PROSJEKT LUTGITET AV ND ORSK FOR E ENING F L OR PROS SJEKTL E EDELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT LUTGITET AV ND ORSK FOR E ENING F L OR PROS SJEKTL E EDELSE"

Transkript

1 Nr PROSJEKT LEDELSE UTGITT AV NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE Årets prosjektleder, lanser din kandidat side 23 Da S-kurven kom til Norge side 13 Nye spor for framtiden side 50 Årets prosjektkonferanser side 18, 16 og 29 Sertifisering som prosjektleder? side 6, 45 og 52

2 -din garanti for økt PROSJEKTIVITET Din rolle som prosjektleder er enda mer krevende enn dirigentens! I tillegg til å få prosjektteamet samspilt, har du gjerne ansvar for å oppnå lønnsomhet, avdekke usikkerhet, øke konkurransekraften og unngå budsjettsprekk. Du skal bidra til at virksomheten når sine mål gjennom vellykkede prosjekter. Kort sagt prosjektivitet! Selv ikke den dyktigste prosjektleder kan spå i krystallkuler men på grunn av din dyktighet og evne til å trekke på relevante ressurser, forventes det at du og ditt team skal nå prosjektmålene på deadline. Bruk Metiers erfarne ressurspersoner som suksessfaktor i ditt prosjekt. Det vil lønne seg! Metier har over 20 års erfaring og dekker samtlige kunnskapsområder innen prosjektstyring og prosjektledelse. Prosjektstyringsløsninger Effektiv styring av prosjekter, krever profesjonelle metoder og utprøvde systemer med garantert oppfølging. Metier finner ikke opp nye løsninger hver gang, og det sparer deg som kunde for mange penger. Metier har rettighetene i Skandinavia på det internasjonalt anerkjente Artemis-systemet. Spør oss om skreddersøm basert på etablerte og velprøvde systemer og metoder. Effektive hjelpemidler er mer tilgjengelig enn du kanskje tror. Ring Jan Bakken i Metier, tlf.: Usikkerhetsstyring Styring av prosjektusikkerhet er en kontinuerlig aktivitet som pågår gjennom hele prosjektperioden for å identifisere og rette tiltak mot usikkerhetsdriverne. Metier har både metodene og kompetansen du trenger for å utvikle tiltak som realiserer mulighetene og reduserer risikoen i ditt prosjekt. Få svar på hva Metier kan gjøre for deg ved å kontakte Halvard Kilde i Metier, tlf.: Prosjektledelse Metier har kompetanse og metoder som du kan nyttiggjøre deg for å sikre optimal gjennomføring av ditt prosjekt. Over 20 års erfaring med prosjektledelse i norske bedrifter og organisasjoner kan spare deg for arbeid, hjelpe deg å gjøre de rette tingene og unngå å gjøre de gale. Bruk bevisst andres erfaring som nøkkel til egen suksess. Start med en telefon til Simen Bakken i Metier, tlf.: Prosjektopplæring Både Telenor og ABB har valgt Metier som leverandør av omfattende sertifiseringsprogram for sine prosjektledere. Nå tilbyr Metier en rekke kurs og sertifiseringsprogram også på det åpne markedet. Metiers opplæringsselskap Project Management Academy(PMA) er "PMI Registered Education Provider" og tilbyr forberedende kurs til den internasjonale PMP-sertifiseringen. Sikre deg tetsplass for de spennende prosjektlederjobbene oppgradèr din kompetanse nå. For nærmere info., ring Otto Husby i Metier/PMA, tlf.: Øk din prosjektivitet nå, kontakt Metier i dag. Tlf Metier, Hoffsveien 70B Postboks 118, Smestad 0390 Oslo

3 Prosjektledelse Utgitt av Norsk Forening for Prosjektledelse (NFP) Tilknyttet Norges Sivilingeniørers Forening (NIF) Postboks 2312 Solli 0201 Oslo Telefon Sekretær Else Dahl NFPs hjemmeside Redaksjonskomité Kari Gro Johanson ( Håvard O. Skaldebø ( Jan Alexander Langlo ( Redaksjonelt Redaksjonen er avsluttet Årsabonnement kr 200 Annonser og artikler Kari Gro Johanson Statoil TEK PE PL 4035 Forus Annonsemateriell Høyoppløselig PDF Layout og trykk Helli Grafisk A/S Styret 2002/03 Leder NFP: Kari Gro Johanson-Statoil Styremedlemmer: Knut Sverre Skattum-Norsk Hydro ASA Håvard Skaldebø-Project Business Systems as Harald Nikolaisen-Dovre International AS Hagbarth Vogt Lorentzen-TerraMar AS Varamedlemmer: Josefine Brandal -Politidirektoratet Elisabeth V. Wallem-Intersoft AS Leder Oslo avd.: Knut M. Heier-COMPAS Consultants as Leder Bergen avd.: Morten Nødtvedt Telenor Leder Stavanger avd.: Inge O. Nilsen Safran Software Solution AS Leder Trondheim avd.: Eirik Einum PTL Løken AS Leder Vestfold/Telemark: Petter J Næsgaard Prosjektkompetanse AS Redaksjonen tar ikke ansvar for det faglige innholdet i artiklene. Styreleder har ordet Godt nytt prosjektår! I sist nummer av Prosjektledelse var det en artikkel som oppsummerte PMI konferansen i Cannes i juni 02, og i den anledning ble Per Willy Hetland utfordret til å skrive en artikkel av det foredraget han presenterte på konferansen. Og han har holdt ord, artikkelen En situasjonsbestemt tilnærming til prosjektledelse eller What they did not teach you in the PMI PMBOK guide ble resultatet. Her blir PMI og PMBOK guiden utfordret med hensyn til innhold og anvendelse! Vi i NFP synes det er viktig at ulike meninger kommer til uttrykk i bladet, kanskje kan vi starte en debatt og diskusjon ad tema? Hvis noen, etter å ha lest artikkelen, føler seg inspirert til å følge opp med en kommentar, så er det bare å melde i fra! Videre har vi fått inn interessante artikler om sertifisering, både gjennom IPMA modellen og PMP sertifiseringen til PMI. Det har vært en økende bevissthet fra prosjektledere i Norge som ønsker å få et synlig bevis for sin kompetanse som prosjektledere, og nå planlegges det å tilby et IPMA sertifiseringsopplegg i Norge i regi av NFP og NIF, etter samme modell og med veiledning fra den danske foreningen. PMI sertifiseringen har funnet sin plass gjennom PMI norsk chapter og nye forberedelseskurs planlegges til høsten, med muligheter for å melde seg på. Flere kandidater passerte PMP nåløyet i fjor, og firmaet HolteProsjekt har skrevet en artikkel om prosessen i deres firma, hvor alle kandidatene som gikk opp til eksamen nå kan smykke seg med PMP-nålen som bevis på bestått eksamen! Det har ellers vært gledelig å registrer stor interesse fra ulike miljøer til å bidra med artikler, og i dette nummeret har vi gleden av å presentere en artikkel av BI professorene Johan Olaisen og Jon-Arild Johannessen. De har tatt for seg temaet store ingeniørprosjekter (SIP) og stiller spørsmålet Hva er de kritiske suksessfaktorene for SIP? Absolutt et interessant og aktuelt tema! Det blir for liten plass her til å nevne alt stoffet dere kan glede dere til i dette nummeret av Prosjektledelse, men jeg vil likevel benytte anledningen til å nevne en artikkel, og det er intervjuet med en nestor innenfor faget prosjektledelse, nemlig med Erling Knutsen, nå pensjonist, men tidligere ansatt i Norsk Hydro i en årrekke. Hvis noen lurer på hvordan og når S-kurven kom til kongeriket, vel, les intervjuet og finn svaret! Helt til slutt vil jeg bare oppfordre våre lesere og medlemmene i NFP til å lansere sine kandidater til prisen Årets prosjektleder. Tildelingen skjer på maikonferansen og foruten heder og ære følger det med en diplom som bevis på tittelen i tillegg til et kunstverk. Kari Gro Johanson Styreleder Innhold FASTE SPALTER: s 6 PMIs hjørne s 5 Kalenderen ÅRETS PROSJEKTLEDER s 23 Jobber Årets prosjektleder i din organisasjon? USIKKERHETSHÅNDTERING I PROSJEKT: s 42 Fra usikkerhetsanalyse til usikkerhetsstyring s 46 Project Uncertainty Management LOKALAVDELINGER OG NFP SENTRALT: s 7 Bedriftsmedlemskap s 24 Lokalavdelingsmøte i Stavanger høsten 2002 NYTT FRA NORSK SENTER FOR PROSJEKTLEDELSE (NSP) s 51 Hvorfor er Norsk Hydro med i NSP s 17 NSP fornyer sin grafiske profil KONFERANSER OG TEMADAGER: s 9 Temadager i regi av NSP høsten 2002 s 14 Prosjekt 2002 s 16 Nordnet 2003 s 18 Prosjektledelse i front 2003 s 29 Call for paper - Nordnet 2003 PROSJEKTLEDEROPPLÆRING: s 45 Dokumenter dine ferdigheter som prosjektleder, IPMA sertifisering tilbys i Norge s 52 HolteProsjekts vei mot PMP eksamen FORSKINGSPROSJEKTER s 2... og prosjekter skal følge prosjekters gang.. s 40 Prosjektet som kilde til utbrenthet DIVERSE: s 8 Virksomhetsbasert prosjektstyring s 10 Valg av prosjekter til en portefølje s 12 Prosjektledelse før det ble en profesjon s 20 Prosjektivitetsprogram i Dyno Nobel s 30 En situasjonsbestemt tilnærming til prosjektledelse s 35 Hva er de kritiske suksessfaktorene for store ingeniørprosjekter? s 50 Nye spor for fremtiden s 51 Stort prosjekt uten transportetapper Forsidebilde: Fjellanger Widerøe AS/ Jernbaneverket Utbygging

4 «..og prosjekter skal følge Status for forskningsprosjektene i Norsk senter for prosjektledelse av Jan Alexander Langlo, forskningskoordinator, Norsk senter for prosjektledelse Høsten 2002 avsluttet Norsk senter for prosjektledelse fire prosjekter, mens fire nye ble igangsatt. Dette vitner om en sterk satsning fra styret i senteret, samt en stigende interesse blant partnere og medlemmer for de forskningstemaene som har blitt identifisert. Denne artikkelen vil gi en kort sammendrag av status til de ulike prosjektene. Avsluttede prosjekter Norsk senter for prosjektledelse fullførte fire prosjekter i 2002, og rapportene er nå tilgjengelig for salg på senterets hjemmeside, Vi vil her gjengi et kort sammendrag fra hver rapport. 1) Arbeidsmiljø og utbrenthet i prosjektorganisasjoner Rapporten betrakter fenomenet utbrenthet i organisasjoner som i stor grad organiserer sin arbeidsvirksomhet rundt prosjekter. Data fra representanter for fem prosjektorganisasjoner er hentet inn ved hjelp av spørreskjema og dybdeintervjuer. Informasjonen herfra peker på mulige årsaker til hvorfor utbrenningsprosessen kommer i gang og hva som driver den frem mot utbrenthet. Rapporten presenterer en modell for årsaker til hvorfor utbrenthet oppstår. På bakgrunn av kartlagte årsaker og drivere presenteres og vurderes jobbrelaterte tiltak for å forebygge utbrenthet. En mulighet for videre forskning basert på prosjektet skisseres. 2) Praktiske virtuelle prosjektorganisasjoner (PVP) Fokusområdene for PVP var: En forbedret modell som beskriver hvordan virtuelle prosjekter bør gjennomføres, hvordan virtuelle prosjektteam bør bygges opp og hvordan prosjektledelsen kan sikre at prosjektet når sine mål innen gitte rammer. En interaktiv håndbok som beskriver hvordan virtuelle prosjekter kan gjennomføres. Dette vil fungere som en sjekkliste. Et enkelt beslutningsstøtteverktøy som fokuserer på hvilke utfordringer som virtuelle prosjekter sannsynligvis kommer til å møte, og hvordan disse utfordringene kan møtes eller unngås. Disse elementene er søkt satt sammen og forklart i dataverktøy samt i rapporten. Verktøyet som man har utviklet, har flere bruksområder, blant annet etablering av virtuelle prosjekter, evaluering av et eksisterende prosjekt, målinnretting, opplæring. Modellen kan være grunnlaget for en erfaringsdatabase innen virtuelle prosjekt. Modellen kan benyttes for å undersøke korrelasjon og sist, men ikke minst kan modellen benyttes til visualisering av ulike aspekter vedrørende virtuelt prosjektarbeid. I PVP-prosjektet har man kommet frem til at sannsynligheten for virtuell suksess i et prosjekt er avhengig av forholdet mellom: Virtuell modenhet. Virtuell kompleksitet. (Se figur 1.) Dess høyere den virtuelle modenheten er i forhold til den virtuelle kompleksiteten, dess høyere er sannsynligheten for suksess. Dette er illustrert i figur 1 samt i den databaserte modellen som er utviklet i prosjektet. Virtuell modenhet består av: Teknologisk nivå. Kompetanse og ferdigheter. Både teknologisk nivå, og kompetanse og ferdigheter har en rekke underpunkter. Det er dessuten anledning til å definere egne parametere. Til slutt vil man sitte igjen med et veid snitt for hver kategori. Til sammen vil de to kategoriene (teknologisk nivå, og kompetanse og ferdigheter) gi en indikasjon på virtuell modenhet. Det bør imidlertid presiseres nivåene man kommer frem til ikke er målet i seg selv, men snarere et middel 2 Prosjektledelse Nr

5 prosjekters gang...» for å forbedre det virtuelle samarbeidet. Modellen er ment som en katalysator i så måte. Virtuell kompleksitet består av: Prosjekt. Distribusjonsgrad. Samarbeidsform. Både prosjekt, distribusjonsgrad og samarbeidsform har en rekke underpunkter. Det er dessuten anledning til å definere egne parametere. Til slutt vil man sitte igjen med et veid snitt for hver kategori. De tre kategoriene (prosjekt, distribusjonsgrad og samarbeidsform) gir en indikasjon på virtuell kompleksitet. 3) Kompetanseaspektet i og mellom prosjekter Tradisjonelt har prosjekter blitt vurdert og styrt etter kriteriene tid, kostnad og kvalitet. I denne rapporten ser vi på erfaringsoverføring mellom prosjekter som et fjerde suksesskriterie. Målene for dette forskningsprosjektet var: 1. Identifisere hvilke faktorer personer som jobber i prosjekter oppfatter som hemmende og fremmende for erfaringsoverføring mellom prosjekter. 2. Utvikle en skisse til metodikk for erfaringsoverføring mellom prosjekter. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med et utvalg av bedrifter blant NSPs partnere og medlemmer. Resultatene har fremkommet ved hjelp av spørreskjema, dybdeintervjuer, presentasjoner fra deltakerbedriftene, en temadag, prosjektgruppediskusjoner, samt diskusjoner med relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Sentrale faktorer som oppfattes å hemme erfaringsoverføring mellom prosjekter er: Tid, rutiner og systemer, ledelse, databaser, individuelle forhold, samt mangel på arenaer. Sentrale faktorer som oppfattes å fremme erfaringsoverføring mellom prosjekter: Kultur, individuelle forhold, tilgang på arenaer og incentiver. Vår metodikk for erfaringsoverføring er tredelt. Den tar for seg grunnleggende forutsetninger, syn på erfaringer og tiltak for å gjøre erfaringer aktive. Som et viktig element under det siste punktet presenteres en modell for erfaringsoverføring mellom prosjekter. Modellen har fokus på tiltak som støtter opp under læringsprosessen. Som en kort oppsummering kan det nevnes at: Erfaringsoverføring skjer i utstrakt grad i en ansikt-til-ansikt-situasjon. Erfaringsoverføring krever tillit, og tillit må bygges. Forvent ikke tidlige resultater av læringsarenaer. Erfaringsoverføring krever frihet, ikke styring. Skap møteplasser formelle og uformelle. Gi tid til å oppnå gode resultater. Sett de ansatte i stand til å drive med erfaringsoverføring ved å etablere enkle maler og verktøy for dette. 4) BONUS-prosjektet Bonus I prosjektet har fremskaffet mye kunnskap om hvordan aktørene i BAbransjen gjennomfører tidligfasen av sine store prosjekter, hvordan de forholder seg til usikkerhet i tidligfasen og hva de er opptatt av når det gjelder prosjekt- og kontraktstrategier. Fordi Bonus I ble avsluttet før planlagt har man vært nødt for å avgrense arbeidet til hvilken praksis aktørene i bransjen har i dag på de områder som er nevnt ovenfor. Det betyr at Bonus I har fremskaffet betydelige kunnskaper om dagens praksis i BA-bransjen innenfor ovennevnte områder. Figur 1. Forholdet mellom virtuell modenhet og virtuell kompleksitet Gjennom arbeidet i Bonus I har man kommet frem til følgende definisjon av tidligfasen av store prosjekter: Tidligfasen kan defineres som de prosesser som fører frem til og følger i umiddelbar etterkant av beslutningen om forprosjekt og prosjektgjennomføring. Med tidligfase for store prosjekter menes tidligfase i utvikling av prosjektobjektet og ikke de ulike tidligfaser som de enkelte aktører gjennomfører i Prosjektledelse Nr

6 sine delprosjekter. Tidligfasen kan inndeles i delfaser. Denne oppdelingen må tilpasses prosjektsituasjonen og er dermed situasjonsbestemt. Observasjonen fra Bonus I viser at BAbransjen er lite opptatt av de mulighetene som ligger i bedre utnyttelsen av tidligfasen. Dessuten har bransjen en svært konservativ kultur som hindrer bransjens utnyttelse av denne tidlige fasen i prosjektarbeidet. Usikkerhet omfatter både muligheter og risiko. Skal en bedrift øke sine økonomiske marginer må den også akseptere høyere grad av usikkerhet (Mills 1994). Fra observasjonene i Bonus I er det vanskelig å se at aktørene bevisst søker å utnytte disse mulighetene. De synes mest opptatt av å redusere usikkerhet og risiko. Konsekvensen av dette er sannsynligvis at bransjen går glipp av muligheter til større verdiskapning. I Bonus I har man diskutert visse prinsipper for hvordan aktørene kan utnytte usikkerhet i tidligfasen strategisk. Det krever imidlertid mer forskning før man kan utvikle disse prinsippene frem til anvendbare modeller for bransjen. Bonus I har klarlagt at det er stor interesse i bransjen for utvikling av nye strategimodeller for gjennomføring av store prosjekter. De områdene hvor det er viktigst med strategisk nytenkning er gjennomføringsmodeller, mer forretningsmessig orientering, bedre kompetanse, prosjektstyring og innovasjon. På samme måte som for prosjektstrategier viser observasjonene i Bonus I at det også er behov for nye strategimodeller for kontrakter. De områdene hvor det er behov for nytenkning er samarbeidsmodeller, insitamentsmodeller, bedre markedsutnyttelse og nye rollemodeller. Bonus I har vært avgrenset til å fremskaffe kunnskap om dagens praksis. Det er derfor behov for fortsatt forskning for å utvikle nødvendig kunnskap til å utvikle de strategimodeller som kan bidra til økt verdiskapning i bransjen. Forskningen foreslås videreført i et KMB prosjekt med arbeidstittel Bonus II. Konklusjonene fra Bonus I har vist at BA-bransjens kultur kan være en hindring for fremtidig verdiskapning. Dette er noe bransjen selv må ta tak i. Derfor har man ut fra Bonus I tatt et initiativ for å etablere en kommunikasjonsarena innen bransjen for å gjøre noe med denne problemstillingen. Igangsatte prosjekter 2002/2003 Senteret gjennomfører fire prosjekter med oppstart i august 2002 og avslutning i juli Disse fire er: Styring mot gevinst Produktivitet og logistikk i bygg- og anleggsprosjekter Oppstart og avslutning av prosjekter Implementering av prosjektbasert ledelse Disse prosjektene har vært og er i en oppstartsfase hvor de konkretiserer sine målsetinger og planer. Det er derfor i skrivende stund ikke mulig å skrive noe mer konkret om hvert enkelt prosjekt. Den siste informasjonen vil legges ut på hjemmesidene til Senteret så snart den er klar. Nedenfor finner du en liten beskrivelse av hvert prosjekt. A) Styring mot gevinst Ideen til prosjektet er motivert ut i fra det faktum at investeringsprosjekter ofte blir mislykket eller at brukeren ikke klarer å hente ut det fulle potensialet av prosjektets resultat. Årsaken til dette finner man som oftest i manglende organisasjonsendringer og manglende forberedelser og opplæring hos brukerorganisasjonen. Prosjektet vil fokusere på denne utfordringen og se hvordan man kan sikre en optimal utnyttelse av resultatet fra et investeringsprosjekt. Prosjektlederteamet består av Jan Terje Karlsen, BI og Elisabeth Krogh Svendsen, TerraMar B) Produktivitet og logistikk i bygg- og anleggsprosjekter Prosjektet er motivert ut i fra en hypotese om at det i mange bygg- og anleggsprosjekter er et stort forbedringspotensiale knyttet til bedre håndtering av logistikkfunksjonen. Prosjektleder er Bjørn Andersen, NTNU C) Oppstart og avslutning av prosjekter De fleste organisasjoner har store utfordringer knyttet til effektiv oppstart og avslutning av prosjekter. Mange ulike aspekter reiser seg ved overgangen mellom prosjekter, spesielt når man trapper ned eksisterende prosjekter for å ta fatt på nye. Dette forskningsprosjektet skal forsøke å belyse noen av disse utfordringene. Prosjektlederteamet består av Olav Torp, NTNU og Tor Inge Johansen, Statoil D) Implementering av prosjektbasert ledelse Enterprise Project Management, Business by Projects, Management by Project og prosjektbasert ledelse er bare noen av de uttrykkene som har dukket opp de siste årene. Hva betyr disse, hva ligger bak de og hvilken innvirkning får de på vår måte å organisere og gjennomføre prosjekter? Dette er noe av det dette prosjektet skal forsøke å belyse og forhåpentligvis gi noen svar på. Prosjektlederteamet består av Øyvind Sandvold, BI og Kittil Skogen, Telenor Våre hjemmesider (www.nsp.ntnu.no) holdes løpende oppdatert om utviklingen innen disse prosjektene. Det er også mulig å kjøpe de ferdige rapportene fra de samme hjemmesidene. 4 Prosjektledelse Nr

7 Kalenderen Februar 2003 TEMA Norsk senter for prosjektledelse Norsk senter for prosjektledelse inviterer til temadag i Oslo. Se våre hjemmesider for mer informasjon. 6 Mars 2003 Årets prosjektaften PMI Norway Oslo Chapters årlige høydepunkt med nettverksbygging som hovedformål. Arrangeres i år på Holmenkollen Restauranter. Alle er velkommen. For mer informasjon se 13 Mars 2003 TEMA Norsk senter for prosjektledelse Norsk senter for prosjektledelse inviterer til temadag. Se våre hjemmesider for mer informasjon March rd World Project Management Week - Powering Through Adversity Managed by Eventcorp and supported by PMI Chapters in Australia, Singapore, Hong Kong and the WiPM SIG. The Conference Program will focus on promoting a professional approach to Project Management and will feature a number of outstanding Keynote and international speakers. World Project Management Week 2003 will provide a valuable opportunity for Delegates who are invited to participate in Australia s first seminar focusing on women in project management, the forum Supported by PMI s WiPM-SIG will include presentations from successful project managers discussing the issues they have faced, an open forum and look at ways of creating a strong voice for all women in project management in the future. LOCATION: Surfers Paradise, Marriott Resort CONTACT: or 11 April 2003 TEMA Norsk senter for prosjektledelse Norsk senter for prosjektledelse inviterer til temadag. Se våre hjemmesider for mer informasjon. 7-9 May 2003 PMI College of Performance Management 19th Annual International Conference Marriott New Orleans New Orleans, Louisiana For more information, visit: or call Mai 2003 Prosjektledelse i front Se egen omtale i bladet. 14 Mai 2003 TEMA Norsk senter for prosjektledelse Norsk senter for prosjektledelse inviterer til temadag. Se våre hjemmesider for mer informasjon May 2003 PMI Congress Europe PMI s premier learning event, the Annual Seminars & Symposium, has undergone a major comprehensive redesign for 2003 to meet the professional development needs of its membership and other stakeholders. In 2003, PMI will introduce the first two in a series of PMI Congresses that will be strategically located around the world. LOCATION: Netherlands Congress Centre, The Hague, The Netherlands CONTACT: 3-6 June th IPMA World Congress Where: Moscow, Russia Topic: Project oriented business and society This is the first World Congress Project Management to be held in Russia and outside Central Europe. Call for Papers now being accepted. For more information, please visit or June th Annual Meeting of AACE International Coronado Springs Walt Disney World Resort, Orlando, Florida, USA Call for papers due September 16th: Visit or the most up-todate information! 2 September 2003 TEMA Norsk senter for prosjektledelse Norsk senter for prosjektledelse inviterer til temadag. Se våre hjemmesider for mer informasjon September 2003 NORDNET 2003 Se egen omtale i bladet. Prosjektledelse Nr

8 PMIs hjørne 44 personer gikk opp til PMPsertifisering 16.november 2002 av Håvard O. Skaldebø, styreleder, PMI Norway Oslo Chapter. Det har vært stor aktivitet på sertifiseringsfronten i år. Flere større firmaer har kjørt interne kurs med henblikk på PMP-sertifisering. I tillegg har foreningen, i samarbeid med Metier Project Management Academy, avholdt et åpent kurs i høst med ca 30 deltakere. Da PMP-testen er et ganske trangt nåløye, kreves det bortimot 100 timers lesing for å være ganske trygg på å bestå testen. Det sier seg selv at 100 timer ikke er så lett å passe inn i en travel hverdag. Men mange har tatt utfordringen og gjort det som har vært nødvendig av innsats. Foreningen har som målsetting å avholde en test neste år også. Tentativt tidspunkt i midten av november Statoil har allerede forhåndspåmeldt 12 kandidater! Ikke tenk lenger, men kom i gang du også!!! Ta kontakt med Morten Torp eller Håvard O. Skaldebø i styret om du ønsker mer info. Du finner oss på Påbygginger til PMP sertifiseringen, Certificate of Added Qualification (CAQ) er oppe i fire: Information Technology Networking, Information Technology-Systems, Project Management Office og Automotive Product Development CAQ. Certified Associate in Project Management (CAPM ) er nyskapingen som skal gjøre det mulig for kandidater som har mindre praksis til å profesjonalisere sin karrierestige innen prosjektledelse gjennom sertifisering. Det er nå kommet nødvendig litteratur for disse sertifiseringene som er tilgjengelig fra PMI Bookstore. (Se: PMBOK Guide konsentrerer seg om enkeltprosjekter. For å få større bevissthet og kunnskap om de prosesser som skal til for å prosjektorientere hele virksomheter utarbeider PMI nå en standard som heter Organizational Project Management Maturity Model (OPM3). Planlagt utgivelse er før jul Vi håper at OPM3 kan være verktøyet som får fortgang på den høyst påkrevde prosessen med å løfte prosjektarbeidsformen opp og inn i bedriftsledelsen. Å beherske prosjektarbeidsformen er en nødvendig organisatorisk ferdighet i disse ulvetider. Den norske lokalavdelingen av Project Management Institute (PMI ), PMI Norway Oslo Chapter teller nå over 200 medlemmer. Primært satser PMI Norway Oslo Chapter på medlemsmøter hvor en årlig Prosjektaften med nettverksbygging i fokus er høydepunktet. Nettstedet har løpende oppdatering om aktivitetene i lokalforeningen. Det vil bli flere interessante medlemsmøter ut over vinteren og våren. Se ellers artikkel side 52, HolteProsjeks vei mot PMP eksamen. 6 Prosjektledelse Nr

9 Bedriftsmedlemskap et nytt produkt fra Norsk Forening for Prosjektledelse av Petter J.Næsgaard, Prosjekt Kompetanse AS Styreleder NFP, Vestfold og Telemark avdeling webmaster I 2001 ble det ført en diskusjon i sentralstyret om hvordan vi kunne bidra til økt medlemstall i foreningen samt økt engasjementet blant medlemmene. Bedriftsmedlemskap var ett av flere tiltak som det ble besluttet å se nærmere på. Styret satte derfor i gang en arbeidsgruppe høsten 2001 som jeg fikk det ærefulle oppdrag å etablere og lede. Øvrige medlemmer i gruppen var: Sjur Stumo (InterSoft), Knut Heier (Compas Consultants) og Knut Skattum (Norsk Hydro). Vi som deltok i dette arbeidet håper at det nye tilbudet kan bidra til økt fokus på og økt erkjennelse av faget prosjektledelse i private og offentlige virksomheter. Samtidig håper vi at medlemskapet kan virke som en katalysator i utviklingen av den enkelte virksomhets prosjektkultur. Det er vårt håp at bedriftens kontaktperson vil engasjere seg lokalt i den lokalavdeling han tilhører, for eksempel i det lokale program for medlemsmøter. Arbeidsgruppen presenterte sitt forslag i november Etter litt diskusjon og justeringer besluttet styret å tilby bedriftsmedlemskap på følgende vilkår: Vanlige medlemsfordeler som fagblad og medlemsmøter Fagpakke bestående av: - Bokverket til P.W.Hetland (Teoretisk grunnlag & anvendelser) - PMBOK Guide 2000 Edition v 1.3 på CD (De facto standard fra PMI) - Prosjektterminologi fra PS 2000 (Faguttrykk på norsk og engelsk) Profilering av bedriften med logo og link til bedriftens nettsted på på siden bedriftsmedlemmer og sponsorer Kontaktpersonen mottar call for papers og viktige saker på høring Et styremedlem fra lokalavdelingen holder infomøte hos medlemsbedriften Medlemskapet koster kr per år for inntil 5 medlemmer. Øvrige medlemmer betaler kr 500 per år. Spørsmål og innspill kan rettes til Jeg oppfordrer alle til å verve bedriftsmedlemmer det vil gi oss felles fremdrift! Per i dag har vi følgende bedriftsmedlemmer: Sandefjord kommune Jotun Omega Microsoft Norge Prosjekt Kompetanse n K o k u r r sekra ft n a vs. Vi arbeider med å forbedre konkurransekraften i prosjektbaserte virksomheter. Det betyr som regel endring og omstilling. Krevende prosesser som innbyr til maktbruk og rå kraft. Noen lykkes med det. Selv bruker vi målrettede verktøy, kreativitet og medvirkning. Slik bygger vi opp og etterlater kompetanse i virksomheten. Vår egen kompetanse er basert på forskning og praktisk erfaring i bedrifter. Derfor klarer vi alltid å gi kundene fremtidsrettede løsninger de er tjent med. Trenger du mer konkurransekraft? Kontakt forskningssjef Bjørn Andersen. tlf , e-post: Teknologiledelse konkurransekraft med folk i fremste rekke Prosjektledelse Nr

10 Virksomhetsbasert prosjektstyring Stadig flere virksomheter har valgt å organisere sin produksjon av varer og tjenester som prosjekter. Når man tenker på prosjekter i tradisjonell forstand, ser man gjerne for seg store, og meget spesielle, oppgaver som blir trukket ut av linjeorganisasjonen. Mange virksomheter opplever i dag at kundenes krav til skreddersøm og leveringsdyktighet, er så viktig, at alle produktene man leverer blir unike. Dette selv om det ofte dreier seg om variasjoner rundt et fåtall kjerneprodukter. Dette har medført at man har organisert leveransene som prosjekter. I slike virksomheter er ofte prosjektene ikke store nok til at man kan tildele ressurser 100% til et prosjekt over hele prosjektets levetid. Medarbeiderne opplever dermed å bli dradd mellom flere prosjekter og linjeorganisasjonen samtidig. I en slik matriseorganisasjon kan det lett oppstå konflikter mellom de ulike prosjektlederne, som først og fremst har som oppgave å skaffe de ressursene som trengs, for å fullføre sitt prosjekt til riktig tid og kost. I slike situasjoner er det viktig at alle planer er sentraliserte. For å kunne forutse ressurskonflikter, er det viktig at også linjelederne er aktivt med i planleggingen. Satt på spissen er det prosjektleders oppgave å suboptimalisere til fordel for sitt prosjekt. Linjeledelsen må derfor være en motvekt til dette, som sikrer at ressursene tilfaller det viktigste prosjektet først, dersom man har knapphet på ressurser. For å kunne ta disse avgjørelsene, trenger man sammenlignbar informasjon om prosjektene. Det betyr at prosjektene må planlegges på omtrent samme aktivitetsnivå og med samme type ressurser. Oppfølgingen av prosjektene bør også skje i samme takt. Prosjektplaner blir ofte sett på som prosjektleders domene. Det er viktig at både ressurseiere og toppledelsen får tilgang til denne informasjonen til beste for virksomheten. Det er også viktig at hele verdikjeden er med i planene. Salg, innkjøp og service blir ofte utelatt i planleggingen, enda dette er funksjoner som i stor grad vil påvirke gangen i prosjektene. Alstom Power leverer blant annet rensesystemer til kraftanlegg. Prosjektene er lokalisert i alle verdenshjørner, og man bruker både interne og eksterne ressurser. Siden 1999 har man samlet alle planer sentralt i en database. Hele prosessen med engineering, innkjøp, produksjon, skiping og montasje i alle prosjekter er nå samlet i en oversikt. Statusmeldingen på prosjektene kommer direkte fra time- og fremdriftsføringen til den enkelte medarbeider i prosjektene. Avdelingsleder Helge Bergene (i Alstom Power) sier at man føler at man har fått bedre kontroll over prosjektene, og at problemer blir synliggjort på et tidligere stadium slik at de kan løses før de blir uhåndterbare. Det at prosjektene både er brutt ned i sine fysiske og disiplinmessige enheter, har ført til at enkeltpersoner har tatt større ansvar på alle nivåer i prosjektene. Dette har ført til bedre kvalitetssikring på tvers av prosjektet og prosjektene. Odim Hitec Seismic AS leverer Seismic og Subsea håndteringssystemer. Ofte håndterer man et 10-talls prosjekter samtidig. Våren 2001 gikk man over til en mer sentralisert planlegging. Senior planleggingsingeniør Per Flåskjer mener at den største gevinsten ved å få samlet alle prosjektene i samme database, var at det ble enklere å drifte planene for planfunksjonen i bedriften. Når en har en felles plattform for utarbeidelse av planer, gir dette en bedre oversikt over fasene i prosjektene og vesentlig raskere status rapportering. I tillegg gir det bedret total oversikt over all ressurskapasitet, og alt ressursbehov, dette gir også bedre beslutningsgrunnlag for nye oppdrag. En av de største utfordringen var å få gjort planinformasjonen mere tilgjengelig til de ulike interessentene i organisasjonen. Dette har man løst ved bruk av intranett/notes. Kværner Oilfield Products har innsett at selv store prosjekter ikke lever uavhengig av moderorganisasjonen. Fra høsten 2002 vil man samle alle sine planer under en paraply. Selv om planleggingen foregår både i Oslo, Aberdeen, London og Houston, jobber alle mot en felles server som står i Oslo. Astrid Sjøflot er planleggingsleder i KOP og mener det er mye å hente på å jobbe i ett felles nettverk. Status analyser og effekter av eventuelle forsinkelser blir mer synlige for alle enheter. Samkjøringen gir muligheter for å hente data på tvers av enhetene, noe som forenkler total prosjektets rapportering. En annen effekt er at vi kan presentere prosjektene for våre kunder som en samordnet enhet, og ikke som tidligere da vi fremstod som en rekke småavdelinger. Øystein Johansen har vært ansatt i West Soft AS som konsulent siden Han har ansvar for konsulent og opplæringsvirksomheten. Han har vært med å implementere prosjektstyringsverktøy i en rekke norske bedrifter. Øystein er utdannet siviløkonom med spesialisering i Prosjektstyring. 8 Prosjektledelse Nr

11 Temadager i regi av Norsk Senter for Prosjektledelse høsten med fokus på fag og nettverk av Mads Veiseth, nettverkskoordinator NSP. Denne høsten har Norsk Senter for Prosjektledelse (NSP) arrangerte tre temadager. Temaene har vært rettet mot en vid målgruppe. Dagene har vært preget av dyktige foredragsholdere samt mange deltagere. To av dagene var delvis basert på prosjekter senteret har gjennomført i 2002, mens for det siste startet planleggingen med blanke ark. I tillegg til det faglige innholdet er det å skape relasjoner og bygge nettverk, viktige elementer på NSP s temadager. Utbrenthet i prosjektorganisasjoner 13. september ble høstens første temadag avholdt i Statoils lokaler i Sandvika. Temadagen var en blanding av seminar og workshop og temaet var utbrenthet i prosjektorganisasjoner. Seminaret baserte seg på et forskningsprosjekt finansiert av NSP: Arbeidsmiljø og utbrenthet i prosjektorganisasjoner. Dette er et prosjekt som har fått bred omtale i media. Seminaret fokuserte på hva som kjennetegner prosessen frem til medarbeidere blir utbrent og hvilke tiltak man bør sette inn for å hindre/bremse utbrenthet. Gjennom gruppearbeidet fikk deltakerne utvekslet erfaringer og idéer til tiltak for hvordan bedriften kan sette inn tiltak som kan reduserer faren for at noen av medarbeiderne skal brenne seg ut. I tillegg til å presentere noen resultater fra NSP prosjektet fikk deltagerne møte en person som hadde møtt veggen. Temadagen trakk fullt hus og tilbakemeldingene var gode. IT- prosjekter innen bank og finans Høstens andre temadag ble avholdt på BI, Sjømannsskolen 15. november, og denne gangen ble det fokusert spesielt på bank og finansnæringen. Bakgrunnen for dagen var at næringen har gjennomført mange store og omfattende IT-prosjekter hvor drivkraften ofte har vært nyskaping og effektivisering. Temadagen ønsket å belyse sammenhengen mellom IT-prosjekter, nyskaping og effektivisering i bank- og finansnæringen. Spørsmål som ble tatt opp var: Bidrar virkelig IT-prosjektene til nyskaping? Hvilken gevinst får man egentlig? Hvordan er dagens praksis og utfordringer i bank og finanssektoren knyttet til gjennomføring av nyskapende og effektiviserende prosjekter? Hvordan skal en gå frem for å styre innovasjonsprosjekter i denne næringen? Hvilket samspill mellom teknologi, prosjektledelse, organisasjon og politikk må til for å lykkes? Det var hele 70 personer som meldte seg på dagen som mer hadde form som en liten konferanse. Det var 7 foredrag som ble holdt fra 7 forskjellige bedrifter. Foredragene ble også filmet og de er lagt ut på NSP s hjemmesider Erfaringsoverføring i og mellom prosjekter 13. desember ble den siste temadagen avholdt, og også denne gangen var det BI som var vert. Temaet var erfaringsoverføring i og mellom prosjekter som også har vært berørt i et av prosjektene som har vært kjørt i senterets regi i Temadagen tok for seg elementer som gjenbruk av kunnskap, det å tilegne seg ny kunnskap og det å benytte tilgjengelig kunnskap til å skape konkurransefortrinn. I tillegg til at en fikk presentert resultater fra NSP- prosjektet fikk deltagerne høre et foredrag fra forskningsprogrammet Kunne.no samt et om hvordan ODA har jobbet med sjokoladeprodusenten Nidar i utviklingen av ny Stratos. Selv om dagen var relativt tett opp mot juleferien og avholdt i en tid da influensaen florerte kom det over 50 deltagere denne gangen. Temadager 2003 I år 2003 er det planlagt avholdt åtte temadager i tillegg til konferansen Nordnet Datoer for temadagene er (tentativt): 20. februar, 13. mars, 11. april, 14. mai, 2. september, 23. oktober, 12. november, 12. desember. Program og innhold vil bli annonsert på NSP s hjemmeside, samt sendt ut til de som har registrert seg på Min Side. Vel møtt!!! Prosjektledelse Nr

12 Valg av prosjekter til en portefølje Ulike beslutningsproblemer, utfordringer prosess, utfordringer modell av Jan Rune Baugstø og Hagbarth Vogt Lorentzen, TerraMar AS Både privat og offentlig virksomhet preges av stadig mer sammensatte beslutninger og aktiviteter. Dette gir ulike typer av utfordringer under henholdsvis beslutning, planlegging og gjennomføring; eksempelvis styring av vedtatte prosjektporteføljer som er behandlet i tidligere nummer av dette bladet. I denne artikkelen vil vi fokusere på det initielle beslutningsproblemet; - rammer og forutsetninger for den samlede porteføljen - det enkelte prosjekts bidrag til porteføljen - ressurser, tid mm. - samspill mellom prosjektene i porteføljen - form og omfang - beslutningskriterier - grunnlaget for å velge et prosjekt inn / ut av porteføljen I det etterfølgende har vi gitt en overordnet fremstilling av typiske beslutningsproblemer, prosess- og modellmessige utfordringer samt noen kommentarer til ulike analyseteknikker. Innledningsvis synes vi det er viktig å påpeke at fagområdet Prosjektporteføljer både bygger på prosjektfaget og finansfaget. Starten på moderne porteføljeteori kobles gjerne til Harry Markowitz som i 1952 publiserte artikkelen Portfolio Selection der han viste hvordan man etablerer porteføljer med maksimal forventet avkastning på ulike risikonivå. Dessverre gikk det mange år før nødvendig datakraft gjorde det mulig å utnytte teoriene fullt ut. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette her, bare nøye oss med å påpeke at grunnleggende kunnskaper om porteføljeteori fra finansfaget er nyttig for å jobbe med prosjektporteføljer. Arbeid med prosjektporteføljer innebærer i tillegg en rekke spesielle utfordringer, som både er knyttet til prosessen og til modell- og analysearbeidet: - valgene er oftest et enten-eller, bare unntaksvis kan en velge en fri andel av et prosjekt - det er vanskeligere å gå tilbake på beslutninger (rebalansere porteføljen) - i motsetning til aksjekurser vil en for prosjektporteføljer oftest ha lite eller ingen historiske data som f.eks kan underbygge samvirket mellom prosjektene - aktuelle prosjekter for en portefølje eksisterer gjerne i ulike former og formater, disse må uniformeres for en porteføljebetraktning - etablering av prosjektporteføljer er gjerne underlagt forskjellige typer kriterier, fra de rent økonomiske (eks. kontantstrømmer, avkastning, risiko), via operasjonelle/fysiske (eks. organisasjon, arealer) til mer kvalitative (eks. miljø, omdømme) Typiske beslutningsproblemer Beslutningsproblemer knyttet til prosjektporteføljer handler primært om valg blant mange alternativer. Rammene for beslutningsproblemene kan likevel være ganske forskjellige, der vi spesielt har arbeidet med problemstillinger som vist i figur 1. Sentrale utfordringer Basert på vår erfaring er man i denne type oppdrag stilt overfor en del sentrale utfordringer som både har en prosessmessig og modellmessig side. Kompleksitet Alle ser i utgangspunktet nytten av å tenke helhet - dvs. portefølje. En åpenbar utfordring er imidlertid at en slik helhetstankegang uunngåelig blir relativt kompleks når den skal gjenskapes (formaliseres) gjennom en modell. Denne utfordringen har minst to dimensjoner; på den ene side å få porteføljetankegangen innunder huden og på den andre side at det stadig introduseres nye forhold som man ønsker implementert i modellen. Uniformering - sammenligne «epler mot epler» De ulike prosjektene som skal samles i en porteføljebetraktning, er ofte dokumentert på ulike måter og har variert detaljeringsgrad, fra grove skisser til gjennomanalyserte prosjekter. For at de skal kunne analyseres som en portefølje, må de uniformeres slik at de faktisk kan sammenlignes og spille sammen. Dette blir nødvendigvis et kompromiss mellom det som ønskes dekket og ønske om enkelhet. Samvirke mellom prosjektene Det er helt vesentlig og ofte krevende - for en porteføljebetraktning å få avdekket samvirket mellom prosjektene. Dette gjelder flere forhold: Fra klassisk porteføljeteori vet vi at når antall prosjekter i porteføljen øker, vil porteføljens totale risiko bli dominert 10 Prosjektledelse Nr

13 av samvirket (korrelasjon/kovarians) mellom prosjektene, også kalt systematisk risiko. Samtidig vil bidraget fra hvert enkelt prosjekts spesifikke (usystematiske) risiko bety mindre og mindre, og kan i prinsippet nesten elimineres ved å øke antall prosjekter. Samtidig kan det være andre koblinger mellom enkelte prosjekter: To prosjekter kan eksempelvis bare velges samtidig, andre prosjekter kan medføre betydelige synergier, og atter andre er gjensidig utelukkende, f.eks to boligprosjekter i samme område. Kryssende mål For porteføljer med kryssende-mål-problematikk er det oftest en ekstra utfordring knyttet til å formalisere de ulike målene i operasjonelle kriterier og tallfeste nytteverdier, spesielt på kvalitative kriterier. Sammensatte modeller og ulike verktøy Beslutningsmodeller for prosjektporteføljer krever gjerne flere ulike typer analyseteknikker og det er en utfordring å få disse til å spille sammen. Vi kjenner ikke noen ferdige programpakker som implementerer alle de analysetypene som trengs. Derfor har vi bygget ad-hoc modeller i Excel med utstrakt bruk av tilleggsprogrammer og makroer (VBA) for å dekke de nødvendige analysene. Disse modellene vil typisk kunne inkludere følgende teknikker og programvare: Optimering Allerede ved relativt få aktuelle prosjekter, blir antall mulige kombinasjoner svært mange og en må fort ty til optimeringsteknikker for å finne beste portefølje. Ved enklere modeller har vi benyttet lineær programmering, men med økende kompleksitet kan det være nødvendig å bruke nyere teknikker. såkalte genetiske optimeringsalgoritmer. Programvare: What sbest!, LINGO, Evolver Usikkerhet - Monte Carlo simulering De fleste beslutninger omkring porteføljesammensetninger skjer under betydelig usikkerhet, og modellering av usikkerhet blir derfor viktig. Det eksisterer ulike teknikker for slik modellering, men for porteføljeanalyser mener vi at Monte Carlo simulering er det beste verktøyet. Dette skyldes bl.a. den store fleksibiliteten som er nødvendig i porteføljeanalyser, og den avgjørende muligheten til å modellere korrelasjon. Programvare: En annen viktig fordel med Monte Carlo simulering i porteføljeanalyser er at teknikken er godt egnet for kombinasjon med andre verktøy. Av spesiell interesse har det de siste årene kommet verktøy som kombinerer optimering og Monte Carlo simulering og som derfor er godt egnet for porteføljeanalyser. Programvare: RISKOptimizer Beslutningstrær Som tidligere nevnt er det en utfordring å uniformere prosjektene/alternativene for å kunne gjøre en porteføljebetraktning. Vi har funnet at relativt enkle, uniformerte beslutningstrær med kontantstrømmer er en nyttig modelltilnær-.odvvlvnsruwhi OMH mange aktuelle prosjekter skal evalueres opp mot hverandre hvilke av prosjektene skal velges inn i porteføljen? typiske mål og begrensninger: avkastning, risiko eksempel: Eiendomsselskap (kjøp/salg av bygg og eiendom) %HJUHQVHWSRUWHI OMH basisprosjektene er fastlagt, ulike alternativer eksisterer for det enkelte prosjekt hvilken sammensetning av alternativer velges inn i porteføljen? typiske mål og begrensninger: avkastning, risiko, kontantstrømmer (finansiering) eksempel: Forsvarets Avhendingsprosjekt (avhending/utvikling av eiendommer) 3RUWHI OMHUPHGNU\VVHQGHPnOSUREOHPDWLNN kan i utgangspunktet ha form av begge de foregående men: viktige kriterier utover de rent økonomiske (eks. miljø) typiske mål og begrensninger: nytteverdi, investeringsrammer eksempel: Offentlig sektor ming. Beslutningstrær er både intuitivt enkle å forstå og kan dekke opp for usikkerhet gjennom de ulike grenene i treet. Programvare: PrecisionTree Flermålsanalyser Når porteføljeproblemet inneholder kryssende-mål-problematikk kan dette dekkes gjennom bruk av flermålsanalyser der sentrale elementer er målhierarki med kriterier og vekting av disse. Programvare: Logical Decisions Avsluttende kommentar Vi oppfatter porteføljetankegang å være lite utbredt innenfor prosjektverden i dag. Men med de åpenbare gevinster som ligger i en slik helhetstankegang tror vi at beslutningstakeres generelle kompetanse og bevissthet rundt porteføljer vil øke, og at det samtidig vil bli utviklet nye og forbedrede verktøy for analyser innenfor området. En rekke av dagens vanlige beslutningsproblemer har et klart preg av å være porteføljetype, eksempelvis risikostyring, vedlikeholdsproblematikk, brønnkonfigurasjoner på oljefelt mm. Vi tror derfor at en mer bevisst og aktiv bruk av porteføljetankegang vil gi betydelige nytteverdier innenfor områder der porteføljer frem til i dag ikke har vært særlig benyttet. Vi tror også at porteføljetankegangen etterhvert vil favne andre typer av problemstillinger der prosjektfaget påvirkes av finansfaget. Det er blant annet en økende interesse for å synliggjøre verdien av fleksibilitet (såkalte realopsjoner) når prosjekter skal evalueres eksempelvis fastlegge verdien av å utsette prosjektoppstart i påvente av at usikkerhet skal avdekkes. De senere års økte fokus på usikkerhetsanalyser og -styring er viktig og riktig for å sikre at det valgte prosjekt klarer å styre unna de ulike fallgruver som måtte finnes. For å sikre at det riktige prosjektet blir valgt, er vi imidlertid avhengig av at porteføljeanalyser og - styring blir en integrert del av beslutningsunderlaget. Figur 1. Prosjektledelse Nr

14 Prosjektledelse før det eller da S-kurven kom til Norsk Hydro av Knut S Skattum, Norsk Hydro og styremedlem NFP Norsk Hydro feirer 100 år i 2005 og har gjennom alle disse år vært en ledende aktør i Norge innen bygging av industrianlegg. Lenge før prosjektbegrepet var en realitet, og før prosjektledelse ble en anerkjent og nødvendig profesjon for effektiv og suksessfull gjennomføring av prosjekter, bygget Hydro opp bl.a. Rjukan, Notodden, Herøya og Glomfjord. For å se litt nærmere på denne erfaring og å sette den litt i perspektiv opp mot dagens sentrale tema innen prosjektledelse har vi tatt en prat med direktør Erling Knutsen som var sentral ved utbyggingsprosjekter i Hydro fra 1955 og til langt opp i 1980-årene. Han ble ansatt i Norsk Hydro i 1948 (se boks) og Knutsen så tidlig at gjennomføring av de store utbyggingsprosjektene i Hydro hadde mangler hva angikk prosjektledelse og styring, Han engasjerte seg derfor i innføring av funksjonen prosjektstyring og prosjektledelse i Hydro Her er litt av hans historie: Koordinerende saksbearbeider for utbyggingen av fullgjødselfabrikken ved Glomfjord Han fulgte blant annet opp utviklingen på kostnadssiden over tid og tegnet da en kurve som lignet på en S. Leder for avdeling for fabrikkplanlegging i Mekanisk Seksjon i Ser at prosjektorganisasjon og prosjektstyring er manglefullt ivaretatt: - For fabrikkprosjektering hadde Mekanisk seksjon et koordinerende ansvar, men flere sentrale enheter, som Bygg og Elektro, rapporterte også direkte til Teknisk direktør. - Bruk av vedlikeholdskontoplan i stedet for prosjektkontoplan umuligjorde en oversiktlig oppfølging og kostnadsstyring slik at en uheldig utvikling ikke kunne bli oppdaget i tide («du vet ikke hvor du er hen før du er ferdig») Søker og får anledning til å dra til USA i 1958 for å studere prosjektgjennomføring i prosessindustrien der. Tre spørsmål skal forsøkes å bli besvart: - Hvordan organisere et prosjekt av et kjemisk anlegg der basisinformasjon blir ivaretatt i prosjekteringen? - Hvordan følge opp prosjektet frem til ferdigstillelse og drift? - Hvorledes ta vare på erfaringene fra et prosjekt? Oppholder seg 6 måneder i USA, og etter 25 firmabesøk kommer Knutsen frem til følgende: - Organisering, styring og kontroll av prosjektet var lagt til en prosjektleder - S-kurven han selv «så» ved Glomfjordutbygging var utviklet til et sentralt styringsverktøy for oppfølgingen der vurdering av fremdrift kunne vurderes og tiltak igangsettes for å sikre ferdigstillelse og kostnader som forutsatt - Lite erfaringsoverføring satt i system («når vi kom til det tredje spørsmålet trakk alle på smilebåndet: dette hadde de ikke klart») Overfører lærdom fra Glomfjord og USA til fremtidige Hydroprosjekter. Først ut var byggingen av karbidfabrikken og ny ammoniakkfabrikk ved Herøya i midten av 1960-årene. - Ansvarlig og hovedforeleser av kurset «Prosjektering av kjemiske prosessanlegg» som ble gitt som et ukeskurs ved NTH kursdager i Etter denne historien kan vi se litt på dagens krav til prosjektledelse og trekke noen perspektiver fra 50 år tilbake: Etablering av prosjekter Dette var rimelig ivaretatt i Hydro i 1950-årene. Forundersøkelser, studier og økonomiske analyser dannet bakgrunn for en konkret styreinnstilling. Risikovurdering var tildels inne i forprosjektet og hovedbetraktningene der var: Forvented markedsutvikling Energi og råoljesituasjon Teknologisk utvikling («var endringer nødvendig og riktig?») Når disse elementene var tilfredsstillende var det stor sannsynlighet for at prosjektet ble godkjent 12 Prosjektledelse Nr

15 ble en profesjon Prosjektorganisasjonen Denne var som nevnt mangelfull. Først etter 1960 ble det mere enhetlige prosjektopplegg. Prosjektleder ble utpekt basert på «de inntrykk man hadde av personen». Hovedfaktorer var God faglig ingeniør med helhetlig og økonomisk innsikt Bredde i sitt syn Se kritiske punkter og mulighet til å engasjere seg i detaljer sammen med medarbeiderne Utviklingen av prosjektteamet «kom av seg selv», men bak dette lå en del faktorer som påvirket lagånden positivt: Visjon og interesse fra Hydros toppledelse. Generaldirektør Johan B. Holte var her en foregangsperson som engasjerte seg både på det tekniske og medmenneskelige området Stor fokus i prosjektet på de faglige og tekniske utfordringer («det var få blåruss med») Aktiviteter som skapte godt fellesskap Erling Knutsen med S-kuver han brukte ved NTH forelesningene 1963 (samlinger, fotball, turer) utenom selve jobben («vi hadde det gøy») Interessenter og samarbeidsformer Toppledelsen i Hydro hadde stor samfunnskontakt og var bl.a. opptatt av å skaffe arbeidsplasser. Prosjektorganisasjonen var mindre involvert med interessenter utenom prosjektet blant annet fordi prosjektene var 100% eide Hydroanlegg. Det var dog en klar fokus i prosjektet at man skulle ta vare på norske leverandører. Prosjektstyring Som omtalt ovenfor var dette mangelfullt ivaretatt i henhold til dagens krav. Med en kontoplan for vedlikehold ble det ikke mulig å finne ut status og utvikling i prosjektet. En kontoplan tilpasset prosjektets aktiviteter ble først innført i slutten av 50-årene og ble en forløper for nettverksanalyse og aktivitetsnedbrytningsstruktur som i dag er sentrale for å styre prosjektet mot dets mål. Nødvendige forutsetninger for vellykkede prosjekter I tillegg til det som er nevnt ovenfor har det skjedd en stor utvikling innen faget prosjektledelse på de siste 50 årene. En del av de grunnleggende forutsetninger for vellykkede prosjekter kan dog sies å være like relevant i dag som for 50 år siden: Engasjement og utholdenhet fra ledelse på flere nivåer Søken etter bedre måter å gjøre ting på, utfordre dagens metoder Utføre oppgaver i et fellesskap preget av visjon, teknologi og samhold Sentrale Norsk Hydro prosjekter Magnesiumfabrikk, Herøya 1952 PVC fabrikk, Herøya 1953 Ny fullgjødselfabrikk II, Herøya Fullgjødselfabrikk, Glomfjord 1961 Karbidfabrikk, Herøya Utvidelse PVC, Herøya Oljebasert ammoniakkfabrikk, Herøya Aluminiumsfabrikk, Karmøy I 1964 Fullgjødselsfabrikk III, Herøya Ammoniakkfabrikk N2, Herøya 1969 Start Qafco I, Qatar Erling Knutsen Kort fortalt: - Født1920, bosatt i Oslo Siv.ing. NTH Ansatt i Norsk Hydro, Teknisk etat (T-etat) Leder avd. Fabrikkplanlegging, Mekanisk Seksjon Seksjonssjef Mekanisk Seksjon NK i T&F-etat (med ansvar for fabrikkprosjektering) Adm. dir. Qafco, Qatar Adm. dir. i Rafinor (Mongstad) Dir. ved Karmøy Fabrikker Pensjonist Prosjektledelse Nr

16 Prosjekt konkrete resultater etter fokus på myke verdier av Johan Skutle, CGEY og Jan Alexander Langlo, Norsk senter for prosjektledelse Den 15. oktober 2002 gjennomførte Norsk senter for prosjektledelse sin årlige prosjektkonferanse, Prosjekt 2002, på Sjømannsskolen ved Ekeberg. De 203 deltagerne benyttet dagen til å få et faglig påfyll og samtidig knytte nye og vedlikeholde gamle relasjoner. Tilbakemeldingene så langt tyder på at arrangementet svarte meget godt til deltagernes forventninger, og at foredragsholderne jevnt over holdt en meget god kvalitet både på form og innhold. Vi takker alle deltagere og foredragsholdere som var med på å gjøre Prosjekt 2002 til den mest vellykkede konferansen i regi av Senteret! For tredje gang inviterte Norsk senter for prosjektledelse til konferanse med prosjektfaget i fokus. Til tross for strammere tider for næringsliv og forvaltning kom det hele 203 deltagere, noe som er en klar forbedring fra tidligere år. Vi må faktisk helt tilbake til 1998 og den nordiske Nordnet-konferansen for å finne et høyere deltagerantall! Årets konferanse satte fokus på viktigheten av de myke verdiene i gjennomføringen av prosjekter. Hovedtemaet Myke verdier, konkrete resultater impliserer muligheten for økt gevinst på bunnlinjen ved å sette mer fokus på områder som kunnskapshåndtering, læring, humor, arbeidsmiljø og de menneskelige faktorene. «Hero to Zero - om det å være leder i motgang» Den norske skipperen Knut Frostad deltok i Volvo Ocean Race , og delte sine erfaringer som leder i motgang. Høye ambisjoner ved starten måtte justeres underveis etterhvert som resultatene uteble, og det å motivere Knut Frostad medarbeiderne for videre innsats ble viktigere og viktigere. Frostad kunne by på et fantastisk multimedia-show med sjøsprøyt, fart og spenning. Tilhørerne fikk et godt innblikk i livet ombord, hvilke farer som hele tiden var til stede og ikke minst noe av det som foregikk i kulissene og under dekk etterhvert som resultatene uteble. Tre parallelle strømmer Hoveddelen av konferansen ble gjennomført i tre parallelle strømmer som tok for seg ulike tema relatert til de mykere aspekter ved prosjektledelse. De het Fra prosjektleder til prosjektleder, Prosjekt og menneske og Prosjektbasert ledelse. Hver for seg tok disse strømmene for seg ulike aktuelle tema innen prosjektledelse og fokuserte på praktiske erfaringer, personlige funderinger og forskningsresultater Tilbakemeldingene tyder på at foredragsholderne var dyktige i sin fremføring, at temaene var aktuelle og at deltagerne var meget godt fornøyde. Lerkendal Stadion - Erfaringer fra byggherre og prosjektleder Nils Skutle fra Rosenborg og Sven Erik Nørholm fra PTL as holdt et foredrag om byggingen av nye Lerkendal stadion. Dette byggeprosjektet har vært mye profilert lokalt og nasjonalt, og det ble gjennomført i tråd med Rosenborgs prinsipper for samhandling og samspill. Skutle fortalte om sine erfaringer som byggherre og trakk paralleller mellom det er å utvikle en fotballklubb og det å bygge en ny stadion. Nørholm fortalte om PTL as rolle som prosjektleder, samt hvordan de hadde bistått Rosenborg til å bli bedre i rollen som byggherre. Evalueringen viste at Skutle og Nørholm holdt et av konferansens beste foredrag, et foredrag der smilet og latteren var like om hjørnet hele tiden, samtidig som alvoret i høyeste grad var til stede. Konferansens ankermann - Anders Helseth Nytt av året for våre konferanser var at vi hadde engasjert Anders Helseth som ankermann. Han både innledet og avsluttet dagen med en rekke tanker til ettertanke om hva som skjulte seg bak konferansens hovedtema. De aller fleste deltagerne satte stor pris på Helseths bidrag, som gav konferansen en ekstra og kjærkommen spiss. Deltagelse gjennom «Call for Paper» En stor andel av årets foredrag var hentet inn ved å gjennomføre en Call-for-Paper-prosess. Vi ønsker å fortsette med dette tilbudet i fremtiden, fordi det i år ble klart at det finnes mange interesserte innen prosjektfaget som ønsker å bruke denne anledningen til å dele sine erfaringer og tanker med et lydhørt publikum. I år hadde alle foredragene en høy nyhetsverdi og de engasjerte tilhørerne mye. Call-for-paper-prosessen gir konferansen et ekstra tilfang av foredragsholdere som en programkomite 14 Prosjektledelse Nr

17 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 'LWWKHOKHWVLQQWU\NNIUDSURVMHNWNRQIHUDQVHQ Dårlig Mindre bra Middels Godt Meget bra normalt sett aldri vil ha sjansen til å avdekke, og vi håper at interessen for dette vil fortsette å øke i fremtiden. Evaluering av konferansen I tråd med tidligere praksis ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å gi arrangørene en tilbakemelding på arrangementet. Av de 203 deltagerne var det 53 som leverte inn svar på helhetsvurderingen, mens det var enda større andel som leverte inn skjemaene for hver enkelt foredragsholder. Generelt sett var responsen meget bra, som vi kan se av figuren som viser helhetsinntrykket av konferansen. Foredragsholderne fikk meget gode tilbakemeldinger, og de aller fleste hadde meget høy uttelling på både faglig innhold og fremføring. Vi takker våre foredragsholdere for en meget god innsats! Neste års konferanse - Nordnet 2003 Vi håper å treffe samtlige deltagere på neste års konferanse. Da samarbeider vi med Norsk Forening for prosjektledelse og arrangerer en felles nordisk konferanse i Oslo den 24. til 26. september 2003 på Holmekollen Park Hotel. Se forøvrig en egen artikkel om Nordnet i dette nummeret av Prosjektledelse. Call-for-paper utlyses allerede den 15. januar med frist for abstract /sammendrag den 10. mars. Programkomiteen og organisasjonskomiteen ønsker å takke alle som var med på å gjøre Prosjekt 2002 til en suksess. Vi håper at vi treffer alle sammen på Nordnet i september. Hvorfor er Norsk Hydro med i NSP (Norsk Senter for Prosjektledelse)? La oss starte med noen stikkord: Hydro er ansvarlig for utbyggingsprosjekter med kostnadsramme mellom 10 og 20 milliarder kroner hvert år Hydro vil at disse prosjektene skal gjennomføres mest mulig effektivt, med full forståelse mellom de forskjellig parter Hydro vil søke å tiltrekke seg personell med god prosjektkompetanse av Arne Liverud, Norsk Hydro og styremedlem NSP Disse tre stikkord innebærer at Hydro vil fokusere på forbedring av sin prosjektkompetanse. Vi har tro på at samarbeidet med NSP kan medvirke til forbedring av følgende forhold: Hydro er avhengig av å bruke de beste prosjekterfaringer til sine fremtidige utbygginger Hydro har sine egne, direkte erfaringer, men i en kontinuerlig forbedringsprosess trengs også ekstern påvirkning. Det beste oppnåes kun i samarbeid og benchmarking med andre. Her tar NSP en aktiv rolle. Gjennom NSPs konferanser og temamøter åpnes det opp for dialog og kommunikasjon til stor nytte i eget forbedringsarbeid. NSP prosjekter tilegnes de behov bl.a. Hydro har, slik at resultatene raskt kan anvendes Hydros prosjekter har alltid mange interessenter: kontraktører, leverandører, partnere etc Det er viktig at disse har en felles forståelse for prosjektmodellene og at prosjektterminologien er lik. Da kan misforståelser lettere unngås I NSP sitter flere av Hydros samarbeidspartnere/prosjektinteressenter. God kommunikasjon skapes i NSP og vil påvirke prosjektene positivt Hydro er en sentral industribedrift i Norge og har et ansvar visavis undervisningsinstitusjonene slik at disse kan utdanne personer og videreføre forskning som industrien og Hydro kan dra god nytte av Gjennom NSP skapes et forum for kontakt og formidling av ønsker fra Hydro til BI og NTNU Gjennom NSP får Hydro bedre kunnskap om innhold, forskning og personer ved de forskjellige fakultet Hydro ble med fra starten av i prosjektet Prosjektstyring 2000 som var en forløper for NSP. Vi har gjennom dette prosjektet oppnådd mye av det NSP nå fører videre: - deltagelse i NSP prosjekter til nytte for Hydro og andre - større kontakt med annen norsk industri for inspirasjon, benchmarking og ide-overføring - kontakt med flere av Hydros interessenter ved våre prosjekter Det har også vært viktig for Hydro å samle prosjektkunnskap på en ryddig måte i de norske undervisningsinstitusjoner. Norge har et godt internasjonalt ry innen prosjektledelse. Noe av dette ry er fremkommet gjennom de store industriutbyggingene Norge har påtatt seg i og utenfor Norges grenser. Utbyggingen i Nordsjøen er et eksempel. Vi er allikevel et lite land med begrensede ressurser. Det er derfor meget gledelig, og for oss sentralt i vår støtte til NSP, at de sterke prosjektledelsesmiljøene i NTNU og BI har slått seg sammen gjennom etableringen av NSP. Dette borger for et sterkere fokus og større muligheter til å kunne stå frem som en av de beste læresteder i verden innen prosjektledelse til nytte og glede for norske studenter og norsk industri. Prosjektledelse Nr

18 Nordnet For deg som vil lykkes med prosjekter av Vigdis Lamberg og Jan Alexander Langlo Årets nordiske prosjektkonferanse Nordnet 2003 er i år lagt til Oslo. Målsettingen med konferansen er å gi deltakerne et minne for livet ved å presentere et internasjonalt, dagsaktuelt program i en stilfull, dynamisk og utradisjonell setting. Sett av dagene allerede nå: september. La deg inspirere til motiverende lederskap sammen med prosjektledere fra mange land! NORDNET 2003 OSLO, NORWAY Fra Nordisk til Internasjonal Den årlige Nordnet-konferansen er et resultat av samarbeidet mellom de nordiske prosjektforeningene, og i år har ansvaret for konferansen kommet til Norsk forening for prosjektledelse og Norsk senter for prosjektledelse. Nordnet 2003 erstatter dermed den årlige prosjektkonferansen, Prosjekt Nordnet 2002 ble gjennomført på Island, og deltagelsen var meget stor. Konferansen fikk en meget bra internasjonal profil, hvor over 2/3 av deltagerne kom fra de andre nordiske landene, USA og andre europeiske nasjoner. Vi tar sikte på å forsterke den internasjonale profilen i årets konferanse både på talersiden og deltakersiden. Det gir deg som deltaker tilgang til bred kunnskapserfaring og øker mulighet for å utvide ditt nettverk. «i skogen opp i trærne» Hvem har sagt at gode foredrag kun kan presenteres i en konferansesal? På årets konferanse vil du oppleve utradisjonelle løsninger som øker læringseffekten, gir deg inspirasjon og som gjør deg glad! Et stort tilfang fra utenlandske fagmiljøer med annen vinkling på problemstillingene enn i Norge øker dynamikken i det faglige innholdet. Og vi kan allerede nå røpe at det både blir bedriftsekskusjon og museumsbesøk selvsagt med fokus på prosjektfaget. Holmenkollen Park Hotell er i seg selv en estetisk opplevelse som byr på mange muligheter også de få timene du har fri mellom slagene. Utsikten over byen og naturen rundt innbyr både til avslapning og aktivitet valget er ditt. Ta med badebukse, treningstøy og gode sko! Både under konferansen og ved de sosiale arrangementene legges det vekt på å gi deg konkrete muligheter for å utvide din kontaktflate både mot foredragsholderne, utstillere og de øvrige deltakerne. Husk å ta med mange visittkort! «Management» eller «leadership»? Ja takk, begge deler! Programkomiteen for konferansen har gjennomført en rekke intervjuer med tilfeldig utvalgte prosjektansvarlige for å avdekke hva fagmiljøet er opptatt av akkurat nå. Denne undersøkelsen legges til grunn for utviklingen av det endelige programmet. Hovedtrenden i undersøkelsen viser at uavhengig av bransje og størrelsen på prosjektet, oppleves rollen som motiverende leder og samspillet med prosjektmedarbeiderne som den viktigste utfordringen for fremtidig prosjektsuksess. Økt bevisstgjøring på ulikheten mellom management og leadership, og mer fokus på coach-ansvaret man har som leder, er utfordringer svært mange er opptatt av og ønsker mer kunnskap om. Dette vil være hovedtema for konferansen. Men en rekke andre problemstillinger innen prosjektfaget vil også bli belyst. Noen foredrag holdes i plenum, andre kan du velge fra 3 parallelle sesjoner både på norsk og engelsk. Du kan øse av 20 dyktige foredragsholderes kunnskap og erfaring. Sett sammen konferanseagendaen som er optimal for nettopp deg. Programmet vil formidle kunnskap fra 16 Prosjektledelse Nr

19 praktiske erfaringer, dyrekjøpte lærdommer, noen suksesshistorier og antageligvis noen historier som ikke ender like bra. En paper -forespørsel i det internasjonale akademiske miljøet vil også gi deg spennende foredrag med akademisk vinkling. (Se egen artikkel annet sted i dette nummeret for mer informasjon om Call for Paper, eller se på hjemmesidene til konferansen: Vi oppfordrer alle interesserte til være med, og fristen for å sende inn et sammendrag er satt til begynnelsen av mars 2003.) Pre- og postarrangement Benytt denne unike anledningen og dediker hele uke 39 til faglig oppdatering og utvikling av nettverk! Det vil bli gjennomført arrangement både i for- og etterkant av selve konferansen. Som eksempel kan det nevnes at forskningsprogrammet CONCEPT ønsker å gjennomføre en egen søkekonferanse den 23. og 24. september. Det vil også bli arrangert workshops og kurs. Konferansens hovedsponsor, konsulentselskapet Metier, vil bl.a. tilby 2-dagers kurs i temaene Håndtering av prosjektusikkerhet, Kontraktshåndtering og Forhandlingsteknikk både i for- og etterkant av konferansen. Organisasjoner som måtte ønske å profilere seg enten ved å arrangere preeller postarrangementer, utstilling i konferanselokalet, sponsing av sosiale arrangementer m.m. bes ta kontakt med prosjektledelsen for konferansen snarest. Ansvarlige for gjennomføringen av konferansen Ansvaret for å gjennomføre konferansen ligger hos en styringskomite som er nedsatt av NSP og NFP. Leder av komiteen er Hagbarth Vogt Lorentzen (TerraMar). Han har med seg Knut Sverre Skattum (Norsk Hydro), Morten Dean Dunham (Telenor) og professor Asbjørn Rolstadås (NTNU). Det er nedsatt en programkomite som skal utvikle konferansens konsept og totale program. Denne komiteen består av Elisabeth V. Wallum (InterSoft), Harald Nikolaisen (Dovre International), Ola Lædre (NTNU), Anne Live Vaagaasar (BI) og Håvard O. Skaldebø (Project Business Systems). Prosjektledelsen for konferansen består av Jan Alexander Langlo (SINTEF og Norsk senter for prosjektledelse) og Vigdis Lamberg (Metier). Alle henvendelser om konferansen kan rettes til disse to. Jan Alexander Langlo Vigdis Lamberg Løpende oppdatert informasjon om konferansen kan du finne på våre hjemmesider: Vi ønsker velkommen til et spennende og erfaringsrikt arrangement! NORDNET 2003 Konferansen vil bli gjennomført på Holmenkollen Park Hotell september Ettermiddagen den 24. september vil det bli holdt en mottagelse på hotellet, og det vil bli avholdt et fellesmåltid for de som ønsker å begynne relasjonsbyggingen allerede den første kvelden. Selve konferansen går over to dager, den begynner om morgenen den 25. og avsluttes på ettermiddagen den 26. Programmet vil inneholde internasjonale og nasjonale profiler. Foredragene vil bli holdt i plenum og i tre parallelle sesjoner, hvor deltagerne fritt kan velge hva de vil høre på. I tillegg til et faglig godt program vil vi også tilby gode muligheter for utstillinger, workshops og pre- og postarrangement. Sponsorer vil også tilby deltagerne utflukter og bedriftsbesøk. Hotellet har reservert en rekke rom for våre deltagere til en redusert pris, slik at både deltagere fra utlandet og fra Norge skal ha et godt overnattingstilbud og ha kort vei til konferanselokalet. Norsk senter for prosjektledelse fornyer sin grafiske profil Norsk senter for prosjektledelse innførte høsten 2002 en ny grafisk profil. Den nye logoen ser du til høyre. Utskiftning av den gamle logoen vil skje gradvis etterhvert som budsjettet tillater det, og prioritet er gitt til våre hjemmesider. Forhåpentligvis vil de være ferdig før sommeren. Deretter skifter vi ut alt annet materiell ved behov. Prosjektledelse Nr

20 Prosjektledelse i front 2003 et møtested for engasjerte prosjektmedarbeidere Tema for Årets konferanse er Prosjektet som arena for læring, forbedring og gevinstrealisering. Konferansen Prosjektledelse i front 2003 finner sted i Oslo på SAS Radisson Plaza Hotell 07. mai Konferansen arrangeres årlig, og er ment som et møtested for alle som er opptatt av å oppnå effektiv prosjektgjennomføring og en effektiv prosjektorientert organisasjon. Det har vært et stadig økende antall deltagere på konferansene. Hovedtemaene på konferansen Endringene i samfunnet er akselererende. Fra den ene dagen til den andre merker man det knapt, men ser man tilbake et år eller to, så ser man de enorme endringene som har skjedd, og hvordan hverdagen er endret. Disse endringene er i det alt vesentlige teknologistyrt. Det som er nytt på teorisiden har i det alt vesentlige direkte bæring på teknologi. Siden den utviklingen vi ser innen ulike områder er teknologidrevet vil dette være et av områdene som belyses på konferansen. Utviklingen stiller dessuten stadig økende krav til kompetanseutvikling for at bedrift så vel som individ skal være i pakt med samfunnsutviklingen og konkurransedyktig. Kompetanseutvikling vil bli et av hovedtemaene. Konferansen setter videre søkelyset på gevinstrealisering, at man oppnår det som er hensikten med prosjektet / virksomheten. Et annet viktig temaområde vil bli kontraktsformer og samarbeidsformer. Kontraktsformen man velger kan fremme eller virke hindrede i bestrebelsen på å nå målsetningen. Arbeidet med planlegging av konferansen pågår for fullt. Interesserte organisasjoner / enkeltpersoner som ønsker å delta i forberedelsene av konferansen, enten med foredrag, på utstillingen, i selve planleggingsarbeidet, eller på annen måte, anmodes om å ta kontakt. Ut fra det foreløpige programutkast vil konferansen sette fokus på følgende hovedtema: Den elektroniske arbeidsplassen Kost-nytte analyser med gevinstrealisering Kompetansebygging Kontrakter / kontraktsstyring og samarbeidsformer Den elektroniske arbeidsplassen Den teknologiske utviklingen skaper nye muligheter, og stiller nye krav til prosjekt-medarbeiderne, og til de som skal velge løsninger. I de siste årene har den elektroniske prosjektarbeidsplassen og det distribuerte prosjekt kommet stadig mer i fokus, men mulighetene synes fortsatt ikke utnyttet i mange organisasjoner. Ofte gjennomfører imidlertid en organisasjon ikke bare enkeltstående store prosjekt hvor prosjektteamet arbeider full tid på ett prosjekt over lengre tid, men en rekke mindre prosjekt som gjennomføres med ressurser som må fordeles mellom prosjektene. Anvendelse av den elektroniske prosjektarbeidsplassen i ulike typer organisasjoner og prosjekt vil bli behandlet, herunder organisering av prosjektet, støtteverktøy, virtuelle møter, fordeler / ulemper i forhold til tradisjonell prosjektgjennomføring med mer, med eksempler fra en stor, en mellomstor, en liten organisasjon. Porteføljestyring stiller andre krav til styring så vel som involvering fra linjeledelsen. Dette vil også bli behandlet. Kost-nytte analyser med gevinstrealisering Kost-nytte analysen er en metode, et hjelpemiddel, for å skaffe seg beslut- 18 Prosjektledelse Nr

Velkommen til mulighetenes arena!

Velkommen til mulighetenes arena! Velkommen til mulighetenes arena! Arrangører: Norsk senter for prosjektledelse og Den Norske Dataforening Velkommen til Prosjekt 2005 Et samarbeid mellom NSP og Dataforeningen Prof. Asbjørn Rolstadås,

Detaljer

Norsk senter for prosjektledelse

Norsk senter for prosjektledelse Norsk senter for prosjektledelse Et forskningsbasert samarbeid med norsk næringsliv og forvaltning 1 NSP er en videreføring av PS 2000 Medlemsorganisasjoner Medlemsorganisasjoner 2 Nøkkeltall for PS 2000

Detaljer

ABBs fellesprogram i Prosjektledelse

ABBs fellesprogram i Prosjektledelse ABBs fellesprogram i Prosjektledelse Hvorfor satser ABB på et eget opplæringsprogram i prosjektledelse? ABB satser på å utvikle de beste prosjektlederne. Et opplæringsprogram i prosjektledelse er en investering

Detaljer

Temadag og workshop. Globalt arbeid gjennom virtuelle prosjekter. Oppsummering og avslutning. 30. april 2002. Norsk Senter for Prosjektledelse

Temadag og workshop. Globalt arbeid gjennom virtuelle prosjekter. Oppsummering og avslutning. 30. april 2002. Norsk Senter for Prosjektledelse Temadag og workshop Globalt arbeid gjennom virtuelle prosjekter Oppsummering og avslutning 30. april 2002 Jan Alexander Langlo Forskningskoordinator Norsk Senter for Prosjektledelse Oppsummering Teknologi

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Bedre prosjektvirksomhet med gode veiledere for prosjektledelse

Bedre prosjektvirksomhet med gode veiledere for prosjektledelse Bedre prosjektvirksomhet med gode veiledere for prosjektledelse Håvard O. Skaldebø, director, Metier AS 31.10. 2014 Litt prosjekthistorie på 4:14 min http://www.youtube.com/watch?v=vt3y2vd7348 Study reveals

Detaljer

IT-prosjekter som lokomotiv for nyskaping og endringer innen bank og finans?

IT-prosjekter som lokomotiv for nyskaping og endringer innen bank og finans? IT-prosjekter som lokomotiv for nyskaping og endringer innen bank og finans? TEMADAG Sjømannsskolen, 1 Agenda 0900-0910 0910-0940 0940-1010 1010-1030 1030-1100 1100-1130 1130-1230 1230-1300 1300-1330 1330-1450

Detaljer

Hvordan sikre gevinst i prosjekter?

Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Otto Husby Director International Operations, Metier Nettkonferansen 2011 Metier i dag Forretningsidé: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Styrets beretning for 2013

Styrets beretning for 2013 Styrets beretning for 2013 Styrets sammensetning, internasjonale kontakter og redaksjon for magasinet Prosjektledelse Freningen har hatt følgende styre i perioden: Styreleder: Ernst R. Midtun Styremedlemmer:

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Bachelor of Management

Bachelor of Management Bachelor of Management Grunnutdanning i ledelse Prosjektledelse l Endringsledelse Bachelor of Management Offentlig godkjent grad på 180 studiepoeng. Inntil 90 fi frie studiepoeng i graden som kan innpasses

Detaljer

VELKOMMEN TIL PROSJEKTLEDERSKOLEN 2011

VELKOMMEN TIL PROSJEKTLEDERSKOLEN 2011 VELKOMMEN TIL PROSJEKTLEDERSKOLEN 2011 EKSPERT PÅ NOEN DAGER? Kanskje ikke. Men ProsjektLederSkolen er et fagseminar som gir teori en praktisk betydning og vil gjøre deg bedre rustet til å gjennomføre

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Foreløpig innholdsfortegnelse

Foreløpig innholdsfortegnelse Foreløpig innholdsfortegnelse 1. Prosjekter og deres betydning 1.1 Hva er egentlig et prosjekt? 1.2 En moderne prosjektforståelse 1.3 Prosjekters mangfold i arbeidslivet 1.4 Prosjekt er svaret på endringsbehov

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Nye retninger innenfor forskningen i fagområdet prosjektledelse

Nye retninger innenfor forskningen i fagområdet prosjektledelse Nye retninger innenfor forskningen i fagområdet prosjektledelse Innledning Kunnskapsfrokost 11. januar 2007 Erling S. Andersen erling.s.andersen@bi.no Erling S. Andersen 1 Nye retninger Hva vil vi være

Detaljer

Organizational Project Management Maturity Model (OPM3)

Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Håvard O. Skaldebø, PMP, CCE, (haa-skal@online.no) Styreleder, PMI Norway Oslo Chapter (www.pmi-no.org) Prosjekt 2005, 12.oktober 2005, Hotel Rainbow,

Detaljer

Prosjektarbeid og oppgaveskriving

Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjekt Definisjon og historisk utvikling Prosjekt typer Arbeidsmetodikk Oppgave skriving Tema: Forskjellen mellom åpne og lukkede prosjekter. Hvordan teorien behandle

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Er du sikker på at du vet hvordan det står til med prosjektene dine?

Er du sikker på at du vet hvordan det står til med prosjektene dine? Er du sikker på at du vet hvordan det står til med prosjektene dine? Kunnskapsfrokost 6. november 2008 Erling S. Andersen erling.s.andersen@bi.no Erling S. Andersen 1 Temaene for kunnskapsfrokosten Hvordan

Detaljer

Styrets beretning for 2011

Styrets beretning for 2011 Styrets beretning for 2011 Styrets sammensetning, internasjonale kontakter og redaksjon for magasinet Prosjektledelse Følgende styre har fungert i perioden: Styreleder: Ernst R. Midtun Styremedlemmer:

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Student: Geir Graff-Kallevåg Dato: 21.04.2010 Antall sider (eks. forside): 8 Innhold Innledning... 2 Teori... 2 A) Kort analyse

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr!

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Handelshøyskolen BI lanserer Executive Short Programmes Nytt og attraktivt programtilbud for ledere og faglig nøkkelpersoner Executive Short Programmes er intensive programmer

Detaljer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer www.tekna.no/office Lær effektive hurtigtaster nå! Egen «riv ut» side til deg! Teknas IT kurs kompetanse nettverk karriere Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet!

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! 16. oktober 2014 Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! Innledning til SINTEF Seminar "Hvordan få fart på byggenæringen?" ved Jan Alexander Langlo, forskningsleder, Teknologiledelse SINTEF Teknologi

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

En ny teori for prosjektfaget

En ny teori for prosjektfaget En ny teori for prosjektfaget Erling S. Andersen Handelshøyskolen BI erling.s.andersen@bi.no Erling S. Andersen 1 En ny prosjektteori Perspektiv: En bestemt oppfatning av virkeligheten Flere samtidige

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Vi ser tre store trender innen Real Estate og Facilities Management,

Detaljer

Oppgraderinger i SAP. Planlegge, organisere og gjennomføre en oppgradering til ECC 5.0/ECC 6.0. Sveinung Gehrken

Oppgraderinger i SAP. Planlegge, organisere og gjennomføre en oppgradering til ECC 5.0/ECC 6.0. Sveinung Gehrken Oppgraderinger i SAP Planlegge, organisere og gjennomføre en oppgradering til ECC 5.0/ECC 6.0. Sveinung Gehrken Gehrken Systems Agenda Vurdere 1 2 oppgradering 4 Erfaringer og hjelpemidler Planlegge oppgradering

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet Etablering av en felles prosjektmodell i politiet DIFI s gevinstrealiseringsseminar 18.12.2013 Cato Rindal, IKT-direktør Politidirektoratet Mange analyser har pekt på politiets umodenhet knyttet til prosjekter

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Otto Husby Prosjektdirektør Metierundersøkelsen 2015 Hensikt: Etablere en rettesnor for prosjektintensive virksomheter. Hvordan ligger vi an i forhold til andre,

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Prosjektledelse som fag

Prosjektledelse som fag Prosjektledelse som fag av Svein Arne Jessen Professor (emeritus) på BI, PhD ENDRING Det er verken den mest intelligente eller den fysisk sterkeste som overlever, men den som er dyktigst til å mestre endring

Detaljer

Prosjektplan. Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014

Prosjektplan. Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014 Prosjektplan Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014 090886 Innholdsfortegnelse 1. Mål og rammer... 3 1.1 Prosjektet og problemstilling... 3 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Prosjektmål... 4 1.4 Rammer... 4 1.5 Programvaren...

Detaljer

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Struktur på presentasjonen Litt om kostnadskalkyler Usikkerhetsanalyser

Detaljer

Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"

Prosjektforslag Produktivitetsmåling i byggenæringen Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen" Forfattere: Jan Alexander Langlo, Ole Jørgen Karud, Bjørn Andersen, Siri M. Bakken, Rannveig Landet Hensikten med dokumentet Dette dokumentet beskriver

Detaljer

Concept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter. Knut Samset NTNU

Concept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter. Knut Samset NTNU Concept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter Knut Samset NTNU Tidligfase Usikkerhet Informasjon Gjennomføringsfase Beslutning om finansiering Tidligfase Gjennomføringsfase Driftsfase

Detaljer

Prisstigningsrapporten NR. 08/2007

Prisstigningsrapporten NR. 08/2007 Prisstigningsrapporten NR. 08/2007 www.opak.no OPAK - SEMINARER Vi inviterer til høstens faglige seminarer! side 2/7 Høstens program legger vekt på drift av næringsbygg med fokus på energiforbruk og miljø,

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Årets prosjektleder. Bedre prosjekter i Forsvaret nå! side 7. Innføring av ny prosjektmodell for Statoils FoU prosjekt side 23

Årets prosjektleder. Bedre prosjekter i Forsvaret nå! side 7. Innføring av ny prosjektmodell for Statoils FoU prosjekt side 23 Nr. 2 2002 PROSJEKT LEDELSE UTGITT AV NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE Årets prosjektleder Jan Frode Larsen - side 15 Bedre styring av statlige prosjekter side 33 Bedre prosjekter i Forsvaret nå! side

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst)

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst) Marinteknisk Selskap inviterer sine medlemmer til FOREDRAG & ÅRSMØTE MED SERVERING Mandag 5. MAI 2008

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 VÅR BEDRIFT CA 340 ANSATTE 14 LOKASJONER I NORGE, SVERIGE OG DANMARK ARKITEKTUR, INTERIØR,

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

EFMD. EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES Oppdaterer deg raskt og effektivt!

EFMD. EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES Oppdaterer deg raskt og effektivt! EFMD EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES Oppdaterer deg raskt og effektivt! VÅR 2013 Handelshøyskolen BI Næringslivet skaper verdier gjennom kompetente medarbeidere Kontinuerlig kompetanseutvikling er et viktig

Detaljer

BA 2015 Oscar - 28.11

BA 2015 Oscar - 28.11 BA 2015 Oscar - 28.11 Alexander Smidt Olsen alexander.smidt.olsen@metier.no MISJON: «Hensikten med BA 2015 er å målbart forbedre leveringsevnen innen bygg og anlegg» BA 2015 er et program innenfor bygg

Detaljer

Profesjonalisering av prosjektledelse

Profesjonalisering av prosjektledelse Profesjonalisering av prosjektledelse Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Software2013, IT-ledelse i fremtiden Onsdag 13. februar 2013 ingar.brauti@fornebuconsulting.com I fremtiden vil IT funksjonen

Detaljer

Artikkel 1 Navn og formål

Artikkel 1 Navn og formål Revidert siste gang April 2009 Artikkel 1 Navn og formål Seksjon 1 Navn Organisasjonens navn er TETRA-forum Norge. Seksjon 2 Formål Organisasjonens hovedformål er å være en viktig bidragsyter i arbeidet

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Prosjektledelse - fra innsiden

Prosjektledelse - fra innsiden Prosjektledelse - fra innsiden Presentasjon hos UiO 31.08.2012 Ida Lau Borch, fagansvarlig i Metier AS Det ligger et fantastisk potensial i det å være best i prosjektledelse og -styring Prosjekteierstyring

Detaljer

Tom Røise 27.Jan 2011

Tom Røise 27.Jan 2011 Forelesning IMT2243 27. Januar 2011 Tema : Risikostyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Presentasjon av prosjektoppgave 2011 Prosjektplandokumentet (Innlevering

Detaljer

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014 Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen Dagens tema Faveo Målanalyse, en god prosjektstart Vellykket gjennomføring av prosjekt Omfangsstyring

Detaljer

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet

Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet Prosjekt Norge Prosjekt Norge ble opprettet ved inngangen til 2014, som en videreføring av NSP som var en videreføring

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Norsk forening for ergonomi og human factors NEHF Referat fra styremøte 25. sept. kl. 14.00 STAMI

Norsk forening for ergonomi og human factors NEHF Referat fra styremøte 25. sept. kl. 14.00 STAMI Norsk forening for ergonomi og human factors NEHF Referat fra styremøte 25. sept. kl. 14.00 STAMI Tilstede: Magdalena Eckersberg, Kai Olsen, Gaute Solberg, Astrid Stadheim, Bo Veiersted og Thor Husby (ref)

Detaljer

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015 Bedriftsinterne kurs Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Basiskurs i QualiWare Introduksjon til (BPM) Business Process Management Professional Certificate

Detaljer

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse 17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse Innledning Coming together is a beginning. Keeping together is progress. Working together is success. Henry Ford Et vellykket prosjekt møter

Detaljer

Kan «lean» forbedre norsk næringslivs konkurransekraft?

Kan «lean» forbedre norsk næringslivs konkurransekraft? LEAN PRODUCTION forbannelse eller velsignelse, for hvem? Oslo, 14. november 2013 Ottar Henriksen, prosjektdirektør SINTEF RAUFOSS Manufacturing/ styreleder Lean Forum Norge Kan «lean» forbedre norsk næringslivs

Detaljer

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway 11. juni, 2009: Tre nye Norwegian Centres of Expertise er utnevnt NCE Tourism Fjord Norway NCE Energy and Emissions Trading NCE NODE Vi er i eliteserien!

Detaljer

E+ 2014 2016. Universell utforming av læring

E+ 2014 2016. Universell utforming av læring E+ 2014 2016 Universell utforming av læring Universal Design for Learning 2014 2016 Strategisk partnerskap 3 partnere: NTNU (Universell) + Howest (Be) og AHEAD (IE) NTNU er formell søkerorganisasjon/ koordinator

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Hvorfor porteføljestyring god praksis, Management of Portfolios (MoP )

Hvorfor porteføljestyring god praksis, Management of Portfolios (MoP ) Hvorfor porteføljestyring god praksis, Management of Portfolios (MoP ) DIFI Gevinstrealiseringsseminar 16/12-14 Ingar Brauti, Fornebu Consulting Geir Graff, Asker kommune Liv Dreierstad, Skatteetaten Grete

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Suksessfaktorer for styring av prosjekt

Suksessfaktorer for styring av prosjekt Suksessfaktorer for styring av prosjekt B2G utviklingscamp 20. oktober Erik Aursnes Dammen Metier i dag Forretningsidè: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige og effektive prosjekter

Detaljer

Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger

Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger Financial Advisory November 2012 Vi skreddersyr finansielle analyser for våre klienter Deloitte finansiell analyse og modellering

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway)

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Felles medlemsmøte NFKR og NIRF, 19. mai 2011 Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Generalsekretær Ellen Brataas, CIA, CISA Formål og visjon Formål

Detaljer