HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM FOR FØYKA ELVELY «TETT BY, ÅPEN PARK, IDRETTSGLEDE» PLANPROGRAM FOR FØYKA / ELVELY JANUAR 2014

Transkript

1 1 HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM FOR FØYKA ELVELY «TETT BY, ÅPEN PARK, IDRETTSGLEDE» UTARBEIDET AV DARK ARKITEKTER/ ADEPT I SAMARBEID MED ASKER KOMMUNE Januar 2014

2 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Visjon Målsetninger Dagens situasjon Prosess Medvirkning og samråd Overordnede planer og føringer Helhetsplanen Forutsetninger for gjennomføring Tidsplan Konsekvensutredning Opplegg og arbeidsmåte Utredningstemaer Vedlegg Illustrasjon: Perspektiv fra «Føykaplassen» visualisering av muligheter ihht. Helhetsplanen

3 3 1 Innledning I tråd med gjeldende kommuneplan for Asker er det igangsatt reguleringsprosess for Føyka-Elvely, rett vest for Asker sentrum. Målsetningen med reguleringsarbeidet er å tilrettelegge for en helhetlig, bymessig utvikling av området. Det har vært gjennomført arkitektkonkurranse for området hvor forslaget «In the loop» av Dark/Adept Arkitekter ble kåret til vinner. Med bakgrunn i dette forslaget har grunneierne i felleskap utarbeidet en omfattende Helhetsplan for Føyka-Elvely som danner grunnlaget for den videre reguleringsprosessen. Gjennom reguleringsprosessen skal det utarbeides en områdereguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning. Områdereguleringsplanen skal fastlegge rammer for fremtidig arealbruk på Føyka-Elvely. Hensikten med konsekvensutredningen er å synliggjøre hvilke vesentlige virkninger for miljø og samfunn områdereguleringsplanen kan føre med seg. I forkant av reguleringsarbeidet skal det vedtas et planprogram som legger føringene for hvordan reguleringsprosessen skal gjennomføres. Planprogrammet angir temaer for konsekvensutredningen. I tillegg redegjør planprogrammet for formålet med planarbeidet, planprosessen med faser og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert, med mer. Forslag til planprogram legges ut til høring/offentlig ettersyn. I høringsperioden er det anledning til å komme med innspill og merknader til den prosess og de utredninger som er foreslått. Etter høringsperioden vil planprogrammet bli justert med bakgrunn i de innspill som er kommet inn. Deretter skal planprogrammet vedtas av Asker Bygningsråd. Når planprogrammet er vedtatt har man formelt fastlagt rammene for det videre reguleringsarbeidet. Reguleringsprosessen gjennomføres som et samarbeid mellom grunneierne på Føyka-Elvely og Planog bygningsavdelingen i Asker. Hovedkonsulenter for grunneierne er Dark Arkitekter AS. Det er kommunestyret i Asker som vedtar den endelige reguleringsplanen for Føyka-Elvely.

4 4 2 Bakgrunn Osloregionen Osloregionen er inne i en periode med sterk vekst i innbyggertall. Det er ventet at denne utviklingen vil fortsette i årene framover. Veksten må organiseres slik at man tilrettelegger for bærekraftige og miljøriktige areal- og transportløsninger. Konsentrasjon av ny bebyggelse omkring regionens kollektivknutepunkt er den bærende strategien for å ivareta slike målsetninger. Utbygging av Asker sentrum er i tråd med en slik utviklingsstrategi. Asker sentrum Dagens sentrumskjerne er et levende bymiljø med et velutviklet handels-, service- og kulturtilbud. Asker stasjon har særdeles gode forbindelseslinjer til resten av Osloregionen. Disse kvalitetene skal ivaretas og styrkes for å skape et attraktivt, konkurransedyktig og fremtidsrettet kommunesentrum. Sentrumskjernen skal videreutvikles som kommunens viktigste handelsted, knutepunkt og møteplass. Det skal skapes kollektivnære arbeidsplasser og boliger. Askers betydning og potensiale som regional næringsklynge skal styrkes. Føyka-Elvely Føyka-Elvely representerer det viktigste ekspansjonsområdet for Asker sentrum. Området ligger i direkte tilknytning til eksisterende sentrumskjerne og har et betydelig utviklingspotensial. Arealet har vært vurdert med hensyn til utbygging gjentatte ganger siden 1970-tallet. Gjennom en grundig samhandlingsprosess med grunneiere, politiske organer og kommunens planadministrasjon har man nå avklart at området er modent for utvikling. Prosessen har bred lokal forankring og i er i tråd med overordnede planer og føringer. 3 Visjon «Tett by Grønn park Idrettsglede» Visjonen om «Tett by Grønn park Idrettsglede» har ligget til grunn for den gjennomførte arkitektkonkurransen og det senere arbeidet med Helhetsplanen for Føyka-Elvely. «Visjonen for Føyka-Elvely indikerer ønsket om å fortsette den urbane byutviklingen i Asker sentrum, basert på den tetthet og vitalitet som ligger i den eksisterende bystrukturen, balansert opp mot behovet for den rause byparken, der askerbøringene kan trekke seg tilbake fra den kommersielle larm, der Askerelva trylles fram, og der Føykas lange tradisjon som arena for aktivitet og idrettsglede videreforedles» (Utdrag fra konkurransegrunnlag januar 2011)

5 5 Illustrasjon: Perspektiv fra Bakerløkka mot nye Føyka visualisering av muligheter ihht. Helhetsplanen 4 Målsetninger Strategiske mål Kommuneplan for Asker angir Føyka-Elvely som prioritert utbyggingsområde i en utvikling av Asker sentrum. I overordnede mål og strategier for Askers utvikling heter det bl.a.: «Asker sentrum skal være en konsentrert bystruktur basert på kollektivknutepunktet, handels- og servicevirksomhet, kulturaktivitet, rekreasjon og uformelle møteplasser. Det skal legges vekt på gode, sammenhengende og opplevelsesrike utemiljøer, korte gangavstander, historisk forankring og identitet i den videre sentrumsutviklingen. Arkitektur og skala skal baseres på dagens sentrum. På gateplan skal alle fasader inneholde publikumsrettede virksomheter. Askerelva og rådhusparken skal videreforedles som grøntstrukturer gjennom sentrumskjernen. Føykaområdet og Elvelykvartalet forutsettes integrert i sentrumskjernen. Føyka skal primært være en arena for idrett og lek, og områdets parkmessige karakter skal videreutvikles.» I høringsforslag til kommuneplan for Asker forutsettes disse målsetningene videreført i lys av den utarbeidede Helhetsplanen for Føyka-Elvely. Kommuneplanforslaget legger opp til at man skal videreutvikle Asker sentrum med høy utnyttelse og urbane kvaliteter, og at Føyka-Elvely skal prioriteres i utbyggingssammenheng.

6 6 Konkrete målsetninger Gjennom arbeidet med Helhetsplanen har man kommet frem til følgende målsetninger for utbygging av området: Det skal etableres en opplevelsesrik gågatestruktur med attraktive plassrom som binder Føyka-Elvely sammen med fotgjengerstrøket i dagens sentrum Gående og syklende skal ha prioritet i sentrumskjernen. Det skal tilrettelegges for gode, effektive forbindelseslinjer til og gjennom sentrum Føykas tradisjonsrike rolle som arena for fysisk utfoldelse skal videreføres med et variert aktivitetstilbud spesielt tilpasset barn og unge, integrert i den nye gågatestrukturen Føyka-Elvely skal være tilgjengelig for alle, med gode tilbud og opplevelser for alle brukergrupper Det skal legges til rette for et variert og helhetlig bygningsmiljø som knytter seg naturlig til eksisterende sentrumsbebyggelse mht. arkitektur og skala Ny bebyggelse skal ha et variert funksjonsinnhold. Det skal tilrettelegges for boliger, næringslokaler, forretninger, bevertningssteder, hotell, nytt innbyggertorg, ny fotballstadion m.m. Det skal skapes gode, attraktive bomiljøer for en bredt sammensatt befolkning Det skal skapes gode rammevilkår for en balansert utvikling av dagens handelsstrøk. Hovedtyngden av ny handel lokaliseres mot eksisterende sentrum. Fragmentering og oppdeling av handelsstrukturen skal motvirkes Det skal etableres et attraktivt parkareal langs Askerelva. Askerelva skal fremheves som et viktig identitetsbærende landskapselement i Asker sentrum Grønt- og parkarealer i Askerparken og ved Drengsrudbekken skal bevares og videreutvikles Askerelva og Drengsrudbekken skal flomsikres Ringveistrukturen rundt sentrum skal opprettholdes Veisystemet skal omlegges for å tilrettelegge for en bymessig utvikling av området. Kirkeveien skal flyttes fra nåværende trase langs Bakerløkka /Askerelva, til ny bygatestruktur gjennom Føyka. De nye parkarealene langs Askerelva blir dermed tilgjengelige både fra øst og vest Fotballstadion skal opprettholdes på samme sted som i dag. Det skal legges til rette for en eventuell fremtidig utvikling av fotballstadion som en integrert del av nytt sentrum. Arenafunksjonen kan kombineres med eksempelvis næringsarealer, men det skal ikke tilrettelegges for handelsvirksomhet som konkurrerer med dagens handelsstrøk i sentrum. Øvrige idrettsanlegg skal flyttes til egnede erstatningsarealer i nærheten av Asker sentrum. Utbygging av Føyka skal ikke skje før erstatningsanlegg er etablert For øvrig skal det tilrettelegges for en utbygging som er gjennomførbar og forsvarlig i et helhetlig økonomisk perspektiv. Utbygging av området skal skje i henhold til overordnede føringer for bærekraftig og miljøriktig utvikling.

7 7 Illustrasjon: Planavgrensning 5 Dagens situasjon Områdets lokalisering og størrelse Føyka-Elvely ligger direkte vest for Asker sentrum og omfatter eiendommene gbnr. 2/56, 2/67, 2/120, 2/137, 2/346, 50/122, 50/201 m.fl.. Planområdet har en størrelse på ca. 166 da. Området omfatter idrettsområdene på Føyka, Elvelykvartalet, tilstøtende veianlegg, Askerelva og dens omgivelser, Drengsrudbekken og grøntområdene i Askerparken. Området avgrenses i nord av tilstøtende boligområder og Gamle Drammensvei, i vest av boligområdet Nedre Askerhagen, mot syd av Drammensveien (Lenken) og mot øst av dagens Asker sentrum. Området ligger ca. 400 meter fra Asker stasjon, som er Norges 5. mest trafikkerte stasjon. Beskrivelse av planområdet Føykaområdet består av idrettsanlegg og friområder, samt klubbhus for Asker Skiklubb. Deler av området benyttes til parkeringsareal. Askerelva og Drengsrudbekken renner gjennom området. Samlet areal er på ca. 100 da. Elvelyområdet består hovedsakelig av næringseiendommer med bebyggelse som omfatter forretninger, kontorer og boliger. Samlet areal er på ca. 15 da. Føyka har vært et viktig område i utvikling av Askers rolle som et samlende sted for kommunens befolkning. Området har vært en arena for identitetsbyggende sport- og idrettsaktiviteter, ulike hendelser og arrangementer. Dette er kvaliteter som er viktige for at innbyggerne i kommunen skal

8 8 oppfatte Asker sentrum som mer enn et administrasjonssenter og handelssted. I en spredtbygd kommune uten mange tydelige tettsteder, er Asker sentrums betydning som fellesarena for de store arrangementene viktig, enten det er markeder, utstillinger, høytidsdager eller idrettsarrangementer. I planområdet er det viktige grøntsoner og parkarealer som både har en verdi knyttet til biologisk mangfold og som representerer en opplevelsesverdi for Askerbygdas beboere. Topografisk utgjør området den vestre delen av det skålformede landskapsrommet som flankerer begge sider Askerelva ved Asker sentrum. Den østre delen av dette landskapsrommet utgjør dagens sentrumskjerne. Reguleringsplaner i området Planområdet omfattes av flere eldre reguleringsplaner med ulike arealformål. Føykaområdet ble regulert til anlegg for idrett og sport i reguleringsplan for Asker sentrum stadfestet Elvelykvartalet ble regulert til formål som kontor, bolig, forretning, offentlig bebyggelse, bensinstasjon og parkeringsareal i reguleringsplan for Asker sentrum som ble stadfestet Eierforhold Asker Skiklubb og Asker kommune eier hver sin halvdel av Føykaområdet. Planleggingen av dette området gjennomføres, i tråd med avtalegrunnlaget, uavhengig av eiendomsgrensene. På Elvely eier tre private gårdeiere hver sin bebygde eiendom; Elvely AS, Kirkevn 226 Ans og Sameiet Lenken. I tillegg eier Asker kommune gate- og parkeringsareal, samt «Varmestua» som drives av kirkens feltarbeid. Det er i planleggingsarbeidet tatt hensyn til eksisterende eiendomsgrenser for å sikre en robust plan i forhold til ulikt tempo i utbygging av eiendommene. Illustrasjon: Dagens eiendomsstruktur

9 9 6 Prosess Føyka har siden 1920-tallet vært igjennom en etappevis utvikling som idrettspark. Fotballstadion ble nylig opprustet for 1.divisjonspill. Grusbane og fridrettsstadion er av eldre dato. Elvelykvartalet ble bygget ut med moderne forretningsbygg i perioden Tidligere var deler av planområdet jordbruksarealer. En betydelig del av arealet var opprinnelig vasstrukken mark langs Askerelvas bukninger. Siden 1970-årene har Føyka vært vurdert i utbyggingsøyemed. Med Askerelv-visjonen fra 2004 ble det foretatt konkrete vurderinger for hvordan Føyka, Elvely og Askerelva kunne integreres i en helhetlig utvikling av Asker sentrum. I kommuneplanen for ble Føyka-Elvely formelt definert som byutviklingsområde. Deretter fulgte en prosess hvor grunneiere samordnet seg for å etablere en organisasjon som kunne tilrettelegge for utbygging av området. Det ble inngått intensjons- og planleggingsavtaler mellom grunneierne som blant annet fastslo at det skulle avholdes arkitektkonkurranse om utforming av området. Grunneierorganisasjonen omfatter representanter for Asker kommune, Asker Skiklubb, Elvely AS, Kirkeveien 226 ANS og Lenken Sameie. I 2011 ble det gjennomført arkitektkonkurranse for en helhetlig utvikling av området. Arkitektkonkurransen ble arrangert av grunneierorganisasjonen, med en bredt sammensatt jury. Forslaget «In the loop» av Dark/Adept arkitekter ble kåret til vinner og lagt til grunn for den videre planleggingsprosessen. I ble det utarbeidet en Helhetsplan for området basert på vinnerforslaget i arkitektkonkurransen. Arbeidet med Helhetsplanen ble gjennomført i regi av grunneierorganisasjonen i samarbeid med representanter for kommunens planadministrasjon. Helhetsplanen utgjør grunnlaget for områderegulering av Føyka-Elvely. Helhetsplanen avklarer og forankrer grunneiernes målsetninger for utbyggingspotensial og arealbruk. I tillegg blir en del grunnleggende forutsetninger knyttet til byform, funksjonsinnhold, grunnforhold, hydrologi, faseinndeling, m.m. utredet gjennom helhetsplanen. Planen er kvalitetssikret med hensyn til økonomisk bærekraft. Samtlige grunneiere har sluttet seg til Helhetsplanen. Ved årsskiftet ble det inngått en samarbeidsavtale mellom grunneierorganisasjonen og Planog bygningsavdelingen i Asker om utarbeiding av områderegulering med konsekvensutredning for Føyka-Elvely. Reguleringsarbeidet skal baseres på den utarbeidede Helhetsplanen. Samarbeidsavtalen legger til grunn at Plan- og bygningsavdelingen i Asker har et formelt ansvar for å styre den videre prosessen i tråd med plan- og bygningslovens Grunneierorganisasjonen, ved sine konsulenter, har ansvar for å utarbeide planprogram, konsekvensutredning og komplett planforslag til 1.gangsbehandling.

10 10 7 Medvirkning og samråd Planarbeidet skal utføres i henhold til plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Nabolagsmøter Det har vært gjennomført tre nabolagsmøter i forbindelse med utarbeidelse av Helhetsplanen, i juni 2012 og januar og september I møtene har det vært gitt en bred orientering om status i planarbeidet og det har vært mulighet til å stille spørsmål og å fremme synspunkter. Det planlegges to møter til i forbindelse med utarbeidelse og behandling av reguleringsplanen. Referansegruppe Det er opprettet en referansegruppe for organisasjoner, råd og utvalg som kan ha interesse av utviklingen av Føyka-Elvely. Det har til nå vært gjennomført to møter i referansegruppen, i april og november Formålet med møtene har vært å gi informasjon og å motta innspill til planarbeidet. Det planlegges to nye møter i forbindelse med utarbeidelse og behandling av reguleringsplanen. Regionale myndigheter Føyka/ Elvely har vært presentert og drøftet i regionalt planforum i desember 2012 og desember Det har også vært gjennomført et møte med regionale myndigheter i november Det vil legges til rette for nye gjennomganger med regionale planmyndigheter i forbindelse med reguleringsprosessen. Fagseminar Det er gjennomført flere seminar med interessegrupper og fagmiljøer, hvor sentrale tema i helhetsplanen har vært drøftet. Følgende seminar har vært avholdt: Ideseminar 22. september 2011: Fremtidig veisystem på Føyka og Asker sentrum Byplanseminar 25. januar 2012: Utvikling av Føyka-Elvely med konsekvenser for handel og fotball Byplanseminar/ E18, 06. februar 2013: Ringveisystem/ bygatesystem, sykkeltrafikk, gågatestruktur, fremtidige byggeområder. FutureBuilt Workshop, 13. mars 2013: Miljøvennlig transport, materialbruk og energiløsninger Varsling Oppstart av regulering ble varslet høsten Det kom inn 16 merknader. Merknadene er oppsummert og kommentert i eget vedlegg (Vedlegg 1). Følgende offentlige instanser har stilt krav om utredninger: Norges vassdrag- og energidirektorat stiller krav om oppdaterte utredninger knyttet til flom og grunnforhold. Statens vegvesen Region øst stiller krav om at trafikale konsekvenser må utredes som en del av planprosessen da utbyggingen vil ha konsekvenser for kapasitet og trafikkavvikling på fylkesveier i, og i nærheten av planområdet.

11 11 Fylkesrådmannen stiller krav om arkeologisk registrering og utgraving Handelsnæringene har utrykt en bekymring for handelsutviklingen i Asker sentrum knyttet til fragmentering og oppdeling av dagens handelstrøk. For øvrig utrykkes det en bekymring blant naboer og berørte parter for reduksjon av tilgjengelig grøntareal, virkning av ny bebyggelse i forhold til nabolag samt virkning av ny arena mot grøntanlegg og park. Det skal gjennomføres ny varsling i forbindelse med utlegging og høring av planprogram tidlig Høring/offentlig ettersyn Det skal gjennomføres høring/offentlig ettersyn i to runder i forbindelse med planprosessen: Forslag til planprogram legges ut til høring/offentlig ettersyn. Når komplett planforslag er utarbeidet skal Bygningsrådet vedta å legge planforslaget ut til høring/offentlig ettersyn. Både i forbindelse med høring/offentlig ettersyn av planprogram og planforslag vil det være anledning til å komme med formelle innspill og bemerkninger til planprosessen. 8 Overordnede planer og føringer Arbeidet med områderegulering og tilhørende konsekvensutredning skal utføres i tråd med statlige, regionale og kommunale planer og mål. Statlige føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene har som siktemål å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, trygge miljøet og bedre trafikksikkerheten. Retningslinjene tilsier høy utnyttelse i byggesonen og prioritering av utbygging i områder som har gangavstand til kollektivknutepunkter og kan få særlig god kollektivdekning, slik at behovet for biltransport kan begrenses. Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging Kommunene skal gjennom sin planlegging, myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduserte klimagassutslipp og miljøvennlig energiomlegging. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene stiller blant annet krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Videre stilles det krav til fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Formålet med retningslinjene er å sikre at planlegging på alle nivåer bidrar til utvikling mot et mer universelt utformet samfunn. Retningslinjene skal legges til grunn ved all planlegging etter plan- og bygningsloven.

12 12 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442) Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av boliger og annen bebyggelse med støyfølsomme formål. Videre gis anbefalte støygrenser ved etablering av nye støykilder, som veianlegg og næringsvirksomhet. For innendørs støy gjelder kravene i byggeteknisk forskrift til planog bygningsloven. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520) Anbefalte luftforurensingsgrenser skal legges til grunn ved ny virksomhet og bebyggelse. Det anbefales at luftkvaliteten kartlegges og inndeles i rød og gul sone, der rød sone angir et område der ny bebyggelse som er følsom for luftforurensning bør unngås, mens ny bebyggelse kan vurderes i gul sone. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven har som mål å ivareta mangfoldet av naturtyper i deres naturlige utbredelsesområde. Loven gjelder i alle saker som berører økosystemer, naturtyper og arter. Alle kommunale planer skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven. Regionale føringer Regional planstrategi for Akershus Dette er et overordnet dokument som skal være grunnlaget for videre planlegging. Strategien redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, og vurderer langsiktige utviklingsmuligheter. Prioriterte planleggingstemaer er: Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon Bomiljø, mangfold og inkludering Klima og energi Areal og transport Plansamarbeidet Oslo Akershus Plansamarbeidet har som mandat å utarbeide et forslag til en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Når folketallet øker, må folk bo tettere, og transportutfordringene må hovedsakelig løses av kollektivtilbud. Kommunale føringer Langsiktig areal- og transportstrategi Kommunestyret vedtok i juni 2006 en langsiktig areal- og transportstrategi for Asker. Denne strategien er basert på Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. Strategien fastsetter prinsippet om en steds- og knutepunktsutvikling basert på det kollektive transportsystemet, samt sikring av viktige deler av grønnstrukturen i Asker. Kommuneplan I kommuneplanen er Asker sentrum og Føyka-Elvely angitt for prioritert stedsutvikling. Planen definerer spesifikke målsetninger for området. Det legges til rette for en bymessig utvikling hvor grøntanlegg, elveløp og parkarealer skal ivaretas.

13 13 Forslag til kommuneplan (høringsutkast) Kommuneplanforslaget viderefører målsetninger i gjeldende kommuneplan. Asker sentrum skal videreutvikles som kommunesenter og kommunens største tettsted og knutepunkt. Det legges særlig vekt på å utvikle Asker sentrum som en betydelig regional næringsklynge. Føyka-området skal gis prioritet som utbyggingsområde. Arbeid med ny kommunedelplan for E18 gjennom Asker Parallelt med reguleringsprosessen for Føyka-Elvely arbeider Statens Vegvesen med planer for fremtidig løsning av E18 forbi Asker. Løsningene for E18 vil påvirke utforming og trafikkbelastning på lokalveinettet. De to planprosessene samkjøres og koordineres av plan- og bygningsavdelingen i Asker. Det forventes at hovedsiling av alternativer for ny E18 vil være ferdigstilt i løpet av våren Energi og klimaplan Kommunen har som mål at Askersamfunnet skal være klimanøytralt innen 2050, og at utslippene skal halveres i forhold til 1991 innen Strategien er blant annet å: legge til rette for økt bruk av fornybar energi redusere transportbehovet og fremme bruk av miljøvennlig transport stimulere til energieffektivitet for lokalt næringsliv og privathusholdninger Sykkelstrategi Hensikten med strategien er å gjøre det tryggere og mer attraktivt å sykle, noe som også vil stimulere til at sykkel i større grad blir benyttet som transportmiddel. Det er et mål å etablere sammenhengende sykkelveinett. Strategien omfatter også kart med definert hovedsykkelveinett. Bokvalitetsveileder Veilederen gir mål og anbefalinger blant annet med hensyn på ulike temaer: Klima og solforhold Trafikksikkerhet og parkering Tetthet Estetikk Uteoppholdsarealer Veilederen gir også en oversikt over hvordan krav til ulike temaer er forankret i lovverket. Vei- og gatenormal Vegdirektoratets håndbok 17, Veg- og gateutforming, gjelder for fylkesveier. Kommunens vei- og gatenormal er retningsgivende for regulering av det lokale veinettet.

14 14 9 Helhetsplanen Helhetsplanen utgjør grunnlaget for områderegulering av Føyka-Elvely. Helhetsplanen avklarer og forankrer grunneiernes målsetninger for utbyggingspotensial og arealbruk. I tillegg blir en del grunnleggende forutsetninger knyttet til byform, funksjonsinnhold, grunnforhold, hydrologi, faseinndeling, m.m. utredet gjennom helhetsplanen. Planen er kvalitetssikret mht. økonomisk bærekraft. Helhetsplanen har fått enstemmig tilslutning fra grunneierne i området. Planen er lagt ut i sin helhet på Asker kommunes hjemmesider: I dette kapittelet beskrives hovedmomenter i helhetsplanen som skal videreføres i arbeidet med områdereguleringen. Asker sentrum Utvidelsen av Asker sentrum på Føyka-Elvely gir mulighet for å videreføre og videreutvikle de gode kvaliteter sentrumskjernen har i dag. Samtidig gis det muligheter til å utvikle nye sider av Asker sentrum. I det nye sentrumsområdet skal bymessig utnyttelse og utforming forenes med varierte uterom og parkarealer som gir muligheter til fysisk aktivitet, rekreasjon og sosialt liv for et bredt spekter av befolkningen. Illustrasjon: Helhetsplanen for Føyka -Elvely (2013)

15 15 In the loop Mangfold i bruksformål, arkitektur og romforløp kjennetegner attraktive bydannelser. Asker har en tett sentrumsbebyggelse som skaper gode offentlige rom med gater, plasser og parker. Utbygging av Føyka-Elvely representerer en mulighet til å utvikle et større mangfold i Asker sentrum med ulike nabolag og plassrom innenfor en felles romlig struktur. En tydelig sammenheng mellom Asker sentrum og Føyka-Elvely gir muligheter til å skape et samspill mellom øst- og vestsiden. I planforslaget er de viktigste offentlige rommene organisert som et kontinuerlig forløp en «loop» - som danner en sammenhengende gangforbindelse bestående av gater og plasser. Planleggingen av mellomrommene de offentlige sonene i den nye bydelen på Føyka-Elvely skal skape møtesteder og aktivitetssoner med appell til et bredt spekter av byens befolkning. «Loopen» binder nytt og gammelt sentrum sammen. Illustrasjon: Diagramserien under viser hvordan eksisterende og nytt sentrum i Asker forbindes gjennom offentlig rom («Loopen»). Bystruktur og byform Helhetsplanen er basert på en videreføring av det eksisterende sentrums kvartalsstruktur. Loop en danner ryggraden i den overordnede strukturen og definerer kvartaler av ulike form og størrelse. Sentrumsområdet i Asker har opprettholdt en små-skala bebyggelse. De eldre byggene i 2-3 etasjer spiller sammen med nyere 5-6 etasjer omkring gate- og plassrom. Det nye Asker sentrum på vestsiden av Askerelva er vist som en videreføring av eksisterende sentrum, tilpasset de volumene som er etablert her. Byggehøydene er vist med en variasjon som gjør at sol- og utsiktsforhold ivaretas på best mulig måte.

16 16 Utbyggingsvolum og funksjoner I Helhetsplanen er det foreslått et samlet utbyggingsvolum på ca m 2. I tillegg er mulig utbyggingsvolum under stadion er anslått til ca m 2. Utbyggingspotensialet fordeler seg på mange mindre kvartaler med varierende funksjonsinnhold, som vist på illustrasjon nedenfor (ekskludert mulig stadionutbygging): Infrastruktur og trafikk God kommunikasjon og lett tilgjengelighet har vært viktig for framveksten av Asker sentrum. Hovedinnfartsårene for både vei og bane gikk gjennom Asker. I dag utgjør trafikken også en stor utfordring, både i forhold til de miljøbelastningene E18-trafikken påfører stedet og i forhold til barrieredanning og arealforbruk som tog, buss og biltrafikk har i sentrumskjernen. Asker sentrum skal fremstå som et trafikksikkert og attraktivt miljø for fotgjengere og syklister. Myke trafikanter skal ha prioritet i sentrumskjernen. Loopen har som hovedformål å gi en sammenhengende struktur som knytter sammen de to sentrumsområdene på en trygg og attraktiv måte. En sone for de myke trafikanter som er lett å orientere seg i og oppleves som et sammenhengende forløp gjennom sentrum. Det er viktig at det gis gode løsninger på sykkelveier inn mot sentrum, gjennom området og videre mot omkringliggende målpunkter. Nordre del av Kirkeveien fjernes og ringveifunksjonen ivaretas i den nye gaten gjennom Føyka. Denne utformes som en tradisjonell bygate med allébeplanting og kantsteinsparkering. Brede fortau sikrer gode forhold for gående. Kirkeveien mellom Bankveien og Drammensveien (Lenken) gis også en

17 17 gatemessig utforming, men på grunn av rundkjøringen og nødvendige svingefelt til underjordisk parkering vil veidimensjonene bli større enn i omkringliggende gater. Byliv og bygulv Målsettingen for Føyka-Elvely utbyggingen et at den skal videreføre eksisterende sentrums gode vilkår for byliv og aktivitet i gaterom og på plasser. Hvorvidt det oppnås gode vilkår for «Livet mellom husene» er avhengig av flere faktorer slik som klima, romlige kvaliteter, «dragere»/attraksjoner, aktiviteter og programmer rettet mot publikum på gateplan. Helhetsplanen illustrerer en arealbruk hvor områdene som er viktigst å sikre utadrettet/publikumsrettede programmer, er vist med rød signatur; områdene som rammer inn hovedplassrommet «Føykaplassen» og kvartalene som ligger langs elva og gatene som forbinder nytt og gammelt sentrum. Mot de øvrige gaterommene er det vist grønn signatur som et fleksibelt gateplanareal fortrinnsvis ulik næringsvirksomhet, men boligformål er også mulig. Gul signatur indikerer arealer som ikke er egnet til boligformål, mens mørk grønn kun vil være egnet til boligformål. Illustrasjon: Forslag til funksjonsfordeling på bakkeplan

18 18 Fysisk aktivitet i byens rom Bydelen skal gi rom for et stort spekter av fysisk aktivitet og rekreasjon. Det krever variasjon i byrommenes form og overflater. Byrommene skal være robuste og fleksible i forhold til endringer i bruk over tid. Det skal være plass til både de rolige, rekreative aktiviteter, de fysisk utagerende og de organiserte lagaktiviteter på skreddersydde arenaer. Prinsippet for organisering av de ulike aktivitetene ligger i en struktur hvor arealbehov og tilpasningsevne til omgivelser definerer lokalisering. De største og mest spesialiserte arenaene fotballbanene legges i områdets vestre del ved «Askerparken» - mens aktiviteter som kan integreres i byrom og byliv legges østover gjennom den nye sentrumsdelen. De organiseres i mindre uterom og i selve loopen, med det største byrommmet «Aktivitetsplassen» eller «Føykaplassen» - sentralt i forløpet. Mellom matcharenaen og Føykaplassen etableres en mellomsone som er robust og fleksibel til mer støyende og utagerende aktiviteter - som skating, sykkel-lek og bmx. Parkering Parkeringsarealene er i «Helhetsplanen» forutsatt løst ved anlegg under terreng. Hvis dagens normtall skal oppfylles, vil det kreve større areal enn arealet som avgrenses av bebyggelsen/kvartalet. Det vil være naturlig også å anvende arealet under «loopen» og hovedgaten gjennom området ettersom disse uansett må fundamenteres for å sikre stabilitet. Parkering under bakken i to plan er likevel nødvendig i noen kvartaler for å oppnå normtallene. Omfanget av parkering til beboere, arbeidstakere, gjester og eventuell innfartsparkering til området vil vurderes opp mot pågående prosess med kommuneplan der parkeringsnorm er et viktig tema. Blå-grønn struktur Grøntarealet langs Askerelvas bredder skal utvides og opparbeides parkmessig. Dette vil gi Asker sentrum et meget verdifullt nytt parkareal. Parkområdet vil få en meget sentral posisjon i bybildet, som et bindeledd mellom ny og gammel sentrumsstruktur. Først og fremst trenger området en landskapsmessig opprusting for å få fram frodighet og kraftfull vegetasjon, uten at den skjuler vannet i elven slik som i dag. Den tettvokste vegetasjonen langs nederste del av bekken bør tynnes ut, og parken får et grønt preg med ulike typer gress og løvtrær. Det bør i rikelig omfang legges til rette for rekreativt opphold og friluftsaktiviteter i parken. Drengsrudbekken skal opprustes og åpnes opp. Kun en mindre del av forløpet forutsettes lagt i rør. Den tettvokste vegetasjonen langs nederste del av bekken tynnes ut, og det etableres en ny vannterskel/dam rett syd for fotballstadion. «Føykadammen» skal fungere som sedimenteringsbasseng og en flombuffer i tillegg til å være et attraktivt blå-grønt landskapselement. Breddene utformes med elvestein, siv og våtmarksplanter, og gis et naturlig preg.

19 19 Illustrasjon: Perspektiv fra «Loopen» på nye Føyka - visualisering av muligheter ihht. Helhetsplanen Illustrasjon: Perspektiv fra «Elvelyplassen» - visualisering av muligheter ihht. Helhetsplanen

20 20 10 Forutsetninger for gjennomføring Generelle utfordringer Området som skal utvikles har flere grunneiere, med ulike målsetninger, interesser og handlingsrom. Man har således ulike ambisjoner for realisering av det endelige planforslaget. Gjennom enstemmig tilslutning til Helhetsplanen har man imidlertid fått forankret felles målsetninger for reguleringsarbeidet blant grunneierne. En viktig forutsetning for fremdrift og oppslutning om reguleringsplanarbeidet er således at man følger opp de rammene som er angitt i helhetsplanen. Infrastrukturtiltak De tiltak som følger av Helhetsplanen forutsetter betydelige investeringer i infrastruktur. De overordnede infrastrukturinvesteringene må nødvendigvis skje på et tidlig stadium i utbyggingsprosessen. Dette vil binde opp kapital i perioden før man får realisert den fulle verdien av utbyggingsprosjektene ved salg. Det er en forutsetning for gjennomføringen av foreslåtte tiltak at man finner gode løsninger for opparbeiding og finansiering av infrastrukturen i området. Av tyngre infrastrukturtiltak som må gjennomføres tidlig i utbyggingsprosessen nevnes spesielt: Omlegging av Kirkeveien Byutvikling på Føyka-Elvely forutsetter etablering av nytt lokalveisystem. Kirkeveien (Fylkesvei 203) skal legges om fra dagens trase øst for Askerelva til ny trase gjennom Føyka. Ny gatestruktur skal utformes med en tydelig bymessig karakter. Omlegging av trafikksystem bør skje på et tidligst mulig stadium i prosessen. Flomsikring Askerelva og Drengsrudbekken representerer risikofaktorer mht. flom. Elveløpenes sidearealer er i dagens situasjon flom utsatt. Tidvis oversvømmes store deler av planområdet pga. tette rør og kulvertløsninger med for dårlig kapasitet. Elve-/bekkeløpene må flomsikres. Utbygging kan ikke skje før tilstrekkelig flomsikring er ivaretatt. Relokalisering av dagens idrettsanlegg Eksisterende idrettsanlegg på Føyka skal flyttes til egnede erstatningsarealer i nærheten av Asker sentrum. Det pågår en prosess for å sikre slike arealer. Utbygging av Føyka skal ikke finne sted før erstatningsanlegg er etablert. Flytting og opparbeiding av erstatningsanlegg forutsettes finansiert gjennom utbygging og salg av eiendom på Føyka. Eksisterende fotballstadion forutsettes opprettholdt på Føyka. Det legges til rette for eventuell fremtidig utvidelse av stadionanlegget. Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler For å få gjennomført foreslåtte tiltak må det vedtas rekkefølgebestemmelser knyttet til opparbeiding av blant annet infrastruktur, flomsikring, parkarealer, idrettsanlegg og offentlige byrom. Rekkefølgebestemmelsene må følges opp og konkretiseres gjennom utbyggingsavtaler. I arbeidet med Helhetsplanen er det gjort studier av hvordan en faseinndelt utvikling av området bør skje. Gjennom arbeidet med konsekvensutredningen skal det foretas en utdypende analyse av innbyrdes avhengigheter og forutsetninger slik at man får et klarest mulig bilde av nødvendige rekkefølgekrav. Etappetegningene legges til grunn for utarbeidelse av rekkefølgebestemmelsene.

21 21 Rekkefølgebestemmelsene kan deles inn i tre nivå: 1. Tiltak knyttet til hele området: Veisystemet og Drengsrudbekken. 2. Tiltak delt på Føyka og Elvely Tiltak knyttet til Føyka: Nordre del av loop og nordre del av Askerelva m/ park. Tiltak knyttet til Elvely: Søndre del av loop og søndre del av Askerelva m/ park. 3. Tiltak knyttet til det enkelte utbyggingsfelt Gjennomføringsmodell Alternative gjennomføringsmodeller for utbygging av Føyka/Elvely er under vurdering. Prosessen med å avklare gjennomføringsmodell(er) pågår parallelt med reguleringsarbeidet.planlegging av Føykaområdet gjøres uavhengig av eiendomsgrensene, utbygging og salg av eiendommer på Føyka må således planlegges samordnet. Utbygging av eiendommene i Elvelykvartalet kan skje samlet eller individuelt, men er avhengig av at de overordnede infrastrukturelementene kommer på plass. Ny E18 gjennom Asker På tross av at det er usikkert når ny E18 forbi Asker sentrum skal realiseres er det vesentlig at utbyggingsplaner for Føyka-Elvely koordineres mot pågående planarbeid for ny E18. Dette planarbeidet utføres som et samarbeid mellom Statens vegvesen og Asker kommune. Plan- og bygningsavdelingen i Asker er ansvarlig for at de to planprosessene er samkjørte.

22 22 Illustrasjon: Planområdet sett fra vest ferdig utbygd i henhold til Helhetsplanen 11 Tidsplan Planprosessen tar sikte på å legge fram et komplett forslag til områdereguleringsplan i midten av 2014, med sikte på vedtatt plan tidlig i Etter dette vil grunneierne måtte avklare hva slags gjennomføringsmodell man vil legge til grunn for videre prosess. Videre framdrift i form av konkrete tiltak vil være avhengig av mange faktorer, og det kan ikke med sikkerhet anslås når man vil iverksette byggearbeider i området. Byggestart vil med all sannsynlighet ikke skje før Føyka Utbygging av Føyka vil antagelig finne sted over en lang tidsperiode hvor etappene følger suksessivt fra de første kvartalene langs Askerelva og videre vestover. Tempoet i utbyggingen vil i stor grad være avhengig av boligmarkedets absorpsjonsevne i Asker. Det er betydelig grunnlagsinvesteringer som skal foretas i teknisk infrastruktur, veianlegg og landskapsopparbeiding. Det tilsier at det vil være ønskelig med en rask utbygging av de første byggetrinnene for å sikre bidrag til disse investeringene. Elvely Utbygging / transformasjon av Elvelyområdet vil kunne foregå uavhengig av Føykaområdets fremdrift, forutsatt at de overordnede infrastrukturtiltakene er sikret eller etablert. Det er også lagt til rette for en fleksibilitet innenfor Elvely slik at de ulike tomteeierne kan utvikle sine arealer uavhengig av øvrige eiendommer.

23 23 12 Konsekvensutredning Opplegg og arbeidsmåte Konsekvensutredningen (KU) skal kartlegge vesentlige virkninger av planforslaget for miljø og samfunn i tråd med PBL 4.1 og Forskrift for konsekvensutredninger (2009). Utredningstemaer skal vurderes i lys av overordnede føringer som angitt i kapittel 8, og målsetninger for planarbeidet som angitt i kapittel 4. Konsekvenser skal sammenstilles på en helhetlig og oversiktlig måte. Alternativitetsvurderinger og 0-alternativ Helhetsplanens hovedgrep for byplan, arealdisposisjon, utnyttelse, funksjonsfordeling m.m. representerer hovedalternativet for utvikling av området. Som sammenlignbart 0-alternativ defineres dagens situasjon fremskrevet til 2020, uten at det er gjennomført spesielle endringer i arealbruk, trafikksystem eller i den blå-grønne struktur. For noen temaer i konsekvensutredningen vil det være naturlig å foreta sammenligninger av alternative delløsninger på et mer detaljert nivå. For slike delløsninger skal det anbefales et alternativ som skal inngå i den helhetlige vurderingen av hovedalternativet. Arbeidsmåte Utredningstemaene er av ulik karakter og type. Det legges derfor opp til at man kan benytte ulike innfallsvinkler og arbeidsmåter for å utrede de ulike temaene. Dog skal utredningsarbeidet fremstå helhetlig, og med en samordnet oppbygning, form og layout. Sammenstilling av konsekvenser Positive og negativer virkninger knyttet til utredningstemaene skal sammenstilles og oppsummeres i en helhetlig matrise. Det skal benyttes et oppsett som sikrer og synliggjør at konsekvenser for de ulike temaene blir vurdert på en mest mulig sammenlignbar og objektiv måte. Det kan benyttes metodikk som vist i Statens vegvesens håndbok 140 «Konsekvensanalyser» eller tilsvarende. Virkningene av planen som helhet skal beskrives og vurderes. Avbøtende tiltak For uønskede eller negative konsekvenser skal avbøtende tiltak vurderes og beskrives. Implementering Konsekvensutredningen skal inngå som en vesentlig del av forslaget til områdereguleringsplan for Føyka-Elvely. Utarbeiding av planbeskrivelse, bestemmelser og plankart skal skje på grunnlag av utredningsarbeidet. Det planlegges i tillegg å utarbeide et helhetlig designprogram for området, hvor blant annet beskrivelse av temaer knyttet til «byform, bystruktur og byliv» vil utgjøre et viktig grunnlag. Utredningstemaer Planprogrammet angir identifiserte tema som skal konsekvensutredes. Utredningsbehovet er angitt uavhengig av hvorvidt temaet er tilfredsstillende utredet i arbeidet med Helhetsplanen eller på andre måter. Fagkonsulentene som gjennomfører utredningene skal, i samråd med planmyndighetene, vurdere utredningsbehovet fortløpende gjennom prosessen. Dersom det avdekkes nye utredningsbehov skal dette snarest mulig varsles til planmyndighetene.

24 24 Illustrasjon: 0-alternativet / dagens situasjon Illustrasjon: Hovedalternativet / Helhetsplanen

25 25 Bystruktur, byform og byliv Temaer for bystruktur, byform og byliv skal utredes i en samlet KU-rapport. Identitet, stedsfølelse, karakter Asker sentrum er viktig for kommunens identitet og innbyggernes tilknytning til Asker. Planforslaget representerer en omfattende utvidelse av sentrum og vil ha stor betydning for hvordan Asker sentrum oppleves i fremtiden. Identitet, stedsfølelse, karakter, byliv mv. skal drøftes i forhold til skala og formuttrykk i ny bebyggelse, samt utforming og programmering av offentlige byrom og parkdrag. Illustrasjonsprosjekt og beskrivelse basert på foreliggende Helhetsplan. Offentlig plassrom, gaterom, parkarealer Sentrums rolle som møtested og «Askers storstue» vil i stor grad være knyttet til hvordan de offentlige plassrom «loop en» - gater og parkarealer utformes og programmeres. Gode sammenhenger/forbindelser mellom nytt og gammelt sentrum er en viktig forutsetning. Prinsipper for utforming og programmering av de ulike byrommene og parkarealene skal drøftes. Det skal vektlegges spesielt hvilke fysiske aktivitetsmuligheter det skal tilrettelegges for, grad av spesialisering og robusthet for endring over tid. Parkdrag/elv- og bekkeløp beskrives spesielt i forhold til opparbeidelsesgrad, materialitet og uttrykk. Illustrasjonsprosjekt og beskrivelse basert på foreliggende Helhetsplan. Bygningsmiljø, typologier, skala, materialitet Asker sentrum har sin stedsidentitet knyttet til en felles skala på bebyggelse og byrom, samt en utstrakt bruk av tegl i fasader. Det skal vurderes hvordan ulike gateløp og plasser skal uttrykkes i forhold til utforming og materialitet (fasader med publikumsrettet aktivitet på gateplan etc). Det skal drøftes og eksemplifiseres hvordan man kan oppnå en balanse mellom individuelle uttrykk / variasjon og fellestrekk. Illustrasjonsprosjekt og beskrivelse basert på foreliggende Helhetsplan. Utbyggingsvolum/utnyttelse Det skal utredes konsekvenser av foreslåtte bygningsmessige tiltak i helhetsplanen med hensyn til sol/skyggevirkning, skalavirkning m.m. Det skal spesielt redegjøres for sollysforhold for boligområdene og viktige offentlige plassrom. Illustrasjonsprosjekt og beskrivelse basert på foreliggende Helhetsplan.

26 26 Landskap Foreslåtte tiltak skal vurderes med hensyn til fjernvirkning i landskapssituasjonen og visuell innvirkning på grøntstrukturen. Illustrasjonsprosjekt og beskrivelse basert på foreliggende Helhetsplan. Handelsstrøk i sentrum Det skal utredes hvordan man kan skape gode rammevilkår for en balansert utvikling av dagens handelsstrøk i Asker sentrum. Det skal vurderes hvordan nye handelsfunksjoner bør dimensjoneres, utformes og plasseres, og hvordan man kan motvirke fragmentering og oppdeling av handelsstrukturen. Ny utredning skal blant annet baseres på Asker kommunes Handelsmodell. Beskrivelse og illustrasjoner basert på foreliggende Helhetsplan. Utdypende vurdering vedrørende nye handelsfunksjoner mht. størrelse og lokalisering. Samferdsel Temaer for samferdsel skal utredes i en samlet KU-rapport. Det skal lages helhetlig illustrasjonsplan som viser kjøretrafikk, sykkelbruk og arealer for gående sammenstilt. Grønn mobilitet I tråd med visjonen om «Tett by Grønn park Idrettsglede» skal Føyka- Elvely skal være et sted for aktivitet og byliv, der menneskene spiller hovedrollen i bybildet. For å legge til rette for dette må byrommene utformes slik at de myke trafikantene prioriteres og gis «forkjørsrett» i trafikksystemet. Dette gjelder både utformingen av gang- og sykkelarealer internt i sentrum, og hvordan man etablerer gode forbindelseslinjer til det omkringliggende gang- og sykkelveinettet. Ved å prioritere gående og syklende legger man godt til rette for en utvikling som både er miljøriktig og folkehelsefremmende. I tillegg skapes det grunnlag for et levende og aktivt bymiljø med «mennesket i sentrum». I utredningsarbeidet for samferdsel er det derfor et overordnet vurderingskriterium å legge til rette for grønn mobilitet. Sykkelbruk Det skal vises gode traseer for syklister gjennom området og tilknytning til hovedsykkelveinett jamfør vedtatt sykkelstrategi for Asker. Sykkelparkeringsplasser skal vurderes mht. antall (del av arbeid med p-norm), plassering og utforming. Det skal foreslås et hovedalternativ for sykkeltraseer og sykkelparkering. Beskrivelse og vurdering basert på prinsipper i foreliggende Helhetsplan. Illustrasjon som viser sykkeltraseer gjennom sentrum i sammenheng med hovedsykkelveinett

27 27 Illustrasjonsplan som viser sykkeltraseer i planområdet og sykkelparkering på gatenivå. (tegnes ut med riktig arealkrav) Sykkelfelt må inntegnes i detaljerte veisnitt (se pkt «kjørevei»). Gågatestruktur, gangveier og fortau Det skal vises hvordan gangveier og gågatestruktur opparbeides gjennom området og hvordan denne strukturen knyttes sammen med omkringliggende gangveisystemer. Det skal vises hvordan plan- og bygningslovens krav til universell utforming av by- og gaterom ivaretas. Illustrasjonsplan og beskrivelse basert på prinsipper i foreliggende Helhetsplan. Prinsipper for detaljutforming av gågater, fortau, gangveier, krysningspunkter, overganger, ramper m.m. skal vurderes og beskrives mht. universell utforming Helhetlig trafikkanalyse Trafikale konsekvenser i og i tilknytning til planområdet skal synliggjøres og vurderes helhetlig. Samtlige trafikkstrømmer skal kartlegges. Foreslåtte tiltak skal sees i sammenheng med pågående arbeid med alternativer for ny E18 og det omkringliggende samleveissystemet. Helhetlig trafikkanalyse basert på prinsipper i foreliggende Helhetsplan, justert med et tydeligere fokus på å utforme hovedveisystemet gjennom planområdet som bygate. Data fra pågående planarbeid med ny E18 må innhentes, systematiseres og implementeres i analysegrunnlaget. Kjørevei Kjøreveisystemet skal utformes som bygater gjennom Føyka-Elvely. Planområdets kryss, hovedveier og internveisystem skal vurderes tverrfaglig med hensyn til utforming. Det skal vises hvordan kryssløsninger/rundkjøringer opparbeides mht. terrengbearbeiding og landskapsarkitektur. Behov for kryssberegninger skal vurderes. Det skal vises trafikksikre løsninger for hvordan gågatestrukturen («loopen») krysser kjørevei ved «Føykagata» og Bankveien. Beskrivelse, illustrasjoner og vurdering basert på prinsipper i foreliggende Helhetsplan, justert med et tydeligere fokus på å utforme hovedveisystemet gjennom planområdet som bygate. Konstruksjon av kryss/rundkjøringer. Detaljerte snitt og plantegninger av Bankveien og «Føykagata» (omlagt Kirkevei) med bygatestandard. Detaljerte snitt og plantegninger av krysningspunkt for gågatestruktur(«loopen»).

28 28 Parkering Parkeringsnorm for Asker skal fastlegges gjennom pågående prosess med ny kommuneplan. I lys av forslag til parkeringsnorm skal det allikevel gjøres en vurdering av nåværende og fremtidig parkeringsbehov på Føyka-Elvely basert på trafikkanalyse og Helhetsplan. Mulige løsninger for sambruk skal beskrives og vurderes. Behov for innfartsparkeringsplasser knyttet til Asker stasjon skal vurderes i lys av kommunens pågående arbeid med forslag til strategi for innfartsparkering og tilgjengelighet til kollektivsystemet. Beskrivelse og vurdering basert på prinsipper i foreliggende Helhetsplan m.m. Illustrasjonsplan som viser anbefalt løsning uttegnet med presise arealbehov. Varelevering/tilgjengelighet for utrykningskjøretøy/avfallshenting Tilgjengelighet for varelevering, utrykningskjøretøy (stigebil) og avfallshenting skal vurderes. Det må vises prinsipper for hvordan dette skal løses. Eventuelle nødvendige justeringer av bygatestrukturen må identifiseres. Løsning for avfallshenting må vurderes i forhold til alternative løsninger for avfallshåndtering internt i planområdet (sentralt søppelsug eller individuelle løsning) i samråd med kommunalteknisk avdeling. Beskrivelse og vurdering basert på prinsipper i foreliggende Helhetsplan. Løsninger med presise arealbehov skal tegnes inn i illustrasjonsplan. Beredskap og ulykkesrisiko Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Risiko- og sårbarhet (ROS) skal kartlegges og utredes for planområdet i henhold til PBL 4.3. Arbeidet skal anvende metodikk som beskrevet i DSBs veileder for ROS-analyser eller tilsvarende. Avgrensning av tema og identifikasjon av risikofaktorer skal skje i samråd med kommunens planadministrasjon. KU-rapport med beskrivelse, analyse, vurdering. Det skal benyttes en form og layout som er harmonisert med helhetlig opplegg for konsekvensutredningen. Kulturminner Temaer for kulturminner skal utredes i en samlet KU-rapport. Automatisk fredede kulturminner Kartlegging av eventuelle automatisk fredete kulturminner skal skje i henhold til kulturminneloven 9.

29 29 Krav til utredningsmateriale/tekniske undersøkelser: Arkeologisk undersøkelse av relevante områder. Vurdering og beskrivelse. Nyere tids kulturminner Identifisering og vurdering av eventuelle kulturminner fra nyere tid skal skje i samråd med kommunens planadministrasjon og Akershus fylkeskommune. Dersom det identifiseres kulturminner som skal gis vern gjennom ny områderegulering, skal vernebehovet beskrives utdypende. Vurdering og beskrivelse. Sosiale forhold Konsekvenser for sosiale forhold skal vurderes i en egen utredning. Hovedmomenter i slik utredning skal være: Barn og unges oppvekstsvilkår og interesser Kulturliv idrett Nærmiljø/bomiljø Utvikling av Lokalsamfunnet Kommunesenterfunksjoner Kriminalitetsforebygging Konsekvenser for sosiale forhold skal vurderes i lys av overordnede føringer og strategiske målsetninger som blant annet fremgår av Kommuneplan og høringsutkast for ny kommuneplan KU-Rapport basert på foreliggende Helhetsplan. Forurensning Støy Planområdets støyproblematikk skal kartlegges. Foreslåtte tiltak i Helhetsplanen skal utredes og vurderes. Arbeidet skal utføres i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) med tilhørende veileder. Det skal vises hvordan tiltak tilfredsstiller krav i T-1442/2012, tabell 3. Foreslåtte tiltak skal vurderes mht. funksjonskrav for innendørs lydforhold som fremkommer av Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven (utg. 2010) og grenseverdier angitt i Norsk Standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Støyberegning og støysonekart basert på dagens situasjon og fremskrevet situasjon om 20 år. KU-rapport med støyutredning basert på foreliggende Helhetsplan.