"Smelter på tunga" - konsistenstilpasset mat for barn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""Smelter på tunga" - konsistenstilpasset mat for barn"

Transkript

1 "Smelter på tunga" - konsistenstilpasset mat for barn

2 Innhold: Hvem er denne brosjyren for? Hvem er denne brosjyren for? Hva skjer i munnen når vi spiser? Normalutvikling av motoriske spiseferdigheter Veien til gode måltider en sammensatt utviklingsprosess For noen barn blir spising vanskelig Hva er vanskelig å spise og drikke? Mat med ulike konsistenser Tyntflytende Tyktflytende Mat som "smelter" eller kan moses med tunga Lett-tygget mat "Vanskelig mat" Næringsinnhold i konsistenstilpasset mat Lite og ofte Flere retter Fortynnet næring hvordan øke næringsinnholdet? Noen idéer for å gjøre maten mer næringstett Bare barnemat? Bearbeidet mat Riktig og nok væske Most mat trenger ikke være kjedelig Praktiske råd og tips Oppskrifter Forfatterne: Kari Opsal, logoped (til venstre) og Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog, ansatt ved Spise- og ernæringsteamet, Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet. Spiseutvikling er en komplisert prosess, som hos de fleste barn er mer eller mindre uproblematisk. Spiseutviklingen berører flere utviklingsområder og bygger på en gradvis videreutvikling av munnmotoriske ferdigheter, tilvenning til nye konsistenser og smaker, samt en tilpasning til familiens måltidskultur. Overgang til mat med mer krevende konsistens kan være en utfordring. Med krevende konsistens tenker vi på mat som må tygges eller bearbeides mer aktivt i munnen. Barn som trenger mat med spesiell konsistens kan deles i to hovedgrupper. Den ene gruppen er dem som har munnmotoriske vansker som skyldes nevrologiske sykdommer (f.eks. cerebral parese) eller misdannelser. Den andre gruppen er barn som av en eller annen grunn har en forsinket spiseutvikling. Denne siste gruppen har for eksempel ofte et normalt tale språk, og bruker munnen normalt i andre sammenhenger utenom måltidene. Ofte vil disse barna gradvis kunne spise mer avansert konsistens med nok tid og gode erfaringer med spising. Barn med forsinket eller avvikende spiseutvikling trenger tilrettelegging for at de skal oppleve måltider som gode og hyggelige å delta i. Brosjyren skal gi idéer og tips til foreldre og andre omsorgspersoner, som for eksempel ansatte i barnehage og skole. Vi håper idéene kan være til inspirasjon for et variert og spennende kosthold. Mat med konsistens som er lett å spise trenger ikke å være kjedelig og tam. Finn frem krydder! Og en stavmikser! 1

3 Hva skjer i munnen når vi spiser? I gjennomsnitt svelger vi ca 600 ganger om dagen når vi spiser. Vi svelger mat og drikke, men også slim og spytt. Svelgeprosessen starter ved leppene og ender når mat og drikke kommer ned i magen. Et normalt svelg består av fire faser. 1. Den oralforberedende fasen Mat og drikke ledes inn i munnen. Munnen begynner å produsere spytt som en følge av syn, lukt og smak. Videre lukkes leppene og kjevene for at ikke maten skal falle ut igjen. 2. Den orale fasen (tyggefasen) Tungen posisjonerer maten mellom tennene hvor den blir tygget og blandet med spytt og så formet til en matklump (bolus). Tungen fører så matklumpen bak i munnen til svelget. 3. Den faryngeale fasen (svelgefasen) Matklumpen (bolus) passerer svelget for så å komme i spiserøret. Spiserøret er et rør av muskler som fører maten fra munnen til magen. Strupelokket lukker strupehodet for å forhindre at mat og drikke kommer i luftrøret. 4. Den øsofageale fasen (spiserørsfasen) Matklumpen (bolus) passerer spiserøret, og føres til magen. Et normalt svelg består av fire faser: 1. Preoral 2. Oral 3. Faryngeal Når en person lider av dysfagi kan følgende problemer oppstå: 4. Øsofageal Normalutvikling av motoriske spiseferdigheter Det nyfødte barnet har normalt de ferdighetene som skal til for at det skal kunne ta til seg næring. Fra fødselsen og de første månedene søker, suger, svelger barnet melk fra bryst eller flaske. Dette krever god koordinasjon av sug/svelg. Små barn har ikke samme svelgemønster som eldre. De første 4 månedene fyller tungen det meste av munnhulen og treffer ganen, munnbunnen, tannkjøttet på sidene og kinnene. Dette gir viktig sensorisk (sansemessig) stimulans for tungen. Plassbegrensningen i munnen gir god stabilitet for brystvorte eller smokk. Tungen sammen med annen muskulatur danner et undertrykk (vakuum) i munnhulen og melk presses ut. Suging foregår ved at tungen føres frem på underleppen under brystvorten/smokken og griper om denne. Brystvorten/smokken dras bakover og opp mot papilla incisiva (et nervepunkt foran i ganen) og videre mot overgangen mellom harde og bløte gane (fremre gane-buer), og svelgerefleksen utløses. Når spedbarn spiser er det en reflekskjede med suging, pusting og svelging. Når barnet er ca. 3-4 måneder drikker det fortsatt morsmelk/morsmelkserstatning og noen begynner med litt tyntflytende grøt/puré. Barnet kan nå suge/sutte fra skjeen ved syn og leppeberøring. Fra 0-4 måneder ligger strupehodet høyt slik at strupehodet og den bløte gangen har kontakt. Dette hindrer aspirasjon (at drikke kommer ned i lungene). Rundt 4-5 månedersalder får barnet en del nye aktiviteter i munnområdet. Det dreier seg om biterefleksen, hodekontrollen og en funksjon der tungen endrer sin aktivitet i forhold til tidligere, såkalt "pushing food out." Biterefleksen utløses ved at munnen blir berørt for eksempel med en skje. Barnet biter et kort øyeblikk fast omkring skjeen. Biterefleksen kan sees på som begynnende tyggebevegelse, opp-ned bevegelsen med underkjeven som kommer når barnet er ca 6 måneder. Etter hvert som barnet blir eldre kan biterefleksen kontrolleres og i 3-årsalderen er den normalt helt borte. Tungens funksjon har blitt mer aktiv og vi opplever at tungen stikker ut av munnen. "Pushing food out" kan være plagsomt når barnet skal ha mat, men funksjonen kan sees på som en reaksjon på at den forreste delen av tungen ikke lenger skal være stasjonær omkring brystvorten/smokken. Tungen begynner å gå på oppdagelsesferd. Tungen kan ikke beveges fra side til side ennå, det er en mer komplisert funksjon. Maten blir sittende fast i munnhulen Væske føres opp gjennom nesen Maten kommer over i luftrøret Maten setter seg fast i halsen Fra ca. 6-8 månedersalder kan barnet spise litt grovere konsistenser med små klumper og brødbiter. Kjeven arbeider mer variert og det er begynnende 2 3

4 sidebevegelser med tungen når maten blir plassert mellom gommene. Leppene aktiveres for å kontrollere maten, sikling kan forekomme ved spising eller hvis barnet er opptatt av noe motorisk krevende. Når barnet har blitt 8-12 måneder har det fått mer aktive sidebevegelser med tungen. Tungen klarer da å plassere maten mellom tyggeflatene selv om maten først kommer midt i munnen (oppå tungen). Barnet mestrer stadig mer grov konsistens. Perioden er preget av mer aktiv bruk og automatisering av de ferdigheter som er etablert. Ved månedersalder kan barnet spise det meste av lett-tygget og lett fordøyelig mat. Drikking fra kopp skjer nå først med tungen litt hevet, men uten leppelukke. Kjevebevegelsene er kontrollerte og stabile og barnet kan flytte maten fra midten og ut til sidene(tyggeflatene). Det tygger nå med diagonale/roterende kjevebevegelser. Veien til gode måltider en sammensatt utviklingsprosess Måltider skal være noe hyggelig vi har sammen og de skal være lystbetone. Mat og spising handler om opplevelser! Smaker, farger og lukter. Helt fra spedbarnsalder er måltidet en viktig arena for kommunikasjon og fellesskap. Etter hvert som barnet blir større, vil egenaktivitet og muligheter for medbestemmelse ha betydning for trivsel i måltidene. Barn som opplever deltakelse og mestring motiveres til matglede. Hvis barnet ikke har forutsetninger eller erfaring nok til å spise mat med avansert konsistens, som for eksempel brød, kjøtt, frukt, rå grønnsaker osv., må det tilbys andre matvarer med lettere konsistens. Riktig konsistens på maten er nødvendig for at barnet skal ha mulighet til å få et positivt forhold til spising og få i seg tilstrekkelig ernæring. 4 5

5 For noen barn blir spising vanskelig Spising er en krevende prosess. Det krever god munnmotorikk fra første dag. Hvis barnet for eksempel er født for tidlig, har cerebral parese, lungesykdom eller er født med hjertefeil, kan den normale spiseutviklingen forstyrres. Pusteproblemer, redusert kraft og/eller dårlig utviklet munnmuskulatur, kan vanskeliggjøre normal spising. Disse vanskene krever derfor ofte perioder med sonde. Barn som har hatt en slik vanskelig start på spiseutviklingen, blir ofte forsinket i overgangen til fastere føde og mat som krever mer bearbeiding og tygging. Som i annen utvikling bidrar positive mestringsopplevelser til at barnet vil gjenta handlingen. Dersom barnet utsettes for mer avanserte konsistenser enn de mestrer å bearbeide, kan det bidra til vegring for mat. Når måltidene utvikler seg til strev og slit, mister både foreldre og barn en viktig arena for positivt samspill. Mat med ulike konsistenser, noen idéer Denne brosjyren skal gi noen idéer og tips til mat med ulike konsistenstyper. På de neste sidene presenteres mat i følgende kategorier: Tyntflytende Melk Melkebaserte drikker (sjokolademelk, jordbærmelk) Biola (naturell, bringebær, blåbær) Saft, juice, nektar Nypesuppe, fruktsuppe, blåbærsuppe Te, is-te Varme supper, som tomatsuppe, spinatsuppe, kyllingsuppe, blomkålsuppe, aspargessuppe, grønnsakssuppe (kraft). Næringsdrikk: saftbasert eller melkebasert Hva er vanskelig å spise og drikke? Rent svelgeteknisk er tyntflytende væske det vanskeligste å kontrollere. Drikke kan være vanskelig å samle i munnhulen, dessuten beveger det seg raskt rundt i munnen, og kommer raskt bakover mot svelget. Ved forsinket svelgerefleks, kan tyntflytende drikke passere mot luftrøret (aspirasjonsfare). Barn med nevrologiske skader kan ha problemer med å svelge drikke. Barn med forsinket spiseutvikling, har ofte vansker med blandede konsistenser. Yoghurt med klumper eller suppe/most mat med harde grønnsaksbiter er eksempler på mat som er vanskelig å ha kontroll over i munnen. Her kreves det at barnet kan sortere de ulike konsistensene fra hverandre, og det er vanskelig. Barn takler ofte mat med en jevn, ensartet (forutsigbar) konsistens best. Etter hvert som de når nye trinn i spiseutviklingen, kan maten gradvis bli mer krevende å bearbeide. Tygging krever god munnmotorisk funksjon og koordinering. Før barnet kan bearbeide mat som skal tygges, må det ha rik og variert spiseerfaring. (Se avsnittet Normalutvikling av spiseferdigheter). Tyktflytende Tyntflytende drikke (se over) tilsatt fortykningsmiddel Velling (tynn grøt) Yoghurt, drikkeyoghurt, Cultura Vaniljesaus, sjokoladesaus, eggedosis, milkshake Fruktsaus (ferdig fra flaske eller tyknet med potetmel/maisenna) Syltetøy uten biter (fåes også kjøpt ferdig på flaske) Rødgrøt med fløte Tykkere supper, se ideer til ulike smaker under tyntflytende. Benytt egnede matvarer (se avsnittet Praktiske råd og tips) eller fortykningsmiddel for å få tykkere konsistens. Saus, som for eksempel bernaise-, hollandaise-, viltsaus, sur-søt saus, taco-saus, tomat-, hvit/brun saus, ostesaus Dressing, remulade, majones, dip, ketchup, sennep 6 7

6 Mat som "smelter" eller kan moses med tunga Grøt, som fløyelsgrøt, risengrynsgrøt (most), rømmegrøt, havregrøt laget på havremel, barnegrøter laget på grøtpulver Oppbløtt brød med pålegg Most mat (det meste kan moses.) Rotmos (kokte, moste rotgrønnsaker med margarin/smør og evt. fløte + krydder) Ostesufflé, eggerøre, eggestand Paté (uten biter eller klumper) Smørepålegg: kaviar, smørost, makrell i tomat, fiskepålegg, leverpostei/andre posteier, paté, sjokoladepålegg, prim, peanøttsmør, honning Tilbehør: pesto, guakamole (avokadomos) Godt moden banan, kiwi, avocado Desserter: sjokoladepudding, karamellpudding, mandelkjernepudding, gelé, fruktmos, fromasj, mousse, krem til ostekake/andre kaker, is, sorbet Godteri, som "pikekyss", After Eight og Kremtopper Porøs chips og kjeks, som ostepop, "bamser", French fries, Salinas-kjeks (salte kjeks), Ritz-kjeks "Lett-tygget mat" Fisk: fiskeboller, fiskepudding og lignende, kokt fisk Kjøtt: pølser uten skinn, farse-retter (kjøttfarse, kyllingfarse, kjøttboller), lasagne (med farse istedenfor kjøttdeig) Kokt egg, eggerøre, eggestand Pasta (makaroni, spagetti, skruer ) godt kokt Godt kokt potet/grønnsaker (brokkoli, blomkål, kålrot, sellerirot ) Melon, nektarin, myk pære (uten skall) Knekkebrød og porøse kjeks, som Mariekjeks, Gjende kjeks, Tom og Jerry kjeks, Bokstavkjeks Frokostblandinger, som Havrefras, cornflakes Pålegg: servelat, tunge, salami, fiskepålegg (tunfisk, røkt makrell), myk hvitost (som Gräddost, Port Salut) Vanskelig Rent kjøtt - hvis det ikke er veldig mørt og i tynne skiver Kjøttdeig Mat med harde stekeskorper Rå grønnsaker, eple og appelsin Brød, spesielt ferskt Blandede konsistenser, for eksempel most middag med klumper, yoghurt med klumper osv. Boller, vafler Næringsinnhold i konsistenstilpasset mat Alle barn har behov for næringstett mat, dvs. mat med høyt innhold av protein, vitaminer og mineraler. Sett i forhold til barns energibehov, er behovet for disse næringsstoffene høyt. Noen barn, for eksempel de som spiser små mengder og de som har dårlig vektoppgang, har også behov for at maten er energitett, dvs. inneholder mye energi på et lite volum. Andre barn med behov for konsistenstilpasset mat, har et svært lavt energi (kalori-)behov. Det kan være barn med funksjonshinder som gjør at de er lite fysisk aktive. De har som andre barn behov for næringsrike matvarer, men trenger ikke tilsetning av ekstra energi (kalorier) i maten. 8 9

7 Lite og ofte? Tygge- og svelgeproblemer gjør ofte at måltidene tar lang tid. Det kan derfor bli vanskelig å spise de mengdene som kroppen trenger. Barn som spiser lite til hvert måltid må ha hyppigere måltider; f.eks. 5-6 måltider per dag. Barn med spise- og svelgevansker, kan ha behov for faste "drikketider", for å sikre at væskeinntaket blir stort nok. Det er likevel viktig å få en måltidsrytme som gjør at barnet kan bli sulten til måltidene. Småspising (kjeks, saft, sjokolade) mellom måltidene, vil ødelegge for matlysten til hovedmåltidene. Flere retter Berikningspulveret Nutrison Powder inneholder både energi (kalorier), protein, vitaminer og mineraler. Dette kan anvendes f.eks. i suppe, grøt osv. Eksempel: 2 dl tomatsuppe 2 dl tomat suppe der 2 dl tomatsuppe 1/3 av vannet er som er tilsatt 10 g erstattet med matfløte Nutrison powder Energi (kcal) Protein (g) Jern (mg) Det er lettere å orke litt mer hvis det kommer en ny matvare på bordet. For å øke energi- og næringsinnholdet i måltidet, er det lurt å ha en suppe el. dessert i tillegg til "hovedretten". Måltidet kan for eksempel bestå av suppe + flatbrød m/smør, grøt + most frukt, knekkebrød med pålegg + yoghurt. Mange desserter har lett konsistens og er energirike, og kan være fint supplement til hovedernæringen. Fortynnet næring hvordan øke næringsinnholdet? Barn som spiser most mat, grøt, el.l., får mer væske gjennom maten. Dette er positivt for dem som har problemer med å svelge tyntflytende væske. Samtidig vil næringsinnholdet "tynnes ut". Råvarene bør derfor være næringsrike. Eksempler på næringsrike matvarer er melkeprodukter, kjøtt, fisk, belgfrukter, frukt, grønnsaker, grove kornprodukter. Det kan også være aktuelt å berike rettene med ekstra energi (kalorier). Energirike matvarer er for eksempel margarin, ulike typer olje, majones, rømme og kremfløte, samt energipulver som Fantomalt eller lignende. Slike matvarer øker energiinnholdet i maten uten å bidra med ekstra protein, vitaminer og mineraler. Vi kaller dette "tomme kalorier". Det er vanlig at barn med spisevansker har et snevert kosthold. Ofte er et kosthold med mindre variasjon i konsistens, også mindre variert i smak og næringsinnhold. Barnet har gjerne et kosthold med få basismatvarer som de er vant med og trygge på. For barn med forsinket spiseutvikling eller vedvarende munnmotoriske vansker, vil det som regel være nødvendig med vitamin/mineraltilskudd for å sikre næringsbehovet. Dette gjelder ikke barn som bruker næringsdrikker/sondeernæring som hovedernæring. Noen idéer for å gjøre maten mer energi- og næringstett - Ikke bruk lett-produkter (skummet melk, lettmelk, halvfet ost, lettmargarin osv.). - Bruk melk (eller annen energiholdig væske) istedenfor å tynne ut med vann. - Tilsett energirike matvarer som ost/smørost, rømme, majones, egg, fløte, olje, smør/margarin, finrevet Parmesan-ost i maten. - Lag grøt med melkeholdig grøtpulver og tilsett melk ved tillaging (istedenfor vann). - Forsøk å jevne supper/sauser med grøtpulver (for eksempel risgrøt) istedenfor potetmel/mel. - Sondeernæring/næringsdrikk i matlaging istedenfor annen væske. - Nutrison Powder som næringstilskudd i annen mat

8 Bare barnemat? Barn med forsinket spiseutvikling eller vedvarende munnmotoriske vansker, fortsetter gjerne med 4-6 mnd. industrifremstilt barnemat ("middagsglass") og grøt mye lengre enn det som er vanlig. Er denne ernæringen god nok for et barn på 3-4 år? Maten som er beregnet for barn i 4-6 mnd. alder har et høyt innhold av væske, og er ment som tilleggsernæring til morsmelk. Selv om denne maten har passende konsistens for enkelte større barn, er den ikke riktig som hovedernæring. Den inneholder først og fremst for lite protein og energi, og krever enten tilsetning av dette eller at andre matvarer/drikker i kostholdet kompenserer for dette. Eksempelet viser næringsinnhold i et hjemmelaget middagsmåltid sammenliknet med 100 ml industrifremstilt barnemat (6 mnd.): Eksempel: 100 ml 6 mnd. middagsglass 1 liten potet, 50 g kylling 1/2 ts olje, 1/2gulrot Energi (kcal) Protein (g) 3 12 Riktig og nok væske Tyntflytende væske er den vanskeligste konsistensen å svelge. Barn med dårlig munnmotorisk kontroll og/eller svelgevansker, kan derfor ha behov for mer tyktflytende drikker. Drikkeyoghurt og velling (tynn grøt) er eksempler på mer tyktflytende drikke. Andre drikker, som saft, juice osv. kan eventuelt tyknes med fortykningsmiddel (f.eks. Nutilis). Maizenna-mel og potetmel kan også benyttes for å jevne til ønsket konsistens. For barns små mager er det ikke plass til så store volum av mat og drikke. Derfor blir også næringsinnholdet i drikkene viktige. Melkebaserte drikker er mer energi- og næringsrike enn saftbaserte drikker. På apoteket finnes for øvrig en rekke næringsdrikker som kan supplere kostholdet. Barn som fortsetter med hovedernæring i most konsistens når de er over 1-2 år, får langt mer væske i maten enn det som er vanlig for denne aldersgruppen. Behovet for rent drikke i tillegg til maten blir derfor mindre enn for de barna som er gått over til brød og knekkebrød. En grøtporsjon som er laget av 2 dl melk inneholder 2 dl melk, selv om den spises med skje. Industrifremstilt barnegrøt er også beregnet for spedbarn. For større barn, som spiser lite, kan disse grøttypene brukes videre. De er beriket bl.a. med jern og fungerer som et kosttilskudd. Barn som spiser store porsjoner av grøt (2-3 dl), kan få i seg svært mye jern hvis de fortsetter å spise disse grøtene i 3-4 års alder. For disse barna anbefales ikke mer enn 2 grøtmåltider per dag. Bearbeidet mat Mat som er lett å tygge, f.eks. bearbeidet kjøtt og fisk, som pølser, kjøttboller, fiskepudding osv. inneholder mindre protein, vitaminer og mineraler enn rent kjøtt/fisk. Barn som ikke spiser rent kjøtt og fisk, kan få protein fra andre matvarer som melk, yoghurt, ost (smøreost), kjøttpålegg (som leverpostei) og egg. Også erter, linser, bønner og nøtter er proteinog næringsrike matvarer som kan moses til fin konsistens. Most mat trenger ikke være kjedelig Det kan være en utfordring å få mat med most konsistens til å se like spennende ut som friske salater og grillspyd! Forsøk likevel å få frem matens ulike farger og fasonger. Hvis alt moses sammen blir det en kjedeligere farge, og det er dessuten vanskelig å identifisere ulike smaker. Det blir vanskeligere å finne ut hva barnet liker ekstra godt. Og ikke minst hvilke smaker barnet ikke liker! For at barn skal bli kjent med mat og utvikle sin personlige favorittmeny, bør en forsøke "rene" matvarer. Selv om barn med forsinket spiseutvikling trenger konsistens som ligner på spedbarnsmat, vil de ofte ha mer avanserte smaker. Bruk krydder og urter i matlagingen! Mange barn er spesielt glad i tomatbaserte retter. Når det er vanskelig å gi maten på tallerkenen fine farger og fasonger, blir det enda viktigere at pådekkingen ellers inspirerer til å spise (og mate!). En fin duk og et koselig servise kan være med på å øke trivsel og matlyst, ikke bare til festmåltider

9 Praktiske råd og tips For å få en jevn konsistens på maten, er det lurt å bruke hurtigmikser/ stavmikser. Den er effektiv og får vekk alle klumper uten å mikse så lenge at maten blir "seig". Den krever heller ikke så stor porsjon som for eksempel en food prosessor. Hvis det er aktuelt å mose myk mat, og du ikke trenger mer enn noen få skjeer, kan du presse maten gjennom en sil. Mat med annen konsistens vil kreve ekstra tilberedning. Det kan være hensiktsmessig å lage til større porsjoner og fryse ned porsjonspakker. Fortykningsmidler, f.eks. Nutilis, selges på apoteket. Disse kan tilsettes mat og drikke for å få en passe konsistens. Pulveret kan blandes i drikke til en passe tyktflytende konsistens. Sammen med væske kan pulveret smøres på/blandes i matvarer med fastere konsistens, og gi en lett-tygd/gelékonsistens. Se i Nutricias oppskriftshefte Nutilis fortykningsmiddel for behandling av dysfagi (kan bestilles på tlf /fax , eller lastes ned fra webside: Maismel (maizenna) og potetmel kan også brukes for å jevne supper og drikker til tykkere konsistens. Disse meltypene krever oppvarming for å blandes i maten. I middagsmat kan potetmospulver brukes for å jevne konsistensen. Velg potetmospulver med melk, det har høyere næringsinnhold. Risgrøtpulver/maisgrøtpulver kan brukes for å tykne for eksempel drikke og supper. Disse grøttypene er uten fiber, og setter lite smak i maten. Grøtpulver er beriket med enkelte vitaminer og mineraler, og vil øke matens næringsinnhold. Oppskrifter Bla i de vanlige kokebøkene! Mange retter har en konsistens som passer fint for barn med spisevansker. Det finnes mange oppskriftsbøker med spennende supper som hele familien vil elske! Og hvem sier nei til en deilig milkshake eller ferskpresset juice av gode fukter og bær? Hvis drikken ikke bør ha så høyt energiinnhold, bruker du større del frosne/friske bær og mindre av iskrem. God Milkshake (nok til ca. 2 glass) 3 dl helmelk 4 ss sjokoladesaus 1 banan 3 ss sjokoladeis 1 egg Visp alt kraftig sammen. Serveres med en gang. Sjørøverform Frisk milkshake (nok til ca. 1.5 glass) 3 "fiskepinner" 1 dl creme fraiche 1 egg 1/2 ts krydderbladning (for eksempel Piffy) 1/2 ts hvitløkspulver (el. litt ferskpresset hvitløk) 1 ts revet pepperrot (evt. fra tube) 4 ss vaniljeis 2 ss rømme/lettrømme/kesam 1 strøken ss honning 1 dl appelsinjuice evt. 1 egg Visp alt kraftig sammen. Serveres med en gang Varm opp fiskepinnene i olje. Stek gjerne med lokk, slik at du unngår sprøstekt skorpe. Tilsett creme fraiche, egg og krydder. Mos blandingen grundig med stavmikser. Ha blandingen i en ildfast form. Dekk formen med aluminiumsfolie. Stek ved ca. 200 grader i ca minutter

10 Rød fennikelsuppe 1/2 liter vann 1 gulrot 1/2 fennikel 1 potet i terninger 1 boks hakkede tomater 1 løk 1 hvitløksfedd 1 buljongternin salt, pepper 1 ss olivenolje 1.5 dl matfløte Hakk løk, skjær gulrot og fennikel i biter. Stek løken gylden i olje. Tilsett gulrot og fennikel, tomat, potet, hvitløk, buljong og vann i en kjele. Kok alt opp, og la det småkoke i minutter. Ta av litt av væsken. Mos resten grundig med stavmikser/ food prosessor. Ha alle ingrediensene tilbake i kjelen og kok opp på nytt. Tilsett fløte og varm opp. Potet- og sellerirotpuré ca. 1 dl vann 100 gram sellerirot 2 poteter (ca. 120 gram) ca. 3 cm purre 0.5 dl fløte salt, pepper 6 måleskjeer (30 g) Nutrison Powder Skjær potet, selleri og purre i små biter. Kok grønnsakene myke. Helle av overflødig vann. Mos grønnsakene grundig og spe med litt og litt fløte av gangen. Til slutt bland inn Nutrison Powder. Lag gjerne en større porsjon, og frys bort i porsjonspakker. Rød saus Myke kjøttboller Fruktdessert 1 dl fruktpuré, f. eks. fersken 1 ts sitronsaft 1.5 dl seterrømme el. creme fraiche 1 egg 3 ss sukker 1 ts vaniljesukker Piskes sammen. Ha blandingen i en ildfast form. Dekk formen med aluminiumsfolie. Stekes på 175 grader i ca. 30 minutter. Forslag til pynt/tilbehør: syltetøy uten biter eller en frukt/bærsaus. 1/2 dl cottage cheese 1 dl rømme 4 ts tomatpuré 1/2 ts paprikapulver salt, pepper Rør sammen cottage cheese og rømme, bland inn tomatpuré og krydder. Bland evt. inn fortykningsmiddel (Nutilis) hvis du vil ha tykkere saus. Hvis barnet reagerer på den "kornete" cottage cheese konsistensen, kan det brukes en mer kremet smøreost. Velg mild eller sterk ost, etter hva barnet liker. 5-6 kjøttboller (gjene hermetiske, som er uten "stekeskorpe") 2 bs kjøttbuljong 1 1/2 bs fortykningsmiddel (Nutilis) Mos kjøttbollene i stavmikser eller kjøkkenmaskin. Tilsett kjøttbuljong og fortykningsmiddel. La puréen svelle i 1-2 minutter, og form kjøttboller. Serveres med saus

11 Erik Viker Reklamebyrå AS - September 2004 Infatrini Nutrini Low Energy Multi Fibre Nutrini Multi Fibre Nutrini Nutrini Energy Multi Fibre Nutrini Energy Tentrini Multi Fibre Tentrini Tentrini Energy Multi Fibre Tentrini Energy Brosjyren er laget med støtte fra Nutricia Norge AS. Nutricia Norge AS, Motzfeldtsgate 1, P.b Grønland, 0135 Oslo Tlf: , Fax: , e-post:

Foreldreveiledning ved kumelkproteinallergi: Smaksporsjoner og kost opp til ett år

Foreldreveiledning ved kumelkproteinallergi: Smaksporsjoner og kost opp til ett år Foreldreveiledning ved kumelkproteinallergi: Smaksporsjoner og kost opp til ett år 2 Om dette heftet Introduksjon av smaksporsjoner er en gradvis tilvenning til fast føde frem til barnet spiser den samme

Detaljer

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner. Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.

Detaljer

Matkurs for deg som vil opp i vekt

Matkurs for deg som vil opp i vekt Matkurs for deg som vil opp i vekt Oppskriftshefte VARDESENTERET Vardesenteret er etablert av Kreftforeningen i samarbeid med flere helseforetak i landet. 1 Innledning Dette heftet er laget til matkurset

Detaljer

Spørsmål til utstillingen Rørelse av vikt / Aktiv i tet

Spørsmål til utstillingen Rørelse av vikt / Aktiv i tet Spørsmål til utstillingen Rørelse av vikt / Aktiv i tet 1. Spiller det egentlig noen rolle om man er "litt rund" som barn? Risikoen er stor for at "runde barn" forblir overvektige hele livet, og dette

Detaljer

Vinterarbeidshefte_original_ny.indd 1 30.01.12 17.00

Vinterarbeidshefte_original_ny.indd 1 30.01.12 17.00 Vinterarbeidshefte_original_ny.indd 1 30.01.12 17.00 1 Foto: Mette Randem På Geitmyra vil vi bidra til at barn og unge blir glade i mat som gjør dem godt! Vinterarbeidshefte_original_ny.indd 2 30.01.12

Detaljer

Studiehefte - Mat og Helse 8.-10. trinn

Studiehefte - Mat og Helse 8.-10. trinn Studiehefte - Mat og Helse 8.-10. trinn Navn klasse Skole innhold Velkommen til Fiskesprell 4 Tips på kjøkkenet 6 DEL 1. MAT OG KULTUR Forslag til mål for arbeidet 11 Matkultur og identitet 12 Ovnsbakt

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

barn, kosthold og fysisk aktivitet

barn, kosthold og fysisk aktivitet VEILEDER 2013 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet M T O T F L S Forord Kilder Små grep, stor forskjell. Råd for et sunnere kosthold, Helsedirektoratet, 2012 Retningslinjer for skolemåltidet,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Barna liker mer enn vi tror. intoleranse, Allergi eller. Lavkarbo til barn, hva er forskjellen? sunt eller skadelig? Matentusiast Andreas Viestad:

Barna liker mer enn vi tror. intoleranse, Allergi eller. Lavkarbo til barn, hva er forskjellen? sunt eller skadelig? Matentusiast Andreas Viestad: Nr. 1 2012 M E I E R I P R O D U K T E R E R N Æ R I N G L I V S S T I L K U N N S K A P Matentusiast Andreas Viestad: Barna liker mer enn vi tror Allergi eller intoleranse, hva er forskjellen? Lavkarbo

Detaljer

melk er viktig Vær et Magre god start på dagen meieriprodukter hver dag frokostforbilde Oppskrifter til en

melk er viktig Vær et Magre god start på dagen meieriprodukter hver dag frokostforbilde Oppskrifter til en Nr. 1 2011 M E I E R I P R O D U K T E R E R N Æ R I N G L I V S S T I L K U N N S K A P Oppskrifter til en god start på dagen Vær et frokostforbilde Nye kostråd: Magre meieriprodukter hver dag Klinisk

Detaljer

EN SUNN START PÅ ÅRET HANDLER IKKE OM Å SPISE MINDRE. MEN OM Å SPISE MER.

EN SUNN START PÅ ÅRET HANDLER IKKE OM Å SPISE MINDRE. MEN OM Å SPISE MER. GRATIS MAGASIN: DET DU VET, HAR DU GODT AV NR.1/2010 bama.no EN SUNN START PÅ ÅRET HANDLER IKKE OM Å SPISE MINDRE. MEN OM Å SPISE MER. - GRØNNSAKER: HVER SIN SMAK. HVER SIN SKÅL - WOK, RATATOUILLE, PUREER

Detaljer

Et miljøsmart oppskrifthefte

Et miljøsmart oppskrifthefte Et miljøsmart oppskrifthefte Smart restemat, Side 1 Ni gode matvettregler 1. Legg ikke ut på handletur uten handleliste. Før du handler mat, bør du planlegge hva du skal kjøpe. 2. Gå ikke på handletur

Detaljer

Hvordan du ammer ditt barn

Hvordan du ammer ditt barn Hvordan du ammer ditt barn Noen råd den første tiden Hvordan du ammer ditt barn Noen råd den første tiden Revidert utgave Revidert for Helsedirektoratet av: Elisabet Helsing, Statens helsetilsyn; Eli Heiberg,

Detaljer

lærer mer mette elever trendy Pass deg for dr. Google Nå er grøt Gratis frokost på Lutvann skole MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Nr.

lærer mer mette elever trendy Pass deg for dr. Google Nå er grøt Gratis frokost på Lutvann skole MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Nr. MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Nr. 1 2013 Pass deg for dr. Google Nå er grøt trendy Gratis frokost på Lutvann skole mette elever lærer mer «Jeg spiser frokost på skolen fordi maten smaker bedre

Detaljer

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn?

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? INFORMASJON Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? Vanlige spørsmål fra foreldre Etter å ha diskutert muligheten for sondeernæring med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog, har du

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Oppskrifter og tips. Når du kutter opp epler, legg eplebåtene

Oppskrifter og tips. Når du kutter opp epler, legg eplebåtene 17. Oktober Eplets dag Oppskrifter og tips Når du kutter opp epler, legg eplebåtene Tips Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet. Epledipp? Bruk

Detaljer

Drektighet og valping

Drektighet og valping Drektighet og valping En hund går drektig i ca 2 måneder. Det kan være vanskelig å si eksakt hvor lenge drektigheten varer, da befruktningen kan skje over en periode fra 2-10 dager. Man sier at drektigheten

Detaljer

Hurra en allergisk gjest!

Hurra en allergisk gjest! Hurra en allergisk gjest! Informasjonshefte for serveringssteder Innhold Side 4 Side 5 Side 7 Side 8 Side 9 Hvorfor tilrettelegge for matoverfølsomhet? Nye regler Kundens og serveringsstedets ansvar God

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Kreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen

Kreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen Ernæringsbehandling Kvalme, dårlig appetitt, passasjehinder og smerter gjør at kreftpasienter står i fare for å miste vekt. Dette bør forebygges med gode kostholdsråd som følges opp jevnlig. Av Malene

Detaljer

Vi klarer det da klarer du også! 15 20 14

Vi klarer det da klarer du også! 15 20 14 Nye kurs starter nå! Ring for å sikre deg plass eller send easy7 til 2030. MOSS SENTER RING 69 25 76 07 1 2015 UTGAVE 7 Varig vektreduksjon og livsstilsendring www.mosseasylife.no Vi klarer det da klarer

Detaljer

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to 1 www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to Alt fra tiden før unnfangelsen spiller kostholdet en enormt viktig rolle både for mor og barn. Du spiser hver eneste dag, og hvert

Detaljer

Er du gravid? Venter dere barn?

Er du gravid? Venter dere barn? Er du gravid? Venter dere barn? Graviditet, fødsel og barseltid i norge Utarbeidet av jordmor Synne Holan IS-1396 norsk Forord Kvinner blir gravide, føder, ammer og steller barn nokså likt over hele verden,

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

3/13 INFORMERER. Sommermat. Aktivitetsperiode uke 21-32. I år blir sommeren sunn og deilig smakfull

3/13 INFORMERER. Sommermat. Aktivitetsperiode uke 21-32. I år blir sommeren sunn og deilig smakfull 3/13 INFORMERER Sommermat Aktivitetsperiode uke 21-32 I år blir sommeren sunn og deilig smakfull Det er tid for Temaet fra MatPrat denne sommeren er grill i alle varianter, samt triksene som skal til for

Detaljer