Kulturhistorie ved UiO

Transkript

1 Kulturhistorie ved UiO - har samarbeid med flere museer og faglige institusjoner i og omkring Oslo. Våre samarbeidspartnere tilbyr oppgaveforslag for MA-studenter. Du finner forslagene i denne katalogen. Studenter som velger oppgave herfra, får: - en kontaktperson fra museet / arkivet / forskningsinstituttet i tillegg til vanlig veileder på faget. Kontaktpersonen er utdannet i kulturhistorie eller annet relevant fag. - tilgang til materialet som skal danne grunnlag for MA-oppgaven og hjelp til å finne frem i det: gjenstander, arkivmateriale, bilder eller annet som finnes i institusjonens samlinger. - kontaktpersonen hjelper studenten med å finne frem materialet og veileder i bruken av det. Han / hun setter evt også studenten i kontakt med andre relevante personer ved museet / institusjonen. I noen tilfeller vil kontaktpersonene også være biveileder på oppgaven. - tilgang til institusjonens fagbibliotek. Arbeidsplass tilbys i det omfang institusjonen har mulighet til det. - noen av de foreslåtte oppgavene er knyttet til prosjekter som foregår ved institusjonen akkurat nå. Det kan dreie seg om innsamlingsarbeid, om å lage en utstilling eller om et forskningsprosjekt. - noen av institusjonene tilbyr også mulighet til å publisere artikkel basert på den ferdige MAoppgaven i fagtidsskrift, forskningsrapport el.l. Se mer detaljerte opplysninger og kontaktinfo under hver institusjon Valg av oppgave fra katalogen betyr kontakt med mulig fremtidig arbeidsgiver og et innblikk i et mulig fremtidig arbeidsmiljø. 1

2 MA-oppgaver i kulturhistorie, UiO. Forslag til katalogen fra Larvik Museum/Museumssenteret i Vestfold (MuVe). Kategori 1 materiale under innsamling Historiefortelling, identitet og institusjonell tradisjon ved museet Museumskataloger, Vestfold Museumsprotokoller, Larvik Brev (knyttet til samlinger), Larvik Intervjuer (egne) Som et eksempel, men her finnes selvsagt andre muligheter, kan studenten fokusere på følgende: I dagens globaliserte virkelighet har lokalhistoriske og regionale gjenstandssamlinger stor kulturhistorisk formidlingsverdi og kan bli viktige holdepunkter for identitetsskaping og historiefortelling. Museumssenteret i Vestfold (MuVe) har skannet katalogkortene for de kulturhistoriske museene i fylket, og registrerer at opplysningene som er vektlagt har med mål, vekt, materiale, slitasje osv å gjøre. Det er store hull og mangler hva gjelder proveniens, historiefortellende opplysninger i det hele tatt opplysninger som gir gjenstandene kulturell verdi. Ideen er å gjøre en grundigere kartlegging av hvilken type informasjon kortene inneholder som utgangspunkt for å vurdere informasjonens verdi i relasjon til tema som identitet og kulturhistorisk formidling. Hvilke konsekvenser får det at de registrerte opplysningene er foretatt i en institusjonell tradisjon som i lite grad svare på dagens etterspørsel av i historiefortellende elementer? Studenten vil ha MuVe som primært arbeidssted, med tilgang til arbeidsplass, samlinger og digitalisert materiale. Her vil det være personell til stede om kan veilede og bistå, i tillegg til bistand fra Larvik Museum (Larvik) med informasjon og evt. ytterligere materiale (foto, arkivmateriale, samlinger). Kategori 2 Institusjonens egne prosjekter 1700-tallets interiører Museumskataloger, Vestfold Museumsprotokoller, Larvik Gjenstandssamlinger Herregården i Larvik (grevens residens ) er for tiden gjenstand for undersøkelser og restaurering. I den forbindelse skal det lages møbleringsplan for anlegget. Studenten kan med utgangspunkt i ulike databaser bidra til økt kunnskap om hva interiører var sammensatt av, hvordan de så ut og ble brukt i Vestfold. Hovedfokus er Herregården i Larvik, men med muligheter for alternativt å utforske/sammenligne med andre stender eller lag i samfunnet. Mulig for eksempel å velge én type rom. Studenten vil ha MuVe som primært arbeidssted, med tilgang til arbeidsplass, samlinger og digitalisert materiale. Her vil det være personell til stede om kan veilede og bistå, i tillegg til 2

3 bistand fra Larvik Museum (Larvik) med informasjon og evt. ytterligere materiale (foto, arkivmateriale, samlinger). Kategori 2 eller 3 Kommunikasjon, havn og handel Museumskataloger, Vestfold Museumsprotokoller, Larvik Gjenstandssamlinger Fylkesarkivet Lokale privatarkiver I forbindelse med produksjon av utstillingen Drømmen om en havn og videre arbeid med temaet kommunikasjon, havn og handel ville det være interessant å benytte ulike databaser som utgangspunkt for å gå gjennom gjenstandsmateriale knyttet til Larvik primært, men også arkivmateriale med hovedvekt på perioden Studenten vil ha MuVe som primært arbeidssted, med tilgang til arbeidsplass, samlinger og digitalisert materiale. Her vil det være personell til stede om kan veilede og bistå, i tillegg til bistand fra Larvik Museum (Larvik) med informasjon og evt. ytterligere materiale (foto, arkivmateriale, samlinger). Kategori 3 prosjektet i museets omland Frivillige og kulturhistorien MuVe og Larvik Museum har kontakt med flere frivillige miljøer innenfor innsamling og formidling av kulturhistorie. Vi blir i stadig større grad oppmerksomme på samlingene og kompetansen som befinner seg ute hos ressurssterke grupper i lokalsamfunnet, og som med sine aktiviteter er medskapere til lokal historie og identitet. Aktiviteten foregår både med og uten videre kontakt med det institusjonaliserte kulturhistoriske miljøer. Det er mange problemstillinger knytte til feltet både de som har med tolkning, formidling og hvem eier historien å gjøre til de som ligger nærmere museologien: hvordan kan/skal museer forholde seg til den frivillige innsatsen mht utvikling av metodikk, samarbeid, sikring av informasjon og veiledning. Samlinger Foreningsarkiv(er) og protokoller Intervjuer Aviser Studenten vil ha MuVe som primært arbeidssted, med tilgang til arbeidsplass, samlinger og digitalisert materiale. Her vil det være personell til stede om kan veilede og bistå. Kategori 4 museologisk metaperspektiv Det bør være mulig å legge et metaperspektiv på alle tema, strengt tatt er vel dette anlagt på den første oppgaven. 3

4 Og i tillegg: Larvik Museum og de øvrige museer i Vestfold har stort fokus på gjenstandssamlingene sine for tiden, nettopp på grunn av den meget ambisiøse etableringen av MuVe. Les mer om institusjonen på linken: I prosjektene knyttet til overføring av gjenstander og informasjon dukker det stadig opp nye og viktige problemstillinger som studenter kunne ta tak i. Et svært aktuelt tema, som kommer til å ha stor oppmerksomhet i årene fremover er de store fotosamlingene. Disse kan sees på fra innholdssiden, men selvsagt også i et metaperspektiv. kontaktpersoner: Aina Aske, Larvik Museum: aina.aske@larvik.kommune.no Kjerstil Løkken, MuVe, klo@muve.no Gro Stalsberg, Larvik Museum, Larvik

5 Tema for MA-oppgaver fra Norsk Folkemuseum De foreslåtte studentprosjektene er knyttet til materiale som finnes ved museet/og eller pågående prosjekter der det er behov for kunnskapsutvikling, evt ytterligere innsamling av kildemateriale: Innvandrers livshistorier Livshistorieintervjuer og bildematerialet samlet inn i forbindelse med prosjektet "Norsk i går, i dag, i morgen?" kan danne utgangspunkt flere temaer og spørsmål, som f eks: - Kollektive fortellinger: Hvordan etableres kollektive fortellinger om hvem vi er, og i hvor stor grad finner man i intervjuene individuelle erfaringer som avviker, bryter eller modererer slike fortellinger? I hvilken grad reproduseres kollektive fortellinger i generasjonen etter? (forståelsen av foreldrenes lidelse og slit kan være konstituerende for barns relasjon til sine foreldre/foreldregenerasjonen); Hvem er jeg/vi i forhold til det fysiske hjemlandet, og i hvilken grad fungerer hjemlandet som en identitetsskapende idé. - Kjønn, knyttet til migrasjonsprosessen. Menn som reiser ut (forsørgerideal, fraværende far, singellivet i en ny liberal virkelighet), kvinner som følger etter (og skal tilpasse seg omgivelser med andre forventninger), kontinuitet og endring i relasjon mellom kjønnene, særlig i lys av nye begrensninger og muligheter, nye familiestrukturer osv. I senere år inkluderer dette også i økende grad menn som følger etter/gjenforenes, og det i en ny type kontekst der mannen forlater sin slekt for å forenes med svigerfamilien. - Relasjoner mellom generasjoner - Migrasjonserfaringen: Hvordan det var da innvandrere kom og hvordan er det i dag, f eks i forhold til arbeid, sosioøkonomisk posisjon, rasisme og diskriminering, organisasjonsliv? Hva ga livet mening den gang og hva gir livet mening i dag? - En forsøksvis komparasjon mellom ulike grupper i materialet: pakistanere-tyrkerebosniere; flyktning-arbeidsmigrant; ung-gammel - En tematisering av det norske, og diskusjoner om oss og dem. Prosjekt: Videreføring av Norsk i går, i dag, i morgen? Et bomiljø i endring På 1970-tallet skjedde det markante endringer i bomiljøet i den gamle leiegården i Wessels gate 15 i Oslo (nå gjenreist på Norsk Folkemuseum). Mens gården gjennom hele 1900-tallet var preget av solid småborgerlighet, representerer de nye beboerne et annet sosialt og kulturelt lag (akademikere, arkitekter, musikere med mer). Vi ønsker et prosjekt som gjennom intervju med tidligere beboere kartlegger og analyserer bomiljøet og kulturmøtet i gården i disse årene. Norsk Folkemuseum har vært i kontakt med flere av disse tallsbeboerne og vil kunne formidle kontakt til mulige informanter. Prosjekt: Bokprosjekt om Wesselsgate 15/videreutvikling av OBOS-gården Kulturminnevern materiell og immateriell kulturarv For å ivareta bygningsmassen i friluftsmuseet ved Norsk Folkemuseum er det behov å dokumentere og rekonstruere handlingsbåren kunnskap og håndverksteknikker og tradisjoner m.v. Det er blant annet behov for å se på teknikker og tradisjoner for taktekking med never og torv fra ulike distrikter og ulike løsninger for takrenner og nedløp. Handlingsbåren kunnskap og tradisjoner kan blant annet diskuteres i lys av konvensjonen for immateriell (intangible) kulturarv: 5

6 Relevant kildemateriale vil være feltarbeid, intervjuer, fotografier fra før 1920 og malerier av hus og tun. Prosjekt: Utvikling av friluftsmuseet Lek og leketøy Norsk Folkemuseum har en stor samling leketøy. I forbindelse med en planlagt utstilling for barn er det behov for mer kunnskap om denne samlingen. Samlingen kan studeres fra flere innfallsvinkler. Fra en museologisk innfallsvinkel kan det være relevant å undersøke hva som gjenspeiles i museets samling. Hvilke typer lektøy er samlet inn, når og hvorfor? Hvordan gjenspeiler samlingen et kjønnsperspektiv? Hvordan relaterer samlingen til sosial status og til by og land? Samlingen kan også settes inn i en større kulturhistorisk kontekst, og med utgangspunkt i ulike tema kan den brukes til å fortelle om lek og leketøy, barn og barndom i et historisk perspektiv. Relevant kildemateriale: - leketøy i samlingene - databasen primus som inneholder bilder og opplysninger om ulike typer leketøy - årberetninger (viser hva som ble samlet inn og hvorfor) - rapport om samlingen (kan danne utgangspunkt for valg av tema) - fotografier Prosjekt: Planlagt utstilling om barn og barndom Hverdagsliv i 1950-årene Norsk Folkemuseum arbeider for tiden med å gjenskape et 1950-tallsmiljø i Trøndelagstunet, og vi har derfor behov for kunnskap om hverdagsliv og tidsånd, hjem og familie i denne perioden. Aktuelle temaer for MA-oppgaver kan være mat og kosthold, hjeminnredning og barneoppdragelse med utgangspunkt i annonser, bilder, reportasjer og praktiske råd om slike temaer, foruten matoppskrifter og håndarbeidsoppskrifter og mønstre i utvalgte årganger fra slutten av 1950-årene. For å få fram teknologiske og andre endringer vil det for eksempel være relevant å sammenligne 1955-årgangen med 1959-årgangen Relevant kildemateriale vil være ukeblader mot husmødre som f eks Alle kvinners blad og Husmorbladet (organet til Norges husmorforbund), m.v. Prosjekt: Ny utstilling i Trøndelagstunet Interiør fra Strømmen ved Arendal i Bysamlingen Dette er et originalt interiør fra en stue innredet av skipskapteinen Jens Thomassen Norberg på begynnelsen av 1700-tallet. Rommet er preget av at kapteinen har tatt med møbler og gjenstander fra utlandet. Hva tok han med seg, hvor kom gjenstandene fra og hvordan ble rommet brukt? I forbindelse med en planlagt gjenåpning av utstillingene i Bysamlingen er det behov for bakgrunnskunnskap om kapteinen, interiøret og nye trender i hjeminnredning tidlig på 1700-tallet. Tema som kan belyses er nye forbruksmønstre og varer, nye møbler og større spesialisering og differensiering av boligen. Gjennom dette kan det vises hvordan Norge er del av større europeiske strømninger gjennom handelskontakter og skipsfart. Kildemateriale: - Gjenstander i samlingene - Opplysninger om møbler og gjenstander i databasen Primus - Årberetninger (viser hva som ble samlet inn og hvorfor) - Eksterne kilder: f eks Tollregnskaper 6

7 Prosjekt: Kunnskapsutvikling for å utvikle utstillingene i Bysamlingen Nettverk: Studentprosjektet vil inngå i et tverrinstitusjonelt nettverk om Historisk forbruk Norsk etnologisk gransking (Neg) Neg har samlet inn svar på spørrelister i mer enn 60 år. Følgende tema foreslås: I Spl. 166: Handel nødvendighet og forlystelse Se f.eks også: Brukthandel i spl. 160 Bytehandel i spl. 27 Fehandel i spl. 122 Julehandel i spl. 124 Søndagshandel i spl. 121 II Spl. 176: Utveksling av tjenester Se også om dugnad i følgende spørrelister: Forsamlingslokaler: 151 Gifteferdig ungdom: 71 Husbygging: 38 Hytter og hytteliv: 148 Lauving: 9 Møtestaden: 188 III Spl. 110: Arbeidsdeling mellom menn og kvinner Se f. eks også i følgende spørrelister: Gulvvask: 206 Klesvask og skittentøy: 190 Menn og husarbeid: 197 Rydding og rengjøring: 157 Studenter er velkommen til å komme og lese materialet. For kopier betales kr. 5,- pr ark. Spørrelistemateriale kan eventuelt også kombineres med fotografier fra billedsamligen. For oversikt over flere spørrelister, se: Litteratur om bruk av spørrelister: Hagström, Charlotte og Lena Marander-Eklund (red.): Frågelistan som källa och metod. Lund 2005 Moestue, Anne og Ann Helene Bolstad Skjelbred (red.): Kunnskapssamtaler. Oslo 2006 Nilsson, Bo G., Dan Waldetoft og Christina Westergren (red.): Frågelist och berättarglädje. Om frågelistor som forskningsmetod och folklig genre. Sth Praktiske opplysninger Kontaktperson (alle prosjektene): Kari Telste Tlf Epost: kari.telste@norskfolkemuseum.no Første henvendelse bør skje til kontaktpersonen som vil gi råd om prosjekt og kildemateriale og formidle kontakt med relevante fagpersoner Tilgang til samlingene m.v.: Gjenstander og arkivmateriale må bestilles på forhånd. Det er derfor nødvendig å orientere seg i databasen Primus for å få oversikt over gjenstander og fotografier, og gjøre avtaler med konserverings- og/eller dokumentasjonsavdelingen for å få tilgang til materiale som skal benyttes i oppgaven. 7

8 Det er lesesalsplasser for besøkende i Folkemuseets bibliotek og besøkssenter. Her finnes også PC er som kan benyttes til søk i Primus. Veiledningskompetanse: Norsk Folkemuseum har formell veiledningskompetanse på alle foreslåtte temaer, og kan om ønskelig og etter nærmere avtale stille med (bi-)veiledere. 8

9 Riksarkivet Kilder og forslag til emner til mastergradsoppgaver i kulturhistorie For å studere originalt arkivmateriale fra Riksarkivet må masterstudentene benytte vår lesesal. Normal åpningstid for lesesalen er (lør ). Studentene kan benytte egen PC og koble seg opp på vårt trådlåse nettverk ved behov. Studentene kan også benytte eget digitalkamera for å ta kopier av kurant kildematerialet. Riksarkivet tar også imot kopibestillinger mot et ekspedisjonsgebyr på kr. 25,- pr. bestilling og kr. 2,- pr. kopi (studentpris). I hele lesesalens åpningstid er veiledningsskranken betjent av to arkivarer. Disse vil kunne veilede studentene på stedet når det gjelder å finne fram til riktig kildemateriale, og i en viss utstrekning tolking og veiledning i materialet. Hvert år er det mange masterstudenter som benytter seg av arkivmateriale i Riksarkivet til sine oppgaver. Av kapasitetshensyn har det fram til nå ikke vært praksis at studentene får én kontaktperson hos oss. Unntaket er når studentene søker innsyn i taushetsbelagt materiale. Da har vi praksis for at én saksbehandler tar alle søknadene på ett prosjekt. Når det gjelder bi-veiledning er det noe man må vurdere i det enkelte tilfellet, men 1. arkivarene hos oss kan påta seg noe veiledning innenfor rammen av normal arbeidstid. Kategori 1. materiale under innsamling a) Ideer og utforming av forsøksvirksomheten i skolen fra midten av 1950-tallet (En del er skrevet om Forsøksrådet, men uklart hvor mye som er skrevet om de enkelte forsøk.) Forsøksrådet for skoleverket (Her er det bl.a. mulig å komme inn på forsøk med 9-årig skole i den enkelte kommune) Kirke- og undervisningsdepartementet 3. skolekontor L b) Synet på kvinnelige fanger på begynnelsen av 1900-tallet Landsfengselet for kvinner (En lite brukt, men informativ kilde. Her vil man finne stoff både i selve fangeprotokollene, i møteprotokoller, bøker etter skolen og presten m.v.) Justisdepartementet. Fengselsstyret del 1 og 2 c) Offentlige bygg Revisjonsdepartementet 6. Kontor (Her vil man kunne finne eldre regnskaper etter offentlige bygninger som Slottet, flere departementsgårder og Stortinget. Her kan man sannsynligvis finne bygningsregnskaper og interiørregnskaper. Videre vil man finne regnskapene fra Nasjonalgalleriet og Historisk museum med fortegnelser over innkjøp. Dette kan være en god kilde til å belyse museenes oppbygging i de tidligste år) d) Distriktsutvikling Norges Kommunalbank (Statlige tilskudd kombinert med lån fra Norges Kommunalbank var sentrale virkemidler i myndighetenes distriktspolitikk gjennom mesteparten av 1900-tallet. Opparbeiding av boligsektoren, bygging av skoler, 9

10 regionale vekstsentra, kraftutbygging, etter hvert sosial boligbygging, sykehus og pleiehjem/gamlehjem. Fra 1970-årene miljøvern med bygging av destruksjonsanlegg for søppel og vann- og avløpsanlegg) e) Innredning, hygiene Privatarkiv Nanna Broch (Inneholder mye informasjon om Østkantutstillingen. Den tok opp forskjellige emner som enkel og pen innredning, hygiene og lignende. Materialet kan brukes i flere sammenhenger) Justisdepartementet og Sosialdepartementet medisinalinnberetninger (Disse kan gi emner til flere oppgaver innenfor områder som omfatter syn på helse og sykdommer m.m.) Sosialdepartementet, 2. medisinalktr. helseforskrifter (Kommunene sendte helseforskrifter til godkjenning. Disse kan brukes i tilknytning til medisinalinnberetningene) f) Barn og arbeid Folketelling 1900, Kristiania, eske 116, legg V (Søsknene Arthur Gustav og Anna Josefine i Sandakerveien måtte tidlig ut i arbeidslivet. Begge jobbet på såpefabrikk da de var hhv. 12 og 15 år gamle) Rikstrygdeverket, Industriskadetrygden, boks 2 (Olga Christophersen arbeidet på Christiania Seilduksfabrikk. Hun var bare 15 år i 1895 da hun fikk knust to fingre og måtte amputere) Privatarkiv Institutt for sammenliknede kulturforskning, Seterbruk, boks 37, Indre Sunnmøre (Barn var gjetere. Inne i fjordene på Sunnmøre kom husmannsgutter over fjellet fra Gudbrandsdalen for å ta jobb som gjetere) Kategori 2 (insitutsjonens egne prosjekter) og 4 (metaperspektiv på institusjonens virksomhet) g) Arkivdokumenter som utstillingsobjekter Riksarkivet produserer to temporære utstillinger i året i vårt utstillingslokale Skattkammeret. Dette lokalet er bygd spesielt for å stille ut arkivdokumenter, og er unikt i sitt slag i Norge. Riksarkivet har siden 2005 produsert seks utstillinger og har etter hvert opparbeidet stor kompetanse på å lage utstillinger der arkivdokumenter er utstillingsobjekter. Utstillingsarkitekt Lars Nerli har tegnet Skattkammeret, og har også designet flere av utstillingene. For oss vil det være interessant enten å ha en masterstudent med på et konkret utstillingsprosjekt (kategori 2), eller å la studenten analysere vår utstillingspraksis fra et metaperspektiv (kategori 4). Og i tillegg: h) Tanker og ideer bak boliggjenreisningen etter annen verdenskrig 10

11 Forsynings- og gjenreisingsdepartementet Kommunaldepartementet. Boligdirektoratet Brente steders regulering (godt billedarkiv som viser typehus og utkast til slike) i) Innredning av norske hjem Justisdepartementet. Tilbakeføringskontoret bomapper j) Navnetradisjoner knyttet til maritim materiell kultur Fyrdirektoratet (Navn på fyr, fyrlykter og fyrskip) Finansdepartementet tollregnskap (Navn på fartøy) Fiskeridepartementet, sjøfartsdirektoratet (Navn på fartøy) k) Barns syn på omverdenen Norsk rikskringkasting, Fjernsynets opplysningsavdeling, serie Fa Nærsynet (Programserien fokuserte på barn og deres syn på omverdenen) l) Arbeidsliv Arbeidstilsynet (Arkivet dekker hele 1900-tallet. Aktuelle tema kan være synet på arbeid, synet på ulike grupper av arbeidstakere, arbeidsinnvandring, vilkår og vern for ulike grupper) m) Privatarkiv Frants Beyer (Arkivet inneholder brev fra Edvard Grieg med kommentarer Videre finnes "Sølvbryllupsmappen" som inneholder bidrag fra Beyers venner til hans sølvbryllup. Mappen inneholder også komposisjoner, dikt og originaltegninger) n) Privatarkiv Torolf Prytz (Arkivet inneholder deler av firmaets sakarkiv og regnskap, trykksaker m.m. Dessuten finnes et omfattende foto- og tegningsmateriale som dokumenterer firmaets produksjon) o) Privatarkiv Institutt for sammenliknende kulturforskning (I 1975 vedtok IFSK å avlevere arkivet etter Bondesamfunnsavdelingen til Riksarkivet. Det er senere supplert med en tilvekst i Materialet omfatter manuskripter, svar på spørrelister, fotografier, kart og lydbånd fra de tre landsomfattende undersøkelsene om seterbruket, gardssamfunnet og gardsskipnaden i Norge. Arkivet inneholder også instituttets administrative arkiv i form av møtebøker og referater, kopibøker og journaler, sakarkiv og regnskap. En del beretninger samt materiale vedr. flere utvalg finnes også) p) Privatarkiv Gunvor I. Trætteberg (Arkivet er ordnet i to hovedserier med mange underserier. Serie F omhandler manuskripter og forarbeider til avhandlingen om bygdedrakter i Hordaland, samt en del mindre arbeider. Serien inneholder fotografier, tegninger, skisser, akvareller, mønstre samt trykkprøver. Det finnes også mange manuskripter (publiserte og upubliserte) og annet arbeid som omhandler ulike klesplagg, drakter, råmaterialer samt skikker. Serie G består av grunnlagsmateriale til draktavhandlingen og inneholder reiseberetninger, tegninger og mønstre, fotoarkiv med notater samt negativer. Bilde- og 11

12 fotoarkivet er geografisk og tematisk ordnet, og har for det meste motiver hentet fra Hordaland) q) Privatarkiv Foreningen brukskunst (Det avleverte arkivmaterialet er hovedsaklig fra og -90-årene. Noe utstillingsmateriale m.m. er fra 1960-årene, fra tidligere perioder er det kun bevart årbøker/årsberetninger og styreprotokoller, samt mye fotomateriale. Arkivet er ikke ordnet etter noen arkivnøkkel, og det er preget av å være samlet av forskjellige personer. Det ferdige arkivet er blitt ordnet etter arkivfaglige kriterier) r) Privatarkiv Norsk film (Arkivet består av ulike serier med journalregister og journaler, sakarkiv etter ulike arkivnøkler, korrespondanse, manuskripter med for- og etterarbeider, driftsmøter, avtaler, innspillingstall, Marcusfilm AS, foto og referansemateriale. Sakarkivene inneholder arkivmateriale om spillefilm- og kortfilmproduksjon og distribusjon, men også saker fra styrende organer, eiendomssaker, byggesaker, økonomi og personalsaker er arkivlagt i sakarkivet) Kontaktperson (alle prosjektene): Trond Kielland Haakensen: trond.haakensen@arkivverket.no 12

13 PGN Tilbud fra Norsk Sjøfartsmuseum til studenter og ansatte i universitetsog høyskolesektoren Stiftelsen Norsk Sjøfartsmuseum (NSM) er et halvoffentlig museum med 7 fast ansatte i vitenskapelige stillinger, 12 fast ansatte i andre faglige, administrative og tekniske stillinger og et skiftende antall (normalt 10-15) ansatte i engasjementsstillinger knyttet til museets omfattende eksternt finansierte virksomhet. Museet holder til på Bygdøynes i Oslo, men har også magasiner i Horten. Mer informasjon om museet finnes på våre nettsider ( Kort om virksomheten ved NSM NSM har som formål å dokumentere, forske på og formidle kunnskap om norsk maritim kulturhistorie / kystkultur fra de eldste tider til våre dager, med hovedvekt på teknologiske, økonomiske, sosiale og kulturelle aspekter ved skipsfartens historie og på norske båtbyggingstradisjoner. Samtidig som museet føler et nasjonalt ansvar for den maritime kulturhistorien, og i pakt med dette tilstreber å være landsdekkende både i samlinger, kompetanse og utstillinger, ønsker NSM også å ivareta spesielle lokale og regionale maritimhistoriske interesser i Oslo-området og Østlandet for øvrig. Museet er dessuten av Staten pålagt ansvaret for forvaltningen av kulturminner under vann fra tiden før 1900 i de 10 fylkene på Østlandet og Agder. Dette medfører stor aktivitet med arkeologiske registreringer og overvåknings- og utgravningsprosjekter. NSM er derfor det største undervannsarkeologiske fagmiljøet her i landet. NSM er for tiden inne i en omfattende fornyelsesprosess med å modernisere utstillingene, styrke den faglige virksomheten og gjøre museet mer relevant for vår tids mennesker i et flerkulturelt og på mange måter post-maritimt samfunn. Nettverksbygging NSM er for tiden inne i en omfattende prosess med å utvikle den faglige virksomheten, gjøre samlingene mer tilgjengelige for publikum, fornye utstillingene og gjøre museet mer relevant for vår tids mennesker. Det er en viktig målsetting å styrke forskningen, både på museets egne samlinger og mer generelt på emner som er viktige for vår formidling av lokal, regional og nasjonal maritim kulturhistorie. For å oppnå dette ønsker vi både å utvide de ansattes forskningsvirksomhet og legge bedre til rette for andres forskning på aktuelle felter. Bedre kontakt med studenter ved universiteter og høyskoler står helt sentralt i dette arbeidet. NSM er innstilt på å bruke betydelige ressurser på å legge forholdene til rette for studenter på alle nivåer, og mener museets samlinger og/eller personale kan ha noe å tilby til en rekke ulike fag, som for eksempel historie, arkeologi, kulturhistorie (etnologi, folkloristikk), kunsthistorie, museologi, sosiologi, antropologi, samfunnsgeografi, økonomi og andre kulturfaglige og samfunnsvitenskapelige disipliner. Dels kan vi gjøre dette i samarbeid med andre maritimt orienterte museer. NSM er etter avtale med Statens senter for arkiv, bibliotek og museer (ABM-utvikling) ansvarlig for driften av Nasjonalt museumsnettverk for sjøfart, og er også et aktivt medlem i Nasjonalt museumsnettverk for kystkultur og ulike internasjonale nettverk. Dette gir oss en stor kontaktflate til både store og små museer med interesser på disse feltene. NSM er bl.a. i gang med eller i ferd med å sette i gang flere samarbeidsprosjekter sammen med Bergens Sjøfartsmuseum, Follo Museum, Berg-Kragerø Museum/Telemark Museum og andre museer 13

14 (dels utenlandske) som egner seg godt for studentdeltagelse. Vi inngår også gjerne i samarbeid med andre museer i og utenfor disse nettverkene om tilrettelegging av materiale og annen støtte til studentprosjekter. I undervannsarkeologisk sammenheng samarbeider NSM særlig tett med Riksantikvaren, men også med Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo og NIKU. Avdeling for arkeologi ved NSM representerer dessuten Norge i Østersjøsamarbeidet. Både tidligere og pågående/planlagte undervannsarkeologiske prosjekter byr på svært mye materiale som egner seg for bearbeiding i mastergradsavhandlinger eller andre studentoppgaver. I denne katalogen vil vi derfor presentere for studenter og veiledere en del forslag til oppgavetemaer og emneområder med tilknytning til museets samlinger, utstillinger og virksomhet, og gi en oversikt over hva NSM kan stille til rådighet av samlinger, infrastruktur, kompetanse og tjenester for studenter som skal i gang med en større oppgave (mastergradsavhandling, bacheloroppgave eller annet). Museets samlinger Gjenstandssamlingen ved NSM omfatter vel registrerte kunsthistoriske gjenstander, nærmere kulturhistoriske gjenstander og vel arkeologiske gjenstander. Det arkeologiske materialet omfatter i tillegg store mengder med uregistrerte gjenstander fra pågående prosjekter. Blant de kulturhistoriske gjenstandene er også en stor samling av norske tradisjonsbåter, delvis utstilt i Båthallen og delvis lagret i Horten. Denne samlingen er landsdekkende og representerer alle de viktigste dialekter. Den er blant de største og beste i sitt slag i Europa. Registrene til gjenstandssamlingen er bare delvis digitalisert, og registraturen er uoversiktlig. Men det er hjelp å få fra de samlingsansvarlige. Det maritimhistoriske arkivet ved NSM omfatter dels ulike tematisk avgrensede opplysningsarkiv med blandet innhold, som skipsopplysningsarkivet (avisutklipp, målebrev, brev, kvitteringer o.a. ordnet i mapper etter fremdriftsmiddel og fartøynavn) og personaliaarkivet (bilder, avisutklipp, vitnemål, beretninger o.a. ordnet alfabetisk i mapper). Et generelt tematisk opplysningsarkiv med avisutklipp, artikler, reklamemateriell, byggelister o.a. er ordnet etter UDK. Museet har også en stor samling konstruksjonstegninger for norske skip og lystbåter. Et skipsregister med opplysninger om mer enn norske seilskip er tilgjengelig på våre nettsider. I tillegg har NSM enkelte større bedriftsarkiver, som arkivet fra Nylands mekaniske verksted, mange mindre bedriftsarkiver og regnskapsbøker fra rederier (den eldste fra perioden ), skipsmeglere og sjøforsikringsselskaper, samt andre private arkivalia, eksempelvis boksamling, dagbøker, brev og fotoalbum etter forretningsmannen Jonas Lied som hadde store interesser i Russland/Sovjet tidlig på 1900-tallet, flere hundre skipsdagbøker og en stor samling med manuskripter og kildemateriale etter sjøfartshistorikeren Jacob Worm-Müller (delvis topografisk ordnet). Mye av dette og annet arkivmateriale ved NSM har nokså fragmentarisk karakter, og lite er registrert elektronisk. Biblioteket gir imidlertid utstrakt hjelp til å finne frem arkivalia for eksterne brukere. Og dels alene, dels sammen med materiale fra andre arkiver, gir arkivene ved NSM grunnlag for mange ulike store og små prosjekter som sikter mot å belyse økonomiske, sosiale eller kulturelle aspekter ved norsk innenriks og utenriks skipsfart og bosetningen langs kysten. I tillegg har museet dessuten en betydelig fotosamling. Fotosamlingen ved NSM omfatter nærmere fotografier. Det aller meste er registrert, ca. 70 % elektronisk. Fotosamlingen og registrene betjenes av biblioteket som hjelper eksterne brukere med søk. Biblioteket ved NSM inneholder over bøker og mer enn 100 løpende tidsskrifter. Samlingen omfatter både maritimteknisk og maritimhistorisk spesiallitteratur, norske og 14

15 utenlandske skipsregistre, andre oppslags- og referanseverk, lokalhistorisk litteratur og generell kulturhistorisk støttelitteratur. Samlingen er registrert i UDK. Det er åpen tilgang til bibliotekets katalog på våre nettsider. Oppgaveforslag Dels med utgangspunkt i våre egne samlinger, og dels med utgangspunkt i pågående eller planlagte prosjekter som NSM er involvert i, har vi en rekke forslag til mulige forskningsoppgaver som det etter vårt skjønn bør være greit å skjære til i et format som passer for mastergradsavhandlinger, til dels også for større oppgaver på bachelornivå som gjerne kan fungere som forprosjekt til mastergradsprosjekter (for eksempel i form av rene litteraturstudier). Oppgaveeksempler med utgangspunkt i museets samlinger Her skal vi bare gi noen eksempler, med vekt på å vise bredden i de mulighetene vi ser, både for empirisk, teoretisk og metodisk anlagte oppgaver: 1. Stokkebåter i Norge i forhistorisk og historisk tid (kan passe både for arkeologer og kulturhistorikere) 2. Keramikk fra skipsfunn i det østafjelske Norge på 16.- og 1700-tallet (kan passe både for kulturhistorikere, arkeologer, historikere og kunsthistorikere) 3. Innenlandske dampskipsruter som faktor i norsk samferdselspolitikk utbygging, skjerming fra konkurranse, avvikling (passer særlig for historikere, men også for kulturhistorikere, samfunnsgeografer eller økonomer med orientering mot økonomisk historie) 4. Et arendalsrederi gjennom høykonjunktur, fastlandsblokkade og etterkrigsdepresjon (basert på regnskapsbok ved NSM, passer for historiker eller økonom med orientering mot økonomisk historie) 5. Ulike bedriftshistoriske / bedriftsøkonomiske / samferdselshistoriske analyser av rederier og skipsruter (i utenriks fart eller kysttrafikk) som er representert i NSMs arkiver (passer for historikere, økonomer eller samfunnsgeografer) 6. NN en norsk marinemaler (for eksempel Carl Fredrik Barth eller Lauritz Haaland, passer for kunsthistorikere) 7. Skipsportrettet mellom konvensjonene og kunsten (passer for kunsthistorikere) 8. Gallionsfigurer på moderne linjeskip etter 1945 (passer for kunsthistorikere) 9. Komparativ studie av digital og manuell gjenstandsdokumentasjon (vi kan bidra med kunnskap om manuelle metoder, fotomodellering og digitalisering med Faroarm, passer for arkeolog) 10. Ny Hellesund-vraket, et kosmopolitisk vindu til senmiddelalderen rundt de Skandinaviske hav (basert på gjenstandsfunnene/lasten og arkivene fra et 40 år gammelt utgravningsprosjekt ved NSM, kan passe både for historikere, arkeologer, kunsthistorikere og kulturhistorikere). 15

16 11. Tømmerfløting i Telemark-vassdraget (arkeologer ved NSM har arbeidet mye med dette vassdraget og kan bidra med materiale som supplerer historiske kilder passer både for arkeologer, historikere og kulturhistorikere, kan selvsagt avgrenses i tid og rom) Oppgavetemaer med tilknytning til NSMs eller de NSM-ansattes egne prosjekter Ansatte ved NSM holder for tiden på med flere ulike prosjekter som hvor det kan være plass for studentoppgaver: 1. Kystøkonomien i det østnorske jordbrukssamfunnet ca Dette prosjektet planlegges av historikeren Per Norseng ved NSM med utgangspunkt i tidligere større og mindre arbeider om bl.a. Oslos bys historie i middelalderen, Østfolds historie og fjordfisket i indre Oslofjord i eldre og nyere tid. Prosjektet henger sammen med Follo Museums prosjekt Oslofjorden som økonomisk ressurs gjennom 1000 år. Det er plass til en rekke ulike mastergradsoppgaver innenfor denne nokså vide rammen, særlig for historikere, kulturhistorikere og arkeologer. Aktuelle temaer er bl.a. eiendomsretten til fiskeressursene i fjorden, fiskerienes betydning for bosetningsutviklingen, utviklingen av yrkesfisket og fjordfiskets betydning og andre maritime næringer som er blitt drevet alene eller i kombinasjon med fiske og/eller jordbruk. Det er mulig å skjære til en rekke kronologisk og/eller geografisk avgrensede delstudier knyttet til disse eller andre relevante temaer. 2. Menneske og hav i bronsealderen eller Lista-prosjektet planlegges av Frode Kvalø ved NSM i samarbeid med Christopher Prescott ved IAKH/UiO. Det vil fokusere på betydningen av den maritime sfæren for den kulturelle utviklingen f. Kr., med utgangspunkt i materiale fra Lista. Det er plass til flere arkeologistudenter i arbeidet med dette materialet. 3. NSM har siden 2003 hatt diverse overvåknings- og utgravningsprosjekter i Oslo havn med Jostein Gundersen som prosjektleder. Disse har generert store materialmengder som for en stor del egner seg for analyser i mastergradsavhandlinger. Bl.a. ligger det gode muligheter i tilknytning til de mange funn av båter og mindre skip, noen øyensynlig fra sent 1500-tall og 1600-tall, andre fra nyere tid. I noen tilfeller kan ett enkelt fartøyfunn gi tilstrekkelig materiale til en mastergradsavhandling, i andre tilfeller kan det være hensiktsmessig å la studenter analysere mindre grupper av båter. Med utgangspunkt i sine mange prosjekter i Oslo havn ønsker NSM til grunnlovs- og hovedstadsjubileet i 2014 å lage en stor utstilling om Oslos og Christianias havn fra middelalderen til våre dager. I arbeidet med dette utstillingsprosjektet trenges det mye forutgående forskning og dokumentasjon på ulike felt og i ulike perioder. Her er det også plass til mange studentprosjekter som kan dels kan passe for arkeologer, dels for historikere og kulturhistorikere, dels også for samfunnsvitere. 4. Elisabeth S. Koren ved NSM har nylig tatt doktorgraden i historie på en avhandling om helsearbeidet overfor norske sjøfolk. Hun er interessert i å arbeide videre med sjømannsyrkets sosialhistorie, og vil kunne skjære til en rekke ulike studentprosjekter innenfor dette feltet, egnet både for historikere, kulturhistorikere og samfunnsvitere, knyttet til for eksempel sjømannsmisjonen, velferdstjenesten, arbeidsforhold o.a. 16

17 Oppgavetemaer med tilknytning til samarbeidsprosjekter og nettverk som NSM inngår i 1. Båtfolk er et utstillingsprosjekt om båtflyktninger som NSM gjennomfører i samarbeid med Bergens Sjøfartsmuseum, igangsatt av Elisabeth S. Koren ved NSM. Utstillingen åpner begge steder, og skal stå til neste vår. I arbeidet med utstillingen er det gjort en hel del dokumentasjonsarbeid og foretatt en del intervjuer, særlig med vietnamesiske båtflyktninger og norske sjøfolk som har vært med på å plukke opp båtflyktninger. Om vi kan få kontakt med interesserte studenter, er vi imidlertid innstilt på å videreføre arbeidet bl.a. med å samle flere muntlige kilder. Dette kan gi stoff til én eller flere studentoppgaver om flyktningenes og/eller sjøfolkenes opplevelser eller andre emner. 2. Naturisen i det moderne gjennombruddet er et forsknings-, dokumentasjons- og utstillingsprosjekt under Nasjonalt museumsnettverk for kystkultur som NSM har ansvar for sammen med Berg-Kragerø Museum/Telemark Museum og Follo Museum, inntil videre med Per Norseng ved NSM som prosjektleder. Vi arbeider også med å rekruttere flere norske og utenlandske samarbeidspartnere, ikke bare maritime museer. I prosjektet skal vi både registrere bevarte kulturminner fra naturisproduksjonen og produsere kunnskap om produksjonen, bruken og eksporten av norsk naturis fra tidlig 1800-tall til ca Det vil bli lagt særlig vekt på naturisens betydning for utviklingen av østnorsk skipsfart og den teknologiske utviklingen der i tiårene rundt 1900, og på naturisens betydning for økt produksjon, distribusjon og konsum av ferske matvarer i Norge og de viktigste importlandene (De britiske øyer og Vest-Europa) i tiden før moderne kjøle- og fryseteknikk ble innarbeidet. Her ønsker vi å trekke til oss studenter fra fagfelt som historie, kulturhistorie og økonomi. 3. Fra fjord til bord fiskerne på Honnørbrygga i Oslo og kundene deres. Dette prosjektet er planlagt som en del av prosjektet Oslofjorden som økonomisk ressurs gjennom 1000 år som Follo Museum har arbeidet en del med de siste 10 årene, og som Per Norseng ved NSM skal medvirke til. Her er det plass for flere studentoppgaver som kan avgrenses til de siste tiårene eller gjøres til et rene samtidsprosjekter, vinkles mer ensidig mot fiskerne eller kundene, som i våre dager mest er innvandrere, og mattradisjonene deres. Slike prosjekter kan passe for kulturhistorikere, samfunnsvitere, evt. også for historikere. 4. Kystkultur 2014 er et stort dokumentasjons- og formidlingsprosjekt som utredes i samarbeid mellom de nasjonale maritime museumsnettverkene, Riksantikvaren, ABM-utviling, Fiskeridirektoratet og Kystverket. Her kan det bli plass for en hel rekke studentoppgaver på ulike fagfelt knyttet til produksjon av kunnskap både om fiske, havbruk, skipsfart, skipsbygging, los-, fyr- og havnevesen o.a., med særlig vekt på perioden Kontaktperson ved NSM er Per Norseng. Forslag til oppgaver som anlegger metaperspektiv på museets virksomhet 1. Ulike oppgaver om Norsk Sjøfartsmuseum og utstillingene der som passer for studenter i museologi, dels også for andre studenter, for eksempel: 17

18 Museumsutstillingen som arkitektur med utgangspunkt i Norsk Sjøfartsmuseums basisutstillinger (kan ta opp forholdet mellom utstillinger som avsluttet estetisk prosjekt og behovet for fleksibilitet i utstillingssalene, evt. i sammenligning med andre museer bør eventuelt startes opp før basisutstillingene omarbeides fra våren 2009) Estetikk uten didaktikk? Basisutstillingene ved Norsk Sjøfartsmuseum 2. Norsk Sjøfartsmuseum (kan passe både for museologer, historikere og andre) 3. Innvandrere på sjøfartsmuseum publikumsreaksjoner på utstillingen Båtfolk ved Norsk Sjøfartsmuseum og Bergens Sjøfartsmuseum (basert på intervjuer, kan passe for museologer, kulturhistorikere og samfunnsvitere) 4. Forvaltning av kulturminner under vann. Henger mål, midler og praksis sammen? eller ulike andre oppgaver ( case studies ) om praktisk kulturminneforvaltning og/eller kulturminneformidling innenfor NSMs forvaltningsområde (passer både for arkeologer og kulturhistorikere, evt. også for museologer) Andre oppgaveideer 1. Sjøfarten i populærkulturen i etterkrigstiden (studert for eksempel gjennom Ønskekonserten, kiosklitteraturen o.a., kan deles i flere prosjekter, passer for studenter i ulike kulturfag) 2. Historiske og forhistoriske sjøreiser som element i kulturell (re)produksjon (passer for kulturhistorikere, arkeologer og antropologer o.a.) 3. Overgangen fra seil til damp og fra damp til motor i NN rederi (én eller flere case studies av teknologisk endring i norsk rederinæring i tiårene rundt 1900, passer særlig for historikere, kulturhistorikere og økonomer) 4. Fra fiskebåtskipper til supplybåtreder (en eller flere case studies av vestnorske fiskebåteier som har slått seg stort opp som skipsredere i offshorevirksomheten, passer for historikere eller økonomer) Våre ansatte diskuterer gjerne disse og andre mulige prosjekter med interesserte studenter og deres veiledere, og kan bistå med kontakter ved andre museer og i aktuelle rederier og organisasjoner der dette er ønskelig. Infrastruktur, praktiske tjenester og veiledning Museets bibliotek er under ombygging og sterk utvidelse sommeren og høsten Når dette arbeidet blir ferdig, vil arbeidsforholdene både for interne og eksterne brukere av våre arkiver og boksamlinger bli vesentlig bedre. En mye større del av boksamlingene vil bli tilgjengelig i åpne hyller, og det vil bli flere arbeidsplasser i biblioteket, med adgang til bruk både av bibliotekets PC-er og medbragt utstyr, samt trådløst internettilgang. De første provisoriske arbeidsplassene for eksterne brukere ventes ferdige i begynnelsen av september, og hele ombyggingen av skal være sluttført i løpet av høsten. Både studenter som bruker NSMs arkiver og studenter som arbeider med annet kildemateriale, og bare trenger en rolig og hyggelig arbeidsplass i et spesialbibliotek for maritim kulturhistorie, er velkomne til å bruke vårt bibliotek for kortere eller lengre tid. 18

19 Det er også adgang til hjemlån fra deler av samlingen, og til fotokopiering av materiale som tåler det. Andre former for kopiering kan ordnes etter nærmere avtale. Studenter som ønsker adgang til å studere gjenstander fra museets samlinger, må avtale dette på forhånd med samlingsansvarlig (se kontaktinformasjon nedenfor). For prosjekter som NSM har interesse av, kan utstyr for digital måling og fotomodellering og annet teknisk utstyr stilles til rådighet og brukerveiledning / assistanse gis. NSM kan i noen grad også være behjelpelig med å skaffe driftsmidler til relevante studentprosjekter fra fond som museet forvalter eller har innflytelse over. Museets bibliotekarer er erfarne forsknings- og referansebibliotekarer. De hjelper gjerne med søk både i NSMs arkiver og boksamlinger og i eksterne databaser. De har dessuten god kjennskap om relevant materiale i andre arkiver. Også det øvrige faglige personalet kan bidra med råd og vink om kilder og litteratur, og dessuten om informanter, aktuelle problemstillinger o.a., eventuelt i samråd med studentenes veiledere. Flere av de vitenskapeligansatte har veiledningserfaring på mastergradsnivå og kan etter avtale med lærestedene også påta seg mer formaliserte oppgaver som bi- eller hovedveiledere. Innen nokså vide rammer kan slike tjenester ytes kostnadsfritt så lenge det dreier seg om prosjekter av interesse for NSM. Foredrag, omvisninger og undervisning NSM har en fast serie med åpne søndagsforedrag om maritime emner som kan ha interesse for studenter i flere fag. Museet inviterer dessuten 3-4 ganger i semesteret til Maritimhistorisk Fagforum, et uformelt seminar der interne og eksterne forskere fra ulike fag presenterer pågående prosjekter. Både studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler med relevante prosjekter er velkomne til å legge dem for diskusjon der. Informasjon om disse arrangementene legges ut på museets nettsider. NSM mottar gjerne grupper av studenter for omvisning, og kan skreddersy omvisningene for spesielle behov etter avtale med faglærer. Flere av museets ansatte har undervisningserfaring fra ulike fagnivåer i universitets- og høyskolesektoren, og kan på bestilling gi enkeltforelesninger eller holde mer omfattende kurs i maritime emner for studenter, i museets lokaler eller ved de aktuelle lærestedene. Kontaktpersoner ved NSM En rekke ansatte ved NSM kan være behjelpelige med ideer, tips og veiledning til studenter. Museets arbeid overfor universiteter og høyskoler koordineres av sjefkonservator Per G. Norseng (tlf / , e-post per.norseng@norsk-sjofartsmuseum.no). Studenter som ønsker å diskutere mulige prosjekter innenfor vårt interesseområde, bes derfor å kontakte ham i første omgang. For prosjekter innenfor arkeologi kan også avdelingsleder Frode Kvalø kontaktes (tlf , e-post frode.kvalo@norsk-sjofartsmuseum.no). Henvendelser om arkiver og bibliotek kan rettes til bibliotekleder Lisa Benson (tlf , e-post lisa.benson@norsk-sjofartsmuseum.no) eller bibliotekar Per Gisle Galåen (tlf , e- post per.gisle.galaen@norsk-sjofartsmuseum.no). Det vitenskapelige personalet og kompetanseprofilen ved NSM 1 avdelingsleder / forskningsbibliotekar med Ph.D. i klassisk arkeologi 1 sjefkonservator med førstestillingskompetanse i historie, eldre by-, handels- og sjøfartshistorie, rettshistorie og kystkultur som særlige interesseområder, og lang erfaring med undervisning og veiledning på alle fagnivåer i universitets- og høyskolesektoren 1 førstekonservator med Ph.D. i historie som særlig har arbeidet i krysningsfeltet mellom sjøfartshistorie og sosialhistorie i nyere tid 19

20 1 førstekonservator med kunst- og arkitekturhistorie og nyere sjøfartshistorie som spesialfelt og undervisnings- og veiledererfaring på bachelor- og mastergradsnivå 3 forskere i arkeologi, hvorav én som snart leverer sin Phd-avhandling, og som har både undervisnings- og veiledererfaring på universitetsnivå. Denne delen av staben er under utvidelse. NSM har også som fast gjesteforsker en professor emeritus i arkeologi med særlig kompetanse på norsk båtbyggingstradisjon fra vikingtiden til det 20. århundre, i krysningsfeltet mellom arkeologi og etnologi, som også er villig til å bistå studenter. Museets utstillingsprodusent er dessuten cand. sociol. med museologi som spesialfelt. Som et ledd i samarbeidet med Follo Museum tar NSM dessuten i løpet av det nærmeste halvåret sikte på å knytte til seg en fast vitenskapelig ansatt med doktorgrad / førstestillingskompetanse i etnologi, mens Follo Museum er i ferd med å knytte til seg en medarbeider med doktorgrad i historie og særlig kompetanse i tidlig nytids historie. Disse kompetanseressursene vil vi forvalte i fellesskap til våre samarbeidsprosjekter. Og i oppfølgingen av interesserte studenter vil vi også kunne trekke veksler på betydelige kompetanseressurser i andre museer som vi samarbeider med, bilateralt eller gjennom de maritime nasjonale museumsnettverkene. 20

21 Mulige masteroppgaver i kulturhistorie, samarbeid med Oslo Museum (Bymuseet) Oslo Museum foreslår noen temaer knyttet til forskningsprosjekter vi har under oppseiling, eller til problemer vi gjerne vil ha utredet. Et overordnet forskningsprogram for de kommende årene har fått tittelen Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen. Utgangspunktet var et felles prosjekt for de nordiske hovedstadsmuseene omkring innvandring og kulturelt mangfold. Det nordiske prosjektet fikk ikke finansiering, men vi viderefører deler av det i egen Oslo-regi, med mulighet for senere å knytte de andre bymuseene til programmet. Programmet vil underveis avføde en del utstillinger og artikler, og munne ut i en stor antologi i Under dette programmet har vi mange prosjekter, og flere av dem vil egne seg for trekke inn mastergradsstudenter til gjensidig fordel. Drabantbyen kommer! Dette prosjektet vil komme i gang våren 2008, i tilknytning til den utstillingen vi planlegger for å markere at det er 60 år siden Aker ble innlemmet i Oslo. Hovedtemaet blir urbaniseringen av Akerbygda, drabantbyene som byplanidé, boligform og livsform, og holdningene som knytter seg til drabantbyene. For å få ny kunnskap om hvordan drabantbyene oppleves og erfares, trenger vi medarbeidere til å dokumentere drabantbymiljøene fotografisk og intervjue beboerne om deres forhold til eget bosted. Alderdom i storby. Fryd eller frykt? I 2008 og 2009 vil vi kartlegge hvordan det oppleves å eldes i Oslo, og hvordan denne livsfasen oppleves. Fotodokumentasjon og kvalitative intervjuer med 20 personer over 65 år. Informantene vil bli rekruttert fra forskjellige steder i byen og ha ulike sosial og etnisk bakgrunn. Materialet skal formidles i en større kulturhistorisk utstilling i Oslo utenfor Oslo. Prosjektet tar sikte på å undersøke holdningene til storbyen og hovedstaden hos nordmenn andre steder. Det er en utbredt oppfatning at det finnes dyp skepsis til Oslo, og at dette er en medvirkende årsak til et tidvis konfliktfylt forhold mellom statens og byens myndigheter. Vi planlegger et samarbeid med NEG om å sende spørrelister. Materialet vil bli analysert og skal munne ut i én eller flere artikler. Fordomsfri sone? Mange homofile opplever Oslo som et frirom, der de har større muligheter til å leve det livet de ønsker enn i mindre byer og tettsteder. Museet ønsker å løfte fra denne dimensjonen ved byen i en utstilling, der Oslos historie som homoby belyses, og hvordan denne friheten oppleves av homofile. Det er også planer om et dokumentasjonsprosjekt om temaet. Prosjektstart i Fra Grønland til Grorud migrasjoner innenfor Oslo Vi har planer om et prosjekt for å undersøke de demografiske endringene som har skjedd etter at arbeidsinnvandringen fra land utenfor Europa skjøt fart i 1970-årene, og hvordan intern migrasjon har påvirket forestillinger om steder og befolkningsgrupper i Oslo. Prosjektet er foreløpig på idéstadiet. Fryd og frykt i 1600-tallsbyen Dette er også et prosjekt på idéstadiet. Vi tenker oss et tilbakeblikk på Christiania som samtidig kan være en komparativ studie av fenomener som har likhetstrekk med tilsvarende i dagens Oslo. Ett element av frykt var den store dødeligheten, som gjorde 21