Foto: Sven Veine. Studenter våren Eksperter i team

Transkript

1 Foto: Sven Veine Eksperter i team Studenter våren 2013 Eksperter i team

2 Eksperter i team Eksperter i team (EiT) er et emne hvor studentene utvikler samarbeidskompetanse og får erfaring med å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektarbeid. Emnet er på 7,5 studiepoeng og er obligatorisk i alle studieprogram på høyere grads nivå ved NTNU. Bakgrunn NTNU har med EiT utviklet et unikt emne hvor masterstudentene arbeider i team satt sammen på tvers av studieprogram og fakultet. EiT ble opprettet i 2001 ut fra et ønske fra næringslivet om at studentene burde få erfaring i å samarbeide med mennesker med en annen fagbakgrunn enn dem selv. Samt at de burde få trening i å bruke sin fagkompetanse for å løse komplekse oppgaver. EiT svarer på disse ønskene fra næringslivet ved å gi studentene yrkesrelevant kompetanse i tverrfaglig samarbeid. Emnets innhold Viktige kjennetegn i EiT er at: Læringsmetoden er erfaringsbasert. Studentene arbeider i tverrfaglige team. Det er fokus på samarbeidet i teamet. EiT gir studentene kunnskap om grupper, økt selvforståelse og trening i ferdigheter som er viktige i et tverrfaglig prosjektsamarbeid. I EiT samarbeider studenter fra ulike studieprogram i grupper. Hver studentgruppe arbeider med et prosjekt de selv har definert, og hver enkelt student skal anvende og formidle egen fagkompetanse slik at prosjektet får en helhetlig løsning. Studentene skal sammen reflektere over samarbeidet i gruppa slik at hver enkelt student lærer hvordan han/hun innvirker i samarbeidet. Gruppa skal utvikle samarbeidet både faglig og mellommenneskelig. Relevant og aktuelt I EiT skal studentenes prosjekt ha utgangspunkt i aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv, og det er et ønske at studentene arbeider sammen En studentgruppe fra landsbyen Fremtidens arbeidsplass våren Foto: Kjersti Myhr med eksterne partnere. EiT gir dermed en spennende mulighet for kobling mellom eksterne virksomheter og studenter under utdanning. Hva forventes av studenter i EiT? I EiT arbeider altså studentene sammen i tverrfaglige grupper, og hver gruppe skal levere to rapporter: Prosjektrapport: Presenterer gruppas felles prosjektarbeid. Prosessrapport: Denne rapporten omhandler studentgruppas refleksjoner omkring samarbeidet som utspilte seg mens de arbeidet med prosjektet, samt en beskrivelse av hva gruppa har gjort (aksjoner) for å utvikle samarbeidet underveis. Hver rapport teller 50 prosent av den endelige karakteren i emnet. Hver studentgruppe får én felles karakter. Siden studentene skal levere to ulike rapporter så sier man gjerne at EiT består av en prosjekt-del og en prosess-del. Selv om dette til en viss grad er riktig, så er det også et viktig mål med EiT at studentene skal forstå at prosjektarbeidet og samarbeidsprosessen gjensidig påvirker hverandre.

3 Refleksjon og fasilitering - en forutsetning for læring i EiT I EiT vil du lære teamsamarbeid gjennom å erfare det i praksis. Vår pedagogiske metode er altså erfaringslæring. Utgangspunktet for læringen er refleksjon over konkrete samarbeidssituasjoner. Å lære å samarbeide handler først og fremst om å bli klar over sin egen væremåte og hvordan den påvirker samarbeidet. Dette oppnås gjennom felles refleksjon i gruppa. I EiT vil dere i gruppa reflektere over samarbeidet, og trene på å endre handlingsmønstrene deres. Det er forskjell på å tenke og å reflektere. Refleksjon er å stille spørsmål omkring det du gjør og tenker, og å besvare disse. Dere i gruppa må altså i tillegg til å beskrive hvordan en situasjon forløp, beskrive deres tanker og følelser omkring denne. Dette er en prosess som gjør deg i stand til å oppdage og å lære noe om deg selv og de andre i gruppa. Disse refleksjonene skrives ned og danner utgangspunkt for deler av prosessrapporten. Observasjon hva ser og hører fasilitatoren etter? Ved å observere studentgruppene når de arbeider, får altså fasiliator et grunnlag for å forstå og kartlegge gruppas dynamikk. (Hva er det som skjer i gruppa? Hvilke kommunikasjonsmønstre kan hun/han se og høre?) I observasjonsarbeidet kan fasilitator også se etter disse gruppedimensjonene: Deltakelse og dominans Polariteter For å hjelpe dere til å reflektere over samarbeidet i gruppa blir dere fasilitert av en fasilitator, som er en nøytral og akseptert person. Jevn eller ujevn? Enveiskjøring eller dialog? Spenninger mellom ulike grupperinger? Fasilitatoren skal observere dere i gruppa og eventuelt dele noen eller alle sine observasjoner med dere. Fasilitator gir innspill på en slik måte at dere i gruppa stimuleres til å reflektere over og utforske samarbeidet. Ny bevissthet omkring samarbeidet gjør at gruppa som helhet kan utnytte sitt potensial i arbeidet med prosjektet, samtidig som det skapes vekst og læring hos hver enkelt av dere. Beslutning og eierskap Informasjonsdeling Saksliste: Avklare datoer Tillatelse for bygging Korrektur på informasjonsskrivet En annen måte å fasilitere gruppa på er ved hjelp av sosiogram. Hensikten med å tegne sosiogram er å synliggjøre aspekter ved kommunikasjonen i gruppa. Sosiogrammet deles med gruppa etterpå. Forankret hos én, noen eller alle? Framdrift Saksorientert eller personlig? Overfladisk eller utdypende? Ikke-tema Dette kan være verbale budskap spørre/svare-mønstre nonverbale budskap - blikkontakt. Fasilitator tegner sosiogram av en studentgruppe. Foto: Sven Veine Målrettet aktivitet eller stadige avsporinger? Alle vet det - ingen snakker om det.

4 Landsbytyper Det finnes to typer landsbyer (intensive og langsgående). Intensive landsbyer: Undervisningen gjennomføres hver dag i 3 uker i januar Oppstart: 7. januar 2013 Rapportinnlevering: 1. februar 2013 Langsgående landsbyer: Undervisningen gjennomføres hver onsdag i vårsemesteret Oppstart: 9. januar 2013 Rapportinnlevering: 2. mai 2013 En studentgruppe fra landsbyen To Capture CO2. Foto: Nina Haugland Det er studieprogrammet ditt som bestemmer om du må gjennomføre en langsgående eller en intensiv landsby, eller om du selv kan velge hvilken landsbytype du ønsker å gjennomføre. Lenger bak i brosjyren finnes oversikter som viser hvilken landsbytype studentene på de ulike studieprogrammene skal gjennomføre. Mulig å søke om bytte av landsbytype Landsbyer I Eksperter i team (EiT) foregår læringen i enheter som kalles landsbyer. Våren 2013 tilbyr NTNU om lag 75 landsbyer. Alle fakultetene ved NTNU tilbyr landsbyer. Dette er en atypisk organisering, da de fleste andre emner kun tilbys ved ett fakultet. Hva karakteriserer en EiT-landsby? Det er en klasse bestående av studenter med ulik fagbakgrunn (studentene er delt inn i mindre team på normalt 5 studenter). I hver landsby er det en faglærer (landsbyleder) og to læringsassistenter som tilrettelegger for studentenes læring. Studentene i alle landsbyer har de samme læringsmålene og den samme læringsformen. Det som skiller landsbyene fra hverandre er at hver landsby har et unikt landsbytema. Dersom du har en god grunn kan du søke ditt fakultet om bytte av landsbytype innen 1. oktober Det betyr at studenter som i utgangspunktet må velge langsgående landsbyer kan søke om å få gjennomføre Eksperter i team i en intensiv landsby, og vice versa. Selv om du søker om bytte av landsbytype så må du likevel melde inn fem landsbyønsker via StudentWeb innen 1. november Kontakt fakultetet ditt, eller se for mer informasjon om dette. Landsbyspråk Merk deg at de fleste landsbyer har norsk som landsbyspråk, mens i underkant av en tredjedel av landsbyene har engelsk som landsbyspråk. Du finner informasjon om språket i landsbyene i nettpresentasjonen til den enkelte landsby. Hovedregelen er at du som student velger fritt mellom norske og engelske landsbyer så lenge du behersker det språket det undervises i. NB: Unntaket er at studenter på noen masterprogram fra fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse må gjennomføre en engelsk landsby.

5 Tips til tverrfaglighet i EiT og valg av landsby I EiT kommer du til å jobbe i et tverrfaglig team, men dere studenter har et medansvar for hvor tverrfaglige de ulike landsbyene blir. Alle landsbyene i EiT er tverrfaglige, men graden av tverrfaglighet varierer. Mange av de landsbyene som har et fagspesifikt tema velges ikke så ofte av studenter fra mange ulike fagområdet og kan derfor bli mer homogen. Ønsker du å jobbe med studenter fra et annet campus bør du tenke på dette når du skal prioritere dine lansbyønsker. Med andre ord dersom du ønsker å være del av en landsby med stor tverrfaglighet bør du velge en landsby med et tema fra et annet fagområde enn ditt eget eller en landsby med et tema som er åpent for mange ulike studieretninger. Da har du størst sjanse for å få jobbe i en gruppe hvor dere er studenter med svært ulik fagbakgrunn. I år er det om lag 75 landsbyer å velge mellom og det er lett å velge temaer som åpenbart er relatert ditt eget fagområde, men husk at det også kan skjule seg et spennende tema bak en tittel som kanskje ikke fanger interessen med det samme. Vi anbefaler derfor at du setter av god tid når du skal prioritere de 5 landsbyene dine. Planlagte landsbyer i Eksperter i team våren 2013 NB: Oversikten inneholder informasjon som var tilgjengelig per 30. juni 2012, og det kan forekomme endringer (både knyttet til antall landsbyer, type, språk og tittel på landsbyene) etter den tid. Oppdatert versjon finnes på Langsgående / Landsbyspråk: Norsk Anvendelser av Smartgrid i el.forsyning Biodrivstoff en løsning eller et blindspor? Biomaterialer: Fremtidens kroppsdeler Byggelandsbyen Bærekraftig inkludering Bærekraftige kystsamfunn - Akvakultur/Havbruk Concrete Innovation Den nye energien - fremtidens energiforsyning for en bærekraftig utvikling Det intelligente transportsystemet En spillverden på ett semester Fergefritt Vestland Folkehelsa: Handler det om samfunnskontroll eller personlig ansvar? forbruk design livsstil Forvaltning og bevaring av økosystemtjenester og biomangfold i Bymarka, Trondheim Havromsteknologi Idrettsanlegg Idrettsteknologi Ingen drepte i trafikken Instrumentering og styring over Internett Kulturentreprenøren Kunnskap for en bedre verden Miljøpåvirkning og helse Nanoteknologi evolusjon eller revolusjon? Nettbasert læring NUTS studentsatellitt Programvare og kunst: Hvorfor og for hva? Prosjektlandsbyen Punktlig og effektiv jernbane Robot og menneske Smart bygging Smart Grid Smart instrumentering av trafikk Soundscaping Lyddesign i offentlige rom The Big Bang of Internet teknologi og tjenester i takt Tre et bærekraftig byggemateriale Utvikling av velferdstjenester/teknologi Varmepumpende systemer Verdiskapning og samfunnsansvar VR-landsbyen Waterworld Langsgående / Landsbyspråk: Engelsk A Light, Strong and Bright Future with Materials Development of new Strategies for the Promotion of Biotechnology: Scientific and Social Approaches GPS Gullfaks Village Norne Village Standardization and Globalization - a tool for sustainable innovation? Sustainable Property Development To capture CO2 Trondheim as an International Student Town Intensiv / Langsbyspråk: Norsk Det personlige genom Fremtidens arbeidsplass Idrett og samfunn Klimakvoter fremtid eller avlat Kommunikasjon Kultur og næring Lev & Lær Livet på lavkarbo(n) Marinbiologisk ressursforvaltning i verdens rikeste land Norges globale ansvar Naturressurser vern versus bruk Sameksistens mellom beitedyr og rovdyr Samhandlingsreformen hvordan få til bedre samhandling I helsetjenesten Samspill i byggprosjektering Skolegården - et sted å være - et sted å lære Intensiv / Landsbyspråk: Engelsk Childhood Village Mission Possible. Where nature fails, innovative technologies can make a difference. Promoting Environmental Conservation via Innovative Communication Sustainable Architecture The Aging Brain

6 Hvilken landsbytype kan du velge? Intensive landsbyer Studenter fra disse studieprogrammene kan velge intensive landsbyer: Fakultet for arkitektur og billedkunst Arkitektur Billedkunst Eiendomsutvikling og -forvaltning Det medisinske fakultet Exercise Physiology and Sport Sciences Medisinstudiet Molecular Medicine Neuroscience Det humanistiske fakultet Allmenn litteraturvitenskap Arkeologi Dans Drama og teater Engelsk Europastudier Film- og videoproduksjon Filmvitenskap Filosofi Fonetikk Fransk Historie Kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Kunsthistorie Lingvistikk Medievitenskap: Visuell kultur Musikk, utøvende Musikkteknologi Musikkvitenskap Nordisk språk og litteratur Religionsvitenskap Språklig kommunikasjon Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier Tysk Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Ingen Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Ingen Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ingen Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Childhood Studies* Finansiell økonomi Idrettsvitenskap Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi Pedagogikk Psykologi Psykologutdanningen (profesjonsstudiet) Rådgivning Samfunnsøkonomi Sosiologi Statsvitenskap Voksnes læring! Språk: Nettpresentasjonene av landsbyene på Eksperter i teams nettsider forteller deg hvilket landsbyspråk landsbyen har. * Studenter fra disse studieprogrammene på må velge engelske landsbyer. Langsgående landsbyer Studenter fra disse studieprogrammene kan velge langsgående landsbyer: Fakultet for arkitektur og billedkunst Arkitektur Billedkunst Eiendomsutvikling og -forvaltning Det medisinske fakultet Medisinstudiet Det humanistiske fakultet Allmenn litteraturvitenskap Arkeologi Dans Drama og teater Engelsk Europastudier Film- og videoproduksjon Filmvitenskap Filosofi Fonetikk Fransk Historie Kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Kunsthistorie Lingvistikk Medievitenskap: Visuell kultur Musikk, utøvende Musikkteknologi Musikkvitenskap Nordisk språk og litteratur Religionsvitenskap Språklig kommunikasjon Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier Tysk Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Datateknikk Electric Power Engineering Elektronikk Energi og miljø Energibruk og energiplanlegging Informatikk Information Systems Kommunikasjonsteknologi Kommunikasjonsteknologi - telematikk Matematikk Statistikk Teknisk kybernetikk Telematics - Communication Networks and Networked Services Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Bygg- og miljøteknikk Geologi Geotechnics and Geohazards Hydropower Development Industrial Ecology Industriell design Ingeniørvitenskap og IKT Marin teknikk Marine Coastal Development Natural Gas Technology Petroleum Engineering Petroleum Geosciences Petroleumsfag Produktutvikling og produksjon Reliability, Availability, Maintainability and Safety (RAMS) Tekniske geofag Undervannsteknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Biologi Biotechnology, 2-årig Bioteknologi, 5-årig Chemical Engineering Condensed Matter Physics Environmental Toxicology and Chemistry Fysikk Fysikk og matematikk Industriell kjemi og bioteknologi Kjemi Light Metals, and Silicon and Ferroalloy Production Materialteknologi Medical Technology Nanoteknologi Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Bevegelsesvitenskap Development Studies* Entreprenørskap Geografi Helse, miljø og sikkerhet Industriell økonomi og teknologiledelse Project Management* Voksnes læring Hvis ditt studieprogram står oppført under både intensive og langsgående landsbyer, så betyr det at du kan velge fritt mellom landsbytypene.

7 Smakebiter på studentprosjekt i EiT våren 2012 Kråkebollesorteringsmaskin En maskin som scanner, måler og sorterer kråkeboller. Tverrfagligheten i gruppa: Kybernetikk, biologi, industriell kjemi og bioteknologi og informatikk. Foto: Nina Haugland Pausen som ressurs Studentgruppe som har sett på pausen som en ressurs på arbeidsplassen, og en utforming av arbeidsplassen som støtter dette. Tverrfagligheten i gruppa: arkitektur, finansiell økonomi, produktutvikling og produksjon, medisin, samfunnsøkonomi og statsvitenskap Foto: Kjersti Myhr Brettspillet Grønnskalle Gruppe som har utviklet et brettspill med fokus på bærekraft. Tverrfagligheten i gruppa: Medisin, teknisk kybernetikk, sosiologi, rådgiving og billedkunst. Foto: Kjersti Myhr Foto: Tove Bredesen Orgelsykkel Soldrevet ismaskin Solcelledrevet maskin som produserer is som kan brukes til nedkjøling av mat. Stor nytteverdi i u-land. Når du trår på sykkelen så blåses luft i orgelpipene på styret, og du kan spille en sang ved å vri på styret. Tverrfagligheten i gruppa: Psykologi, fysikk og matematikk, marin teknikk, musikkvitenskap og elektronikk. Foto: Nina Haugland Tverrfagligheten i gruppa: Energi og miljø, produktutvikling og produksjon, industriell kjemi og bioteknologi, og materialteknologi. Foto: Nina Haugland

8 Foto: Ole D. Hesledalen/NTNU Info Hvilke landsbyer kan du velge? Obligatorisk landsbyvalg Alle studenter som skal ha EiT våren 2013 må melde inn hvilke fem landsbyer de helst ønsker å gjennomføre innen 1. november Dersom du ikke melder inn landsbyønskene innen fristen får du ikke anledning til å gjennomføre EiT dette studieåret. Fra 20. september finner du en beskrivelse av alle landsbyene som tilbys på Når du skal velge hvilke fem landsbyer du helst ønsker å gjennomføre må du følge disse retningslinjene: Velg den landsbytypen studieprogrammet ditt har bestemt at du skal gjennomføre. Velg minst to landsbyer fra et annet fakultet enn ditt eget. Velg kun landsbyer der du behersker landsbyspråket. Hvis du følger disse retningslinjene gjør vi vårt ytterste for vi at du får plass i en av de fem landsbyene du har meldt inn. Meld inn landsbyønskene via Studentweb Du registrerer dine fem landsbyønsker i prioritert rekkefølge på Studentweb innen fristen 1. november 2012 (Studentweb er åpen for innmelding av landsbyønsker i perioden 1. oktober - 1. november). Du kan omprioritere landsbyønskene så mange ganger du vil frem til fristen. På finner du en guide, Valg av emne til Eksperter i Team (PDF), til hvordan du prioriterer landsbyene i Studentweb. Får du ikke opp Eksperter i team i Studentweb? Dersom du ikke følger normal studieprogresjon kan det hende du ikke får opp Eksperter i team i Studentweb. Hvis dette er tilfellet må du kontakte fakultetet ditt innen 1. november 2012, de melder inn landsbyønskene dine manuelt. Kontakt fakultetet ditt, eller se for mer informasjon om landsbyvalg. Fakultetene På hvert fakultet finnes det en EiT-kontaktperson du kan snakke med dersom du har spørsmål knyttet til Eksperter i team. De kan blant annet hjelpe deg med: fritak og bytte av landsbytype manuell innmelding av landsbyønsker spørsmål knyttet til oppmøte EiT-kontaktpersonene på fakultetene: AB Helge Gunnar Gravås - helge.gravas@ab.ntnu.no DMF Ingrid Ofstad Dahl - ingrid.o.dahl@ntnu.no HF eit@hf.ntnu.no IME Erik Langbakk - erik.ingve.langbakk@ime.ntnu.no IVT Marit Snilsberg - marit.snilsberg@ntnu.no NT Kristin Omre - kristin.omre@nt.ntnu.no SVT Ida Marie Bruun Jacobsen - eit@svt.ntnu.no SVT/IØT Tove Krokstad - tove.krokstad@iot.ntnu.no Tildeling av plass i landsby I midten av desember kan du se hvilken landsby du har fått plass i via Studentweb. I tillegg kommer landsbylederen i den landsbyen der du er blitt tildelt plass til å sende deg en velkomstmelding per e-post. I e-posten får du blant annet informasjon om oppmøtetid og -sted første landsbydag. NB: Det er obligatorisk oppmøte hver landsbydag i Eksperter i team.

9 Viktige tidspunkt 20. september 2012: Landsbyene presenteres på nett. 1. oktober 2012: Frist for å søke om en annen landsbytype eller fritak. 1. november 2012: Frist for obligatorisk landsbyvalg. Husk: Frist for obligatorisk landsbyvalg 1. november Hvis du ikke gjør dette innen fristen får du ikke anledning til å gjennomføre EiT dette studieåret. Desember 2012: Du får vite hvilken landsby du er tildelt plass i. 7. januar 2013: Første landsbydag for intensive landsbyer. 9. januar 2013: Første landsbydag for langsgående landsbyer. Foto: Nina Haugland/NTNU EiT