Vårmøte 22.mars Gjødselplanlegging Eplesortprosjekt Rognebærmøll Frukttrekreft Skurv Gaute Myren 1

Transkript

1 Vårmøte 22.mars 2010 Gjødselplanlegging Eplesortprosjekt Rognebærmøll Frukttrekreft Skurv Gaute Myren 1

2 Gjødsling manuell gjødselplanlegging gjødselplanlegging i Skifteplan ph og kalking uttaking av jordprøver og bladprøver Gaute Myren 2

3 Røtene til frukttre er det viktigaste opptaksorganet av næringsstoff Gaute Myren 3

4 Gjødsling Nokre av næringsstoffa si rolle i fruktproduksjon Nitrogen (N): bidreg til bladvekst og til avlings- og fruktstørrelse Fosfor (P): Fosfor er viktig for fruktsetjing, rotdanning og vekst av ungt plantevevet. Kalium (K): bidreg til fruktkvalitet, smak, størrelse, farge og god overvintring Kalsium(Ca): viktig for kvalitet og haldbarheit, ikkje minst for å førebygge prikksjuke Magnesium(Mg): styrkjer knoppar og vekst, reduserer fruktfall Bor(B): viktig for pollinering og fruktsetting Mangan(Mn): bidrar til avlingsstørrelse og god fruktfarge. Sink(Zn): styrker knoppar og tidlig bladutvikling, betrar fruktfarge, Gaute Myren 4

5 ph bør være mellom 5,5 til 6,5. Då er dei fleste næringsstoffa lett tilgjengeleg for treet Gaute Myren 5

6 Visuelt bedømming skuddvekst, utseende av blad, frukt Jordprøver på høsten etter innhøsting Ta ut prøven i rada Ta prøver frå skifta slike det er hensiktsmessig å gjødsle. Ta omsyn til sortane. Bladanalyser Uttak i vekstsesongen for å justere med bladgjødsling Uttak på hausten for å justere gjødslinga året etter Gaute Myren 6

7 Metodar for analyse Jordprøvene blir sendt til laboratorie for analyse. Jordtypen blir visuelt bedømt. Næringsstoffa vi analyserer for: AL-metoden lettløyselig plantenæringsstoff tilgjengelig på kort sikt P, K, Mg, Ca HNO 3 metoden reserver av et plantenæringsstoff tilgjengelig på langsikt K-HNO Gaute Myren 7

8 Resultat frå analysen Jordanalyser Optimalt Jordreaksjon, ph 5,5-6,5 Fosfor, P-AL (mg pr. 100 g) 8-10 Kalium, K-AL (mg pr. 100 g) Magnesium, Mg-AL (mg pr. 100 g) Kalsium, Ca-AL (mg pr. 100 g) Bor, ppm (mg/kg) 0,2-0, Gaute Myren 8

9 Viktig å kartlegge veksten i feltet Skuddvekst N P K Eple Sterk vekst (skuddlengde > 60 cm) Normal vekst (skuddlengde cm) Svak vekst (skuddlengde 0-30 cm) Plomme Sterk vekst (skuddlengde > 60 cm) Normal vekst (skuddlengde cm) Svak vekst (skuddlengde 0-40 cm) Gaute Myren 9

10 Skifteplan Gaute Myren 10

11 Nitrogenbehovet blir justert av moldinnhaldet Moldinnhold Moldklasse Mold % Justering av kg N pr. daa 1 < , , ,5-1 5 >20,5-2 Tilførsel av N justeres i forhold til moldinnholdet i jorden: Lavt moldinnhold lite frigjøring av N tilføre mer N Høyt moldinnhold frigjøring av N tilføre mindre N Gaute Myren 11

12 Korrigering av P-behovet etter P-AL (jordanalyse) P-AL >30 Anbefalt P (kg/daa) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0,3 Tilførsel av P justeres i forhold til innholdet av P i jorden Gaute Myren 12

13 Korrigering av K-behovet ut fra K-AL og K-HNO 3 (jordanalyse) K-AL K-HNO 3 < > 30 < > Tilførsel av K justeres i forhold til innholdet av K i jorden Gaute Myren 13

14 Normtall (kg/daa) Mg Viktig med tilførsel ved behov. Særlig viktig i Summerred. Tilførsel som kalk ved lav ph Tilførsel med Solumag om ph er optimal Mg-AL Mg-behov kg/daa Dersom kalking er nødvendig (ph lav) Dersom kalking ikke er nødvendig (ph høy) < 6 8 Minst 200 kg dolomitt pr/daa 40 kg Solumag pr. daa (avhengig av ph) Minst 100 kg dolomitt pr/daa 20 kg Solumag pr. daa (avhengig av ph) > 12 0 Kalking avhengig av ph Ingen kalk eller Mg -tilførsel Gaute Myren 14

15 Eksempel: Eple normal vekst Jordtype N-behov P, K Mg/kalking

16 Jordtype Jordart: 5 Siltig mellomsand Leirinnhold: 2 - forholdsvis lett jord - ikke god kapasitet til å binde K og Mg

17 N-behov Ukorrigert norm: Eple Normal vekst Eple 3 kg/daa Skuddvekst N P K Sterk vekst 0 (skuddlengde > 60 cm) Normal vekst (skuddlengde cm) Svak vekst 6 (skuddlengde 0-30 cm)

18 N-behov Hva forteller jordanalysen: Mold: 2 - forholdsvis lavt innhold - lite frigjøring av N Moldinnhold Justering av Moldklasse Mold % kg N pr. daa 1 < , , ,5-1 5 >20,5-2 N-behov = 3+1 = 4 kg/daa

19 P-behov P-AL: 16 over optimalområdet (8-10) P-AL >30 Anbefalt P (kg/daa) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0,3 - ikke behov for ekstra tilførsel av P

20 K-behov K-AL: 12 under optimalområdet (20-30) K-HNO 3 : 43 små reserver K-AL K-HNO 3 < > 30 < > behov for tilførsel av 8 kg/daa

21 Gjødselbehov Gjødselbehov (kg/daa): 4 N 2 P 8 K Høyt innhold av K i forhold til N

22 Aktuelle gjødselslag brukt i frukt - prosent innhold av næringsstoff Gjødsel N P K Ca Mg S B Andre mikrostoffer Klorfa ttig Fullgjødsel mikro ,0 3,0 10,2 0,05 Cu, Fe, Mn, Ja Zn Fullgjødsel mikro 11,8 4,0 17,6 2,0 1,6 9,5 0,03 Mn, Zn Ja Kalksalpeter 15,5 18,8 Nitrabor 15,4 18,5 0,3 Patentkali 8 5,9 14,9 4, ,05 Cu,Fe,Mn,Zn Solumag Andre gjødselslag kan være aktuelle.

23 ph: 5,8 Mg-AL: 5 Mg-AL Mgbehov kg/daa ph og Mg litt låg og det bør kalkes svært lav Dersom kalking er nødvendig (ph lav) Dersom kalking ikke er nødvendig (ph høy) < 6 8 Minst 200 kg dolomitt pr/daa (avhengig av ph) 40 kg Solumag pr. daa Minst 100 kg dolomitt pr/daa (avhengig av ph) 20 kg Solumag pr. daa > 12 0 Kalking avhengig av ph Ingen kalk eller Mg-tilførsel - Det bør tilføres 100 kg/daa dolomitt som også vil tilføre 12 kg/daa Mg - Årene etter bør det brukes kg Solumag hver vår

24 Gjødselbehov Gaute Myren 24

25 Eplesort prosjektet Appache Machiels Collina BC-9P Creston Elan Na Na Rubinola Rubinstep Prydeple/pollentre Dolgo Everest Professor Sprenger Golden Hornet Kobenza Gaute Myren 25

26 Omtale til nokre av sortane Gaute Myren 26

27 Gaute Myren 27

28 Gaute Myren 28

29 Gaute Myren 29

30 Gaute Myren 30

31 Gaute Myren 31

32 Bekjempelse av rognebærmøll 2010 Planteluktstoff verkar ikkje godt nok endå Nytt middel frå DuPont kan bli godkjent (svar i mai) Erstatningsordning for rognebærskade (under behandling) Forskingsprosjekt i hagar Bekjemping med Calypso (olje for økologiske produsentar) Følg med på varsel for bekjemping Gaute Myren 32

33 Forskningsmidler over Jordbruksavtalen Dokumenterte råd til epledyrkere om bekjempelse av rognebærmøll Prøve ut de mest aktuelle skadedyrmidlene i ulike doseringer og sprøytetidspunkt i flere hager i distrikter der det er varslet angrep i 2010 (varslene blir klare i mai-juni). Til sammen skal frukthager med utsatte sorter ha slik utprøving, derav 3-5 økologiske. Legge til rette for dyrkerdugnad der flest mulig epledyrkere setter igjen 4-10 representative trær som ikke sprøytes mot rognebærmøll og deretter rapporterer om angrepsnivå i disse og sammenlignbare sprøytede trær. Undersøke om rapporteringen kan samordnes med den som skjer under tapstilskuddsordningen. Pilotobservasjoner av utvalgte skadedyrmidler som sprøytes på egg av rognebærmøll i laboratorium. En viss egg-virkning er avgjørende for at et preparat skal virke godt mot rognebærmøll. Oppsummere resultater og formidle dem til dyrkerne Gaute Myren 33

34 Prognosetal rognebærmøll Varsel går frå haust til vår Haust: Teljing av bærklasar i referansetre Uttak av bær i området kring referansetre Innsending av 1000-bær som det blir talt antal larver i Innsending av restanalyse som blir undersøkte for parasittering Vår: Teljing av blomsting på referansetre Dette gir grunnlag for prognosetal for angrep Gaute Myren 34

35 Prognosetal Klasetal haust X Angrepsprosent i bær X Parasitteringsgrad (Blomster)Klasetal vår X 20 Prognosetal over 1 gir forventa angrep Talet seier ingenting om angrepets omfang, berre om at det blir behov for bekjemping eller ikkje Gaute Myren 35

36 Gaute Myren 36

37 Gaute Myren 37

38 Gaute Myren 38

39 Gaute Myren 39

40 Gaute Myren 40

41 På hausten etter bæra har vorte overmodne vil larva bli forpuppa i jorda Gaute Myren 41

42 Vinter Larva ligg i jorda og ventar på våren Puppen vil klekkje i starten juni samstundes med byrjande blomstring i rogn Den vaksne ho-møllen vil finne make og parre seg fortrinnsvis i rognetre Voksen kring 14 mm, egg kring 0,5 mm Møllen legg egg på blad og eplekart i juli To veker etter egglegging klekker egga og larva går til angrep Larva vil forpuppe seg i jorda under treet Gaute Myren 42

43 Puppen vil klekkje kring blomstring av rogn Dato for blomstring viktig-må noteres. 50 % i full blomst Gaute Myren 43

44 Voksen møll Gaute Myren 44

45 Egglegging midten av juli Gaute Myren 45

46 Eggklekking 556 døgngrader etter full blomsting i rogn Olje før eggklekking ved økologisk dyrking Dårleg med kjemisk-behandling er tilgjengeleg pr i dag Calypso ved 400 døgngrader Calypso ved 480 døgngrader Sprøyteutstyret må være bra! Tiakloprid har også effekt på larver, men produktet trenger å være tilstede når larvene er små for å ha tilstrekkelig virkning. Dette betyr at bekjempelse bør skje ved innflyging/maksimal egglegging og før eggene klekkes. Nytt middel?? Gaute Myren 46

47 Historikk 2005 Siste bruksår for Gusathion 2006 Ingen angrep 2007 Moderat angrep 2008 Moderat angrep enkelte lokalitetar 2009 Ingen angrep 2010?? Varslingssystemet har eksistert sidan Gaute Myren 47

48 Bruk av prognosetala i tidlegare anbefalingar Sprøytestrategi (med Gusathion): <1 Ingen angrep 1-5 Kantsprøyting 5-50 Ei sprøyting >50 Sterkt angrep, To sprøytingar Gaute Myren 48

49 Usikkerheitsmoment Overliggarar frå 2008 i for eksempel nedfallsfrukt. Kan ligge over i bakken i fleire år. Parasittering av larven, varierer Rogna kan abortere kart, varierer Fullfører rognebærmøll bare livssyklusen i rogn? Gaute Myren 49

50 Frukttrekreft 50

51 Frukttrekreften vil strekke seg heilt omkring greina etter ei tid. Plantedelane over skadestaden vil dø før eller seinare Frukttrekreft har to sporetyper; sekksporer og konidier. Felles for de begge er at dei treng fuktigheit og sår for å kunne infisere nye deler. Sår frå brekte greiner Sår etter blad og epla Beskjærings-sår 51

52 52

53 Rothalsråte eller frukttrekreft er vanskeleg å skilje 53

54 Frukttrekreft-tiltak Ta bort stammebeskytter på eldre tre sidan det lett blir sår og fuktigheit. Luftigare stammebeskyttar er bedre. Unngå ugras sidan miljøet rundt rothalsen blir fuktigare Skjære bort infisert vev (hovkniv) kan virke. Ta bort plantedeler nå i haust som har frukttrekreft. Reingjer utstyret ved kontakt med frukttrekreft. God dekning med Nordox-kopper (sprøyting stammen) Sprøyting er nødvendig om ein har eit problem etter hausting, bladfall og beskjæring med Nordox. 54

55 55

56 Ungt tre: Tydeleg sår i barken. 56

57 Bortskjæring ungt tre 57

58 Luftrøtter Kan forvekslast med rothalsråte/frukttrekreft Genetisk betinget Mørke, fuktige forhold stimulerer til utvikling av luftrøtter: Stammebeskytter, ugrass Inngangsport for kreft - direkte eller pga. sår 58

59 59

60 Epleskurv Integert Plantevern

61 Epleskurv - skadebilde Mørke flekker på blad, frukt, og evt. greiner Kan gi totalskade av avlingen Angrep nedsetter treets fotosyntese Integert Plantevern

62 Overvintrer på bladverket Spredning av askosporer er fra grøn spiss til St. Hans Sommersporer (konidier) dannes og infiserer i løpet av sommeren Epleskurv livssyklus Overvintring på bladverket Vinter Sommer Konidier dannes og infiserer Vår Askosporer - modnes - infiserer Integert Plantevern

63 Epleskurv - Smittepress Sannsynlighet for infeksjon påvirkes av smittepresset Mye infisert bladverk om høsten gir økt risiko for infeksjon om våren Kan også overvintre på greiner Integert Plantevern

64 Epleskurv Spredning Askosporer spredes med vind Konidier spredes med vann/innenfor samme tre Infeksjon Infeksjon krever fritt vann Perioden med fritt vann avhenger av temperatur Mill s tabell Integert Plantevern

65 Epleskurv- VIPS VIPS: varsler når det er infeksjonsforhold (temperatur og tid med bladfukt) Infeksjonsforhold Integert Plantevern

66 Epleskurv - Forebyggende tiltak Sortsvalg (velge skurvsterke sorter) Aroma, Ingrid Marie, Katja Treform: små åpne trær gir rask opptørking Grunnstammer Beskjæring Fremme kort skuddvekst: Unngå overdreven gjødsling Tidlig vekstavslutning - unngå bryting av endeknoppar Integert Plantevern

67 Epleskurv Forebyggende tiltak Rask omsetting av bladverket reduserer smittepresset: Knuser bladene etter bladfall Ureasprøyting før bladfall Integert Plantevern

68 Epleskurv direkte tiltak Krever direkte tiltak (kjemisk bekjempelse): Forebyggende/kurative sprøyting i perioden for spredning av askosporer Veksle mellom midler for å unngå resistens VIPS og rådgjevingstenesta er til god hjelp Dyrkaren må ut i feltet og gjere ei grundig vurdering Integert Plantevern