OSLOS HISTORIE 1000 OSLO GRUNNLEGGES 1349 SVARTEDAUDEN 1730 BORGERREPRESENTASJON 1697 DOMKIRKEN 1896 BARNEVERN OPPRETTES 1966 T-BANEN

Transkript

1 Oslo kommune 1000 OSLO GRUNNLEGGES 1349 SVARTEDAUDEN 1874 GRAND CAFÉ 1624 BYEN BRENNER 1922 BISLETT STADION 1986 PARLAMENTARISK STYRINGSSYSTEM 1950 RÅDHUSET 1785 DEICHMANSKE BIBLIOTEK 1882 ELEKTRISK GATEBELYSNING OSLOS HISTORIE 1697 DOMKIRKEN 1966 T-BANEN 1837 FORMANNSKAPSLOVENE 1896 BARNEVERN OPPRETTES 1730 BORGERREPRESENTASJON

2 OSLO BLIR TIL Oslo var allerede i år 1000 et tettsted. Den første bebyggelsen vi kjenner til, lå under Ekebergåsen, ved munningen av elva Alna. Innbyggerne drev med handel og håndverk. I tillegg fantes en kirke på stedet. OSLOS GRUNNLEGGERE Oslo ble grunnlagt i overgangen mellom vikingtid og middelalder. Kong Harald lot reise en kjøpstad øst i Oslo, skriver Snorre i Harald Hardrådes saga. Men mye tyder på at det er de tre kongene Harald Blåtann, Olav Trygvason og Svein Tjugeskjegg som kan dele æren av å være Oslos grunnleggere. Disse kongene gjorde Oslo til et militært og administrativt sentrum. KONG HARALD På Harald Hardrådes tid utviklet Oslo seg til å bli et religiøst sentrum. Biskop Asgaut var den første biskop i Oslo, og nå fikk byen også sin egen helgen St. Hallvard. Kong Harald var stadig i strid med danskekongen. Han bygde den første norske kongsgården og Mariakirken i Oslo. 2 OSLOS HISTORIE

3 MIDDELALDERBYEN OSLO På 1200-tallet hadde Oslo vokst seg stor og rik. Nå ble Oslo hovedstad og tok over flere viktige funksjoner for hele landet. Byen var sentrum for handel og håndverk men det religiøse dominerte fortsatt dagliglivet for byens innbyggere. EN GEISTLIG BY Kirken satte preg på byen som helhet, både kulturelt og økonomisk, med sin makt og sine symboler. Etter hvert som Akershus Festning spilte en større rolle, ble det religiøse innslaget redusert, og Oslo levde videre som handels- og festningsby. Oslo var også blitt bispesete for hele Østlandet. Flere nye kirker ble bygd, og i klostrene samlet munker og nonner seg i sitt kristne virke. De geistlige var byens priviligerte elite. AKERSHUS FESTNING BYGGES Ingen konge betydde mer for middelalderens Oslo enn Håkon V. Han var ansvarlig for byggingen av den nye festningen Akershus. Dette styrket Oslo som administrativt sentrum. På 1300-tallet fikk byen sitt første byråd bestående av lagmannen og tolv rådmenn, valgt blant byens velstående borgere. I tillegg ble Akershus festning stadig viktigere militært i senmiddelalderen. DAGLIGLIV Menneskene levde for det meste i bygårder, som var åpne tomter med bygninger plassert rundt. Bygården var både et sted å bo og et arbeidssted, og husholdet var et arbeidsfellesskap. Her hadde kjøpmenn sine varelagre og utsalgsboder, og håndverkerne sine verksteder. Hele familien deltok i arbeidet. Husbonden var bindeleddet mellom byens myndigheter og folk i bygården. OSLOS HISTORIE 3

4 FRA OSLO TIL CHRISTIANIA På 1600-tallet var Oslo en rik og velstående by. Byen var nå flyttet til den andre siden av Bjørvika, godt beskyttet av Akershus festning. I 1624 ga Kong Christian IV byen navnet Christiania. BYEN FLYTTES I 1624 ble hele Oslo lagt i ruiner etter den store bybrannen. Den nye byen skulle bli en moderne renessanseby. Utformingen av nye Christiania med vinkelrette gater var både styrt av forsvarshensyn og av kongens sans for en velordnet, symmetrisk by. Konge og stattholder blandet seg etter hvert mer inn i byens indre liv. Christiania var på denne tiden bare provinshovedstad, med dansk konge i København. TRELASTHANDEL Samtidig som festningsbyen Christiania vokste fram, ble byen også en trelastby. Det var et økende behov for trelast ute i Europa, og kongen støttet osloborgerne når det gjaldt utvikling av den nye næringen. Trelasteksporten var hovednæring for Christiania gjennom hele 1600-tallet. Handelsfolk fra Holland, Danmark og Tyskland innvandret fra sør og arbeidsfolk fra bygdene i Christianias omland flyttet inn for å få arbeid i trelastbyen. PEST OG FATTIGDOM Osloborgerne på denne tiden levde av handel og håndverk. Mange arbeidsfolk jobbet som lønnsarbeidere på sagbruk, mens kvinners yrkesmuligheter fortsatt var begrenset. Dødeligheten i byen var fortsatt høy. Christiania ble rammet av pestepidemier der halvparten døde i 1630 og Folk i forstedene utenfor festningsvollene var fattigere enn borgerskapet innenfor. Byen ble utsatt for en sterk dansk kulturpåvirkning på og 1600-tallet. Særlig borgerskapet som levde innenfor vollene, var sterkt preget av det danske. Mange av de nye bygningene som ble oppført i det nye Christiania, var i dansk byggestil. 4 OSLOS HISTORIE

5 CHRISTIANIA BLIR HOVEDSTAD I 1814 ble Christiania med sine innbyggere hovedstad i den selvstendige nasjonen Norge. Dette var starten på Christianias farvel med småbytilværelsen. I 1880 hadde hovedstaden innbyggere. BØRS, BANK OG SLOTT Tidlig på 1800-tallet kunne man finne alle offentlige bygg i området rett bak Akershus festning. Men nå vokste behovet for større bygninger, og de økonomiske institusjonene fikk sine nye bygninger først. Børsen stod ferdig i 1828 og Norges Bank i Kong Karl Johan satte i gang byggingen av Slottet i Først i 1848 kunne kongen innvie den nye kongeboligen. Det ble anlagt en bred gate opp til Slottet, som ble kalt Karl Johans gate. Langs Karl Johans gate ble sentrale institusjoner som Universitetet og Stortinget oppført i årene. Den omfattende byggevirksomheten flyttet byens tyngdepunkt nordvestover og ut av Christian IVs gamle by. Før hadde de rike borgernes bygninger vært byens stolthet. Nå dominerte de nyoppførte offentlige bygningene bybildet. EMBETSMENN OG BYUTVIDELSER Byens sosiale og politiske maktstruktur gjennomgikk også omfattende endringer. Christiania ble embetsmennenes by, de fleste var utdannet ved universitetet i Christiania. Embetsmennene ble ledende i byens sosiale liv da det rike og konservative trelastpatrisiatet fra tallet etter hvert mistet sin makt og prestisje. Omfattende byutvidelser ble gjennomført flere ganger på 1800-tallet. Store leiegårder i mur tok over for den gamle forstadsbebyggelsen av en- og toetasjes hus i tre. Nå var hovedstaden både landets politiske og kulturelle sentrum i tillegg til å være landets viktigste handelsby. Byen var i ferd med å bli et arnested for den gryende industrialiseringen i Norge. OSLOS HISTORIE 5

6 INDUSTRIBYEN KRISTIANIA I 1877 endret Christiania navn til Kristiania. Folkeveksten fortsatte, og ved århundreskiftet bodde over mennesker i byen. Fabrikkpiper, elektrisk sporvogn og opplyste butikkvinduer var tegn på fremskritt og optimisme. En travel havn og moderne jernbanestasjon viste tydelig at Kristiania var nasjonens økonomiske senter. Den industrielle revolusjonen i Norge fikk etter hvert sitt tyngdepunkt i Kristiania. Fortsatt var det store sosiale forskjeller mellom byens arbeidere i øst og overklasse i vest. INDUSTRI OG BOLIGBYGGING I den første perioden av Kristianias industriutvikling var tekstilindustrien langs Akerselva dominerende. Etter hvert tok den mekaniske industrien over. Dette førte også til en ekspansiv utvikling av det nyoppfunnede elektriske nettverket. Kristiania var ved hundreårsskiftet blitt den viktigste industribyen i Norge. Utover på 1900-tallet minket byens betydning som industrielt sentrum, mens handelsnæringen fortsatte å vokse. Dette var tiden for en byggevirksomhet uten sidestykke i byens historie. Befolkningseksplosjon og konstant bolignød krevde at gamle hus ble revet, og nye murbygninger endret bybildet kontinuerlig. I 1899 tok den voldsomme byggevirksomheten en brå slutt. Bare i bydelen Grünerløkka flyttet mennesker inn i perioden 1875 til Antall hus totalt i Kristiania økte i samme periode fra 3302 til 8021 enheter. 6 OSLOS HISTORIE

7 SKILLE MELLOM FATTIG OG RIK Boligstandard og ulik husleie var i sterk grad med på å opprettholde skillet mellom østkant og vestkant i Oslos industrielle periode. På denne tida var fattigdommen utbredt i Kristiania. I 1905 mottok hver sjette innbygger i hovedstaden fattighjelp. De hadde ikke tilstrekkelig mat og bodde trangt og kummerlig. Stor arbeidsløshet, sykdom og uførhet var viktige årsaker til fattigdommen. Et mangfold av yrker, i tillegg til muligheter for folk fra beskjedne kår til å komme seg opp og fram, førte etter hvert til en voksende middelklasse i første del av 1900-tallet. OSLO IGJEN ETTER 300 ÅR Fra de første planløse opptøyer i 1878 til veldige demonstrasjoner i 1917 utviklet arbeiderbevegelsen i Kristiania seg til en maktfaktor som kunne ta opp kampen om samfunnsmakten med embetsmennene. Det var i hovedstaden den norske arbeider- og kvinnebevegelsen sto sterkest, blant annet på grunn av fabrikkindustrien. Byen fikk tilbake sitt opprinnelige navn, Oslo, i Flertallet i bystyret ville beholde navnet Kristiania, men Stortinget anså hovedstadens navn som et nasjonalt spørsmål og vedtok Oslo. På denne tiden var Oslo en by med sosiale og politiske spenninger. Likevel hadde nye grupper av byens befolkning, gjennom egen organisering og allmenn stemmerett, blitt involvert i byens demokratiske styring. OSLOS HISTORIE 7

8 OPTIMISME OKKUPASJON Førkrigstida i Oslo var preget av framgang og optimisme. Byens politikere ville skape en bedre by å leve i. Gamle klasseskiller, utrangerte boliger og konservative holdninger skulle bort. Nå skulle Oslo bli en lys, demokratisk og moderne storby. NYTT RÅDHUS NY VEKST I 1931 startet byggingen av byens nye rådhus i Pipervika. Byens storstue sto ferdig i En sterk realøkonomisk vekst i etterkrigsårene førte til solid kommuneøkonomi, noe som igjen kom innbyggerne til gode, ikke minst gjennom en moderne og markant byutvikling. Sykehus ble utbygd, trygdeordninger og behandlingstilbud ble utvidet, barneomsorg styrket og skolevesenet vesentlig forbedret. FEM ÅRS OKKUPASJON 9. april 1940 inntok tyske soldater Oslo. Hovedstaden ble okkupert uten særlig motstand. Store forsyningsproblemer førte snart til rasjonering av all mat, og byttehandelen blomstret i byen. Det tyske Reichskommisariat styrte landet fra Stortinget i Oslo, og tyskerne tok bolig i om lag 800 hus i byen. Gestapo etablerte hovedkontor på Victoria Terrasse, som dermed ble et fryktet sted. Motstandsbevegelsen gjennomførte flere aksjoner i Oslo, ikke minst mot Arbeidskontoret da det ble kjent at innkalling av norsk ungdom til innsats for Tyskland skulle skje i tråd med Arbeidskontorets arkiver. Fem års okkupasjon satte tydelige spor i Oslo. Selv om krigen farte relativt pent med byens bygningmasse, var byen nedslitt dødsfall ble registrert i Oslo som en direkte følge av krigen. Byens jøder ble hardest rammet. STOR BYUTVIDELSE NYE DRABANTBYER Den store byutvidelsen i 1948, da Aker og Oslo kommune ble slått sammen, førte til at Oslos areal utvidet seg fra 17 km 2 til 450 km 2. Etter krigen hadde tusenvis av nye innbyggere strømmet til Oslo, og behovet for nye boliger ble enormt. De første beboerne flyttet inn på Lambertseter Oslos første drabantby i Drabantbyene var noe nytt i Oslos bolighistorie. De var planlagt som hele samfunn, nærmest som egne byer i byen. Utbyggingen av boliger i etterkrigstidens Oslo var politisk styrt og planlagt. 8 OSLOS HISTORIE

9 OSLOS HISTORIE 9

10 MANGFOLD OG KONTRASTER de første innvandrerne fra den tredje verden kom til oslo i slutten av 1960-årene. I samme periode ble store industriforetak nedlagt. Handel, service og offentlige tjenester ble en større del av osloborgernes arbeidsliv. ARBEIDSLIV I ENDRING Fra 1965 fikk Oslo-industrien alvorlige problemer, den ene fabrikken etter den andre ble nedlagt. Stadig færre arbeidstakere i Oslo arbeidet i industrien. Store fabrikker ble gjort om til kjøpesentre. Industribyen var igjen blitt handelsby. Kultur, informasjonsvirksomhet og kunnskapsbaserte næringer er andre vekstbransjer som har inntatt gamle industrilokaler. I tillegg sysselsettes en stor del av byens befolkning i offentlig adminstrasjon og omsorgsyrker. Osloborgernes arbeidsliv har på denne måten endret seg radikalt de siste førti årene. 10 OSLOS HISTORIE

11 ØKT INNVANDRING Fargerike kulturer har satt sitt preg på Oslo i siste del av det 20. århundret. Den økende innvandringen siden 1970 har ført til at det i 1999 bodde mennesker med innvandrerbakgrunn i Oslo 18 prosent av byens befolkning. I begynnelsen bosatte de seg i gamle murgårder i indre Oslo, men etter hvert har mange bosatt seg i drabantbyer. Den økende innvandringen er møtt med skepsis av flere, mens andre ser på innvandringen som en berikelse av byens miljø. VEKST OG KONTRASTER Oslo er i vekst i det nye tusenåret, etter en periode med stagnasjon. Veksten i folketallet økte fra 1985 til år 2000 med nær , byen er nok en gang i ferd med å vokse ut av sine grenser. Mange bor utenfor byen, men har sitt arbeid her. By og land flyter stadig mer over i hverandre. Nå blir vesentlige områder av den indre by rehabilitert. Innbyggertallet her øker. Det er igjen populært å bo nær sentrum. Oslo er også landets dominerende kulturby, ved siden av å være den mest urbane og internasjonale byen i Norge. Samtidig er hovedstaden omkranset av marka med mulighet for friluftsliv og fjorden med sitt yrende badeog båtliv. OSLOS HISTORIE 11

12 KATEDRALSKOLEN INNBYGGERE 1575 FØRSTE BOKHANDEL 1871 TVUNGEN RENOVASJON INNBYGGERE 1644 FØRSTE AVISUTGIVELSE 1744 EGET POLITIVESEN 1952 DE OLYMPISKE VINTERLEKER HISTORISK KILDE: OSLO TUSEN ÅRS HISTORIE (VEINAN HELLERUD OG MESSEL) TOTAL/VIDAR PETTERSON DESIGN OFFENTLIGE BARNESKOLER 1845 NY FATTIGLOV 1889 FYRSTIKKARBEIDERNE STREIKER 1948 OSLO SLÅS SAMMEN MED AKER 1811 UNIVERSITETET OPPRETTES 1795 OPPTØYER PÅ GRUNN AV MATMANGEL 1824 FØRSTE 17. MAI FEIRING Oslo rådhus 0037 Oslo telefon: /