NR. 4 - desember ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 4 - desember 2012 - ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING"

Transkript

1 NR. 4 - desember ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING svææære maskiner 4 et spørsmål om liv eller død 8 ny transporthall 25 mekk i mexico 58

2 innhold Leder: Lærerne har ytringsfrihet... 3 Svææære maskiner... 4 Ambulansefag: Liv eller død... 7 Buntmaker: Sikter mot mesterbrevet Norsk Tidsskrift for Husholdningslærerinder Forbundskommentaren Ragnhild Lied Blomsterdekoratør Blomster følger oss gjennom hele livet Om frafall i videregående opplæring Transportfag: Ny hall på Vennesla vgs Leserbrev Vg1 på TIP, læring eller yrkesorientering? Yrkesfag på NDLA Yrkesfag og Yrkesfag, det er mye forskjellig Lærerprofesjonens etiske plattform Matfag Kongsvinger: Alle skal bli konditor PTF bør beholdes og videreutvikles Børsemaker Lærlingeundersøkelsen Orgelbygger Bygg og anlegg på Oppdal vgs: Stor vekt på praksis Stortrives som rektor Tilpasset opplæring på Oppdal: Tverrfaglig spesialinnsats Kunnskapsløftet har hatt liten betydning De nye kurvmakerne LEAN Kongsvinger. God orden gir økt læring Carl Rønneberg: Mer politikk i SRY Hyttebygging på timeplanen Snekkerlinja på Gauldal: Snekker Andersen blir borte Yrkesopplæring Mexico Mat og vin: Juletapas; 3 VINER utenfor allfarvei Martine og Martine går på Vg2 Ambulansefag Forsidebildet viser Vg2 Transport og logistikk med faglærer Jon Ribe i midten, foran den nye transporthallen på Vennesla vgs.

3 lærere har ytringsfrihet! YRKE desember Utvikling av fagene er en av de viktigste kriteriene for at fagopplæringen skal holde høy kvalitet. I bedriftene skjer den faglige utviklingen kontinuerlig og gradvis ved at man hele tiden tar i bruk nytt utstyr, nye teknikker eller produksjonsmåter og nye materialer. Kravet til lønnsomhet tvinger dette fram. For skolene må utviklingen være et resultat av målbevisst arbeid som blant annet krever god kontakt med bedrifter i den aktuelle bransjen. For skolenes vedkommende er faglig utvikling ofte forbundet med økte utgifter. Blant utgiftspostene kan være etterutdanning eller faglig oppdatering av lærerne. Faglig utvikling i skolen kommer ofte som endringer av læreplaner, eller som større reformer der både læreplaner og struktur endres. Disse endringene kommer «ovenfra», som vedtak fra politiske organer eller direktoratet. Men det foregår også utviklingsarbeid rundt på skolene. Tusenvis av faglærere jobber kontinuerlig med å gjøre undervisningen interessant og yrkesrelevant. Dette kan skje som et resultat av faglig oppdatering, man kan ha fått anledning til å delta på en kurs eller en konferanse, man kan ha lest en artikkel i et fagblad eller man kan ha fått ideer fra en kollega. Det faglige utviklingsarbeidet som skjer rundt på skolene, skjer dessverre alt for ofte i det stille. Lærerne skriver altfor sjelden om slike tiltak i sine fagblader og de når sjelden sidene i nyhetsmedia. Følgen er at slikt lokalt utviklingsarbeid sjelden blir satt inn i en større sammenheng, systematisert og brukt i sentralt utviklingsarbeid. Lærerne påvirker i alt for liten grad sitt eget fag. På samme måte er lærere svært tilbakeholdne med å kritisere gjeldende læreplaner eller organiseringen av opplæringstilbudet. Selvfølgelig må skolene og lærerne lojalt følge opp de læreplaner og strukturer som til enhver tid er vedtatt. Men det er jo lov å ha meninger om dem. Lærere har faktisk ytringsfrihet på linje med resten av befolkningen. Ja, man må faktisk kunne forvente at lærere, som fagpersoner, har mer meninger om skole og opplæring enn folk flest. I disse dager offentliggjøres evalueringen av Kunnskapsløftet. Dommen er at reformen ikke har hatt noen positiv effekt for yrkesopplæringen. For alle som ferdes mye i videregående skoler kommer ikke dette som noe sjokk. Nå er derfor et godt tidspunkt til å komme med forslag til endringer av fag, struktur og organisering. I diskusjonen som nå vil komme er det viktig at lærernes røst høres. Bruk ytringsfriheten. Vi ønsker alle våre lesere en God Jul og et Godt Nytt år! Redaktørens Spalte Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: hilde.aalborg@utdanningsforbundet.no utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: Opplag kontrollert av Fagpressen: 9669 ISSN

4 4 YRKE desember 2012 svææære maskiner! Tekst og Foto: petter opperud På Melhus vgs i Sør-Trøndelag finner vi landets eneste fylkesfinansierte linje for Vg3 anleggsmaskinmekaniker. Her treffer vi faglærer Arnstein Holte og fagkoordinator Kjell Tore Vikvald. Linja er plassert i kjelleren i bygdas idrettshall som ligger ved siden av hovedbygningen på den videregående skolen. Anleggsmaskinmekaniker er et særløp med 3 år på skole og ett år i lære i bedrift. - Men i løpet av Vg3-året, så er elevene 16 uker i bedrift og 22 uker på skolen, så Vg3 blir en god overgang mellom skole og læretiden bedrift, sier de to. - Totalt har vi 22 bedrifter som vi alternerer på i praksisperiodene. Det er stor forskjell på maskinene og merkene, så elevene må gjennom mye. En av de største bedriftene er Norske Skog på Skogn. Den ligger 9 mil fra skolen, så elevene må bo på hybel. Norske Skog ordner med innkvartering, men mat og klesvask må elevene ordne selv. Det går greit. I det hele tatt er samarbeidet med bedriftene i fylket veldig godt. Når elevene er på skolen har de 4 timer gym i uka, resten er programfag. Vi er 2 lærere i programfagene pluss gymlærerne. Det er lett å få læreplass hvis man har oppført seg ordentlig. Elevene viser seg fram i praksisperiodene. Elevene starter med Vg1 TIP og Vg2 Arbeidsmaskiner før de tar Vg3. Det er mulig å bytte over til reparatør av tungt kjøretøy i bilfagene. Vi tar inn max 10 elever og det er god søkning. Dette er fortsatt et tungt yrke, men det er mye mer hjelpemidler nå enn da jeg starta for 40 år siden, forteller Holte. I 1989 begynte jeg som lærer og denne linja har jeg hatt i 15 år. Jeg liker meg godt som lærer. Trives med å jobbe med ungdom. Og elevene, de er gutter, stort sett store, grovbygde karer, for dette er Her er et gir fra en hjullaster tatt fra hverandre. Det lille bildet viser at noen av tennene er slitt helt ut eller brukket av og må reparerers

5 YRKE desember Vg3 Anleggsmaskinmekaniker på Melhus vgs, med faglærer Arnstein Holte og fagkoordinator Kjell Tore Vikvald et tungt yrke. Mange kommer fra gårder eller har far eller bror i yrket. Mange har skrudd mye hjemme. De fleste starter med en moped. Mye elektro - Vi har det vi trenger av utstyr her på skolen, men da tar vi med i regnestykket at elevene får se siste nytt ute i bedriftene, det kan vi aldri klare å ha her inne. I moderne anleggsmaskiner er det svært mye elektro, mye mer enn i privatbiler, sier Vikvald, som selv underviser klassen nettopp i elektrofag. Reparasjonsarbeidet må man vanligvis utføre alene og langt ute i skog og mark der anleggene ligger. Svært ofte er det kaldt og sølete. De vanligste skadene er på drivverk, hydraulikk, deler som er gått i stykker og må sveises eller skiftes ut, f eks på belter, eller det kan være elektro. Første utfordring kan være nettopp å finne ut hva som er stykker, diagnostisering. Man har med seg mye utstyr i servicebilen, og er det deler som må skiftes ut, må man innom lager for å hente dem. Vintrene er den verste tida, og det aller verste er når du da får dieselolje på henda. Da blir det virkelig kaldt og fare for forfrysninger. MELHUS Til gjengjeld kan en god servicemekaniker som kjører egen bil fort komme opp i en årslønn på kr i året. 3 elever Ute i verkstedhallen treffer vi hele klassen samlet rundt en girkasse som de har tatt ut av en hjullaster og demontert (se bildet side 4). Noen av delene er skadet og må skiftes ut, alle skal renses og oljes før det hele settes sammen igjen. Vi får med oss Geir, Are og Jørn bort til hjullasteren. - Denne maskina veier 22 tonn uten last. Med last veier den 40 tonn, men den er

6 6 YRKE desember 2012 langt fra av de største. Slike maskiner har drivverk og utvekslinger ut i alle hjulene. De er svært solide og veldig avanserte, men de kan altså gå i stykker. Da haster det med reparasjonen, for de er svært dyre, så det koster penger å ha en slik stående uvirksom. Dessuten er det oftest høye dagmulkter på anlegget. Derfor er alle veldig stressa når vi kommer. Hvis en slik maskin må løftes opp for at vi skal komme til og utføre reprasjonen, må vi rett og slett ha en annen anleggsmaskin til å løfte, det finnes ingen annen mulighet. Dermed blir to maskiner stående uvirksomme og alle blir enda mer stressa. Variert De tre forklarer yrkesvalget med stor variasjon i jobbhverdagen. Her er det virkelig sant at ingen dager er like. Geir har dessuten pappa som var skipsmekaniker. - Man må nesten alltid finne løsningene sjøl, forteller de tre. Og så er det viktig at man passer på service med riktige mellomrom for å unngå skader og stopp. Men service må også utføres ute på anleggene, selv om man da kan kjøre maskinene til et egnet sted. Maskinene må repareres der de står Til slutts samles klassen igjen rundt det demonterte giret og praten går om merker og forskjellige ordninger for kjøp, leasing og service. De viktigste merkene, som Volvo, Caterpillar og noen andre har egne leasingordninger, slik at entreprenørene ikke trenger å kjøpe maskinene, som kan være enormt dyre. Maskinene blir bedre og bedre og større og større. - Det er fordi større maskiner blir mye mer effektive og får jobben gjort fortere, og det er nøkkelen til bedre fortjeneste, forklarer Holte. Arnstein Holte med Geir, Are og Jørn Anleggsmaskinmekaniker Arbeidsplasser finnes i store og små, private og offentlige bedrifter, hos anleggsmaskinforhandlere og i maskinverksteder. Sentrale arbeidsområder er feilsøking, reparasjon, testing og vedlikehold av anleggsutstyr arbeid med motorer, transmisjon og drivverk, hydrauliske og elektriske anlegg, bremser, styring, belter og understell manuelt arbeid og bruk av meget avansert feilsøkings- og reparasjonsverktøy forebyggende vedlikehold modifisering av anleggsmaskiner og tilleggsutstyr konstruksjons- og reparasjonssveising Reparasjon og vedlikehold Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne: bruke reparasjonshåndbøker og teknisk litteratur i reparasjonsarbeidet bruke måleinstrumenter og vurdere måleresultater utføre reparasjon og vedlikehold på to- og firetakts forbrenningsmotorer utføre reparasjon og vedlikehold på transmisjoner og drivverk utføre reparasjon og vedlikehold på ramme-, grave- og lasteutstyr utføre reparasjon og vedlikehold på bremser, styring, belter og understell vurdere og vedlikeholde dekk og hjulutrustning utføre reparasjon og vedlikehold på hydrauliske og pneumatiske systemer utføre reparasjon og vedlikehold på elektriske og elektroniske systemer utføre reparasjon og vedlikehold på kontroll og varslingssystemer utføre reparasjon og vedlikehold på digitale styringer for motor og hydraulikk utføre reparasjon og vedlikehold på arbeidsutstyr for bygg-, anlegg og veivedlikehold utføre reparasjon og vedlikehold på komfort- og klimaanlegg utføre reparasjon og vedlikehold på digitale maskinstyringssystemer utføre periodisk vedlikehold på anleggsmaskiner og tilhørende utstyr og redskaper i tråd med fabrikantens spesifikasjoner veilede brukere i nødvendig vedlikehold på anleggsmaskiner, utstyr og redskaper velge smøremidler og væsker i samsvar med produsentens spesifikasjoner utføre arbeidet i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet

7 YRKE desember Martine Røssevold og Martine Frostad øver livredning i VG2 ambulansefag drømme-jobben Tekst og Foto: harald vingelsgaard ÅLESUND Jeg har lyst til å hjelpe mennesker når de trenger det mest. Derfor valgte jeg ambulansefag, sier Martine Røssevold (17). Vi befinner oss i Ålesund på utdanningsmesse i en stor idrettshall. Martine står på stand for Fagerlia videregående skole, og der er det både ambulanse, båre, førstehjelpsutstyr og mye informasjonsmateriell. - Man må være både fysisk og psykisk sterk for å jobbe i en ambulanse, sier Martine som for øvrig bor i Giske kommune. Når hun skal reise ut på oppdrag i ambulansen, skal hun hjelpe personer som er syke eller personer som er rammet av en ulykke, for eksempel i trafikken. Det krever psykisk styrke. Og i denne jobben er det mange tunge løft, for eksempel når hun skal være med og bære folk på båren. Derfor er det viktig å være fysisk sterk. Martine er elev på VG2 ambulansefag og skal ikke ut i læretid før neste høst. Det blir med andre ord for det meste teori og øving på skolen dette året. Drømmen - Oj. Der er det en ambulanse. Når jeg har sett ambulanser på utrykning, har jeg alltid fått lyst til å hjelpe til. Jeg har hatt en brennende interesse for ambulansefag så lenge jeg kan huske. Jeg har aldri hatt lyst til å bli noe annet. Sitte på kontor er ikke noe for meg. Jeg har alltid drømt om å jobbe i ambulanse, sier Martine Røssevold. Da hun gikk på ungdomsskolen, hadde

8 8 YRKE desember 2012 hun et klart mål. Hun skulle inn på VG1 helse- og sosialfag. Det greide hun. Der satset hun friskt. - Jeg måtte jobbe på spreng for å få et godt resultat, slik at jeg kunne komme inn på VG2 ambulansefag. Det greide jeg. Dermed var målet nådd, sier hun. Da vi traff henne hadde hun gått et par måneder på VG2 ambulansefag. - Vi har lært om hvordan vi kommuniserer med mennesker. Vi har lært om hvordan kroppen fungerer anatomi og fysiologi. Og vi har lært om hvilke utstyr vi skal bruke, blant mye annet. Øvelser på skolen har hun også rukket å være med på, selv om det ikke har vært utrykninger. Hun har for eksempel lært å bære en båre ut og inn av ambulansen, noe som ikke er så enkelt som man kan tro ved første øyekast. Dette må gjøres riktig. Om vi holder feil, kan båren klappe sammen... Livredning har også stått på timeplanen i løpet av de første månedene. Mennesker Ved siden av Martine Røssevold står Martine Frostad (17). Martine Frostad var veldig usikker på hvilket yrke hun skulle velge. Men i 10. klasse oppdaget hun plutselig hva hun skulle bli. - Vi var på besøk til en ambulansefagklasse. Da fikk jeg kick. Ambulansearbeider er faget for meg, tenkte Martine. Og slik blir det. Nå er hun nær ved å nå sitt mål. Martine Frostad tenker mange av de samme tankene omkring sitt valg av yrke som Martine Røssevold, nå når hun er elev på VG2 ambulansefag. - Jeg er opptatt av å jobbe med mennesker. Jeg vil gi hjelp, det gjør meg glad, sier Martine Frostad. et spørsmål om - Vi forventer at elevene som går på VG2 ambulansefag opptrer som voksne og ansvarlige personer. Elevene må lære sitt fag skikkelig. Deres kompetanse, når de kommer ut i arbeidslivet, kan bety liv eller død for folk, sier kontaktlærer Halvard Wold i Fagerlia videregående skole.

9 YRKE desember VG2 ambulansefag ved Fagerlia videregående skole har mellom 10 og 15 elever i året. Kravene til å komme inn er strenge. - Vi har svært motiverte elever som vi er veldig godt fornøyde med. Når de er motiverte, gir det en god basis for å skape et godt læringsmiljø, sier han. Det gjenspeiles også i at det ikke har vært fravær de to første månedene. Alle kommer på skolen hver dag og er til stede i undervisningen hele tiden. Imponerende. Nesten alle som starter med denne utdanningen blir ambulansearbeidere. Frafallet er svært lite, i motsetning til mange andre yrkesfag. Ambulansefag er dominert av jenter. Ved Fagerlia videregående skole er alle elevene i år jenter. Kontaktlærer Wold mener Utdanningsdirektoratet må endre noen regler, slik at det blir lettere for gutter å komme inn på VG2 ambulansefag. Fagerlia videregående skole hadde stand med ambulanse og banner for skolen i Ålesund nylig. Her ser vi kontaktlærer Halvard Wold og elevene Martine Røssevold og Martine Frostad - Guttene er interesserte, men jentene er ofte mer skoleflinke. Bedre balanse mellom kjønnene i dette faget vil være en fordel både for skolen og for arbeidsgiverne, sier kontaktlærer Halvard Wold. liv eller død Denne skolen i Ålesund har veldig godt samarbeid med sykehusene og distriktstasjonene hvor ambulansene holder til i regi Helse Sunnmøre og Helse Møre og Romsdal. Elevene får praktisk undervisning på disse stedene. - Det er veldig viktig at samarbeidet om grunnutdanningen er god, slik at elevene, når de blir ferdig utdannet, skal kunne betjene folk som hører til disse helseforetakene på en god måte.

10 jeg lærer mye hele tıden Lærling Anne Kongshaug måler blodtrykket på kontaktlærer Halvard Wold Anne Kongshaug (26) har opplevd mye i ambulansen de to første månedene som lærling, noe trist og noe gledelig. Hun begynte som lærling i ambulansefaget hos «Aktiv Omsorg» i Sykkylven ved Ålesund i høst. - Jeg har fått et innblikk i ambulansearbeiderfaget. Vi kjører mange eldre fra sykehjemmet til sykehuset og hjem igjen. Det er veldig givende. De eldre er så takknemlige for å få hjelp, når vi kjører dem. Anne Kongshaug synes det tristeste av alt er å se ensomheten blant syke, eldre mennesker, spesielt når de bor alene hjemme. - Jeg får se samfunnets bakside. Noen av dem har ingen pårørende. Med på alt Vanligvis er det to personer i ambulansen når den rykker ut. Lærling Anne Kongshaug er med som tredjeperson i ambulansen. Og hun deltar i alle typer oppdrag som ambulansen har. - Vi kjører kreftpasienter, syke barn og er ute på akutt utrykning når det haster veldig å gi hjelp til folk som kan ha besvimt og ligger bevisstløs. Tilstanden til disse pasientene kan være svært alvorlig. Trafikkulykke - Når vi rykker ut til en trafikkulykke, forteller sjefen i ambulansen hva jeg skal gjøre. Jeg blir satt til forskjellige oppgaver. Legge folk i sideleie, frigi luftveier, få på dem oksygenmaske over ansiktet. Dette er små enkle ting som kan redde liv. - Når du jobber i en ambulanse, får du mange sterke psykiske inntrykk. Hvordan opplever du å se døde folk i en ulykke eller folk som er døden nær hjemme? - Alle som jobber i ambulansen tenker igjennom hva de kan møte på forhånd, for eksempel ved utrykning til en trafikkulykke. I ettertid kan hver enkelt få hjelp til å bearbeide dramatiske opplevelser, om det blir nødvendig. Variert Anne Kongshaug arbeider 35 timer i uka som lærling på ambulansestasjonen. - Vi har faste ting vi skal gjøre hvert halvår. Det første halvåret legger vi vekt på blant annet kommunikasjon, hygiene og dokumentasjon. Som lærling, begynner jeg forsiktig å behandle pasienter, litt etter litt. Jeg har en egen faglig veileder på ambulansestasjonen. Hjelp Det var ikke tilfeldig at hun valgte ambulansearbeiderfaget. - Jeg har alltid hatt lyst til å hjelpe andre når jeg har sett at de har hatt det vondt. Slik har det vært siden jeg var lite barn. Hun var med i Røde Kors Hjelpekorps i Tresfjord. Der lærte hun førstehjelp, redningsarbeid i terrenget og der samarbeidet hun med blant andre helsepersonell. - Det var først etter en tid i Røde Kors Hjelpekorps at jeg bestemte meg for ambulansearbeiderfaget. Jeg ringte Vestnes Ambulanse og spurte om å få lov til å hospitere hos dem. Det fikk jeg. Da jeg hadde vært med i ambulansen noen dager, ble jeg 100 prosent overbevist om at dette var yrket for meg. Siden den gang har hun ikke angret en eneste dag på at hun valgte ambulansearbeiderfaget. Anne Kongshaug tok først VG1 Helse og Sosialfag, deretter VG2 ambulansefag, det vil si to år på videregående skole. I høst begynte hun på sine to år som lærling. Og i 2014 blir hun ferdig utdannet ambulansefagarbeider. - Nå gjør jeg det jeg liker, det som interesserer meg, og jeg lærer kjempemye hele tiden. Å hjelpe andre, gir meg glede, sier Anne Kongshaug.

11 YRKE desember dette skal elevene lære I faget ambulansemedisin er det satt følgende mål for opplæringen, ifølge Utdanningsdirektoratet Gjøre rede for undersøkelsesmetodikk, pasienthåndtering, pasientovervåkning og ivareta pasientens vitale livsfunksjoner. Gjøre rede for tegn og symptomer på akutte sykdomstilstander, skader og forgiftninger, forklare utvikling i kroppen som kan true vitale livsfunksjoner, og demonstrere prehospital håndtering (prehospital handler om tiden før man kommer til hospital, sykehus). Gjøre rede for tegn og symptomer på akutte sykdomstilstander og skader hos barn, forklare utvikling i kroppen som kan true vitale livsfunksjoner, gjøre rede for prehospital håndtering. Beskrive særlige hensyn som må ivaretas ved akutt sykdom og skade hos eldre, gjøre rede for prehospital håndtering av eldre med akutte sykdomstilstander og akutte skader. Gjøre rede for tegn og symptomer på akutte skader, forklare utvikling i kroppen som kan true vitale livsfunksjoner og demonstrere prehospital håndtering - demonstrere hvordan man skal håndtere pasienten før vedkommende kommer til sykehus. Gjøre rede for tegn og symptomer på akutte psykiatriske tilstander og demonstrere prehospital håndtering. Beskrive et normalt svangerskap, den normale fødsel og komplikasjoner som kan true vitale livsfunksjoner hos den fødende og barnet, og gjøre rede for prehospital håndtering. Gjøre rede for prehospital håndtering av bevisstløse og livløse pasienter, forklare utvikling i kroppen som kan true vitale funksjoner og demonstrere prehospital håndtering. høy faglig standard Ifølge læreplanen for ambulansefag VG2, er programfagenes formål følgende, slik det står på Utdanningsdirektoratets nettsider: Programfagene i ambulansefag VG2 skal medvirke til å sikre en ambulansetjeneste med høy faglig standard i et flerkulturelt samfunn. Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten, og opplæringen skal bidra til at tjenesten fyller funksjonen som bindeledd mellom primærhelsetjeneste og sykehus. Programfagene skal bidra til at lokalsamfunnet har beredskap ved akutt sykdom, ulykkessituasjoner og katastrofer. Opplæringen i programfagene skal bidra til å ivareta sikkerhet og pasientenes vitale funksjoner på skade- og sykdomsstedet og under transport. Videre skal opplæringen bidra til å utvikle evnen til å arbeide selvstendig, under tidspress og ofte under vanskelige forhold. Videre skal opplæringen bidra til å utvikle evnen til samhandling og til å kommunisere og gi omsorg til alle brukere, tilpasset kulturell bakgrunn og sosial status. Opplæringen skal bidra til etisk bevisstgjøring, faglig refleksjon og innsikt i hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer. Opplæringen i programfagene skal være knyttet til utviklingen innen det medisinske og operative fagfeltet. Opplæringen skal være praksisnær, tverrfaglig og gi helhetlig kompetanse. Videre skal opplæringen legge grunnlaget for at den enkelte skal kunne møte daglige utfordringer som ambulansearbeider.

12 12 YRKE desember 2012 sikter mot mesterbrevet Tekst og Foto: terje hansteen Pernille Moripen fra Risør er én av to buntmakerlærlinger i Norge. Hun er blant de heldige. Etter endt læretid i august, har hun en jobb å gå til i lærebedriften Pelsatelier Knut Poverud Eftf i Tønsberg. På sikt ønsker hun å ta mesterbrevet og til utlandet for å lære mer. - Pels ser utrolig vakkert ut, pels er også det riktige plagget i kaldt vær. Det er så lett å kombinere pels med vanlige tekstiler, og man kan kombinere flere pelstyper, stråler Pernille Moripen (22) og stryker forsiktig den flotte minkkåpa som hun har brukt utallige timer på. Rundt om på stativene bak henne henger det pelser i alle varianter. Mange av dem er arvestykker som kundene vil ha gjort noe med. Hva de vil ha gjort, avhenger mye av kreativiteten til Pernille. Ofte gir kundene henne frie tøyler, og det setter hun pris på. Skeptiske til lærlinger - Egentlig skulle jeg bli designer, men jeg følte at det ble for få utfordringer. Jeg har alltid likt skinn og pels, og derfor bestemte jeg meg for å finne en lærlingeplass. At jeg havnet her i Tønsberg, var ganske tilfeldig, forteller Pernille. Hun tok først design og håndverk på videregående skole, før hun bestemte seg for å gå på folkehøyskole. Deretter gikk turen tilbake igjen til videregående skole, denne gangen for å ta et år med allmennfag. -Jeg bodde en periode i Oslo, og der er det jo mange pelsforretninger. Men ingen av de jeg var i kontakt med var interessert i å ta inn lærlinger. Jeg følte at de var skeptiske til å ta inn lærlinger, fordi de fryktet at en lærling ville glemme det tradisjonelle håndverket. Men det er nettopp det tradisjonelle vi starter med som lærlinger. Så fikk jeg grønt lys her i Tønsberg. Jannicke Romøren Eriksen, eier av Pelsatelier Knut Poverud Eftf., var med en gang positiv til å ta meg inn. Det var match fra første stund! TØNSBERG Krevende læretid For to år siden var Pernille på plass i Tønsberg, og fikk oppleve at det ble en bratt lærekurve. Mens buntmakerlærlinger tidligere brukte fire år på læretiden, er den nå satt til to år. - Det har vært veldig mye å lære, og det har vært to både krevende og spennende år. Men jeg vet egentlig ikke hva jeg skulle ha valgt, hadde jeg ikke valgt å bli buntmakerlærling. Jeg merker at jeg veldig fort blir hekta på dette, jobb og hobby går i ett. Inntil ganske nylig trodde jeg at jeg var den eneste buntmakerlærlingen i Norge, men så fant jeg ut at det er en til i Harstad, ler Pernille som nå har hyppig kontakt med den andre via facebook. Hun føler at hun har stor frihet som lærling, og kan holde på med ting hun liker. - Vi følger ikke læreplanen helt slavisk, det avhenger av hvilken type oppdrag vi får. De vanligste oppdragene er reparasjon av hekter, omsøm, oppdatering av jakker og kåper, hårskjøt på ermer ja, egentlig gjør vi alt mulig. Om sommeren er det for eksempel mye snakk om reparasjon av pelser, slik at de er ferdige til vinteren. Nært forhold til kundene - De siste månedene har jeg lagd en persianerjakke i lammeskinn, og akkurat nå holder jeg på med en helskinns minkkåpe. Minkkåpe er noe av det mest krevende en buntmaker holder på med. Prislappen på den blir rundt kroner. Jeg vet ikke hvor mye tid jeg har brukt på den, men det er mye. Først måtte jeg reparere småhull, hårskader og genrelle skader i læret og pelsen. Vi har brukt i overkant av tretti skinn til denne kåpa. Det som tar tid er sortering og såkalt anbrakking, det vil si reparasjon, forteller buntmakerlærlingen. Å jobbe med skinn og pels dreier seg mye om detaljarbeid, og man må hele tiden være fokusert. Det som er veldig greit er at hvis man gjør en feil, så kan det sys igjen. Man kan gjøre grove feil, og det kan heldigvis repareres. Pernille opplever stadig vekk at kunder

13 YRKE desember Buntmakerlærling Pernille Moripen legger ikke skjul på at hun har et kjærlighetsforhld til pels blir over seg av begeistring når de ser resultatet. Noen har til og med grått av glede, når de ser hva buntmakerne har klart å gjøre med arvestykkene deres. - Vi opplever at pels virkelig har verdi for de som bruker det. Og derfor tror at jeg blir veldig knyttet til kundene, mer enn hvis jeg skulle ha jobbet i en vanlig klesbutikk, sier Pernille. Vil til utlandet Fagbrevet er like rundt hjørnet for Pernille Moripen. Teorien har hun tatt, men hun har ennå ikke fått resultatet. Når hun får svar fra eksamenskommisjonen om den teoretiske delen, har hun en uke på seg til selve fagprøven. Planen er å lage en helskinns minkjakke. Målet er imidlertid å ta mesterbrev i buntmakerfaget, det gir mer tillit overfor kundene, tror hun. Nylig var Pernille på studieopphold i Danmark, og det ga mersmak. - I Danmark er buntmakeryrket mye mer anerkjent enn her. Jeg var på et designsenter i København, og det var veldig inspirerende. Folk kommer fra hele verden til Danmark for å kjøpe pels. Jeg hadde ikke takket nei, hvis jeg fikk et jobbtilbud derfra. Pels er tabu - Bruk av pels er omstridt? - Ja, pels er tabu og de fleste av vennene min er anti-pels, men vi har ikke det som tema. Familien min synes det er flott at jeg velger et såpass spesielt yrke. Jeg synes at det som står i media ofte er forvrengt, og jeg lytter ikke til dem. Om vinteren kan det være ekstra slitsomt, og det er alltid noen som skal snakke om pels i selskaper. Folk vil diskutere pels, og de vil gjerne provosere. Sist vinter var det ekstra ille. Men jeg får også veldig mange positive tilbakemeldinger, sier Pernille som visste da hun startet at alle som jobber med pels har en kamp å kjempe. Hun har også erfart at folk får svært ulike assosiasjoner når de hører ordet buntmaker.

14 14 YRKE desember 2012 Disse minkskinnene skal Pernille bruke til fagprøven sin - Ingen veit hva det dreier seg om. Noen tror at jeg lager tønner. De fleste forbinder ordet med blomster. Jeg hadde nok også reagert, hvis jeg ikke hadde visst hva det var. Pernille er modig - Jeg har opplevd det som bare positivt å ha en lærling hos meg, men også utfordrende i en liten bedrift som denne med én ansatt. Jeg må jo kunne kommunisere og formidle faget. Det innebærer mye jobb for meg, men samtidig er det en vinn vinn situasjon, for Pernille bidrar jo til verdiskaping, forteller innehaver Jannicke Romøren Eriksen. Hun har tidligere hatt en lærling innom som ikke fullførte løpet. - Det kan virke som at det er en motvilje mot å ta inn lærlinger i faget? - Ja det er det nok og det gjelder nok mange enkeltmannsforetak. Å ta inn en lærling krever en god del og det koster bedriften også endel, blant annet arbeidsgiveravgift. Dessuten føler de gamle buntmakerne seg utrygge på den nye reformen, og faget slik det har blitt oppfattes som snevert. - Hva er jobbmulighetene når man står der med fagbrevet i hånda? - De er veldig dårlige, sier Romøren Eriksen uten omsvøp. Man må belage seg på å stå på egne bein, og starte opp noe for seg selv. Pernille er veldig modig som har tort å satse, spesielt med tanke på at det er et kriserammet fag. Det finnes ikke noen trygge jobber i faget, og det er et fag som er utdøende. Dessverre.

15 YRKE desember kompetansemål buntmaker Fra kompetansemålene på Vilbli.no Buntmakerfaget har tradisjoner tilbake til steinalderen, og pels og skinn har vært brukt av mennesker til bekledning og beskyttelse mot vind og kulde til alle tider. Buntmakerfaget skal bidra til utvikling av pelsarbeider og arbeid med design, mote og klær i et internasjonalt perspektiv. Buntmakerfaget skal videre bidra til å imøtekomme samfunnets behov for målsøm, omsøm, reparasjoner og vedlikehold av ulike pelsprodukter. Opplæringen skal legge vekt på praktisk pelsfaglig arbeid og bidra til å utvikle kompetanse om materialer, form og farger. Opplæringen skal bidra til å utvikle evne til å vurdere skinnkvalitet, mønsterforståelse og nøyaktighet i bruk av ulike sammenføyingsteknikker. Opplæringen skal videre bidra til å utvikle kompetanse i buntmakerfagets særpreg og historie, kundebehandling, etikk og helse, miljø og sikkerhet. Hovedområdet Produksjon omfatter design og produksjon av pelsverksprodukter. Forholdet mellom form, farge og funksjon i relasjon til pels, tekstile materialer og redskaper inngår i hovedområdet. Det innebærer videre sortering og vurdering av skinns kvalitet og egenart og bruk av ulike sammenføyingsteknikker. Hovedområdet omfatter også arbeid med ulike mønstre, bruk av håndverksteknikker og vedlikehold, rens og oppbevaring av pelsprodukter. Helse, miljø og sikkerhet inngår i hovedområdet, samt bruk og kvalitetssikring av kjemikalier. Målet er at lærlingen skal kunne: planlegge egen arbeidsprosess lage idéskisser og arbeidstegninger ta mål, lage og tilpasse mønstre til produkter og plagg utarbeide produksjonsplan for buntmakerarbeid sortere og klargjøre løsskinn og bodyvare lage pelsplagg ut fra materiale, snitt, form og farge bruke ulike rykke-, gallonerings- og sammenføyingsteknikker tilpasset ulike pelstyper og produkter utføre arbeidsoppgaver knyttet til anbrakking og spikring vurdere metoder for bearbeiding av ulike skinntyper renskjære og ferdigstille pelsplagg med underarbeid, lukning, støttestoffer, fôr og håndsøm vurdere kvalitet på aldrende plagg før omsømsarbeid og reparasjoner gjøre rede for buntmakerfagets historie, utvikling, moter og trender presentere og dokumentere egne produkter vedlikeholde, rense og gjøre rede for oppbevaring av pelsprodukter håndtere kjemikalier på en forsvarlig måte i lagring, bruk og ventilasjon Materialer og verktøy Hovedområdet omfatter arbeid med materialer, teknikker, verktøy og maskiner. Det omfatter også kunnskap om pelskvalitet samt pels og skinns egenskaper og opprinnelse. Beregning av materialforbruk inngår også. Målet er at lærlingen skal kunne: gjøre rede for beredning, farging, håring og lengde på ulike skinn artsbestemme pelsdyr gjøre rede for innhold i og betydning av Washington-konvensjonen beregne materialforbruk til ulike skinnprodukter bruke verktøy, pelsmaskin og andre symaskiner i produksjon foreta enkle justeringer og vedlikehold på maskiner.

16 16 YRKE desember Tekst: petter opperud I 1918 utkom første nr av tidsskriftet til Norske Husholdningslærerinders Forening. Foreningen var da 4 år gammel og hadde forbausende moderne mål (Se bildet). Kvaliteten på utdanningen, lønn og arbeidsvilkår, arbeidstid samt kvaliteten på lærerutdanningen. Husholdningslærerinnene var den første gruppen av yrkesfaglærere som organiserte seg. Og vi ser av tidsskriftet at de hadde fagforeningsånden godt under huden. Hovedmålet hadde to ledd: «Beste sort husstellsundervisning gode arbeidsvilkår for alle husholdningslærerinner!». Vi ser her for øvrig en litt underlig sak: Faget het åpenbart Husstell, mens lærerinnene brukte begrepet Husholdning i sin tittel. Lå det et faglig stridsspørsmål her? Tidsskriftet kom i stand etter forslag fra viceformand frk. Johanne Sveen, som kom med forslaget på et styremøte våren 1918, hvoretter forslaget ble vedtatt «ved almindelig tilslutning» på foreningens årsmøte i juni samme år. Frøken Sveen foreslo deretter at frøken Ragna Knudsen ble anmodet om å ta redaktørstillingen, hvilket frk Knudsen sa seg villig til. Allerede fra starten knyttet bladet til seg en del faste medarbeidere, og noen av disse navnene kjenner vi den dag i dag: Dr Ellen Gleditsch, professor H. H. Gran, fru Ågot Jensen, fru Betzy Kjelsberg, fabrikinspektør, fru Karen Grude-Koht, frøken Dina Larsen (konsulent i Landbruksdepartementet), frøken Bergljot Torp (bestyrerinde på Stabæk), og flere andre. I først nr kan vi lese at husholdningslærerinnene hadde svært forskjellige lønns- og arbeidsvilkår på de forskjellige institusjonene rundt om i landet og at den enkelte lærer ofte følte seg trett og ensom. Vis solidaritet! Dette er tittelen på et manende innlegg på side 4 og 5 i nr 1 av tidsskriftet. Her heter det blant annet: «Samfølelse! Den er det nu som det i første række vil spørres efter om findes blandtnorges husholdningslærerinder. Fordi det er den, som maa være det bærende, det usvigelig faste grundlag, hvorpaa husholdningslærerinderne nu kan bygge sin nutids og fremtids sak.» Dette høres rent revolusjonært ut, men litt lenger ute påpekes det at den nye retning i kvinnebevegelsen var å føre kvinene tilbake til hjemmets arbeid, slik at de gode og velstelte hjem kan være den første oppgave for nasjonens kvinner! Og som et ledd i dette ble det stilt krav om tvungen husmorskole for alle kvinner!! Stabæk Høyskole Den første husmorskole i Norge ble opprettet 1865 av Minna Wetlesen på Østre Aker. Den var så vidt man vet den første landshusmorskolen i Europa. De første offentlige husmorskolene ble opprettet på Vestlandet 1876 og I og 1890-årene ble det opprettet flere private og offentlige husmorskoler over hele landet. Fra 1908 hørte skolene under Landbruksdepartementet, senere overført til Kirke- og undervisningsdepartementet. De tidligere husmorskoler, en tid også kalt fagskoler i husstell, ble lagt inn under lov om videregående opplæring i I 1897 satte Selskapet for Norges Vel i gang et kurs ved Berger Husholdningsskole i Asker for utdanning av husstell-lærere. I 1909 ble Statens lærerskole i husstell på Stabekk i Bærum opprettet. I 1985 ble Stabekk husstellærerhøgskole, Statens skole for kostholdsøkonomer, grunnlagt 1956, og Statens skole for husøkonomer, grunnlagt 1955, slått sammen til Stabekk høgskole. Denne ble 1994 innlemmet i Høgskolen i Akershus. (Fra Store Norske Leksikon)

17 YRKE desember ny innsats for yrkesfaga Denne gongen har eg lyst til å skrive til, og om, alle yrkesfaglærarane som dagleg gjer ein formidabel jobb med å formilde kunnskap, kompetanse og ferdigheiter til elevar på yrkesfag. Nok ein gong står vi overfor omleggingar i yrkesfaga, og det vil kome endringar som vil merkast. Nå skal evalueringa av Kunnskapsløftet summerast opp, rapporter skal lesast og det blir lagt fram ei ny stortingsmelding med framlegg til endringar til våren. Kunnskapsdepartementet har sagt at behovet for endringar er størst på yrkesfag. Det må også bety ei satsing på yrkesfaglæraren. Det er faktisk dei som skal gjennomføre dei endringane som no kjem. Mange har meiningar om kva som må endrast det har også vi i Utdanningsforbundet. Men midt i all endringsiveren har eg lyst til å rette ein stor takk til alle yrkesfaglærerane våre, til alle dei som brenn for yrket sitt og som sett si stolthet i å utdanne gode fagarbeidarar i tråd med det breie samfunnsmandatet vidaregåande opplæring har. Mange yrkesfaglærarar gjer også ein innsats for Utdanningsforbundet i gjennom ulike råd, fora og utval det sett vi stor pris på. Utdanningsforbundet har også gjennom ETUCE, den europeiske lærarorganisasjonen, nettopp vore med og utarbeida eit nytt politikkdokument for fag- og yrkesopplæringa i Europa. Dette er knytt til dei prosessane som skjer i Europa, noe eg meiner er positivt. Mange av utfordringane i norsk yrkesopplæring har vi felles med resten av Europa, og eg meiner at vi kan lære mykje av å sjå på kvarandre sine utfordringar og løysningar. Vi har eit forbunds kommentaren Ragnhild Lied påtroppande leiar i Utdanningsforbundet godt fagopplæringssystem i Norge, det ser vi også i møte med dei utfordringane resten av Europa står i nett no. Dei landa som har satsa på eit godt utbygd fagopplæringssystem, er også dei som har klart seg best i krisa. Det er mykje bra i norsk fagopplæring som vi må ta vare på. Det har vi spelt inn til Kunnskapsdepartementet, saman med våre forslag til endringar. I den perioden vi no har lagt bak oss, har vi jobba for å utvikle nye lærarutdanningar som skal dekke kompetanse for å undervise frå 8. klasse og gjennom heile vidaregåande opplæring. Eg er spent på korleis denne satsinga slår ut når det gjeld rekruttering av yrkesfaglærarar. Den nye opplæringsmodellen trur eg vil styrke yrkesfaglærarrolla. Utdanningsforbundet har også vore tett på utprøvinga av ulike modellar for hospitering for yrkesfaglærarar, ei ordning vi har stor tru på at vil kunne bli eit godt etterutdanningstilbod for mange. Unio har også underteikna den nye Samfunnskontrakten for fleire læreplassar, og vi jobbar no med å konkretisere vår oppfølging, eit spanande og viktig arbeid. I tillegg til auka kompetanse og nokre strukturgrep, meiner eg det må gjerast noko med dei økonomiske rammene for yrkesfaga. Vi har kostnadskrevjande landsliner som kvart år må sloss for å overleve. Vi ser at lærarar får inndratt timane sine i prosjekt til fordjuping, og no i haust har også Arbeidstilsynet stengt fleire vidaregåande skuler fordi utstyret representerer fare for elevar og lærarar. Slik kan vi ikkje ha det. Utdanningsforbundet har tatt opp denne saka, både i eit eige innspel til departementet, og eg har tatt opp saka i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring. Eg har tru på at den varsla stortingsmeldinga kjem til å ta tak i dei utfordingane vi no har løfta fram. Eg gler meg til å ta fatt på oppgåva som leiar for Utdanningsforbundet. Vi skal fortsette å bidra til å få fram dei beste løysingane for norsk fag- og yrkesopplæring, - og sidan dette er det siste nummeret av YRKE i år, vil eg også ønske alle eit godt og spanande nytt år.

18 Katrine Langved og Eli Opheim er lærlinger som er inne på samling hos BLOK

19 YRKE desember blomster følger oss gjennom hele livet Det å bruke blomster for å markere begivenheter er en eldgammel tradisjon, sier Jorunn Dahlback, daglig leder på Blomsterdekoratørfagets opplæringskontor BLOK. Tekst og Foto: petter opperud OSLO - Enten det er glede eller sorg, fødsel eller død, gratulasjon eller trøst, kan man bruke blomster. Blomsterdekoratører har kontakt med mennesker gjennom hele livet. Vi vet at man brukte blomster også under faraoene i Egypt og vi kan se bruk av blomster i alle de sivilisasjonene som er blitt kjent. - Jeg tror nok det har noe med å gjøre at blomster er et levende materiale. Vi trenger kontakt med dem, de gir liv. - Det er ikke sånn at det bare er noen helt bestemte blomster som passer til helt bestemte anledninger. Det er viktigere for oss å få sette oss inn i mottakerens eller hovedpersonens personlighet og liv. - Så er det også sånn at stedet der blomstene skal brukes må tas hensyn til. Ved bisettelser f eks sitter de tilstedeværende nede i en sal og ser oppover mot kisten, du har kirkerommet eller krematoriet rundt, der er ofte et stort bilde i enden, f eks en altertavle, det kan være store vinduer eller glassmalerier, fokuset er på kisten og blomstene rundt. Båredekoren ligger på kisten, diverse kranser, båredekorasjoner, bårebuketter og lignende rundt kisten. En krans symboliserer evigheten, ingen begynnelse, ingen slutt. - Brudens blomster i et bryllup, brudebuketten bæresav bruden, men ellers er det store valgmuligheter både i valg av teknikk, stil, type blomster, farger og størrelse. Jorunn Dahlback sier at hun selv er «født på bakrommet i en blomsterbutikk». Men hun bestemte seg tidlig for at hun ikke ville drive butikk selv. - Jeg gikk i lære i Tyskland (Berlin) og tok også mesterbrev og 2-årig fagskole i Tyskland (Freising) før jeg kom hjem å begynte å arbeide som blomsterdekoratør og yrkesfaglærer på Sogn vgs. Nå jobber jeg 50% som daglig leder av BLOK og 50% på Høyskolen i Oslo og Akershus. BLOK BLOK har i dag 120 lærlinger fra hele Østlandet pluss Agderfylkene og Hordaland. Lærlingene har 3 4 samlinger her pr halvår, hvilket betyr at det er lærlinger her 4 dager i uka året gjennom. De fleste klarer å reise fram og tilbake på dagen, for Hordaland og Agderfylkene arrangerer vi samlinger lokalt. Hver lærling har en fagansvarlig i lærebedriften og en veileder fra BLOK. Lærlingene bruker FIFF til å føre arbeidslogger og leverer oppgaver som dokumentasjon fra læretiden. Her leveres mappeinnleveringer hvert halvår, og lærlingene får tilbakemelding på halvårsvurderinger. Vi har en voksenopplæringsgruppe i tillegg til lærlingene og så kan yrkesutøvere eller bedrifter delta på kurs. Totalt sett kjører vi kurs kontinuerlig, gjerne i flere lokaler samtidig. Vi har holdt til i disse lokalene på Skøyen i ca 9 år. Tidligere var vi i flere år lokalisert på Nesodden. Drivkraften er jo samarbeidet med medlemsbedriftene. Før BLOK ble etablert var det en opplæringsring og før Reform 94 var tilbudet lærlingeskolen på Sogn vgs 1 dag i uka. 2 lærlinger Chris Andre Hansen og Linn Turid Samuelsen er 1. års lærlinger og er akkurat inne på samling på BLOK. Chris tok videregående på Vea, mens Linn gikk første året på Flisa og andre året på Nes vgs. - Jeg var innom Vg2 Interiør og utstillingsdesign, men gjennom praksisperiode i bedrift «oppdaget» jeg blomsterdekoratørfaget og fant ut at det var det jeg ville bli, sier Chris. Chris har likt å jobbe med blomster og pynting så lenge han kan huske. Mens de andre gutta mekka på mopedene sine, syntes jeg det var gøy å sette sammen blomster, sånn var det bare! - Jeg synes dette er et kreativt og spennende yrke som forandrer seg hele tiden, sier han. Ingen dag er lik og det er stadig nye utfordringer. Jeg kan godt tenke meg å starte egen butikk, men dette er et tøffere yrke enn mange tror, det er mange

20 20 YRKE desember 2012 tunge løft både av jordsekker og utstyr. Jeg kan godt tenke meg å jobbe med dette hele livet. Linn synes blomsterdekoratør er et spennende yrke der man lærer noe nytt hele tiden. Hun liker godt å snakke med kundene for å få en god forståelse av hva de er ute etter. Chris liker godt å lage runddekorerte kranser til begravelser. Han liker tanken på å tilpasse kransen til den avdødes personlighet og han synes han har fått et godt grep på dette. Linn på sin side har sans for å jobbe med bårebuketter, der det kreves litt forskjellige lengder og forskjellige farger fra gang til gang. - Vi må huske at dette er en siste hilsen, det er viktig at disse dekorasjonene blir fine, skyter Jorunn inn. - Noen kunder har mer spesielle ønskerenn andre, men når vi snakker med dem, kommer de aller fleste fram med noen personlige ønsker eller tanker. - Av og til kommer kunder med ønsker som kan være litt «upassende», da snakker vi litt om det, men det er jo kunden som har rett. Hvis noen ønsker seg blomster eller planter som ikke er i sesong her hjemme, liljekonvall i november f eks, kan det hende vi kan skaffe det fra utlandet. Vi plukker nok sjelden blomster i grøftekanten, men siv og strå hender det at jeg tar med meg, ler Chris. Chris og Linn håper og tror at de får jobb, og Jorunn kan berolige dem med at faglærte blomsterdekoratører så å si alltid får jobb, men at det kan hende man må flytte litt på seg. De aller fleste blomsterbutikker vil ha faglært arbeidskraft Chris Andre Hansen og Linn Turid Samuelsen er 1. års lærlinger som er inne på samling hos BLOK - Blomstene og plantene våre kommer fra hele verden, men mye går via Alsmeer i Nederland, forteller Jorunn. Det er viktig at en blomsterdekoratør har mye kunnskaper om blomster, planter og andre materialer, og at man har gode kunnskaper om stillære. Faget er internasjonalt, men stilene er forskjellig fra land til land. Det kan f eks skyldes kostnader. Her i Norge er blomster dyrt, i Tyskland og Nederland er blomster billig, noe som fører til at man ofte bruker større mengder med blomster der. Det er mange lærlinger som har praksis utenlands en periode.

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Anleggsmaskinmekanikerfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?»

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» ved Jorunn Dahlback Fagskoleutdanning på Vea, Tyskland, Finland etc. Mesterbrev Studiespesialisering/ Studier ved Høgskole

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» «Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG Formål med felles programfag Opplæringen i felles programfag skal medvirke til å sikre en ambulansetjeneste med høy faglig standard

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Feilsøking og diagnose Reparasjon og vedlikehold Ordning Alle skal

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

AMBULANSEARBEIDERFAGET

AMBULANSEARBEIDERFAGET AMBULANSEARBEIDERFAGET PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål/ Kompetansemål solid fagkunnskap, og kan knytte denne til kompetansemålene i læreplanen.

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Eventyrlyst? Lærling i utlandet Eventyrlyst? Lærling i utlandet HAR DU LYST TIL Å ARBEIDE I EUROPA? - Det er mulig om du vil Gjennom Erasmus + kan du enkelt ta deler av læretida i Europa. Noen fordeler med et utenlandsopphold: Unik kompetanse

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Litt om BYGGOPP og vår jobb

Litt om BYGGOPP og vår jobb Litt om BYGGOPP og vår jobb Opplæringskontoret for fag innen bygg og anlegg Over 60 medlemsbedrifter (styres av medlemsbedriftene) Ca. 150 lærlinger Oppfølging og kvalitetssikring av lærlingers opplæring

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor?

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor? HORDALAND FYLKESKOMMUNE Lønborg videregående skole Hellebakken 35 5039 Bergen Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget Kva gjer vi og kvifor? Helene Systad Rektor 26.11.11 HORDALAND

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer