TBS Katalog 2010/2011. Overspennings- og lynvernsystemer

Transkript

1 TBS Katalog 2010/2011 Overs- og lynvernsystemer

2 elkommen til kundeservice Servicetelefon: Telefaks for forespørsler: Telefaks for ordrer: post: Internett: Benytt din direktelinje til OBOs kundeservice! år kundetelefon er åpen hver dag fra kl til for alle spørsmål vedrørende OBOs sortiment for elektroinstallasjonsområdet. år nystrukturerte kundeservice gir deg et komplett kundestøttetilbud: Kompetente folk å snakke med fra din region All informasjon om OBOs produktsortiment Sakkyndig rådgivning om spesielle bruksområder Hurtig og direkte tilgang til alle tekniske data for OBOs produkter også når det gjelder nærhet til kunden, ønsker vi å være best! 2 OBO TBS

3 Innhold Planleggingshjelpemidler 5 Oversvern energiteknikk, avleder type Oversvern energiteknikk, avleder type Oversvern energiteknikk, avleder type Oversvern energiteknikk, avleder type Oversvern energiteknikk, avleder type Oversvern solecelleanlegg 199 Data- og informasjonsteknikk 213 Beskyttelses- og galvanisk skille 249 Måle- og testsystemer 253 Potensialutjevningssystemer 257 Jordingssystemer 269 Fanginnretnings- og avledningssystemer 287 Fortegnelser 337 TBS OBO 3

4 Planleggingshjelp generelt OBOs TBS-seminarer: Førstehåndskunnskap Med sitt innholdsrike kurs- og seminartilbud innen overs- og lynvernsystemer gir OBO brukerne førstehånds fagkunnskap. I tillegg til teoretisk kunnskap omfatter også kurstilbudet de daglige, praktiske arbeidsoppgavene. Ikke minst legger vi også stor vekt på konkrete bruksog beregningseksempler. Anbudstekster, produktinformasjon FD og datablader i gjør livet enklere for deg: årt store utvalg av praktisk dokumentasjon hjelper deg for eksemplel effektivt allerede i planleggings- og budsjetteringsfasen. Du finner blant annet: Anbudstekster Produktinformasjon Faktaark Datablader FD Disse dokumentene blir fortløpende oppdatert, og kan lastes ned gratis på Anbudstekster på internett finner du på Mer enn dokumenter fra områdene KTS, BSS, TBS, LFS, GS og UFS er tilgjengelige for gratis nedlasting. Regelmessige oppdateringer og utvidelser gjør at du alltid har et komplett overblikk over OBO-produktene. Dokumentene er tilgjengelige i alle vanlige filformater (PDF, DOC, GAB, HTML, TXT, XML, ÖNORM). 4 OBO TBS

5 Innhold planleggingshjelpemidler Grunnprinsipper oversvern 6 Oversvern energiteknikk 19 Oversvern solecelleanlegg 27 Oversvern, data- og informasjonsteknikk 39 Beskyttelses- og galvanisk skille 59 Måle- og testsystemer 63 Potensialutjevningssystemer 67 Jordingssystemer 71 Fanginnretnings- og avledningssystemer 77 Øvrige opplysninger 108 TBS OBO 5

6 Planleggingshjelp generelt Liten årsak, stor virkning: Skader fra overer Både på jobben og hjemme - vi blir stadig mer avhengige av elektrisk og elektronisk utstyr. Datanettene i bedriftene og offentlige institusjoner som sykehus og brannvesen er avgjørende for dagens, den bokstavelig talt livsviktige datakommunikasjonen. Følsomme data, f.eks. i banker og medier, har behov for driftssikker og trygg dataoverføring. De farene som truer disse systemene, begrenser seg ikke til direkte lynnedslag. Det er i dag mye vanligere at elektroniske hjelpemidler blir skadet av overer, der årsakene kan være fjerne atmosfæriske utladninger eller koblingsprosesser i store elektriske anlegg.derfor er det nå satt krav i NK 400: 2010 Også i tordenvær blir det frigjort kort men store energimengder. Disse stoppene kan trenge inn i en bygning gjennom alle typer forbindelser som leder elektrisk strøm, og forårsake enorme skader. 6 OBO TBS

7 Planleggingshjelp generelt Hvilke følger har skader fra over for dagliglivet? Det mest vanlige er at elektrisk og elektronisk utstyr blir ødelagt. Hjemme er dette hovedsaklig: T/videospiller/musikkanlegg Telefonanlegg Datamaskiner, stereoanlegg Kjøkkenutstyr, hvitevarer Overvåkningssystemer Brannvarsling Bare det at disse systemene slutter å virke eller blir ødelagt, kan være svært kostbart. Men hva med senskader : Datautstyr (tap av data) arme-/varmtvannssystemer Heis-, garasjedør- og sjalusidrivverk Utløsning/ødeleggelse av brann-/innbruddsalarmer (hva koster en feilutrykning?) I kontorbygninger er dette livsviktige spørsmål, for: Kan virksomheten i selskapet opprettholdes uten nevneverdige problemer uten sentraldatamaskin eller server? r alle viktige data blitt sikkerhetskopiert i tide? oksende skadebeløp De siste statistikkene og anslagene fra forsikringsselskapene sier følgende: Størrelsen på skadene som følge av over - uten indirekte kostnader - har grunnet den økte avhengigheten av elektronisk utstyr for lengst nådd skremmende høyder. Det er derfor ikke til å undre seg over at forsikringsselskapene stadig oftere gransker skadesakene sine og krever forholdsregler for beskyttelse mot overer.nk 400 : 2010 ernetiltakene beskrives f.eks. i NK 400 : 2010 TBS OBO 7

8 Planleggingshjelp generelt Hvordan oppstår lynutladninger Dannelse av lynutladninger: 1 = ca m, ca. -30 C, 2 = ca m, ca. -70 C Utladningstyper 90 % av alle lynutladninger mellom en sky og jorden er negative skyjord-lyn. Lynet starter i et negativt ladningsområde i skyen og sprer seg til den positivt ladede grunnen. Andre utladninger er: negative jord-sky-lyn positive sky-jord-lyn positive jord-sky-lyn De aller fleste utladningene finner likevel sted inne i en sky eller mellom skyer. Hvordan oppstår lyn Når varme, fuktige luftmasser stiger, kondenseres luftfuktigheten. I høyden dannes det iskrystaller. Uværsfronter kan oppstå når skyene utvider seg i høyder på opptil m. Sterke stigende luftbevegelser på opptil 100 km/t fører de lette iskrystallene opp i den øvre sonen og haglpartiklene ned i den nedre. Sammenstøt og friksjon fører til lyn. 8 OBO TBS

9 Negative og positive ladninger Undersøkelser har vist at haglkornene som faller (område varmere enn -15 C) har negative ladninger, mens iskrystallene som føres opp (område kaldere enn - 15 C) har positive ladninger. De lette iskrystallene føres opp til de øvre delene av skydekket av vinden, mens haglkornene faller ned til midten av skydekket. Skyen kan dermed deles inn i tre områder: Oppe: positivt ladet sone Midten: smal negativt ladet sone Nede: svakt positivt ladet sone Disse skillene i ladning fører til sdannelse. Planleggingshjelp generelt Negative og positive ladninger: 1 = hagl, 2 = iskrystaller Fordeling av ladningen Typisk fordeling av ladningen: I øvre del positiv, i midten negativ og i nedre del svakt positiv. Nær grunnen er det positive ladninger igjen. Hvilken feltstyrke som er nødvendig for å utløse et lyn, er avhengig av luftens isolasjonsevne, men ligger mellom 0,5 og 10 k/cm. Ladningsfordeling: 1 = ca m, 2 = elektrisk felt TBS OBO 9

10 Planleggingshjelp generelt Hva er transient over? Transiente overer: 1 = sfall/kort avbrudd, 2 = harmoniske bølger grunnet langsomme og hurtige sendringer, 3 = sporadiske søkninger, 4 = koblingsoverer, 5 = lynoverer Transiente overer er kort stopper på noen mikrosekunder som kan ligge mange ganger over den nominelle netten. De største stoppene i lavsnettet kommer fra lynutladninger. Det høye energiinnholdet i lynoverene ved direkte nedslag i det ytre lynavledersystemet eller i en lavspent luftledning vil oftest føre til total svikt i tilkoplet utstyr og skader på isolasjonen hvis det ikke er installert ett lyn- og oversvern. Men også induserte stopper i ledningsnettet kan nå mange ganger den nominelle driftsenderfor er det krav om oversvern i NK 400 : 2010 Også koblingsoverer, som riktignok ikke fører til like høye stopper som lynutladninger men til gjengjeld forekommer mye oftere, kan føre til akutt svikt i anleggene. Som regel genererer koblingsoverer fra to til tre ganger driftsen, lynoverer kan på sin side nå 20 ganger merkeen og transportere høye energier. Ofte skjer systemsvikten først etter en viss tid, fordi de mindre overene svekker de elektroniske komponentene gradvis. Avhengig av den presise årsaken og/eller nedslagsstedet for lynutladningen kreves det forskjellige vernetiltak: 10 OBO TBS

11 Hvilke pulsformer finnes? Planleggingshjelp generelt Pulstyper og deres egenskaper: gul = pulsform 1, direkte lynnedslag, 10/350 µs simulert lynpuls, rød = pulsform 2, fjernt lynnedslag eller koblingshendelse, 8/20 µs simulert lynpuls (over) I tordenvær kan sterke lynstrømmer bevege seg mot jorden. Hvis en bygning med ytre lynvern blir truffet direkte, oppstår det et sfall ved jordingsmotstanden til lynvernpotensialutligningen som representerer en over mot de fjerne omgivelsene. Denne potensialhevingen er en trussel mot de elektriske systemene (f.eks. sforsyning, telefonanlegg, kabelfjernsyn, styringssystemer osv.) som kan trenge inn i bygningen. Til testing av de forskjellige lyn- og oversvernene er det definert egnede teststrømmer i de nasjonale og internasjonale standardene. Direkte lynnedslag: pulsform 1 Lynstrømmer ved direkte lynnedslag kan simuleres med en støtstrøm med bølgeformen 10/350 µs. Testlynstrømmen imiterer både den raske stigningen og det høye energiinnholdet til lynet slik det forekommer i naturen. Oversvern av type 1 og komponenter i det ytre lynvernet testes med denne strømmen. Fjerne lynnedslag eller koplingshendelser: pulsform 2 Overene fra fjerne lynnedslag og koplingsprosesser simuleres med testpulsen 8/20 µs. nerginnholdet i denne impulsen er tydelig lavere enn lynteststrømmen i støtstrømbølgen 10/350 µs. Oversavledere av type 2 og type 3 blir utsatt for denne testpulsen. TBS OBO 11

12 Planleggingshjelp generelt Årsaker til lynstrømmer Direkte lynnedslag i en bygning ed direkte lynnedslag i det ytre lynvernanlegget eller i lynstrømledende jordete takmontert utstyr (f.eks. takantenne) kan lynenergien avledes trygt til jord. Men et lynvernanlegg alene strekker ikke til: På grunn av impedansen i jordingssystemet blir hele bygningens jordingssystem løftet til et høyt potensial. Denne potensialøkningen fører til at lynstrømmene blir fordelt over bygningens jordingssystem, samt over strømforsyningssystemene og dataledningene til nærliggende jordingssystemer (nabobygninger, lavstransformator). Risikoverdi: opptil 200 (10/350) Direkte lynnedslag i en lavs luftledning t direkte lynnedslag i en lavs-luftledning eller dataledning kan føre til at høye strømmer ledes inn i en nærliggende bygning. Det elektriske anlegget i bygninger ved enden av lavsluftledninger er særlig utsatt for risiko. Risikoverdi: opptil 100 (10/350) 12 OBO TBS

13 Årsaker til overer Koblingsoverer i lavsnett Koblingsoverer oppstår ved av- og på-slåing, kobling av induktive og kapasitative laster samt ved bryting av kortslutningsstrømmer. Særlig ved utkobling av produksjonsanlegg, belysningssystemer eller transformatorer kan det oppstå skader i elektrisk utstyr i nærheten. Planleggingshjelp generelt Risikoverdi: flere (8/20) Innkoblinger av overer ved nært eller fjernt lynnedslag Selv om det er installert lynvernog oversvernesystemer: ed et nært lynnedslag dannes også sterke elektromagnetiske felter som på sin side induserer høye stopper i ledningssystemene. Innenfor en radius på 2 km fra nedslagspunktet kan det oppstå skader som følge av induktiv eller galvanisk kopling. Risikoverdi: flere (8/20) TBS OBO 13

14 Planleggingshjelp generelt Reduser overer trinnvis med lynvernsoner Lynvernsone-konsept Også lynvernsonekonseptet som beskrives i den internasjonale standarden NK IC (DIN D 0185 del 4), har vist seg å være nyttig og effektivt. Grunnlaget for dette konseptet er prinsippet om å redusere overer trinnvis til en ufarlig rest før den når komponentene som er utsatt for skader. tt middel for å oppnå dette er å dele hele installasjonen i en bygning inn i lynvernsoner (LPZ = Lightning Protection Zone). ed soneoverganger installeres en oversavleder Lynvernsoner LPZ 0 A LPZ 0 B LPZ 1 LPZ 2 LPZ 3 som fungerer som potensialutjevning, som må tilsvare den kravklassen som gjelder i hver sone. Ubeskyttet område utenfor bygningen. Direkte lynpåvirkning, ingen skjerming mot elektromagnetiske interferensimpulser, LMP (Lightning lectromagnetic Pulse). Område beskyttet av ytre lynvernanlegg. Ingen skjerming mot LMP. Område inne i bygningen. Små dellynenergier kan forekomme. Område inne i bygningen. Små overer kan forekomme. Område inne i bygningen (kan også være metallkapslingen til et elektrisk apparat). Ingen interferens pga. LMP eller overer. 14 OBO TBS

15 Soneoverganger og beskyttelsesenheter Fordelene ved lynvernsonekonseptet Færrest mulig innkoblinger i andre kabelsystemer ved at energirike og farlige lynstrømmer avledes direkte ved punktet der kablene går inn i bygningen. Forebygger interferens fra magnetiske felt. Økonomisk vernekonsept for nybygg, utbygging og rehabilitering som er enkelt å tilpasse til de individuelle behovene. Planleggingshjelp generelt Soneoverganger Type / klasser av oversvern OBOs oversvern er iht. DIN N inndelt i tre typeklasser: Type 1, type 2 og type 3 (tidligere B, C og D). Disse standardene definerer bygningsretningslinjer samt krav og tester for oversvern til bruk i vekselstrømnett med merke opp til 1000 og merkefrekvens mellom 50 og 60Hz. Denne inndelingen gjør det mulig å velge avleder på grunnlag av diverse kravspesifikasjoner når det gjelder brukssted, rest og strømbelastbarhet. Tabellen nedenfor gir en oversikt av soneovergangene. Den viser samtidig hvilke OBOs oversvern som kan fylle hvilken funksjon i energiforsyningsnettet. Soneovergang LPZ 0 B til LPZ 1 Soneovergang LPZ 1 til LPZ 2 Soneovergang LPZ 2 til LPZ 3 Beskyttelsesenhet for lynvernpotensialutjevning etter DIN D ved direkte eller nære lynnedslag. ern: Type 1 (klasse I, kravklasse B), f.eks. MC50-B D Maks. rest iht. standard: 4 k Installeres f.eks. i hovedfordeler/ved bygningsinngang Beskyttelsesenhet for oversvern etter DIN D ved overer som kommer inn via strømnettet som følge av fjerne lynnedslag eller koblingshendelser. ern: Type 2 (klasse II, kravklasse C), f.eks. 20-C Maks. rest iht. standard: 2,5 k Installeres f.eks. i strømfordeling, underfordeling Beskyttelsesenhet, beregnet på oversvern for flyttbart utstyr ved stikkontakter og strømforsyninger. ern: Type 3 (klasse III, kravklasse D), f.eks. FineController FC-D Maks. rest iht. standard: 1,5 k Installeres f.eks. ved apparatet som skal beskyttes TBS OBO 15

16 Planleggingshjelp generelt BT - Testcenter für Blitzschutz, lektrotechnik und Tragsysteme Lynstrømtest BT med omfattende oppgaver BT Testsenter tilbød tidligere kun lynstrøm-, miljø- og elektriske tester, men har nå også utvidet tilbudet til å omfatte tester av kabelføringssystemer. Dermed måtte også navnets betydning endres. BT stod tidligere for "Blitzschutzund M-Technologiezentrum". Fra 2009 står de tre bokstavene for "BT Testcenter für Blitzschutz, lektrotechnik und Tragsysteme". Testgenerator for lynstrømtesting Testgeneratoren som ble planlagt i 1994 og ferdigstilt i 1996, gjør det mulig å gjennomføre lynstrømtester med opptil 200. Generatoren ble planlagt og bygd i samarbeid med den tekniske høyskolen i Soest i Tyskland. Den ble så grundig og vitenskapelig planlagt at den i dag, 12 år senere, fungerer feilfritt og oppfyller alle standardkrav. Testing av produkter fra produktenheten TBS står for hovedbelastningen av testgeneratoren. Det gjennomføres tester på nyutviklede produkter, modifikasjoner på eksisterende OBO-produkter og sammenlignende tester av konkurrerende produkter. Som eksempler kan vi nevne lynvernkomponenter, utstyr for oversvern og lynavledere. Tester av lynvernkomponenter utføres etter DIN N , skillegnistgap etter DIN N og lynavledere og oversvern etter DIN N Dette er bare et lite utvalg av de teststandardene vi tester etter i BT Testcenter. 16 OBO TBS

17 Planleggingshjelp generelt Lynstrømgenerator Salttåkekammer Belastningstest Testmetoder for lyn- og oversvern I tillegg til lynstrømtester kan vi også gjennomføre stopper opptil 20 k. I disse testene bruker vi en hybridgenerator, som også er utviklet i samarbeid med den tekniske høyskolen i Soest. Med denne testgeneratoren kan vi også gjennomføre MC-tester på kabelforlegningssystemer. Alle slags kabelførings- og kabelforlegningssystemer med opptil 8 m lengde kan undersøkes uten problemer. Blant annet gjennomfører vi tester av elektrisk ledeevne etter DIN N Simulering av reelle bruksforhold Standardmessige tester på komponenter som skal brukes utendørs, krever at de testes under reelle bruksforhold. Dette skjer i et salttåkekammer og svoveldioksidtestkammer. Avhengig av testen varieres f.eks. testens varighet og konsentrasjonen av salttåken eller svoveldioksiden i testkamrene. Det er dermed mulig å gjennomføre tester iht. IC , ISO 7253, ISO 9227 og N ISO Testing av kabelbrosystemer ed hjelp av KTS-testsystemet som nå er fullt integrert i BT Testcenter, kan nå alle OBO-produserte kabelforlegningssystemer testes med hensyn til belastningskapasitet. Testene bygger på DIN N el. D Med BT Testcenter har OBO Betterman en testavdeling der vi kan teste produkter i henhold til gjeldende standarder allerede i utviklingsfasen. TBS OBO 17

18 18 OBO TBS

19 Innhold oversvern energiteknikk Standarder oversvern 20 Installasjonsveiledning 21 4-ledernettverk 22 5-ledernettverk 23 eileder elektroteknikk 24 TBS OBO 19

20 Standarder oversvern Planleggingshjelp oversvern energiteknikk Det er diverse standarder som må følges ved konstruksjon av lynvern. Her finner du de viktigste europeiske forskriftene. DIN D :2007 (IC :2005) Konstruksjon av lavspentanlegg Del 4-41: Tiltak beskyttelse mot elektrisk støt DIN D :2007 (IC :2002) Konstruksjon av lavspentanlegg Del 5-54: alg og konstruksjon av elektrisk utstyr, jordingsanlegg, verneledere og potensialutjevningsledere DIN D :2009 Konstruksjon av lavspentanlegg Del 5-53: alg og konstruksjon av elektrisk utstyr Skiller, kopling og styring Avsnitt 534: Oversvern DIN N :2007 (IC ) Oversvern for lav Del 11: Oversvern for bruk i lavsanlegg; Krav og tester DIN D :2007 Konstruksjon av lavspentanlegg Del 4-44: Beskyttelsestiltak Beskyttelse ved støyer og elektromagnetisk støy Avsnitt 443: Beskyttelse ved overer grunnet atmosfæriske påvirkninger eller innkopling av laster. 20 OBO TBS

21 Installasjonsveiledning Tilførselsledningens lengde, 1 = hovedpotensialutjevningsskinne eller -klemme eller jordlederskinne -kabling, 1 = jordledningsskinne, 2 = hovedpotensialutjevningsskinne eller -klemme 1= strømforsyning, 2 = kabellengde, 3 = elektriske apparater, 4 = respons 2 k, f.eks. MC 50-B D 5 = respons 1,4 k, f.eks. 20 C Planleggingshjelp oversvern energiteknikk Tilkoblingslengde -kabling Tilkoblingsledningen til beskyttelsesenheten er avgjørende for å oppnå optimal rest. tter NK IC-installasjonsretningslinjen må stikkledningen til avlederen og ledningen fra verneenheten til potensialutjevningen være kortere enn 0,5m. Hvis ledningene er lenger enn 0,5 m, må du benytte en -kabling. Utkopling Lynstrøm- og oversvern fyller ulike funksjoner. Bruken av disse avlederne må koordineres. Denne koordineringen sikres med den eksisterende ledningslengden eller spesielle lynstrømavledere (MCD-serien). Slik kan f.eks. type 1- og type 2-avledere brukes direkte ved siden av hverandre i Protection-Set. ksempel kabellengde > 5 m Ingen behov for ekstra utkopling ksempel kabellengde < 5 m Sett inn utkopling: MC 50-B D + LC C Alternativt: MCD 50-B + 20-C, ingen ekstra utkopling er påkrevd (f.eks. Protection-sett) Minimumstverrsnitt for lynvernpotensialutjevning Følgende minstetverrsnitt må overholdes: Kobber: 16 mm 2, aluminium: 25 mm 2, jern: 50 mm 2. ed overgangen mellom lynvernsone LPZ 0 og LPZ 1 må alle metallinstallasjoner integreres i potensialutjevningen. Aktive ledninger må jordes via egnede avledere. TBS OBO 21

22 4-ledernett, TN-C-nettsystem Planleggingshjelp oversvern energiteknikk 1 = hovedfordeling, 2 = kabellengde, 3 = strømkretsfordeler f.eks. underfordeler, 4 = nettbeskyttelse, 6 = hoved-pus, 7 = lokal PUS, 8 = type 1, 9 = type 2, 10 = type 3 I et TN-C-S-nettsystem forsynes det elektriske anlegget ved hjelp av de tre ytre lederne (L1, L2, L3) og den kombinerte PN-lederen. Anvendelsen er beskrevet i DIN D (DIN N ). Oversvern type 1 Lynstrømavlederne i type1 brukes 3-polet (f.eks. tre stk. MC 50-B). Tilkoblingen gjøres parallelt med de ytre lederne, som er tilkoblet PN via avlederne. tter avtale med den lokale leverandøren av det elektriske nettet og i samsvar med DN-retningslinjen kan installasjonen også gjøres foran hovedmåleren. Oversvern type 2 Oversavledere av type 2 installeres vanligvis etter PN-splitten Hvis splitten er mer enn 0,5 m unna, dreier det seg fra det punktet om et 5-ledernett. Avlederne brukes i 3+1-konfigurasjon (f.eks.: 20-C 3+NP). I 3+1-oppsettet kobles de ytre lederne (L1, L2, L3) via avledere til nøytrallederen (N). Nøytrallederen (N) forbindes med jordledningen (P) via et felles gnistgap. Avlederne skal installeres før jordfeilbryteren (RDC), fordi den ellers vil oppfatte den avledete støtstrømmen som feilstrøm og bryte strømkretsen. Oversvern type 3 Oversavledere av type 3 brukes som beskyttelse mot koblingsoverer i kretsene som forsyner de enkelte elektriske apparatene. Disse tverrsoverene opptrer hovedsaklig mellom L og N. Med en Y-bryter beskyttes L- og N-lederen ved hjelp av varistorer, og forbindelsene til P-lederen opprettes med et felles gnistgap (f.eks.: KNS-D). Med denne beskyttelsesbryteren mellom L og N blir ingen støtstrøm ledet ved tverrsoverer, og dermed oppdager jordfeilbryteren ingen feilstrøm. Tekniske spesifikasjoner finner du på produktsidene. 22 OBO TBS

23 5-ledernett, TN-S- og TT-nettsystem 1 = hovedfordeling, 2 = kabellengde, 3 = strømkretsfordeler f.eks. underfordeler, 4 = nettbeskyttelse, 6 = hoved-pus, 7 = lokal PUS, 8 = type 1, 9 = type 2, 10 = type 3 Planleggingshjelp oversvern energiteknikk I et TN-S-nettsystem forsynes det elektriske anlegget ved hjelp av de tre ytre lederne (L1, L2, L3), nøytrallederen (N) og jordlederen (P). I et TT-nett, derimot, forsynes det elektriske anlegget ved hjelp av de tre ytre lederne (L1, L2, L3), nøytrallederen (N) og den lokale jordlederen (P). Anvendelsen er beskrevet i DIN D (DIN N ). Oversvern type 1 Lynstrømavlederne i type1 brukes i 3+1-kobling (f.eks. tre stk. MC 50- B og en stk. MC 125-B NP). I 3+1-oppsettet kobles de ytre lederne (L1, L2, L3) via avledere til nøytrallederen (N). Nøytrallederen (N) forbindes med jordledningen (P) via et felles gnistgap. tter avtale med den lokale leverandøren av det elektriske nettet og i samsvar med DN-retningslinjen kan installasjonen også gjøres foran hovedmåleren. Oversvern type 2 Oversvern av type 2 brukes i 3+1-konfigurasjon (f.eks.: 20-C 3+NP). I 3+1-oppsettet kobles de ytre lederne (L1, L2, L3) via avledere til nøytrallederen (N). Nøytrallederen (N) forbindes med jordledningen (P) via et felles gnistgap. Avlederne skal installeres før jordfeilbryteren (RDC), fordi den ellers vil oppfatte den avledete støtstrømmen som feilstrøm og bryte strømkretsen. Oversvern type 3 Oversavledere av type 3 brukes som beskyttelse mot koblingsoverer i kretsene som forsyner de enkelte elektriske apparatene. Disse tverrsoverene opptrer hovedsaklig mellom L og N. Med en Y-bryter beskyttes L- og N-lederen ved hjelp av varistorer, og forbindelsen til P-lederen opprettes med et felles gnistgap (f.eks.: KNS-D). Med denne beskyttelsesbryteren mellom L og N blir ingen støtstrøm ledet ved tverrsoverer, og dermed oppdager jordfeilbryteren ingen feilstrøm. Tekniske spesifikasjoner finner du på produktsidene. TBS OBO 23

24 eileder bruk av oversvern TN-/TT-nettsystemer TN-/TT-nettsystemer TN-/TT-nettsystemer Planleggingshjelp oversvern energiteknikk Intet ytre lynvernanlegg Jordledningstilkobling Private bygg, f.eks. eneboliger Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) 20 C/3 385 Type 2 Art.nr.: Til IT-Nett NK 400 : 2010 Intet ytre lynvernanlegg Jordledningstilkobling Boligblokker, industri, håndverk Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) 20-C 3 + NP Type 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse III og I Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) 50 B+C 3+NP Type 2/Type 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 2 (Underfordeling type 2) ikke nødvendig Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 20-C 3+NP Type 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 20-C 3+NP Type 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. Finvern FC-D Type 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. CNS-3-D Type 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. KNS-D Type 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig 24 OBO TBS

25 TN-S-/TT-nettsystemer TN-C-nettsystemer TN-S-/TT-nettsystemer Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse I til I (f.eks. industribygg, maskinsentraler og sykehus) Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) MC 50-B/3+1, type 1 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse I til I (f.eks. industribygg, maskinsentraler og sykehus) Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) MC 50-B/3+1, type 1 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse I til I (f.eks. industribygg, maskinsentraler og sykehus) Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) MC 50-B/3+1, type 1 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Planleggingshjelp oversvern energiteknikk Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 20-C/3+NP, Type 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig 20-C/3+NP, Type 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig 20-C/3+NP, Type 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (Foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. 10 Compact, type 2, type 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (Foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. F 230-AC/DC, type 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (Foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. ÜSM-A Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig TBS OBO 25

26 Testmerke Lynstrøm testet Lynstrøm testet klasse H (100) LKTROTCHNICKÝ ZKUŠBNÌ ÚSTA, Tsjekkia ATX-sertifikat for eksplosjonsbeskyttede områder Russland, GOST The State Committee for Standards KMA-KUR, Nederland M Identifikasjon av metriske produkter MAGYAR LKTROTCHNIKAI LLNŐRZŐ INTÉZT Budapest, Ungarn Österreichischer erband für lektrotechnik, Østerrike Underwriters Laboratories Inc., USA idgenössisches Starkstrominspektorat, Sveits Underwriters Laboratories Inc., USA erband der lektrotechnik, lektronik, Informationstechnik e.., Tyskland erband der lektrotechnik, testet sikkerhet 5 års garanti halogenfri; uten klor, fluor og brom Øvrige opplysninger 108 OBO TBS

27 Forklaring av piktogrammer Lynvernklasser erneinnretning i.h.t. DIN N evt. IC Kombinasjonsvern av klasse 1 og klasse 2 erneinnretning i.h.t. DIN N evt. IC erneinnretning i.h.t. DIN N evt. IC erneinnretning i.h.t. DIN N evt. IC Lynvernsoner Overgang fra LPZ 0 til 1 Overgang fra LPZ 0 til 2 Overgang fra LPZ 0 til 3 Overgang fra LPZ 1 til 2 Overgang fra LPZ 1 til 3 Overgang fra LPZ 2 til 3 materialer metaller aluminium spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt kobber messing stål tempergods sinktrykkgods materialer plast Glassfiberforsterket plast GFK Bruksområder Fjernsignalisering Fjernsignalisering med sikringsovervåkning Akustisk varsling Integrated Service Digital Network, ISDN-Anwendungen Digital Subscriber Line, DSL-applikasjoner P Petrolatum polyamid polykarbonat Polyetylen polypropylen polystyrol Analog telekommunikasjon Kategori 5 TwisterPair Channel Performance iht. amerikansk standard IA/TIA Måle-, styre- og reguleringsanlegg T-anvendelser Overflater kontinuerlig galvanisert varmgalvanisert galvanisert varmgalvanisert (dypp) SAT-T-anvendelser Multibase-sokkel LifeControl gensikker beskyttelsesenhet for eksplosjonsbeskyttede områder Channel Performance iht. ISO / IC Power over thernet 230/400 -system Beskyttelsesklasse IP 54 Beskyttelsesklasse IP 65 materialer metaller kobberbelagt forniklet galvanisert, Deltatone 500 TBS OBO 109

28 Materialer metall Alu aluminium A (1.4301) spesialstål, rustfritt A (1.4401) spesialstål, rustfritt A (1.4404) spesialstål, rustfritt A (1.4571) spesialstål, rustfritt Cu kobber CuZn messing St stål TG galvanisert tempergods Zn sinktrykkgods Øvrige opplysninger 110 OBO TBS

29 Plastmaterialer GFK Glassfiberforsterket plast GFK temperaturbestandig fra -50 til 130 C Holdbar mot Høy kjemisk resistens Korrosjonsbestandighet U-bestandig PTR PA Petrolatum polyamid Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 130 C samt inntil ca. -40 C. Kjem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot Bensin, benzen, diesel, aceton, løsemidler til maling og lakk, olje og fett. Ubestandig mot Blekevæske, de fleste syrer, klor. Fare for ssprekk Liten i luftfuktig tilstand, bare ved enkelte vannholdige saltløsninger. Sterkt uttørrede deler (høy temperatur og svært lav luftfuktighet) meget følsomme for drivstoff og ulike løsemidler. PC polykarbonat Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 110 C (i vann 60 C), i korte tidsrom inntil 125 C samt inntil ca. -35 C. Holdbar mot Bensin, terpentin, de fleste svake syrer. Ubestandig mot Aceton, benzen, klor, metylenklorid, de fleste konsentrerte syrer. Fare for ssprekk Relativt liten, Midler som utløser sbrudd er bl.a. bensin, aromatiske hydrokarboner, metanol, butanol, aceton, terpentin. PS polystyrol Temperaturbestandighet: På grunn av den relativt sterke ømfintligheten for kjemiske påvirkninger kan bruk ved temperaturer over normal romtemperatur ca. 25 C ikke anbefales. Kuldebestandighet: inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Alkalier, de fleste syrer, alkohol. Betinget bestandig mot Oljer og fett. Ubestandig mot Smørsyre, kons. salpetersyre, kons. eddiksyre, aceton, eter, bensin og benzen, løsemidler til maling og lakk, klor, diesel. Fare for ssprekk Relativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, eter, bensin, cyclohexan, heptan, metanol, propanol, samt mykningsstoffene i enkelte PC-kabelblandinger. *Minusverdiene gjelder bare for deler i ro uten sterkere slagbelastning. Det finnes ingen type plast som tåler alle typer kjemikalier. Midlene som er oppgitt, er bare et lite utvalg. ær oppmerksom på at når kjemiske påvirkninger og høye temperaturer opptrer samtidig, blir belastningen på plastdelene særlig høy. Dette kan under visse omstendigheter føre til sdannelser. I tvilstilfeller ber vi deg henvende deg til oss, evt. bestille en detaljert bestandighetstabell. Dannelse av sbrudd: Dette kan inntreffe når plastdeler under mekanisk samtidig utsettes for kjemikalier. Deler av polystyrol og polyetylen er særlig utsatt. Spenningsbrudd kan også utløses av kjemiske midler som det aktuelle plastmaterialet egentlig tåler i sfri tilstand. Typiske eksempler på deler som utsettes for konstant mekanisk ved forskriftsmessig bruk: gripeklemmer, mellomstusser i kabelskrueforbindelser, båndklammere. P Polyetylen Temperaturbestandighet: harde typer kontinuerlig inntil ca. 90 C, korte perioder inntil ca. 105 C, myke typer kontinuerlig inntil ca. 80 C, korte perioder inntil ca. 100 C samt inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Lutblandinger og anorganiske syrer. Betinget bestandig mot Aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer. Ubestandig mot Klor, hydrokarboner, oksiderende syrer. Fare for ssprekk Relativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, ulike alkoholer, maursyre, etanol, bensin, benzen, smørsyre, eddiksyre, formaldehyd, ulike oljer, petroleum, propanol, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, såpeløsninger, terpentin, trikloretylen, sitronsyre. PP polypropylen Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 110 C samt inntil ca. -30 C*. Kjem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot Lutblandinger og anorganiske syrer Betinget bestandig mot aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer Ubestandig mot klor, hydrokarboner, oksiderende syrer Fare for ssprekk Liten, bare for enkelte syrer som kromsyre, flussyre og saltsyre, samt nitrogenoksid. Øvrige opplysninger TBS OBO 111

30 Godkjente lynvernkomponenter Tiltrekkingsmomenter M5 = 4Nm M6 = 6Nm M8 = 12Nm M10 = 20Nm Detaljert informasjon kan gis på forespørsel. Øvrige opplysninger 112 OBO TBS

31 Liten innføring i oversvern 100 % responslynstøt Lynvernsone (LPZ) 100 % responslynstøt er den verdien for lynstøten 1,2/50 µs som fører til gjennomkopling av avlederen. ed denne testen må oversavlederen tre i funksjon ti av ti ganger. Aktiveringstid (ta) Med lynvernsone (Lightning Protection Zone - LPZ) menes de områdene der det elektromagnetiske feltet til lynet skal defineres og kontrolleres. ed overganger mellom soner skal alle ledninger og metalldeler tas med i beregningen av potensialutjevningen. Lynvernsystem (LPS) Reaksjonstiden karakteriserer hovedsaklig aktiveringen til de enkelte vern som brukes i avledere. Avhengig av hvor bratt støtskurven du/dt eller støtstrømkurven di/dt er, kan reaksjonstidene variere innenfor gitte grenser. Avleder tillatt Uc Tillatt for avledere uten gnistgap er den høyest tillatte effektivverdien for nett over avlederklemmene. Den tillatte en kan ligge permanent på avlederen uten å påvirke driftsegenskapene. Avleder Avledere er anordninger som i hovedsak består av savhengige motstander og/eller gnistgap. Begge elementene kan være serie- eller parallellkoplet, eller brukes alene. Hensikten med avledere er å beskytte annet elektrisk utstyr og elektriske anlegg mot overer. Beskyttelsesnivå (Up) Beskyttelsesnivået er det høyeste snivået over klemmene til oversvernet før det aktiveres. Følgestrømdempeevne (If) Følgestrømmen er den strømmen som går gjennom oversvernet etter en avledningshendelse, og som kommer fra nettet. Følgestrømmen skiller seg betydelig fra den ordinære driftsstrømmen. Størrelsen på følgestrømmen er avhengig av tilførselen fra transformatoren til avlederen. Forbigående over (TO) Som kortvarig over (Temporary Overvoltage - TO) betegnes kort (temporære) overer som kan oppstå som følge av feil i mellom- og lavsnettet. Gjennomgangsmotstand pr. bane, langsgående motstand Gjennomgangsmotstanden pr. bane angir økningen i ledningens motstand pr. leder (i Ohm) som oppnås ved bruk av oversvernet. Jordfeilbryter (RCD) Apparater for beskyttelse mot elektrisk støt og for brannvern (f.eks. jordfeilbrytere). Kortslutningsfasthet Oversvernet må kunne lede kortslutningsstrømmen inntil den enten blir brutt av oversvernet selv eller av en intern eller ekstern skilleinnretning eller av overstrømvernet i nettet (f.eks. forsikring). Lynstøtstrøm (Iimp) Med lynstøtstrøm (lynstrømkapasitet pr. bane) menes et standardisert støtstrømforløp med bølgeformen 10/350 µs. Med parametrene - toppverdi - ladning - spesifikk energi imiterer den belastningen fra en naturlig lynstrøm. Lynstrømavledere av klasse 1 (tidligere kravklasse B) må kunne avlede slike lynstrømmer uten å bli ødelagt. Lynvern-potensialutjevning Lynvernpotensialutjevningen er et viktig tiltak for å minske brann- og eksplosjonsfaren i det rommet/bygningen som skal beskyttes. Lynvernpotensialutjevning oppnås ved hjelp av potensialutjevningsledninger eller avledere som binder sammen det ytre lynvernanlegget, bygningens eller rommets metalldeler, installasjonen, strømledende fremmedkomponenter og de elektriske energi- og telekommunikasjonsanleggene. Med lynvernsystem (Lightning Protection System - LPS) menes hele det systemet som beskytter et rom eller en bygning mot virkningene av lynnedslag. Man snakker om både ytre og indre lynvern. Merke (Un) Merkeen er den sverdien et apparat er konstruert for. erdien kan enten sikte til en likesverdi eller effektiv-verdien av en sinusformet veksel. Merkestrøm (In) Merkestrømmen er den høyeste tillatte driftsstrømmen som kan føres permanent gjennom de tilsvarende merkede koplingsklemmene. Nominell avledningsstrøm (In) Toppverdi for strøm gjennom avleder med bølgeform 8/20. Den brukes til klassifisering i test av oversavledere klasse 2 (tidligere kravklasse C). Nominell frekvens (fn) Med merkefrekvens menes den frekvensen et apparat er konstruert for, som det har navn etter og som andre merkeverdier (nominelle verdier) refererer seg til. Overføringsfrekvens (fg) Overføringsfrekvensen angir opptil hvilken frekvens innskuddsdempingen i det anvendte apparatet er mindre enn 3 db. Over n over er en kortvarig mellom ledere eller mellom en leder og jord som overskrider høyeste tillatte drifts med mange ganger, men som ikke har driftsfrekvens. Den kan oppstå som f.eks. som følge av lynnedslag eller kortslutninger/jordfeil. Oversavleder klasse 1 Avledere som pga. spesiell konstruksjon kan avlede lyn- og lyndelstrømmer ved direkte nedslag. Oversavleder Klasse 2 Avledere som kan avlede overer som oppstår som følge av fjerne- og nære nedslag eller innkoplinger av store laster. Oversavleder Klasse 3 finvern Avledere som brukes for å beskytte enkeltapparater eller apparatgrupper mot over, og som settes direkte inn i stikkontakten. Oversvern (OS) t apparat som er beregnet på å begrense transiente overer og avlede støtstrømmer. Det inneholder minst ett ikke-lineær komponent. Oversvern kalles i vanlig språkbruk også for avledere. Potensialutjevning lektrisk forbindelse som gjør potensialet i elektriske apparater og andre ledende deler likt eller tilnærmet likt. Potensialutjevningsskinne (PAS) n klemme eller skinne som har som oppgave å forbinde beskyttelseslederne, potensialutjevningslederne og eventuelt lederne for funksjonsjording med jordledningen og jordforbindelsene. Rest (Ures) Toppverdien til en som ligger over klemmene til oversvernet under eller umiddelbart etter avledningsstrømmen passerer. Øvrige opplysninger TBS OBO 113

32 Liten innføring i oversvern Sikringer foran avlederne Foran oversvern / avledere må det være en forankoplet sikring. Hvis sikringen foran oversvernet / avlederen er større enn den største tillatte sikringen for avlederelementene (se tekniske data for utstyret), må avlederen sikres ned med max den påkrevde verdien etter behov. Skilleanordning Skilleanordningen skiller avlederen fra nettet, evt. jordingsanlegget, ved overbelastning, slik at man unngår brannfare. Samtidig signaliserer den at beskyttelsen koples av. SPD Surge Protection Device - engelsk for "oversvern". Temperaturområde Driftstemperaturområdet angir hvilke temperaturgrenser oversvernet må brukes innenfor for å sikre at det fungerer feilfritt. Øvrige opplysninger 114 OBO TBS

33 TBS OBO 115

34 126 OBO TBS

35 Oversvern energiteknikk avleder type 1+2 (kontor- og boligbygg) Kombiavleder 50, Tilbehør, over- og underdeler Kombiavleder 25, , , 385 IT 139 Tilbehør, over- og underdeler Kombiavleder, Protection-sett for TNog TT-nettsystemer 145 TBS OBO 127

36 Oversvern, avleder type 1+2 (kontor- og boligbygg) Kombiavleder 50, 280 for TN- og TT-nettsystemer Kombiavleder og lynavleder type 1+2 For lynvernpotensialutjevning iht. D (IC 62305) Lynstrømavledingsevne 12,5 (10/350) per pol og opptil 50 (10/350) totalt Avlederen kan plugges inn med termodynamisk skilleanordning og optisk funksjonsindikator Innkapslet sinkoksid-varistor-gnistgap uten gnistavgivelse til bruk i sikringsskap Bruksområde: Boligbygg med ytre lynvern i klasse III og I. Lynstrøm- og oversavleder 1-polet + NP Type 50-B+C 1+NP Lynstrøm- og oversvern 1-polet + NP med fjernsignalisering Type Høyeste 50-B+C 1+NP+FS 280 Høyeste Utførelse Forp. ekt NP (meldekontakt) 1 31, Utførelse Forp. Stykk 1 ekt kg/100 stk. 26, Lynstrøm- og oversavleder 3-polet + NP Type 50-B+C 3+NP Høyeste Forp. Stykk kg/100 stk NP 1 55, L ekt Lynstrøm- og oversvern 3-polet + NP med fjernsignalisering Type 50-B+C 3+NP+FS Høyeste 1+NP med FS (meldekontakt) Utførelse Utførelse Forp. Stykk kg/100 stk NP med FS 1 55, L ekt 50-B+C 1+NP 50-B+C 1+NP+FS 50-B+C 3+NP 50-B+C 3+NP+FS Merke Kravklasse i.h.t. N SPD iht. IC LPZ Impulsstrøm (10/350) Impulsstrøm (10/350) [totalt] Nominell avledningsstrøm (8/20) Avledningsstrøm (8/20) [totalt] Maksimal avledningsstrøm Beskyttelsesnivå Reaksjonstid Maks. forankoblet sikring Temperaturområde Delingsenhet D (17,5 mm) Beskyttelsesklasse Tilkoblingsdiameter, stiv Tilkoblingstverrsnitt flertrådet Tilkoblingstverrsnitt fleksibelt ϑ k ns A C Type 1+2 Type 1+2 Type 1+2 Type 1+2 klasse I+II klasse I+II klasse I+II klasse I+II ,5 12,5 12,5 12, < 1,3 k < 1,3 k < 1,3 k < 1,3 k <25 ns <25 ns <25 ns <25 ns 125 A 125 A 125 A 125 A C C C C IP 20 IP 20 IP 20 IP 20 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-25 2,5-25 2,5-25 2, OBO TBS Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling.

37 Kombiavleder og lynavleder type 1+2 For lynvernpotensialutjevning iht. D (IC 62305) Lynstrømavledingsevne 12,5 (10/350) per pol og opptil 50 (10/350) totalt Avlederen kan plugges inn med termodynamisk skilleanordning og optisk funksjonsindikator Innkapslet sinkoksid-varistor-gnistgap uten gnistavgivelse til bruk i sikringsskap Bruksområde: Boligbygg med ytre lynvern i klasse III og I. Type 50-B+C Kombiavleder 50, 280 for TN-C-nettsystemer Lynstrøm- og oversavleder 3-polet Oversvern, avleder type 1+2 (kontor- og boligbygg) Lynstrøm- og oversvern 3-polet med fjernsignalisering Lynstrøm- og oversavleder 4-polet Type 50-B+C 4 Lynstrøm- og oversvern 4-polet med fjernsignalisering Type 50-B+C 4+FS Høyeste Utførelse Forp. ekt polet 1 42, L Type Høyeste Utførelse Forp. ekt 50-B+C 3+FS polet med FS 1 43, L Høyeste Utførelse Forp. ekt polet 1 53, Høyeste Utførelse Forp. ekt polet med FS 1 53, B+C B+C 3+FS B+C 4 50-B+C 4+FS Merke Kravklasse i.h.t. N SPD iht. IC LPZ Impulsstrøm (10/350) Impulsstrøm (10/350) [totalt] Nominell avledningsstrøm (8/20) Avledningsstrøm (8/20) [totalt] Maksimal avledningsstrøm Beskyttelsesnivå Reaksjonstid Maks. forankoblet sikring Temperaturområde Delingsenhet D (17,5 mm) Beskyttelsesklasse Tilkoblingsdiameter, stiv Tilkoblingstverrsnitt flertrådet Tilkoblingstverrsnitt fleksibelt ϑ k ns A C Type 1+2 Type 1+2 Type 1+2 Type 1+2 klasse I+II klasse I+II klasse I+II klasse I+II ,5 12,5 12,5 12, < 1,3 k < 1,3 k < 1,3 k < 1,3 k <25 ns <25 ns <25 ns <25 ns 125 A 125 A 125 A 125 A C C C C IP 20 IP 20 IP 20 IP 20 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-25 2,5-25 2,5-25 2, Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling. TBS OBO 129

38 Oversvern, avleder type 1+2 (kontor- og boligbygg) Tilbehør, over- og underdeler B+C/0...: CombiController-overdel - kombiavleder type 1+2 Påsettbar overdel uten verktøy og savbrudd i underdelen Inkl. termisk og dynamisk skilleanordning og optisk feilindikator Høy ledeevne og lang levetid Overdel CombiController 50 Type Høyeste 50-B+C U maks DC Utførelse Forp. ekt polet varistor 1 8, L B+C Merke Kravklasse i.h.t. N SPD iht. IC LPZ Impulsstrøm (10/350) Impulsstrøm (10/350) [totalt] Nominell avledningsstrøm (8/20) Avledningsstrøm (8/20) [totalt] Maksimal avledningsstrøm Beskyttelsesnivå Reaksjonstid Maks. forankoblet sikring Temperaturområde Delingsenhet D (17,5 mm) Beskyttelsesklasse ϑ k ns A C 230 Type 1+2 klasse I+II ,5 12, < 1,3 k <25 ns 125 A C 1 IP OBO TBS Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling.

39 Type MB 50-3+NP Tilbehør, over- og underdeler 50 MB...: Underdel til 50-B+C, kombiavleder, lyn- og oversavleder type 1+2 iht. DIN N (B+C iht. D 0675 del 6). Passer til 25-B+C, 20-C og 10-C Formontert og tilkoblingsklar Multifunksjonsklemmer for enkel forbindelse med komponenter i fordelingen Overdeler kan dreies 180 grader 3+1 beskyttelsesbryter til TN-S- og TT-nettsystemer Bruksområde: Lynvernpotensialutjevning for bygninger også med ytre lynvern klasse III og I og i vanlige fordelingsskap. Sokkel CombiController 50 Oversvern, avleder type 1+2 (kontor- og boligbygg) Sokkel CombiController 50 med fjernsignalisering Høyeste Utførelse Forp. ekt NP sokkel 1 27, Type Høyeste Utførelse Forp. ekt MB 50-3+NP+FS NP med FS 1 29, MB 50-3+NP MB 50-3+NP+FS Merke Kravklasse i.h.t. N SPD iht. IC LPZ Impulsstrøm (10/350) [totalt] Beskyttelsesnivå Reaksjonstid Maks. forankoblet sikring Temperaturområde Beskyttelsesklasse Delingsenhet D (17,5 mm) Tilkoblingsdiameter, stiv Tilkoblingstverrsnitt flertrådet Tilkoblingstverrsnitt fleksibelt ϑ k ns A C Type 1+2 Type 1+2 klasse I+II klasse I+II < 1,3 k < 1,3 k <25 ns <25 ns 125 A 125 A C C IP20 IP ,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-25 2, Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling. TBS OBO 131

40 Oversvern, avleder type 1+2 (kontor- og boligbygg) Kombiavleder 25, 150 for TN- og TT-nettsystemer Kombiavleder og lynavleder type 1+2 For lynvernpotensialutjevning iht. D (IC 62305) Lynstrømavledingsevne 7 (10/350) per pol og opptil 25 (10/350) totalt Avlederen kan plugges inn med termodynamisk skilleanordning og optisk funksjonsindikator Innkapslet sinkoksid-varistor-gnistgap uten gnistavgivelse til bruk i sikringsskap Bruksområde: Bygninger med luftledningstilførsel eller risiko for lynnedslag. Kombiavleder 1-polet + NP Kombiavleder 2-polet + NP Kombiavleder 3-polet + NP Type Høyeste Utførelse Forp. ekt 25-B+C 1NP NP (meldekontakt) 1 24, Type Høyeste Utførelse Forp. ekt 25-B+C 2NP NP 1 34, Type Høyeste Utførelse Forp. ekt 25-B+C 3NP NP 1 45, B+C 1NP B+C 2NP B+C 3NP150 Merke Kravklasse i.h.t. N SPD iht. IC LPZ Impulsstrøm (10/350) Impulsstrøm (10/350) [totalt] Nominell avledningsstrøm (8/20) Avledningsstrøm (8/20) [totalt] Maksimal avledningsstrøm Beskyttelsesnivå Reaksjonstid Maks. forankoblet sikring Temperaturområde Delingsenhet D (17,5 mm) Beskyttelsesklasse Tilkoblingsdiameter, stiv Tilkoblingstverrsnitt flertrådet Tilkoblingstverrsnitt fleksibelt ϑ k ns A C Type 1+2 Type 1+2 Type 1+2 klasse I+II klasse I+II klasse I+II <0,6 k <0,6 k <0,6 k < 25 ns < 25 ns < 25 ns 160 A 160 A 160 A C C C IP 20 IP 20 IP 20 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-25 2,5-25 2, OBO TBS Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling.

41 Kombiavleder og lynavleder type 1+2 For lynvernpotensialutjevning iht. D (IC 62305) Lynstrømavledingsevne 7 (10/350) per pol og opptil 25 (10/350) totalt Avlederen kan plugges inn med termodynamisk skilleanordning og optisk funksjonsindikator Innkapslet sinkoksid-varistor-gnistgap uten gnistavgivelse til bruk i sikringsskap Bruksområde: Bygninger med luftledningstilførsel eller risiko for lynnedslag. Kombiavleder 25, 150 Kombiavleder 1-polet Oversvern, avleder type 1+2 (kontor- og boligbygg) Kombiavleder 2-polet Type Høyeste Utførelse Forp. ekt 25-B+C polet 1 13, Type Høyeste Utførelse Forp. ekt 25-B+C polet 1 25, B+C B+C Merke Kravklasse i.h.t. N SPD iht. IC LPZ Impulsstrøm (10/350) Impulsstrøm (10/350) [totalt] Nominell avledningsstrøm (8/20) Avledningsstrøm (8/20) [totalt] Maksimal avledningsstrøm Beskyttelsesnivå Reaksjonstid Maks. forankoblet sikring Temperaturområde Delingsenhet D (17,5 mm) Beskyttelsesklasse Tilkoblingsdiameter, stiv Tilkoblingstverrsnitt flertrådet Tilkoblingstverrsnitt fleksibelt ϑ k ns A C Type 1+2 Type 1+2 klasse I+II klasse I+II <0,6 k <0,6 k < 25 ns < 25 ns 160 A 160 A C C 1 2 IP 20 IP 20 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-25 2, Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling. TBS OBO 133

42 Oversvern, avleder type 1+2 (kontor- og boligbygg) Kombiavleder 25, 280 for TN- og TT-nettsystemer Kombiavleder og lynavleder type 1+2 For lynvernpotensialutjevning iht. D (IC 62305) Lynstrømavledingsevne 7 (10/350) per pol og opptil 25 (10/350) totalt Avlederen kan plugges inn med termodynamisk skilleanordning og optisk funksjonsindikator Innkapslet sinkoksid-varistor-gnistgap uten gnistavgivelse til bruk i sikringsskap Bruksområde: Bygninger med luftledningstilførsel eller risiko for lynnedslag. Kombiavleder 1-polet + NP Kombiavleder 2-polet + NP Kombiavleder 3-polet + NP Kombiavleder 1-polet NP Type C 25-B+C 1 Type Høyeste Utførelse Forp. ekt 25-B+C 1+NP polet komplett med NP; , Type Høyeste Utførelse Forp. ekt 25-B+C 2+NP polet komplett med NP; , Type Høyeste Utførelse Forp. ekt 25-B+C 3+NP polet komplett med NP; , L Høyeste Utførelse Forp. ekt 255 NP 1 12, L B+C 1+NP 25-B+C 2+NP 25-B+C 3+NP C 25-B+C 1 Merke Kravklasse i.h.t. N SPD iht. IC LPZ Impulsstrøm (10/350) Impulsstrøm (10/350) [totalt] Nominell avledningsstrøm (8/20) Avledningsstrøm (8/20) [totalt] Maksimal avledningsstrøm Beskyttelsesnivå Reaksjonstid Maks. forankoblet sikring Temperaturområde Delingsenhet D (17,5 mm) Beskyttelsesklasse Tilkoblingsdiameter, stiv Tilkoblingstverrsnitt flertrådet Tilkoblingstverrsnitt fleksibelt Følgestrøm-sletteevne lpeak ϑ k ns A C Type 1+2 Type 1+2 Type 1+2 Type 1+2 klasse I+II klasse I+II klasse I+II klasse I+II < 0,9 k < 0,9 k <0,9 k <1,2 k < 25 ns < 25 ns < 25 ns < 100 ns 160 A 160 A 160 A C C C C IP 20 IP 20 IP 20 IP 20 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-35 2,5-25 2,5-25 2,5-25 2,5-25 0, OBO TBS Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling.