Innovasjonstalen 2015
|
|
- Ingolf Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innovasjonstalen 2015 Kjære ministrar, politikarar, oppdragsgjevarar, næringslivsleiarar, gründerar, interesseorganisasjonar, media og ikkje minst; neste generasjon nyskaparar og endringsagentar! I 2013 introduserte Gunn Ovesen den første innovasjonstalen i Noreg med følgjande ord: «Eg lovar å gje Noreg ein dag kvart år der innovasjonsfokuset er viktigare enn alt anna. Statsministeren har nyttårstalen sin. Sentralbanksjefen har årstalen sin. Eg vil halde landets innovasjonstale, kvart år. Eg kjem til å starte med å beskrive situasjonen slik eg ser den, og peike på nokre heilt sentrale utfordringar for Noreg. Så vil eg leggje fram forslaga mine til å løyse nokre av dei utfordringane vi står framfor.» - og frå då blei Innovasjonstalen etablert, ein viktig arv vi tek med oss vidare. Statsministeren og sentralbanksjefen var samstemte i årstalane sine: «Landet vårt går frå særstilling til omstilling. Vi må bli betre på å skape nytt. Vi må ruste Noreg for framtida. Trongen for omstilling gjev oss høve til å skape eit betre og grønare samfunn.» Og NHO sjefen sette perspektivet på årskonferansen sin: «Utviklinga av Noreg handlar om å ruste oss for verdsmeisterskap, ikkje kretsmeisterskap.» Nettopp! Ja, sjansane for Noreg framover er store, men skal vi klare å skape meir nytt, å ruste Noreg for framtida, å leie ikkje berre delta i framtidas verdsmeisterskap, ja då er det på tide å leggje inn eit nytt gir, no. I 2014 kom alvoret. Noreg fekk ein økonomisk wake-up call. Olje- og gassprisen blei halvert. Dette var også året då trusselen om klimaskiftet blei tatt på alvor av dei fleste. President Obama og president Xi Jingping signerte ein historisk avtale om reduserte utslepp. I ei verd som står framfor store sosiale og miljømessige utfordringar gjev det også meining å
2 styrke norsk næringslivs muligheit til å bidra med løysingar på desse problema. Store utfordringar representerer store marknader blei også året der heile landet forstod kor sårbar norsk økonomi er, og behovet for ei grøn omlegging engasjerte langt utover dei klassiske naturvernmiljøa. Men vi må ikkje gløyme betydinga olja har hatt for utviklinga av Noregs posisjon og velstand dei siste førti åra. Vi må klare å ha to tankar i hovudet samtidig, å akseptere sameksistens, for det blir fundamentet for det nye. Og vi veit vi må ha fleire bein å stå på framover; vi må leggje om den klassiske økonomiske veksten i ei meir bærekraftig retning; vi må reformere dei kostbare velferdsordningane våre; vi kan ikkje ta norsk levestandard for gitt eller tru at det offentlege fortset å bli finansiert av ei utømmeleg pengekjelde. Etter 40 år med velstand er det vi, Noreg, som må endre fokus framover, alle saman, frå «dette har eg krav på» til «dette kan eg bidra med», «klare meg utan», eller minimum, «ikkje ta for gitt». Og la meg starte med å stadfeste ein ting, etter ni månadars reise i inn- og utland, etter hundrevis av møte med norske gründerar og vekstselskap: Det er ingenting i vegen med norsk skaparkraft eller vilje til å bidra i omstillinga. Vi har gjort det før og vi skal klare det denne gongen også. Og det er der ein kanskje «ikkje skulle tru at nokon kunne skapa» - at skaparlysta og viljen er størst. For norsk skaparkraft er summen av alt vi får til på kvart nes, kvart tun, kvar by over heile landet. Det er summen av denne innsatsen som utgjer vår kollektive produktivitet. Og her blir det fristande å sitere Gro: Alt heng saman med alt. Den internasjonale marknaden, verda, er ikkje opptatt av vårt nasjonale fokus på kommunegrenser. Dei tenkjer Noreg, dei tenkjer Norden dei tenkjer kvalitet, integritet, grønt, teknologi, reint, demokrati, eit oppegåande og kunnskapsrikt folk og stabilitet. Men sjølve er vi framleis litt usikre. Må vi leggje om giret heilt enno? Kan vi ikkje berre fortsetje litt til som før? Det er jo inga krise, ikkje sant? Diskusjonane om kor lenge vi kan leve av olja, at det kortsiktig ikkje er krise i landet vårt, det blir sekundært frå eit innovasjonsperspektiv. Vi veit vi må skape nye arbeidsplassar, revitalisere eksisterande primærnæringar,
3 investere for å løfte fram nye næringar, og sikre ei anna fordeling av eksportinntektene til Noreg i framtida. Vi må fornye det offentlege og sørgje for ein grønare vekst. Det er inga kvilepute at vi ikkje er i akutt krise akkurat no, det er eit fantastisk høve til å posisjonere landet vårt for eit nytt skifte vi veit kjem, på verdsbasis. Det skiftet, eller megatrenden, blir ofte referert til som den «sjette utviklingsbølgja» i verdsøkonomien bærekraftbølgja, som følgjer etter informasjonsteknologi-bølgja og tidlegare økonomiske periodar dominert av andre teknologiske nyvinningar som dampkraft, elektrisitet og romfart. Her er Noreg svært godt posisjonert og denne overordna megatrenden bør vere eit berande prinsipp for utviklinga av norsk innovasjonspolitikk framover, og den er godt skildra i rapporten om Draumeløft. Men det er på tide at vi også snakkar om dei mange og krevjande ansikta til innovasjonen. For skal vi klare å skape noko nytt, må vi også endre det vi gjer og måten vi gjer ting på. Innovasjon i sin yttarste forstand representerer også destruksjon - av det etablerte, av tradisjonar og kultur. Dette handlar om å akseptere at nokon må gå føre og ta modige og vanskelege val på kort sikt, som vi vil sjå tilbake på og vere stolte av at vi tok. For når vi historisk skal summere opp noko som går bra, då blir det «vi» som tok valet. Det handlar om å ta risiko no, om å leie i ukjent terreng, om å stille spørsmål til etablerte sanningar og maktstrukturar for å etablere nye. Det blir ikkje enkelt, men det er heilt naudsynt. Noreg er eit lite land, med eit avgrensa tal hovud og marknad. Vi kan ikkje gjere alt eller tru at marknaden vil gjere dei rette vala for oss. Vel du ikkje å velje, har du også gjort eit val. Vi har vorte vande til å tru at vi kan vere best i klassen i det aller meste. Vi skal vere mest miljøvennlege, mest distriktsvennlege, ha dei beste arbeidsvilkåra, dei beste velferdsordningane, den kortaste arbeidstida, den lengste ferien og den beste lunsjen. Blir det automatisk slik også for kommande generasjonar? Nei, då må vi prioritere og vi må la politikarane våre få prioritere for oss. Og dei må ha mot til å utfordre oss. Mot til å utfordre oppfatninga om at vi kan vere best i alt til ei kvar tid. Vi skal inn i ein reell omstillingsfase i landet no, det blir krevjande.
4 Derfor er det så viktig at leiarane i landet trur på og torer å gjennomføre dei grepa som må til for at vi klarer omstillinga. Innovasjon Noreg er optimistar på vegne av norsk næringsliv. Norske arbeidstakarar er godt utdanna og kreative, vi har mange innovative bedrifter, sterke klynger, eit velutvikla velferdssystem, eit avansert verkemiddelapparat, fred og sosial stabilitet. Det vi må få på plass no er ein klar strategi og retning for kvar vi ynskjer gå, kva det vil koste oss og korleis vi skal nå dei måla vi set oss. Vi meiner at norsk næringsliv, generelt sett, er innovativt, i den forstand at bedriftene viser stor evne til å gjere ting på nye måtar for å nå dei måla dei set seg. Vi veit at det finst innovasjonsstatistikk som kan tolkast i ei anna retning. Det gjeld ikkje minst EU-kommisjonens Innovation Union Scoreboard, ein komposittindikator som i 2015-utgåva framleis rangerer Noreg som nr. 17 i Europa. SSB, NIFU og andre har vist at denne indikatoren ikkje fangar opp den reelle norske innovasjonsevna. Innovasjon Noreg samarbeider allereie godt med Statistisk sentralbyrå, Noregs forskingsråd og relevante forskingsmiljø om den vidare utviklinga av den norske innovasjonsstatistikken. Vi vil ta initiativ til ein prosess der vi kan finne nye måtar å gje ein meir heilskapleg presentasjon av norsk innovasjonsevne også samanlikna med andre land. Å forstå våre eigne føresetnader og premissar for innovasjon, å ha same oppfatninga av verkelegheiten, å stille riktig «diagnose», er fundamentet når vi skal velje rett «medisin» framover. Så kva skal til? Her er våre seks tilrådingar: 1. Vi må prioritere. Vi har eit stort behov for å byggje nye landslag der Noreg allereie har komparative fortrinn internasjonalt. I fleire og fleire land dreier innovasjonspolitikken mot store utfordringar dei har føresetnader for å møte. Dit må vi også framover. EU gjer det med gigaprogrammet Horisont Danmark gjer det gjennom innovasjonsstrategien sin. Vi bør også satse på område der Noreg har den kompetansen som skal til for å gjere ein skilnad. Vi er godt skodd til å vere ein viktig leverandør til løysingar på dei sju samfunnsutfordringane EU har definert, her under helse, berekraftig matproduksjon, rein energi, og effektiv ressursbruk.
5 For det er ingen konflikt mellom generelt gode rammevilkår og målretta verkemiddel. Langtidsplanen for forsking identifiserer fem tematiske satsingar, det bør også speglast att når og viss vi ynskjer å kommersialisere forskingsresultata våre, som handlar om å omsette ny kunnskap til nye bedrifter, arbeidsplassar og næringar. Vi må investere meir, men kanskje viktigast; innovere meir i dagens rammevilkår for å gjere dei tradisjonelle industriane våre grøne og fornybare, og for å attrahere internasjonale investeringar til Noreg. Og vi må ta utgangspunkt i det internasjonale omdømmet vårt som ein legg vekt på berekraftige og miljømessige forhold. Dette gjeld posisjonen vår innan maritim sektor. Ja, og vi har den kompetansen som trengst til å gje verda rein energi. Vi har dei beste føresetnadane frå landbruk- og marin sektor for å lukkast med å posisjonere oss inn i den nye bioøkonomien. Vi kan byggje nye næringar rundt velferdsteknologi, medisin, finans og utdanningsteknologi. 2. Ja, vi må satse på oppstart av heilt nye bedrifter, og aldri før har entreprenørskapslysten vore større i Noreg! Delen som meiner entreprenørskap gjev høg status har auka frå 59 % - 83 % i perioden Omstillingssituasjonar er ofte einstydande med Klondike tilstandar for gründerar. Men vi må også hjelpe dei eksisterande bedriftene og dei store. Vi har få av dei store, men dei er viktige lokomotiv for dei små og representerer eksportinntekter og arbeidsplassar med stort vekstpotensial. Vi må klare begge deler: å utvikle dei store og å etablere fleire små, samtidig som vi får fleire av dei små til å vekse. Det er vår største utfordring det vert etablert for mange enkeltmannsselskap utan vekstpotensial eller ambisjonar for anna enn å dekke eiga lønn. Vi skal også ha rom for dei, men vi må ha fleire vekstkraftige selskap her til lands, styrke dei etablerte klyngene våre og opprette nye klynger, på tvers av bransjar, for å profesjonalisere og realisere vekstpotensialet i næringar som består av mange små aktørar. Samarbeid er den nye konkurransekrafta.
6 3. Vi må innovere og omstille meir i det offentlege. Den offentlege innkjøpskrafta representerer rundt 400 milliardar årleg. Den kan nyttast til å skape innovasjon i samspel med private leverandørbedrifter. Vi har eit skrikande behov for å omstille og innovere offentlege tenester. Ifølge nasjonalrekneskapen auka delen offentlege årsverk frå under 17 % i 1970 til nesten 29 % i 2013, i reine tal blir det frå til årsverk. Utviklinga i offentlege årsverk er prega av at visse omsorgstenester som tidlegare blei utført av familiemedlemmer, i aukande grad har vorte overtatt av kommunale tilbod. I tillegg har alderssamansetninga og medisinsk utvikling ført til auka trong for omsorgs- og sjukehustenester. Den framtidige utviklinga i storleiken av offentlig forvalting avheng i hovudsak av kor vidt den store auken i desse tenestene vil fortsetje, og ikkje minst kor innovative vi er i vidareutviklinga av tenestene. Her kjem trongen for eit stort løft av digital kompetanse inn. Rolla til teknologien i utviklinga av innovasjonsgraden av offentlige tenester framover må ikkje undervurderast - og det må ikkje setjast likskap med innkjøp av nye teknologiske løysingar når vi snakkar om digitalisering i det offentlege - det handlar først og fremst om forståinga for kravet til endring og innovasjon i eksisterande arbeidsprosesser, samarbeidskultur og kompetansebehov for å vere relevant for kundar og brukarar. 4. Vi må synleggjere, tilgjengeleggjere og ikkje minst forenkle alt vi allereie har av offentlege tilbod til dei som vil skape og endre (og det er mykje, frå førstelinjetenesta i kommunane til næringshagar, inkubatorar, etableringsstipend, Skattefunn, og vi må snakke same språk. NFD er allereie i gang med dette arbeidet. Og det er heilt naudsynt. Og så må vi slutte å tru at løysinga på alt er meir tilførsel av kapital åleine. Det handlar meir om omdisponering og innretning av allereie tilgjengeleg kapital og rammevilkår i Noreg, til å støtte opp under det næringslivet som byggjer de arbeidsplassane vi vil ha og skal leve av framover. Og det handlar om ei kulturendring der det å vere stolt ikkje berre går på å forske fram dei gode ideane, å vinne prisar for framståande tankar - vi må også byggje større stoltheit rundt evna til å kapitalisere på dei kloke
7 hovuda, til å konkurrere internasjonalt, med norske løysingar, kunnskap og produkt. Og vi må bli meir marknadsorienterte. Vi har ein tendens til å utvikle produkt og løysingar som det viser seg ikkje har livets rett når produktet endeleg er ferdig, eller godt nok og jakta på kunden startar. Då er det for seint. Den krevjande kunden må vere med frå dag 1. Hovudårsaka til at oppstartsselskap går konkurs, både ute og heime, er først og fremst mangel på kundar, mangel på inntekter og marknad. 5. Vi må gjere oss nytte av all arbeidskapasitet i landet. Arbeidsløysa vår er framleis låg, men den aukar og vil auke. Vi må få fleire av dei som fell utanfor inn i arbeidslivet. Auka forståing og satsing på sosialt entreprenørskap er ein del av denne løysinga. Sosialt entreprenørskap er i eit overlappingsfelt mellom offentleg, friviljug og privat sektor. Desse gründerane, eller ekstraprenørane som dei også vert kalla, adresserer uløyste oppgåver innan blant anna skule (barn og unge), helse og velferdstenester (uutnytta ressursar, dei som fell utanfor, sjuke, eldre), men også innan miljø og kultur. Berekraft og å kunna vera skalerbar er like viktig her som i reint kommersielle bedriftsetableringar, og dei har det same potensial for vekst internasjonalt. Og for neste generasjon gründerar handlar det ikkje berre om å gjere ei kortsiktig «kule». Vi ser ein klar trend og framvekst av sosiale entreprenørar, som ser og er drivne av eit uløyst problem eller ei utsett målgruppe, i næringa si, i kommunen sin, i nærområdet sitt og bestemmer seg for å bli ein aktiv del av løysninga. Vi treng fleire slike entreprenørar i møtet med dei samfunns- og miljøproblema vi står framfor akkurat nå. Innovasjon Noreg har berre unntaksvis via dette området merksemd, og auka effekt vil ha stor innverknad både for samfunn og for næringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 sjå på korleis vi kan etablere ei tydelegare satsing for å støtte sosialt entreprenørskap. 6. Omstillinga vi står framfor krev først og fremst modig leiarskap, hos våre politikarar, bedriftsleiarar, partssamarbeidsaktørar - hos heile folket. NHO sjefen sa det på følgjande måte i sin årstale: «faren ved å blande
8 fornuft og kjensler er at vi let vere å gjennomføre ting vi eigentleg er einige om. Vi må la politikarane forvalte den tilliten vi har gitt dei ved urnene også når det inneber å skjere gjennom for fellesskapens beste». Og det betyr å ta ekstra upopulære val, å la politikarane våre kompromisse meir enn vi er vande til for det må til. I dag presenterer vi resultata av mobiliseringsarbeidet Draumeløftet. Her vil vi formidle hundrevis av innspel og forslag frå over 80 ulike arrangement frå alle næringar i inn- og utland som politikarane kan vurdere og debattere framover. Vi vil presentere analysen vår av no situasjonen i landet vårt. Vi vil dele resultata av vår eigen endringsprosess som handlar om å rigge oss best mogleg mot morgondagens oppgåver og dei klare ynskja og behova til kundane våre. Og vi har laga ein hyllest til for fedrane- og mødrene våre, og summerer opp 150 års historie, for ikkje å gløyme verdien av norsk verkemiddelapparat i utviklinga av norsk arbeidsliv og næringsliv. Vi har starta reisa, de skal få måle oss kvart år. Vi har ein ambisjon: Å bli ein uvurderleg aktør i arbeidet med å gå frå særstilling til omstilling. Vi i Innovasjon Noreg har lagt inn eit nytt gir. Vi lovar å bidra med alt vi kan, alt vi er og kan bli for norsk næringsliv framover. For Noreg har den kompetansen og føresetnadane som skal til for å klare omstillinga, for å gjere ein skilnad, også utover eigne landegrenser - og vi er med heile vegen! Vi skal heie høglydt på kundane våre, for dei representerer den vesle %delen av den norsk befolkninga som torer å gå fremst, som er så naive at dei trur dei kan endre verda med løysingane og produkta sine.
Innovasjonstalen 2015
Innovasjonstalen 2015 Kjære ministre, politikere, oppdragsgivere, næringslivsledere, gründere, interesseorganisasjoner, media og ikke minst; neste generasjon nyskapere og endringsagenter! I 2013 introduserte
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerKoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii
KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET
ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå
DetaljerGodt. Lokaldemokrati. ei plattform
Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerHandlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland
Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft
Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerForfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.
MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerMøteinnkalling for Administrasjonsutval
Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 02.09.2009 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 (merk tida)!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla
Detaljer5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat
5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerEID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT
EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret
Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerFar min sa ein gong at ein må velje sine kampar
«Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,
DetaljerVAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT
DetaljerOpning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg
Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerVil du vera med å byggja ein ny kommune?
Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt
DetaljerTENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09
TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg
DetaljerKvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp
Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerNaturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse
Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerTokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:
Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,
DetaljerVurdering av allianse og alternativ
Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no
Detaljerhoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:
Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerFjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT
Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.
DetaljerSamfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene
Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar
DetaljerTILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerMØTEBOK. Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit
MØTEBOK Tidspunkt: Måndag 4 november 2013 kl 1800 Stad: Rauland Kraftforsyningslag Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit Meldt forfall: Dorthe Huitfeldt Andre til stades
DetaljerSparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert
Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt
DetaljerRapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus
DetaljerBrødsbrytelsen - Nattverden
Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk
DetaljerLøysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode
Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva
DetaljerSakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerKONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.
KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerFrivillige organisasjonar i samfunnsbygginga
Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen
DetaljerSøk regionale miljøtilskudd elektronisk
Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis
DetaljerFølgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål:
Side 1 av 5 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per. 31.august 2014 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga.
Detaljerwww.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune
Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.
DetaljerNorske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning
navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med
DetaljerSENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE
SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i
DetaljerEU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv
EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerDen nye seksjon for applikasjonar
Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera
DetaljerMobbeplan Harøy skule 2006/2007
Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg
DetaljerNissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00
Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.
DetaljerOlweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerPLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR
PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerSkjema for fokusområder bibliotekarvandring
Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerHANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.
HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.
DetaljerKONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT
Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund
DetaljerUTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009
SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,
DetaljerSERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD
SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD Magne Vivelid Gaular Frivilligsentral 24. Mai 2012 Gaular, ein kommune i vakre Sogn og Fjordane 07.06.2012 Landskonferansen på Alexandra 2 Gaular, med dei 3 ruteområda
DetaljerIntervju med hamnemynde i Stord kommune.
Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet
1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem
DetaljerOmstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting
Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen
DetaljerDATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar ARKIVSAK:
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel
Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14
DetaljerPlankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme
Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,
DetaljerSENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016.
SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. Innhald Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar... 4 1 Innleiing... 4 2 Omgrepet seniorpolitikk...
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn
Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerKOMPETANSE I BARNEHAGEN
Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerSandeid skule SFO Årsplan
SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert
DetaljerUtviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje
Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerVÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019
VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar
Detaljer