Fredrikke. Møt Erna Solberg. Guttefri skoledag. Ny forening i Levanger. Norske kvinners Sanitetsforening nr. 5 I desember 2011 I 96.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. Møt Erna Solberg. Guttefri skoledag. Ny forening i Levanger. Norske kvinners Sanitetsforening nr. 5 I desember 2011 I 96."

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 5 I desember 2011 I 96. årgang Guttefri skoledag Ny forening i Levanger Møt Erna Solberg

2 Kvinnefellesskap i forventningens tid INNHOLD 04 Organisasjonsleder 05 Smånytt Vold i nære relasjoner ble satt på dagsorden den 30.november da N.K.S. arrangerte en nasjonal konferanse med dette viktige temaet. I forkant av konferansen gjennomførte vi en enkel spørreundersøkelse : «Tror du at det er kvinner i din familie eller nærmeste bekjentskapskrets som blir utsatt for vold i hjemmet?» 84 % svarte at det trodde de ikke. Tall fra NIBR i 2005 viser at 40 % av alle kvinner over 15 år er blitt utsatt for eller truet med vold i løpet av livet. Grunnen til at mange ikke vet, er fordi noen ikke vil vite, eller fordi kvinnene tier. De føler skyld og skam. Denne tilleggsbøren bæres av kvinner på tvers av landegrenser og sosiale lag. Ett av de siste tabuene i vårt samfunn er vold mot kvinner. Vi skal jobbe for at tabuet sprekker som et troll, men det krever dagslys. Nå flere vet, er det større mulighet for at kvinnene selv bryter ut av volden. Men for at de skal tørre det, må hjelpen være der. Under høstens tur til Etiopia deltok jeg på et møte i en lokal «sanitetsforening» med kvinner som er de fattigste av de fattige. De lærte meg om kvinnefellesskap og solidaritet i praksis. Denne erfaringen ønsker jeg og dele med dere lesere i vår hektiske førjulstid. En ung kvinne måtte rømme fra hjemmet etter å ha blitt voldtatt, da hun ikke lengre kunne bli boende i landsbyen sin. Hun søkte inn til storbyen og til kirken. Hun kjente ingen, men trodde det var trygt å sove på kirkegården og ble voldtatt av syv menn. De som hjalp henne var nettopp disse fattige kvinnene. Foreningen har en felleskasse som brukes til å betale for medisiner. Fra denne kassa fikk den unge kvinnen hjelp til et tryggere liv. Kvinnene samlet inn noe bølgeblekkplater og laget et lite skur, som ble utstyrt med hengelås. Slik fikk hun sitt eget hjem og en dør å låse. For meg ble dette en påminnelse hvor viktig det er å handle og dele. Jeg ønsker å ta denne historien med meg inn i denne forventingens tid. La oss gå inn i jule- og nyttårshelgen med et ønske om at vi «ser hverandre», og bryr oss om hverandre. La oss styrke fellesskapet og solidariteten mellom kvinner tvers av alle grenser, i nærmiljøet, nasjonalt og globalt. Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 17. november Redaktør Utgavesjef: Beate Framdal Telefon: e-post: Materiellfrist nr februar Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: ISSN Forsidefoto Per-Åge Eriksen 6 Demens Villa Fredrikke spennende prosjekt for yngre demente. 20 Jentebølge fra nord til sør. 23 En egen dag bare for jenter En skoledag som skal bidra til å våge å velge. 06 Tema demens, Villa Fredrikke 012 Tema demens, østrogen 014 Ny forening 016 Intervjuet: Erna Solberg 020 SparJentebølgen 023 Jentekonferanser 027 Organisasjonsnytt 040 Sanitetsnorge rundt Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. Møt Erna Solberg Kvinnelige politikere blir vurdert for hva de gjør, uansett om det er politikk eller ny hårfrisyre Fredrikke nr. 5 / 11

3 organisasjonsleder SMÅNYTT Ett år er snart over Selvskadere med mindre impulskontroll Tenåringer som skader seg selv med vilje, har svakere følelsesregulering og impulskontroll, viser ny doktoravhandling. Tester viser at hjernens eksekutive funksjoner, som er knyttet til kontroll av mentale prosesser og regulering av følelser, fungerer svakere hos ungdommer som utfører selvskading. Doktorand Linn Toril KILDE: FORSKNING.NO Fikke har undersøkt nevropsykologiske funksjoner hos selvskadere i sin doktoravhandling Non-Suicidal Self-Injury in Adolescents: Executive Functions and the Role of Serotonin in Impulsivity var landsmøteår i organisasjonen. Et såkalt lite landsmøte hvor delegater fra hele landet var samlet i Oslo for blant annet å behandle forslag til nye vedtekter og ny kontingentsats. Konstruktive innlegg til de forskjellige debattene ga gode resultater. To resolusjoner ble også vedtatt å sende til regjeringen og alle partiene på Stortinget hvor vi ber om et eget program for kvinnehelseforskning og at vi etterlyser en høyere intensitet i arbeidet med å stanse vold mot kvinner. Alt i alt kan det vel sies at det var et godt og vellykket landsmøte. I høst har jeg vært på informasjonsmøter i flere fylker og lagt fram status for vår strategiske plan som vi nå skal være halvveis på for å nå våre mål. Stort sett er vi «i rute», bortsett fra på ett område. Verving! Der er vi langt fra å nå våre mål. Vervekampanjen «hver tar sin» er nå avsluttet med et heller dårlig resultat. I stedet for å bli dobbelt så mange har vi fått bare 1440 nye medlemmer som jeg selvfølgelig ønsker hjertelig velkommen til vår flotte organisasjon. Nye medlemmer som ønsker som oss «gamle» å være til for andre. Skal Norske Kvinners Sanitetsforening fortsette å gjøre en forskjell, trenger vi god rekruttering! Så selv om vi ikke legger opp til en ny vervekampanje er det ingen grunn til å slutte å verve. Siste dagen i oktober hendte det noe gledelig i Nord-Trøndelag. Da ble Levanger Unge Sanitetsforening stiftet. En kveld med stort frammøte av unge kvinner. Første kvelden ble 57 medlemmer i foreningen, og hele 17 personer ønsker å sitte i styret. Det er vel det man kan kalle et luksusproblem. Jeg er ganske sikker på at den nystartede foreningen finner gode saker å jobbe med og ønsker lykke til. I skrivende stund viser kalenderen at vi er midt i november, med andre ord, vi nærmer oss slutten av nok et år. Et år med stor aktivitet på alle nivå i organisasjonen. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle sanitetskvinner for det flotte arbeidet som er utført i løpet av dette året. Gjennom små og store tiltak og prosjekter har vi gjort og kan gjøre en forskjell. Jeg vil til slutt ønske alle ei fin adventstid, ei fredfull julehøytid og alt godt i det nye året. Sølvi Lundgaard Organisasjonsleder Flere flyktninger går over i arbeid eller utdanning Hittil i år har andelen som gikk direkte over i arbeid eller videregående og høyere utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram, økt sammenlignet med resultatene i 2010 og Både andelen av personer som gikk over i arbeid, og andelen som gikk over i utdanning, har økt fra nivået i Hele 46 prosent av deltakerne med avsluttet introduksjonsprogram hittil i år, har gått direkte til arbeid eller utdanning. Resultat umiddelbart etter avsluttet introduksjonsprogram var i 2008, 2009 og 2010 på henholdsvis 53, 44 og 42 prosent deltakere har avsluttet sitt program hittil i år. Av disse hadde 456 deltakere overgang til arbeid, og 404 deltakere overgang til utdanning. KILDE: IMDI.NO Å bli tynn kan være tungt Overvektige må leve med mye oppmerksomhet fra andre mot den store kroppen. Å spise handler både om sterk lyst og dyp skam. Alt kjennes tungt, og man føler seg syk. Det å bli slankere framstår som sunt og attraktivt. Fysioterapeut Gro Rugseth ved Universitetet i Oslo har tatt doktorgraden på erfaringer med å leve som overvektig. Hun har intervjuet 16 personer, 5 menn og 11 kvinner, om deres erfaringer og observert dem i ulike sammenhenger. Rugseth fant at overvektige selv opplever at livsstilsendringer truer deres sosiale fellesskap med andre, og at det ikke erfares som bare bra for helsen å gå ned i vekt. medlemsbladet for 50 år siden KILDE: FORSKNING.NO Hilsen: Året går så fort når man bli eldre. Allikevel synes jeg at jeg har opplevet så meget i det året som nu er til ende. Alle mine reiser fra syd til nord, fra øst til vest i vårt deilige land møte med hundreder av dyktige uselviske kvinner som arbeider for sin neste gir én inntrykk og gleder som lagrer seg i sinnet og gjør en takknemlig over å få være med i disse kretser av meget nyttige samfunnsborgere. Ingeborg Dehli Jemtland Desember 1961 Hjertegodt! Både mørk og lys sjokolade kan redusere hjerte- og slagrisikoen din med en tredjedel, i følge stor britisk undersøkelse. Sjokoladens gode effekt på hjertet skyldes mest sannsynlig det høye innholdet av polyfenol, som er en gruppe antioksidanter. Polyfenolet fører til økt produksjon av nitrogenoksid, som igjen senker blodtrykket. Dersom fett- og sukkerinnholdet i sjokoladen reduseres, vil det etter denne analysen kunne være tilrådelig å spise mer sjokolade, sier overlege og hjertespesialist, Anne Grete Semb ved Diakonhjemmet sykehus. KILDE: dagbladet 4 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 5

4 tema demens Det sosiale betyr veldig mye Thore Forsberg sender den virtuelle bowlingkula avgårde til en sikker strike. Applausen fra de andre i lokalet er høylytt. Klappene på skulderen er fulle av kameratslig glede. Tekst: Marianne J. Seip Thore Forsberg er en av de faste brukerne av Villa Fredrikke. For ham er det sosiale det definitivt viktigste ved tilbudet. I tillegg liker han veldig godt å spille bowling på X-box som her. Thore er en av de faste brukerne av Villa Fredrikke i Drammen et aktivitetshus for personer som er rammet av demens i tidlig fase og deres pårørende. Aktivitetshuset har også ansvar for å gi et tilbud til de som rammes av denne sykdommen før fylte 65 år. Det sosiale her betyr veldig mye, sier 59-åringen som inntil han ble syk for tre år siden jobbet i trykkeribransjen. Han sier han alltid har vært lite sosial, men det var da han begynte å trekke seg veldig tilbake fra sosiale sammenhenger at kona hans ante uråd. Etter utredning fikk han stilt demensdiagnose. Gjennom forebyggende helseteam fikk Thore kjennskap til Villa Fredrikke. Siden aktivitetshuset åpnet dørene i fjor høst har han vært fast bruker av tilbudet i den ærverdige villaen i Drammen sentrum. Yngre demensrammede I følge Helsedirektoratet rammes cirka av demens årlig her i landet. Per i dag er det om lag nordmenn som har sykdommen, men antallet øker i takt med gjennomsnittlig levealder. Det er først og fremst personer i høy alder som rammes av demenssykdom, men enkelte blir syke før fylte 65 år. Det er nettopp disse yngre mennesker med demenslidelser som er målgruppen til Villa Fredrikke. Mennesker med demenssykdom som bor hjemme, har et tilbud gjennom kommunale dagsentra. Vårt tilbud er rettet mot dem som er yngre og i en tidlig fase av sykdommen og som er for friske for dagsentrene. Denne gruppen har ikke hatt noe tilbud tidligere, sier prosjektleder for Villa Fredrikke Ann-Kathrin Moen Johansen. 6 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 7

5 tema demens Bruker kropp og hode Thore Forsberg er ikke alene om å sette pris på det sosiale aspektet ved tilbudet det er en av pilarene for virksomheten ved aktivitetshuset i Drammen. Et sosialt fellesskap der gjensidig forståelse og takhøyde står sentralt. Fire dager i uken har brukerne et tilbud ved senteret. Hyggelige opplevelser med musikk, spill og konkurranser, trim, felles måltider og turer er blant aktivitetene på programmet. Vi prøver å tenke bredt når det gjelder stimulering av fysikk og sanser. Det er vanlig at pasienter med demensdiagnose raskt mister initiativ og inaktivitet er det mye av. Det å bruke kropp og hode er viktig for å forebygge demens, og vi tror og håper at vårt tilbud om aktiviteter skal bidra til å bremse utviklingen av sykdommen, sier Johansen. Nyere forskning viser at det som er godt for hjertet, er godt for hjernen. Samtalegrupper Demenspasientene har også tilbud om samtalegrupper ved Villa Fredrikke. Å dele tanker og erfaringer med andre i samme situasjon er viktig. I disse gruppene snakker vi blant annet om livet etter diagnosen, om det å miste førerkortet og om det å ha en frisk ektefelle når man selv er syk. Det å være sammen og dele dette, er viktig. Våre brukere kommer ikke hit først og fremst for å treffe oss fagfolk som jobber her de kommer for å møte andre i samme situasjon som dem selv, sier Johansen. Thore Forsberg har god hukommelse og trenger ikke lete etter ordene når han snakker, men vet at andre kan streve nettopp med å finne de rette ordene i en samtale. Da er han og de andre tålmodige de lar hverandre få den tiden som trengs. Jeg merker ikke så mye til sykdommen selv, men glemmer navn av og til, sier Forsberg. Han er den eneste brukeren som ønsker å stille opp i media. Jeg har fått en sykdom. Den kan jeg ikke noe for, og jeg synes ikke det er flaut, sier han. Pårørendeskole Både Thore Forsberg og hans kone har glede av tilbudet til Villa Fredrikke. Han deltar på aktivitetene tre ganger i uken, mens hun benytter seg av tilbudet for pårørende. Vi ser ofte at det er like viktig for de pårørende som for brukerne at de har dette tilbudet. Ikke minst i situasjoner der den ene ektefellen er rammen av demens, mens den andre fortsatt er i arbeid. Etter en dag her har også de syke hatt opplevelser og har noe å dele når de kommer hjem. Villa Fredrikke er for hele familien, sier prosjektleder Ann-Kathrin Moen Johansen. De pårørende er velkommen til å delta i alle husets aktiviteter, men onsdagene er utelukkende forbehold dem. Det gjennomføres samtalegrupper for pårørende, og en egen pårørendeskole. Skolen arrangeres over seks kvelder og tar opp temaer om kommunikasjon, sorg og tap, rettigheter og til berøring en rekke temaer som er relevante for den som har en nær seg som har fått demensdiagnose. Både for brukerne og deres pårørende er det å få informasjon viktig i tillegg til det å vite at du ikke er alene, sier Moen Johansen. Aktivitet er viktig ved Villa Fredrikke. Her spiller Thore Forsberg airhockey med prosjektleder Ann-Kathrin Moen Johansen. samarbeid mellom N.K.S. og kommunen Kari Osnes (t.v.) er leder i Drammen Sanitetsforening og initiativtaker til Villa Fredrikke. Thore Forsberg og Ann-Kathrin Moen Johansen er begeistret for samarbeidsprosjektet mellom Drammen kommune og sanitetsforeningen. Som nyvalgt leder i Drammen Sanitetsforening så Kari Osnes behov for nytenkning. Da fikk hun ideen som gjorde Villa Fredrikke til virkelighet. Tekst og foto: beate framdal Tegn på demens Hyppig glemsomhet som påvirker arbeidsevnen Vanskeligheten med å utføre vanlige oppgaver Språkproblemer Desorientering i forhold til tid og sted Generelt svekket dømmekraft Problemer med abstrakt tenkning Feilplassering av gjenstander. Forandringer i humør og atferd Tap av initiativ Demens Demens er en felles benevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til en kognitiv svikt (hukommelsessvikt). Personer under 65 år kan utvikle demens. Enkelte former for demens forekommer helt ned i 30-års alderen. Vi regner med at det er om lag 1500 personer i Norge som har fått stilt en demensdiagnose før fylte 65 år. Det viktigste symptom eller kjennetegn på demenssykdom er hukommelsessvikt. Ca personer i Norge har en demenssykdom. Ca personer får sykdommen hvert år. Undersøkelser viser at ca halvparten er utredet og diagnostisert. Tidlig diagnose gir bedre mulighet til å tilrettelegge livet best mulig med en demenssykdom. Kilde: Helsedirektoratet Medlemmenes gjennomsnittsalder var på godt over 80 år, og Karin Osnes forsto raskt at noe måtte gjøres for å redde fremtiden til Drammen Sanitetsforening. Samtidig kom det oppfordring fra organisasjonen sentralt om å finne nye arbeidsformer. Det var under et møte med et geriatrisk kompetansesenter i kommunen som hadde søkt støtte til en informasjonsbrosjyre at ideen begynte å vokse frem. Under møtet ble behovet for et tilbud til yngre, hjemmeboende demensrammede luftet. Deretter tok det ikke lang tid før Osnes oppsøkte helse- og omsorgsdirektøren i kommunen. Jeg så at vi kunne bidra med noe i den sammenhengen, sier Kari Osnes som selv er pensjonert geriatrisk og psykiatrisk sykepleier. Dermed ble et samarbeid inngått, og nå disponerer kommunen sanitetshuset til Villa Fredrikke aktivitetshus, og Drammen Sanitetsforening gir i tillegg et årlig økonomisk bidrag til virksomheten. Selv er Osnes en av de frivillige i aktivitetshuset. En egen gruppe frivillige utfører blant annet praktiske arbeid på huset, men er også turkamerater og hyggelige, stimulerende medmennesker i miljøet. På grunn av sin yrkesbakgrunn deltar Kari Osnes i tillegg som samtalepartner for pårørende. Da Drammen Sanitetsforening inngikk samarbeidet med kommunen om Villa Fredrikke, fikk nye grupper øynene opp for N.K.S. sitt arbeid. Villa Fredrikke aktivitetshus Aktivitetshus for personer med demens i en tidlig fase og deres pårørende. Tilbudet er spesielt tilrettelagt for demensrammede som er diagnostisert før fylte 65 år. Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen sanitetsforening og Vi fikk mange nye medlemmer da Villa Fredrikke ble etablert og mange av dem var yngre helsearbeidere, sier Osnes og prosjektlederen ved Villa Fredrikke understreker: Det er ingen tvil om at mange har fått øynene opp for Drammen Sanitetsforening etter at Villa Fredrikke ble etablert. Nå ser folk betydningen av det arbeidet sanitetskvinnene gjør. Jeg har også meldt meg inn, sier Ann-Katrin Moen Johansen. Drammen kommune. Prosjektperioden varer ut Prosjektet har som mål å styrke omsorgen for demensrammede og deres pårørende, samt knytte til seg frivillige i demensomsorgen. Tilbudet er gratis til innbyggere i Drammen kommune. 8 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 9

6 tema demens Overraskende funn i ny forskning Placeboeffekten i medikamentell sammenheng er kjent. I en N.K.S.-finansiert studie påvises også en psykisk «placebo-effekt» blant Alzheimer-pasienter. Pasienter med ubehandlet Alzheimers sykdom vil ved normalt sykdomsforløp ha gradvis redusert hukommelse år for år. Tidligere forskning har imidlertid vist at progresjonen i sykdommen kan forskyves/ utsettes hos pasienter som blir systematisk stimulert fysisk og psykisk. Da Fred Andersen (MD. PhD) og hans team designet sitt forskningsprosjekt, var de derfor forberedt på at dette ville skje med de Alzheimer-pasientene som deltok i studien. Og det gjorde det. Men det skjedde også med de som måtte nøye seg med «juksemedisin» (placebo) og ikke fikk systematisk stimulering. Alle deltakerne i studien ble fulgt i ett år, og de var delt i fire grupper. Gruppe en fikk aktiviteter og placebo. Gruppe to fikk aktivitet og Aricept. Gruppe tre fikk vanlig pleie og medisin, mens gruppe fire fikk vanlig pleie og placebo. For alle gruppene ble sykdomsutviklingen forskjøvet med ett år, sier Andersen. Overraskende Forskergruppen ble selv så overrasket over resultatene at de valgte å teste alle deltakerne igjen to år etter at det ettårige programmet var gjennomført. Resultatene var så overraskende at vi ble usikre på vår egen dagnosstikk. Det som skjer når man har Alzheimers sykdom er at man taper nerveceller og kontaktpunkter mellom hjerneceller. Det skulle ikke være mulig å stanse denne utviklingen i det hele tatt, så vi stilte oss spørsmålet: Var de Alzheimer-pasienter, forteller Andersen, men legger til. For alle gruppene var utviklingen to år senere som forventet. De hadde normal sykdomsprogresjon, mens progresjonen stoppet opp det året de deltok i studien. Altså fikk forskerne fastslått at deltakerne i studien hadde Alzheimers sykdom. Utvidet placeboeffekt Fred Andersen forklarer dette med en utvidet placebo-effekt. Effekten har både en psykologisk og en biologisk komponent og kan påvirke resultatene ved klinisk utprøving i mange sammenhenger, sier han. Tidligere undersøkelser har vist at det skapes ulike forventninger hos pasienter som deltar i en klinisk studie. I studien til Andersen og hans stab fikk alle deltakerne en eller annen form for intervensjon, om så bare placebo i tillegg til vanlig pleie og omsorg. Studien bidro til å skape stor entusiasme, og fylte alle kriterier for å skape økte forventninger til resultatet hos deltakerne. Etter at studien var avsluttet, var forventningene borte, og sykdommen utviklet seg i samsvar med det som er funnet i andre studier, forklarer Andersen. Det utvidede placebo-begrepet underbygger en holistisk forståelse av sykdom og helse hos mennesker. Vår studie har vist at sykdomsutviklingen ved Alzheimers sykdom kan forskyves med minimum ett år uten at denne effekten kan tolkes som noe annet enn et resultat av selve deltakelsen i studien og aktivitetene knyttet til denne, sier han. Ny seniorpolitikk Konsekvensene av funnene som er gjort, er at vi må se demenspasienter med nye øyne. Men også at seniorpolitikken må endres, mener forskeren. Vi kan ikke bare sette gamlemor i en stol fordi hun ikke klarer å følge med. Det er viktig at personer med demens får være med og delta. Det kan forsinke utviklingen av sykdommen, sier Andersen. Han er også opptatt av fysisk og mental aktivitet i et forebyggende perspektiv. Vi må ha en annen eldrepolitikk her i landet. Mange lever år etter at de har gått av med pensjon. Pensjonsalderen må gjøres langt mer «flytende». Det er godt for både fysisk og psykisk helse å være aktiv og delta i arbeids- og samfunnslivet, sier forskeren og legen som har følgende råd til den som går tidlig av med pensjon: Du må delta i samfunnet ta gjerne en utdannelse eller engasjer deg i politikken og samfunnsliv, sier han. ny forskning Studien har hatt som mål å undersøke om strukturert aktivisering og stimulering av pasienter med nyoppdaget Alzheimers sykdom (AS) gir bedre kognitiv funksjon (hukommelse) sammenliknet med AS-pasienter som får rutinemessig behandling og omsorg. I tillegg ønsket man å undersøke om bruk av Aricept (den mest brukte «demenspillen») i tillegg til strukturert aktivisering og stimulering gir ytterligere bedring av kognitiv funksjon. Fred Andersen forsvarte sin avhandling for en PhD-grad ved Universitetet i Tromsø i oktober. Prosjektet er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening gjennom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Fred Andersen og hans team har gjort oppsiktsvekkende funn i sin studie med Alzheimerpasienter. Foto: Lis-Mari Hjortfors Ulike typer demens Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som starter med at hjerneceller i områder ved tinninglappen skades og dør. Cirka 60 prosent av personer med aldersdemens lider av Alzheimers sykdom. Vaskulær demens er den nest hyppigste årsaken til aldersdemens og regnes for å være årsaken hos omkring prosent av pasientene. Denne formen for demens skyldes hjernesalg eller sykdommer i hjernens blodårer. Frontotemporal demens opptrer først og fremst hos personer i års alderen, og er kjennetegnet ved at personen som rammes endrer sin atferd eller personlighet. Kilde: Hva er demens? (Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og hukommelsesklinikken Oslo universitetssykehus, Ullevål Brækus Anne, Dahl Tor Erling, Engedal Knut, Laake Knut) Reuma-Sol er et ferieog behandlingssenter som byr på solrike dager og et godt utvalg av helse- og velværebehandlinger i et trygt og tilrettelagt miljø. Senteret ligger i naturskjønne og avskjermede omgivelser i Alfaz del Pi i Spania. Området er velkjent for sitt helsebringende klima og mange opplevelses muligheter. Hit kan du reise hele året og varigheten bestemmer du selv. Gode tilbud i vinter! Kontakt Helsereiser for mer informasjon og påmelding: Tlf Lewy-legeme sykdom opptrer som oftest hos personer mellom år. Denne demenssykdommen er kjennetegnet ved tre typer symptomer: redusert hukommelse og andre intellektuelle problemer, perioder med synshallusinasjoner og stivhet i kroppen. Parkinsons sykdom opptrer hos ca en prosent av den eldre befolkningen over 65 år. Omlag 80 prosent av pasientene utvikler demens. Andre årsaker til demens er alkoholmisbruk gjennom mange år, i forbindelse med hjernesvulster, store hjerneskader og etter hjertestans (av en slik varighet at oksygenmangelen fører til varige hjerneskader). * UNGARN * ET INTERESSANT, AVSLAPPENDE OG RIMELIG FERIEMÅL Terapi- veits og Helsereiser Fire varmebasseng med termalkildevann, fra grader. Daglige massasjer. Vanntrening ledet av fysioterapeut. Termalvannet i seg selv har en meget gunstig effekt på ømme og stive muskler og ledd. Trygghet og trivsel er høyt prioritert, og norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet. Flere frivillige utflukter arrangeres. Ta gjerne kontakt i dag for uforpliktende informasjon: Meråker Telefon: Telefax: E-post: Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS ligger i fjellbygda Meråker, og har lange tradisjoner innenfor spesialisert rehabilitering og opptrening av pasienter innen diagnose-gruppene hjerneslag, revmatologi og ortopedi samt habilitering.vi tilbyr både individuelle opphold og opphold i grupper, samt dag-plasser. 10 Fredrikke nr. 45 / 11 Fredrikke nr. 45 / 11 11

7 tema demens Hormoner kan være kvinners beste medisin Kvinnelige hormoner er våre venner, ikke våre fiender. Østrogen er en nødvendighet for enhver kvinnes naturlige utvikling. Østrogen er avgjørende for mange organer i kroppen, den påvirker andre hormoner og binder seg til ulike reseptorer i organene. Også hjernen blir påvirket, sier overlege Arnhild Valen-Sendstad. Hun presiserer at det skal være et medisinsk behov som gjør at kvinner bør få ekstra hormoner. Før en kvinne kan få hormontilførsel må hun medisinsk utredes. Det er også viktig å tilpasse dosering og medikamentvalg, forteller overlege Valen-Sendstad ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, som har oppnådd internasjonal oppmerksomhet for sitt prosjekt der eldre kvinner med Alzheimer har fått østrogen for å studere effekten på kognitive funksjoner som eksempelvis hukommelse og oppmerksomhet. For svart/hvitt Valen-Sendstad mener at debatten her til lands rundt bruk av kvinnelige hormoner er mer til skade enn til gagn. Dagens debatt er for unyansert, og er til skremsel for kvinner. Vi trenger en åpen debatt, og vi trenger kunnskap. Kvinnelige hormoner er viktig for hjernens utvikling. Hjernen blir mer robust mot virkninger fra stress og påkjenninger. Vi vet av flere kvinner enn menn får Alzheimer. Kvinnehormoner kan i følge flere studier muligens utsette utviklingen av Alzheimer, sier Valen-Sendstad. Hormoner har en sentral rolle i alle livets faser og det er viktig å få kunnskap om det også i tiden etter overgangsalderen. Hormonene har formet vår feminitet gjennom livet, påpeker Valen-Senstad. Kan Alzheimer forebygges? Ja, vi kan gjøre noe, men neppe forhin- dre den. Genetiske faktorer kan vi ikke gjøre noe med. Men de samme faktorene som gir hjerte-kar sykdommer fører også lettere til Alzheimers sykdom. Ved å forebygge depresjoner, store påkjenninger, kronisk stress, usunn mat og å passe på vekten, senkes risikoen, sier Valen-Sendstad. Hun sier at det å leve med positiv holdninger til livet og ha positive opplevelser er god forebygging. Å bevege seg, drive med fysisk trening og gjøre noe morsomt er gunstig. Det å glede andre er en viktig faktor. Men med økende alder kan det synes som at evnen til å glede seg blir mindre. Derfor er det viktig å trene seg på å kjenne og å føle glede. Da kan man huske på at det å glede andre gir som bonus egen glede, mener Valen Sendstad. Ukjent årsak Man vet ikke årsaken til Alzheimers sykdom, og det forskes over hele verden for å løse denne gåten. Vi har heller ikke funnet et medikament som kan helbrede denne sykdommen. Enkelte medisiner kan bremse utviklingen hos noen et par års tid. Men studier støttet av Norske Kvinners Sanitetsforening har vist oss spennende resultater om hormonet østrogen som kan gis til eldre kvinner. Vi trenger kunnskaper om ulike behandlinger og medisiner for i fremtiden å finne den rette behandling. Gjennom sin jobb som overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har Arnhild Valen-Sendstad undersøkt flere tusen pasienter som har fått Alzheimer. Hun har sett fortvilelsen i blikket, når pasienten ikke husker lenger. Som regel spør jeg om de er triste og lei seg. Da svarer de som oftest ja, sier Valen-Sendstad. Hun ville gjerne prøve ut bruken av hormonpiller, som et middel til å motvirke svikt i hukommelse, konsentrasjon og psykiske endringer blant eldre kvinner med Alzheimer. Flest kvinner Antall personer i Norge med Alzheimers sykdom er ca Sykdommen utvikler seg hos en person over år. Sannsynligheten for å få sykdommen øker jo eldre en blir. Arvelighet spiller en viktig, men uklar, rolle. Enkelte faktorer som høyt blodtrykk, kolesterol, genetisk faktor som apolipoprotein E med e4-allele øker sannsynligheten for å utvikle sykdommen. Sykdommen viser at det foregår en endring både i hjernevev og i vevet rundt blodkarene med dannelse av plakk, utvikling av fibriller og nervecelledød. Ved 75 års alder er 15 % av alle eldre angrepet av sykdommen og ved 85 års alder er 30 % affisert. Kvinner er mer utsatt enn menn og hormonendringer og lavt østrogennivå kan være en av forklaringene til det. Fikk østrogen Valen-Sendstad har ledet en stor studie om bruk av kvinnelige hormoner til kvinner med Alzheimer, utført ved Lovisenberg diakonale sykehus, Geriatrisk poliklinikk (tidligere Rosenborgsenteret). Psykologer, sykepleiere og ergoterapeuter deltok sammen med prosjektansvarlige overlege. Sykehuset har lagt forholdene godt til rette for at studien ble gjennomført. Artikkelen om studiet ble publisert i The American Journal of Geriatric Psychiatry i January Den har vært månedens mest leste artikkel i fagfeltet geriatrisk psykiatri internasjonalt. Telegrambyrået Reuters har skrevet en sides referat fra artikkelen og resultatene og sendt det ut på den internasjonale arena. Man tilbød eldre kvinner med Alzheimers sykdom etter først en grundig utredning med mange undersøkelser, enten kombinasjons-preparat østrogen/progesteron (kvinnelige hormoner) eller placebo (narremedisin) i 1 år. Deretter ble effekten av begge disse to mulighetene studert. Ingen visste hvem som hadde blitt trukket ut til å få narremedisin eller hormonbehandling. Både kvinnene selv og de nærmeste pårørende fikk grundig informasjon før de gikk inn i studien og skrev under på at de aksepterte å delta. Kvinnene fikk 1 mg Activelle, en lavdose naturlig østrogen, østradiol, som kroppen produserer selv inntil overgangsalder. I samme tablett er det også et progesteron (norethisterone). I Amerika brukes for det meste et konjugert østrogen som er utvunnet av hesteurin og inneholder 9 forskjellig østrogener. Det er en annen type østrogen enn østradiol som ble brukt i denne studien. Fra år I alt 65 kvinner i alderen over 65 år og med gjennomsnittsalder 81 år deltok i studien. Gjennomsnittsvekten var innen det normale. Pasientene ble nøye undersøkt av lege (geriater) før de fikk delta i studien. Risikofaktorer ble vurdert og de som hadde noen tilstander som kunne behandles fikk de nødvendige medisiner. De som var i en risikogruppe for å få komplikasjoner med østrogener, fikk ikke være med. Under hele studien ble pasienten fulgt opp. Kognitive dvs. intellektuelle evner og depressive symptomer ble vurdert og testet av psykologer. En prosjektsykepleier som ble lønnet av Sanitetskvinnene, hadde ansvaret for å ta seg av disse pasientene. De ble fulgt opp daglig og passet på at de fikk tatt tablettene sine. Mange pasienter glemte at de skulle ta tablettene eller gjemte dem og man måtte passe nøye på. Av 65 pasienter falt ti pasienter ut av studien. Det var ikke noe forskjell på disse kontra de som fullførte studien. Resultatene av 55 pasienter ble analysert. I analysen av resultatene ble det i de statistiske analysene tatt hensyn til faktorer som Apolipoprotein E med eller uten Takket være midler fra Norske Kvinners Sanitetsforening og stor støtte fra min arbeidsgiver, har jeg fått studere østrogenet og dets betydning i kvinners liv, forteller overlege Arnhild Valen-Sendstad ved Lovisenberg diakonale sykehus. epsilon 4, alder over eller under 75 år og skolegang over eller under 9 år. Fikk bedre humør Underveis i studien var det tydelige at en del kvinner reagerte positivt, de var mindre preget av depressive symptomer. Jeg så de blomstre opp, sier overlege Arnhild Valen-Sendstad. Hun opplevde at pårørende ringte opp etter at studien var over og ga uttykk for at den eldre måtte få tilbake medisinen. Vi hadde da ikke brutt koden og kunne ikke si om kvinnen hadde fått østrogen eller narremedisin. Analysene viste at en del kvinner som fikk østradiol/norethisteron fikk mindre depressive plager. De kvinnene som hadde en genotype uten e4 i Apoliporotein E hadde sterkeste bedring. De med mer enn 9 års skolegang og uten e4 allele fikk mindre fall i kognisjon i den tiden de fikk hormoner. Kvinnene på hormonbehandlingen fikk ingen farlige bivirkninger. Enkelte i narremedisingruppen fikk komplikasjoner og noen fikk alvorligere sykdommer. Dette viser at eldre er en gruppe mennesker som lettere får tilleggsplager pga økende alder. De er lettere disponert for sykelighet generelt. Derfor kan det være vanskelig å si om plagene som oppstår skyldes medisinbivirkning eller om det er en ny sykdom som pasienten får. Pårørende Mens pasientene ble fulgt opp, ble de nærmeste pårørende også ivaretatt. De fikk veiledning og kunnskaper om sykdommen. Å ta vare på de pårørende var et viktig element i utførelsen av forskningsprosjektet. 12 Fredrikke nr. 45 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 13

8 ny forening Suksessoppstart for ny og ung forening «Vi har dyp respekt for hvordan de etablerte sanitetsforeningene jobber og gjør ting, men vi er unge og har lyst til å gjøre ting på vår egen måte». Anja H. Helland Levangers unge sanitetsforening kan allerede etter en kveld skilte med 57 medlemmer, der 17 av dem gjerne sitter i styret. Den skal tidlig krøkes: Anne Husby (t.v.),leder i Levanger sanitetsforening, og Ingrid Juberg Moe med Hanna. Foto: Marte Skjesol Tekst: beate framdal foto: marte skjesol Vi er overveldet, sier Anja H. Helland på vegne av arbeidsgruppa på seks driftige unge damer som vil gjøre noe for andre. De hadde håpet på 40 medlemmer. Vi syntes nok at dette var et ambisiøst tall, sier Helland. Det var gjort et godt stykke forhåndsarbeid. Facebook med egen eventside ble tatt i bruk. Vi brukte hele nettverket vårt, og så ble møtet omtalt på forhånd i radio og i avisene, sier hun. Imponerte Hvordan fikk dere ideen til å starte en sanitetsforening? To av oss, Marte Skjesol og jeg, jobber som journalister i lokalavisen Levangeravisen. Opp gjennom årene har vi intervjuet mange sanitetskvinner og blitt imponert over alt det de gjør, og ikke minst bredden i arbeidet deres. Under intervjuene har det kommet frem at de er bekymret for synkende rekruttering og økende alder. Dette syntes vi var så trist at vi bestemte oss for å gjøre noe med det, ser Anja H. Helland. Liv laga Ideen ble testet ut på flere jevnaldrende og folk de kom i snakk med. Alle syntes at det å starte en ny sanitetsforening hørtes ut som en god ide. Vi har nok truffet noe som er riktig og til riktig tid, tror Anjas H. Helland. Men hvorfor ikke bare melde dere inn i en eksisterende forening? Levanger har i dag åtte sanitetsforeninger som følger de gamle kommunegrensene. For oss unge er det noe kunstig og rart over å ha en forening som skal følge grenser som ikke lenger eksisterer i kommunen. Vi har dyp respekt for hvordan de etablerte sanitetsforeningene jobber og gjør ting, men vi er unge og har lyst til å gjøre tingene på vår egen måte. Blant annet kommer vi nok til å jobbe mer prosjektrettet, sier Anja H. Helland. Det er flere av de nasjonale sakene som Levangers unge sanitetsforening har interesse for. Bekjempelse av vold mot kvinner er èn sak, likeså integrering og inkludering en annen sak, sier Helland. Den nye sanitetsforeningen vil også jobbe med andre lokale saker, kanskje noe som har med barn å gjøre. Det har kommet inn mange gode ideer og innspill. Men først skal alle 17 som har meldt seg til styreverv, ha et møte. Vi kommer nok til å ha et ganske stort styre, siden vi er mange småbarnsmødre. Tre av de 17 har også barn i magen, sier hun. Inspirerende Etableringen av en ny forening er velkomment blant sanitetskvinner. Lederen i Levanger sanitetsforening, Anne P. Husby, stilte med en sjekk på kroner til den nye foreningen og sørget således for at de unge har startkapital. De nye og unge sanitetskvinnene ønskes velkomne med åpne armer av de eldre og erfarne sanitetskvinnene. Fredrikke har snakket med en storfornøyd fylkesleder som nå kan feire forening nr. 146 i Nord- Trøndelag. Jeg var på møtet, og synes at det at noen starter en ny forening er morsomt og inspirerende, sier Undis Westerhus. Hun ønsker at given til de unge i Levanger vil inspirere andre. De unge har helt rett når de starter en forening for hele kommunen, og velger å se bort fra gamle kommunegrenser som ikke er der lenger. Vi må tenke nytt og annerledes, tror fylkesleder Undis Westerhus. Det var fullt hus da initiativtagerne til ny forening i Levanger inviterte til åpent møte. Når kvelden var omme hadde kommunen fått en ny sanitetsforening med nærmere 60 medlemmer. 14 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 15

9 intervjuet erna solberg ERNA SOLBERG født: 24. februar 1961 sivilstatus: gift og to barn En dame for sin sal - Mine foreldre merket nok tidlig at jeg hadde meninger, betror Høyres parlamentariske leder, Erna Solberg, Fredrikke. Allerede i barneskolen hadde hun sitt første leserinnlegg på trykk i Bergens Tidene. Det handlet om skoleutbyggingsplaner. Og det var signert skoleelev, 11 år. Tekst: beate framdal Foto: per-åge eriksen Jeg foretrakk å skrive inn til Det Nye, da bladet betalte 25 kroner for hvert innlegg som kom på trykk. Jeg tror jeg skrev inn til en spalte som het Min Hund eller Min Katt, ler Solberg. Hun har en god latter og en god porsjon humor. Høyres partileder fremstår som ujålete, sympatisk og helt trygg på at det beste valget er å være seg selv. Ville bli lærer Solberg vokste opp med en far som jobbet som trafikksjef i Bergen sporveier, og moren jobbet på kontor. Erna var den mellomste i søsterflokken på tre. Hun hadde riktig nok i tidlig alder ment noe på trykk i regionens største avis om skoleutbyggingsplanene, men hun drømte verken om å bli journalist eller politiker. Jeg husker at jeg ville bli lærer, historielærer, tror jeg. Når du er barn, så har du ikke noe forhold til hva foreldrene jobber med. Mor og far gikk jo på kontoret. Jeg tenkte aldri over hva de gjorde der. Det eneste yrket jeg hadde et forhold til i ung alder var jo læreryrket, minnes Erna. Slik gikk det ikke. 16 år gammel meldte hun seg inn i Unge Høyre og startet på en karriere som ungdomspolitiker med lederverv. Hun ble etter hvert leder av Bergen Unge Høyre, og nestleder i Hordaland Unge Høyre. Tenåringen hadde også engasjert I dag har Erna en langt større arena for sitt politiske budskap enn debattspalten i en regionavis. 16 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 17

10 intervjuet erna solberg seg i Gymnasiastsambandet, der hun var sentralstyremedlem. Da hun ble student, ble hun leder av Bergens Konservative Studentforening. Politikken var en hobby. Det var aldri min hensikt at jeg skulle velge en politisk karriere. Hele tiden var jeg bevisst på å skaffe meg en utdannelse, sier Solberg. Ungdommen Er det stor forskjell på de utfordringer dagens unge møter, sammenlignet med din egen generasjons utfordringer? I dag har man en sterkere ungdomskultur enn på 70-tallet. Den gangen handlet ungdomstiden mest om å gjøre opprør mot foreldregenerasjonen. Dagens unge har en verdenshorisont vi ikke hadde, og de har mange flere muligheter. På enkelte områder synes jeg at dagens unge er mer ansvarsfulle, sier Solberg. Hun påpeker også at ungdommen i dag er del av et system som lar dem gli lengre med kunnskapshull, siden det ikke lenger stilles krav til å komme inn på en videregående skole. I min tid hadde ungdommen en større tabbekvote når det gjaldt valg av utdanning og yrkesvalg. Fant du ut at du ikke var noen teoretiker kunne du skifte til yrkesfag, og omvendt. Ville du ikke gå på skolen, kunne du stikke bort til en som drev som murer, og høre om han hadde bruk for deg. Mange gjorde det på denne måten. Etter hvert sikret de seg også et fagbrev, sier Solberg. Enhver generasjon får sine utfordringer som setter evnen til å velge det rette, på prøve. Ett eksempel er sosiale medier. Det er nok mange 20-åringer som i dag angrer på noen av fest- og fyllebildene de la ut av seg selv, da dette med Facebook var helt nytt. Jeg ser at min 14 år gamle datter er veldig bevisst på hva hun legger ut, sier Solberg. Hva synes du om dagens kroppsfokus og slankepress? Det er viktig å ta vare på helsen, gjennom et godt kosthold og mosjon, men fokuset må ikke gjøre at unge kvinner får et negativt forhold til kroppen sin. I Norge i dag er det den psykiske helsen til folk som er vår største utfordring, påpeker Solberg. På Stortinget Den 50 år gamle tobarnsmoren fra Bergen har sittet på Stortinget for Høyre siden Å gjøre noe for andre enn seg selv har en egen verdi, konstaterer Solberg. Å bli rikspolitiker betyr jo også et ja til å leve et liv i medienes søkelys. Var dette noe du tenkte over? Nei. Dette tenkte jeg ikke noe over. Den gangen var det ikke så mye kjendiseri knyttet opp til det å være stortingspolitiker. Men med alle de nye kanalene og nyhetsflatene er dette helt annerledes i dag. Jeg ser at dagens unge politikere har laget seg en mediestrategi når de kommer på Stortinget. De sier ja til ideer fra pressen for å komme på i mediene, og de stiller opp selv om temaet ikke er politisk. I neste omgang blir de invitert til debatter, og blir oppringt for å gi kommentarer til pressen, og slik får de kommet frem med sitt politiske budskap, sier Erna Solberg. Riktig nok gikk den rykende ferske rikspolitikeren opp Løvebakken uten noen mediestrategi i 1989, men med litt gammeldags folkevett til hjelp kan man også ta strategisk gode beslutninger. Det var en sommer vi befant oss mellom to regjeringer, og da kommer det få saker til Stortinget. Det var nok litt tørke i pressen også, for en journalist fra Aftenposten ringte og spurte om jeg ville stille opp på foto med en halvliter på gresset utenfor Stortinget. Jeg takket nei. Men det var en mannlig kollega fra Frp som stilte opp. Han kom på trykk i Aftenposten. Saken handlet raskt oppsummert om at nå var det så stille på Stortinget, at det var tid til å drikke øl, sier Solberg, «Dagens unge har en verdenshorisont vi ikke hadde, og de har mange flere muligheter. På enkelte områder synes jeg at dagens unge er mer ansvarsfulle». ERNA solberg Terningkast 2 I motsetning til mannlige kolleger måles ikke kvinnelige politikere i meningsmålinger bare for sin politikk. De er også på terningkastlisten til avisene, når de tar på seg festkjolene. Mens gutta kan seile inn på premierer og middager utenfor radaren til motepolitiet, må kvinnelige politikere forberede seg på at alt fra sko til frisyre og smykker slaktes i opptil flere kanaler. Jeg husker godt bryllupet til Märtha Louise. Den gangen hadde jeg små barn og ingen ambisjoner når det gjaldt antrekket. Jeg hadde funnet en blå kjole og et blått sjal, også visste jeg at jeg hadde stygge sko og perlene mine. Jeg fikk ros for perlene, og så fikk jeg terningkast to. For meg spilte det ingen rolle, men jeg hadde kolleger som hadde fått skreddersydd kjolen, og da er det sårende med denne typen kritikk. Jeg tror at man på forhånd hadde bestemt seg for at ingen kvinnelige politikere den kvelden skulle få høyt score på terningen. Vi lå mellom 0 og 2, forteller Erna. Hvordan var det å lese i avisen at nå har Erna slanket seg, fått nye klær og nytt hår? (Jens kommer aldri til å våkne opp til den ikke Jonas Gahr Støre heller). Jeg hadde visst fått så høyt fint hår, sier Erna. Etter en morgen i mai 2010 våknet hun opp og kunne lese i avisen at hun nærmest hadde gjennomgått en ekstrem makeover, har man i Høyre nå flere ting å glede seg over hver gang lederen deres er på tv eller avbildes i avisene. Uansett hvordan vår sak fremstår, så kan vi alltids trøste oss med at håret i hvert fall så bra ut, ler Erna Solberg. Det å være kvinnelig politiker har sine fordeler og ulemper. Vi kan være mye mere nære og følelsesmessige. Og så får vi mere hyggelig oppmerksomhet. Ulempen er at det er en utfordring å få autoritetsoppmerksomhet, eller statslederoppmerksomhet. Jeg velger å være meg selv, så får andre løpe etter meg og sette lapper på meg, sier hun. Frivillighet -Det frivillige arbeidet er limet i samfunnet vårt og tilfører oss en ekstra dimensjon. Da tenker jeg ikke på selve nytteverdien av arbeidet. Å gjøre noe for andre enn seg selv har en egen verdi, konstaterer Solberg. Hvem har ikke stønnet når husets yngste Under bryllupet til Märtha Louise hadde kjolekritikerne nok bestemt seg for at ingen kvinnelige politikere skulle få høyt terningkast for kjole og komplett festantrekk. Jeg fikk det høyeste terningkastet, smiler Erna Solberg. Hun sikret toer`n har meldt seg inn i skolekorpset, og vi ser for oss kakebaking og loddsalg. Og så kan vi nok kokettere rundt dette dugnadsarbeidet som er knyttet opp til barnas fritidsaktiviteter, men det er jo også på disse arenaene vi blir kjent med foreldrene til vår barns venner. Dugnad er også hyggelig og sosialt. Frivillig arbeid gjør at man bidrar til fellesskapet. Ved å være frivillig er det alltid noen som trenger deg, påpeker Solberg. Om N.K.S. Solberg har verken tanter eller annen nær familie som har vært sanitetskvinner. Hun er ikke inhabil når hun i offentlige taler fremholder Norske Kvinners Sanitetsforening som et forbilde på en frivillig organisasjon som er til for andre. N.K.S. har startet og driver mange institusjoner som gir viktige tilbud innen helse- og omsorgssektoren, der andre ikke har sett behovet. Ved å tilby denne typen tjenester har N.K.S. dekket hull i helseog omsorgstjenesten. N.K.S. sin styrke er også bredde og kvalitet, påpeker Solberg. Hun beklager det at Sykehuset innlandet selv ville ha det alderspsykiatriske tilbudet til pasienten, noe som førte til at Kløverhagen ble nedlagt. Høyrekvinnene var mye i kontakt med N.K.S. på 90-tallet. Vi hadde fokus på kvinnehelse, og N.K.S. er en viktig premissleverandør i kvinnehelsedebatten. I Folkehelsemeldingen som Dagfinn Høybråten la frem som helseminister i Bondevik toregjeringen, var det en egen kvinnehelsesatsing. Vi vet at kvinner får andre symptomer enn menn, og vi vet at kvinner ikke alltid responderer på medisiner på samme måte menn gjør. Sågar når det forskes på sykdommer, som også rammer oss kvinner, brukes det hannrotter, oppsummerer hun. Mens vi venter på at det igjen kommer en regjering som kommer med løfter om egen satsing på kvinnehelse, får vi ha humor og glede oss over at i hvert fall håret ser fint ut. 18 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 19

11 organisasjonsnytt vi var med på jentebølgen 2011 Vi gratulerer! Over 2000, små og store, har i løpet av SparJentebølgeløpene benyttet har tatt utfordringen og deltatt sine konkurranser på N.K.S. sin stand. Fra Alta i nord til Flekkefjord i syd Under årets SparJentebølgen-løp kunne generalsekretær Anne-Karin Nygård ønske velkommen til Alta, samtidig som hun takket sanitetskvinnene for et godt arrangert og gjennomført løp. Tekst: beate framdal foto: Beate Framdal og BislettAlliansen I 2011 er det arrangert SparJentebølgenløp på hele 32 steder rundt om i Norge. I år klarte man å engasjere gamle som unge, fra Alta i nord til Flekkefjord i sør. Når beina går, stiger humøret! 19. mai gikk startskuddet for årets Spar Jentebølgen-løp. Kvinner i absolutt alle aldre, former og fasonger stilte med godt humør, enten de løp eller spaserte det fem kilometer lange mosjonsløpet. Dette er andre året N.K.S. er ideell samarbeidspartner for BislettAlliansen, som administrerer løpene. Målet er å utvide til 40 mosjonsløp. I fjor gikk startskuddet på 22 steder rundt om i landet, i år klarte vi å utvide til 32 løp. Til sammen har over kvinner i alle aldre deltatt, sier fagkonsulent for kvinnehelse, Anne-Bente Stigen Berg. Årets første løp gikk av stabelen i Steinkjer den 19.mai, og det siste løpet var i Alta, 10. september. Gå med meg! Slagordet foran årets løp var: Gå med meg! Å gå er bra for alle. Sanitetskvinnene har lang tradisjon i å drive forebyggende arbeid, og gjennom å gå forebygger du mot mange sykdommer, sier Anne-Karin Nygård. I den anledning har N.K.S. vært ute i media, og på andre arenaer, og oppfordret kvinner til å ta med seg kjente og ukjente ut på tur, under mottoet «Gå med meg!». Slagordet har en helt konkret betydning for det å gå, men det kan også ha en overført betydning. Det å gå sammen med et annet menneske innebærer også å utveksle erfaringer og å gå videre i livet sammen, påpeker hun. Folkefest Over store deler av landet har nå Spar- Jentebølgen blitt gått og løpt i all slags vær. Verken fraværet av sola, eller nærværet av regnet, ser ut til å stoppe damer som har bestemt seg for å gjøre en innsats. Mange steder er det reneste folkefesten når løpet kommer til stedet. Flere arrangører viser stor kreativitet for å gjøre litt ekstra ut av jenteløpet, som for eksempel å kåre beste kostyme. Med mulighet til å få vist seg frem for over mennesker, har sanitetskvinner stått på stand og informert om hva N.K.S. står for. Samtidig har de drevet aktiv verving av nye medlemmer. Bare timer før kommunevalget stilte lokalpolitikerne opp som harer på startstreken i Alta. I år kom SparJentebølgen-løpet til Alta. Det som skal bli landets lengste skjerf, begynner å ta form. Fra venstre: generalsekretær Anne-Karin Nygård, N.K.S., Elin Severinsen, Alta sanitetsforening, Karianne Hjortdahl, Grete Rugland, leder for N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord-Norge. Alltid høy stemning på Rugtvedt i Bamble når jentene stiller til start. Aina Høimoen, Nordahl Griegsgate 57, 2319 Hamar har vunnet en Ipod. Hun var den eneste som gjettet at det var 540 maiblomstnåler i glasset. Vinneren av Ipad er Torild Bjørneset Sørland, Mogrenda, 6770 Nordfjordeid. Hun ble trukket ut som vinner av konkurransen:vet du dette? Sørland var i godt selskap, da det var mange som hadde svart riktig på fem sentrale spørsmål om Norske Kvinners Sanitetsforening. Vinnerne er tilskrevet! I Skien plasket det ned allerede tidlig i starten av løpet. Men det så ikke ut til å legge noen demper på deltakergleden. I Flekkefjord deltok 400 kvinner i alle aldre. Det var sanitetskvinnenes første løp og meget vellykket. 20 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 21

12 jentekonferanse trondheim En dag å våge å være seg selv Uten mat og drikke, duger jentene ikke! Her smører sanitetskvinnene, (f.v) Benedikte Alme, Siri Wiik, Heidi Sylthe, Kari Vevik og Anne Berge, matpakker til alle jentene. Instruktørene Øystein Trøan og Tina Katrin Holten lærte jentene litt om hvordan de kan forsvare seg selv. 30. september var det klart for jentekonferanse i Trondheim. 113 jenter fra alle trinn ved Spongdal ungdomsskole på Byneset fikk en dag der de kunne prøve seg på mye nytt og der de ble utfordret til å tenke annerledes. Tekst: Carina Bidne Grenhov foto: Ingrid Øien Første kvinne legger i stemmeseddel ved valget i Jentekonferansen ble en dag med mye nytt og mye moro for jentene. Her danser de salsa! Jentene ble utfordret til å prøve noe nytt. Her får Julie Pedersen prøve seg på å lodde sitt eget navneskilt. Dagen ble arrangert under mottoet «våg å velge, våg å være». Målsettingen var at jentene skulle kunne prøve noe de ikke hadde prøvd før, få stille spørsmål om ting de lurte på og hygge seg sammen med jenter på samme alder. Dagen var en blanding av alvor og moro. Temaene var valgt, ut fra hva jentene ville like, og hva de voksne mente at jentene burde like å få mer informasjon om. Rus og karriere Etter åpningen av dagen holdt Elisabeth Væhre et innlegg om det å ha en sønn med rusproblemer. Jentene fikk et innblikk i hvordan det er å være nær pårørende til et barn med rusproblemer. Nina Kotte fra Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) var med og hun snakket om fag og yrker som alternativer til typiske jenteutdanninger. NTNU har opprettet et prosjekt der de forsøker å rekruttere jenter til IT og mer tekniske fag. Blant aktivitetene senere på dagen fikk jentene mulighet til å prøve seg på å lodde og lage sitt eget elektroniske navneskilt. På agendaen stod også livsstil, jentemat og kosthold, i tillegg til frisørsalong og hårshow. Til den aktive delen av programmet hadde jentene på forhånd meldt seg på den aktiviteten de ønsket å delta i. Jentene hadde valget mellom glasskunst, drama, fargeanalyse, hudpleie og sminke, samt selvforsvar og loddekurs. I ettertid har vi hatt en evaluering av dagen, og vi har fått masse skryt for en godt gjennomført konferanse, sier Else Johanne Svorkås, leder i Spongdal Yngres Sanitetsforening. Sammen med Bjørgunn Bye fra Ryes Yngre sanitetsforening hadde hun hatt ansvaret for konferansen. Noen likte foredragene best, og andre likte aktivitetene. Blant annet var selvforsvar veldig populært, sier hun. God lokal aktivitet Det er når slike konferanser arrangeres, at man opplever det engasjementet som er hos sanitetskvinnene og i nærmiljøet. Konferansen kunne ikke vært gjennomført uten hjelpen fra de 19 lokale sanitetskvinnene som stilte opp på dagen. Samarbeidet med skolen har også vært veldig godt. Vi fikk låne både lærer, utstyr og scene. I tillegg har det lokale næringslivet bidratt med alt fra gratis rundstykker, rabatt på frukt og grønnsaker, til vareprøver og gavekort, sier Svorkås På spørsmål om hva fra jente-dagen som gjorde mest inntrykk, sier Else Johanne Svorkås: Det må være uttrykket i ansiktet til jentene da læreren kom inn på avslutningsshowet for å lære dem salsa! Ubetalelig! 22 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 23

13 jentekonferanse oslo N.K.S. inviterte til en annerledes skoledag Kjempegøy med friidrett og basketball. Morsom dag, oppsummerer Leonora Krasniqi, Esme Elmoussaoue og Saima Zia fra 9D ved Holmlia skole. Mer enn 250 niendeklassinger fra fire ungdomsskoler i Oslo inntok Valhall da N.K.S. og Vålerenga mot rasisme inviterte til jentekonferansen med tittelen Våg å velge våg å være. Tekst: Beate Framdal foto: Per-Åge Eriksen Full fart med ball! Dans, sport, kosthold og seksualitet var fagene som sto på timeplanen denne dagen. Vi ønsker å gi dere en annerledes skoledag. Vi håper at dere kan få ny kunnskap og nye erfaringer, for å få en økt bevissthet om dere selv og evnene deres, sa generalsekretær Anne-Karin Nygård i N.K.S. Konferansen ble gjennomført med økonomisk støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, som har gitt kroner til arrangementet. Egne valg Generalsekretær Nygård påpekte at det er viktig at jenter gjør egne valg, av hensyn til seg selv og ikke alle andre. Skal vi kvinner bestemme over oss selv, må vi innta førersete i vårt eget liv, sa Nygård. Før konferansen ble det utdelt skjemaer der jentene skulle krysse av for hvor mye de trener, om de drivermed organisert idrett og om de spiser mye junkfood. Det påstås at jenter med minoritetsbakgrunn er lite aktive. Nå skal vi finne ut om det er myte eller fakta, sa generalsekretæren i N.K.S. Da resultatet forelå, kunne man bare konstatere at jo da, det er færre jenter med minoritetsbakgrunn innen organisert idrett, men til gjengjeld går de en halv time mer hver dag enn etnisk norske jenter gjør. Etnisk norske jenter tok førsteplassen når det gjelder å spise junkfood. Guttefritt Det var en variert skoledag jentene fikk. Niendeklassingene ble delt inn i flere forskjellige grupper som i løpet av dagen skulle gjennom flere moduler, som hver for seg inneholdt et vidt spekter av aktiviteter. Her var det fotball, friidrett, basketball og dans. Jentene fikk også høre foredrag om kosthold, kropp og seksualitet. Allerede da jeg hørte om denne dagen syntes jeg dette var et interessant prosjekt og var positiv til å delta, sier Ann Elin H. Klausen, lærer for jenter i niende klasse ved Holmlia skole. Klausen påpeker at noe av det viktigste med denne skoledagen er nettopp at den er fri for gutter, Med en gang det er gutter til stede opptar de oppmerksomhet både for jentene og fra jentene. Jentene blir straks mer opptatt av hvordan de ser ut enn hva de faktisk er i stand til å prestere. Uten gutter til stede kan de konsentrere seg om å gjøre de forskjellige oppgavene, slik at de får vist frem hva de er gode for. I dag har jentene fått erfare at de mestrer mange ting, påpeker Ann Elin H. Klausen fra Holmlia skole. Delte ut pris Under Jentekonferansen i Valhall delte generalsekretær Anne-Karin Nygård også ut Dørsjøprisen. Den gikk til Somaliland Kvinners Solidaritetsforening. De oppfordrer også somaliske kvinner til aktiv deltagelse i det norske samfunnet, og de var aktive i valgkampen, fortalte generalsekretær Anne-Karin Nygård. Hun overrakte prisen på kroner og et flott diplom til Somaliland Kvinners Solidaritetsforening, som består av Fatima Ali Madar (leder), Jamila Mohamed Warsame (nestleder), Asha Mahamud Ahmed (rådgiver), Amina Ali (jurist). Vinnere av Dørsjøprisen er Somaliland Kvinners Solidaritetsforening, som består av Fatima Ali Madar, Jamila Mohamed Warsame, Asha Mahamud Ahmed, Amina Ali. Prisen ble delt ut av N.K.S. sin generalsekretær. - Her får jentene vist frem hva de kan uten å bli forstyrret av guttene, sier lærer Ann Elin H. Klausen fra Holmlia skole. 24 Fredrikke nr. 5 / 11

14 kløverinstitusjonene 75 % av alle mennesker over 50 år og 90 % av alle over 70 år har påviselige bruskskader GODT FOR ØMME LEDD OG MUSKLER Naturproduktet Gelenk bygger opp brusken og demper irritasjon i bløt vev Svært mange sliter med nedslitt leddbrusk og vedvarende ledd- og muskelplager. Leddbruskens nedbryting skyldes at grunnstoffet i brusken forsvinner. Det oppstår sprekkdannelser og til slutt løsner brusken i fl ak. Gelenk inneholder en viktig grunnsubstans i brusken, som er med på å bygge opp leddbrusk. Ømhet i muskler, sener, leddbånd og leddkapsler kan for mange føre til svært store ubehag og problemer. Gelenk sitt andre viktige virkestoff er konsentrert Indisk Boswelliaurt som demper irritasjon og ømhet i bløt vev som muskler, sener og leddkapsler. Gelenk har ingen bivirkninger. Gjør som Harald prøv Gelenk å få friheten tilbake Harald Pleym var en aktiv idrettsmann i sine unge dager. Mye løping på asfalt førte med seg kneproblemer. Etter hvert ble selv korte spaserturer en påkjenning. Kneleddet låste seg, han fi kk verken strukket eller bøyd kneet skikkelig, og det var vondt, hovent og betent. Undersøkelser konstaterte at brusken var nedslitt. Harald var for gammel til brusktransplantasjon, for ung til kneprotese. Harald måtte innfi nne seg med situasjonen og slutte med turer i skog og mark. Det ble et stort savn. Men så kom han tilfeldigvis over Gelenk, og bedringen var enorm. Etter ca et års bruk av Gelenk ble det tatt ny røntgen av venstre kne. Det ble konstatert slitasjegikt og en mindre forkalkning, men bruskhøyden i kneleddet var normalt - noe som sannsynligvis er på grunn av Gelenk. - Jeg fortsetter garantert å spise Gelenk! I dag har jeg ingen problemer med å gå og kan legge ut på lange turer, uten å merke noe til plagene den nedslitte brusken medførte Harald Pleym Harald Pleym anbefaler Gelenk på det sterkeste til alle med kne- og leddproblemer. Hvem kan bruke Gelenk? Alle med belastningsproblemer i rygg, nakke, skuldre, hofter og knær Alle med bruskforandringer i knær, hofter m.m. Alle med langvarige idrettsproblemer Nye fylkesnettsider N.K.S. sine fylkesnettsider har fått en ansiktsløftning, og de nye sidene vil rulles ut så raskt som mulig i Etter tilbakemelding fra sanitetskvinnene på at de gamle sidene var vanskelige å oppdatere, ble det besluttet å gå for en enklere løsning, som vil gjøre det mye lettere å holde sidene ved like. I forbindelse med dette arbeidet har det også blitt designet en helt ny mal for hvordan sidene skal se ut. Det nye designet er i tråd med N.K.S. sin profil. Fylkene har selv utnevnt de personer som skal ha ansvar for å holde de respektive fylkesnettsidene oppdatert. Det vil bli gitt en opplæringsøkt på begynnelsen av nyåret. Så snart fylkene har lagt inn sin informasjon på de nye sidene, vil de bli rullet ut. Her er en smakebit på det nye designet. Slik vil de nye fylkesnettsidene se ut. Her med forklaring på hva de forskjellige «sonene» kan brukes til. Kr o,- + frakt og eksp. gebyr kr 49,90 Verdi kr 198,- Ring i dag på tlf eller send din bestilling på telefax: E-post: Ja takk! Send meg GRATIS* 1mnd. forbruk av Gelenk. Jeg betaler kun porto og eks. gebyr på kr 49,90 etter mottagelsen. Jeg er ikke bundet til noen fremtidige kjøp, men må melde fra innen 14 dager etter mottatt gratispakke dersom jeg ikke ønsker fl ere forsendelser. Som abonnent vil jeg få faste forsendelser hver 2. måned for kun 396,- fritt levert, uten porto og gebyrer. Tilbudet gjelder kun en gang pr. husstand. Navn: Adresse: Postnr./sted: Vital Naturprodukter AS Svarsending Oslo SKINNLÅVEN Flotte Islandske sauskinn! Langhåret Flere forskjellige farger Eksperten på SKINN & LÆR Flat skinnsnor kenguru Lintråd mange tykkelser Skinnnåler god kvalitet Skinn Lær Verktøy Knivmakerutstyr Spenner Bøker ADRESSE: Norderhov, 3512 HØNEFOSS / Nettbutikk: 26 Fredrikke nr. 5 / 11 Underskrift: Skinnlaaven_94x58.indd :11:24 Fredrikke nr. 5 / 11 27

15 organisasjonsnytt Landsmøtet 2011 Årets landsmøte var et lite landsmøte, eller et såkalt arbeidslandsmøte. Delegatene fulgte godt med i debatten. Lørdag 24. og søndag 25. september var det klart for det 47. landsmøtet i N.K.S. Begivenheten fant sted på Radisson Blu Hotel Scandinavia i Oslo der ca.200 sanitetskvinner var samlet. Tekst: Carina B. Grenhov foto: N.K.S. Landsmøtet tyvstartet på fredag med felles middag og underholdning av ypperste klasse. Pianist Trond Nagell Dahl og vokalist Ingvild Nagell Dahl underholdt med viser, sang og nydelige jazz-toner. Det ble en stemningsfull start på en flott helg. Den offisielle åpningen av landsmøtet var lørdag morgen med vakker sang av en kvintett fra Det Norske Jentekor. De fremførte blant annet «Til ungdommen» av Nordahl Grieg. Varaordfører i Oslo, Aud Kvalbein, talte til de nesten 200 delegatene og gjestene som var samlet. Under landsmøtet talte også generalsekretær Anne-Karin Nygård, organisasjonsleder Sølvi Lundgaard og spesialrådgiver Jan Monsbakken holdt et innlegg. Ambassadør og president i Etiopiske Kvinners Sanitetsforening, Tadelech Haile Mikael, holdt en hilsningstale fra Etiopia. Vi er en nasjon som nå tar sine første steg på veien mot en positiv samfunnsutvikling. Vi har politisk og juridisk støtte i landet, som nå setter likestilling og kjønnsrelaterte problemstillinger høyt i alle utviklingsprosjekter. Vi må jobbe hardt, da veien til suksess er lang. Gjennom samarbeidet med norske sanitetskvinner tror jeg at Etiopiske Kvinners Sanitetsforening kan spille en stor rolle i å endre livet til mange etiopiske kvinner med hensyn til helse og livsvilkår, sa Mikael. Det var så utrolig hyggelig at Tadelech og generalsekretæren i Etiopiske Kvinners Sanitetsforening, Birikit Terefe, hadde anledningen til å komme til Norge for å møte sanitetskvinnene her, sier Anne-Karin Nygård. Det at vårt engasjement for kvinners helse og livsvilkår har smittet over landegrensene, det er en fantastisk utvikling. Det var en flott tale hun holdt til oss under landsmøtet, sier hun. Lørdagen ble avsluttet med festmiddag, der deltagerne ble overrasket med underholdning av Jo Nesbø! Sammen med multiinstrumentalist Lars Jones spilte Nesbø sanger og fortalte morsomme historier om å lyve, faren sin og danseskoler. Med en gitar, en bass, et munnspill, to stemmer og en smule nærhet ble dette en uforglemmelig aften for sanitetskvinnene. Men, landsmøtet var ikke bare moro. Det var flere viktige saker som stod på dagsordenen, her er en oppsummering: Våre gjester fra Etiopia, ambassadør Tadelech Haile Mikael og generalsekretær i Etiopiske Kvinners Sanitetsforening, Birikit Terefe, takket i sine taler for et lærerikt og inspirerende opphold i Norge. Ny kontingentsats Landsmøtet vedtok at medlemskontingenten økes til 425 kroner. Støttemedlemsskap øker til 400 kroner, og bedriftsmedlemskap koster nå kroner i året. Fritt frem for alle ved valg Landsmøtet vedtok at alle medlemmer til sentralstyret skal velges på fritt grunnlag i organisasjonen. Ingen funksjoner skal ha øremerket plass og alle medlemmer kan innvelges. To resolusjoner vedtatt på landsmøtet Norske Kvinners Sanitetsforening har på sitt landsmøte vedtatt følgende resolusjoner som begge angår kvinners livsvilkår og helse. Kvinners livsvilkår og helse er Norske Kvinners Sanitetsforenings hovedsatsingsområde. I den ene resolusjonen krever organisasjonen at regjeringen setter inn konkrete tiltak som skal bidra til å stoppe volden mot kvinner. Det kreves videre at dette er tiltak som også skal opprettes ute i kommunene, og at det finansieres av sentrale midler. I den andre resolusjonen bes det om at regjering og Storting sørger for å opprette et eget forskningsprogram for kvinnehelse i Forskningsrådet, slik det ble lovet i den forrige Soria Moria-erklæringen. «Det at vårt engasjement for kvinners helse og livsvilkår har smittet over landegrensene, det er en fantastisk utvikling.» Anne-karin nygård 28 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 29

16 organisasjonsnytt RAgnhild var FATTig på ORd, men når hun FøRST SkREv dem ned var de gull verdt Skriv et testament som handler om livet Nytt styre: Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. 1. nestleder Ellen-Sofie Egeland, N.K.S. Rogaland, 2.nestleder Gunvor Kjølhamar, N.K.S. Hedmark. Styremedlemmer: Turi Marie Bruun, N.K.S. Troms, Magnhild Opphaug, N.K.S. Sør-Trøndelag, Ingunn Aartun, N.K.S. Nordland, Ann-Kristin Aurland, N.K.S. Hedmark, Varamedlemmer: Vilma Karin Andersen, N.K.S. Rogaland, Rigmor Østigård, N.K.S. Østfold. Nytt sentralstyre valgt Ellen-Sofie Egeland, N.K.S. Rogaland, er gjenvalgt for fire nye år i N.K.S. sitt sentralstyre. På valg var 1. nestleder (for fire år), tre styremedlemmer (for fire år) og to varamedlemmer, som ble valgt for to år. Flere av kandidatene kom inn på andre forslag. Sentralstyret består etter landsmøtet 2011 av: Organisasjonsleder: Sølvi Lundgaard, N.K.S. Oppland Første nestleder: Ellen-Sofie Egeland, N.K.S. Rogaland Andre nestleder: Gunvor Kjølhamar, N.K.S. Hedmark Styremedlemmer Turi Marie Bruun, N.K.S. Troms Magnhild Opphaug, N.K.S. Sør-Trøndelag Ingunn Aartun, N.K.S. Nordland Ann-Kristin Aurland, N.K.S. Hedmark Fredagens underholdning: I sin tale til landsmøtet understreket organisasjonsleder Sølvi Lundgaard viktigheten av å jobbe lokalt med de nasjonale sakene. «Gjennom samarbeidet med norske sanitetskvinner tror jeg at Etiopiske Kvinners Sanitetsforening kan spille en stor rolle i å endre livet til mange etiopiske kvinner med hensyn til helse og livsvilkår.» Tadelech Haile Mikael Å skrive et testament er å skrive seg inn i liv som skal leve videre. Tilgodeser du SOS-barnebyer med hele eller deler av arven, gjør du det lettere for foreldreløse og sårbare barn å skape seg sin egen framtid. For alle barn skal arve jorden. Arv som går til SOS-barnebyer er unntatt fra arveavgift. Er du usikker på hvordan du skriver et gyldig testament, bistår vi med gratis advokathjelp. Varamedlemmer Vilma Karin Andersen, N.K.S. Rogaland Rigmor Østigård, N.K.S. Østfold Fredag kveld underholdt pianist Trond Nagell Dahl og vokalist Ingvild Nagell Dahl med viser, sang og nydelige jazz-toner. sos-barnebyer.no/testament Tlf / Annonse_94x246_Vi over 60.indd 1 30 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / /16/11 1:28 PM

17 organisasjonsnytt Årets nasjonale dugnad er over Månedsvinnere av vervekampanjen I mai ble Elin Blomberg fra Tønsberg trukket ut som vinner. Hun vervet Linda Kløv fra samme sted. For sommermånedene juni, juli og august ble Solveig Haavik trukket ut. Hun vervet Grete Berhovde fra Eikelandsosen. Fra september, den siste måneden i vervekampanjen, har vi trukket ut Klara Bredesen-Vestby fra Skarnes. Hun vervet Turid Jansen fra samme sted. Gratulerer så mye til dere alle sammen! Takk for innsatsen til alle dere som vervet nye medlemmer i disse månedene. Nasjonal vervedugnad 2011 Flotte gevinster! De som har vervet og de som er blitt vervet var med i trekningen av flotte gevinster. De kan velge mellom disse tre gevinstene. Vi kan ved opptelling etter årets vervekampanje ønske 1440 nye medlemmer velkommen til Norske Kvinners Sanitetsforening. Hovedpremien Lørdag 25. februar 2012 deles Fredrikkeprisen ut i Gamle Logen i Oslo. Vi har gleden av å fortelle at Wenche Kleveland Leiros fra Lyngseidet har vunnet reise og opphold i forbindelse med dette arrangementet, både til seg selv og ett av de 12 medlemmene hun har vervet. Hun valgte å ha med seg Gry Hege Kviteberg, som også var tilstede da Wenche fikk gladmeldingen fra oss. Vi gratulerer så mye og ønsker dere begge en god tur når den tid kommer! Eksklusivt ullpledd Hegg fra Røros-Tweed, str 140x220 inkl frynser. Design: Karen Staver. Velg mellom fargene rødt, blått, grønt, grått eller brunt Myrull Pledd med frynser Blanket with fringe Plaid mit Fransen Str. 140 x 220 cm Design: Karen Staver Tekst: Carina bidne grenhov Målet med kampanjen var at alle medlemmer skulle forsøke å verve ett medlem. Om alle medlemmer hadde gjort det, ville vi vært dobbelt så mange. Nå gikk det ikke helt slik, men mange har vært veldig flinke til å verve, og det er utrolig hyggelig at 1440 flere sanitetskvinner ønsker å engasjere seg og styrke den stemmen N.K.S. har i samfunnet. For N.K.S. betyr flere medlemmer at vi også får mere penger til å realisere N.K.S. sine mål, og at vi får økt tyngde som organisasjon. I 115 år har N.K.S. gjort en forskjell. Vi har vært med å bygge vårt velferdssamfunn, som fortsatt har brukt for oss. I møtet med fremtidens helseog omsorgsutfordringer er Norge helt avhengig av frivillig innsats. Verving av nye medlemmer skulle heller ikke gjøres uten mulighet for «belønning». Den som vervet, og den som ble vervet, var begge med i trekningen av en flott gevinst samme måned vervingen fant sted. Den som vervet, og den som ble vervet, var også med i den store høsttrekningen om gratis deltakelse på utdelingen av Fredrikkeprisen 2012, der både reise og opphold vil bli dekket. Hovedpremie Fra fjorårets Fredrikkeprisutdelig i Gamle logen i Oslo. Selv om den nasjonale vervedugnaden nå er over, må vi ikke slutte å verve. Nye medlemmer er svært viktige for vår organisasjon. Vi trenger mange flere frivillige til å være med og gi omtanke i nærmiljøet og å jobbe for våre felles saker, sier organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. Vinner av hovedpremien: Reise og opphold i forbindelse med Fredrikkeprisutdeligen 2012 Wenche Kleveland Leiros fra Lyngen vant hovedpremien. Her er hun i oslo i forbindelse med årets Fredrikkepris. Armlenke med hjerte-charms Huldresølv ertekjede 3,5 mm med hjerte-charms (Pia) Hegg Pledd med frynser Blanket with fringe Plaid mit Fransen Str. 140 x 220 cm Design: Karen Staver 2 i 1 støvsuger Oppladbar, trådsløs med avtagbar smulesuger, stål, ELECTROLUX ZB Rød/Red/Rot Grønn/Green/Grün Blå/Blue/Blau Grå/Grey/Grau Brun/Brown/Braun 38 An Magritt Pledd med frynser Blanket with fringe Plaid mit Fransen Str. 140 x 220 cm Design: Bitten Brandt Skoglu 32 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 33

18 organisasjonsnytt organisasjonsnytt egen «bokbutikk» Vi har flere gode søkere til flere av fondene, sier forskningsansvarlig Elisabeth Swãrd. hos Gyldendal N.K.S. har gjort en bokavtale med Gyldendal Norsk Forlag AS. Gjennom en egen kampanjeside på internett kan N.K.S. sine medlemmer kjøpe bøker til rabatterte priser! Bøkene velges ut av N.K.S. etter forslag fra Gyldendal, og innholdet oppdateres minst to ganger årlig. Adressen til nettbutikken er: Alle ordrene legges automatisk inn i Gyldendal sitt system fra nettbutikken, og kundene betaler med sine kredittkort. Kunder som ikke har kredittkort eller internett, kan henvende seg til eller på telefon for å bestille bøker. Kunden belastes for porto ved kjøp under kr (gjelder levering i Norge). Bøkene sendes, såfremt de er på lager, innen 48 timer. Forsendelser under to kilo går som B-post. Ellers benyttes Postens servicepakke. Heimevernet leverer trygghet over hele landet Landsrådet for Heimevernet mener den langsiktige satsingen på et landsdekkende kvalitetsreformert Heimevern, slik det framgår av St. prp 48 (2007/2008), må videreføres. Heimevernet er i dag en kompetent og kostnadseffektiv militær organisasjon basert på verneplikt, men er helt avhengig av å bli gitt nødvendige rammevilkår for å beholde denne kvaliteten. Heimevernet har i inneværende periode ikke gjennomført nødvendige treninger og dette medfører at styrkene trenger lang tid til forberedelser før de kan settes inn i oppdrag. Budsjettet for 2012 gir økt trening, men det tas ikke høyde for å gjennomføre nødvendig oppkledning av nye mannskaper og kursing av befal og spesialister. Dette medfører en reell reduksjon av styrken og redusert operativ evne. I tillegg legges det opp til et begrenset antall seilingsdøgn for Reineklassen. Totalt sett medfører dette at ambisjonen i kvalitetsreformen forlates. Generalinspektøren for Heimevernet må gis handlefrihet til å gjøre interne prioriteringer mht trening av mannskaper slik at den operative evnen blir størst mulig. Forsvaret legger nå en ny langtidsplan og det er viktig at Heimevernets oppdrag innen sivilt-militært samarbeid får nødvendig omtale og prioritet med tilhørende midler. Landsrådet forventer at framtidige budsjettrammer også ivaretar nødvendige tiltak basert på erfaringer fra 22 juli. Landsrådet frykter en reduksjon av antall distrikter, da dette er selve navet i det sivil militære samarbeidet og representerer det lokale fotavtrykket mot politimester og fylkesmenn. Basert på erfaringer fra 22. juli forventes det at fremtidige budsjettrammer også ivaretar nødvendige tiltak, heter det i en uttalelse fra landsrådet for Heimvernet. Fag-konsulent Jorunn Sjølie representerer N.K.S i rådet. 100 forskersøknader Da fristen for å søke om midler til forsknings- og utviklingsfondene gikk ut, var det kommet inn 100 søknader. Gledelig at det er flere gode søkere til flere av fondene, sier forskningsansvarlig Elisabeth Swärd i Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). Tekst: beate framdal Av 100 søknader er 24 allerede avslått. Vi gir ikke støtte til driftsmidler og utstyr, og heller ikke til restfinansiering, opplyser forskningsansvarlig Elisabeth Swärd i N.K.S. Kvinnehelse Etter en nærmere opptelling kan Swärd fastslå at det er kommet inn flest søkere til Kvinnehelsefondet, og færrest på osteoporose. Det er gledelig at det er flere gode søkere på vårt fond for barn og unge, og likeså er det gledelig at vi har mange søkere innen minoritetskvinnehelse, sier hun. I søkerbunken ligger det mange doktorgradsarbeider og flere søknader om midler til post.doc. arbeider. I år har det også kommet inn søkere med gode utviklingsprosjekter, noe forskningsansvarlig Swärd er godt fornøyd med. En stor andel som søker oss direkte, og har også via oss søkt ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, sier Elisabeth Swärd. Årets søknader handler i hovedsak om støtte til arbeider innen generelle kvinneområder, som svangerskap, fødsel og kreft. Videre er det prosjekter som går på fysisk aktivitet, overvekt, fedme, spiseforstyrrelser, barn og fattigdoms problematikk, barnehjemsbarn, ME og demens. 34 Fredrikke nr. 5 / 11 Fredrikke nr. 5 / 11 35

19 organisasjonsnytt Fredrikkeprisen 2012 Norske Kvinners Sanitetsforening inviterer til utdeling av Fredrikkeprisen Prisen vil, som i de siste årene, bli utdelt i flotte, historiske omgivelser i Gamle Logen i Oslo. LAGERSALG FRA N.K.S Vi rydder på lageret og selger ut et utvalg varer til godt rabatterte priser. Bestill på Førstemann til mølla! Vinterpannebånd for barn Kr. 40! PC-sekk Kr. 75! PC-mappe Kr. 25! Det inviteres til godt selskap sammen med andre sanitetskvinner, og gjester, både før og etter prisutdelingen. Tid: Lørdag 25. februar Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, 0151 Oslo (ved Akershus Festning). Deltakeravgift: 400 kroner. program: Programmet for dagen vil bli annonsert på et senere tidspunkt. Billettprisen inkluderer bevertning. Kunngjøringen av bevilgningene fra forskningsfondene er ett av høydepunktene under arrangementet, samtidig som det blir gode underholdningsinnslag. Ifølge statuttene kan Fredrikkeprisen gis til en person eller en gruppe utenfor N.K.S. som på en fremragende måte tar opp og synliggjør saker som faller innenfor N.K.S. formål og strategiske områder. Hvem som mottar Fredrikkeprisen 2012 blir ikke offentliggjort før 25. februar. Påmelding skjer foreningsvis, og din forening vil få påmeldingsslipp i det interne nyhetsbladet Nytt og nyttig. Lokalforeningene kan også melde på deltakere via organisasjonens medlemssider på internett (Brukernavn og Passord er NKS). N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam, har gitt navn til organisasjonens hederspris. Linduk 90x90 Kr. 50! Fleecejakke dame og herre Kr. 75! Toalettmappe Kr. 30! Her er vinner av Fredrikkeprisen 2011, Laila Lanes, sammen med generalsekretær Anne-Karin Nygård og organisasjonsleder Sølvi Lundgaard, 36 Fredrikke nr. 5 / 11 Adriasol tilbyr i 2012: Møt våren på Amalfikysten Kulturreise m/bl.a. Operaforestilling i Napoli. Capri og Pompei m.m. Fjelltur i Montenegro Helse og kultur Behandling og opphold på Institutt Igalo. Utflukter i området. Ta snarlig kontakt til ; AdriaSol v/ Wenche Giæver, Mobil: Telef.: Ringen Forlag har i løpet av en 40-årsperiode etablert seg som en sikker og troverdig samarbeidspartner for mange frivillige organisasjoner i Norge. Vi leverer alt av skrapelodd, basarlodd, billetter, lotteriprodukter og bingoartikler. Skal dere avholde kakelotteri eller arrangere 17. mai-lotteri? Vi har flere forskjellige typer lodd å velge i. Vi leverer også komplette pakker med lodd og gevinster. Ringen Forlag vet det meste om å arrangere lotteri! Loddene blir sendt pr. post. Kom gjerne innom vårt showrom i Rudssletta 97 for å se vårt utvalg i lotteriprodukter eller ta en kikk på våre hjemmesider. Ring oss for en lotteriprat på tlf ! Ringen Forlag AS RINGEN FORLAG AS Åpnes her Åpnes her Åpnes her Åpnes her VI GJØR FORENINGSLIVET LITT ENKLERE! RUDSSLETTA 97, 1351 RUD POSTBOKS 233, 1309 RUD TELEFON: TELEFAKS: E-POST: Annonse_Drammens_Sportsfiskere.i :22:09

20 organisasjonsnytt En titt bak sceneteppet Våren 2012 kommer det et nytt repertoar fra Riksteateret. Her har du en smakebit på hva de kan tilby fremover mot sommeren. Ingeborg Sundrehagen Raustøl spiller rollen som den bortskjemte overklassepiken Frøken Julie. Foto: Jo Michael Frøken Julie Av August Strindberg Er frihet kun mulig på bekostning av andre? Frøken Julie er en bortskjemt overklassepike og er vant til å få det hun vil ha. I den hete sommernatten kaster hun seg ut i en hemningsløs erotisk lek med en av tjenerne. Han ønsker seg et annet liv, og kanskje bruker han Julie som et klatrestativ for å komme dit han ønsker. Men gjør ikke Frøken Julie det samme? Det viser seg å være en farlig lek de leker. Frøken Julie er et psykologisk drama om frihet, maktkamp og begjær. Et ungt kunstnerisk team med Kristina Kjeldsberg som regissør utfordrer Strindberg og spør: Hva er frihet? Kan man kun være fri hvis man har makt? Er frihet noe man bare kan oppnå på bekostning av andre? Premiere i Oslo/Nydalen 20. januar 2012 Turnépremiere i Drammen 25. januar 2012 I rollen som Anna Karenina finner vi Gørild Mauseth. Foto: Jo Michael Anna Karenina Av Leo Tolstoj En glødende kjærlighetshistorie Anna møter Vronskij. Det slår gnister. Hjertene deres står i lys lue, de er besatt av lykke. Anna forlater mann og barn og ofrer sin sosiale status for å være hos den hun elsker. Hun kan ikke annet. Men det gjør vondt, og det får konsekvenser. Anna Karenina er en av de beste kjærlighetsromaner som noen gang er skrevet. Den pulserer av lidenskap og smerten ved å stilles overfor valg som vil endre hele ens liv. Nå kan du oppleve teaterversjonen med Gørild Mauseth i tittelrollen og et solid ensemble på scenen. Regien er ved Morten Borgersen, som nylig hadde suksess med Sangen om den røde rubin. Premiere i Oslo/Nydalen 9. februar 2012 Turnépremiere i Alta 15. februar 2012 En forestilling av Jo Strømgren Kompani i samproduksjon med Dansens Hus og Riksteatret Foto: Knut Bry A Dance Tribute to Ping Pong Av Jo Strømgren Knallhard smash fra Jo Strømgren! A Dance Tribute to Ping Pong er den ultimate oppfølgeren til A Dance Tribute to the Art of Football, den største eksportartikkelen som norsk dans noensinne har hatt. Fascinasjonen for estetikken, galskapen og den brede appellen i sport er like sterk som for 15 år siden. Denne gangen har kompaniet laget en ballett om en sportsgren alle kjenner, men mange glemmer. Veien til lykke går som kjent gjennom Ping Pong! Den åndelige oppskriften er en blanding av yin og yang, himmel og helvete, liv og lære, Stephen Hawking og Uri Geller med et lett dryss av Kahlil Gibran og Bruce Lee. Norgespremiere på Dansens Hus i Oslo 1. desember Turnépremiere i Steinkjer 16. januar 2012 Ikke gjør som mora di sier! Foto: Erik Berg Ta med kosedyret ditt på teater og bli med på bamsefest! Foto: L-P Lorentzen Teddy og Marian Av Tine Thomassen. Fritt etter Teddybjørnens vise av Alf Prøysen. Teddy drømmer om å få kjøre karusell med vesle Marian. Han ønsker seg en venn å bli glad i og en venn som kan bli glad i ham. Alle ønsker seg jo det. Med utgangspunkt i Alf Prøysens Teddybjørnens vise har Riksteatret lagd en forestilling med herlige sanger og morsomme kosedyr. Her møter du Prinsessen, Pusepus, Fredrik Frosk, Tøffe Tom, Raringen, Lille Kanin og flere til. I sentrum for det gamle tivoliet står Kari Svendsen, som skal spille Laila, og Tiril Heide-Steen, som skal spille Marian. Bamsen heter Teddy. Teddy Bamsebjørn, så klart. Vi gleder oss til å se den eminente og frekke dukkespilleren Bo Anders Sundstedt gi liv til Teddy! Etter forestillingen inviterer vi alle barn og kosedyr til et besøk hos bamsedoktoren i kulturhusets foajé. Passer for barn fra 3 år. Urpremiere i Oslo/Nydalen 23. februar 2012 Turnépremiere i Vikersund 28. februar 2012 Natta, mamma Av Marsha Norman «Et av de mest gripende og tankevekkende dramaer i nyere teaterhistorie», The New York Times Natta, mamma er en gripende samtale mellom mor og datter. En amerikansk samtidsklassiker av beste merke, med den høyt hengende Pulitzer-prisen som et vitneprov om hvilken kvalitet og innsikt som ligger i stoffet. Etter Oslo-premieren skrev norsk presse: «Sterkt og sårt» VG (terningkast fem), «Dette er teater som vil bety noe» Dagbladet, «Gripende om det ubegripelige» Vårt Land. Natta, mamma er også filmatisert med Sissy Spacek og Anne Bancroft i rollene ( night, Mother). I Riksteatrets oppsetning møter du Riksteatrets skuespiller Marit Østby og Marika Enstad, som mange husker fra NRKs Himmelblå. Marit Østby og Marika Enstad fra forestillingen «Natta, mamma». Foto: Jo Michael Karius og Baktus Av Thorbjørn Egner Thorbjørn Egners 100-årsdag skal feires hele året over hele landet, og Riksteatret lover deg to av hans barneklassikere på repertoaret i jubileumsåret. Egner sa selv at Riksteatret var det teatret som stod hans hjerte nærmest. Denne våren må alle barn være forberedt på å få besøk av to energiske små karer som tar innersvingen på både liten og stor ( helt til tannlegen tar innersvingen på dem). Riksteatret viser den «originale» Karius og Baktus tro mot Thorbjørn Egners historie og garantert godt barneteater. Jan Huse er forteller, og Karius og Baktus spilles av Linda Tørklep og Christine Stoesen. Gap opp! Passer for barn fra 3 år. Husk! Alle medlemmer har ca. 20% rabatt (kan variere fra forestilling til forestilling). Rabatten gjelder for inntil fire billetter per forestilling per medlem. Turnépremiere i Horten 7. mars 2012 Turnépremiere på Nøtterøy 14. mars 2012 For mer informasjon om Riksteateret og forestillingene, besøk: 38 Fredrikke nr. 5 / 11

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer Invitasjon konferanse hukommelsesklinikker 25 års jubileum Foto: OUS / Anders Bayer 5.-6. september 2016 www.aldringoghelse.no Hukommelsesklinikker 25 års jubileum Det er i år 25 år siden hukommelsesklinikken

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver

MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver DEMENSPLAN 2015 Demens i yngre år og pårørende er sentrale satsingsområder Prosjektansvarlige May Hilde Garen Nasjonalforeningen

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Premisser for mestring i aktivitet

Premisser for mestring i aktivitet Premisser for mestring i aktivitet Seminar 29/9 Hordaland Idrettskrets og Idrett Bergen Sør har gleden av å presentere detaljene til høstens seminar. Tid og sted: Mandag 29/9 kl. 9.30-14.30 Idrettens Hus,

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013?

FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013? FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013? TV-aksjonen 2013 går til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. TV-aksjonen skal gi mennesker med demens og deres pårørende en lettere hverdag og et bedre

Detaljer

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon KONFERANSE PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon Onsdag 3. og torsdag 4. desember 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

"Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen"

Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen Undervisningsfilmer Filmene er utviklet som en del av satsingen "Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen" og administreres av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer