TIDSSKRIFT. INNHOLD Side

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT. INNHOLD Side"

Transkript

1 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD Side Artikler: KYRRE RICKERTSEN: Jordbrukspolitikk, matvareberedskap og bosetting 145 NORVALD INSTEFJORD: Strategiske kjøpere og "Limit Pricing" 173 MORTEN BERG: Inntektsbeskatning og kamuflert konsum hos personlig næringsdrivende 193 Bokanmeldelse: Allan H. Meltzer: Keynes's monetary theory. A different interpretation, Cambridge: Cambridge University Press, ' Jan Tore Klovland 217 Artikkelforfattere i dette nummer 220 English Summary ÅRGANG HEFTE Tidligere STATSØKONOMISK TIDSSKRIFT

2 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT Redaktør: Redaksjon: Utgitt av: Tidsskriftets adresse: Telefax: Postgiro: Bankgiro: Steinar Holden Rolf Jens Brunstad, Torstein Bye, Arild Hervik, Kjell Erik Lommerud, Jørn Rattsø og Arent Skjæveland Sosialøkonomenes Forening Leder Erik Lind Iversen Storgt. 26 IV 0184 Oslo 1 Telefon (02) (02) Abonnementspris kr 220, Studentabonnement kr 160, Enkeltnr. kr 60, inkl. porto Annonsepriser (ekskl. mva.) gjeldende fra 1. januar /1 side kr 3.200, 3/4 side kr 2.500, 1/2 side kr 2.000, Abonnement løper til oppsigelse foreligger.

3 Norsk Økonomisk Tidsskrift (NOT), 105 (1991), JORDBRUKSPOLITIKK, MATVAREBEREDSKAP OG BOSETTING Av Kyrre Rickertsen* Artikkelen beskriver målsettingene i jordbrukspolitikken, noe av debatten rundt disse og de ulike støtteordningene i jordbruket. Videre blir behovet for matvaresikkerhet, som er en sentral målsetting i jordbrukspolitikken, diskutert. Deretter blir virkninger av en omlegging av jordbrukspolitikken slik at matvareberedskap og bosetting blir de sentrale målsettingene analysert. Virkningene blir drøftet både i forhold til en frihandelssituasjon uten noen jordbrukspolitikk og dagens jordbrukspolitikk. Spesielt blir virkninger på produksjon, sysselsetting og priser på jordbruksprodukter diskutert. 1. Innledning Jordbruk og jordbrukspolitikk har stått sentralt i mediabildet i 1990 til tross for sektorens beskjedne andel av BNP. Dette henger sammen med både norske og internasjonale forhold. Uruguay-runden av GATTforhandlingene (General Agreement on Tariffs and Trade) brot nesten sammen i desember 1990 på grunn av uenighet om størrelsen på reduksjonene i landbruksstøtten. Jordbruket er videre et av de problematiske områdene i forhandlingene om et europeisk økonomisk samarbeidsområde (E0S). Samtidig har debatten om såvel omfang som fordeling av landbruksstøtten vært livlig her hjemme. Uenighetene kommer blant annet fram i Alstadheim-utvalgets innstilling om norsk landbrukspolitikk. * Denne artikkelen er en noe omarbeidet versjon av min prøveforelesning over oppgitt emne for dr. polit. graden i sosialøkonomi. Tittelen på forelesningen var: "Gjør kort rede for målsettingene i dagens jordbrukspolitikk, og for de ulike typer beskyttelse og overføringsordninger som jordbruket nyter godt av. Drøft deretter virkningene på produksjon, sysselsetting og priser på jordbruksprodukter av en omlegging av jordbrukspolitikken slik at bosetting og matvareberedskap blir de sentrale målsettingene." Jeg takker Steinar Strøm og en anonym konsulent for nyttige kommentarer til denne artikkelen.

4 146 Landbruket står altså sentralt i den offentlige debatten. Landbrukspolitikken er videre kostbar. Det er derfor interessant å diskutere sentrale målsettinger i jordbrukspolitikken og effektene av disse. Jeg vil legge spesiell vekt på målsettinger relatert til matvareberedskap og bosetting. Dette både ut fra bakgrunnen for artikkelen og disse målsettingenes framtredende plass i jordbrukspolitikken. Analysen tar utgangspunkt i matvaresikkerhet fordi jeg ser på denne som en mer grunnleggende målsetting enn bosetting. Bosettingen trekkes så etterhvert inn i analysen. Jeg vil bruke både en tenkt frihandelssituasjon og dagens jordbrukspolitikk som utgangspunkt for analysen, men legger hovedvekten på sammenligningen med frihandelssituasjonen. Her er det mulig å trekke konklusjoner om effektene på produksjon, sysselsetting og priser på jordbruksprodukter av en jordbrukspolitikk utelukkende basert på matvareberedskap og bosetting. Både bosetting og matvareberedskap er sentrale mål innenfor dagens jordbrukspolitikk. Dagens jordbrukspolitikk har hatt virkninger på bosettingen og i det minste på deler av matvareberedskapen. Fagerås og Holm (1989) konkluderer for eksempel med at det er grunn til å anta at overføringene til jordbruket generelt har bidratt vesentlig til en desentralisert sysselsetting og dermed bosetting. Når det gjelder matvareberedskap, så er det såkalte produksjonsmålet oppfylt. Ifølge OECD (1990, s. 25) er Norges sjølforsyningsgrad på kaloribasis økt fra 61,7 prosent til 71,7 prosent i løpet av perioden Disse tallene er ikke korrigert for kraftfôrimport, som ble anslått til 4 prosent. Tallene refererer seg vel og merke til prosent av kaloribehovet i den menyen forbrukerne har i fredstid og ikke til en krisemeny. Det som hindrer oss fra å være fullt ut sjølforsynt er hovedsakelig import av sukker og hvete med gode bakeegenskaper. Figur 1 viser Norges sjølforsyningsgrad for de viktigste produktene vi produserer. Vi ser altså at det er store likhetstrekk mellom dagens jordbrukspolitikk og en politikk basert på matvareberedskap og bosetting. Det er derfor vanskelig å sammenligne disse. Alt vil avhenge av hvordan den nye politikken blir konkretisert i forhold til den eksisterende politikken. Dette vil igjen i stor grad avhenge av hvor store overføringer politikerne er villige til å gi til den endrete jordbrukspolitikken. Denne jordbrukspolitikken kan derfor like gjerne gi redusert produksjon og redusert sysselsetting i distriktene som økt.

5 147 Prosent o Hvete 43% Bygg 84% Havre 101% Rug 5% Poteter 93% GrOnnsaker unntatt tomater 91% CD Sm r 129% Ost 135% Melk og melkeprodukter 117% Storfekjott 102% SvinekjOtt 104% Sauekjat 95% FjOrfekjOtt 96% Egg 102%0 Figur 1 Prosent sjølforsyning på kaloribasis, gjennomsnitt (OECD 1990, s. 27) Jeg vil innledningsvis gjøre noen presiseringer og avgrensninger for resten av artikkelen. For det første så tolker jeg "bosetting" som "en distriktsvis spredt bosetting hvor noen bor i byer og andre i spredte grender". For det andre antar jeg at jordbrukspolitikken har et spesielt ansvar for bosettingen. Hvis dette ikke er tilfellet, så har det liten hensikt å ha en næringspolitikk med bosetting som et hovedmål. For det tredje velger jeg å se på disse to målsettingene som restriksjoner. Dette innebærer at det ikke er maksimal bosetting eller matvareberedskap vi ønsker, men maksimal samfunnsmessig velferd gitt visse restriksjoner knyttet til bosetting og matvareberedskap. 2. Målsettingene i jordbrukspolitikken De fem målsettingene for dagens jordbrukspolitikk er gitt i Stortingsmelding nr. 14 ( , s ).

6 148 Mål for landbruksproduksjonen. Jordbruket skal dekke vårt eget behov for mjølk og mjølkeprodukter, kjøtt, egg, poteter og grove, lagringssterke grønnsaker. For mindre lagringssterke grønnsaker, frukt og bær skal så mye som mulig (!) av behovet dekkes. Kornproduksjonen, og da spesielt matkornproduksjonen, søkes Okt til 3.6 millioner dekar i Samlet jordbruksareal i drift bør øke fra 9 til 10 millioner dekar fram til I drøftingen av målet legges det stor vekt på beredskapsmessige argumenter. Det understrekes videre at bosettingsmønsteret er viktig for at man i en gitt situasjon raskt kan øke produksjonen. I en gitt situasjon kan det også være ønskelig å øke jordbruksproduksjonen gjennom omfordeling av arbeidskraft mellom jordbruket og andre sektorer. Det er derfor ønskelig at relativt mange personer har innsikt i jordbruksproduksjonen. Mål for landbruket i distriktspolitisk sammenheng. Landbrukspolitikken skal utformes slik at den bidrar til å øke inntekten og bygge opp gode og sikre arbeidsplasser i områder med svakt og ensidig næringsgrunnlag. Dette bindes til produksjonsmålet ved at man tar sikte på at 3/4 av nettoarealøkningen fram til 1990 bør foregå i de næringssvake områdene. Videre bør tilsvarende distriktspolitiske mål gjelde for jordbrukets foredlingsindustri. Mål for miljo- og ressursvern. Landbruket skal medvirke til: å begrense landbruksforurensningene, å Øke resirkuleringen av organisk materiale fra byene og industrien, å Økonomisere med energiressursene, å motvirke inngrep som reduserer mulighetene for framtidig biologisk produksjon og å bedre mulighetene for allsidige naturopplevelser og utøvelse av friluftsliv. Inntektsmålet. Yrkesutøverne i landbruket skal ha økonomisk og sosialt likeverdige forhold med lønnstakerne i industrien. Ved sammenligningen skal det samlet tas hensyn til både pengeinntekt og til andre forhold knyttet til næringene som har innvirkning på levevilkårene. Denne sammenligningen skal skje under forutsetning av at arbeidskraft og andre produksjonsfaktorer utnyttes på en måte som tilfredsstiller de krav til effektivitet som til enhver tid anses rimelige (!). Ved fastsetting av krav til effektivitet skal det legges vekt på andre mål i landbrukspolitikken, særlig de distrikts- og forsyningsmessige hensyn. Mål for effektivitetsutviklingen. Innenfor de rammer som de foran

7 149 nevnte målene setter, bør en ta sikte på å gjøre produksjonen så effektiv som mulig både på det enkelte bruk og for landbruket som helhet. Hver enkelt av disse målsettingene kunne ha vært hentet fra en liste over typiske landbrukspolitiske mål for industrialiserte lands jordbruk (Tweeten 1979, s , Leonard 1988, s. 94 eller Bjerkholt 1987, s. 31). Det spesielle ved de norske målene er fraværet av en egen målsetting om lave matvarepriser og liviy matvarekvalitet. Dette gjenspeiler forbrukernes svake rolle i det landbrukspolitiske systemet. Videre er inntektsmålet spesielt sterkt formulert. Ifølge Bygdeutvalget (1984, s. 115) er Norge det eneste industrialiserte land der yrkesutøverne i jordbruket har et inntektsnivå på linje med industrien. Inntektsmålet har aldri blitt offisielt forlatt, men det har blitt svekket gjennom jordbruksoppgj ørene i perioden Ved jordbruksoppgjøret i 1987 ble det, ut fra landets vanskelige økonomiske situasjon, vedtatt en ramme som fastsatte inntekten og levekårene i jordbruket til 96,5 prosent av årslønnen i industrien (Stortingsproposisjon nr , s. 23). Dermed var inntektsmålet forlatt i praksis. Siden har rammen aldri kommet opp i 100 prosent i jordbruksavtalen, og den ble fastsatt til 96,2 prosent for 1990 (Stortingsproposisjon nr , s. 34). 2.1 Målsettingene under debatt Målsettingene for norsk jordbrukspolitikk har vært under kraftig diskusjon i en rekke offentlige utredninger på 1980-tallet. Bygdeutvalget (1984) tok et generelt bosettingsmål og de landbrukspolitiske målene som hovedsakelig gitte (s. 23 og s. 73). De konkluderte imidlertid med at støtten til primærnæringene burde gis en klarere distriktspolitisk profil. Steigumutvalget (1988) stilte seg kritisk til mål knyttet til produksjonsog sysselsettingsutviklingen i enkeltnæringer (s. 18). Utvalget mente videre at tiltak for å sikre bosettingsmønsteret ikke bør knyttes til enkeltnæringer. Utvalget godtok derimot at beredskapshensyn kan tilsi et visst importvern, men utover dette burde importvernet reduseres og eventuelt fjernes (s. 156). Bjerkholtutvalget (1988) tok opp inntektsmålet til bred diskusjon. Et flertall i utvalget ønsket å bevare inntektsmålet, mens et stort mindretall (inkl, formannen) ønsket å endre inntektsmålet. Mindretallet mente at

8 150 inntektsmålet burde reduseres eller oppheves for produksjoner lokalisert i sentrale strøk med gode supplerende inntektsmuligheter og for andre typer bruk med betydelige inntekter utenom gårdsbruket (s ). På den internasjonale arena stilte også Brundtlandkommisjonen (1987) indirekte store spørsmål ved det norske produksjonsmålet. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling var kritisk både til de industrialiserte landenes jordbruk og deres landbrukspolitikk. Dette gjaldt såvel forurensninger og nedbrytning av naturgrunnlaget som proteksjonismen i den internasjonale matvarehandelen. Kommisjonen hevdet at de fleste land stort sett tenker nasjonalt og bryr seg mest om å beskytte sine egne bonder på bekostning av konkurrentene. Det ble videre påpekt at de ulike landene må erkjenne at alle parter taper på proteksjonistiske barrièrer som reduserer handelen med matvarer (s. 104). I det norske oppfølgingsdokumentet behandles jordbruket spesielt (Stortingsmelding nr , s ). Her blir det lagt stor vekt på miljøhensyn, forurensninger og økologiske produksjonsformer. Effektene av proteksjonismen i jordbrukssektoren blir imidlertid behandlet i svært liten grad, og idealet som fremmes, er at "de enkelte land tilstreber et produksjonsnivå tilpasset det innenlandske marked" (s. 121). 2.2 Alstadheimutvalget (1990) Utvalget gjennomfører den første fullstendige diskusjonen av målsettingene for landbrukspolitikken siden Stortingsmelding nr. 14 ( ), og målsettingene blir endret vesentlig. Endringene går stort sett i retning av forslagene skissert i de ulike offentlige utredningene på 1980-tallet. Utvalget gjør et mål om matvaresikkerhet til det overordnede målet. Produksjonsmålet blir derfor delvis erstattet av et matvareberedskapsmål. Her legges det stor vekt på beredskap mot økologiske kriser, og det blir lagt mer vekt på å opprettholde produksjonsgrunnlaget enn på å tallfeste den løpende produksjonen. Når det gjelder målet for landbruket i distriktspolitisk sammenheng, så mener utvalget at det bør skje en sterkere geografisk målretting av de distriktspolitiske virkemidlene. Utvalget mener videre at det er viktig å få en fordeling av produksjonen mellom ulike regioner som er i samsvar med fordelingen av arealressurser og miljøets sårbarhet. Dette kommer imidlertid lett i motsetning til utvalgets diskusjon av distriktsmålet. Her mener

9 151 flertallet at hovedtrekkene i den regionale fordelingen av produksjonen bør videreføres. Flertallet mener at inntektsmålet bør reduseres. Målet bor knyttes sterkere mot inntektsutviklingen istedenfor inntektsnivået til lønnsarbeidere i industrien. Inntektsutviklingen bør følge den generelle inntektsutviklingen i samfunnet. Utvalget innfører et mål om likestilling, men innser at "det er begrenset hva som kan oppnås gjennom selve landbrukspolitikken". Det tas også inn en delmålsetting om matvarekvalitet under målet for miljø- og ressursvern. Til slutt fjerner utvalget målet for effektivitetsutvikling som et eget mål. Den samfunnsøkonomiske effektiviteten i landbruket, ut fra de målene som er lagt til grunn, bør imidlertid være den samme som i andre næringer. Utvalget mener at det er nødvendig å gjennomføre tiltak med sikte på å redusere kostnadsnivået og bedre ressursbruken. Dette blir delvis sett på som en strategi for å redusere sårbarheten for økt importkonkurranse. 3. Beskyttelsesordningene i jordbruket En lang rekke virkemidler blir brukt for å beskytte norsk jordbruk. Jeg vil her gi en stikkordspreget oversikt over hovedgrupper av virkemidler. Hvilke ordninger som bør tas med i en slik oversikt kan diskuteres, og ulike kilder har noe ulik inndeling (Aanesland 1984 og 1987, Munthe 1986, Rickertsen 1989 og OECD 1990). SkjermingsstOtte. Jordbruksproduksjonen er skjermet fra verdensmarkedets priser gjennom et system av betinget importforbud koblet med importlisenser, kvoteimport og toll. Markedsregulering og produksjonskontroll. Disse virkemidlene begrenser det innenlandske tilbudet av jordbruksvarer. De bidrar derfor til å heve produsentprisene. Samtidig bidrar markedsreguleringen til prisstabilisering, og produksjonskvotene i melkeproduksjonen bidrar til å begrense strukturutviklingen. Generelle pristilskudd. Denne gruppen offentlige overføringer via statsbudsjettet øker differansen mellom produsent- og forbrukerprisen. Støtten pr kilo eller liter er konstant uansett produsert mengde eller hvor i Norge produksjonen finner sted. De såkalte "forbrukersubsidiene" hører hjemme i denne gruppen.

10 152 Differensierte tilskudd. Disse støtteordningene skal kompensere for ulikheter i produksjonskostnader på grunn av bruksstørrelse og geografisk beliggenhet. Disse ordningene utgjør omtrent halvparten av de totale budsjettoverføringene til jordbruket. Investeringsstøtte. Denne støtten gis delvis som direkte tilskudd og delvis som rentestøtte. Store deler av støtten går gjennom Statens Landbruksbank og Landbrukets Utbyggingsfond. Andre budsjettoverføringer til jordbruket. Dette er tiltak som avlingsskadetrygd, ferie- og avløserordningen og refusjon av medlemsavgiften til folketrygden. Generelle støttetiltak til landbruket. Norges landbrukshøgskole, Norges veterinærhøgskole, landbruksskolene, forskningsstasjonene i landbruket og veiledningstjenesten regner OECD inn under denne gruppen. Hvorvidt denne gruppen skal regnes som landbruksstøtte er diskutabelt. Subsidier/avgifter på produksjonsmidler. Her har vi ordninger som virker begge veger, som for eksempel kraftfôravgiften og transportstøtte. Offentlige rammevilkår. Her sikter jeg til de viktigste lovene rettet spesielt mot jordbruket. Dette er Jordloven (vern av dyrket og dyrkbar jord), Odelsloven (rettigheter som eieren og visse av hans slektninger har til fast eiendom som kan brukes til landbruksdrift), Konsesjonsloven (regulerer "fritt" salg av landbrukseiendom og gir det offentlige forkjøpsrett) og Lov om ervervsmessig husdyrhold (begrenser den maksimalt lovlige produksjonsmengden av flesk, egg og kylling på det enkelte gårdsbruk). Tekniske handelshindringer. Veterinærlovgivningen setter grenser for hvor levende dyr og planter kan importeres fra. Vi har også tilsvarende fytosanitære bestemmelser for planter, samt en næringsmiddellovgivning. Disse lovene styrer importen mer enn de begrenser den. OECD (1990, s. 15) beregnet ut fra disse ti punktene at støtten til norsk jord- og hagebruk var 17,2 milliarder kroner i Matvareberedskap mot Ate priser? Endringer i viktige faktorer som påvirker tilbudet av eller etterspørselen etter matvarer kan føre til sterke økninger i framtidige matvarepriser. Verdens befolkning er anslått til å øke med nesten en milliard i løpet av 1990-åra (Brown 1990, s. 5). Denne veksten vil fore til økt etterspørsel

11 153 etter matvarer. Hvis den fattigste delen av jordas befolkning i tillegg får Okt sin kjøpekraft, så kan skiftet i etterspørselen bli stort. Ifølge Mellor og Adams (1986, s. 59) bruker de fattige i de fleste utviklingsland mellom 60 og 80 prosent av sine inntekter på mat. Enhver utvikling som fører til sterk vekst i sysselsetting og dermed inntekter, vil derfor gi en sterk økning i etterspørselen etter matvarer. På tilbudssida er det flere forhold som kan føre til økte matvarepriser. Brown og Young (1990) hevder at produktiviteten til en tredjedel av den dyrkete jorda i verden blir redusert som følge av jorderosjon. Vannmetning og saltholdig vann brukt til kunstig vanning minker videre produktiviteten for en fjerdedel av den jorda som er kunstig vannet. Andre faktorer som grunnvannsproblemer og nedbygging av dyrkbar jord, reduserer også matvareproduksjonen. Lite tyder på at disse problemene vil bli redusert i åra framover. På et noe mer spekulativt grunnlag er det rimelig å anta at den globale oppvarmingen vil få konsekvenser framover. Drivhuseffekten er imidlertid usikker og de mulige konsekvensene på jordbruksproduksjonen er enda mer usikre. De postulerte effektene er temperaturhevning og endringer i nedbørsmengde og nedbørsmonster. Disse effektene kan endre verdens matvareproduksjon og dermed -tilbud dramatisk (Economist 2/9 1989, s og 7/7 1990, s ). De regionale effektene vil sannsynligvis være større enn de globale effektene. Dette vil føre til forskyvninger i handelsmønsteret for jordbruksvarer. Proteksjonismen i jordbruksvarehandelen kan da forsterke de negative effektene. Nå er det imidlertid også faktorer som kan øke tilbudet på lengre sikt. Stikkordsmessig vil jeg nevne bioteknologiske innovasjoner, redusert svinn under innhøsting og lagring og en endret landbrukspolitikk som tar sikte på å øke produksjonen istedenfor å redusere den. Totaleffekten på tilbudet er derfor vanskelig å anslå. Ut fra denne korte diskusjonen vil jeg hevde at de framtidige matvareprisene er svært usikre, men med muligheter for en sterk økning. Norge er imidlertid et av verdens rikeste land, og vi vil derfor ikke ha problemer med å finansiere en matimport selv med langt høyere priser enn i dag (Bjerkholt 1987, s. 32 og Brunstad og Vårdal 1989, s. 21). Prisøkninger, som er dramatiske også for Norge, vil videre sannsynligvis komme gradvis. Hvis lønnsomheten i matvareproduksjonen skulle øke sterkt om for eksempel 20 år, så kan vi øke matvareproduksjonen da. Jeg mener derfor

12 154 at Norge ikke har behov for noen egen matvareberedskap mot denne formen for prisusikkerhet. Det virker imidlertid fornuftig å begrense nedbyggingen av dyrka jord. Overgangen mellom denne formen for prisusikkerhet og en avsperringssituasjon, som blir diskutert i neste avsnitt, er imidlertid flytende. En kan tenke seg framtidige miljøkriser eller krigshandlinger andre steder i verden som setter store deler av de beste jordbruksarealene ut av drift. De internasjonale matvareprisene kan da bli like høye som under en avsperringssituasjon (ingen avsperring er 100 prosent effektiv). 5. Matvareberedskap mot avsperring en optimal beredskapspolitikk Mange hevder at avspenningsprosessen i verden fjerner behovet for en egen beredskapspolitikk mot krig og militære avsperringer. Dette mener jeg er et for kortsynt standpunkt. En beredskapspolitikk er langsiktig og verdenssituasjonen kan være helt endret om ti år. Det kan videre være rimelig med en beredskapspolitikk mot store miljøkriser av mer global karakter. Dessverre vet vi lite eller ingenting om sannsynlighetene for ulike alternative avsperringer, utover det at sannsynligheten for avsperring i nær framtid virker liten. Vi står derfor overfor planlegging under usikkerhet. På grunn av matvarers livsnødvendige karakter kan man hevde at selv små sannsynligheter for forsyningssvikt bør bli tillagt betydelig vekt. Det kan derfor være rimelig å planlegge ut fra en maximin tankegang. Vi ønsker da å gjøre det beste ut av det forsyningsmessig verste tilfellet, for eksempel at utenrikshandelen faller helt bort, mens vi skal forsørge hele befolkningen. Vi må videre ta stilling til varigheten av avsperringen. I Stortingsmelding nr. 52 ( , s. 5) har man som målsetting at vi skal ha tre måneders utholdenhet under en fredskrise og minst ett års utholdenhet på overlevelsesnivå i tilfelle av krig. Dette gjelder den generelle beredskapen. Hvis vi ut fra dette bare tar sikte på en matvareberedskap mot kortvarige kriser, så er det ikke nødvendig med en jordbrukspolitikk som har matvareberedskap som et hovedmål. Beredskapslagring av matvarer vil være en langt billigere løsning. En jordbrukspolitikk basert på matvareberedskap må derfor ha større ambisjoner. Ideelt sett burde man greie en avsperring på ubestemt tid. Ut fra vår store avhengighet av utlandet vil

13 155 imidlertid dette forutsette svært store endringer i fredstid. Jeg vil derfor anta at avsperringen varer fem eller høyst ti år. Dette fordi maskiner som det er vanskelig å erstatte, vil være utslitt etter fem til ti års sjølforsyning. Problemstillingen blir da hvordan man i fredstid skal innrette jordbruket slik at det kan fortsette å produsere tilstrekkelig mat til befolkningen under fem til ti års avsperring. Figur 2 presenterer en frihandelsmodell uten jordbrukspolitikk. Denne er valgt fordi den under mange ulike forutsetninger vil gi et velferdsmessig optimalt resultat. Vi bor imidlertid merke oss at hvis jordbrukspolitikken forer til produksjon av fellesgoder, så vil velferdsgevinstene ikke fanges opp i den videre grafiske analysen. Velferdstapene som vi kommer fram til ved de ulike formene for jordbrukspolitikk, må derfor veies mot velferdsgevinstene som jordbrukspolitikken gir i form av fellesgoder. Jordbruksvarer Figur 2 Generell likevekt ved sjølberging og frihandel Andre varer

14 156 I figuren er produksjonen i Norge delt inn i produksjon av jordbruksvarer og andre varer. De produserte mengdene er avsatt langs aksene. Kurva T viser de maksimale produksjonsmulighetene i Norge i dag, gitt ressurstilgang og teknologi. Teknologi må her forstås vidt, og vil innbefatte teknologiske, økonomiske, organisatoriske og strukturelle faktorer. Produksjonsmulighetskurva krummer fra origo fordi noen ressurser egner seg best til produksjon av jordbruksvarer, mens andre egner seg best til produksjon av andre varer. Hvis vi ikke har handel med utlandet, så må vi forbruke det vi produserer. Jeg antar samfunnet har iso-velferdskurver betegnet med W. Der en av disse tangerer produksjonsmulighetskurva, vil samfunnet få den høyeste velferden, og forbruk såvel som produksjon er gitt av punktet A. Norge åpner så for handel med verdensmarkedet. Bytteforholdet mellom jordbruksvarer og andre varer på verdensmarkedet er gitt av linja pv. Denne linja for de relative verdensmarkedsprisene tangerer produksjonsmulighetskurva i punktet B som angir vår produksjon av jordbruksvarer og andre varer. Norge kan imidlertid nå forbruke alle varekombinasjoner langs linja pv. Det høyeste velferdsnivået oppnår vi i punktet C. 5.1 Beredskap og jordbruksproduksjon Jeg mener beredskapsmålsettingen i norsk jordbrukspolitikk av i dag er nært knyttet opp mot produksjonsmålet. Her angis det hovedsakelig relative mål for jordbruksproduksjonens størrelse (dekke vårt eget behov etc.), men det er og elementer av mer absolutt karakter. Etter mitt syn er absolutte mål knyttet til produksjonens størrelse mer fornuftige enn relative mål for matvareberedskap. Dette fordi vi under en avsperring må godta en krisekostplan som dekker de ernæringsmessige behov, er rimelig smakelig og kan produseres mest mulig effektivt i en krisesituasjon. Vi bør derfor legge matvareberedskapen opp mot de matvarene som trengs i en krisemeny, og ikke opp mot det vi konsumerer i fredstid. Dette vil sannsynligvis i praksis innebære mer fisk og vegetabilsk føde og mindre husdyrprodukter. Jeg vil utforme denne delen av beredskapsmålet som en minimumsrestriksjon på den innenlandske produksjonen under normale forhold. Diskusjonen er sterkt inspirert av Hedlund og Lundahl (1985, kap. 9).

15 157 Jordbruksvarer q Andre varer Figur 3 Beredskapsmålet formulert som absolutte krav til jordbruksproduksjonens størrelse I figur 3 er beredskapsmålet satt til mengden q. Hvis vi ikke hadde noe beredskapsmål, så hadde landet ut fra de internasjonale relative vareprisene produsert i punktet B og konsumert i punktet C som tidligere vist i figur 2. Når denne komponenten av beredskapsmålet innføres, så må Økonomien minst produsere så mye jordbruksvarer som angitt av punktet D, og den innenlandske produsentprisen må settes slik at det relative prisforholdet til produsentene blir pm. Gitt beredskapsrestriksjonen, så kan ikke økonomien nå et høyere velferdsnivå enn W2 med et forbruk gitt av punktet E. For å oppnå en produksjon lik D og et forbruk lik E må myndighetene velge en lavprislinje. Ved en lavprislinje må produsentene subsidieres slik at prisrelasjonen blir lik pm og deretter må konsumentene

16 158 få kjøpe varen til verdensmarkedsprisen. Hvis man derimot velger en høyprislinje, så vil man beskytte innenlandske produsenter ved toll (eventuelt importforbud) for å oppnå prisrelasjonen pm. Forbrukerne må så kjøpe varen for produsentprisen. Dette gir et forbruk i punktet F hvor velferdsnivået synker til W3. Lavprislinjen gir altså en høyere velferd enn høyprislinjen som har blitt fulgt i Norge. Dette resultatet kan bli endret hvis produsentsubsidiene må finansieres med skatter som reduserer produksjonsmulighetsområdet. En politikk med en generell økning i omsetningsavgiften for å finansiere lavprislinjen vil sannsynligvis endre produksjonsmulighetsområdet lite samtidig som den vil virke inntektsutjamnende. 5.2 Beredskap og faktorbruk Det kan være aktuelt med restriksjoner på bruken av produksjonsfaktorer for å øke matvareberedskapen. Hvilke restriksjoner som er hensiktsmessige, avhenger av hvor høyt den absolutte produksjonsskranken (q i figur 3) er satt og hvor lett produksjonsfaktorene kan flyttes mellom sektorene i økonomien. Det er problemer forbundet med å flytte både arbeidskraft og kapital fra andre sektorer til jordbruket. Dette fordi arbeidskrafta vil mangle kvalifikasjoner og store deler av kapitalen vil være lite tilpasset jordbruksproduksjon. Ved en lav løpende produksjon kan det derfor være aktuelt å binde mer arbeidskraft og kapital til jordbruket enn det som er økonomisk optimalt. Ved et beredskapsmål som stiller store krav til den løpende produksjonen virker imidlertid dette unødvendig. En skranke knyttet til kapitalintensiteten i jordbruket virker da mer rimelig. Hvis befolkningen er intakt, så vil et avsperringsjordbruk sannsynligvis være mindre kapitalintensivt enn jordbruket under frihandel eller jordbruket hvor bare et absolutt produksjonsmål gjelder. Dette fordi importen av maskiner, sprøytemidler, såfrø med mer vil stoppe opp samtidig som en del av maskinparken kan bli satt ut av spill. Denne situasjonen kan vi tilpasse oss på to måter. For det første kan vi lagre innsatsfaktorer vi regner med det vil bli mangel på. For det andre kan jordbruket i dag bli lagt nærmere opp til hvordan jordbruket vil være under en lengre avsperring. Dette kan innebære å begrense kapitalintensiteten i jordbruket. Det er sannsynlig at et jordbruk som i utgangspunktet er ganske arbeidsintensivt, har lettere for å omstille seg til en avsperrings-

17 159 situasjon enn et kapitalintensivt jordbruk. Dette fordi at den kapitalen som et arbeidsintensivt jordbruk krever, er bedre tilpasset den kapitalen avsperringsjordbruket trenger. Det er selvfølgelig forskjeller mellom ulike typer kapital i jordbruket, men jeg forenkler analysen og begrenser kapitalmengden gjennom en skranke på kapitalintensiteten i jordbruket i tillegg til det absolutte produksjonsmålet som ble diskutert foran. Langs aksene i figur 4 er økonomiens totale tilgang på arbeid og kapital avsatt. Jeg forutsetter her at bruken av andre produksjonsfaktorer som jord er konstant. Kapitalbruken i jordbruket måles fra høyre og kapitalbruken i produksjonen av andre varer måles fra venstre. Arbeidsbruken i jordbruket måles ovenfra i diagrammet og arbeidsbruken i andre næringer måles nedenfra. Produksjonen av jordbruksvarer måles fra boksens nord- Østre hjørne ved isokvantene merket J, mens produksjonen av andre varer måles fra det sydvestre hjørnet ved isokvantene merket V. I hvert tangeringspunkt mellom isokvantene blir arbeidskrafta og kapitalen brukt fullt ut, og det er videre umulig å øke produksjonen av den ene varen uten å redusere produksjonen av den andre varen. Kurva av alle tangeringspunktene, OBO', kalles kontraktskurva. Kontraktskurva er tegnet slik at det alltid blir brukt mer kapital i forhold til arbeidskraft i produksjonen av jordbruksvarer enn i produksjonen av andre varer. Dette er en diskutabel forutsetning. De videre konklusjonene ville imidlertid ikke bli endret om produksjonen av jordbruksvarer var framstilt som relativt arbeidsintensiv. Helningen på isokvantene i hvert tangeringspunkt viser den relative faktorprisen mellom kapital og arbeid, WK/WA. Anta vi har frihandel i utgangspunktet. Vi har da definert produksjonen ved et punkt på kontraktskurva, for eksempel B, med jordbruksproduksjon gitt av isokvanten J. Vi innfører så beredskapsmålet for absolutt produksjon. Ut fra dette skal vi minst produsere den mengden som er gitt av J* (mengden J* mengden q i figur 3). Jeg antar videre at noe av kapitalen, 00 1, blir ubrukelig når en avsperringssituasjon inntreffer. For at produksjonen skal være effektiv under avsperringen, kreves det at økonomien produserer i punktet G. For at dette skal skje kreves det en gjennomsnittlig kapitalintensitet i jordbruket gitt av strålen O'G. Hvis man enklest mulig skal komme over til den produksjonen og teknikken man ønsker under avsperringen, så bør man alt i fredstid ha den samme jordbruksproduksjonen og teknikken. Hvis vi lar denne kapitalintensitetskranken være effektiv, så vil produk-

18 160 sjonen være angitt av punktet G. Dette ligger utenfor økonomiens kontraktskurve i fredstid. Dette innebærer at isokvantene J* og VI- skjærer hverandre i dette punktet, og isokvanten for jordbruksproduksjonen er brattere enn isokvanten for produksjonen av andre varer. Forholdet mellom prisen på kapital og prisen på arbeid må derfor være høyere i jordbruket enn i andre sektorer. Derfor må myndighetene enten beskatte kapitalbruken eller subsidiere bruken av arbeidskraft i jordbruket. Hvis man ønsker å ta hensyn til at kapitalen reduseres ytterligere i løpet av avsperringen, så kan man gjenta resonnementet over for ytterligere reduserte kapitalmengder. Dette er antydet med linja 05 i figuren. I praksis behøver vi naturligvis ikke å gå hele vegen, men beredskap er et moment som taler for å begrense kapitalbruken i jordbruket i forhold til hva den ville være i en frihandelsituasjon. Resultatet av resonnementet over modifiseres noe hvis vi tar hensyn til at vi kan tære på lagre under en omstillingsperiode. I figur 5 er den tilsvarende situasjonen i varemarkedet beskrevet. Punktene B, D og E motsvarer punktene B, D og E i figur 3. I figur 5 er det videre antydet tre produksjonsmulighetskurver. Kurva T motsvarer T i Jordbruksvarer Kapital 0' A b e d Andre varer Figur 4 Beredskap og faktorbruk

19 161 figur 3, og er den som råder under normale forhold. Kurva T 1 viser produksjonsmulighetskurva etter at kapitalbruken blir avgiftsbelagt og arbeidskrafta subsidiert i jordbruket, jfr. figur 4. Kurva merket T2 viser produksjonsmulighetskurva etter en avsperring når en del av kapitalen er satt ut av drift. På grunn av inngrepene i faktormarkedet må produksjonen forskyve seg fra punktet D til punktet G for å kunne fylle produksjonsmålet q. Den innenlandske produsentprislinjen, P N2, kommer imidlertid ikke til å tangere produksjonsmulighetskurva, T 1, men vil skjære denne som antydet i figuren. Dette på grunn av inngrepene i faktormarkedene. For en utfyllende diskusjon se Hedlund og Lundahl (s ). Hvis Norge fremdeles følger en lavprislinje til forbrukerne, så vil et forbruk i H gi maksimal velferd. Velferden har imidlertid blitt redusert fra W2 til W4 i forhold til situasjonen hvor bare produksjonsmålet var bindende. Jordbruksvarer q PN2 Andre varer Figur 5 Beredskapsmålet og velferd ved absolutte krav til jordbruksproduksjonens størrelse og kapitalintensitet

20 5.3 Beredskap og bosetting 162 Figur 6 viser endringer i velferdsnivå når bosettingsmålet skal gjelde i tillegg til beredskapsmålet. Punktene B, G og H er avsatt fra figur 5. Vi skjerper så kravet til bosettingseffekten av jordbruket. Samtidig lar vi kravet til bosettingseffekt av de andre sektorene were uendret. Jeg operasjonaliserer bosettingsmålet gjennom restriksjoner på den regionale produksjonsfordelinga, og innfører minstekrav til antall årsverk i de ulike regionene. Disse årsverkene vil samlet tilsvare en produksjon av jordbruksvarer lik q*. Bosettingsmålet vil da føre til at produksjonsmulighetskurva rykker innover som antydet av kurva KLM i figuren. Gitt bosettingsskranken kan vi ikke produsere mer enn mengden M av andre varer, og vi vil minst produsere q* av jordbruksvarer. Kapitalintensitetskravet Jordbruksvarer K q q Figur 6 Beredskaps- og bosettingsmål M Andre varer

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Ivar Gaasland, Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen 25. November 2010 Seminar, SLF og NILF Bakgrunn (1) Doktorgradsavhandling: Essays on the inefficiency

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

1 Uansett hva som skjer med WTO runden vil landbruket antakelig være utsatt for et kontinuerlig press både internasjonalt og nasjonalt for å senke både toll og internstøtte. Det er klart at internasjonale

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Kva skjer i landbrukspolitikken og kva verknader har det? Kjem Hordalandslandbruket i klemme i den nasjonale landbrukspolitikken?

Kva skjer i landbrukspolitikken og kva verknader har det? Kjem Hordalandslandbruket i klemme i den nasjonale landbrukspolitikken? Kva skjer i landbrukspolitikken og kva verknader har det? Kjem Hordalandslandbruket i klemme i den nasjonale landbrukspolitikken? 1 Av Rolf Jens Brunstad 2 Trusselbildet Norge kan ikke forvente å selge

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Kva skjer i landbrukspolitikken og kva verknader har det? Kjem Hordalandslandbruket i klemme i den nasjonale landbrukspolitikken?"

Kva skjer i landbrukspolitikken og kva verknader har det? Kjem Hordalandslandbruket i klemme i den nasjonale landbrukspolitikken? 1 Kva skjer i landbrukspolitikken og kva verknader har det? Kjem Hordalandslandbruket i klemme i den nasjonale landbrukspolitikken?" Professor Rolf Jens Brunstad NHH Foredrag på Hordalandskonferansen 20.

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2007 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Norkorns fagdag Olavsgaard 29. Mars 2012 Ivar Pettersen Bidrag til tenking!: Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Innlegg på NFR/NILF sitt møte om ny landbruksmelding Oslo 7. april 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner) Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner) 2004 2007 2010 Nord-Trøndelag Omsetning, mill. kr 3 259 3 523 3 736 Verdiskaping (bruttoprod.) mill. kr 1 532 1 615 1 510 Verdiskaping

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE-avfallet hentet i distrikts Norge? Norge har et regelverk som tillater EE-returselskapene å

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer