Herlig konferanse! Her ser vi fornøyde deltakere fra Betania Kopervik under årets DFEFs Barne- og ungdomsarbeiderkonferanse.

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 10 november 2009 Årgang 105 Rune Edvardsen, leder for Troens Bevis Verdensevangelisering LES MER SIDE 8-11 Evangeliserende skolearbeid LES MER SIDE Herlig konferanse! Her ser vi fornøyde deltakere fra Betania Kopervik under årets DFEFs Barne- og ungdomsarbeiderkonferanse. Finanskrise gir nedgang for Nytt Livs Lys i Japan SE MER SIDE Og han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt. Markus 16,15

2 Den profilerte forkynneren Egil Svartdahl fra Pinsebevegelsen er en av to hovedtalere under neste års Forkynner- og lederkonferanse i Betania Kristiansand. KONTAKTPERSON: Morten Østevik, eldstebror fra Saron Åkrehamn, har et spesielt ansvar i forhold til årets konferanse. COMEBACK: Etter flere års pause er Dennis Greenidge tilbake som taler i FLK. Egil Svartdahl taler på Forkynner- og lederkonferansen DFEFs Forkynner- og lederkonferanse Betania Kristiansand februar 2010 Tekst og foto: Leif Frode Svendsen KRISTIANSAND: Programmet for neste års store høydepunkt for DFEFs forkynnere og ledere er klart. Og dette ser uten tvil spennende ut! De profilerte forkynnerne Egil Svartdahl og Dennis Greenidge er invitert som gjestetalere, men også flere av DFEFs egne forkynnere deltar. En egen gruppe, Forkynner- og ledergruppen, nedsatt av DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg, har i lengre tid planlagt konferansen. Denne gruppen består av: Reidar Gamst (rektor Kraftskolen SBI), Morten Østevik (eldstebror DFEF Saron), Morten Helland (Pastor Sion Mosterhamn), Ole Kristian Iglebæk (evangelist fra Kristiansand) og Roy Wareberg (eldstebror og menighetsplanter Fløenkirken Bergen). Også Terje Govertsen og Olav Dahl fra Betania Kristiansand har deltatt i planleggingen. - Vi har hatt flere samlinger og telefonmøter det siste året. Målsettingen er å ha to halvårige bønnesamlinger, foruten selve den praktiske planleggingen. Vårt genuine ønske gjennom denne tjenesten er å være med å betjene fellesskapet, ikke HØYDEPUNKT: Forkynner og lederkonferansen i DFEF er et kraftsentrum i DFEF. Her ser vi et glimt fra fjorårets konferanse på Karmøy. egne agendaer, sier Morten Østevik til Det Gode Budskap. Han er gruppens kontaktperson i forhold til årets konferanse. Vi treffer han og Reidar Gamst på Karmøy. Årets tema: Nærhet til Gud og mennesker, er ikke valgt uten grunn. - Vi har et todelt ønske, hvor vi ønsker at hver enkelt deltaker skal oppleve Guds nærvær. Denne erfaringen av Guds konkrete og sterke nærvær tror vi vil gjøre at vi vil stå sammen hjerte til hjerte. Og ikke minst: At vi vil nå ut til folk utenfor menighetens vegger, sier Østevik. Guds nærvær skaper enhet Reidar Gamst tar opp stafettpinnen og fortsetter. - Målet vårt, det som ligger i bunn av det vi gjør er selvsagt å gjøre Jesus kjent, men i forkant av dette mener vi at vi trenger å oppleve disse tingene. Som bevegelse, menigheter trenger vi å stå sammen, på tvers av generasjonene hjerte til hjerte. Dette er ikke en enhet som er bygd på at vi skal være enige om saker, men Gudsnærværet og Den Hellige Ånd kan skape en gudgitt enhet. Har vi avstand til hverandre, er det lettere for at det kan skapes misforståelser og vi mister fokuset på Jesus. Østevik fortsetter. - Vi ber virkelig om at Gudsnærværet skal skrelle av egne ambisjoner, tanker og drømmer og at Herren kan komme med sine tanker, drømmer og ambisjoner. Det vil gjøre at vi kan stå på et tryggere fundament som ledere. Et bønnealter reises Konferansen har sin egen bønnedag, og denne er selve hjerteslaget i konferansen. - Gjennom denne bønnedagen skapes det et spesielt trøkk og håpet er at det også kan skapes fødselskraft. Tidligere snakket vi mye om å be igjennom ting, og akkurat dette ønsker vi å være med på i år. Skal det skje et åndelig gjennombrudd må vi absolutt sette av tid til å søke Gud. Vi trenger igjen å reise bønnealtere i DFEF, sier Reidar Gamst. Sammen med lokalmenigheten vil han ha hovedansvaret for å legge opp denne dagen, og flere av bevegelsens egne forkynnere vil komme med inspirerende og spennende innspill denne dagen. - Vi vil selvfølgelig søke Gud for konferansen, for å oppleve Guds nærvær. Men det vil også bli plass til spesielle bønneemner som vi i fellesskap vil be over. I år vil det bli forskjellige bønnestasjoner med forskjellige bønneemner og et eget rom hvor man kan søke Gud i stillhet, sier Gamst. Håkon Tolås leder lovsangen Som lovsanger har gruppen fått med seg Håkon Tolås fra Sion Mosterhamn, med team. Han tar seg av lovsangen på dagtid, mens lokale sangkrefter deltar i kveldsmøtene. - Håkon har gjennom mange år virket sammen med Dennis Greenidge og stått i en sentral lovsangstjeneste i forsamlingen i London. Han vet hva det vil si å føre mennesker inn i tilbedelse gjennom lovsang, sier Østevik. De er veldig glad over at Egil Svartdahl kommer som en av to gjestetalere. - Egil har en egen evne til å nå ut til mennesker, ikke minst ikke-kristne. Han er utfordret i forhold til konferansens hovedtema, og vi gleder oss over hva han vil dele med oss. Håpet er at han vil åpne øynene våre enda mer for de som er utenfor menighetens vegger. Dennis Greenidge har vært en gjenganger i mange konferanser flere år tilbake. - Vi ønsker å videreføre noe av det som skjedde blant ungdommene på sommerstevnet, hvor mange opplevde en helt spesiell berøring av Guds nærvær. Han har vært en del av konferansen i mange år og vi opplevde at det igjen er positivt å ha han med. Spesielt i forhold til dette med å komme inn i Guds nærvær er han en flott bidragsyter, sier Østevik. Foruten de nevnte gjestetalerne vil forkynnere som Kjell Ohldieck, Ole Kristian Iglebæk, Reidar Gamst med flere delta. I forhold til det praktiske, skulle konferansen være i gode hender hos Betania Kristiansand. Lokalitetene er optimale, og foruten privat innkvartering, vil det bli laget en hotellpakke for de som ønsker dette. Egil Svartdahl kommer... Egil Svartdahl er en av to hovedtalere under årets Forkynner- og lederkonferanse i Kristiansand. KRISTIANSAND: Egil Svardahl, uten tvil Norges mest profilerte og kjente forkynner deltar som en av to hovedtalere under årets Forkynner- og lederkonferanse. Svartdahl er kjent som hele Norges TV-pastor og TV-pastor og har ledet programmer som Søndagsåpent ( ), TV-pastoren (2005-) og nå sist: Pastor på prøve (2008-). Foruten dette har han gjennom flere år virket som pastor innen Pinsebevegelsen, sist flere år ved Filadelfia Oslo. Mest fantastisk med Svartdahl er hans sterke fokus på Kristus og integriteten hans i forhold til dette. Han bringer alltid budskap som treffer tilhøreren. Det skjedde ikke minst i sommer, under stevnet til Troens Bevis Verdensevangelisering, hvor han hadde som tema: Hva ville Jesus sagt til Kjell Inge Røkke? Hva er ditt forhold til menigheten? Er du en kresen kunde eller konsument, eller en interessert investor, spør Svartdal. Han drar paralleller mellom forretningsliv og menighetsliv og sier at investorer følger med på aksjekursene, bruker det de har og invester slik at det blir avkastning. Kundene på sin side er bare selvopptatte og behovsstyrte. Og menigheten har blitt smittet av denne tidsåndens egosentriske og kresne konsummentalitet hvor man velger ut fra det som passer oss selv. Vi har begynt å tenke som kresne kunder i menigheten, der vi forventer at våre behov blir møtt, eller flytter vi bare over til en ny forsamling. Våre hoder er fulle av tanker preget av denne verden. Vi trenger at våre sinn fornyes. Hensikten med våre liv er mye større enn våre egne behov. Vår tid roper på smarte investorer som bygger menighet for neste generasjon, sier Egil og understreker at det ikke bare gjelder penger, men summen av det livet Gud har gitt og som vi i dag forvalter. Under konferansen vil Svartdahl tale over konferansens tema: Nærhet til Gud og mennesker. 2 3 nr. 10 november 2009

3 Salme 71,17 Program for FLK 2010 Støtt Det Gode Budskap! DFEFs Forkynner- og lederkonferanse Betania Kristiansand februar 2010 Tekst: Leif Frode Svendsen Her er en første utgave av programmet for DFEFs Forkynnerog lederkonferanse (FLK). Før deadline gikk ut, var det et par talere som enda ikke var klar. KRISTIANSAND: De siste detaljene i programmet, og de siste talerne som ikke var på plass idet Det Gode Budskap gikk i trykken, kommer i neste nummer. Tema: Nærhet til Gud og mennesker På kryss og tvers Torsdag 11. februar Kl Kl Kl ØSTFOLD: Radio Øst har kåret årets radiostemme vår egen Torbjørn Arnesen. De skriver i sin begrunnelse for kåringen: Det er tradisjon å utdele en pris som Årets radiostemme på Radio Øst. Sendingene til vedkommende er utført med gode forberedelser, noe som har gjort programmene innholdsrike og meningsfylte. I år går prisen til en som har vært med gjennom mange år. Noen ganger var det litt tvil om vedkommende i det hele tatt trengte mikrofon for å nå ut til publikum på grunn av sitt store engasjement for det vedkommende sto for. I år har vi gleden av å tildele prisen for årets radiostemme til: Thorbjørn Arnesen. Bønn- og lovsangsdag - Brødsbrytelse; dagens innhold; mulighet for samtale, bønnestasjoner - Betania Kristiansand og Kraftskolen SBI har et spesielt ansvar denne dagen. - Håkon Tolås med team leder lovsangen - Enkel matservering; mulighet for å faste for de som ønsker dette. Registrering Kveldsmat Kl Velkomstmøte - Taler: Ole Kristian Iglebæk - Møteleder: Olav Dahl - lokale sangkrefter deltar. Fredag 12. februar - Nærhet til Gud; Matt. 22, Kl Frokost Kl Bønn og lovsang - Håkon med team deltar Kl Konstituering forhandlinger - DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg har ansvaret Kl Middag Kl Undervisning: - Tema: Nærhet til Gud Kjell Ohldieck Kl Pause Kl Undervisning: Reidar Gamst Kl Kveldsmat Kl Kveldsmøte - Taler: Egil Svartdahl - Sang: Lokale krefter Lørdag 13. februar -Nærhet til mennesker; Fil. 4, 5 Kl Frokost Kl Bønn og lovsang - Sang: Håkon Tolås med team Kl Undervisning - Egil Svartdal taler Kl Undervisning - Egil Svartdahl taler Kl Middag Kl Undervisning / - Lokale innslag til inspirasjon og oppmuntring. inspirasjon Kl Kveldsmøte Taler: Dennis Greenidge - Sang: Lokale krefter Under hele konferansen vil et bønneteam fra Kraftskolen SBI delta. SOLVOLL: Rektor Reidar Gamst brenner for å bygge opp bønnealtere i DFEF. I den forbindelse blir det arrangert en bønnekonferanse på bibelskolen januar Her vil forkynnere som Dennis Greenidge, Joseph Akinyele, Knut Tømmerbakk og Reidar Gamst delta. Det vil selvsagt bli satt mye fokus på bønn, men også lagt vekt på undervisning. Mer info på M40 OSLO: Mange er nok spente på hva som skjer med DFEF-menigheten Møllergaten 40. I et menighetsmøte i midten av oktober fikk et forslag om å legge ned virksomheten ikke nok stemmer. En egen gruppe arbeider nå med muligheten for å fortsette menighetsarbeid i de tradisjonsrike lokalene. Et nytt menighetsmøte i begynnelsen av november blir nok avgjørende for hva som vil skje framover. Det Gode Budskap kommer med mer i neste nummer. Fokus på Det Gode Budskap Tekst: Leif Frode Svendsen Hele 200 abonnenter hadde ved utgangen av september ikke betalt kontingenten for Det gjør sitt til at det mangler kroner i inntekter på regnskapet for Det Gode Budskap. På kryss og tvers SKOPPUM: Den nye menigheten Oasen på Solvoll har satt i gang arbeid på Skoppum. Etter henvendelse fra Betel Horten takket menigheten ja til denne utfordringen. Foreløpig er det søndagsskole for hele familien en søndag i måneden, og husfellesskap hver uke. Heidi og Torkjell Halvorsen står i spissen for dette arbeidet. De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 9 oktober 2009 Årgang 105 Med 21 elever har Kraftskolen SBI fått en skikkelig opptur og ser lyst på framtiden DFEF ønsker å satse på å bygge opp et stort menighetssenter i Swaziland. LES MER SIDE 2-4 Det Gode Budskap satser på løfte opp og sette fokus på Guds ord. SE MER SIDE Menighet for alle generasjoner. Møt familien Gusdal i portrettet. LES MER SIDE 8-10 INFO: Det Gode Budskap (DGB) har siden 2004 og fram til 2008 gått med overskudd, etter en lengre periode med forholdsvis store underskudd. I fjor ble det et større underskudd, blant annet etter flere større investeringer og misjonsreiser. Håpet er at regnskapstallene for 2009 vil gå i balanse, men det kommer mye an på hvor mange av abonnentene som betaler for seg. Purringer er sendt ut til alle de som ikke har betalt enda. Til neste år vil bedre rutiner i forhold til utsendelse av regninger gjøre at vi unngår at for mange har bladet gratis i nesten ett år før de betaler for seg. Framover vil det også bli gjort et framstøt i forhold til menighetene, ikke minst i forhold til en støtteannonse i bladet. Nå er kanskje ikke reklameverdien for en slik annonse veldig stor, men støtten til bladet er viktig for DGBs videre eksistens. Julegave For å skaffe flere abonnementer satses det også på en spesiell juleaksjon. Først og fremst er den rettet mot dagens lesere, som ønsker å gi bladet i gave til venner og familie. Det må vel være en perfekt julepresang? Som varer et helt år! For kun kr. 250,- får du abonnement for et helt år WEB TV: Ut fra SBI blir det nå sendt direktesendinger på web. Hver tirsdag er det Norgesbønn og hver onsdag kl er det ElevTV. Du kan se sendingene på KRISTIANSAND: Betania Kristiansand har ansatt Terje Govertsen som ny pastor. Han vil begynne i sin nye tjeneste etter nyttår. Send Det Gode Budskap til: Navn: Adr: (ordinært kr. 550). Også menigheter kan benytte seg av tilbudet i forhold til nye medlemmer. Hvorfor ikke ta en rassia i menighetslistene og spandere et gratisabonnement? Gave til bladet For å gi DGB et ekstra løft tar vi oss den frihet å be om en ekstra gave på tampen i Håpet er at dette kan sikre at regnskapet i år går i balanse og at det kan bygges opp en liten egenkapital. Satser som aldri før På samme tid som det har vært noen mørke skyer over bladet rent økonomisk, ønsker DGBs redaksjonsråd å satse på å stadig skape et bedre produkt. I løpet av tampen på året håper vi å ansette to nye medarbeidere, en med ansvar for ungdomsstoffet, en med ansvar for stoff fra Østlandet. Husk på redaktøren i dine bønner og be om at Gud kan bruke DGB til frelse, fornyelse, vekkelse og misjonsglød i De Frie Evangeliske Forsamlinger. VEDAVÅGEN: Klippen har arrangert kurset Hånd i hanske med Lotta og Aril Svartdahl. Det var over 50 deltakere hvor mange gav gode tilbakemeldinger på kurset som går inn på hvilken nådegaveutrustning du har. Gitt av: Navn: Adr: Giveren må være abonnent av bladet og betaler kr. 250,- for bladet for hele Gud, du har lært meg opp helt fra min ungdom av, og ennå forteller jeg om dine under. 4 5 nr. 10 november 2009

4 Salme 71,17 SE MER SIDE Hva er hemmeligheten til vekkelsen? Bildet Fra Børselv De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 9 oktober 2009 Årgang 105 Med 21 elever har Kraftskolen SBI fått en skikkelig opptur og ser lyst på framtiden Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Men så skjedde det som vi i dag kaller pinse. Den Hellige Ånd kom over alle som var samlet som tunger av ild. Denne dagen ble 3000 mennesker frelst og vekkelsen var i gang. DFEF ønsker å satse på å bygge opp et stort menighetssenter i Swaziland. LES MER SIDE 2-4 Menighet for alle generasjoner. Møt familien Gusdal i portrettet. LES MER SIDE 8-10 Gud, du har lært meg opp helt fra min ungdom av, og ennå forteller jeg om dine under. Det Gode Budskap satser på løfte opp og sette fokus på Guds ord. Det hadde vært så enkelt å få oppskriften til fornyelse og vekkelse i blant oss. Hva må til? Hva er hemmeligheten? Jeg kan ikke la være å tenke på de første disiplene etter Jesu død og oppstandelse. De fikk en enkel beskjed: Samle dere og vent på Åndens utgytelse. Du kan si at de ble invitert med på et bønnemøte og i denne samlingen lå hemmeligheten til en mektig vekkelse som etter hvert spredte seg til hele verden. Hva var det som skjedde på denne øvre salen? Under dette bønnemøtet? Du kan regne med at disiplene samtalte sammen. De hadde kanskje mange ideer om hva de skulle gjøre for å gjøre Jesus mer kjent? Kanskje de la opp noen spesielle strategier? De tenkte kanskje på hva de skulle si? Hvordan skulle forkynnelsen være? Og kanskje de tenkte på hvem de skulle nå? Mye tyder på at de ikke tenkte så mye på å forvandle hele verden, de hadde et snevert syn kun på Jerusalem? I våre dager ser vi også menigheter stå fram med forskjellige ideer og satsingsområder. Noe som ikke er negativt. Det forteller om en nød etter å komme videre og lengsel etter igjen å oppleve vekkelse. Men kanskje prøver de i mange tilfeller å hjelpe Gud... Gud har en spesiell plan og tanke for enhver menighet og den handler i bunn og grunn om en ting misjon, menneskers frelse. På forskjellige måter er det meningen at vi skal vinne mennesker for himmelen. Kanskje hadde disiplene, de 120 som var samlet til bønnemøte strategien klar? De var klar til å forvandle verden på sin måte. Med sine planer og tanker. Men så skjedde det som vi i dag kaller pinse. Den Hellige Ånd kom over alle som var samlet som tunger av ild. Den dagen ble 3000 mennesker frelst og vekkelsen var i gang. I en tid hvor vi setter fokus på hva vi skal gjøre for å oppnå vekkelse, bør vi kanskje få et større fokus på hva Gud vil gjøre. Det igjen handler om å vente på Gud noe vi ikke har tid til lenger? Ser vi på vekkelseshistorien langt tilbake, i Norge og utlandet kan vi ofte se at vekkelsen begynte med en utgytelse av Den Hellige Ånd. Det fortelles om vekkelsen med Frank Mangs i Oslo at Den Hellige Ånd først falt over en juniorgruppe. Siden regner en med at mennesker ble frelst under Mangs sin talerstol. I en tid hvor Norge stadig blir avkristnet og vi opplever stagnasjon i de fleste menigheter er det kanskje på tide å avskrive alle våre egne planer og tanker om vekkelse. Og rett og slett gjøre det som de 120 første etterfølgerne til Jesus gjorde samlet seg i bønn til Gud ventende på hva Han ville gjøre og Hans løfte om dåpen i Den Hellige Ånd. Abonnere på Det Gode Budskap? 11 nr. pr år. kr. 550,- for 2010, studenter 1/2 pris Nygifte som tilhører en av DFEFs menigheter får bladet gratis i ett år. Kjenner du noen nygifte, tips oss! Henvendels til ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no Det er flere bilder fra Finnmark i arkivet. Her ser vi en staut gjeng, og vi ser blant annet predikantene Jan Erik Pettersen og Olav Dahl. Kjenner du historien bak bildet? (red) Historiske glimt 104 år siden, 15. nov 1905 Brevkassse I det jeg sender kontingenten for «Det Gode Budskap», er det godt å kunne fortelle, at alt står vel til; siden jeg får lov at skue inn bunnløst hav av edel kjærlighet. O så skjønt, at få hvile ved Jesu hjerte, at få se seg evig gjemt, være trygg og aldri frykte for noe. Du og alle vennene hilses så varmt fra en i Jesu hvilende løfter. Fra leser 50 år siden, 1. nov 1959 Vi mediterer Spørsmål: Hvordan skal den troende stille seg til stemning ved politiske valg? Jeg ser for meg med en gang at en hel del som spent venter på hva jeg her vil svare. Politikk er nemlig vanskelige saker og de forskjellige partiers meninger mangeartet. Stort sett må en vel allikevel si at noe godt er det hos dem alle... La verden stelle med sitt sier mange, og det er en sterk innvending. Vi bør ikke innlate oss i noe som vi som kristne ikke kan forsvare. Skal du derfor stemme bør du i hvert fall vite hva det politiske partiet du stemmer for går god for... Den kristne har vel mest ansvar for at det religiøse grunnsynet bevares. Vi skal jo som første post søke Guds rike og politikk fritar ikke... det å dra politikk inn i våre møter, det tror jeg er en feilplassering... Er det vanskelig med politikk så må det jo være vanskelig å være politiker. Bibelen oppfordrer oss derfor til å be for dem... ikke lukke øynene for det som skjer, men ta det med i våre bønner. Med beste hilsen A. R. Rik tid over Lyngdal Evangelieteltet med sangevangelistene Arne Gundersen og Egil Solheim startet opp fredag 19. august. Møteserien var beregnet til tre uker, men vi fikk se Herrens arm utrakt både til frelse og fornyelse så teltserien ble forlenget fra uke 26 år siden,15. nov 1983 til uke. Helt fra de første møtene var det et godt drag i møtene, søkningen var stor så etter den første uken måtte teltet utvides med plass til 700. Spesielt i helgene viste det seg at hver plass trengtes nr. 10 november 2009

5 PORTRETTET: Industriarbeideren som ble verdensevangelist Rune Edvardsen har overtatt ledelsen av Troens Bevis Verdensevangelisering. En salvet og gudgitt leder som helt klart har mulighetene til å løfte misjonsarbeidet i Sarons Dal til nye høyder. Portrettet /Rune Edvardsen Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Troens Bevis Verdensevangelisering Sjette september 2008 døde Arild Edvardsen under reise til Mombasa i Kenya, forøvrig etter en møtekampanje i Zanzibar, Tanzania. I etterkant har sønnen Rune Edvardsen på en flott måte stått fram som den nye lederen av det omfattende misjonsarbeidet ut fra Sarons Dal. I 1989, etter ti år som industriarbeider, gikk jeg inn i Troens Bevis som tekniker og medhjelper. Aldri hadde jeg tanker om at jeg skulle overta lederrollen i dalen, men så på meg selv som en praktisk tilrettelegger og ønsket å gjøre andre god, sier Edvardsen til Det Gode Budskap. Vi treffer han på Klippen Vedavågen, hvor han har en møteserie sammen med evangelist Ole Kristian Iglebæk. Det er en jordnær kvindøl vi treffer, som bare har gode ord å si om sin oppvekst og sine foreldre. På samme tid som jeg var sønn av en verdensevangelist og hadde besøkt 40 forskjellige land før jeg fylte 18 år, vokste jeg opp sammen med de andre guttene i gata. Mine foreldre var veldig opptatt av at jeg måtte finne min egen vei og støttet meg 100 prosent. Pappa ble frelst i 1956 og reiste for fullt da jeg ble født i I en Renault 8 ble jeg med rundt i Norges land, det var flere vekkelser og jeg ble vitne til mange menighetsplantninger. Som tilskuer til under og mirakler hadde han en klippefast tro på Jesus. Mange barn av pastorer, prester og misjonærer har hatt sine opprør. Men mine foreldre lot oss selv velge, i kjærlighet og det eksempelet har jeg fulgt med egne barn. I en kort periode fra jeg var 15 år forsøkte jeg forskjellige ting, men rett før jeg fylte 18 år tok jeg et personlig, 100 prosent standpunkt for Jesus. Rabalder på bedehuset Som nyfrelst engasjerte han seg i ungdomsarbeid og skapte rabalder på flere bedehus. Vi startet et kristent rockeband, Apostolus og reiste rundt til menigheter på Sørlandet. Folk ble frelst, noe likte stilen vår, mens andre igjen syntes det ble for mye rabalder. Det ble naturlig for Rune å velge yrke og karriere ble utdannet sveiser, giftet seg med Sølvi og etter hvert kom barna Mariell (23 år), Natahlie (20 år) og Dan Aleksander (13 år). Selvsagt hadde jeg drømmer i livet mitt i forhold til tjeneste i Guds rike, jeg var jo del av en aktiv familie. Men jeg så ikke på det som noe arverett å overta etter pappa, for meg var det veldig viktig at jeg opplevde og fikk bekreftet mitt eget kall. I 1989 begynte han å arbeide under sin far. Etter mange år som tilrettelegger og praktisk medarbeider ble han løftet opp i systemet og ble en del av lederskapet. Allerede som gutt var jeg vitne til hundrevis millioner av mennesker som ikke kjente Jesus. Bare i India er det 600 millioner ungdommer som trenger Jesus. Som vitne til alle disse folkemassene uten Gud og håp, så jeg det som viktig at jeg oppmuntret og støttet mennesker som ville vinne disse. Oppmuntrende tilrettelegger Rune så fortsatt ikke på seg som den som stod i spissen, men heller som en oppmuntrende tilrettelegger. Men det var ikke så mange å oppmuntre. Det var mangel på arbeidere som var villige til å gå. Under en kjøretur i bønn ble det staket ut en ny etappe. Jeg kranglet vel litt med Gud: Hvorfor sender du ikke noen til alle disse millionene. Irritert over at enkelte ikke ville gå, talte Gud konkret til meg: «Gjør det du!» I bønn bestemte jeg meg: «OK, jeg vil prøve!» Og bestemte meg for å svare ja til den første invitasjonen som kom. Vel hjemme fra den kjøreturen, i 1998, ventet en skriftlig, seriøs henvendelse utenfra. Helt uventet fikk han en invitasjon til Pakistan med utfordringen til å tale i en ungdomskampanje. Dette var ikke akkurat det enkleste stedet å begynne som predikant! 98 prosent av befolkningen er muslimer. Men jeg var godt forberedt, hadde talene klare til fem møter. Men etter fem minutter i det første møtet hadde jeg brukt opp alt. «For en tragedie! Hva har du gjort? Dette kan du ikke?» Tankene raste inni meg, men så fortalte jeg enkelt om hva Jesus betydde for meg. I et nu snudde hele situasjonen seg. Du kan gjerne si at etter den kvelden ble jeg aldri den samme igjen ungdommer tok imot Jesus og gjennom de fem møtene var det som ble innlemmet i brevskolearbeidet vårt. Denne kampanjen ble starten på Runes utadrettede tjeneste, på samme tid som han fortsatt la til rette for andre kampanjer. Både pappa og jeg trodde nok lenge at jeg ikke skulle inn i en slik utadrettet tjeneste, men jeg fikk oppleve å vokse inn i det på en naturlig måte. De siste årene ble nok pappa mer og mer klar over hva framtiden ville bringe, og de 3-4 siste årene var det i praksis jeg som ledet arbeidet ut fra dalen. Ny salvelse og autoritet Under årets stevne fikk mange øynene opp for Rune Edvardsen. Etter mange år som en trofast tjener i skyggen av sin far, stod han fram som en naturlig og salvet leder av det videre misjonsarbeidet i dalen. Noen mente at det var kommet en ny salvelse over deg? Jeg tror helt klart at det har kommet et annet alvor, en åndelig tyngde og autoritet over meg etter pappas død. De siste årene har mitt fokus vært å gjøre pappa god, støtte opp om hans tjeneste, mens jeg nå selv har vært nødt til å tre fram i lyset. Du kan tro jeg har vært redd for denne overgangen, men jeg har virkelig opplevd at Gud har tatt bort frykten. I tøffe stunder har jeg kjent en konkret Guds ledelse, så du kan gjerne si at det har kommet en ny, frisk salvelse over tjenesten min, svarer Rune ærlig. Han er takknemlig for den overveldende støtten han har fått. Mange har betydd utrolig mye for meg! Ikke minst har mamma betydd utfattelig mye. Foruten min nærmeste familie er det ikke tvil om at predikanter som Åge Åleskjær og Kai Johansen har betydd mye. Og en herlig bekreftelse er det for meg at arbeidet har utviklet seg på en positiv måte. I dag har vi partnere, hvor er trofast med i forbønn og med pengegaver. Mandat til enhet og misjon Med Rune ved roret vil det bli en del forandringer i dalen. Hvilke forskjeller er det mellom deg og din far? Jeg og pappa er like på noen områder, 8 9 nr. 10 november 2009

6 ikke minst i forhold til det å være målbevisst. Det er viktig å holde det vi lover, prat er en ting, handling noe helt annet. Pappa hadde en enorm studietrang og innsikt, mens jeg nok har min styrke i forhold til det sosiale, personlige møtet med mennesker. Pappa kunne nok også være litt spiss i formuleringene, mens det for meg er viktig å skape enhet. For meg er Johannes 17, 21 et nøkkelvers, hvor vi leser at når verden ser at de kristne er ett, vil de tro at Gud har sendt Jesus. Jeg føler nesten jeg har fått et mandat til å være med å samle kristen Norge, og skape en ny dugnad for menneskers frelse. Det virker som du er trygg på din egen lederstil og væremåte? Personlig har jeg aldri vært noen rebell og har hatt en enkel stil. Jeg har vært med på kampanjer hvor det kommer predikanter med dress og slips som ikke har klart å kommunisere med slumbarna nedenfor scenen. For min del er det viktig å være vanlig, et medmenneske som du kan forholde deg til på en naturlig måte. I utgangspunktet hater jeg å gå med dress, men gjør selvsagt unntak når situasjonen krever det. Men jeg føler meg vel med en dongeribukse og skjorte. Hvilke utfordringer ser du for din tjeneste og Troens Bevis fremover? Først og fremst ønsker jeg å tenne mennesker for misjon i Norge. Landet med de største mulighetene i verden, ikke minst i forhold til ideelle og gode hjerter, viljen til å hjelpe andre og mulighetene vi er gitt økonomisk. Det er utrolig mye godt i den norske folkesjelen, en «trø-til-vilje» som vi må kanalisere inn i misjonens store sak. Er det noen innbyggere i denne verden som virkelig har fått lagt tingene i hendene og verktøy så er det oss nordmenn. I forhold til Troens Bevis håper jeg at vi kan involvere oss i verdensmisjonen som aldri før. Arild Edvardsen opplevde at Gud talte konkret til han i Hauge i Dalane i 1960: «Din livsgjerning skal være verdensevangelisering gjennom nasjonale evangelister.» Denne livsgjerning har nå blitt overtatt av ny «kvindøl», som ved Guds hjelp kan være med å løfte arbeidet opp til nye høyder og være med å vinne millioner av mennesker for himmelriket. Et herlig misjonsvirus Ut fra Sarons Dal går et misjonsarbeid som berører flere hundre millioner mennesker hver dag. Og 800 nasjonale evangelister og misjonærer mottar månedlig støtte. Troens Bevis Verdensevangelisering (TBVE) driver et omfattende misjonsarbeid over hele verden. Mange innen DFEF har trofast støttet arbeidet i mange år og enda flere har vært innom det tradisjonelle stevnet. På samme tid har Aril Edvardsen i perioder provosert og skapt litt avstand med kontroversielle uttalelser og handlinger. Med Rune Edvardsen ved roret vil det bli et sterkere fokus på at Sarons Dal må utvikle seg til å bli et forsoningens og enhetens sted for alt Guds folk. Noe stevnet i sommer var et godt bevis på, hvor flere tusen deltakere fra de fleste kirkesamfunn var til stede, ikke bare som tilhørere, men også som talere og praktiske medhjelpere. Misjonsarbeidet som drives ut fra dalen er imponerende og gjennom forskjellige virkegrener regner en med at TBVE daglig når unådde folkeslag i 200 nasjoner. Satellittkanalen «Miracle» når potensielt flere hundre millioner seere hvor tradisjonell misjon ikke når inn. Sendingene dekker området fra Grønland i vest til Kina og Indias grenser i øst. Nå er det ofte Rune Edvardsens kampanjene som får størst oppmerksomhet, og hvert år blir flere tusener av mennesker frelst. Men like effektivt: Støtten til for øyeblikket 800 nasjonale evangelister. Gjennom over 40 år er det evangelister som har fått hjelp, blitt selvstendige og plantet menigheter. Mange av disse evangelistene har igjen bygget opp nettverk under seg og plantet flere tusen menigheter. Kall det gjerne et virus som starter og går et veldig fint misjonsvirus! Våre evangelister mottar full støtte fra oss i tre år, før de det fjerde året mottar støtte ni av 12 måneder og det femte året mottar støtte i seks måneder. Noen unntak til dette har vi, ikke minst i Iran hvor det er tøft å drive med evangelisering, sier Rune Edvardsen. Den driftige kvindølen har planer om å bygge ut arbeidet i de områdene hvor det koster mest å følge Jesus. I november satser vi for første gang på en kampanje i Indonesia. Her har vi satt opp en fem års plan hvor vi vil plante nye menigheter og vinne mennesker for Jesus. I det veldig fundamentalistiske, islamske området er det ingen andre kristne som tør å gå inn, men vi ønsker å gå inn og bygge Guds rike. Nå er det slik at jeg går inn som en fredsforkjempende musiker, men vil selvsagt forkynne evangeliet så klart som mulig. I det aktuelle området er det også familier som har mistet sine hjem, og det gjør det naturlig også å støtte sosialt arbeid i regionen. I satsingen på området, tar vi kontakt med de lokale, muslimske lederne med tilbud om hjelp. Her ønsker vi å støtte byggingen av en klinikk for barn. Per dags dato har vi 70 innfødte misjonærer som arbeider her, men håper at vi om fem år har 250 evangelister som kan motta støtte fra oss. Ved hovedsenteret i Kvinesdal er det ansatt i underkant av 30 medarbeidere som organiserer hele arbeidet. Jeg er omgitt av fantastiske mennesker som er velvillige og ikke redd for utfordringer. Uten disse menneskene som er med ikke minst på stevnene hadde ikke arbeidet vårt vært mulig. Grunnpilaren i arbeidet er støttepartnere, hvor 8000 gir sin støtte månedelig. Økonomisk har året etter at Aril Edvardsen bortgang hatt en positiv utvikling. Du kan si at sympatiåret nå er over, og det har vært kjempeflott! Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror det skal bli enkelt fremover du blir aldri rik når du arbeider med sjelers frelse. Det er verdens største paradoks at vi kunne gjort utrolig mye mer og vunnet utrolig mange flere, hvis vi hadde hatt mer midler. Så vi vil stå på videre for å utvikle arbeidet. Gjennom mange år har TBVE bygd opp et flott nettverk av nasjonale menigheter og bevegelser over hele verden. Og de har stor tro på nasjonale arbeidere. Det som det koster å holde en norsk misjonær i Afrika, kan holde i gang 40 nasjonale evangelister, sier Rune ettertenksomt nr. 10 november 2009

7 FRA ÅRSMØTET: Disse personene var sentrale under BURs årsmøte: Fra venstre ser vi: Arild Dahl (ordstyrer), Sølvi Tømmerbakk (referent), May Synnøve Rygh (leder for valgkomiteen), Inger Mæland (styreleder BUR) og Patrick Klöeppel (referent). DFEFs Barne- og ungdomsråds årsmøte Tekst og foto:leif Frode Svendsen DFEFs Barne- og ungdomsråd har de siste årene slitt med dårlig fremmøte på sine årsmøter. Det forandret seg drastisk i «Merkevaren» BUR må bli mer kjent i DFEFs menigheter SOLSTRAND: DFEFs Barne- og ungdomsråd (BUR) har flyttet sitt årsmøte fra selve landsmøtet til sin egen Barne- og ungdomskonferanse. Under landsmøtet i 2008 deltok i overkant av 24 arbeidere på årsmøtet, i år var antallet nærmere 80! En vellykket flytting med andre ord. Arild Dahl fra Klippen Vedavågen var ordstyrer, mens Sølvi Tømmerbakk (Oasen Solvoll) og Patrick Klöeppel ble valgt som referenter. Inger Mæland (Oasen Solvoll), BURs styreleder, leste i begynnelsen årsberetningen, som igjen viser at BUR driver et omfattende arbeid i bevegelsen. I etterkant tok administrasjonssekretæren Vidar Tjomsland ordet og kunne fortelle gledelige nyheter i forhold til støtteordningen fra departementet. Frelsesarmeen Ungdom som i første omgang ble fratatt sin støtte fordi de ikke ønsket å ha homofile som ledere i sine grupper, fikk siden støtten tilbake. Tjomsland kunne fortelle at departementet arbeider med nye regler som bør gjøre det enklere for kristne organisasjoner å motta støtte. Årsberetningen ble deretter enstemmig godkjent. Solid økonomi Presentasjon av regnskapet tok Tjomsland seg av; og gjorde det enkelt og lett å forstå for årsmøtet. I 2008 hadde BUR kroner i inntekter, mens utgiftene lå på kroner. Det har vært stor nedgang i både inntekter og utgifter, men dette skyldes i hovedsak et EU-prosjekt som Klippen Vedavågen gjennomførte i Driftsresultatet for BUR ble på hele kroner, noe som styrker egenkapitalen. Positivt er det at BUR hvert år tilbakefører flere hundre tusen kroner til gruppene, spesielt gjennom midler fra Frifond. Tjomsland presiserte at støtten fra departementet avgjøres ut fra hvor mange grupper som sender inn årsrapporter, og kunne dessverre vise til en betydelig nedgang i antall barn og ungdom som BUR mottar støtte for de siste årene. Regnskapet ble enstemmig godkjent. Mæland fikk så igjen ordet og kunne presentere arbeidsprogrammet for Hun ønsker veldig gjerne innspill fra salen i forhold til hva menighetene ønsker BUR skal arbeide med. Større profilering av BUR Her kom Christian Reme med et nyttig innspill. Han ønsket en større profilering av «merkevaren» BUR, og mente det over tid måtte satses på menighetsbesøk med informasjon om organisasjonens arbeid. Det trengs en større bevissthet om BUR i våre menigheter. Arbeidsprogrammet ble deretter godkjent. I forhold til valget hadde valgkomiteen hatt en utfordrende oppgave hvor de opplevde at mange var negative til å stille opp. Men de hadde fått tak i dyktige kandidater, som alle på en eller annen måte ville bli valgt inn. Inger Mæland og Benedikte Ekeberg (Betel Svennevik) tok gjenvalg, og begge kom inn i styret. Mæland som fast styremedlem, Ekeberg som vara. Sølvi Tømmerbakk og Stian Lauvås (Betania Kristiansand) ble valgt inn som faste medlemmer, mens Snefrid Vikanes fra Ebeneser Stord ble valgt inn som vara. Fra før sitter Bjørn Rino Jacobsen (Sion Mosterhamn), May Synnøve Rygh (Klippen Vedavågen), Svein Kåre Dahl (Klippen Vedavågen) og Åge Dahl (Klippen Vedavågen) som MHUs representant i BURstyret. Åse Marit Hegland (tidligere Salem Mandal) og Elin Myra (Betel Svennevik) gikk ut av styret etter å ha gjort en veldig god innsats. Leila Rikstad (Betania Kopervik) og Kjell Rune Ødegaard (Betania Vigeland) ble valgt inn i valgkomiteen. Spennende lederkurs Under selve valgopptellingen var det flere saker oppe til orientering. Mæland reklamerte varmt for et barnelederkurs som blir arrangert på Kraftskolen SBI november. Dette kurset er et «tre-trinns-kurs» med tre forskjellige tema og fordragsholdere. Føbe Edvardsen fra Pinsebevegelsen vil gi grunnleggende undervisning i åtte timer om det å være leder og gjøre barn til disipler. Heidi og Torkjell Halvorsen vil ha en praktisk gjennomføring i forhold til hvordan du legger opp et barnemøte, familiemøte eller annen type barnesamling. James Godly vil ha den siste bolken som går på den åndelige siden av tjenesten. Godly har en unik gave å føre mennesker inn i åndelig forløsning og hjelpe fram til åndelig utrustning. Dette kurset sponses av BUR og vil derfor være gratis for alle som melder seg på. Men du må betale for kost- og losji på bibelskolen de fem dagene kurset varer; 750 kroner. Tjomsland orienterte deretter kort om et fornyelsesarbeid som pågår i BUR. En egen gruppe med folk fra BUR og utenfra har i flere måneder arbeidet med en ny strategiplan for Her blir stikkordet TRIM sentralt, og det går på: Trening: Går på ledertrening, forskjellige kurs i forhold til unge medarbeidere. Ressurser: Handler om stille til rådighet menneskelige ressurser og materiell til barne- og ungdomsgruppene. Vil også være med å fostre fram nye ledere og barne- og ungdomsevangelister. Inspirasjon handler om å fortsette arbeidet med BUAK og sommerstevnene. Misjon: Ønsket er å satse mer på indremisjon i forhold til å inspirere til oppstart av nye barne- og ungdomsgrupper og styrke leirarbeidet. Neste års BUAK blir arrangert på Solstrand september Fornøyde deltakere på BUAK DFEF Knoffsgate Drammen stilte med et helt fotballlag på årets konferanse! Klippen Vedavågen har alltid hatt mange deltakere på BUAK, her ser vi 22 deltakere. Unge ledere sammen med erfarne arbeidere fra Sion Mosterhamn. I Åseral har ungdomsarbeidet fått et skikkelig oppsving, og her ser vi deltakerne fra Betania nr. 10 november 2009

8 Frisk opp drømmen Gud har gitt deg DFEFs Barne- og ungdomsarbeiderkonferanse Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Abraham hadde en drøm om å bli et stort folk. Men han fokuserte på alle umulighetene, til Gud fikk han til å løfte blikket mot stjernehimmelen. SOLSTRAND: Øystein Gjerme (bildet), pastor for Bergenskirken, var en av tre hovedtalere under BUAK, og talte under åpningsmøtet. Arvid Pettersen, anerkjent lovsangsleder, som hadde seminarer på lørdagen, ledet i lovsang i alle møtene. I sin tale gikk Gjerme inn på hvor viktig det var å ha drømmer i forhold til det vi driver på med spesielt i menigheten. «Drømmer er noe som gir oss energi og gjør oss begeistret. Bibelen sier at tankene i menneskenes hjerte er som dypt vann, men de vise henter dem opp. Det virker som Gud har lagt noe ned i alle mennesker, en lidenskap, noe de brenner for. Gud er utenfor tiden, ser mitt og ditt liv i en stripe i annet perspektiv enn oss. Og han ser avslutningen av din tjeneste han ser at det vi holder på med vil gå bra til slutt.» Tenk på Martin Luther King som hadde en drøm: «En dag vil hvite og svarte barn leke sammen, sitte på samme buss...». 45 år etter har USA fått sin første svarte president. Venter på storgevinsten? Det er viktig at vi som kristne ikke blir lykkeønskende kristne, som venter på den store gevinsten. Du gir Gud ansvaret for alt? Han har en menighet i denne verden, han møter barn og ungdom gjennom ditt og mitt ansikt. Når du hilser på folk, er ikke Jesus der i egen person, men du er hans kropp. Som barnearbeider må du ikke delegere åndeligheten bort fra deg selv. Abraham levde i et land hvor ingen kjente Gud. Så talte Gud til han og gav han en åpenbaring, en drøm. Han skulle flytte ut av landet, til et nytt land og bli et nytt folk (1. Mosebok 12, 1-3). På veien møtte han flere utfordringer, og fikk stadige oppmuntringer til å gå videre. Jeg treffer mange pastorer, forretningsmenn, lærere folk som har giftet seg, som har møtt overganger i livet. Og det er ikke alltid det har blitt bedre. Abraham skulle bli et stort folk, men hadde ingen sønn. Han skulle løfte blikket for å se på stjernene. Du må «deale» med fortiden din Mange nekter å ta et oppgjør med fortiden, relasjoner som kanskje har «krøllet» seg. Kanskje uoppgjort synd som du ikke orker å «deale» med. Alt dette i fortiden kan dermed holde oss igjen i nå- og framtiden. Andre igjen kan bli altfor opptatt av framtiden, de tror alt vil endre seg når de får en kjempegod jobb. Andre bryr seg bare om i dag. Min påstand er: «Vi må «deale» med fortiden vår, rydde opp i nåtiden og drømme om framtiden vår». Pastor Yonggi Cho fra Sør Korea, som leder verdens største menighet sier: «Har du en klar visjon, får du klare resultater. Har du uklar visjon, får du uklare resultater». «Løft blikket», sa Gud til Abraham. Situasjonen i seg selv var håpløs men Abraham valgte å tro Gud. Innen kognitiv psykologi er det viktigste du gjør, å putte inn de rette tankene opp foran følelsene, for da endrer følelsene seg. Hva er det som får deg til å føle slik du føler? Gud svikter oss ikke underveis, men mange senker blikket og ser på det som ikke fungerer. Det fører til frustrasjon, irritasjon og den drømmen Gud la ned i ditt hjerte blir uklar og umulig. I dag ønsker Gud igjen å oppmuntre deg til å løfte blikket. Oppfrisk igjen den drømmen Gud har gitt deg, det som satte deg i brann og bevegelse når du begynte i tjenesten. Gud vil hjelpe deg til å løfte blikket slik at du kan se en stjernehimmel. Mange ble tydelig oppmuntret i møtet, det var en flott atmosfære og mange opplevde fornyelse i den drømmen Gud en dag gav dem i forhold til barne- og ungdomsarbeidet. Den Frie Evangeliske Forsamling Klippen Vedavågen har vel 400 menighetstilhørige og ledes av et eldsteråd på 6 personer. Det drives et aktivt barne og ungdomsarbeid i menigheten; barnekor, ungdomskor, bibelgrupper, Royal Rangers, søndagsskole og ungdomsmøter/ samlinger. Earne og/eller Fngdomsarbeider i inntil 50 % stilling Vi søker med dette etter en eller to personer som kan gå inn i menighetens barne og ungdomsarbeid. Av arbeidsoppgaver nevnes: Forkynnelse, oppfølging og organisering av frivillige medarbeidere, leder i ungdomsarbeidet /søndagsskolen, samt være til stede på ungdoms / søndagsskolesamlinger. Vi søker deg som har erfaring, enten som frivillig eller lønnet medarbeider, i barne eller ungdomsarbeid tidligere. Lønn etter avtale. Søknadsfrist: O. des. P00Q Flere opplysninger angående stillingen(e) fås ved henvendelse til: Tan Unge Vilsen Wlf: 5P XP 4X Q5 / Yob: Q5O Q0 Z46 Søknad med attester og referanser sendes til: Klippen, [ostboks OO0, 4PQ5 Vedavågen Over elven er det ikke langt til Svennevik og Spangereid, hvor disse deltakerne kommer fra. Deltakere fra Stord, som satser på å bygge opp et bra ungdomsarbeid. De har også et oppegående juniorarbeid. Evangeliehuset i Stavanger hadde disse tre kjekke jentene med på BUAK, og alle er de med i barnearbeidet. Misjonshuset Moss hadde sendt disse kule jentene som koste seg på Solstrand og var veldig fornøyd med opplegget nr. 10 november 2009

9 Fokus på BUAK Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Arvid Pettersen ønsker at livet hans skal være en lovsang, like mye som tonene og sangen skal være det. Lovsangen må harmonere med livene vi lever SOLSTRAND: Arvid Pettersen er en av kristen Norges mest anerkjente sangere. Han har mange cd-utgivelser bak seg og har ledet lovsangen ved utallige møter og arrangementer. Under BUAK underviste han cirka av deltakerne om lovsang. Her er et kortfattet referat fra de tre undervisningsbolkene han hadde. Den himmelske Far søker hele tiden etter tilbedre. Hele skaperverket formet han for at det skulle tilbe han (Salme 98,4). Ut fra Efeserne 1, 4 6 ser vi at vi er skapt til pris for sin nådes herlighet. Vi er skapt til å være en tilbeder. Du kan gjerne kalle skaperverket et symfoniorkester, hvor vi alle har vårt instrument. Guds ord er notene, dirigenten er Den Hellige Ånd. Skal vårt liv bli en lovsang, er vi nødt til å følge Ordet og Ånden. Ny start hver morgen For min egen del, snart 40 år gammel, har det ikke alltid vært slik at livet mitt har vært en lovsang. Det har ikke alltid vært like rent, en streng har røket, men kjære deg: Vi har godt av å vite, vi kan begynne på nytt hver eneste dag. Jesus så etter villighet hos sine disipler ikke utdannelse og ferdigheter. Vi kan se at Peter forlater sitt levebrød, ja alt, for å følge Jesus. Om du synger som en kråke, men tilber Gud fra hjertet, så er det en velsignelse fra Gud. I Romerne 15, 6 kan vi lese om å tilbe Gud i en akkord. En akkord er tre toner satt sammen. Nå må alle tonene være rene for at det skal være fint, men stemmene trenger ikke å være like. Vi skal alle ha vår unike tone, men Gud stemmer oss slik at vi passer sammen med de andre. Du skal ikke prøve å ligne noen annen, men får lov til å være deg selv. Motstand mot lovsang Hvis vi ser gjennom historien har det alltid vært en åndskamp for å stoppe lovsangen. Men heldigvis seirer Guds ord. Vi kan lese at vi skal spille høyt på klingende cymbaler, vi skal rope av fryd alt som i oss er, skal love og prise hans herlige navn. Hva med dette uttrykket lovsang. Det handler om pris og ære, en sang hvor du gir ære til noen. En sang hvor du gir ære til Gud. På engelsk heter det worship, som handler om en sang som peker på hvem Han er en hel forsamling som tilber Jesus. Egentlig er det kun teksten som definerer om det er en lovsang, ikke selve melodien. Flere av sangene i våre sangbøker er ikke direkte lovsanger, men sangen kan gjerne være et vitnesbyrd. Det er viktig at vi er bevisst på at veldig mye sanginnhold ikke er lovsang, men allikevel viktig at vi har i menighetene. Derfor er det litt dumt å kalle en person lovsangsleder, for Gud ønsker et mangfold i sangen i menigheten. Ut fra Salmene kan vi se at det var masse lovsang, men også: Vitnesbyrd, klagesanger, profetisk sang, bønnesang og nødbønnesang. For meg er det uansett helt sentralt at inspirasjonen til sangen er fra Den Hellige Ånd og i takt med Guds ord. Fokuserer du på smak eller Jesus? I det nye testamentet er det slutt på ofringer av dyr kun lovprisningsofferet er tilbake. Om jeg ikke alltid liker stilen til de som synger, elsker jeg han de synger til. Det kan være enkelt å fokusere på oss selv og vår smak, i stedet for å fokusere på Jesus. Det må ikke bli slik at vi blander våre sterke følelser i forhold til smak og stil med åndelighet. Det er motsatt av åndens frukt! Lovsang handler om at vi priser Jesus for at Han er konge. En konge skal prises Jesus er den store helten, han skal vi fokusere på. Vi synger til Han, ikke først og fremst for å bli velsignet selv, men for å velsigne ham. Bibel og fornyelse Troen kommer av forkynnelsen og forkynnelsen kommer fra Guds ord. Ekte fornyelse og vekkelse vil alltid være grunnlagt på Guds ord. Det Gode Budskap skal være et tidsskrift som viser hva som skjer i De Frie Evangeliske Forsamlinger og være limet i bevegelsen. På samme tid er ønsket at Det Gode Budskap kan være med å skape fornyelse og åndelig vekst hos leseren. Derfor satses det på en del bibelstoff, som vi håper kan være til velsignelse og skape grobunn for at troen kan vokse hos den enkelte. Redaktør Leif Frode Svendsen Fra innholdet: - Lederskole ved Reidar Gamst - Lyder Engh: Den skjulte Kristus - Preken ved C. H. Spurgeon: Kongens landsvei åpnet og ryddet. Visdomsord av Bjarne Staalstrøm MED GUD I HVERDAGEN: Det problematiske med Bibelen er at den ikke er som en vanlig bok. Ved overfladisk lesing gir den ikke noe entydig bilde av Gud, eller noen moralsk etisk fasit. Det Gamle Testamentet er jødenes historie krigshistorie. Som en venn sa til meg etter gjennomlesning av GT: En skal ha gode nerver for å lese Det Gamle Testamente! Jeg minnet om at GT også er poesi (Davids salmer, Salomos høysang) eller profethistorie? Men da må fortolkningen inne i bildet se den dypere mening bak ordene. Slik er det også med Det Nye Testamentet. For eksempel er Jesu lignelser enkle historier fra det praktiske liv. Men når prestene taler over lignelsene, kan budskapet få mange betydninger. Johannes Åpenbaring er Bibelens siste bok, og den er for det meste bilder som tydes mangfoldig. Apostelen Paulus og hans brever er hovedsakelig dogmatikk, læren om kristendommen, eller moralsk veiledning som også kan fortolkes. Derfor er det mange kirkesamfunn, bevegelser og sekter. Bibelfortolkningen er preget av subjektiv forståelse, tidsepoker og fordommer, og det måtte skape stadig splittelse i kirken. VISDOMSORD: Bibelen Det er helt forståelig at Bibelen har fått den enorme betydningen for den europeiske kultur som den har. I den finnes uttryk for alle menneskesjelens følelser, dens ønsker og drifter, dens svakhet, dens ideelle streben, dens trang og evne til å heve seg opp over den hverdagslige verden og ane det ellers ufattelige. (Svend Erik Stybe) Så må man spørre hvorfor allikevel millioner av mennesker har elsket og elsker Bibelen? Den er til alle tider bestselger. Svaret må være en hemmelighet! For det første må det være noe alle kristne har felles. En slags rød tråd som går gjennom hele boken og imøtekommer et felles menneskelig behov. Dette er Bibelens fundamentalisme; Jesus Kristus! Et eneste frelsesnavn (i følge Bibelen). Historiene om Ham, ikke bare som menneske, men som den uransakelige, Guds sønn, er Bibelens hovedsak. For kristendommen var en bibel uten Jesus Kristus verdiløs. Uten Jesus ville også gudsbildet være kaos. Hvorledes kunne vi vite noe sikkert om Gud uten Ham? Det handler om kunnskap, bevissthet. Så kommer anelsen, det irrasjonelle. Det gjenkjennelige bilde, speilet. Mennesker møter seg selv i Bibelen, og møter Gud i Kristus. Bibelen er Guds favntak. Derfor er alle kristne i verden en familie, Jesus Kristi kirke. Jesus Kristus alene er grunnlaget for alle tiders økumeniske tradisjon. Les Joh. 1, 1 14; 2. Tim. 3, 14 og Rom. 10, nr. 10 november 2009

10 Lederens hjerte Lederskolen - del 2 v/ rektor Reidar Gamst LEDERSKOLEN: Denne lederskolen er en smakebit av lederkurset equip på SBI. Denne gangen tar vi for oss lederens hjerte; hva det betyr, utviklingen og virkningen av det. En leder er avhengig av hvilket hjerte han har, for det gir også utslag i andre menneskers liv. Er ikke lederens hjerte på plass, vil dette få store konsekvenser også i andre menneskers liv. Lederens hjerte er derfor avhengig av størst mulig innflytelse av han som har kalt deg, Jesus Kristus. Den lederen Gud bruker har lært hvordan å vinne seier gjennom bønn. 1. Den lederen Gud bruker har en viktig hensikt med livet Les: Fil. 3,7-10 I del 1 ble det stilt en del spørsmål du ble utfordret til å svare på. Dette har med hensikten med livet ditt å gjøre, om du kjenner til din gudgitte hensikt med det. Meningen er at dette skal hjelpe deg til å få avklart og bekreftet hvilken funksjon du egentlig hører hjemme i. Da blir du også mer bevisst i tjenesten, og hjertet blir også ført inn i det. 2. Den lederen Gud bruker har ved Guds nåde fjernet enhver hindring fra sitt liv. Les: Hebr. 12,1-2 Karakter og integritet er uunnværlig. Ja, det kan defineres som ledelse av seg selv. Mangel på karakter, viser mangel på ledelse av ditt eget liv. Hva da med de som følger deg? Karakter er grunnlaget som lederens liv er bygd på. Lederskapet opererer på grunnlag av tillit. Kommer karaktermangel frem, vil dette medføre at de normalt sett ikke vil følge deg. Dette kan karakteren gjøre for en leder: a. Karakteren forteller om TROVERDIGHET b. Karakteren medfører RESPEKT c. Karakteren skaper FASTHET d. Karakteren fortjener TILLIT 3. For å bygge en sterk karakter, må lederen velge å: a. b. c. Utvikle personlig DISIPLIN Utvikle en personlig TRYGGHET og IDENTITET Utvikle personlige OVERBEVISNINGER, VERDIER og ETIKK Dette skjer ikke ved å bli påtvunget prosesser, men ved at du ut fra hjertet lever et liv med Jesus Kristus. Ingen karakter bygges tilfeldig, men ut fra din innstilling og fellesskap til Jesus Kristus. 4. Den lederen Gud bruker har stilt seg fullstendig til Guds disposisjon Les: Rom. 12,1-2 For å lede andre, må du utvikle holdninger ut fra total overgivelse og hengivelse til Gud: a. b. c. Vi må ikke ha noe å bevise, for vi skal ikke fremheve vår egenverdi. Om Gud har satt deg i funksjonen du står i, er det han som skal komme frem. Vi må ikke ha noe å miste, for vi søker ikke egen image og popularitet. Om Gud har satt deg i funksjonen du er i, er det han som skal ha rosen. Vi må ikke ha noe å skjule, for vi skal ikke være skuespillere. Om Gud skal kunne bruke deg til sin ære, trenger du å være åpen, ærlig og oppriktig. 5. Den lederen Gud bruker har lært hvordan å vinne seier gjennom bønn. Les: Jak. 5,13-16 Ut fra Matteus 7,7 ser vi tre sider av bønn: a. BE Dette er troens bønn. Gjennom den kobler vi oss til Guds løfter ved tro b. LET Dette er engasjementets bønn. Gjennom den søker vi Guds vilje. c. BANK PÅ Dette er mellommannens bønn. Gjennom den ber vi for noen som ikke kan eller vil be for seg selv. 6. Den lederen Gud bruker studerer Guds ord Les: 2 Tim. 3, ; 2,15 En leder studerer Guds ord og gransker Skriften for å forstå dens mening, gjennom den åpenbaring som Gud gir. Dette ut fra forskjellige vinklinger i studiet. a. En gang i tiden: Hva betydde dette for de som opplevde det direkte i sin tid? b. Til alle tider: Ta lærdom av historien, og ta det til seg som like viktig til alle tider. Ikke minst med tanke på lære. c. I nåtid: Hvordan bør vi sanksjonere Guds ord, og formidle og bruke det i vår tid? 7. Den lederen Gud bruker har et livsviktig budskap som forandrer mennesker liv i en fortapt verden Les: Fil. 2,16 I Romerbrevet 1,14-16 uttrykker Paulus tre holdninger når det gjelder evangeliet: a. Jeg står i gjeld å dele budskapet er en plikt jeg har overfor verden b. Jeg er villig Jeg brenner for å dele dette budskapet med verden c. Jeg skammer meg ikke jeg deler det frimodig fordi det alene kan frelse oss. Neste artikkel vil også gi videre punkter om lederens hjerte. Solskinnsord: Salme 23 Herren er min hyrde jeg mangler ingen ting, Dette får jeg visshet om, når jeg rusler rundt omkring. Han lar meg ligge i grønne enger, I min ånd hører jeg jubelen fra himmelens engler. Han leder meg til hvilens vann, Dette stemmer hjertet til jubel og sang. Han styrker min sjel, Det fører til at jeg kan synge med sangeren, det er vel med min sjel. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navn skyld, Hvordan kan jeg da gå kuet under synd og skyld? Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, Så fører han meg til himmelens sal. Jeg slipper å frykte for ondt, Herren er med meg når jeg fortviler rundt. Hans kjepp og hans stav de trøster meg, Og Bibelens ord viser meg veg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne, Herre hjelp meg å se dem med dine øyne! Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over, Jeg skulle ønske min lovsang i hjertet kunne vekke de som sover. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, Det er en ufattelig visshet jeg har på lager. Og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider, Det gir håp når Den Hellige Ånd leder oss på livets stier. Gunn Synnøve Hammersland nr. 10 november 2009

11 Den skjulte Kristus Lyder Engh er kanskje den forkynneren i De Frie Evangeliske Forsamlinger som har satt dypest spor etter seg. Han utgav flere bøker og var kjent for en veldig åpenbaring over Kristus i Guds ord. Del 6b: Følg meg Da Hans mor og brødre søkte å få Han i tale, svarte Han: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre... den som gjør Min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster (Matt 12, 48-50). Da vi ble opptatt i den himmelske familie, mistet vi retten til å nyte den naturlige families yndest. Vil vi derfor forsømme familien eller svikte våre plikter? Nei! Om familien tillater oss å gjøre det, vil vi gå meget lengre enn til oppfyllelsen av naturlig, betinget plikt. Kristi kjærlighet kjenner ingen grense for vårt offer. Den som følger Jesus blir alltid fattig på jordiske skatter, Han blir også fattig på lysten til disse. Saken har også en annen side. Det kan tenkes at hjemmets fred ikke forstyrres ved Jesu komme, i det tilfelle Han får forvandle hele hjemmet. Er korset derfor blitt overflødig? Nei. Også da må den naturlige kjærlighet renne ut for å gi plass for den åndelige. For det er ikke bare de naturlige medlemmer i familien som vil verne hjemmets naturlige goder, men også det naturlige hos dem som er blitt åndelige søker av tilbøyelighet, oppmuntring og trøst i familielivets naturlige goder. Familielivet betyr ikke like mye for alle mennesker. Det finnes mange som søker en forankring i sin sjel i den jordiske rikdom. Og rikdommen byr på mange muligheter for sin eiermann. Den som følger Jesus blir alltid fattig på jordiske skatter, Han blir også fattig på lysten til disse. Du kan ikke samtidig søke søke det som er der oppe og det som er på jorden (Kol 3, 1-2). Det er ikke bare besittelsen av rikdommen som er roten til alt ondt, men lysten dertil (1. Tim 6, 9-10). I Lukas 14, forteller Jesus hva det koster å følge Han. En mann som vil bygge et tårn setter seg først ned og regner etter om han kan fullføre det. Hvis han ikke kan, lar han være å begynne. Således kan ingen av dere være min disippel uten at Han oppgir alt han eier. Når den allmektige ble vårt gull mistet vi ikke bare retten til å besitte jordisk gull, eller vårt eget gull, men også evnen til å besitte det. Jeg mener at oppstandelseslivet ikke tåler besittelse av jordiske skatter. Vi kan godt motta dette gull, men bare for å dele det ut. Kjærligheten kan aldri gjemme på sine goder. Men den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for Han, hvordan kan kjærligheten til Gud bli i Han? (1. Joh 3, 17) De jordiske skatter har en magisk kraft. Gullets grønnlige glans virker alltid forførende. Det trekker oppmerksomheten bort fra Mesteren og hindrer troslivets utfoldelse. Rikdommens besittelse gjør på et visst område tilliten til Herren overflødig. Og tilliten til Han er av de største lekser en disippel har å lære. Derfor sier Han: Når du vil følge meg, må du intet eie. Det er mye enklere for Herren å gjøre de fattige rike enn å gjøre de rike fattige. Disippelskap innebærer at Herren overtar en ubetinget disposisjonsrett. Noen bruker å si at Jesus ikke mener at vi bokstavelig skal selge alt vi eier, men bare være løst fra det i vårt hjerte. Jeg er enig i det, men jeg vet samtidig at det jeg er løst fra i mitt hjerte, det beholder jeg heller ikke lenge i min hånd. Dette sier jeg stillferdig, for jeg vet jeg vil såre mange som leser dette. Ikke bare de som er rike, men også de fattige som gjerne vil bli det. Og denne lyst har vi alle mer eller mindre av. Jeg vet ut fra meg selv at tilliten til den uvisse rikdom, 1. Tim 6, 17, bare kan fjernes ved et dypt arbeide av Kristi kors. Rikdommen har ikke bare forført den troende allmenhet, men også hentet sine offer blant det nytestamentlige presteskap, som for vinnings skyld nekter å følge Kristus. Mesteren døde fattig, de delte enda til Hans klær, men ikke alle Hans etterfølgere har lignet Han i dette. De gjorde seg rike på jordiske skatter på Hans vunder og sår. Jeg kan aldri glemme hva jeg leste om en kinesisk pastor, som het Shi. Herren hadde løst Han fra mange og store synder, også fra å være pasjonsfull opiumsrøyker. Siden brukte Herren Han til å løse mange av Hans folk fra denne last. Mange besatte ble også helbredet. Besittelsen av hele verden kan ikke erstatte tapet av personligheten. Ved en stor sammenkomst av misjonærer var det en av de nyankomne europeiske misjonærer som var i besittelse av en sum penger. Da Han hørte om pastor Shis velsignelsesrike virksomhet, gav han disse penger til Shi. Under samme konferanse var det en besatt kvinne. De sendte bud på Shi for at Han skulle be for henne og drive de ut de onde ånder. Da Shi kommer inn i rommet, roper de urene ånder: Du må gjerne komme, du har ingen makt over oss. Og Shi selv kjente at de hadde rett. Han gikk til et ensomt sted, kjempet med Gud, og ble løst fra den innflytelse den nevnte Høysangen Torbjørn Arnesen Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon. (Høysangen 4,11). pengegave hadde fått over han og mottok renselse. Deretter gikk han til misjonæren og leverte pengene tilbake. Så gikk han tilbake til den besatte og drev åndene ut. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd i hans hjerte da han stod med pengene i sine hender. De hadde vel fortryllet han, djevelen fikk i hvert fall makt over han gjennom dem. Han var beseiret. Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister Seg selv eller tar skade på seg selv? (Luk 9, 25) Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel, eller hva vil et menneske gi som vederlag for sin sjel? (Matt 16,26) Seg selv og sin sjel uttrykker her det samme, nemlig menneskets personlighet. Sjelen er setet for menneskets selvbevissthet. Dersom denne personlighet ikke kaster de jordiske ting fra seg, vil den ta skade av dem. Alt det jordiske vi elsker vil tilføye vår sjel et sår. Besittelsen av hele verden kan ikke erstatte tapet av personligheten. Her har vi et bevis for at sjelen står over det skapte, den er beåndet med noe av Guds eget liv som ikke finnes hos den øvrige skapning på jorden. Sjelen er ikke skapt til å ete støv. Menneskets personlighet er blitt forkrøplet ved å næres av jordiske ting. Den kan reddes bare ved Gudslivet ovenfra. Fortsettelse neste nummer Dryppende honning og duftende klær En av disse mine medvandrende nådesøsken som gjorde et sterkt inntrykk på meg som nyfrelst, var en eldre kar ved navn Frydenlund. Navnet hans var veldig betegnende for den himmelske fryd og glede han til stadighet ga utrykk for. Så han bar det med rette både i møtesammenheng og ellers. En episode jeg husker spesielt var et friluftsmøte i en liten bygd i Gudbrandsdalen hvor det nesten var flere av oss som sang og vitnet enn de som hørte på. Men blant tilhørerne sto en dame godt kamuflert bak blomster og blomsterpotter, på ekte «Sakkeus-vis» oppe i et vindu like ved. Frydenlund fikk øye på denne dama, løftet armen mot henne og forkynte evangeliet om Jesus med stor begeistring. Det spesielle med vår bror var at han ofte under Åndens salvelse hadde frekvenser hvor han «smattet i Ånden» og nærmest smakte på og nøt det han under Åndens inspirasjon fikk nåde til å frembringe. Slik ble det også denne gang. Og i all lifligheten fikk en profetisk hilsen fra Herren nå denne damens lengtende hjerte. «Smak og se at Herren er god» tenkte jeg ofte når denne vår bror var i aksjon og i ettertid har jeg fått se hvor bibelsk disse utslagene var. For i høysangen sies det om bruden: «Av honning drypper dine leber min brud. Honning og melk er under din tunge.» Frydenlund eide et slik rikt og smakfullt forråd i sitt indre. Noe som ikke bygges opp over natten, men gjennom livsvandringen med Herren. Her var den oppkvikkende honning til den trette klarsynet i Ånden og den uforfalskede melk til de nyfrelste, alt ettersom behovene var til stede. Dette er fullt tilgjengelig for oss alle som troens barn. Vi kan etter Herrens vilje få bygge opp et forråd som blir rikere jo mer vi smaker, uten at vi dermed øser ut alt ved enhver anledning. Det er ikke hensikten med vårt åndelige forråd. Ikke alt under tungen skal flyte over leppene til enhver tid. Det bør være oss til ettertanke at ingenting drypper så langsomt som honning. Verset avsluttes med: «Duften av dine klær er som duften av Libanon.» Vår himmelske stilling i Kristus innebærer at hele vår garderobe er gitt oss ovenfra. Vi kan være «kledd» for enhver situasjon og anledning og under alle forhold medbringe en himmelsk duft i denne verden. Når Herren får virke i deg ønsker han ikke alene at du skal ha et budskap, men også være et budskap. Dette berører i sterk grad din personlighet og originalitet, som vår bror, Frydenlund var et så lysende eksempel på. Guds rike og mangfoldige nåde kan få komme til uttrykk nettopp ved at du er «deg selv» i Kristus og kan vandre «skreddersydd» den vei vår store Mester har staket ut for deg og den enkelte. Ved Lammets bryllup hjemme i himmelen, står det i Åp.19 at hans brud har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. Hvilket perspektiv, hvilken inspirasjon, til å leve det duftende Kristuslivet nr. 10 november 2009

12 Kongens landsvei åpnet og ryddet Prekenen C. H. Spurgeon En tale hentet fra det lille heftet: På kongeveien. Oversatt av O. Hushovd og trykket og utgitt av Nytt Livs Lys, Japan. Talen er noe forkortet. Og de sa: «Tro på den Herre Jesus Kristus og du skal bli frelst, du og ditt hus.» Apostlenes gjerninger 16, 31. PREKENEN: Da Israels folk var bosatt i Kanaan, forordnet Gud det så at de skulle avsette bestemte byer som ble kalt fristeder eller tilfluktssteder, for at en manndreper måtte fly dit for å komme i sikkerhet. Hvis han hadde drept noen av vanvare og ikke av ondskap eller overlegg, måtte han fly med en gang til tilfluktstaden. Og hvis han bare kunne komme inn i gatene der før blodhevneren fikk tak i ham, da var han i sikkerhet. Rabbinerne forteller oss at distriktets øvrighetspersoner pleide å inspisere disse landeveiene som førte til disse tilfluktssteder en gang hvert år eller mer. De ordnet omsorgsfullt alle steiner og andre ting for at det ikke skulle være noe i veien som kunne være årsak til de fattige flyktningers fall, eller hindre ham i hans hastige løp. Langs med veien var det veivisere med tydelig skrift, så at når en flyktning kom til en kryssvei, behøvde han ikke å stanse et øyeblikk for å spørre om veien. For menneskenes barn har Gud beredt et tilfluktssted, og veien til det er: «Troen på Jesus Kristus». Min hensikt og min beslutning er å gå langsmed veien, og ved Guds nåde få fjernet hver hindring som satan kan ha lagt der. Jeg har således gitt årsakene til hvorfor jeg tvinger meg i ånden til å gjøre disse inspeksjoner og overblikk. Veien til himmelen, mine brødre, er: Troen på Jesus Kristus Det er ikke ved de gode gjerningene du kan bli frelst. Intet av det du kan gjøre kan frelse deg. Alle dine forsøk på å holde Guds bud vil ikke medvirke til din frelse, men etter at du er blitt frelst, vil du kunne vandre på hans veier og holde hans befalinger. Den eneste veien til Himmelen er troen på Jesus Kristus, eller som bonden sa: «De er bare to skritt til Himmelen, ut av deg selv og inn i Kristus, også ut av Kristus og inn i Himmelen. Å overgi sin sjel i Jesu hender er troens virkelige vesen eller kjerne. Tro er å motta Kristus med sin forstand og vilje, overgi alle ting til ham, innvilge at han skal være mitt alt, og regne seg selv for ingenting i det hele. Når jeg nå har beskrevet veien, kommer jeg til min virkelige oppgave nemlig å fjerne disse steiner. Erindringen om det gamle livet «Å», sier synderen, jeg våger ikke å tro på Kristus fordi mine synder har vært av en ualminnelig sort farge. Jeg har tatt den høyeste grad i djevelens høyskole og er blitt Belials mester. Du tenker tilbake og sier: «Kan jeg våge å fortrøste meg på ham som jeg har forbannet?» Og alle dine andre synder som synes å reise seg opp og rope: «Gå bort du forbannede, det er intet håp, ingen nåde for deg». Tillat meg nå, i Guds kraft og i Guds navn å fjerne denne anstøtssteinen fra din vei. Synder, jeg kan fortelle deg at alle dine synder, om de var aldri så mange, ikke kan ødelegge deg hvis du tror på den Herre Jesus Kristus og hans fullbrakte verk for deg. Om så dine synder var røde som skarlagen, så skal de bli som den hvite ull (Esaias 1;18). Våg å tro at Jesus er mektig til å frelse til det ytterste alle som kommer til Gud ved ham (Hebreerne 7;25). Ta ham på hans ord og stol på ham, og du har garanti for å gjøre det. Om så dine synder var ti tusen ganger så mange som de er, enda er Kristi blod mektig til å sone dem alle, for det er skrevet at det renser fra all synd. Du skal en dag stå sammen med Saulus fra Tarsus og med henne som var blitt befridd fra syv onde ånder, sammen med røveren og Manasse og glede deg i ham som kan frelse og rense den største synder. Mitt ønske er at det måtte være noen i denne store flokk her i dag som kunne si i sitt hjerte: «Herre, jeg er den sorteste synder som kan finnes, men jeg vil våge det, jeg vil sette min lit til Kristus Jesus alene». Hvis du kan gjøre dette, vil jeg være Guds pant og garanti for at han vil være trofast mot deg og trofast mot sin sønn, for aldri har noen synder gått fortapt som vågde å fortrøste seg på Kristi dyrebare blod. Jeg har så veldig liten tro at jeg kan ikke tenke at Jesus kan frelse meg. Å, der er du igjen, du føler og ser bare på deg selv, dette har ført mange til feiltrinn og fall. Må Gud hjelpe meg til å få dette ut av din vei. Husk at det er ikke din sterke tro som frelser deg, men viktigheten av din tro, ja, hva mer er, det er din tros gjenstand. Hvis bare din tro er festet på Kristus, selv om den da ikke synes å være noe tykkere enn en edderkopps spindelvev, så vil den holde din sjel gjennom tiden og evigheten, for husk at det er ikke tykkelsen av din tros-kabel det beror på. Det er ankrets styrke som gir kraft til kabelen, og så skal ditt skip bli holdt midt i den frykteligste storm. Troen som frelser et menneske er somme tider så liten at han selv ikke kan se den, som et sennepskorn, men hvis du bare har troens kvalitet, da er du et frelst menneske. Husk hva den fattige kvinnen gjorde. Hun kom ikke og grep om Kristi person med sine hender, hun slynget ikke sin arm om hans knær, men hun rakte ut sin finger og bare berørte det ytterste av hans klær, og hun ble helbredet. Om din tro ikke er større enn så, søk da få mer av den, men husk at den lille tro du har vil frelse deg. Det er ikke styrken av din tro, men din troes gjenstand som er det avgjørende. Jeg har så mye tvil og frykt Jeg blir fristet hver dag til å tro at min tro ikke er ekte, eller at jeg aldri har erfart gjenfødelsen. Kan jeg da være en virkelig kristen? Mitt svar er dette: «Det er intet skriftsted som sier at den som tror skal bli fordømt, om så denne tro er blandet med tvil». Du husker vel den minneverdige historie om vår Frelser da han var ombord i en båt med sine disipler: Vinden brølte, båten vugget alle veier, masten stod bøyd, seilet revnet, og de fattige disiplene ropte av frykt: «Herre, frels oss, vi går under»! Her var det tvil, men hva var det Jesus sa til dem? «Hvorfor er dere redde? Dere har ingen tro? Nei, dere lite troende!» Så der kan være noe tro, selv hvor det er stor tvil. Den første tiden jeg kjente min Frelser, prøvde jeg meg selv på en viss måte, og derfor kan jeg forstå den som gjør det samme. Jeg gikk opp å mitt kammer og sa til meg selv: «Hvis jeg skulle falle ned død i mitt kammer, kan jeg da si at jeg kunne lukke mine øyne med glede»? Det hendte ofte at jeg med ærlighet ikke kunne si så. «Akk», sa jeg da. «Jeg har aldri trodd på Jesus, for hvis jeg hadde det, da skulle jeg ikke ha vært redd for døden.» Si ikke at du ikke kan følge Kristus fordi synet av døden gjør deg redd. Jeg husker at min gamle bestefar en gang holdt en preken som jeg ikke har glemt. Han talte ut fra teksten: «All nådes Gud» (1. Peter 5;10) og da han beskrev den forskjellige slags nåde som Gud gav, interesserte han oss ved slutten av hver periode ved å si: «Men det er en slags nåde du ikke ønsker», og siden avviklet han ved å si: «Du ønsker ikke «dødsnåde» i levende øyeblikk, men du skal få nåde til å dø når du trenger det». Vent ikke å få nåde til å dø før du trenger det. Kast da ut denne anstøtssteinen. Hvil deg selv på Kristus og stol på at han vil hjelpe deg i din dødstime. Jeg føler ingen glede Jeg hører Guds barn synger og sier at de har har sett inn i løftets land og den kommende verden, men akk, min tro gir meg ingen glede. La meg få kaste den steinen ut av din vei. Husk, det er ikke skrevet at hver den som er full av glede skal bli frelst, men den som tror skal bli frelst. Din tro vil gjøre deg glad nå og da, men troen til frelse er like effektiv også når du ikke er glad. Til tross for alle de helliges sorg har troen likevel holdt dem i live. Det er ikke følelsen som er det avgjørende, men det er troen. Bespottelige tanker Også her kan jeg ha sympati med mange. I den tid jeg var søkende, stormet det noen ganger gjennom meg de mest fryktelige banneord, forbannelser og bespottelse, enda jeg aldri hadde vært bespottelig. «Alt dette har mange Guds barn prøvd før», sa en broder til meg, «men hvis du hater disse tanker, da er de ikke dine», sa han. «Behandle dem som de gamle kommuner pleide å gjøre med omstreifere pisk dem og sendt dem over til sitt eget hjemsted, send dem over til djevelen, deres far de er ikke dine. Kom og stol på Jesus, kast deg selv på ham, du kan stole på det han har sagt: «All synd og bespottelse skal bli deg forlatt». Min tro er ikke fruktbærende Unnskyld meg at jeg bruker illustrasjoner fra mine egne følelser, men jeg vet at vitnesbyrdet fra ens egen erfaring er de kraftigste, og jeg ønsker bare å finne inngang hos deg ved å framstille hva jeg selv har følt. Den første søndag etter at jeg kom til Kristus og satt i bedehuset, da kjente jeg at min tro var festet på min Frelsers forsoning alene, men jeg hadde en byrde på mitt sinn fordi jeg ikke kunne bli så hellig som jeg ønsket å være, jeg var ikke fullkommen. Hver morgen bestemte jeg meg for å avholde meg fra alle harde ord, fra hver ond tanke og synd, men jeg måtte sukke fordi det onde lå meg for hånden. «Hva, vil du ikke tro på Kristus før du ingen synder har?» Da vil du aldri komme til å stole på ham i det hele tatt. Fullkommenhet vil nok ikke bli funnet på denne side av graven, og den som roser seg av å være fullkommen, den er fullkommen i idiotiskap. Din gjerning er å tro på Jesus Kristus. Du er ikke avhengig av noe uten Jesu blod. Forlat deg på Kristus, og du er trygg og sikker. Den som tror har evig liv (Joh. 3;36). Jeg vil ønske jeg kunne få lagt denne vei så strak og klar som noensinne og fjerne hver veibom som kunne hindre og stenge veien til fristaden. Synder, du er invitert og har rett til å komme til bryllupsfesten. Jeg vil nå be deg i Kristi sted: «La deg forlike med Gud»! (2. Kor. 5;20) nr. 10 november 2009

13 Gud har skapt oss med følelser! BIBELUNDERVISNING Misjonær Tore Johannessen Dette er en serie i 11 deler med undervisning om hva Guds ord sier om følelser. Du kan lytte til denne undervisningen i sin helhet på nettet. Johannessen har en egen hjemmeside på nettet: Han er vokst opp i Møllergaten 40 i Oslo, og virker som misjonær i Nord-Thailand blant Shan-folket, flyktninger fra Burma. Det er Gud som har gitt deg følelser del 2 Du er skapt med følelser fordi Gud har følelser! BIBELUNDERVISNING: Vi er skapt av Gud til å mestere livet, ikke at livet skulle kontrollere oss. Du kan lese i Første Mosebok at Gud gav Adam og Eva rett til å råde over jorden og deres egne liv. Vi er skapt i Guds bilde. Det vil si at vi var ment til å være et speilbilde av ham. Et speilbilde av hans kraft, av hans kjærlighet, hans autoritet. Det var derfor Gud skapte oss. Du kan ikke fungere i dette hvis dine følelser er herre i livet ditt. Det er en grunn til at Gud har gitt oss følelser, men de var ikke ment som noe som skulle ha makt over oss, men vi skulle kontrollere dem. Gud har skapt oss til å vise medlidenhet og kjærlighet, men synd, djevelen og Adams forbannelse har på mange måter ødelagt for disse følelsene, så negative følelser vil skade oss og andre rundt oss. Gud gav Adam og Eva følelser så de kunne vise dem til hverandre og til Gud, men når synd kom skjedde det noe. De var ulydige mot Gud på grunn av en følelsesmessig reaksjon av noe som appellerte til dem. Det var attraktivt, det så godt ut og følelsesmessig førte det dem til ikke å adlyde Gud. Disse følelsene bevegde dem bort fra Guds vilje, og til å gjøre en synd. De ble forført gjennom sine følelser, forført bort i fra Guds hensikter med dem. Hvis ikke følelsene beveger seg mot det som er Guds vilje, vil de bevege deg vekk fra dem. Husk at Guds vilje for deg er god! 3. Joh. 2: «Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.» Hvor din sjel går, der går også ditt liv. Dine følelser sitter i din sjel. Så hvis din sjel ikke har det godt, vil heller ikke ditt liv være bra. Så det er viktig at du vet hva som skjer i din sjel. Det er også viktig at du vet sannhetene om at Gud vil at din sjel skal ha det godt, og det er derfor viktig å finne ut: Hva er Guds måte for at min sjel skal ha det godt. Det er godt mulig du vil få et svar på dette i løpet av denne undervisningsserien. Gud har gitt deg kraft, kjærlighet og selvkontroll For mange kan det å kontrollere sine følelser være en stor utfordring, men husk at Gud har gitt oss autoritet til å råde og kontrollere dem. Guds kraft bor på innsiden av deg, og det står i 2. Tim. 1,7 at han har gitt oss sindighets ånd, det kan også oversettes med selvkontroll. Du kan ha selvkontroll over dine følelser! 2. Tim. 1,7: «For Gud har ikke gitt oss motløshetens ånd (fryktens ånd), men kraftens og kjærlighetens og sindighetens (selvkontrolls) Ånd.» (Parentesen er min anmerkning.) Ikke tro på djevelens løgner som sier: Du vil aldri overvinne dette, du vil for alltid ligge under for disse følelsene, det er bare slik du er. Gud har gitt deg en kraft på innsiden, som kan overvinne alle negative følelser som kommer din vei. Å ha kontroll over følelser vil ikke si det samme at du ikke kan ha følelser. For du har det! Men jeg snakker om å kunne håndtere følelsene på en rett måte, slik at du er i kontroll over dine følelser, ikke at følelsene kontrollerer deg. Menn og kvinner og følelser Både menn og kvinner har følelser. Kvinner er mer klar over sine følelser og snakker kanskje ofte mye om dem, men menn har like mange følelser som en kvinne. En mann vil si jeg er såret når han egentlig bare er sint, mens en kvinne vil si at hun er såret når hun er det. Kvinner har ofte lett for å gi uttrykk for sine følelser, menn har mer lett for å skjule følelser og bære dem. Selv om kvinner har lettere for å vise sine følelser, så har menn de samme følelsene men de kan lett skjule dem og bære på dem. Når en kvinne har mange følelser vil de snakke om dem, mens menn vil holde dem inni seg. Dette er kanskje en av grunnene til at kvinner lever lenger enn menn? Menn og kvinner uttrykker følelser forskjellig, men begge har følelser! Dette er kun utdrag av en serie som heter: Det er Gud som har gitt deg følelser. Du kan lese eller lytte til denne undervisningen i sin helhet på: BRENNER FOR SKOLENE: Espen Gilsvik, leder for Ny Generasjon, brenner for å nå enda flere skoler i Norge for Jesus. Skolene må satses på! Ungdom/Fokus på Ny Generasjon UNGDOM: I den postmoderne tiden sannheten er at dette er et virkemiddel Tekst og foto: Tor Andre Bergmann som vi nå lever i er det en inflasjon av som når ungdommer. Men å nå sine egne informasjon som omgir oss. Kampen ungdommer, gir ikke nødvendigvis vekst. om oppmerksomhet er større enn noen Da er det viktig å klare å ta med budskapet sinne. Midt i denne tiden må man som og virkemidlene sine ut til de unge. De fleste ungdomsarbeid rundt om i ungdomsarbeider klare å konkurrere mot Allikevel er det så mange menigheter og all annen informasjon som omgir ungdom ungdomsarbeid som ikke satser på skolene, over alt. På tv, på nettet, ungdom blir når de prøver å vinne dagens ungdom. landet ønsker vekst, fortalt så mye, at man til slutt nærmest blir immun mot reklamen som man ser overalt. Organisasjoner klare til å hjelpe og å se ungdommer Og dette ekstra immunforsvaret som til bli frelst. Samtidig er ungdommer har opparbeidet seg må brytes ned om man har et ønske at nye mennesker Hvordan skal så menighetene satse det et mindretall av skal bli frelst. på skolene? Heldigvis finnes det I reklamebransjen handler alt om budskap, organisasjoner som Ny Generasjon ungdomsarbeid som målgruppe og virkemidler. I menighetene eller Laget som allerede driver arbeid har vi ikke vært flinke nok til å følge retta mot flere hundre skoler rundt om i satser på skolene i etter reklamebransjen i vårt salg av landet. Det som er en utrolig fordel med nærmiljøet. Sannheten evangeliet. For vi har jo et budskap, disse organisasjonene er at de utfordrer det gode budskap, som vi må klare å ungdommene selv til å ta tak i sine skoler. er at større misjonsmark få solgt til så mange som mulig. Det Og let s face it, det er ungdommene finnes ikke. er jo dette misjonsbefalingen handler som vet best hva som passer på sin skole. om. I reklamebransjen prøver man å nå Dette fører til utvikling hos ungdommene målgruppa så godt som mulig. Det gjør som man allerede har i menigheten og man ved å bruke virkemidler som tenner forhåpentligvis også til at flere blir frelst. den gruppa man ønsker å nå. Lederen i Ny Generasjon, Espen Gilsvik, På ungdomsmøter er det som regel mer mener at det ikke er noe mer strategisk lyd under lovsangen enn på de andre en menighet kan gjøre enn å satse på møtene. Dette er sannsynligvis noe skolene i nærmiljøet sitt. Vi ser at 90 % som faller naturlig for de fleste, men av alle som blir frelst er under 20 år, mens nr. 10 november 2009

14 KJEKKE UNGDOMMER: Her ser vi tre deltakere fra Karmøy under årets Ny Generasjon konferanse i Oslo. Fra venstre: Jakob Dahl, Kristian Dahl og Benjamin Nes. Sammen med Espen Gilsvik. mange menigheter kun bruker 10 % av ressursene sine på den gruppen mennesker. Da er det klart at det er noe som er feil. Ungdomsarbeid er, og bør være det viktigste i en menighet. Ikke bare fordi de er menighetens framtid, sannheten er at de er menighetens nåtid. Det er jo nå, som de er unge, at vi har størst mulighet til å påvirke dem i riktig retning. Espen forteller også at der ungdommene ønsker å starte egne avdelinger, vil de støtte opp og hjelpe til med å lage arrangementer og møter. - Alle ungdommer går på skole frem til de er 17 eller lengre. Da er det for galt å ikke utnytte skolene som misjonsmark, for man får ikke bedre mulighet til å treffe ungdommer enn på skolene. Når vi kommer til rektorer på de forskjellige skolene så er det nok lettere for dem å si ja til oss som er en uavhengig organisasjon som kun vil skape godt miljø på skolen, for det er jo det vi gjør, enn en menighet. Da blir det politisk igjen. Relasjoner er viktigst Da mine besteforeldre var på min alder kunne man ved diskusjon overbevise mennesker til frelse. Da var det slik at den som hadde argumentene som var best, overbeviste de som hørte på. I dag er alt relativt. Ingenting er absolutt. Dette er i hvert fall realiteten som de unge blir lært opp til i dag. I dag kan ikke diskusjoner overbevise mennesker til frelse, det må Den Hellige Ånd gjøre for oss. I dag er det derimot slik at relasjoner er det viktigste i unge menneskers frelse. De aller fleste som blir frelst i dag blir evangelisert for, eller dratt med på møter av folk de kjenner. Da er det altså ikke menigheten som i LOVSANGSLEDER: Foruten engasjementet i Ny Generasjon, er Espen Gilsvik en dyktig lovsangsleder her i aksjon under Ny Generasjon konferansen i Oslo, tidligere i høst. organisasjonen som er viktigst for folks frelse. Derimot er det menigheten, og ungdomsarbeidet som i menneskene i dem som er viktigst for folks frelse. Vi ser ut fra dette at man derfor som ungdomsarbeid bør fokusere stort på å disippelgjøre og trene ungdommene sine til å satse på skolene i nærmiljøet. Når man da i tillegg til å gjøre dette kan hjelpe til å koble på ungdommene sine på organisasjoner som Ny Generasjon sier det seg selv at utadrettet arbeid mot skolen bør være tilstede. Ny Generasjon er med å utvikler ungdommene som allerede brenner for Gud, samtidig som at den driver med den mest effektive måten å evangelisere på skolene på. Nemlig å la ungdommer med relasjoner, få utnytte sine kontaktnettverk. Slik når man målgruppa! Hva har skjedd? Jonas og Torbjørn har kommet over noen gamle bøker som forteller dem om en stor skatt under Avaldsneskirken. Gjennom flere nummer av Det Gode Budskap har vi kunne følge denne skattejakten. Og snart nærmer vi oss slutten på jakten For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. Jakten på gullpengene Den mest verdifulle bok Hører du noe? Torbjørn hvisket stille og livredd til Jonas. Nei, egentlig ikke, men det er akkurat som noen gråter. Med ett stivnet Torbjørn til av skrekk. Det var noe som klatret oppover leggen hans. Han reiv desperat i armen til kameraten sin og hvisket: Noe kryper på beinet mitt! Han prøvde å riste det av, men klarte det ikke. Tenn lykten! Se hva det er for noe! Jonas tente forsiktig lykten sin og lyste ned på beinet til Torbjørn. Der så de en stor, ekkel rotte klatre oppover. Hjelp! Torbjørn hoppet til og sparket beinet bakover, bort fra døren. Rotta klarte ikke å holde seg fast og ramlet av, og pilte nedover en tunnel. Hva gjør dere her! En gammel mann, med en munkekappe reiv opp døren og lyste på guttene med en stor lommelykt. Hvordan fant dere veien hit? Nå klarte ikke Torbjørn mer, og han besvimte av skrekk og sank sammen ved siden av Jonas. Vi-vi, vi fant skatten..., svarte Jonas livredd. Han ventet bare på at munken skulle slå han i hodet med den store lommelykten. I stedet for det, bøyde han seg ned til Torbjørn og la han i stabilt sideleie. Vent her, sa han bestemt til Jonas og løp nedover tunnelen. Like etter kom han tilbake med en liten krukke med vann, og tok av seg munkekappen. Oberst Kløft, nærmest gispet Jonas ut. Er du skattevokteren? Obersten svarte ikke, men tok vann på kappen sin og la den over pannen til Torbjørn. Nå må vi få liv i kameraten din. Torbjørn våknet til etter hvert, men var likblek i ansiktet. Vil du ta livet av oss, spurte han obersten med livredd stemme. Jeg kan ikke drepe noen, og jeg skal ikke drepe dere. Obersten smilte for første gang til guttene og fikk dem med seg inn i skattekammeret. Guttene satte seg ned i det nederste trappetrinnet, mens obersten stod foran dem. Dere er de første som oppdager skatten på 300 år. Siden Tormod Torfæus ble den første vokteren over skatten, har ingen andre enn vokterne vært her inne. Hva mener du? Jonas så spørrende på den gamle mannen. Vokteren? Tormod Torfæus? I 1712 kom Torfæus ved en tilfeldighet over skattekammeret til kirken. Han fant alle skattene og brukte en del av gullet han fant til å finansiere utsmykking av kirken. Men han forstod at det griske presteskapet ville utnytte skatten til egen vinning, og bestemte seg for å skjule skatten med sitt liv. Han ble imidlertid syk, og hans sønn fikk i oppdrag å passe skatten med sitt liv. Siden har etterkommer etter etterkommer tatt ansvaret for å vokte dette skattekammeret. Men hva er verdifullt her da? Den største skatten her inne er den store Bibelen i skapet. Den er den første Bibelen Johann Gutenberg trykket i 1455 og ble siden innsatt med gull og rubiner. Sverdet til beinrangelet over der er et sverd fra Olav den Helliges tid. Og skjoldet vet vi har tilhørt Håkon 5. Magnusson. Og i bokhyllen over der finner du alle Biblene som er brukt i kirken her siden Guds ord er verdt mer enn all verdens gull. Er dette alt? De to guttene så forundret på den gamle mannen. Nei, nedover den hemmelige tunnelen er det flere rom med gjenstander og skatter helt fra vikingenes tid. Men oberst Kløft, dette må jo ikke gjemmes bort. Det er jo fantastiske skatter som alle må få se. Hvis du gir alt dette til Nordvegen Historiesenter, vil ingen stjele noe, men ta vare på det for alltid. Tenk, da kan mange flere få glede av det. Dette må jeg be over, svarte oberst Kløft kort. Nå må vi gå! Kom! Men Jonas gav seg ikke: Vil du ikke vise oss de andre rommene? Bare en kort titt, det skal være en konsert i kirken i kveld, og vi må forlate stedet før det. I rom etter rom fikk guttene høre spennende historier fra den gamle vokteren. Aldri før hadde de sett så mange spennende ting fra middelalderen. Tiden gikk veldig raskt, og obersten tok guttene med seg opp trappen og ut fra kirken. Dere må love ikke å røpe noe av det dere har sett. Men kom hit... Guttene så usikre på hverandre, men gikk bort til den gamle mannen, som ikke var skummel lenger, men koselig og snill. Her har dere et minne fra besøket deres, hver deres skatt som dere må holde hemmelig resten av deres liv. Forsiktig la han en gullmynt i hånden til hver av guttene og smilte. Hvem vet, kanskje dette var noe av skatten til Erling Skjalgsson? Hva skjedde så videre med skatten? Jo, oberst Kløft åpnet skattekammeret for museet og mesteparten av skattene, ja de kan du se på Nordvegen Historiesenter på Avaldsnes, Karmøy nr. 10 november 2009

15 Misjon: side 28: Misjonskalender Nytt fra MHU side 29: Fokus på Grønland side 30: Fokus på Japan side 31: Fokus på Sri Lanka side 32: Fokus på Swaziland side 34: Fokus på Thailand Julehilsen til våre misjonærer Julen nærmer seg med stormskritt. I den forbindelse vil vi oppfordre DGB sine lesere å huske på våre misjonærer med en julehilsen. En rask og effektiv måte å sende julehilsen på i våre dager er via e-post, men en enda mer norsk tradisjon er å sende gode gammeldags julekort. Husk at de fleste av våre misjonærer bor slik tilgjengelig at posten bruker lenger tid for å nå deres postkasse. Det er derfor viktig å sjekke tidsfristen for å sende postkort til utlandet. Adressen til alle våre misjonærer finnes på våre nettsider En tradisjon vi har er å gi julegaver til hverandre. Kanskje skulle vi i år gi litt billigere gaver til de i vår nære familie og bekjentskapskrets, og bruke de innsparte midler til en privat pengegave til misjonærene? Disse lever gjerne på en lav månedlig støtte fra Norge, og vil nok sette stor pris på litt ekstra å rutte med rundt juletider. Gaven kan gis til Misjonskalenderen september I den sportslige verden snakker man om forskjellige perioder i et løp. Man deler løpet opp i startfasen, rundetider og innspurten. Alle faser er like viktige, men innspurten er der man tar ut de resterende krefter for å føle at man har ytt maksimalt når man når mållinja. Det man ikke har ytt underveis i løpet kan man ta igjen på de siste meterne før målet. Slik kan vi også se på den årlige statistikken i forhold til innsamlede midler gjennom misjonskalenderen. Vi har forlatt startgropa, har løpt de fleste runder av 2009, og er i ferd med å nærme oss innspurten. I det vi nærmer oss denne er det interessant å se at vi er i ferd med å ta igjen det vi har ligget Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget den enkelte misjonærs misjonskasse, og merkes personlig julegave. Retningslinjer vedrørende seksuelle krenkelser og overgrep Det er dessverre slik at det også innen kristne menigheter og organisasjoner finnes personer som krysser etiske og moralske grenser og forgriper seg på andre mennesker. Dette er noe kristenheten nok har levd med i mange år, men som det først de senere år har blitt satt fokus på. Som bevegelse har også vi opplevd situasjoner av slik karakter. Utfordringen når vi har stått overfor disse situasjonene er at vi ikke har hatt noen retningslinjer for hvorledes vi skulle reagere og forholde oss. Dette ønsker vi å gjøre noe med. På bakgrunn av dette har MHU satt ned en arbeidsgruppe bestående av Anne Wareberg, Per Arild Weiby og Helge Nupen som skal utarbeide retningslinjer bak tidligere i løpet. I september økte vi inntektene via misjonskalenderen med godt og vel 6.000,- i forhold til samme måned i fjor. Innsamlet i september kom det inn ,-. Det betyr at vi hittil i har samlet inn ,- mot ,- i samme periode i fjor. Altså ligger vi kun 9.000,- bak fjoråret. Dersom innspurten på dette året fortsetter på samme måte som i september kan det se ut til at vi ender på et bedre resultat enn i fjor, noe som ville være veldig gledelig. Vi vil oppfordre alle som leser dette til å være med på å støtte denne viktige innsamlingsaksjonen som går til fellesarbeidet for DFEF, både hjemme og ute. Vi ønsker å velsigne både gamle og nye givere, og vil takke for at dere står med i arbeidet for Guds rike fremme. Bildet på misjonskalenderen for inneværende måned illustrerer deler av det store arbeidet som våre misjonærer Familien Sørli står i gjennom organisasjonen Operasjon Mobilisering for vår håndtering av slike saker i fremtiden. De tar utgangspunktet i Normisjon sine retningslinjer og tilpasser disse til vår struktur. Dersom noen har innspill å komme med i sakens anledning er man velkommen til å kontakte Helge Nupen som er leder for gruppa. DFEF studieråd Studierådet har nå flyttet til hovedkontoret. Den nye adressen er DFEF studieråd. Skinneneveien 236, 3178 Våle. Bjørn S. Olsen står registrert som studieinspektør. Alle fremtidige søknader om støtte til studiearbeid sendes til nevnte adresse. For mer informasjon om hvordan man kan oppnå støtte til menighetens kor, studiegrupper etc. finnes på ENDELIG: Her ser vi lykkelige sjeler samlet til søndagsmøte i Qaqortoq. Fokus på Grønland Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Cily Jeremiassen Evangeliet går fram på Grønland. Cily Jeremiassen, hennes mann Bent og og to barn har flyttet til Qaqortoq. Her var det ingen virksomhet, men nå samles cirka 20 personer til møtene. Ny virksomhet i Qaqortoq GRØNLAND: Cily og Bent Jeremiassen valgte før sommeren å flytte fra Sukkertoppen og Misjonshuset i Maniitsoq. De opplevde at venneflokken fint stod på egne bein og kjente ledelse mot å flytte til Qaqortog. Her var det ingen fast virksomhet tidligere, men en kjente til at det bodde noen få kristne på stedet. Det har vært problemer med å skaffe møtelokaler til den nye virksomheten, men for øyeblikket samles en i familiecenteret om søndagen. Midt i september var det cirka 20 personer til stede og rommet var stappfullt. Dessverre har det vist seg vanskelig å leie lokale fra kommunen eller det lokale boselskapet. De motarbeider oss rett og slett ved å tilby oss urimelig høy leie. Det er flott hvis dere kan være med å be om at Herren vil åpne dører for oss for virksomheten i Qaqortoq nr. 10 november 2009

16 Trykker Markusevangelier New Life Trykkeriet på Sri Lanka, hvor misjonær Svend Svendsen virker, trykker for øyeblikket eksemplarer av Markusevangeliet. Misjonær Svend Svendsen på Sri Lanka Tekst og foto: Svend Svendsen Fokus på Nytt Livs Lys, Japan Tekst og foto: Roald Lidal SRI LANKA: Har du tenkt over din stilling i Kristus? Tenk at vi er satt fri av Kristus fra synden og satans bånd. «Vi har det beste igjen», forteller min bestemor på 94 år meg om og om igjen over telefon. Det tok ganske lang tid før vi ved bibeltrykkeriet i Japan merket noe til finanskrisen som har rammet så mange. Når virkningene av den nådde oss, traff de imidlertid hardt. Fra mai av ble det tydelig at flere av våre samarbeidspartnere opplevde gavenedgang. Våre direkte gaveinntekter stagnerte også. Det var kort og godt betydelig mindre midler tilgjengelig for bibeltrykking. Samtidig opplevde vi en kraftig stigende yen-kurs, og vi befant oss dermed i en veldig vanskelig situasjon. Store utfordringer ved bibeltrykkeriet i Japan JAPAN: Vi prøver etter beste evne å ikke åndeliggjøre praktiske problem, samtidig som vi for all del må regne med den åndelige dimensjonen. Det står naturligvis alltid fast at Gud er trofast, allmektig, kjærlig og god. Han svikter aldri, og våre øyne er vendt til ham. Samtidig er arbeidet hans, uansett hva som hender. Vi er på ingen måte over vanskelighetene ennå, men vi ser både lysning og løsninger. Be med oss om at det hele må lykkes til Herrens ære. Utfordringene på andre områder er også store. Først og fremst vet vi at millioner på millioner av våre brødre og søstre venter på sin egen bibel. Det er egentlig helt utrolig at dette skulle være nødvendig i en verden der så mange lever i overflod. Ja, for det er faktisk først og fremst midler det står på. Mulighetene er uante. Bare i Kina er behova så store at vi kan knapt fatte det. Så sent som i dag tidlig måtte vi bare si nei til en forespørsel om å levere 3000 til en by i Vest- Kina. Vi har ingen mulighet til å få gjort alt vi ønsker med de ressursene vi har til rådighet. Ropet når oss også fra Myanmar, Kambodsja, fra flere østeuropeiske land og fra Afrika. Felles for dem alle er vekst for evangeliet, men mangel på bibler. Ikke alle er like heldige som Saw Heh Kham. Vi lar ham selv fortelle: Jeg er 28 år og ble en kristen for 15 år siden. Jeg har opplevd mange farer. Folket mitt har i årtier vært på flukt for den burmesiske hæren. En dag hæren kom, måtte jeg flykte, og jeg trådde på en landmine og mistet min høyre fot. Jeg mistet også Bibelen min, og har nå vært uten i flere år. I juni i år kom den burmesiske hæren igjen til landsbyen min og begynte å skyte. Jeg så mange som ble drept og andre som ble såret. Selv om jeg bare har en fot, klarte jeg å flykte til Thailand. Jeg er svært takknemlig for i dag å ha fått en bibel igjen. Det betyr så uendelig mye for meg. Jeg vet at Gud elsker meg og bevarer meg, og jeg får ny styrke ved å lese i Bibelen. Mange titalls millioner venter fremdeles, og utfordringen med å skaffe dem bibler er overveldende. Samtidig takker vi Gud for privilegiet å få være med i en så stor oppgave. Fire-fem millioner bibler og nytestamenter årlig betyr tross alt at vi får hjelpe ganske mange, selv om vi nok må innrømme at vi dessverre neppe kommer opp i et slikt antall i år. Den siste utfordringen jeg vil nevne, er utbredelsen av mangabøkene våre. Disse 288 siders bøkene i japansk tegneserieformat, manga, er direkte basert på Bibelens budskap. Vi er nå kommet opp i 2 millioner eksemplar på 17 språk. Det er noe, men bare en begynnelse. Kina venter og India likeså. Disse to landa alene representerer jo ca. en tredjedel av verdens befolkning. Men vi kan heller ikke glemme Vietnam og andre land i Sørøst-Asia. Så langt har vi sendt MANGA MESSIAS til Uganda, men å hvor vi trenger mange flere! I Sudan er behova om mulig enda større, og slik kunne vi fortsette. Mulighetene er uante, og vi trenger å kjenne vår besøkelsestid og handle mens det er dag. Om virksomheten skal lykkes, trenger vi først og fremst trofaste forbedere. Kan vi regne med deg? Å ha denne frelsesvissheten er en stor trygghet og glede for oss. Men for andre i denne verden eksisterer ikke denne friheten, de er fortsatt under djevelens bånd. Ved New Life trykkeriet i Sri Lanka har vi nå i samarbeid med forskjellige organisasjoner planer om å trykke over eksemplarer av Markusevangeliet på forskjellige indiske språk. For 10 cent (60 norske øre) kan en få gitt ut et evangelium til en inder, nepaleser, pakistaner eller bangladesher. Dette er et oppdrag vi gleder oss mye over ved trykkeriet. Statistikk viser at hvert evangelium som blir delt ut i India leses av alt fra 3 til 5 personer. Trykker vi eksemplarer vil dette bli lest av 2,5 millioner mennesker. Per dags dato har India over en milliard mennesker og er ikke langt unna Kina som verdens mest folkerike land. I løpet av 2020 og 2025 regner en med at India går forbi Kina i forhold til folketallet, dette takket være ett barns politikken i Kina. Her er en oversikt over hvordan de evangeliene skal utleveres: - Bengali, India; Engelsk, India; Gujarathi, Gujarat, India; Kannada, Karnataka, India; Marathi, Maharastra, India; Nepali, India og Nepal; Oriya, Orissa India; Punjabi, Punjab India; Telugu, Andhra Pradesh India; Urdu, Pakistan og Kashmir/India, I Orissa, som det skal sendes bibeldeler til, har det vært store forfølgelser av kristne. Be om at evangeliene kan berøre mennesker og det kan skje et åndelig gjennombrudd for Jesus. For kun 60 øre kan du gi et Markus evangeliet til en person, med seks kroner kan du nå 10, med 50 kroner hele 83 personer. Bli med og støtte misjonsarbeidet! Litteraturmisjonens bankkonto: Merk giroen: Til Markus prosjektet nr. 10 november 2009

17 Håp og framtid for Naticc Prosjektet Naticc, med støtte fra Norad og Kirkens Nødhjelp, har vært et lite eventyr i Swaziland. Mange har fått hjelp og lovordene over arbeidet har vært mange. SWAZILAND: Naticc har sitt hovedkvarter i Nhlangano, hvor DFEF planlegger byggingen av et større menighetssenter. Benedict Xaba, som har ledet arbeidet i mange år, er i dag helseminister i landet. En annen dyktig medarbeider, Tabani fra Zimbawe leder i dag hiv- og aidsarbeidet. Han er utdannet sykepleier og har vært tilknyttet senteret i mange år. Utfordringen framover blir videreføringen av Naticc. I 2011 er det slutt på støtten fra Norad, men framtiden ser allikevel lys ut. - Vi samarbeider allerede med firefem organisasjoner, deriblant US AID og en FN-organisasjon, og disse har gitt signaler på at de vil gi så mye støtte at prosjektet kan videreføres. Mye tyder også på at staten vil komme sterkere inn i driften, sier prosjektansvarlig i Norge, Per Arild Weiby. FOR TRANGT: Pastoren for menigheten i Nhlangano, Ningi, ser at et nytt, større lokale er nødvendig for videre vekst. Fokus på nytt byggeprosjekt i Swaziland Tekst Leif Frode Svendsen Foto: Per Arild Weiby Det planlagte menighetsbygget i Nhlangano, Swaziland blir høyst sannsynlig påbegynt i denne måneden. - Byggestart i november SWAZILAND: DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg har valgt å støtte byggingen av nytt menighetssenter i Nhlangano. Bygget er kostnadsberegnet til tre millioner kroner, en million er allerede på konto etter et arveoppgjør, mens det må samles inn to millioner kroner i Norge fram til sommeren Vi håper selvsagt at menigheter og enkeltpersoner vil gi gaver til dette kjempeflotte prosjektet, og vil utfordre flere selvstendig næringsdrivende til å være med, sier Per Arild Weiby. Han er ansatt i en prosjektstilling i forhold til misjons- og bistandsarbeid. Foruten pengegaver, hadde Weiby håpet at noen snekkere fra Norge, gjerne friske pensjonister kan gjøre en dugnadsinnsats over en periode. De vil få dekket reise og opphold, men må jobbe gratis. - Byggetiden er satt til seks måneder, og med hjelp fra fagfolk fra Norge vil vi helt klart få redusert sluttprisen, sier Weiby. Selv om ikke hele byggebeløpet på tre millioner kroner er kommet inn, satser en på å gjøre ferdig bygget. - Byggefirmaet har foreslått en avtale hvor vi ikke betaler før prosjektet er sluttført og det gir oss noen ekstra måneder til å skaffe de pengene som mangler. Foruten gaver fra menigheter og privatpersoner, satser en på at større gaver fra flere forretningsfolk vil sikre finansieringen. Bygger på seks måneder, betaler når vi får inn penger. Bør ha inn pengene innen et halvt år. - Målet er å arrangere en tur for alle giverne til Swaziland på forsommeren neste år, slik at de får være med på innvielsen av bygget. Menigheten i Nhlangano teller i dag over 200 medlemmer, og det gamle lokalet er ofte sprengfullt. Helt klart setter det lille bygget begrensninger til videre vekst i byen som har cirka innbyggere. Det nye bygget vil ha 400 sitteplasser, pluss en spisesal med plass til 150 personer. Foruten dette vil bygget huse en liten kafé, kontorfløy og toalettanlegg. Pastor Ningi har i flere år stått i arbeidet i byen og vil helt klart oppleve et oppsving i tjenesten og menigheten med det nye menighetssenteret. Kunne du tenke deg å gjøre en dugnadsinnsats i Afrika? Ta kontakt med Per Arild Weiby på telefon: Du kan gi din pengegave til følgende kontonummer: Merk gaven: Swaziland. På kryss og tvers SWAZILAND: Benedict Xaba, mangeårig leder for det Noradstøttede prosjektet Naticc, har blitt helseminister i det lille kongedømmet i Afrika. Han er oppvokst i DFEF i landet og er utdannet sykepleier. Per Arild Weiby, DFEFs misjonsarbeider i landet, tror absolutt at hans medarbeider og venn vil gjøre en god jobb i regjeringen. Hans utnevnelse er også en anerkjennelse til Naticc og arbeidet de driver mot hiv- og aids. Og faktisk: Når støtten fra Norad frafaller i 2011, tyder mye på at myndighetene vil videreføre arbeidet. Dette takket være Benedicts nye rolle som helseminister nr. 10 november 2009

18 FAKTA: Lyver nyhetene om shanfolket? Er shanfolket som kommer over grensen til Thailand bare økonomiske flyktninger eller er de så forfulgte som nyhetene ofte vil ha det til? Vi stilte spørsmålet til en mann fra shanfolket, som kom til Thailand for mange år siden, og som har slått seg fram relativt stort. Fokus på Shanfolket Tore Johannesssen misjonstjeneste i Nord-Thailand Tekst og foto: Oddvar Johansen Jesusforkynnelse, humanitær hjelp og undervisning om det nye landet går hånd i hånd på skolen for shanfolket i Nord- Thailand. Kjærlighet er det viktigste skolefaget til skolebygningene misjonen har leid. THAILAND: Da de norske misjonærene startet arbeid blant shanfolket i Nord- Thailand, var det klart at det måtte være en utstrakt hånd til hele mennesket. Forkynnelsen av budskapet om Jesu kjærlighet måtte gå hånd i hånd med humanitær hjelp, så vel som elementære kunnskaper om det nye landet de har kommet til. Som et resultat av dette, ble en skole startet. Vi hadde 90 elever for en kort stund siden, men miljøet rundt shanfolket er veldig labilt. Noen har flyttet på seg, ettersom noen får tak i arbeid et annet sted, eller forsøker å skjule seg for myndighetene. Mange av dem har jo ikke oppholdstillatelse og er mer eller mindre illegalt i Thailand. Noen bestemmer seg faktisk for å dra tilbake til sitt opprinnelige hjemland, tross forfølgelser og vanskeligheter. Akkurat nå er det kanskje 70 barn på skolen, sier Målfrid Svalastog, idet hun manøvrerer den firehjulsdrevne bilen på de svingete og humpete veiene inn Barna kommer løpende mot oss. De er alle barn fra shanfamilier, og fulle av lengsel etter kjærlighet. De klynger seg fast til misjonærene, som kjærlighetsfullt stryker dem på kinnet, og er deres lys i en mørk hverdag. Skole til velsignelse Det er for å hjelpe barna at misjonens skole har kommet i gang. Uten denne skolen, ville shanbarna forblitt analfabeter. Nå lærer de seg å skrive, lese og snakke thai, og får undervisning som i andre skoler. De lærer seg også om kulturen i Shanstaten på den andre siden av grensen. Men det viktigste av alt er at de lærer om Jesus. Å være til stede når de mange shanbarna setter hendene sammen opp mot ansiktet og ber, er en opplevelse! På den åpne plassen mellom bambustakene møtte jeg Ting. Bak de sprudlende øynene og de mange uttrykkene i ansiktet hennes, skjuler det seg mye nød. Men det hadde vært verre uten skolen som norsk misjon driver. Der møtte vi den ene etter den andre av barna som hadde hver sin gripende historie å fortelle. Noen av barna har til og med kommet alene over grensen, men er blitt tatt hånd om av vennlige mennesker. I all enkelthet. De mellom 70 og 90 barna går på den enkleste skolen vi har opplevd. Noen bambushus omkranser en åpen skolegård. Klasserommene er så enkle at det vanskelig kan beskrives. Heldigvis er det så varmt at det ikke er nødvendig med glass i vinduene. Veggene er i beste fall hvitkalkede, men det er lenge siden kalken kom på plass. Det henger ei enslig lampe fra taket. Språket veksler mellom thai og shanspråket. Barn lærer fort og kan raskt kommunisere på språket i det land de er blitt en del av. Noen har vært så heldige å få en hjemmesnekret pult, som egentlig bare består av noen plankebiter. Andre sitter på gulvet, eller for å si det konkret, rett på bakken. Tavla på veggen er velbrukt. Men ingen klager. Gleden over å få gå på skolen vises med all tydelighet i ansiktene deres. De fleste barna kommer fra ikke-kristne hjem, ettersom shanfolkene er strenge buddhister. Men hver dag kommer 6- til 14-åringer hjem og forteller om Jesus som gikk på vannet, om Daniel i løvhulen og om Sakkeus som fikk et helt nytt liv da han møtte Jesus. Hva dette betyr, kan vi bare ane. Klokken to om ettermiddagen kjøres barna hjem. Mange bor langt avgårde, men Målfrid Svalastog og Tore Johannessens biler går i skytteltrafikk med overfylt lasteplan fulle av skolebarn mellom enkle hytter rundt i distriktet og skolen i Fang. Vi har ikke før kommet inn i bilen før barna ber Målfrid om å sette på en av kassettene sine. Så synger de på sanger som de har hørt på kassetter i bilen til Tore og Målfrid, noe de sikkert også fortsetter med etter at de har kommet hjem. Utgiftene en utfordring Det er litt som å gå på vannet å drive skole for shanbarna i Fang. Tore Johannessen står under et tre og ser på at barna løper tilsynelatende sorgfrie rundt omkring på skoleområdet. De tenker nok lite på den utfordringen det er å skaffe nok midler til å drive skolen. Vi trenger minst kroner hver måned for å holde skolen i gang, sier han, og håper at mange vil bli minnet om å holde dette Guds verk gående i lange tider framover. Her kan man virkelig snakke om en investering for framtiden. I tillegg trenger man hjelp til de øvrige utgifter man har for å drive en fullverdig misjon blant shanfolket. Både i Fang og i Chiang Mai trenger man en økonomisk innsats for å drive arbeidet videre. De enkle bygningene viser med all tydelighet behovet av å bygge nytt. Dersom det kommer inn nok penger i innsamlingen vi har gående i Norge for øyeblikket, kunne vi tenkt oss å oppføre nye bygninger også, men først og fremst er det viktig å kunne fortsette undervisningen av de barna som Gud har gitt oss ansvaret for, sier Johannessen. De er riktig at det finnes mennesker som kommer til Thailand av økonomiske grunner. Dette er ikke så rart ettersom hvilket som helst liv i Thailand er langt bedre enn deres situasjon i Myanmar, der de burmesiske myndighetene forfølger, voldtar, brenner og dreper, sa han. Han kunne derimot slå fast at den langt største gruppen fra shanfolket kommer til Thailand fordi de er blitt gjort til jaget vilt av militæret i Myanmar. Det verserer de utroligste historier om hvordan det burmesiske militæret behandler shanfolket, så vel som andre minoriteter i landet. Blant de som kommer til Thailand er det flere enslige barn og søskenpar. Ofte er foreldrene drept eller kommet bort, og de har slått lag med andre familier som kommer over grensen. Grensen mellom Thailand og Shanstaten er lang og relativt folketom, i alle fall på Myanmar-siden. Bortsett fra grensebyene Tachilek i Myanmar og Mae Saai i Thailand, der det er en livlig trafikk av turister og fastboende, er det tykk jungel. Mange steder skilles landene fra hverandre med en elv. Korrupsjon Ettersom de som kommer ikke har visum, pass eller tillatelse til å komme til Thailand legalt, forsøker de seg på flukten i de mørke nattetimene. Langs fluktrutene finnes shan med spesielle kontakter blant militære og politiet i Thailand, og siden korrupsjonen lever i beste velgående i Thailand, kommer man langt med penger. Etter at shanfolket har bodd lenge nok i Thailand kan de søke om oppholdstillatelse, mens mange fortsetter sitt illegale opphold. Det fører til at de faller utenfor alle ordninger, og regnes som ikke-eksisterende. Dette er en av årsakene til at det er viktig for norsk misjon å drive skole for shanbarna nr. 10 november 2009

19 Siste fra Kirkenes... KIRKENES: Ungdomspastor Hans Martin Skagestad (bildet) med team fra Betania Kristiansand har hatt en rik tid i Kirkenes, hvor mange ungdommer har blitt frelst. Framover vil Skagestad, som har stort hjerte for stedet, følge opp arbeidet videre. Pinsemenigheten Filadelfia i Oslo har også lovet å følge opp det positive som har skjedd blant ungdommene i byen. Vi gleder oss over at Gud kan berøre det som mange ser på som et håpløst og umulig sted, Kirkenes i Finnmark, så mektig for Jesus gjennom noen få, tente Jesusungdommer. Uansett om situasjonen ser håpløs ut på ditt hjemsted, er alt mulig for Gud. Bli oppmuntret og be også om at det kan bli ungdomsvekkelser i flere byer og bygder i Norge! DGB beklager også en feil På kryss og tvers DFEF i Norge VIGELAND: Søndag 18. oktober ble fire ungdommer døpt til Kristus i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Geir Myra, som er fast forkynner i menigheten i halv stilling, foretok dåpshandlingene. Be for Øystein: Øystein Østerhus, en av DFEF mest anerkjente og kjære forkynnere, har fått påvist ondartet kreft på hjernen. Vi vil med dette oppfordre vennene om forbønn om helbredelse for Øystein og Guds nåde, trøst og trofasthet for kona og barna. Det som ikke leger kan gjøre, kan Herren gjøre med sin herlige hånd og inngripen. (red) Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: dgb@dfef.no leif.f@dfef.no DGB på nett: Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: fra forrige nummer. Grunnet en misforståelse stod det at vekkelsesmøtene ble flyttet til kulturhuset i byen, men dette var feil. Men drømmen er at det engang i framtiden skal bli så mange folk på møtene, at møtene må flyttes til dette stedet. Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no Konstituert Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no SPANGEREID: Fjerde oktober ble Ingleif Tobiassen innsatt som nytt medlem av lederskapet i Betania. Kontonr: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. Kontorsekretær: Tina Celand Gjelstadveien 16, 3178 Våle Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl : Møte kl : Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Torsdag kl Søndag kl og Velkommen til Evangeliehuset i Stavanger Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner@aasenchar.com Hobby Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Vil du ha en bank som kjenner deg? Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Hva er din lånerente? De fleste av oss har hørt om den globale kredittkrisen, men ikke alle er klar over hvordan dette påvirker hverdagen. Kort sagt berører dette alle som har lån, gjennom at lånene har blitt dyrere. Har du de beste rentebetingelsene? Aldri har forskjellen mellom den laveste og den høyeste renten i markedet vært større. De fleste godtar ofte vilkårene som banken deres tilbyr uten å benytte seg av de store mulighetene som befinner seg i markedet. Hva kan vi gjøre? Gjennom stordriftsfordeler refinansier vi boliglånet ditt til den beste renten iht. rentebarometeret. DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer. Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det ventelister. Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Manager/operator for Carten Shipping as leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk Dette gjør vi enkelt, raskt og gratis for deg. Vi gjør jobben som både du og banken ellers ville gjort, men banken betaler oss for deres tidsbesparelser. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. Med vennlig hilsen Askeladden Finans AS Mangor Aanensen Tlf: Besøksadresse: Hovedgaten 39, 4250 Kopervik Tilknyttet agent av Vaagen Asset Management ASA Adresse til Solstrand: Solstrand Camping Postboks Sør-Audnedal Telefon: Mobil: Faks: E-post: solstrand@dfef.no nr. 10 november 2009 Janne Larsen kunderådgiver Tlf

20 Lederskapet i 1960: Fra venstre: Harry Nordhavn, Karl Arnesen, Lars Solie, Rolf Nordhavn, Gustav Iversen, Aksel Arnesen og Samuel Nilsen. (Alf Skulstad var forhindret fra å delta). Jubileum i Sarpsborg Mennesker frelst og døpt Klassikeren / Misjonshuset Sarpsborg 100 år del 2. Kilde: Jubileumsskrift: Misjonshuset 50 år, Forfatter: G. Iversen (redigert av redaktør Leif Frode Svendsen) Misjonshuset opplevde jevnlig i sine første år at mennesker ble frelst og lot seg døpe til Kristus. Og ilden spredde seg fra menigheten og utover hele Østfold. KLASSIKEREN: Søndag 6. mars 1910 hadde de innvielsesmøter med stor tilslutning. Det var en lykkelig og virksom forsamling som tok sitt nye lokale i bruk. Søkningen til møtene var meget god og forsamlingen vokste. Mange ble frelst og døpt i vann og åndsdøpt i tiden som fulgte. Foruten de predikanter som er nevnt i forbindelse med Bethel, kan nevnes: M. K. Kleppe, Oluf Andersen (den glade murer) og Johs. Hedin. De hadde også besøk av flere predikanter, men det vil ta for stor plass å nevne alle. En frelsesoffiserer, Alfred Thoresen, som ble døpt og sluttet seg til vennene i den tiden de var i Bethel, og siden reiste som fri predikant, virket i Misjonshuset i lengre tid sammen med I. M. Larsen fra Oslo. Mange ble frelst og døpt i den tiden de virket her. I årene som fulgte vekslet det med stille perioder og vekkelsesperioder, som det vanligvis gjør i en forsamlings virksomhet virket Oscar Karlsen i lengre tid. Mange kom med og ble døpt. I virket Joh. Hartford Henriksen, som senere tok navnet Hartford til etternavn, til stor velsignelse. Det hører til historien at han da traff sin hustru som var på besøk hos noen av slektninger i Misjonshuset. Han hadde også ledelsen av møtene og fungerte som menighetens leder en tid. Både i O. Karlsens og i Hartfords tid ble mange døpt og forsamlingen vokste. Mange av de som kom med og ble døpt var utenbys folk og ble ikke aktivt med i forsamlingen, men de bar vekkelsens ånd og forkynnelsen om troende dåp med seg til sine hjemsteder. Fra Indre Østfold og enda lengre fra kom det tilreisende og ble døpt. Det er ikke ført noen fortegnelse om de som ble døpt, men det er mange i årenes løp. Det var bare den forsamlingen i Sarpsborg som praktiserte troendes dåp helt til 1919, da en flokk gikk ut og etter en tid med husmøter opptok fast møtevirksomhet i lokalet Eben-ezer (nå Tabernaklet). Virksomheten opphørte etter noen tid. De som tilhørte Baptistsamfunnet hadde ikke noen egen virksomhet i de årene, men samvirket med forsamlingen i Misjonshuset og var til stor hjelp både åndelig og timelig. I 1922 kjøpte Baptistsamfunnet lokalet Eben-ezer og det var med vemod de skiltes fra hverandre. Hele tiden har forholdet mellom de to forsamlingene vært meget godt. I 1924 ble Filadelfiamenigheten startet. En del av dem som gikk der, hadde sitt åndelige hjem i Misjonshuset virket kinamisjonærene Kari og Jens Fjeld i flere måneder og flere ble frelst i den tiden var også en interessant tid. Det var en norskamerikaner, Otto Olsen, som da virket i lengre tid. En stor skare mennesker søkte møtene og flere ble frelst. Det var god søkning en lang tid til møtene av ufrelste og mange predikanter deltok, blant dem som virket i lengre perioder var Erik Skoye. Det er ikke mulig å nevne alle. Plassen tillater det ikke. Årene like før og under krigen var det mange, særlig unge som kom over på Guds side, og det store er at mange av dem er forsamlingens virksomste krefter i jubileumsåret. Av predikanter som virket i Misjonshuset like før og i krigsårene kan nevnes: Alf Thorstensen, Ernst Falck, Bjarne Staalstrøm og Gustav Iversen. I de senere årene har flere av de frie predikantene besøkt forsamlingen. Av dem har Hans Wennesland, Ernst Falck, Reidar Veiby, Bjarne Staalstrøm, Frank Hansen og Per Andresen virket i lengre perioder. Opp igjennom årene har forsamlingen støttet flere misjonærer. Blant annet kan nevnes: Afrika ved M. Støve, Kina ved Agnes og Torkel Rasmussen og Kari og Jens Fjeld. India ved Amanda Desmond, Samemisjonærene Forsgren og mange flere som har hatt mer eller mindre støtte fra forsamlingen. For tiden er det Ruth Kaupang som arbeider i Swaziland som det regelmessig samles inn til. Uten om de som er nevnt har jo de fleste misjonsarbeidere på misjonsfeltene som De Frie Evangeliske Forsamlinger har ansvaret for, blitt hjulpet økonomisk mer eller mindre. Forsettes i neste nummer! nr. 10 november 2009