OU 2012 DELPROSJEKTGRUPPE 2 HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN

Transkript

1 OU 2012 DELPROSJEKTGRUPPE 2 HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN

2 INNHOLD 1. Innledning og mandat 2. Oppsummering og anbefaling 3. Prognoser og utviklingstrekk 4. Lover og planverk 5. Effektivisering av helsetjenestene 6. Kommentarer til vedlegg 7. Avslutning 8. Vedlegg (2) 1 av 17

3 1. INNLEDNING OG MANDAT Kommunestyret har gitt i oppdrag å effektivisere kommunal virksomhet med 23 Mill kr i løpet av Dette kommer i tillegg til de 14 Mill kr som er kuttet i Det nedsettes delprosjektgruppe bestående av: Kjell Hugo Dybwik, delprosjektgruppeleder Jørgen Worum, gruppedeltager Elin Tuseth, gruppedeltager Leif Ketil Lorentsen, gruppedeltager Vebjørg Rønning, gruppedeltager Einar Hindenes, gruppedeltager Lars Kverkild, gruppedeltager Gruppens mandat: Delprosjektgruppa skal lage en prosjektplan med milepeler for arbeidet. Prosjektplanen skal godkjennes av prosjektleder før arbeidet starter I arbeidet skal grunnlaget være en analyse av utviklingstrekkene og en strategisk differensiering av tjenestenivåer. (forebygging, rehabilitering, omsorg og behandling). Det skal vurderes hvilke effektiviseringspotensialer som finnes i å omorganisere enheter i et faglig gjennomgående lederperspektiv. (f.eks. hjemmetjenester/-omsorgstjenester organisereres som en tjeneste og hjemmesykepleie som en tjeneste evt. sammen fysioterapi og ergoterapi) Det skal vurderes en redimensjonere enhetene i f.h.t. nye oppgaver og i f.h.t. ny oppgavefordeling. Skal vurdere kjøkkenstruktur i lys av vedtak om ny demensavdeling på Staup. Det arbeidet skal legge til grunn en analyse av utviklingstrekkene i tjenesteetterspørselen. Kartlegge potensialet i å endre Institusjonsstruktur i lys av nytt omsorgssenter på Staup og Samhandlingsreformen med evt. fellesløsning for samkommunen. I gruppas diskusjoner kan det komme opp gode forslag til effektiviseringstiltak som berører de andre delprosjektene. Gruppas leder har da et ansvar for å melde dette til prosjektleder for hele OU-prosjektet slik at deling og drøfting på tvers kan organiseres. Gruppa har ansvar for å planlegge og gjennomføre dialoger med ansatte, brukerrepresentanter/pårørende underveis i prosessen. Synspunkter som kommer fram i dialogen skal synliggjøres i prosjektrapporten. Rapport med forslag til effektiviseringstiltak skal leveres prosjektleder for kommunens OU-prosjekt innen 10.sept. 2 av 17

4 2. OPPSUMMERING OG ANBEFALING Gruppa er i mandatet bedt om å se på organiseringen av helse- og omsorgtjenestene i et gjennomgående lederperspektiv. Gruppas tolking av dette er å se på hvilke tjenester som utføres i egen bolig/omsorgsbolig, i institusjon, habilitering/rehabilitering og aktivisertbaserte tjenester. En slik inndeling vil nødvendigvis ikke gjennomføres helt og fullt. Både lederperspektiv, lederspenn og geografi vil påvirke anbefalingene. Gruppa vektlegger forebygging. Dette innebærer blant annet satsing på hjemmetjenester, frisklivssentral og tidlig informasjon og kartlegging av hjemmeboende med behov for helsetjenester. Innbyggere i Levanger skal først og fremst ha mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig. Institusjoner skal ivareta utredning, medisinsk behandling, rehabilitering og tilbud til demente. Etter medisinsk behandling og rehabilitering skal pasienter tilbake til egen heim. Samhandlingsreformen fører til flere og mere spesialiserte oppgaver for kommunen. Dette innebærer økt kompetansebehov og sterke fagmiljø. Disse bør i hovedsak samles. Forslag til tiltak og strategier 2.1 Utbygging av Bo- og Aktivitetssentre Bo- og aktivitetssentre med omsorgsboliger med heldøgns omsorg og helsehjelp ved tilsynslege. Det vises her også til NOU 2011; Innovasjon og omsorg(hagen utvalget) med fokus på frivillighet, familie og nærmiljø. Sentrene skal være en arena for kultur- og lavterskelarrangement. En viser her til Levanger sin rolle som Nasjonalt knutepunkt for kultur- og helse. Bo- og aktivitetssentrene bør ha tilstrekkelig legetetthet for å ivareta behovet for tidlig behandling. 2.2 Styrke institusjoner for utredning, behandling, rehabilitering, avlastning og demens Kommunen har allerede fått og vil få flere oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Utredning, behandling og rehabilitering krever høy kompetanse. Denne kompetansen bør være samlet, som et kompetansesenter for de helsetjenestene kommunen skal yte for hele befolkningen. Samhandlingsreformen gjør at institusjonene ikke lenger bare er forbeholdt eldre. Forebygging av behov for heldøgns omsorg, og tilrettelegging for at det skal være mulig å bo hjemme så lenge som mulig, krever flere avlastningsplasser. 2.3 Staup En satsing på Bo-og Aktivitetssentre, styrking av institusjonstjenesten, samt den demografiske utviklingen, krever flere plasser med heldøgns omsorg. Vedtatt utbygging på Staup foreslås økt i henhold til vedlagt 3 av 17

5 utviklingsplan (vedlegg) 2.4 Utviklingsplan for institusjoner og omsorgsboliger med heldøgnsomsorg Delprosjektgruppa har utarbeidet en utviklingsplan (også benevnt som en institusjonsbruksplan). Gruppa foreslår å iverksette arbeidet med å se på dagens helseinstitusjoner. Mye av bygningsmassen er av eldre dato og behovet for oppgradering kommer sannsynligvis i løpet av få år. En kartlegging vil gi bedre oversikt over hva en ombygging til Bo- og aktivitetssentre vil medføre. En gjennomgang av helsebygninger vil bl.a. kunne gi svar på: Bygningenes kvalitet Utgifter ved ombygging/rehabilitering Regler for eventuell tilbakebetaling av tilskudd Dagens tilskuddsordninger for omsorgsboliger og sykehjemsplasser 2.5 Etablering av Storkjøkken Bygging av storkjøkken vil i framtiden kunne levere til alle helseinstitusjoner, Bo- g aktivitetssentre, hjemmeboende, skoler og andre som driver med salg av mat (f.eks. Trønderhallen). Storkjøkkenet kan legges til Staup. Følgende strategier anbefales: 1. Dagens kjøkkendrift samles i en avdeling med en leder 2. Sentralkjøkken/storkjøkken opprettholder dagens ordning med varm mat. 3. Ny kjøkkenstruktur bør organiseres uten egne mottaksapparat i hjemmetjenesten og institusjoner. 2.6 Organisasjonskart Delprosjektgruppa har utarbeidet organisasjonskart med vår tolkning av gjennomgående faglig lederperspektiv. Helse er da delt inn i 5 enheter med følgende fokus: 1. Helsetjenester 2. Habilitering/Rehabilitering, arbeid og aktivisering 3. Bo- og aktivitetssentre 4. Bo- og aktivitetssentre 5. Hjemmesykepleie med hjemme rehabilitering Delprosjektgruppa har innlemmet hele enheten Helse/Rehabilitering, samt deler av BaFas tjenester i organisasjonskartet. Dermed kan alle helse- og omsorgstjenester samles i en enhet 4 av 17

6 3. PROGNOSER Her vises prognoser for antall over 67 og 80 år i Levqanger kommune. 5 av 17

7 6 av 17

8 4. LOVER OG PLANVERK Nasjonale: Folkehelseloven Folkehelseloven finner du her: En oppsummering av folkehelseloven Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid Helse og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven finner du her: Helse og omsorgstjenesteloven i kortform 1. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer 3. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre 4. Sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud 5. Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkelte. 6. Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7. Bidra til at ressursene utnyttes best mulig Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen finner du her: Hva er samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor 7 av 17

9 Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljø Andre føringer NOU 2011: Innovasjon i omsorg, Hagen utvalgets hovedsatsinger (St.meld nr : et regjeringsoppnevnt utvalg til å utrede nye innovative løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer) Det er nødvendig å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunn, utforske de nye formene frivilligheten tar, og sette fokus på alternative arbeidsmetoder, driftsformer og organisering som utfordrer til medborgerskap. Utvalget har valgt å kalle dette prosjektet «Den andre samhandlingsreformen», der blikket rettes mot familie og lokalsamfunn. En slik reform er basert på næromsorg, medborgerskap og samproduksjon, og inneholder: En nasjonal overenskomst og lokale avtaler om partnerskap mellom offentlig og frivillig virksomhet på omsorgsområdet Nye eier- og driftsformer som samvirkeforetak, brukerstyrte ordninger og sosialt entreprenørskap Nye arbeidsmetoder og faglige tilnærminger med større vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, gruppemetodikk, kultur og trivsel En ny og moderne pårørendepolitikk En omsorgstjeneste som organiserer seg inn mot familie og nærmiljø, med satsing på hjemmetjenester, åpne institusjoner og nettverksarbeid Demensplan 2015 (Helse- og omsorgsdepartementet, Demensplan 2015 «Den gode dagen») En god demensomsorg handler om å se og lære enkeltmenneskers historie, slik at vi kan legge til rette for gode opplevelser og meningsfulle øyeblikk til tross av sykdom og funksjonssvikt. Demens endrer mennesker og møtene menneskene i mellom. En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Demensplan 8 av 17

10 er utarbeidet for å styrke både kompetanse, kapasitet og kvalitet i demensomsorgen. Demensplanen er en av delplanene under Omsorgsplan Regjeringen vil styrke innsatsen for personer med demens, og løfter fram tre hovedsaker for en bedre demensomsorg: Dagaktivitetstilbud Botilbud tilpasset personer med demens Økt kunnskap og kompetanse Regjeringen vil utvikle en omsorgstjeneste med helhetlige og sammenhengende tiltakskjeder. Personer med demens og deres pårørende skal oppleve forutsigbarhet og trygghet i møte med tjenesteapparatet. Tjenestetilbudet skal være preget av kontinuitet og samhandling mellom ulike tjenesteytere. Demensplan 2015 må derfor ses i relasjon til Samhandlingsreformens mål og tiltak. 9 av 17

11 5. Effektivisering av helsetjenestene 5.1 Forebygging og tidlig intervensjon gjennom friskliv, hjemme rehabilitering og avlastning Oppsummering Fredericia modellen (fra Fredericia, Danmark) Hverdagsrehabilitering som metode er utprøvd blant annet i hjemmetjenestene. Metoden går kort fortalt ut på at de som mottar hjemmesykepleie eller andre hjemmetjenester, trenes opp til å bli mer selvhjulpne. Treningen foregår i eget hjem og tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser, ønsker og muligheter. Det er anbefalt å skille ut hverdagsrehabilitering i en avdeling. Hverdagsrehabilitering representerer et paradigmeskifte i kommunale hjemmetjenester. Hverdagsrehabilitering krever et systematisk skifte i måten vi tenker på i tjenesteproduksjonen. Hverdagsrehabilitering vil kunne gi de tradisjonelle hjemmetjenestene i Levanger kommune større rekkevidde i det helsefremmende arbeidet. Da Hverdagsrehabilitering startet opp i Fredericia vurderte avdelingen kandidater ut i fra nye søkere av kommunale tjenester. Etter to år i drift hadde avdelingen bistått 404 innbyggere. 45 % av brukerne var da helt selvhjulpne og klarte seg da helt uten hjelp fra det offentlige apparatet. 40 % av brukerne hadde mindre tjenester en hva de ellers ville fått tilbud om. 15 % av brukerne hadde samme type bistand som de ellers ville fått tilbud om. Det kommer frem i den økonomiske evalueringen at Fredericias gjennom hverdagsrehabilitering har redusert forbruket av hjemmetjenester med 13,9 % pr bruker i hjemmetjenesten. Dette utgjorde ca. 13 millioner kr i året. Det er stor enighet om at det har vært avgjørende for suksessen at det helt fra begynnelsen av ble satt av midler til å investere i en slik type utvikling av organisasjonen. For mer informasjon: 20%20Husbanken%2027%2003%20121.ashx Arbeidsplanlegging i Profil Arbeidsplanlegging i Profil må innføres for alle hjemmetjenester for å kartlegge ressursbruken, og styre ressursene dit behovet er størst. Kan frigjøre ressurser til drift av etablering på Staup. Profil er kommunens programvare som ivaretar behovet for dokumentasjon og oppfølging knyttet til de fleste faggrupper, med fokus på ledere, leger, sykepleiere, hjelpepleiere, fysio- og ergoterapeuter, merkantilt ansatte og flere. 10 av 17

12 Profil brukes også i saksbehandling, egenbetaling, ressursadministrasjon og logistikk. Arbeidsplanlegging i Profil gir gevinster i forhold til logistikk og ressursbruk. Gevinst ved å bruke arbeidsplanlegging i Visma Omsorg Profil: Mer verdi ved å bruke allerede registrert informasjon Redusert behov for registrering ved endring av besøk til bruker Automatisering i produksjon av kjøreruter/lister Ved bruk av Mobil Profil vil alle ansatte hente sine kjøreruter direkte frem på ipad, PDA eller annet medium God oversikt over ressursbruk 5.3 Bo- og aktivitetssentre kan føre til frigjøring av ressurser for drift på Staup Bemanning på Bo- og aktivitetssentrene vil være avhengig av individuelle vedtak. Flere fagarbeidere og færre med høyere kompetanse øker ressurstilgangen på Staup 5.4 Flere omsorgsboliger gir forutsigbar inntekt og reduksjon i utgifter En forutsigbar inntekt er basert på en fast månedlig husleie i omsorgsboliger. I institusjoner er det vederlagsforskriften som regulerer egenbetalingen. Den slår inn ved langtidsopphold, er behovsprøvd ut i fra inntekt og inntekstgrunnlaget vil variere. I institusjoner betaler kommunen alt av medisiner og hjelpemidler. I omsorgsboliger er det beboer eller staten som betaler medisiner, hjelpemidler, mat og praktisk bistand. 5.5 Samling av habilitering og rehablitering mere effektiv og kvalitativt bedre tjeneste Psykisk helse- og oppfølgingstjeneste, tjenester i bokollektiv og arbeids- og aktiviseringstiltak samles i samme enhet. Arbeid- og aktiviseringstiltak er rettet mot voksne med bistandsbehov og/eller behov for lavterskeltilbud. En samling av alle tjenesteytere kan gi bedre og bredere tilbud. 5.6 Samling av hjemmesykepleien gir bedre ressursutnyttelse Blant annet God kompetanseutnyttelse Effektiv bruk av Profil God utnyttelse av kjøretøy 5.7 Multidoser i hjemmetjenesten frigjør ressurser Bruk av multidoser frigjør sykepleierstillinger for blant annet drift på Staup. Vi anbefaler bruk av multidoser fordi: Det øker pasientsikkerheten Pasienten får rett dose av rett legemiddel til rett tid 11 av 17

13 Det effektiviserer bruk av helsepersonell Det reduserer kassasjon av legemidler Posten kan ha reduserte legemiddellagre Det styrker tverrfaglig samarbeid Rett kurs mot riktig legemiddelbruk d-nr html?id= Forebyggende hjemmebesøk Målgruppen er de over 75 år som ikke har kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonell kan tilby hjemmebesøk hos den enkelte 75 åring med mål om økt trygghet, redusert ensomhet, kontaktetablering og forebygge behovet for tunge tiltak i fremtiden. Informasjon som gis omhandler bl.a. aktuelle hjelpemidler, kommunale tjenester og tilbud som frivillige lag og foreninger står for. 12 av 17

14 6. Vedlegg 6.1. Utviklingsplan (vedlegg 1) Vedlagte utviklingsplan viser estimert behov for tjenester. Kommentar til tallmaterialet: Anbefalt dekningsgrad på antall plasser med heldøgns omsorg, er 25 % av befolkningen over 80 år. Se Med dette som utgangspunkt trengs en større utbygging av plasser med heldøgns omsorg. For å imøtekomme denne utfordringen bør en satse på Bo- og aktivitetssentre med heldøgns omsorg (omsorgsboliger) for å få flest mulig til å bo i egen tilrettelagt bolig. Dette kan redusere behovet for langtidsopphold i institusjon. Uten langtidsopphold i institusjon, blir behovet for antall institusjonsplasser mindre, slik at de institusjonsplassene som blir igjen kan drive behandling, utredning, rehabilitering og avlastning. Bo og aktivitetssentre krever annen kompetanse enn institusjoner. Dette kan gjøre det lettere å rekruttere kvalifisert personell på rett sted. Med et forholdsmessig større antall omsorgsboliger enn institusjonsplasser, sikrer en også en høyere og mer stabil inntekt, og at kostnader til blant annet medisiner og hjelpemidler blir et statlig ansvar. I planen er en del plasser om hjemlet. Antallet her er usikkert og en institusjonsbruksplan med gjennomgang av samtlige helseinstitusjoner kan avklare dette antallet. Dette er også påpekt i pkt Dette har avgjørende betydning for konkretisering og tallfesting av økonomiske besparelser. 13 av 17

15 6.2. Organisasjonskart (vedlegg 2) Organisasjonskartet viser hvordan tjenestene kan organiseres ut ifra delprosjektgruppas anbefalinger. Gruppa anbefaler 5 enheter med et tydelig faglig gjennomgående lederperspektiv. I tillegg vil følgende enheter/fagavdelinger være direkte underlagt kommunalsjef helse: HOT: Helse- og omsorgstorget KE: Koordinerende enhet NAV Kommunelege og fastleger Gruppa anbefaler fagkoordinatorer i den utøvende del av helsetjenesten for å ivareta og videreutvikle kvaliteten. Videre anbefales det å styrke Helse- og omsorgtjenesten med fagutvikler underlagt kommunalsjef helse. Levanger Kjell Hugo Dybwik 14 av 17

16 Tabellen viser en retning for å dekke behovet for heldøgns tjenester og legebehovet Dimensjoneringa ved de enkelte anlegg er grove estimat som vil bli endra når konkret vurdering av det enkelte bygg foreligger. Type Tjeneste Hvor Kommentar Omsorgsbolig (HDO) Breidablikktunet pl omhjemles til institusjon for treningsleilighet rehabilitering LBAS Omgjøring; 9 nye type 3 boliger Ytterøy Institusjonen omhjemles til omsorgsboliger Skogn Institusjonen omhjemles til omsorgsboliger Staup nye omsorgsboliger i 1 byggetrinn Åsen Institusjonen omhjemles til omsorgsboliger SUM Antall plasser HDO økes fra 62 til 153 første fase Norm Legedekning 1t/4 15,5 23,5 29,75 29,75 38,25 43,25 Legedekning Avvik ønsket norm -15,5-23,5-29,75-29,75-38,25-43,25 Behov for minst 100 % NY ressurs lege for HDO Institusjonsplasser Antall Breidablikktunet Økning antall plasser pga rehabilitering Skogn Institusjonen omhjemles til omsorgsboliger Åsen Institusjonen omhjemles til omsorgsboliger Ytterøy Institusjonen omhjemles til omsorgsboliger Staup nye institusjonsplasser i 1 byggetrinn SUM Redusere plasser i institusjon- økning i HDO Legedekning t/uke ,34 % Samlet tilsynslegeressurs pr 2012 Institusjonsplasser Fag Palliasjon Breidablikktunet Økning antall plasser palliasjon Norm Lege 2t/ Rehabilitering Breidablikktunet Etablering av ny rehab avdeling Norm Lege 2t/ Utredning/Behandling Breidablikktunet Utredning og behandling, ikke demens Staup Etablering av ny avdeling for demens Skogn Demensutredning inntil avvikling Sum Norm Lege 1t/ Langtidsopphold/Avlastn Ytterøy Langtidsopphold i institusjon avvikles Åsen Langtidsopphold i institusjon avvikles Skogn Langtidsopphold i institusjon avvikles Staup Egen avdeling for avlastning etableres på Staup Sum Norm Lege 1t/ ,5 7,5 12,5 5 5 Norm Legedekning t/uke 65 89,5 84,5 89, Legedekning pr Avvik ønsket norm t/uke ,5-55,5-60, Behov for ekstra legeressurs inntil 160 % Intermediær Staup/BBT? Kommer i tillegg til antall institusjonsplasser Ø-hjelp Legevakta/ISK Kommer i tillegg til antall institusjonsplasser Totalt antall plasser Heldøgnsplasser økes fra 160 til 221 i første fase Antall plasser i sykehjem Faktisk dekningsgrad % Befolkning 80 + Antall plasser ved 25 % dekning Avvik Antall plasser i sykehjem reduseres fra 98 til 68 19, , , , , , ,25 202,75 207,5 213,75 214,75 247,25-42,25 1,25 1,5 1,25 6,25-6,25

17