engasjement fra hjertet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "engasjement fra hjertet"

Transkript

1 for barn og unges psykiske helse Nr. 1 // årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN De er unge, de er engasjerte og de er frivillige elevmentorer i Drømmeskolen Helen Bjørnøy i Frivillighet Norge: Mitt sterkeste driv i livet handler om rettferdighet Forsker Guro Ødegård: Redusert foreldrebetaling vil få flere med på fritidsaktivitetene POLITIKK Snart valg de 5 største partiene om FRIVILLIGHET Halvor Nafstad (22) bruker all sin fritid som basketballtrener Temafrivillighet engasjement fra hjertet Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse

2 Innhold nr 1 // aktuelt filmer fra virkeligheten VfB har laget 5 filmer om frivillighet. Sånt inspirerer. profilen Styreleder i Frivillighet Norge, Helen Bjørnøy. politikk i norge Til høsten er det Stortingsvalg. De 5 største partiene om FRIVILLIGHET. leve dugnaden! Dugnadsarbeid er aktuelt som aldri før. st. halvor i hallen Han bruker all fritid på å trene 12-åringene i basket. kan få flere med Hvis vi vil Redusert foreldrebetaling vil få flere med på fritidsaktivitetene, mener forsker. 26 st. halvor i hallen 8elevmentorer De jobber frivillig på skolen for å bidra til godt miljø i klassene. 12 frivillige må kunne forplikte seg Helsesøstertjenesten i Nøtterøy kommune jobber aktivt med å rekruttere frivillige innspill Birgits spalte Hun deler tanker og opplevelser fra sin hverdag som kommunepsykolog med oss. FRIVILLIG Vi snakker med en frivillig i Voksne for Barn. BØKER Omtaler og anmeldelser av aktuelle bøker. BEKYMRING Aktuelle problemstillinger fra Bekymringstjenesten i Voksne for Barn. STRØMNINGER Ufrivillig frivillig de obligatoriske vaflene og ufrivillig deltakelse i frivillig arbeid. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon Telefax e-post Internett vfb.no Bankgiro Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth Redaktør Birthe Bratvold I redaksjonen Ingeborg Wiese, Marie Laland Ekeli, Nicki Twang, Bo Mathisen, Sidsel Skotland, Ina Nergård, Heidi Kristiansen og Karin Källsmyr Forsidefoto Bo Mathisen Design Grafisk Form as, Trykk UnitedPress Abonnement Kr. 300,- pr. år for 4 nummer medlemskap Kr. 390,- pr. år Løssalg Kr. 90,- pr. magasin Opplag ISSN Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2

3 innspill kronikk leder randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn Frivilligheten sivilsamfunnets bærekraft Hvor frie og hvor villige er frivillige organisasjoner, spør vi som jobber med og for organisasjonene. Det er et tankekors at det meste av tjenester som er etablert som støtte og hjelp i vårt velferds samfunn har sitt utspring i folkebevegelsene bak de frivillige organisasjonene. Utdanning og velferd og helsetjenester har startet i organisasjonene. Voksne for Barn har bidratt til å etablere barneog ungdomspsykiatriske tjenester på tallet. Den siste tjenesten som ble skapt etter frivillig initiativ var krisesentrene. Slik ble veldferdssamfunnet gradvis etablert med offentlige tjenester etter påtrykk fra engasjerte mennesker som videreførte den kristnehumanistiske tradisjonen med å gjøre en innsats for andre og ikke bare for seg selv. Men etter hvert har stat og kommune tatt over tiltakene og det har vært en riktig utvikling. Dette er bakteppet og historien, og samspillet fortsetter uten at vi helt ser konturene av den i det daglige. Vårt frivillige engasjement har endret form men ikke styrke! Vi er på verdenstoppen i forhold til innsats per capita! Da er kultur og fritid tatt med og utgjør en stor del av foreldre som deltar i barnas aktiviteter. Størrelsen på dette engasjementet gjør at vi trygt kan si at det bærer vårt samfunn og må støttes og forstås også politisk. Ikke bare i ord, men i praktisk handling. Det er to hovedlinjer i hvordan de politiske partiene forholder seg til frivillige organisasjoner: Mest mulig direkte støtte slik at organisasjonene kan få tilgang til frie midler Støtte for å realisere den ønskede politiske retningen på samfunnsutviklingen Voksne for Barn mener at det er nok å vise til historien for å åpne for at frivillige organisasjoner selv må utforme sin aktivitet. I tillegg kan vi selvsagt bidra i å forsterke den offentlige innsatsen på mange områder. Det er uforståelig at ikke alle partier forstår hvilket engasjement som kan utløses og være med på å løse oppgaver til beste for alle. Undersøkelser viser at potensialet for innsats er stort og uforløst. Et munnhell er at det er problemer nok for alle vi kan føye på det er nok av behov for omsorg og hjelp som offentlige tjenester ikke kan tilby. Videre ønsker de fleste å gjøre en her og nå innsats altså koples til et oppdrag. Det betyr at ansatte må tilrettelegge og koordinere virksomheten. Det koster penger, men er en effektiv investering. Voksne for Barn satser på frivillighet og har kampanje for dette i år. Vi ønsker å invitere flere med på frivillige oppgaver som verger for enslige mindreårige asylsøkere, pårørendeguider, talspersoner for barns psykiske helse og rådgivere i Bekymringstjenesten, for å nevne noen. Samtidig som vi mobiliserer frivillige til innsats så vil vi også utfordre det politiske Norge til å åpne opp og faktisk se potensialet som ligger i frivilligheten den åpne, villige og frie. Historien viser oss at organisasjonene ligger foran i å se hva som trengs av velferd og støtte. Hør på oss! Bruk oss! Velferdsstaten er ikke det samme som velferdssamfunnet! l «Vårt frivillige engasjement har endret form men ikke styrke!» Foto: Christopher Olssøn 3

4 aktuelt inspirasjon filmer fra virkeligheten Voksne for Barn (VfB) har i vinter produsert fem korte filmer om frivillighet. De er en del av satsningen på temaet frivillighet, som organisasjonen har i årets første kvartal. Responsen er enorm. tekst Birthe Bratvold foto Bo Mathisen/photofilmproduction.com Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon, som baseres mye på frivillighet. Filmene viser på hvilken måte man kan være frivillig i VfB, og inspirerer forhåpentligvis andre til å gi litt av sin tid og sitt engasjement. For å gjøre det viktige arbeidet for barn og unge enda bedre, trengs flere frivillige voksne som kan bidra, rundt om i landet. Vi får noen gode øyeblikksbilder fra alt det flotte arbeidet de frivillige i Voksne for Barn gjør. Det er fint å kunne vise verden hva de gjør som frivillige, sier fagkoordinator Karin Källsmyr i Voksne for Barn. Källsmyr har sammen med fagkoordinator Ina Nergård hatt prosjektansvaret for å utvikle filmene. Produksjonen har fotograf Bo Mathisen stått for. Og responsen har ikke latt vente på seg Bare på den første filmen som ble lagt ut fikk vi 20 henvendelser fra folk som ønsket å bidra på ulike frivillighetsoppdrag! forteller Nergård. Filmstjerner i arbeid I forkant av produksjonen ble det lagt ned mye arbeid i å planlegge hvordan filmene skulle være. En måtte velge ut aktuelle frivillige, spørre dem om de var interessert i å bidra, og forberede intervjuer med dem. «Filmstjernene» er frivillige som har vært med lenge og som kjenner organisasjonen godt. Vi ønsker å speile Voksne for Barns ulike hjertesaker og ulike måter man kan være frivillig på hos oss. Dessuten vil vi vise at det både er menn og kvinner som engasjerer seg i frivillig arbeid hos oss og at vi har et stort alderspenn, forteller Nergård. Det ble jobbet intensivt i et par dager med å intervjue de fem frivillige. Et tidkrevende, men givende arbeid. De har delt noen av sine erfaringer med det å være frivillig i Voksne for Barn, blant annet hva som gjør at de har lyst å bidra og hvordan det gir inspirasjon, forteller Nergård. Hjertet i maskineriet Per februar 2013 har VfB 230 talspersoner og 9 lokallag. I tillegg er det andre frivillige, som for eksempel rådgivere i Bekymringstjenesten, pårørendeguider og Møteplassledere. Alle som har et hjerte som banker litt ekstra for barn og unge og som er opptatt av å bidra til at barn i Norge får en god oppvekst passer for et slikt arbeid. De som har litt tid til overs og som vil gjøre noe for barn og ungdom, sier Källsmyr. De frivillige er organisasjonens forlengede arm ut i lokalsamfunnet, det er de som gjør at barn, ungdom og foreldre opplever at ting kan forandres til det bedre. Både helt personlig og på et overordnet plan. De hjelper oss å se hvor det er behov for å gjøre noe eller si fra om noe. De inspirerer og utfordrer og ser til at vi aldri stopper opp. På mange måter er de hjertet i maskineriet, sier Nergård. For å rekruttere frivillige bruker VfB mange ulike kanaler. Noen møter vi gjennom kurs, prosjekter eller arrangementer. Andre er kanskje på jakt etter en arena for å kunne bidra frivillig, og finner frem til Voksne for Barn. Kanskje noen har spesielle erfaringer som kan være til nytte i arbeidet med å sikre at barn blir tatt på alvor i ulike situasjoner. Ikke minst er de frivillige vi allerede har de beste ambassadørene for å engasjere andre, sier Källsmyr. l Du kan se filmene på vfb.no/frivillighet. 4

5 Kjell malin marit «Alle som har et hjerte som banker litt ekstra for barn og unge og som er opptatt av å bidra til at barn i Norge får en god oppvekst passer for et slikt arbeid.» Karin Källsmyr, fagkoordinator i Voksne for Barn henriette anita 5

6 små stoff kursoversikt 2013 Dato Sted Kurs Foredragsholdere Trondheim Motiverende samtaler med ungdom Mia Börjesson Oslo Gruppelederekurs: barn i familier med belastninger Gunnar Eide Oslo Motiverende samtaler med ungdom Mia Börjesson Oslo Når barn er pårørende Gunnar Eide/Jan Steneby Alta Når barn er pårørende Gunnar Eide/Jan Steneby Oslo Gruppelederkurs: helsefremmende ungdomsgrupper Mia Börjesson Bergen Motiverende samtaler med ungdom Mia Börjesson Stavanger Når barn er pårørende Gunnar Eide/Jan Steneby Lillehammer Motiverende samtaler med ungdom Mia Börjesson Følg med på kurskalenderen på Foto: PhotoAlto snart årsmøte! Torsdag 30. mai avholdes årsmøtet i Voksne for Barn. Alle personlige medlemmer kan komme med forslag til årsmøtesaker. De kan også delta på møtet, men har ikke stemmerett. Skal stå på side 4 i bladet Møtet finner sted i våre lokaler i Stortorvet 10 (inngang Møllergata) i Oslo. Vi starter klokken Årsmøtet består av delegater fra lokallagene, og er organisasjonens øverste organ. Har du forslag til saker vi bør ta opp, kan du sende dem til senest 6 uker før landsmøtet. Bli med da vel! Ungdomsråd ved Ahus Som første sykehus i landet har Akershus universitetssykehus på Lørenskog opprettet eget ungdomsråd. Ti ungdommer skal være med på å gjøre sykehushverdagen bedre for unge pasienter. De skal, i følge Østlandets Blad, blant annet gi råd om hvordan leger kan snakke på en bedre måte med ungdom. Unge pasienter faller ofte mellom tilbudene i helsevesenet fordi de er tilrettelagt enten for barn eller voksne. Vi trenger ikke stakkarsliggjøring, men tilrettelegging på våre premisser, og der kan Ungdomsrådet bli en viktig instans, sier to av medlemmene til avisen. 6

7 Birgit Valla er kommunepsykolog og jobber med barn og unge i Familiehjelpa i Stange kommune i Hedmark. Med fem års erfaring fra spesialisthelsetjenesten i bagasjen, deler hun i denne spalten sine personlige tanker om hverdagen som kommunepsykolog. Holdninger og meninger som uttrykkes i spalten er ikke nødvendigvis sammenfallende med Voksne for Barns synspunkter. kronikk Birgits spalte Kan jeg hjelpe deg? Illustrasjon: Marie Laland Ekeli «Kan jeg hjelpe deg med noe?» En liten jente ser opp på en eldre mann i leketøysbutikken. Faren min, og bestefar til ungene mine, er ute for å kjøpe julegaver til barnebarna. Nokså rådvill står han foran et hav av rosa leker som han slettes ikke forstår seg på. Og det synes nok. Jenta er på min datters alder og midt i blinken for å hjelpe bestefar. Bestefar vet ikke hvem hun er, men tar mer enn gjerne imot litt julegaveråd, sjarmert som han er over hennes hjelpsomhet. Jenta geleider han trygt gjennom stablene av leker og vet nøyaktig hva en seks år gammel jente ønsker seg til jul. Gavene pakkes inn og bestefar går fornøyd hjem med fullført oppdrag. Vel hjemme kommer han på at jenta i lekebutikken er en av elevene på barneskolen der han arbeider frivillig som lesevenn. Gjennom frivillighetssentralen i bygda møter han en gang i uken opp på barneskolen og har en fast skare unger som han hjelper med lesing. Denne jenta er ikke en av «hans» lesevenner, men hun har tydeligvis sett han i skolegården, så hun vet hvem han er. Og det var naturlig for henne å hjelpe bestefar, når han trengte det. Per Fugelli sier at vi har gått fra et verdistyrt sosialdemokrati til et administrativt sosialdemokrati. Det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg er en del av administreringen. Jeg leder en kommunal tjeneste som skal gi tjenester til innbyggerne i kommunen. Men det er noe som uroer meg. I vår iver etter å bygge opp hjelpetjenester, har vi løpt fra de grunnleggende verdiene? Fugelli sier at helsens grunnstoffer ikke kan administreres frem. De handler om verdighet, handlingsrom i eget liv, tilhørighet, mening og trygghet. Vi må bry oss om hverandre. Fugellis råd «Ikke vær et 1-tall på jorda. Bry deg om flokken din» er viktigere enn all verdens administrering. I jobben min i Familiehjelpa i Stange møter vi noen familier som har mottatt mye hjelp fra både kommunale og statlige instanser. Uten at det har hjulpet. Men de er ikke bare oppgitt over at de ikke har fått hjelp med problemene sine. All denne tiden i hjelpeapparatet har også gjort noe med dem. De opplever avmakt og de opplever tap av verdighet. I vårt flotte velferdssamfunn skal det være hjelp å få når man trenger det. Men vi hjelpere må være bevisst på at vi gjør dette slik at folk opprettholder kontrollen i sitt eget liv, og bevarer verdigheten. Jeg snakker med bestefar om dette. Født like før krigen har han sett et samfunn i en formidabel utvikling. Materielt sett. Men det åndelige har ikke hengt med. Det materielle og det åndelige var nok i bedre balanse for år siden, forteller han, fordi da var vi ikke så rike. Nå har vi blitt rikere og rikere, og dermed kunnet administrere bort omtanken for hverandre. Men han tror ikke nødvendigvis menneskene har forandret seg så mye i disse årene. Det er omstendighetene som har forandret seg. Før var man mer nødt til å bry seg om hverandre, fordi man hadde ikke en rik stat som stilte opp på alle mulige måter. Medmenneskelighet var en nødvendighet og samfunnet tok på mange måter ut det beste i folk. Hvordan kan man greie å komme tilbake til disse verdiene som vi egentlig setter slik stor pris på. Bestefar tror det må gjøres på en enkel måte, og da har frivilligheten en mulighet. Men vi må passe oss slik at ikke frivilligheten også erobres av administrativ overstyring. Det må skje i det små, i lokalsamfunnene, basert på mennesker med tid og muligheter til å gi noe til andre. Vi må strekke ut en hånd, bry oss om hverandre og si «Kan jeg hjelpe til med noe?» 7

8 Til tjeneste med glede! De utvikler seg personlig, de blir tryggere på å prate i større grupper og blir rett og slett glade av det. Elevmentorene ved Gjøvik videregående skole er enige om at den frivillige innsatsen gir mye tilbake. tekst Sidsel Skotland foto Per-Erik Bjørnback 8

9 aktuelt elevmentorer Jeg har utviklet meg veldig siden jeg begynte som elevmentor, forteller Ingunn Gravdal. Jeg har blitt mer selvstendig, tar mer ansvar og melder meg oftere frivillig til ting. Jeg har også utviklet meg personlig, og har blitt tryggere på å prate i større grupper, sier Kjell Robin Skyberg Eikrem. Magasinet Voksne for Barn har tatt turen til Gjøvik videregående skole en pilotskole for programmet Drømmeskolen, der elevmentorene er et viktig element. Det vi først og fremst er nysgjerrige på er hvorfor de gjør det. Hvorfor de aldeles helt frivillig velger å bruke så mye av egen skoletid på å gjøre en innsats for det psykososiale miljøet på skolen. Får mye igjen Fem av de 30 mentorene ved skolen har valgt å bruke enda mer av skoletida si på dette enn nødvendig ved å stille til intervju med oss. I dag er det forresten først og fremst fritimen sin de bruker. Det går en del av dem også med til dette arbeidet. Ingunn og Kjell Robin går i 3. klasse. De tre andre går i 2. De begynte som mentorer nå i høst, bortsett fra Kjell Robin som var mentor i fjor også. Alle synes de får mye igjen for arbeidet. Jeg synes det er spennende å se hvordan en klasse utvikler seg. Jeg kjenner igjen min egen klasse kjenner igjen rollene, forteller Amund Stenbråten. Martha Knappen, som driver med mye frivillig arbeid utenfor skolen også, suger til seg alle lekene elevmentorene lærer for å myke opp klassene de er mentorer for. De kan hun få bruk for andre steder, for eksempel under konfirmasjonsforberedelsene i Humanetisk forbund, som hun er leder for. Hun synes også hun lærer mye pedagogikk av å være elevmentor. Nina Caroline Pedersen slutter seg til det de andre har fortalt om det de får igjen for arbeidet, men understreker i tillegg betydningen av de nye bekjentskapene og kontaktene hun får. Gjennom dette blir du kjent med folk du aldri ville blitt kjent med ellers. og jeg har blitt enda mer utadvendt! utbryter Ingunn. Spørs om det er så sunt, ler Amund, og skotter bort på sin veldig sprudlende og energiske elevmentorkollega. Hjelper klassene i gang Drømmeskolen er et skoleprogram i regi av Voksne for Barn som har som mål å skape et godt psykososialt læringsmiljø. Programmet har søkelys på elevenes tilhørighet, delaktighet og motivasjon, og består av praktiske tiltak og verktøy som skal virke sammen, forsterke hverandre og skape kontinuitet og rammer for skolens helhetlige arbeid med læringsmiljøet. Et element i programmet er Drømmeklassen et verktøy for å skape god kommunikasjon og tilhørighet i klassen. Nye klasser gjennomfører en tre timers workshop med kontaktlæreren og mentorene sine, der de jobber fram hva som skal være målene for en drømmeklasse. Så lager de en handlingsplan for hvordan de skal nå dem. Prosessen ledes av personer fra skolens ressursgruppe. På Gjøvik videregående er det 30 elevmentorer tre og tre er sammen om to klasser. Mentorene er elever fra 2. og 3. klasse som rekrutteres og får opplæring semesteret før de skal «på jobb» ved skolestart om høsten. De blir hovedsakelig rekruttert på slutten av 1. klasse. De får opplærling for å kunne gjennomføre aktiviteter på skolenivå, klasse-, gruppe- og individnivå. De skal ta i mot nye elever og følge opp klassene hele det første skoleåret. Elevmentorenes viktigste oppgave er å få i gang bli kjent-prosessen i klassen, forklarer Nina. Vi er en slags faddere, skyter Martha inn. I tillegg setter vi i gang hyggelige tiltak på skolen. Vi ønsket alle velkommen første skoledag, og en dag delte vi ut boller til alle, fortsetter Nina. På Valentines day skal de dele ut sjokoladehjerter. De er med når klassen skal sette mål for hvordan de vil ha det, og Ingunn forteller at de har laget en «ha det bra-person» en stor pepperkakemann tegnet på en plakat som klassen skal skrive gode verdier for et godt klassemiljø på. De viktigste verdiene skal plasseres nærmest hjertet, fortsetter Kjell Robin. Noen henger opp mannen på veggen så klassen hele tiden blir minnet om verdiene sine. Dette er en del av workshopen i begynnelsen av skoleåret, og nå i januar skal elevmentorene inn i klassene igjen for å høre hvordan det har gått om de har nådd noen av målene. Vil være mer i klassene I mentoroppdraget ligger at de kan bli trukket mer inn i klassen dersom den strever med miljøet. Det har ikke vært nødvendig for noen av klassene disse fem mentorene har ansvaret for, og Amund tror ikke noen av mentorene har blitt tilkalt på grunn av vanskeligheter. Det er et godt tegn, synes han. Samtidig mener de at de kanskje burde trekkes mer inn også om det ikke er problemer. De kunne tenke seg å bli bedre kjent både med klassene «sine» og med kontaktlærerne. Flere av oss opplever at en del kontaktlærere ikke tar oss helt seriøst, forteller Amund. De ser på dette litt som en lek. Også Nina synes mange av lærerne må bli flinkere til å trekke elevmentorene med. Martha opplever at noen synes de litt brysomme v 9

10 aktuelt elevmentorer litt som rivaler. Men mange er glade for oss, da, forter Nina seg å tilføye, og det er alle enig om. Men de er også enige om at hvordan mentorene blir trukket inn i klassen, og hvilken respekt de blir møtt med både av elevene og lærerne, henger for mye på kontaktlærerens personlighet og velvilje det blir litt for personavhengig. De tror at flere møter med læreren ville løst noe av dette. Oppfordrer til aktiv skoletid Helt fra starten har de oppfordret nye elever på skolen til en aktiv skoletid til å engasjere seg i skolemiljøet, forteller Ingunn. I hvilken grad det har gjort inntrykk får de snart vite, for nå skal rekrutteringen til neste års elevmentorer i gang. Det vil alle merke, lover Nina. I tillegg til at vi skal gå på besøk i klassene våre og oppfordre folk til å melde seg, vil vi drive aggressiv reklame på stands og rundt i skolemiljøet, ler hun. Vi skal få ut ordet! Hun tror at bare det at de ser hvor glade mentorene blir av å være med på dette bidrar til at de får lyst til å være med, de også. Dessuten skal ikke staben skiftes helt ut noen av mentorene fra i år vil fortsette neste år, så det er et miljø i seg selv dette også. Rekrutteringen foregår ved at elevene rett og slett melder sin interesse. Deretter må de gjennom et intervju, og i år skal mentorene for første gang være med og intervjue. Nina mener det er viktig at de er involvert i rekrutteringsprosessen. Vi vet vel litt mer om hvordan folk «egentlig» er. Vi ser dem i virkeligheten i friminuttene i det uformelle skolefellesskapet i kantina. Hun tror det blir en litt høyere terskel for folk å komme med en for god selvpresentasjon når mentorene er med. Gratis lunsj Hvorfor ble dere med, da? He, he jeg ble fristet av gratis lunsj på møtene, ler Ingunn. Alle ble vel det, flirer Amund. Men gratis lunsj er det bare på møtedagene. Det holder ikke som «gulrot» særlig lenge. Jeg syntes fort det var morsommere enn jeg trodde, forteller Ingunn. Nina og Kjell Robin hadde også i utgangspunktet en ganske pragmatisk grunn. De går begge på IB-linja (International Baccalaureate) der det er krav om 50 timer i året med frivillig inn- 10

11 ENGASJERER: Ingunn, Kjell Robin, Amund, Martha og Nina Caroline jobber alle frivillig som elevmentorer ved Gjøvik vgs. Lite frafall ved Gjøvik videregående Åse Sletten, rektor ved Gjøvik videregående skole, er langt på vei enig med elevmentor Martha Knappen i at Drømmeskolen og elevmentorene bidrar til Mindre frafall. tekst Sidsel Skotland Vi har lavt frafall her, bare 2,5 prosent. Gjennomsnittet i Oppland er på 3,8. Bare én skole ligger bedre an enn vår, og der har de ikke yrkesfag som vi har det er der frafallsprosenten er størst over alt. Men jeg vil ikke si at det er dette tiltaket alene som har gitt denne effekten, for vi jobber veldig bredt med det psykososiale læringsmiljøet. Mange jobber med ulike tiltak. De har nemlig satset stort på dette etter at de slo sammen tre skoler i 2007 og nå er en skole med både yrkes- og studiefor beredende fag og 1170 elever. sats. Da var det praktisk å gjøre den innsatsen på skolen. Men også de ble «tatt» når de først kom i gang. Nina forteller at etter hvert som hun har blitt mer engasjert har hun også fått mer tilbake. Hun synes det er gøy å være en del av noe, gjøre noe. Martha syntes det hørtes gøy ut å leke med 1. klassingene, komme inn i flere miljøer og få flere venner, og Amund syntes det så gøy ut bare, og så syntes han han trengte noe i tillegg til skolefagene et avbrekk. Alle merket fort at det ble mer interessant og engasjerende etter hvert som de engasjerte seg mer, og nå er alle fem virkelig dedikert til jobben. Ingen av dem angrer på at de ble med på tross av at det tar mye tid, mye mer enn de hadde forestilt seg. Det blir mange skoletimer borte og av og til er det et problem, innrømmer Amund. Ja, det er slitsomt i perioder, men når vi ser hva denne tida vi bruker resulterer i, er det virkelig verd det, mener Martha. Hun er overbevist om at elevmentorene bidrar til å hjelpe klassene på vei til et godt miljø, og at den innsatsen de gjør bidrar til å forhindre frafall fra skolen. l Utvider elevmentorstaben Dette er tredje året med Drømmeskolen, og høsten 2011 var den første høsten med elevmentorer ute i klassene. Dette vil vi holde på med! Det er ganske jobbkrevende, men alle vil ha det: ledelsen elevene, lærerne, elevmentorene alle, skyter Ingvild Eva Eikrem inn. Hun er lærer og sosialpedagogisk rådgiver ved skolen, og har i år hovedansvaret for kontakt med elev mentorene. Og de utvider stadig. De ønsker flere lærere i ressursgruppa som i dag består av to lærere og tre elevmentorer i tillegg til avdelings leder ved helse- og sosialfag som er leder for gruppa. Og ved rekruttering av mentorer denne våren vil de utvide staben fra 30 til 40. For ledelsen innser at dette kanskje går litt for mye utover skoletida til de som er med, og ved å utvide kan to og to mentorer bare ha én klasse å følge opp. De regner ikke med at det vil bli problemer med rekruttering, det eneste de må jobbe litt med er å få gutta interessert, så ikke dette blir ei jentegreie. Dessuten er det en utfordring å få inn mentorer fra yrkesfag. De har praksisperioder der de i lengre tid er borte fra skolen, og det krever litt kløkt fra både ledelsen og mentorene selv å få tilpasset dette til systemet. Minoritetsspråklige elever er det derimot ikke noe vanskelig å få rekruttert. Andelen med minoritetsbakgrunn av elevmentorene er klart høyere enn den andelen de utgjør i samla elevflokk, forteller rektor. Verken rektor eller rådgiver legger skjul på at de er stolte av elevmentorene på skolen. De er engasjert, de har lyst til å bidra, være aktive og lyst til å være noe for andre. Når de har delt ut boller og pepperkaker blir de så glade selv det er nesten til å få tårer i øynene av, smiler Ingvild Eva Eikrem. Og det de får igjen for dette frivillige arbeidet er først og fremst gleden. Jeg tenker at de aldri kommer til å glemme den gleden de kjenner i seg selv ved denne jobben, sier rådgiveren, som viser betydelig glede selv over å være med på dette. Og så får de et diplom høy tidelig overrakt ved skole avslutninga i 3. klasse. l v 11

12 aktuelt mobilisering Frivillige må kunne forplikte seg Lederen for helsesøstertjenesten i Nøtterøy kommune tror frivillighet gjør noe med lokalsamfunnet. Det er viktig at noen bryr seg. Samtidig er det en utfordring for kommunen å finne frivillige som vil forplikte seg. tekst Ingeborg Wiese foto Bo Mathisen Per i dag rekrutterer vi ikke frivillige direkte her på helsestasjonen, men indirekte samarbeider vi med mange frivillige, gjennom blant annet Blå Kors og Norske kvinners sanitetsforening. Vi er en lovpålagt tjeneste, så for oss blir frivillighet det lille ekstra som kan gjøre en stor forskjell, sier Hilde Forsmo, som har 18 ansatte på Nøtterøy helsestasjon. Stort ansvar Hun tror frivillighet generelt, og spesielt for barn og unge, gir ringvirkninger ute i lokalsamfunnet. Det forteller noe om innbyggerne og at de bryr seg om hvordan det går med barn og unge i kommunen. Samtidig er hun sikker på at skulle helsestasjonen tatt inn frivillige, ville hun og de andre ansatte vært kritiske til hvem de ville akseptere. Både fordi det innebærer stort ansvar å forholde seg til barn og unge og fordi de frivillige måtte følge lovverket rundt taushets- og meldeplikten. Frivillig arbeid i småbarnsfamilier ville også kreve en stor grad av forpliktelse. Da kommunen for en tid tilbake prøvde å mobilisere frivillige til å passe barn for slitne mødre, opplevde de lav respons. De frivillige synes ansvaret ble for stort. Kommunen har heller ikke kommet i gang med Home Start. Til tross for at ordningen innebærer frivillige som bistår småbarnsfamilier, trengs en lønnet koordinator for å drive det. Ordningen krever også at de frivillige gjennomfører et kurs og at de inngår forpliktende kontrakter for inntil et halvt år. Kan ikke erstatte stram kommuneøkonomi Mitt inntrykk er at det varierer hvor mye frivillige ønsker å forplikte seg. Kommunen ønsket for en tid tilbake å utvide tilbudet på ungdomshuset ved hjelp av frivillige. Flere frivillige meldte seg, men det ble vanskelig å få til en tilfredsstillende ordning. Tanken om å bruke pensjonister eller tidligere lærere er i seg selv positiv, men en konsekvens av frivillighet er at flyten ikke blir like god som ved lønnet personale. Konklusjonen er vel at det er skummelt å gå inn med frivillighet fordi kommunen ikke har råd, det kan lett ramme kvaliteten, mener hun. Likevel synes hun det er viktig å se på frivillig het som en ekstra bonus og det lille ekstra som kan være svært viktig for det enkelte barn eller ungdom. Men det er uansett kommunens eller organisasjonens ansvar å sørge for at frivillige ordninger fungerer optimalt i forhold til blant annet barn og unge. De frivillige må oppleve at de får noe igjen for innsatsen, en følelse av mening og sammenheng. Helsesøsterlederen er sikker på at det er mange i kommunen som gjerne vil gjøre noe positivt for andre uten å få betalt for det, bare det er ordentlig organisert og de frivillige får oppgaver de mestrer og har lyst til å utføre. Opplevelseskortet Hun forteller at helsestasjonen i dag har to tiltak som involverer frivillige: Et opplevelseskort for barn og unge, og det de kaller låneloftet. I tillegg henviser de stadig familier til Barnas stasjon i kommunen, som drives av Blå Kors. Opplevelseskortet er et tiltak for sosial utjevning, hvor barn og unge fra familier med lite ressurser får gratis klippekort til ulike sosiale og kulturelle opplevelser. De får for eksempel fem klipp til svømmehallen, fem til kino og fem til badeland i løpet av et år. Slik får barna opplevelser sammen med sine foreldre eller annen ledsager, og det er viktig for å ha et godt liv, sier hun. Låneloftet er administrert av frivillighetssentralen i kommunen, og er et sted hvor småbarnsfamilier og andre med lav inntekt kan låne utstyr til skiferie eller andre aktiviteter. Barnas stasjon er et lavterskeltilbud som Blå Kors har bygget opp. Hit henvises småbarnsfamilier som trenger nettverk og sosial tilhørighet eller som sliter på andre måter. De arrangerer blant annet middager, ferier og opplevelser. Barnas stasjon har fast ansatte fagfolk, noe Hilde Forsmo synes er betryggende. Disse familiene trenger mye mer enn vi kan tilby på helsestasjonen. De ansatte ved Barnas stasjon blir godt kjent med brukerne og kan få informasjon om vold, overgrep eller omsorgssvikt som det er viktig at de melder videre til oss. Meldeplikten er godt kjent for fagfolk, mens man ikke på samme måte kan forvente den kunnskapen hos frivillige. Jeg mener ikke med det at frivillige ikke er til å stole på i forhold til meldeplikt, men ansvaret er stort når det handler om barn og unge, understreker hun. Likevel er hun ikke i tvil om at hennes ansatte hadde applaudert, hadde hun fortalt at helsestasjonen hadde fått i gang en god, frivillig ordning for å avlaste familier i Nøtterøy kommune. Vi hadde jublet. Vi møter familiene tidlig, og er veldig opptatt av å fange opp dem som trenger noe ekstra. Vi har et godt tverr faglig team, men hadde vi i tillegg hatt noen engasjerte frivillige ville det ha vært en ønskesituasjon for oss. l 12

13 «Det innebærer et stort ansvar å forholde seg til barn og unge.» Hilde Forsmo 13

14 «For meg er frivillig sektor limet i samfunnet.»

15 aktuelt profilen frivillig Helen Bjørnøy er så begeistret for dugnadsånden at hun leder hele Frivillighet Norge.. tekst Marie Laland Ekeli foto Bo Mathisen Det er min frivillighet, ler Helen Bjørnøy, og legger til: Noe av det. Styrederen tar i mot i lunsjen. Den røde teglsteins bygningen er så hipp som bare et gammelt fabrikkbygg kan være. Ventilasjonsanlegget ligger som en sølvorm over åpent kontorfellesskap, og veggene er like kritthvite som Bjørnøys bob. Hun viser vei til et møterom av glass, henter kaffe og smiler til unge kolleger gjennom vegger som ikke synes. Overalt henger fargerike forstørrelser av smilende afrikanske barn. Bjørnøy har vært generalsekretær for bistandsorganisasjonen Plan Norge siden hun gikk av som miljøvernminister i «Veldig spennende,» nikker hun. Jaja, hun er ofte i Afrika. «Av fri vilje» Vi er ikke her for å snakke om bistand til Afrika, men om norsk frivillighet. I bokmålsordboka blir frivillig het definert som «det å gjøre noe av fri vilje». I realiteten er det lilleputt-trenere, hendene som sorterer klær når korpset har loppemarked, foreldrene bak vaffeljernet og hjelpe mannskapet som rykker ut når du har gått deg vill på Hardangervidda. Blant annet. Scroller du deg nedover medlemslista på frivillighetnorge.no, kan du surfe mellom så ulike organisasjoner som Indremisjonsforbundet, Albansk ungdom, Prematur foreningen og Den norske bamseklubben. Hvordan er det å lede et så bredspektret felt? Frivillighet Norge er et samarbeidsforum, forklarer Bjørnøy. Vi blander oss ikke inn i hva de ulike organisasjonene driver med. Vi jobber på et overordnet plan med å bedre ramme betingelsene rundt sånt som skatt, moms, avgifter, rapporteringssystem... Det høres ikke veldig gøy ut? Jeg merker det, ler Bjørnøy. Det virker veldig byråkratisk. Og det er det også! Oppgaven vår er å lette den byråkratiske byrden for organisasjonene, slik at de kan holde oppmerksomheten på selve jobben. Derfor er Frivillighet Norge et utrolig viktig organ: Vi sørger for at de frivillige faktisk får jobbet. Hvem er de frivillige? Det blå blikket holder på deg. Bjørnøy snakker raskt og med overbevisning om hvor viktig frivillighet er for landet vårt. Hun kan lene seg på SSB. I følge tall fra siste satelittregnskap tilsvarer norsk frivillighet ulønnede årsverk. Verdiskapningen er prissatt til 101 milliarder kroner, over halvparten av det norsk industri står for. Til tross for imponerende summer er det et stykke igjen før frivillig het blir anerkjent som en egen sektor, påpeker Bjørnøy. Det ergrer henne. Jeg har brukt næringspolitikk som eksempel. I Norge er alle enige om at vi har en næringspolitikk. Hvis du spør hva som er frivillighetspolitikken vår, blir det straks mer usikkerhet. Vi trenger en mer helhetlig frivillighetspolitikk, for eksempel i forhold til skatt. Litt mer system? Ja, og en politikk som stimulere til enda mer frivillighet. En anerkjennelse av at dette er viktig? Nettopp. Når vi ser hvor mye verdier som kommer ut av frivillig arbeid, er det all grunn til å ha en mer offensiv politikk. Ulønnet uproft? Der har du målet for 2013: Sette frivillighet på den politiske dagsorden. Gjøre det til en v 15

16 aktuelt profilen kampsak, midt i valgåret. Bjørnøy er innstilt på å renne ned dørene hos diverse ministre og stå på krava når mediene ringer. Kulturdepartementet har fått ansvar for å koordinere norsk frivillighet. Vi synes ikke de ikke gjør godt nok, sier hun. Der kom politikeren fram. Kan mangel på anerkjennelse henge sammen med at jobben er ulønnet? Alle applauderer frivillig arbeid, men når det ikke er en prislapp på jobben kan det føre til at vi tar det for gitt? Jeg tror det. I tillegg eksisterer det fortsatt en idé om at frivillig sektor ikke er så profesjonell. Hvis folk gjør noe frivillig, er det liksom litt på halv tolv. Hun fnyser: Bare tull selvfølgelig. Innen frivillig sektor har du en profesjonalitet og en effektivitet som både næringslivet og offentlig sektor kan misunne oss. Og det er ikke så rart; frivillige organisasjoner får en stor andel av inntektene fra private givere. Vi må kunne se hver giver i øynene og forsvare hva vi bruker pengene på. Behov for å gi Tall over ulønnet arbeid står i skarp motsetning til forestillingen om at det er marked og pay-off som driver oss moderne mennesker. Fordi det er en myte. Det er faktisk ikke sant! Det er en enorm interesse for å delta i frivillig aktivitet. Men vi ser at frivilligheten endrer seg. For femti år siden V meldte folk seg inn i bevegelser som var identitetsskapende, som avholdsbevegelsen, misjonsbevegelsen. De store folkebevegelsene. I dag er vi mer interessert i å delta i aktiviteter knyttet til nærmiljø, ofte som foreldre. Du er uenig i påstanden om at vi blir stadig mer egoistiske? Selvfølgelig finnes det trekk av det, men jeg er uenig i det som en kategorisk beskrivelse. Jeg tror alle mennesker har nedfelt i seg et ønske om å delta i et fellesskap. Et ønske om tilhørighet og om å få lov til å bry seg. Se bare på aksjonen Røde Kors hadde like før jul, «Inviter en ensom hjem på julaften». Responsen var enorm. Har vi behov for å yte? Jeg tror det er en del av det å være menneske; å bry seg om andre og å bry seg om hvordan det går med verden. For det er en sammenheng. Dersom du viser omtanke for nærmiljøet, vil du begynne å bry seg om det som er langt unna også. I solidaritet. Frivillighet har noen ringvirkninger? Ja, det handler om måten vi tenker på, sier hun, og tapper seg på hodet. erdikompass Selv har hun alltid styrt etter et slags verdikompass. Utdannet prest, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, nestleder i Nei til EU, miljøvernminister for SV. Og nå altså bistand. priviligerte: Noe av det viktigste vi kan formidle til hverandre, er at vi må arbeidet for en bedre verden. I Norge er vi avhengige av at frivillige organisasjoner er opptatt av disse spørsmålene, fordi vi lever så enormt priviligert i vårt eget land at vi kan bli litt sløve, sier styreleder Helen Bjørnøy. 16

17 Jeg har alltid søkt meg dit engasjementet er sterkest, resonnerer hun. Veldig mange jobber for å øke profitten, hva er målet for deg? Tenkepause. Mitt sterkeste driv i livet handler om rettferdighet, sier Bjørnøy. Bare jeg snakker om det kjenner jeg at jeg blir berørt. Jeg synes det er gæernt at folk behandles stygt. Det er grunnleggende urettferdighet og krenkende for menneskers verd at noen lever i fattigdom. Det skal ikke være sånn at millioner av barn går sultne til sengs eller opplever konflikter. Jeg synes det er feil. Rett og slett. Så vi ser aldri Helen Bjørnøy i et pr-byrå? Det slipper løs et skratt: Neineinei! Jeg tror jeg ville kjedet meg. Hun trekkes mot frivillighet, og forklaringen har to utropstegn: «Jeg er vokst opp med det!!» Allerede som treåring begynte Helen på søndagsskolen. Så var det speideren, ten-sing, korps og ulike idrettslag. Et halvt århundre seinere er hun leder for en arbeidsstokk bestående av mennesker som strekker seg. En stilling omgitt av positive ja-mennesker? JA! Hver høst mottar vi nominasjoner til den årlige Frivillighetsprisen. Som juryformann får jeg innsyn i hvilken innsats som legges ned rundt om det ganske land. Et øyeblikk finnes det ikke ord. Historiene! Jeg kan godt fortsette å gå i Finansdepartementet og mase om skattefradrag og momskompensasjon når jeg ser hva folk holder på med. Med stor glede. På lag med velferdsstaten På Topplederkonferansen i januar kalte Kulturministeren frivillighet forløperen til Velferds-Norge. Også i dag går frivillige foran, sier Bjørnøy. Et konkret eksempel er det nye medisinske senteret for papirløse, drevet av Røde Kors og Bymisjonen. Om ti år driver staten et sånt senter, tipper hun. Er det en fare for at dugnadsånden og private initiativ svekkes når staten er så sterk som i Norge? Ja, hvis man ser på frivillig sektor som kun et supplement til offentlige tjenester. Derfor er det viktig å understreke egenverdien. Du er SV-er og glad i velferdsstaten, men ser ingen motsetning? For meg er frivillig sektor limet i samfunnet. Det er der mange får opplæring til demokrati. Det er der du får trening, der du kan kjenne på tilhørighet. Jeg tenker snarere tvert i mot, at enhver sosialist vil være opptatt av frivillig sektor. Har politikere ulikt syn på frivillighet? Venstresida ser på det som dugnad for fellesskapet, mens høyresida tenker at det private initiativ er bra? Det er veldig karikert, ler Bjørnøy. Men jeg kan høre noen undertoner i debattene. Flere på venstresida vil kalle frivilligheten et supplement. På høyresida vil enkelte hevde at det ikke er så stor forskjell på frivillige organisasjoner og det private. For dem er et sykehjem drevet av Kirkens bymisjon privat på linje med Adecco. Det toucher innpå anbudsdebatten? Ja. Privat er privat, uansett. For meg går det et kjempeskille mellom kommersielt privat og ideelt privat. Hun tar seg i det: Men i det store og det hele er det tverrpolitisk enighet i Norge om at vi ønsker en sterk frivillig sektor. I rykk og napp: Styreleder Helen Bjørnøy tør ikke si hvor mange timer i uka hun bruker på Frivillighet Norge. Men 2013 kommer til å bli intenst fordi det er valgår, spår hun. Teknologisk trussel? Kultur ministeren nevnte den teknologiske utviklingen som en trussel mot frivillighet. Mente hun sløv heten foran pc? Jeg tror det. «Hva gjør Facebook med oss?» Bjørnøy hever knapt øyebrynet: Jeg er ikke videre bekymret for den teknologiske utviklingen. Nei? Min bestemor ville ikke bruke vaskemaskin. Hun mente det var bortkastet. Man er alltid skeptisk til nye ting? Ja. Da jeg var student hørte jeg til det radikale teologimiljøet. I studiegruppa mi kom vi fram til at farge-tv er etisk forkastelig. «Her sulter folk i andre enden av verden, og så skal vi se på farger?» Nei, DER gikk grensa, det var vi overbevist om. Helen Bjørnøy ler hjertelig av en skråsikkerhet som med åra har blitt slipt til noe rundere og mer nyansert. Man får et klarsyn med alderen, sier hun. Trusselen er ikke den teknologiske utviklingen, men hva det norske samfunn gjør med asylbarna våre. Det er krenking av menneskeverdet. Og det er DER grensa går. l 17

18 små stoff TIL DEG SOM JOBBER I BARNEHAGE kjenner du JESPER? Passiv og uengasjert Vil ikke leke med de andre barna Ofte lei seg og isolerer seg Trenger hjelp til ting han greide før Vil mest være sammen med en voksen Krevende væremåte Jesper er 4 år. Moren hans sliter med rus. Hva gjør det med Jesper og hvordan kan du hjelpe han? ER DU BEKYMRET FOR ET BARN? GJØR NOE! GRAFISK FORM AS ILLUSTRASJON: COLIBRI DESIGN 18

19 vi bare spør 5 om frivillighet Når Magasinet Voksne for Barn kommer til Venstøp skole i Skien, er det fem oppegående 9-åringer på 4. trinn som vil snakke med oss om hva de tenker om frivillighet. tekst og foto Birthe Bratvold Snorre, Kristine og Therese går i 4 B Oda og Ingrid i 4 A. Hva forbinder dere med ordet frivillig? Therese: At man kan velge hva man vil gjøre selv. Kristine: Å gjøre ting for å jobbe eller gjøre ting som man ikke får betalt for, for eksempel. Snorre: Å jobbe alene, med det man vil. Oda: At det er en jobb som man ikke trenger lønn for, for å hjelpe andre kanskje. Ingrid: At de jobber og ikke får lønn også jobber de liksom sånn at andre skal ha det litt moro. Hva vil det si da, å jobbe frivillig? Kristine: At de får ikke lønn for at de jobber. Therese: Å jobbe frivillig er å jobbe fordi de vil det. Kristine Therese Kjenner du noen som jobber frivillig? Kristine: Jeg går på drill, og de som jobber der, de jobber frivillig. Hun ene er 17 år, så hun har ikke barn eller noenting. Hun har drevet med drill selv og er flink til å lære bort. Ingrid: Jeg kjenner to stykker i familien min som jobber frivillig. Det er pappa, han jobber med flytevest til barn, og så bestefar han jobber med å gi vann til Afrika. Ingrid Snorre oda Nei, samtykker de andre. RESERVEBESTEMOR SOM TRENER Kristine går på friidrett også. På friidretten er det en reservebestemor som er trener. Er hun veldig ung bestemor da? Nei, hun er ikke så veldig ung, sier Kristine. Morsomt med en bestemor som trener! De blir stille et øyeblikk. Hun er en streng en, sier Kristine. Snorre nikker og smiler. Oda går på jazzfunk. På jazzfunken er det en ungdom som trener dem, Malin. Men de er ikke helt sikre på om hun jobber frivillig, for de må betale 2000 kroner for å gå der. Er det ikke litt under det, undrer Therese? De diskuterer litt seg imellom. Det koster noe med tusen i alle fall. Men det er sånn søskenrabatt der, sier Therese. Snorre går i speideren. Der tror han det er frivillige som jobber. Det er Randi og Felix, og mammaen til Ole, forteller han. Oda gikk på speideren før men det ble litt mye gutter! Alle ler. Guttene er der sikkert bare for å tøffe seg for damene, mener jentene. Snorre er vel ikke helt enig, men blir litt målløs. Er det bra å jobbe frivillig? Kristine: Mmm ja. Snorre: Ja, det er bra. Oda: Ja. Therese: Ja, jeg synes det er ganske bra. Alle fem går på fritidsaktiviteter på fritiden. Og flere av dem går på mye av det samme. Håndballtrening er en gang i uka. Håndballen hadde en trener, men nå er hun i Spania, så nå er det pappaene til Eline og Silje i 4. som trener oss, sier Therese. Går det like greit? Ja, det går likegreit. De er gode i håndball, sier hun. Hvis hun skulle velge mellom fritidsaktivitetene sine, hadde det helt klart vært håndball. Det vil jeg IKKE slutte med, sier Therese. BASAR OG PANTING En av jentene, Kristine, kommer plutselig på et annet eksempel på frivillig arbeid: Jeg vet om noen som ofte har basar! Da sitter de ute ved veien og selger vafler og litt forskjellig, og skriver liksom hva det går til og sånn. Så går pengene til barn i fattige land, forteller Kristine. Det minner Therese på noe. Åh, ja, og så hadde vi jo sånn panteaksjon her på skolen vi i 4B samlet inn mest! Så sendte vi pengene til Kongo. De skulle bruke pengene på et bor så de kunne borre i jorda etter vann, forteller hun. Det hun synes var best var at hun fikk inn tre hele poser med flasker. Vi fikk mange penger hver av sånne juiceflasker som mamma drikker de får man 2,50 for det var elleve sånne, og det fylte en pose, sier Therese. 19

20 politikk i norge Til høsten er det Stortingsvalg. Vi lager en føljetong i årets nummere av Magasinet Voksne for Barn hvor vi spør partilederne for de fem største partiene, Kristelig folkeparti (KrF), Sosialistisk Venstreparti (SV), Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet spørsmål om saker vi er opptatt av: Frivillighet, samlivsbrudd, psykososialt miljø i barnehage/skole og fattigdom. TEMA: FRIVILLIGHET Nærmere detaljer: Moms: Fritak fremfor refusjon. På denne måten får frivillig heten forutsigbarhet, uten å være avhengige av refusjoner etter en søknad til det offentlige. Skatteincentiver: Høyere tak for skattefradrag for gaver. Dette er en bedre ordning enn å basere finansieringen på utelukkende offentlige tilskudd. Offentlige tilskudd bør også i størst mulig grad fordeles av bransje- og frivillighetsorganer, slik som for eksempel Frifond (fordeles av Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og LNU). Likebehandling: Tiltak som ikke eies/drives av det offent lige skal ikke diskrimineres. Ideelle aktører må derfor få de samme mulighetene som offentlige til å levere velferd. Bl.a. har ideelle mye positivt å bidra med innen barnevern og eldreomsorg, og kommuner bør ikke ha anledning til å nekte sine innbyggere å nyte godt av dette mangfoldet. Knut Arild Hareide: Frivilligheten er oss alle. De som har lyst. De som deler en interesse. De som har et felles engasjement. Viktige fellesskap. KrF er opptatt av at frivilligheten ikke skal preges av statlig styring. Det er et poeng å slippe frivilligheten løs fra statlig styring. Vi sier at frivillighet lever av lyst og dør under tvang. Vi vil innføre fullt momsfritak i stedet for momskompensasjon for frivillige organisasjoner og øke skattefradraget til kr for gaver fra privat personer og kr for gaver fra bedrifter. Vi vil at dagens anbudsregime overfor ideelle aktører i barnevern, rusomsorg og eldreomsorg må erstattes av direkte forhandlinger og løpende avtaler. Vi vil etablere oppstartsfond og vekstfond for ideelle prosjekter som kan løse sosiale utfordringer i samfunnet, enten det gjelder drop-out på videregående eller personer som sliter med å komme i arbeid. KrF vil styrke Ungt entreprenørskap og utvide det til sosialt entreprenørskap. Vi vil også innføre en frivillighets avtale etter modell fra Sentrum-Høyre-regjeringen i Storbritannia, der frivillige og ideelle organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlige og private virksomheter som har inngått en slik avtale. Audun Lysbakken: Vi vil styrke de frivillige organisasjonenes plass i samfunnet. Derfor mener vi det er viktig å samarbeide tett med de fri villige organisasjonene, sam tidig som vi sørger for at de har stabile og gode økonomiske rammer. Regjeringen har inngått en sam arbeidsavtale med frivillige organisasjoner om leveranser av helse- og sosial tjenester som et viktig supplement til de offentlige tjenestene. Den store trusselen for mange ideelle organisasjoner er store, private helsekonsern som vinner anbud fordi de har dårligere pensjonsavtale for de ansatte enn de ideelle organisasjonene. Det vil SV ha slutt på. 20

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret. INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Samspill mellom kommune og frivillighet

Samspill mellom kommune og frivillighet Samspill mellom kommune og frivillighet KS frivillighetskonferanse 26. november 2013 Lene W. Conradi Ordfører Demokratiets fundament Direkte sammenheng mellom grad av frivillig arbeid og tiltro til myndigheter

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112

Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktighet Læringsevne IKO-Struktur

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Bakgrunn og målsetting

Bakgrunn og målsetting Bakgrunn og målsetting Barnas Stasjon er en nasjonal satsing i regi av Blå Kors. Barnas Stasjon har i dag 6 avdelinger i Norge. 2008 ble Blå Kors Norge tildelt TV- aksjonsmidlene, hvilket gjorde det mulig

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Per Tøien FOF Oslo 22.oktober 2015 Et lite varsku før vi begynner: Man skal passe seg for navler Spesielt ens egen 22. oktober 2015 2 Norges idrettsforbund

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer