DØSJAGROVI KRAFTVERK DØSJAGROVI, VASSDRAGSNR LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DØSJAGROVI KRAFTVERK DØSJAGROVI, VASSDRAGSNR. 075.6 LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE"

Transkript

1 DØSJAGROVI KRAFTVERK DØSJAGROVI, VASSDRAGSNR LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE SØKNAD OM VASSDRAGSKONSESJON

2

3

4 1.0 Innleiing Døsjagrovi Kraftverk 1.0 INNLEIING 1.1 Om søkjaren Harastølen AS og Luster Energiverk AS har inngått ein samarbeidsavtale om utvikling av Døsjagrovi kraftverk i Luster i Luster kommune. Utbygging og drift skal gå gjennom eit nytt felles selskap Døsjagrovi Kraftverk BA. Harastølen AS kjøpte eigedomen til gamle Lyster Sanatorium Harastølen, heretter kalla Harastølen, (på kartet markert som Luster Sjukeheim) i 1999 for å utvikle ressursane som er knytt til eigedomen. Harastølen AS er i dag eigd av Tinfos AS og Lars Orra. Tinfos AS er engasjert i fleire småkraftverk over heile landet. Når Døsjagrovi kraftverk er overlevert og sett i drift, vil ressursar og rettar knytt til vasskraft verta disponert av Døsjagrovi Kraftverk BA. Luster Energiverk AS er områdekonsesjonær i Luster kommune og har dei siste åra utvida arbeidet sitt knytt til småkraftverkutbygging. Luster Energiverk AS (den gong Luster Kraftlag) vart oppretta med bygging av det gamle kraftverket i Døsjagrovi. I dag eig og driftar Luster Energiverk AS Sage kraftverk AS (8,8 MW) saman med Luster kommune og er aktiv i utviklinga i heile kommunen både som samarbeidspartnar i småkraftprosjektet i Luster og som deleigar av Luster Småkraft. Tiltakshavar i Døsjagrovi kraftverk er Døsjagrovi Kraftverk BA. 1.2 Grunngjeving for tiltaket Harastølen AS og Luster Energiverk AS inngjekk i 2006 ein felles utviklingsavtale for eit felles kraftverksprosjekt i Døsjagrovi i Luster. På Harastølen har det lenge vore kraftproduksjon og den nye dammen i reguleringsmagasinet Hellesetevatnet (dagens) vart bygd i Luster Energiverk AS vart oppretta for å produsere kraft til Luster i 1915 gjennom utnytting av fallet nedanfor Harastølen. Det nye tiltaket er vidareføring av samarbeidet mellom Harastølen AS og Luster Energiverk AS og Døsjagrovi Kraftverk BA forvaltar avtalane mellom partane i dette prosjektet. Per i dag er det tre eksisterande kraftverk i Døsjagrovi. Desse kraftverka er små og utnyttar berre ein liten del av fallet og vassmengda. Dette nye prosjektet vil betre utnytting av vasskraftpotensialet i ei elv som allereie er utbygd og dermed både generere meir inntekt til eigarane og kommunen og bidra til den nasjonale kraftoppdekkinga. Døsjagrovi kraftverk er berekna å produsere 19,6 GWh, noko som tilsvarar kring 980 husstandar, og prosjektet har ei estimert kostnadsramme på kring 42,3 mill. NOK ( ). 1.3 Geografisk plassering av tiltaket Døsjagrovi renn ut i Lustrafjorden like sør for Luster i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Elva renn like nord for Harastølen. Døsjagrovi kraftverk er planlagd plassert nede ved riksveg 55 og fjorden i eller i området rundt stasjonsbygget til taubanen som går opp til Harastølen. Ein planlegg å nytte eksisterande inntak på kote 744 på Røssesete. Vedlegg 1: Oversiktskart (1:50 000) Vedlegg 2: Situasjonskart (1:5000) 1

5 1.0 Innleiing Døsjagrovi Kraftverk 1.4 Situasjon i dag og eksisterande inngrep. Døsjagrovi har i over hundre år vorte nytta til kraftproduksjon; først til Lyster Sanatorium Harastølen (gamle Luster sjukeheim) og frå 1915 til allmenn bruk i Luster. I dag er det tre mikrokraftverk i vassdraget. Det er i dag regulering av Hellesetevatnet med HRV på kote 1115 og inntak både på kote 744 og kote 450. Det nye prosjektet skal i størst mogleg grad nytte eksisterande inngrep med å bruke inntaksdammen på kote 744 og hovudsakleg legge røyrgate i dei gamle røyrgatetraséane. Det er kommunal veg opp til Harastølen og privat veg vidare opp til stølen på Røssesete og inntaket på kote 744. Det er og ei gamal taubane opp til Harastølen frå fjorden. 300kV kraftlinja mellom Leirdøla og Skagen passerar kring 250 meter ovanfor inntaksdammen. Det er busetnad i området og særleg i nedre del vil det vere både busetnad og industriområde i nærleiken av røyrgatetraséen. Sidan dette prosjektet ikkje endrar reguleringsmagasinet og nyttar eksisterande inntaksdam og røyrgatetrasé, vil ikkje prosjektet påverke område som er klassifisert som INON-område eller som oppfattast som urørd. Figur 1: Prosjektområde og eksisterande inngrep. 300kV kraftlinje over inntaket og veg opp til og langs røyrgatetrasèen. 2

6 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagrovi Kraftverk 2.0 SKILDRING AV TILTAKET 2.1 Hovuddata Kraftverket Nedbørfelt (km 2 ) 10,25 Middelvassføring (m 3 /s) 0,54 Alminneleg lågvassføring (m 3 /s) 0,02 Inntak på kote 744 Avlaup på kote 3 Brutto fallhøgd (m) 741 Midlare energiekvivalent kwh/m 3 1,67 Slukeevne, maks. (m 3 /s) 0,82 Slukeevne, min. (m 3 /s) 0,04 Tillaupsrøyr, diameter (mm) 600 Tunnel, tverrsnitt (m 2 ) - Tillaupsrøyr, lengd (m) 2230 Installert effekt, maks. (kw) 4950 Brukstid (t) 3970 Magasinvolum mill. m 3 1,15 HRV 1115,0 LRV 1112,4 1 Produksjon, vinter (GWh) (1/10 30/4) 5,25 Produksjon, summar (GWh) (1/5 30/9) 14,39 Produksjon, årleg middel (GWh) 19,64 Utbyggingskostnad (mill.kr) 42,3 Utbyggingspris (kr/kwh) 2,16 Elektriske anlegg Generator Yting (MVA) Spenning (kv) 5,5 6,6 Transformator Yting (MVA) Omsetning (kv/kv) 6,9 6,6/22 Kraftlinjer Lengd (m) Nominell spenning (kv) Ikkje definert hos NVE, men ein naturleg terskel som hindrar meir enn 2,6 meter regulering trass i at høgda på dammen er 4,7 meter. 3

7 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagrovi Kraftverk 2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ Hydrologi og tilsig Det er ingen registreringar av nedbør og avlaup i nedbørsfeltet. Derfor er VM Feigumfoss for perioden nytta for berekningar av produksjon og hydrologiske data som er representative for Døsjagrovi avlaupskarakteristikk. Årsaka til at dette vassmerket er nytta er at lokalisering og karakteristikken er relativt lik. Feltparameterar som avstand til kysten, høgde over havet og om lag same sjøprosenten gjer dette vassmerket eigna. Feigumvassdraget (vassdragsnr Z) renn og ut i Lustrafjorden og er berre eit par kilometer sør for Døsjagrovi (sjå figur 2). NVE sitt avrenningskart for perioden er nytta som grunnlag og vurdert mot NVE-Atlas (NVE 2006) for å lage avlaupsseriar for lokalfelta 075.6B Hellesetvatnet og 075.6A ned til kraftverket sitt inntak på kote 744. Figur 2: Nedbørsfelta for Døsjagrovi, 075.6A og 075.6B og vassmerket som er nytta til hydrologiske utrekningar. Ved inntaket har Døsjagrovi eit samla nedbørsfelt på 10,25km 2 med eit samla midlare tilsig på 17,1 millionar m 3 /år. Det gjev ein midlare vassføring på 540 l/s. Alminneleg lågvassføring, 5 persentilen vinter- og sommarhalvåret er utrekna ved skalering av VM Feigumfoss. Alminneleg lågvassføring berekna til 20 l/s. 5 persentilen for 4

8 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagrovi Kraftverk vinterhalvåret og sommarhalvåret er høvesvis 35 l/s og 326 l/s. Kraftverket er planlagt å nytte 68% av tilsiget, mens flaumtapet ved inntaket vert på 28% og forbitapping pga. minstevassføring 4%. Resttilsiget like oppstrøms kraftstasjonen vil vere på 6,05 millionar m 3 /år eller 34% av totaltilsiget. Sjå detaljar i vedlegg: Vedlegg 4: Tilsig varigheitskurve ved inntak Vedlegg 5: Referansepunkt ved inntak (tørt, vått og middels år) Vedlegg 6: Referansepunkt like oppstrøms utløp av kraftverk (tørt, vått og middels år) Vedlegg 7: Magasinkurver og referansepunkt ved Hellesetvatnet (tørt, vått og middels år) Tabell 1: Hydrologiske utrekningar basert på skalering av VM Feigumfoss. Døsagrovi (til Hellesetvatn inntak) (075.6A) (075.6B) Sum Areal 4,65 km 2 5,60 km 2 10,25 km 2 Midlare vassføring 0,27 m 3 /s 0,27 m 3 /s 0,540 m 3 /s Allminneleg lågvassføring 0,020 m 3 /s 5 persentil vinter 0,035 m 3 /s 5 persentil sommar 0,326 m 3 /s Midlare tilsig 8,5 Mm 3 /år 8,6 Mm 3 /år 17,1 Mm 3 /år Utnyttingsgrad av tilsiget 68% Resttilsig rett oppstraum kraftstasjonen 6,05 Mm 3 /år Prosjektskildringa er basert på best mogleg utnytting av reguleringsmagasinet Hellesetvatnet til kraftproduksjon (sjå vedlegg 7). Reguleringsmagasinet sikrar tilsig til kraftverket og Døsjagrovi generelt gjennom heile vinteren. Inntak Prosjektet er basert på å bruke eksisterande inntaksdam på kote 744. Damkrona er i dag kring 20 meter lang og overløpet ligg like under damkrona. Det må gjerast nokre tilpassingar av dammen med nytt inntaksarrangement. Med auka slukeevne må ein og auke magasinvolumet i inntaksdammen for å betre køyringa og hindre ising. Betongplata oppe på tørrmuren må bytast og ein planlegg å heve denne med inntil 1,5 meter. Det vil senke inntaket og auke volumet frå kring 500 m 3 inntil kring 900 m 3. Vassflata vil auke frå kring 100m 2 inntil kring 250 m 2. Dammen vil og utstyrast med botntappeluke/ventil slik at dammen kan tømmast og inspeksjon/vedlikehald kan gjennomførast. Ved overgangen til røyr vert det montert eit lufterøyr. Dammen vert utforma slik at naturlege flaumar ikkje vert forsterka. Klassifisering av inntaksdammen vert gjort som ein del av detaljprosjekteringa. Reguleringsmagasin Hellesetvatnet har vore regulert lenge og dagens dam vart bygd i Dammen er 4,7 meter høg og kring 21 meter lang avtrappa murdam med frontal betongtetting. Overløpet er på 0,25x10 meter og ligg til høgre for lukehuset. Det er ein eldre dam som er neddemt lenger oppstrøms i magasinet. Den gamle damkrona ligg kring 1,5 meter under HRV. Det er ikkje registrert LRV for magasinet, men ein terskel kring 200 meter frå dagens dam gjer at magasinet berre kan senkast 2,6 meter. Sjøarealet er målt til 0,5 km 2 og dagens magasinvolum er utrekna til 1,15 mill. m 3. 5

9 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagrovi Kraftverk Figur 3: Oversiktsbilete av reguleringsmagasinet på Hellesetvatnet. Dammen frå 1912 ligg til venstre i biletet. Røyrgate Vassvegen skal i størst mogleg grad følgje den gamle røyrgatetraséen til kraftverket knytt til Luster Sjukeheim og gamle Luster kraftverk. Dei gamle røyrene er planlagd fjerna og erstatta med nye. Det er pårekna opparbeiding av grøfta slik at omfyllingsmassane tilfredstillar dagens krav. Ein vil i størst mogleg grad nytte stadeigen masse dersom det er mogleg. Heile røyrgata vil verta grave ned. Røyrgata vil ha ein diameter på 600 mm og ei lengd på 2230m. Førebels er det rekna med å bruke røyr av duktilt støypejarn. Tunnel Vassvegen er planlagd med nedgraven røyrgate og utan tunnel. Kraftstasjonen Kraftstasjonen vil ligge nær den gamle kraftstasjonen i Luster ved riksveg 55 på kote 3, kring 180 meter frå elvelaupet til Døsjagrovi. I kraftstasjonen skal det plasserast ein 4,95 MW peltonturbin med ei slukeevne på 0,82 m 3 /s (150% av middelvassføringa). Minste slukeevne vil vere på kring 0,04 m 3 /s. Det vert og installert ein generator på 5,5 MVA og ein 6,6/22kV transformator. Bakgrunnen for dette prosjektet er ønske om oppgradering og effektivisering av dagens og tidlegare kraftproduksjon i Døsjagrovi. Ein planlegg derfor å enten nytte den gamle taubanestasjonen som kraftstasjon eller nytte/bygge ein ny stasjon i samband med den gamle kraftstasjonen. Taubanebygget er frå 1950-talet og eit symbol for det samfunnet som levde på og rundt gamle Lyster Sanatorium, Harastølen. Denne bygningen kan opprustast og ny aktivitet kan ta vare på dette minnet. Det andre alternativet er å bygge ein ny stasjon i tilknyting til det gamle kraftstasjonsbygget frå 1915 (registrert i Luster kommune sin kulturminneplan). Det er ikkje formålstenleg eller ynskjeleg å endre dette bygget, men den eventuelle nye stasjonen planleggast i samanheng med dette bygget (bygningsmiljømessig). Vedlegg 8 viser bilete frå området kor kraftstasjonen er tenkt plassert. 6

10 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagrovi Kraftverk Dersom taubanebygget vert brukt vil det ikkje verte behov for utviding, men ei tilpassing av bygget til å romme dei tekniske installasjonane. Bygget vil trenge omfattande opprusting og renovering. Fasaden vert i hovudsak som i dag og er vist på bilete i vedlegg 8. Eit nytt stasjonsbygg i tilknyting til den gamle kraftstasjonen vil ha ei grunnflate på kring 70 80m 2, og bygget vil som omtala ta omsyn til eksisterande bygningsmasse. Arkitekt vil verta nytta til å tilpasse endeleg fasade til eksisterande bygningsmasse. Vegbygging Det er mange eksisterande vegar i området, både riksveg 55 forbi kraftstasjonen, kommunal veg opp til Harastølen og privat veg vidare opp til inntaket på Røssesete (sjå figur 1). Den kommunale og private vegen vil i stor grad nyttast til naudsynt transport til inntaket og for transport og legging av røyr. Røyrgata vil verta lagt av gravemaskin og det vil verta laga mellombelse anleggsvegar inn frå eksisterande veg der det er naudsynt. Desse blir fjerna dersom ikkje grunneigar har nytte av dei i ettertid. Kraftlinjer I kraftstasjonen skal det installerast ein 6,6/22 kv transformator for overføring av straum til leidningsnettet. Tilkoplinga vil skje via ein meter (avhengig av endeleg kraftstasjonsplassering) lang nedgraven 22 kv jordkabel til nærmaste trafostasjon. Trase for kabel er vist på kart i vedlegg 11. For nærmare detaljar sjå avtale med områdekonsesjonær Luster Energiverk AS (vedlegg 11). Massetak og deponi Det vil ikkje vere aktuelt med deponi av overskotsmasse. Noko ny masse i form av grus vil måtte tilførst for omfylling rundt røyr, men stadeigen masse vil i hovudsak nyttast til overfylling på røyrgata. Det er og meir tilgjengeleg masse i området som eventuelt kan nyttast. Eventuell overskotsmasse vert plassert i naturlege søkk og holer ved røyrgatetraseen. Kjøremønster og drift av kraftverket Prosjektet er basert på nytting av eksisterande vassmagasin i Hellesetvatnet. Dette magasinet vil berre til ein viss grad regulere tilsiget frå kring halvparten av nedbørsfeltet over inntaket. I tillegg vil avstanden ned til inntaket (forsinking av endringar av vassmengda ved inntaket) gjere at ein berre kan regulere tilsiget over lengre periodar. Reguleringsmagasinet vil dermed berre delvis utjamne køyringa av kraftverket og sikre noko tilgjengeleg vatn gjennom vinterhalvåret. Sjølve inntaket har ingen reguleringsmoglegheiter og det er derfor ikkje mogleg med effektkøyring av kraftanlegget. Køyringa av kraftverket vil verta køyrt etter tilsiget til inntaket. 7

11 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagrovi Kraftverk 2.3 Kostnadsoverslag Tabell 2: Kostnadsoverslag basert på priser per Døsjagrovi kraftverk mill.nok Reguleringsanlegg 1,3 Overføringsanlegg 0 Vassveg 11,5 Kraftstasjon. Bygg 3,5 Kraftstasjon. Maskin/elektro 10,5 Transportanlegg. Kraftlinje 2,6 Bustadar, verkstader, adm.bygg, lager, etc 0 Tersklar, landskapsstell 0 Uføresett 4,7 Planlegging. Administrasjon. 6,1 Erstatningar, tiltak, erverv, etc 0,5 Finansieringsavgifter og avrunding 1,6 Sum utbyggingskostnader 42,3 2.4 Framdriftsplan Tabell 3: Planlagt framdrift. Innsending av konsesjonssøknad Mars 2007 Konsesjon klar (anteke) Mars 2008 Byggestart (ferdig detaljprosjektering) Juli 2008 Driftsstart Oktober Fordelar ved tiltaket Dette prosjektet er estimert å produsere straum nok til kring 980 norsk hushaldningar (19,6 GWh). Desse utrekningane er basert på simuleringsmodellar som tek utgangspunkt i nedbørsserie frå Feigum ( ). Tabellen under viser fordelinga gjennom året. Tabell 4: Utrekna produksjon gjennom året. Midlare sommarproduksjon ( ) 14,39 Midlare vinterproduksjon ( ) 5,25 Midlare årsproduksjon 19,64 I tillegg til bidrag til den nasjonale kraftoppdekkinga vil dette prosjektet generere inntekter til eigarane. Luster Energiverk AS er berre eigd av lokale (i Luster kommune) med blant anna kommunen som stor aksjonær. Harastølen AS vart oppretta for å utvikle resursane som er knytt til gamle Lyster Sanatorium Harastølen og inntektene frå kraftverket vil kunne bidra til etablering av aktivitet i bygningsmassane som per i dag står tomme. Dette prosjektet vil i tillegg til å stimulere til aktivitet knytt til Harastølen, generelt heve aktivitetsnivået i kommunen og gje behov for lokal arbeidskraft. Sjå og kap Samfunnsmessige verknadar. 8

12 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagrovi Kraftverk 2.6 Arealbruk, eigedomsforhold og offentlege planar Arealbruk Tabell 5: Estimert arealbruk. I tillegg til anleggsvegar, vil noko av røyrgatetraséen gro att over tid. Inntaksdam og basseng 1000 m 2 Røyrgatetrasé m 2 hovudsakleg midlertidig Anleggsvegar midlertidig Veg til kraftstasjon - Kraftstasjon og avlaupskanal 200 m 2 Sum (utanom midlertidig): m 2 Eigedomsforhold Vasskraftutbygging i Døsjagrovi har ei lang historie tilbake til pionertida innan vasskraftutvikling. Harastølen AS er grunneigar i øvre del av prosjektområdet og har alle vasskraftrettane knytt til reguleringsmagasinet på Hellesetvatnet. Dette vart avklara i forkant av bygginga av gamle Lyster Sanatorium, Harastølen. Gamle kraftverket nede ved fjorden kom i 1915 og skulle gje folk i Luster elektrisk straum. Luster Energiverk AS forvaltar avtalane til Luster Kraftlag som starta kraftverket og betalar blant anna årleg frikraft til grunneigarane som var ein del av dei opphavlege avtalane. Både avtalane og vidareføringane/oppfølginga av desse avtalane er komplisert og ein arbeider parallelt med prosessen med konsesjonssøknaden å få formalisert/klarert alle avtalar. Vedlegg 2 viser kart over grenser mellom grunneigarar. Samla plan for vassdrag Etter at grensene for handsaming i Samla Plan vart heva frå 1MW/5 GWh til 10 MW/50 GWh, treng ikkje dette prosjektet handsaming i Samla Plan. I 1984 vart Døsjagrovi (310 Døsagrovi) vurdert i Samla Plan for vassdrag, Sogn og Fjordane fylke, som prosjekt 01 Døsi. Prosjektet var relativt likt med eit bruttofall på 750 meter, men dei hydrologiske berekningane var høgare enn i dag. Det var utrekna eit magasin på 3 Mm 3, mens det viser seg å vere på 1,15 Mm 3. Tilsiget vart estimert til 20,2 Mm 3 mot 17,1 Mm 3 i dag. Dette gjere at Samla Plan-prosjektet hadde planlagt ein større turbin (6,8 MW mot 4,95 MW i dag) og produksjonspotensialet vart og større (totalt 27,7 GWh mot 19,6 GWh i dag). Kostnadane med prosjektet er mykje likt som i dag, men større produksjon gjev ein lågare spesifikk utbyggingspris (1,80 kr/kwh mot 2,16 kr/kwh i dag) (Miljøverndepartementet 1984). Vurdering av andre brukarinteresser som vart gjort er oppsummert i tabellen under og viser eit lite kontroversielt prosjekt. 9

13 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagrovi Kraftverk Tabell 6: Oppsummeringstabell av konsekvensvurderingar i Samla Plan for vassdrag, Sogn og Fjordane. Prosjekt 01 Døsi og vassdrag 310 Døsagrovi. Tema/brukarinteresser Området Datapålitelegheit sin verdi før Konsekvensar utbygging av utbygging (A D) ( - ) Merknadar Naturvern Ingen B Friluftsliv Ingen B Vilt Ingen C/D Fisk Små neg. D Vassforsyning Små neg. C Vern mot forureining Ingen C Kulturminnevern / Middels neg. B/C Jord og skogbruk Små neg. B Reindrift - Ingen interesser Flom- og erosjonssikring Middels pos. B Føresett fribord Transport Ingen interesser Is og vasstemperatur Ingen C Klima Ingen C I den fylkesvise prosjektomtalen for Sogn og Fjordane (Miljøverndepartementet 1984) er alle Samla Plan-prosjekta gjeve ein samla økonomisk vurdering og ein samla konsekvensvurdering. Økonomien er vurdert som middels god (3 på ein skala frå 1-6) og konsekvensane er vurdert som små (1 på ein skala frå 1-8). Dette sette prosjektet i gruppe 2 av totalt 16 gruppeinndelingar (gr.1 høgast prioritert og gr.16 lågast prioritert). Dette sette prosjektet i SP kategori I (prosjekt som kunne omsøkast). Verneplanar, kommuneplanar og andre offentlege planar Døsjagrovi ligg ikkje innanfor område som er med i Verneplan for vassdrag eller andre verneplanar. Prosjektområdet er i kommuneplanen sin arealdel definert som LNF-område. Elles vedtok Luster kommune ein kommunedelplan for små kraftverk den som skal legge føringar for kommunen si handsaming av konsesjonssaker. I denne planen er Døsjagrovi omtala og delområde Høyheimsvik er vurdert å ligge i gul konfliktsone (middels konfliktnivå). Skildringa av konfliktsona generelt er: Desse områda har typisk nokre sterke interesser som det må takast omsyn til. Utbygging av kraftverk i desse delområda skal ta omsyn til allmenne interesser og planleggast med avbøtande tiltak. I delområde Høyheimsvik er det særleg dei mange kulturminna og turismen (nasjonal turistveg og fjordturisme) som kan gje grunnlag for konflikt. Sidan prosjektet ikkje påverkar registrerte kulturminne og elva er lite synleg både frå veg og fjorden, vil ikkje prosjektet påverke dei nasjonalt og lokalt viktige allmenne interessene i området som er knytt til både kultur og natur. Prosjektet skulle derfor vere i tråd med intensjonen bak denne kommunale planen. 2.7 Alternative utbyggingsløysningar Det har vore kraftproduksjon i Døsjagrovi i lang tid. Harastølen hadde eige kraftanlegg i den øvre delen av prosjektområdet og Luster Kraftlag hadde kraftanlegg i den nedre delen. I dag er det tre minikraftverk på strekninga. På den same elvestrekninga er det sett på ulike løysingar, men då har prosjektet vore oppdelt i to mindre slik det opphavleg vart drifta. Det omsøkte prosjektet er ei samanslåing av desse prosjekta for å betre utnytte kraftpotensialet. 10

14 3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk 3.0 VERKNADER FOR MILJØ, NATURRESSURSAR OG SAMFUNN 3.1 Hydrologi (verknader av utbygginga) Hydrologien i Døsjagrovi er påverka av tiltak og kraftproduksjon over lang tid. Vassdraget er typisk for området med markert større vassføring i sommarhalvåret. Heile nedbørsfeltet er på kring 11 km 2 og avgrensa av fjell opp mot 1500 moh. Det er eitt større vatn i nedbørsfeltet, Hellesetvatnet, som har vore regulert i over hundre år. Det har ikkje blitt gjort nokon systematisk måling av vasstand i magasinet eller vassføringa i elva som kan nyttast i dei hydrologiske utrekningane. Tidlegare regulering av magasinet har skjedd ut frå observasjonar og kjennskap til elva. Frå Røssesete på kring 750 moh. og ned til utlaupet i Lustrafjorden renn elva jamn og bratt utan å danne større gjel og fossar. Elva dannar ikkje noko markert dalføre. Dei hydrologiske utrekningane er basert på slepping av minstevassføring heile året lik alminneleg lågvassføring (0,02 m 3 /s). Reguleringa av magasinet er optimalisert mot kraftproduksjon. Totalt vil kraftverket nytte 68% av midlare totaltilsig til inntaket gjennom året. 28% vil renne forbi på overlaupet (periodar kor tilsiget er større enn slukeevna og minstevassføringa) og 4% vil bli tappa forbi på grunn av minstevassføringa. Saman med tilsiget til elva under inntaket, vil det til saman renne 34% av midlare totaltilsig (6,05 Mm 3 /år) rett oppstrøms kraftstasjonen. I tabellen under er det sett opp tal dagar kor vassføringa er større enn slukeevna (Qmax) og tal dagar der vassføringa i tillegg til minstevassføringa er mindre enn minste slukeevne (Qmin). Det siste vil vere tal dagar kraftstasjonen ikkje vil vere i bruk og alt vatnet renn forbi. Før -situasjonen er simulert utan regulering i Hellesetvatnet og tilsvarar situasjonen for over hundre år sidan. Etter tilsvarar regulering av Hellesetvatnet for å optimalisere kraftproduksjonen. Reguleringa av Hellesetvatnet har variert frå år til år for å sikre kraft til Harastølen heile året. På grunn av endringar i bruk at det ikkje er gjort systematiske målingar, er det vanskeleg å simulere ei normalvassføring, men ho vil ligge mellom Før og Etter. Tabell 7: Oversikt over tal dagar kor vassmengda er større eller mindre enn slukeevna til kraftverket uregulert og etter regulering før og etter inntaket (tørt, middel og vått år). Større enn Qmax Mindre enn Qmin Før Etter Etter Etter ved Etter ved nedstrøms Før nedstrøms inntak inntak inntak inntak Tørt år Middels år Vått år Som tabellen viser vil det i eit middels år vere 73 dagar i året (20% av året) at tilsiget til inntaket (tapping frå Hellesetvatnet + flaumtap i Hellesetvatnet + tilsig frå resten av feltet) er større enn slukeevna til kraftverket. I 26 dagar (i middels år) vil minstevassføringa og flaumtapet i inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket (>0,82 m 3 /s). Grunna reguleringa i Hellesetvatnet oppnår ein eit jamnare tilsig til inntaket gjennom året. I eit middels år vil det ikkje vere dagar som er mindre enn minste slukeevne. Ein 11

15 3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk vil dermed og oppnå konstant slepping av minstevassføring (dersom den er mindre enn Qmin). Til samanlikning vil det vere 98 dagar i året (27% av året) at tilsiget er større enn slukeevna til kraftverket i eit vått år. I eit tørt år vil det vere 31 dagar i året (8% av året) at det vert flaumtap i inntaket og 18 dagar kor tilsiget er mindre enn minste slukeevna til kraftverket (i tillegg til minstevassføring) og kraftstasjonen vil stå (alt vatn i elva). Alminneleg lågvassføring ved inntaket er utrekna til 0,02 m 3 /s. 5 persentilen for vinterhalvåret ( ) er utrekna til 0,035 m 3 /s og 5 persentilen for sommarhalvåret ( ) er utrekna til 0,326 m 3 /s. Vedlegg 5 viser vassføringa ved inntaket før regulering (tilstand før reguleringsmagasinet vart bygd), etter regulering og rett nedstrøms inntaket. Overlaupet vil vere det tilsiget som ikkje kraftverket klarar å nytte (når tilsiget er større enn 0,82 m 3 /s). Dersom tilsiget er så lite at kraftverket ikkje kan køyrast, vil alt vatnet renne i elva forbi inntaket. Reguleringsmagasinet på Hellesete regulerar berre kring halve nedbørsfeltet og er ikkje stort nok til å hindre alle flaumar. Likevel sikrar det ein del tilsig heile året og kan dempe noko av flaumtoppar. Som figurane i vedlegg 5 viser, vil reguleringsmagasinet i større grad redusere flaumtoppar i eit tørt år enn i eit vått år. Det skuldast storleiken av reguleringsmagasinet. I eit middels år vil det vere flaumtap særleg i vårsmeltinga og større nedbørsperiodar gjennom sommaren og hausten. Vedlegg 6 viser vassmengda like oppstrøms kraftstasjonen. Reguleringsmagasinet sikrar vatn i elva heile året, men reduserar vassmengda særleg om våren når magasinet vert fylt opp att. Som tidlegare omtala er dette situasjonen i dag. Med ein installasjon på 150% av middelvassføringa, vil flaumoverlaupet vere relativt stort i middels og våte år (20 og 27 % av dagane gjennom året), mens vassføringa vil bli sterkare påverka i tørre år. 3.2 Vasstemperatur, isforhold og lokalklima Dette prosjektet vil påverke elvestrekninga mellom inntaket på kote 744 og utlaupet på kote 3 og det er der at ein kan vente endring i vasstemperaturen. Redusert vassføring vil kunne gje litt høgare vasstemperatur om våren og sommaren og litt lågare vasstemperatur om hausten og vinteren. Døsjagrovi har i over hundre år vore både grunnlaget for produksjon av elektrisk straum og vassforsyning. Magasinet på Hellesetvatnet har sikra tilsig som var naudsynt for å drive det vesle samfunnet på Harastølen. Utjamning av vassføringa med magasinet og uttak av vatn til ulike formål har derfor prega vassføringsregimet i elva lenge. Det nye prosjektet vil påverke vasstemperaturen ubetydeleg i forhold til dagens situasjon. Utan endring av magasinforhold samanlikna med dagens situasjon, er det heller ikkje venta endringar av isforhold på fjorden eller lokalklima som følgje av det planlagde prosjektet. 3.3 Grunnvatn, flaum og erosjon Grunnvasstanden endrar seg med vassmengda i både dagens magasin og inntak. Ei heving av inntaket vil gje noko større utslag i takt med fyllinga. Arealet som vert påverka er avgrensa av topografien og auken er liten (anslege til kring 100m 2 ). Etter 12

16 3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk inntaket fell elva stadig brattare nedover før ho flatar ut mot fjorden dei siste hundre meterane. På grunn av topografien og grunnforhold i området og konstant slepping av minstevassføring, vert det ikkje venta særskilde endringar i grunnvassforhold som følgje av redusert vassføring. Etter utbygging vert det rydda opp som vanleg for å la flaumoverlaup gå som normalt i det naturlege elvelaupet. Magasinet på Hellesetvatnet har i over hundre år til ein viss grad dempa flaumtoppar. Flaumdempinga vert ennå betre med det nye kraftverket som vil ha større moglegheit til å ta unna vatn i dei flaumtoppane som kjem. Det er ikkje kjent at det har vore erosjonsproblem i Døsjagrovi. Ein ventar heller ikkje at erosjonsproblema skal auke som følgje av utbygginga. 3.4 Biologisk mangfald og verneinteresser Kartlegginga av biologisk mangfald er gjort av Miljøfaglig Utredning AS (MU) basert på kjende data og synfaring i området. Dei fann to raudlisteartar innanfor eit avgrensa område nord for taubana opp til Harastølen. Lokaliteten er vurdert som viktig (B). Dette gamle edellauvskogområdet er ikkje påverka av vassføringa i elva. Røyrgata er heller ikkje planlagd gjennom dette området (røyrgata vil gå sørvest for taubana). Nordvest for magasinet er det inngrepsfrie området Grånosi Fivlenosi vurdert som lokalt viktig (C). Dette prosjektet vil ikkje påverke dette inngrepsfrie området. Generelt vil prosjektet i veldig liten grad legge beslag på nytt areal sidan ein skal nytte både eksisterande inntak og gamle røyrgatetrasear. Som omtala over vil den reduserte vassføringa og røyrgata ikkje påverke verdifulle naturtypar. I anleggsperioden vil ein måtte lage kortare midlertidige anleggsvegar. Støy vil kunne påverke dyrelivet, blant anna hekkande fuglar. Dette er likevel midlertidige påverknadar. Grunna eksisterande anlegg, veger og busetnad i området vil ikkje prosjektet påverke korkje inngrepsfrie område eller verneområde. Rapporten til MU konkluderar med at prosjektet har liten negativ verknad på det biologiske mangfaldet (-). 3.5 Fisk og ferskvassbiologi Det finst fisk i vassdraget over inntaket (aure). Det vert blant anna fiska på dei rolege strekningane Røssesete og i Hellestevatnet, men frå inntaket og ned er elvestrekninga stort sett fisketom. Det er lite sannsynleg at utlaupet i fjorden kan ha verdi for anadrom laksefisk. Prosjektet vil dermed ikkje påverke fiskebestanden i området korkje i byggefasen eller driftsfasen (0). 3.6 Flora og fauna Kartlegging av flora og fauna er ein viktig grunnlag for vurdering av det biologiske mangfaldet i området. Rapporten til Miljøfagleg Utredning AS har sett på karplantefloraen, lav- og mosefloraen, sopp, virvellause dyr, fugl og pattedyr. Sjå nærmare omtale i kap

17 3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk 3.7 Landskap Miljørapport Kartlegging og verdivurdering av landskap naturmiljø og kulturmiljø i Luster kommune, som er utarbeidd av Aurland Naturverkstad DA (AN), har vurdert verdien av landskapet i delområde Høyheimsvik til middels. Dette var ein fagrapport som vart utarbeidd i samband med Luster kommune sin kommunedelplan for små kraftverk. I rapporten er det peikt på at det er variasjonen mellom frodige jordbruksgrender og naturprega fjellsider som gjev landskapet mangfald. Landskapsklassifiseringa er sett til B1 som vil sei at landskapet representerer det typisk og representative landskapet (Clemetsen M.& Skjerdal I.B. 2006). Vassdraget Døsjagrovi er spesifikt omtala i same miljørapport frå AN. Det er trekt fram både veg og busetnad/bygningar som karakteriserar området og at mangfaldet av landskapselement pregar inntrykket av området. Elva er lite synleg frå nært hald. Frå vegen ser ein elva berre ein kort strekning når elva vert kryssa nede på riksvegen og oppe på den private grusvegen over Harastølen. Frå fjorden er elva meir synleg. I følgje denne rapporten er konfliktgrunnlaget for landskap knytt til eksponering av røyrgate (Clemetsen M.& Skjerdal I.B. 2006). I byggeperioden og i nærmaste tida etter vil røyrgata verte synleg, særleg frå avstand (fjorden og på sørsida av fjorden). Både røyrgata og midlertidige vegar er planlagd revegetert naturleg av stadeigne artar for ikkje å innføre nye artar i området. Verknaden av inngrepet vil dermed reduserast gradvist. Rapporten til AN konkluderar med at konfliktpotensialet basert på landskap, naturmiljø og kulturmiljø er lite (Clemetsen M.& Skjerdal I.B. 2006). Prosjektet vil ikkje påverke INON-område på grunn av eksisterande reguleringsmagasin og kraftverk, kraftlinje og veg heilt opp til inntaket. Prosjektet er planlagt med slepping av minstevassføring gjennom heile året og totalkonsekvensen for landskapet som følgje av dette prosjektet er vurdert som middels (--). Figur 4: Oversiktsbiletet av Luster og prosjektområde frå andre sida av fjorden (Sørsida). 14

18 3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk 3.8 Kulturminne I området rundt Luster er det fleire registrerte automatisk freda kulturminne med bergskunst og vedtaksfreda bygningar (sjå figur 4). Bergskunsten på Røssesete ligg oppstrøms inntaket og vert ikkje påverka av prosjektet. Dei andre automatisk og vedtaksfreda kulturminna ligg enda lenger frå prosjektområdet og vert heller ikkje påverka. Figur 5: Til venstre: Kart med registrerte kulturminne i området. Bergskunst ved Røssesete er nærmast prosjektområdet, men den vert ikkje råka. Til høgre: Plassering av ny kraftstasjon er planlagt i taubanebygget i forgrunnen eller området rundt den gamle kraftstasjonen i bakgrunnen. I SEFRAK registeret til riskantikvaren er kulturminne som i hovudsak er eldre enn hundre år registrert. Det er generelt ikkje knytt restriksjonar til desse kulturminna, men generelt bør det tas omsyn til desse. I prosjektområdet er blant anna bygningane knytt til Harastølen og fleire bygg på Døsen gard opplista. Taubanebygget er yngre enn resten av Harastølen, men likevel ein del av det samla anlegget som har ein kulturhistorisk verdi. Luster kommune har ein eigen kulturminneplan som i tillegg til Harastølen omtalar den gamle kraftstasjonen til Luster Kraftlag. Det er derfor lite sannsynleg at røyrgata vil påverke kulturminne, men den nye kraftstasjonen er planlagd i eit kulturhistorisk miljø. Dersom ein nyttar taubanebygget til kraftstasjon, vil bygget sin ytre utforming verta teke vare på og oppussa. Dersom kraftstasjonen vert plassert i samband med den gamle kraftstasjonen, vil utforming og eventuell tilknyting verta detaljprosjektert av arkitekt i samarbeid med kulturminnemyndigheitene. Ein ny kraftstasjon her vil framheve den gamle og vise ei historisk utvikling. Sjølv om det ikkje er registrert andre viktige kulturminne i prosjektområdet er det eit visst potensiale for funn. Dersom ein under byggearbeidet finn automatisk freda kulturminne (særleg aktuelt med lause gjenstandar), vil ein melde i frå til vedkommande myndigheit (kulturminnelova 12). Då vil og lovføresegnene i kulturminnelova om ikkje å påverke kulturminna og sikringssone rundt gjelde. Totalkonsekvensen for kulturminne som følgje av dette prosjektet er vurdert som lite middels (-/--). 15

19 3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk 3.9 Landbruk Området sørvest for elva er prega av busetnad/industri og skog. Skogen vert driven og har relativt lett tilkomst grunna den kommunale vegen opp til Harastølen. Det er ikkje anna landbruksdrift i dette området. Nordaust for elva ned mot fjorden er det ein del landbruksdrift. Nærast elva er det Lauvhjellene og Døsen som driv landbruksdrift. Desse driv med bærproduksjon og sau. I driftsfasen vil det verta etablert nokre anleggsvegar som vil gjere det lettare å ta ut trevirke. Dersom grunneigarane ynskjer det kan desse vegane bli liggande som skogsvegar og eit tilskot til gardsdrifta. I driftsfasen vil det verte mindre vatn i elva, men slepping av minstevassføring sikrar tilsig og grunnvasstanden gjennom heile året. Konsekvensen for landbruk er vurdert som liten negativ (-) Vasskvalitet, vassforsynings- og resipientinteresser Det er lite rennande vatn utanom Døsjagrovi sørvest for Luster. Vassforsyninga til fleire av husa er difor knytt til ulike oppkommer. Desse oppkommene kan vere knytt til Døsjagrovi. Det er kjent at ein del vatn forsvinn i grunnen oppstrøms for inntaket, men truleg er det og ein del oppkommer knytt til elva nedstraums for inntaket. Ein veit og frå tida med drifting av kraftstasjonen på Harastølen, at jamt tilsig av vatn frå inntaket gjennom kjende lekkasjar gjer at kulpane ikkje frys til og ein får eit jamt tilsig i oppkommene. Det er derfor planlagt slepping av minstevassføring gjennom heile året. I tillegg vil flaumtoppar gjere at til saman 32% av totaltilsiget til inntaket gjennom året, renn forbi inntaket. Sidan ein berre skal gjere utbetringar av eksisterande inntak, er det ikkje venta særleg effekt på vassføring og kvalitet i anleggsperioden. Med dagens regulering av Hellesetvatnet har ein i lang tid hatt lite, men jamt tilsig av vatn gjennom heile året. Det er ikkje kjent at det har vore problem med vasskvaliteten trass i periodar av året med relativt lite vassføring i elva. Med ei slukeevne på 150% av middelvassføringa, vil relativt stor del av flaumtoppane føre til overlaup og vere med å sikre både tilsig i grunn og stor nok resipient. Konsekvensen av prosjektet er vurdert som liten (-) Brukarinteresser Området opp mot og rundt Harastølen har i lang tid vore opparbeida med vegar. Lokale nyttar vegane til turgåing og trening, men det er lite/ingen bruk av området som går langs elva eller opplever elva over lengre strekningar. Det er ingen som fiskar på den råka elvestrekninga, men det er noko hjortejakt i området. Terrenget er bratt og ulend og skogen dekker til elva. Under Harastølen er det ei lysløype som vert mykje nytta av lokale. Den ligg sør for elva, men kraftverket kjem ikkje i konktakt med den. Under byggefasen vil det vere støy, men lite vil verte synleg frå vegen som folk flest nyttar i området. I driftsfasen vil ikkje anlegget ha nemneverdig konsekvensar for andre brukarinteresser sin bruk av området. Konsekvensen av prosjektet er vurdert som ubetydeleg (0/-) 16

20 3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk 3.12 Samiske interesser Prosjektet vil ikkje kome i konflikt med samiske interesser Samfunnsmessige verknader Generelle verknadar: Investeringane i dette prosjektet på over 40 millionar vil naturleg nok gje ringverknadar lokalt ut over for dei som er direkte involvert i prosjektet. Sal av ei rekke varer og tenester vil auke i prosjektområdet og kommunen generelt. Ei masteroppgåve frå UMB viste at varekjøp, tenester, servicetilbod og arbeidsplassar i samband med små kraftutbyggingar er minst lik investeringskostnadane på prosjektet. Dette er omsetning som vil skje både gjennom byggeperioden (her planlagd i 18 månadar) og driftsfasen (tilsyn og vedlikehald). Tiltakshavar Døsjagrovi Kraftverk BA er eigd av Harastølen AS og Luster Energiverk AS. Luster Energiverk AS er eigd lokalt (i samsvar med vedtektene i selskapet) og blant anna kommunen er ein viktig eigar. Det meste av verdiskaping i regi av Luster Energiverk AS vert derfor verande i Luster kommune. Harastølen AS overtok Harastølen, bygningar og eigedom, i Det er store ressursar knytt til eigedommen, blant anna vasskraftressursar, men det er og utfordringar knytt til ein stor bygningsmasse. Harastølen AS vil prøve å utvikle eigedomen og eit viktig ledd i denne utviklinga er å generere inntekter slik at ein har moglegheit til å investere i ei langsiktig satsing. Harastølen var ein veldig viktig arbeidsplass i Luster i mange år og noko av dette kan byggast opp att innan annan næring dersom ein har moglegheit til investere i den ombygging og moderniseringa som området treng. Skatteinntekter: Verdiskapinga i regi av Luster Energiverk AS som gjev auka utbytte til aksjonærane vil bli i Luster. Luster kommune vil få direkte inntekter som aksjonær, men og dei andre aksjonærane er busett i Luster kommune og vil skatte 13,2% til kommunen og 14,8% til fylkeskommune og stat. Kraftutbygginga i Døsjagrovi vil som omtala gje Harastølen AS moglegheit til å utvikle Harastølen, noko som kan gje viktige arbeidsplassar på sikt. Luster kommune har vedteke ein eigedomsskattesats på 7 promille. Belastninga av eigedomsskatt for kraftverka vil over tid variere i takt med utviklinga i spotmarknaden for elektrisk kraft. Dette skuldast at takseringa bygger på eit gjennomsnitt av dei siste 5 års spotmarknadsprisar. Stortinget innførde hausten 2003 ein såkalla minimumsverdi i takseringssamanheng på 0,95 kr/kwh og ein maksimumsverdi på 2,35 kr/kwh. Med utrekna middelproduksjon i Døsjagrovi, vil eigedomskatten såleis variere mellom og kroner pr år avhengig av nivå på spotmarknadsprisen. Det er ikkje påvist negative samfunnsmessige konsekvensar ut over det som er omtala i dei andre punkta Konsekvensar av kraftlinjer Tilknyting til linjenettet vil skje via nedgravne linjer til nærmaste trafo som ligg mindre enn 30 meter frå planlagd kraftstasjon (sjå vedlegg 11). Det vil derfor ikkje verte synlege inngrep som følgje av linjetilknytinga og ingen nemneverdige konsekvensar. 17

21 3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk 3.15 Konsekvensar av ev. alternative utbyggingsløysingar Det vert søkt om berre eitt prosjektalternativ. I detaljprosjekteringsfasen vil ein kunne kome til å justere røyrgatetraséen i nokon grad for å få til ei formålstenleg løysing. Ut frå rapporten om biologisk mangfald er det ikkje venta negative konsekvensar av mindre justeringar (sjå vedlegg 9) 18

22 4.0 Avbøtande tiltak Døsjagrovi Kraftverk 4.0 AVBØTANDE TILTAK Minstevassføring: I miljørapporten til Miljøfaglig Utredning AS er det vurdert verknadar av minstevassføring for dei omtala tema i samsvar med ordlyden i retningslinjer og lovtekst: Retningslinjer og lovtekst: I brev frå Olje- og energidepartementet av heiter det blant anna: Det kan fastsettes en minstevannføring i hele eller deler at året dersom den faglige undersøkelsen viser at dette kan gi vesentlig miljøgevinst. I tillegg er hovudregelen i 10 i vannressursloven gjeldande: Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Miljøfaglig Utredning AS sin vurdering av behov for minstevassføring: Påviste naturverdier er ikke knyttet til vannføringen i elva. Trolig har det heller ikke før tidligere gjennomførte reguleringer av vassdraget vært naturverdier av særlig betydning tilknyttet elva. Til det er den for liten, rasktstrømmende og samtidig uten store kløfter eller fossefall. Potensialet for kravfulle og rødlistede arter knyttet til vassdrag virker dårlig. Minstevannføring ut over det som eventuelt har vært pålagt og praktisert tidligere vil derfor ha begrenset positiv betydning for det biologiske mangfoldet, og er ikke av vesentlig betydning, jfr. vurderingen i brevet til Olje- og energidepartementet (2003). Tiltakshavar sin kommentar og vurdering: Det er vist at minstevassføring har truleg liten positiv effekt på det biologiske mangfaldet, men minstevassføring påverkar og effekten av tiltaket for andre samfunnsmessige forhold. Landskapsbilete er mangfaldig og vekslar mellom kulturpåverka- og naturlege landskapselement. Vasstrengen er berre delvis synleg, men slepping av minstevassføring vil redusere den landskapsmessige effekten. Kontinuerleg slepping av minstevassføring vil og sikre tilsig til ulike oppkomme i området. Regulering av Hellesetvatnet er med på å sikre tilsiget gjennom vinteren og med ekstern styring av magasinet, har ein har moglegheit til å køyre reguleringsvatnet slik at ein sikrar vatn ut over våren i tørre år. Til tross for at ein mindre installasjon slepp meir vatn forbi inntaket, har tiltakshavar valt å omsøke fast minstevassføring gjennom heile året lik allminneleg lågvassføring for å redusere den generelle samfunnsmessige effekten av tiltaket. Tilbakeføring av anleggsområde: I anleggsperioden vert stadeigen masse lagt til side slik at det vert nytta som topplag etter inngrepet. Dette gjeld både dekking av nedgraven røyrgata og planering av dei førebelse anleggsvegane. Stadeigen jord som vert lagt opp på inneheld ein lokal frøbank og saman med omliggande vegetasjon, vil det sikre stadeigen vegetasjon å vekse opp. Tilsåing med frøblanding kan få uheldige konsekvensar ved at nye artar kjem inn i området. I elvelaupet vert det ikkje gjort tiltak utanom opprydding etter regulering slik at flaumføringar kan gå uhindra i sitt naturlege laup. 19

23 4.0 Avbøtande tiltak Døsjagrovi Kraftverk Støy: Døsjagrovi Kraftverk BA ynskjer i minst mogleg grad å påverke andre med støy og ein vil halde seg til gjeldande grenseverdiar i lovverket/retningslinjer. I anleggsperioden vil det verte ein del støy knytt til blant anna opparbeiding av stasjonsområde og røyrgate. Dette vil likevel vere mellombelse påverknadar. For driftsfasen er det planlagt varige tiltak. For å unngå for mykje støy frå vifter, er det planlagt vasskjøling av generator. Generelt vil ein ha god isolering og/eller støyisolerande materiale for å unngå støy frå blant anna turbinrommet. For Peltonturbinar er det kjent at det kan verte ein del støy i utlaupskanalen. Ein vil gjere tiltak for å redusere den mest mogleg. Tiltak som gummigardin og vasslås vil redusere denne støyen. 20

24 5.0 Oppfølgjande undersøkingar/overvakning Døsjagrovi Kraftverk 5.0 OPPFØLGJANDE UNDERSØKINGAR/OVERVAKNING Ut frå kunnskap om den påverka delen av elva og tilgrensande område, ser ikkje tiltakshavar behov for oppfølgjande undersøkingar eller overvakning i samband med planlagt tiltak. 21

25 6.0 Utarbeiding av konsesjonssøknad Døsjagrovi Kraftverk 6.0 UTARBEIDING AV KONSESJONSSØKNADEN Følgjande firma og personar har vore involvert i utarbeidinga av denne konsesjonssøknaden: Miljørapport: Miljøfaglig Utredning AS v/geir Gaarder Bekkjen, 6630 Tingvoll Tlf: gaarder@miljofaglig-utredning.no Hydrologiske utrekningar: BKK Rådgiving v/torbjørn Kirkhorn Kokstadvegen 37, Bergen Tlf.: Torbjorn.Kirkhorn@bkk.no Teknisk/økonomisk og verknader for miljø, naturressursar og samfunn utanom det som er omtala i miljørapport: Luster Energiverk AS v/torbjørn Tuften (teknisk/økonomisk) og Magnus Snøtun Gaupnegrandane, 6868 Gaupne Tlf: og tobjørn.tuften@lusterenergiverk.no magnus.snotun@lusterenergiverk.no 22

26 7.0 Referansar og grunnlagsdata Døsjagrovi Kraftverk 7.0 REFERANSAR OG GRUNNLAGSDATA Clemetsen M.& Skjerdal I.B. 2006, Kartlegging og verdivurdering av landskap, naturmiljø og kulturminne i Luster kommune, Fagrapport Del I Grunnlag for tematisk kommunedelplan for småkraftverk i Luster kommune, Aurland Naturverkstad, Rapport 7a 2006, 113s. Clemetsen M.& Skjerdal I.B. 2006, Del II Vurdering av konfliktpotensial for landskap, naturmiljø og kulturmiljø i 43 små vassdrag i Luster kommune, Fagrapport Del II Grunnlag for tematisk kommunedelplan for småkraftverk i Luster kommune, Aurland Naturverkstad, Rapport 7b 2006, 72s + vedl. Miljøverndepartementet Samla plan for vassdrag, Sogn og Fjordane, Luster kommune Fagrapport Prosjekt 01 Døsi, Vassdrag 310 Døsagrovi Miljøverndepartementet Samla Plan for vassdrag Del II. Fylkesvise prosjektomtalar Sogn og Fjordane. DN Inngrepsfrie naturområde i Noreg, INON

27 Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk VEDLEGG 1. Oversiktskart med nedbørfelt (1:50 000) 2. Detaljkart (1:5000) 3. Oversiktskart med INON område og påverknad 4. Tilsig varigheitskurve ved inntak 5. Referansepunkt ved inntak (tørt, vått og middels år) 6. Referansepunkt like oppstrøms utløp av kraftverk (tørt, vått og middels år) 7. Magasinkurver og referansepunkt ved Hellesetvatnet (tørt, vått og middels år) 8. Bilete prosjektområde og ved planlagt kraftstasjon 9. Miljørapport 10. Oversikt over berørte grunneigarar og rettshavarar 11. Avtale om nettilknyting og kart 25

28

29

30

31 Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Vedlegg 4: Tilsig varigheitskurve ved inntak Gjennomsnitt og 5 Persentil ved inntak uregulert tilsig m³/s Gjennomsnitt 5 Persentilen jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des måned Varighetskurve ved inntaket m³/s Uregulert tilsig Regulert tilsig Øvre slukeevne Nedre slukeevne % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % % av tid 29

32 Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Årlig tilsig til Døsjagrovi kraftverk mill m³/år

33 Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Vedlegg 5: Referansepunkt ved inntak Referansepunkt ved inntak -Tørt år (1996), før og etter utbygging m³/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des måned Før Etter -regulert tilsig Etter - nedstrøms inntak Referansepunkt ved inntak -Vått år (1990), før og etter utbygging m³/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des måned Før Etter - regulert tilsig Etter - nedstrøms inntak 31

34 Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Referansepunkt ved inntak - Middels år (1984), før og etter utbygging m³/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des måned Før Etter - regulert tilsig Etter - nedstrøms inntak 32

35 Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Vedlegg 6: Referansepunkt like oppstrøms utløp av kraftverk: Referansepunkt like oppstrøms utløpet av kraftverket -Tørt år (1996), før og etter utbygging m³/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des måned Før Etter Referansepunkt like oppstrøms utløpet av kraftverket -Vått år (1990), før og etter utbygging m³/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des måned Før Etter 33

36 Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Referansepunkt like oppstrøms utløpet av kraftverket - Middels år (1984), før og etter utbygging m³/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des måned Før Etter 34

37 Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Vedlegg 7: Magasinkurver og referansepunkt ved Hellesetvatnet Magasinfylling Hellesetvatnet mill m³ Middels år 1984 Våtaste 1990 Tørraste jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Magasinfylling Hellesetvatnet mill m³ % persentilen 25% persentilen Median 75% persentilen jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 35

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke Tilleggsutgreiing for Geitåni kraftverk Voss kommune Hordaland fylke Voss 30.12.08 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Alternativ utbyggingsløysing... 3 3. Alternativ vegløysing... 6 4. Anleggsdrift Ørevikelvi...

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 13/2245

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 13/2245 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 13/2245 Søknad om løyve til bygging av Ugulsvik Kraftverk Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Luster

Detaljer

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 26.06.2019 Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk Grøvla Kraft AS ønskjer å auke slukeevna ved eksisterande anlegg elva Grøvla i Førde kommune

Detaljer

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet 27.08.2015 069/15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-S11, K3-&13 Arkivsaknr.: 15/1236 Sigdestad

Detaljer

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 020/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 020/15 Formannskapet /15 Kommunestyret AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 020/15 Formannskapet 11.03.2015 018/15 Kommunestyret 19.03.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/25-15/2343 K2 - S11, K3 - &13 Magnhild Aspevik

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Kulturhuset, Voss Dato: 17.09.2013 Tidspunkt: 11:00 13:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Endring av søknad etter befaring

Endring av søknad etter befaring Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN REGULERINGSPLAN SOLALI FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN PLANDOKUMENT: - PLANUTGREIING OG REGULERINGSFØRESEGNER - PLANKART. MÅLESTOKK 1:5000. - ILLUSTRASJONSPLAN PLANUTGREIING. s. 1 1.BAKGRUNN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkivsaksnr.: 13/2245. Søknad om løyve til bygging av Kjerringnes Kraft

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkivsaksnr.: 13/2245. Søknad om løyve til bygging av Kjerringnes Kraft SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkivsaksnr.: 13/2245 Arkiv: S11 Søknad om løyve til bygging av Kjerringnes Kraft Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Luster

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi

Detaljer

Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva

Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva Utbyggingsplan og framlegg til konsekvensutgreiingsprogram Folkemøte Voss kulturhus, 20. januar 2011 Ingvill Stenseth, prosjektleiar

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Avgjerd av: Dette utvalet Saksh.: Kari Weltzien Vik Arkiv: Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

Vedlegg 1. Regionalt kart. Planendringssøknad Lussand Kraft

Vedlegg 1. Regionalt kart. Planendringssøknad Lussand Kraft Vedlegg 1 Regionalt kart Planendringssøknad Lussand Kraft Voss Energi, 23. april 2014 Vedlegg 1: Planendringssøknad Lussand Kraft Side 1 Stølselvi og Hedlerelvi ligg på Lussand ved Hardangerfjorden ca.

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/1003-1 Saksbehandlar: Bodil Gjeldnes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Vedlegg 1 Tillatelse

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/2374-9 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen ehandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal

Detaljer

VEDLEGG 4. Grøno kraftverk (konsesjonssøknaden s. 18):

VEDLEGG 4. Grøno kraftverk (konsesjonssøknaden s. 18): a) VEDLEGG 4 Figur 1. Oversikt over dei fem planlagde utbyggingane i Valldalen. Lysegrøn line syner grensa for Hardangervidda nasjonalpark. (Kjelde: Søknad om konsesjon for Holdøla kraftverk, Småkraft

Detaljer

Bygging av Mork kraftverk i Erdal

Bygging av Mork kraftverk i Erdal Informasjon i samband med konsesjonssøknad Bygging av Mork kraftverk i Erdal Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Juni 2008 Mork kraftverk as Innleiing Mork kraftverk as (under stifting) har i medhald av

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet 28.10.2009 Mål og avgrensing Innhald Aktuelle problemstillingar Innspel og spørsmål (joar.helgheim@sfj.no el. Idar.sagen@sfj.no)

Detaljer

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014. Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området

Detaljer

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46 Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE.

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. Utarbeida 29.04.14 av Willy Wøllo, Solem Arkitektur AS Det er ønske om etablering av 6 bustadtomter

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Søknad om konsesjon for uttak av grunnvatn til produksjon av Mineral vann.

Søknad om konsesjon for uttak av grunnvatn til produksjon av Mineral vann. Søknad om uttak av grunnvatn til produksjon av mineral vann. Sist endret: 11.01.2011 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 05.07.2017 Søknad om konsesjon for uttak av grunnvatn til

Detaljer

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE

BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE Foto fra stasjonsområdet og avløpskanal. PLANENDRINGSSØKNAD (INSTALLASJON AV AGGREGAT 2 I KRAFTSTASJON) Mars 2016 Norges vassdrags og

Detaljer

Søknad om utbygging - vurdering av konsesjonsplikt etter vassressursloven for bygging av småkraftverk;

Søknad om utbygging - vurdering av konsesjonsplikt etter vassressursloven for bygging av småkraftverk; Søknad om utbygging - vurdering av konsesjonsplikt etter vassressursloven for bygging av småkraftverk; KLØVKRAFT AS Søknad utarbeidd av Energi Teknikk AS juni 2009 1 Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse

Detaljer

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg. Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8

Detaljer

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Kommuneplan for Radøy delrevisjon 2018 konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Bustader spreidd Område: Areal: Heile kommunen Opp til 5 Da Eksisterande planstatus: LNF Planlagt ny arealbruk:

Detaljer

SKILDRING/ BILDER AV DAGENS SITUASJON. Oversiktskart. Oppheimsvatnet. Kvasshaug hyttefelt Aktuelle tomt. Dato 15.04.2013

SKILDRING/ BILDER AV DAGENS SITUASJON. Oversiktskart. Oppheimsvatnet. Kvasshaug hyttefelt Aktuelle tomt. Dato 15.04.2013 FRAMLEGG TIL ENDELEG GODKJENNING AV MINDRE REGULERINGSENDRING KVASSHAUG HYTTEFELT Dato 15.04.2013 SAMANDRAG Multiconsult Voss as som planleggjar vurderer at merknadane som kom inn under høyringsperioden

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 3. september 2013 NVE FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått ein mindre bit av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Sjølv om vi ikkje gikk så

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Førde, 18.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 2. september 2013 NVE FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs mesteparten av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Vi har ei klart anna oppfatning

Detaljer

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Rammevilkår for VA sektoren Bergen 24.04.2015 Agenda 1. Geografi og topografi 2. Historikk 3. Vassvegane på Vangsnes 4. Erverv 5. Erfaringar

Detaljer

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER Hå kommune FORSKRIFT VASS- OG AVLØPSAVGIFTER FORSKRIFT AV 28. OKTOBER 2010 - HÅ KOMMUNE www.ha.kommune.no 1 Innhald Vass- og avløpsavgifter 1.0 Generelle føresegner... 3 2.0 Formålet med forskrifta...

Detaljer

Gammalt kraftverk, stor kultur

Gammalt kraftverk, stor kultur Gammalt kraftverk, stor kultur Det gamle kraftverket på Valen Valen asyl vart etablert på Valen i 1910 som Hordaland fylkes sitt sjukehus for sinnslidande. Den 28 oktober 2010 var det hundre år sidan dei

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091

Detaljer

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 13/5710-3 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 27865/13 Dykkar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: 72/12 12/1226 Endring av selskapsavtale for Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: 72/12 12/1226 Endring av selskapsavtale for Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS Møtestad: Sognefjord Hotel Møtedato: 12.12.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 72/12 12/1226 Endring av selskapsavtale for Alarmsentralen Sogn og Fjordane

Detaljer

TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK

TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK Dette dokumentet er en oppdatering, og et tillegg til endrede avsnitt i konsesjonssøknad for Mårberget kraftverk. Der ikke annet er nevnt, gjelder den

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Møtebok. Vedlegg: 1. Søknad frå Herøysund vassverk m/vedlegg. 2. Kart over leidningsnett som viser leidningar og anlegg som vert overtekne.

Møtebok. Vedlegg: 1. Søknad frå Herøysund vassverk m/vedlegg. 2. Kart over leidningsnett som viser leidningar og anlegg som vert overtekne. Møtebok SAK: Herøysund Vassverk - søknad om kommunal overtaking. Arkivsaksnr.: 97/01734 BEHANDLA AV: Beh.rf. Utval Møtedato Utvalssak X Hovudutval for miljø og kultur 10.12.97 97/078 1 Formannskapet 08.01.98

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

Vår ref. 2012/1732-8. Særutskrift - DS - 144/229 - deling av eigedom - Borvika -

Vår ref. 2012/1732-8. Særutskrift - DS - 144/229 - deling av eigedom - Borvika - Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Detaljregulering Terrengparken Vierli

Detaljregulering Terrengparken Vierli Detaljregulering Terrengparken Vierli 1 Føresegner I medhald av plan- og bygningslova av 27. juni 2008, nr. 71, 12, er det utarbeidd detaljreguleringsplan for Terrengparken Vierli, PlanID 083420110002,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN. Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING

Detaljer

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Sluttrapport Utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune www.sfj.no 1. Innleiing Prosjektnamn: Kartlegging

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

SULDAL KOMMUNE. Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7.

SULDAL KOMMUNE. Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7. SULDAL KOMMUNE Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7 Plan ID: 201306 Framlegg til reguleringsføresegner Saksnummer: Datert / sist

Detaljer

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo 28.10.2018 Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk Fallrettseierne på Hofoss ønsker å utnytte vannfallet, Mjølnerudfallet i Skasåa

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund

Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund Interkommunalt samarbeid Kommunegeolog Kva kan kommunane spare? Infomøte fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund http://www.kvam.no/kommunegeolog Websak 12/50 Lovpålagte oppgåve Naturskadelova

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE

NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE NVE, Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Dykkar dato: 12.01.2015. Vår dato: 18/4.2015 FLEIRE SØKJARAR- SØKNADER OM LØYVE TIL Å BYGGJE 7 SMÅKRAFTVERK I AURLAND,VIK, HØYANGER OG BALESTRAND KOMMUNAR Merknad

Detaljer

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK November 2010 INNLEIING Statkraft er eit statseigd kraftselskap som er Noregs største

Detaljer

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016 NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:

Detaljer