Når uhellet er ute. side. side

Transkript

1 Når uhellet er ute side 12 side 22

2 innhold NR. 6/ ÅRGANG Avl og semin Spent på hampshiregrisen 9 Norsvin trenger flere nye avlsbesetninger 17 Bygg og inventar Lønnsomt å bygge nytt? 38 Diverse Helse Internasjonalt Kjøttindustri Leder Gravøl for rånetest på Skatval 4 Forberedt på nye WTO-runder [agrisjå 2008] 6 Den fryktelige dagen 12 To 50-årsjubilantar i Bjerkreim 22 Frem fra glemselen Tre om gris 23 Gambler vi med svinehelsa? [styrelederens sak] 4 Stor besetning rammet av PMWS Nå ser Harald lysere på livet 14 Kan vi bevare den gode norske svinehelsa står vi ved et veiskille? [debatt] 18 Ny medisinstandard i KSL? [medlemsinfo] 42 Svensk grisenæring i endring 24 Kunsten å beskjære klauver. Brunst i drektighetsperioden [utafor skigar'n] 31 Kjøttprosenten i søkelyset 28 Norsk Protein har åpnet to nye fabrikker til 258 millioner 34 For dårlig kriseberedskap [leder] 3 Økogris til hvilken pris? [leder] 3 Marked Stabilt for slaktegrisprodusentene [grisebørsen] 32 Næringspolitikk Økologi Økonomi, data og driftsledelse Mat velegnet for full handelsliberalisering? [direktøren direkte] 8 Historielaust å fjerne målprisane 36 Dobbelt betalt med økogris 26 Økogris Sverige/Norge 27 En av Sveriges beste slaktegrisprodusenter 20 Leverandørnummer med i slaktedataene [ingris web-tips] 40 Forsidefoto: En vakker solskinnsdag i Gudbrandsdalen kan se slik ut. Dette bildet er tatt ved svinegården Moshus i Øyer. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Wenche Martinsen Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 530, for medlemmer kr 630, for ikke-medlemmer kr 315, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

3 leder For dårlig kriseberedskap Noen må ta på seg ledertrøya når det gjelder kriseberedskapen i moderne husdyrproduksjon. Den er for dårlig. Mye har gått i riktig retning de siste åra, men det slurves med rutiner hele veien i verdikjeden. Vi tenker her på mer akutte hendelser, kriser som kommer kastet på enkeltprodusenter i løpet av svært kort tid. Hva skjer med enkeltmennesker som rammes? Det trengs bedre kriseberedskap rundt den enkelte produsent og familie, enten de er de er helt, delvis eller ikke skyld i krisa sjøl. I Svin presenterer vi denne gangen to svineprodusenter som hver på sin måte har blitt rammet hardt og brutalt. Den ene av teknisk svikt, og den andre av brå og uforklarlig dødelighet og sjukdom i grisehuset. Plutselig sto de med begge bena i en forferdelig vanskelig situasjon, og de er ikke alene om å ha opplevd dette. Det er mange grunner til at kriser oppstår. Vi har nevnt teknisk svikt og brå sjukdom. Andre årsaker kan være brann, lynnedslag, dødsfall, depresjoner, skilsmisse eller andre problemer. Det er ikke alle som er like handlekraftige som Jonas, som tilfeldigvis hadde ansvaret for levering av slaktemodne griser tidlig om morgenen den 17. februar på Frosta. Andre ville i en slik situasjon reagert med apati og handlingslammelse. Plutselig skal en vanlig produsent forholde seg til presse, offentlige representanter og rykteflom i nærmiljøet, i tilegg til alt det praktiske som må håndteres. En kan aldri kvalitetssikre seg vekk fra kriser. Men aktørene i verdikjeden kunne kanskje ta initiativet til en slags beredskapsgruppe, eller en kjerne av mennesker som kan trå til med øyeblikkelig støtte og råd når det smeller? Noen som føler seg kallet? Norsvin? Slakteriene? Forsikringsselskapene? KSL-eller HMS-sekretarietene? Offentlige myndigheter, eller kanskje en blanding? «En kan aldri kvalitetssikre seg vekk fra kriser. Men hva med ei beredskapsgruppe av kompetente folk som kan trå til når enkeltpersoner og familier rammes?» Økogris til hvilken pris? Myndighetene forventer seg betydelig vekst i økojordbruket, men i sommer har mange norske medier fortalt at det er det motsatte som skjer. Merbetalingen er ikke stor nok til å dekke merarbeidet og merkostnadene. Mange klager også over mye byråkrati og praktisk/agronomiske problemer som følge av omleggingen. I Norge er det i stor grad Grøstadgris i Vestfold som drar økolasset for grisens del. De øyner muligheter, og ønsker seg flere produsenter. Også i nabolandet Sverige har interessen for økogris stått stille de siste åra, men nå skyter interessen fart igjen. Det produseres i dag nesten 20 ganger flere økogriser i Sverige enn i Norge. Likevel er det ikke mer enn ca øko-griser som slaktes hos söta bror heller. Vi skjønner at norske bønder stiller seg avventende til økologisk produksjon. Det er ikke nok at politikerne og en hotelleier maser. Produsentene reagerer nok når tida er inne. I praksis vil det si at merbetalingen må være interessant i forhold til merarbeid og merkostnader. Avsetningsmulighetene må være stabile, og fôrtilgangen grei. Da kommer det nok også mer norsk økosvinekjøtt i butikkene. svin 6/2008 3

4 diverse Gravøl for rånetest på Skatval MINNER: Et knippe tidligere ansatte som har mange minner fra Skatval og Trøndelag. Fra venstre Olav Haugan, Sigurd Olav Steinvik, Arild Tronhus, Stein Aakerholm, Johan Morten Dybvad, Per Røkke og Odd Wangberg [Foto: TM] Det ble arrangert et uformelt gravøl for Skatval som rånetestingsstasjon under Agrisjådagene i Stjørdal i august. styrelederens sak Det skjedde med spekemat og lokalbrygget øl i vaskekjelleren på den gamle testingsstasjonen på Skatval. Et 60-talls svineprodusenter fra Trøndelag og tidligere ansatte var til stede. Men selv om det ikke lenger skal være råner på stasjo- nen, så skal deler av den fortsatt brukes av Norsvin til sæddepot. Per Røkke, en av de som har vært ansatt på Skatval fra starten av, forteller at Skatvalstasjonen ble åpnet 1. juni 1967, altså for vel 40 år siden. De første grisene som ble tatt inn på Skatval kom fra Olav Jørstad på Inerøy, minnes Røkke. I 1967 hadde ikke svineavlslaget noe med stasjonen å gjøre, men derimot staten. Fra 1967 til 1970 var det staten som drev avkastningskontroll på Skatval. Men i 1970 tok Norsk Svineavlslag over, og da kom rånetesten og søskentesten i gang slik vi har kjent den fram til våre dager. Men nå har som kjent ny teknologi på Norsvin Delta og nye avlsstrategier endret behovet for praktiske løsninger. Gambler vi med svinehelsa? Kristin Ianssen styreleder norsvin Deilige sommerdager ligger bak oss. Noen late dager, noen svette dager i grishuset og fine, lyse kvelder. I sommermånedene er livet annerledes enn ellers i året, selv om dyra skal stelles og husene males. Vi får besøk fra venner og familie på ferie. Frokosten blir lenger og kveldene sosiale og trivelige. Vi kommer litt ut av rytmen, og det er bra. Hverdagene blir ulik andre hverdager og vi får en slags feriefølelse selv om vi er hjemme. Nå er det på n igjen med skole, innhøsting, møter og de vanlige hverdagene. Da kommer de mer alvorlige problemstillingene. Hvordan tar vi vare på den unike helsa på grisen i Norge? Vi er ikke bare fri for de alvorlige smittsomme sykdommene, men de aller fleste besetningene er fri for produksjonsykdommer som reduserer effektivitet og trivsel i grisehuset. Det skyldes ikke bare vår struktur og geografi. Det skyldes mye godt faglig arbeid og en gjennomorganisert helsepyramide. Trodde vi... Enhver kjede er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Nå omsettes det livdyr fra ikke godkjente besetninger, og det sendes livdyr over de avtalte geografiske grensene. Det er ikke ulovlig, men burde vært unngått. At slakteriene ikke løfter en finger for å få orden på dette er skremmende og skuffende. Jeg kan kanskje mistenkes for å tenke på Norsvins renomè i eksportsammenheng når jeg tar opp dette temaet. Det er riktig, men jeg er enda mer bekymret for den norske grisen og den norske svinenæringa. Dette er et av våre store konkurransefortrinn! Vi har et avlsmateriale i verdensklasse. Når vi samtidig har en frisk gris i et godt miljø ligger alt til rette for en supereffektiv produksjon. Hva betyr ikke det når fôrprisen skyter i været? Og når vi ser hva som foregår i Geneve vet vi at vi fort kan våkne til en annen hverdag som bønder. Da vil vi trenge alle gode fortrinn. Dette må vi ta på alvor! Det gjelder både slakteri, livdyrselger og livdyrkjøper. Vi må ikke forledes til å ta snarveier. Helsa er for dyrebar til det! 4 svin 6/2008

5 OKTAN Trondheim - Foto: Vera Gjersøe Ta vare på alle grisungene! Pluss Faktor, ny melkeerstatning til smågris Det hender at superpurka får flere unger enn hun har spener til, slik at den svakeste ikke får nok melk. Overtallige grisunger fra flere purker kan samles i egen binge og gis melkeerstatning. Dette vil også gi bedre fôring til ungene som er igjen sammen med mora. Pluss Faktor kan brukes som supplement til alle grisungene eller erstatte all melkefôring etter råmelksperioden. Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og andre automater og til manuell fôring. Finnes i FK-butikken.

6 avl OG Semin Agrisjå 2008 Forberedt på nye WTO-runder En fersk statsråd og en fersk bondelagsleder hadde behov for å markere seg i forhold til WTO-forhandlingene da de møttes til debatt på Agrisjå. Tore Mælumsæter Stjørdal, Nord-Trøndelag De færreste har unngått å legge merke til debatten mellom bøndenes organisasjoner på den ene siden og regjeringens representanter på den andre etter sammenbruddet i WTO-forhandlingene i sommer. Argumentene på begge sider ble gjentatt da landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og bondelagsleder Pål Haugstad møttes til debatt på Agrisjå. Temaet var egentlig helse- miljø og sikkerhet, og i dette spørsmålet fant de hverandre på en rørende måte, for FERSK 1: En lett bekymret landbruks- og matminister Lars Peder Brekk snakker om WTO -forhandlingene. [Foto: TM] FERSKE (t.v): Men her var det ikke mange bekymringer å spore over nye runder i WTO! To unge hampshiregriser møter to unge trønderjenter. [Foto: TM] 6 svin 6/2008 GOD STEMNING: God stemning når trønderske svineprodusenter treffes. Fra venstre Heming og Gunn Grav Graffer og Aud Jorunn Landrø, Skaun i Sør-Trøndelag. [Foto: TM]

7 diverse øvrig sammen med HMS-sekretariatets Ole Brunes. På dette området kan nok bøndene vente seg nye utspill i året som kommer, for eksempel i spørsmålet om å stille HMS-krav i grunnlaget for å få tilskudd. Men i den korte WTO-runden som ble gjennomført var avstanden til å ta og føle på. Pål Haugstad gjentok at han syntes det var bedre med en forlengelse av eksisterende regelverk, enn om vi hadde fått en ny avtale basert på de GRISEKAFÉ: Kristin Kjølen og andre koser seg på grisekafé. [Foto: TM] FERSK 2: Heller ikke den nyvalgte bondelagslederen Pål Haugstad hadde noe lett drag om munnen når WTO-forhandlingene ble bragt på bane. [Foto: TM] forslagene som lå på bordet da sammenbruddet kom. Dette var ikke akseptabelt. Det var altfor mange viktige elementer som ikke var på plass, sa Haugstad. Brekk understreket at Norge, som en av grunnleggerne av Gatt i sin tid i 1947, verken kan eller er tjent med å isolere seg fra å delta i WTO-forhandlingene. Vår oppgave er å jobbe for løsninger som også tar vare på norske interesser, og det er nettopp det vi har gjort. I dette arbeidet hadde vi med oss konkrete innspill fra flere hold, ikke minst fra bøndenes egne organisasjoner. Det er riktig at det gjensto viktige ting som ikke var avklart. Men på vegne av regjeringen kan jeg si at hvis vi hadde fått gjennomslag for våre synspunkter i forhandlingene, så hadde vi fått en god avtale, sa Lars Peder Brekk. Profesjonell landbruks-hygiene for friske dyr! God fjøshygiene betyr færre sykdommer og økt dyrevelfærd og dermed økt vekst. Ecolab har gjennom en tid lansert et nyt konsept der forebygger sykdommer inden grisproduksjonen. Ecolab a.s. Stålverksvn. 1B 0601 OSLO Telefon: Servicetelefon: Faks: Konseptet består av en rekke rengjørings- og desinfeksjonsmidler der sammen med enkle og overskuelige rengjøringsinstrukser til å henge opp, sikrer en ensartet og effektiv rengjøring og desinfeksjon. Hygiene er avgjørende for å forhindre sykdom hos dyr. Et rent miljø bidrar til økt velvære hos dyrene, som igjen resulterer i økt produktivitet. Vær oppmerksom på at desinfisering kan være uten effekt dersom området som skal desinfiseres er skittent. Det er derfor viktig med grundig rengjøring før desinfiseringsmiddel påføres. svin 6/2008 7

8 næringspolitikk direktøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Mat velegnet for full handelsliberalisering? I skrivende stund er det akkurat ett døgn siden hovedoppslaget i både TV 2-nyhetene og Dagsrevyen var den formidable prisveksten på matvarer i Norge. Hele 2,1 prosent hadde matprisene steget fra juni til juli, mens det på årsbasis har vært en økning på «hele» 4,8 prosent på matvarer. Prisøkningen på mat utfordrer nå sentralbanksjefen til på ny å vurdere nok en rentejustering. Både TV 2-nyhetene og Dagsrevyens journalistiske idé var å peke på at matvareprisene hadde løpt løpsk i Norge, ikke minst pga tidenes jordbruksoppgjør! Men det mest betegnende for nyhetsinnslagene var at begge kanaler strevde febrilsk og til dels forgjeves med å finne forbrukere som i klartekst ville klage sin nød over den dyre maten. Begge kanaler endte med å vise intervju med forbrukere som synes at matvareprisene var greie og til å leve godt med! Det var en glede å oppleve innslagene. For situasjonen i Norge er jo fortsatt den at vi bruker stadig mindre av vår disponible inntekt til mat, samtidig som vi stadig unner oss dyrere og mer eksklusiv mat av økende foredlingsgrad. Vi som er i landbruket kan glede oss over stadig økende matglede og matkultur, selvfølgelig sammen med store deler av den øvrige norske befolkning! Interessen for VGs prisbarometer på handlekurven i lavprisbutikkene har rett og slett gått ut på dato, absolutt hele kurven! Mens vi, i vrimmelen av valgmuligheter, sliter med valgets kvaler når vi som raskest er innom dagligvarebutikken for å kjøpe inn noe til dagens middag, og må ty til og Dagbladets middagstips for å samle oss om en beslutning før vi stiller oss i kassakøen, sulter stadig større deler av verdens befolkning. Vi snakker om en internasjonal matkrise. En matkrise som oppstår i en tid hvor verden aldri noensinne tidligere har produsert så mye mat! Det har vært sagt og skrevet mye om årsakene. Økende velstand i Kina og India, mais i USA til biobrensel, og dårlige avlinger i Australia med mer forklares som medvirkende til krisen. Men vi må stikke fingeren i jorda og innrømme at hovedårsaken til matvarekrisen så langt ikke er MENGDEN av mat, men FORDELINGEN av den maten vi produserer her i verden. snakker om at økende matvarepriser og økt handelsliberalisering med mat vil føre til at de fattige landene kan begynne å produsere mat for eksport, og dermed tjene penger på det. Dette blir i mine øyne så naivt og blåøyd at det er uforståelig at noen går på den der i det hele tatt! Hvilke av verdens fattigste land er i en situasjon hvor man kan tenke på å tjene penger på mateksport når landbruket er totalt nedbygd, og sult og fattigdom preger hverdagen? Alle vet hvordan internasjonale matspekulanter det siste året har kjøpt opp ris-, mais- og kornavlinger i påvente av ytterligere prisoppganger, mens matmangelen gjennom dette har blitt ytterligere forsterket! Den globale matsituasjonen er definitivt ikke velegnet til å bli løst gjennom ensidig handelsliberalistisk tankegang! Derfor er det godt å vite at den norske regjeringen i sin Soria Moria-erklæring slår fast at man skal jobbe for at ethvert land må ha handlefrihet til å beskytte og utvikle sin nasjonale produksjon av matvarer. Samtidig må vi i landbruket bli enda kløktigere i forhold til hvordan vi engasjerer oss i matvarepolitikken, nasjonalt så vel som internasjonalt. Vi må jo få frem budskapet om at landbruket faktisk kanskje mer enn noen, er genuint opptatt av å bidra til å løse sult- og fattigdomsproblematikken i verden. Samtidig skal vi fremme budskapet vårt om at vi definitivt ikke tror at et godt bidrag til å løse matvarekrisen er å legge ned et aktivt norsk landbruk og den nasjonale matvareproduksjonen vår! Landbruket har et langt mer nyansert syn på en ny WTOavtale enn hva som er den allmene oppfatning av holdningen vår i samfunnet for øvrig. En WTO-avtale som reelt bidrar til fattige lands muligheter til å drive lønnsom matproduksjon kombinert med nasjonal rett til matproduksjon er hva landbruket ønsker seg! Så langt har det «lugget litt i ovarennet» for oss i forhold til å få troverdighet i motivene for vårt engasjement i WTOsaken! Økende matvarepriser og fattige lands manglende kjøpekraft i slike situasjoner gir katastrofale følger i land som har kontinuerlig underskudd av egenprodusert mat. Man 8 svin 6/2008

9 avl OG Semin FORANDRET: Vi har lagt om rutinene ved inseminering, sier Arne Krog Nordre Måstad, Marker 320 daa jord, kornproduksjon driver 1050 daa sammen med broren 1700 slaktegris 300 smågris 2700 daa skog HAMPSHIRE: Det er artig med hampshiregriser, men det blir spennende å se om kjøttprosent og andre resultater holder seg, sier Tone Krog Spent på Hampshiregrisen Lederen i Norsvin Østfold har bra resultater i grisefjøset. Men det er vanskelig å holde trøkk og fokus hele tida. Vi prioriterer å få til inseminering og grising, sier Arne Krog (47). Av Erling Mysen Ved Rødnessjøen rett ved svenskegrensa i Østfold ligger gården Nordre Måstad. Til Østfold å være har dette området relativt mye husdyr, og da først og fremst gris og fjørfe. Tone og Arne Krog har drevet med gris i 20 år. Først på en nabogård, men i 1999 tok de over Arnes hjemgård der faren Amund hadde gris. På nabogården hadde vi gjeldpurkene på talle med den gamle typen fôrstasjoner. Det var et «texasopplegg», og på slutten ga vi fôr i talla. De nye fôrstasjonene er nok mye bedre, men grisen er et flokkdyr som liker å spise samtidig, mener Arne. I dag går gjeldpurkene i et eget hus som Tone og Arne bygde ved overdragelsen. Her er det selvfangerbåser, stort skrapeareal og liggebinger bak. Vi har ikke spalter og gjødseltrekk. Fordelen er at liggearealet holder seg utrolig reint. Det er lagt opp til å bruke en minitraktor til skraping, men vi gjør det fortsatt manuelt. Det skjer ikke mer enn et par ganger i uka, forklarer Arne. Sju ukers 24 i pulja Krog har sju ukers puljedrift og 24 purker i pulja. Det gir ca 2000 avvente smågriser hvorav 1700 fôres fram til slakt. En normal kombinertbesetning på konsesjonsgrensa kan fôre opp rundt 1300 slaktegris, men Krog har utvidet konsesjon. Fødeavdelingen er ombygd fra 1999 og har tradisjonelle binger. Bingene er bra, men gulvet er ikke helt topp. Det blir for mye leddbetennelse. Vi la sementbasert Thorocrete gulv for noen år siden, men det blir sprekker i dette. Jeg tror slike sprekker er grobunn for bakterier og leddbetennelse, forklarer Arne. Han ville lagt epoxygulv hvis jobben skulle vært gjort på nytt. I tillegg er det tradisjonell smågrisavdeling der smågris går i samme binge. I alle avdelinger brukes kutta halm som strø. Tidligere kjøpte vi flis, men prisen har gått mye opp. Transporten er dessu- svin 6/2008 9

10 Vi har fokus på inseminering og grising. Der klarer vi også å holde trykket oppe. Men vi trenger den rolige perioden i mellom, sier Krog. Nattevakt Med inseminering i helga skjer grising midt i uka. Disse dagene prøver Tone og Arne ikke ha særlig mye annet å gjøre. Vi er i grisehuset på skift, også nattestid, forklarer Tone. Det blir som regel tre våkenetter. Er det ei purke eller tre som griser seinere, får de klare seg selv hvis dette skjer på natta. Men Krog mener de har igjen for å ofre tre netter, fordi mye av grunnlaget for overlevelse og å lykkes med et kull gjøres nettopp de første timene. ENKELT: Gjeldpurkeavdelingen har ikke spalter og gjødseltrekk, men et åpent skrapeareal. STORE NIPLER: Krog bruker en type storfenipler til purkene som gir fire liter vann per minutt. ten lang. Vi har nok halm, og dette fungerer greit som strø når ventilasjon og binger fungerer, sier Arne. 92 i grisingsprosent Krog slet tidligere med grisingsprosent på 80 eller lavere. Nå har dette blitt løftet til over 90 etter endra rutiner ved inseminering for noen år siden. Tidligere gikk alle purkene i en binge ved rånen der de også ble inseminert. Nå tar vi i stedet ei og ei purke fram til rånebingen. Vi tar oss ekstra god tid ved inseminering. Dette skjer for øvrig i helga slik at grising kommer midt i uka, forklarer Arne. Han synes at sju ukers puljedrift passer dem perfekt. Små detaljer Ellers er de opptatt av at små detaljer kan være viktige. Jeg elsker å gå på messer som Agromek, ikke for å se store maskiner, men se etter små nyttige detaljer og produkter, forteller Arne. Noe de nylig har investert i ble funnet nettopp på Agromek. Dette er FeMax jernanlegg til smågrisen i fødeavdelingen. FeMax er et norsk jernprodukt, men jeg måtte til Danmark for å finne løsningen på hvordan vi skal gi det effektivt, sier Arne. Jern fylles i en sentral beholder, og åtte millimeter plastrør fordeler det ut til bingene. Dermed sparer de både tid og kroner i forhold til metoden med jerntorv. Vi har smågrishjørnet vekk fra gangen, og det var en del jobb å gi smågristorv, forklarer Tone. En annen detalj de har hatt lenge er spesielle drikkenipler til purkene. Her brukes storfenipler som gir fire liter vann per minutt. De koster litt ekstra, men er gode å drikke av og fine for purkene, mener Arne. Gjør jobben i grisehuset selv Det er Tone og Arne som gjør det aller meste av jobben i grisehuset. Tone jobbet tidligere i bank, men er nå mye med i grisehuset. I tillegg er hun litt vikar lærer. I sommerhalvåret har vi fast innleid hjelp fra Litauen, men de er lite i grisehuset. De gjør i stedet vedlikehold og forefallende arbeid. Det blir lett mange dårlige samvittigheter på en gård. Det er greit å ha noen som kan følge opp, forklarer Tone. I fjøset har de en fast avløser fra bygda med egen gård og kyllingproduksjon. Til han må vi ikke finne på mer arbeid enn det som er i grisehuset. Når han er ferdig kan han dra hjem å jobbe. Det er fin ordning når vi er på ferie, eller engasjert i organisasjonslivet. Ellers bør en egentlig være hjemme for å kunne få 10 svin 6/2008

11 avl OG Semin utnyttet avløseren resten av dagen, sier Norsvinlederen i Østfold. I tillegg til avløser har Krog fortsatt god hjelp av Arnes far, Amund (72). Dessuten studerer sønnen Nils Amund på UMB. Han kommer ofte hjem for å hjelpe til i onner, pluss at han er ivrig i skogen. Bra tilvekst og høye slaktevekter Tone og Arne har god oversikt over resultatene i grisehuset. De leser av fôrmengden gitt i fôrventilene for hvert innsett, og kan da regne ut fôrforbruket. Premiepulja siste år hadde 12,6 avvente, 2,6 FEg i fôrforbruk og 1024 gram i tilvekst per dag. Slaktevekta var over 87 kilo, og kjøttprosenten 59,5 i snitt. Men resultatene vaierier en del fra pulje til pulje. Pulja etter premiepulja var den dårligste med 2,75 FEg i fôrforbruk og 909 gram daglig tilvekst. Slaktevekt ble 83 kg, mens kjøttprosent ble omtrent det samme, forteller Arne. De tror resultatvariasjonene har mye å gjøre med hvor bra de får i gang smågrisene. Vi har en del å gå på her når det gjelder å få jevnere resultater her, tror Tone og Arne. Det er våtfôring på gården, også til smågrisen. Det brukes dessuten miljøfôr, noe de synes fungerer bra. FØDEBINGE: Fødebingen måler 3,50 x 1,95, og har ingen fiksering Hampshire neste Krog leverer slakt til Furuseth og har derfor hatt Norhybridgris. Det er en fordel hvis en satser på høye slaktevekter fordi kjøttprosenten holder seg, mener Arne. Neste pulje som slaktes er imidlertid ikke Norhybrid, men Hampshirekrysning. Krog satser på den nye krysningen framover, men er veldig spent på hva de neste slakteoppgjør forteller om kjøttprosent og resultater. Første slakteoppgjør med Hampshire er nettopp mottatt. Resultatene ble omtrent som for premiepulja, bortsett fra på kjøttprosent. Denne falt til 58,8 %. Vi er fornøyd med å ha fått en livskraftig og artig gris i huset, men den gir neppe mer igjen i lommeboka, sier Tone og Arne. JERN: Sentral FEMAXautomat i fødeavdelingen betyr spart arbeid. svin 6/

12 diverse Den fryktelige dagen Grisehuset på Moksnes. Utenfor lastrampa lå en 20 meter lang kadaverhaug. Hva gjør du hvis alle grisene plutselig ligger døde en morgen? Jonas og Tore Moksnes på Frosta hadde en slik morgen i februar. Erling Mysen Det er søndag den 17. februar på Frosta i Trøndelag. På gården Moksnes Østre har akkurat Ingrid og Tore pluss barna Petter og Thea dratt på vinterferie. Det er første ferie de har på tre år, hvis vi ser bort fra helger. Hjemme har faren Jonas ansvaret for slaktegrisene. Neste dag skal halvparten av 249 slakteferdige griser leveres til slakt. Jeg gikk i fjøset klokken den kvelden. Da var alt normalt, forteller Jonas. Neste morgen var han tidlig opp. Slaktebilen skulle komme klokken sju. Jeg forstod at noe var galt, viftene til ventilasjon hadde stoppet, forteller Jonas. Da han åpnet døra til grisehuset raste mange tanker gjennom hodet. Der lå grisene rett ut i bingen. Jeg fikk startet viftene og åpnet alle dører. Det reddet tre av grisene som lå og hev etter luft, forklarer Jonas. Tøff opplevelse Men opplevelsen var virkelig tøff. I ettertid er han likevel glad det var nettopp han som hadde ansvaret denne dagen. Jeg kan forstå de som blir apatiske og ikke handler raskt i en slik situasjon. Men det må du gjøre. Det var en kjempejobb å få ut alle de døde grisene, og det var ikke noe vi kunne vente med, sier Jonas. Veterinær og Mattilsynet ble også kontaktet. Slaktebilen kom, men i stedet for fullt lass fikk den med seg kun tre griser. Først klokken åtte ringte jeg Tore, forteller Jonas. Vi hev oss straks i bilen og kjørte hjemover, sier Tore. Slakteriene kunne hatt et apparat som hjelper de som rammes av husdyrtragedier, foreslår Tore Moksnes En skulle tro det var en ulempe å være borte når slikt skjer, men nå fikk jeg tid til å tenke klart samt å ta viktige telefoner på veien hjem, forklarer Tore. Norsk Protein og kadaverhenting ble kontaktet. De forstod situasjonen, og skulle sende kadaverbiler til oss. Samtidig lovte de å holde kjeft overfor pressen. Det gjorde også de andre vi snakket med, forteller Tore. Han ringte banken og forsikringsselskapet. 12 svin 6/2008

13 diverse Det har økonomiske konsekvenser når en halv million kroner ikke dumper inn på bankkontoen. Det er derfor viktig å ha ryggdekning, sier Tore. De hadde nettopp restaurert våningshuset og driftkreditten var på bunn. En forferdelig jobb Hjemme jobbet Jonas og etter hvert åtte naboer med å tømme fjøset for død gris. Det var en forferdelig jobb. Og jo lenger det går jo verre blir det. Det luktet virkelig ille når de dro ut de siste grisene på ettermiddagen. Vi skal tross alt være glade dette skjedde i vinterhalvåret når temperaturen var nær null grader, sier Jonas. Klokken ni om kvelden var oppryddingsarbeidet avsluttet, haugen med kadaver hentet og fjøset også vasket. Uten gode naboer som stilte opp hadde det vært umulig, sier Tore. Han er dessuten svært glad for at ikke pressen fikk tak i saken dette første døgnet. På det meste lå det en 20 meter lang haug med grisekadaver utenfor grisehuset. Den hadde ikke vært noe hyggelig å ha på forsida i VG eller i Dagsrevyen, sier Tore. Allerede dagen etter ringte pressen, men da fantes det ingen slike bilder å ta. Overtrykksventilasjon to tekniske feil Årsaken til ulykken på Moksnes var to tekniske feil samtidig på ventilasjonsanlegget. Dermed fikk ikke grisen luft, og ble rett og slett kvalt, forteller Jonas. Den aktuelle avdelingen i grisehuset er fra 1996 og har overtrykksventilasjon, en løsning de ikke hadde valgt i dag. Vi har ventiler og undertrykksventilasjon i den andre delen av grisehuset. Der kunne ikke tilsvarende katastrofe ha skjedd i vinterhalvåret, forklarer Tore. Det som skjedde var at ei vifte sviktet, og samtidig slo sikringene på andre viftene i husdyrrommet også ut. Hvis det skjer en slik feil skal nødventilasjonen åpne seg, men også dette sviktet hos Moksnes. På rapporten forklares dette med teknisk feil fulgt av teknisk feil. Det er i dag krav om varsling hvis ventilasjonsanlegget svikter. Men på anlegg med overtrykksventilasjon finnes ingen godkjente varslingsanlegg. Mattilsynet gir et pålegg om slik varsling. Men de har ingen løsning på hvordan vi skal gjøre dette i praksis, sier Tore. Forsikringen dekker tapet Moksnes hadde en husdyrforsikring med katastrofedekning hos If. Tore råder alle til å gå igjennom forsikringene sine slik at de vet hva som dekkes hvis noe lignende skulle skje. Økonomisk taper de ikke på dette. Vi har fått dekket verdien av grisene, men det gjenstår noen detaljer på andre kostnader, sier Tore som er godt fornøyd med måten han har blitt møtt på hos forsikringsselskapet. Han fikk for eksempel utbetaling veldig raskt. Også Matilsynets veterinær får skryt av Moksnes for hvordan han opptrådte. Men når det gjelder Mattilsynet sentralt er Moksnes mindre fornøyd med pålegg og krav. De kan ikke komme med pålegg uten å ha praktiske løsninger på plass. Det må også være et fornuftig samsvar mellom pålegg og de kostnadene påleggene medfører, sier Tore. Savner støtteapparat Moksnes er også glad han fikk hjelp av Nortura til å snakke med pressen om denne hendelsen. Det kan være tøft å møte pressen alene i en slik situasjon. Vi fikk utsatt møtet med avisen noen dager etter at de tok kontakt. Jeg er veldig glad de ikke kom mens vi holdt på med opprydding, sier Tore. Det er ikke lett å svare på spørsmål da, og en sak blir alltid verre med et grusomt bilde. Til tross for god hjelp fra Nortura savner imidlertid Tore et katastrofeapparat eller en katastrofeperson som hjelper den som rammes av noe slikt. Hvis du bor i et husdyrmiljø med mange gode naboer klarer du trolig dette Moksnes Østre Skaff hjelp raskt hvis noe lignende skulle skje, råder Jo. på egenhånd. Men det blir stadig lenger mellom husdyrprodusentene. Det er ikke alle som har noen å prate med eller å støtte seg til. En slik katastrofe blir fort en psykisk belastning, samtidig som det er veldig mye praktisk som skal løses. Slakteriene kunne godt hatt et apparat eller en spesialist som hjalp bonden som blir rammet. Det vil si noen som tar kontakt både rett etter det skjer, og også etter at det har gått en stund, foreslår Tore. PÅ ÅSRYGG: Gården Moksnes østre ligger på en åsrygg med utsikt over Trondheimsfjorden Det store våningshuset er nettopp restaurert. Brukere: Tore Moksnes og Ingrid Hege 500 dekar (inkl jordleie) potet, kålrot, og korn 2100 slaktegris svin 6/

14 helse Stor besetning rammet av PMWS Nå ser Harald lysere på livet Det er helt tomt og stille i de 128 fødebingene. Det lukter nesten ikke gris her lenger. Men 19. september kommer de første dyra tilbake i det sanerte og ombygde grisehuset på Rudshøgda. Tore Mælumsæter Ringsaker, Hedmark «Kona blir avlssjef» Vi vandrer rundt i de tomme fødebingene hos Harald Gropen. Det er mange av dem, og de ligger i to etasjer. Men det er påfallende stille. Bare en og annen lyd fra folk som vasker og rydder og tørker. Han ser framover nå, Harald Gropen, men slik var det ikke i vår. Første halvdel av 2008 ble et annus horribilis for Ringsakerbonden. Den 15. februar ble det konstatert PMWS av den sinte og mest aggressive varianten (genotype 1) i besetningen. Gropen fikk beskjeden via internett, og ble skuffet og sint. Han følte det vanskelig nok som det var. Men helt overrasket over diagnosen var han ikke. Mistanken kom et par uker før den ble stilt. Det var Harald som oppdaget de første symptomene. Smågrisene var visne, og ble plutselig sjuke et par uker etter avvenning. Noen hadde kronisk diaré, og noen ble bleke og så ut som de hadde magesår. Noen fikk leversvikt, noen fikk vann i lungene, og noen hadde 42 i feber. De ble veldig langhårete. Busta vokste. Men vi så ikke symptomene før et par uker etter avvenning, når de var seks til ti uker gamle. Elendigheta kom når vi hadde gjort jobben med å få dem fram. Det var helt forferdelig. Fra februar til 10. juni mistet vil 261 grisunger. Omtrent halvparten av dem ble avlivet. Vi er jo vant til at det kan være en grisunge i pulja som må avlives, men dette hadde helt andre dimensjoner. Vi mistet mellom 1 og 75 i pulja. Hadde vi fylt ei traktorskuffe med kadavar på tirsdag måtte vi kanskje gjøre det samme på fredag, forteller Gropen. Han sov ikke om natta i denne perioden. Han ble lei og motløs, og verst var nesten tanken på at han kunne ha påført andre produsenter tap eller skade. Og de «If og jeg tok beslutningen om nedslakting» 14 svin 6/2008

15 helse ble berørt. Slaktegrisprodusentene hans mistet griser, og de som overlevde fikk mye dårligere tilvekst. Resultatet fra det siste slaktegrisinnsettet var ennå ikke klart da vi besøkte Gropen i sommer. Han har også solgt drektige purker til tre stykker, men hos dem er det så langt ikke funnet sjuke dyr. Det var tungt nok det som skjedde i grisehuset, men riktig ille ble det da rykteflommen på bygda toppet seg i februar/mars. Jeg hørte mange usannheter og mye svada om hva som hadde skjedd, for eksempel at jeg skulle ha kjøpt brukt utstyr fra Danmark (en drektighetsskanner) som jeg hadde tatt inn i fjøset. Det var jo blank løgn. Det som skjedde var at jeg kjøpte en skanner i forbindelse med et drektighetskurs som jeg selv deltok på i Rogaland. Det gikk også ville rykter om utstrakt livdyrsalg til besetninger. Jeg følte meg uthengt, særlig i miljøer rundt samvirkeslakteriet som jeg tidligere leverte til. Men jeg har også følt støtte fra yrkesbrødre og fra Norsvin, sier Gropen. Det har vært lange samvirketradisjoner på gården, og bestefaren var i sin tid med på å få startet Hamar Slakteri (forløper til Hed-Opp/Nortura). Men store forskjeller i leveringsbetingelser gjorde at Harald valgte å skifte til Fatland for noen år siden. Jeg har de samme betingelser som andre leverandører til dette slakteriet, men det er klart at det blir penger av kvantums- og puljetilleggene når en driver såpass stort som her. Men jeg kan jo ikke noe for at jeg driver som jeg gjør. Bestefar bygde stort grisehus i 1974, og da hadde vi 100 purker i kombinert produksjon pluss litt smågrissalg. Vi fikk derfor konsesjon for litt større produksjon. Alle bønder jeg kjenner prøver å forvalte ressursene sine så godt som mulig. Det er en naturlig del av bondekulturen, og jeg er en del av den, sier Gropen. Følte du deg utrygg og usikker da diagnosen var et faktum? GÅRDEN: Korntørka må vike når det nye grisehuset på 900 kvadratmeter skal bygges sørover i rett vinkel på det gamle. [Foto: TM] Ja, det kan du skrive opp. Vi regnet ut at saneringa ville koste 2,2 millioner kroner i tapte inntekter pluss forskjell mellom livdyrverdi og slakteverdi. Jeg tenkte rett og slett på å slutte helt med griser. Når du kommer i en sånn situasjon vet du ikke riktig hvor du er og hva du gjør. Jeg tenkte at jeg kunne begynt med slaktegriser og tatt meg jobb utenom garden. Hvis du får gode smågriser er det fint å være slaktegrisprodusent. Men det er jo purker og smågrisproduksjon jeg kan. Det er dette jeg har holdt på med i 18 år, sier Harald Gropen. Det var en tirsdag i påskeuka. Juristene i forsikringsselskapet If hadde lest dokumenter i fjorten dager, og de erkjente sitt ansvar. De ville dekke tapene, etter anbefaling fra Norsvin og delvis Helsetjenesten for svin. De mente svine- Norge trengte et pusterom. Det var altså If og Harald Gropen som sammen tok beslutningen om full nedlakting og sanering. 10. juni var grisehuset helt tomt. Etter det satte storrengjøringa i gang, med full nedvasking, snuing og vasking av rister, demontering og remontering av innredninger, rengjøring av møkkjeller, fjerning av masse og flis rundt hele huset utvendig, og så videre. Det er en kjempejobb å gjennomføre full sanering. To mann har jobbet kontinuerlig med dette siden nedslaktingen. Dette vil jeg ikke ha igjen. Nå skal jobben gjøres ordentlig. Det blir et atskillig strengere helseregime her på gården når vi får inn nye SPF-griser den 19. september. I løpet av de kommende 12 månedene kommer det 40 purker i åtte puljer. Jeg regner ikke med at vi er i full produksjon før 1. januar Så dere ser optimistisk på framtida nå? Ja, vi ser framover. Kona mi, Elisabeth Aspelund Gropen, blir avlssjefen i det nye grisehuset. Tidligere har hun vært med halvt, men nå blir det gris på heltid også for henne. Jeg har også langtidskontrakt med flinke polakker som jeg stoler på. Og far er still going strong og tar de tunge vaktene mellom klokka 23 og 04 i grisingsukene som før. Vi har tegnet kontrakt om bygging av nytt grisehus på 900 kvadratmeter for å få bedre plass til gjeldpurker og reproduksjon, samt nytt gjødsellager og biofyringsanlegg. Nybygget knyttes sammen med de «Tenkte på å slutte helt med griser» «Ille å fylle traktorskuffa med så mange grisekadavre» «Følte meg uthengt i rykteflom» TOMT OG STILLE: Rent og pent, men rart med fødebinger i to etasjer uten ei eneste purke og en eneste grisunge. [Foto: TM] svin 6/

16 «Kan ikke noe for at jeg driver stort» helse andre husa med en drivegang. Dette betyr at korntørka forsvinner, men vi må ha et tett og lukket system. Jeg skal ikke fôre opp en eneste smågris, men selge dem videre til tre ulike slaktegrisprodusenter i Ringsaker. Vi produserer tett oppunder 7000 smågriser i året. Slaktegrisprodusentene må også vaske og desinfisere grisehusa sine, snu spalter og gjøre skikkelig rent. Det gamle grisehuset til Gropen ble bygd i Her er det fødeavdelinger i to etasjer med 64 fødebinger i hver etasje. Det er altså til sammen 128 fødebinger i 5,5 ukers puljedrift. I den nederste etasjen er det for trange fødebinger, så disse skal bygges om. De er ikke større enn 6,2 kvadratmeter, og det er for lite når en driver løsdrift. Vi har brukt altfor lang tid på å stelle og rengjøre disse bingene. Vi greier heller ikke målet om antall avvente nede i førsteetasjen. Vi får bare 11, mens vi greier målet om 12 avvente oppe i andre etasjen hvor vi har romsligere og bedre forhold. Når vi får bygd om første etasjen og ut videt arealet, tror jeg dette kan bli en spennende produksjon framover, en produksjon med et stort potensiale, sier Harald Gropen. Fakta/PMWS Virussjukdom: PMWS* er et syndrom eller et sjukdomskompleks forårsaket av flere samvirkende faktorer knyttet til grisens miljø og helsesituasjon. En forutsetning for at PMWS skal utvikles er forekomsten av et virus, Porcint Circovirus 2(PCV2). Stort økonomisk tap: Syndromet ble første gang beskrevet i Canada i 1991, og har siden spredd seg over hele verden. PMWS er en produksjonssjukdom som kan gi store økonomiske tap i form av markert høyere dødelighet på avvent gris, større problemer med andre sjukdommer, og lavere tilvekst. UkjeNT «agens X»: Når syndromet slår til utløses det trolig av andre infeksjoner i besetningen, eller faktorer som stresser grisene og svekker grisenes immunforsvar. Ekspertene spekulerer i om det kan finnes en ennå ikke kjent infeksjon («agens X») som drar i gang syndromet. Antistoffer i Skandinavia: Den skandinaviske halvøya er i en særstilling når det gjelder PMWS. Antistoffer av PVC2 er imidlertid registrert i prosent av besetningene i både Norge, Sverige og Finland siden starten av 1990-tallet. Norge og Finland: I Norge ble PMWS konstatert i to bruksbesetninger i Besetningene ble sanert. PMWS er ikke diagnostisert i Finland, men i 2006 ble det påvist PMWS i smågriser som ble sendt fra Finland til oppfôring i Sverige. 123 svenske besetninger: I Sverige ble PMWS først påvist ved en teststasjon i 2003, deretter i en bruksbesetning i Innen utgangen av 2004 hadde PMWS spredd seg til 16 besetninger. Et år etter var antallet 41 besetninger. Ved utgangen av 2006 var det konstatert PMWS i 123 besetninger i Sverige. I dag er 20 av de 123 besetningene friskmeldte. I Sverige er dødeligheten som følge av PMWS lavere enn i andre land. Fram til i sommer kan det ha sammenheng med fraværet av virussjukdommen PRRS**. Land som også har PRRS har større problemer med PMWS. * PMWS står for Postweaning Multisystemic Wasting Syndrome. ** PRRS står for Porcine Reproductive and Respiratory Syndrome, og fører til problemer med luftveier og reproduksjon. SER FRAMOVER: Vi bygger om og utvider. Det blir blant annet større og bedre fødebinger i første etasje, sier Harald Gropen, her foran det gamle grisehuset som ble bygd i 1965 med fødebinger i to etasjer. [Foto: TM] Øko-alarm i butikkene Vi kan vinke farvel til målet om at 15 prosent av landbruket skal være økologisk i 2015, sier informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i Coop Norge til bladet Dagligvarehandelen. Norske butikker er svært bekymret for tilgangen på økologiske produkter i tida framover. For å nå målet om 15 prosent økologisk landbruk i 2015, må ytterligere 7500 bønder drive økologisk i tillegg til de 2700 som driver i dag. 16 svin 6/2008

17 avl OG Semin Norsvin reviderer foredlingsbesetningssystemet Trenger flere nye avlsbesetninger Norsvin vil ha nytt blod øverst i avlspyramiden. Resultatene i dagens foredlingsbesetninger varierer, og noen vurderer å gi seg. Derfor trengs det nye produsenter i kampen om å få fram de beste råneemnene. Bjarne Jacob Trodahl Norsvin Norsvin søker etter deg som har lyst å delta i utvikling av verdens beste gris! Foredlingsbesetningene er grunnsteinen i landsvinavlen i Norsvin. Disse besetningene leverer småråner til vår testingsstasjon Norsvin Delta på Hamar. Her foregår testing og utvalg av råner som settes inn i semintjeneste i Norge, Sverige og Finland. Seminrånene våre leverer sæd til en samlet svineproduksjon på omkring 7 millioner slaktegriser årlig, hovedsaklig i Norden, Baltikum og USA. På Norsvin Delta produserer vi genetisk framgang, og som i all annen produksjon er vi avhengig av å få gode råvarer inn for å kunne levere et godt produkt ut. Vi trenger nye svineavlere for å opprettholde ambisjonene våre. Enkelte foredlingsbesetningseiere planlegger å gi seg på grunn av alder eller andre forhold. Drifta av foredlingsbesetningssystemet har vært uendret i mange år, og nå er det er på tide med en gjennomgang av dette. Vi ser at det er variasjon i hvor effektive de enkelte foredlingsbesetningene er i forhold til Norsvins behov, som er å sikre god tilgang av testråner. Revisjonen av foredlingsbesetningssystemet betyr gjennomgang av flere forhold, både økonomien i produksjonen, kvalitetskrav til besetningene, størrelse osv. Vi ønsker færre og større besetninger, gjerne med gunstig beliggenhet i forhold til inntransport av testråner, men dette er ikke det viktigste. Kvalitet på besetningen er absolutt viktigst. Flere av våre besetninger er små, men ligger helt i toppen på bidrag til avlsmessig framgang. For å unngå at det blir for få landsvinkull årlig i avlspopulasjonen vil Norsvin invitere svineprodusenter som er interessert i å drive foredlingsbesetning til å melde seg. Avhengig av hvor mange som melder seg, vil vi så foreta en utvelgelse av besetninger som vi ønsker å inngå kontrakt med. I siste nummer av Svin (5/2008) ble to av våre foredlingsbesetninger presentert. Her kan du lese litt om deres hverdag. Som foredlingsbesetningsvert for landsvinet vårt vil du være en viktig medspiller i Norsvins utviklingsarbeid. Du får være med på en rivende utvikling i et dynamisk miljø hvor det er god takhøyde. Det avles på i alt 26 egenskaper på landsvinet vårt, og det er kort vei mellom vitenskapelig utvikling og praktisk bruk av kunnskapen. Besetningene får regelmessige besøk og god oppfølging av våre avlskonsulenter for testing og utvalg av dyr på besetningsnivå. Videre PÅ TOPPEN: Foredlingsbesetningere er i toppen av en avls- og produksjonspyramide som kan illustreres på denne måten. Besetninger i Norge og utlandet bidrar med produksjonsdata gjennom rapportering til Ingris. Herfra kommer det inn data om fruktbarhet, moregenskaper og liknende fra produksjonsmiljøet. blir foredlingsbesetningene del av et fagmiljø bestående av forskere og andre svineprodusenter. Som avlsbesetning kan du forvente mer stabil økonomi, forutsatt at du driver godt. Viktige egenskaper som foredlingsbesetningseier er interesse for gris og avl, nøyaktighet i registreringer, og at du behersker registrering av data på InGris web. Hvis dette høres interessant ut, ber vi deg om å ta kontakt med hans wold på e-post hans.wold@norsvin.no 35 foredlingsbesetninger 80 formeringsbesetninger FAKSIMILE: Svin 5/08 Smågris- og kombinertprodusenter i Norge og utlandet 1400 slaktegrisbesetninger i Norge og utenlandske besetninger svin 6/

18 helse Kan vi bevare den gode norske svine Med denne artikkelen ønsker jeg å reise debatt om lojaliteten til dyrehelsemessige og smitteforebyggende krav og retningslinjer som en samlet svinenæring har vedtatt. Er vi tilstrekkelig lojale til fellesskapets løsninger? Har kortsiktig økonomisk gevinst for enkeltaktører blitt viktigere enn langsiktig gevinst for fellesskapet? Peer Ola Hofmo overveterinær Norsvin I en svinebesetning kan det være mange smittestoffer som lever i «balanse» i den aktuelle besetningen, men som kan forårsake sykdom dersom den blir introdusert i en annen besetning. Bakterien som forårsaker svinedysenteri (Brachyspira hyodysenteriae) og bakterien som kan gi smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (Actinobacillus pleuropneumoniae) er eksempler på slike smittestoff. De siste årene har vi sett omfattende utbrudd av dysenteri, som har involvert mange besetninger og som har fått store økonomiske konsekvenser. Et annet eksempel kan være smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae) som næringen gjennom flere år har jobbet systematisk for å utrydde fra Norge. Vi trodde vi var i mål da sykdommen dukket opp som «lyn fra klar himmel» på Jæren siste året. Det har ført til omfattende nedslakting av besetninger og store økonomiske tap. Vi har også fått tre tilfeller av PMWS (Postweaning Multicystemic Wasting Syndrome) denne våren uten at vi helt vet årsaken til at sykdommen plutselig oppsto på Hedemarken etter at Norge hadde vært fri for sykdommen i om lag fire år. At disse sykdomsutbruddene har «kostet flesk» skyldes at det de siste årene har skjedd en omfattende strukturendring i svineproduksjonen, med færre og større besetninger og nye former for samarbeid (for eksempel purkeringer). Samtidig ser vi at produksjonssystemene og dyra presses pga at de økonomiske marginene presses. Alt dette setter større krav til smittebeskyttelse og forebyggende helsearbeid for å unngå sykdom, enten på grunn av oppblomstring av smittestoff som er i besetningen, eller introduksjon av nye smittestoffer. Den enkelte produsent må ta ansvar for å følge de systemene som næringen har lagt opp til og næringsaktørene må tørre å sette foten ned når smittebeskyttelse og dyrehelse utfordres. Jeg vil presisere at jeg på ingen måte har mistanke til at noen av de nevnte sykdomsutbruddene har vært forårsaket av slurv eller uforsiktighet. Lukkede helsepyramider åpnes En av de viktigste oppgavene for Helsetjenesten for svin da den ble opprettet for vel 20 år siden, var å etablere et felles system for helsemessig kvalitetssikring av all livdyromsetning. Det ble etablert en felles avls- og helsepyramide med definerte krav til smittebeskyttelse, helsestatus og helsekontroll for livdyrselgende besetninger. En samlet svinenæring har stått bak dette opplegget. Noe av det første som skjedde var at foredlingsbesetningene ble lukket og at formeringsbesetningene måtte rekruttere dyr fra én fast foredlingsbesetning. Likeledes at bruksbesetninger kun skulle kjøpe dyr fra én fast formeringsbesetning. Dette, sammen med krav om direkte transport, reduserer faren for at nye smittestoffer kommer inn ved kjøp av livdyr. Vi opplever imidlertid at dette systemet nå utfordres i større grad. Det handles på tvers i helsepyramiden. Overskuddspurker og engangspurker selges fra besetninger som ikke tilfredsstiller næringens egne krav til livdyrselgende besetninger. Til en viss grad skjer det med slakterienes viten. Handel med livdyr på tvers i helsepyramiden (mellom bruksbesetninger) utgjør kanskje den største trusselen mot en stabil helsesituasjon i besetningen, og kjøperen tar en stor risiko. Kortsiktig gevinst overskygger den langsiktige verdien av sykdomsfrihet. Handel med dyr over store geografiske områder I en situasjon hvor det oppstår en ny smittsom sykdom er noe av det viktigste å begrense utbredelsen av sykdommen, for så å iverksette tiltak for eventuell bekjempelse. Handel med dyr og dyretransporter er tradisjonelt de viktigste smittesprederne. Derfor har svinenæringen selv vedtatt å dele landet inn i fire regioner (Østlandet, Vestlandet Midt- Norge og Nord-Norge) hvor hovedregelen er at det ikke skal handles med dyr på tvers av disse regionene. Unntak kan gis av mottakende slakteris helsetjenestekonsulent. Stadig oftere blir det gitt tillatelse til å flytte livdyr over regiongrensene. Ut fra et dyrehelsemessig synspunkt vil det være en fordel dersom formeringsbesetningene var knyttet opp til å levere livdyr innenfor deres geografiske nærområde uavhengig av slakteritilhørighet. Det vil også føre til mindre transport av dyr. Det er det samme avlsmaterialet i disse besetningene. Helsemessig er det også et tankekors at flere formeringsbesetninger leverer livdyr innenfor det samme geografiske område. Det øker faren for at et sykdomsutbrudd spres over et større område enn nødvendig. Forflytning av smågriser over regionsgrensene fra bruksbesetninger som ikke tilfredsstiller næringens egne krav til livdyrselgende besetninger, utgjør kanskje en enda større helsetrussel for den norske svinepopulasjonen. For å redusere faren for sykdomsutbrudd og spredning av sykdom bør det være krav om at smågriser som omsettes over regionene blir fôret opp i besetninger som ligger smittemessig atskilt fra andre griser i regionen, og med et ufravikelig krav om alt-inn, alt-ut drift. Purker fra besetninger som ikke er godkjente livdyrselgende besetninger bør ikke krysse regiongrensene. For få direkteavtaler for smågrisomsetning En stor andel av smågrisen omsettes i dag på spotmarkedet. Andelen har heldigvis gått ned de siste årene, blant annet som følge av strukturendring og helsegristillegg. Likevel ser vi at mange smågrisprodusenter som har fast avtale med en eller flere slaktegrisprodusenter også leverer en stor andel smågriser på spotmarkedet. Det er selvfølgelig ikke mulig å unngå et visst spotmarked for smågris, men man kan spørre om det blir gjort tilstrekkelig for å redusere omfanget av denne omsetningsformen. Og, tas det nødvendige forholdsregler mot smittespredning og sykdomsutbrudd? Et tiltak kan være at slaktegrisbesetninger som mottar smågris fra flere smågrisprodusenter via spotmarkedet driver fullseksjonert med alt-inn alt-ut prinsippet og med grundig vask og desinfeksjon mellom innsettene. Innsett av smågris før utslakting fra forrige innsett er gjennomført bør ikke forekomme. Vi har retningslinjer men overholdes de? Gjennom Helsetjenesten for svin er det utarbeidet til dels detaljerte retnings- 18 svin 6/2008

19 helsa står vi ved et veiskille? linjer/krav til omsetning av både livdyr og smågris for å redusere faren for sykdomsutbrudd og smittespredning. Disse skal være retningsgivende for næringa, inkludert den enkelte svineprodusent. De siste årene synes det imidlertid som om lojaliteten til fellesskapets løsninger har blitt dårligere. Kortsiktig personlig gevinst for enkeltprodusenter eller helsemessige suboptimale løsninger i kampen om slaktegriser synes å utfordre de overordnede dyrehelsemessige målsetningene som en samlet næring har vedtatt. Alt regelverk er kompliserende det ligger nesten i sakens natur. Næringa får større ansvar i framtiden Større press på produksjonen, en forventet ytterligere endring i besetningsstrukturen med større besetninger og ytterligere prispress kan lett føre til ytterligere press på dyrehelsa. Smittestoffer vi har i dag vil kunne gi større problemer i framtida, og nye smittestoffer/sykdommer kan bli etablert. De siste årene har det oppstått en ny svinesykdom om lag hvert tiende år: Svineinfluensa ca 1980, PRRS ca 1990 og PMWS ca Mattilsynet har nettopp sendt ut et forslag til «Framtidig landyrhelseforvaltning i offentlig og privat regi». Her legges det opp til en sterkere todeling av ansvaret for bekjempelse av dyresykdommer. Dagens inndeling av husdyrsykdommer i fire kategorier (Gruppe A, B, C og D) foreslås endret til to kategorier: Liste 1 og Liste 2. Sykdommer på Liste 1 vil det offentlige ta ansvar for, mens næringen overlates ansvaret for sykdommer på Liste 2. Det foreslås at næringen får enda større ansvar mht smittebeskyttelse og forebyggelse av sykdommer og det er ikke automatikk i at det offentlige vil ta ansvar for nye sykdommer. PMWS har Mattilsynet allerede overlatt til næringa å håndtere til tross for at det pågikk interne diskusjoner i svinenæringa om hvordan denne sykdommen burde håndteres og til tross for at det var fire år siden sykdommen opptrådte her i landet. Det er i framtida heller ikke å vente at forsikringsselskapene skal stille opp uten at den angjeldende besetning kan vise til spesifikke risikoreduserende tiltak. Veiskille Jeg tror vi nå står ved et veiskille på dette området. Skal vi bevare den gode norske svinehelsa må en samlet svinenæring foreta et verdivalg. Dyrehelse eller kortsiktig økonomisk gevinst. I dette valget er jeg sikker på at om man velger dyrehelse vil norsk svineproduksjon få en økonomisk gevinst på lang sikt. Kortsiktig økonomisk gevinst for enkeltaktører kan koste fellesskapet dyrt på lang sikt. For å møte fremtidige utfordringer er det viktig at næringen har systemer på plass for å kunne håndtere smittsomme sykdommer enten det er sykdommer som det offentlige (helst sammen med næringa) skal ta seg av, eller det er sykdommer som næringen selv ønsker å håndtere (jfr smittsom grisehoste Mykoplasma lungebetennelse). Helsetjenesten for svin blir en viktig aktør i denne sammenhengen kanskje avgjørende. Helsetjenesten for svin skal være faglig rådgiver for næringen og bistå næringen i gjennomføring av de tiltak som vedtas og sørge for at vi har en intern beredskap som fungerer optimalt i en krisesituasjon. Jeg vil understreke betydningen av at næringen opptrer samlet ved utforming og gjennomføring av krav til smittebeskyttelse og helsestatus. Utbrudd og spredning av en smittsom sykdom følger ikke tradisjonelle og ferdig opptrukne grenser. Enkeltaktørers uoverveide handlinger kan få store konsekvenser ikke bare for egen produksjon men i ytterste fall hele næringa. Vi så hva som skjedde i England i 2001, hvor fôring med usterilisert matavfall førte til utbrudd av munn- og klauvsjuke. helse svin 6/

20 økonomi, data OG driftsledelse En av Sveriges beste slaktegris Lidgris AB, med Stellan Ericsson i spissen, er blant Sveriges beste slaktegrisprodusenter. Drifta preges av engasjement, godt miljø og systematikk. Solveig Kongsrud Norsvins fagavdeling Godt å være flere Lidgris er organisert som et aksjeselskap med fem eiere; tre smågrisprodusenter, en slaktegrisprodusent og Sveriges Djurproducenters Tilväxtbolag. Selskapet kom i stand etter at smågrisprodusentene ønsket å fôre fram grisene selv. Slaktegrishuset ble bygget i 2003 på eiendommen til daværende kornprodusent Stellan Ericsson, og selskapet produserer nå cirka slaktegriser per år. Ericsson er medeier og leder i selskapet, og har det daglige ansvaret for dyr og fjøs. Smågrisprodusentene som både er medeiere og smågrisleverandører, avløser ei helg hver i måneden i slaktegrishuset. Stellan forteller at det er godt å ha de andre i styret og støtte seg på når det skal tas avgjørelser, og når det er vanskeligere tider. Når de er flere sammen får de ordnete arbeidsforhold og hjelp om det skulle skje noe ekstra. Alle noterer timer på det de gjør for aksjeselskapet, og arbeidsforbruket ligger på 15 minutter per produsert gris inkludert tid til administrasjon og regnskap. Overkapasitet og varmepumpe Grisehuset med seks avdelinger á 330 plasser kostet 9,6 millioner da det sto ferdig i De bygde med litt overkapasitet både med hensyn til areal og ven tilasjon. Hver avdeling har fire uttrekksvifter, to som kan skrues av eller på, og to som er trinnløse. Ericsson er svært glad for overkapasiteten i varme perioder og når viftene begynner å bli litt møkkete. Grisehuset har varmepumpe som utnytter varmen i gjødselen til golvvarme i grisenes liggeareal og personalrom. Bløtfôring med eget fôr Lidgris har bløtfôring som svært mange andre slaktegrisprodusenter i Sverige. To og to binger deler ei dobbelttro. Fôret består av bygg, hvete, havre, soya, drank, myse og premix. Ericsson dyrker selv korn på 1000 daa, og selger hele avlingen som fôrråvarer til aksjeselskapet. De maler kornet så fint som til 2,5 millimeter, men har ingen problemer med magesår hos grisene. Ericsson trekker fram at de ved å bruke så fin formaling gjør kornet lettere fordøyelig og oppnår bedre fôrutnyttelse. De følger i utgangspunktet SLU-normen, men øker opp til maks 2,9 FE (36,5 MJ) ved 79 kg levendevekt. Fra 79 kg og fram til slakting holdes grisene på samme fôrmengden. Ericsson er svært opptatt av at grisene i opptrappingsfasen skal fôres så sterkt at det er igjen litt fôr i troa helt fram til 30 min før neste fôring. Han mener også at grisene utnytter fôret best dersom fôringene fordeles jevnt hele døgnet. Hos Lidgris fôres grisene tre ganger i døgnet med cirka åtte timers mellomrom. Renhold og opptørking er viktig Det drives etter «alt inn alt ut»-prinsippet på avdelingsnivå hos Lidgris, og det vaskes mellom hvert innsett. De benytter sjelden desinfeksjonsmiddel, men sørger for god oppbløting og skikkelig opptørking i forbindelse med vasking. Dersom de siste grisene er levert på onsdag settes bløtleggingen på umiddelbart. Så vaskes det på torsdag og fredag. Deretter settes gulvvarmen på, og avdelingen får stå og tørke frem til nytt innsett påfølgende onsdag. God opptørking er viktig for å drepe de slemme bakteriene, poengterer Ericsson. Han forteller også at det er viktig at det er godt og varmt i huset når nye griser settes inn. De skraper og strør alle bingene med halm hver dag. Oppstår det svineri i enkelte binger pleier han å bytte binge, slik at grisene kommer i en «speilvendt» binge. Dette pleier å hjelpe, men i ekstra grisete binger har han god erfaring med å gi store mengder halm eller kutterflis i noen dager. Årlig halmforbruk er 55 bigballer. Lidgris og Stellan Ericsson er regionens beste slaktegrisprodusent, og er rangert som nummer fem for hele Sverige i [Foto: Dyre Johan Haug] SEKS AVDELINGER: Huset har seks like avdelinger med plass til 330 slaktegriser i hver. [Foto: Dyre Johan Haug]