-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT. Miljø og bærekraft i barnehagen. Positiv likestillingsevaluering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT. Miljø og bærekraft i barnehagen. Positiv likestillingsevaluering"

Transkript

1 -nytt NYTT FRA Mange flotte julegaver i nettbutikken Nr GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE Miljø og bærekraft i barnehagen Positiv likestillingsevaluering Fredsprisen NYTT til kvinner NR PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR Det er ikke tanken som teller

2 NYTT FRA Denne utgaven inneholder: GAMBIA Sri Lanka hva nå? Sri Lanka har helt siden starten av FORUTs virksomhet vært vårt viktigste samarbeidsland. En betydelig innsats har vært lagt ned i samarbeid med srilankiske myndigheter og våre lokale partnere i landsbyutviklingsprogram, barne- og kvinnerettede tiltak, rehabilitering og nødhjelpsarbeid. En nesten 30 år lang borgerkrig har preget både Sri Lanka og vår virksomhet i denne perioden. PARTNER Konflikten gjorde det nødvendig for FORUT å drive virksomheten SIERRA gjennom LEONEet kontor med skandinavisk ledelse og lokalt personell. I løpet av 2011 har vi forlatt denne driftsmodellen og overlatt virksomheten til lokale partnere som vil drive aktivitetene videre. FORUT PARTNER SIERRA LEONE FORUT 6 Positiv likestillingsevaluering Den norske regjering har i perioden fra 1999 fram til 2006 vært en upartisk tilrettelegger for fredsforhandlinger mellom tamilgeriljaen LTTE og srilankiske myndigheter. Som et resultat av denne virksomheten ble det i 2002 forhandlet fram en våpenhvileavtale som i fire år stagget krigshandlingene og medførte betydelige lettelser for befolkningen. Flere tusen mennesker unngikk NYTT å bli drept av NR krigshandlinger takket være denne avtalen. NYTT NR Våpenhvileavtalen ble aldri videreført til en fredsavtale. En vesentlig del av skylden for dette er å finne i interne forhold hos begge partene. Ingen upartiske observatører har klandret Norge for dette, men Norges anseelse har i lange perioder vært svekket på grunn av dette i Sri Lanka. 12 Fredsprisen til kvinner I 2006 startet en ny krig som spesielt i den siste fasen var meget blodig, hvor mange sivile og hele LTTE-organisasjonen ble utradert. LTTE var ansvarlig for mange grusomme handlinger i hele krigsperioden, men hele lederskapet ble drept i siste del av krigen, og ingen er igjen for å stå til ansvar for disse handlingene. De nasjonale myndighetene med presidenten i spissen blir anklaget av internasjonale organer for alvorlige krigsforbrytelser. Det hevdes at den sivile befolkningen i altfor stor grad ble påført lidelser hvor svært mange ble drept. Flere rapporter er skrevet om dette, men det kan se ut som om myndighetene kanskje rir den internasjonale stormen av uten å måtte stå til ansvar. 14 Miljø og bærekraft i barnehagen FORUT har som norsk organisasjon fulgte arbeidet til Erik Solheim og det norske fredsarbeidet på nært hold. Vi har med bakgrunn i vår kjennskap til arbeidet grunn til å gi ros både til Erik Solheim og den staben han hadde rundt seg i utførelsen av dette arbeidet. De beveget seg også billedlig talt inn i et minefelt, klarte å bygge opp tillit blant partene og aksept hos store internasjonale aktører for dette arbeidet. Skal Sri Lanka komme på fote igjen etter denne lange borgerkrigsperioden, må nasjonen vise vilje til forsoning og vise evne til å finne løsninger som tar hensyn til alle folkegruppers behov. Det står fortsatt igjen å se om det vil være mulig. Paul Henrik Kielland, styreleder Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling. ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba I redaksjonen: Ellen Bjølseth (redaktør), Øystein Bakke, Dag Endal og Ingvar Midthun. Produksjon: Sandbeck as, Gjøvik. Trykk: Grøset Forsidefoto: Brita Staal Redaksjonen avsluttet 25. november Utgitt med støtte av Norad. Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: GAVEKONTO:

3 Evaluering av fredsprosessen i Sri Lanka norsk innsats Erik Solheim (med solbriller) på feltbesøk i Jaffna - Vi ønsker å lære av erfaringene fra fredsprosessen i Sri Lanka, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Han var med da den første evalueringen av Norges fredsinnsats ble lansert. evalueringen. Ansvaret for at freden glapp ligger hos partene selv, like mye som de skal ha æren for suksessen med flere gode år etter våpenhvilen. Når partene valgte krig, var det lite Norge eller andre land kunne gjøre. Myndighetene vant krigen. Nå må de vinne freden, sier Solheim. Utakknemlig oppgave FORUTs utenlandssjef Ståle Stavrum sier i en kommentar at selv om det i 2006 skjedde en dramatisk forverring i forholdet mellom de to hovedaktørene i konflikten, så ville det neppe vært mulig for norske myndigheter å bruke det som grunn til å trekke seg fra rollen som fredsmegler og kanal mellom regjering og LTTE. Alle sentrale aktører, både i Sri Lanka og internasjonalt, visste at Norge hadde påtatt seg en høyst utakknemlig oppgave. Sri Lanka-konflikten ble sett på som en hengemyr som noen hver ville betakke seg for å begi seg ned i. Risikoen for å mislykkes var meget stor. I dette lå det også en forventning om at Norge skulle vise evne og vilje til å stå løpet ut også når det spisset seg til, om ikke annet enn for å ha en beredskap og et apparat som kunne tre i aksjon om det igjen skulle by seg noen mulighet til å avverge full opptrapping til krig. Utviklingen i slike kritiske sammenhenger er ikke deterministiske, men vil i sin natur ha et stort innslag av uforutsigbarhet. Tilsynelatende små forhold kan i en gitt situasjon være nok til å vippe dynamikken over på et positivt spor igjen. Det var ikke usannsynlig at det kunne oppstå en slik situasjon, og dermed hadde man - etter Stavrums oppfatning - tilstrekkelig begrunnelse for å opprettholde det norske engasjementet. - Om Norge hadde trukket seg i 2006 ville det ikke blitt forstått som annet enn å toe sine hender og at det kunne ha blitt vurdert som feigt, avslutter Stavrum. Ellevte november ble en uavhengig evaluering av den norske innsatsen for fred i Sri Lanka presentert. Norge får ståkarakter for jobben som er gjort, samtidig som den peker på flere ting Norge kan ta lærdom av. Arbeidet med evalueringsrapporten har vært ledet av Gunnar Sørbø ved Christian Michelsens institutt og Jonathan Goodhand ved London School of Oriental and African Studies (SOAS). Den forteller historien om fredsprosessen i Sri Lanka og trekker lærdommer til bruk i andre fredsprosesser. Fredsprosessen i Sri Lanka ga oss erfaringer vi kan bruke andre steder. Jeg mener Norge gjorde en god jobb. Vi bidro til å få på plass en våpenhvile i 2002 som stanset kampene og reddet liv. Men, vi må nå se om vi kunne gjort noe annerledes og hva vi kan lære av. Det vil denne evalueringen bidra til, sier Solheim. Først ute med evaluering Norge er en av de første nasjonene som evaluerer sin egen innsats i en fredsprosess i et annet land. Det var Solheim som tok initiativ til den uavhengige Slutt i 2006? Norge burde ha trukket seg fra forhandlingene allerede i 2006 da krigen brøt ut igjen, mener Gunnar Sørbø. Dette er Erik Solheim helt uenig i. Hadde vi gitt oss da, ville vi ikke ha oppnådd noe, sier han i Urix. - Det var på det tidspunkt ikke bare regjeringen og LTTE som ba Norge om å fortsette. Den samme oppfordringen kom fra India, USA, EU og sivilsamfunnet, og det ville vært arrogant å trekke seg ut da. Imidlertid ser vi i ettertid at vi i tillegg til regjering og LTTE kunne ha involvert enkelte andre viktige parter i Sri Lanka tidligere og bedre. Vi burde dessuten ha latt være å følge rådet fra regjeringen og fra LTTE om å holde en lav profil i media. I stedet burde vi tatt mer til motmæle mot ekstreme grupperinger som brukte media for å sverte fredsprosessen og Norge. Da krigsavslutningen nærmet seg, forsøkte vi å få til en kontrollert overgivelse av de tamilske styrkene. Det gikk dessverre ikke, men vi var nødt til å prøve, sier Solheim, som også mener at føderalisme kunne ha vært svaret på Sri Lankas konflikt. FORUTs utenlandssjef Ståle Stavrum Solheim og FORUTs generalsekretær Morten Lønstad forut nytt

4 Varesalg utenfor senteret Sathutupiyasa sysselsettingssenter En viktig oppgave for utviklingssamarbeidet FORUT er en del av, er å få folk i arbeid slik at de kan livnære seg selv og skaffe familien et utkomme. En velprøvd metode er å samle kvinner i grupper og sørge for opplæring som igjen fører til arbeid og fast inntekt. I Moneragala-distriktet sørøst i Sri Lanka var det produksjon av tekstilvarer og grønnsakdyrking som sto i fokus. Kvinnene fikk et lite økonomisk tilskudd for å komme i gang, men det viste seg snart at det ikke var nok å produsere varene. De trengte også kunnskap som hvordan registrere forretningsvirksomheten, hvordan slippe til på markedet, kunnskap om konkurrentene, lånemuligheter osv. Det vokste dermed fram et ønske om et senter der de kunne få hjelp til de ulike prosessene. Resultatet ble opprettelsen av et sysselsettingssenter som fikk navnet Sathutupiyasa. Senteret tilbyr nå en rekke tjenester til kvinnene i området. Her er det en salgsavdeling, en informasjonsavdeling, et kurssenter, barnepass og utstilling av maskiner. Til å begynne med var de bare noen få kvinner som leverte varer for salg til senteret, men nå blir det benyttet av over hundre kvinner. På senteret får de hjelp til å omsette varene, registrere virksomheten, trykke merkelapper og de kan delta på ulike kurs. Dayani Wijekoon er en av dem som har benyttet seg av senteret. Hun begynte å pakke krydder for salg. Jeg fikk grundig opplæring på senteret om hvordan krydderet skulle pakkes og hvordan jeg skulle starte forretningen. Jeg fikk også hjelp til registreringen, til design og trykking av etiketter og merkelapper. Nå får jeg levert varene mine til butikker i området også. De siste månedene har jeg tjent 2000 rupier i måneden, som jeg har brukt til å utvikle forretningsidéen og litt til husholdningen hjemme. Mannen min gir meg full støtte, og hele familien har glede av dette. Tidligere var vi helt avhengige av det lille vi kunne dyrke, men nå har vi en ny inntektskilde. Dette er takket være Sathutupiyasa. Senteret har nå sluttet seg til et nettverk av andre sysselsettingssentre, både offentlige, private og i regi av ulike organisasjoner. Dette er til gjensidig nytte for brukerne og sentrene, som også er i utvikling for å bli enda bedre. Dayani Wijekoon 4 forut nytt

5 Lokal tilpasning nedenfor smeltende isbreer I en artikkel i magasinet Nikk (Nordisk institutt for kunnskap om kjønn) beskrives situasjonen for befolkningen som lever i Hindu Kush-Himalayaområdet. I dette området gir klimaforandringene stadig større effekter. Ingen andre steder i verden blir så mange mennesker påvirket på så kort tid av klimaforandringene enn her. Norge er en av aktørene som støtter forskning i området, men krever samtidig at kjønnsperspektivet tas med. Hindu Kush-Himalaya er en 3500 km lang fjellkjede som strekker seg over åtte land fra Afghanistan i vest til Burma i øst. Breene smelter og skaper livsfarlige smeltevannssjøer høyt oppe i fjellene. Disse truer befolkningen, infrastruktur og avlinger. Virkningen av klimaendringene har to sider. Kvinner er i en underordnet posisjon, har mindre innflytelse over ressursene og blir derfor mer utsatte. Men klimaendringene gir også muligheter for forandring, i hvert fall i teorien. Kvinner på landsbygda kan få mer kontroll ettersom mennene migrerer for å ta seg jobb i byene. I landbruket i Himalaya står kvinner for % av arbeidet som utføres og er derfor viktige når det gjelder matsikkerhet og matproduksjon. Kvinner i jordbruket, her i Nepal Kjønnsperspektiv på klimaendringene Kjønnsperspektivet på klimaendringene preges av hvordan man snakker om kvinner i bistands- og utviklingspolitikken. Retorikken kan lett redusere kvinner til ofre. Samtidig beskrives kvinner som flittige arbeidere. Når kvinner får mer penger, får de også mer ansvar og større arbeidsbyrde. Hvis man degraderer kjønn til bare å handle om offer og flid, kan man lett overse hva som faktisk skjer og overse mulighetene til endring gjennom å bryte etablerte mønstre. Maktesløshet kan også gjøre menn sårbare for klimaendringer, men på en annen måte. Antall mannlige jordbrukere i India som har begått selvmord de siste årene viser hvilket stress de blir utsatt for på grunn av matmangel og at de forventes å forsørge familien. (Kilde: Nikk nr 2/2011. Hele artikkelen kan leses på ) Trange daler er svært utsatte for flom forut nytt

6 Evaluering av likestillingsprogrammet hvordan likestillingsperspektivet ble anvendt i prosjektgjennomføring, om hvor relevante aktivitetene i prosjektene er for målgruppen og om aktivitetene virkelig bidrar til å nå et mål om mer likestilling mellom kjønnene. Meera var på besøk i alle de tre prosjektlandene og hadde både spørreundersøkelse og samtaler med alle ansatte i organisasjonene, målgruppen for prosjektene, andre organisasjoner som jobber i samme område og relevante myndigheter. Den institusjonsrettede delen av evalueringen inkluderte både FORUT Norge og fem av våre partnerorganisasjoner, og her var oppdraget å se på likestillingspolitikken i organisasjonene i forhold til bemanning, ansvar, oppgavefordeling og rettigheter. Det er viktig å understreke at evalueringen vil bli brukt til å se på hva vi kan forbedre umiddelbart i organisasjoner og programmet, samtidig som den gir viktige innspill til prosjekter eller programmer for en ny avtaleperiode. Unge kvinner på skoleavslutning i India For alle programmer eller prosjekter har vi klart definerte mål for hva vi vil oppnå gjennom utviklingssamarbeidet. Dette blir fulgt opp jevnlig gjennom samtaler, rapporter og besøk til partnerne våre. Av Trine Sveinhaug I tillegg er det smart - og nødvendig - å gjøre en grundigere undersøkelse i løpet av programperioden for å se om vi virkelig er på vei til de målene vi har satt oss; vite om vi når fram til riktige målgrupper, sjekke at arbeidet ikke har utilsiktede, uheldige virkninger og at endringene vi bidrar til kan være varige. Derfor har vi i løpet av vårhalvåret 2011 hatt en evaluering av Kvinne- og likestillingsprogrammet vårt samt likestillingsprofilen generelt i vår egen organisasjon og hos våre partnere. Hva vi vil oppnå med likestillingsprogrammet Det langsiktige målet for likestillingsprogrammet er å bidra til likestilling og økt status for kvinner i de landene vi jobber. Vi arbeider gjennom lokale organisasjoner i samarbeidslandene, og disse har ulike prosjekter som sorterer under likestillingsprogrammet. Det vil si at de konkrete aktiviteter og mål kan være forskjellig fra land til land ut i fra lokale prioriteringer. 6 forut nytt I inneværende programperiode ( ) er det egne likestillingsprosjekter i Sri Lanka, India og Sierra Leone. Vi kan dele dem inn i tre hovedområder på grunnlag av utviklingsmålene: 1. Bidra til at kvinner får nye inntektsmuligheter og dermed bedre kontroll over sin egen økonomiske situasjon (Sri Lanka, India og Sierra Leone). 2. Bidra til redusert vold i nære relasjoner (Sri Lanka) 3. Bidra til bedret mødre- og småbarnshelse (Sierra Leone) Hva vil vi med likestillingsevalueringen Evalueringsoppdraget var todelt: en del med fokus på likestillingsprosjektene ute i felt og en annen del med fokus på den generelle likestillingsarbeidet og profilen i alle organisasjonene. Evalueringen ble gjennomført av dr. Meera Pillai fra India. Hun har mange års erfaring med evaluering av prosjekter og organisasjoner og har hatt oppdrag både i Asia og Europa tidligere. Oppdraget for den første delen av evalueringen var å se på programmets måloppnåelse, virkning, relevans og bæreevne. En ville se nærmere på Funn i evalueringen Alt i alt gir evalueringen et positivt inntrykk av arbeidet med likestilling både ute i felt og i organisasjonene. Halvparten av organisasjonene har kjønnsbalanse i ledelsen, de øvrige tre er aktive i å ansette eller forfremme ansatte for å få til en kjønnsbalanse. Alle organisasjonene har intern kursing om kjønnsroller og likestilling, alle bortsett fra én har egen likestillingsansvarlig ansatt. Ikke alle har en egen, skriftlig likestillingspolitikk, men alle har skriftlige regler i forhold til seksuell trakassering, mødre- og fedrepermisjon. FORUT Norge skiller seg klart ut fordi vi har en sterk nasjonal likestillings lovgivning totalt sett, noe som betyr at vi ikke må utarbeide våre egne regler. I land som ikke har en slik sterk sentral lovgivning, er det langt viktigere at organisasjonene utarbeider den selv. Utviklingsmålene I forhold til å nå utviklingsmål nr. 1: Bidra til at kvinner får nye inntektsmuligheter og dermed bedre kontroll over sin egen økonomiske situasjon er programmet på god vei i alle tre land som har likestillingsprogram. På Sri Lanka har mer enn 2000 kvinner blitt organisert i over 200 kollektiver, der de kurses i gründervirksomhet og økonomi, samtidig som de har fått tilgang til stipend for å starte egen økonomisk virksomhet. En slik virksomhet kan for eksempel være å sy klær for salg, selge krydder, dyrke og selge egne grønnsaker. I India jobber APSA med kvinnegrupper i de store slumområdene i byene Bangalore og Hyderabad. Programmet har organisert 529 spare- og lånegrupper med kvinner i hver gruppe. Fra å være et prosjekt som i første rekke jobbet med bedre lånemuligheter og yrkesrettet kursing for kvinner, omfatter det nå også utdanning for jenter og kvinner, juridisk assistanse, politisk skolering og lokalsamfunnsutvikling. I Sierra

7 Leone har nærmere 1800 personer, ca. ¾ av disse kvinner, blitt organisert i spare og lånegrupper. Dette er fattige folk som bor ute på landsbygda uten tilgang til banker. De fleste av disse har nå spart nok til at de kan ta opp små lån for å drive med småhandel eller forbedre jordbruksdriften. Programmet bidrar til å endre kvinners situasjon, både økonomiske og sosialt. Kvinnene blir mer økonomisk uavhengige, de får økt anseelse fordi de bringer penger inn i familien, og de blir mer aktive deltakere både i lokalsamfunnet og utenfor. Vold må ikke ties ihjel På Sri Lanka jobber man spesielt med å bidra til redusert vold i nære relasjoner. Det er opprettet flere aksjonskomiteer i landsbyene som skal jobbe spesielt med kjønnsbasert vold der både kvinner og menn deltar. Gitt temaets private karakter, tar det lengre tid å se konkrete resultater enn for programområdet som er rettet mot økonomi. Et viktig resultat midtveis er at en har oppnådd en offentlig erkjennelse av at vold i nære familier er et problem og at det ikke skal ties ihjel. En har også oppnådd at andre organisasjoner og relevante myndigheter erkjenner og arbeider med proble matikken. Det har også gitt kvinner en mer fremtredende rolle i lokalsamfunnet. I Sierra Leone jobber man for en bedre mødre- og småbarnshelse for slik å redusere både barne- og mødredødelighet. Mye av prosjektmidlene går til å bygge helsestasjoner, doer og brønner. Jordmødre deltar på kurs for å få bedre praksis, og kvinner tilbys kurs om ernæring for gravide og småbarn. Selv om de ikke kan dokumentere endringer med tallmateriale, hevder de lokale helsemyndigheten at det er en nedgang i barne- og mødredødeligheten i de områdene FORUT Sierra Leone arbeider. Noen anbefalinger Bruke de positive erfaringene med spare- og lånegruppene i India i andre organisasjoner og samarbeidsland. Bruke de positive erfaringene fra Sri Lanka med å belyse vold i nære relasjoner i andre organisasjoner og samarbeidsland. Styrke rutiner og sikkerhet rundt spare- og lånegruppene i Sierra Leone. Utrede modell for nasjonal organisasjon i Sierra Leone for lettere å kunne sette fokus på kultursensitive spørsmål, spesielt kjønnslemlestelse. Egen butikk i Sri Lanka Avslutningsvis oppsummerer Meera Pillai at likestillingsprogrammet til FORUT og partnerorganisasjonene er ganske robust. Hun mener for øvrig at vi bør bli langt bedre til å dra veksler på hverandres erfaringer og kunnskap om kjønnsroller og likestillingsarbeid mellom organisasjonen. Et tankekors er det også at omtrent halvparten av organisasjonene fremdeles assosierer likestillingsarbeid som arbeid av og med kvinner. Derfor foreslår hun at FORUT Norge blir flinkere til å bringe inn sine og andres erfaring med fokus på mannsroller og maskulinitet i likestillingsarbeidet, noe FORUT absolutt er i gang med. (Se også artikkel side 5) Ulike land har ulike utfordringer I India er forbindelser mellom politikere og næringsinteresser en konstant utfordring for folk i slumområdene, eksempelvis kan en eiendomsutvikler via private kanaler få eiendomsrett til et slumområde, og hele befolkningen må flytte. Private mikrofinansorganisasjoner som ved første øyekast kan se attraktive ut med lav terskel for å gi lån, truer også APSAs mer kollektive modell for spare- og lånegrupper. Blant fattige kvinner både i Sierra Leone og på Sri Lanka er det en utfordring at ingen har noen tradisjon for å spare, ei heller for drive en egen økonomisk virksomhet. I begynnelsen mistenkte folk også at prosjektene skulle stikke av med pengene deres. I Sierra Leone er det en spesiell utfordring at nesten ingen av kvinnene kan lese- eller skrive, slik at menn blir i flertall i styrene for spare- og lånegruppene. Mangelen på banker utenfor hovedstaden Freetown er en risiko for sikkerheten i spare- og lånegruppene. For å oppbevare pengene trygt jobber de stadig med å forbedre egne systemer og rutiner. Økologisk hagebruk i Sri Lanka forut nytt

8 Malawi Maisøl brygges 8 forut nytt

9 FORUT feirer et lite femårsjubileum. Første FORUT-besøk til Malawi var i Av Dag Endal Da var målet å finne ut om Malawi ville være egnet som nytt samarbeidsland for FORUT eller om Zambia ville være bedre. I femårsavtalen med Norad var det i utgangspunktet definert at FORUT skulle bygge ned aktiviteten i Vest-Afrika og starte virksomhet i ett eller flere land i det sørlige eller østlige Afrika. I andre prosjektland har FORUT valgt å satse på flere typer prosjekter innenfor likestilling, barn, helse, skole, flyktninger og rusforebygging. I samråd med Norad ble det valgt å prøve ut en annen prosjektprofil i Malawi; dvs. en innsats der all aktivitet var fokusert om ADD-programmet. Alcohol, Drugs and Development (ADD) er FORUTs program som retter seg mot rus som utviklingshinder. Allerede ved første besøk ble det klart at dette var en høyst relevant tilnærming i Malawi. Mange kunne fortelle historier om hvordan alkohol påvirker livet til fattige malawiere, samtidig som landet totalt manglet dokumentasjon på problemet og en politikk for å forebygge alkoholskader. Interessen for å samarbeide med FORUT om rusforebygging var stor, både blant frivillige organisasjoner og myndigheter. Dette resulterte blant i at den malawiske regjeringen og FORUT signerte en samarbeidsavtale i november 2009, der partene forpliktet seg til felles innsats mot rusproblemer. FORUT er involvert i følgende samarbeidsprosjekter i Malawi: National Alcohol Policy Process En bred og åpen prosess der frivillige organisasjoner, departementer og andre offentlige organer som politi og tollvesen har gått sammen om å utvikle en ny nasjonal alkoholpolitikk for Malawi. Det ble i 2008 oppnevnt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som startet arbeidet med å utvikle en tekst til en ny politikk for forebygging av alkoholproblemer. Siden den gang har det vært gjennomført en serie med arbeidsmøter, konferanser og kurs for å skaffe kunnskap og diskutere politikk. i lederstolen. I 2010 ble lederansvaret overført til Helsedepartementet. I 2010 og 2011 ble det gjennomført en høringsrunde i åtte distrikter av Malawi. Lokale nøkkelpersoner ble invitert til dagskonferanser der de kunne få komme med sine erfaringer, ønsker og synspunkter. Etter denne runden ble politikkdokumentet laget i en ny versjon, som så ble lagt fram for en stor nasjonal konferanse i juni Styrking av Drug Fight Malawi På tross av at Malawi har en meget rik flora av frivillige organisasjoner, var det bare én organisasjon som hadde rusforebygging som sitt spesiale: Drug Fight Malawi. Denne organisasjonen var blitt drevet på frivillig grunnlag noen år av en kjerne idealister. Drug Fight Malawi har hatt sekretariatsansvaret for politikkprosessen og av den grunn har FORUT gitt økonomisk støtte til opplæring og styrking av ansatte og frivillige i DFM. Rusforebygging blant jenter og unge kvinner Siden 2008 har Malawi Girl Guides Association (MAGGA) drevet et rusforebyggingsprosjekt blant jenter og unge kvinner, med økonomisk og faglig støtte fra FORUT. Jentespeidere lærer opp et utvalg av sine voksne ledere, som siden gjennomfører aktiviteter i skoler og ute i de lokale speidergruppene. MAGGA har i flere år drevet såkalt lifeskills-programmer, dvs opplæring av unge jenter til å ta kontroll over sitt eget liv, sin egen kropp og sin egen framtid. Dette er en del av det vanlige arbeidet som alle speiderorganisasjoner driver for å utvikle sine egne medlemmer. Samtidig har det en ekstra dimensjon i Malawi, som er å forebygge HIV-smitte, risikosex i ung alder og overgrep. Nå er også bevisstgjøring om skadene ved bruk av alkohol og narkotika inkludert i dette. Maskulinitet, alkohol og HIV/AIDS Allerede tidlig i Malawi-arbeidet inngikk FORUT en samarbeidsavtale med Kirkens Nødhjelp om prosjektet Masculinity, Alcohol and HIV/AIDS. Målet med prosjektet var å drive forebygging av både HIV/AIDS og alkoholproblemer ved å rette et kritisk blikk på vanlige forestillinger om mandighet. Menn skulle inviteres til å reflektere rundt det å være mann og hvordan uheldige mannsidealer er til skade for både kvinner og menn. Kirkens Nødhjelp i Malawi har hatt overordnet ansvar for prosjektet, mens det praktiske arbeidet ute i felten har vært gjort av en av Kirkens Nødhjelps nære partnere; Nkhoma-synoden (regionavdelingen) av den prebyterianske kirka i Malawi. Første treårsperiode av prosjektet er tilbakelagt, og nå er det tegnet avtale om samarbeid for ytterligere tre år. Forebygging av HIV/AIDS og rusproblemer FORUT støtter et prosjekt som drives av innenriksdepartementet for å skape bevissthet rundt rusmiddelbruk og hvordan dette øker faren for å bli HIV-smittet. Hovedsponsor er National AIDS Commission i Malawi, og prosjektet innebærer et gjennomslag for tanken om at rus er en risikofaktor for spredning av HIV-smitte og utvikling av AIDS. Hovedaktiviteten i prosjektet er informasjons- og debattmøter ute i landsbyene rundt hovedstaden Lilongwe. To kjente komikere har laget et gateteater om rus og HIV/AIDS, og dette spilles på markedsplasser og torg. Under og etter forestillingen er det debatt og informasjon om rus og AIDS. Tilskuerne utfordres til å komme med synspunkter og spørsmål, og ut fra dette blir det gitt faktainformasjon og delt ut plakater, brosjyrer osv. Malawierne har valgt å inkludere organisasjoner og offentlige organer som kan knytte det alkoholpolitiske arbeidet til andre viktige samfunnstema: HIV/AIDS, likestilling, godt styresett, forebygging av vold og fattigdom, offentlige inntekter, lov og orden osv. De fleste av deltakende organer har ikke alkoholpolitikk som sitt primære anliggende. Samtidig har en valgt partnere av typen paraplyorganisasjoner, slik at store befolkningsgrupper er representert; lærerforbundet, det nasjonale ungdomsrådet, paraplyer for helse, menneskerettigheter og AIDS-forebygging osv. Drug Fight Malawi har hatt sekretariatsansvaret for prosessen mens innenriksdepartementet har sittet Også grasrota inviteres til å komme med synspunkter om rusforebygging. forut nytt

10 Innblikk i prosessen med å utvikle ein alkoholstrategi i Zambia SABMiller Eit av verdas største bryggerikonsern. Etablert då amerikanske Miller Beer vart slått saman med South African Breweries Miller Beer var tidlegare eigd av tobakksprodusenten Phillip Morris. Dei to selskapa er framleis tett knytte saman gjennom ein felles eigar; Altria Group. Forutan Sør Afrika og USA, satsar selskapet sterkt på vekst i Afrika og Asia, blant anna i India. Selskapet har vorte skylda av den engelske bistandsorganisasjonen ActionAid for å drive skatteplanlegging slik at svært lite skatt blir betalt til fattige land i sør. SABMiller har også vore aktiv med å påverke til industrivenleg alkoholpolitikk i ein del afrikanske land. Selskapet la nylig fram ein halvårsrapport som syner at nedgangen i USA og Europa vert kompensert av stor vekst i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Zambia har dei siste åra hatt ei interessant utvikling av landets alkoholpolitikk, og i juni 2011 fekk eg moglegheita til å sjå nærare på dette gjennom feltarbeid i Lusaka. Av Nils Johan Garnes Som del av master i utviklingsstudier ved School of Oriental and African Studies (SOAS), University of London, skreiv eg om Zambia og moglegheit for lokal implementering av WHO sin globale alkoholstrategi Global Strategy to Reduce the Harmful Use of Alcohol. Med støtte frå FORUT fikk eg vitje Zambia i juni 2011, og møtte der både representantar frå frivillige organisasjonar, nasjonale myndigheter og akademikarar frå Zambia. Nasjonalt initiativ for alkoholstrategi Zambia starta prosessen med å utvikle ein alkoholstrategi før WHO sin globale strategi vart vedtatt. John Mayeya, ansvarleg for alkoholstrategien i helsedepartementet i Zambia, legg vekt på forbruk blant barn og unge som ein faktor for forståing for behovet for ein alkoholstrategi. Særskilt introdusering av små plastbeholdere (50 ml) med alkoholholdig drikke så sterk som 40 % alkohol-volum blei eksempelet på problematisk alkoholforbruk i Zambia. Desse er populære og lett tilgjengelige blant ungdom. Med eit nasjonalt initiativ på plass hadde ein eit nasjonalt fokus som kunne bli møtt med eit internasjonalt initiativ i form av WHO sin globale strategi, som potensielt kunne styrke det nasjonale initiativet. Involvering av sivilt samfunn Eit interessant element i utarbeidinga av alkoholstrategien i Zambia var at det eksisterte ei gruppe av interessentar som bestod av næringsliv, akademia, organisasjonar og myndigheiter. Denne gruppa vart sett på som ein støttespelar i utviklinga av strategien og kunne gi innspel til denne. Rammeverket denne gruppa utgjorde kunne potensielt bli sett på som ei inkludering av sivilt samfunn inn i prosessen med å utvikle alkoholstrategien i Zambia. Det var derfor interessant å oppdage gjennom intervju at dei fleste av dei frivillige organisasjonane eg møtte ikkje hadde høyrd om arbeidet med alkoholstrategien, og ei heller om gruppa av interessentar. Det kunne derfor verke som gruppa var mangelfull og ikkje fullt ut representerte eit sivilt samfunn og var meir ei tilfeldig samansett referansegruppe. Profittsøking versus folkehelse Eit nasjonalt fokus på alkoholpolitikk er ikkje automatisk ein god alkoholpolitikk sett frå eit folkehelseperspektiv. I løpet av 1990-talet vart det eit tydeleg skifte i den økonomiske politikken i Zambia, der privatisering og liberalisering av økonomien var dominerande. Dette gjaldt også alkoholsektoren, der det nasjonale bryggjeriet, Zambian Breweries, vart privatisert. Det multinasjonale selskapet SABMiller kjøpte bryggjeriet. SABMiller vart etter kvart ein av pådrivarane for utvikling av ein nasjonal alkohol politikk i Zambia. Dette initiativet var eit marknadsinitiativ, som fokuserte på marknadstilgang for industrien og ein politikk som ikkje fremma ei restriktiv tilnærming til alkoholpolitikk. Dette vart tildelt eit næringsperspektiv, også i regjeringsstrukturen. Initiativet vart stoppa blant anna av akademisk miljø, og helsedepartementet tok over prosessen med å utvikle alkoholstrategien nasjonalt. Zambia er eit døme på utfordringar ein kan møte på lokalt nivå ved implementering av WHO sin globale alkoholstrategi. To særskilte utfordringar kom tydeleg fram i Zambia: fyrst korleis ein god alkoholpolitikk sett frå eit folkehelseperspektiv er i konflikt med ei marknadstilnærming, og deretter utfordringa med å sikre at ein politisk prosess har rotfeste i samfunnet. Eg meiner frivillige organisasjonar kan spele ei viktig rolle i begge utfordringane, ved å delta i politiske prosessar og slik løfte eit folkehelseperspektiv inn i politiske prosessar. Eg trur ikkje Zambia er eit særskilt negativt tilfelle, sjølv om ein kan kritisere prosessar og peike på utfordringar. Det Zambia har klart, er å sette fokus på alkohol som eit samfunnsproblem og ta WHO sin strategi ned til eit lokalt nivå. John Mayeya, ansvarleg for alkoholstrategien i helsedepartementet i Zambia 10 forut nytt

11 Flinke prisvinnere Kvinne- og barnedepartementet i delstaten Karnataka, India, har tildelt utmerkelser til to jenter for gode eksamensresultater. Grunnlaget la de på internatskolen Namma Bhoomi. Av Ellen Bjølseth Det er både oppsiktsvekkende og en fjær i hatten for CWC og Namma Bhoomi at to unge kvinner fra fattige kår og et magert utgangspunkt har oppnådd en slik påskjønnelse. Mahadevi, nå 18 år, kom til Namma Bhoomi via CWCs SOS-telefon og begynte i femte klasse på skolen. Hun kom fra en svært fattig familie som var gått i oppløsning. På Namma Bhoomi fikk hun omsorg og god oppfølging og ble en flittig elev. Hele skoletiden har Mahadevi gjort det godt med utmerkede resultater både ut fra ungdomsskolen og til avsluttende eksamen fra det som tilsvarer videregående allmennfag, der hun lå helt i toppsjiktet. Hun er en engasjert, hard arbeidende ung kvinne med ambisjon om å bli jurist. Med sine gode karakterer har hun sluppet inn på Vaikunta Baliga juridiske fakultet, som er et svært anerkjent fakultet. Madhevi bor for tiden på et studenthjem for kvinner like i nærheten av fakultetet slik at hun kan gå til og fra hver dag. Preeti er eldste datter i en familie med tre barn. Familien flyttet fra delstaten Tamil Nadu sørøst i India til Kundapura vest i delstaten Karnataka. Faren forlot familien og er aldri kommet tilbake. Moren klarte ikke å underholde barna og forlot dem også mens de gikk i barneskolen. En snill dame tok seg av de tre barna i to år. Da søkte hun hjelp hos myndighetene og fikk sendt barna til Namma Bhoomi slik at de fikk fullført skolegangen og kunne få omsorg og beskyttelse. Preeti gikk i åttende klasse da hun kom til Namma Bhoomi og går nå på videregående allmennfag. Også hun har hatt utmerkede resultater på skolen. Hun fortsetter utdannelsen på et college med studenthjem og har som ambisjon å bli lege eller forsker. Internatskolen Namma Bhoomi CWC (The Concerned for Working Children) er en av FORUTs partnerorganisasjoner i India. De driver internatskolen Namma Bhoomi en mønsterskole der fattige barn får både utdannelse og omsorg. Du kan lese mer om CWC på forut.no. forut nytt

12 Kvinnefredsprisen konflikter, i tillegg til å styrke kvinners behov for beskyttelse og ivaretakelse av deres menneskerettigheter i konflikt- og postkonfliktsituasjoner. Denne resolusjonen krever full inkludering av kvinner i fredsprosesser gjennom inkluderingen av et kjønnsperspektiv i fredsbyggende arbeid før og etter en konflikt. -I veldig mange tilfeller er det menn som fremforhandler freden og legger premissene for institusjonell gjenoppbygging i områder som har vært preget av krig og konflikt, sier Hedda Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd. Kvinner har en svært sentral posisjon i den sivile gjenoppbyggingen, men dette er et arbeid som ikke blir kreditert på samme måte som menns innsats, verken av maktinnehavere eller internasjonale bidragsytere. Langemyr fastholder at kvinner må få en mer sentral plassering både i diplomatiet og på de strukturelle arenaene for fredsbygging, i tillegg til at den sivile innsatsen kvinner gjør i langt større grad anerkjennes. Alt dette bærer fredsprisen med seg et håp om. Resolusjon 1325 er først og fremst sivilsamfunnets fortjeneste og sivilsamfunnets resolusjon. Det er blant kvinnene på grasrota og i deres ofte uformelle nettverk at holdninger dannes og kunnskap utvikles og utveksles. Samspillet mellom lokale kvinnegrupper og internasjonale organisasjoner som Ellen Johnson Sirleaf Lørdag 10. desember deles Nobels fredspris ut i Oslo Rådhus. Klokken samme ettermiddag møtes vi i tusentall på Youngstorget med appeller og kulturelle innslag, før det tradisjonsrike fakkeltoget går mot Grand Hotell for å hylle prisvinnerne. Av Trine Tandberg, FOKUS I år er det FOKUS, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål, som arrangerer toget sammen med Norges Fredsråd - paraplyorganisasjon for norske fredsorganisasjoner. -Vi regner med at norske kvinner stiller kvinnesterke opp i en felles hyllest til tre fantastiske kvinner som virkelig har gitt ansikt til kvinner som endringsagenter i land i krig og konflikt, sier daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad. Hun sier videre at årets pris til Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman er en stor anerkjennelse av det viktige arbeidet som gjøres av kvinner for å skape fred. Prisen fremhever samtidig viktigheten av å tydeliggjøre, gjennomføre og styrke FNs Sikkerhetsrådsresolusjon Etter årelang kamp og aktivt pådriverarbeid fra en samlet internasjonal kvinnebevegelse vedtok FNs sikkerhetsråd i 2000 resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det var første gang i FNs historie at Sikkerhetsrådet vedtok en resolusjon der kvinner ble anerkjent som aktive endringsagenter og ikke bare ofre for krig og konflikt. Målet med resolusjon 1325 er å øke kvinners deltagelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse Leymah Gbowee 12 forut nytt

13 Tawakkol Karman FOKUS er uhyre viktig. Den internasjonale kvinnebevegelsen kan tilføre sin kunnskap, solidaritet og midler, men det er de modige, lokale kvinnenes eget arbeid som er det aller viktigste når freden skal vinnes. Ved hjelp av SR 1325 har man fått noen globale regler for hvilke rettigheter kvinner har og hvordan fredsavtaler etter hvert ikke bare omtaler menns og kvinner forskjellige behov i fredsog forsoningsprosesser, men også tar med deres forskjellige perspektiver og prioriteringer. - Det er fremdeles mye ugjort arbeid på dette feltet, men vi ser klare fremskritt, sier Gro Lindstad. Årets fredspris er et gledelig eksempel på hvilken verdens mest prestisjetunge fredspris kan være med å løfte dette arbeidet internasjonalt. Det har gang på gang vist seg at uten kvinners deltakelse er det vanskelig å skape en bærekraftig fred. Årets prisvinnere Alle årets tre nobelprisvinnere har brukt intensjonene i FNs resolusjon 1325 i sitt arbeid. Ellen Johnson Sirleaf var den første statslederen som aktivt tok resolusjonen i bruk i gjenoppbyggingen av det krigsherjede Liberia. Hennes administrasjon har styrket kvinners rettigheter innenfor alle områder, blant annet gjennom lovverk som ivaretar kvinners verdighet og slår ned på kriminelle handlinger særlig kvinner utsettes for. Johnson har blant annet opprettet en spesialenhet i politiet som arbeider med å etterforske seksualisert vold etter borgerkrigen i landet. Grasrotaktivisten Leymah Gbowee fra samme land mobiliserte liberiske kvinner i kampen mot krig og terror gjennom ikke-voldelige aksjoner på en så effektiv måte at diktatoren Charles Taylor ble tvunget til forhandlingsbordet for deretter å bli tvunget til å gå av. Gbowees historie om kvinners kamp og mobilisering uten våpen i hånd har blitt til dokumentarfilmen «Pray the devil back to hell», en film som har gått sin seiersgang verden over. -Denne kvinnen er et spesielt godt eksempel på hva ikke-voldelig, sivil motstand og endringsvilje kan føre til og Gbowee er i så måte den som klarest faller innenfor kriteriene av hva Nobel i sin tid ønsket å vektlegge, hevder Hedda Langemyr. Jemenittiske Tawakkol Karman har i likhet med Gbowee mobilisert kvinner på grasrotnivå. Hun grunnla menneskerettighetsgruppen Kvinnelige journalister uten lenker i Kvinnene har hatt en nøkkelrolle i opprøret mot president Ali Abdullah Salehs autoritære regime. Inspirert av nobelprisen til Karman tar nå langt flere kvinner enn tidligere til gatene i Jemen for å være med i protesten. 26. oktober i år brant kvinnene sine slør i protest mot det brutale regimet til president Saleh. Karmans mål er å skape en ikke-voldelig revolusjon gjennom folkelig motstand etter mønster fra Egypt. Hennes klare, fredelige linje har fått kvinnene ut i gatene for å protestere mot det voldelige regimets overgrep. - Vi er godt fornøyde med årets Fredspris, sier Hedda Langemyr og Gro Lindstad. Alle de tre prisvinnere representerer på ulike måter ikke-voldelig fredsarbeid, demokrati, ytringsfrihet, og betydningen av kvinners deltagelse i samfunnslivet. Prisen er imidlertid også en pris for sivilsamfunnets innsats og for fredsbevegelsen verden over. Det er mange år siden prisen har blitt tildelt vinnere som i like høy grad representerer det Nobels testamente forfekter viktigheten av. Denne prisen gir dermed også håp om at fremtidige utdelinger på samme måte vil være mer i tråd med de intensjonene Nobel hadde med prisen, avslutter Langemyr og Lindstad. Som FORUT-partner kan du forandre et liv For 150 kroner måneden kan FORUT sørge for skolegang for et barn, yrkesutdanning for en tidligere barnearbeider eller bedre helsetilbud ved svangerskap og fødsel. Som FORUT-partner får du: En hyggelig velkomsthilsen FORUT-nytt fire ganger pr år Delta i en årlig trekning blant partnerne om en studiereise Skattefradrag for gitt beløp Ring eller send epost til og meld deg som FORUT-partner i dag! Du kan også registrere deg på forut.no. forut nytt

14 Søppel, vann og strøm; forskjeller og likheter i Norge og India Fra Sætra barnehage i Trondheim har vi mottatt en rapport som viser den fine vekselvirkningen mellom det globale og det lokale og det å trekke linjene mellom Indranis hverdag og egen hverdag gjennom deltakelse i FORUTs barneaksjon. Kort beskrivelse av prosjektet Vi er tre avdelinger med aldersblanda grupper fra 1-6 år, 43 barn til sammen. Vi har arbeidet med FORUTs pedagogiske opplegg for barnehager og skoler siden Vårt mål har vært å fremme solidaritet mellom barn på tvers av landegrenser og kultur. I det nyeste FORUT-prosjektet har vi blitt kjent med Indrani på 5 år fra Bangalore i India. I forbindelse med årets miljøprispriskonkurranse ville vi derfor se på likheter og ulikheter med tanke på søppel, strøm og vann. Vi startet med å se FORUTs film om Indrani. Avdeling Heksa ser spesielt på hvordan strøm eller alternativ til strømbruk praktiseres i India. Smørbukk ser på søppel. Haugtussa er på jakt etter vann. Ut i fra dette har vi blant annet hatt samlingsstunder med tekstskaping og tankekart, konkrete aktiviteter knyttet til energi, vann og søppel, Dette har foregått både ute og inne. Gjennom bruk av IKT har vi sammen med barna funnet bilder og filmer på internett, som støtte i prosjektet. Barns medvirkning er sentralt i dette prosjektet. Hvordan involveres barn, ansatte og nærmiljø i prosjektet: Barn: Bruk av FORUTs film om Indrani: Barna fikk i oppdrag å se etter ting som handlet spesielt om strøm (avdeling Heksa), vann (avdeling Haugtussa) og søppel (avdeling Smørbukk). Med filmen som utgangspunkt vektla vi aktiviteter som inkluderte alle aldersgrupper, eksempel: Da vi prøvde å lage søppelvann slik vi så på bilder fra Ganges, da vi lekte raskeleken som omhandler kildesortering og under energiforsøk hvor barna lagde krem og smør med muskelkraft. Sistnevnte aktivitet gir en grunnleggende innsikt i hva energi er for noe. Vi så at alle hadde glede av disse aktivitetene. - Ved bruk av tankekart og tekstskaping kommer barna med innspill som gir bredere perspektiv, større forståelse og hvor barna er pedagoger for hverandre. Tankekart og tekstskaping har gitt et godt grunnlag for undring og filosofi. Noen utsagn fra barna: - Dem kaste søpla på bakken, koffer det Lotta 5 år, - Dem kaste søppel i vannet og på gata, dæm har itj søppelbøtt Elias 5 år - Lotta 5. år: Hønan går oppi rasket - Felix 3. år: Det går ikke an. 14 forut nytt

15 Ansatte: I gjentatte møtearenaer har vi tatt opp prosjektet ved idemyldring, tankekart og evaluering. Alle ansatte har sine oppgaver i prosjektet som de rapporterer fra gjennom erfaringsutveksling, praksisfortellinger og annen dokumentasjon. I ledergruppen har vi arbeidet med kriterier for å lykkes i prosjektarbeid. Nærmiljø: Ruskenaksjon: Vi rydder både i barnehagen og i nærområder vi bruker som Bekkvolldalen, Estenstadmarka og Tyholtskogen. Dette handler om at vi sammen tar ansvar for områder vi ferdes i, og praktiserer sporløs ferdsel. - Barna involverer foreldre, søsken og andre gjennom konkrete handlinger på hjemmebane som kildesortering og strømsparing. - Kontrasten mellom to land bidrar til undring og filosofi som er vektlagt i Rammeplan og i vår årsplan. - Barns medvirkning er gjennomgripende for hele prosjektet, og blir fremhevet i Rammeplan. - Den tverrfaglige måten vi har arbeidet på i prosjektet har innebefattet alle fagområder i Rammeplan. - Solidaritet og empati er bærebjelkene i utvikling av sosial kompetanse. Det har stått sentralt i prosjektet. Sætra barnehage v/ragna Dahlen - Vi forteller og viser de eldre på Tyholt dagsenter fra prosjektet, for eksempel viser vi bilder og forteller om India. De eldre deltar på raskeleiken. Positive miljøeffekter av prosjektet: -Søppel: Barn overfører til andre barn og voksne i og utenfor barnehagen at det er fint å ha det rent. Vi gjør det til en vane å plukke opp søppel hvor vi leker og oppholder oss, til daglig og på turer. Det handler om at vi da innarbeider vaner som bidrar til rent miljø og som vi håper blir verdier de også tar med seg videre. Barn blir pedagoger for omverdenen, de forteller hvordan omgivelsene skal være. - Kontrastlæring ved konkrete handlinger bidrar til solidaritet med naturen og miljøet rundt oss, bevisstgjøring og økt forståelse for likheter og forskjeller mellom barn i ulike land. - Vi sprer våre erfaringer til nærmiljøet som Tyholt dagsenter, foreldre, andre barn og voksne i egen barnehage og til andre barnehager. - Når vi sammenligner bilder fra nettet fra søppelstrand i India og fin strand i Norge, får barna en økt forståelse for viktigheten av våre konkrete handlinger. Det er fordi vi er flink til å plukke søppel. Det sier de større barna om seg selv, det er en gjennomgangstone og forklaring på hvorfor den ene stranda er så fin. Barna ser seg som viktige bidragsytere for et renere miljø. Prosjektets tilknytning til årsplaner, rammeplan/ kunnskapsløftet: Rammeplanen forteller at vi skal arbeide for bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling kan oversettes med et av våre barns utsagn: Bruk passe nok, da blir det også nok til etterslekter. Styrer i Sætra barnehage, Ragna Dahlen, med favnen full av barn. Miljø og bærekraft i FORUTs barneaksjon FORUT ønsker å bruke mer av ideene fra Sætra barnehage i Trondheim og har i den forbindelse besøkt barnehagen og sett på opplegget som brukes. Mye av FORUTs barneaksjon handler om solidaritet, empati og sosial kompetanse, som også er viktige stikkord for det Sætra barnehage legger vekt på i sine aktiviteter. Når FORUT lager en helt ny barneaksjon fra Malawi, skal det filmes i en landsby helt uten strøm, og dermed er det veldig aktuelt med bruk av begrepet mørk dag som barna i Sætra allerede kjenner godt. Mer om mørk dag og andre aktiviteter rundt stikkordene miljø og bærekraft i neste års barneaksjon! forut nytt

16 16 forut nytt

17 To år i Indranis liv Høsten 2011 er nærmere 1500 barnehager og barneskoler over hele landet med i FORUTs barneaksjon som handler om seks år gamle Indrani i millionbyen Bangalore sør i India. Det betyr at om lag barn i Norge ser og hører mer om hvordan barn i India lever denne høsten! FORUTs barneaksjon går over to år, og historien om Indrani startet høsten Da var hun ett av 60 barn i barnehagen, mens hun nå har blitt skolejente. Indrani og familien hennes er en av mange hundre fattige familier i slumområdene som deltar i ulike FORUT-støttede prosjekter og tiltak i Bangalore. Gjennom prosjektet Drømmeskolen får Indrani være med på besøk til dyreparken og det store palasset i nabobyen Mysore. De eldste barna i Indranis barnehage forbereder seg på skolestart i lang tid, blant annet med tall- og bokstavlære. På førskoledager på Drømmeskolen fikk Indrani en smak av skolehverdagen før hun selv ble skolejente på en skole i nærheten. Barnas dag med Indrani på Drømmeskolens scene! Gjennom barneaksjonens videofilmer ser norske barn at Indrani er et dansetalent. I midten av november 2011 var hun et naturlig midtpunkt på Barnas dag på Drømmeskolen. Etter mye sang og mange taler entret Indrani scenen med dansen sin til jublende applaus fra barn og voksne. Det er FORUTs samarbeidspartner APSA (Assocation for Promoting Social Action) som driver Drømmeskolen, og de forteller at Indrani trives godt med skolearbeidet. Det tilrettelegges også for skolegang for en av hennes brødre som sliter med rastløshet og konsentrasjonsvansker. Historien om Indrani er en historie om to viktige år i et barns liv langt fra Norge, og det er en historie veldig mange barn i Norge har vært med på gjennom filmer, musikk og mange aktiviteter. I tillegg avsluttes barneaksjonen i alle barnehagene og skolene i Norge med en liten innsamlingsaksjon til inntekt for FORUTs innsats for barn og unge i blant annet India. Her er noen tilbakemelding fra barnehager som er med i barneaksjonen: Alle i Portveien er kjempefornøyde etter årets aksjon. Det er så fint å bli kjent med Indrani, og alle barna synes alle sangene er kjempefine Vi i Sannidal barnehage har nettopp hatt FORUT-prosjektet. Det har vært et flott prosjekt og mye læring for femåringene! Dette er vi glade for at vi ble med på! I Haugtussa barnehage har barna blitt flinkere til å hjelpe hverandre og mer bevisst på at ikke alle barn har det like bra. FORUTs barneaksjon er et pedagogisk aktivitetsopplegg som kan brukes når som helst i barnehage- skoleåret. Kontakt FORUT på telefon eller epost hvis du vil melde på DIN barnehage eller skole! Kvartsveien barnehage Kvartsveien barnehage på Gjøvik hadde stor salgsdag i høst. På eget initiativ fant Kaia Sirhaug frem et tastatur, stilte seg opp i gangen og ba alle gjester om å registrere seg etter hvert som de kom. Et moderne barn! Felix Aleksander Stavdal og Emil Hovland har fått indianermerker i pannen og er like fine som Indrani. forut nytt

18 Juletrekampanjen lanseres Barne-tv Fra vår partnerorganisasjon i India, CWC (The Concerned for Working Children) har vi mottatt en gladmelding om at delstaten Karnataka nå får en halvtimes barne-tv hver lørdag fra til på fjernsynskanalen Smile TV. Programmet blir om og for barn og lanseres på Barnas dag den 14. november. Et tusen barn vil delta under åpningen. En måned før julaften dro visesangeren Geirr Lystrup i gang kampanjen «Pynt juletreet» foran et ungt og entusiastisk publikum. Kjøpesenteret CC på Gjøvik var arena for en trivelig stund med barnesanger, dans og presentasjon av nettkampanjen. Celine Haslem Clausen (1 ¾ år) ledet an i ku-dansen med pekefingrene som horn. APSA vinner pris som beste barnerettighetsorganisasjon APSA har vunnet prisen som den beste organis a sjonen for barnerettigheter i den indiske delstaten Karnataka i Prisen deles ut av delstatsmyndig hetene i Karnataka og er den mest prestisjefylte offentlige prisen som deles ut på dette området. Prisen ble delt ut mandag 14.november og Lakshapathi Pendyala, APSAs leder, tok i mot prisen (bilde) APSAs nestleder Sheila Devaraj sier; Myndighetene liker oss ikke, men de respekterer oss. Og slik må det være når man jobber for barn og fattige menneskers rettigheter. Det er tredje gangen APSA vinner denne prisen. Oppland Arbeiderblad med betydelig annonsegave til FORUT I forbindelse med FORUTs nye julekampanje hjelp oss å pynte juletreet har FORUT fått annonseplass for om lag kroner (!) fra Oppland Arbeiderblad. Avisen er samarbeidspartner på en lokal variant av kampanjen, og sørger altså for omfattende annonsering gjennom fem helsider og flere mindre annonser med FORUT og julekampanjen som tema. FORUT takker og bukker for godt humanitært samarbeid med Oppland Arbeiderblad! 18 forut nytt

19 To nye bøker kaster lys over viktige aspekter ved epidemien av ikkesmittsomme sykdommer, ofte kalt livsstil sykdommer, som brer seg i verden også i fattige land. Bokomtale Syke mennesker eller syke samfunn? Expert Gjøvik og TAG Studio støtter FORUTs julekampanje Det er TAG Studio på Gjøvik som har produsert årets julekampanje hjelp oss å pynte treet, og som er den første virkelig ordentlige satsingen på en FORUT-kampanje på internett og i sosiale medier. Med store rabatter og gavmildhet har kampanjen blitt til.blant annet med gratis lån av en kjempestor TV-skjerm fra Expert Gjøvik. Den skal brukes som blikkfang når vi markedsfører kampanjen på kjøpesenteret framover mot julekvelden. Norsk FN-initiativ styrker retten til å demonstrere Norge har oppnådd et enstemmig FN-vedtak om å styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforkjempere og retten til fredelige protester. - Med denne FN-resolusjonen blir kontrasten tydeligere i forhold til den maktbruk mot demonstranter vi ser i flere land. Det gir oss en sterkere sak når vi holder regjeringer ansvarlige for vold mot fredelige demonstranter, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. (Kilde: UD) FN arrangerte i høst et eget høynivåmøte om de såkalte ikke-smittsomme sykdommene kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer og kroniske luftveislidelser. Dette er et utslag av økt oppmerksomheten rundt de nye helseutfordringene verden står overfor. FN-møtet var det andre slikt toppmøte om et helsespørsmål. Det første var HIV/AIDS-toppmøtet i På kort tid er det kommet flere boktitler som belyser disse problemene. David Stuckler og Karen Siegel har redigert Sick societies; Responding to the global challenge of chronic disease. Boken oppsummerer forskningen på den økende sykdomsbyrden fra kroniske lidelser som også rammer mange land i sør. Den tar for seg både epidemiologi, forebygging og kontroll av problemet samt økonomiske og politiske aspekter. De siste er ikke minst knyttet til at de nye folkesykdommene skyldes en del felles faktorer, der tobakk, alkohol, usunn mat og manglende fysisk aktivitet er fellesnevnere. Bak disse problemene ligger igjen mektige økonomiske drivkrefter og aktører. Dette er innfallsvinkelen til den andre boken: The bottom line or public health; Tactics corporations use to influence health and health policy, and what we can do to counter them redigert av William H. Wiist. Han peker på at det er en rekke strategier moderne industriselskaper bruker for å påvirke samfunnet, og helsepolitikken. Ikke alle er til gagn for Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: GAVEKONTO: folkehelsen. Ved årtusenskiftet kontrollerte de 100 største selskapene i verden en tredjedel av verdens formue. Av de 100 største økonomiske enhetene i verden var det knapt halvparten som var stater. Den andre halvparten var selskaper. Disse mektige private aktørene har stor betydning for folkehelsen. Hvilken rolle de store industriaktørene skal spille i kampen mot fremtidens helse utfordringer er omstridt. Det var gjenstand for intens lobbyvirksomhet både fra industri og fra frivillige organisasjoner under FN-toppmøtet, og i disse bøkene finner man velfundert kunnskap for egne meninger. David Stuckler og Karen Siegel: Sick societies; Responding to the global challenge of chronic disease, Oxford University Press, 2011 William H. Wiist: The bottom line or public health; Tactics corporations use to influence health and health policy, and what we can do to counter them, Oxford University Press, 2010 Har du flyttet, fått nytt telefonnummer eller ny epost adresse? Husk å melde endringer til eller på telefon forut nytt

20 Takk til våre faste støttespillere: Revygruppa Urbane Totninger Toten Transport Thermo-Floor Idéhuset Sandbeck Tag Studio interaktiv Engers Lefsebakeri Læringsverkstedet Åsane Folkehøgskole, Bergen Utdannningsforbundet Geirr Lystrup Maj Britt Andersen IOGT Juvente Juba Høgskolen i Hedmark Grete Sandberg og Are Helseth Gjøvik kommune MediaPed...og kanskje aller viktigst: Over 1500 barnehager og 200 skoler i Norge som årlig deltar i våre kampanjer! Til inspirasjon Det finnes noen plussmennesker blant oss, ildsjeler, entusiaster, folk med overskudd til å gjøre noe ekstra. Mennesker som bidrar på en positiv måte. Noen har et bankende hjerte for FORUT, og her forteller vi om to av dem: Frank Henriksen, Bergen Frank er regionleder for IOGT Vest-Norge. Da Bergen skulle være vertskap for IOGTs landsmøte i 2010, kunne Frank ikke lengre se på det utvendige forfallet av godtemplarhuset i Bergen sentrum. Murpussen falt av, og det trengtes både repara sjoner og maling. Som murer av yrke tilbød han seg å pusse opp fasaden som et dugnadsarbeid. IOGT som huseier takket ja til tilbudet, men ville gjerne gjøre opp for seg. Jeg skal ikke ha noen betaling, sa Frank, - men dere kan gi en gave til FORUT. Dermed ramlet det inn kroner på FORUTs konto med ønske om at pengene skulle komme det Juba-støttede prosjektet i Bangalore, India til gode. Frank er også FORUT-partner. Han har trådd sine barnesko i bevegelsen, har vært leder for Actis i Hordaland i perioder og er fortsatt sterkt engasjert. Skulle noen føle seg inspirert til å gjøre noe lignende eller helt annerledes: Ta kontakt med kampanje- og markedssjef Ingvar Midthun på telefon eller epost: Fredrik Saugstad, Oslo Fredrik er et oppkomme av kunn skap og gode historier. Som pensjonist drar han rundt til lag og foreninger og andre interesserte og øser raust av sitt store lager. Av bakgrunn er han bygningsmann, og selv om han har rukket å være pensjonist i noen år, omtales han fortsatt som den evige juventer med stor omsorg for Juvente-hytta Fram i Nordmarka. Han har også vært ansvarlig for kryssordet i Motorføreren i mange år. Foredragsvirksomheten er et forholdsvis nytt fenomen fordi han har bedre tid nå som han er pensjonist. Når Fredrik er ute på oppdrag, snakker han for eksempel om Kølapålsens innvirkning på jugendstilen i Kristiania. (Kølapålsen var tilnavnet til Arnt Hartvik Paulsen som drev kullimportør- og bygningsartikkelfirma frem til (1832-) Tross den spesielle tittelen er dette et seriøst foredrag om Kristianias byhistorie.) Andre titler er: Svart løgn, hvit løgn og PR: Tanker om løgn og halvsannheter, Fastelavnsløyer, Aprilsnarr, Sinsenbyen blir til og Avholdsmannens bedrøvelige liv og historier. Bare titlene er nok til å komme i godt humør, selv om han påstår at foredraget Humoren sett i matematikkens lys beregninger av vitseverdier for realister og humorister er et alvorlig foredrag. Fredrik tjener ingenting på foredragsvirksomheten. Hvis han besøker et IOGT-lag, sier han: - Betal det dere vil. Fra alle andre priser han foredraget til tusen kroner, men forutsetningen for å ta betalt, er at pengene sendes til FORUT. Dette er noe alle stiller seg velvillig til, og pengene kommer! Spritprodusenter støtter Russlands inntog i WTO-klubben Den europeiske sprithandelsorganisasjonen, CEPS, er glad for at Russland sannsynligvis blir medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO = World Trade Organisation). Russland og Georgia er kommet til enighet om en handelstvist. Russland kan dermed bli med i WTOklubben på organisasjonens ministermøte i Genève 15. desember. Dette vil sannsynligvis føre til at Russland reduserer en rekke importavgifter, blant annet på skotsk whisky. Landet har også gått med på å slutte seg til internasjonalt avtalte regler om lisenser, garantier, tekniske forskrifter og helse standarder. CEPS talskvinne Marie Audren uttaler: Russlands tiltredelse representerer en betydelig mulighet for europeiske spriteksportører ettersom Russland er et av de største spriteksportmarkedene, sa hun. Europeisk spriteksport til landet er verdsatt til rundt 400 millioner euro. The Scotch Whisky Association er også fornøyd, selv om talsperson Rosemary Gallagher påpeker at russisk medlemskap i desember ikke er sikkert Ukraina har gitt uttrykk for nye forbehold. Russland er i dag det syvende mest verdifulle eksportmarkedet for Scotch; verdt 130 millioner britiske pund (US $ 209m) i Er det dette Russland trenger? 20 forut nytt

Grønt-Flaggprosjekt 2011. Søppel, vann og strøm; forskjeller og likheter i Norge og India

Grønt-Flaggprosjekt 2011. Søppel, vann og strøm; forskjeller og likheter i Norge og India Grønt-Flaggprosjekt 2011 Søppel, vann og strøm; forskjeller og likheter i Norge og India Kort beskrivelse av prosjektet Vi er tre avdelinger med aldersblanda grupper fra 1-6 år, 43 barn til sammen. Vi

Detaljer

- utvikling for alle

- utvikling for alle - utvikling for alle FORUT FORUT en effektiv organisasjon med godt prosjektarbeid. Konsulentfirmaet Scanteam evaluerte FORUTs arbeid på oppdrag av Norad i 2008. I konklusjonen heter det blant annet: I

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

NYORG: Utviklingsplan 2014-2024

NYORG: Utviklingsplan 2014-2024 NYORG: Utviklingsplan 2014-2024 Samfunnsoppdrag NYORG skal bli en av Norges viktigste ruspolitiske organisasjoner. Utdyping og diskusjonspunkter Mulige utviklingsmål 2024 Vi må definere vår spesielle tilnærming

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

FORUT. Barneaksjon. Verden inn i barnehagen

FORUT. Barneaksjon. Verden inn i barnehagen Barneaksjon Nischal og Biswas er med i barneaksjonen fra Nepal Monki går igjen i barneaksjonen Verden inn i barnehagen Over 1 000 000 barn har deltatt i FORUTs barneaksjon siden 1988. Gjennom FORUTs barneaksjon

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er FORUT-fadder

BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er FORUT-fadder BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er Som betaler du 200 kroner i måneden. Registrer deg i dag på www.forutfadder.no eller bruk innmeldingsblanketten i denne folderen. FORUT er ein organisasjon

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide SAMFUNNSFAG Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund La, Rune Eide LÆREMIDDEL: Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, Kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE. Produksjon av varer og tjenester. Fysisk aktivitet og helse

VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE. Produksjon av varer og tjenester. Fysisk aktivitet og helse SKI UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2015/16 VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE Design og redesign Forskning i praksis Sal og scene Produksjon av varer og tjenester Fysisk aktivitet og helse Bakgrunnen for nye valgfag

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER November-sangen: (mel: den gamle nissen) November er så trist og grå, men nyttig likevel for nå må barna tenke på, å lage moro selv! VURDERING: Grønt-flagg I oktober

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungt Entreprenørskap Førde 12.11.2013 Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 353 kommuner 1 230 skoler 7 648 lærere 25 773 frivillige 200

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Halvårsplan Folunga høsten 2014

Halvårsplan Folunga høsten 2014 Halvårsplan Folunga høsten 2014 Innhold Vi er Folunga... 3 August... 4 September... 5 Oktober... 6 November... 7 Desember... 8 2 Vi er Folunga Folunga er storavdeling med 10 barn i alder fra 2 til 5 år.

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Månedsposten for Eventyrstien oktober

Månedsposten for Eventyrstien oktober Månedsposten for Eventyrstien oktober Vi har kommet godt i gang med ny gruppe. Målene vi satte oss for september var å skape trygghet i gruppa, bli godt kjent å lære rutiner for dagen inne og ute. Vi har

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009 Hovedprinsipper for kommunikasjonsarbeidet i FOKUS 2010-2015 Innhold Forord:... 3 FOKUS Norges fremste kompetanse på kvinner og utviklingsspørsmål... 4 FOKUS kommunikasjonsarbeid skal være:... 4 Hvordan

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer