-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT. Miljø og bærekraft i barnehagen. Positiv likestillingsevaluering

Transkript

1 -nytt NYTT FRA Mange flotte julegaver i nettbutikken Nr GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE Miljø og bærekraft i barnehagen Positiv likestillingsevaluering Fredsprisen NYTT til kvinner NR PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR Det er ikke tanken som teller

2 NYTT FRA Denne utgaven inneholder: GAMBIA Sri Lanka hva nå? Sri Lanka har helt siden starten av FORUTs virksomhet vært vårt viktigste samarbeidsland. En betydelig innsats har vært lagt ned i samarbeid med srilankiske myndigheter og våre lokale partnere i landsbyutviklingsprogram, barne- og kvinnerettede tiltak, rehabilitering og nødhjelpsarbeid. En nesten 30 år lang borgerkrig har preget både Sri Lanka og vår virksomhet i denne perioden. PARTNER Konflikten gjorde det nødvendig for FORUT å drive virksomheten SIERRA gjennom LEONEet kontor med skandinavisk ledelse og lokalt personell. I løpet av 2011 har vi forlatt denne driftsmodellen og overlatt virksomheten til lokale partnere som vil drive aktivitetene videre. FORUT PARTNER SIERRA LEONE FORUT 6 Positiv likestillingsevaluering Den norske regjering har i perioden fra 1999 fram til 2006 vært en upartisk tilrettelegger for fredsforhandlinger mellom tamilgeriljaen LTTE og srilankiske myndigheter. Som et resultat av denne virksomheten ble det i 2002 forhandlet fram en våpenhvileavtale som i fire år stagget krigshandlingene og medførte betydelige lettelser for befolkningen. Flere tusen mennesker unngikk NYTT å bli drept av NR krigshandlinger takket være denne avtalen. NYTT NR Våpenhvileavtalen ble aldri videreført til en fredsavtale. En vesentlig del av skylden for dette er å finne i interne forhold hos begge partene. Ingen upartiske observatører har klandret Norge for dette, men Norges anseelse har i lange perioder vært svekket på grunn av dette i Sri Lanka. 12 Fredsprisen til kvinner I 2006 startet en ny krig som spesielt i den siste fasen var meget blodig, hvor mange sivile og hele LTTE-organisasjonen ble utradert. LTTE var ansvarlig for mange grusomme handlinger i hele krigsperioden, men hele lederskapet ble drept i siste del av krigen, og ingen er igjen for å stå til ansvar for disse handlingene. De nasjonale myndighetene med presidenten i spissen blir anklaget av internasjonale organer for alvorlige krigsforbrytelser. Det hevdes at den sivile befolkningen i altfor stor grad ble påført lidelser hvor svært mange ble drept. Flere rapporter er skrevet om dette, men det kan se ut som om myndighetene kanskje rir den internasjonale stormen av uten å måtte stå til ansvar. 14 Miljø og bærekraft i barnehagen FORUT har som norsk organisasjon fulgte arbeidet til Erik Solheim og det norske fredsarbeidet på nært hold. Vi har med bakgrunn i vår kjennskap til arbeidet grunn til å gi ros både til Erik Solheim og den staben han hadde rundt seg i utførelsen av dette arbeidet. De beveget seg også billedlig talt inn i et minefelt, klarte å bygge opp tillit blant partene og aksept hos store internasjonale aktører for dette arbeidet. Skal Sri Lanka komme på fote igjen etter denne lange borgerkrigsperioden, må nasjonen vise vilje til forsoning og vise evne til å finne løsninger som tar hensyn til alle folkegruppers behov. Det står fortsatt igjen å se om det vil være mulig. Paul Henrik Kielland, styreleder Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling. ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: forut@forut.no, Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba I redaksjonen: Ellen Bjølseth (redaktør), Øystein Bakke, Dag Endal og Ingvar Midthun. Produksjon: Sandbeck as, Gjøvik. Trykk: Grøset Forsidefoto: Brita Staal Redaksjonen avsluttet 25. november Utgitt med støtte av Norad. Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: GAVEKONTO:

3 Evaluering av fredsprosessen i Sri Lanka norsk innsats Erik Solheim (med solbriller) på feltbesøk i Jaffna - Vi ønsker å lære av erfaringene fra fredsprosessen i Sri Lanka, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Han var med da den første evalueringen av Norges fredsinnsats ble lansert. evalueringen. Ansvaret for at freden glapp ligger hos partene selv, like mye som de skal ha æren for suksessen med flere gode år etter våpenhvilen. Når partene valgte krig, var det lite Norge eller andre land kunne gjøre. Myndighetene vant krigen. Nå må de vinne freden, sier Solheim. Utakknemlig oppgave FORUTs utenlandssjef Ståle Stavrum sier i en kommentar at selv om det i 2006 skjedde en dramatisk forverring i forholdet mellom de to hovedaktørene i konflikten, så ville det neppe vært mulig for norske myndigheter å bruke det som grunn til å trekke seg fra rollen som fredsmegler og kanal mellom regjering og LTTE. Alle sentrale aktører, både i Sri Lanka og internasjonalt, visste at Norge hadde påtatt seg en høyst utakknemlig oppgave. Sri Lanka-konflikten ble sett på som en hengemyr som noen hver ville betakke seg for å begi seg ned i. Risikoen for å mislykkes var meget stor. I dette lå det også en forventning om at Norge skulle vise evne og vilje til å stå løpet ut også når det spisset seg til, om ikke annet enn for å ha en beredskap og et apparat som kunne tre i aksjon om det igjen skulle by seg noen mulighet til å avverge full opptrapping til krig. Utviklingen i slike kritiske sammenhenger er ikke deterministiske, men vil i sin natur ha et stort innslag av uforutsigbarhet. Tilsynelatende små forhold kan i en gitt situasjon være nok til å vippe dynamikken over på et positivt spor igjen. Det var ikke usannsynlig at det kunne oppstå en slik situasjon, og dermed hadde man - etter Stavrums oppfatning - tilstrekkelig begrunnelse for å opprettholde det norske engasjementet. - Om Norge hadde trukket seg i 2006 ville det ikke blitt forstått som annet enn å toe sine hender og at det kunne ha blitt vurdert som feigt, avslutter Stavrum. Ellevte november ble en uavhengig evaluering av den norske innsatsen for fred i Sri Lanka presentert. Norge får ståkarakter for jobben som er gjort, samtidig som den peker på flere ting Norge kan ta lærdom av. Arbeidet med evalueringsrapporten har vært ledet av Gunnar Sørbø ved Christian Michelsens institutt og Jonathan Goodhand ved London School of Oriental and African Studies (SOAS). Den forteller historien om fredsprosessen i Sri Lanka og trekker lærdommer til bruk i andre fredsprosesser. Fredsprosessen i Sri Lanka ga oss erfaringer vi kan bruke andre steder. Jeg mener Norge gjorde en god jobb. Vi bidro til å få på plass en våpenhvile i 2002 som stanset kampene og reddet liv. Men, vi må nå se om vi kunne gjort noe annerledes og hva vi kan lære av. Det vil denne evalueringen bidra til, sier Solheim. Først ute med evaluering Norge er en av de første nasjonene som evaluerer sin egen innsats i en fredsprosess i et annet land. Det var Solheim som tok initiativ til den uavhengige Slutt i 2006? Norge burde ha trukket seg fra forhandlingene allerede i 2006 da krigen brøt ut igjen, mener Gunnar Sørbø. Dette er Erik Solheim helt uenig i. Hadde vi gitt oss da, ville vi ikke ha oppnådd noe, sier han i Urix. - Det var på det tidspunkt ikke bare regjeringen og LTTE som ba Norge om å fortsette. Den samme oppfordringen kom fra India, USA, EU og sivilsamfunnet, og det ville vært arrogant å trekke seg ut da. Imidlertid ser vi i ettertid at vi i tillegg til regjering og LTTE kunne ha involvert enkelte andre viktige parter i Sri Lanka tidligere og bedre. Vi burde dessuten ha latt være å følge rådet fra regjeringen og fra LTTE om å holde en lav profil i media. I stedet burde vi tatt mer til motmæle mot ekstreme grupperinger som brukte media for å sverte fredsprosessen og Norge. Da krigsavslutningen nærmet seg, forsøkte vi å få til en kontrollert overgivelse av de tamilske styrkene. Det gikk dessverre ikke, men vi var nødt til å prøve, sier Solheim, som også mener at føderalisme kunne ha vært svaret på Sri Lankas konflikt. FORUTs utenlandssjef Ståle Stavrum Solheim og FORUTs generalsekretær Morten Lønstad forut nytt

4 Varesalg utenfor senteret Sathutupiyasa sysselsettingssenter En viktig oppgave for utviklingssamarbeidet FORUT er en del av, er å få folk i arbeid slik at de kan livnære seg selv og skaffe familien et utkomme. En velprøvd metode er å samle kvinner i grupper og sørge for opplæring som igjen fører til arbeid og fast inntekt. I Moneragala-distriktet sørøst i Sri Lanka var det produksjon av tekstilvarer og grønnsakdyrking som sto i fokus. Kvinnene fikk et lite økonomisk tilskudd for å komme i gang, men det viste seg snart at det ikke var nok å produsere varene. De trengte også kunnskap som hvordan registrere forretningsvirksomheten, hvordan slippe til på markedet, kunnskap om konkurrentene, lånemuligheter osv. Det vokste dermed fram et ønske om et senter der de kunne få hjelp til de ulike prosessene. Resultatet ble opprettelsen av et sysselsettingssenter som fikk navnet Sathutupiyasa. Senteret tilbyr nå en rekke tjenester til kvinnene i området. Her er det en salgsavdeling, en informasjonsavdeling, et kurssenter, barnepass og utstilling av maskiner. Til å begynne med var de bare noen få kvinner som leverte varer for salg til senteret, men nå blir det benyttet av over hundre kvinner. På senteret får de hjelp til å omsette varene, registrere virksomheten, trykke merkelapper og de kan delta på ulike kurs. Dayani Wijekoon er en av dem som har benyttet seg av senteret. Hun begynte å pakke krydder for salg. Jeg fikk grundig opplæring på senteret om hvordan krydderet skulle pakkes og hvordan jeg skulle starte forretningen. Jeg fikk også hjelp til registreringen, til design og trykking av etiketter og merkelapper. Nå får jeg levert varene mine til butikker i området også. De siste månedene har jeg tjent 2000 rupier i måneden, som jeg har brukt til å utvikle forretningsidéen og litt til husholdningen hjemme. Mannen min gir meg full støtte, og hele familien har glede av dette. Tidligere var vi helt avhengige av det lille vi kunne dyrke, men nå har vi en ny inntektskilde. Dette er takket være Sathutupiyasa. Senteret har nå sluttet seg til et nettverk av andre sysselsettingssentre, både offentlige, private og i regi av ulike organisasjoner. Dette er til gjensidig nytte for brukerne og sentrene, som også er i utvikling for å bli enda bedre. Dayani Wijekoon 4 forut nytt

5 Lokal tilpasning nedenfor smeltende isbreer I en artikkel i magasinet Nikk (Nordisk institutt for kunnskap om kjønn) beskrives situasjonen for befolkningen som lever i Hindu Kush-Himalayaområdet. I dette området gir klimaforandringene stadig større effekter. Ingen andre steder i verden blir så mange mennesker påvirket på så kort tid av klimaforandringene enn her. Norge er en av aktørene som støtter forskning i området, men krever samtidig at kjønnsperspektivet tas med. Hindu Kush-Himalaya er en 3500 km lang fjellkjede som strekker seg over åtte land fra Afghanistan i vest til Burma i øst. Breene smelter og skaper livsfarlige smeltevannssjøer høyt oppe i fjellene. Disse truer befolkningen, infrastruktur og avlinger. Virkningen av klimaendringene har to sider. Kvinner er i en underordnet posisjon, har mindre innflytelse over ressursene og blir derfor mer utsatte. Men klimaendringene gir også muligheter for forandring, i hvert fall i teorien. Kvinner på landsbygda kan få mer kontroll ettersom mennene migrerer for å ta seg jobb i byene. I landbruket i Himalaya står kvinner for % av arbeidet som utføres og er derfor viktige når det gjelder matsikkerhet og matproduksjon. Kvinner i jordbruket, her i Nepal Kjønnsperspektiv på klimaendringene Kjønnsperspektivet på klimaendringene preges av hvordan man snakker om kvinner i bistands- og utviklingspolitikken. Retorikken kan lett redusere kvinner til ofre. Samtidig beskrives kvinner som flittige arbeidere. Når kvinner får mer penger, får de også mer ansvar og større arbeidsbyrde. Hvis man degraderer kjønn til bare å handle om offer og flid, kan man lett overse hva som faktisk skjer og overse mulighetene til endring gjennom å bryte etablerte mønstre. Maktesløshet kan også gjøre menn sårbare for klimaendringer, men på en annen måte. Antall mannlige jordbrukere i India som har begått selvmord de siste årene viser hvilket stress de blir utsatt for på grunn av matmangel og at de forventes å forsørge familien. (Kilde: Nikk nr 2/2011. Hele artikkelen kan leses på ) Trange daler er svært utsatte for flom forut nytt

6 Evaluering av likestillingsprogrammet hvordan likestillingsperspektivet ble anvendt i prosjektgjennomføring, om hvor relevante aktivitetene i prosjektene er for målgruppen og om aktivitetene virkelig bidrar til å nå et mål om mer likestilling mellom kjønnene. Meera var på besøk i alle de tre prosjektlandene og hadde både spørreundersøkelse og samtaler med alle ansatte i organisasjonene, målgruppen for prosjektene, andre organisasjoner som jobber i samme område og relevante myndigheter. Den institusjonsrettede delen av evalueringen inkluderte både FORUT Norge og fem av våre partnerorganisasjoner, og her var oppdraget å se på likestillingspolitikken i organisasjonene i forhold til bemanning, ansvar, oppgavefordeling og rettigheter. Det er viktig å understreke at evalueringen vil bli brukt til å se på hva vi kan forbedre umiddelbart i organisasjoner og programmet, samtidig som den gir viktige innspill til prosjekter eller programmer for en ny avtaleperiode. Unge kvinner på skoleavslutning i India For alle programmer eller prosjekter har vi klart definerte mål for hva vi vil oppnå gjennom utviklingssamarbeidet. Dette blir fulgt opp jevnlig gjennom samtaler, rapporter og besøk til partnerne våre. Av Trine Sveinhaug I tillegg er det smart - og nødvendig - å gjøre en grundigere undersøkelse i løpet av programperioden for å se om vi virkelig er på vei til de målene vi har satt oss; vite om vi når fram til riktige målgrupper, sjekke at arbeidet ikke har utilsiktede, uheldige virkninger og at endringene vi bidrar til kan være varige. Derfor har vi i løpet av vårhalvåret 2011 hatt en evaluering av Kvinne- og likestillingsprogrammet vårt samt likestillingsprofilen generelt i vår egen organisasjon og hos våre partnere. Hva vi vil oppnå med likestillingsprogrammet Det langsiktige målet for likestillingsprogrammet er å bidra til likestilling og økt status for kvinner i de landene vi jobber. Vi arbeider gjennom lokale organisasjoner i samarbeidslandene, og disse har ulike prosjekter som sorterer under likestillingsprogrammet. Det vil si at de konkrete aktiviteter og mål kan være forskjellig fra land til land ut i fra lokale prioriteringer. 6 forut nytt I inneværende programperiode ( ) er det egne likestillingsprosjekter i Sri Lanka, India og Sierra Leone. Vi kan dele dem inn i tre hovedområder på grunnlag av utviklingsmålene: 1. Bidra til at kvinner får nye inntektsmuligheter og dermed bedre kontroll over sin egen økonomiske situasjon (Sri Lanka, India og Sierra Leone). 2. Bidra til redusert vold i nære relasjoner (Sri Lanka) 3. Bidra til bedret mødre- og småbarnshelse (Sierra Leone) Hva vil vi med likestillingsevalueringen Evalueringsoppdraget var todelt: en del med fokus på likestillingsprosjektene ute i felt og en annen del med fokus på den generelle likestillingsarbeidet og profilen i alle organisasjonene. Evalueringen ble gjennomført av dr. Meera Pillai fra India. Hun har mange års erfaring med evaluering av prosjekter og organisasjoner og har hatt oppdrag både i Asia og Europa tidligere. Oppdraget for den første delen av evalueringen var å se på programmets måloppnåelse, virkning, relevans og bæreevne. En ville se nærmere på Funn i evalueringen Alt i alt gir evalueringen et positivt inntrykk av arbeidet med likestilling både ute i felt og i organisasjonene. Halvparten av organisasjonene har kjønnsbalanse i ledelsen, de øvrige tre er aktive i å ansette eller forfremme ansatte for å få til en kjønnsbalanse. Alle organisasjonene har intern kursing om kjønnsroller og likestilling, alle bortsett fra én har egen likestillingsansvarlig ansatt. Ikke alle har en egen, skriftlig likestillingspolitikk, men alle har skriftlige regler i forhold til seksuell trakassering, mødre- og fedrepermisjon. FORUT Norge skiller seg klart ut fordi vi har en sterk nasjonal likestillings lovgivning totalt sett, noe som betyr at vi ikke må utarbeide våre egne regler. I land som ikke har en slik sterk sentral lovgivning, er det langt viktigere at organisasjonene utarbeider den selv. Utviklingsmålene I forhold til å nå utviklingsmål nr. 1: Bidra til at kvinner får nye inntektsmuligheter og dermed bedre kontroll over sin egen økonomiske situasjon er programmet på god vei i alle tre land som har likestillingsprogram. På Sri Lanka har mer enn 2000 kvinner blitt organisert i over 200 kollektiver, der de kurses i gründervirksomhet og økonomi, samtidig som de har fått tilgang til stipend for å starte egen økonomisk virksomhet. En slik virksomhet kan for eksempel være å sy klær for salg, selge krydder, dyrke og selge egne grønnsaker. I India jobber APSA med kvinnegrupper i de store slumområdene i byene Bangalore og Hyderabad. Programmet har organisert 529 spare- og lånegrupper med kvinner i hver gruppe. Fra å være et prosjekt som i første rekke jobbet med bedre lånemuligheter og yrkesrettet kursing for kvinner, omfatter det nå også utdanning for jenter og kvinner, juridisk assistanse, politisk skolering og lokalsamfunnsutvikling. I Sierra

7 Leone har nærmere 1800 personer, ca. ¾ av disse kvinner, blitt organisert i spare og lånegrupper. Dette er fattige folk som bor ute på landsbygda uten tilgang til banker. De fleste av disse har nå spart nok til at de kan ta opp små lån for å drive med småhandel eller forbedre jordbruksdriften. Programmet bidrar til å endre kvinners situasjon, både økonomiske og sosialt. Kvinnene blir mer økonomisk uavhengige, de får økt anseelse fordi de bringer penger inn i familien, og de blir mer aktive deltakere både i lokalsamfunnet og utenfor. Vold må ikke ties ihjel På Sri Lanka jobber man spesielt med å bidra til redusert vold i nære relasjoner. Det er opprettet flere aksjonskomiteer i landsbyene som skal jobbe spesielt med kjønnsbasert vold der både kvinner og menn deltar. Gitt temaets private karakter, tar det lengre tid å se konkrete resultater enn for programområdet som er rettet mot økonomi. Et viktig resultat midtveis er at en har oppnådd en offentlig erkjennelse av at vold i nære familier er et problem og at det ikke skal ties ihjel. En har også oppnådd at andre organisasjoner og relevante myndigheter erkjenner og arbeider med proble matikken. Det har også gitt kvinner en mer fremtredende rolle i lokalsamfunnet. I Sierra Leone jobber man for en bedre mødre- og småbarnshelse for slik å redusere både barne- og mødredødelighet. Mye av prosjektmidlene går til å bygge helsestasjoner, doer og brønner. Jordmødre deltar på kurs for å få bedre praksis, og kvinner tilbys kurs om ernæring for gravide og småbarn. Selv om de ikke kan dokumentere endringer med tallmateriale, hevder de lokale helsemyndigheten at det er en nedgang i barne- og mødredødeligheten i de områdene FORUT Sierra Leone arbeider. Noen anbefalinger Bruke de positive erfaringene med spare- og lånegruppene i India i andre organisasjoner og samarbeidsland. Bruke de positive erfaringene fra Sri Lanka med å belyse vold i nære relasjoner i andre organisasjoner og samarbeidsland. Styrke rutiner og sikkerhet rundt spare- og lånegruppene i Sierra Leone. Utrede modell for nasjonal organisasjon i Sierra Leone for lettere å kunne sette fokus på kultursensitive spørsmål, spesielt kjønnslemlestelse. Egen butikk i Sri Lanka Avslutningsvis oppsummerer Meera Pillai at likestillingsprogrammet til FORUT og partnerorganisasjonene er ganske robust. Hun mener for øvrig at vi bør bli langt bedre til å dra veksler på hverandres erfaringer og kunnskap om kjønnsroller og likestillingsarbeid mellom organisasjonen. Et tankekors er det også at omtrent halvparten av organisasjonene fremdeles assosierer likestillingsarbeid som arbeid av og med kvinner. Derfor foreslår hun at FORUT Norge blir flinkere til å bringe inn sine og andres erfaring med fokus på mannsroller og maskulinitet i likestillingsarbeidet, noe FORUT absolutt er i gang med. (Se også artikkel side 5) Ulike land har ulike utfordringer I India er forbindelser mellom politikere og næringsinteresser en konstant utfordring for folk i slumområdene, eksempelvis kan en eiendomsutvikler via private kanaler få eiendomsrett til et slumområde, og hele befolkningen må flytte. Private mikrofinansorganisasjoner som ved første øyekast kan se attraktive ut med lav terskel for å gi lån, truer også APSAs mer kollektive modell for spare- og lånegrupper. Blant fattige kvinner både i Sierra Leone og på Sri Lanka er det en utfordring at ingen har noen tradisjon for å spare, ei heller for drive en egen økonomisk virksomhet. I begynnelsen mistenkte folk også at prosjektene skulle stikke av med pengene deres. I Sierra Leone er det en spesiell utfordring at nesten ingen av kvinnene kan lese- eller skrive, slik at menn blir i flertall i styrene for spare- og lånegruppene. Mangelen på banker utenfor hovedstaden Freetown er en risiko for sikkerheten i spare- og lånegruppene. For å oppbevare pengene trygt jobber de stadig med å forbedre egne systemer og rutiner. Økologisk hagebruk i Sri Lanka forut nytt

8 Malawi Maisøl brygges 8 forut nytt

9 FORUT feirer et lite femårsjubileum. Første FORUT-besøk til Malawi var i Av Dag Endal Da var målet å finne ut om Malawi ville være egnet som nytt samarbeidsland for FORUT eller om Zambia ville være bedre. I femårsavtalen med Norad var det i utgangspunktet definert at FORUT skulle bygge ned aktiviteten i Vest-Afrika og starte virksomhet i ett eller flere land i det sørlige eller østlige Afrika. I andre prosjektland har FORUT valgt å satse på flere typer prosjekter innenfor likestilling, barn, helse, skole, flyktninger og rusforebygging. I samråd med Norad ble det valgt å prøve ut en annen prosjektprofil i Malawi; dvs. en innsats der all aktivitet var fokusert om ADD-programmet. Alcohol, Drugs and Development (ADD) er FORUTs program som retter seg mot rus som utviklingshinder. Allerede ved første besøk ble det klart at dette var en høyst relevant tilnærming i Malawi. Mange kunne fortelle historier om hvordan alkohol påvirker livet til fattige malawiere, samtidig som landet totalt manglet dokumentasjon på problemet og en politikk for å forebygge alkoholskader. Interessen for å samarbeide med FORUT om rusforebygging var stor, både blant frivillige organisasjoner og myndigheter. Dette resulterte blant i at den malawiske regjeringen og FORUT signerte en samarbeidsavtale i november 2009, der partene forpliktet seg til felles innsats mot rusproblemer. FORUT er involvert i følgende samarbeidsprosjekter i Malawi: National Alcohol Policy Process En bred og åpen prosess der frivillige organisasjoner, departementer og andre offentlige organer som politi og tollvesen har gått sammen om å utvikle en ny nasjonal alkoholpolitikk for Malawi. Det ble i 2008 oppnevnt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som startet arbeidet med å utvikle en tekst til en ny politikk for forebygging av alkoholproblemer. Siden den gang har det vært gjennomført en serie med arbeidsmøter, konferanser og kurs for å skaffe kunnskap og diskutere politikk. i lederstolen. I 2010 ble lederansvaret overført til Helsedepartementet. I 2010 og 2011 ble det gjennomført en høringsrunde i åtte distrikter av Malawi. Lokale nøkkelpersoner ble invitert til dagskonferanser der de kunne få komme med sine erfaringer, ønsker og synspunkter. Etter denne runden ble politikkdokumentet laget i en ny versjon, som så ble lagt fram for en stor nasjonal konferanse i juni Styrking av Drug Fight Malawi På tross av at Malawi har en meget rik flora av frivillige organisasjoner, var det bare én organisasjon som hadde rusforebygging som sitt spesiale: Drug Fight Malawi. Denne organisasjonen var blitt drevet på frivillig grunnlag noen år av en kjerne idealister. Drug Fight Malawi har hatt sekretariatsansvaret for politikkprosessen og av den grunn har FORUT gitt økonomisk støtte til opplæring og styrking av ansatte og frivillige i DFM. Rusforebygging blant jenter og unge kvinner Siden 2008 har Malawi Girl Guides Association (MAGGA) drevet et rusforebyggingsprosjekt blant jenter og unge kvinner, med økonomisk og faglig støtte fra FORUT. Jentespeidere lærer opp et utvalg av sine voksne ledere, som siden gjennomfører aktiviteter i skoler og ute i de lokale speidergruppene. MAGGA har i flere år drevet såkalt lifeskills-programmer, dvs opplæring av unge jenter til å ta kontroll over sitt eget liv, sin egen kropp og sin egen framtid. Dette er en del av det vanlige arbeidet som alle speiderorganisasjoner driver for å utvikle sine egne medlemmer. Samtidig har det en ekstra dimensjon i Malawi, som er å forebygge HIV-smitte, risikosex i ung alder og overgrep. Nå er også bevisstgjøring om skadene ved bruk av alkohol og narkotika inkludert i dette. Maskulinitet, alkohol og HIV/AIDS Allerede tidlig i Malawi-arbeidet inngikk FORUT en samarbeidsavtale med Kirkens Nødhjelp om prosjektet Masculinity, Alcohol and HIV/AIDS. Målet med prosjektet var å drive forebygging av både HIV/AIDS og alkoholproblemer ved å rette et kritisk blikk på vanlige forestillinger om mandighet. Menn skulle inviteres til å reflektere rundt det å være mann og hvordan uheldige mannsidealer er til skade for både kvinner og menn. Kirkens Nødhjelp i Malawi har hatt overordnet ansvar for prosjektet, mens det praktiske arbeidet ute i felten har vært gjort av en av Kirkens Nødhjelps nære partnere; Nkhoma-synoden (regionavdelingen) av den prebyterianske kirka i Malawi. Første treårsperiode av prosjektet er tilbakelagt, og nå er det tegnet avtale om samarbeid for ytterligere tre år. Forebygging av HIV/AIDS og rusproblemer FORUT støtter et prosjekt som drives av innenriksdepartementet for å skape bevissthet rundt rusmiddelbruk og hvordan dette øker faren for å bli HIV-smittet. Hovedsponsor er National AIDS Commission i Malawi, og prosjektet innebærer et gjennomslag for tanken om at rus er en risikofaktor for spredning av HIV-smitte og utvikling av AIDS. Hovedaktiviteten i prosjektet er informasjons- og debattmøter ute i landsbyene rundt hovedstaden Lilongwe. To kjente komikere har laget et gateteater om rus og HIV/AIDS, og dette spilles på markedsplasser og torg. Under og etter forestillingen er det debatt og informasjon om rus og AIDS. Tilskuerne utfordres til å komme med synspunkter og spørsmål, og ut fra dette blir det gitt faktainformasjon og delt ut plakater, brosjyrer osv. Malawierne har valgt å inkludere organisasjoner og offentlige organer som kan knytte det alkoholpolitiske arbeidet til andre viktige samfunnstema: HIV/AIDS, likestilling, godt styresett, forebygging av vold og fattigdom, offentlige inntekter, lov og orden osv. De fleste av deltakende organer har ikke alkoholpolitikk som sitt primære anliggende. Samtidig har en valgt partnere av typen paraplyorganisasjoner, slik at store befolkningsgrupper er representert; lærerforbundet, det nasjonale ungdomsrådet, paraplyer for helse, menneskerettigheter og AIDS-forebygging osv. Drug Fight Malawi har hatt sekretariatsansvaret for prosessen mens innenriksdepartementet har sittet Også grasrota inviteres til å komme med synspunkter om rusforebygging. forut nytt

10 Innblikk i prosessen med å utvikle ein alkoholstrategi i Zambia SABMiller Eit av verdas største bryggerikonsern. Etablert då amerikanske Miller Beer vart slått saman med South African Breweries Miller Beer var tidlegare eigd av tobakksprodusenten Phillip Morris. Dei to selskapa er framleis tett knytte saman gjennom ein felles eigar; Altria Group. Forutan Sør Afrika og USA, satsar selskapet sterkt på vekst i Afrika og Asia, blant anna i India. Selskapet har vorte skylda av den engelske bistandsorganisasjonen ActionAid for å drive skatteplanlegging slik at svært lite skatt blir betalt til fattige land i sør. SABMiller har også vore aktiv med å påverke til industrivenleg alkoholpolitikk i ein del afrikanske land. Selskapet la nylig fram ein halvårsrapport som syner at nedgangen i USA og Europa vert kompensert av stor vekst i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Zambia har dei siste åra hatt ei interessant utvikling av landets alkoholpolitikk, og i juni 2011 fekk eg moglegheita til å sjå nærare på dette gjennom feltarbeid i Lusaka. Av Nils Johan Garnes Som del av master i utviklingsstudier ved School of Oriental and African Studies (SOAS), University of London, skreiv eg om Zambia og moglegheit for lokal implementering av WHO sin globale alkoholstrategi Global Strategy to Reduce the Harmful Use of Alcohol. Med støtte frå FORUT fikk eg vitje Zambia i juni 2011, og møtte der både representantar frå frivillige organisasjonar, nasjonale myndigheter og akademikarar frå Zambia. Nasjonalt initiativ for alkoholstrategi Zambia starta prosessen med å utvikle ein alkoholstrategi før WHO sin globale strategi vart vedtatt. John Mayeya, ansvarleg for alkoholstrategien i helsedepartementet i Zambia, legg vekt på forbruk blant barn og unge som ein faktor for forståing for behovet for ein alkoholstrategi. Særskilt introdusering av små plastbeholdere (50 ml) med alkoholholdig drikke så sterk som 40 % alkohol-volum blei eksempelet på problematisk alkoholforbruk i Zambia. Desse er populære og lett tilgjengelige blant ungdom. Med eit nasjonalt initiativ på plass hadde ein eit nasjonalt fokus som kunne bli møtt med eit internasjonalt initiativ i form av WHO sin globale strategi, som potensielt kunne styrke det nasjonale initiativet. Involvering av sivilt samfunn Eit interessant element i utarbeidinga av alkoholstrategien i Zambia var at det eksisterte ei gruppe av interessentar som bestod av næringsliv, akademia, organisasjonar og myndigheiter. Denne gruppa vart sett på som ein støttespelar i utviklinga av strategien og kunne gi innspel til denne. Rammeverket denne gruppa utgjorde kunne potensielt bli sett på som ei inkludering av sivilt samfunn inn i prosessen med å utvikle alkoholstrategien i Zambia. Det var derfor interessant å oppdage gjennom intervju at dei fleste av dei frivillige organisasjonane eg møtte ikkje hadde høyrd om arbeidet med alkoholstrategien, og ei heller om gruppa av interessentar. Det kunne derfor verke som gruppa var mangelfull og ikkje fullt ut representerte eit sivilt samfunn og var meir ei tilfeldig samansett referansegruppe. Profittsøking versus folkehelse Eit nasjonalt fokus på alkoholpolitikk er ikkje automatisk ein god alkoholpolitikk sett frå eit folkehelseperspektiv. I løpet av 1990-talet vart det eit tydeleg skifte i den økonomiske politikken i Zambia, der privatisering og liberalisering av økonomien var dominerande. Dette gjaldt også alkoholsektoren, der det nasjonale bryggjeriet, Zambian Breweries, vart privatisert. Det multinasjonale selskapet SABMiller kjøpte bryggjeriet. SABMiller vart etter kvart ein av pådrivarane for utvikling av ein nasjonal alkohol politikk i Zambia. Dette initiativet var eit marknadsinitiativ, som fokuserte på marknadstilgang for industrien og ein politikk som ikkje fremma ei restriktiv tilnærming til alkoholpolitikk. Dette vart tildelt eit næringsperspektiv, også i regjeringsstrukturen. Initiativet vart stoppa blant anna av akademisk miljø, og helsedepartementet tok over prosessen med å utvikle alkoholstrategien nasjonalt. Zambia er eit døme på utfordringar ein kan møte på lokalt nivå ved implementering av WHO sin globale alkoholstrategi. To særskilte utfordringar kom tydeleg fram i Zambia: fyrst korleis ein god alkoholpolitikk sett frå eit folkehelseperspektiv er i konflikt med ei marknadstilnærming, og deretter utfordringa med å sikre at ein politisk prosess har rotfeste i samfunnet. Eg meiner frivillige organisasjonar kan spele ei viktig rolle i begge utfordringane, ved å delta i politiske prosessar og slik løfte eit folkehelseperspektiv inn i politiske prosessar. Eg trur ikkje Zambia er eit særskilt negativt tilfelle, sjølv om ein kan kritisere prosessar og peike på utfordringar. Det Zambia har klart, er å sette fokus på alkohol som eit samfunnsproblem og ta WHO sin strategi ned til eit lokalt nivå. John Mayeya, ansvarleg for alkoholstrategien i helsedepartementet i Zambia 10 forut nytt

11 Flinke prisvinnere Kvinne- og barnedepartementet i delstaten Karnataka, India, har tildelt utmerkelser til to jenter for gode eksamensresultater. Grunnlaget la de på internatskolen Namma Bhoomi. Av Ellen Bjølseth Det er både oppsiktsvekkende og en fjær i hatten for CWC og Namma Bhoomi at to unge kvinner fra fattige kår og et magert utgangspunkt har oppnådd en slik påskjønnelse. Mahadevi, nå 18 år, kom til Namma Bhoomi via CWCs SOS-telefon og begynte i femte klasse på skolen. Hun kom fra en svært fattig familie som var gått i oppløsning. På Namma Bhoomi fikk hun omsorg og god oppfølging og ble en flittig elev. Hele skoletiden har Mahadevi gjort det godt med utmerkede resultater både ut fra ungdomsskolen og til avsluttende eksamen fra det som tilsvarer videregående allmennfag, der hun lå helt i toppsjiktet. Hun er en engasjert, hard arbeidende ung kvinne med ambisjon om å bli jurist. Med sine gode karakterer har hun sluppet inn på Vaikunta Baliga juridiske fakultet, som er et svært anerkjent fakultet. Madhevi bor for tiden på et studenthjem for kvinner like i nærheten av fakultetet slik at hun kan gå til og fra hver dag. Preeti er eldste datter i en familie med tre barn. Familien flyttet fra delstaten Tamil Nadu sørøst i India til Kundapura vest i delstaten Karnataka. Faren forlot familien og er aldri kommet tilbake. Moren klarte ikke å underholde barna og forlot dem også mens de gikk i barneskolen. En snill dame tok seg av de tre barna i to år. Da søkte hun hjelp hos myndighetene og fikk sendt barna til Namma Bhoomi slik at de fikk fullført skolegangen og kunne få omsorg og beskyttelse. Preeti gikk i åttende klasse da hun kom til Namma Bhoomi og går nå på videregående allmennfag. Også hun har hatt utmerkede resultater på skolen. Hun fortsetter utdannelsen på et college med studenthjem og har som ambisjon å bli lege eller forsker. Internatskolen Namma Bhoomi CWC (The Concerned for Working Children) er en av FORUTs partnerorganisasjoner i India. De driver internatskolen Namma Bhoomi en mønsterskole der fattige barn får både utdannelse og omsorg. Du kan lese mer om CWC på forut.no. forut nytt

12 Kvinnefredsprisen konflikter, i tillegg til å styrke kvinners behov for beskyttelse og ivaretakelse av deres menneskerettigheter i konflikt- og postkonfliktsituasjoner. Denne resolusjonen krever full inkludering av kvinner i fredsprosesser gjennom inkluderingen av et kjønnsperspektiv i fredsbyggende arbeid før og etter en konflikt. -I veldig mange tilfeller er det menn som fremforhandler freden og legger premissene for institusjonell gjenoppbygging i områder som har vært preget av krig og konflikt, sier Hedda Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd. Kvinner har en svært sentral posisjon i den sivile gjenoppbyggingen, men dette er et arbeid som ikke blir kreditert på samme måte som menns innsats, verken av maktinnehavere eller internasjonale bidragsytere. Langemyr fastholder at kvinner må få en mer sentral plassering både i diplomatiet og på de strukturelle arenaene for fredsbygging, i tillegg til at den sivile innsatsen kvinner gjør i langt større grad anerkjennes. Alt dette bærer fredsprisen med seg et håp om. Resolusjon 1325 er først og fremst sivilsamfunnets fortjeneste og sivilsamfunnets resolusjon. Det er blant kvinnene på grasrota og i deres ofte uformelle nettverk at holdninger dannes og kunnskap utvikles og utveksles. Samspillet mellom lokale kvinnegrupper og internasjonale organisasjoner som Ellen Johnson Sirleaf Lørdag 10. desember deles Nobels fredspris ut i Oslo Rådhus. Klokken samme ettermiddag møtes vi i tusentall på Youngstorget med appeller og kulturelle innslag, før det tradisjonsrike fakkeltoget går mot Grand Hotell for å hylle prisvinnerne. Av Trine Tandberg, FOKUS I år er det FOKUS, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål, som arrangerer toget sammen med Norges Fredsråd - paraplyorganisasjon for norske fredsorganisasjoner. -Vi regner med at norske kvinner stiller kvinnesterke opp i en felles hyllest til tre fantastiske kvinner som virkelig har gitt ansikt til kvinner som endringsagenter i land i krig og konflikt, sier daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad. Hun sier videre at årets pris til Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman er en stor anerkjennelse av det viktige arbeidet som gjøres av kvinner for å skape fred. Prisen fremhever samtidig viktigheten av å tydeliggjøre, gjennomføre og styrke FNs Sikkerhetsrådsresolusjon Etter årelang kamp og aktivt pådriverarbeid fra en samlet internasjonal kvinnebevegelse vedtok FNs sikkerhetsråd i 2000 resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det var første gang i FNs historie at Sikkerhetsrådet vedtok en resolusjon der kvinner ble anerkjent som aktive endringsagenter og ikke bare ofre for krig og konflikt. Målet med resolusjon 1325 er å øke kvinners deltagelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse Leymah Gbowee 12 forut nytt

13 Tawakkol Karman FOKUS er uhyre viktig. Den internasjonale kvinnebevegelsen kan tilføre sin kunnskap, solidaritet og midler, men det er de modige, lokale kvinnenes eget arbeid som er det aller viktigste når freden skal vinnes. Ved hjelp av SR 1325 har man fått noen globale regler for hvilke rettigheter kvinner har og hvordan fredsavtaler etter hvert ikke bare omtaler menns og kvinner forskjellige behov i fredsog forsoningsprosesser, men også tar med deres forskjellige perspektiver og prioriteringer. - Det er fremdeles mye ugjort arbeid på dette feltet, men vi ser klare fremskritt, sier Gro Lindstad. Årets fredspris er et gledelig eksempel på hvilken verdens mest prestisjetunge fredspris kan være med å løfte dette arbeidet internasjonalt. Det har gang på gang vist seg at uten kvinners deltakelse er det vanskelig å skape en bærekraftig fred. Årets prisvinnere Alle årets tre nobelprisvinnere har brukt intensjonene i FNs resolusjon 1325 i sitt arbeid. Ellen Johnson Sirleaf var den første statslederen som aktivt tok resolusjonen i bruk i gjenoppbyggingen av det krigsherjede Liberia. Hennes administrasjon har styrket kvinners rettigheter innenfor alle områder, blant annet gjennom lovverk som ivaretar kvinners verdighet og slår ned på kriminelle handlinger særlig kvinner utsettes for. Johnson har blant annet opprettet en spesialenhet i politiet som arbeider med å etterforske seksualisert vold etter borgerkrigen i landet. Grasrotaktivisten Leymah Gbowee fra samme land mobiliserte liberiske kvinner i kampen mot krig og terror gjennom ikke-voldelige aksjoner på en så effektiv måte at diktatoren Charles Taylor ble tvunget til forhandlingsbordet for deretter å bli tvunget til å gå av. Gbowees historie om kvinners kamp og mobilisering uten våpen i hånd har blitt til dokumentarfilmen «Pray the devil back to hell», en film som har gått sin seiersgang verden over. -Denne kvinnen er et spesielt godt eksempel på hva ikke-voldelig, sivil motstand og endringsvilje kan føre til og Gbowee er i så måte den som klarest faller innenfor kriteriene av hva Nobel i sin tid ønsket å vektlegge, hevder Hedda Langemyr. Jemenittiske Tawakkol Karman har i likhet med Gbowee mobilisert kvinner på grasrotnivå. Hun grunnla menneskerettighetsgruppen Kvinnelige journalister uten lenker i Kvinnene har hatt en nøkkelrolle i opprøret mot president Ali Abdullah Salehs autoritære regime. Inspirert av nobelprisen til Karman tar nå langt flere kvinner enn tidligere til gatene i Jemen for å være med i protesten. 26. oktober i år brant kvinnene sine slør i protest mot det brutale regimet til president Saleh. Karmans mål er å skape en ikke-voldelig revolusjon gjennom folkelig motstand etter mønster fra Egypt. Hennes klare, fredelige linje har fått kvinnene ut i gatene for å protestere mot det voldelige regimets overgrep. - Vi er godt fornøyde med årets Fredspris, sier Hedda Langemyr og Gro Lindstad. Alle de tre prisvinnere representerer på ulike måter ikke-voldelig fredsarbeid, demokrati, ytringsfrihet, og betydningen av kvinners deltagelse i samfunnslivet. Prisen er imidlertid også en pris for sivilsamfunnets innsats og for fredsbevegelsen verden over. Det er mange år siden prisen har blitt tildelt vinnere som i like høy grad representerer det Nobels testamente forfekter viktigheten av. Denne prisen gir dermed også håp om at fremtidige utdelinger på samme måte vil være mer i tråd med de intensjonene Nobel hadde med prisen, avslutter Langemyr og Lindstad. Som FORUT-partner kan du forandre et liv For 150 kroner måneden kan FORUT sørge for skolegang for et barn, yrkesutdanning for en tidligere barnearbeider eller bedre helsetilbud ved svangerskap og fødsel. Som FORUT-partner får du: En hyggelig velkomsthilsen FORUT-nytt fire ganger pr år Delta i en årlig trekning blant partnerne om en studiereise Skattefradrag for gitt beløp Ring eller send epost til forut@forut.no og meld deg som FORUT-partner i dag! Du kan også registrere deg på forut.no. forut nytt

14 Søppel, vann og strøm; forskjeller og likheter i Norge og India Fra Sætra barnehage i Trondheim har vi mottatt en rapport som viser den fine vekselvirkningen mellom det globale og det lokale og det å trekke linjene mellom Indranis hverdag og egen hverdag gjennom deltakelse i FORUTs barneaksjon. Kort beskrivelse av prosjektet Vi er tre avdelinger med aldersblanda grupper fra 1-6 år, 43 barn til sammen. Vi har arbeidet med FORUTs pedagogiske opplegg for barnehager og skoler siden Vårt mål har vært å fremme solidaritet mellom barn på tvers av landegrenser og kultur. I det nyeste FORUT-prosjektet har vi blitt kjent med Indrani på 5 år fra Bangalore i India. I forbindelse med årets miljøprispriskonkurranse ville vi derfor se på likheter og ulikheter med tanke på søppel, strøm og vann. Vi startet med å se FORUTs film om Indrani. Avdeling Heksa ser spesielt på hvordan strøm eller alternativ til strømbruk praktiseres i India. Smørbukk ser på søppel. Haugtussa er på jakt etter vann. Ut i fra dette har vi blant annet hatt samlingsstunder med tekstskaping og tankekart, konkrete aktiviteter knyttet til energi, vann og søppel, Dette har foregått både ute og inne. Gjennom bruk av IKT har vi sammen med barna funnet bilder og filmer på internett, som støtte i prosjektet. Barns medvirkning er sentralt i dette prosjektet. Hvordan involveres barn, ansatte og nærmiljø i prosjektet: Barn: Bruk av FORUTs film om Indrani: Barna fikk i oppdrag å se etter ting som handlet spesielt om strøm (avdeling Heksa), vann (avdeling Haugtussa) og søppel (avdeling Smørbukk). Med filmen som utgangspunkt vektla vi aktiviteter som inkluderte alle aldersgrupper, eksempel: Da vi prøvde å lage søppelvann slik vi så på bilder fra Ganges, da vi lekte raskeleken som omhandler kildesortering og under energiforsøk hvor barna lagde krem og smør med muskelkraft. Sistnevnte aktivitet gir en grunnleggende innsikt i hva energi er for noe. Vi så at alle hadde glede av disse aktivitetene. - Ved bruk av tankekart og tekstskaping kommer barna med innspill som gir bredere perspektiv, større forståelse og hvor barna er pedagoger for hverandre. Tankekart og tekstskaping har gitt et godt grunnlag for undring og filosofi. Noen utsagn fra barna: - Dem kaste søpla på bakken, koffer det Lotta 5 år, - Dem kaste søppel i vannet og på gata, dæm har itj søppelbøtt Elias 5 år - Lotta 5. år: Hønan går oppi rasket - Felix 3. år: Det går ikke an. 14 forut nytt

15 Ansatte: I gjentatte møtearenaer har vi tatt opp prosjektet ved idemyldring, tankekart og evaluering. Alle ansatte har sine oppgaver i prosjektet som de rapporterer fra gjennom erfaringsutveksling, praksisfortellinger og annen dokumentasjon. I ledergruppen har vi arbeidet med kriterier for å lykkes i prosjektarbeid. Nærmiljø: Ruskenaksjon: Vi rydder både i barnehagen og i nærområder vi bruker som Bekkvolldalen, Estenstadmarka og Tyholtskogen. Dette handler om at vi sammen tar ansvar for områder vi ferdes i, og praktiserer sporløs ferdsel. - Barna involverer foreldre, søsken og andre gjennom konkrete handlinger på hjemmebane som kildesortering og strømsparing. - Kontrasten mellom to land bidrar til undring og filosofi som er vektlagt i Rammeplan og i vår årsplan. - Barns medvirkning er gjennomgripende for hele prosjektet, og blir fremhevet i Rammeplan. - Den tverrfaglige måten vi har arbeidet på i prosjektet har innebefattet alle fagområder i Rammeplan. - Solidaritet og empati er bærebjelkene i utvikling av sosial kompetanse. Det har stått sentralt i prosjektet. Sætra barnehage v/ragna Dahlen - Vi forteller og viser de eldre på Tyholt dagsenter fra prosjektet, for eksempel viser vi bilder og forteller om India. De eldre deltar på raskeleiken. Positive miljøeffekter av prosjektet: -Søppel: Barn overfører til andre barn og voksne i og utenfor barnehagen at det er fint å ha det rent. Vi gjør det til en vane å plukke opp søppel hvor vi leker og oppholder oss, til daglig og på turer. Det handler om at vi da innarbeider vaner som bidrar til rent miljø og som vi håper blir verdier de også tar med seg videre. Barn blir pedagoger for omverdenen, de forteller hvordan omgivelsene skal være. - Kontrastlæring ved konkrete handlinger bidrar til solidaritet med naturen og miljøet rundt oss, bevisstgjøring og økt forståelse for likheter og forskjeller mellom barn i ulike land. - Vi sprer våre erfaringer til nærmiljøet som Tyholt dagsenter, foreldre, andre barn og voksne i egen barnehage og til andre barnehager. - Når vi sammenligner bilder fra nettet fra søppelstrand i India og fin strand i Norge, får barna en økt forståelse for viktigheten av våre konkrete handlinger. Det er fordi vi er flink til å plukke søppel. Det sier de større barna om seg selv, det er en gjennomgangstone og forklaring på hvorfor den ene stranda er så fin. Barna ser seg som viktige bidragsytere for et renere miljø. Prosjektets tilknytning til årsplaner, rammeplan/ kunnskapsløftet: Rammeplanen forteller at vi skal arbeide for bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling kan oversettes med et av våre barns utsagn: Bruk passe nok, da blir det også nok til etterslekter. Styrer i Sætra barnehage, Ragna Dahlen, med favnen full av barn. Miljø og bærekraft i FORUTs barneaksjon FORUT ønsker å bruke mer av ideene fra Sætra barnehage i Trondheim og har i den forbindelse besøkt barnehagen og sett på opplegget som brukes. Mye av FORUTs barneaksjon handler om solidaritet, empati og sosial kompetanse, som også er viktige stikkord for det Sætra barnehage legger vekt på i sine aktiviteter. Når FORUT lager en helt ny barneaksjon fra Malawi, skal det filmes i en landsby helt uten strøm, og dermed er det veldig aktuelt med bruk av begrepet mørk dag som barna i Sætra allerede kjenner godt. Mer om mørk dag og andre aktiviteter rundt stikkordene miljø og bærekraft i neste års barneaksjon! forut nytt

16 16 forut nytt

17 To år i Indranis liv Høsten 2011 er nærmere 1500 barnehager og barneskoler over hele landet med i FORUTs barneaksjon som handler om seks år gamle Indrani i millionbyen Bangalore sør i India. Det betyr at om lag barn i Norge ser og hører mer om hvordan barn i India lever denne høsten! FORUTs barneaksjon går over to år, og historien om Indrani startet høsten Da var hun ett av 60 barn i barnehagen, mens hun nå har blitt skolejente. Indrani og familien hennes er en av mange hundre fattige familier i slumområdene som deltar i ulike FORUT-støttede prosjekter og tiltak i Bangalore. Gjennom prosjektet Drømmeskolen får Indrani være med på besøk til dyreparken og det store palasset i nabobyen Mysore. De eldste barna i Indranis barnehage forbereder seg på skolestart i lang tid, blant annet med tall- og bokstavlære. På førskoledager på Drømmeskolen fikk Indrani en smak av skolehverdagen før hun selv ble skolejente på en skole i nærheten. Barnas dag med Indrani på Drømmeskolens scene! Gjennom barneaksjonens videofilmer ser norske barn at Indrani er et dansetalent. I midten av november 2011 var hun et naturlig midtpunkt på Barnas dag på Drømmeskolen. Etter mye sang og mange taler entret Indrani scenen med dansen sin til jublende applaus fra barn og voksne. Det er FORUTs samarbeidspartner APSA (Assocation for Promoting Social Action) som driver Drømmeskolen, og de forteller at Indrani trives godt med skolearbeidet. Det tilrettelegges også for skolegang for en av hennes brødre som sliter med rastløshet og konsentrasjonsvansker. Historien om Indrani er en historie om to viktige år i et barns liv langt fra Norge, og det er en historie veldig mange barn i Norge har vært med på gjennom filmer, musikk og mange aktiviteter. I tillegg avsluttes barneaksjonen i alle barnehagene og skolene i Norge med en liten innsamlingsaksjon til inntekt for FORUTs innsats for barn og unge i blant annet India. Her er noen tilbakemelding fra barnehager som er med i barneaksjonen: Alle i Portveien er kjempefornøyde etter årets aksjon. Det er så fint å bli kjent med Indrani, og alle barna synes alle sangene er kjempefine Vi i Sannidal barnehage har nettopp hatt FORUT-prosjektet. Det har vært et flott prosjekt og mye læring for femåringene! Dette er vi glade for at vi ble med på! I Haugtussa barnehage har barna blitt flinkere til å hjelpe hverandre og mer bevisst på at ikke alle barn har det like bra. FORUTs barneaksjon er et pedagogisk aktivitetsopplegg som kan brukes når som helst i barnehage- skoleåret. Kontakt FORUT på telefon eller epost forut@forut.no hvis du vil melde på DIN barnehage eller skole! Kvartsveien barnehage Kvartsveien barnehage på Gjøvik hadde stor salgsdag i høst. På eget initiativ fant Kaia Sirhaug frem et tastatur, stilte seg opp i gangen og ba alle gjester om å registrere seg etter hvert som de kom. Et moderne barn! Felix Aleksander Stavdal og Emil Hovland har fått indianermerker i pannen og er like fine som Indrani. forut nytt

18 Juletrekampanjen lanseres Barne-tv Fra vår partnerorganisasjon i India, CWC (The Concerned for Working Children) har vi mottatt en gladmelding om at delstaten Karnataka nå får en halvtimes barne-tv hver lørdag fra til på fjernsynskanalen Smile TV. Programmet blir om og for barn og lanseres på Barnas dag den 14. november. Et tusen barn vil delta under åpningen. En måned før julaften dro visesangeren Geirr Lystrup i gang kampanjen «Pynt juletreet» foran et ungt og entusiastisk publikum. Kjøpesenteret CC på Gjøvik var arena for en trivelig stund med barnesanger, dans og presentasjon av nettkampanjen. Celine Haslem Clausen (1 ¾ år) ledet an i ku-dansen med pekefingrene som horn. APSA vinner pris som beste barnerettighetsorganisasjon APSA har vunnet prisen som den beste organis a sjonen for barnerettigheter i den indiske delstaten Karnataka i Prisen deles ut av delstatsmyndig hetene i Karnataka og er den mest prestisjefylte offentlige prisen som deles ut på dette området. Prisen ble delt ut mandag 14.november og Lakshapathi Pendyala, APSAs leder, tok i mot prisen (bilde) APSAs nestleder Sheila Devaraj sier; Myndighetene liker oss ikke, men de respekterer oss. Og slik må det være når man jobber for barn og fattige menneskers rettigheter. Det er tredje gangen APSA vinner denne prisen. Oppland Arbeiderblad med betydelig annonsegave til FORUT I forbindelse med FORUTs nye julekampanje hjelp oss å pynte juletreet har FORUT fått annonseplass for om lag kroner (!) fra Oppland Arbeiderblad. Avisen er samarbeidspartner på en lokal variant av kampanjen, og sørger altså for omfattende annonsering gjennom fem helsider og flere mindre annonser med FORUT og julekampanjen som tema. FORUT takker og bukker for godt humanitært samarbeid med Oppland Arbeiderblad! 18 forut nytt

19 To nye bøker kaster lys over viktige aspekter ved epidemien av ikkesmittsomme sykdommer, ofte kalt livsstil sykdommer, som brer seg i verden også i fattige land. Bokomtale Syke mennesker eller syke samfunn? Expert Gjøvik og TAG Studio støtter FORUTs julekampanje Det er TAG Studio på Gjøvik som har produsert årets julekampanje hjelp oss å pynte treet, og som er den første virkelig ordentlige satsingen på en FORUT-kampanje på internett og i sosiale medier. Med store rabatter og gavmildhet har kampanjen blitt til.blant annet med gratis lån av en kjempestor TV-skjerm fra Expert Gjøvik. Den skal brukes som blikkfang når vi markedsfører kampanjen på kjøpesenteret framover mot julekvelden. Norsk FN-initiativ styrker retten til å demonstrere Norge har oppnådd et enstemmig FN-vedtak om å styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforkjempere og retten til fredelige protester. - Med denne FN-resolusjonen blir kontrasten tydeligere i forhold til den maktbruk mot demonstranter vi ser i flere land. Det gir oss en sterkere sak når vi holder regjeringer ansvarlige for vold mot fredelige demonstranter, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. (Kilde: UD) FN arrangerte i høst et eget høynivåmøte om de såkalte ikke-smittsomme sykdommene kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer og kroniske luftveislidelser. Dette er et utslag av økt oppmerksomheten rundt de nye helseutfordringene verden står overfor. FN-møtet var det andre slikt toppmøte om et helsespørsmål. Det første var HIV/AIDS-toppmøtet i På kort tid er det kommet flere boktitler som belyser disse problemene. David Stuckler og Karen Siegel har redigert Sick societies; Responding to the global challenge of chronic disease. Boken oppsummerer forskningen på den økende sykdomsbyrden fra kroniske lidelser som også rammer mange land i sør. Den tar for seg både epidemiologi, forebygging og kontroll av problemet samt økonomiske og politiske aspekter. De siste er ikke minst knyttet til at de nye folkesykdommene skyldes en del felles faktorer, der tobakk, alkohol, usunn mat og manglende fysisk aktivitet er fellesnevnere. Bak disse problemene ligger igjen mektige økonomiske drivkrefter og aktører. Dette er innfallsvinkelen til den andre boken: The bottom line or public health; Tactics corporations use to influence health and health policy, and what we can do to counter them redigert av William H. Wiist. Han peker på at det er en rekke strategier moderne industriselskaper bruker for å påvirke samfunnet, og helsepolitikken. Ikke alle er til gagn for Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: GAVEKONTO: folkehelsen. Ved årtusenskiftet kontrollerte de 100 største selskapene i verden en tredjedel av verdens formue. Av de 100 største økonomiske enhetene i verden var det knapt halvparten som var stater. Den andre halvparten var selskaper. Disse mektige private aktørene har stor betydning for folkehelsen. Hvilken rolle de store industriaktørene skal spille i kampen mot fremtidens helse utfordringer er omstridt. Det var gjenstand for intens lobbyvirksomhet både fra industri og fra frivillige organisasjoner under FN-toppmøtet, og i disse bøkene finner man velfundert kunnskap for egne meninger. David Stuckler og Karen Siegel: Sick societies; Responding to the global challenge of chronic disease, Oxford University Press, 2011 William H. Wiist: The bottom line or public health; Tactics corporations use to influence health and health policy, and what we can do to counter them, Oxford University Press, 2010 Har du flyttet, fått nytt telefonnummer eller ny epost adresse? Husk å melde endringer til forut@forut.no eller på telefon forut nytt

20 Takk til våre faste støttespillere: Revygruppa Urbane Totninger Toten Transport Thermo-Floor Idéhuset Sandbeck Tag Studio interaktiv Engers Lefsebakeri Læringsverkstedet Åsane Folkehøgskole, Bergen Utdannningsforbundet Geirr Lystrup Maj Britt Andersen IOGT Juvente Juba Høgskolen i Hedmark Grete Sandberg og Are Helseth Gjøvik kommune MediaPed...og kanskje aller viktigst: Over 1500 barnehager og 200 skoler i Norge som årlig deltar i våre kampanjer! Til inspirasjon Det finnes noen plussmennesker blant oss, ildsjeler, entusiaster, folk med overskudd til å gjøre noe ekstra. Mennesker som bidrar på en positiv måte. Noen har et bankende hjerte for FORUT, og her forteller vi om to av dem: Frank Henriksen, Bergen Frank er regionleder for IOGT Vest-Norge. Da Bergen skulle være vertskap for IOGTs landsmøte i 2010, kunne Frank ikke lengre se på det utvendige forfallet av godtemplarhuset i Bergen sentrum. Murpussen falt av, og det trengtes både repara sjoner og maling. Som murer av yrke tilbød han seg å pusse opp fasaden som et dugnadsarbeid. IOGT som huseier takket ja til tilbudet, men ville gjerne gjøre opp for seg. Jeg skal ikke ha noen betaling, sa Frank, - men dere kan gi en gave til FORUT. Dermed ramlet det inn kroner på FORUTs konto med ønske om at pengene skulle komme det Juba-støttede prosjektet i Bangalore, India til gode. Frank er også FORUT-partner. Han har trådd sine barnesko i bevegelsen, har vært leder for Actis i Hordaland i perioder og er fortsatt sterkt engasjert. Skulle noen føle seg inspirert til å gjøre noe lignende eller helt annerledes: Ta kontakt med kampanje- og markedssjef Ingvar Midthun på telefon eller epost: ingvar.midthun@forut.no Fredrik Saugstad, Oslo Fredrik er et oppkomme av kunn skap og gode historier. Som pensjonist drar han rundt til lag og foreninger og andre interesserte og øser raust av sitt store lager. Av bakgrunn er han bygningsmann, og selv om han har rukket å være pensjonist i noen år, omtales han fortsatt som den evige juventer med stor omsorg for Juvente-hytta Fram i Nordmarka. Han har også vært ansvarlig for kryssordet i Motorføreren i mange år. Foredragsvirksomheten er et forholdsvis nytt fenomen fordi han har bedre tid nå som han er pensjonist. Når Fredrik er ute på oppdrag, snakker han for eksempel om Kølapålsens innvirkning på jugendstilen i Kristiania. (Kølapålsen var tilnavnet til Arnt Hartvik Paulsen som drev kullimportør- og bygningsartikkelfirma frem til (1832-) Tross den spesielle tittelen er dette et seriøst foredrag om Kristianias byhistorie.) Andre titler er: Svart løgn, hvit løgn og PR: Tanker om løgn og halvsannheter, Fastelavnsløyer, Aprilsnarr, Sinsenbyen blir til og Avholdsmannens bedrøvelige liv og historier. Bare titlene er nok til å komme i godt humør, selv om han påstår at foredraget Humoren sett i matematikkens lys beregninger av vitseverdier for realister og humorister er et alvorlig foredrag. Fredrik tjener ingenting på foredragsvirksomheten. Hvis han besøker et IOGT-lag, sier han: - Betal det dere vil. Fra alle andre priser han foredraget til tusen kroner, men forutsetningen for å ta betalt, er at pengene sendes til FORUT. Dette er noe alle stiller seg velvillig til, og pengene kommer! Spritprodusenter støtter Russlands inntog i WTO-klubben Den europeiske sprithandelsorganisasjonen, CEPS, er glad for at Russland sannsynligvis blir medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO = World Trade Organisation). Russland og Georgia er kommet til enighet om en handelstvist. Russland kan dermed bli med i WTOklubben på organisasjonens ministermøte i Genève 15. desember. Dette vil sannsynligvis føre til at Russland reduserer en rekke importavgifter, blant annet på skotsk whisky. Landet har også gått med på å slutte seg til internasjonalt avtalte regler om lisenser, garantier, tekniske forskrifter og helse standarder. CEPS talskvinne Marie Audren uttaler: Russlands tiltredelse representerer en betydelig mulighet for europeiske spriteksportører ettersom Russland er et av de største spriteksportmarkedene, sa hun. Europeisk spriteksport til landet er verdsatt til rundt 400 millioner euro. The Scotch Whisky Association er også fornøyd, selv om talsperson Rosemary Gallagher påpeker at russisk medlemskap i desember ikke er sikkert Ukraina har gitt uttrykk for nye forbehold. Russland er i dag det syvende mest verdifulle eksportmarkedet for Scotch; verdt 130 millioner britiske pund (US $ 209m) i Er det dette Russland trenger? 20 forut nytt