Oppland fylkeskommune Lillehammer SePU v/lars Arild Myhr

Transkript

1 Oppland fylkeskommune Lillehammer SePU v/lars Arild Myhr

2 Generalisert god praksis -Forskning Lokal utvikling av praksis

3 Tema for SePUs bidrag, i dag og fram mot sommeren: Skoleutvikling Lederrollen God undervisningspraksis Fullan: God utvikling består av 25 % god ide og 75 % godt implementeringsarbeid. Endringsledelse: ledelse=endring En hovedutfordring er å ivareta stabilitet i endringsarbeidet, forskningsbasert praksis

4 Varige sannheter! Lærer n er metoden. (Gammelt jungelord) When you talk about school improvement, you are talking about people improvement. That is the only way to improve schools. (Ernets Boyer 1984) The quality of an education system cannot exceed the quality of its teachers. (Barber & Mourshed 2007) Schools can only be as good as the people within them. (Robert Marzano 2010)..men vi lyt no ha litt å snikre på å da serru! (lærer på B&A)

5 Delt visjon Lærende organisasjon (Peter Senge) Personlig mestring System perspektiv Mentale modeller Læring i team

6 Lærende skoler (Jan Merok Paulsen, HiHM) Høy kvalitet på organisering Høy aktivitet og samarbeid, Lite læring Lærende skoler Lav kvalitet på organisering Ikke-lærende skoler Høye ambisjoner, overlatt til lærerne Lavt læringstrykk Høyt læringstrykk

7 Overordnet om skoleutvikling Avledet fra sentrale og lokale mål for opplæring Vs temainspirasjon fra trender Vedvarende og stabil utvikling Vs episodisk og skiftende Oppmerksomhet på forbedring av resultater Vs på aktiviteter og prosjekter i seg selv Arbeidsplassbasert utviklingsarbeid Utviklingsarbeid som en felles og samarbeidsbasert bestrebelse Vs straff og belønning (Annenberg Institute og School Reform, 2005)

8 Oppgave til bordene: (Det er lurt med en ordstyrer) 1. Hvor er mitt lederskap? Faglig ledelse Administrativ ledelse 2. Hvor er vår skole?

9 Fire grunnleggende premisser for skoleutvikling (Timperley 2008): God undervisningspraksis har en utjevnende effekt i forhold til faktorer som sosioøkonomi, hjemmeforhold og samfunnsmessige forhold. Luhmans systemteori Undervisning er en kompleks aktivitet. Refleksjon framfor instrumentalisme Det er viktig å bygge på betingelser som fremmer lærernes læring. Utvikling av profesjonell praksis er sterkt influert av den kontekst læreren praktiserer i. Læring bør involvere hele organisasjonen

10 Teacher proffessional learning and development (Timperley 2008): 1. Fokus på ønsket læringsutbytte, ansvarlighet for å sjekke resultater. ingen prosjekter / metoder har egenverdi. Utfordring å få til raske læringssløyfer how do we know if we make an impact 2. Integrasjon av kunnskap og ferdigheter hos lærerne. For mange eksempler på enten / eller, integrasjon krever utprøving og refleksjon Tilstrekkelig lokal tilpasning Målet er å fremme fleksibilitet i undervisningspraksis (TPO) 3. Utfordrer lærernes grunnleggende faglige begreper / holdninger. Involvere etablerte sannheter Varierte læringsformer, inkl praksis Ta høyde for at dette berører faglig og personlig identitet

11 Teacher proffessional learning and development (Timperley 2008): 4. Muligheter til å bearbeide ny kunnskap sammen med andre. Økt læring Skolekultur 5. Involvering av eksterne veiledere. Expertise external to the group of participating teachers is necessary to challenge existing assumptions and develop the kinds of new knowledge and skills associated with positive outcomes for students.

12 Teacher proffessional learning and development (Timperley 2008): 6. Aktivt lederskap med skoleledere som støtter og etterspør lærernes utviklingsprosess. Tre roller som må fylles: Utvikle en visjon for nye muligheter. Administrere og organisere læringsmuligheter Prioritere, unngå konkurrerende prosjekter. 7. Opprettholde momentum. Endringsarbeid har en varighet på tre til fem år for å sikre varig endring i praksis.

13 Repetisjon er viktig! 1. Fokus på ønsket læringsutbytte, ansvarlighet for å sjekke resultater. 2. Integrasjon av kunnskap og ferdigheter hos lærerne. 4. Utfordrer lærernes grunnleggende faglige begreper / holdninger. 5. Muligheter til å bearbeide ny kunnskap sammen med andre. 6. Involvering av eksterne veiledere. 6. Aktivt lederskap med skoleledere som støtter og etterspør lærernes utviklingsprosess. 7. Opprettholde momentum. Oppgave til bordene: Tre stykker (først til mølla) forteller en god erfaring hver, gjerne inspirert av ett av de sju punktene.

14 Alignment i Goodlads begrepsbruk? Ideenes læreplan Vedtatt læreplan Oppfattet læreplan Gjennomført læreplan Erfart læreplan

15 Alignment? FOS Rektor Avdelingsleder Lærer Elev

16 FOS OFK

17 Alignment? Formativ evaluering av lærere har stor effekt på elevenes læringsutbytte Ledere Tildels betydelige forskjeller i perspektiver og prioriteringer mellom rektor- og avdelingsledernivå Lærere Elever

18 Konsekvenser for lederrollen i skolen Qvortrup (2010): Ledelse i skolen bør være undervisningsorientert, det vil si at lederne bør fokusere på lærernes undervisningspraksis og utvikling av denne. Hattie (2009): Skoleledernes formative evaluering av læreres undervisningspraksis er en faktor som har meget stor effekt på elevenes læringsutbytte. Persson (2011) og Qvortrup (2010): Pedagogiske problemstillinger er svært komplekse og at lærerne må kunne gjøre selvstendige analyser av opplæringssituasjonen.

19 Dette viser at lederen må vise lærerne tydelige forventinger til og oppfølging av deres undervisning legge til rette for at lærerne kan gjennomføre selvstendige analyser og adekvate tiltaksplaner

20 Relasjons- og kommunikasjonskompetanse Grunnleggende ferdigheter gjelder her også JEG og DU sortering Pacing og leading (møte og lede) Kongruens: 1. Aktiviteter /atferd 2. Intensjoner 3. Mentale modeller / verdier

21 Relasjons- og kommunikasjonskompetanse Atferd / aktiviteter Intensjoner Mentale rammer / verdier

22 The Skill-Model (H.Dreyfus) Ekspert Dyktig Kompetent Avansert nybegynner Nybegynner Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet

23 Forståelse av kvalitet (T. Nordahl) Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial læring. Det er elevenes faktiske læringsutbytte tilknyttet skolefag, sosiale ferdigheter og personlige utvikling som er målet på kvalitet Kvalitativ god opplæring ivaretar både det instrumentelle motivet og det identitetsdannende motivet for utdannelse Det sentrale spørsmålet er hva ved skolen, læreren og undervisningen som bidrar til kvalitet

24 Marginalisering blant ungdom (Rasmussen 2009) Om lag 8 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess. Dette nivået befester seg senere til at de er i en marginalisert posisjon. Dette tilsvarer ca i hvert årskull Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år. Ut over det økonomiske vil dette også føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte.

25 Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgs Ikke fullført vgs Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 %

26 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte(hattie,j. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Bidrag fra elevene Bidrag fra hjemmet Bidrag fra skolen Bidrag fra lærer

27 Foreldre og lærers bidrag til elevenes læring (Hattie,J. (2009): Visible learning) Sosioøkonomisk status: 0.57 Yrke Utdannelse Økonomi Familiestruktur: 0.17 Foreldre engasjement: 0,51 Forventninger Aktiv tilnærming til skolen Kunne det skolske språk Læreren/undervisningen:0,68 Relasjon til elev Klasseledelse Tilbakemelding Struktur i undervisningen Mindre enn 0,20: ingen effekt 0,20 0,39: liten effekt 0,39 0,59: middels effekt Over 0,60: stor effekt

28 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt Stor effekt 11

29 Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: 1) Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2) Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler 3) Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper

30 Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt 106 Individualisert undervisning 0,19 Ingen effekt 110 Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt 121 Aldersblanding 0.04 Ingen effekt 131 Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt 132 Baseskoler/Åpne skoler 0.01 Ingen effekt 133

31 Generell kunnskap må møte lokal kunnskap Ledere Lærere Elever

32 Verktøy til jobben

33 Skolevandring, look to Kongsvik. Husk Dreyfus! Om observasjon i KLL 2 skoleåret docx Appendiks B.docx

34 Analysemodellen Formulering av problemstilling og mål Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

35 Opprettholdende faktorer og analyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

36 Dimensjoner i klasse- og gruppeledelse Kontroll Autoritær Autorativ Varme Forsømmende Ettergivende

37 Samling 1 Aktivitet Samling skolevis Aktivitet Samling 3 Aktivitet Samling 4 Moduler Informasjon om prosjektet Undervisning som har god effekt Lederrollen i implementeringsarbeid Erfaringsdeling og plan videre Tidspunkt for samling Jan Mars 2012 Mars 2012 Juni 2012 Forankring og planlegging på skolene X Arbeid i grupper X X Tilbakemelding fra SePU X X Utprøving i praksis X

38 Oppgaver etterpå Hva ønsker vi å oppnå med å jobbe med innholdet i avdelingslederrollen? Hvordan praktiserer vi avdelingslederrollen i dag på vår skole? Hvilken oppfølging får våre lærere på sin undervisningspraksis i dag? Hvordan skal vi gjøre dette utviklingsarbeidet lokalt på vår skole, hva slags oppfølging trenger vi?