt justeringer knyttet til aktørbildet og regulering, er det fare for at fusjonen vil ha negativ samfunnsøkonomisk verdi for Norge. NORSK VIKTIGST Utenlandsaktivitet er helt avgjørende for å utvikle våre hjemlige oljeselskaper. Selskapene vil råtne på rot og kompetansemiljøene vil erodere over tid om de skulle begrense sin aktivitet til en norsk sokkel som har passert sitt toppunkt. Lærdom og kompetanse fra utenlandsaktivitet vil også ha positiv effekt på virksomheten i Norge. Inntektsmessig vil aksjeutbytte fra utenlandssatsing være et fint tilskudd, men i overskuelig fremtid er det beskatning og statens direkte eierandeler på norsk sokkel som utgjør hovedinntektene fra virksomheten til staten. Det er nasjonalstatene som har beskatningsrett til naturressurser og som drar inn brorparten av ressursrenten i petroleumssektoren. Siste års ressursnasjonalisme har forsterket dette bildet. Bidraget Norge kan få fra utenlandsvirksomheten er derfor ikke petroleumsskatt, men aksjeutbytte. Dette utgjør mindre enn tre prosent av statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det er med andre ord ikke statens eierrolle i petroleumsnæringen som er viktigst. Det er inntektene fra petroleumsbeskatning og statens direkte eierandeler (SDØE) som genererer statens inntekter fra næringen, og det er følgelig statens forvaltningsog regulatorrolle som er viktigst. Hvis vi fordeler utbyttet fra Statoil i 2005 på 8,1 milliarder mellom de ulike virksomhetsområdene i selskapet, kan 1,4 milliarder av utbyttet kobles til internasjonal undersøkelse og produksjon. Dette utgjør en halv prosent av statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten. I forhold til Statoils skattebetaling på norsk sokkel på 56 milliarder kroner, eller statens samlede inntekter fra sektoren på 283 milliarder, er utenlandsbidraget ubetydelig. Dette er imidlertid et bilde som vil endre seg over tid. Norsk sokkel har antagelig nådd sitt toppnivå, med utsikter til svakt fallende statlige inntekter over tid. Samtidig vil den økende oppbyggingen av utenlandsvirksomheten i StatoilHydro gi gradvis større tilskudd. Årsresultatet i internasjonal U&P (leting og produksjon) i Statoil har vist en sterk utvikling, fra 1,1 milliarder i 2003, til 2,8 i 2004 og 5,3 i Over tid vil derfor det internasjonale bidraget til statens inntekter fra petroleumssektoren stige. Men ettersom størstedelen av grunnrenten tilfaller vertslandet - som har beskatningsretten - er det virksomhet på norsk sokkel som i overskuelig framtid vil gi de største inntektene og som derfor må ha hovedfokus i samfunnsøkonomiske betraktninger i petroleumssektoren. AVKASTNING PÅ KUNNSKAP Resultatet av den internasjonale satsingen til Statoil har vist en positiv utvikling. Selv om selskapet har fått svært god hjelp av en dramatisk øking i olje- og gassprisene de siste årene, er det likevel klart at det på relativt kort tid er bygd opp en slagkraftig og lønnsom internasjonal aktivitet. Denne økte aktiviteten er viktig for at ikke det norske oljemiljøet skal forvitre når aktiviteten reduseres på norsk sokkel. Den internasjonale satsingen vil gi avkastning på kunnskap som er bygget opp i norsk olje- og leverandørindustri gjennom 40 år. Utenlandssatsingen er med andre ord både riktig og viktig. Men det er avgjørende å ha to tanker i hodet samtidig. Det må satses både ute og hjemme. Utenlandssatsingen må ikke gå ut over aktiviteten på norsk sokkel. Dette vil være en svært dårlig samfunnsøkonomisk løsning for Norge. Ved å tillate en så sterk markedskonsentrasjon som fusjonen StatoilHydro representerer - uten samtidig å stimulere konkurransen og styrke petroleumsforvaltningen - kan en satsing ute gå på bekostning av norsk sokkel, ettersom den nødvendige dynamikken på norsk sokkel kan bortfalle. Det kan også være fare for at det nyfusjonerte selskapet ikke har tilstrekkelig fokus og ledelsesoppmerksomhet rettet mot norsk sokkel, gitt den sterke satsingen internasjonalt. Bedriftsøkonomiske løsninger som velges er ikke nødvendigvis samfunnsøkonomiske. Petroleumsforvaltningen har her en viktig rolle å spille, ved å fremme konkurransen og kontinuerlig utfordre selskapet til å søke gode løsninger. Les hele artikkelen på NYE SELSKAPER finkjemmer sokkelen Ina Gundersen Jan Inge Haga Nye og flere selskaper skal sørge for bedre utvinning av olje og gass på norsk sokkel. Etter store tildelinger de siste årene, er en del av selskapene i ferd med å starte leteboring. Aktørbildet på norsk kontinentalsokkel er betydelig endret de siste årene ved at mange små og mellomstore selskaper er kommet til. - De to neste årene blir spennende. Det tar som regel minst to-tre år fra tildeling til borestart. I løpet av 2007 blir resultatet av den nye politikken synlig for fullt. Framover vil vi se om de nye aktørene bidrar til å ta ut ressurspotensialet, sier Bente Nyland, direktør i Oljedirektoratet. Energi, konsentrasjon, innsatsvilje og iver preger treningsøktene i Stavanger Turnforening. De samme drivkreftene preger de nye aktørene på norsk kontinentalsokkel.

6 10 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 11 - I utgangspunktet er vurderingen at med bare store selskaper på norsk sokkel, vil muligheter i modne områder kunne gå tapt, fordi de store selskapene er mest opptatt av å gjøre store funn. De siste årene har det vært for lite leting. Ved å få inn flere og mindre aktører, vil vi i større grad sikre tidskritiske og middelstore ressurser. Vi ønsker oss først og fremst uavhengige og mellomstore selskaper med kompetanse og kapital. Det er viktig at aktørene kan utfordre hverandre både med ulike innfallvinkler og spisskompetanse, sier Nyland. fak ta STORE RUNDER På britisk sokkel er det flere mellomstore selskaper som ikke har vært representert på norsk sokkel. Dette dreier seg om selskaper som både har bidratt til ny aktivitet og verdiskaping. Norske myndigheter har arbeidet for å få disse selskapene til å etablere seg her for å øke aktiviteten på sokkelen. Sissel Eriksen, sjefingeniør i Oljedirektoratet, utdyper: - Vanligvis følger leteaktiviteten oljeprisen. De siste årene har ikke dette skjedd i samme grad som tidligere. Lav leteaktivitet og, som følge av det, få funn, har medført at det ikke har vært mulig å erstatte produksjonen, sier hun. ningstillatelser og tildelt areal. Bente Nyland mener at de nye selskapene har satt fokus på områder som tidligere ikke har fått nok oppmerksomhet: - Dessuten er det økt konkurranse om arealene. Det er stort potensial for å påvise mindre, infrastrukturnære ressurser i de modne delene av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Dette forklarer den store interessen for å lete i disse områdene, sier hun. I tildelingen blir det satt vilkår om rask utforskning og framdrift i arbeidet mot innlevering av plan for utbygging og drift for mulige ressurser i de ulike tillatelsene. Det STORE leteåret Ina Gundersen Jan Inge Haga PREKVALIFISERING Ordningen ble innført for å gi selskapene et tilbud om evaluering av egnethet for deltakelse på norsk kontinentalsokkel. Flere av selskapene har fått utvinningstillatelser. I TFO (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) 2003 gikk 15 av 34 tildelinger til nye aktører, i TFO 2004 var andelen 38 av 79, i TFO 2005 fikk de nye aktørene 52 av 74 utvinningstillatelser, og i 2006 var andelen 79 av 122. SKATTESYSTEMET Petroleumsskatteloven ble endret i Etter endringene kan olje- og gassutvinningsselskaper som ikke er i skatteposisjon - det vil si at de ikke har inntekter - kreve at staten betaler tilbake skatteverdien, det vil si 78 prosent av letekostnadene. ARBEIDSPROGRAM Ved tildeling av utvinningstillatelser på norsk sokkel forplikter selskapene seg til å gjennomføre utforskning av det tildelte areal. AREALAVGIFT Petroleumsforskriftens regler om arealavgift ble endret fra og med 1. januar Etter det nye regelverket er hovedregelen at det ikke skal betales arealavgift for områder med leting og produksjon, mens områder uten aktivitet vil få høyere avgift enn tidligere. Norske myndigheter har satt i gang ulike tiltak som har vært svært vellykkede. Blant annet er det gjennomført flere og store konsesjonsrunder med rekordmange tildelinger. - Ordningen med å prekvalifisere nye selskaper har gitt forutsigbarhet. Skattesystemet er tilpasset slik at det er enklere for nye selskaper å etablere seg. Samtidig har myndighetene lagt press på eksisterende aktører for at de skal levere tilbake areal de ikke utnytter. Selskapene har også fått strengere krav til arbeidsprogram. Dette bidrar til raskere utforskning, og vi unngår at areal blir liggende brakk, sier Eriksen. Antall selskaper som er prekvalifisert gir en pekepinn på den store interessen for norsk sokkel: Siden år 2000 er 42 nye selskaper prekvalifisert for norsk sokkel. STADIG STØRRE TFO Ordningen med TFO (Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder) har økt i omfang hvert år siden starten i 2003, både i antall søkere, utvin- - Hensikten er å få en effektiv utforsking etter olje og gass i de modne områdene på sokkelen. Dette er viktig for å utnytte kapasiteten på eksisterende og planlagte produksjons- og transportinnretninger, sier Nyland. ØKT OMSETNING De siste årene har kjøp og salg av eierandeler på sokkelen økt kraftig fra ca 10 transaksjoner i 1990 til et nivå på ca i året. Fra 1999 til 2005 var antall transaksjoner totalt 388. Av disse sto nykommerne på sokkelen for nesten 30 prosent. Nykommerne gir altså økt konkurranse, også om areal. Sissel Eriksen understreker imidlertid at det nye aktørbildet byr på utfordringer: -Noen operatører er uerfarne. Sammensetningen av rettighetshavere i utvinningstillatelsene er mer kompleks enn før, det fører til økt ressursbruk i forvaltningen. Dessuten er økte kostnader og knapphet på rigger og kompetanse en utfordring for alle. BG Norge leter både i modne og umodne områder på norsk sokkel. I år skal de første brønnene bores blir et spennende år. BG Norge har bygd opp porteføljen i løpet av kort tid. Vi er klare til å bore den første egenopererte brønnen på norsk sokkel drøye tre år etter første tildeling. Vi vil også fortsette innsamling av seismikk i år, sier Petter Myhre, administrerende direktør i BG Norge. BG ble aktør på norsk sokkel gjennom TFO (Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder) i 2003, etter flere års erfaring på britisk sokkel og globalt. Selskapet er et resultat av delingen av British Gas i 1997: Oppstrømsdelen ble til BG Group og nedstrømsdelen til Centrica. - Hittil har det vært viktig for oss å differensiere oss fra andre aktører på norsk sokkel. Mange av de nye er mindre selskaper som konsentrerer seg om haleproduksjon og mindre forekomster. BG har finansiell kapasitet, vilje og styrke til også å lete i umodne områder, sier Myhre. GLOBAL AKTØR Siden desember 2003 er BG Norge tildelt 23 utvinningstillatelser gjennom 18. og 19. konsesjonsrunde og TFO 2004, 2005 og 2006, av disse er selskapet operatør for 14. Det krever sterk satsing, vilje og hardt arbeid for å lykkes på norsk kontinentalsokkel, akkurat som i idretten. - BG er en global aktør, det innebærer at vi i Norge konkurrerer om budsjettmidler med andre deler av konsernet. Så langt har vi heldigvis nådd opp i konkurransen. BG Norge har primært vokst gjennom tildelingsrundene. Strategien er å vokse gjennom leting. Derfor har BG i liten grad kjøpt utvinningstillatelser. Dessuten ønsker vi å være operatør i flest mulig av de utvinningstillatelsene vi deltar i, sier Myhre. BG har erfaring både som partner og operatør langs grenselinjen på britisk side av Nordsjøen. På britisk sokkel er det boret atskillig flere brønner - enn på norsk side, men det blir stadig gjort nye om enn mindre - funn. Norsk sokkel er mer umoden, dermed er det større mulighet for å gjøre funn her. - Fra den sørlige delen av norsk sokkel har BG Norge vokst nordover til Norskehavet og Barentshavet gjennom 18. og 19. konsesjonsrunde. Vi så på Barentshavet som en langsiktig mulighet i 19. konsesjonsrunde, derfor er det gledelig med stor aktivitet der allerede nå. Boring på Nucula-prospektet, der vi har en eierandel på 20 prosent, ble satt i gang mindre enn ti måneder etter tildeling, forteller Myhre.

7 12 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 13 RIGGER SIKRET I et stramt riggmarked har BG Norge sikret seg riggkapasitet til alle de fem brønnene selskapet deltar i på norsk sokkel i Tre av brønnene er BG Norge operatør for. De to første egenopererte brønnene vil bli boret langs grenselinjen til britisk sokkel. Den tredje ligger i Tampenområdet i Nordsjøen. I tillegg deltar selskapet i en brønn i Norskehavet seinere i BG Norge har hentet inn tre leterigger fra utlandet til boring på norsk sokkel. - Det er viktig å få ny riggkapasitet inn på norsk sokkel. De fleste riggene er opptatt på langsiktige kontrakter med produksjonsboring. Det er egentlig få som borer letebrønner. Jeg synes vi har vært ganske djerve, vi har sikret oss både rigger og seismikkfartøy på spekulasjon, sier han og avslutter: - I et stramt arbeidsmarked har vi fått tak i de folkene vi trenger. Går alt etter planen, starter leteboringen i utvinningstillatelsene der vi er operatør i mai/juni. John Vemmestad (til venstre) er administrerende direktør i Talisman Energy Norge. Petter Myhre er administrerende direktør i BG Norge er et spennende år for begge selskapene. fak ta BG Group er notert på børsene i London og New York og er aktivt i om lag 25 land. Børsverdi er ca 300 milliarder kroner. Konsernet har rundt 6500 ansatte, 76 prosent utenfor Storbritannia. Omsetningen er på om lag 90 milliarder kroner. I 2006 produserte BG Group rundt fat oljeekvivalenter per dag dette tilsvarer ca en fjerdedel av dagsproduksjonen av olje på norsk sokkel. Rundt 70 prosent av produksjonen er gass, 30 prosent er olje. Utvikler modne felt I løpet av de neste tre årene planlegger Talisman å doble produksjonen på norsk sokkel. Blant annet vil selskapet hente ut olje ved å gjenåpne Ymefeltet i Nordsjøen. Ina Gundersen Jan Inge Haga Talisman Energy Norge ble i år nominert til Oljedirektoratets IOR-pris (Improved Oil Recovery). I juryens begrunnelse heter det at selskapet er en av nykommerne på norsk sokkel som viser vei for å realisere større verdier i felt/ områder der andre synes å gi opp. - Nominasjonen var en svært positiv og spennende overraskelse. Løsningen for å øke utvinningen i felt som har produsert en stund dreier seg ofte om å ta risiko, det vil si bore flere og nye brønner, sier John Vemmestad, administrerende direktør i Talisman. Selskapet ble etablert i Norge i 2003, da BP solgte Gydafeltet i Nordsjøen til Talisman. Talisman har kjøpt seg inn i flere felt i Nordsjøen, deltatt i konsesjonsrunder og har ambisiøse planer i tiden som kommer: I løpet av de neste tre årene er målet å doble produksjonen fra dagens til fat per døgn. - Selskapet har hatt en vekststrategi basert på oppkjøp. Vi skal utvikle de investeringene vi har gjort og lete mer, sier Vemmestad. STORE PÅ NORSK I dag er selskapet den fjerde største eieren av leteareal på norsk sokkel etter Statoil, Hydro og Petoro. Med 16 opererte utvinningstillatelser ligger selskapet på en tredjeplass etter Statoil og Hydro. - Vi tror at det fortsatt er mulig å gjøre betydelige funn på norsk sokkel. Det tilsier også erfaringer fra britisk sokkel. I tillegg er det fremdeles uoppdagede ressurser og nytt leteareal i Norskehavet, sier Vemmestad. - Produksjonsøkningen de neste årene vil først og fremst komme fra feltene Blane, Rev og Yme i Nordsjøen, i tillegg til at feltene Gyda og Varg forventes å produsere langt inn i framtiden. Varg planlegges med utvidelse av Varg Sør som har produksjonsstart fjerde kvartal Blane er under utbygging og skal knyttes opp mot Ulafeltet. Produksjonsstart er ventet i første del av Revfeltet skal også bygges ut. Plan for utbygging og drift ble overlevert myndighetene i juni GJENÅPNER YME Sist, men ikke minst, ønsker Talisman å gjenåpne Yme i Nordsjøen. Feltet ble nedstengt av operatøren Statoil i 2001 og hadde da produsert 8 millioner Sm3 (standard kubikkmeter) petroleum. Denne gang er Talisman operatør og har en eierandel på 70 prosent. Partnere er Pertra (10 prosent) og Revus (20 prosent). - Vi tror det er betydelige ressurser igjen i feltet. Oljeprisen var atskillig lavere da Statoil stengte feltet for seks år siden. Men vi ser at det er ressurskrevende å få feltet i gang igjen, blant annet mangler infrastruktur i området. Vi planlegger å utvinne de gjenværende ressursene gjennom ny havbunnsutbygging og produksjonsplattform, sier Vemmestad. I 2007 planlegger Talisman åtte eller ni undersøkelsesbrønner av disse er selskapet operatør for tre eller fire. - Vår utfordring er å få til prosjektstart til planlagt tid og til avtalt kostnad. Markedet er vanskelig. Det er knapphet på det meste, for eksempel fagfolk, i tillegg til at riggmarkedet er stramt. Det kan bety økte kostnader og forsinkelser, sier Vemmestad. Det gjelder å ha et fast grep og fokus på oppgaven. fak ta Talisman Energy Inc. er et uavhengig olje- og gasselskap med operasjoner i Canada og hovedkontor i Calgary. Selskapet ble dannet i 1992 og er notert på børsene i New York og Toronto. Børsverdien er på cirka 110 milliarder kroner. Konsernet har en produksjon på fat per dag. Datterselskaper er operatør i Storbritannia, Norge, Indonesia, Malaysia, Vietnam, Australia, Algerie, Trinidad og Tobago, Tunisia og USA.

8 14 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 15 YME -feltet som gjenoppsto I norrøn mytologi endte det dårlig for urjotnen Yme. Han ble drept av Odin og brødrene hans. Men feltet som bærer urjotnens navn ser nå ut til å få nytt liv. Klar til innsats. Ståle Thorsen Jan Inge Haga Operatøren Talisman Energy Norge AS har nemlig, sammen med rettighetshaverne Pertra ASA og Revus Energy ASA, planer om å starte opp igjen produksjon fra feltet i De vil produsere ytterligere ni millioner standard kubikkmeter olje i løpet av en tiårsperiode. Totalt ble det utvunnet cirka åtte millioner standard kubikkmeter olje i perioden da Statoil var operatør. Feltet ble stengt ned i april 2001 på grunn av produksjonsproblemer og lave oljepriser. - Yme kan bli det første nedstengte feltet på norsk sokkel som gjenåpnes. Utbyggingsplanen for Yme representerer derfor noe unikt i norsk sammenheng, sa olje- og energiminister Odd Roger Enoksen da Plan for utbygging og drift (PUD) ble overlevert myndighetene i januar Stortrives hos nykommer Overgangen fra Shell til Revus var stor for Odd Helge Hatland. I et lite selskap har han større innflytelse, og beslutningene tas raskere. - Dette illustrerer at det er svært viktig med mangfold på norsk sokkel. Andre operatørselskaper ser nye muligheter og kan skape betydelige verdier for samfunnet gjennom bedre utnyttelse av petroleumsressursene, uttalte statsråd Enoksen. Yme ligger i utvinningstillatelse 316, som ble tildelt i 2004 i forbindelse med 18. konsesjonsrunde. Utvinningstillatelsen omfatter blokkene 9/2, 9/3, del av 9/5, 9/6 og 10/4. Feltet ligger cirka 100 kilometer fra fastlandet og cirka 150 kilometerfra Ekofisk. Investeringene i Yme blir på om lag fire milliarder kroner, og produksjonsstart er planlagt januar Yme var urjotnen i den norrøne gudelæra. Odin og brørne hans drepte Yme for å stoppa straumen av jotner; dei fleste av desse drukna då óg i blodet hans. Sjølve kjempekroppen blei til jorda, blodet blei til sjøar og hav, beina til fjell og tennene og beinbitar til sand og steinar, håret hans til skogar og åmer frå kjøtet hans blei dvergar. Skallen til Yme blei sett over Ginnungagap og blei til himmelen, halden oppe av dei fire dvergane Austre, Vestre, Søndre og Nordre. Hjernen hans kasta Odin til vinden der han blei til skyer. Ina Gundersen Jan Inge Haga De nye aktørene på norsk sokkel har medført større konkurranse om medarbeiderne. 48 år gamle Odd Helge Hatland gikk fra giganten Shell til lille Revus Energy i fjor sommer. Det har han ikke angret en dag på. - Jeg stortrives, sier han, og viser stolt fram arbeidsplassen sin: Revus holder til like utenfor Stavanger sentrum. Selskapet ble etablert i desember 2002 og konsentrerer seg om de modne delene av norsk sokkel, nær eksisterende infrastruktur. Revus ønsker å øke aktiviteten i Midt-Norge og vurderer Barentshavet. Antall utvinningstillatelser er 37, av disse er selskapet operatør for fire. Revus har 32 medarbeidere, men har planer om å øke til i løpet av INNFLYTELSE Fra kontoret sitt har Hatland vakker utsikt over fjorden og innseilingen til byen. Men det er arbeidsoppgavene og muligheten til innflytelse over avgjørelsene som opptar ham: - I et lite selskap som Revus tas beslutningene raskt - nærmest over bordet eller mens du snakker med ledelsen i koridoren. Med en slik arbeidsmåte føler jeg at jeg på godt og vondt er med og utvikler selskapet, sier han og utdyper: - Handlingene får konsekvenser det er nesten slik at resultatet kan ses på aksjekursen. Jeg får anerkjennelse når jeg gjør en god jobb, og det er viktig. Jeg utfører flere oppgaver enn før, og trives med det. Jobben baserer seg fremdeles på tolking av seismikk og lisenskoordinering. Det er arbeid jeg liker og har gjort tidligere, sier han. Hatland jobbet i et lite selskap noen år tilbake også: Da Hydro flyttet til Oslo, begynte han i Texas Eastern i To år seinere ble selskapet kjøpt av Enterprise som igjen ble kjøpt av Shell i Han understreker at han hadde det bra i Shell: Arbeidsmiljøet var godt, arbeidet spennende og kollegene hyggelige. (Fra Gudar i olja av Asgerd Taksdal. Utgitt av Norsk Oljemuseum i samarbeid med OD.)

9 16 f o k u s : T E K N O L O G I N O R S K 17 Leif Hinderaker Pål Espen M. Kilstad De utvinnbare oljereservene i Troll Vest er flerdoblet siden den første Plan for utbygging og drift (PUD) ble levert inn i I flere år var Troll det feltet på norsk sokkel som produserte mest av både olje og gass. Utviklingen innen bore- og brønnteknologi har lagt grunnlaget for at Hydro og de andre rettighetshaverne nå legger langsiktige planer for videre boring og oljeproduksjon på Trollfeltet. Den største hindringen for lønnsom utvikling av de store oljeressursene i Troll Vest var begrensninger i brønnteknologien. Baker Hughes INTEQ, Baker Oil Tools og Halliburton har i samarbeid med Hydro stadig utviklet bedre teknologiske løsninger for boring og FRA STORT TIL LITE - Det er mye byråkrati i et stort selskap. Jeg følte at jeg nærmest druknet i systemet. Mange er involvert i beslutningene som ofte tas i et annet land. Som del av et globalt konsern, konkurrerte vi i Norge med de andre delene av konsernet. Det var ikke alltid vi forsto prioriteringene, sier Hatland. Han sluttet ikke i Shell for å begynne i et hvilket som helst selskap bare fordi det er lite: Han kjente både Revus som selskap og flere av medarbeiderne før han tok beslutningen om å skifte jobb. Odd Helge Hatland er en av 32 medarbeidere i Revus som har planer om å øke staben i Revus hadde dessuten skaffet rigg, og selskapet hadde et omfattende leteprogram. På letesiden er vi ti ansatte som jobber tett sammen. Det blir litt dugnadsånd over arbeidet, og vi samarbeider godt. Jeg jobber likevel ikke mer enn jeg gjorde i Shell, sier han. Han avviser at lønn var årsaken til å bytte arbeidsgiver: - Vi har gode opsjonsbetingelser, men det har ikke hatt betydning. Lønnen er omtrent den samme som i Shell. Det skal være kjekt å jobbe, det tror jeg er årsaken for de fleste som har begynt her! ODs IOR-pris 2006 for brønnteknologi på Troll Hydro fikk i 1998 IOR-prisen for utviklingen av olje på Trollfeltet med horisontale brønner. I 2006 var det leverandørenes tur. Det teknologiske samarbeidet mellom prisvinnerne Baker Hughes, Halliburton og Hydro har vært avgjørende for produksjonen fra de tynne oljesonene på Trollfeltet. brønnkomplettering og på denne måten bidratt svært konstruktivt til utviklingen på Troll. Baker Hughes INTEQ har utviklet styringssystemene Navigator og AutoTrak. Disse systemene gjør det mulig å plassere svært lange horisontale brønner eller brønngreiner i nøyaktige posisjoner like over olje-vann-kontakten. Dette er avgjørende for å minimalisere koningen - innstrømmingen av gass og vann til brønnen - slik at mest mulig olje og gass kan produseres. Systemet CoPilot ble utviklet for å registrere de mekaniske påkjenningene boreutstyret blir utsatt for. Baker Hughes INTEQ har også utviklet borekroneteknologi spesielt tilpasset det krevende reservoaret på Trollfeltet. Baker Oil Tools og Halliburton har gjort et betydelig nybrottsarbeid innenfor utvikling av teknologi for brønnkomplettering. Et viktig bidrag fra Baker Oil Tools har vært utviklingen av en ny strupeteknologi kalt Equalizer ICD (Inflow Control Device), basert på et patent som opprinnelig tilhørte Hydro. Strupeteknologien regulerer innstrømmingen til brønnen, slik at produksjonen blir jevnere fordelt over hele den kompletterte brønnbanen. Baker Oil Tools har også videreutviklet teknologi for gassløft. Der nyttes det gass fra gasskappen over oljesonen for å øke trykket og dermed oljeproduksjonen fra brønnene. De siste årene har bruk av greinbrønner vært en viktig del av utviklingen for oljeproduksjon på Trollfeltet - mye takket være Halliburtons FlexRiteog ReFlexRite-løsninger. Særlig har det vært fokus på å videreutvikle og effektivisere de såkalte greinkryssene som brukes i flergreinsbrønner. I 2001 ble et Isolated Tie Back System (ITBS) installert i en brønn på Troll som det første i verden. Det nye systemet for å etablere et greinkryss reduserer nedihullsarbeidet kraftig, og det representerer et byggeklossystem som gjør det mulig å installere flere greinkryss i samme brønn. Dermed kan greinbrønner etableres med vesentlig redusert riggtid og reduserte kostnader. ReFlexRite-løsningen gjør det mulig å omgjøre en enkel horisontal brønn til en flergreinsbrønn og samtidig beholde produksjonen fra den opprinnelige brønnbanen. Det er til nå boret 115 oljebrønner på Trollfeltet. 43 av disse er greinbrønner med fra to til seks greiner. Ina Gundersen Felles innsats gir STORE gevinster Tor Madsen, leder Troll modne felt petroleumsteknologi: Det er svært gledelig og velfortjent at to av leverandørene våre fikk IOR-prisen. Samarbeidet med dem har lagt grunnlaget for betydelig verdiskaping på Trollfeltet. Selskapene har vært sentrale i å utvikle prosedyrer og teknologi til horisontal boring på Troll. Et eksempel på dette har vært utfordringen med å holde boreframdriften oppe til tross for mye kalsitt i reservoaret. Baker har utviklet teknologi for borekroner, utstyr for måling under boring (MWD) og roterende styrbart utstyr. Sammen har vi arbeidet med å videreutvikle nye teknologiske ideer og industrialisere prototyper som for eksempel grenkryssystemet til Halliburton. Multilateral brønnteknologi benyttes også på andre Hydrofelt, blant annet Grane og Oseberg i Nordsjøen. Interessen for denne teknologien øker internasjonalt. Eirik Renlie, direktør for virksomheten i EARC-regionen (Europa, Afrika, Russland og Kaspiområdet) i Baker Hughes INTEQ og Jorunn Sætre, administrerende direktør Halliburton Skandindavia, mottok ODs IOR-pris IOR-prisen (Improved Oil Recovery) er ODs anerkjennelse til utvinningstillatelser, selskaper, prosjekter eller enkeltpersoner som har skapt merverdi på norsk kontinentalsokkel gjennom nyskapende handlinger og planer knyttet til økt oljeutvinning. Prisen for 2006 er tildelt to selskaper på leverandørsiden som begge har en betydelig del av æren for at Trollfeltet i dag er blitt ett av de største oljefeltene på norsk sokkel. Prisen ble delt ut av oljedirektør Gunnar Berge 23. januar. Trond Gravem, leder salg og markedsføring Baker Hughes INTEQ: Det er spennende og inspirerende at leverandørindustrien har fått en slik anerkjennelse. Hard og målbevisst teknologiutvikling på Trollfeltet i år har gitt oss de resultatene vi ser i dag. Vi har jobbet i gjensidig tillit over lang tid med operatøren Hydro. Samarbeidet har utviklet seg fra å være et vanlig kundeforhold til at våre folk er blitt en aktiv del av laget. Utviklingen av teknologien vår har foregått i samarbeid med konsernets teknologisentre i Houston, Texas og Celle i Tyskland. Denne teknologien er tilpasset utfordringene på Troll. Det vi har lært på Troll har vi hatt nytte av andre steder. For eksempel har boresystemet AutoTrak gjort det mulig å bore lange horisontale brønner. Introduksjonen av den typen roterende, styrbare boresystemer som brukes på Troll olje, har revolusjonert boreindustrien. Hydro var først ute til å ta dem i bruk. Jorunn Sætre, administrerende direktør Halliburton Skandinavia: IOR-prisen er en anerkjennelse av arbeidet vårt. Det gjelder både teknologien som er utviklet for Trollfeltet og samarbeidet med Hydro. Prisen er også en anerkjennelse for at det går an å se muligheter i stedet for begrensninger hvis viljen er sterk nok. Det finnes mange muligheter både med ny og eksisterende teknologi - til å få mer ut av de ressursene vi har på norsk sokkel. Installasjon av flergrensbrønner er kostbart og krevende, men fordelen er at en mye større del av reservoaret blir tilgjengelig. Da kan økte investeringer fort tjenes inn. Bruk av flergrensteknologi er også mer miljøvennlig enn å bore og ferdigstille flere enkeltstående brønner.

10 18 f o k u s : R E S S U R S E R N O R S K 19 Seismikktokt med OD I sommar reiser OD på seismikktokt til områda Nordland VII og Troms II. OD sitt oppdrag er å evaluere områda med omsyn til ressurspotensialet og gje råd til Olje- og energidepartementet om kvar det er størst von om å treffe på petroleum. Eldbjørg Vaage Melberg Emile Ashley Oljeselskapa slepp ikkje til i havområda utanfor Lofoten. I denne stortingsperioden skal det ikkje settast i gang verksemd her, men i 2010 skal forvaltningsplanen for nordområda drøftas på nytt. Før den tid er det viktig at styresmaktene samlar så mykje kunnskap som mogleg for å vurdere om det kan finnast petroleum i desse områda. I budsjettet for 2007 er det sett av om lag 70 millionar kroner til seismikkinnsamlig. For å gjere jobben, er det naudsynt å halde fram med kartleggingsarbeidet i 2008 og Det vil krevje nye millionar. Seismikkinnsamling i farvatna utanfor Nordland og Troms vekkjer debatt. Difor arbeider OD i nær kontakt med fiskarane for å finne fram til periodar for seismikkinnsamling som vil vere til minst mogleg bry for fiskeria. Det finst ein del kunnskap om undergrunnen i desse farvatna. Mange interessentar, mellom dei OD, har samla inn todimensjonal (2D) seismikk her i fleire periodar, men den seismiske dekninga er likevel låg samanlikna med Nordsjøen, og datakvaliteten er stort sett dårlig. FLEIRE DIMENSJONAR I vinter har fleire geologar i OD vurdert kor og kva slags type seismikk som er mest hensiktsmessig. Målet er å samle inn seismikk med best mogleg kvalitet, og prosessere seismikken slik at bileta av geologien i undergrunnen vert så gode som mogleg. Meir kunnskap om geologien i området gjev styresmaktene oversikt over kvar det er mest sannsynleg å finna petroleum - og kor mykje. Desse områda kan samanliknast med Haltenbanken, der det er funne store felt som Åsgard og Kristin. Sessøyfjorden utenfor fiskeværet Tromvik. Stortingsmelding nr. 8 ( ), Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplanen), blei vedteken av Stortinget i juni Samstundes fekk OD i oppdrag å gjennomføre geologisk kartleggjing i Nordland VII og Troms II. Arbeidet består mellom anna av seismikkinnsamling og vert sett i gang for å styrke den geologiske kunnskapen om undergrunnen. 2D- og 3D-seismikk: I 2D-seismikk blir ein lyttekabel slept etter seismikkfartøyet. I 3D-seismikk blir fleire parallelle kablar slepte etter skipet. 3D-seismikk gjer det mogleg å dekkja eit mykje større område raskare og til lågare pris, samstundes som bileta av undergrunnen blir betre.

11 20 f o k u s : R E S S U R S E R N O R S K 21 Frykter fattig fiske Ina Gundersen Emile Ashley Fiskerne er ikke glade for innsamling av seismikk, men Paul Jensen, leder i Norges Kystfiskarlag, aksepterer at Oljedirektoratet gjør jobben. Fra Tromsø nordover til Kvaløya og fiskeværet Tromvik tar bilturen godt over en time. Det er natt. Vinden driver snøen over veien, bare månen kaster bleke stråler over det golde landskapet. Langt der fremme skimtes lysene fra været. Men vi møter ingen - ikke før vi har passert skolen og samfunnshuset og nådd fram til moloen og fiskebåtene. Her er fisker Paul Jensen allerede godt i gang med arbeidsdagen. Halv fem legger han og båten Fidel fra kai. - Det er meldt kuling i dag, men vinden kommer fra sør. Det er ikke det verste, konstaterer han. FRITT LIV Kuldegrader, mørke og tøft vær til tross vinteren er sesongen for den verdifulle torsken. Jensen har halvannen times kjøring med båten før han kommer ut til fiskefeltene. - Hva jeg liker med å være fisker? Friheten. Jeg ville bli fisker fra jeg var sju år gammel. Nå bestemmer jeg selv hva jeg skal gjøre og får tydelige resultater av innsats og kunnskap. Pengene varierer, men summert er det en veldig grei inntekt, sier han. De siste tre årene har Jensen vært leder for Norges Kystfiskarlag, en organisasjon med rundt 1200 medlemmer. Kystfiskerne arbeider i hovedsak med tradisjonelle fangstredskaper som garn, jukse og line. Når Oljedirektoratet seinere i år skal gjennomføre innsamling av seismikk i områdene Troms II og Nordland VII, er det viktig for fiskerne at interessene deres blir tatt tilstrekkelig hensyn til. MINST MULIG SEISMIKK - Skyting av seismikk kan ha store skadevirkninger for lokale fiskere. Fisken skremmes vekk slik at fisket blir dårlig. Det er viktig å si at vi er imot dette, men vi aksepterer at det gjøres fordi det er vedtatt av Paul jensens rekordtorsk var på 36 kilo. Så stor var ingen fisk den dagen Norsk Sokkel var med og trakk garn. Kystfiske er forvaltning på tradisjonelt vis. Minimal bruk av kapital og energi gjør at Paul Jensen selv med små kvoter kan drive lønnsomt med båten sin - Fidel.

12 22 f o k u s : R E S S U R S E R N O R S K 23 DETTE ØNSKER FISKERNE: Seismikk kan ødelegge egg, larver og yngel. Derfor må seismikkinnsamling ikke foregå før juni-juli. Juli er den minst konfliktfylte perioden. Det er nødvendig å ta ekstra hensyn til områder med faststående bruk - ellers kan både fangst og fangstredskaper gå tapt. Cirka 500 fartøy er med i fisket etter blåkveite i juni fram til St. Hans og de tre første ukene i august. Blåkveitefisket er vanskelig, samtidig seismikkinnsamling kan skremme fisken. Det er svært viktig med god og lett tilgjengelig informasjon slik at fiskerne har mulighet til å tilpasse seg seismikkinnsamlingen. - Det blir ganske utrivelig dersom fiskerne jages bort. Da kan det lett bli store konflikter. Konfliktnivået må være så lavt som mulig. I år er seikvotene store. Det skal fiskes mye sei i sommer. Det vil derfor være mange båter i aktivitet, sier Paul Jensen. Etter at arbeidet med innsamlingen er gjort, må arbeidet og omfanget av skader oppsummeres. - Hvis skadevirkningene blir store, må det etableres erstatningsordninger for tapt fiske, sier Jensen. Fiskeværet Tromvik utenfor Tromsø er kystfisker Paul Jensens rike. Som leder av Norges Kystfiskarlag er han er svært opptatt av at ODs seismikkinnsamling skal foregå i dialog med fiskerne. Stortinget. For oss blir det avgjørende at det ikke skytes mer enn høyst nødvendig, og at det gjøres når det skader minst. Vi er dessuten glade for at det er Oljedirektoratet som skal gjennomføre dette, sier Jensen. - Oljeselskapene har tidligere skutt mye seismikk hver for seg lenger sør. Det har ført til at mye mer seismikk enn nødvendig er skutt, og fiskeriene ble overkjørt. Derfor er vi opptatt av at dette ikke bare overlates til næringen selv, sier han. Som representant for Norges Kystfiskarlag har Jensen deltatt i et arbeidsutvalg under utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Dette arbeidet har vært nyttig, blant annet mener han det har ført til større forståelse for kystfiskernes situasjon og at omfanget av seismikkinnsamlingen begrenses. TRADISJONSRIK FORVALTNING - Kystfiske er en enkel måte å drive forvaltning på og baseres på lokalkunnskap. Det gjør at vi kan ta opp fisk med minimal bruk av kapital og energi. Selv med små kvoter kan vi drive lønnsomt. For eksempel bruker de største trålerne like mye drivstoff per døgn som jeg bruker på ett år. Per kilo fangst bruker de cirka fire ganger så mye drivstoff som meg. Med folks økende miljøbevissthet tror jeg kystfisket er framtiden. Men jeg har følt at for å legitimere oljevirksomheten er vi kystfiskere blitt framstilt som bakstreverske, gammeldagse og lite lønnsomme. Fidel kjemper seg stødig gjennom sjøen. Lenger utpå blåser det kraftigere. Den nesten behagelige gyngingen er erstattet av kraftige dunk hver gang en bølge treffer båten. Jensen lar seg ikke affisere. Han jobber med å hale om bord dagens fangst: Flott torsk, noe uer og litt sei. De største torskene i dag veier over 15 kilo. Fiskeren forteller stolt at rekorden er på over 36 kilo! Årets torskekvote er på 26 tonn sløyd torsk, hittil har han fisket Da jeg ble fisker på 1970-tallet var dette et attraktivt yrke. Vilkårene var gode, og vi tjente mye penger. Så kom ressurskrisen på slutten av tallet. Da så jeg litt mørkt på tilværelsen. Nå i vinter er det bra med torsk, mens sei og hyse er i historisk god forfatning. Måkene skriker sin sultne nød mens han sløyer fisken. Han hiver uti innvoller som fuglene sluker grådig. Jensen er betenkt over sider av en framtidig oljevirksomhet i nord: - Jeg lurer på om det er fornuftig å tappe oljen så raskt som selskapene vil. Som all annen industri som har det for travelt burde de holdes litt igjen. Vi er redde for store oljeutslipp. Det kan ødelegge for kystfisket. Men det er flere som melder seg på i kampen om ressursene. I lufta seiler fire store fugler. Havørn. Fiskeren plukker opp en uer og hiver uti som takk får han en oppvisning i stupeteknikk: En av ørnene kaster seg mot sjøen og setter klørne i fisken. Kartlegger havet Oljedirektoratets datagrunnlag brukes for å få bedre kunnskap om norske kyst- og havområder. Ina Gundersen Mareano Solstjerne - Sei - Lundefugl Miljøarbeid er en viktig del av ODs oppgaver. Derfor deltar direktoratet i forskningsprogrammene Mareano og Seapop som har til hensikt å øke kunnskapsgrunnlaget om havet. I tråd med forvaltningsplanen skal kunnskapen, blant annet om bunnforhold og sjøfugl i områdene Troms II og Nordland VII, styrkes. Seapop skal kartlegge sjøfugl, blant annet i områdene Lofoten og Vesterålen, mens Mareano i første omgang skal prioritere kartlegging av bunnforholdene i de samme områdene. OD BIDRAR MED DATA Mareano har til hensikt å fremskaffe og fremme kunnskap om landskap, miljø og ressurser under havoverflaten. Kunnskapen om havbunnen utenfor det norske fastlandet er i dag mangelfull selv om det er her viktige deler av Norges økonomiske ressurser befinner seg. - Mareano er opprettet for å rette på dette og være en portal til kunnskap om det marine miljø. Informasjonen er tilgjengelig for alle interesserte, blant annet gjennom en internettportal, sier Jan Stenløkk, geolog i OD. Sammen med kollega Jørgen Bratting er han ODs representant i dette arbeidet. - Havområdene skal kartlegges i forhold til havstrømmer, gyteplasser, topografi og havbunnsbiologi. Dette dreier seg om enormt store områder der det må gjøres fysiske målinger. OD har hittil bidratt blant annet med dybdedata fra seismiske undersøkelser, sier Stenløkk. Mareano er et samarbeid mellom en rekke institusjoner. I tillegg til OD deltar Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet, Statens kartverk sjø, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt og Fiskeridirektoratet. Hovedmålene er å kartlegge dybdeforhold, biologisk mangfold, basiskartlegge forurensning og lage geologiske havbunnskart. ODs rolle i Mareano er å delta med petroleumsrelaterte data om felt, utvinningstillatelser og seismiske kart. Disse ligger på ODs webside og blir i tillegg gjort tilgjengelige via Mareanos webside, ifølge Stenløkk. Mareano gir oversikt og er tilgjengelig for alle, noe som er i tråd med ODs tradisjon for åpen og tilgjengelig faktainformasjon. - I tillegg vil OD være pådriver for andre relevante kartdata, for eksempel om fiskerier og prioritere relevante områder sett fra petroleumssektoren. Vi skal dessuten være med i et nettverk med andre fag og institusjoner, sier Stenløkk. OVERVÅKER SJØFUGL Forvaltningsplanen sier også at kunnskapen om sjøfugl skal økes. Seapop (Seabird Population Management and Petroleum Operations) er en del av en større, nasjonal sjøfuglkartlegging. Programmet er finansiert av Oljeindustriens landsforening, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet (OED) og administreres av Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) i samarbeid med Norsk Polarinstitutt. OD følger opp på vegne av OED. - Vi trenger mer kunnskap om bestanden av sjøfugl og svingninger i bestanden. Målet er å få til en langsiktig overvåkning av bestandene. Sjøfugl er en økologisk nøkkelgruppe fordi fuglene trekker næring inn på land, spiser fisk og er på toppen av næringskjeden, sier Stenløkk og fortsetter: - Det siste betyr at eventuelle forekomster av miljøgift hoper seg opp i fuglene. Et annet forhold er at dersom fiskebestanden reduseres, vil det ha konsekvenser for bestanden av sjøfugl. Økt kunnskap om naturlige svingninger i fuglebestanden gjør det også mulig å få mer kunnskap om effekten av et eventuelt oljespill, sier han.

13 24 f o k u s : R E S S U R S E R N O R S K 25 Kva skjer før eit område blir opna for boring? Ein grundig prosess Byråkrati blir i Cappelen sitt leksikon definert som kontorvelde - stivbeint sakshandsaming i offentleg eller privat forvaltning. Det kan hende det er slik dei opplever det, selskapa som søkjer om utvinningsløyve for å leite på norsk sokkel. Heldigvis for det. Pål Espen M. Kilstad Emile Ashley Når olje- og energiministeren kanskje ein gong i 2009 gjer kjent kven som får utvinningsløyve i 20. konsesjonsrunde, gjer han det etter grundig og langvarig forarbeid. - Det norske systemet skil seg ut frå mange andre land ved at løyva blir gitt til dei selskapa som har dei beste føresetnadene for å gjere jobben, ikkje til dei som har det høgaste bodet i ein auksjon, fortel rådgjevar Johannes Kjøde i Oljedirektoratet (OD). FØR OPNING AV EIT OMRÅDE - Oljeselskapa får ikkje leite etter olje eller gass i eit område som ikkje er opna. Det er likevel lov å drive vitskapleg utforsking av havbotnen og grunnen under havbotnen. Dette gjeld både for norske og utanlandske institusjonar. Slik ser vi at det til dømes i dei uopna områda i det nordlege Barentshavet jamleg går føre seg vitskaplege undersøkingar frå institusjonar frå mange av våre naboland. Desse undersøkingane skal sjølvsagt godkjennast på førehand av norske styresmakter, seier Kjøde. Staten driv óg omfattande kartlegging i område som ennå ikkje er opna. Målet er å skaffe seg grunnlag for å kunne avgjere om eit område skal opnast for petroleumsaktivitet eller ikkje. Oljedirektoratet samlar mellom anna inn seismikk og borekjerner frå grunne boringar på strategiske stader for å få eit godt bilde av undergrunnsgeologien. KONSEKVENSUTGREIING Før eit område blir opna for utvinning, må det liggje føre ei konsekvensutgreiing. Denne vurderer nærings- og miljømessige tilhøve, konsekvensar av mogleg forureining og ulike økonomiske og sosiale sider av petroleumsverksemd. Utgreiinga skjer i to etappar. Først blir det laga eit forslag til utgreiingsprogram som blir sendt på høyring til styresmakter og interesseorganisasjonar. Dette skal være allment tilgjengeleg på internett. Denne høyringa har ei frist på seks veker. Med bakgrunn i høyringa, utarbeider Olje- og energidepartementet (OED) konsekvensutgreiinga. Utgreiinga blir óg lagt ut på høyring med ein frist på tre månadar. Kjem det innvendingar, kan det bli gjort endringar før utgreiinga til slutt hamnar hos stortingspolitikarane for handsaming. UNDERSØKINGSLØYVE I eit område som er opna for petroleumsverksemd, kan OD etter søknad gi eit undersøkingsløyve. Kven som helst kan søke om eit slikt løyve, og dette gir rett, men ikkje einerett, til undersøking etter petroleum i det omsøkte område innanfor ei gitt tidsramme. Eit undersøkingsløyve kan til dømes være innsamling av seismiske data, grunne boringar eller andre relevante undersøkingar. Resultatet kan være til eige bruk eller med tanke på sal til til andre selskap. OD har krav på kopi av alle data, registreringar og resultat frå aktiviteten innan tre månader etter at den er avslutta. Gjennom desse undersøkingane aukar detaljkunnskapen om områda. Dette blir nytta i det vidare arbeidet med å definera kva område og blokker som er aktuelle ved utlysing av ein konsesjonsrunde. UTLYSING AV RUNDAR Når eit område er opna, er tida inne for å lyse ut blokker. - I Norge har vi det som blir kalla eit diskresjonært tildelingssystem. I motsetnad til eit auksjonssystem der høgste bodet vinn, blir det i det norske systemet lagt vekt på det faglege innhaldet i søknaden og evnen og viljen til å gjennomføra aktivitetar. Det er styresmaktene som avgjer korleis grupper av retthavarar skal setjast saman og kven som skal bli operatør, fortel Kjøde. Ein konsesjonsrunde startar med invitasjon til selskapa om å nominere dei blokkene dei helst vil ha innanfor det området OED legg ut. - Basert på selskapa si nominering og OD si eiga kartlegging, gir OD råd til departementet om kva for blokker som bør lysast ut. Etter å ha henta utsegner frå Miljødepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, lyser OED ut blokkene på vegne av regjeringa, seier Kjøde. Nomineringa er ikkje bindande for selskapa som på fritt grunnlag vel kva dei vil søkje på når den tida kjem. SØKEPROSEDYRAR Utlysinga definerer vilkåra for å tildele blokkene. Tildelingskriteria er knytte til teknisk og operativ ekspertise, finansiell styrke, geologisk tolking og relevant erfaring. Fristen for å søk e er tre månader, og søknaden blir sendt til OED med kopi til OD. - OD gjer ei fagleg vurdering av alle søknadane og lagar ei innstilling til departementet over kven som er best kvalifisert til operatørskap og eigedeler i dei ulike blokkene. Normalt skal det minst være to selskap i kvart utvinningsløyve for å sikre innsyn og for å få fleire syn på ulike spørsmål. Når innstillinga frå OD er drøfta med departementet, er tida inne for forhandlingar, seier Kjøde: SLUTTFORHANDLINGAR - Selskapa som søker har ofte sterke meiningar om kva dei vil. Det same har OED og OD. I forhandlingane blir arbeidsprogram for utvinningsløyvene, tidsavgrensing, fordeling av operatørskap og status for rettshavarane og anna diskutert, seier Kjøde. På bakgrunn av forhandlingane gir OED ei innstilling til regjeringa som tildeler blokkene ved Kongen i statsråd. Då blir det óg avgjort kor stor del staten skal ha av kvart utvinningsløyve gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Desse delane blir tekne hand om av selskapet Petoro. Heile prosessen - frå invitasjon til nominering og tildeling - tek normalt frå 18 til 24 månadar. Eigarane får eksklusiv rett til å utvinne det dei finn av petroleum i blokkene. - Som styresmakter er vi opptekne av forsvarleg ressursforvalting, det vil seie å skape størst mogleg verdiar for samfunnet, men med visse om at tryggleiken for menneske og miljø er teken godt vare på. Då får det ikkje hjelpe om det skulle oppfattast byråkratisk, avsluttar Kjøde.

14 26 f o k u s : M I L J Ø N O R S K 27 Sjef for det grønne Ellen Hambro har arbeidet med miljøvern siden studiedagene og sier at hun alltid har hatt et grønt engasjement. Som nytilsatt direktør i Statens forurensningstilsyn har hun fått klimautfordringene rett i fanget. Ina Gundersen Emile Ashley og Jan Stenløkk - Når begynner man å interessere seg for samfunnsspørsmål og verden rundt seg i tenårene? Ellen Hambro lar spørsmålet ligge i lufta et lite sekund, før hun finner svaret selv: - Jeg har alltid vært svært samfunnsengasjert og opptatt av miljøpolitikk, men jeg har aldri vært medlem av noen miljøorganisasjon. 1. januar 2007 begynte den 42 år gamle juristen i stillingen som direktør i Statens forurensningstilsyn (SFT). Siden har det ikke vært mange fredelige dager på kontoret. - Det er kjempeflott at det er blitt så stor oppmerksomhet om miljøspørsmål! Jeg tror ikke det finnes et menneske som ikke har reflektert rundt klimautfordringene. Det er med på å skape grunnlag for vilje til å tåle nødvendige omstillinger. Klimaendringene er et av de største problemene verden står overfor. Derfor er det også et svært viktig tema for SFT. Det har nok gitt meg en mer krevende start enn jeg ellers ville fått - men jeg tok ikke denne jobben for å ha det rolig heller. Hun kikker et øyeblikk ut av kontorvinduet og ned på nitriste og sølete Oslogater: Det lille som fantes av snø er blitt til møkkete slaps. Regnet pistrer ned. - Klimaendringene står på dagsorden for SFT. Her har vi i dag en rekke oppgaver og vil sannsynligvis få enda flere i framtiden. Vi har også en viktig oppgave med å hindre spredning av helse- og miljøfarlige stoffer i samfunnet. Dette er lite nedbrytbare stoffer, stoffer som hoper seg opp i levende organismer og som har alvorlige langtidsvirkninger på helse. I tillegg er de svært giftige for miljøet. Denne oppgaven står høyt på den internasjonale miljøvernpolitiske agenda, sier hun. ALLSIDIG ERFARING Hambro begynte å arbeide i Miljøverndepartementet allerede mens hun var jusstudent. Etter 13 år ble hun ekspedisjonssjef i avdeling for skog- og ressurspolitikk i Landbruksdepartementet. Der var hun i to og et halvt år. - Det har vært nyttig og lærerikt å jobbe med noe helt annet! Det gjør det lettere å se sin egen jobb og sektor i et større perspektiv. I tillegg er det bra å få erfaring fra et annet fagfelt. - Ser du paralleller mellom ressursforvaltning av skog og ressursforvaltning av petroleum fra norsk sokkel? - Min forrige jobb innebar å arbeide for mest mulig verdiskapning basert på skogens ressurser. Det har klare paralleller til det som er ODs mandat, nemlig å arbeide for størst mulig verdiskaping fra ressursene på norsk sokkel. Å ha erfaring fra et næringsdepartement med verdiskaping som hovedformål har vært nyttig for meg. Det er bra å ha prøvd flere hatter - da er det lettere å forstå de ulike rollene i samfunnet, sier Hambro. Ellen Hambro er den nye direktøren i Statens forurensningstilsyn. Å jobbe mot klimaendringer og hindre spredning av miljøfarlige stoffer i samfunnet er to store utfordringer for tilsynet i tiden framover.

15 28 f o k u s : M I L J Ø N O R S K 29 GODT ARBEID GJORT Det er oppnådd mange gode resultater på miljøsiden i petroleumssektoren, mener Hambro og peker på at utslipp av miljøfarlige kjemikalier til sjø er redusert med mer enn 90 prosent fra 1999 til i dag. - Det er fremdeles utfordringer med utslipp til sjø fra eldre felt, der mengden produsert vann er økende. Men de viktigste miljøutfordringene fra olje- og gassindustrien er knyttet til utslipp av nitrogenoksider (NOx) og karbondioksid (CO 2 ) til luft. Å oppnå reduksjoner som gjør at Norge etterlever sine internasjonale forpliktelser er krevende, sier hun. For eksempel må Norge kutte utslippene av NOx med over 20 prosent innen 2010 for å overholde kravet i Gøteborg-protokollen. Et slikt kutt tilsvarer omtrent utslippene fra hele den norske oljeog gassvirksomheten. Gjennom Kyoto-protokollen er Norge forpliktet til å redusere utslippene av klimagasser, men siden 1990 har utslippene av CO 2 fra olje- og gassindustrien økt med 78 prosent. Produksjonen har samtidig økt med 205 prosent. - Det betyr at utslipp per produsert enhet er kraftig redusert, men utslippene stiger som følge av økt produksjon. I Norge har vi store utfordringer med å finne løsninger for å redusere CO 2 -utslippene våre, sier hun. ULIKE ROLLER SFTs mandat er å redusere den belastningen som påføres samfunnet av forurensning. Hambro vektlegger også at det i forurensningsloven står at hensynet til miljø skal avveies i forhold til andre fordeler og ulemper for samfunnet. - ODs mandat er å sørge for størst mulig verdiskapning for samfunnet fra olje- og gassindustrien. Det betyr at SFT og OD har forskjellige roller og er satt til å ivareta ulike samfunnshensyn. Samtidig er det ikke slik at OD skal sørge for størst mulig verdiskapning uansett miljøkonsekvenser. SFT skal heller ikke redusere all forurensning uansett kostnader. Begge etater skal foreta avveininger, men vektleggingen vil være forskjellig. Det gjør at vi noen ganger kan være uenige. Derfor er det viktig at vi har respekt for og forstår hverandres ulike roller, sier hun. - Det har vært et argument i samfunnsdebatten at oljeindustrien er rik og derfor bør ta en større del av kostnadene for å redusere forurensningen enn andre. Hva er din kommentar til det? - Regjeringen arbeider med å vurdere Norges langsiktige mål for klimapolitikken, utforming av et nytt kvoteregelverk og fordeling av byrder. Det er et politisk spørsmål, men for å møte våre internasjonale miljøforpliktelser må det gjøres noe innenfor absolutt alle sektorer. SFT skal bistå regjeringen og Miljøverndepartementet med faglig råd om hva som er teknologisk og kostnadsmessig mulig og sørge for at regjeringens mål blir gjennomført. - Hvordan står det til med miljøbevisstheten i ditt eget liv? - Jeg er vel på linje med nordmenn flest - jeg er ingen engel. Men jeg kjører mye tog og sorterer søpla. Skal jeg reise lange distanser liker jeg best å ta toget. Da kan jeg lese, strikke og sove i bilen sitter jeg bare og blir irritert. Men hjemme har jeg tenåringsdøtre som synes det er helt greit at alle lysene i huset står på. Alkekonger flyr over Bjørndalen ved Longyearbyen på Svalbard.

16 30 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 31 Optimist tross dystre spådommer Det internasjonale energibyrået (IEA) karakteriserer verdens energiutsikter fram mot 2030 som skitne, sårbare og dyre. Gaute Erichsen, Norges energiråd ved OECDs hovedkvarter i Paris, er likevel optimist. NORGE sett utenfra Å jobbe med energispørsmål er morsomt fordi de griper inn i internasjonal og nasjonal debatt, mener Gaute Erichsen, energiråd ved OECDs hovedkvarter i Paris. fak ta OECD (Organization for Economic Cooperation and Development) OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, ble opprettet i Organisasjonen skal fremme økonomisk vekst i de 30 medlemslandene og bidra til økonomisk effektivitet, sterke hjemmemarkeder kombinert med internasjonal frihandel og økonomisk utvikling. OECD samler statistikk og utgir rapporter og analyser. IEA (International Energy Agency) IEA ble grunnlagt i 1974 som et samarbeid mellom OECDlandene for raskt å kunne håndtere og redusere avhengigheten av olje. IEA har i dag 26 medlemsland. Energiministrene møtes annethvert år for å diskutere IEAs fremtidige prioriteringer. Vibeke Knoop Rachline Nikolai Jakobsen - Jeg jobber primært med energisaker, og mest i forhold til IEA (Det internasjonale energibyrået), forteller Gaute Erichsen, ambassadesekretær ved den norske OECDdelegasjonen i Paris, med ansvar for energi og transport. Han tar imot oss i delegasjonens nye lokaler ved organisasjonens hovedkontor. Her jobber i alt 12 personer under ambassadør Harald Neples ledelse. Gaute Erichsen, samfunnsøkonom med bakgrunn fra Olje- og energidepartementet, vet hva han skal prioritere. - IEA er en søsterorganisasjon til OECD, forklarer han. Byrået ble grunnlagt i 1974 som et samarbeid mellom OECD-landene, for at de effektivt skulle kunne håndtere og redusere avhengigheten av olje. - Beredskapen for kriser i oljemarkedet er fremdeles en viktig del av arbeidet. Da orkanen Katrina slo ut raffinerikapasiteten i USA i 2005, kom IEA med en kriseplan. Medlemslandene i IEA frigjorde olje fra lagre til markedene. En av forpliktelsene er nettopp å holde en lagerbeholdning av petroleumsprodukter - nok til 90 dagers konsum, forklarer Erichsen. NORGE MED SÆRAVTALE Norge ble med i IEA da vi var på vei til å bli en stor oljeprodusent. Ekofiskfeltet i Nordsjøen var nettopp satt i drift. Norge fikk en særavtale og kunne, på selvstendig grunnlag, bestemme seg for å slutte seg til IEA-tiltak i en krisesituasjon. Norge er en stor nettoprodusent av petroleum, og kan derfor ikke sammenlignes med de fleste andre IEA-land, som stort sett er importland. MOT 2030 Gaute Erichsen er spesielt opptatt av utsiktene framover. - Hvor lenge har vi snakket sammen nå? 10 minutter? Da er det solgt 100 biler i Kina. Det indikerer sterk økonomisk vekst som forutsetter tilgang til og bruk av energi, sier han. Vedvarende økonomisk vekst og økende verdensbefolkning skaper global energietterspørsel. - IEA har satt 2030 som en milepæl. Energiutsiktene karakteriseres som skitne, sårbare og dyre. Energiforbruket vil øke med 50 prosent. Tre firedeler av veksten vil finne sted i den ikke-vestlige verden. Kina alene vil stå for 40 prosent av økningen. I 2030 vil fossilt brensel dekke mer enn 80 prosent av energietterspørselen hvis vi fortsetter som i dag. Olje og gass kommer fortsatt til å være dyrt, og det vil bli brukt mer kull. Og mer kull fører til høyere utslipp av CO 2. Oljeproduksjonen kommer til å synke i OECD-landene. OPEC-landene må demme opp for den fallende produksjonen. Disse landene har for en stor del ustabile og ikke alltid like demokratiske regimer, sier Gaute Erichsen. Han refererer til IEAs publikasjon World Energy Outlook. - Dette fremtidsperspektivet er ikke særlig bærekraftig? - Nei, det er sårbart og dyrt. Fram mot 2030 mener IEA at det er nødvendig å investere milliarder dollar for å møte verdens energihunger. Det vil gi en uakseptabel økning i utslippsmengden og lite stabile forsyningslinjer. Men IEA peker også på et alternativ som er renere, mer robust og rimeligere, gjennom ENØK-tiltak, med bruk av biobrensel, fornybare energikilder og ny satsing på sikrere atomkraft. ALLE KAN BIDRA Noen tiltak er enkle å gjennomføre. Alle har lyspærer hjemme. 19 prosent av den globale produksjonen av elektrisitet brukes til belysning. Glødelampen, som ble utviklet for 125 år siden, omdanner bare fem prosent av energien til lys. Moderne sparelyspærer bruker en firedel så mye energi. - I California er det fremmet lovforslag om å forby vanlige lyspærer, sier Erichsen. Og ENØK-tiltak behøver ikke være så dyrt. Ifølge IEA kan energieffektiviseringstiltak med en investeringsramme på to millarder dollar føre til innsparinger på mer enn åtte milliarder. - Hva med CO 2 - utslippene? - Frem mot 2030 vil utslippene av CO 2 øke, men det er mulig å begrense veksten betydelig før Og i et litt lengre perspektiv åpner det seg spennende muligheter. Mot 2050 er det mulig å utvikle og ta i bruk ny teknologi som kan gi kraftige utslippsreduksjoner. En slik mulighet er fangst og lagring av CO 2 som kan eliminere CO 2 -utslipp fra elektrisitetsproduksjon basert på gass og kull. - Hva betyr dette for Norge? - Norge må være en forutsigbar og stor produsent av olje og gass. Det er viktig for vekst og velstand. Samtidig kan vi føre en aktiv politikk for å utvikle fangst og lagring av CO 2 fra norske kilder. Vi har teknologisk kompetanse. IEA etterlyser anlegg for fullskala CO 2 - håndtering. Vi må vise at det som fungerer på tegnebrettet, fungerer i virkeligheten. De første anleggene må på plass slik at de neste kan bli billigere. Anleggene på Mongstad og Kårstø er uhyre viktige. I neste omgang kan teknologien eksporteres til for eksempel kullkraftanlegg i Kina. Det kan gi massive utslippsreduksjoner. Det er spennende at Norge ligger i teten på dette området, og det var helt riktig av Jens Stoltenberg å omtale det første fangstanlegget for CO 2 som en månelanding. På global basis kan vi bidra til å utløse et klimapotensial som virkelig monner, mener Gaute Erichsen. - Det er morsomt å jobbe med energispørsmål. Det griper inn i internasjonal og nasjonal debatt. IEA gir et bredt og globalt perspektiv. Det krever at vi hever blikket, sier Gaute Erichsen.

17 32 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 33 Øyet mot EUROPA Eldbjørg Vaage Melberg Juha Roininen Utfordringen for Norges energiråd i Brussel er å ha innsikt i og oversikt over hva som foregår innen energisektoren i EU. I tillegg til å formidle dette til norske myndigheter, skal Marit Engebretsen formidle Norges syn inn i EU. NORGE sett utenfra EUs energiråd består av energiministrene fra de 27 medlemslandene. Før møtene i rådet, samles alle ministrene til middag i Brussel kvelden før. Til denne middagen er naturlig nok ikke Norges olje- og energiminister invitert. Den norske løsningen er en frokost på selve møtedagen med den norske ministeren og ministrene fra de nordiske og baltiske EU-land. Der får Norge anledning til å hevde sitt syn samtidig som vi blir kjent med hva våre naboland mener om ulike energispørsmål. Rollen som vertskap for disse frokostene går på rundgang mellom landene som deltar. - Dette er ett instrument vi har. Det er klart at for oss som ikke er medlemmer, er disse frokostmøtene viktigere enn for de andre, sier Marit Engebretsen. Norge dekker om lag 15 prosent av EU-landenes forbruk av naturgass. Norge er dermed ingen ubetydelig nasjon for Europa, selv om vi står utenfor unionen. Derfor har den norske EU-delegasjonen egen energiråd. Den norske EU-delegasjonen holder strategisk til i Rue Archimède 17, vis a vis den kjente Berlaymontbygningen som huser EU-kommisjonen. Posisjonen som Norges energiråd ivaretas av erfarne representanter fra det norske embetsverk, vanligvis av en medarbeider i Olje- og energidepartementet (OED). Perioden som energiråd i Brussel varer i to år. For tiden er det Marit Engebretsen som innehar denne utkikksposten. Hun er utdannet økonom og har arbeidet i OED i 29 år, de siste 18 årene som ekspedisjonssjef, blant annet med ansvar for oljefeltene på sokkelen, oljemarkedet og industrien. Men hun er langt fra en novise på den internasjonale arena. På 1990-tallet var hun energiråd i den norske ambassaden i Washington. Hun har deltatt i et utall forhandlinger med andre oljeproduserende land og har sittet i diverse internasjonale styrer og råd innenfor sektoren. FROKOSTDIPLOMATI Ettersom Norge ikke er medlem i EU, er det viktig å finne arbeidsmåter som både gir innsikt i og muligheter for påvirkning. En arbeidsdag i Brussel består blant annet av å knytte nyttige kontakter, få tak i saker og dokumenter, prate med interesseorganisasjoner og gi innspill både inn i EU-systemet og hjem til Norge. Det er travle dager for energiråd Marit Engebretsen i den norske EU-delegasjonen i Rue Archimède i Brussel. EU-hovedstaden har minst like mye regn og vind som en vestlandsby. ÅPNERE ENN HJEMME - Vi som ikke er medlem i EU må jobbe litt hardere enn de andre for å få innsikt i det som skjer. I og med at de fleste møtene foregår uten oss, er det viktig å finne kontakter som kan hjelpe oss å finne fram. Det gjelder i forhold til kommisjonen, der saker blir utarbeidet og sendt ut på høring, i ministerrådet, i EUparlamentet og i forhold til de enkelte medlemsland, sier hun og utdyper: - Systemet i EU er veldig åpent, det overrasket meg da jeg kom hit. Det er enkelt å få tak i dokumenter som legges fram. EU-kommisjonen består av ulike generaldirektorat, eller DG-er. Når arbeidet med en sak starter i et DG, lekker det informasjon overalt. Det er mye enklere å få tak i et dokument fra et DG i Brussel enn fra et departement i Norge. Grunnen til at det er og må være slik er egentlig åpenbar. Når 27 medlemsland skal bli enige i en sak, må prosessene være åpne. De blir naturlig nok også langtekkelige og tar atskillig lengre tid enn vi er vant til hjemme. GOD PLEIE EUs enegikommisær, Andris Piebalgs, er svært aktiv overfor den norske oljeog energiministeren. Det ligger i EUs eksterne energipolitikk at leverandør-

18 34 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 35 En allsidig mann Jobben i EU handler mye om å bygge relasjoner, sier Marit Engebretsen. Eldbjørg Vaage Melberg Pål Espen M. Kilstad NORGE sett utenfra Fra sitt utkikkspunkt som miljø- og energiråd ved den norske ambassaden i Moskva, følger Jan T. Thompson nøye med på hva som skjer i Russland. Han registrerer også hva russiske myndigheter sier om norsk petroleumsvirksomhet. - Russerne ser med stor interesse på hvordan vi behandler utenlandske selskaper på norsk sokkel, at vi har åpnet sokkelen for utenlandske selskaper og lært av det. Russernes utfordring er å skape stabile og forutsigbare rammebetingelser for utenlandske selskap. Vi ser stadig eksempler på at det ikke er så enkelt, sier Jan T. Thompson. Han utdyper: - Russerne er opptatt av hvordan petroleumsvirksomheten drives i Norge og at vi driver uten skade på det ytre miljø. De er interessert i undervannsteknologien som er utviklet i forbindelse med Snøhvitog Ormen Langeutbyggingene. Jobben som energiråd i Russland er tredelt. Thompson dekker land skal pleies godt. Norge og Russland er eksempler på slike leverandørland. Norge er nok enklere å forholde seg til enn Russland, men ressursgrunnlaget er mye større i Russland. - Akkurat nå står forsyningssikkerhet høyt på dagsorden. Det sendte sjokkbølger gjennom Europa da Russland for et års tid siden valgte å stenge gassleveransene til Ukraina som er et viktig gjennomgangsland for transport av gass til Europa, sier hun. - EU er opptatt av at russerne må varsle markedet når slike tiltak planlegges. For øvrig er det tegn som tyder på at forholdet mellom EU og Russland er på rett spor. Den nåværende samarbeidsavtalen mellom EU og Russland utløper i november i år og forhandlingene om ny avtale er utsatt. MILJØ I januar 2007 la EU-kommisjonen fram en omfattende energi- og klimapakke. Her er EUs klimamål, om minst 20 prosent reduksjon i CO 2 -utslippene innen 2020, nedfelt. er at fornybar energi skal utgjøre 20 prosent av energiforbruket i EU i Energieffektivisering er et annet viktig virkemiddel, sier Engebretsen. Det er mange lobbyorganisasjoner til stede i Brussel. Blant de norske som har kontor i EU-hovedstaden er Bellona, som skal ha gitt viktige innspill i arbeidet med EUs klimamål. En sentral problemstilling er fangst og lagring av CO 2 eller CCS (Carbon Capture and Storage). I et tidlig utkast til EUs energi- og miljøpolitikk var det et mål at alle nye kullkraftverk skulle ha CCSløsning innen 2020 i tillegg til at gamle kullkraftverk skulle bygges om. Dette målet falt ut i sluttfasen. Kommisjonen mener at det mulig å utvikle teknologien som må til for å oppnå dette, men at det er for tidlig å tidfeste mål. Et resultat av arbeidet med CCS er at det skal etableres 12 såkalte demonstrasjonsprosjekt i EU innen I løpet av dette året skal det legges til rette for å etablere disse prosjektene. enige om å samarbeide for å få til et prosjekt. Nå planlegges en rekke møter i EU for å få dette til. Vi ser for oss at fangst og lagring fra det planlagte gasskraftverket på Mongstad kan være et godt demonstrasjonsprosjekt. Om EU også har planer om å bidra med finansiering av prosjektene er det foreløpig ingen som vet, sier Engebretsen. PÅVIRKNING Hun har ingen vanlige hverdager som energiråd i Brussel. Det skjer noe hele tiden. Gjester kommer fra Norge. Hun møter enkeltpersoner, har dokumenter å lese, rapporter å skrive og møter med interesseorganisasjoner for å høre hva de mener. Gi og ta. Det er travelt - og viktig å pleie og utvide kontaktnettet for å skaffe seg informasjon. - Jobben handler mye om å bygge relasjoner. EU har et stort byråkrati og 27 medlemsland. Det er viktig å kjenne irrgangene og finne fram til gode venner. Det er nemlig ikke opplagt hvem som er vennene våre her, konstaterer hun. Energi- og miljøråden i den norske ambassaden i Moskva, Jan T. Thompson, besøkte i vinter OD sammen med Alxey Varlamov, russisk viseminister i naturressursministeriet. - Dette medfører at energipolitikken i Europa må legges om. Målet - Dette er interessant for Norge. Tidlig i år ble OED og Statoil

19 36 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 37 områdene energi, miljø og atomsikkerhet. Det vil si at han både er Olje- og energidepartementets og Miljøverndepartementets forlengede arm i Moskva. I spørsmål om atomsikkerhet har han en spesiell linje til Russland- og nordområdeseksjonen i Utenriksdepartementet. Han kommer opprinnelig fra Miljøverndepartementet, der han i 11 år var leder for internasjonal avdeling. Tidligere har han blant annet jobbet i Eksportfinans og i SND, forløperen til Innovasjon Norge. Der arbeidet han med investeringer i Nordvest-Russland og Øst-Europa. Før han flyttet til Moskva, var han generalsekretær i Den Norske Turistforening. MYNDIGHETENE SAMARBEIDER Energidialogen er betegnelsen på samarbeidet mellom norske og russiske myndigheter innen energi. Den foregår både på politisk nivå og mellom institusjoner og bedrifter i Norge og Russland, i praksis gjerne i tilknytning til store prosjekter. Det dreier seg om å skape en arena for erfaringsdeling, kunnskapsoverføring og tilrettelegging av samarbeid. Myndighetsapparatet i Norge og Russland er ulikt organisert. Foto: Scanpix - Det medfører at det kan være komplisert for norske myndigheter å vite hvem vi skal forholde oss til. En av de store forskjellene består i at skillet mellom de ulike myndighetene er mindre klare enn hos oss, og at de ulike organene snakker lite sammen. Men vi arbeider stadig med felles prosjekter. I løpet av 2007 håper vi å få i stand en workshop med utgangspunkt i ressursforvaltning med spesiell vekt på helse, miljø og sikkerhet, sier han. Thompson påpeker at det er viktig for Norge og Russland å ha nære og gode relasjoner. Landene er blant verdens største olje- og gassprodusenter og eksportører. Dessuten har Norge og Russland felles grense som strekker seg ut i havet. Selv om grensen i havet fortsatt er uavklart, har Norge og Russland ansvaret for forvaltningen av enorme havområder i nord. Her finnes noen av verdens viktigste fiskeressurser og store mengder hydrokarboner. - Etter en lang prosess har Norge og Russland kommet fram til en forvaltningsmodell for fisk. Den er basert på vitenskapelige prinsipper og studeres med interesse i andre deler av verden. Havområdet i nord er sårbart. Fisken og de fossile ressursene i området representerer enorme verdier. - Derfor er det av stor betydning at de to landene blir enige om en måte å utnytte petroleumsressursene på slik at det best mulig ivaretar hensynet til kommende generasjoner, sier Thompson. Som et konkret eksempel på hvordan det gode forholdet mellom de to landene kan fungere, nevner han spørsmålet om seilingsled for oljetankere. Da norske myndigheter reiste spørsmålet om å flytte seilingsleden langs norskekysten lengre fra land for å redusere risikoen for oljesøl i strandsonen, var russerne i utgangspunktet tilbakeholdne. Men da spørsmålet ble tatt opp av internasjonale organisasjoner, var russiske myndigheter blant de første som støttet det norske forslaget. DUGNAD SHTOKMAN Thompsons hverdag dreier seg blant annet om å rapportere hjem om hva som skjer på energisiden. Derfor har han jevnlig kontakt med fagmiljøer og deler kunnskap med andre ambassader. Han har nær og god kontakt med de norske oljeselskapene. - En av de store jobbene var det vi internt kalte dugnad Shtokman: Etter dialog med Statoil og Hydro, søkte vi oss fram til hvordan vi på myndighetssiden best kunne støtte selskapene og skape arenaer for å styrke deres stilling i konkurransen om dette prosjektet. Nå ble det ble ikke akkurat slik vi hadde tenkt oss. Men døren er slett ikke lukket verken for deltakelse fra StatoilHydro eller for norske leverandørbedrifter. Russerne er svært interessert i norsk kompetanse og teknologi. Etter hvert som kunnskapsnivået om Norge i Russland øker, har russerne fått betydelig respekt for det vi står for, sier han og legger til: - Økonomien i Russland utvikler seg med stormskritt. Russerne har en kjøpekraft som gjør at de både er i stand til og vil kjøpe kvalitet. STATLIG KONTROLL De siste tre-fire årene har det vært en målrettet prosess for å ta tilbake den statlige kontrollen over oljeog gassektoren. - Det begynte for alvor i 2002/2003 med Yukos-saken. Sentrale myndigheter tok grep for å gjenopprette statens rettigheter og myndighet slik de mener den bør være. En slik prosess er nødvendigvis smertefull. Målet er forståelig og ikke helt ulikt det som ligger til grunn for norsk oljepolitikk, men det er ikke tvil om at metodene til tider har vært røffe, mener Thompson. På konferansen Arctic Frontiers i Tromsø i vinter, sa viseminister Alexey Varlamov i naturressursministeriet at strategien for russiske myndigheter er statlig eierskap i store felt som for eksempel Shtokman. Russiske myndigheter ønsker å opprette et statlig strategisk fond der de største feltene legges inn. Disse skal være forbeholdt russiske eiere. Bortsett fra de strategiske feltene, legger myndighetene opp til at utenlandske selskaper skal ha anledning til å ta eierandeler, med en maksimal samlet andel på 49 prosent. Viseminister Varlamov konstaterte imidlertid at det i den senere tid har vært en tendens til at russiske selskaper er blitt foretrukket. SE TIL NORGE På ambassadør Øyvind Nordslettens kontor i Moskva henger det et avisutklipp med av den russiske energiministeren som står ved et kart over nordområdene og peker mot Norge. Se til Norge, sier han i avisartikkelen. - Den illustrerer at russerne i betydelig grad ser på hvordan Norge organiserer petroleumsvirksomheten: lovgrunnlaget, politikken, en ryddig forvaltning og, ikke minst, skattleggingen og forvaltningen av inntektene fra petroleumsvirksomheten, sier Thompson. - Russerne har også et fond, stabiliseringsfondet, som har inntekter fra olje- og gassvirksomheten. Det skal nå deles i et fond som skal være en støtdemper ved en nedgang i petroleumsprisene og et fond for kommende generasjoner som skal brukes til investeringer i russisk næringsvirksomhet. Fondet er foreløpig mye mindre enn det norske pensjonsfondet utland men det har jo potensial til å vokse kraftig. Jobben som energi- og miljøråd i Moskva er en jobb med stadig nye utfordringer, forteller Jan T. Thompson: - Det du skriver i dag, er gjerne utdatert i morgen. Det er viktig for oss nordmenn å være klar over at ikke alle forstår vårt misjonerende sinnelag. Verden er stor den skandinaviske måten å tenke og gjøre ting på - representerer ikke nødvendigvis det et flertall av land står for. Det må vi ha med oss når vi forholder oss til andre. Verden er stor den skandinaviske måten å tenke og gjøre ting på - representerer ikke nødvendigvis det et flertall av land står for, mener Jan T. Thompson. Thompson understreker at Russland, tross et til dels røft forretningsklima, er mulighetens land for norsk industri og næringsliv. Han oppfatter Moskva som et dynamisk og spennende, men intenst sted å være. Byen har blant annet mer enn 600 teatre og et konsert-, opera- og ballettilbud som antakelig overgår det meste. Selv har han sluttet seg til en turgruppe som hver søndag går fottur i Moskvas omegn, og han har meldt seg inn i et russisk sangkor. - Jeg vil ikke bare nyte kulturen, men også bidra. Det var en stor opplevelse da koret mitt før jul fylte den romersk-katolske kirken i Moskva med over tusen tilhørere. Da sto blant annet Händels Messias på programmet, avslutter energiråden.

20 38 f o k u s : S T R A T E G I N O R S K 39 Bindeledd med USA I en tid der oljemarkedet er preget av konflikter, blir Norge sett på som en stabil, sikker og forutsigbar energileverandør. Norges energiråd i Washington DC har vært viktig i arbeidet med å markedsføre norsk sokkel. NORGE sett utenfra For fem-seks år siden startet norske myndigheter en omfattende kampanje for å tiltrekke seg nye aktører til norsk kontinentalsokkel under overskriften Why Norway. Representanter fra Olje- og energidepartementet (OED) og Oljedirektoratet (OD) har deltatt på en rekke internasjonale konferanser for å markedsføre sokkelen. I målgruppen for kampanjen var blant annet mellomstore amerikanske og kanadiske oljeselskap. En ivrig drivkraft i kampanjen har vært vår energiråd i Washington, Lars Erik Aamot. Både under OTC (Offshore Technology Conference) i Houston, en av verdens største petroleumskonferanser, og i tilknytning til arrangementer i regi av INTSOK (Norwegian Oil and Gas Partners), har han samarbeidet med OED, OD og amerikanske myndigheter om seminarer for spesielt inviterte selskap. Han har også vært i Canada sammen med Oslo Børs for å fortelle om norsk sokkel og vilkårene for å drive virksomhet i Norge. Markedsføringen har vært svært vellykket: Siden år 2000 er antallet aktører på norsk sokkel mer enn doblet. GODE FORBINDELSER Økonomen Lars Erik Aamot har vært energiråd ved den norske ambassaden i Washington siden Han kom fra en stilling som avdelingsdirektør med ansvar for økonomisk analyse i OED. Etter å ha jobbet i Hydro og Statkraft har han bred erfaring fra energisektoren. Energirådens hovedoppgave er å følge amerikansk energipolitikk og utenrikspolitikk med energiøyne. Han skal være bindeleddet mellom myndighetene i Norge og USA og bidra til en god energidialog mellom landene. Aamot oppfatter at myndighetsapparatet i USA generelt har Eldbjørg Vaage Melberg Arild Strømme begrenset kunnskap om Norge, men god kunnskap om Norge som energinasjon. - USA ser på Norge som en stabil, sikker og forutsigbar energileverandør i en tid der oljemarkedet er preget av konflikter både i Midtøsten og i sentrale afrikanske produsentland. Samtidig innstrammes mulighetene for internasjonale oljeselskap i land som Venezuela og Russland. Derfor er det naturlig at amerikanske myndigheter i sin daglige aktivitet vier større oppmerksomhet til disse områdene enn til Norge. USA ser på Norge som et forbilde når det gjelder å utnytte sine petroleumsforekomster, sier han. KLIMAPOLITIKK Klimapolitikk står stadig høyere på den politiske dagsorden, også i USA. California har, sammen med delstatene på østkysten rundt New York, stilt seg i første rekke for å utvikle klimapolitiske virkemidler. - Myndighetene i USA arbeider nå med å utforme et kvotesystem for klimagasser. I lang tid har slike virkemidler vært brukt blant annet på utslipp av svovel. I USA er det slik at delstatene har vide fullmakter, og en stor del av miljøpolitikken bestemmes av den enkelte delstat. I mange tilfeller har delstatene fungert som laboriatorier for føderale myndigheter når det gjelder politikkutformingen, sier Aamot og fortsetter: - President George W. Bush har til nå benyttet frivillige ordninger i sin innsats mot klimagassutslipp. Disse skal bidra til å nå målene hans om å redusere klimagassutslippene med 18 prosent fra 2002 til 2012, sier han. Innføring av CO 2 -avgift som i Norge har bidratt til store reduksjoner av CO 2 -utslippene i petroleumsvirksomheten - er det ikke mange i USA som har tro på. De fleste mener at et føderalt kvotesystem for klimagasser vil komme på plass i løpet av de nærmeste årene. - USA er den nasjonen i verden med flest biler per innbygger. Likevel er det i ferd med å skje noe med amerikaneres holdning til tiltak også innen transportsektoren. Eksempelvis gis det betydelige skattefordeler ved kjøp av hybridbiler. Det blir satset på produksjon av biodrivstoff (etanol) og på energirelatert forskning, forteller Aamot. USA passerte i 2006 Brasil som verdens største produsent av etanol. Bensinforbruket til den amerikanske bilparken er vesentlig høyere enn eksempelvis den europeiske. Selv om høyere priser, og etter hvert strengere krav til drivstoffeffektivitet, vil kunne bidra til lavere forbruk per kjørt kilometer, vil dette ta tid. Det amerikanske samfunnet er basert på et stort, og stadig større, transportbehov. Men bensinen koster fortsatt bare 2,50 dollar per gallon, det vil si cirka fem kroner literen altså under halvparten av bensinprisen i Norge. Spørsmål om energibruk og klimapåvirkning har også ført til at det forskes mer på kullkraft og alternativ energi som hydrogen og neste generasjons atomkraftverk. BESØK HJEMMEFRA For den norske ambassaden tar vertskapsrollen også mye tid det er ofte besøk fra Norge. I løpet av sine fire år i Washington har energiråden hatt besøk av to norske olje- og energiministre, Thorhild Widvey og Odd Roger Enoksen. Sistnevnte var i USAs hovedstad i mars. OED har for øvrig mange og gode kontakter hos amerikanske myndigheter. Representanter fra de to land møtes ofte både bilateralt og i internasjonale fora. Aamot synes han har spennende dager som energiråd. - Washington er en meget interessant og morsom by å være i. Det er utrolig mange flinke folk her, så dette er svært lærerikt. Dessuten er jo Washington verdens politiske hovedstad. Pulsen er høy!