Hovedprosjekt. Wireless EEPROM programming system. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedprosjekt. Wireless EEPROM programming system. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM"

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Hovedprosjekt Oppgavens tittel: Gitt dato: Trådløs EEPROM programmeringssystem Innleverings dato: Project title: Wireless EEPROM programming system Gruppedeltakere: Ørjan Eikeland Trond H. Bordewich Kevin Eriksen Institutt/studieretning: Program for elektro- og datateknikk Elektronikk Oppdragsgiver: Nordic Semiconductor ASA Antall sider/bilag: 52 / 5 Veileder (navn/ /tlf.): Anthony Morgan Prosjektnummer: 13 Kontaktperson hos oppdragsgiver (navn/tlf.): Joar Olai Rusten Fritt tilgjengelig X Tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver Rapporten frigitt etter

2 1 Innhold 1 Innhold Forord Sammendrag Innledning Bakgrunn Beskrivelse Problemstilling Teori SPI-buss (Serial Peripheral Interface) Bit rate Baud rate NRZI (Non Return to Zero Inverted) -koding USB (Universal Serial Bus) UART (Universal asynchronous receiver transmitter) Sendeeffekt dbm GHz ISM-bandet (Industrial, Scientific and Medical) Kvartbølgeantenne ShockBurst TM Støyskjerming på PCB (Printed Circuit Board) ved høye frekvenser Intel hex filformat Utvikling av kretskort Kretsen Beskrivelse av systemet kretsen skal realisere Konfigurering av kretsen Antennenettverk Problemer med kretsen Komponenter CP2102 USB til UART bro fra SiLabs nrf24e1 transceiver, innebygd MCU og 10bit ADC (Analog to Digital Converter) K*8 SPI-EEPROM SP0503BA ESD (Electro Static Discharge) beskyttelses krets fra Littlefuse MHz krystall oscillator PCB utlegg Delkonklusjon Utvikling av firmware Generelt Virkemåte Funksjoner Kommentarer til firmware Delkonklusjon Windows-programmet Programmering Fil inn og ut Kommunikasjon Side 2 av 52 Prosjektgruppe 13

3 8.4 Delkonklusjon Testing Systemets funksjonalitet Systemets kvalitet Delkonklusjon Brukermanual Trådløst ISP EEPROM programmeringssystem Introduksjon Hva trenger du Beskrivelse av programmerings donglene Senderdongle Mottakerdongle Beskrivelse av Kretsen Firmware Windows-program Forslag til endringer til ferdig produkt Endringer på kretsen Størrelse på kretskort Prosjektets gang Informasjons innhenting Kildevurdering Kostnader Prosjektevaluering Endringer underveis Konklusjon Litteratur og referanser Brukte akronymer Datablad Bøker Internet sider Vedlegg Papirvedlegg CD innhold Side 3 av 52 Prosjektgruppe 13

4 2 Forord Siste semester på høyskolen i Sør Trøndelag (HIST), avdeling for teknologi, program for elektro- og datateknikk skal alle elever utføre et hovedprosjekt. Hovedprosjektet utgjør 18 studiepoeng og vil gjennomsnittlig utgjøre en arbeidsbelastning på 450 timer pr. student. Prosjektgruppe 13 består av: Kevin Eriksen, Trond Harald Bordewich og Ørjan Eikeland som alle er studenter på elektronikk linjen. Prosjektoppgaven vi skal løse er gitt av Nordic Semiconductor ASA ( Nordic ) og består i å lage et trådløst EEPROM programmeringssystem. Prosjektrapporten er rettet mot studenter og ansatte ved HIST, program for elektro- og datateknikk og ansatte hos Nordic. Rapporten inneholder også en bruker/service manual som vil være nyttig for eventuelle fremtidige brukere av systemet. Utføringen av prosjektet har foregått i et lånt prosjektrom på HIST, i tillegg har vi fått låne laben hos Nordic til lodding av prototyp. For god hjelp og støtte under gjennomføringen av prosjektet ønsker vi å takke: Anthony Morgan, veileder ved HIST Joar Olai Rusten, kontaktperson hos Nordic Side 4 av 52 Prosjektgruppe 13

5 3 Sammendrag Oppgaven har gått ut på å lage et system for trådløs ISP (In System Programming) av EEPROM (Electrical Erasable Read Only Memory). Systemet skal bestå av tre dongler, hvor den ene skal fungere som sender og være koblet til PC via USB (Universal Serial Bus). De to andre donglene skal kobles til hvert sitt nrf24e1 evalueringskort. Oppgaven er gitt av Nordic, og donglene skal bygges opp rundt deres nrf24e1 som er en 2.4GHz transceiver med innebygd mikrokontroller og analog til digital omformer. De EEPROMer som skal kunne programmeres av systemet sitter på nrf24e1 evalueringskort, som er et evalueringskort for nrf24e1-kretsen brukt til å teste ulike programmer. EEPROM-ene skal programmeres via SPI-buss (Serial Peripheral Interface). Det er mest praktisk med to mottakerdongler, siden det ofte er kommunikasjon mellom to evalueringskort som testes. De data som skal legges ut på EEPROM til nrf24e1 evalueringskort vil være programkode. Oppgaven innebærer også å lage nødvendig firmware for donglene, denne skal styre selve dataoverføringen. Det skal også lages et Windows-program til systemet der en velger den fila som skal programmeres ut på nrf24e1 evalueringskort. Figur 3 viser en skisse av systemet. Figur 3 Illustrasjon av systemet Side 5 av 52 Prosjektgruppe 13

6 Arbeidet med prosjektet har hovedsakelig bestått av: utvikling og produksjon av kretskort, utvikling av firmware og utvikling av Windowsprogram. Disse oppgavene har også stått for det meste av tidsbruken på prosjektet. Det er også gjort et betraktelig arbeid med testing og feilsøking på systemet. Resultatet av dette arbeidet er at en fungerende prototyp er utviklet og testet. Testingen har også avslørt svakheter i systemet som det under kapitel 11 Forslag til endringer i ferdig produkt blir diskutert mulige løsninger på. Prosjektgruppen har konkludert med at enkelte endringer bør gjøres på systemet dersom det skal resultere i et kommersielt produkt. Side 6 av 52 Prosjektgruppe 13

7 4 Innledning Her vil vi diskutere målet, samt avgrense oppgaven. Det vil også bli sagt litt om oppgavens bakgrunn og hvordan vi valgte å besvare oppgaven. 4.1 Bakgrunn Nordic arbeider blant annet med å utvikle integrerte radiokretser med innebygd MCU (Micro Controller Unit) og å utvikle programvare for disse. Når disse programmene skal testes programmeres de ut på en EEPROM, som oftest koblet til ett utviklingskort. For at dette skal være mulig kobles det et programmeringskort med SPI på utviklingskortene. Programmeringskortet kobles igjen til en PC via USB. Hele sekvensen skjer ved hjelp av kabel. De kortene som brukes til dette i dag er både dyre å produsere, og ganske store. 4.2 Beskrivelse Nordic ønsket at det skulle lages kort som kan erstatte kabelen slik at programmeringen kan skje trådløst. Der ett kort kobles rett inn i USBporten, og to andre kort kobles til SPI-bussen på utviklingskortene. Disse kortene skal utføre de samme oppgavene som programmeringskortene brukt i dag. 4.3 Problemstilling Systemet som skal lages er til bruk for ISP av EEPROM. Det skal i den sammenhengen produseres tre kort, det ene kortet skal stå i PCen, forsynt med spenning fra USB-porten, mens de to andre skal kobles til hvert sitt evalueringskort, og være forsynt med spenning fra disse. Kortene skal lages så små som mulig. De skal baseres på nrf24e1 som er en IC (Integrated Circuit) med integrert 8051 MCU og radio. For at dette skal være mulig å gjøre, må det skrives programkode for mottaker og sender. Dette programmet skrives i C og kompileres til kjørbar maskinkode for nrf24e1. Det trengs også ett Windows-program for sending av programmeringsfilene. Det er ønskelig at dette skal skrives i C#. Det er nødvendig at det skal være mulig å velge en fil som skal sendes, og at denne da blir sendt ut på USB til senderdongle. Det er ikke gitt noen begrensninger for ressursbruk, Nordic kan levere flere av komponentene som trengs fra eget lager og eventuelle andre komponenter kan bestilles. Side 7 av 52 Prosjektgruppe 13

8 5 Teori Dette kapittelet vil ta for seg noe av teorien som kan være nyttig for forståelsen av prosjektrapporten. 5.1 SPI-buss (Serial Peripheral Interface) SPI er et 4 tråds synkront seriellgrensesnitt for kommunikasjon. Bussen gjør det mulig å kommunisere mellom enheter med innebygd SPIfunksjonalitet. Systemet opererer med master- og slaveenheter. Hvilken hastighet SPI-bussen kan operere på er ikke gitt av en universell standard, men begrenses av egenskapene til det utstyret som brukes. Hvilke navn de ulike busslinjene får, kan også variere mellom forskjellig utstyr. De ulike busslinjene er: Klokke, som alltid er drevet av master. Kalles vanligvis SCLK eller SCK. Data inn til master og ut fra slave. Kan ha navn som MISO eller SDO. Data ut fra master og inn til slave. Kan ha navn som MOSI eller SDI. Jord 5.2 Bit rate Figur 5.1 Prinsipp SPI-buss Bit rate er en måte og angi overføringshastighet i en dataoverføring. Den angir antall bits overført pr sekund i, enheten er bit/s. 5.3 Baud rate Baud rate kalles også symbolrate, denne indikerer hvor mange endringer i spenningsnivå som forekommer under en dataoverføring pr sekund. Perioden mellom endringer i spenningsnivå kalles en symbolperiode. Baud rate og bit rate kan være forskjellige avhengig av hvilken koding som er brukt på dataoverføringen. Side 8 av 52 Prosjektgruppe 13

9 5.4 NRZI (Non Return to Zero Inverted) -koding NRZI-koding er en kode brukt ved dataoverføring. Data som skal overføres blir kodet om til NRZI-kode av en sender. Mottaker får data i NRZI-format og konverterer de tilbake til opprinnelige data for videre bruk. NRZI-kode fungerer slik: en endring i spenningsnivå i starten av en bitperiode representerer 1 og ingen endring representerer 0. Med denne koden vil bit rate og baud rate oftest være forskjellig. Hvilket forhold det er mellom baud rate og bit rate bestemmes av de data som sendes. Figur 5.4 eksempel på NRZI-koding 5.5 USB (Universal Serial Bus) Dette avsnittet vil ta for seg USB i svært grove trekk, hvis det er stor interesse for hvordan USB er bygd opp og hvordan de fungerer, henvises det til USB-porten på en PC kan forsyne tilkoblede enheter med 5V, der tilgjengelig strøm er opptil 500mA. En USB-plugg består av 4 ledere (se Figur 5.5), der to av dem tilfører spenning, og de to andre er differensielle signalledere (dette betyr at de to lederne overfører samme signal, men i motfase). Dataoverføringen bruker NRZI. USB ble laget for å erstatte RS232, og har av den grunn blitt laget med tanke på krav til høyere hastighet og enkelhet for brukeren. USB baserer seg på HOT-PLUG noe som betyr at en bruker kan plugge utstyr rett i PC-en uten å måtte slå den av først. For å nevne noen av egenskapene til USB bør det nevnes at det brukes CRC (Cyclic Redundancy Checking) for feildetektering. Alle enheter tilkoblet USB kan settes i en dvaletilstand, dette skjer hvis det ikke har blitt sendt trafikk de siste 3 ms. Alle USB-enheter har en ROM (Read Only Memory) eller en EEPROM, denne inneholder en beskrivelse av enheten, som for eksempel; hvilke driftsmodier den støtter, og hvilke hastigheter den kan kjøre på produktidentifikasjon, produsentens serienummer osv. Figur 5.5 USB ( hentet fra USB.org) Side 9 av 52 Prosjektgruppe 13

10 5.6 UART (Universal asynchronous receiver transmitter) UART er en standard for punkt til punkt overføring av seriell data. Sender og mottaker må være satt opp med samme overføringsparameter før en dataoverføring starter. Overføringsparameter er hastighet og paritetssjekk. Oppsettet av en datapakke er vist i figur 5.6.1, den består av start bit som brukes til å varsle mottaker om at en datapakke kommer og å synkronisere klokke. Deretter kommer de individuelle databits i dataordet som skal overføres med minst signifikante bit først. Datapakken avsluttes så med paritetsbit dersom overføringen er satt opp til å inkludere dette etterfulgt av et stoppbit. Figur UART datapakke Data kan overføres mellom to enheter via UART dersom begge har en UART-kontroller som sørger for konvertering av data til og fra UARTformat. Dataoverføring mellom to enheter kan enklest mulig foregå med bare to signallinjer. Begge enhetene har da RxD (receive data) og TxD (transmit data), hvor TxD på den ene enheten er koblet til RxD på den andre enheten og motsatt. Figur Enkel dataoverføring med UART 5.7 Sendeeffekt dbm Desibel db (effekt nivå) kan regnes ut fra en formel: P db= 10log( ) R Der P er målt effekt i watt, og R er referanse i watt. Det dbm indikerer, er db utregnet med en referanse på 1mW. P dbm= 10log( ) 1mW 0 dbm vil da tilsvare målt effekt på 1mW og -10 dbm vil tilsvare en målt effekt på 0.1mW Side 10 av 52 Prosjektgruppe 13

11 GHz ISM-bandet (Industrial, Scientific and Medical) Dette er et lisensfritt bånd i området GHz (i noen områder helt opp til 2.524GHz). Dette betyr at brukeren ikke trenger å ha en lisens for å bruke utstyr som opererer i dette området. Det er begrensning i hvor stor sendestyrke en kan ha, i Europa er maks sendestyrke 10dBm. Utstyr som opererer på dette båndet er f.eks. WLAN og Bluetooth. Brukere må akseptere at annet utstyr også opererer på dette båndet og kan skape forstyrrelser. Utstyr som opererer på dette båndet (og andre lisensfrie bånd) har derfor vanligvis mulighet for å skifte frekvens. For mer informasjon om regulering av båndene, se: Europa: og Relevant dokument: ERC EN USA: Relevant dokument: FCC Japan: Relevant dokument: STD-T Kvartbølgeantenne En antenne er en fysisk ledende enhet som er designet for å stråle ut RFenergi (Radio Frequency) fra en sender, eller å fange opp RF-energi til en mottaker. Kvartbølgeantenne er en antenne som har en størrelse lik ¼ av bølgelengden til RF-energien den skal sende ut eller fange opp. Bølgelengden til ett radiosignal finnes ved følgende formel c λ [ m ] = c er lyshastigheten i m/s og f er frekvensen i MHz f Lengden på en kvartbølge antenne til et radiosignal med bølgelengde λ blir da gitt av: λ[ m] L[ m] = 4 Side 11 av 52 Prosjektgruppe 13

12 5.10 ShockBurst TM ShockBurst TM er en måte og sende data via en radiolink. Det fungerer slik at data som skal overføres sendes i korte perioder med høyhastighet. Bruken av dette systemet gir følgende fordeler: Redusert strømforbruk Redusert risiko for kollisjoner med annen data som sendes via radiolink på grunn av den korte tiden enheten okkuperer radiofrekvensen. Reduserte systemkostnader, ShockBurst TM gjør det mulig å bruke en billigere mikrokontroller på grunn av at data kan sendes til radio med lav hastighet. Figur.5.10 Prinsipp ShockBurst TM (hentet fra nrf24e1 datablad) 5.11 Støyskjerming på PCB (Printed Circuit Board) ved høye frekvenser Når det lages kretsutlegg der kretser opererer på høye frekvenser og det finnes både analoge og digitale kretser, må spesielle hensyn tas med tanke på støyskjerming. Følgende punkter må tas hensyn til når et slikt kretsutlegg skal lages: Ha størst mulig avstand mellom sensitive og støyende signallinjer. Høyfrekvente digitale signaler med raske flanker vil innholde høyfrekvente harmoniske komponenter. Slike høyfrekvente harmoniske komponenter kan kobles til nærliggende signallinjer, spesielt hvis disse signallinjene fører følsomme analogsignal med små amplituder. Side 12 av 52 Prosjektgruppe 13

13 Plasser følsomme analoge komponenter lengst mulig bort fra støyende digitale komponenter. Sørg for minst mulig støy på spenningsforsyning. Enkelte analoge kretser vil være følsomme for støy på forsyningsspenningen. Dette kan bli et problem når både analoge og digitale kretser forsynes med den samme driftsspenningen. Fordi digitale kretser som mikrokontrollere vil trekke det meste av strømmen i korte perioder ved hver klokkeperiode. For å unngå at dette fører til støy på forsyningsspenningen er det viktig å sørge for et robust utlegg for spenningsforsyning. Dette oppnås ved å bruke avkoblingskondensatorer ved hver krets som kobles til spenningsforsyningen så nær kretsen som mulig og å sørge for å holde impedansen i banene så liten som mulig. Impedansen i banene blir minst dersom banene har størst mulig bredde og kortest mulig lengde. Bruk alltid jordplan Hensikten med et jordplan er å gi en mest mulig stabil lav impedans 0V referanse. På grunn av den lave impedansen vil det ikke forkomme signal kobling mellom ulike punkter som er koblet til det. Dette er spesielt viktig med tanke på den store forskjellen i amplitude mellom et følsomt analogt signal og et digitalt signal. Alle tilkoblinger til jordplanet skal være så korte som mulig og dersom kretsutlegget har jordplan på flere lag bør disse kobles sammen med minst 1 via pr komponent som er koblet til planet Intel hex filformat Intel.hex er et filformat som gjør at program eller data filer kan kodes med ASCII tegn, slik at filen lett kan leses i tekstbehandlingsprogram. Felt nummer Tegn Beskrivelse 1 Start kode 1 Et ASCII kolon, :, indikerer starten på en linje 2 Antall byte 2 Antall ASCII tegn par i data feltet (1 ASCII tegn par = 1byte data) 3 Adresse 4 4 ASCII tegn (2byte) adresse, som gir start adressen der data skal legges. 4 Type 2 00,01 eller 02 indikerer typen data 5 Data 0-2n Fra 0 til n byte med data. 6 Checksum 2 1 byte som brukes til feildetektering. Tabell 5.12 Oversikt over en linje i intel hex format Side 13 av 52 Prosjektgruppe 13

14 Ett eksempel på hvordan en Intel-hex-fil er bygget opp: : xxxx yy : FF Den første linjen er ett eksempel på hvordan dataen kan ligge og tegnene betyr som følger: : Start kode 02 Hexverdien 02 (desimalt 2) betyr at det er 2 bytes med data i pakken. 00 Fire verdier, 2 bytes, start adressen der pakken skal skrives til Indikerer at linja består av data og adresse. xx De fire neste x-ene er selve dataen på 2 bytes. xx yy Dette er checksum for linjen. Siste linje er alltid termineringsinformasjon, og forteller at det er slutt på filen. : Start kode 00 Indikerer at det er ingen data 00 Adresse på 2 bytes, adresse betyr terminering FF Checksum til termineringspakken. Side 14 av 52 Prosjektgruppe 13

15 6 Utvikling av kretskort Dette kapitelet tar for seg de ulike oppgavene det å utvikle et kretskort består av. Kretskjema for kretsen finnes som vedlegg 1, oversikt over komponenter brukt er vedlegg 2, kretskjema med foreslåtte endringer er vedlegg 3 og PCB oversikt er vedlegg Kretsen Her vil noen viktige punkter angående kretsskjema bli presentert Beskrivelse av systemet kretsen skal realisere Systemet kretsen skal realisere består av en senderdongle koblet til PC og to mottakerdongler koblet til hvert sitt nrf24e1 evalueringskort. Figur viser blokkskjematisk systemets oppbygging. Senderdongle er koblet til PC via USB. Internt på en senderdongle finnes en CP2102 (USB til UART bro) som sørger for omformingen av data mellom UART som er koblet til nrf24e1 og USB koblet til PC. nrf24e1 kommuniserer med en intern EEPROM via SPI-buss og har en RF forbindelse til hver av mottakerdonglene. Mottakerdongle mottar data via sin RF-forbindelse. Den kan kommunisere med en intern EEPROM for lagring av egen programkode og en ekstern EEPROM på evalueringskort via SPI-buss. Side 15 av 52 Prosjektgruppe 13

16 Figur Blokkskjema av systemet Konfigurering av kretsen Kretsen som er vist i Figur inneholder alle komponenter som trengs både for senderdongle og mottakerdongler. Hvilken funksjon kretsen skal ha velges ut fra hvilke komponenter som monteres på kretskortet. En oversikt over hvilke komponenter som ikke må monteres for at kretsen skal ha en bestemt funksjon finnes i Tabell For begge typer mottaker dongler kan i tillegg disse komponentene sløyfes: USB-konnektor, SP0503BAHT, CP2102, C1, C13 og Ct. Disse trengs ikke på mottakerdongle siden ingen av disse er i bruk. Kretsens funksjon Komponenter som ikke kan Kommentar monteres Sender R9 R5 montert gir høyt nivå inn på nrf24e1 sin P0.4 Mottaker1 R5 R9 montert gir lavt nivå på samme pinne. Mottaker2 R9 Tabell6.2.1 Komponenter som ikke må monteres for en gitt donglefunksjon. Side 16 av 52 Prosjektgruppe 13

17 Figur Kretsskjema Antennenettverk Kretsen bruker et 50Ω antennenettverk, dette brukes for å gi størst mulig utstrålt effekt fra antenne. Antennenettverket gjør at nrf24e1 sine ANT1- og ANT2-pinner ser en impedans mellom seg på 50Ω ved en frekvens på 2.4GHz, i tillegg er ANT1 og ANT2 DC-messig koblet til VCC gjennom L1. Dersom kretsen ikke benytter seg av antennenettverk skal impedansen sett mellom ANT1 og ANT2 være Ω for å gi maksimum utstrålt effekt. Antennenettverket som er brukt er et standardnettverk som er designet av Nordic. Side 17 av 52 Prosjektgruppe 13

18 6.1.4 Problemer med kretsen Kretsen vil slik som den er laget for prototypen ha problem med busskollisjoner på SPI-bussen når kortet er plugget i nrf24e1 evalueringskort. Dette problemet løses på prototypen ved å montere en pullup motstand mellom /WP og VCC på SPI_ut-konnektoren. Dette vil gjøre at noen buffere på SPI-bussen på nrf24e1 evalueringskort blir sperret slik at EEPROM-en på dette kortet kan programmeres uten forstyrrelser på SPIbussen. Denne løsningen fører til at programmeringsdonglen må tas ut av nrf24e1 evalueringskort etter endt programmering før det nye programmet kan brukes. Et annet problem med kretsen er at reset-pinnen på CP2102, som er aktiv lav, ikke er koblet til, dette problemet løses ved å koble denne pinnen sammen med VBUS-pinnen. Siden disse ligger ved siden av hverandre kan disse loddes sammen. Kretsen kan ikke skille mellom de 3 dongletypene i firmware, dette løses på prototyp med å koble en motstand mellom /CS på SPI_ut-konnektor og jord på senderdongle. Disse problemene vil kunne løses med en endring i kretsdesignet som vil bli foreslått i kapitel 11 Foreslåtte endringer til ferdig produkt. 6.2 Komponenter Her vil de viktigste komponentene som er brukt på kretsen bli kort presentert CP2102 USB til UART bro fra SiLabs CP2102 fra SiLabs virker slik at den er toveis bro mellom USB og UART, det vil si at dataflyt kan gå i begge retninger. Kretsen har også en spenningsregulator som sørger for å regulere 5V spenning på VBUS-linjen på USB ned til 3V som kan brukes av kretsen selv og drive andre kretser på kortet. CP2102 ble valgt fremfor andre USB-til-UART-brokretser fordi den trenger få eksterne komponenter. Kretsen kommer i en 5x5mm MLP (Micro Leadframe Package) pakke med 28 tilkoblinger. Oversikt over tilkoblinger som er gjort på denne kretsen vises i tabell Mer detaljert beskrivelse av kretsen finnes i databladet på: nterface/en/cp2102.pdf Side 18 av 52 Prosjektgruppe 13

19 Pinne Pinne navn Beskrivelse nr 0 GND Pinne i øvre venstre hjørnet koblet til jord 3 GND 4 D+ Koblet til D+ linjen på USB 5 D- Koblet til D- linjen på USB 6 VDD Utgang fra spenningsregulator 7 REGIN Inngang til spenningregulator 8 VBUS VBUS linjen fra USB 25 RxD Motta UART data 26 TxD Send UART data Tabell Oversikt over pinner som er brukt på CP2102, pinner som ikke er nevnt er ikke brukt nrf24e1 transceiver, innebygd MCU og 10bit ADC (Analog to Digital Converter) nrf24e1 er hovedenheten i systemet, den inneholder en 2.4GHz transceiver som tar seg av den trådløse kommunikasjonen. Den inneholder en 8051-kompatibel mikrokontroller som kjører firmware-programmet, i tillegg innholder den en 10bit analog til digital omformer som vi ikke bruker. Oversikt over hvilke tilkoblinger som er gjort på kretsen vises i tabell Kretsen kommer i en 6x6mm 36 pins QFN (Quad Flat No-Lead) pakke. Mer detaljert beskrivelse av kretsen finnes i databladet på: Pinne nr Pinne navn Pinne funksjon Beskrivelse 1 VDD Spenningsforsyning Koblet til driftsspenning ( V DC) 3 DVDD2 Regulert spenning Digital spenningsforsyning, koblet til regulator utgang DVDD 4 P1.0/T2 Digital I/O Brukes som klokke (SCL) på SPIbuss 5 P1.1 Digital I/O Brukes som data ut fra nrf24e1 og inn på EEPROM (SDI) på SPI-buss 6 P0.0 Digital I/O Brukes som /CS for donglens egne EEPROM 7 P0.1/RxD Digital I/O Brukes som data inn fra UART 8 P0.2/TxD Digital I/O Brukes som data ut på UART 9 P0.3/INT0 Digital I/O Brukes som /CS til EEPROM på nrf24e1 Evalueringskort 10 P0.4/INT1 Digital I/O Brukes som inngang, nivå her vil avgjøre hvilken funksjon donglen skal ha 11 P0.5/T0 Digital I/O Brukes som reset til nrf24e1 Evalueringskort Side 19 av 52 Prosjektgruppe 13

20 12 P0.6/T1 Digital I/O Brukes som /WP signal til EEPROM på nrf24e1 Evalueringskort 14 DVDD Regulator utgang Digital spenningsregulator utgang kobles til DVDD2 15 VSS Jord 16 XC2 Analog utgang Kobles til krystall 17 XC1 Analog inngang Kobles til krystall 18 VDD_PA Regulator utgang Spenningsforsyning til antenne 19 ANT1 RF Antenne tilkobling 1 20 ANT2 RF Antenne tilkobling 2 21 VSS_PA Jord 22 VDD Spenningsforsyning 23 VSS Jord 27 IREF Analog inngang Koblet til ekstern referanse motstand 31 VSS Jord 32 VDD Spenningsforsyning 33 VSS Jord 36 P1.2 Digital I/O Brukes som data inn til nrf24e1 ut fra EEPROM (SDO) på SPI-buss Tabell Oversikt over brukte pinner på nrf24e1, pinner som ikke er vist i tabellen er ikke brukt K*8 SPI-EEPROM EPROMen på kretsen lagrer nrf24e1 sin firmware. Kommunikasjon med nrf24e1 skjer via SPI-bussen og styres i firmware. Oversikt over tilkoblinger vises i tabell Mer detaljert beskrivelse av kretsen finnes i databladet på: Pinne nr Pinne navn Beskrivelse 1 /CS koblet til P0.0 på nrf24e1 2 Q Koblet til SDO på SPI-buss 3 /WP Koblet til VDD 4 GND Jord 5 D Koblet til SDI på SPI-buss 6 SCL Koblet til SCK på SPI-buss 7 /HOLD Koblet til VDD 8 VCC Koblet til VDD Tabell Tilkoblinger EEPROM Side 20 av 52 Prosjektgruppe 13

21 6.2.4 SP0503BA ESD (Electro Static Discharge) beskyttelses krets fra Littlefuse SP0503BA er en krets med beskyttelsesdioder som brukes som vern mot elektrostatiske utladninger og andre transiente overspenninger som måtte oppstå på USB. Kretsen er ikke montert på prototypen, men kretskortet er gjort klart slik at den kan loddes på. Denne kretsen er blitt valgt på grunn av at den var anbefalt brukt i databladet til CP2102. Komplett beskrivelse av kretsen finnes i databladet på: MHz krystall oscillator nrf24e1 trenger et relativt nøyaktig krystall. Krystall som skal brukes til kretsen må oppfylle disse kravene: toleranse +/-30ppm, last kapasitans CL= 12pF, ekvivalent serieresistans ESR = 100Ω, maks ekvivalent parallell kapasitans C omax = 7.0pF. Krystallet vi har brukt på prototypen er ekvivalent med krystallet TSX- 10A fra Toyocom som er krystallet som er ment å brukes på kretsen. 6.3 PCB utlegg. Kretskortet er et tolagskort med dimensjoner 2.4x4.9cm. Alle komponenter utenom USB-konnektor monteres på oversiden av kortet. Kretskortet er også bare laget i en utføring, hvordan et kretskort skal monteres for å gi en bestemt funksjon finnes under avsnitt konfigurering av kretsen. Kretskortet har en kvartbølgeantenne for 2.4GHz laget med kobberbaner. Når kretsutlegget er laget er det spesielt tatt hensyn til problemer som støy kan forårsake ved blanding av analoge og digitale komponenter og ved høyfrekvente radiosignaler. Programmet som er brukt for å lage kretskortene er Protel, informasjon om dette finnes på Ferdigstilling av kretskortene er gjort i programmet Macaos (www.macaos.com), dette gjør at kretsdesignet blir klargjort for produksjon slik at firmaet som produserer kortene ikke bruker unødvendig tid og ressurser på dette. Bilder av de ulike lag kretskortet består av finnes som vedlegg 4. Alt av filer tilhørende kretsutlegget finnes på medfølgende CD. Kretskortet er produsert av Elprint, en oversikt over pris i forhold til designregler for produksjon hos dem, er vist i Tabell 6.3. Utlegget er laget med designregler for å komme billigst mulig ut av det på alle kategorier unntatt viapad-diameter som er laget med minimums regler. Side 21 av 52 Prosjektgruppe 13

22 Design regler Billigst Minimum [mm] [mil] [mm] [mil] Trace Width 0,15 6 0,10 4 Clearance 0,15 6 0,10 4 Annular ring 0,5 20 0,3 12 (Pad dia.- hole dia.) Solder mask ring 0,2 8 0,15 6 (mask dia. pad dia.) Via pad diameter 1,0 40 0,55 22 Hole diameter 0,5 20 0,25 10 Tabell 6.3 Design regler i forhold til pris hos Elprint 6.4 Delkonklusjon Systemet bestående av prototyper er ferdig laget og fungerer med de problemer som er nevnt i avsnitt Det at systemet fungerer i et miljø hvor andre systemer som trådløst nettverk også er til stede, tyder på at kretsutlegget er laget tilstrekkelig robust mot støy. Kortene er laget tilnærmet så små som mulig med tanke på at det bare ble laget en type kort og disse skulle påmonteres komponenter manuelt. Senderdongle som kobles til USBport er det kortet hvor størrelsen er minst hensiktsmessig. Denne donglen vil greit passe inn på USB-porten til en PC, men størrelsen vil kunne medføre problemer dersom andre USB-enheter skal være tilkoblet samtidig. Størrelsen på kortene kan ved å lage to typer kort, og ved å legge komponenter på begge sider, kunne reduseres til en mer praktisk størrelse. Side 22 av 52 Prosjektgruppe 13

23 7 Utvikling av firmware Dette kapittelet vil ta for seg hvordan firmware virker og hva den inneholder. Det vil også bli sagt litt om de ulike funksjonene som er skrevet og hvordan disse er bygd opp. Koden ligger i sin helhet på medfølgende CD. 7.1 Generelt Koden er skrevet i C. Det ble brukt Keil µvision2 studentversjon for å skrive koden i og for å kompilere, da dette programmet hadde støtte for nrf24e1 sin 8051 kjerne. Keil ble foretrukket framfor andre 8051 kompilatorer grunnet støtte for noen registerforskjeller fra standard 8051 enheter i nrf24e1, samt at Nordic foretrakk Keil. Begrensningen som studentversjonen har, er at en kun kan kompilere kode på maks 2kB, for dette prosjektet har ikke dette blitt noe problem, firmware er på ca. 1,5kB. For å programmere firmware ut på donglene ble programmerings donglene som fulgte med evalueringskortene til nrf24e1 brukt, sammen med tilhørende programmeringsprogramvare. Side 23 av 52 Prosjektgruppe 13

24 7.2 Virkemåte Virkemåten er todelt, en del for sender og en del for mottaker, men mange av funksjonene brukes av begge delene. Det vil her bli tatt for seg hvordan senderen fungerer og hvordan mottakeren fungerer. Sender modus Start Mottaker modus Funksjonsvalg Motta UART Motta Radio Funksjonsvalg Sende Konfigure Slutt/Reset Oppgrader firmware Prog. EEPROM Konfigure Slutt/Reset Oppgrader firmware Figur.7.2: Grovt flytskjema for firmware For å forstå hvordan data forflytter seg fra PC-en til EEPROM-en som skal programmeres, så er det viktig å vite hvordan data kommer fra PC til senderdongle. Dette er forklart under Utvikling av kretskort, men det er også viktig å vite hvordan dataen ser ut. Datapakkene har en fastsatt lengde uansett hvor mye nyttedata det er i den. En pakke ser generelt slik ut: 1 byte 1 byte 2 byte 16 byte header datamengde adresse data Tabell Generell datapakke Side 24 av 52 Prosjektgruppe 13

25 Beskrivelse: Header: bit 0 - Pakkenummerering bit 1 - Satt hvis firmware skal oppgraderes bit 2 - Satt hvis det er første pakke i en overføring bit 3 - Satt hvis det er overføring til mottaker 2 bit 4 - Satt hvis det er siste pakke i en overføring bit 7 - Satt hvis en eller flere av bit 1-4 er satt Datamengde: Denne byten indikerer hvor mange byte med nyttedata som er i pakken. Adresse: Startadressen nyttedataene skal lagres fra. Data: Nyttedata, hex-verdiene til assembly-programmet. Den første pakken har også et litt spesielt format, dette for at denne gjør det mulig å endre frekvens og adresse til noe annet enn default-verdien. Adressene og frekvens lagres i sender- og mottakerdonglen, og brukes som nye verdier fra og med andre pakke som overføres. 1 byte 3 byte 4 byte 4 byte 1 byte 7 byte Header don't care mottaker adresse senderadresse frekvens don't care Tabell Første datapakke Den pakken som indikerer ferdig med programmering har like stor lengde, men det er kun 1 byte header som er vesentlig, resten er don't care. Når firmware får header med siste pakke biten satt blir det kjørt en reset, dette gjør at hver overføring starter på samme premisser, og gjør at strømbrudd i en dongle ikke fører til forskjell i frekvens som gjør kommunikasjon umulig. Sender: Det senderen har mulighet til å gjøre er: Sende data ut med radioen i nrf24e1 Oppgradere sin egen firmware Konfigurere sin egen frekvens og adresse Starte på nytt Måten dette skjer på er: 1) Først bestemmes det om det er sender- eller mottakerkortet 2) Vent på data fra UART (hastighet 38,4kb/s) 3) Start watchdog med ca. 2 sec timeout 4) Sjekk header og velg funksjon: Side 25 av 52 Prosjektgruppe 13

26 i. Hvis første pakke: Sjekk om det er til mottaker 2 og konfigurer frekvens. Send ut fra radio med ShockBurst, konfigurer og gå tilbake til vent på data. ii. Hvis vanlig data: Send ut fra radio med ShockBurst og gå tilbake til vent på data. iii. Hvis firmware oppdatering: Send ut fra radio med ShockBurst, programmer egen EEPROM og gå tilbake til vent på data. iv. Hvis slutt på programmering (reset): Send ut på radio med ShockBurst og reset. Hvis noe skulle gå galt under sending eller at den ikke får kontakt med mottakeren, vil den prøve sende helt til watchdog får timeout og firmware starter på nytt. Dette gjør at senderen alltid vil være klar til å ta imot data fra PCen. Mottaker: Det mottakeren har mulighet til å gjøre er: Programmere en ekstern EEPROM ved bruk av SPI -buss. Oppgradere sin egen firmware. Konfigurere sin egen frekvens og adresse Starte på nytt Måten dette skjer på er: 1) Først bestemmes det om det er sender- eller mottakerkortet 2) Vent på data fra radio (ShockBurst) 3) Start watchdog med ca. 2 sec timeout 4) Sjekk header og velg funksjon: i. Hvis første pakke: Konfigurer adresse og frekvens, og gå tilbake og vent på data. ii. Hvis vanlig data: Programmer EEPROM på SPI-bussen og gå tilbake til vent på data. iii. Hvis firmware -oppdatering: Programmer egen EEPROM og gå tilbake til vent på data. iv. Hvis slutt på programmering (reset): Reset. 7.3 Funksjoner Dette avsnittet vil gi en oversikt over hvilke funksjoner som er laget, hva disse gjør og hvor de ligger. Noen av funksjonene er nesten identiske, dette for å slippe hopp midt i rutinene, og på den måten minske tiden prosessoren bruker på å utføre en funksjon. Grunnet liten kode i utgangspunktet har dette ingen negative konsekvenser utenom litt mer kode å sette seg inn i for utenforstående som skal gjenbruke eller modifisere koden. Side 26 av 52 Prosjektgruppe 13

27 De filer koden består av er: main.c myasm.c eepr.c og eepr.h usbuart.c og usbuart.h utils.c og utils.h tranceiver.c og tranceiver.h reg24e1.h *.h filene inneholder ikke kode som kjøres, men deklarasjoner som å gi registre navn, gi enkelte bit navn og informasjon om hvilke andre funksjoner som finnes. Alt dette er for at kompilatoren skal kunne tyde koden og gjøre det om til assembly kode som er det som blir lagt ut på EEPROM-en. main.c main.c består av følgende funksjoner: void main(void): Dette er hvor firmware starter, hvor koden forgrener seg ut fra. Den står for initialisering og sjekk om det er mottaker 1-, mottaker 2- eller senderdongle. I fila er det også kommentert vekk en kode bit som gjør det mulig å kjøre bootloader hvis det har vært en watchdog reset. Denne er tatt med fordi det var litt spesielt å implementere og kan være til nytte ved eventuell videreutvikling. myasm.c er en del av denne kode biten. void Receiver(void): Denne funksjonen er hovedfunksjonen for mottakerdonglene. Den mottar data på radioen, starter watchdog, kontrollerer mottatt data for feilfri overføring, og programmerer ekstern EEPROM eller velger annen funksjon. void Transmitter(void): Dette er hovedfunksjonen for senderdonglen. Den tar seg av mottak av data på UART med acknowledge, starter watchdog, kontroll av hvilken mottaker data skal sendes til, pakkenummerering, sending av data med radioen og valg av alternativ funksjon. void UpdateFirmware(void): Denne kjøres hvis den interne EEPROM-en skal programmeres. SPI -bussen skiftes om til ekstern SPI -buss, EEPROM programmeres og SPI -buss skiftes tilbake radioen. void FunctionSelect(void): Sjekker om det er første pakke som inneholder konfigurasjons data, om det er firmware som skal Side 27 av 52 Prosjektgruppe 13

28 oppgraderes eller om det er siste pakke og firmware skal starte på nytt. myasm.c myasm.c består av følgende funksjon: void myasm(void): Består av inline assembly kode for å hoppe til adresse 0x8000 i firmware, der bootloader ligger, dette for å tvinge den til å laste firmware inn fra EEPROM-en på nytt. Denne koden er ikke i bruk, se main.c-void main(void) for forklaring. eepr.c eepr.c består av følgende funksjoner: unsigned char EEStatus(void): Denne funksjonen leser og returnerer statusregisteret til den eksterne EEPROM-en. Hvis bit- 0 i statusregisteret er høy så er EEPROM-en opptatt. void EEWrite(unsigned char addrh, unsigned char addrl, unsigned char b): Denne funksjonen tar inn en 16bits adresse, høy del og lav del, og en databyte. Den sjekker om den eksterne EEPROM-en er klar, så skriver den databyten til adressen. unsigned char EEStatusInt(void): Denne funksjonen er lik EEStatus med det unntak av at den gjelder den interne EEPROMen, det vil si EEPROM-en på donglen. void EEWriteInt(unsigned char addrh, unsigned char addrl, unsigned char b): Denne funksjonen er lik EEWrite med det unntak av at den gjelder den interne EEPROM-en, det vil si EEPROM-en på donglen. usbuart.c usbuart.c består av følgende funksjoner: void UartInit(void): Denne funksjonen setter kun noen verdier i registre for å si at, timer2 skal brukes til å styre hastigheten på UARTen, den skal hastighet 38,4kb/s, og den setter at 2 i/o pinner skal ha alternativ funksjon UART RX/TX. utils.c void PutChar(char c): Dette er funksjonen som sender en byte ut på UARTen. Den venter på at forrige byte er skiftet ferdig ut, så skifter den ut byten som funksjonen tar inn. char GetChar(void): Denne funksjonen venter til en hel byte er mottatt så returnerer den denne. Side 28 av 52 Prosjektgruppe 13

29 utils.c består av følgende funksjoner: void Init(void): Denne funksjonen setter kun noen verdier i registre i likhet med UartInit. Verdiene som settes i denne funksjonen er hastighet timer1 og timer0 skal telle med, og hvilken funksjon disse har. Det settes også hvilken funksjon de forskjellige i/o pinnene skal ha, inn/utgang. Det blir satt default verdi til chipselect signalene til EEPROM-ene. Radioen settes i standby modus. Hastigheten på SPI-bussen blir satt til 2MHz og SPI-bussen blir satt til å brukes med radio'en i nrf24e1 chip'en som default. Det blir gjort mulig for avbrudds rutiner også. unsigned char SpiReadWrite(unsigned char b): Sender byten som funksjonen tar inn ut på SPI-bussen og venter til den er skiftet ferdig ut. Det som returneres da er det samme som taes inn i funksjonen og kan sees bort i fra. Hvis 0 taes inn i funksjonen så leser man data på SPI-bussen og det som leses returneres. void Delay50us(volatile unsigned char n): Denne funksjonen lager en forsinkelse som er 50us ganger tallet som taes inn i funksjonen. Hvis 0 taes inn blir det en forsinkelse på 6.5us. Dette gjøres ved hjelp av timer0. Verdiene til timer0 settes i Init, disse er satt slik at ved kjøring av Delay50us vil forsinkelsen bli mest mulig nøyaktig 50us ganger tallet som taes inn. void TheEnd(void): Legger startverdi i watchdog timeout registrene og starter watchdogen. Watchdogen fungerer slik at når denne har telt ned til null så reset'er den kretsen, det vil si at firmware starter å kjøre helt fra starten igjen hvis ikke verdiene i timeoutregistrene fornyes slik at verdien ikke når null. I firmware så vil denne verdien ikke bli fornyet og vil bli resatt etter 10ms. Denne kjøres etter hver fullførte sending, det gjør at default verdien til frekvens og adresse er den samme på sender og mottaker selv om mottakerdonglen blir resatt på grunn av brudd i strøm eller liknende. Dette for å hindre at sender og mottaker får forskjellig frekvens og sending dermed blir umulig uten å kutte strømtilførsel. tranceiver.c tranceiver.c består av følgende funksjoner: void InitRFConfig(void): Denne setter default verdier til radioen, som frekvens, pakkelengde, CRC, adresselengde og sendestyrke. I tillegg også noen default verdier til variable som brukes under sending og mottak av data. void SaveConfigData(void):Lagrer nye verdier for adresse og frekvens som sendes med første pakke. Side 29 av 52 Prosjektgruppe 13

30 void RadioSetupRx(void): Konfigurerer radioen for mottak av en datapakke. void RadioSetupTx(void): Konfigurerer radioen for sending av en datapakke. void RadioSetupRxAck(void): Konfigurerer radioen for å mottak av en acknowledge pakke. En pakke som bekrefter at en datapakke ble mottatt. Kun en byte nyttedata. void RadioSetupTxAck(void): Konfigurerer radioen for å sende en acknowledge pakke. void Receive(void): Dette er funksjonen som tar imot data ved hjelp av radioen. Den konfigurerer radioen for mottak, tar imot data, konfigurerer for å sende Acknowledge-pakke og sender Acknowledge med mottatt pakke-header som eneste nyttedata. Funksjonen har også en timer som går og passer på at hvis noe skulle skje så begynner den ta imot på nytt. void Transmit(void): Dette er funksjonen som sender data ved hjelp av radioen. Den konfigurerer radioen for sending, sender data, konfigurerer for mottak av acknowledge og mottar acknowledge. Den har også en timer som passer på at hvis den ikke får acknowledge innen en satt tid så går den ut i fra at pakka ikke kom fram feilfritt og sender denne på nytt helt til den får acknowledge som stemmer overens med det den sendte. void timer1(void) interrupt 3: Avbruddsrutinen som kjøres når timer1 får overflyt, dette skjer hvis mottakeren ikke mottar data innen en satt tid, eller hvis senderen ikke mottar acknowledge innen en satt tid. Denne setter bare en variabel som gjør at Receive eller Transmit vet at den har fått overflyt og prøver på nytt. void RDR1(void) interrupt 10: Avbruddsrutinen som kjøres når radioen indikerer at den har mottatt en datapakke. Den skifter data ut fra register i radioen til variabler ved hjelp av SPI-bussen. Og nullstiller en variabel slik at Receive eller Transmit skal vite at datapakke er mottatt. Side 30 av 52 Prosjektgruppe 13

31 7.4 Kommentarer til firmware Koden ligger som vedlegg og har omfattende forklarende kommentarer. Koden er skrevet med tanke på hastighet og funksjonalitet, det vil si at det skal ta kort tid å overføre data. Det er ikke brukt mye tid på fin optimalisering av parametre som kan gjøre overføring marginalt raskere. De parameterene som har mye å si for overføringshastigheten er hvor lang timeout for retransmisjon er og baud raten til UART-en. Blir timeout-en for kort så vil acknowledge ikke få tid til å bli sendt i retur og senderen vil bare bli stående og retransmittere. Baud raten er optimalisert til 38,4kb/s, å øke denne enda mer vil ikke ha noe å si for overføringshastigheten. Måten programmeringen av EEPROM-er foregår på kan også skrives om for å programmere en og en pakke i stedet for en og en byte, dette vil også kunne gjøre overføringshastigheten noe raskere. Watchdog nedtelling blir startet etter data er mottatt og fornyet hver gang data mottas på både sender og mottaker, dette gjør at hvis noe skulle skje under sending så vil firmware resettes og donglene er klare til bruk uten å kutte strømmen. Siste pakke i hver overføring har en header som indikerer at det er siste pakke, dette gjør at firmware kjører en funksjon som setter watchdog timeout verdien til et minimum og venter helt til firmware resettes. På grunn av sånn prototypen ble laget, uten buffere på SPI-bussen, så må mottaker donglen tas ut, og evalueringskortet restartes før programmet som er overført, kjøres på evalueringskortet. For mer informasjon om hardwareproblem, se pkt og hvordan disse kan løses se kap. 11. Hvis designet endres i henhold til noen av punktene i kap.11 så må også firmware endres for å tilpasses dette. Det er kun små endringer som må gjøres, hvilke I/O pinner som brukes, og reset-puls ut på evalueringskortet for at dette skal starte opp og laste inn med bootloader uten noen manuell reset. Eventuelle firmwareendringer som må gjøres som følge av hardware endringer blir også kommentert under kapittel Delkonklusjon Firmware fungerer på prototypene og er skrevet for å tilpasses de mangler prototypene har. Manglene kan leses om i pkt Kapittel 11 tar for seg det en kan gjøre for å fikse problemene til prototypene og hva en da må gjøre i firmware. Firmware er skrevet for å få en hurtig og feilfri overføring av datapakker med stor funksjonalitet. Det er ikke lagt vekt på å gjøre koden så kompakt som mulig, men heller få en grei flyt i programmet uten for mye hopp som gjør overføringen tregere. Det er lagt vekt på at det kun skal være en firmware for alle tre donglene, sender, mottaker 1 og mottaker 2. Side 31 av 52 Prosjektgruppe 13

32 8 Windows-programmet Dette kapittelet tar for seg Windows-programmet, og gir en beskrivelse av hvordan vi har valgt å lage det. Det er også diskutert noen problemer i henhold til det. 8.1 Programmering Vi har valgt å ta for oss de delene av programmeringen som var mest nødvendig først, for eksempel var det svært viktig at vi fikk til kommunikasjon veldig tidlig, dette i sterk sammenheng med at vi skulle ha noe å utføre testing på. I dette kapitelet vil de største funksjonene i Windowsprogrammet bli diskutert. Utseende av programmet kan sees i brukerservicemanualen på side 43. Programmering i C# er ikke så forskjellig fra C/C++ og Java, men enkelte ting er litt annerledes. Vi vil ikke beskrive dette veldig detaljert, men det kan nevnes at veldig mye av koden blir ferdig generert av Microsoft Visual Studio.NET Her kan man enten legge til funksjoner man har behov for, eller rett og slett la dem stå tomme, hvis det er ting man ikke har behov for. Det kan være litt knotete å rydde opp i koden hvis man for eksempel legger til en knapp, men senere finner ut at man ikke skal ha den allikevel. Dette er på grunn av all den ferdiggenererte koden som blir laget. Dette gir ikke nødvendigvis noen feil i kjøring av programmet, men det er kode som ikke trengs, og helst burde vært slettet. Programkoden for Windows-programmet ligger i sin helhet på CDen. Programmet består i hovedsak av 4 forskjellige filer, det vil her kort forklares hva de er Form1.cs: Dette er hovedfilen, og der all kommunikasjon med brukeren behandles og eventuelt sendes videre til behandling i noen av de andre filene. Det er også denne som tegner opp vinduet brukeren ser. Serial.cs: Denne programkoden er knutepunktet for kommunikasjon med CommBase.cs, som videre kommuniserer med com-porten. CommBase.cs: Dette er det ferdige biblioteket, med noen modifikasjoner, som vi benytter for å kunne bruke com-port. Denne filen blir aksessert via funksjoner i Serial.cs. Denne filen vil se ut som en *.DLL-fil (Dynamic Linked Library) etter kompilering, og det er nødvendig at den ligger i samme katalog som hovedprogrammet. Side 32 av 52 Prosjektgruppe 13

33 Eeprep.exe Dette er programmet som generer intel-hex filer slik at det er mulig å bruke dem i sammenheng med nrf24e1. Det er nødvendig at denne filen ligger i samme katalog som hovedprogrammet. Når programkoden blir kompilert blir Form1.cs og Serial.cs en del av en *.exe fil (Executable file), mens CommBase.cs blir Comm.DLL. Eeprep.exe blir ikke kompilert inn i programmet vårt, men blir en fil vi bruker i bakgrunnen av Windows, den vil aldri bli synlig kjørt. Hele programmet vil bli laget som en installasjonsfil som brukeren installerer, denne vil være forklarende underveis, og tar seg av alt nødvendig, det vil si at en bruker ikke trenger å tenke på om Eeprep.exe og CommBase.dll ligger i programkatalogen. Denne installasjonsfilen vil være av kjent type, og enkel å forstå. 8.2 Fil inn og ut Dette avsnittet vil ta for seg brukergrensesnittet i Windows. Dette programmet har mulighet for å hente inn en fil som velges av brukeren, som så kan sendes videre ut til USB-dongle. Utseende til programmet har vært under stadig forandring, dette skyldes at det har vært forandring på hvilken funksjonalitet programmet skal ha. Det har vært viktig at programmet skal være lett brukelig. Programmet fungerer på følgende måte, man henter inn en fil ved å trykke Browse-knappen, og velger en fil. Filen må være av typen *.hex. Den valgte filen blir kopiert til katalogen programmet er installert i, og blir så prosessert av ett program fra Nordic, som heter eeprep.exe. Dette programmet tar inn en hex-fil, og sorterer den, legger til en del kode, og forbereder den for at den skal tilpasses nrf24e1 sin bootloader. De to bildene nedenfor viser ett eksempel på hvordan en fil vil se ut før (figur 8.2.1) og etter (figur 8.2.2) den har blitt behandlet av eeprep. Dette kalles en intel-hex-fil. Figur Før den har blitt behandlet av eeprep Figur Etter den har blitt behandlet av eeprep Side 33 av 52 Prosjektgruppe 13

34 Dette var noe vi ikke var klar over til å begynne med da vi trodde det bare var å skrive direkte ut til EEPROM-en. For at vi skulle finne ut hvorfor systemet vårt ikke fungerte brukte vi ett ferdig skrevet program EEWrite fra Nordic (dette finnes på som tillot oss å lese og skrive direkte fra og til EEPROM-en ved hjelp av Hyperterminal (ett program inkludert i Windows-pakken). Vi programmerte så opp ved å bruke Nordic sin dongle, leste ut det som var skrevet til EEPROM-en, og gjorde det samme med vår, og det viste seg at når vi programmerte med Nordic sin, la dataen seg annerledes på EEPROM-en, dermed tok vi i bruk eeprep.exe, som er ett program som kjøres i bakgrunnen av vårt. Når eeprep.exe har behandlet filen får vi en outputfil som også blir lagret i katalogen der programmet er lagt, under ett navn vi har spesifisert. Det er altså denne filen som blir sendt ut, og ikke den valgte filen direkte. Dette vil ikke være en synlig applikasjon, men vil bli kjørt i bakgrunnen så brukeren vil ikke legge merke til dette Når så filen blir sendt ut til senderdonglen må programmet som ligger der vite hvilke data som kommer, det er derfor lagt opp slik at filen blir delt opp i pakker, der hver pakke har antall bytes, adresse og data. Programmet på kortet ser så dette, og sender det over til mottaker, som så skriver det til EEPROM-en på de respektive adressene. Se Firmware 8.X for programflyt på donglene. For å summere opp i korte trekk hva som skjer; brukeren velger en fil, filen blir kopiert til katalogen programmet ligger i, behandlet av eeprep, utfil blir generert, utfilen blir sendt til USB-kortet (og behandlet videre der), både inn- og utfilen blir slettet. Filene blir slettet enten ved at programmet lukkes, programmet er ferdig med å sende eller programmet blir åpnet. På denne måten er vi sikker på at det ikke blir liggende filer igjen etter at programmet vårt har vært i bruk. Det ville krevd mye mer kode i Windows-programmet for at det skulle gjort jobben eeprep gjør, derfor ble det valgt å bruke eeprep, og siden det er Nordic som har laget programmet var det greit at vi brukte det. 8.3 Kommunikasjon Det var ønskelig at kommunikasjon med kortet tilkoblet PC skulle skje ved hjelp av USB, men på grunn av at vi hadde liten erfaring med C# og programmering av drivere, endte vi opp med å bruke virtuell com-port. For å forklare hva en virtuell com-port er i korte trekk kan det nevnes at det er drivere som gjør om kommunikasjon fra com-port til USB og omvendt. Det brukeren og Windows ser er en com-port. Porten brukes som en vanlig comport. SiLabs sin pakke var laget for dette, det vil si at man kan velge om man vil bruke USB direkte eller bruke USB som en virtuell com-port. Dette bestemmes av hvilke drivere som installeres, og hvordan CP2102 er programmert opp. Driveren vi bruker for å kommunisere med com-porten lager vi ut fra ett ferdig bibliotek som Microsoft hadde laget for C#, dette lettet arbeidet vårt betraktelig, fordi det kun var små endringer som måtte Side 34 av 52 Prosjektgruppe 13

35 gjøres i biblioteket for å tilpasses vår bruk. Siden vi enkelt og greit bruker en acknowledge i firmware på kortene, var det ikke nødvendig for oss å bruke handshake som er en av mulighetene til RS-232 (com-port). Dette betyr at det eneste vi gjør er å bruke sende- og mottakermulighetene. For å nevne litt om acknowledge-signalet, er det en beskjed som forteller når en pakke har kommet frem. 8.4 Delkonklusjon Det ble tidligere nevnt at vi bruker virtuell com-port for kommunikasjon. I innledningen ble det også nevnt at det var ønskelig med USB-interface, det kunne vært en klar forbedring om det ble skrevet dedikerte drivere til kortene, og at disse baserte seg på USB, isteden for å gå veien om virtuell com-port. Dette vil gjøre valget av com-port overflødig, og det vil være mulig å legge til automatisk detektering av USB-donglen, når det kobles til. Som nevnt under punkt 8.2, lettet det arbeidet vårt betraktelig å kunne bruke ett ferdig bibliotek, og at vi har liten erfaring med å skrive drivere gjorde til at denne løsningen ble valgt. Det kan kanskje også sies at produktet vi har laget også er til videre utvikling for Nordic, og det er helt klart ett produkt som fungerer, og gjør akkurat hva det skal. Det var litt problemer med at programmet ikke klarte å lukke en Stream (som er en klasse for filbehandling). Hvis det blir forsøkt sendt en fil uten at mottaker er klar, kan dette forårsaker en feilmelding: No receiver detected, timeout, og programmet hopper ut av sendesløyfen. I noen tilfeller vil da ikke Stream-en bli lukket, og vil forårsake en feilmelding når programmet lukkes, eller fil blir forsøkt reloaded. På grunn av at Stream-en ikke kan bli lukket andre steder i programmet er eneste måten å unngå denne type feil å ta vekk alle feilmeldinger som CommBase gir ut på timeout, noe som igjen vil føre til redusert sikkerhet i overføringene. Siden Nordic mest sannsynlig kommer til å gjøre endringer, som for eksempel direkte bruk av USB, noe som vil løse problemet, har vi valgt å la det være sånn. Side 35 av 52 Prosjektgruppe 13

36 9 Testing Dette kapitelet vil beskrive noe av den jobben som er gjort ved testing av systemet. Testingen som er gjort har i hovedsak vært rettet mot funksjonaliteten til systemet, det er ikke gjort omfattende testing av ulike kvalitets parametere. 9.1 Systemets funksjonalitet Testing av systemets funksjonalitet har pågått i store deler av prosjekt perioden. Det startet med testing av firmware til systemet allerede før kretskortene var ferdig produsert. Firmware kan testes ved å bruke nrf24e1 evalueringskort. Videre ble denne testingen utvidet med å i tillegg bruke evalueringskort til CP2102 som ble koblet til USB på PC. Data ble valgt i Windows-programmet og sendt gjennom testoppsettet før de ble lest inn på hyperterminal på PC på mottaker siden. Nå kunne kommunikasjonen testes tilsvarende slik den ville foregå i det ferdige systemet. Figur 9.1 viser hvordan denne testingen foregikk. Figur 9.1 Testoppsett for testing av firmware og Windows-program. Videre testing av systemet ble foretatt når kretskortene var ferdig produserte. Testingen av de ferdige kretskortene startet med å forsøke å få programmert opp den interne EEPROM-en med programdata. Programmet som ble programmert inn var i starten noen enkle testprogrammer som testet funksjonaliteten til nrf24e1. For å teste funksjonaliteten til nrf24e1 ble det først laget enkle programmer som benyttet seg av I/O-pinnene til kretsen. Det ble da målt på I/O-pinnene med oscilloskop for å forsikre at programmet kjørte slik det skulle. Deretter ble kretskortene testet med enkle programmer Side 36 av 52 Prosjektgruppe 13

37 for sending av data via radio. Det ble nå brukt en spektrumsanalysator for å verifisere at det var aktivitet på radio. Figur 9.2 viser testoppsett for testing av sending ved hjelp av spektrumsanalysator. Figur 9.2 Testing av utstrålt RF fra dongle ved bruk av spektrumsanalysator Når disse testene var foretatt og feilene som ble funnet var rettet, ble systemet testet i et oppsett med en senderdongle koblet til PC og en mottaker dongle koblet til nrf24e1 evalueringskort. Under alle deler av testingen ble feil oppdaget, de mest kritiske er blitt rettet opp på prototypen. 9.2 Systemets kvalitet Kvalitetsmessige egenskaper til systemet som rekkevidde og overføringshastighet er det ikke blitt gjort omfattende testing på. Det er blitt gjort noen enkle tester for å se grovt hva som kan forventes av systemet. Med overføringshastigheten mener vi hvilken bit rate som kan oppnås på overføringen med utgangspunkt i størrelsen på programfilen som skal overføres fra PC. Overføringshastigheten begrenses først og fremst av tiltak som er gjort i firmware for å sikre kvaliteten til overførte data. Overføringshastigheten vi har målt på systemet er 8Kb/s. Rekkevidden på systemet er den største avstanden som kan være mellom sender og mottaker uten at overføringen mislykkes. Vi har gjort målinger i et rom fritt for hindringer og har da funnet rekkevidden til å være større enn 10m. 9.3 Delkonklusjon Testing av systemet har ført til at vi har en fungerende prototyp av systemet. Det har også blitt avdekket at denne prototypen har noen mangler som bør rettes opp før systemet eventuelt tas i bruk. Disse manglene blir utdypet i kapitel 11 Foreslåtte endringer til ferdig produkt. Kvaliteten på systemet er tilstrekkelig for normal bruk. Overføringshastigheten gjør at en vanlig overføring vil ta under 10 sekunder. Rekkevidden vil for en vanlig arbeidsplass være tilstrekkelig, den er i alle tilfeller større enn maks tillatt lengde på en USB-kabel som er 5m. Side 37 av 52 Prosjektgruppe 13

38 10 Brukermanual Trådløst ISP EEPROM programmeringssystem Dette dokumentet beskriver trådløst ISP EEPROM programmeringssystem og bruken av dette Introduksjon Trådløst ISP EEPROM programmeringssystem er laget for å gjøre bruken av nrf24e1 evalueringskort enklere. Systemet utfører programmeringen av nrf24e1 evalueringskortet sin EEPROM trådløst. Dette gjøres av 3 programmerings dongler som kommuniserer via en 2.4GHz link, hvor en er koblet til en av USB-portene til PCen og de andre på hvert sitt evalueringskort. Programkoden som skal overføres velges med et tilhørende Windows-grensesnitt Hva trenger du For å kunne bruke systemet effektivt trenger du i tillegg til et komplett nrf24e1 evalueringskort sett følgende: 1 stk programmeringsdongle med USB-grensesnitt 2 stk programmeringsdongle med SPI-grensesnitt 1 stk PC med minst 1 ledig USB-port og Windows-programmet installert. Side 38 av 52 Prosjektgruppe 13

39 Figur 10.2 Prinsippskisse for systemet 10.3 Beskrivelse av programmerings donglene Programmeringsdonglene er hovedsakelig delt inn i to ulike typer: Senderdongle med USB-grensesnitt for tilkobling til PC Mottakerdongle for tilkobling til nrf24e1 evalueringskort Senderdongle Senderdonglen kobles direkte til PC med type A male USB-konnektor på kortet. Donglen forsynes med spenning fra USB bussen. Data som overføres fra PC til donglen går gjennom en CP2102 USB til UART bro til nrf24e1. Hva som skal skje med disse dataene styres av Windows-programmet og nrf24e1 sin firmware, for nærmere detaljer se avsnitt om firmware og Windows-program. Side 39 av 52 Prosjektgruppe 13

40 Mottakerdongle Mottakerdongle kobles på nrf24e1 evalueringskort med SPI_utkonnektor. Donglen forsynes også med spenning fra nrf24e1 evalueringskort. Dataoverføring mellom mottakerdongle og nrf24e1 evalueringskort skjer via SPI-buss. Pinnekonfigurasjonen på SPI_utkonnektor vises i tabell Mottakerdonglen finnes i to utføringer, mottaker 1 har R9 montert og mottaker 2 har R5 montert. Dette er gjort for å kunne skille de ulike mottakerne i firmware og la de kunne motta forskjellige data. Pinne nr Pinne navn Kommentar 1 VCC V forsyningsspenning 2 VER Ikke tilkoblet 3 /CSO Ikke tilkoblet 4 /CS CS fra nrf24e1 5 SDO SPI data inn til nrf24e1 6 /WP WP fra nrf24e1 7 SDI SPI data ut fra nrf24e1 8 SCK SPI klokke 9 RESET Reset fra nrf24e1 10 VSS Jord tilkobling Tabell SPI_ut tilkoblinger på mottaker dongle 10.4 Beskrivelse av Kretsen Kretsen i vedlegg 1 kan realisere alle 3 ulike dongletyper. Hvilken funksjon kretsen skal ha velges ut fra hvilke komponenter som monteres på kretskortet. Kretskortet finnes bare i en utføring vist i vedlegg 4. Oversikt over hvilke komponenter som ikke skal monteres for å gi kretsen en gitt funksjon finnes i tabell For begge typer mottaker dongler kan i tillegg disse komponentene sløyfes: USB-konnektor, SP0503BAHT, CP2102, C1, C13 og Ct. Kretsens funksjon Komponenter som ikke kan Kommentar monteres Sender R9 R5 montert gir høyt nivå inn på nrf24e1 sin P0.4 Mottaker1 R5 R9 montert gir lavt nivå på samme pinne. Mottaker2 R9 Tabell 10.4 Komponenter som ikke må monteres for en gitt donglefunksjon. Side 40 av 52 Prosjektgruppe 13

41 10.5 Firmware Donglenes firmware er laget slik at systemet har to ulike radiolinker. Senderdongle vil bruke en frekvens for kommunikasjon med mottaker 1 og en annen for mottaker 2. Overføringen er laget slik at den skal være mest mulig robust mot feil. Datapakker som sendes blir sjekket for feil av mottaker og en kvittering sendes tilbake til sender. Dersom Sender ikke mottar kvittering for at datapakke er korrekt mottatt vil den sende samme datapakke igjen. Dette systemet gjør at data som overføres med stor sannsynlighet blir korrekt. Systemet vil derfor kunne fungere feilfritt i et miljø med andre enheter som opererer på 2.4GHz båndet, for å at andre enheter skal kunne gi feil må de operere på samme frekvens og ha samme adresse. Det som kan skje dersom andre enheter opererer på samme frekvens er at overføringen går tregere, derfor er det lagt inn mulighet i Windows-programmet for å endre hvilken frekvens overføringene skal foregå på og hvilken adresse enhetene skal ha Windows-program Windows-programmet lar brukeren velge hvilke filer av type intel.hex som skal sendes til mottaker 1 og 2. Brukergrensesnittet til programmet er vist i figur Bruken av programmet vises enklest med følgende eksempler: Installasjon av Windowsprogram og drivere: Start Setup.exe og følg anvisningene. Hvis det blir sagt i fra at driverene ikke er signert av microsoft, velg Fortsett. Snarvei til programmet legges under Start Programmer Sende program til mottaker 1 og 2: Velg først virtuell com-port. Senderdongle er koblet til en USBport, men systemet er slik at den vil dukke opp som en com-port for PC. Dersom du ikke vet hvilken virtuell com-port senderdongle dukker opp som, kan dette finnes under enhetsbehandlingsmeny på Windows system. Hvis ikke port er valgt når sending starter kommer beskjeden Port Open Failure. Filene som skal sendes til mottaker 1 og 2 velges ved de respektive Browse-knappene Filene kan deretter sendes ved de respektive Send knappene. Når en sending startes vil statusen til overføringen vises nederst i vinduet. Hvis ikke det er kontakt til mottakeren vil beskjeden Receiver not detected, timeout komme. Sjekk at evalueringskortet er på og prøv igjen. Dersom en fil er blitt endret etter at den er lastet inn til programmet må Reload-knapp brukes for å lese endringene inn i programmet Side 41 av 52 Prosjektgruppe 13

42 Oppdatere radio parametre for overføring mellom donglene: Frekvensen overføringen skal foregå på kan velges under Frequency meny. Frekvensen som velges her vil være for overføring av data til mottaker 1, overføring til mottaker 2 vil automatisk foregå på frekvensen til mottaker MHz. Hvilken adresse donglene skal benytte kan skrives inn i Address feltene, verdiene som skrives inn her må være heksadesimale verdier. Radio forbindelsen vil bli oppdatert med de nye parametrene når sending av data starter. Endre donglenes firmware Ny firmware fil velges ved å trykke Browse-knappen. Dersom filen blir valgt i mottaker 1-feltet vil sender og mottaker 1 få oppdatert sin firmware, og tilsvarende dersom filen velges i mottaker 2-feltet, vil mottaker 2, og sender bli oppdatert. Marker Update firmware-feltet Bekreft at du vil oppdatere firmware i spørsmålsvinduet som dukker opp. Trykk Send-knapp for å starte oppdateringen. Dersom oppdateringen blir avbrutt av feil underveis, må ikke spenningen fjernes fra donglene som skal oppdateres. Fordi da vil donglene laste inn en uferdig oppdatering og ikke fungere etterpå. Dersom en oppdatering av firmware blir avbrutt av feil, må oppdateringen gjøres på ny, uten å fjerne spenningstilkobling på donglene. Hvis firmwareoppdateringen endrer vesentlig på virkemåten til systemet, må både mottaker1 og 2 bli oppdatert uten å kutte spenningsforsyningen til senderdonglen (ikke dra den ut). Side 42 av 52 Prosjektgruppe 13

43 Figur10.6 Windows-program Side 43 av 52 Prosjektgruppe 13

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF i HØGSKOLEN I ØSTFOLD Ingeniørutdanningen Postboks 1192, Valaskjold Besøk: Tuneveien 20 1705 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post:

Detaljer

CodevisionAVR. Start CodevisionAVR. Velg Settings Terminal og sett opp kommunikasjonsparametrene som figur 1 viser. avrlab07a.doc HVE RI Arnfinn Lunde

CodevisionAVR. Start CodevisionAVR. Velg Settings Terminal og sett opp kommunikasjonsparametrene som figur 1 viser. avrlab07a.doc HVE RI Arnfinn Lunde AVR-LAB 07 Echo: Seriell I/O side 1 av 5 Hensikt I denne øvelsen benytter vi RS-232 overføring av data mellom STK-200 og vår PC. Programmet Terminalprogrammet på CodevisionAVR benyttes på PC. Karakterer

Detaljer

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Design der EMI er prioritert Inndeling: analoge systemer digitale systemer Elektronikk Knut Harald Nygaard 2 EMI kan reduseres

Detaljer

FORPROSJEKTRAPPORT - H15E08

FORPROSJEKTRAPPORT - H15E08 FORPROSJEKTRAPPORT - H15E08 INNHOLD Prosjektinformasjon... 3 Bakgrunn... 4 Prosjektmål... 4 Problemstilling... 4 Avgrensninger... 5 Oppgave... 5 Krav fra oppdragsgiver... 5 Prosjektplan... 6 Gannt-diagram...

Detaljer

Digital logic level: Oppsummering

Digital logic level: Oppsummering 1 Digital logic level: Oppsummering 2 Nivå 0: Digtalekretsar Ai Bi Ci-1 Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit Samansette komponentar Aritmetiske kretsar

Detaljer

BACKUP HD SERIES BRUKERMANUAL

BACKUP HD SERIES BRUKERMANUAL BACKUP HD SERIES BRUKERMANUAL TUSEN TAKK for at du har kjøpt ClickFree Backup-enheten. Disse instruksjonene har blitt satt sammen for å hjelpe deg med å bruke produktet, men generelt håper vi at det er

Detaljer

Prosjekt oppgaven var en ide av Valdemar Finanger, en effekttest av batterier.

Prosjekt oppgaven var en ide av Valdemar Finanger, en effekttest av batterier. Sammendrag Denne rapporten er et forprosjekt til hovedprosjekt nr.ee0705 gitt av Høgskolen i Sør-Trøndelag ved Valdemar Finanger. Prosjektets oppgave er å konstruere og videreutvikle en mikrokontrollerstyrt

Detaljer

Spørsmål: Hvordan setter jeg opp routeren uten cd? Svar: Routeren kan settes opp manuelt med denne steg for steg guiden nedenfor

Spørsmål: Hvordan setter jeg opp routeren uten cd? Svar: Routeren kan settes opp manuelt med denne steg for steg guiden nedenfor Spørsmål: Hvordan setter jeg opp routeren uten cd? Svar: Routeren kan settes opp manuelt med denne steg for steg guiden nedenfor Produkter denne guiden kan benyttes til: DIR-615/635/655/825/855 Det kan

Detaljer

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg:

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: VH Service Software Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: File Settings Test Alarm Help Dette er startsiden i denne service

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

LINDHOLT DATA Bruksanvisning GT I700 Igangsetting og bruk. Per Lindholt 10/04/2012

LINDHOLT DATA Bruksanvisning GT I700 Igangsetting og bruk. Per Lindholt 10/04/2012 LINDHOLT DATA Bruksanvisning GT I700 Igangsetting og bruk Per Lindholt 10/04/2012 Forklaring på detaljer Indikatorlampene: Den venstre lyser rødt når tilkoplet PC Den midtre blinker gult når trådløst LAN

Detaljer

BESKRIVELSE ComControllerMK3_CCIR

BESKRIVELSE ComControllerMK3_CCIR Dato: 17.12.2013 Ver 1.1.x, PCB A BESKRIVELSE ComControllerMK3_CCIR INNHOLD: 1.0 INNLEDNING............... 2 2.0 PC-PROGRAM (GUI)............2 3.0 OPPGRADERING AV PROGRAMVARE...... 3 4.0 FUNKSJONER...............

Detaljer

Fjernstyringsenhet VRT012

Fjernstyringsenhet VRT012 Fjernstyringsenhet VRT012 Brukerveiledning V 0.1 Takk for at du kjøpte produktet vårt! Vi håper denne brukervennlige styreenheten kan hjelpe deg til å realisere dine ideer og gjøre livet enklere for brukeren.

Detaljer

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05 Project title: Gruppedeltakere: Sverre Hamre

Detaljer

Intelligent sensorteknologi

Intelligent sensorteknologi Intelligent sensorteknologi Nordic Semiconductors nrf24e1 Ultra low Power Wireless Communication Av: Kjetil Sandem Ole Martin Bråtene 08.06.2007 En del av prosjekt TELDRE Sarpsborg Forord: Dette prosjektet

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: USB Trådløse hodetelefoner. Project title: USB wireless headphones. Andreas

Detaljer

JahtiJakt videobriller

JahtiJakt videobriller JahtiJakt videobriller Innhold Kapitel 1 - Pakken inneholder:... 1 Kapitel 2 - Funksjoner:... 3 Kapitel 3 - Instruksjoner... 3 3.2 - Starte enheten... 4 3.3 - Slå av enheten... 5 3.4 - Automatisk lukking...

Detaljer

PageCom. M-840L smykkesender

PageCom. M-840L smykkesender M-840L smykkesender M-840L Trådløs UHF Smykkesender er laget for å sende forhåndsprogrammerte tekstmeldinger til en eller flere bestemte personsøkere. Smykkesenderen kan henges rundt halsen eller festes

Detaljer

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Strømsparebryter Project title: Powersaving switch Gruppedeltakere: Samir

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Nivå 0: Digtalekretsar Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit

Detaljer

Xastir Konfigurasjon av Xastir for Igate + TX/RX av meldinger

Xastir Konfigurasjon av Xastir for Igate + TX/RX av meldinger Xastir Konfigurasjon av Xastir for Igate + TX/RX av meldinger For å fullføre denne konfigurasjon trenger du en PC med Linux (jeg bruker Ubuntu 10.10), fast Internett forbindelse og en 2m radio med TNC.

Detaljer

MyLocator2 Brukermanual v1.6 (20.08.2013) Utdrag av vlocpro2/vlocml2 brukermanual

MyLocator2 Brukermanual v1.6 (20.08.2013) Utdrag av vlocpro2/vlocml2 brukermanual MyLocator2 Brukermanual v1.6 (20.08.2013) Utdrag av vlocpro2/vlocml2 brukermanual 5.1 MyLocator2 MyLocator2 konfigurasjons verktøyet er en programpakke som tillater brukeren å konfigurere vloc 2. generasjons

Detaljer

BIPAC-711C2 / 710C2. ADSL Modem / Router. Hurtigstartguide

BIPAC-711C2 / 710C2. ADSL Modem / Router. Hurtigstartguide BIPAC-711C2 / 710C2 ADSL Modem / Router Hurtigstartguide BIPAC-711C2 / 710C2 ADSL Modem / Router For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av ADSL Modem Router, vennligst gå til online

Detaljer

AirLink 2400ac FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17

AirLink 2400ac FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17 AirLink 200ac FAQ Side 2 Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 1 Side 1 Side 1 Side 15 Side 16 Side 17 Hva er AL200AC? Hva er dual-band? Hva er forskjellen på AP, Repeater og Client?

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7, Vista)

Kjenn din PC (Windows7, Vista) Kjenn din PC (Windows7, Vista) Michael Moncrieff, Kristoffer Kjelvik, Ola Johannessen og Jarle Bergersen Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer.

Detaljer

Kapittel 3. The fun starts

Kapittel 3. The fun starts Kapittel 3 The fun starts Introduksjon I dette kapittelet vil jeg prøve å gjøre ting på en annen måte. Siden vi nå skal begynne å faktisk lage noe, tenkte jeg at jeg vil gjøre det slik at kapittelet blir

Detaljer

RAPPORT LAB 3 TERNING

RAPPORT LAB 3 TERNING TFE4110 Digitalteknikk med kretsteknikk RAPPORT LAB 3 TERNING av June Kieu Van Thi Bui Valerij Fredriksen Labgruppe 201 Lab utført 09.03.2012 Rapport levert: 16.04.2012 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI,

Detaljer

Würth Online World. Installasjon av WOW!-programmet WINDOWS 7

Würth Online World. Installasjon av WOW!-programmet WINDOWS 7 Würth Online World Installasjon av WOW!-programmet WINDOWS 7 1. Installasjon av WOW!-programmet 2. Registrering av WOW!-programmet 3. Installasjon av drivere for WOW! Snooper og ADP-boks 4. Innstilling

Detaljer

Drosjesentralen. I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000

Drosjesentralen. I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000 Drosjesentralen I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000 Frist Mandag 20. November 2000 kl.10:00, i skuff merket I120 på UA. Krav Se seksjon 4 for kravene til innlevering. Merk krav om generisk løsning for

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FOR MC50.

BRUKERVEILEDNING FOR MC50. BRUKERVEILEDNING FOR MC50. 1 IKKE GODKJENT FOR KJØP OG SALG Grunnprogrammering av systemet før oppstart. Denne veiledningen beskriver den programmering som må gjøres før oppstart av MC50 kodepumper. Tast

Detaljer

Forprosjekt bachelor-oppgave 2012

Forprosjekt bachelor-oppgave 2012 Forprosjekt bachelor-oppgave 2012 Oppgave nr. 4.- Styring av instrumenter. Skrevet av Jan Ingar Sethre. 1 Innhold 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål for prosjektet... 3 1.3 Rammer og forutsetninger...

Detaljer

Pakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter

Pakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter Powerline Adapter Legg merke til! Utsett ikke Powerline Adapter for ekstreme temperaturer. Plasser ikke enheten i direkte sollys eller nær varmekilder. Bruk ikke Powerline Adapter i ekstremt fuktige eller

Detaljer

Installasjonsveiledning DDS-CAD 7.3

Installasjonsveiledning DDS-CAD 7.3 Installasjonsveiledning DDS-CAD 7.3 - Installasjonsveiledning versjon 7.3 Vær oppmerksom på: USB-dongler ikke skal plugges i maskinen før programmet er installert. Før installasjonen: Dette hefte beskriver

Detaljer

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Datamaskinens oppbygning og virkemåte Datamaskinens oppbygning og virkemåte Laboppgave Sasa Bakija, 08DAT Del 1: Setup BIOS 1. DELL Optiplex GX270 har en Intel Pentium 4 CPU med buss speed på 800 Mhz og klokkefrekvens på 2.80 Ghz. 2. Internminne

Detaljer

Hovedkort, brikkesett og busser

Hovedkort, brikkesett og busser Hovedkort, brikkesett og busser Håkon Tolsby 20.09.2015 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedkort Brikkesett Internbussen Systembussen Utvidelsesbussen 20.09.2015 Håkon Tolsby 2 Hovedkortet Engelsk: Motherboard

Detaljer

Wildgame viltkamera manual

Wildgame viltkamera manual 2010 Wildgame viltkamera manual Trond Bartnes ABC Fritid AS 10.11.2010 Innholdsfortegnelse Kapitel 1 - Hva er med i pakken... 4 Kapitel 2 - Klargjøring og forklaring av kameraet... 5 2.1 - Installere batterier...

Detaljer

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking System Components Sections B1-2 & B3 Processor(er) Kontroll Spak(er) Push-Pull kabler Elektriske kabler og kontakter Spenning De sju spørsmålene

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk INF1400 Kap 0 Digitalteknikk Binære tall (ord): Digitale signaler: Hva betyr digital? Tall som kun er representert ved symbolene 0 og 1 (bit s). Nøyaktighet gitt av antall bit. (avrundingsfeil) Sekvenser

Detaljer

Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no

Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no Obligatorisk oppgave 1 INF-3200 12. oktober 2003 Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no Oppgavebeskrivelse: Designe og implementere en distribuert ray-tracing applikasjon, med basis i kontroller-

Detaljer

Corentium Rapport & Analyse SW v2.2. Installasjonsguide

Corentium Rapport & Analyse SW v2.2. Installasjonsguide . 2014-12-04 Corentium Rapport & Analyse SW v2.2 Installasjonsguide E-post: info@corentium.com Telefon: +47 468 46 155 www.corentium.com 2 Innhold 1 Introduksjon... 3 2 HW og SW betingelser... 3 3 Software

Detaljer

JA-82K OASiS Enkel oppstart

JA-82K OASiS Enkel oppstart JA-82K OASiS Enkel oppstart Installering av dette systemet skal bare gjøres av autorisert montør. Produsent / importør kan ikke gjøres ansvarlig for noen skade eller konsekvens relatert til feilaktig montering

Detaljer

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT 2. Hvor mye Internminne har den? 3. Hvor

Detaljer

ENC - 100. ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER

ENC - 100. ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER ENC - 100 ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER 1. GENERELLE SPESIFIKASJONER Membran tastatur med lang levetid. Klart og lett lesbart display. Viser hver av de 6 sifrene for aktuell og

Detaljer

Brukermanual for trådløs kontrollenhet

Brukermanual for trådløs kontrollenhet Brukermanual for trådløs kontrollenhet For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen Trådløs kontrollenhet batteridrift MODELL: PXB-RMwDC/2 El nummer 6230205 Viktig: PXB-RMwDC/2 er kun beregnet

Detaljer

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Parasittiske effekter Oppførselen til mange elektroniske kretser kan påvirkes av elektriske og elektromagnetiske effekter som kan

Detaljer

EBR707C BRUKSANVISNING

EBR707C BRUKSANVISNING EBR707C BRUKSANVISNING BRUKSANVISNING Gratulerer med ditt kjøp av denne nye Krystall Vær Stasjon med ikon som har 3D projektor. Dette unike produkter er designet for hverdagsbruk hjemme eller på kontoret

Detaljer

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM. Oppgavens tittel: Trådløst Headset

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM. Oppgavens tittel: Trådløst Headset HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Trådløst Headset Project title: Wireless Headset Gruppedeltakere: Christian

Detaljer

Kjenn din PC (Windows 7)

Kjenn din PC (Windows 7) Kjenn din PC (Windows 7) Datamskinen jeg bruker er en HP pavilion dv3-2080eo. Espen Rosenberg Hansen 1. Prosessor: Intel P7450. Dette er en prosessor med to kjerner og har en klokkehastighet på 2,13 GHz

Detaljer

CLS DMX16. Bruker-Manual. 16 Kanals DMX Lys Mikser. 2008 V3 Laget i Norge av. www.cls.no- office@cls.no

CLS DMX16. Bruker-Manual. 16 Kanals DMX Lys Mikser. 2008 V3 Laget i Norge av. www.cls.no- office@cls.no CLS DM16 16 Kanals DM Lys Mikser Bruker-Manual 2008 V3 Laget i Norge av CLS www.cls.no- office@cls.no Innholdsfortegnelse: Side 1: Forside/Bruksanvisning Side 2: Innholdsfortegnelse, kontakt addresse og

Detaljer

COLOR LASERJET ENTERPRISE CM4540 MFP-SERIEN. Installeringsveiledning for programvare

COLOR LASERJET ENTERPRISE CM4540 MFP-SERIEN. Installeringsveiledning for programvare COLOR LASERJET ENTERPRISE CM4540 MFP-SERIEN Installeringsveiledning for programvare HP Color LaserJet Enterprise CM4540 MFP Series Installeringsveiledning for programvare Copyright og lisens 2010 Copyright

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

AirLink 2000 FAQ versjon 1.1 - April 2015 - JensenScandinavia AS

AirLink 2000 FAQ versjon 1.1 - April 2015 - JensenScandinavia AS AirLink 2000 FAQ Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 8 Side 8 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 1 Hva er AL2000? Hva er dual-band? Hvordan setter jeg opp AL2000? Hvorfor får jeg meldingen «Wrong WiFi

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Mål Ha kjennskap til sentrale tekniske begreper Sammenligne ulike datamaskiner kunnskap

Detaljer

ULTIBOARD. UltiBoard HiST 9.feb. 01

ULTIBOARD. UltiBoard HiST 9.feb. 01 ULTIBOARD,11/('1,1* 8OWL%RDUGHUHWSURJUDPIRUODJHXWOHJJIRUP QVWHUNRUWVNRUW9LNDQLPSRUWHUHU NUHWVVNMHPDIUD8OWL&DSHOOHU(OHFWURQLFV:RUNEHQFKVRPJM UGHWPXOLJnWHJQH XWOHJJHWVOLNDWGHWVHQHUHNDQVNULYHVXWSnWUDQVSDUHQWIROLH)

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi

Detaljer

Kjenn din PC (Windows 8.1)

Kjenn din PC (Windows 8.1) Kjenn din PC (Windows 8.1) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst

Detaljer

Kjenn din PC (Windows vista)

Kjenn din PC (Windows vista) Kjenn din PC (Windows vista) Jeg har en Dell studio XPS 1640 Gå Inn på kontrollpanel Her velger dere først System and Maintenance og deretter System (System) 1. Prosessor: Intel Core 2 Duo P8600 prosessor

Detaljer

Informasjon om din trådløse forbindelse

Informasjon om din trådløse forbindelse Informasjon om din trådløse forbindelse Vi har rullet ut en ny type hjemmesentral, som har innebygget router- og trådløsfunksjonalitet. I den forbindelse ønsker vi å dele litt erfaringer med deg som kunde

Detaljer

TwidoSuite kommunikasjon

TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kursunderlag: Kommunikasjon via Modbus seriell, Ethernet, Remote link, ASCII, CanOpen og AS-i. Macroer for kommunikasjon Modbus 2 Modbus port Bruk programmeringsporten

Detaljer

Installasjonsmanual. Versjon 1.2. Copyright 2002 Devinco AS

Installasjonsmanual. Versjon 1.2. Copyright 2002 Devinco AS Installasjonsmanual Versjon 1.2 Copyright 2002 Devinco AS Installasjonsmanual SpeedyCraft 1. utgave 8. juli 2002 Devinco AS NB! Dette er en midlertidig versjon av denne manualen. Enkelte ting kan være

Detaljer

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL Installasjonsveiledning PowerOffice SQL INSTALLASJON For å ta i bruk PowerOffice SQL må du ha Microsoft SQL Server installert. MS-SQL leveres i to versjoner - fullversjon eller SQL Express. MS-SQL Express

Detaljer

Installasjonsmanual for 1 st part TAPI

Installasjonsmanual for 1 st part TAPI 111 Installasjonsmanual for 1 st part TAPI 222 Forberedelser / sjekk liste. Kontroller at telefonsentralens software versjon støtter TAPI. Sjekk at PC har ledig COM port. Sjekk om det finnes gamle TAPI

Detaljer

Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT

Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT Kjenn din PC (Windows 8.1) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres

Detaljer

Arduino med Atmel studio 6.x (6.1)

Arduino med Atmel studio 6.x (6.1) Arduino med Atmel studio 6.x (6.1) Etter å ha sett meg grenseløs lei av Arduinos IDE har jeg i lenge tid brukt Atmels eget AS6.1 Tenkte derfor lage en liten hvordan sette den opp til å virke med arduino.

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JULI 2012 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV

Detaljer

Motorola Phone Tools. Hurtigstart

Motorola Phone Tools. Hurtigstart Motorola Phone Tools Hurtigstart Innhold Minimumskrav... 2 Før du installerer Motorola Phone Tools... 3 Installere Motorola Phone Tools... 4 Installere og konfigurere den mobile enheten... 5 Elektronisk

Detaljer

Forprosjektrapport Gruppe 0704

Forprosjektrapport Gruppe 0704 Forprosjektrapport Gruppe 0704 av: Thang Le Nguyen, Johan L. Tresvig og Bjørn Liene Gundersen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt

Detaljer

WO 65 ONLINE WEATHER STATION

WO 65 ONLINE WEATHER STATION WO 65 ONLINE WEATHER STATION Revisjon 1 04.05.2009 Copyright 2009 vindsiden.no Innhold Power supply connector... 3 TC65 / sensor kontakt... 4 Vind sensor... 5 Temperatur sensor... 6 Boks... 7 Solcellepanel...

Detaljer

Brukermanual for digital DAB+ radiomottaker og FM-transmitter til bil Les denne veiledningen nøye før produktet tas i bruk

Brukermanual for digital DAB+ radiomottaker og FM-transmitter til bil Les denne veiledningen nøye før produktet tas i bruk Norsk Brukermanual for digital DAB+ radiomottaker og FM-transmitter til bil Les denne veiledningen nøye før produktet tas i bruk 1 Sikkerhetsinstruksjoner: 1. Må ikke brukes i nærheten av vann 2. Rengjøres

Detaljer

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Oppgave lab Del 1 Setup - BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00 GHz 800MHz

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

AirLink 2200 FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 18

AirLink 2200 FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 18 AirLink 2200 FAQ Side 2 Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 1 Side 1 Side 1 Side 15 Side 16 Side 18 Hva er AL2200AC? Hva er dual-band? Hva er forskjellen på AP, Repeater

Detaljer

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 Litt mer om Arduino Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 ARDUINO Input (Data) Prosessering Output Arduino Man kan bruke de 3 elementene i varierende grad, og også kutte noen helt ut. Det finnes

Detaljer

EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard. Når du har gjort dine valg, trykk

EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard. Når du har gjort dine valg, trykk EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard Når du har gjort dine valg, trykk INTRODUKSJON DL Wizard er laget for å kunne spesifisere og konfigurere Dynalite lysstyringssystemer Det gir En enkel

Detaljer

Bruker- og vedlikeholdsveiledning

Bruker- og vedlikeholdsveiledning Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker Bruker- og vedlikeholdsveiledning Vekkerklokke Time Flash, analog Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker HMS art. nr.: 135472 Best. nr.: 1104875 INNHOLD Vekkerklokke

Detaljer

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Oppgave navn: Klokkekrets Lab. oppgave nr.: 2 Dato utført: Protokoll skriver: Klasse: Øvrige gruppedeltagere: Gruppe: Dato godkjent: Skole stempel: Protokollretter: Ved

Detaljer

DMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser

DMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser DMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser Brukermanual 2009 V1 Laget i Norge av CLS www.cls.no - kontor@cls.no 1 Innholdsfortegnelse: Side 1: Bruksanvisning forside. 2: Innholdsfortegnelse 2: Spesifikasjoner 3:

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

4. Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet.

4. Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet. Kjenn din PC (Windows7/8) Her velger dere først System and Security og deretter System. 1. Hva slags prosessor har maskinen. Intel Celeron 743 1.3 Ghz. 2. Hvor mye minne har den. 2GB minne er installert

Detaljer

12.08.2013 TEE/KMB. AVR Studio 4. Brukermanual og installasjonsveiledning

12.08.2013 TEE/KMB. AVR Studio 4. Brukermanual og installasjonsveiledning 12.08.2013 TEE/KMB AVR Studio 4 Brukermanual og installasjonsveiledning For å kunne legge inn ny boot loader på PCU-EC2 kort behøves det: 1) Programmeringsenhet av type AVRISP mkii som vist nedenfor. 2)

Detaljer

BMC HOVED-UR INSTALLASJONS OG DRIFTSVEILEDNING

BMC HOVED-UR INSTALLASJONS OG DRIFTSVEILEDNING BMC HOVED-UR INSTALLASJONS OG DRIFTSVEILEDNING INNHOLD: Kapittel A, montasje og kopling Side 2 Kapittel B, Oppstart/programmering av hovedur/biur Side 3 Kapittel C, Programmering av ringetider/reléer Side

Detaljer

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt

Detaljer

Kjenn din PC(windows7)

Kjenn din PC(windows7) Kjenn din PC(windows7) Asus N53S 1. Hva slags prosessor har maskinen? - Min Bærbare pc har en Intel(R)Core(TM) i7-2630qm CPU @ 2.00GHz 2.00GHz 2. Hvor mye minne har den? - den har 4.00GB RAM 3. Hva er

Detaljer

Oppgradering av Viva. Versjon 4.0

Oppgradering av Viva. Versjon 4.0 Oppgradering av Viva Versjon 4.0 Revidert 07.12.2011 Side 1av 33 Innholdsliste 1 Forord...3 2 Alt. 1 Oppgradering av instrument manuelt...4 2.1 CS10/CS15 og TS11/TS15...4 2.2 GS10 og GS15...7 2.3 GS12...10

Detaljer

NorthIce videobriller

NorthIce videobriller NorthIce videobriller EGENSKAPER Verdens første videobriller med HD kvalitet som gir opptak med meget naturlige farger Fleksibelt design som passer til alle ansikter og for alle aldre 5 MegaPixel CMOS

Detaljer

Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller

Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller 1 Innstilling av PLEXTALK Linio Pocket 1. Vend Linio Pocket. Sjekk at for at toppen av spilleren er opp evt fra deg hvis du holder den vannrett.

Detaljer

Brukerhåndbok. Brailliant 32/40/80. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0112

Brukerhåndbok. Brailliant 32/40/80. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0112 Brukerhåndbok Brailliant 32/40/80 Bojo as Akersbakken 12, 0172 OSLO Tel 23 32 75 00 Faks 23 32 75 01 www.bojo.no post@bojo.no service@bojo.no support@bojo.no Utgave 0112 Innholdsfortegnelse 1. Oversikt

Detaljer

Sjekkliste FØR feilrapportering

Sjekkliste FØR feilrapportering v3.4 Sjekkliste FØR feilrapportering 1. Start radioboks, router/brannvegg og datamaskin på nytt Koble fra strømadapteret til antennen ute på veggen og til evtuelle router/brannvegg. Vent 30 sekund før

Detaljer

Tillegg til bruksanvisning på modell PR-D3. Gjelder DAB modulen på modell DPR 45 Hvordan bruke din digitale mottaker DAB 1. Trykk på knappen for Standby for å slå på din digitale mottaker. Dersom den digitale

Detaljer

REMOTE OPERASJON, INNSTRUKS KLIENTOPPSETT. Foreningen Bergen Kringkaster / LA1ASK

REMOTE OPERASJON, INNSTRUKS KLIENTOPPSETT. Foreningen Bergen Kringkaster / LA1ASK REMOTE OPERASJON, INNSTRUKS KLIENTOPPSETT. Foreningen Bergen Kringkaster / LA1ASK Generelt : Før du tar i bruk løsningen er det en forutsetning at du har lest og satt deg inn i gjeldende dokumentasjon

Detaljer

Sjekkliste FØR feilrapportering

Sjekkliste FØR feilrapportering v3.5 Sjekkliste FØR feilrapportering Skal være gjennomgått før support eller vakt telefon kontaktes. 1. Start radioboks, router/brannvegg og datamaskin på nytt Koble fra strømadapteret til antennen ute

Detaljer

Lablink 2.x brukerveiledning

Lablink 2.x brukerveiledning Lablink 2.x brukerveiledning Innledning Lablink er et program for å motta bestillinger som dine kunder gjør via Netlifes bestillings tjenester. Når en bestilling er gjort av en kunde, vil ordren være tilgjengelig

Detaljer

Brukermanual for RadioLink base

Brukermanual for RadioLink base Brukermanual for RadioLink base For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen RadioLink-base for trådløs kommunikasjon- 230V MODELL: PXB-BASEwAC El nummer 6230202 RadioLINK basen sender radiosignal

Detaljer

BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO CCIR/GSM RELE

BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO CCIR/GSM RELE BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO Dato: 08.09.2015 V1.1.0 CCIR/GSM RELE INNHOLD: 1. INNLEDNING...2 2. MONTERING...2 3. AKTIVISER RELE MED CCIR (7-tone)...3 4. GSM...4 5. AKTIVISER RELE MED GSM...4

Detaljer

COMBI-36 36-kanalers kombinasjonsmodul

COMBI-36 36-kanalers kombinasjonsmodul COMBI-36 36-kanalers kombinasjonsmodul Generelt 12 digitale innganger, 8 digitale utganger, 8 analoga innganger, 8 analoge utganger Optimal på størrelse og funksjon Pluggbare tilkoblingsterminaler RS-485

Detaljer

Takk for at du valgte vår Trådløse Mobil Bredbånds router/modem, (heretter kalt 3G-router).

Takk for at du valgte vår Trådløse Mobil Bredbånds router/modem, (heretter kalt 3G-router). Takk for at du valgte vår Trådløse Mobil Bredbånds router/modem, (heretter kalt 3G-router). Merk: Støttede funksjoner og faktisk utseende avhenger av hvilket produkt du har kjøpt. De følgende bildene er

Detaljer

CTC Trådløs romføler. Funksjon - Drift - Vedlikehold

CTC Trådløs romføler. Funksjon - Drift - Vedlikehold CTC Trådløs romføler Funksjon - Drift - Vedlikehold www.ctc.no Jan. 2014 CTC Ferrofil A/S forbeholder seg retten til når som helst å kunne modifisere produktet eller deler av det, uten forutgående eller

Detaljer