Rt Distriktsskatteloven - spørsmål om etterligning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rt-1980-173 Distriktsskatteloven - spørsmål om etterligning."

Transkript

1 Page 1 of 10 Rt INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: Distriktsskatteloven - spørsmål om etterligning. SAMMENDRAG: A, som hadde avsatt midler for senere investering etter lov om ærlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging av 19. juni 1969, kjøpte i 1971 en kantlistemaskin og leiet den ut til et snekkerverksted i Tromsø. Han ble for årene undergitt stedbunden beskatning i Tromsø, men ble i 1975 etterlignet i bostedskommunen, da man antok at betingelsene etter distriktsskatteloven ikke var til stede. Hans dødsbo krevet etterligningen opphevet, men fikk ikke medhold. Kravet i distriktsskatteloven 1 om investering i næring i Nord-Norge innebar at investeringen måtte skje i skattyterens egen næring. A, som i forbindelse med utleie av maskinen hadde registrert eget firma i Tromsø med kontor hos snekkerverkstedet, kunne ikke gjennom dette firma sies å ha foretatt slik investering som loven krevet. Firmaet hadde ikke reelt kontor i Tromsø (jfr. byskatteloven 13 annet ledd punkt f), og utleien kunne ikke sies å være inntekt av industrielt anlegg. - Antatt at det var adgang til etterligning, jfr. byskatteloven 113 nr. 1. SAKSGANG: L.nr. 18B/1980 PARTER: Kari Kise McGowan og Dag Kise mot Skien kommune (høyesterettsadvokat Kjell Skjelbred). FORFATTER: Løchen, Skåre, Endresen, Elstad, Bølviken. Dom 5. februar 1980 i l.nr. 19 B/1980: Kari Kise McGowan og Dag Kise mot Skien kommune (høyesterettsadvokat Kjell Skjelbred). Dommer Løchen: Apoteker Johannes Kise, Skien, avsatte i 1969 og 1970 midler for senere investering etter lov om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging av 19. juni 1969 nr. 72. I 1971 kjøpte han en helautomatisk kantlistemaskin for kr og leide den ut på leasingkontrakt til Lorentz Thorheim som driver snekkerverksted i Tromsdalen, Tromsø. l forbindelse med kjøpet og utleien registrerte han et eget firma, J. Kise & Co. Maskinutleie, forretningskontor, Tromsdalen, med ansvarlige innehavere Johannes Kise og Dag Kise, begge adresse Skien. Dette firma sto som utleier i leasingkontrakten med Thorheim. Maskinen ble innmontert i Thorheims fabrikkbygning på Kvaløya i Tromsø. J. Kise sendte selvangivelser og inntektsoppgaver vedrørende maskinutleiefirmaet til Tromsø ligningskontor, og ble for årene undergitt stedbunden beskatning i Tromsø for formue og inntekt av den maskin som var utleid til Lorentz Thorheim. Avskrivning på maskinen ble foretatt etter 7 i lov av 19. juni 1969 om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging. Den 29. april 1975 foretok Skien ligningsnemnd etterligning av apoteker Johannes Kise for årene 1969, 1970, 1971 og Herunder ble formue i og inntekt av den utleide kantlistemaskinen skattlagt i Skien, likesom avsatte skattefrie midler som var investert i maskinen ble etterlignet der. Etterligningen ble påklaget til Skien overligningsnemnd, som ved kjennelse av 15. juli 1975 med visse mindre endringer for inntektsansettelsen for året 1970 opprettholdt ligningsnemndas avgjørelse. Apoteker Johannes Kise døde 26. juli Ved stevning til Skien og Porsgrunn byrett av 27. januar 1976 krevde dødsboet etterligningen opphevet. Skien og Porsgrunn byrett avsa 22. juli 1977 dom med denne domsslutning: «1. Skien kommune frifinnes. 2. Johannes Kises dødsbo av Skien betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen saksomkostninger til Skien kommune v/ h.r.advokat Kjell Skjelbred, Skien, med i alt kr

2 Page 2 of ,50 - fjortentusensekshundreognittiåttekroner 50/100.» Arvingene etter Johannes Kise, Kari Kise McGowan og Dag Kise påanket dommen til Agder lagmannsrett som 8. september 1978 avsa dom med denne domsslutning: «1. Etterligningen for Johannes Kise for 1971 oppheves og hjemvises til Skien ligningsnemnd til ny behandling. Ved den nye ligning blir inntekten å redusere med kr 2.000,-. 2. Forøvrig frifinnes Skien kommune. 3. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Kari Kise McGowan og Dag Kise - en for begge og begge for en - til Skien Side 175 kommune v/ ordføreren kr ,- - tjuetotusenetthundreognittiåttekroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.» Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter viser jeg til domsgrunnene. Kari Kise McGowan og Dag Kise har påanket dommen til Høyesterett. Anken er av Høyesteretts kjæremålsutvalg den 31. januar 1979 henvist til Høyesterett for så vidt angår etterligning for distriktsutbyggingsmidler som er anvendt til kjøp av snekkerimaskin. Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Skien og Porsgrunn byrett og Oslo byrett med avhør av parten Dag Kise og 4 vitner, hvorav 2 er nye for Høyesterett. Det er fremlagt en del nye dokumenter. De ankende parter Kari Kise McGowan og Dag Kise har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for de tidligere retter. Det hevdes at lagmannsretten har tatt feil når den har bygd på at uttrykket i distriktsskatteloven av 19. juni «i næring i Nord-Norge», skal tolkes som «i egen næring» i Nord-Norge. Dette er i strid med lovens ord og også med formålet med loven som var å få næringsvirksomhet til Nord-Norge. Tolkingen har heller ikke støtte i den tidligere Nord-Norge-loven av 28. juni 1952 eller lov om tillegg til skattelovene av 9. juni Det må være tilstrekkelig at investeringen skjer i Nord-Norge. Videre hevdes det at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at Kises virksomhet med maskinutleien ikke var «i egen næring». Utleien skjedde fra et registrert firma i Tromsø, og virksomheten der hadde både tilstrekkelig varighet og omfang til å kunne betegnes som «egen næring». Firmaet var registrert som næringsdrivende hos skatteinspektøren i Troms og betalte merverdiavgift av leien. Firmaet hadde krav på stedbunden beskatning i Tromsø etter byskattelovens 13 annet ledd, punktene d og f, både fordi det hadde kontor i Tromsø som også skulle søke å skaffe det nye oppdrag, og fordi det dreide seg om inntekt av et fast industrielt anlegg, nemlig maskinen. Etterligning er avskåret etter 6 i distriktsskatteloven fordi Kise ikke har utvist subjektiv skyld ved å sette seg «utover reglene for anvendelse av de avsatte midler». Kise opptrådte aktsomt, og ligningssjefen i Skien hadde samtykket i frigivelse av de midler som var stilt som sikkerhet for skatter. Betingelsene for etterligning etter byskattelovens 113 var ikke til stede, idet Kise hadde gitt fullstendige opplysninger om virksomheten i Tromsø. Kises tidligere påstand om at Skien ligningskontor ikke var kompetent myndighet til å avgjøre om investeringen i Nord-Norge var i samsvar med loven, er ikke opprettholdt for Høyesterett. Men det gjøres nå gjeldende at Skien ligningskontors saksbehandling var uforsvarlig og vilkårlig. Det siktes da til at ligningsnemnda bygde på en uttalelse fra en ligningsfunksjonær i Tromsø av 28. februar 1975 om at det likevel ikke var grunnlag for stedbunden beskatning der, og at ligningen for ville bli frafalt. Ligningsnemnda i Tromsø Side 176 fastholdt imidlertid 11. november 1976 ligningen til Tromsø for årene De ankende parter har nedlagt denne endelige påstand: «1. Den foretatte etterligning av Johannes Kise for 1969, 1970, 1971 og 1972 oppheves for så vidt gjelder tilbakeføring av avsetninger foretatt i medhold av distriktsskatteloven.

3 Page 3 of De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Ankemotparten, Skien kommune, hevder at lagmannsrettens dom er riktig, og har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for de tidligere retter. Kommunen opprettholder dog ikke sin tidligere anførsel om at 6 i loven av 1969 alene er avgjørende for om etterligning kan skje. Det erkjennes nå at også tidligere byskattelovs 113 får anvendelse, og at 6 i 1969-loven må undergis de samme begrensninger som følger av byskattelovens 113 annet og tredje ledd. Etter hovedregelen i første ledd kan imidlertid etterligning også i disse tilfellene foretas uten at det er noe å bebreide den skattepliktige. Ligningsnemnda i Skien hadde ikke tidligere vurdert spørsmålet om stedbunden beskatning i Tromsø. og spørsmålet om fradrag for avsetninger etter 1969-loven. Kise gav ufullstendige og misvisende opplysninger om selskapet og dets virksomhet, og ligningsnemnda i Skien hadde ingen foranledning til å reagere når Kise la opp til at vilkårene for stedbunden beskatning i Tromsø forelå. Det kan ikke legges til grunn at ligningssjefen ved samtaler med Kise, eller ved at han frigav bankinnskudd, har godkjent den foretatte investering i forhold til 1969-loven. Ligningssjefens kunnskap og eventuelle godkjennelse kunne under enhver omstendighet ikke være til hinder for at ligningsnemnda foretok etterligning. Betingelsene for stedbunden beskatning i Tromsø var ikke til stede, idet Kise ikke hadde noe kontor i Tromsø i lovens forstand. Inntekt av en leasingkontrakt på en maskin kan heller ikke ses som inntekt av et fast anlegg. Kise drev ikke leasing som næring, i alle fall ikke i Nord-Norge. Det dreier seg bare om leasing av en maskin, og det må betraktes som kapitalplassering. Distriktsskattelovens 1 forutsetter investering i egen næring i Nord-Norge på samme måte som Nord-Norgeloven av 1952 og tilleggsloven til skattelovene av Ankemotparten har nedlagt denne påstand: «1. Postene 2 og 3 i Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Skien kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.» Jeg er kommet til samme resultat som de tidligere retter og kan på vesentlige punkter tiltre deres begrunnelse. I anledning prosedyren for Høyesterett skal jeg bemerke: Jeg tar utgangspunkt i distriktsskattelovens l. Spørsmålet er om uttrykket «investering i betydelig driftsmidler i næring i Nord-Norge» innebærer at investeringer må skje i skatteyterens egen næring, eller om det er tilstrekkelig at det skjer i andres næring. Ordene «egen næring» brukes ikke i 1. Jeg er imidlertid enig med Side 177 lagmannsretten i at bestemmelsen naturlig må forstås slik at skatteyteren må nytte investeringene til bruk i egen næringsvirksomhet i utbyggingsområdet. Jeg finner som lagmannsretten støtte i distriktsskattelovens 4 d, hvoretter det kreves Kongens samtykke for at avsatte midler skal kunne skytes inn som aksjekapital i nye eller eldre selskaper eller. nyttes til å delta som komplementar eller kommanditist i selskap som utøver eller skal utøve næringsvirksomhet i utbyggingsområde. Jeg kan da ikke se noen sammenheng i at den som leier ut en maskin til en annens næringsvirksomhet, skal kunne bruke bestemmelsene i lovens 1. Tolkingen av 1 må også ses i sammenheng med de lover som ble avløst ved distriktsskatteloven. Nord-Norgeloven av 28. juni satte som vilkår at fondsmidler bare kunne nyttes til anskaffelse av driftsmidler til bruk «under utøvelse av næring i Nord-Norge». Utøvelse av næring må etter en naturlig forståelse bety i egen næring. Loven om tillegg til skattelovene av 9. juni 1961 utvidet muligheten for avsetning til senere investering til strøk med spesielle sysselsettingsvansker og særlig lavt inntektsnivå. Selv om det ikke her fremgår av ordlyden i lovens avsnitt I at investeringen må skje i egen næring, er jeg enig med lagmannsretten i at dette følger av forarbeidene til denne loven. Den samme forståelse fremgår av forarbeidene til distriktsskatteloven, og jeg viser til lagmannsrettens gjennomgåelse. Det er intet i disse forarbeider som tyder på at man i distriktsskatteloven ønsket å utvide investeringsadgangen ved å sløyfe vilkåret om at avsatte midler bare kunne nyttes til investeringer til bruk under utøvelse av næring i utbyggingsområdet. At loven har vært slik å forstå, har vært Finansdepartementets oppfatning i henhold til brev til Skien ligningskontor av 27. mai Det neste spørsmål er om Kise kan sies å ha foretatt investering i egen næringsvirksomhet i

4 Page 4 of 10 Nord-Norge. Vurderingen i relasjon til distriktsskatteloven har i saken vært knyttet til spørsmålet om betingelsene for stedbunden beskatning i Nord-Norge var til stede. Noen ubetinget sammenheng mellom stedbunden beskatning og investering i egen næringsvirksomhet er det, slik jeg ser det, ikke. Det kan tenkes stedbunden beskatning uten at kravet til investering etter distriktsskatteloven av 1969 er oppfylt. Omvendt vil det forhold at næringsvirksomheten skattlegges utenfor utbyggingsområdet, ikke være til hinder for at avsatte midler investeres i næringen dersom denne faktisk utøves i et utbyggingsområde. Dette har Finansdepartementet gitt uttrykk for i en uttalelse til et ligningskontor av 2. november Men stedbunden beskatning kan være en indikasjon på at det dreier seg om egen næringsvirksomhet. I denne sak vil spørsmålet om stedbunden beskatning og investering i egen næringsvirksomhet i Nord-Norge antagelig falle sammen. De ankende parter har anført at firmaet J. Kise & Co. hadde kontor i Tromsdalen og derfor hadde krav på stedbunden beskatning etter byskattelovens 13 annet ledd. Jeg er enig med lagmannsretten i at firmaet ikke kan sies å ha hatt reelt kontor i Tromsø i den forstand byskattelovens 13 annet ledd punkt f nyttet begrepet. Side 178 Kontoret var i virkeligheten L. Thorheims kontor med samme adresse og telefon. Thorheims bistand til Kise innskrenket seg til regnskapsførsel for den ene maskin som var leid ut, mens leien ble innbetalt til og merverdiavgift utbetalt fra Kises kontor i Skien. I oppgjørsskjema for 1971 er også kontortelefon angitt til Skien. Andre oppdrag for firmaet ble ikke utført fra kontoret i Tromsø. Jeg er også enig med lagmannsretten i at inntekten fra utleien av maskinen ikke kan sies å være inntekt av industrielt anlegg etter byskattelovens 13 annet ledd punkt d. Maskinen var utleid til og Plassert i Thorheims bedrift som Kise ikke hadde noen eierinteresse i, risiko for eller rådighet over. Snekkerbedriften var Thorheims næring, som han helt ut drev for egen regning og risiko. Kise hadde bare eiendomsretten til maskinen og hadde rettslig adgang til å fjerne denne ved mislighold av kontrakten. Jeg er derfor kommet til at Kises virksomhet i Tromsø som realiteten innskrenket seg til utleie av én maskin, verken etter utleiens omfang eller den aktivitet firmaet utviste der, kan betegnes som utøvelse av næringsvirksomhet i Nord-Norge i distriktsskattelovens forstand. Den må etter min mening ses som en kapitalplassering. Kise har da ikke oppfylt reglene etter distriktsskatteloven for anvendelse av de avsatte midler. Det neste spørsmål er om det var adgang til etterligning i Skien. Det er erkjent av ankemotparten at de begrensninger i etterligningsadgangen som gikk frem av byskattelovens 113 nr. 1 annet og tredje ledd, også kommer til anvendelse på etterligning etter distriktsskattelovens 6 annet ledd. Jeg finner det klart at det ikke kan kreves for etterligning at Kise har vist uaktsomhet ved å sette seg utover reglene for anvendelse av de avsatte midler. Dette følger både av distriktsskattelovens 6 og byskattelovens 113 første ledd hvoretter etterligning kan finne sted for skattepliktig som har unngått eller fått for lav beskatning, «uansett av hvilken grunn». Ingen av de begrensninger i adgangen til etterligning som er nevnt i 113 annet og tredje ledd kommer heller til anvendelse. Det var ikke foretatt noen skjønnsmessig ansettelse, idet ligningen i Skien bygde på oppgaver fra ligningskontoret i Tromsø. Ligningsnemnda i Skien hadde heller ikke vurdert de rettsspørsmål som knyttet seg til distriktsskatteloven. Skien ligningskontor hadde ikke tilstrekkelige opplysninger om det maskinutleiefirma som Kise hadde startet i Tromsø. Hans selvangivelser og næringsoppgaver kunne gi det inntrykk at virksomheten i Nord-Norge var mer reell enn det senere viste seg å være tilfelle. Leasingkontrakten var ikke vedlagt selvangivelsen og ble ikke fremlagt før Kise ble pålagt dette i byretten. Kises anførsel om at behandlingen av etterligningen var uforsvarlig og vilkårlig, finner jeg ikke grunnlag for. Skien ligningsnemnd måtte kunne gå ut fra at en skriftlig uttalelse fra en ligningsfunksjonær i Tromsø om at stedbunden beskatning der ville bli frafalt, var i orden. Skien ligningsnemnd hadde under enhver omstendighet adgang til å ta opp etterligning selv om Tromsø tidligere hadde foretatt stedbunden beskatning og fastholdt denne. Jeg finner heller ikke at ligningssjefen i Skiens samtykke til å frigi Side 179

5 Page 5 of 10 de sperrede midler etter de konkrete omstendigheter kan ses som en godkjennelse fra hans side. Jeg går da ikke inn på om ligningssjefens eventuelle kunnskap om de reelle forhold og eventuelle uttalelser om forståelsen av distriktsskatteloven ville ha bundet ligningsnemnda. Da det kan ha vært en viss tvil om tolkingen av distriktsskattelovens 1, og denne tvil også synes å ha gjort seg gjeldende hos ligningsmyndighetene, antar jeg at omkostninger etter omstendighetene ikke bør tilkjennes for byrett og lagmannsrett. Men de ankende parter bør betale omkostninger for Høyesterett. Ankemotparten har fremlagt omkostningsoppgave i samsvar med tvistemålslovens 176 annet ledd. Kommunens utlegg for Høyesterett er oppgitt til kr Til dette kommer salær til prosessfullmektigen. Jeg finner at de samlede omkostninger bør settes til kr Jeg stemmer for denne dom: 1. Lagmannsrettens dom post 2 stadfestes. 2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Kari Kise McGowan og Dag Kise én for begge og begge for en til Skien kommune tjuetretusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. 3. For øvrig tilkjennes ikke saksomkostninger. Dommer Skåre: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Endresen, Elstad og Bølviken: Likeså. Av byrettens dom (dommer Astrid Vale):--- Retten ser saka slik: Etter 113 nr. 1 i byskattel. ( 121 i den någjeldende skattel.) kan skattepliktige som i et distrikt, uansett av hvilken grunn, i strid med skattelovens forskrifter enten har unngått beskatning eller er satt for lavt i formue eller inntekt, etterliknes til fastsetting av for lite erlagt skatt. Etterlikning kan ikke foretas når den skattepliktige har unngått beskatning eller er liknet for lavt i formue eller inntekt på grunn av uriktig lovforståelse eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Likningsmyndighetene i Skien foretok i dette høvet opprinnelig likning av apoteker Johannes Kise på grunnlag av de foreliggende opplysninger gitt av skatteyteren sjøl, hvoretter firma J. Kise & Co. Maskinutleie hadde kontor (jfr. 13, 2. f i byskattel.) i Tromsø, og at firmaet drev sin virksomhet fra dette kontor. Nærmere undersøkelser for å kontrollere riktigheten av disse opplysninger ble ikke foretatt fra likningsmyndighetenes side før i 1974 da Skien likningskontor etter anmodning fra fylkesskattesjefen i Telemark innhentet opplysninger vedr. firmaets virksomhet i Nord-Norge. På grunnlag av de innhentede opplysninger fant Skien likningskontor å måtte legge til grunn at firmaet ikke hadde slik tilknytning til Tromsø at dette hjemlet stedbunden beskatning. Det heter i kjennelse fra Skien overlikningsnemnd av 15/ m.a. Side 180 Overlikningsnemnda ser det slik at firma J. Kise & Co. Maskinutleie ifke har hatt noe kontor i Tromsø som fyller de krav som er satt i loven. Det synes helt på det rene at firmaet ikke har bekjentgjort at det har kontor som er åpent til tider som er vanlig for maskinutleiefirmaer. I alle høve synes det klart at det på kontoret ikke var noen som hadde fullmakt til å inngå avtaler på vegne av firmaet. I og med at det også kan være tvilsomt om en kan betegne framleie av en maskin på leasingavtale til bare en leietaker over en årrekke som næringsdrift, synes det helt klart at en ikke kan hevde at vedk. driver næring i Nord-Norge når virksomheten som drives ikke er gjenstand for stedbunden beskatning i Nord-Norge. Skatteyterens påstand om at Skien likningsnemnd ikke var kompetent til å fatte vedtak om etterlikning vurderer overlikningsnemnda slik. Da den foretatte kontroll av om det var hjemmel for beskatning av firmaet J. Kise & Co.

6 Page 6 of 10 Maskinutleie til Tromsø hadde bragt for dagen at firmaets innehaver rettelig skulle liknes til Skien, var det Skien likningsnemnds rett og plikt å foreta etterlikning av firmaet. Det forhold at skatteyteren på feilaktige premisser var skattlagt til Tromsø kunne i seg selv ikke være noen hindring for dette, selv om likningsmyndighetene i Tromsø hadde hevdet at likning dertil var riktig.» På det foreliggende grunnlag, at det ved likningskontorets undersøkelser er kommet fram nye faktiske opplysninger i saka, som ikke er i samsvar med de opplysninger skattyteren tidligere har gitt likningsmyndighetene, må det etter det retten kan se helt klart være adgang for likningsmyndighetene til å foreta etterlikning i medhold av byskattel. 113 nr. 1 flg. Retten kan således ikke se at saksøkerens påstand, om at det i dette høvet ikke foreligger hjemmel for å foreta etterlikning kan bli å ta til følge. Det er et sentralt punkt i saka om firma J. Kise & Co. Maskinutleie kan sies å ha eller å ha hatt kontor i Tromsø. Den framlagt firmaanmeldelse gir uttrykk for dette. Det samme bør skattyterens opplysninger overfor likningsmyndighetene fram til l De faktiske opplysninger som seinere er kommet fram i saka støtter alle Skien likningskontors antakelse om at firmaet i realiteten aldri har hatt kontor i Tromsø, men at firmaet er drevet direkte fra innehaverne, Johannes og Dag Kises bostedskommune Skien. Lorenz Thorheim, som har gitt forklaring som vitne i saka ved bevisopptak for Malangen herredsrett den 10/ , bekrefter at firmaets kontor i Tromsø er identisk med hans eget, noe også saksøkeren bekrefter. Firmaet har ikke egen telefon, ingen synlig ytre markering, ikke lønnede tjenestemenn. Ifølge firmaets regnskaper er det ikke betalt leie for kontorhold, firmaets virksomhet på stedet innskrenker seg til den nevnte kantlistemaskin som er utleid på leasingkontrakt til Lorenz Thorheim. Firmaets korrespondanse foregår direkte fra advokat Dag Kises kontor i Skien, firmaets bankforbindelse er Skien, inn- og utbetalinger går alle direkte til kontor eller bankforbindelse i Skien. Firmaets inntekter omfatter utelukkende leieinntekten av den nevnte kantlistemaskin som ifølge leasingavtalen er kr 2.304,- + merverdiavgift pr mnd. Leietiden 60 mnd fra 1/ Utgiftene omfatter moms, forsikring, avskrivning og godtgjørelse til advokat Dag Kise, Skien. Det synes etter måten klart å følge av de opplysninger som Side 181 foreligger i saka, at firmaet i realiteten aldri har hatt kontor i den forstand skatteloven forutsetter, i Tromsø. Firmaets administrasjon og virksomhet, har siden firmaet ble stiftet i 1971/72 uten avbrudd vært drevet fra Skien, hvor firmaets innehaver har hatt bosted og forretningssted. Det var, ifølge saksøkeren, forutsetningen da firmaet ble startet, at det skulle drives aktivt med kontor i Tromsø og Lorenz Thorheim som daglig leder av virksomheten. Dette er aldri blitt realisert. Lorenz Thorheim har i realiteten ingen befatning hatt med firmaets virksomhet, bortsett fra føringen av firmaets bøker, og virksomheten innskrenker seg som nevnt ovenfor til en enkeltstående kantlistemaskin utleiet til Lorenz Thorheim på leasingkontrakt. Det foreligger etter det retten kan se ikke opplysninger i saka, bortsett fra saksøkerens egne anførsler, som gir grunnlag for å anføre at firmaet har eller har hatt «kontor» i skattelovens forstand i Tromsø. Saksøkeren hevder at prinsippet om stedbunden beskatning etter 13 nr. 1 i byskattel. i alle høve hjemler skatteplikt til Tromsø kommune. Det heter i byskattel. 13 nr. 1 m.a.: «Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg samt formue i og inntekt av næringsdrift, som knytter seg til sådan eiendom eller anlegg, beskattes i det distrikt hvori eiendommen eller anlegget er beliggende.» Det heter videre i byskattel. 13 nr. 2 d: «Til eiendommer og virksomheter der således beskattes henføres navnlig: Verker,... fabrikker og andre industrielle anlegg, samt verksteder for håndverksdrift.» Det dreier seg i dette høvet om en kantlistemaskin, utleiet på leasingkontrakt, fysisk inkorporert i leietakerens fabrikkbygning på Kvaløya i Tromsø. Maskinen er av betydelig størrelse, den er festet med bolter til solide sementfundamenter. Det er på det rene at maskinen vanskelig kan fjernes fra

7 Page 7 of 10 anlegget uten at bygningen samtidig rives, maskinen er et nødvendig ledd i den trevareproduksjon som foregår i fabrikken. Disse faktiske omstendigheter kan isolert sett, neppe alene danne grunnlag for stedbunden beskatning etter 13 nr. 1 i byskattel. Om maskinen fysisk sett er inkorporert i anlegget, er den i realiteten ingen del av dette. Maskinen vil kunne kreves fjernet hvis kontrakten ikke overholdes, den tilhører så lenge leietiden løper utleieren, ikke leietakeren. En enkeltstående maskin utleiet på leasingkontrakt er ikke fast eiendom eller anlegg i skattelovens forstand. Det vil heller ikke kunne anføres i lovens forstand at utleieren driver næringsvirksomhet i den eller de kommuner hvor han har maskiner og/eller teknisk utstyr anbragt på leasingkontrakt, dette uansett om utstyret er transportabelt eller som i dette høvet innebygget i lokal bedrift eller virksomhet. Maskinen tilhører utleieren, den kan flyttes, om enn dette gjør det nødvendig samtidig å demontere fabrikkbygningen, det lar seg etter det retten kan se ikke hevde at maskinen som følge av sin størrelse og forankring i grunnen skal kunne danne grunnlag for stedbunden beskatning etter byskattel. 13. Etter 1 i lov om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging av 19/6-l969 nr. 72 kan næringsdrivende «kreve fradrag ved inntektsligningen for avsetning til fond for senere investering i betydelige driftsmidler... i næring i Nord-Norge eller distrikt med særlige sysselsettingsvanskeligheter m.v.... Loven har avløst den tidligere lov om særlige skatteregler i samband med Side 182 utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (Nord-Norge-loven) av 28/ nr. 18. Denne lov hadde en noe annen utforming idet det her m.a. er uttrykkelig uttalt at skattefritak bare gjaldt driftsmidler til bruk under utøvelse av næring i Nord-Norge. Det er alminnelig antatt at den nye lov ikke var ment å skulle danne grunnlag for en ny praksis på området, idet vilkåret for skattefritak fortsatt er at skatteyteren nytter de avsatte midler til investering i egen næringsvirksomhet i utbyggingsområde. Den nevnte lovfortolkning synes naturlig og riktig, idet loven vel neppe i sin alminnelighet var ment å skulle sikre private skatteytere skattefritak ved avsetning til fonds for seinere investeringer i utbyggingsområder. Loven bruker da også uttrykket «næringsdrivende» som tilsier at loven forutsetter fondsavsetninger til bruk i egen næringsvirksomhet. I motsatt fall ville loven danne grunnlag for en uforståelig og klar forskjellsbehandling mellom «næringsdrivende» og private skatteytere som måtte ønske å foreta fondsopplegg for seinere investering i mer eller mindre tilfeldige anlegg i utbyggingsområder. Hensikten bak loven må naturlig nok være ved hjelp av skattefritak å friste næringsdrivende til å etablere ny virksomhet i utbyggingsområder, ikke å sikre kapitaltilstrømning til i utbyggingsområder tilfeldige prosjekter fra privatpersoner som ønsker å investere sine midler i utbyggingsområder for derved å oppnå skattemessige fordeler. Det kan neppe heller betegnes som næringsvirksomhet i lovens forstand om man investerer fri kapital i kjøp av en enkelt maskin som deretter utleies på leasingkontrakt. Retten kan således ikke se at de avsetninger som her er foretatt faller innenfor rammen av distriktsutbyggingsloven av 19/6-l969 nr Av lagmannsrettens dom (lagdommer Guri Sunde, lagmann Kristen Syvertsen og sorenskriver Reidar Borge):--- Lagmannsrettn behandler først spørsmålet om Johannes Kise kunne kreve fradrag ved inntektsligningen etter loven av 19/ Kises første innvending mot byrettens dom er at det er stedets ligningsnemnd, i dette tilfelle ligningsnemnda i Tromsø, som skal foreta ligningen når det er spørsmål om stedbunden beskatning. Retten kan ikke være enig i at Skien ligningsnemnd ikke skal kunne foreta ligning, når den mener vedkommende skatteyter har inntekt som skal beskattes i Skien. Det er bare ligningen i Skien lagmannsretten skal behandle. At Tromsø ligningsnemnd har en annen oppfatning enn ligningsmyndighetene i Skien, er et moment som må vurderes ved avgjørelsen. Noen direkte eller rettere automatisk betydning for rettens avgjørelse kan Tromsø ligningsnemnds standpunkt imidlertid ikke få. Retten finner det unødvendig å ta standpunkt til om begrensningen for etterligning som er inntatt

8 Page 8 of 10 i byskattelovens 113, nr. l, også gjelder etterligning etter 6 annet ledd, i loven av 19/ Retten mener nemlig at selv med de begrensninger som følger av byskattelovens 113, nr. 1, må ligningsmyndighetene i Skien ha adgang til å foreta etterligning. Det er ikke godtgjort, og forøvrig heller ikke påstått fra kommunens side, at Johannes Kise har gitt uriktige opplysninger. Derimot finner retten at han har gitt ufullstendige opplysninger, som har innvirket på avgjørelsen ved ligningen i Skien. Det dreier seg i første rekke om følgende 2 forhold: Side 183 Av ligningsdokumentene fremgikk at firmaet J. Kise & Co., Maskinutleie, hadde kontor og forretningsadresse i Ant. Jakobsenveg 17, i Tromsdalen. I virkeligheten var dette Lorentz Thorheim's kontor. Det kontorarbeid som her ble utført for Kise var ifølge Thorheims forklaring ved bevisopptaket ved Malangen herredsrett følgende: «- Vitnets eneste faktiske bistand til Kises firma har således innskrenket seg til føring av J. Kise & Co.'s bøker samt korrespondanse i mindre utstrekning». Om kontoret sier han videre: «Kises firma har ikke egen telefon, ikke eget kontor skilt eller annen ytre markering av sin eksistens på vitnets kontor, og legger ikke beslag på annen fysisk plass enn det regnskapsbøkene opptar. -» Retten legger Thorheims forklaring til grunn. I og med at leien av maskinen vel var den vesentligste regnskapspost måtte bokføringen være meget enkel. - Retten finner etter dette at det ikke kan sies at firmaet hadde kontor i Tromsø i den forstand byskattelovens 13, f bruker begrepet. Mellom Kise og Thorheims Snekkerverksted var det 15/6-197l opprettet en leasingkontrakt på en kantlistemaskin. At kontrakten ikke ble fremlagt, må antas å ha hatt betydning ved siden av de ufullstendige opplysninger om Kises kontorforhold i Tromsø. Advokat Kise har fremhevet at etter hans oppfatning bør spørsmålet om kontor i Tromsø ikke ha noen betydning for avgjørelsen. I denne forbindelse har dette mindre interesse. Spørsmålet blir om de ufullstendige opplysninger har innvirket på ligningen, og det finner retten godtgjort. Byskattelovens 113 er etter dette ikke til hinder for etterligning etter lov av 19/ , 2. ledd. Det neste spørsmål retten må ta stilling til, er om Johannes Kise har krav på stedbunden skattlegging etter byskattelovens 13. De ankende hevder for det første at inntekten av kantlistemaskinen er inntekt av fast anlegg. Retten bemerker at i 13 annet ledd, er i 7 punkter oppregnet eiendommer og virksomheter som vanlig skal ha stedbunden beskatning. Det som i dette tilfelle er aktuelt er bokstav d. Her er nevnt verker, gruber, stenbrudd, sagbruk, møllebruk, kraftanlegg, elektrisitetsverker, fabrikker og andre industrielle anlegg, samt verksteder for håndverksdrift. Sammenholdt med dette kan retten, selv om det har dreiet seg om en stor og tung maskin som er boltet fast til underlaget, ikke finne det tvilsomt at denne maskinen ikke kan sies å være fast eiendom eller anlegg som nevnt i 13 første ledd. For det annet hevder de ankende at inntekten av maskinen er inntekt av næringsdrift som knytter seg til sådan eiendom eller anlegg. Retten viser til det den foran har lagt til grunn når det gjelder Johannes Kises påståtte kontor i Tromsø. Det som etter dette blir tilbake, er en leasingavtale om en enkelt kantlistemaskin. Inntekten etter denne avtale kan ikke alene betegnes som inntekt av næringsdrift. Retten er etter forangående gjennomgåelse kommet til at betingelsene for stedbunden beskatning ikke foreligger. Går man så over til loven om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging 1. så er det på det rene at Johannes Kise var apoteker og således næringsdrivende da avsetningen ble foretatt. Videre må kantlistemaskinen sies å være et betydelig driftsmiddel. Ovenfor er retten kommet til at Kises utleie av maskinen ikke var næringsvirksomhet. Derimot er virksomheten ved Thorheims Snekkerverksted, Side 184 hvor maskinen er plassert, næringsvirksomhet i lovens forstand. Avgjørende for spørsmålet om fradrag ved inntektsligningen blir derfor om paragrafen skal forståes slik at investeringen må skje i egen næring, eller om den kan skje i andres næring.

9 Page 9 of 10 Retten finner at det kan ha betydning ved fortolkningen å se litt på den historiske utvikling som førte frem til loven av Den 28/ fikk man lov om særlige skatteregler i samband med utbygningsprogrammet for Nord-Norge. 1 har bestemmelsene om betingelsene for rett til fradrag i inntekten som følge av avsetning til fond. Det fremgår klart av paragrafens 1. pkt. at vedkommende måtte være skattepliktig i Nord-Norge, og at investeringene måtte skje i egen næring. Ved lov om tillegg til skattelovene av 9/6-l96l, nr. 16, ble gitt bestemmelser om fradrag ved inntektsligningen for avsetning til fond for senere investering i strøk med spesielle sysselsettningsvansker og særlig lavt inntektsnivå. Av ordlyden i lovens I fremgår det ikke klart om betingelsen for fradrag her er investering i egen næring. Av forarbeidene fremgår det at Industridepartementet bl.a. har anført følgende: «Regelen bør ta sikte på å gi lettelse ved igangsettingen av den nye industribedrift og utformes etter mønster av bestemmelsen om fondsavsetning i loven om særlige skatteregler i samband med utbyggingsprogrammet for Nord-Norge.-» Senere i Industridepartementets uttalelse heter det: «Forslagene tar som tidligere nevnt sikte på å stimulere eksisterende eldre bedrifter med erfaring og innsikt i industrireisning, til å reise nye industrianlegg i strøk med spesielle sysselsetningsproblemer og særlig lavt inntektsnivå. -» Det utkast til lovregler som Finansdepartementet fremla og som senere ble lov, bygget på de retningslinjer som Industridepartementet hadde trukket opp. Retten finner det etter dette ikke tvilsomt at hensikten var å gi fradrag for avsetning til investering i egen næringsvirksomhet. Retten legger ved fortolkningen av loven av 9/6-1961, l, avgjørende vekt på dette. Før loven av 19/ hadde man således to lover om fradrag ved inntektsligningen for avsetning til fonds for senere investering. Etter begge lover var det en betingelse at investeringene ble foretatt i egen næring. I Hollerutvalgets innstilling til den senere lov av 19/ heter det i kommentaren til 1: «Som nevnt foran i innstillingen, har utvalget i sitt lovutkast tatt sikte på å komme fram til en felles lov om skattemessige virkemidler i distriktsutbygningen til avløsning av Nord-Norgeloven og lov nr. 16 av 9. juni 1961 om adgangen til å foreta skattefrie fondsavsetninger med sikte på å lette industrialiseringen i visse strøk med sysselsettningsvansker og særlig lavt inntektsnivå (i det følgende kalt 1961-loven). I likhet med de to nevnte lover, tar også det foreliggende lovutkast 1 sikte på å gi næringsdrivende adgang til å foreta fondsavsetninger for senere investeringer i visse strøk av landet. -» Loven av 1969 avslører de 2 tidligere lover og hovedformålet er som det vil fremgå av det foranstående, det samme. Retten antar at hadde det vært meningen å gå til en så fundamental forandring som å gi fradrag for skatt ved investering i andres bedrifter, måtte dette ha kommet til uttrykk i loven eller forarbeidene. Det har det ikke gjort. Tvert i mot synes det å fremgå av Side 185 Ot.prp. nr. 20, side 7, 1. spalte at det forutsetter at investeringen skjer i egen næring. I en kommentar til 1, annet ledd, heter det: «Etter annet ledd vil også andre skattepliktige enn næringsdrivende kunne foreta avsetning med Kongens samtykke. Den tilsvarende bestemmelse i Nord-Norgeloven ( 1, nr. 1, 2. pkt.) har hatt liten praktisk betydning. Regelen foreslåes imidlertid opprettholdt da den i unntakstilfelle kan få betydning for skatteytere som senere vil etablere seg som næringsdrivende.» At lovens 1 må være slik å forstå finner også støtte i bestemmelsene i 4. Etter punkt d må man ha Kongens samtykke for at de avsatte midler skal kunne skytes inn som aksjekapital eller nyttes til å delta som komplementar eller kommandittist i selskap som utøver eller skal utøve næringsvirksomhet i distrikt som nevnt i 1. Retten kan ikke finne noen sammenheng i at den som leier ut en maskin til en næringsdrivende uten videre skal kunne bruke bestemmelsene i lovens 1, mens den som går inn i virksomheten som komplementar eller kommandittist må ha Kongens samtykke til å benytte seg av samme bestemmelse.

10 Page 10 of 10 Retten er etter denne gjennomgåelse kommet til at investeringene må foretas i egen næring. Da Johannes Kise ikke har foretatt investeringene i egen næring, har han ikke oppfylt betingelsene etter l og må derfor tåles etterligning etter lovens 6 annet ledd. ---

Rt-1963-944.

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-944. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-09-24 PUBLISERT: Rt-1963-944. STIKKORD: (Skattetakst) Den skattepliktige formue. SAMMENDRAG: I Oslo hvor skattetakstene legges til grunn også

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 Page 1 of 5 Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-16 PUBLISERT: Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 STIKKORD: Skatterett. Ideelle organisasjoners skatteplikt

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 Page 1 of 6 Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-11-04 PUBLISERT: Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 STIKKORD: (Dynpac) Skatterett. Sivilprosess. SAMMENDRAG: Et selskap

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Rt-1977-566 skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

Rt-1973-87

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-87 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-01-27 PUBLISERT: Rt-1973-87 STIKKORD: Byskatteloven 46 annet ledd «selgende gruppe». SAMMENDRAG: Et aksjeselskap hadde solgt en større aksjepost

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Rt-1965-1159.

Rt-1965-1159. <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1965-1159. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-11-20 PUBLISERT: Rt-1965-1159. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Inntekt av travsport drevet som hobby er skattepliktig.

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

Rt-1982-789 (175-82)

Rt-1982-789 (175-82) <noscript>ncit: 12:09</noscript> Page 1 of 6 Rt-1982-789 (175-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-05-07 PUBLISERT: Rt-1982-789 (175-82) STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: A overdro ved «gavekjøpekontrakt» en fast eiendom til et skattefritt

Detaljer

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 Page 1 of 5 Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1994-07-01 PUBLISERT: Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring. SAMMENDRAG:

Detaljer

Rt-1973-931

Rt-1973-931 <noscript>ncit: 3:02</noscript> Page 1 of 5 Rt-1973-931 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-09-06 PUBLISERT: Rt-1973-931 STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Antatt at utleievirksomhet av 4 byeiendommer måtte anses som «næring eller forretningsforetagende»,

Detaljer

Rt-1984-891 (273-84)

Rt-1984-891 (273-84) <noscript>ncit: 3:03</noscript> Page 1 of 8 Rt-1984-891 (273-84) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1984-08-24 PUBLISERT: Rt-1984-891 (273-84) STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 50. SAMMENDRAG: Skattyteren avskrev kr. 750000,- som uerholdelige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

Rt-1970-1220

Rt-1970-1220 <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 6 Rt-1970-1220 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1970-10-24 PUBLISERT: Rt-1970-1220 STIKKORD: Byskatteloven 21 litra b og k - spørsmål om en trygdekasse var skattepliktig for sin utleievirksomhet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, Atle Øyvind Gunnheim Barlaup (advokat Andreas Bullen til prøve) mot Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i HR-2014-02508-U, (sak nr. 2014/2096), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Rt-1964-636.

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1964-636. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-06-06 PUBLISERT: Rt-1964-636. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Det kunne kreves betinget skattefritak for gevinst ved salg

Detaljer

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 Page 1 of 5 Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1995-05-19 PUBLISERT: Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Skattepliktig aksjesalgsgevinst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 Page 1 of 7 Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-06-21 PUBLISERT: Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Veritas var i Rt-1955-175 blitt

Detaljer

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 Page 1 of 6 Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-10-10 PUBLISERT: Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 42 første ledd, 43 annet ledd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 Page 1 of 7 Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-24 PUBLISERT: Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 STIKKORD: Skatterett. Avskrivninger og fremføring av gevinst. SAMMENDRAG:

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

Rt-1973-679

Rt-1973-679 <noscript>ncit: 11:05</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-679 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-06-02 PUBLISERT: Rt-1973-679 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Kommanditist ble ved ligningen nektet fradrag i inntekten for avskrivning på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, Staten v/sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Morten Søvik) mot

Detaljer

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 Page 1 of 6 Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-09-23 PUBLISERT: Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring.

Detaljer

Rt-1988-7 (3-88)

Rt-1988-7 (3-88) <noscript>ncit: 41:14</noscript> Page 1 of 6 Rt-1988-7 (3-88) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1988-01-08 PUBLISERT: Rt-1988-7 (3-88) STIKKORD: Erstatningsrett. SAMMENDRAG: En eiendomsmegler som formidlet salg av en fast eiendom, hadde

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. v/advokat Gunnar O. Hæreid til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. v/advokat Gunnar O. Hæreid til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00294-A, (sak nr. 2007/1268), sivil sak, anke, Kellogg Brown & Root Ltd. (advokat Finn Eide) mot Staten v/sentralskattekontoret for

Detaljer

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 Page 1 of 8 HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-03-04 PUBLISERT: HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Skattefradrag.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

Rt-1978-60

Rt-1978-60 <noscript>ncit: 10:06</noscript> Page 1 of 9 Rt-1978-60 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1978-01-25 PUBLISERT: Rt-1978-60 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Etter forutgående forhandlinger mellom A og en kommune ble tomtearealer som hørte

Detaljer

Rt-1986-97 (12-86)

Rt-1986-97 (12-86) <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 6 Rt-1986-97 (12-86) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1986-01-24 PUBLISERT: Rt-1986-97 (12-86) STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 41 sjette ledd, og 50 annet ledd, jfr. regnskapsloven 4. SAMMENDRAG:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 Page 1 of 6 Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-06-14 PUBLISERT: Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 STIKKORD: Skatterett. Aksjer i næring - tap på driftslån og

Detaljer

HR-2004-01989-A - UTV-2005-6 - Rt-2004-1860

HR-2004-01989-A - UTV-2005-6 - Rt-2004-1860 Page 1 of 8 HR-2004-01989-A - UTV-2005-6 - Rt-2004-1860 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2004-12-02 PUBLISERT: HR-2004-01989-A - UTV-2005-6 - Rt-2004-1860 STIKKORD: Skatterett. Negativ personinntekt.

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Avsagt: 02.12.2009 Saksnr.: Dommere: 09-1 72806ASK-BORG104 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Petter Chr. Sogn Jargen F. Brunsvig Espen Bergh Ankende part Anne-Karina Hyggen Amland Ankernotpart

Detaljer

Rt-1967-897.

Rt-1967-897. <noscript>ncit: 2:01</noscript> Page 1 of 7 Rt-1967-897. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1967-08-26 PUBLISERT: Rt-1967-897. STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Enkelte aksjonærer (leieboere) i et gårdaksjeselskap ga selskapet foruten vanlig

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01455-A, (sak nr. 2010/373), sivil sak, anke over dom, (advokat Stein Fagerhaug til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01455-A, (sak nr. 2010/373), sivil sak, anke over dom, (advokat Stein Fagerhaug til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01455-A, (sak nr. 2010/373), sivil sak, anke over dom, Miloslav Polak (advokat Stein Fagerhaug til prøve) mot Staten v/skatt øst (advokat

Detaljer

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 Page 1 of 6 HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-11-02 PUBLISERT: HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 STIKKORD: Skatterett. Fusjon. Rederibeskatning.

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Rt-1987-1166 (334-87)

Rt-1987-1166 (334-87) Rt-1987-1166 (334-87) ncit: 1:01 Side I av 6 Rt-1987-1166 (334-87) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1987-10-02 PUBLISERT: Rt-1987-1166 (334-87) STIKKORD: Skatterett. Eiendomsskatt.

Detaljer

Rt-1982-491 (77-82)

Rt-1982-491 (77-82) <noscript>ncit: 10:06</noscript> Page 1 of 8 Rt-1982-491 (77-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-03-17 PUBLISERT: Rt-1982-491 (77-82) STIKKORD: Skatteloven 26 i og k. SAMMENDRAG: Direktøren for en bedrift overdro ved et gavebrev

Detaljer

Rt-1962-909.

Rt-1962-909. <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 8 Rt-1962-909. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1962-10-05 PUBLISERT: Rt-1962-909. STIKKORD: Arv. Testament. Dødsgaver. - Skifte. Uskiftet bo. - Familierett. - Ektefellers formuesforhold. Ektepakt.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 Page 1 of 5 Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-12-19 PUBLISERT: Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 STIKKORD: Skatterett. Aksjeskatteloven av 19. juni 1969 nr.

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Rt-1959-1191 rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd.

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd. Page 1 of 6 Rt-1959-1191 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1959-11-28 PUBLISERT: Rt-1959-1191 STIKKORD: Skattepliktig inntekt. SAMMENDRAG: Almenningsrabatt ved levering av materialer til ny driftsbygning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01522-A, (sak nr. 2010/362), sivil sak, anke over dom, (advokat Ole Tokvam til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01522-A, (sak nr. 2010/362), sivil sak, anke over dom, (advokat Ole Tokvam til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01522-A, (sak nr. 2010/362), sivil sak, anke over dom, Canvas AS (advokat Ole Tokvam til prøve) mot Staten v/nærings- og handelsdepartementet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 Page 1 of 5 Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-10 PUBLISERT: Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 STIKKORD: Skatterett. Tomtegevinst, jfr. skatteloven 43 fjerde

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, GE Healthcare AS (advokat Ståle R. Kristiansen) mot Staten v/sentralskattekontoret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86

HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 Page 1 of 7 HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-02-02 PUBLISERT: HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Fisjon.

Detaljer

Høyesterett Kjennelse.

Høyesterett Kjennelse. 11.01.2012 1 Utskrift fra Lovdata Høyesterett Kjennelse. Sivilprosess. Rettergangsbot. En part og hans advokat ble i herredsretten og av lagmannsretten etter kjæremål ilagt rettergangsbot med hjemmel i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i HR-2014-02165-U, (sak nr. 2014/1729), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Norges Høyesterett - HR-2015-538-A

Norges Høyesterett - HR-2015-538-A Norges Høyesterett - Instans Dato 2015-03-05 Publisert Stikkord Sammendrag Saksgang Parter Forfatter Norges Høyesterett - Dom. Skatterett. Sakskostnader. To selskaper hadde i egen interesse dekket sakskostnadene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS B (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge (advokat

Detaljer

Rt-1976-302

Rt-1976-302 <noscript>ncit: 21:08</noscript> Page 1 of 9 Rt-1976-302 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1976-03-19 PUBLISERT: Rt-1976-302 STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Aksjonærene i holdingselskapet A solgte i 1970 alle sine aksjer til aksjeselskapet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02094-A, (sak nr. 2013/348), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02094-A, (sak nr. 2013/348), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02094-A, (sak nr. 2013/348), sivil sak, anke over dom, KLP Skadeforsikring AS Isbrytertjenesten i Malangen (advokat Frithjof Herlofsen)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 Page 1 of 9 HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-10-26 PUBLISERT: HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 STIKKORD: Skatterett. Kredittfradrag.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Rt-1989-296 (68-89) Skatterett. Selskapsrett. Stille deltakers rett til skattemessig fradrag og avsetning.

Rt-1989-296 (68-89) <noscript>ncit: 4:04</noscript> Skatterett. Selskapsrett. Stille deltakers rett til skattemessig fradrag og avsetning. Page 1 of 8 Rt-1989-296 (68-89) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1989-03-15 PUBLISERT: Rt-1989-296 (68-89) STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Stille deltakers rett til skattemessig fradrag og avsetning.

Detaljer

Rt-1963-1353.

Rt-1963-1353. <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-1353. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-12-14 PUBLISERT: Rt-1963-1353. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: I testament til fordel for en almennyttig institusjon bestemte

Detaljer

Rt-1987-1184 (338-87)

Rt-1987-1184 (338-87) Page 1 of 6 Rt-1987-1184 (338-87) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1987-10-08 PUBLISERT: Rt-1987-1184 (338-87) STIKKORD: (Skandia Lloyd) Skatterett. Spørsmål om fradrag ved inntektsligningen for avsetning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i HR-2011-02309-U, (sak nr. 2011/1717), sivil sak, anke over kjennelse: Hands

Detaljer

HR-2002-01474a - UTV-2003-811 - Rt-2003-504

HR-2002-01474a - UTV-2003-811 - Rt-2003-504 Page 1 of 7 HR-2002-01474a - UTV-2003-811 - Rt-2003-504 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-04-29 PUBLISERT: HR-2002-01474a - UTV-2003-811 - Rt-2003-504 STIKKORD: Skatterett. Patent. Arbeidsforhold.

Detaljer

Rt-1962-273.

Rt-1962-273. <noscript>ncit: 10:04</noscript> Page 1 of 7 Rt-1962-273. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1962-03-10 PUBLISERT: Rt-1962-273. STIKKORD: Skatterett - den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: En disponent og hovedaksjonær i et fondsmeglerfirma

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer