MUSIKKREGION GJØVIK. Prosjektplan MER OG BEDRE MUSIKK TIL FLERE. pr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MUSIKKREGION GJØVIK. Prosjektplan 2012-15 MER OG BEDRE MUSIKK TIL FLERE. pr. 02.04.2012"

Transkript

1 pr MUSIKKREGION GJØVIK MER OG BEDRE MUSIKK TIL FLERE Prosjektplan GJØVIK KOMMUNE ØSTRE TOTEN KOMMUNE VESTRE TOTEN KOMMUNE NORDRE LAND KOMMUNE SØNDRE LAND KOMMUNE OPPLAND FYLKESKOMMUNE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 Bakgrunn... 4 Fortrinn i regionen... 5 Gjøvikregionen... 6 Prosjektbeskrivelse... 8 Varighet... 8 Visjon... 8 Ambisjon... 8 Mål... 8 Kunstnerisk utvikling med profesjonell konsertproduksjon og turnevirksomhet i regionen Næringsutvikling, for å utvikle en mer robust og samlet musikkbransje i regionen Musikklivet som instrument for økt bolyst i regionen Tiltak for Tiltak videre Målgrupper Musikkregionens arbeidsmåter Musikkregionen skal fasilitere for kunstnerisk utvikling og arrangementsutvikling Musikkregionen skal være en kunnskapsformidler Prosjektstyring Kritiske faktorer Evaluering Vedlegg: Oppsummering etter Musikerkonferansen

3 SAMMENDRAG Et forprosjekt resulterte i at Regionrådet for Gjøvikregionen vedtok å sette i gang kultur-, næring- og bolystprosjektet Musikkregion Gjøvik. Kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land, samt Oppland fylkeskommune støtter prosjektet. Prosjektet har en netto driftsramme på 1,4 millioner kroner pr år. Regionen utgjør i underkant av 40 % av Opplands befolkning og ligger sentralt i forhold til de folkerike områdene rundt Mjøsa og er nær Oslo og Gardermoen. Gjøvikregionen har lenge og i mange sammenhenger markert seg som en musikkregion. Grunnlaget for en etablering at Musikkregionen er derfor på mange måter til stede. Prosjektet har som visjon: «Mer og bedre musikk til flere» og ambisjonen for prosjektet er at «Gjøvikregionen er det selvfølgelige senteret for musikk i Innlandet.» Prosjektet har tre mål: 1. Kunstnerisk utvikling med profesjonell konsertproduksjon og turnevirksomhet i regionen. 2. Næringsutvikling, for å utvikle en mer robust og samlet musikkbransje i regionen 3. Musikklivet som instrument for økt bolyst i regionen. a. Systematisk utvikling av tilbud for, av og med barn og unge, herunder også talentutvikling. b. Dette inkluderer arbeid med utvikling av scener, scenenettverk og publikumsutvikling. Innenfor disse målene skal Musikkregionen utvikle en organisasjon som skal jobbe med å fasilitere for kunstnerisk utvikling og arrangementsutvikling og være en kunnskapsformidler. Det legges opp til en omfattende tiltaksliste for 2012 som omfatter tilskudd til turneer, samarbeid med kulturskolene om talentutvikling og tilbud for barn og unge. Å skaffe en god felles oversikt over scener og arenaer, med muligheter og behov vil startes opp i løpet av første året. Det legges også opp til flere samlinger for musikkbransjen og Musikkregionen skal arrangere en større musikkonferanse til høsten I løpet av 2012 skal organisasjonen være etablert og det er viktig at det blir opprettet en hjemmeside som også kan fungere som et verktøy for musikklivet i regionen. Allerede første året er det viktig å se hvordan det kan skapes grunnlag for videre drift av musikkregionen etter prosjektperioden. Å synliggjøre av musikklivet i regionen, både før og nå er viktig for prosjektet. 3

4 BAKGRUNN Etter et omfattende forprosjekt høsten 2010, med dialogmøter i alle fem kommunene i regionen; Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land, ble en forprosjektrapport lagt fram for politikere og en samlet musikkbransje på Kapp 1. November En administrativ og politisk behandling endte med at prosjektet ble vedtatt kommunene i regionen og i fylkeskommunen i mai 2011, med en netto driftsramme på til sammen kr. 1,4 mill.. Prosjektet ble endelig vedtatt iverksatt i regionrådet 10.juni I behandlingen ble det gitt full tilslutning til Musikkregionen; og satsingen blir sett på som en viktig kulturnæringssatsing av både kommunene i regionen og av fylkeskommunen. Musikkregionen er viktig for regionens arbeid med å utvikle en strategi for hvordan regionens samlede satsing på opplevelses- og kulturliv kan markedsføres og bidra til å skape begeistring og bo(settings)lyst. Musikkregionen Gjøvik skal bidra til å realisere et av to prioriterte satsingsområder for Gjøvikregionen i Regionalt Handlingsprogram for Oppland 2011; Attraksjonsutvikling og omdømmearbeid, herunder utvikling av Musikkregionen Gjøvik (s 9 i RHP- 2012). Prosjektet bidrar også til Oppland fylkeskommunes mål Oppland skal være et kunstnerfylke med høy kompetanse og tydelige visjoner der det skal være attraktivt å etablere virksomhet. (RHP-2012, s. 24). Oppland fylkeskommune har utarbeidet en Strategiplan for kulturnæringer og kulturbaserte næringer. I denne planen er Musikkregion Gjøvik nevnt, og det er flere målsettinger i denne planen som Musikkregionen vil bidra til. 11. november 2011 ble det arrangert et nytt møte med musikere fra regionen. Tilbakemeldinger fra dette møtet er et viktig grunnlag for den foreliggende strategiplanen. (Oppsummering av dette møtet er lagt ved prosjektplanen.) Gjennom flere tiår har en mengde musikere fra Gjøvikregionen stått fram og hatt stor betydning i regionen, men også nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder musikere i alle sjangre. Gjøvikregionen lenge har vært en musikkregion. På samme måte viser etterveksten at musikklivet fortsatt er i god utvikling. Prosjektet skal imidlertid ikke være basert på en selvtilfredshet, men på et ønske om videre utvikling. Da blir det viktig å trekke til seg impulser utenfra og stadig ha et utviklingsfokus. Gjennom Musikkregionen vil Regionrådet for Gjøvikregionen, kommunene i regionen og Oppland fylkeskommune satse på musikerne i regionen og har 4

5 ambisjon om å gjøre Gjøvikregionen til et attraktivt sted for musikknæringen å etablere seg i, virke i, utvikle seg i og leve i. FORTRINN I REGIONEN Gjøvikregionen var kjent som musikkregion lenge før dette prosjektet ble initiert. Grunnlaget for prosjektet er nettopp det aktive musikkmiljøet i regionen. Regionen har en ganske komplett bransje med musikere, musikkhandlere, lyd/lys-utleie, lydstudioer og arrangører. Det er gjort noen beregninger for å antyde omfanget av musikknæringene i regionen: Det er i dag rundt 150 utøvere som har musikk som levebrød, eller som en viktig del av sitt levebrød. ( Et mye brukt anslag er at den gjennomsnittlige årsinntekten for norske frilansmusikere er på ca 133 pr person pr år. Dette noe lave anslaget gir grunnlag for å beregne en omsetning for musikerne i regionen på ca kr 20 mill pr år). Gjøvikregionen har stor omsetning av musikkinstrument og produkter knyttet til utøvelse og produksjon av musikkopplevelser (omsetning på ca kr 50 mill pr år). Stor aktivitet innen arrangement, (billettomsetning til en verdi av kr 15 mill. sommer 2010 et forsiktig anslag for hele året gir totalt kr 30.mill). Totalt bidrar musikkbransjen til en omsetning, forsiktig estimert til over kr 100 mill. pr år. Musikkbransjen er i Gjøvikregionen en omfattende næring med et stort potensial for vekst. Musikkregionprosjektet skal bidra til utvikling, synliggjøring og utvidelse av markedet for musikere. Gjøvikregionen har ingen spesialisert høgskoleutdanning rettet mot musikkfeltet spesielt. Men høgskolen arbeider innenfor en hel del beslektede fag, for eksempel fag under medieproduksjon som kan bidra til utvikling innen musikkområdet i regionen. Forprosjektet viste at det er stor vilje til samarbeid fra Høgskolen i Gjøvik sin side. Høgskolen i Gjøvik har høy teknisk kompetanse. Det vil være viktig for musikkregionen at høgskolens kompetanse blir en del av utviklingen av musikkregionen. Det kan for eksempel handle om en styrking av lyd, lys og medieproduksjon. I tillegg er det av stor verdi at Høgskolen med sine studenter og ansatte er med på å prege regionen. Prosjektet kan også ha en rolle i 5

6 arbeidet med å knytte studentene tettere til kulturlivet i Gjøvik og i regionen bl.a. ved oppstarten av studieåret. Andre utdanningsinstitusjoner har hatt stor betydning for talentutviklingen i regionen, spesielt har Musikklinja ved Gjøvik videregående skole utviklet mange talenter. Viken folkehøgskole er en viktig aktør med høy kompetanse. Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land kommuner har alle kulturskoler som er svært sentrale institusjoner for utviklingen av musikere i regionen. Kulturskolene når ut til en bred gruppe av barn og unge og utgjør et svært viktig tilbud til beste for musikklivet i regionen og spesielt innenfor talentutviklingen. Her er det ansatt rundt femti fagmusikere med kompetanse på mange instrumenter og med bred erfaring fra mange musikkstiler. Undervisning i musikkfaget er viktig også for læring i andre fag. Derfor er det viktig at regionen også har tilgang på gode lærerkrefter i musikkfaget i grunnskolen, også her vil lærerkrefter fra kulturskolene kunne være viktige ressurser. Kulturskolene tilbyr også undervisning og gir unge talenter mulighet for å utvikle seg innenfor andre kunstarter enn musikk, som visuell kunst, teater, og dans. GJØVIKREGIONEN Gjøvikregionen kan i vår sammenheng ha flere betydninger. For det første er det en organisatorisk og geografisk sammenslutning med rundt innbyggere. Regionrådet har en ambisjon om i størst mulig grad å se regionen under ett i denne satsingen. Å se en satsing i en av kommunene i regionen som verdifull for hele regionen blir en viktig utfordring for alle kommunene. Prosjektet må bidra til å skape en slik måte å tenke på. Samtidig består regionen av fem selvstendige kommuner, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land, med hver sine særpreg. Hver av kommunene legger til rette for gode kulturtilbud for innbyggerne i kommunene, både gjennom egne arrangementer, samarbeid med ulike arrangørorganisasjoner og ved å støtte opp om lokale initiativ. For musikkregionen er utfordringen at det ikke er tilstrekkelig at prosjektet må synes og gjøre en forskjell - i alle fem kommunene. Musikklivet i hver enkelt kommune må tjene på prosjektet, for eksempel gjennom bedre synlighet og service, et tilbud som kan supplere det eksisterende tilbudet i kommunene eller støtte til tilbudet til barn og unge i kommunen. Prosjektet skal ta et hovedansvar for å synliggjøre den aktive musikkbransjen i hver kommune. Regionen har, for det tredje også et regionsenter og knutepunkt, og noen større satsinger kan det derfor være nødvendig å plassere i Gjøvik. Det handler både om å 6

7 gjøre ting effektivt, men det har også med framtidig konkurranseevne å gjøre. Et regionsenter med gode tjenestetilbud vil være et fortrinn for hele regionen. Gjøvikregionen er den mest folkerike i Oppland fylke, med i underkant av 40% av Opplands befolkning. Regionen er også tett knyttet til de tettest befolkede områdene i Hedmark. Her er regionen tett på et utvidet marked som er interessante for musikknæringene i Gjøvikregionen. Det ligger klare forventninger i bevilgningen til prosjektet fra Oppland fylkeskommune om at prosjektet skal ha betydning utenfor Gjøvikregionen. Teater Innlandet er lagt til Hamar, film og visuell kunst har sin hovedtyngde på Lillehammer. Musikkregion Gjøvik har på samme måte ambisjon om å utvikle seg til en musikkinstitusjon som er motor for utviklingen av musikkfeltet i Innlandet. Bak musikkregionen står engasjementet fra kommunene i en hel region. At regionen også ligger nær Oslo og Gardermoen gir prosjektet noen mer langsiktige perspektiver og muligheter for regionens betydning nasjonalt og internasjonalt. Markedet i regionen er ikke mettet, men skal man få til en vekst i musikknæringen i regionen må musikkregionen bidra til å utvide markedene for musikerne i regionen. 7

8 PROSJEKTBESKRIVELSE VARIGHET Prosjektet er 3 årig, fra mars 2012 mars 2015 (med mulighet for utvidelse til 2016). Fylkeskommunens vedtak åpner for et 4. prosjektår. Kommunene i regionen og Regionrådet har vedtatt å engasjere seg i 3 år. Dersom prosjektet skal utvides med et år krever det nye vedtak i Regionrådet og i de 5 kommunene i regionen. VISJON Visjonen for musikkregionen skal si noe om hva prosjektet skal arbeide for hver dag. Den skal gi retning og minne oss om hva som er kjernen i prosjektet. En enkel setning som kommuniserer hva prosjektet skal være og gjøre: Mer og bedre musikk til flere. AMBISJON Ambisjonen for prosjektet er: Gjøvikregionen er det selvfølgelige senteret for musikk i Innlandet. De fem kommunene i Gjøvikregionen bør med sin historie og på bakgrunn av den aktive musikkbransjen i regionen, ta på seg rollen som et senter for musikk i Innlandet. Da vil vi ha et flersentrisk kulturområde i Innlandet, med film og litteratur på Lillehammer, scenekunst på Hamar, støtten til visuell kunst konsentreres om Kunstnersenteret i Oppland på Lillehammer og Lillehammer kunstmuseum, samt Kunstbanken på Hamar. MÅL Prosjektet er ennå i startfasen og vi skal være forsiktig med å slå fast hvordan prosjektet blir når det er i full drift. Det er imidlertid nødvendig for utviklingen av prosjektets utvikling å antyde noen konkrete bilder av hva Musikkregionen blir på lengre sikt. Prosjektet skal være en motor og skal engasjere flere aktører i arbeidet med at flere skal leve av musikk i regionen og at flere får oppleve musikk. Musikkregionen ser utviklingen av musikk som kunstart, næringsvei og som faktor for bolyst i sammenheng. Det første året vil målsettingene være å komme i gang med prosjektet og å forankre det i regionen. Det dreier seg om musikklivet og i kommunene i regionen 8

9 og i tett dialog med fylkeskommunen. I denne sammenhengen blir det viktig at prosjektet blir synlig i regionen. Både for musikerne, for barn og unge i regionen og for publikum i de enkelte kommunene. Her blir det viktig å etablere en organisasjon som omfatter representanter for sentrale miljøer i regionen og blant relevante alliansepartnere utenfor regionen. Sentralt her blir å bygge opp en webside der regionens musikkliv får presentere seg og det de har å tilby, og som fungerer som en ressurs for musikklivet i regionen. Selv om det langsiktige bildet av prosjektet skal være et resultat av hva man oppnår og diskusjonene som oppstår rundt prosjektet og hvilken oppslutning prosjektet får, er det nødvendig allerede nå å antyde hva Musikkregionen kan bli på lengre sikt. Det er viktig for å ha en retning på arbeidet allerede fra begynnelsen av. Men det er selvsagt at denne retningen skal kunne justeres og endres alt etter utviklingen i prosjektet. På lengre sikt ser vi for oss å konsentrere prosjektet om disse målene: 1. Kunstnerisk utvikling med profesjonell konsertproduksjon og turnevirksomhet i regionen. 2. Næringsutvikling, for å utvikle en mer robust og samlet musikkbransje i regionen 3. Musikklivet som instrument for økt bolyst i regionen. Systematisk utvikling av tilbud for, av og med barn og unge, herunder også talentutvikling. Dette inkluderer arbeid med utvikling av scener, scenenettverk og publikumsutvikling. Alle punktene blir viktig for kommunene og musikkbransjen i regionen, punkt 3 spesielt for utviklingen av publikum og å nå ut til underrepresenterte grupper og punkt 1 og 3 blir spesielt viktig for barn og unge i regionen. Dersom vi ser for oss en utvikling som dette, vil musikkregionen gå i retning av å etablere en kunstnerisk produksjonsorganisasjon som har et spesielt ansvar for musikkbransjen i regionen, for publikumsutvikling og for barn og unge. Målene og tiltakene i planen legger opp til en slik utvikling. Under følger en argumentasjon for de tre målsettingene. 9

10 KUNSTNERISK UTVIKLING MED PR OFESJONE LL KON SERTPR ODUKSJON OG TURNEVI RKSOMHET I RE G IONE N. Musikk er en kunstart. Her ligger substansen i musikkregionen. Gjøvikregionen har over tid markert seg som en region med mange dyktige musikere. Disse musikerne representerer en kompetanse som er det viktigste fundamentet for i det hele tatt våge å kalle seg en musikkregion. I tillegg har regionen et stort antall produsenter og arrangører som skaper nye forestillinger og konserter. Regionen har også flere lydstudioer som gjør innspillinger av internasjonal klasse. Musikk er et flerfaglig område. Den kunstneriske kvaliteten er avhengig av en mengde fagkompetanser -scenografi, teknikk, dramaturgi, logistikk osv., og rom for forberedelse og øving. Utviklingen av kvalitet, antall musikere og arrangementer/innspillinger, samt en kunstnerisk nyskaping er viktig for musikkregionen. Her ligger selve verdiskapingen som er kjernen for satsingen. I et kunstnerisk perspektiv er det vesentligste at kvaliteten på ensembler, band, konserter og forestillinger er så høy som mulig. En utvikling på dette området betyr nye kunstneriske utfordringer og at man utvikler gode samarbeid med de beste fagmiljøene. Det er derfor svært viktig at prosjektet arbeider med utvikling av nye produksjoner og turneer. Kunstnerisk kvalitet handler i stor grad om utøvernes dyktighet, hva de faktisk kan. Det nytter ikke å få til god kvalitet med dårlige utøvere. I tillegg må utøverne ønske å gjøre det de gjør; det må ligge en klar vilje bak de kunstneriske ideene og en kunnskap om å utvikle de til kunstneriske uttrykk som kan overraske og utfordre publikum. I møtet med publikum vil kvaliteten bli testet mot sluttbrukeren. At musikerne faktisk er i stand til å møte et publikum med musikken sin er et tredje kvalitetskriterium. For regionen og kommunene vil en kunstnerisk satsing bidra til et økt musikktilbud til flere publikumsgrupper og at musikktilbudet i kommunene blir synliggjort gjennom prosjektet. Prosjektet vil også bidra til nye utfordringer for barn og unge og profesjonelle og semiprofesjonelle utøvere i kommunene. NÆRI NG SUTVI KLING, FOR Å UTVIKLE EN MER R OBUST OG SAM LET MUSI KKBRANSJE I REGI ONEN Kostnadene i musikkbransjen er ofte høye. Det dreier seg om investeringer i instrumenter og utstyr, honorarer må betales, lyd og lys eller andre tjenester som er nødvendig, reise, diett og overnatting må betales for, plakater og annonser må betales - for å ta noen av utgiftene. Det er derfor nødvendig å se på musikk som næring. Det er den inntektsgivende delen av virksomheten. Det kan være snakk om billettinntekter, direkte inntekter for oppdrag, salg av varer og tjenester og i noen 10

11 tilfeller ansettelser. Det handler om å utvikle et hjemmemarked som er villig til å bruke penger på å få tilgang til musikken og det handler om å utvikle markedet til å omfatte større områder - nasjonal og internasjonalt. De fleste musikere er avhengig av å drive et vekselbruk mellom mange relaterte områder, musikervirksomhet, komponering og arrangering, lyd og lys-oppdrag, studioarbeid, undervisning, dirigent- og instruksjonsoppgaver mm. For musikkbransjen er det en utfordring at musikknæringene i stor grad er organisert i enkeltmannsforetak. Det gjør det vanskeligere å stå fram som samlet næring i kampen om ressurser og oppmerksomhet. Som alle kreative næringer domineres musikknæringene av mikroentreprenører som samarbeider tett i med andre (mikro-)aktører i nettverk. Musikkproduksjon er typisk av prosjektorientert art, der det ofte ikke er rom for langsiktig, strategisk utviklingsorientering. Prosjektet vil spesielt bidra til å løfte fram musikknæringene i kommunene i Gjøvikregionen. Dette skal gjøres i tett samarbeid med samarbeidspartnere som Gjøvikregionen Næringsråd og med næringen selv. Musikknæringene og de musikkrelaterte næringene skaper betydelige verdier for regionen, prosjektet skal synliggjøre dette og bidra til å utvikle disse næringene. MUSIKKLIVET SOM I NST R UMENT FOR ØKT BOLY ST I REGI ONEN. Gode musikk- og kulturtilbud, med muligheter for både å oppleve profesjonell musikk og selv kunne utøve musikk bidrar til å øke bolysten i regionen. Musikkregionen kan på en god måte gjøre regionen mer synlig utad. Mange forbinder allerede regionen med profilerte utøvere. Dette kan utnyttes bedre og gi regionen en enda mer positiv profil. Det er stor oppslutning om mange av de forestillingene og konsertene som tilbys i Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land. Det er anslått at det bare i sommermånedene er over mennesker som betaler billett til de mange tilbudene regionens musikere og artister tilbyr. Å ha et godt og attraktivt tilbud er viktig i en situasjon der konkurransen om arbeidskraft blir sterkere, og å få folk til å bosette seg i Gjøvikregionen er et viktig innsatsområde. Musikkregionen vil bidra til at Gjøvikregionen blir sett på som et åpen, kreativ og livskraftig alternativ i Innlandet. Da blir også tilbudet til barn og unge viktig. Gjennom bedre samarbeid mellom kommunene og gjennom en bevisst satsing på kulturtilbudet til barn og unge, vil musikkregionen bidra til at både bredden og talentene i regionen får gode utviklingsforhold. Prosjektet «Ungdom i aktivitet» er en interessant samarbeidspartner og har gitt støtte musikkrelaterte ungdomsprosjekter. At medborgerne i regionen synes det er spennende å bo her og at de snakker godt om Gjøvikregionen utad er viktig for prosjektet. Musikkregionen handler derfor også i stor grad om omdømmebygging. De mange store arrangementene på 11

12 sommerstid, konsertuker og ulike kulturuker for barn og unge, musikermønstringer i kommunene i tillegg til mange andre konserter og arrangementer gjennom året skal bidra til dette. Bor man i Gjøvikregionen har man gode muligheter til å velge fra et arrangementstilbud av høy kvalitet. I tillegg er det viktig for musikkregionen at mange barn og unge får muligheten til å prøve ut flere av sine talent. Alle kommunene i regionen har gode kulturskoletilbud, Et tettere samarbeid mellom kulturskolene i regionen vil kunne utvikle dette tilbudet og kan sikre mange gode tilbud. At det finnes tilbud om god instruksjon og mulighet for øving og framføring er viktig. Musikk er også viktig i et folkehelseperspektiv og for delaktigheten i samfunnslivet. Mange forskningsprosjekter og praktiske erfaringer har vist dette. Her er både konserttilbudet, muligheter for utøvelse på eget nivå og den sosiale dimensjonen viktig. Tilrettelagte musikktilbud og musikkterapi kan, på en svært effektiv måte, bidra til rikere liv og bedre helse bl.a. for mennesker med utviklingshemminger, og mennesker som har opplevd kriser av forskjellig art. Også for befolkningen generelt har musikk vist seg for å gi positiv effekt på livskvalitet og helse. Satsing på musikk må også ses som positivt i kommunenes oppfølging av Samhandlingsreformen. De tre områdene: Musikk som kunst, næring og samfunn overlapper og påvirker hverandre. En suksess på et område vil kunne styrke de andre. Og noen ganger vil det være riktig å ha et bolystfokus, andre ganger et kunst- eller næringsfokus. Det handler også om forskning og utvikling. Her vil ofte den enkelte musikkbedrift bare delvis være i stand til å påta seg kostnader som ikke direkte er knyttet til konkrete inntektsgivende prosjekter. Og i skjæringspunktene mellom kunst, næring og samfunn finnes også grunnlaget for å skape ny næringsvirksomhet. Gjennom Musikkregionen ønsker vi å legge forholdene til rette for at det skal kunne være lettere for musikere fra regionen å få til en kunstnerisk utvikling. På den ene siden handler det om musikernes arbeidsforhold: øvingsforhold, hjelp til utvikling av konsertproduksjoner, å gjøre det enklere å få tak i spisskompetanse til utvikling av for eksempel konserter. På den andre siden handler det om arrangementsutvikling, det å legge til rette for arenaer og arrangementer. TILTAK FOR Opprette websted for Musikkregionen som skal samle informasjon om musikkbransjen og som skal være en ressurs for kommunene og musikklivet. Tekniske løsninger med brukersider som musikkbransjen selv skal oppdatere. 12

13 Det skal utvikles et innhold som gir gode verktøy for musikklivet, for eksempel god interaktivitet, oversikt over stønadsordninger, arrangementsguider og en aktiv nyhetsformidling. Opplegg for tilbakemeldinger, slik at sidene blir relevante for brukerne. 2. Gi støtte til 2 turneer i regionen, samt at turneene også omfatter markeder utenfor regionen som Lillehammer, Hamar eller Oslo. 3. Starte arbeid med handlingsplan for scener og arenaer Starte arbeidet med å etablere en sentral scene Starte gjennomgang av scener og øvingslokaler i regionen 4. Samarbeide med kulturskolene i regionen om tiltak rettet mot talenter. 5. Synliggjøre Musikkregionen også utenfor regionen gjennom Musikkonferanse høsten 2012 som nasjonal markering av musikkregionen Lansering av Ambassadørordningen Synliggjøre Musikkregionen gjennom større arrangementer i regionen 6. Arrangere 6 treff for musikkbransjen 7. Utrede muligheter for ventelistegaranti for kulturskolene 8. Ta initiativ til å samle inn lokal musikkhistorie og bidra til å få i stand en utstilling som forteller historier fra musikklivet i regionen de siste 50 årene. 9. For å sikre forankring av prosjektet og for å muliggjøre en bedre finansiering av tiltakene i planen, skal Musikkregionen vurdere å utvikle samarbeid med andre samfunnsaktører både offentlige og private. Dette kan gjøres i form av å tilby arbeidsplasskonserter. 10. Arbeide med organisatoriske mål Forankring i musikkbransjen Begynne en prosess for å forberede prosjektet fra prosjekt til drift Utvikle/styrke nettverk med andre lignende satsinger 13

14 TILTAK VIDERE På dette stadiet i prosjektet er det ennå tidlig å si noe om det konkrete arbeidet for For prosjektets framdrift er det viktig at vi allerede nå har en retning i prosjektet. Tiltakene under er derfor retningsgivende og generelle i karakter og vil justeres når handlingsplanene for de følgende årene blir vedtatt. Erfaringene vi får i løpet av det første prosjektåret vil gi oss viktig informasjon som gir oss grunnlag for å bestemme videre tiltak. 1. Økt satsing på turneer og musikkproduksjon Turneer i regionen, samt Lillehammer, Hamar eller Oslo Samarbeid med næringslivet om arbeidsplasskonserter til bedrifter i regionen 2. Åpne scene for musikere 3. Talentsatsing i samarbeid med kulturskolene 4. Faglig utviklingsarbeid 5. Musikkonferanse høsten Arrangere bransjetreff 7. Presentere handlingsplan for scener og arenaer 8. Videreutvikle websted for Musikkregionen med muligheter for nettbutikk med salg av tjenester, CD-er og andre produkter 9. Ha et opplegg for finansiering av prosjektet inn i en driftsfase. 10. Vurdere satsinger mot nye målgrupper og publikumsgrupper MÅLGRUPPER Prosjektet har i utgangspunktet en bred målgruppeorientering. Musikkregionen er imidlertid i utvikling og målgruppene ikke statisk, men vil kunne endres i løpet av prosjektets utvikling. En diskusjon om målgrupper vil derfor hele tiden være viktig i alle prosjektets faser. De ulike profesjonelle/semiprofesjonelle aktørene i musikkbransjen er primærmålgruppe for de målene som er omfatter musikk som kunst og næring. Musikkbransjen vil være musikere, både utøvende og skapende kunstnere og pedagoger, men også kunstnere innenfor andre uttrykk det vil være aktuelt for musikere å samarbeide med. Musikkbransjen omfatter videre arrangører, klubber, større arrangementer, scener og kulturhus. Her er det snakk om både offentlige og 14

15 private aktører. Annen bransje er en stor sekkepost som omfatter alle de tjenesteleverandørene som er viktig for at et profesjonelt musikkliv skal fungere og kunne utvikle seg. Musikkregionen henvender seg mot musikere og bransje innen alle musikksjangere. De profesjonelle/semiprofesjonelle musikerne er selvsagt også viktige aktører i forhold til målsettinger om å skape økt bolyst, men i denne sammenhengen vil musikkbransjen være del av et virkemiddelapparat. I sentrum her er spesielt barn og unge, talenter og publikum generelt det vil si så store deler av befolkningen i regionen som mulig. I forhold til prosjektet som kunst og næringsprosjekt vil de nærmeste samarbeidspartnerne i mange tilfeller være identisk med målgruppen. Det vil si at om vi skal utarbeide en kurspakke med arrangører som målgruppe, vil det være nettopp arrangørene som vil være samarbeidspartnere i en slik satsing. For bolystprosjektene vil det ofte være for eksempel kommunene og kulturskolene vi samarbeider med, mens målgruppen er barn og unge. Dette er ingen regel, musikkregionen kan arbeide direkte mot talenter eller samarbeide med kommunene om kunstneriske og/eller næringsmessige satsinger. Oppsummert er hovedmålgruppene for prosjektet som følger: 1. Musikere Profesjonelle og semiprofesjonelle utøvere og opphavspersoner Kunstnere innenfor andre uttrykk i samarbeid med musikere 2. Arrangører Arrangørorganisasjoner, klubber Festivaler og større arrangementer Scener og kulturhus 3. Annen bransje Studio, lyd lys Musikkhandlere Tjenesteleverandører ovenfor musikere og arrangement 4. Innbyggerne i regionen Talenter Barn og unge Publikum det som fins og nye publikumsgrupper 15

16 Når vi benytter begrepet talenter, så står det i denne sammenhengen for de som vil noe mer, som har en personlig ambisjon på sitt felt og som derfor trenger oppbacking og hjelp til å være synlig, få tilbakemeldinger og utvikle sitt talent. Det er ikke bare snakk om å odle fram verdensstjerner eller kunstneriske enere, men om å skape en kultur for å ville noe, og at det å kunne noe er en verdi Gjøvikregionen setter høyt. Begrepet musikkbransjen/musikknæringene brukes om alle profesjonelle og semiprofesjonelle aktører, også musikere ansatt i f.eks. kulturskoler og kirker. Omfatter også arrangørorganisasjoner som jevnlig skaffer oppdrag til profesjonelle utøvere og andre aktører.. Begrepet musikklivet omfatter i tillegg det frivillige musikk- og kulturlivet, også arbeidet med barn/unge. MUSIKKREGIONENS ARBEIDSMÅTER Musikkregionen er en selvstendig enhet som skal bidra til videre utvikling av musikklivet i Gjøvikregionen. Arbeidet bør primært skje i samarbeid med aktørene i regionen. På denne måten blir ressursene kanalisert til målgruppene og Musikkregionprosjektet får direkte tilgang på kompetanse og kontakter som kan utvikle Musikkregionen som kunnskapsformidler. Dette kan gjøres på mange måter. Musikkregionen skal koble seg på eksisterende prosjekter og skal ikke være fungere konkurransevridende. Musikkregionen kan ta ulike roller i arbeidet: Konsertproduksjon og turnearbeid Rådgivende organ Informasjon og synliggjøring Koordinerende funksjoner, paraplyfunksjon for andre satsinger Kunne representere bransjen og lage avtaler for bransjen Engasjere øvrig næringsliv i prosjekter på musikkfeltet Inngå partnerskap/samarbeid med aktører på prioriterte områder Ta regionale initiativ og bidra til debatt Organisatorisk skal Musikkregionen skal ha to arbeidsplattformer; som Kunnskapsformidling og fasillitator. Begge plattformene handler om kunstnerisk utvikling og om musikknæringenes betydning, synlighet og musikernes arbeidsforhold. På samme tid handler det om å bruke musikken som viktig ressurs 16

17 for utvikling av livskvalitet og bolyst i kommunene. I stikkords form vil vi beskrive disse to arbeidsplattformene slik: MUSIKKREGIONEN SKAL FASILITERE FOR KUNSTNERI SK UTVIKLING OG ARRANGEMENTSUTVIK LING Musikken Musikkregionen skal bidra til en jevn produksjon av konserter fra regionen, samt gi mulighet for turneer for slike produksjoner En sentralt plassert scene er etterlyst av musikerne i regionen. Både som arena for profesjonell musikk men også som mulighet for framvekst av nye talent. Det skal legges opp for muligheter for å vise fram nye konsertproduksjoner Fremme musikkproduksjon rettet mot nye publikumsgrupper som arbeidsplasser og institusjoner Det skal settes av midler til realisering av nye, gode prosjekter i kommunene Ha oversikt over øvingsrom og produksjonslokaler for musikk i kommunene og tilgjengelighet, kvaliteten av disse. Musikkregionen skal markedsføre musikere og musikk fra regionen Talent og rekruttering Musikkregionen skal ha et nært samarbeid med kulturskolene i regionen Muligheten for å kunne utarbeide en ventelistegaranti Samordning av noen ansettelser Musikkpedagogisk utviklingsarbeid Sommer/ferietilbud og talentutvikling Identifikasjon av talent (også andre talent enn musikktalent) Visningsarenaer Det skal utarbeides en mentorordning for noen markerte talenter i regionen Musikkregionen skal ha oversikt over gode musikktilbud til barn og unge og også kunne bidra til utvikling av slike tilbud 17

18 Publikumsbygging og bolyst Musikkregionen skal høres i alle kommunene. Dette kan både være konserter Musikkregionen i regi av Musikkregionen, talentsatsinger eller andre tiltak som underbygger vår identitet som musikkregion. En musikkambassadørordning skal opprettes for å bygge opp om en stolthet omkring Gjøvikregionen som musikkregion. Kompetansen som musikkregionen representerer skal være tilgjengelig for den enkelte kommune. Musikkregionen skal bevisst arbeide med publikumsbygging i samarbeid med arrangørene i kommunene. Dette skal bidra til å nå et større publikum og nye publikumsgrupper. Det er tatt mange initiativ for å vise den lange musikkhistorien i Gjøvik, Toten og Land. Dette arbeidet bør tas på alvor og være tilgjengelig for alle. MUSIKKREGIONEN SKAL VÆRE EN KUNNSKAPSFORMIDLER Kunnskap - kompetanse Skaffe en helhetlig oversikt over musikkbransjen i regionen Lage systemer for å innhente kunnskap/informasjon om omfanget av musikkarbeidet i regionen Dele kunnskapen om musikklivet i regionen Musikkregionen skal øke forståelsen av den betydningen musikk har som næring i Innlandet Skal ha oversikt over ulike kommunale, fylkeskommunale, nasjonale og internasjonale stønadsordninger som har relevans for musikklivet i regionen Det skal avholdes årlige musikkonferanser i regi av Musikkregionen Musikkregionen skal ha god kontakt med relevante fagmiljø. For eksempel MØST - Musikknettverk Østlandet Musikkregionen skal ha oversikt over relevant forskning på området og kan ta selvstendige initiativ til forskning. Musikkregionen skal fremheve regionens fortrinn innen utdanning og kan bidra til styrking av tilbudet i samarbeid med de ulike utdanningene. 18

19 Nettverk - fellesskap Det skal etableres et møtepunkt for musikkbransjen i regionen. Utenom feriene bør det minimum være månedlige samlinger med faglig innhold Hjemmesiden til musikkregionen skal gi være en felles informasjonskanal og presentasjonskanal for musikkbransjen Utvikling av felles kulturdebatt i regionen Musikkregionen vil ha det som en viktig oppgave å bidra til en offentlig diskusjon om betydningen av musikk Musikkregionen skal faglig bidra til at hver enkel kommune skal kunne ha en bevisst politikk for profesjonelle utøvere i kommunene og for musikklivet generelt Musikkregionen skal faglig bidra til at regionen skal kunne ha en bevisst politikk for musikk bransjen i regionen PROSJEKTSTYRING Prosjektet skal gjennomføres etter PLP metodikk. Regionrådet er prosjektets oppdragsgiver og Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land kommuner er prosjekteier sammen med OFK. Regionrådet har myndighet til å avslutte prosjektet og til å kunne forlenge prosjektet. Regionsjef er Prosjektansvarlig (PA). Det innebærer det daglige prosjekteieransvaret i forhold til Prosjektleder (PL) og er oppdragsgivers representant i prosjektets basisorganisasjon. PA har arbeidsgiveransvaret for og ansvar for den daglige kommunikasjonen med PL. Prosjektet styres av en styringsgruppe. Prosjekteier velger styringsgruppen. Styringsgruppa har ansvar for at prosjektet gjennomføres i henhold til vedtak gjort av regionrådet. Styringsgruppa vedtar ut fra regionrådets vedtak videre mål, strategi og framdriften for arbeidet. Styringsgruppa rapporterer til prosjektets eier, årlig eller når prosjekteier ønsker det, om status og framdrift i prosjektet. Styringsgruppa vedtar opprettelse av underprosjektgrupper. Prosjektleder (PL) er tilknyttet Regionkontoret for Gjøvikregionen. PL har den daglige ledelsen av prosjektet i samsvar med de rammene prosjekteier vedtar og innenfor prosjektets mål. Det er prosjektleders ansvar å organisere de enkelte 19

20 tiltakene på en best mulig måte, dette innebærer valg av medlemmer til underprosjektgruppene. Prosjektleder har fullmakt til å foreta bestillinger innenfor de økonomiske rammer styringsgruppen gir. Prosjektet har i utgangspunktet en liten administrasjon med én ansatt prosjektleder. Arbeidet i musikkregionen må derfor, i det operative arbeidet, spille på eksisterende miljøer. Det vil derfor være aktuelt for prosjektleder å foreslå å opprette underprosjektgrupper med ansvar for et eller flere underprosjekter. Underprosjektgruppene skal også bidra til å forankre prosjektet i regionen og musikkmiljøene. Prosjektleder leder arbeidet i prosjektgruppene. KRITISKE FAKTORER At prosjektet blir vellykket er avhengig av flere forhold. Interne forhold. Prosjektet har i utgangspunktet kun en ansatt. Dette gjør prosjektet sårbart, både i forhold til prosjektets bredde og at det etterspør mange typer kompetanse for å gjennomføre alle sidene av prosjektet. Derfor har man valgt å satse på en styringsgruppe i prosjektet med bred kompetanse. Det er også viktig at prosjektet allerede tidlig definerer de mest aktuelle interessentene og sikrer seg at de blir involvert i prosjektet. Det er viktig at prosjektet har oppslutning hos musikkbransjen og at vi er i stand til å fange opp signaler og være i god dialog med musikkbransjen. Prosjektet må derfor ha bransjen med seg fra første øyeblikk. At det er både er relevans og kvalitet i tjenestene prosjektet leverer er et svært viktig suksesskriterium. For den videre utviklingen av prosjektet er det viktig at Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land kommuner, regionen og fylkeskommunen, som har gitt tilskudd til prosjektet, ser positiv utvikling og at det er retning i arbeidet. Et prosjekt som dette vil være avhengig av et offentlig engasjement også inn i en driftsfase. Skal det lykkes må dette prosjektet også ha tett dialog med beslutningstakere lokalt, regionalt på fylkesnivå og statlig. Hver kommune må også se at prosjektet direkte har positiv betydning i form av aktivitet og oppslutning for musikklivet og livet i kommunene. 20

MUSIKKREGION GJØVIK. Prosjektplan 2012-15. Kortversjon av MER OG BEDRE MUSIKK TIL FLERE. pr. 03.04.2012

MUSIKKREGION GJØVIK. Prosjektplan 2012-15. Kortversjon av MER OG BEDRE MUSIKK TIL FLERE. pr. 03.04.2012 pr. 03.04.2012 MUSIKKREGION GJØVIK MER OG BEDRE MUSIKK TIL FLERE Kortversjon av Prosjektplan 2012-15 GJØVIK KOMMUNE ØSTRE TOTEN KOMMUNE VESTRE TOTEN KOMMUNE NORDRE LAND KOMMUNE SØNDRE LAND KOMMUNE OPPLAND

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Tilskuddsordninger musikk

Tilskuddsordninger musikk Tilskuddsordninger musikk Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke, seksjon for kunst og kultur Tine Rude, rådgiver tine.rude@bergen.kommune.no 22. januar 2013 Støtteordninger profesjonell virksomhet

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR SØRNORSK JAZZSENTER 2011 2014

STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR SØRNORSK JAZZSENTER 2011 2014 Postadr.: Postboks 240, 4802 Arendal Besøksadr.: Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal Tlf: 37 00 55 47 E-post: post@sornorskjazzsenter.no Hjemmeside: www.sornorskjazzsenter.no Org.nr.: 880 912 062 Bankkonto:

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 LIF VISJON: Breddeklubb med ambisjoner LIF AMBISJON 2013: Ny LIF-modell definert og forankret I hele klubben LIF STRATEGISKE INITIATIVER Skape en sterk klubbkultur

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

UKM - Ungdommens Kulturmønstring

UKM - Ungdommens Kulturmønstring UKM - Ungdommens Kulturmønstring 2015-2017 HVA ER UKM? UKM ER EN AV DE TRE STØRSTE SATSINGENE PÅ UNGDOMSKULTUR I NORGE OG TAR MÅL AV SEG Å VÆRE NORGES STØRSTE VISNINGSARENA FOR UNGE TALENTER. UKM skal

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Telemark musikkteater TMT

Telemark musikkteater TMT Telemark musikkteater TMT 1 Bakgrunn og initiativ Dei gode regionale kulturscenene er for lite brukte til regionale produksjonar.. Potensialet ikkje utnytta. Ideen har blitt drøfta gjennom år, og er inspirert

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Handlingsplan Program og Produksjonsavdeling 23 mai 2011

Handlingsplan Program og Produksjonsavdeling 23 mai 2011 Handlingsplan Program og Produksjonsavdeling 23 mai 2011 Mål kunstnerisk virksomhet Kvalitet Punkt 1 og 4 Ansettelse: Alle musikere i TSO blir ansatt etter prøvespill som sikrer høy kvalitet på utøveren.

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Sluttrapportering Lillehammer Campus. Fase 1. August 2004

Sluttrapportering Lillehammer Campus. Fase 1. August 2004 Sluttrapportering Lillehammer Campus Fase 1 August 2004 Høgskolen i Lillehammer, Østlandsforskning, Jørstadmoen Garnison, Lillehammer Kunnskapspark, NRK, SOPP Innhold 1 Bakgrunn...3 2. Hovedprosjektets

Detaljer

Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016

Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016 Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016 OFFENTLEGLOVA I henhold til Offentleglova 3, er søknader om tilskudd, inkludert eventuelle vedlegg, offentlig tilgjengelige dokumenter.

Detaljer

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Vest-Finnmark (VFR) Vest-Finnmark regionråd Består av 7 kommuner Regionrådet (ordførere og rådmenn) møtes fire ganger

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar Velkommen! Kulturarrangement og festivalar 10:15 11:00 Ide og konseptutvikling 11:00 11:30 Pause med kaffi & frukt Utsjekk av rom 11:30 12:30 Arrangementsteknikk, gjennomføring og evaluering Stikkord for

Detaljer

Kunstnerisk virksomhet

Kunstnerisk virksomhet Visjon Trondheim Symfoniorkester (TSO) skal utvikle en tydelig og særegen profil og være en moderne orkesterinstitusjon. TSO skal produsere og presentere orkestermusikk og musikkteater innenfor et bredt

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

Bergen kommune Tilskuddsordninger 2015

Bergen kommune Tilskuddsordninger 2015 Bergen kommune Tilskuddsordninger 2015 FRISTER Profesjonell kunst- og kultur 1. februar Stipend 1. juni Arrangement Minimum 1 måned før Rask Respons Løpende, 3 ukers saksbehandling OFFENTLEGLOVA I henhold

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

Foto: Ivar Kvaal Musikerordningen Formål: Stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, og styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere Profesjonelle utøvere, ensembler, grupper og artister

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket INNLEDNING 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål for prosjektet 1.3. Rammer 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3. ORGANISERING 3.1. Prosjektledelse 3.2. Prosjektgruppe 3.3 Øvrige

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Musikklivets eget studieforbund

Musikklivets eget studieforbund Musikklivets eget studieforbund Velkommen til oss! Vi er musikklivets studieforbund. Gjennom våre organisasjoner kan vi tilby opplæring innenfor hele musikkfeltet for eksempel Kor Rock Trekkspill Visesang

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 2 Samstemt - og i takt med tiden! Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle elever i grunnskolen.

Detaljer

Strategiplan NJF 2007-2011 1

Strategiplan NJF 2007-2011 1 Strategiplan NJF 2007-2011 1 Innledning Strategiplanen for Norsk jazzforum har frem til 2006 vært to-årig. Fra 2007 ble planperioden utvidet til å gjelde fram til 2011. Handlingsplanen baseres på strategiplanen,

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VIRKSOMHETSPLAN 2015 OM PLANEN Virksomhetsplanen inngår i kommunens plansystem som består av kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, virksomhetsplan og årsmelding. Virksomhetsplanen - som har bakgrunn i

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

STØTTEORDNING Utviklingsprogrammet for byregioner 2014

STØTTEORDNING Utviklingsprogrammet for byregioner 2014 STØTTEORDNING Utviklingsprogrammet for byregioner 2014 SØKNAD Gjøvik-regionsenter internasjonalt rettet og i vekst, attraktivt for høgt kompetente for arbeid/bosett. BESKRIVELSE: Kort beskrivelse Innhente

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

TEMPO AKTIVITETSRAPPORT 2012

TEMPO AKTIVITETSRAPPORT 2012 TEMPO AKTIVITETSRAPPORT 2012 1. OM TEMPO Tempo endret i 2012 navn fra Rockforum til Tempo. Dette er fordi at organisasjonen ikke lenger jobber kun for rock, men for alle sjangre innenfor det rytmiske feltet.

Detaljer

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 MØTEREFERAT! Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 Sted: Kongsberg Næringsforums selskap Tid: 09:30-12:00 Møteleder: Håvard Fossbakken Referent: Håvard Fossbakken 1 Sak 27/15: Referat Godkjenning av

Detaljer

NASOL REPRESENTANTSKAPSMØTE 2015 LILLEHAMMER

NASOL REPRESENTANTSKAPSMØTE 2015 LILLEHAMMER NASOL REPRESENTANTSKAPSMØTE 2015 LILLEHAMMER STRATEGI MOT 2020 Trond Wika «Sorg og jammer på Lillehammer» eller «Nye toner fra NASOL» 2 UTFORDRINGER! Rekruttering - hvordan fange opp de unge musikerne?!

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Hvordan kan vi jobbe med integrering i fremtiden? Under Bolystkonferansen i Honningsvåg 10. og 11. november 2015, ble deltagerne utfordret på hvordan

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer