Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike DAMER BÆLSTERK, HIPPIE & STØDIG... på duejakt. På jakt etter naturens beste høstsmaker:

Transkript

1 Utgave Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og BÆLSTERK, HIPPIE & STØDIG... DAMER på duejakt På jakt etter naturens beste høstsmaker: SOPPTID på ringerike

2 4 SOPPJAKT PÅ MOENE: Vi skriver august. Blåbærtuene som tidligere struttet av liv og giverglede, har nå fått et penselstrøk av høstfarger. Mosen er fuktig under sålene, og sola varmer ikke like mye lenger. Vi er likevel på rett sted til rett tid, for det er ikke bær vi vil plukke, det er sopp. INNHOLD Foto: Frode Johansen s Blad Hendenes kunnskap I sommer fikk jeg høre om en liten dansk bok skrevet av en dansk murer og forfatter som heter Mattias Desfaye. Boka heter «Kloke hender», og det var tittelen som fikk meg til å stoppe opp. Boka kan forstås som et nødskrik på vegne av håndverksfagene, fordi han mener at vi ikke ser den kunnskapen som ligger i hendenes praktiske arbeid. I alle store byggverk, som romerske palasser og skandinaviske jernbanenettet, er det umulig å fastslå hvor ingeniøren og arkitekten slutter og hvor håndverkeren begynner sitt arbeid. Det er samarbeidet mellom kloke hoder og kloke hender som har skapt de imponerende konstruksjonene i vår sivilisasjon. teoretisk utdanning. For yrkesfagenes vedkommende har mye av den offentlige diskusjonen handlet om frafallsproblematikken. En stor del av elevene innen yrkesfag fullfører ikke videregående opplæring, og yrkesfag fortsetter å dale i popularitet. Og dette er en store fare også for. Desfaye har en klar oppfatning, som deles av meg: håndverksfagene trenger ikke mer teori, men mer praksis. De må få sterke faglige læringsmiljøer og en ny pedagogisk praksis med mer trening. I idrett, musikk eller sjakk har vi ingen problemer med å forstå dette; at selv de største talentene må ha enorm praktisk øvelse hvis de skal bli mestere. Det går ikke an å lese seg til en god fotballfinte eller en god hårklipp. Som Desfaye sier det, skolens neglisjering av praktisk arbeid og godt håndverk truer kulturgrunnlaget for vårt samfunn. Soppjakt på moene... 4 Skråblikk på : Kristine Banggren Hønefoss Tennisklubb Ready for Take Off; Eggemoen Bælsterk, Hippie & Stødig Visjonær idealist på sykehus Former sin egen barnehagehverdag Damer på duejakt Ikke all viten er tilgjengelig gjennom språket. Mye er gjemt i kroppen, og kan bare formidles gjennom hendene. Men hendenes viten må jevnt og bevisst overføres fra generasjon til generasjon. Hvis ikke, går den tapt. Vi må ha en bevissthet om historisk kontinuitet at vi bygger på tidligere generasjoners kunnskaper og etterlater oss en arv til neste. Det kan se ut som om korttidsperspektivet er nedfelt i våre samfunnsstrukturer og kultur. Vi har årsbudsjetter og korttidsplaner. Fleksibilitet, dynamikk og endringsberedskap har bedre klang enn stabilitet og varighet. Det er bare logisk at utdanningshierarkiet i tiår har vært preget av en ensidig forståelse av kompetansebegrepet, der yrkesfagene og fagopplæringen er skjøvet i bakgrunnen for Hva har dette med utvikling å gjøre? Jo, realiseringen av alle de planer som regionen har og kommer til å ha, forutsetter at vi greier å utvikle kompetanse. Jeg var før sommeren så heldig å få hilse avgangselevene ved Hønefoss videregående skole, og oppfordret dem til å bidra med sin kompetanse. Dette møtet ga meg ny innsikt og nye tanker om kunnskap og kompetanse. Plutselig gikk det opp for meg hvordan alt henger sammen med alt, og at vi får ikke gjort det vi skal uten de kloke hendene. Raus, engasjert og framtidsrettet. Det er. Velkommen! Jørgen Moe Jr Daglig leder, Utvikling AS Finn oss på Facebook facebook.com/ringeriksregionen Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Besøk oss på: Med RingeriksKraft i beina Nysgjerrig på? Vi ønsker oss dine tilbakemeldinger! Bli med i trekningen av 3x2 billetter til O jul med din glede! Årets desidert morsomste juleshow med Marie Risan, Eivind Lien og Anne Sem-Jacobsen og det fantastiske husorkester «YangBreakers» er klare med sine morsomme skråblikk på jul og juletradisjoner, og det er stor fare for at du denne kvelden kommer i «helt feil» julestemning! Spilles i Bysalen Amfi, kultursenter, Hønefoss Hva synes du om dette magasinet? 2. Har du lyst til å vite mer om, og i tilfelle hva? flotte premier! Svarfrist: 10.november 2 Utgiver: utvikling AS, c/o Høgskolen Buskerud og Vestfold, postboks 164 Sentrum, 3502 Hønefoss. Tlf: Forsidefoto: Marianne Ramstad / Utforming: Idéverkstedet AS / Opplag: eks SvaR innen 10.NOvemBeR på en av følgende måter: Gå inn på for svarskjema Send oss en mail på post@ringerike-utvikling.no

3 Opplev SOPPJAKT PÅ MOENe Vi skriver august. Blåbærtuene som tidligere struttet av liv og giverglede, har nå fått et penselstrøk av høstfarger. Mosen er fuktig under sålene, og sola varmer ikke like mye lenger. Vi er likevel på rett sted til rett tid, for det er ikke bær vi vil plukke og sanke, det er sopp. Tekst: mette eriksen foto: Marianne ramstad 4 5

4 Kulturmøte i skogen: Den norsk-thailandske familien vi møtte plukket de samme delikatessene som oss, men bruker soppen i andre retter og på andre måter! Håkon fyller kurven raskt, bde med kremler, skrubb og steinsopp og Gunvor Bollingmo identifiserer soppen med alle sanser. Kremler kjennetegnes av at de har veldig fine farger, alt fra fløtefarget til mer gulrød i fargen. Soppkontrollen: Det er trygt og godt å ha med seg de soppkyndige på tur. Alle kurver ble sjekket og godkjent! Steinsoppen har ikke vist seg i distriktet på 7-8 år, men nå er den tilbake. Det har ikke blitt forsket særlig mye på dette, så vi vet ikke hvorfor. Det er veldig spennende, forteller vår engasjerte turleder, Gunvor Bollingmo fra Soppforening. Det er søndag, og vi er invitert på soppjakt. Skogen er en gullgruve, skal det vise seg. For Håkon på 6 (og et halvt) og søsteren Hanna på snart fire er det utrolig hva som befinner seg der, rett under føttene. Det er nesten så man må passe på hvor man går: Jeg kan lukte meg frem til soppen, forsikrer eldstemann. Mamma Ingvild Magnus Haraldsen må raskt si seg enig i det. Trekløveret, som ellers også teller en liten jente på 1 år og en pappa er bosatt på Ringåsen. Selv om familien er lokalkjent, blir den lille utflukten i nærområdet, eksotisk og spennende. Håkon dukker stadig opp med den ene fargerike sopparten etter den andre: Der er en kremle! Og en skrubb! Jeg er helt sikker på at det er en skrubb! En rask kontroll av turleder Bollingmo, og han får rett. Det var en brunskrubb. Skrubb er en god matsopp, men bør varmebehandles i minutter. Jeg pleier å tørke den, for deretter å male den i en mandelkvern. Melet smaker godt i sauser, deler Bollingmo raust. Kremlen blir også godkjent. Kremler kjennetegnes av at den har veldig fine farger, alt fra fløtefarget til mer gulrød i fargen. For å være ekstra sikker kan du prøve å dra av hattehuden. Håkon gjør et forsøk. Jo, den glir av. Det var en gulrød kremle. Steinsoppen kom denne uken. Kanskje derfor er vi ikke alene her. Vi møter stadig på andre soppjegere. Ole Sigurd Lambach har med datteren Elisa og kona Tiemten, og i favnen har de en kurv full av sopp. Tiemtens favoritt gjenkjennes raskt av Bollingmo som en rimsopp, selv har hun et thailandsk navn for den gode matsoppen. Den smaker veldig godt stekt sammen med chili, forteller hun. Sopp er først og fremst mat. Sesongen starter i august, og varer utover høsten, avhengig av hvilken art du ønsker å legge på tallerkenen. Traktkantarellen spretter opp i september, og er ofte å finne helt frem til november, forteller Bollingmo. Den følger gran og bjørk. Ser du en traktkantarell kan du være sikker på at det er gran og bjørk i nærheten, sier Bollingmo. Tanken på den gule lekkerbiskenen, gjør at ethvert grantre får ekstra oppmerksomhet. Men det er altså august, vi er nok for tidlig ute. 6 7

5 Vi har et hemmelig soppsted, men det blir kanskje ikke så hemmelig hvis vi forteller om det

6 Nye boliger med utsikt! Drømmer du om å bo landlig, men nær alt du trenger i hverdagen? Finn ditt nye hjem i naturskjønne omgivelser med nydelig utsikt og gode solforhold. Kort vei til skoler/barnehager, servicetilbud og Hønefoss sentrum. Svært gode forbindelser til Sandvika og Oslo. Visning etter avtale med selger OPPENÅSEN PANORAMA HERADSBYGDA Fantastisk utsikt! Eneboliger og tomannsboliger med praktfull beliggenhet. Solrikt og fantastisk utsikt mot Tyrifjorden, Holeia og Norefjell. Gangavstand til skole, butikk og idrettsanlegg. Over: Hanna viser vei gjennom kogen, og mamma Ingvild bærer kurven og følger med på hva som havner oppi den... Til venstre: Fantastiske eksemplarer av steinsopp! m2 bra / m2 p-rom Priser fra , TRYGSTAD TERRASSE HØNEFOSS Jeg har lært masse. Kremler? Det kan jeg nå. Utsikt, heis og garasje Topp moderne leiligheter med utsikt, stor solrik terrasse, heis og garasjeplass. Sentrumsnært og stille, gangavstand til butikk, turterreng og treningssenter. Noen må smake seg frem til sine favoritter, andre må venne seg til smaken. Ingvild Magnus Haraldsen forteller om egne sopp-opplevelser: Jeg vokste opp med en mamma som var veldig glad i sopp. Familien har derfor et hemmelig soppsted på Hvervenmoen. Eller, det er kanskje ikke så hemmelig hvis jeg forteller om det, sier hun og smiler. Nå er det Håkon og Hanna som skal bli kjent med soppens verden. Ikke at det er første gang. Håkon, som nettopp startet i 1.klasse på Kirkeskolen, har sett en sopp eller ti før. Interessen har gått i arv, også for det å være på tur. Det er viktig å ha et mål for turen, mener mamma Ingvild. Håkon bekrefter det. Han er dagens ivrigste. Jeg er en soppekspert, sier han med smilet på lur. Så er det tid for soppkontroll. Turleder Bollingmo rekker å raskt godkjenne dagens fangst før regnet kommer. Er det nå man skal si at alle var enige om at det var en fin tur? Ja, det er det. Etter at en bit kvikklunsj har havnet i magen, forkynner den unge rødluggen: Jeg har lært masse. Kremler? Det kan jeg nå. FAKTA Soppforening Soppforening arrangerer foredrag, turer og møter for medlemmer, samt arrangementer for alle som er interessert i hva naturen kan by på. Lokallaget har mer enn 90 medlemmer. Bli bedre kjent med Soppforening på facebooksiden Soppforening. STRANDTUNET NEDRE STEINSÅSEN, HOLE Illustrasjon Illustrasjon m2 bra / m2 p-rom Priser fra , Romslig funkis med utsikt Eneboliger i kjede. Funkisstil med god planløsing og romfølelse. Carport, hage, stor terrasse og herlig utsikt. Kort vei til skoler og barnehager, butikker og servicetilbud m2 bra / m2 p-rom Priser fra , 10 TROND R. KRISTOFFERSEN Mobil trond.kristoffersen@blockwatne.no BLOCK WATNE HØNEFOSS Kartverksveien 7, 3511 Hønefoss Telefon

7 Skråblikk på Kristine Banggren (20) er født og oppvokst på. Hun har jobbet som ungdomsjournalist i Pulsredaksjonen i s Blad. Hun flyttet til Bergen for å studere i 2013, og studerer nå medievitenskap og Midtøsten. En 16 år gammel jente og en hvit Vespa Gi en jente en hvit Vespa,og hun vil være lykkelig i sin tid som ungdom på. Jeg har hørt den er veldig bra i år, sier jeg til mammaen min. Vi står i kø for å se på sommerrevyen. Så får jeg øye på han. Han er høyere, blondere og definitivt mer muskuløs. Han ser så voksen ut. Det hadde jo nå riktignok gått fem år siden sist vi så hverandre, men virkelig? Blikket hans møtte mitt. Hei, sa jeg og snudde meg raskt bort og så strengt inn i mamma. Mamma klaget på min totalt fraværende sosiale intelligens som vanligvis kanskje er altfor mye tilstede. Mamma skulle bare ha visst. Jeg husker det som om det var i går. Som alle Røysejenter i alderen år må ha, hadde vi mopeder. Det var venninnen min og meg. Jeg hadde en perlehvit Vespa. Hun var av den tøffe typen og kjørte en trimma, rød gutteaktig moped. Vi kjørte sammen ut til Høyenhall. Vi hadde akkurat tatt av oss bunadsstasen og sagt ha det til alle lærerne. 10. klasse var forbi. Nå var det den tradisjonelle, avslutningsfesten på Høyenhall som stod for tur. Den festen som til og med våre foreldre helt sikkert deltok på da de fullførte ungdomsskolen på åttitallet. Den festen alle vet om, men ingen egentlig prater om. Hysj Hysj. Den festen der alt kan skje. Festen hvor du på noen timer går fra å være en umoden, noe kvisete tenåring til å bli voksen. Du har nemlig fullført ti år med skole. Du er stor nå. På denne festen har nok mange blitt kysset for første gang, og trodd at de ble altfor fulle av å ha smakt på 2,25 % Cider, importert av en eldre søster eller bror fra Sverige. På denne festen fikk jeg selv mitt første kyss. Han var høy, blond, håndballspiller og gikk i A- klassen. Nå skulle han begynne på toppidrettsgymnas i Oslo. Vel, ha det da, sa han, og stirret ekstra lenge på meg. (Det er nå behov for å komme med en tilleggsopplysning: altså, jeg og han hadde hatt en god tone gjennom alle tre åra, så dette kom ikke som noen overraskelse på meg.) Ånei, tenkte jeg. Nå skjer det! Nå skjer det! Og jammen meg gjorde det det. Der stod jeg stiv som en stokk. Han lente seg fremover. Enda litt fremover. Enda litt fremover. Og lagde til slutt en trutmunn. Det hele var over på sekunder. Og der stod jeg. Mitt første kyss var blitt gitt til en Hole-gutt. Da jeg kjørte Vespaen hjem fra festen hadde jeg en noe rar, boblende følelse i magen. Og hadde noen hørt min svake stemme under den store sorte, Nolan-hjelmen hadde de hørt sangen Kiss me. Og mens jeg var i gang med å vandre nedover Memory Lane, dukket det også andre minner opp med Vespaen. Utallige turer til Garntangen, hvor sjef Morten (som vi etter hvert var ganske på fornavn med) serverte oss milkshake. Fordi vi ikke ville skape kø med mopedene våre på E-16, måtte vi alltid kjøre gamleveien over Kroksund. En annen venninne hadde en så utrolig treig moped. Når vi kjørte med henne måtte vi alltid kjøre på toppen av bakken ved boligfeltet på Kroksund først, og deretter måtte vi gå ned bakken igjen og dytte hennes moped opp i fart. Det var en noe komisk opplevelse hver eneste gang, og vi var alltid redd for å bli sett av folk. Men vi kom oss alltid til Garntangen, og fikk alltid sjokolademilkshaken vår. Den nøt vi på brygga, mens bena plasket i Steinsfjorden. Vi kjørte en annen gang til Sandvika Storsenter. Det gjorde vi aldri igjen, forresten. Av naturlige årsaker alle over 16 år sikkert forstår. Ta bussen sa pappa i forkant. Vi ble bare enda mer gira på å kjøre mopedene våre inn. Vi tok forresten alltid bussen inn etter denne kjøreturen, som kanskje tok to timer, og inneholdt 20 stopp for å slippe frem biler. Og da kjørte vi faktisk over Nes! Men en dag sa det stopp for Vespaen. Midt på E-16 ved Eplehagen. Jeg trillet mopeden til siden, og ventet i pinlig stillhet på min pappa. Det stoppet hele tre biler for å høre om noe var galt, og om de kunne bistå med noe hjelp. Ringerikinger er nemlig gode på å hjelpe hverandre når krisa oppstår. Det har vi sett gang på gang. Vespaen fikk ny starter. Den var så god som ny. Men de to lykkelige moped-åra gikk like fort som de kom. Vi må selge den, sa pappa en dag. Den kan ikke bare stå her, noen andre må få glede seg over den. Jeg var i full gang med å ta billappen. I det jeg leverte Vespanøklene til den neste 16-år gamle jenta som skulle cruise rundt i regionen, innså jeg at en tid var forbi. En vakker, minnerik tid. Og så var sommerrevyen i gang. Jonas Rønning høstet stor latter og glede i revyteltet. Noen ting forandrer seg aldri. Noen ting er en selvfølge hvert eneste år. Og godt er det. Ta bussen sa pappa i forkant. Vi ble bare enda mer gira på å kjøre mopedene våre inn. Boliglån for unge steg til egen bolig Å bestemme seg for å kjøpe bolig er en av de største avgjørelsene du tar. For å gjøre prosessen enklere har vi laget boligkjøpsguiden enkel og oversiktlig. Les mer om boligkjøp på ungbolig.no 0,- I ETABL.GEBYR Gyldig til Priseksempel: Eff.rente 3.50%, 2 mill., o/25 år, totalt

8 Aktiv på Ingri Bratli treffer ballen på sommertennisskolen! YES! JEG TRAFF! Den gule kula treffer racketen med et smell, og ender sin lille reise i nettinggjerdet på motsatt banehalvdel. Vi er på sommertennisskole i regi av Hønefoss Tennisskole. På tampen av sommerferien har klubben samlet 15 barn og unge til en aktiv uke, fylt av tennis, lek og moro. Anlegget ligger i Hovsmarka, nær Ringerikshallen, og er et av landets flotteste. Men for den blide gjengen, er det sosiale minst like viktig som det sportslige. Det skal være gøy, det er jo tross alt skoleferie. plass til flere Klubbens hovedtrener og primus motor, Pål-Eirik Berger, leder aktivitetene denne uken, og er en populær mann. Ikke minst er han et sportslig forbilde for de litt eldre gutta, de som allerede kan grepene og har spilt i noen år: Tekst og foto: METTE ERIKSEN Han har vært god, altså. Visste du ikke det? spør Haakon Adelsten Klever og ruller med øynene når journalisten åpenbart ikke har fulgt med i timen. Er det mulig å ikke vite det, liksom. At han som styrer showet denne uken har vært juniornorgesmester. Men kanskje hun ikke er helt alene om å være lite informert? Du skal ikke langt ned i Hønengaten før folk ikke har hørt om oss, trøster Berger. Men vi har faktisk over 100 aktive spillere i klubben, hvor den yngste er 5 år og de eldste har passert 80. Dessuten er ikke Berger alene om å lede sommerskolen. Med på laget har han Regine Fjell Søberg, Pernille Lindeman og Lars Vigerust Graff. Få som satser Du husker kanskje Kristian Ruud, en norsk proffspiller som også har representert Norge i OL? Kan du noen flere navn? Ikke det? Norsk tennissport er en liten idrett, noe som gjenspeiles i lokale klubber. Vi skulle gjerne hatt flere turneringsspillere. Akkurat nå har vi ett stortalent i klubben, Andreja Petrovic, som er blant de beste i Norge i sin aldersgruppe. Kanskje finnes det neste store talentet på klubbens tennisskole? Berger ser bare fordeler med tennis: Du bruker hele kroppen, og det er få skader. Det er noe du kan holde på med hele livet. Det er heller ikke større kostnader enn ved andre typer idretter, forsikrer Berger. Sommerskolesuksess Det er tid for lunsj på tennisskolen. Berger samler gjengen, stemningen er lystig. Tennis har et rykte som snobbesport, men det er ikke sånn i Hønefoss, forsikrer Berger. Det er åpent for alle, og miljøet er godt. Sommertennisskole er mer enn bare tennis. Midt i uken sto egentlig bading på programmet, men grunnet været ble tennisquiz en fin erstatning. En hyggelig uke ble avsluttet med en aldri så liten grillfest for deltakerne. Kort oppsummert? Jeg vil gi tennisskolen terningkast seks, forteller Ingeborg Klever, en av solstrålene i klubben. 5 på Sommertennisskole Vi stilte spørsmålet: Hvorfor er du her? Amalie Lafton (9), Hole Deltar for 3. gang For å leke, spille tennis og få nye venner. Haakon Adelsten Klever (15) Klubbspiller. Gått i klubben i 2 år. Det så tøft ut, så jeg ville prøve. Vi lærer ting som slice og dryde volley. Det er navn på slag. Jon Peder Prestkvern (14), Gran Klubbspiller. Treneren er mye bedre her. Jeg trener allerede med klubben, og hadde lyst til å spille tennis i sommer. Sigrid Røberg (13), Hole Deltar for første gang. Jeg hadde veldig lyst til å lære å spille tennis. Broren min spiller allerede. Ingeborg Klever (9), Hole Deltar for 3.gang. Lære nye grep, og repetere det jeg allerede kan. FAKTA Vi har faktisk over 100 aktive spillere i klubben, hvor den yngste er 5 år og de eldste har passert 80. Hønefoss Tennisklubb En av Norges eldste klubber. Stiftet HTK har tenniskurs med oppstart både høst og vinter, med voksenkurs og juniorkurs delt inn etter alder og nivå. Tennisanlegget består av en tennishall med to baner, fire grusbaner ute og en minitennisbane med ballvegg. Mer informasjon om klubben finner du på og på facebook.com/honefosstennisklubb Matpakken er ekstra spennende på sommertennisskolen. Det er tross alt ferie, sier Ingeborg, Kristine og Mads

9 Opplev Ready for Take Off; eggemoen Det skjer saker og ting på Eggemoen. Det har det alltid gjort. Alt fra historier om den gamle militærleiren, skiløyper og målgang i store sykkelritt som Tour Of Norway. Tekst og foto: Tor Kristian Sørensen Steffen Tinholt har gått gradene fra Eggemoen, til i dag å være Kaptein i Widerøe. Han loser passasjerene trygt over storslåtte hvor han også har gode minner fra sin praksis som brannvakt. For ikke å snakke om etableringer av stadig nye og spennende bedrifter. Men begeistringen for Eggemoen ble virkelig pirret, av alle steder, på trappen ved Høvik kirke for en stund siden... På Eggemoen ja, der har de ikke spart på noe. Topp utstyr og det er tydelig at de skal ha det beste som er å oppdrive spennende og visjonært synes jeg.han har noe for seg han der Ola Tronrud... Kommentaren kom rett etter at vi hadde fortalt at vi kom fra Hønefoss. Vi var i en barnedåp og stod plutselig der ganske så høytidelig, pyntet og striglet for dåp og snakket om Eggemoen Flyplass. Den så vi ikke komme da vi passerte Sollihøgda på vei inn i naboregionen og lurte på hvem som skulle komme og hva vi skulle snakke med de om. Vi var altså ikke forberedt i det hele tatt. Temaet for dagen var ikke ventet å være innovasjon, visjonær ledelse og alle muligheter Eggemoen legger til rette for... Temaet for dåpsdagen ble av alle ting: Eggemoen Flyplass. Spennende

10 I det vi passerer Steinsfjorden og Tyrifjorden, forstår vi med ett hva som trekker så mange hit til den storslåtte naturen. Dagens Crew på flight WF 153: Vibeke Holm, Steffen Tinholt og Bjørn Espedalen ga oss noen uforglemmelige øyeblikk høyt der oppe. Mange knotter og brytere å holde styr på. Godt vi reiste med mannskap med kunnskap så vi kunne fokusere på andre ting. Moderne flyplass Mannen som uttalte seg jobber til daglig som flygeleder hos Avinor, sitter i tårnet på Gardermoen på tiende året, og burde sånn sett vite hva han snakker om. Mhmm.. og ja sa vi, som om vi også visste akkurat det. Det gjorde vi jo ikke, men man har det med å tilegne seg forskjellige kunnskaper i forhold til anledningen, har man ikke? Man tilpasser seg jo. Sosialisering i selskapslivet er det noen som kaller det. Smalltalk. Og det fikset vi greit, sa vi i hvert fall til hverandre etterpå. Vi synes i hvert fall det var stor stas å kunne si at vi kjente godt til Eggemoen. Vi bor jo der, like ved i hvert fall midt i smørøyet. På må vite. Der de vet hva som skal til for å få en topp moderne flyplass og alle muligheter det fører med seg. Praksis fra Eggemoen Uansett, nå måtte vi ihvertfall finne ut av dette med Eggemoen. Heldigvis kjenner vi en Flykaptein. Og heldigvis er han fra. Og heldigvis vet han MYE om Eggemoen. Han har heldigvis tråkket sine barnesko der som det heter. En som takker Eggemoen Flyplass for at han i dag jobber som Kaptein for Widerøe. (Det ordner seg for en Ringeriksgutt gitt). Uten flytimer fra Eggemoen med utallige timer som brannvakt, ville jeg aldri vært her i dag, forteller Steffen Tinholt. Når de andre var på stranda, fikk jeg 8 timer flytid som brannvakt. Noe Motorflyklubb hadde, og har ansvaret for. Det er litt sesongavhengig, men man kan komme opp i tre til fire hundre timer i løpet av en sesong, så det var på Eggemoen jeg fikk flytimene jeg måtte ha. Det var der jeg fikk mye av praksisen min, og i forhold til jobben min i dag hos Widerøe, bidro praksisen fra Eggemoen godt, sa han videre da vi møtte ham på Gardermoen for finne ut mer om Eggemoen. Et paradoks kanskje, men kommersiell lufttrafikk er enda ikke realisert på Eggemoen og er man Flykaptein må man jo være der flyene er. Derfor Gardermoen. Og man snakker da med fagfolk for å finne ut av noe, i hvert fall når man har muligheten. I tillegg hadde vi mannen i tårnet (han fra barnedåpen på Høvik) i bakhånd, sånn i tilfelle. Han visste jo også mye om Eggemoen Aviation & Technology Park, som han fortalte at det het. Men det var ikke nødvendig og ha mannen i tårnet her altså. Vi var jo kommet rett til kilden: En Flykaptein som så å si har vokst opp på Eggemoen. For å vite mer, ble vi likegodt med ham på jobb. Og jobben hans er som dere sikkert kan tenke dere i en sak om fly og flyplasser, litt over bakkenivå... På klappsete i Flight WF 153 Vi ble plassert i cockpit i et klappsete om bord på Flight WF 153 klar for en spektakulær landing på Sandane, videre mot saftbygda Sogndal, før vi snur tilbake mot Gardermoen via herlige og Hole. Gjett om dette skulle bli bra. Om Steffen en gang hadde en drøm på Eggemoen, må vi innrømme at vi smilte godt der vi satt mellom Kapteinen og hans styrmann, Bjørn Espedalen. Når Cabin Antendant (CA), Vibeke Holm i tillegg kikket inn for å spørre om vi hadde det bra, var vi mer enn klare for take off med kortbaneflyet til Widerøe (et Dash 8)

11 Høstmat fra Over til værmeldingen Det tikker inn meldinger, piper og blinker i lys og små pærer som de to herrene opererer som om det er det enkleste i verden. Vel, det er jo jobben deres og erfaring har de. Steffen feirer 15 år hos Widerøe i år, så vi er nok i trygge hender. Ser ut som om det regner på Hønefoss, hører vi i headsettet vi har fått utlevert... Åh nei, vi skulle jo ta bilder og lage film, tenker vi... Nå skal vi opp til 20, hører vi videre. Så er vi oppe i 23 til 24 tusen fot når vi vender snuten mot Vestlandet. Vi skal gå 850 fot i minuttet, og ligger mellom 1500 og TO TUSEN (!) fot når vi klatrer, spraker det i ørene våre.. Hva sa han egentlig, tenker vi og svelger tungt. Vi hørte sikkert ikke riktig. Også later vi som om vi lener oss godt tilbake for å nyte turen. Litt dumt med dette regnet over Hønefoss da Det er ikke ofte, men vi får se. Kanskje det snur og at sola skinner over Ringeriksregionen allikevel. Sandane er spesielt, forteller Kapteinen med ett. Her må vi snike oss inn mellom fjellene. Det er dét som er gøy! Forteller Tinholt. Og nå nærmer vi oss forstår vi. Dette ser ikke gøy ut, gjør det vel? Kanskje for en erfaren pilot som trenger noen utfordringer, men for oss andre... Gøy? Ja, hadde det vært på en berg- og dalbane som tross alt er skrudd fast til bakken, men når vi henger i løse lufta.. i en tung metallfugl som de gamle indianerne kalte det...? Kan vi lande snart tenker vi, i det dét plutselig var et hull i luften og vi deiset ned noen fot... Det er glatt på vinteren og rullebanen går rett ut i havgapet, forteller han rolig videre og vi ser plutselig gjennom tåka med egne øyne hva han mener...!!! Går dette bra? Hvor skal han lande? Skal vi ned her...? Tanken om at vi er mest glad i sommeren og tørre flystriper slo oss plutselig... Og med ett ble vi klar over at joda: det er sommer enda. Da skal dette gå bra. Og der og da forstod vi også hvorfor det er Widerøe og deres mannskap som lander på slike steder. Langdistansefly kan jo bare drømme om å sette hjulene på bakken her. Det er ikke plass rett og slett. Vingene ville kilt seg fast i mellom fjelltoppene... Men det var akkurat plass til oss. Vi tenkte mest på den følelsen man får av å falle, når vi så kanten av rullebanen nærme seg Havgapet der nede. Godt kapteinen har noen timers erfaring fra hjemlige trakter tenkte vi i det vi landet mykt. Takk for det. Retur til ringerike Avgang fra Sandane og styrmann Bjørn Ivar har ansvaret for spakene. Vi bytter på og har ansvaret annenhver gang, forteller Steffen. I grunn betryggende, tenker vi. Da er det muligheter for at vi til enhver tid har uthvilte piloter. Ikke dumt. Vi er etter landing og take off Sogndal, på vei over skyene tilbake til Gardermoen og svinger over, men med et stadig skydekke. Bomullen virker behagelig nok den, men vi undres hvordan vi skal få tatt noen bilder? Eller i det minste få et glimt av hjemlige trakter. Kanskje se noen kjentfolk? Eller akkurat dét blir vel vanskelig å få øye på herifra. Uansett, vi speider etter noen landemerker. Myser og prøver å se gjennom skylaget. Se der! Tyrifjorden... Og Røyselandet! Der er Steinsfjorden og gitt. Hullet i skyene kom som bestilt. Og så, det vi hadde kommet for å snakke om: Eggemoen regionens stolte flystripe. Så det er det han snakket om. Mannen i tårnet. Han vi møtte i dåpen på Høvik. Han snakket selvsagt om Eggemoen Aviation & Technology Park. Med medvind og sola i ryggen var det uansett godt å være tilbake, tenkte vi. (PS: Historien begynte på kirketrappen ved Høvik kirke, og gutten ble døpt altså om noen skulle være i tvil). Han snakket selvsagt om Eggemoen Aviation & Technology Park. FAKTA s Motorflyklubb Som en av landets eldste flyklubber (stiftet 1938) er det mye flyhistorie i regionen. Med 80 medlemmer hvorav hele 40 er aktive medlemmer forteller det at interessen for fly også finnes hos andre enn dagens Kaptein, Steffen Tinholt. Ansvarlig for brannovervåking, gjør klubben selvsagt en stor innsats i forhold til forebygging av brann i distriktet. Og har du lyst til å fly, er ikke det noe problem heller. Det er bare å ta kontakt med klubben så legger de til rette for en tur i skyene. facebook.com/ringerikesmotorflyklubb Foto: Stian Broch En vakker høstdag kan brukes til matauk på. Vi fant verdens beste varer på gårdene Bjørke og Ask, kreps fra Steinsfjorden og sopp fra Helgelandsmoen! Foto: Marianne Ramstad GRILLET PINNEKJØTT Vann ut pinnekjøttet i 24 timer. Damp pinnekjøttet i stor kjele, med bjørkepinner i bunnen i ca. 3-4 timer. Eller til kjøttet slipper beinet så vidt. Grill pinnekjøttet på grill UTE. Det er mye fett på pinnekjøtt, og det ryker en hel del, men det smaker fantastisk. Bruk sommerens friske grønnsaker som skiver av squash, løk, vårløk, paprika etc. og grill de, mariner de så i olivenolje, persille, sitronzest, maldonsalt og nykvernet pepper. skogs-kebab 200 g lammekjøtt i strimler 1-2 ss usaltet smør 1 ts malt spisskummen Finhakket hvitløk 1 2 stk finhakket rød chili 100 g blandet skogssopp 2 stk vårløk i strimler Kvernet sort pepper + salt etter smak Crème Fraîche Fullkorn pitabrød Slik gjør du: 1. Stek kjøttet i smør med krydder, hvitløk og chili i middels varm panne i et par minutter. 2. Tilsett soppen og stek videre i cirka ett minutt. 3. Vend inn strimlet vårløk og server i pitabrød med Crème Fraîche

12 Smaken av Jentene henter nylagte egg i hønsehuset. Men ekstra stas er det når lammingen er i gang. Foto: Stian Broch BÆLSTERK, HIPPIE & STØDIG Kunstneren Kristoffer Evang er ildsjelen bak smaksopplevelsene. Fra portrettmaling til ølpølser, sier du? Null problem. Tekst og foto: ANETTE MARCELLE HALLQUIST Høyt i landskapet som grenser mot marka ligger Ask gård i Åsbygda. Her er tun, sauebjeller, trippende høner og landlig idyll i massevis. Kona til Kristoffer, Anne Marte Ruud Evang, er nemlig oppvokst på Ask gård. Men etter at de begge endte hver sin kunstutdannelse, bestemte de seg for å flytte tilbake til Anne Martes hjembygd. Datteren Sofia var ett år, etablering av karrierer i gang, timingen var perfekt. Jeg har alltid vært litt mat-nerd, innrømmer Kristoffer. Han forteller at han i alle år vaklet mellom å bli kokk eller kunstner. Så utdanner han seg altså som kunstner. Og ender opp med å lage mat. Men det kan være minst like mye kunst i å utfordre ganen. Jeg føler at jeg får utløp for skapertrangen min, sier han med et smil. Naturlig oppvekst Anne Marte og Kristoffer bor i dag i hovedhuset på Ask gård med døtrene Maia på to og Sofia på fem. Det blir deilig mange rosa innslag i hverdagen. Jentene henter nylagte egg i hønsehuset. Men ekstra stas er det når lammingen er i gang, de får et naturlig og godt forhold til dyra på liv og død, sier Kristoffer. Han er opptatt av at ungene skal vite hvor maten kommer fra, og hvordan dyra lever. Familien: Anne Marte Ruud Evang, Kristoffer Evang,, barna er Maia (minst) og Sofia (størst) 22 23

13 Bare topp kvalitet Ask gård har 19 produkter i dag, fermenterte grillpølser av gris, speket ytrefilet, spekeskinke, koppa (speket nakke), det er ribbe til jul, panchetta, hamburgere og stykningsdeler fra okse og kalv, når det er sesong for det. Spekepølser går det mye av, både som pålegg og snacks. Dette er håndlaget. Det skal være topp kvalitet. Det finnes ingen snarveier for å få til dette. Men alt kommer an på selve råvaren. Vi satser på dette her, sier han. Livet i Åsbygda fortoner seg perfekt. Luft, lys, muligheten til å dyrke alle lidenskapelige interesser. Barna som kan boltre seg på stor plass og vokse opp i nærheten av naturen og tett på dyra. Er det noe dere savner i livene deres akkurat nå? Hm. Det eneste jeg kan tenke meg, måtte være mer tid, sier Kristoffer med ettertanke. Anne Marte og Kristoffer bor i dag i hovedhuset på Ask gård med døtrene Maia på to og Sofia på fem. Foto: Stian Broch FAKTA Ask Gård foredling Økologisk produksjon av 19 ulike matprodukter i Åsbygda på. Alle produkter lages i hovedsak fra egen økologisk gårdsdrift. Samarbeider med Ægir Bryggeri Egen nettbutikk: På motsatt side: Det begynte med fenalår, og siden har det blitt mange spennende produkter med egenutviklete smaker ofte inspirert av hvordan de gjør det i Italia og Spania. Hanssen og Anne Sofie Ruud. Svigerfar hjelper meg blant annet med vedproduksjon, sier Kristoffer og peker mot et hus vi kan skimte bak noen trær. Det er godt med mange krefter på en gård, det er mye som skal gjøres. Litt nedenfor tunet er dessuten et nytt bygg i ferd med å reise seg. Kristoffer forteller at det skal bli nye, store foredlingslokaler. Vi klarer ikke dekke etterspørselen etter økologiske kjøttprodukter, rett og slett. Han forteller at det gamle produksjonslokalet er på 24 m2, mens det nye er på 160 m2. 3 gode grunner til å stoppe NYHET! Hurtiglader for el-bil 24 Dyra slippes rett i skogen, der har de det kjempegodt. Økologisk beite i marka, økologisk kjøtt, økologiske urter. Fordelte roller Anne Marte jobber med kunst på fulltid og Hønefosspublikummet fikk møte verkene hennes da hun i august 2013 var med på kollektivutstillingen Å vende hjem. I dag jobber hun mest med skulpturer. Bronse, stein, betong, plast. Oppdragsgiverne er over hele landet. Anne Martes bror Eirik Ruud, er bonden som driver selve dyreholdet. Han bor et steinkast over jordet, mens vi bor på tunet. Og der bor svigerforeldrene mine Aage Geir Bare økologisk Det begynte med fenalår. Jeg er jo glad i øl og spekemat og syntes det var dumt at det ikke gikk an å få tak i noen gode øl-pølser. Det resulterte i en god ide som ble en hobby, men det har tatt helt av, sier han. Dyra slippes rett i skogen, der har de det kjempegodt. Økologisk beite i marka, økologisk kjøtt, økologiske urter. Og alle smaker har vi utviklet selv. Vi ser nok mer mot Italia og Spania på smaksfronten, innrømmer han. Det blir ikke like mye tid til kunst i dag som det var før. Men Kristoffer forsøker fremdeles å få tid til å male en dag i uken. Vi utvider litt etter litt. Vi kom til et punkt hvor vi ble nødt til å kjøpe litt fra andre gårder også, og har derfor utvidet med biodynamiske griser, kalv og okse i år. Veikroa gir deg god mat og drikke langs veien! Servicesenteret Nes i Ådal KONTAKTINFO: Veikroa, tlf Shell / 7-Eleven, tlf / Fyll opp alle tanker hos Shell og 7-Eleven! Kjør el-bilen enda lengre med hurtiglading underveis! VERDIKUPONG Kaffe + bolle kr 10,- Ta med kupongen til Shell / 7-Eleven på Nes få valgfri kaffe + nystekt bolle! Tilbudet er gyldig til

14 Miljøvennlige Kjør grønt HELT til hytta Det er hytter mellom Veikroa og Jotunheimen. Med en hurtigladestasjon på Nes, kan du nå ta med deg elbilen på hytta, forteller Ole Bjarne Strømmen. Elbil-utviklingen har akselerert i Norge de seneste årene. På Nes Servicesenter i Ådal, har kroeier og kjøpmann ved Shell / 7-Eleven, Ole Bjarne Strømmen, sett hva dette innebærer for sine kunder og tatt grep. 4.juni i år ble hurtigladestasjonen offisielt åpnet. Ideen har han hatt i flere år: Jeg tok selv kontakt med Ringeriks-Kraft for et mulig samarbeid, for jeg visste at det var dyrt å bygge. Det er mye som må på plass i forbindelse med en hurtigladestasjon. Ved et slikt partnerskap var det viktig for meg å kunne sitte i førersete sammen med noen, i stedet for at en aktør skulle bygge og drifte uten at jeg kunne ha innflytelse og kontroll på utviklingen. Vi har ikke fått en krone i offentlig støtte. Tekst og foto: mette eriksen Han klapper på den hvitfolierte aluminiumskroppen: Denne har kostet mer enn en Tesla, sier han med et smil, og roser samtidig samarbeidspartneren: Ringeriks-Kraft er vant til å tenke langsiktig i sine investeringer, det er jeg også. Vi har felles driftskostnader og felles inntekter. Vi tar begge en risiko, og samarbeidet fungerer kjempefint. Energisk utvikling Strømmen forteller at hurtigladestasjonen har vært mer i bruk enn han forventet: I sommer har 4-5 kunder vært innom daglig, og det er grunn til å regne med at trafikken på laderen øker i takt med elbil-salget, men at det kan være sesongvariasjoner. Likevel, tallene bekrefter at satsningen har vært rett. Det er med en skrekkblandet fryd han våger å se fremover: Neste år? Jeg har tro på at behovet vil øke. Det er nok kun et tidsspørsmål før vi må doble kapasiteten. Om det blir neste år må bruken bestemme. Jeg følger elbil-utviklingen tett, og erfaringer tilsier at selv om elbilen er kjøpt som bil nummer to, tar den over bruken til bil nummer én. Det viser seg også at flere ønsker å bruke elbilen til ferie og fritid, ikke bare til og fra jobb i bynære strøk. Akkurat da svinger ekteparet Velle inn foran den driftige Ådølingen, og hilser på. Oslo-paret er stamkunder, og forteller umiddelbart om sin fascinasjon for elbil. Riktignok, den som står hjemme i oppkjørelsen. Hjem fra hytta på Aurdalsåsen kjører de nemlig i en firehjulstrekker som tørster etter bensin. Elbilen er så utrolig morsom å kjøre, og vi har til og med gitt den et navn: Elly, forteller Inger Lise Velle. Vi vurderer faktisk å kjøre den til hytta neste helg, kvitterer ektemannen Lars. Etter at Velle-paret har reist videre, er Strømmen styrket i troen på sitt prosjekt: Dette kommer til å akselerere. Det er en kraftig vekst og etterspørsel etter elbil, men utviklingen innen ladepunktinfrastruktur henger noe etter. Infrastrukturen må på plass Tilsvarende hurtigladestasjoner er under planlegging på Vik og Fagernes. Med Vik og Fagernes på plass, blir ladepunktkorridoren mer komplett, og kundene kan helt uten frykt bruke elbilen til ferie og fritid. For kundene er det viktig med ladetilbud med passelig mellomrom, uten at det tar halve dagen å fylle opp tanken: Mange har nok litt rekkevidde-angst ved lengre turer, men med dagens elbiler kommer du faktisk trygt til Beitostølen herfra, viser erfaringer fra i sommer. Jeg håper dessuten at det snart kommer et skilt med ladepunktsymbol langs veien, forteller Strømmen, som venter på at dette blir vedtatt på høyere hold. Strømmen har allerede gjort regnestykket for kunden: Jeg ser stadig mer bruk av elbil ut av. Vi tenker kanskje økonomi foran miljø? En elbil kan kjøre i kollektivfeltet, de har gratis bompassering og du fyller billigere drivstoff. Det er forresten 99 km fra Sandvika, 77 km videre til Fagernes. Med et stopp på Nes Servicesenter er hytta innen rekkevidde, konkluderer han. Du får altså strøm hos Strømmen. Som den mest naturlige ting i verden. Fremtiden har kommet til Nes i Ådal takket være kjøpmann og kroeier Ole Bjarne Strømmen. Klar for eventyr? Opplev Europa med våre komplette turer: flybussen: Sundvolden Hønefoss Gardermoen. 8 daglige avganger! BErLINmurENS fall førjulstur TIL roma julemarked I BErLIN DESIGNHOTELL NOrSK GuIDE GOD STEmNING 7. november, 6 dager. Pris: Vi utforsker Berlin, bor på et spennende hotell og er med på feiringen av 25-års jubileet for Berlin-murens fall. Overnatting: Andels hotell, Berlin Reiseleder: Nils Krister Larsen Transport: Buss + Ferge 28. november, 4 dager. Pris: Byvandringer og besøk på Romas største attraksjoner. Vi spiser på utvalgte, gode romerske restauranter som vi kjenner godt. Overnatting: Albergo Santa Chiara Reiseleder: Stein Finstad Transport: Fly 6. desember, 4 dager. Pris: Vi opplever Berlins magiske førjulstemning. Sightseeing fra buss + byvandringer, og Europas største varamagasin, KaDeWe. Overnatting: Hotel Park Inn Alexanderplatz Reiseleder: Jan Solgård Transport: Buss + Kiel-fergen 26 Dette kommer til å akselerere. for påmelding eller spørsmål, kontakt oss på: askeladden@askeladden.net / tlf Sjekk våre turer med eventyrlige opplevelser i inn- og utland:

15 Tett på Visjonær idealist med ydmykhet for livet Ferie er for pingler, sier Per Bleikelia og ler høyt. Men direktøren på sykehus skynder seg å legge til at det kanskje hadde vært på tide snart. Tekst og foto: anette Marcelle Hallquist Jeg er opptatt av det jeg driver med, og tilstede i det jeg gjør. Litt tøff og litt pysete, med en passe dose empati. Per Bleikelia beskriver seg selv som en vanlig gutt fra Hønefoss som har blitt gammel. Tonen er uformell, han tygger litt på det og ler høyt og hjertelig. Men blir snart alvorlig igjen. Jeg er opptatt av det jeg driver med, og tilstede i det jeg gjør. Litt tøff og litt pysete, med en passe dose empati, sier han. Han avslører at han fort blir grepet av historier han hører om, noe som ligger nært det altoppslukende ønsket om å hjelpe folk. Jeg hater urettferdighet, sier han bestemt. Sannhetens øyeblikk Per Bleikelia scorer høyt som leder og får mye skryt for lederstilen sin. For han er alle like verdifulle, uansett rolle eller samfunnslag. Når det gjelder jobben hans er det viktigste pasientbehandling, kort og godt. Et sannhetens øyeblikk er når en pasient møter behandleren, det er kjernen i hans filosofi. Han innrømmer at han brenner for sykehuset og veien inn i fremtiden. Bleikelia har fjernet direktør -skiltet på kontordøren og byttet ut med ansvarlig tilrettelegger, fordi han mener at det er mer riktig. Han ønsker å være en leder folk kan ha tillit til, en de kan snakke med. Vi er alle pasienter innimellom, sier han ærlig. Han har selv opplevd å bli alvorlig syk, og måtte bruke flere måneder på opptrening. Refleksjonene han erfarte, satte dype spor. Helsetjeneste skal være ett På sykehus skal vi møte pasientene med respekt og faglig tyngde, sier han og understreker at dette er selve filosofien. Selv mener han at han bare er her for at de i hvitt skal kunne yte optimal helsetjeneste. Han vil sykehuset skal være en trygghetsbase, og ønsker et mer effektivt samspill mellom alle helseinstansene. Ord og uttrykk som respekt, bli sett, ta vare på gjentas ofte. Ikke tvil om at han mener det. Sykehuset er viktig for distriktet og regionen. I tillegg til alle fastboende er det i snitt turister i sykehusets opptaksområde hver dag, forteller han. Et solid akuttsykehus Tett opptil mennesker arbeider på sykehus. En vanlig arbeidsdag starter med en enkel frokost og en god prat med de hjemme, Vel ankommet på jobb er det møter med de nærmeste medarbeiderne og redegjørelse for hva som skjer på de forskjellige avdelingene. Vi er godt informerte om hva som skjer her, sier han. Selv er han mange runder rundt på huset i løpet av en dag. Jeg henter faktisk nye krefter på jobben. Ikke det at det er noe galt med ferier, men jeg tror jeg er en avslappet person, selv om jeg tar ting alvorlig, sier han. Poet med fotballsko Som liten begynte han tidlig å lese, spesielt dikt. I tillegg har han skrevet mange selv. Jeg var nok en liten rar, forundret gutt, sier han. Sport og politikk ble også raskt noen av ytterpunktene han engasjerte seg i. Hønefoss Ballklubb er et av hjertebarna i dag, og engasjementet for det lokale fotballaget betyr mye for han. Jeg setter enorm pris på livet. Livet er bra, selv om man ofte møter motgang, det gjør jo alle. Men samlet sett er det flott, sier han fornøyd. Mye alvor, og mye glede Per Bleikelia kan se tilbake på et utfordrende og spennende yrkesliv. Han har satt varige fotavtrykk både i Hønefoss og andre steder. Og da sikter vi ikke til den gangen han som liten gutt satte fast hodet mellom sprinklene midt på bybrua, fordi noen ropte at de så en fisk i vannet... I politietaten fikk han være med på å etablere politihøyskolen. Han har jobbet to år som rådgiver i fredsmeglerdelegasjonen til Terje Røed Larsen i Midtøsten, og han var leder for den Norske Helseinnsatsen etter tsunamikatastrofen i Thailand. Han har vært direktør flere steder, blant annet på Radiumhospitalet, og jobbet som ekspedisjonssjef i Helsedepartementet med fem statsråder under seg. Det har vært gripende, klokt og interessant, sier han, og skryter av menneskene han har truffet på sin vei, som han mener har bidratt til en god egenutvikling

16 Det eneste jeg egentlig tror jeg gjorde feil, var at jeg tok alt altfor alvorlig. Man får aldri hvilt ordentlig da. Men jeg vet i alle fall at jeg er en veldig ansvarsfull person, sier han. Trenger ikke mer enn Hjertet mitt banker for Ringeriksregionen, jeg er bypatriot! Jeg er glad i å være ute. Trenger ikke dra lenger enn til Ringkollen og Øyangen, ta en dukkert der. Det er livet! Å jobbe på et sykehus er mye alvor, men det er også mye glede. Inniblant tar han turen til fødeavdelingen som ligger i etasjen over. Når jeg ser de flotte ungene, ser jeg spennet i livet, det er fantastisk å jobbe her, sier han. En pen by Byen er inne i en veldig god utvikling, og det er et fint sted å vokse opp. Det har blitt mye penere her. Sentrum er et hyggelig sted å spasere i, og det er trivelig å stoppe på en fortausrestaurant og ta en kaffe. Jeg ser med glede at det er flere og flere som tar byen i bruk. Med ny vei og bane kommer det til å bli enda bedre. En by med så fantastiske uteområder, det tror jeg er utrolig viktig. Og det voksende kulturlivet har også satt Hønefoss på kartet. Her har vi nærhet til både storby og vakre områder. Det finnes ikke noe vakrere enn å stå på Kongens utsikt og se utover Hole. Man trenger ikke reise verden rundt. Dette området her er nok, sier han med et lurt glimt i øyet. Fineste stedet å jobbe på dette, sier Bleikelia og tar godt tak rundt avdelingssykepleier Hilde M. Tangen i traumestua på akuttmottaket. Per Bleikelia, barnepleier May Britt Marthinsen, nyfødte Luvig, med mamma Lisa og pappa Anders Blyberg. Frivillighet på Trår til for sykehuset Hver torsdag møtes utegruppa på sykehus. Belønningen kommer i form av et vakkert fellesområde, gratis lunsj i kantina og et verdifullt fellesskap. Vi er faktisk stykker som kommer hit for å bidra, sier Gusgaard som er leder for Utegruppa. Jobben er ikke lønnet og høyst frivillig. Ingen har møteplikt heller, kan man ikke, så kan man ikke. Møteplass med mere Tro det eller ei, men det hender det skjer viktigere ting i livet enn dette, sier Gusgaard og ler. Men selv midt i fellesferien har Utegruppa vært et populært tiltak. Vi var 23 stykker et par uker på rad, og det er ikke dårlig til at det var midt i juli, sier han. Som alle andre steder er det en fast kjerne som er ryggraden. For noen kan helsa være litt kranglete, da er det fint å ta seg fri, sier han. Her er vi gode kamerater. Det hender vi river litt kjeft også, men det er ikke verre enn at vi tåler det, sier han og ler. Han sier det er ikke alltid de gjør så mye heller, noen ganger blir det mest skravling. Åja, repliseres det bak han. Erik Ballangrud står bak han, med raka. Han betror meg at lederen til tider er så slapp at han kjører traktoren for å slippe å gå. En god idé Venner av sykehus sin utegruppe startet sitt virke i 2007 etter initiativ fra sykehusets ledelse. Hans D. Fjeld som den gangen var leder for venneforeningen presenterte ideen for noen av medlemmene, og allerede etter et par uker var utegruppa på plass. Det opprinnelige mandatet til gruppa var området utenfor hovedinngangen, hvor det skulle ryddes kvist og kvast, plantes bed og ivareta et det hyggelige uteområde med sitteplasser. Hver torsdag fra april til slutten av oktober, møter gjennomsnittlig personer opp med glede, og tar oppgaven med å forskjønne sykehusets utearealer med stolthet. Det feies og plukkes sneiper og søppel, det plantes, vannes, lukes og sprøytes mot ugress. I tillegg ryddes det i hekker, trær og gjøres en masse annet forefallende arbeide. I dag har gruppa ansvar for nesten hele uteområdet til sykehuset. Og alle er medlemmer av Venner av sykehus. Dette er vår innsats i stedet for å gå i fakkeltog, vi vil vise at vi bryr oss, og at vi er interessert i å ha sykehuset her. Det vi gjør er til glede og nytte for sykehuset. Og det er dessuten en flott sosial møteplass for oss Tekst og foto: anette Marcelle Hallquist som er med. Vi får mye skryt for at det er fint her, sier Gusgaard. Alle medlemmene er lokale og bosatt i eller Hole. Med unntak av en fra Jevnaker. Og vi har to mann fra Ådalen også, det må vi ikke glemme, sier Eivind Thoen, og så ler de igjen. Uten mat å drikke... Men så er det lunsj. Den serveres i sykehusets kantine, og det er ikke fritt for at alle gleder seg. En lunsjbuffet frister med en rikholdige salatbar og mye annet godt, det er deilig å sette seg ved dekket bord. Det betyr mye for oss å få være med på dette. Det øker livskvaliteten, det er en kjempefin gruppe. Vi har det veldig hyggelig sosialt og det er veldig bra både for sykehusets ansatte og pasienter, sier Gerd Røine. Damene forteller at det i tørre perioder godt kunne vært samlinger oftere. Det hender vi kommer hit for å vanne litt på fritiden også, innrømmer de. Men det er jo fordi vi synes det er moro og fordi vi får så gode tilbakemeldinger på at sykehus er helt enestående når det gjelder hageanlegg, sier de Røine stolt

17 Oppvekst på Barna får lov til å utfolde seg fritt. Her skaper Ingrid en fargerik fisk til Bolleruds bil -prosjektet. Foto: Vik Formingsbarnehage Johannes og Emri i dyp konsentrasjon. Former sin egen barnehagehverdag Historien blir ny hver dag gjennom barnas lek. Ordene tilhører Sofie Rødskog, styrer i Vik Formingsbarnehage. Gjennom sommerukene har hele barnehagen; barn, foreldre og ansatte, vært engasjert i et spesielt prosjekt. Et prosjekt som binder fortid og framtid sammen, som lar barna lære gjennom å gjøre, og som til slutt blir noe man kan leve seg inn i igjen og igjen. Både fysisk og mentalt. Inspirasjon fra Prøysens univers Alf Prøysen er et tema gjennom hele året, siden det i år er 100 år siden Prøysen ble født. Det er viktig at vi tar med oss noe av det gamle, selv om Prøysen kanskje går litt for sakte i forhold til dagens barnekultur, forteller Rødskog. Vi har prøvd å finne noen sanger som ikke er så vanlige, for å utvide repertoaret for voksne og barn. Det var her ideen om Bolleruds bil dukket opp. Ja, du tenker riktig. De skulle lage bilen til Bollerud, med fryseboks, fisk og alt. Flyndre, hyse, torsk. Med og uten skjegg. For Bollerud var nemlig fiskehandler. Rødskog skal visseligen ha kjent han, eller kanskje en som bare minnet veldig om han? Tekst og foto: mette eriksen Da jeg var barn, hendte det at jeg fikk med en huskelapp og penger hjemmefra for å handle hos Bollerud. Da jeg fortalte dette til barna, ville de lage meg også, ler Rødskog. Lærer gjennom å skape For jammen klarte ikke de eldste barna å gjenskape mor, med armer, bein, gult hår og smilet på lur, der ved siden av Bolleruds fiskebil. Malt hender med hendene. Laget føtter med negle-skjell. Øyne, øyenvipper. Et helt menneske. Her måtte de tenke tredimensjonalt. Hvordan ser kroppen vår ut? Dette må barna selv erfare ved å bli kjent med sine egen kropp, forteller Rødskog. Etter å ha holdt på med dette i over 35 år, har det blitt mye kropp som tema, ler Rødskog, men hun er samtidig opptatt av de øvrige læringsmulighetene som ligger i et slikt prosjekt: Dette er matte, språk, forming, gym og musikk. De mellomste barna (MIDI-gruppen på tre-fire år) laget fisker i alle former og fasonger, mens barnehagens yngste fikk klippe og lime på det som til slutt ble mennesker, iferd med å handle fisk. Bilen fikk hjul, vinduer og ratt Foto: Vik Formingsbarnehage

18 Eller nesten et ratt, men det var egentlig ikke så viktig. Når prosjektet sto ferdig, var barnas evne til innlevelse så sterk og stoltheten over å ha bidratt til resultatet så stor, at installasjonen nærmest har blitt lekt i filler. De eldste barna som nå har begynt på skolen, kunne gå med hevet hode ut herfra. En barndom blir til Sofie Rødskog har vært barnehagesjef i Hole kommune i 7 år og styrer i Vik Formingsbarnehage i til sammen 12 år. Barnehagen jobber etter Reggio-Emilias pedagogiske filosofi, en tankegang som innebærer at barn lærer best gjennom å tolke, erfare og skape, i tillegg til at man er opptatt av prosesser og at barna selv skal være med å bestemme hva de skal jobbe med og hvordan dette skal gjøres. Rødskog mener ideene, som har sitt utspring fra den italienske barnepsykologen Loris Malaguzzuo, blåser over hele barnehage-norge, og at mange har hentet noe ut av den. Barnet står i sentrum. Barnet setter ting i bevegelse. Også prosjektet om Bolleruds bil. Men de voksne er også viktige: At de ansatte blir her, vitner om at de trives. Jeg er veldig bevisst på å ansette ulike mennesker, det er viktig at barna møter alle typer folk, forteller Rødskog. Utenfor barnehagedøren finnes fortsatt Bolleruds fiskebil og Sofie-dukken. Så må mesterverket vike for nye, selvskapte prosjekter. En barndom formes, hver dag med nye muligheter. Bildet til venstre: Bolleruds bil ble mye brukt, også som utgangspunkt for annen lek. Fra venstre ser vi Sine Emilie, Marie, Gabriel, og langt bak skimter vi Elirijon. De yngste fikk også være med i skaperprosessen. Alma klipper, Sverre limer. Hva skjer på? Lørdagsjazz med Hønefoss storband Fengselet 11. oktober kl Hør svingende jazz, ta en deilig kopp kaffe eller annen god drikke! Swingende låter, både velkjente storbandklassikere og nyere funk-låter. Kom og gå som du ønsker. Fri entre. Ringerikskonferansen Kultursenter 16. oktober kl Ringerikskonferansen fyller 10 år, og inviterer til jubileumskonferanse. ABBA the journey Byscenen, Kultursenter 18. oktober kl Opplev en musikalsk tidsreise som starter i Brighton i 1974 og som avsluttes med den siste produksjonen, lansert i Alle de største hitlåtene serveres på løpende bånd! Jevnaker Rocken 2014 Jevnakerhallen, 24. oktober kl Nazareth fra Skottland, Luxsus Leverpostei, Captain Black Beard fra Sverige, Anthem tribute til DIO og Nation med ungdommer fra Jevnaker kulturskole. Piken med fyrstikkene Fengselet, november kl En gripende og morsom førjuls-forestilling med stemningsfull og munter musikk for alle aldre! I det intime lokalet kommer du tett på skuespillerne og blir hele veien integrert i forestillingen. O jul med din glede et latterlig juleshow Bysalen Amfi, Kultursenter. 20. november 13. desember Fjorårets desidert morsomste juleshow er tilbake på scenen med helt nytt innhold, og minst like lattervekkende! Nøtteknekkeren Byscenen, Kultursenter 22. november kl Nøtteknekkeren regnes av mange for å være en av de største klassiske balletter gjennom tidene. Nyt denne forestillingen fremført av velkjente St.Petersburg Ballet Theatre of Tchaikovsky. Fotballkamper, 1. divisjon Hønefoss BK Strømmen AKA Arena, 19. oktober kl Hønefoss BK Alta AKA Arena, 2. november kl Julegateåpning Hønefoss Nord Fredag 28. november kl Hønefoss Søndre Torv Lørdag 29. november kl

19 Opplev Rita Hovind og Heidi Skagnæs har mange gode jakthistorier å by på. De deler mer enn gjerne av sin kunnskap og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen til skogs. DAMER PÅ DUEJAKT Er du kvinnelig jeger, og savner reale turkamerater? Fortvil ikke. På finnes landets eneste kvinnelige jeger- og fiskeforening. De påstår sågar at de har landets beste tilbud, og det kan vi gutta bare misunne dem. For vi får ikke være med. Dette er kun for damer! Tekst og foto: Tor Kristian Sørensen 36 37

20 Kanskje ikke så rart da, at undertegnede ble litt skeptisk da han omsider fikk tak på de travle damene. Alarmen i innboksen min fortalte at det hadde tikket inn følgende melding: Beklager ytterst sein respons. Med både tresking og jakt er det mange som har hektiske dager og er mye på farten. Vi klarer dessverre ikke å stille opp på fiske, men vi er en liten gjeng som skal ut å jakte duer imorra. Vi skal treffes ved Kalkverket (krysset Åsaveien/Vollgata (kl. 05:30). Regner med at vi avslutter økta og spiser mat/sosialt samvær fra kl. 08:00 og utover. Vi befinner oss da i et lite skogsholt ikke altfor langt unna Kalkverket. Mvh Heidi Skagnæs. Skal, skal ikke Ok, tenkte jeg. Det var noe tidligere enn planlagt på en lørdagsmorgen, men er det jakt, så er de vel jakt da. Da må man opp om morran. Selv i helga.. Jeg parkerte bilen ved avtalt møteplass, og det var litt regn og antydninger til skodde i skogholtet foran meg. Intet menneske å se. Men rett bortenfor var det noen elghunder som hadde fått teften av journalistisk manneblod virket det som. De var ytterst våkne og ga tydelige signaler om det var jeg som ikke hørte hjemme her. Dette var deres territorium.. Jeg ble selvsagt sittende i bilen. Helt rolig nå... Latet som om jeg hadde fått en hel masse meldinger på telefonen... Blikket rett ned... Noen som har gjort det noen gang? Plutselig blitt opptatt med smarttelefonen? Men, vent litt... Sånn egentlig... Midt i skogen, (husker ikke om det var dekning der en gang) Hvor mange av mine venner og bekjente sender meldinger på denne tiden av døgnet...? Ikke så mange. Jeg tror bikkjene skjønte det også. Den heller dårlige avledningsmanøveren. For de bare fortsatte.. De stod på sitt: Her hører ikke du hjemme. Så hørte jeg endelig stemmer fra mennesker. Bak bilen var det noen som snakket. Og de snakket hyggelig med hverandre virket det som.. Redningen! Da så jeg mitt snitt til å åpne døren, gå ut av bilen og (jeg vet ikke om jeg hadde begge hendene i været), men husker godt at de ønsket meg hjertelig velkommen til Ulltvedt Gård. Duejakt Heidi Skagnæs, Rita Hovind og selvsagt selveste Ella, jakthunden til Rita. Det var trygt og godt det! Damer med børser på skuldrene.. Nå stilnet elghundene der borte. Nå fikk de litt å tenke på. Var jeg på samme lag som jegerne? JA, da var det vel greit allikevel da, tror jeg de sa til hverandre. For stille ble de.. Damene hadde allerede vært ute en stund og var mer enn klare for å by på en kopp svart kaffe i skogholtet. Vi rigget oss til ved leirplassen, og jeg fikk kjenne på følelsen av å være ute i skauen tidlig, tidlig en lørdagsmorgen. Slett ingen dum følelse det. Her har jeg blitt tatt veldig godt i mot, fortalte Hovind. Jeg er egentlig innflytter og oppvokst med jakt, men duejakt som vi har vært på i dag, var nytt for meg. Det var moro, smilte hun. Og skal du ha med barn eller unge er jo duejakt et bra sted å starte, forteller Heidi videre. Det er en lett inngang, men man legger jo uansett opp turen på barnas premisser da, med vekt på de gode opplevelsene, sier de nærmest i kor. For det er sikkert en og annen som husker en tur fra de var små. Den turen som ble litt i lengste laget fordi far, mor, onkel eller bror skulle: bare gå litt til... Prøve en liten runde til.. Innflyttet jeger At det ble Hole og Krokskogen var litt tilfeldig, forteller Rita videre. Det var ønske om eget hus istedenfor rekkehus. Når man har to hunder så er jo det ok. Prisene i Bærum, hvor vi er fra, er jo noe høyere. Så så vi på Asker, men da er det det med køen for å komme inn til jobben på Rud da. Så nå har vi kjempevei til jobben fra Hole til Rud og Bærum, og det er jo veldig greit det. Det er nesten 30 år siden jeg tok jegerprøven. Født og oppvokst med det, sier Hovind som forklaring på hvor interessen kommer fra. Jakta begynnte med at det var veldig gøy det samarbeidet med hund. Har du hund så skal du jo gjerne bruke den, og det er kjempespennende det samarbeidet når du går på fuglejakt. Og så er det deilig å være ute i naturen, det er kanskje der det begynner for mange. At man har en naturinterresse, forteller Rita. Jakthunden til Rita Hovind, Ella ville gjerne videre og ga tydelige signaler om at: her var det mye preik og lite action. Jaktkamerat Ella (til høyre) hadde så vidt tid til en kopp kruttsterk kaffe ved leirplassen. Det var mer fristende med duer... At det ble Hole og Krokskogen var litt tilfeldig, forteller Rita videre. Det var ønske om eget hus istedetfor rekkehus. Når man har to hunder så er jo det ok. Heidi har ikke jaktet så lenge men er tydelig på hvorfor hun valgte å bli med i foreningen: Jeg meldte meg inn med tanke på at jeg gjerne ville lære mer. Og, å lære av de andre kan du. Her er ihvertfall terskelen lav for å spørre om råd. Det er bare å ta med den stanga du har, så reiser vi til Samsjøen, Randselva eller litt pilking om vinteren. Her er det veldig uformelt og trivelig, sier Heidi. Når jeg var ny var det dét jeg kjente på, den uformelle settingen. Terskelen var lav for å spørre om ting, og jeg tror det blir tryggere i et sånt miljø. Vi er nok heller ikke sånne utstyrsfriker som menn er. De skal jo gjerne ha fire hagler i skapet, men de bruker jo bare en, he he... Eller fiskestenger da, eller sykler eller hva det er for noe. Tror det er mere laidback der på damesiden altså ler de, og sender den utsendte et lite stikk da han i sitt stille sinn teller fiskestenger som ligger hjemme i boden.. Ubrukt for det meste av tiden... Men nå... Nå er jeg blitt inspirert... Hjem å bytte line på snella nå, og så ut, ut ut i skogen, finne vannet og lure fisken Eller skal jeg bare melde meg opp til jegerprøven? Jeg trenger jo ikke reise langt heller, for å gå på jakt. Som Rita så fint sa det: Jeg kan jo bare gå hjemmefra jeg. Rett opp i Krokskogen. Der er det jo gaupe, rådyr, hjort og elg Ikke dumt da kanskje, å vurdere regionen med jaktmuligheter rett utenfor døra når du først skal flytte på deg? Mer informasjon: