Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.03.2015"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Veiledningssenteret Romerike, Alexander Kiellands gate 2B, 2000 Lillestrøm Møtedato Tid 15:00 Program for besøket ved veiledningssenteret: 13:30-14:15: orientering/presentasjon fra veiledningssenteret med litt mat 14:15-15:00: politiske gruppemøter 15:00: politisk møte (Se sakslisten for veibeskrivelse til veiledningssenteret) 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 12/15 Statusrapport - Arbeidet med bekjempelse av ekstremisme 13/15 Den gode akershusopplæringen i et nordisk perspektiv 14/15 Skolevalg Rammer og retningslinjer 15/15 Valg Forhåndsstemming på videregående skoler 16/15 Finansiering av Foreningen Ungt Entreprenørskap 2015: -og Fylkestingets budsjettvedtak 17/15 Svar på høring: NOU 2014 : 14 Fagskolen - Et attraktiv utdanningsvalg 18/15 Utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus - nye premisser for økonomisk vederlag 19/15 Nye muligheter med digitale hjelpemidler i opplæringen og konsekvenser for framtidige skolebygg 20/15 Oppfølging av lærlingundersøkelsen 21/15 Orientering om oppstart og framdrift i arbeidet med Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune 22/15 Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 2. halvår 2014 Referatsaker 1/15 Referater fra fylkeselevrådet Orienteringer innledningsvis i møtet: - Prosjekt Yrkeshøgskolen v/ prosjektleder Sigurd Kokkersvold - Implementering av nytt skoleadministrativt system (SAS) Veibeskrivelse til veiledningssenteret: - Tog fra Oslo S til Lillestrøm er enkleste reisemåte. Det er ca 10 minutter å gå fra stasjonen. Vi anbefaler følgende tog (eller tidligere): - Dersom du kjører selv gjør vi oppmerksom på at det er betalingsparkering på framsiden av veiledningssenteret. - Kart fra stasjonen til veiledningssenteret (se neste side): 2

3 3

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Statusrapport - Arbeidet med bekjempelse av ekstremisme Innstilling Saken tas til orientering Skoleeier vil i løpet av høsten 2015 fremlegge en handlingsplan for bekjempelse av voldelig radikalisering og ekstremisme. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til interpellasjon fra rep. Jan Sandal (AP) om bekjempelse av ekstremisme fremmet i FT Fylkestinget ba rådmannen komme tilbake med en rapport på hvordan arbeidet med bekjempelse av ekstremisme er lagt opp, og erfaringene så langt. Denne rapporten tar for seg skolens mandat i arbeidet med å bekjempe voldelig ekstremisme og radikalisering, og viser hvordan igangsatte tiltak bidrar til skolens helhetlig og kontinuerlig arbeid med å sikre et godt og inkluderende skolemiljø. Skolens forebyggende rolle går først og fremst ut på å gi elevene faglig kunnskap og ruste dem til å møte livet og mestre utfordringer sammen med andre. Skolen skal også lære elevene å omgås hverandre med respekt og utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse. Bekjempelsen av uønsket adferd som voldelig ekstremisme og radikalisering er uttrykt gjennom skolens plikt til å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet, og der alle former for diskriminering motarbeides jf. opplæringsloven 1-1 og 9a - 3. Nærmere regler om adferd definert i ordensreglementet 4-3, bokstav b, sier at grov språkbruk, vold, krenkende eller truende adferd og andre brudd på allment aksepterte atferdsnormer ikke er tillat, enten det skjer fysisk, verbalt eller gjennom digitale medier eller på annen måte. Hva gjør skoleeier p.t. Radikalisering og voldelig ekstremisme ble behandlet som tema på fylkesrådmannens ledersamling den

5 Radikalisering var eget tema i workshop på fylkesdirektørens elevrådskonferanse Skoleeier jobber aktivt og systematisk opp mot rektor for å sikre arbeid med elevenes skolemiljø. Dette gjøres blant annet gjennom styringsdialogen og skolenes tildelingsbrev med årlig rapportering på skolenes arbeid med elevenes skolemiljø. Skolene vil f.o.m. skoleåret 2014/15 rapportere eksplisitt på forebyggende arbeid mot voldelig radikalisering/ekstremisme. Rektor/ledersamling med tema knyttet til elevenes skolemiljø med særlig fokus på aktuelle tema vedrørende elevenes psykososiale miljø og helse gjennomføres årlig i februar. Radikalisering/ekstremisme er omtalt som eget punkt i reviderte retningslinjer for skolenes arbeid med elevenes skolemiljø. Punktet omhandler skoleeiers prosess med utarbeidelse av handlingsplan for forebygging av voldelig radikalisering/ekstremisme. Skoleeiers satsning på miljøarbeider i den videregående skole er et vesentlig tiltak for å fange opp og ivareta elever som opplever manglende tilhørighet og sliter med fraværsproblematikk. Til sammen har 28 videregående skoler i Akershus fått slik støtte. Høsten 2015 starter innfasingen av tildeling av midler til samtlige skoler for miljøarbeider i full stilling. Samtlige skoler har rutiner for samarbeid med lokalt politi. Utover dette kan det nevnes at skolene i Asker /Bærum har vært i møte med PST, hvor det ble gitt en innføring i sentrale problemstillinger og veiledning om hva skolenes ansatte skal være oppmerksomme på, samt hvordan ev. bekymringer skal tas videre. Arbeidet følges videre opp av en tverrsektoriell gruppe som jobber med oppvekstproblemer og som har treffpunkter med skolene i regionen. Det foreligger et FT vedtak fra om økt relasjonskompetanse for undervisningspersonell. Dette er et sentralt tiltak for å lykkes med dette arbeidet, nettopp fordi det er i relasjonen med andre mennesker vi kan fremme gode holdninger. Skoleeier vil i tiden fremover jobbe med ressurspersonene på skolen. Kursrekke for mellomledere i Akershusskolen har tentativ oppstart våren 2016 Gjennom satsningen på «Den gode akershusskolen» arbeider skoleeier for et økt fokus på skolenes arbeid med å implementere felles holdninger til hvordan den enkelte elev og personal skal bli møtt i skolehverdagen. Lærerne som gruppe har et felles oppdrag i «å se enkelteleven» i vid forstand, både faglig og sosialt. Kontaktlærer har som den enkelte elevs primærkontakt, en nøkkelrolle både i det holdningsskapende arbeidet og i arbeidet med å avdekke uønsket adferd som voldelig ekstremisme og radikalisering. I tillegg er skolens rådgivere og skolehelsetjeneste viktige støttespillere. Lærernes holdninger og hvordan holdningene kommuniseres utad til elevgruppen, er det fremste forebyggende virkemiddelet for uønsket adferd, og klasserommet er således en unik arena for å nå alle og motarbeide skadelig radikalisering. Skolenes utgangspunkt er vissheten om at unge mennesker som opplever å bli sett, anerkjent, tatt på alvor, bli stilt forventninger til og trodd på av voksne, vil ha et mindre behov for å søke seg til dette i ekstremistiske miljøer. I tillegg er fokus på elevmedvirkning og styrket skole-hjem samarbeidet en viktig faktor for å kunne lykkes med dette arbeidet. Utover dette kan det nevnes at oppsummeringene i etterkant av workshop på fylkesdirektørens elevråds-konferanse, viste at problemstillinger om radikalisering som fremstilt i media, ikke oppleves som særlig relevant bland Akershus-elever. Generelt setter elevrådene arbeidet for inkludering høyt på agendaen, og det gjennomføres ulike tiltak på skolene som for eksempel komite-arbeid, div. prosjekt-arbeid og andre miljøskapende tiltak. Fylkeskommunen v/kultur, frivillighet og folkehelse lyser årlig ut midler for å støtte opp om miljøskapende tiltak ved skolene. 5

6 Fylkesrådmannens anbefaling Skoleeier har kontinuerlig fokus på å følge opp skolenes arbeid med elevenes skolemiljø, og har igangsatt flere tiltak for å sikre inkludering og mestring for elever gjennom bl.a. å ha satt økt relasjonskompetanse for undervisningspersonell på agendaen. Økt relasjonskompetanse er et ledd i satsningen på «Den gode akershusskolen». Den gjennomføres fylkesdirektørens årlige rektorsamling for arbeid med elevenes skolemiljø. På denne samlingen er relasjonskompetanse og «Hvordan hindre utenforskap» tema. Samlingen er et ledd i skoleeiers helhetlige arbeid med å sikre et godt og inkluderende skolemiljø for samtlige elever. I tillegg vil skoleeier oppfordre skolene til økt fokus på skole-hjem samarbeidet. Skolens tiltak må forankres hos de foresatte. Dette er sentralt i arbeidet med å bekjempe uønsket adferd hos elevene. Fylkesrådmannen anser det som svært viktig å utnytte potensialet som ligger i samarbeid med kommunale/offentlige instanser og kompetansen som ligger hos disse. I tiden fremover vil vi derfor ha økt fokus på kompetanseheving og tverrfaglig samarbeid for elevtjenesten gjennom å arrangere felles konferanser for skolehelsetjenesten, miljøarbeider, rådgivertjenesten, psykologer i kommunen og skoleledelsen. Konferansene skal bl.a. bidra til å styrke det flerfaglige samarbeidet gjennom å adressere aktuelle problemstillinger vedrørende psykisk helse, inkludering, mangfold og mestring. Som ledd i utviklingen av en handlingsplan mot voldelig radikalisering og ekstremisme vil skoleeier nedsette en egen arbeidsgruppe for holdningsskapende arbeid i skolen i løpet av våren Arbeidsgruppen vil bl.a. se på hvordan skolen kan jobbe systematisk og helhetlig mot voldelig radikalisering og annen allmenn negativ adferd, samt hvordan skolen bedre kan samarbeide med foreldre/foresatte om formingen av elevenes verdier og holdninger. Saksbehandler: Christin Løbach Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 6

7 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Den gode akershusopplæringen i et nordisk perspektiv Innstilling For at den gode akershusopplæringen skal bli enda bedre, må Akershus fylkeskommune som skoleeier bygge videre på og få enda mer kraft ut av satsingene Den gode Akershusskolen og Yrkesfagløftet, som er igangsatt. Sammendrag Den videregående opplæringen i Akershus holder innen mange områder høy kvalitet, forankret i et bredt kunnskaps-, lærings- og kompetansesyn. For å sikre at denne tendensen fortsetter og gir vedvarende forbedringer, anbefaler fylkesrådmannen at det bygges videre på de satsingene som allerede er igangsatt. Å sammenlikne dette med kvaliteten i den videregående opplæringen i de øvrige nordiske landene er i dag ikke mulig å gjøre på en etterrettelig og forskningsbasert måte. Best mulig opplæring for våre egne elever, lærling og lærekandidat må derfor fortsatt være hovedmålet i den gode akershusopplæringen. Saksutredning I forbindelse med Fylkestingets behandling av Årsbudsjettet 2015 og ØP den desember 2015 (sak 111/14) ble følgende verbalforslag fremlagt av posisjonen (H og FRP): Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Akershusskolen bør derfor satse på å bli best i Norden. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan det er mulig å nå et slikt mål. Bakgrunn og saksopplysninger Akershusskolen har i de senere årene hatt en positiv resultatutvikling på fullført og bestått. Parallelt har det vært satset mye på kompetanseheving av både ledere, lærere og instruktører/faglige veiledere i bedrift. Viktige tiltak for å få et enda bedre læringsmiljø har også vært gjennomført, eksempelvis ordningen med miljøarbeider ved de videregående skolene. Den positive resultatutviklingen gjenspeiles også i undersøkelsene som inngår i det nasjonale 7

8 kvalitetsvurderingssystemet, Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen, og fylkeskommunens egen undersøkelse Undervisningsevalueringen. Resultatbegrepet favner imidlertid videre enn bare de harde måltallene. Dette kommer fram i Plan for videregående opplæring, som fylkestinget også vedtok 15. desember 2015 (sak 115/14). Akershusopplæringen, i både skole og bedrift, skal gjøre elever, lærlinger og lærekandidater i stand til å mestre sine liv og opparbeide seg en relevant og framtidsrettet kompetanse som er etterspurt av arbeidslivet. Innledningsvis er det også viktig å påminne om bakgrunnen for satsingen på Den gode akershuskolen. Den konkrete idéen til kom som et resultat av Hovedutvalgets studietur til Ontario i november Her ble det presentert et profesjonelt skoleeierskap basert på tett samarbeid med internasjonalt toneangivende skoleforskere. Man kunne i tillegg vise til en betydelig resultat- og kvalitetsforbedring over tid av et imponerende antall skoler. Selve rammeverket ble etter en bred høringsprosess ferdigstilt i juni Med dette bakteppet kan vi gå nærmere inn i problemstillingen. Problemstillinger og alternativer Hva skal vi være best på i Norden? På grunnskolenivå gir PISA-undersøkelsene et grunnlag for å sammenlikne de nordiske lands skoleprestasjoner. I videregående opplæring finne det per dags dato ikke noe tilsvarende og direkte sammenligningsgrunnlag. En av hovedgrunnene til dette er ulike definisjoner på sentrale begreper, eksempelvis frafall (Frafall i videregående opplæring i Norden, rapport fra Nordisk ministerråd, 2010): I Island tar man for seg andelen i en fødselskohort som ved 24 år ikke er i utdanning eller har bestått videregående opplæring. Dermed inkluderes de som falt fra i den obligatoriske skolen og mellom grunnskolen og videregående. I Danmark teller man fra de unge forlater grunnskolen. Da inkluderes de som aldri begynte i videregående, men ikke de som har falt i fra tidligere. Sluttstrek for fullført og bestått settes ved 40 år. I Norge brukes et tredje startpunkt for tellinger; de som begynner i videregående. Da inngår ikke de som sluttet i grunnskolen eller aldri begynte på videregående. Sluttstrek for fullført og bestått settes etter fem år. I Finland undersøkes frafall som noe mer enn skolebrudd. Man er mer opptatt av de marginaliserte ungdommene (NEET; not in education, employment or training). Finland har heller ikke innført rett til videregående opplæring. Om lag 90 % av ungdomskullene blir tatt opp i videregående opplæring. Dette er en av forklaringene til den relativt høye andelen fullført og bestått i Finland. Når det gjelder fag- og yrkesopplæringen i Norden, er kompleksiteten enda mer påtakelig. Ytterpunktene her er Danmark på den ene siden, med en betydelig grad av differensiering mellom yrkesforberedende og utdanningsforberedende retninger i grunnopplæringen. På den annen side Sverige, hvor hele fag- og yrkesopplæringen foregår i skolen. 8

9 Sammenfattende vil det ikke være mulig å sammenlikne på en etterrettelig og forskningsbasert måte kvaliteten i akershusopplæringen med kvaliteten i videregående opplæring i de øvrige nordiske landene. Til det er for stor grad av strukturell variasjon og ulike definisjoner/begrepsbetydninger. Hva bør være hovedfokuset i den gode akershusopplæringen i årene framover? En hovedutfordring ved kvalitet i skolesammenheng er som nevnt få til det som Ontario har klart: Relative og vedvarende resultatforbedringer, slik at kvaliteten over tid ikke spriker, men er jevn og stadig bedre. Dette forutsetter kapasitetsbygging på alle nivåer i organisasjonen, og robuste støttesystemer som understøtter de målene aktørene har satt seg. I akersopplæringen er det allerede bygd opp betydelig kapasitet, samtidig som satsingen ennå befinner seg i startfasen. Mer må til dersom ambisjonsnivået også høynes. Den såkalte kvalitetstrekanten gir en fruktbar inngang: Alle hørnene i trekanten må samspille. Det hjelper ikke å høyne ambisjonsnivået for akershusopplæringen dersom de strukturelle forholdene ikke legges til rette for det, og og det ikke jobbes systematisk med å øke prosesskvaliteten ytterligere. Eksempler på slik systematisk jobbing kan være å satse enda mer profesjonalisering av ledere og lærere på en måte som stimulerer til godt læringsmiljø, økt læringsutbytte, økt fullført og bestått og en sluttkompetanse som er relevant for framtidens arbeidsmarked. Et annet eksempel er Yrkesfagløftet, hvor det nå i fylkeskommunen er nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreslå konkrete tiltak for å nå målet om flere søkere til læreplass, flere kvalifiserte søkere til læreplass og enda flere som fullfører og består yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Å videreføre samarbeidet som fylkeskommunen har med kommunene, er også betydningsfullt for å sikre best mulig sammenheng og faglig pogresjon i det 13-årige løpet. 9

10 Fylkesrådmannens anbefalinger Den gode akershusopplæringen bygger på et bredt spekter av kvalitets- og resultatindikatorer. Å sikre fortsatt og vedvarende fremgang i årene framover gjennom tydelige forventninger og systematisk støtte på alle nivåer i organisasjonen må derfor være hovedfokuset. Dette også fordi noen direkte og pålitelige sammenligninger med kvaliteten i den videregående opplæringen i de øvrige nordiske landene ikke er mulig. Saksbehandler: Hans-Olav Gammelsrud Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 10

11 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Skolevalg Rammer og retningslinjer Innstilling 1. Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens forslag til rammer og retningslinjer for gjennomføring av skolevalg høsten Det avholdes valgtorg på alle videregående skoler. Skolene står fritt til å avholde debattmøter i forbindelse med valgtorgene. 3. Det legges frem en sak for fylkestinget høsten 2015 om evaluering av gjennomføringen av skolevalget Sammendrag Fylkesrådmannen har justert vedtatte rammer og retningslinjer for skolevalgene 2015 i tråd med funnene etter gjennomført evaluering i etterkant av skolevalgene i Fylkesrådmannen anbefaler at skolevalget i 2015 gjennomføres etter samme modell, men at tidsrammen for skolene utvides med 30 minutter. I tillegg så presiseres viktigheten av at retningslinjene faktisk skal følges av både skolen og politikerne. Det fokuseres også på bedre kommunikasjon mellom skolen og politikerne vedrørende påmelding og forberedelse til arrangementet på skolen, samt på nødvendigheten av en god ledelse av skoledebatten. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I FT-sak 5/13 vedtok fylkestinget rammer og retningslinjer for gjennomføring av skolevalg Som en del av vedtaket ønsket fylkestinget en evaluering av gjennomføringen av skolevalget 2013 og en evaluering av erfaringene fra forhåndsstemmingen på de videregående skolene, som var en prøveordning for å senke terskelen til valgdeltakelse for førstegangsvelgere (Dette er gjort med utgangspunkt i interpellasjonen fremsatt av Siri Engesæth (V) til fylkestinget om å senke terskelen til valglokaler for førstegangsvelgere). Forhåndsstemming på skolene til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 legges frem som egen sak. 11

12 Evalueringen ble gjennomført høsten 2013 og lagt frem for FT som sak 111/13 i møte den Evalueringen skal legges til grunn for nye justeringer. Det ble fattet følgende vedtak i saken: 1. Fylkestinget tar evalueringen av skolevalget 2013 til orientering. 2. Fylkesrådmannen vil legge funnene i denne evalueringen til grunn i en justering av vedtatte rammer og retningslinjer for skolevalg. Dette skal legges frem i en sak våren 2015, i forkant av neste skolevalg. 3. På bakgrunn av erfaringene fra de skolene hvor forhåndsstemming ble gjennomført, gjøres ordningen permanent med de justeringer som foreslås i saksfremlegget i samråd med kommunene. Hovedresultatene i evalueringen kan sammenfattes slik: Skolevalgene Evalueringen viser at gjennomføringen av skolevalgene i hovedsak var vellykket. I overveiende grad ble det gjort positive erfaringer med arrangering av valgtorg og kombinasjon valgtorg og debatt. Kommunikasjonen mellom de politiske partiene og skolene bør bli bedre på enkelte punkter for å kunne gjennomføre valgtorg og evt. debattmøter på en så effektiv måte som mulig: Mange skoler gir uttrykk for at politikerne ikke følger retningslinjer for påmelding. To tredjedeler av skolene ga uttrykk for at en del partier kom uten påmelding eller meldte seg på like før. Flere partier savnet bekreftelse på påmeldingen fra skolene. Flere skoler og noen partier foreslår et tak på hvor mange representanter et parti kan stille med for ikke å sprenge kapasiteten på skolens arrangement. Noen skoler nevner at noen partier hadde med seg ungdommer som ikke var elever på skolen som klappet og ropte, noe som virket en del forstyrrende. En del skoler skriver at elevene opplevde det forstyrrende med for mye utdeling av valgeffekter. Flere partier klager over at skolene hadde forskjellige og lokale varianter av debatten med varierende tid til åpningsinnlegg, innlegg og avslutning, noe de ikke var forberedt på. Både skolene og politikerne gir uttrykk for at læringsutbyttet blir merkbart høyere når elevene gjennom prosjekter og oppgaver i samfunnsfagtimene har blitt godt forberedt til en aktiv dialog med politikerne. Noen skoler og politikere peker på at det vil være nødvendig å utvide tidsrammen noe dersom både valgtorg og debattmøte skal kunne gjennomføres med godt resultat. Fylkesrådmannens anbefalinger På denne bakgrunn foreslår fylkesrådmannen i hovedsak å følge de rammer og retningslinjer for skolevalgene som ble brukt i Til en del av punktene i forslag til retningslinjer har fylkesrådmannen presisert forhold som ut fra evalueringen bør vies spesiell oppmerksomhet. Reglementet blir supplert med innledende punkter om viktigheten av at både skolen og politikere er forpliktet til å følge retningslinjene. Fylkesrådmannen forutsetter at de nødvendige avtaler gjøres mellom skolen og de politiske partiene. Flere skoler og politikere, blant annet skoler med mange elever, opplevde tidsrammen som litt for stram. Fylkesrådmannen foreslår at tidsrammen for arrangementet økes med 30 minutter. Samlet tid på skolene blir dermed 2,5 timer. En større økning i tidsrammen vil skape problemer for organisering av slike møter på alle videregående skoler innenfor den begrensete tidsrammen før skolevalgene blir gjennomført i begynnelsen av september. Offisiell valgdag for 12

13 kommunestyre- og fylkestingsvalg er 14. september Datoer for skolevalg er 7. og 8. september. Fylkesrådmannens forslag til: Rammer og retningslinjer for skolevalget 2015 Skolevalg Det er viktig at alle involverte parter har fokus på den egentlige hensikten med skolevalgene: De skal bidra til elevenes opplæring i demokrati og være med å bygge opp respekten for politikk og politisk aktivitet. Det er et felles ansvar både for skolene og for representantene for de politiske partiene å bidra til at alt blir gjort for at dette målet kan bli nådd. De politiske partiene må være bevisst på at disse møtene skjer på skolens premisser. Skolene og de politiske representantene er forpliktet til å følge retningslinjene for skolevalg. 1. Møteform Det avholdes valgtorg på alle videregående skoler. Ved skolevalgene høsten 2015 kan den enkelte videregående skole stå fritt til å avholde debattmøter i forbindelse med valgtorget. Elevrådet bør ha et avgjørende ord med når det gjelder valget av møteform. Skolene må følge retningslinjene for avviklingen av møtene. Det er viktig at opplegget er forutsigbart for de politiske partienes representanter. For eksempel er det viktig at føringene med hensyn til taletid gjennomføres til punkt og prikke for å sikre at alle kommer til orde i noenlunde likt omfang. 2. De politiske representantene skal aktivt melde seg på til hver skole Hvert enkelt politisk parti må melde seg på til skolevalgmøtet på hver enkelt skole der de ønsker å delta. De som ikke melder seg på, får i utgangspunktet ikke delta. Påmeldingsfristen er senest 1 uke før skolevalgmøtet, og denne fristen må overholdes. Det anbefales en påmelding allerede før skoleferien. Påmelding skal skje per epost. Partiene vil få tilsendt en oversikt over skolenes kontaktperson med epostadresse fra fylkesrådmannen. Skolene skal gi en bekreftelse til de politiske representantene om at de er påmeldt skolens arrangement. 3. Tidsramme Uavhengig av møteform er tidsrammen for arrangementet inntil 2,5 klokketimer. Påmeldte politikere bør informeres skriftlig om arrangementet på den enkelte skolen i forkant av møtet. 4. Tema Både skolene og politikerne gir uttrykk for at læringsutbyttet blir merkbart høyere når elevene gjennom prosjekter og oppgaver i samfunnsfagtimene har blitt godt forberedt til en aktiv dialog med politikerne. Da blir det også viktig at det settes av tid i ukene før valgmøtet for elevene til å forberede seg. Samtidig som debatten vil tjene på at partiene får anledning til å presentere sine hjertesaker, vil fylkesrådmannen understreke at det er viktig å slippe elevene til med sine spørsmål etter de innledende rundene fra politikerpanelet, slik at debatten også kan dreie seg om de sakene elevene er interessert i. 5. Møteledelse 13

14 Skolen kan gjennomføre debattmøtene med eller uten eksterne møteledere. Det kan velges en elev til møteleder, men det forutsetter at eleven har en erfaren voksen ved sin side under hele møtet. Uansett hvem skolen velger til møteleder, må vedkommende oppfylle følgende krav: - Må kjenne forskjellen mellom innlegg og replikk og praktisere de mest grunnleggende regler på området. - Må være nøye med å passe tidsrammene for innlegg og replikk. - Må passe på at debattantene holder seg til sak og slå ned på/forhindre personangrep. - Må ikke delta i debatten! - Må ha autoritet nok til en slik oppgave. - Må ha evnen til nøytral møteledelse. For øvrig viser vi til vedlagte Huskeliste for møteledere (se vedlegg 1), som vi forutsetter følges samvittighetsfullt. 6. Gjennomføring av debattmøtet - Alle politikerne får 3 minutter til et åpningsinnlegg. Deretter én replikkrunde med 1 minutts taletid. Det er viktig å begrense adgangen til replikker på hverandres innlegg, da det ofte er der debatten sklir ut og kan bli usaklig. Vi anbefaler inntil 2 replikker pr innlegg + svarreplikk. - Elevene får anledning til å stille spørsmål knyttet til åpningsinnleggene, og politikerne svarer. - Deretter åpnes det for spørsmål fra elevene og debatt om andre aktuelle tema, blant annet de tema elevene har forberedt seg på. - Møteleder må påse at flest mulig partier får svare på spørsmålene fra elevene. - Debatten avsluttes med en runde avslutningsinnlegg fra politikerne med inntil 2 minutters taletid og ingen påfølgende replikkrunder. Vi ber skolene og spesielt møteleder tenke nøye gjennom hvordan de vil strukturere debatten, slik at politikerpanelet kan bli orientert i forkant av møtet. Det er spesielt viktig at ingen skoler avviker fra den anbefalte taletid på åpningsinnleggene, da representantene for de politiske partiene har forberedt sine innlegg ut fra dette. 7. Valgtorg Dette alternativet må avtales med politikerne i forkant ettersom torget skal bestå av stands bemannet av det enkelte politiske parti. Det vil gjelde de samme retningslinjer som ved debattmøter når det gjelder fokus på tema. Hensikten med valgtorg er at elevene kan bevege seg mellom de forskjellige stands og innhente informasjon gjennom diskusjoner, spørsmål og lignende. Krever bord og så mye gulvplass til hvert av de politiske partiene at grupper av elever kan gå fra parti til parti og stille sine spørsmål og diskutere, uten at det sjenerer nabobordet. Skolene bør dele elevene inn i puljer for å sikre best mulig læringsutbytte. Skolen kan begrense antall representanter fra det enkelte parti når plassmangel tilsier dette. Den totale tidsrammen blir som ved kombinasjonen debatt og valgtorg, dvs. totalt 2,5 timer. 8. Presentasjonsformer Læringsutbyttet for elevene er avhengig av i hvor stor grad politikerne klarer å formidle sine standpunkter. Det er viktig for de politiske representantene å få gode saklige dialoger og diskusjoner med elevene, og profilere partiet på en informativ måte. 14

15 De politiske representanter må unngå aktiviteter som fjerner fokus fra det politiske innholdet. Det er ikke anledning for politikere å ha med seg «heiagjeng» av ungdommer. Det vises til vedlagte Huskeliste for debattanter (se vedlegg 2). 9. Tidsplan Valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget er 14. september Dato for skolevalg er 7. og 8. september Fylkesrådmannen skal konsentrere valgmøtene til tidsrommet fra noen dager etter skolestart til dagen før skolevalgene. Fylkesrådmannen skal lage en oversiktsliste over skolenes valg av møteform med skolens kontaktperson i tillegg til en tidsplan når de enkelte skolene skal ha valgmøte. Endelig tidsplan vil foreligge i juni Opplegget forutsetter minst 2 team med politikere de fleste dagene. Som nevnt er tidsrammen 2,5 timer på hver skole. 10. Deltagende partier Liste over aktuelle partier vil bli sendt ut når godkjente valglister foreligger. Det er viktig for skolene å forklare elevene forskjellen på skolevalg og forhåndsstemming. Evaluering av skolevalget 2015 Fylkesrådmannen skal gjennomføre en skriftlig evaluering av skolevalget og forhåndsstemming på skolene høsten Oslo, 24. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ulrike Sandø Vedlegg: 1: Huskeliste for møteledere 2: Huskeliste for debattanter 15

16 VEDLEGG 1 Huskeliste for møteledere Skolevalgmøtene Du er den viktigste enkeltfaktoren som avgjør om debatten skal bli god og saklig. Husk: selv ungdomspolitikere respekterer en tydelig og konsekvent møteleder! - Om mulig samle alle paneldeltagerne før debatten starter, pålegg dem å følge de føringene som gjelder: holde seg til sak, avstå fra personangrep og latterliggjøring, legg hovedvekten på å presentere egen politikk. Og gjør det klart at du vil slå ned på ethvert avvik fra reglene. Gå gjerne gjennom huskelisten for debattantene for åpen mikrofon i begynnelsen av møtet, så alle elevene hører. Det ligger læring i det også. - Vær konsekvent! Slå ned på den første antydningen til avvik fra disse reglene. Da setter du deg i respekt og det vil bidra til at de ikke forsøker seg så lett igjen. Ser du gjennom fingrene med de første forsøkene på usakligheter, vil det bare gripe om seg. - Følg reglene for taletid for innlegg og replikker (se brevet fra fylkeskommunen). Husk debattantene er forberedt på at de skal følges, med mindre noe annet er avtalt på forhånd. - Fall ikke for fristelsen til å delta i debatten eller å kommentere innleggene (unntatt hvis det er for å slå ned på usakligheter). 1 16

17 VEDLEGG 2 Huskeliste for debattanter (Vær-varsom-plakat) Skolevalgmøtene Skolevalgmøtene er en del av skolens opplæring av elevene. Elevene skal ha et læringsutbytte av møtet. Benytt denne anledningen til å lære dem at politikk er viktig. - Benytt denne anledningen til å lære elevene at det går an å være partipolitisk engasjert og samtidig vise respekt overfor andre partiers representanter. - Bidra til å motvirke politikerforakten ved å være saklig. Du vil tjene på det. Det er ikke noe mål å etterligne dårlige TV-debatter. - Bruk åpningsinnlegget og sluttinnlegget kun til å presentere egen politikk, ikke til å omtale andre partiers politikk. - Dersom du skal omtale andre partiers politikk, gjør det på en saklig måte. Latterliggjøring og personangrep tolereres ikke. 1 17

18 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesvalgstyret /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Valg Forhåndsstemming på videregående skoler Innstilling Skolene legger til rette for forhåndsstemming på de videregående skolene i samarbeid med de kommunale valgstyrene. Bakgrunn og saksopplysninger I fylkestingets møte , sak 5/13, ble blant annet følgende vedtatt: Skolene legger til rette for en prøveordning med forhåndsstemming på de videregående skolene i samarbeid med de kommunale valgstyrene Fylkesrådmannen bes bistå kommunene med rådgivning for praktisk gjennomføring av forhåndsstemming ved de videregående skolene i fylket. Tilrettelegging for forhåndsstemming ved videregående skoler var en prøveordning for å senke terskelen til valgdeltakelse for førstegangsvelgere, noe som var en direkte oppfølging av en interpellasjon fremsatt av Siri Engesæth (V) til fylkestinget Evaluering av forhåndsstemming ved skolene ble gjennomført høsten 2013, og lagt frem for fylkestinget i møtet den (sak 111/13). Fylkestinget vedtok blant annet følgende: På bakgrunn av erfaringene fra de skolene hvor forhåndsstemming ble gjennomført, gjøres ordningen permanent med de justeringer som foreslås i saksfremlegget i samråd med kommunene Evaluering av forhåndsstemming på skolene 21 skoler har rapportert at de gjennomførte forhåndsstemming ved sin skole i I hovedsak melder de om at samarbeidet med vertskommunen har vært meget godt både i forberedelsesfasen og under gjennomføringen. En del skoler peker likevel på forbedringspunkter i forbindelse med slike arrangementer: 18

19 Tydelig avtale mellom skolene og vertskommunen om hvem som er stemmeberettiget på skolene, slik at det er mulig å få en oversikt over hvor mange av skolens elever som har forhåndsstemt. Skolen og vertskommunen må i felleskap dimensjonere forhåndsstemmingen, slik at det ikke oppstår lange køer under stemmegivingen. Det er kun de videregående skolene som har evaluert ordningen. Kommunene har ikke deltatt i evalueringen. Kommunenes valgstyrer har ansvaret for forhåndsstemmingen. Tid og sted for forhåndsstemmegivningen skal kunngjøres, jf. valgforskriften 24. Forhåndsstemming ved en skole er ikke forbeholdt elevene ved skolen, men kan også benyttes av andre innbyggere i henhold til valgloven. Om forhåndsstemming på skolene Som gjengitt i vedtaket i fylkestingssak 5/13, punkt 3 skulle skolene legge til rette for forhåndsstemming ved skolene som en prøveordning. I vedtaket i fylkestingssak 111/13 punkt 3 ble denne tilretteleggingen etablert som en permanent ordning. Fylkestinget vedtok i sak 5/13 at fylkesrådmannen skal bistå kommunene med praktisk gjennomføring av forhåndsstemmingen. Fylkesrådmannen vil understreke at det er kommunene som gjennomfører valgavvikling, både forhåndsstemming og valgting og både for kommuneog fylkestingsvalget. Det er kommunene som har kompetansen på valggjennomføring og som har kostnadene ved gjennomføringen. Dersom en kommune ønsker å benytte en av de videregående skolene i fylket, for slik å imøtekomme førstegangsvelgere, skal den videregående skolen legge til rette for dette. Skolene kan også ta initiativ overfor kommunene og tilby forhåndsstemmelokale, men det er opp til kommunene å vurdere om det er hensiktsmessig å benytte skolen i sin valgavvikling. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at de videregående skolene tilrettelegger for at kommunene kan benytte skolens lokaler til forhåndsstemming. Kontakt mellom de videregående skolene og kommunenes valgstyrer bør etableres så tidlig som mulig for å sikre akseptable forhold for å gjennomføre forhåndsstemmegiving. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trude Remme / Ulrike Sandø 19

20 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Finansiering av Foreningen Ungt Entreprenørskap 2015: - og Fylkestingets budsjettvedtak Innstilling 1. Fylkesrådmannen disponerer midlene for ansvar og ansvar Ungt Entreprenørskap på samme måte som før. Midlene benyttes i likhet med tidligere år både som driftstilskudd til Foreningen Ungt Entreprenørskap, som prosjektmidler til Foreningen Ungt Entreprenørskap og til andre søkere. 2. Driftstilskuddet til Foreningen Ungt Entreprenørskap økes med 3% fra Fylkesrådmannen vurderer hvordan det øremerkede tilskuddet til studentbedrifter mest hensiktsmessig bør benyttes. Sammendrag Fylkestinget gjorde i sak 111/14 følgende vedtak vedr. årsbudsjett 2015 og ØP : «Fylkestinget vedtok å bevilge kr til Ungt entreprenørskap over plan, næring og miljøs budsjett (ansvar ) og kr over Utdannings budsjett (ansvar )» i tillegg vedtok fylkestinget at «Bevilgningen til ungt entreprenørskap styrkes med kr. 0.3 mill. som øremerkes satsing på studentbedrift i høyere utdanning» Fylkesrådmannen mener at budsjettposten Ungt Entreprenørskap bør disponeres etter samme praksis som tidligere år. Dette innebærer at midlene både benyttes som driftstilskudd til Foreningen Ungt Entreprenørskap og til entreprenørskapsprosjekter rettet mot ungdom og elever enten disse er i regi av Foreningen Ungt Entreprenørskap, de videregående skolene eller andre samarbeidspartnere. Denne klargjøringen er ønskelig siden vedtaket kan oppfattes som om midlene i sin helhet skal overføres til Foreningen Ungt Entreprenørskap, og ikke slik praksis har vært, nemlig at midlene benyttes til formålet ungt entreprenørskap. Fylkesrådmannen ber også om en presisering av 20

21 vedtaket om øremerkingen av kr til studentbedrifter. Også her er det nødvendig med en avklaring om disse midlene i sin helhet skal overføres til Foreningen Ungt Entreprenørskap eller om fylkesrådmannen skal vurdere hvordan midlene best bør disponeres for å oppnå formålet. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget gjorde den i sak 111/14 årsbudsjett 2015 og ØP følgende vedtak: «Fylkestinget vedtok å bevilge kr til Ungt entreprenørskap over plan, næring og miljøs budsjett (ansvar ) og kr over Utdannings budsjett (ansvar )» i tillegg vedtok fylkestinget at «Bevilgningen til ungt entreprenørskap styrkes med kr. 0.3 mill. som øremerkes satsing på studentbedrift i høyere utdanning» Disse vedtakene reiser spørsmål og behov for avklaringer om: 1. Hvordan begrepet «Ungt Entreprenørskap» skal tolkes i vedtaket? Er bevilgningen over ansvar og ansvar midler som utelukkende skal benyttes av Foreningen Ungt Entreprenørskap, - eller er det midler som kan benyttes til ulike entreprenørskapstiltak og prosjekter for ungdom? (Slik som hittil har vært praksis.) 2. Skal den øremerkede bevilgningen på kr til studentbedrifter overføres til Foreningen Ungt Entreprenørskap, eller skal fylkesrådmannen vurdere hvordan disse midlene best kan disponeres til det formålet som er vedtatt? 1. Tolkningen av begrepet «Ungt Entreprenørskap» og muligheten for å videreføre dagens praksis ved disponering av midler på ansvar Ungt Entreprenørskap Fylkesrådmannens forslag i budsjettet for 2015 var å øke bevilgningen på ansvaret ungt entreprenørskap med 3 % fra 2014 til kr over budsjettet til avdeling for plan, næring og miljø (PNM) - og til kr over budsjettet til avdeling for videregående opplæring (AVO). Det har årlig blitt bevilget et driftstilskudd på til sammen kr fra AVO og PNM til Foreningen Ungt Entreprenørskap. Fordelingen mellom avdelingene har vært kr fra PNM og kr fra AVO. I tillegg har det etter søknad blitt bevilget midler til prosjekter til både Foreningen Ungt Entreprenørskap og til andre søkere. Hvis vedtaket kan tolkes slik at dagens praksis for tildeling av midler til Foreningen Ungt Entreprenørskap fortsetter som før, utgjør økningen på 3 % av driftstilskuddet fra i fjor kr og vil for 2015 bli på kr Dette fordeles mellom avdelingene med hhv. kr fra PNM og kr fra AVO. Dagens praksis er at midler fra ansvar ( PNM) og ( AVO) Ungt Entreprenørskap i Akershus, har blitt benyttet både til driftstilskudd - og til prosjekter til Foreningen Ungt Entreprenørskap og til andre entreprenørskapsprosjekter i regi av ulike samarbeidspartnere. Eksempler på slike prosjekter og samarbeidspartnere: Flere videregående skoler som har deltatt i entreprenørskapsprosjekter, (Fyrtårnprosjekter, kompetanseprogrammer m.m.) Interregprosjektet,» Føretagsamhet i hela skolan», prosjektet «Jenter og ledelse» (i regi av Foreningen Ungt Entreprenørskap) «Follomesterskapet for ungdomsbedrifter» i regi av Follo Næringsråd, Grønn Gründercamp (Foreningen Ungt Entreprenørskap Akershus i samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling), «Build2Grow» tiltak for unge gründere i regi av Forskningsparken i Oslo m.fl. 21

22 Foreningen Ungt Entreprenørskap har på lik linje med andre søkere og samarbeidspartnere kunnet søke om prosjektmidler fra budsjettposten (ansvar) «Ungt Entreprenørskap». 2. Hvordan skal den øremerkede bevilgningen til studentbedrifter disponeres? I fylkestingsvedtaket heter det at «Bevilgningen til ungt entreprenørskap styrkes med 0,3 mill. som øremerkes satsing på studentbedrift i høyere utdanning:» Vedtaket kan oppfattes som om denne bevilgningen skal gå til Foreningen Ungt Entreprenørskap eller også at det er området Ungt Entreprenørskap som skal styrkes. AVO og PNM har sammen med Foreningen Ungt Entreprenørskap allerede hatt et møte med NMBU for å drøfte hvordan antallet studentbedrifter kan økes. Et samarbeid og en avtale med NMBU er viktig for at denne aktiviteten skal økes samtidig som Foreningen Ungt Entreprenørskap er en naturlig samarbeidspartner. Det er ønskelig å få avklart om det er Foreningen Ungt Entreprenørskap som skal ha hovedansvaret og dermed få overført midlene i sin helhet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener at det mest hensiktsmessige er å videreføre dagens praksis hvor midlene under ansvar Ungt Entreprenørskap fortsatt disponeres som prosjekt og utviklingsmidler innenfor området entreprenørskapstiltak for ungdom. Dette vil bety at midlene ikke øremerkes Foreningen Ungt Entreprenørskap, men at foreningen kan søke om prosjektmidler på lik linje med de videregående skolene og andre samarbeidspartnere. Fylkesrådmannen mener, at det er mange årsaker som taler for at Foreningen Ungt Entreprenørskap bør få ansvaret for å øke aktiviteten og antallet studentbedrifter og at den øremerkede bevilgningen bør følge dette ansvaret. Fylkesrådmannen anbefaler imidlertid at administrasjonen får mulighet til å gjøre en vurdering av hva som er den mest hensiktsmessige måten å organisere og disponere midlene på. Saksbehandler: Janne Svegården Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 22

23 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Svar på høring NOU 2014 : 14 Fagskolen - Et attraktivt utdanningsvalg Innstilling 1. Fagskoleutvalget, under ledelse av professor Jan Grund, leverte NOU 2014: 14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» medio desember Utvalget foreslår 49 tiltak for å styrke skoleslagets status i det norske utdanningssystemet. 2. Fylkesutvalget støtter ikke forslagene om: - innføring av kun tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. Hovedutvalget for utdanning og kompetanse mener at det må innføres studiepoeng for å oppnå «sømløse» overganger i opplæringssektoren på tertiærnivå. - overføring av eierskap fra fylkeskommunen til staten. Dette bør underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen. - at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene. Det er opp til skoleeier å bestemme optimal styresammensetting. 3. Fylkesutvalget støtter de øvrige forslagene i NOU-en. Myndighetene anbefales spesielt å prioritere følgende tiltak: - lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. - å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentskipnader. - å styrke kompetanse for rådgivningstjenestene når det gjelder fagskole. Dette må skje i samarbeid med skoleeierne. - at staten tilfører fagskolesektoren nye friske midler gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning. Ordningen bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. - at staten initierer en prosess som legger til rette- og motiverer for å redusere antall fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrker kvaliteten. Ansvaret for slike beslutninger tilligger styret og eierne. 23

24 Sammendrag NOU 2014: 14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» legger fram til sammen 49 tiltak for å styrke skoleslagets status i det norske utdanningssystemet. Akershus fylkeskommune er invitert som høringsinstans. På tross av flere reformer synes yrkesfagutdanningene å tape terreng sammenlignet med allmennfaglig utdanning i videregående skole. Tilsvarende taper de yrkesrettede høyere utdanningene terreng i forhold til akademisk-teoretisk innrettede høyere utdanninger. I dette landskapet er fagskolene ofte små enheter spredt rundt i landets 19 fylker. Fylkesrådmannen mener at fagskoletilbud som bygger på videregående utdanninger kan gi muligheter for den enkelte ungdom eller voksne, og at skoleslaget er viktig for å løse samfunnets behov for kompetanse. Fylkesrådmannen støtter derfor en rekke av utvalgets foreslåtte tiltak, men er uenig i enkelte endringsforslag, herunder overføring av eierskap til staten som bør avvente til regionreformen er avklart. Fylkesrådmannen viser til at Akershus fylkeskommune har utviklet utdanningstilbud i tråd med nasjonale intensjoner, og at fylkeskommunen gjennom sin ansvarsstruktur og som bidragsyter til regional utvikling har gode forutsetninger for fortsatt å ivareta eierskap. Videre mener fylkesrådmannen at utvalget ikke går langt nok i å tilrettelegge for sømløse overganger i opplæringssektoren ved at fagskoleutdanninger ikke gir uttelling i studiepoeng. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte i august 2013 et fagskoleutvalg, som ble videreført av Regjeringen Solberg, med utvidet medlemstall og presisering om statlig finansiering. Utvalget skulle kartlegge fagskolens status, kvalitet, koblingen til arbeidslivets kompetansebehov og samspillet med høyere utdanning. Fagskoleutvalget under ledelse av professor Jan Grund leverte sin innstilling til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen NOU-en er på høring med frist og skal følges opp med en stortingsmelding. Fagskoleutdanning er yrkesrettede videreutdanninger på tertiærnivå som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Omfang på utdanningene er minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Overordnede mål er at godkjente fagskoleutdanninger skal gi studentene kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud som er tilpasset ny teknologi, nye trender og krav i yrkeslivet. Fagskoleutdanning har lang tradisjon i det norske utdanningssystemet, og de første tekniske skolene ble etablert på slutten av attenhundretallet. Posisjon, form og innhold har i mange sammenhenger vært på den politiske dagsorden. Fra nyere tid vises det til innføring av Reform 94 hvor det ble bestemt at teknisk fagskole skulle være 2-årig og bygge på yrkesutdanningen. Som del av forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene drifts- og finansieringsansvaret for fagskoler i 2010, jf. fagskolelovens 1a: «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.» Finansiering av tekniske fagskoler beregnes ut fra studenttallet to år tilbake, og en rammestyrt finansiering innebærer at økt studenttall medfører redusert tilskudd pr. student. Tilskudd til helsefag skjer som egen ordning fra Helsedirektoratet som et virkemiddel for realiseringen av «Omsorgsplan 2015». Fylkeskommunene forvalter tilskuddet, mens fagskoletilbudet gis av private tilbydere, studieorganisasjoner eller fylkeskommunal fagskole. Øvrige private fagskoletilbud finansieres i all hovedsak gjennom studentbetaling. 24

25 Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 Nasjonalt fagskoleråd (rådgivende organ), og arbeid ble satt i gang med tilstandsrapport og statistikk. Egen studentorganisasjon ble opprettet i Departementet ga egen forskrift i 2013, der bl.a. fagskolepoeng ble innført (ikke studiepoeng som i høgskolene og universitetene). Utdanning innen fagskolesektoren er som andre utdanninger knyttet til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, som igjen er en videreføring av det europeiske rammeverket. I dag finnes 110 fagskoletilbydere (46 offentlige og 64 private). De har tilsammen rundt studenter fordelt på ca. 750 utdanningstilbud, og det uteksamineres ca fagskolekandidater hvert år. Undersøkelser som er foretatt viser at fagskolestudentene stort sett kommer raskt i jobb, og analyser av NHO-materiale og ved SSB viser behov for fagskoleutdanninger. Problemstillinger og alternativ Fagskoleutvalget har i NOU 2014:14 levert 49 forslag til endringer. Forslag som, etter utvalgets mening, bør følges opp av nasjonale myndigheter, fagskolene selv og arbeidslivet. Utvalget mener at de tre aktørene må få et sterkere eierskap til fagskolen. Utvalget ser også fagskolen knyttet opp mot Regjeringens varslede «Yrkesfagløft», slik at det kan utvikles attraktive karriereveier. Utvalget skriver på (s.127): «Det tilsier at fagskoletilbudet bygges betydelig opp, og utdanningen må få en betydelig og reell plass i det norske utdanningslandskapet.» Videre understrekes at fagskolesektoren «må, som andre deler av utdanningssystemet, oppfylle tre viktige målsettinger: kvalitet, effektivitet og arbeidsdeling». Fagskoleutvalget mener at sektoren har et uforløst potensial og at den har stor betydning for Norges velferd og verdiskaping, men at verken arbeidsliv eller det politiske Norge har klart å håndtere fagskolesektoren som et viktig politisk felt. Ifølge fagskoleutvalget er de største utfordringene: Fagskolens uklare plass og svake status i det norske utdanningssystemet Arbeidslivets manglende eierskap til fagskolen Behov for å styrke kvaliteten i fagskoleutdanningene Uhensiktsmessig og for svak styring av fagskolesektoren, herunder uhensiktsmessig struktur Utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende finansieringssystem Blant forslagene fra fagskoleutvalget er overføring av fylkeskommunale fagskoler til staten, større og mer robuste enheter (totalt 5 9 offentlige fagskoler i Norge), studieplasser fordelt nasjonalt på bakgrunn av råd fra bransjene, bedre rådgivning, økte studentrettigheter, tilskudd til samarbeidsprosjekter fagskole høyere utdanning, - yrkespedagogisk utdanning for undervisningspersonale, statlig finansiering og ansvar ved Kunnskapsdepartementet både for offentlige og private fagskoler med godkjente tilbud, samt endringer i NOKUTs rolle overfor fagskolene. Noen av utvalgets forslag gjentas på bakgrunn av at flere har ansvar for oppfølging for at Norge kan få en helhetlig fagskolepolitikk. «Et nyutviklet og moderne system for styring, dimensjonering og finansiering for fagskolen er i praksis en helhetlig fagskolepolitikk som sektoren sårt trenger.», skriver utvalget (s.127). Forskningsinstituttet NIFU ble gitt i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag for utvalget. NIFUs rapport behandlet perioden og var kritisk til fylkeskommunens eierskap og regionale rolle. Rapporten pekte på manglende finansiering som et problem. Fylkeskommunene ved utdanningsadministrasjonene fant at NIFU rapporten gir noe skjev informasjon og fagpolitisk utvalg for opplæring ble orientert om synspunktene. Fra fylkeskommunal side kan det pekes på at utviklingen etter ansvarsovertakelsen hovedsakelig har skjedd fra 2012, med større politisk fokus og økende samarbeid fagskolene imellom. Rapporten har for kort 25

26 tidsperspektiv er slik sett ikke representativ for utviklingen av fagskolene de siste årene. Rapporten har få informanter og positiv utvikling underkommuniseres. Fagskole i Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har siden forvaltningsreformen i 2010 fremmet 6 politiske saker om fagskole for å klargjøre organiseringen av og profil for fagskole i Akershus. Blant disse er det to saker som spesielt meisler ut veivalg: - Fagskoletilbud i Akershus (FT ) - Framtidig organisering av fagskole i Akershus (FT ) Sakene tydeliggjør fylkeskommunens satsing på fagskole etter ansvarsovertakelsen, og at fagskoleutdanning i Akershus skal kjennetegnes ved å ivareta bransjenes behov for kompetanse. Skoleslaget framstår lite sammenlignet med UH-sektoren og det er derfor nødvendig å samarbeide med andre fylkeskommuner om drift og utvikling for å drive effektivt og med høy kvalitet. Strategien har resultert i mangedoblet aktivitetsnivå. Fylkeskommunens budsjett til fagskole har økt fra 8,3 mill. kr i 2011 til 15,5 mill. kr i 2015 (2,1 mill. kr av veksten skyldes økt tilskudd fra Helsedirektoratet). Fagskolen Oslo Akershus ble opprettet I tillegg er formelt samarbeid med Fagskolen Innlandet videreført. Vedlagt er oversikt i tabellform som viser utvikling av fylkeskommunale fagskoletilbud i Akershus etter ansvarsovertakelsen / forvaltningsreformen. Tabellen viser økning fra ett tilbud per til elleve godkjente fagskoletilbud pr. februar De aller fleste er godkjent gjennom samarbeidet med Fagskolen Innlandet. Samtlige utdanninger er utviklet i samarbeid med aktuell bransje. Bransjens medvirkning er med å sikre yrkesretting og eierskap til utdanningen, i tillegg til å sikre at kompetansen er etterspurt. Majoriteten av de nye utdanningene er innen helsefag. Dette innebærer at fylkeskommunen har utviklet tilbud i samsvar med styringssignalene fra Helsedirektoratet Omsorgsplan Antall fagskolestudenter i fylkeskommunale og private skoler m/tilskudd Fagskolestudenter Fagskolestudenter private Sum fylkeskommunale skoler skoler med tilskudd 2010 (01.01) (01.10) (01.10) Tabellen synliggjør økt satsing og vekst på fagskolefeltet i Akershus fylkeskommune, men også det faktum at endring tar noe tid, fra vedtatt strategi desember 2010 og økte budsjettbevilgninger f.o.m Fylkeskommunen bidrar til en villet utvikling ved å fange opp bransjers og kommuners kompetansebehov for fagarbeidere gjennom fylkeskommunale nettverk og regionale forankring. Målet har hele tiden vært å utvikle utdanninger som ivaretar lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. NIFU-rapporten er som nevnt kritisk til fylkeskommunenes eierskap og regionale rolle. Akershus fylkeskommune finer det vanskelig å kjenne seg igjen i denne kritikken. Fylkeskommunen ble intervjuet av NIFU våren Statistikk og kommentarer fra Akershus fylkeskommune refereres i liten grad i NIFU rapporten. 26

27 Fylkesrådmannen vil for øvrig peke på noen fakta-feil i NOU 2014:14 som vedrører Akershus fylkeskommune. I utredningen framkommer det at Akershus fylkeskommune ikke gir tilbud i tekniske fag (s. 29) og er sammen med Hedmark fylkeskommune de eneste fylkene uten eget fylkeskommunalt tilbud i helse og oppvekstfag (s. 43). Dette stemmer ikke jf. vedlagte tabell. Fagskolesamarbeid på Østlandet Fylkeskommunene driver 6 fagskoler på Østlandet: Fagskolen Innlandet (Oppland og Hedmark, og samarbeidsavtale med Akershus), Østfold fagskole, Fagskolen Telemark, Fagskolen i Vestfold, Tinius Olsen (Buskerud), Fagskolen Oslo-Akershus. Fagskolene har i mange år samarbeidet om informasjon, inntak og om nye utdanningstilbud. Det siste året har fagskolene ved styreleder og rektor samarbeidet om prosjekt Yrkeshøgskole på bakgrunn av prosjektmidler fra fylkeskommuner / fagskole. En av føringene i FT-sak , Fagskoletilbud i Akershus, var nettopp mål om tettere fagskolesamarbeid mellom fylkeskommunene på Østlandet. Et viktig element å ta hensyn til ved vurdering av strukturelle endringer, herunder samarbeid og sammenslåing av skoler, er at flertallet av studenter ved fagskolene er i arbeid samtidig som de tar utdanningen. De er ofte voksne, etablert med familie, og kan finne det vanskelig å flytte eller pendle langt for å studere. Mange fagskolestudenter er derfor avhengige av at studietilbudet gis desentralisert, i samarbeid med arbeidsplassen eller som kombinasjon av nett- og stedbasert opplæring. Fagskolestudentene har ofte andre behov enn de studentene vi finner ved høgskoler og universitet. Kommentarer til de foreslåtte tiltakene Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har fått NOU 2014: 14, «Fagskole et attraktivt utdanningsvalg», til høring. Høringsinstansene skal uttale seg om en rekke temaer og forslag til tiltak. For å gi Hovedutvalget for utdanning og kompetanse bedre oversikt over de 49 tiltakene utvalget har foreslått følger disse som vedlegg til saken. Kommentarer og synspunkter nedenfor er gruppert i temaer, hvor Fagskoleutvalgets forslag presenteres først etterfulgt av fylkesrådmannens kommentar. Det er ikke tatt stilling til punkter som kun vedrører private fagskoletilbud eller punkter som allerede er oppfylt. Innstillingen til vedtak svarer direkte på endringsforslagene fylkesrådmannen mener er relevant for fylkeskommunen. Akkreditering Staten bør gi akkrediterte fagskoler myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om opptaksgrunnlag, herunder krav til generell studiekompetanse eller fag-/svennebrev i tillegg til realkompetansevurderinger. Fagskoler med godkjente utdanningstilbud bør forholde seg til gjeldende opptaksregler. Staten bør gjennomføre lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. En slik godkjenning skal være en forutsetning for å kunne kalle seg akkreditert fagskole. Akkrediterte fagskoler kan selv opprette utdanninger innenfor de økonomiske rammene myndighetene setter. Fylkesrådmannens kommentar Forslagene støttes. NOKUT bidrar i dag til kvalitet i fagskoletilbudene. Samtidig gjør krav til søknader m.v. og saksbehandlingstid at det brukes mye ressurser i fagskolene og tar for lang tid i NOKUT før godkjenning av tilbud, sett i relasjon til at fagskolene skal være dynamiske og svare på behov som oppstår i arbeidslivet. Dagens ordning med godkjenning som tilbyder gir for lite handlingsrom for den enkelte skole, da godkjenning kun er innenfor et smalt fagfelt og ikke for skolen som institusjon (akkreditering). At fagskoler med god kvalitet kan bli akkreditert og selv få ansvar for fagtilbud vil være positivt. Å bestemme opptaksgrunnlag vil være en forlengelse av dette. 27

28 Studentenes rettigheter Staten bør foreta en gjennomgang av fagskoleloven og studentsamskipnadsloven for å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentsamskipnader. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes. Fagskolen er utdanning på tertiærnivå, etter videregående opplæring, og studenter bør få rettigheter slik høgskolestudenter har. Rådgivning Staten bør sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes. Kjennskap til fagskolesektoren er ofte dårlig og mangelfull i rådgivertjenesten. Styrking må skje i samarbeid mellom skoleeiere, ev. gjennom de nasjonale organene som staten har opprettet (nasjonalt fagskoleråd og nasjonal enhet for karriereveiledning, begge med sekretariat i Vox), der fylkeskommunale fagskolerepresentanter / fylkeskommunene deltar. Poeng, vitnemål og grad Staten bør innføre tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. Staten bør ta initiativ til endringer i fagskoleloven, slik at fagskolen utsteder vitnemål om fullført utdanning. Staten bør vurdere endringer i lov og forskrift for å beskytte grader for fagskolekandidatene, herunder vurdere om to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat. Fylkesrådmannens kommentar For å få et kompetansenivå som samfunnet trenger og den enkelte ønsker, bør det arbeides for «sømløse» overganger i opplæringssektoren. Fagskolene bør da få innføre studiepoeng på linje med annen tertiærutdanning. Alternativt må utvalgets forslag om tilleggspoeng være et minimumskrav. Forslaget om endring i fagskoleloven slik at fullført utdanning gir vitnemål støttes. Forslaget om beskyttet grad støttes. Men forslaget om kandidat-begrep kan gi inntrykk av at man ikke er ferdig utdannet. Flere fagskoler benytter tittelen fagskoleingeniør for toårig teknisk fagskole, mens de ettårige helsefagutdanningene ikke har felles tittel. Finansiering Staten bør samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning for fagskoler, som gjøres til et statlig ansvar under Kunnskapsdepartementet. Staten bør sørge for at en ny finansieringsordning for fagskoler bygger på prinsippet om reell kostnadsdekning for fagskoleutdanning, og foreta en grundig kartlegging av kostnadene knyttet til drift og utvikling av forskjellige typer fagskoleutdanninger. Staten bør innføre en finansieringsordning i tråd med utvalgets «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler». Systemet bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. Systemet bør baseres på differensierte kategorier med tilhørende satser. Staten bør tilføre fagskolesektoren nye friske midler, gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning, og med friske utviklingsmidler som bør utgjøre om lag prosent av budsjettrammen. Staten bør sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning. Staten bør innføre en egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet. 28

29 Staten bør bevilge midler til samarbeidsprosjekter for utvikling av overgangsordninger mellom fagskoler og UH-institusjoner. Staten bør bevilge midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget om fagskolen gjennom økt forskningsinnsats. Fylkesrådmannens kommentar Forslagene støttes. Tilstrekkelige rammebetingelser er avgjørende for drift og videre utvikling av fagskolen. Samlet finansiering til fagskolesektoren er langt under faktisk behov. Realøkonomisk er tilskuddet per student innen de tekniske og maritime fagene vesentlig redusert de siste 8-10 årene, tilskudd til fagskole innen helse- og oppvekst er underfinansiert og det er mangelfull statlig finansiering av private tilbydere. Erfaring fra Akershus fylkeskommune tilsier at det er behov for betydelig fylkeskommunale midler for å kunne utvikle og igangsette nye tilbud. Det vises her til at fagskolene skal være dynamiske og svare på omskiftende behov i arbeidslivet. Skal nettstøttede tilbud gi god opplæring, viser erfaringer at det trengs god oppfølging og noen fysiske samlinger, og dermed budsjettmidler. Innføring av egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet vil synliggjøre fagskolen bedre. Fylkesrådmannen støtter også forslagene om bevilgning av midler til samarbeidsprosjekt for utvikling av overgangsordning til UH-institusjoner (i tråd med «Prosjekt Yrkeshøgskole» med bachelor-utdanning som fagskoler og fylkeskommuner på Østlandet har satt i gang) og midler til økt forskningsinnsats. Eierskap Staten bør igangsette en prosess med formål om å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Staten bør dimensjonere antall studieplasser i sektoren gjennom etablering av en opptaksramme og tildeling av studieplasser på bakgrunn av dokumenterte kompetansebehov og innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og de nasjonale fagrådene. Dimensjoneringen bør defineres som et styringsvirkemiddel for staten. Fylkesrådmannens kommentar Fagskoletilbud bygger i stor grad på fag- og yrkesopplæring og bør ses i sammenheng med samarbeid som eksisterer lokalt og regionalt mellom næringsliv, fagskole, og fylkeskommune. Akershus fylkeskommune dokumenterer å ha utviklet utdanningstilbudet i tråd med nasjonale intensjoner. Utviklingen er muliggjort gjennom nettverk og regional forankring samt kunnskap om lokalt arbeidsliv, noe som er en styrke for fylkeskommunal fagskole og som antas å ville være en utfordring for statlig eid fagskole. Fagskoleutvalget har foreslått overføring, men har ikke utredet konsekvenser administrativt, juridisk eller økonomisk. Akershus fylkeskommune advarer mot endringer i eierskapet for offentlige fagskoler nå. Dette bør underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen som har desentralisering av myndighet som et av sine hovedformål. Fylkesrådmannen har positiv erfaring med den nasjonale satsingen som er gjort for kompetanseheving av fagarbeidere innen helsesektoren etter Styringssignaler og ressurser har vært en vesentlig rammefaktor for et betydelig økt omfang av fagskoletilbud i Akershus dette som et viktig bidrag i realiseringen av Omsorgsplan 2015 og Tilsvarende virkemidler fra nasjonalt hold innen andre bransjer ønskes velkommen, og fylkeskommunene vil kunne bidra til å løse regionale kompetansehevingsbehov effektivt. Reduksjon av antall fagskoler 29

30 Staten bør igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes med forbehold. Det framkommer av NOU-en at det er svært mange små fagskoler og at antallet bør reduseres med tanke på mer robuste enheter. Akershus fylkeskommune har hatt en aktiv policy for samarbeid og sammenslåing for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvalitet, og forslaget er i tråd med utprøving av «Yrkeshøgskolen Øst». En prosess hvor sammenslåing er målet må nøye vurdere metode og stimuli, da ansvaret for slike beslutninger ligger til styret og eierne. Styresammensetting og krav til kvalitet Staten bør stille nasjonale og lovfestede krav til at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene og ekstern styreleder. Staten bør stille krav til at alle fagskoler har et tilfredsstillende kvalitetssystem, og gi NOKUT som oppgave å godkjenne at fagskolenes kvalitetssystemer tilfredsstiller kravene samt sjekke at systemene blir brukt. Fylkesrådmannens kommentar Det må være opp til skoleeier, fylkestinget å bestemme styresammensetting. Andre forslag: tilsetting, ansatte og studenter i styret, kvalitetssystem er allerede ivaretatt i dagens fagskolelov. Forslag til vedtak, se innledningsvis, sendes Kunnskapsdepartementet som høringssvar. Oslo, 12. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Ole Rosted Vedlegg 1 NOU 2014 _ 14 Oversikt over utvalgets 49 tiltaksforslag Vedlegg 2 NOU 2014 _ 14 Utvikling av fagskoletilbud i Akershus fylkeskommune Vedlegg 3 NOU 2014 _ 14 Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidet juni kontaktutvalget sak 12 _ 14 Vedlegg 4 NOU 2014 _ 14 Lenke til NOU 2014:14 30

31 VEDLEGG 1. NOU 2014: 14 legger fram 49 tiltaksforslag Staten bør: gi akkrediterte fagskoler myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om opptaksgrunnlag, herunder krav til generell studiekompetanse eller fag-/svennebrev i tillegg til realkompetansevurderinger. Fagskoler med godkjente utdanningstilbud bør forholde seg til gjeldende opptaksregler. utarbeide en nasjonal opptaksforskrift for fagskoler. foreta en gjennomgang av fagskoleloven og studentsamskipnadsloven for å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentsamskipnader. skjerpe kontroll og tilsyn med uh-institusjonene og fagskolenes praktisering av det nasjonale opptaksreglementet. sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen. innføre tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. vurdere endringer i lov og forskrift for å beskytte grader for fagskolekandidatene, herunder vurdere om to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat. bevilge midler til samarbeidsprosjekter for utvikling av overgangsordninger mellom fagskoler og uh-institusjoner. vurdere om opptak til fagskoler bør legges inn under Felles studieadministrativt tjenestesenter eller andre relevante instanser. ta initiativ til endringer i fagskoleloven slik at fagskolen utsteder vitnemål om fullført utdanning. sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning. øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. igangsette en prosess med det formål å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni. gjennomføre lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. En slik godkjenning skal være en forutsetning for å kunne kalle seg akkreditert fagskole. Akkrediterte fagskoler kan selv opprette utdanninger innenfor de økonomiske rammene myndighetene setter. utforme vilkårene for å oppnå akkreditering slik at også de private fagskolene stimuleres til å utvikle robuste enheter. delegere akkrediteringsmyndigheten til NOKUT. stille lovfestede krav om at private fagskoler som søker akkreditering, må være organisert som aksjeselskap, stiftelse eller forening. Tiltaket må koordineres med eventuelle konklusjoner i ekspertgruppen for tilsyn og kontroll med private fagskoler og høyskoler. stille nasjonale og lovfestede krav til at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene og ekstern styreleder. Det bør stilles krav til at de private fagskolene skal ha ekstern representasjon i styrene, men ikke nødvendigvis flertall. Private fagskoler som ønsker å søke offentlig finansiering, må ha eksternt flertall og ekstern styreleder i tråd med reglene for offentlige fagskoler. stille lovfestede krav om at undervisningspersonell og studenter skal være representert i 31

32 styrene for både offentlige og private fagskoler. stille lovfestede krav om at rektor ved alle offentlige fagskoler skal tilsettes av fagskolens styre. Samme bør gjelde for private fagskoler som mottar offentlige midler. sette ut på oppdrag en ekstern evaluering av Nasjonalt fagskoleråd. revidere mandat og sammensetning av Nasjonalt fagskoleråd med det mål at rådet kan ta et større ansvar for å sammenstille arbeidslivets behov for fagskolekompetanse, og ellers styrke rådets bidrag til politikkutviklingen på fagskolefeltet. som et ledd i revisjonen av Nasjonalt fagskoleråds mandat be rådet opprette nasjonale fagråd som gir råd i forbindelse med dimensjonering av studietilbudet innenfor eget fagfelt, samt gis en koordinerende rolle for kvalitetsutvikling, herunder opptak og utvikling av anbefalte nasjonale studieplaner. Staten bør sikre at rådene ledes av ledende fagpersoner innenfor gitt fagfelt. stille krav til at alle fagskoler har et tilfredsstillende kvalitetssystem, og gi NOKUT som oppgave å godkjenne at fagskolenes kvalitetssystemer tilfredsstiller kravene samt sjekke at systemene blir brukt. stille lovfestet krav om praksis i all fagskoleutdanning under forutsetning av en bred definisjon av praksisbegrepet. spisse kravet til godkjent undervisningspersonell slik at det inneholder fagkompetanse, relevant og oppdatert yrkeserfaring og pedagogisk/didaktisk kompetanse. tilby yrkespedagogisk utdanning for undervisningspersonellet ved fagskolene. sette i gang en kartlegging av i hvilken grad virksomheter og bedrifter har strategier og kartlegginger av behov for etter- og videreutdanning. bevilge midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget om fagskolen gjennom økt forskningsinnsats. samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning for fagskoler som gjøres til et statlig ansvar under Kunnskapsdepartementet. sørge for at en ny finansieringsordning for fagskoler bygger på prinsippet om reell kostnadsdekning for fagskoleutdanning, og foreta en grundig kartlegging av kostnadene knyttet til drift og utvikling av forskjellige typer fagskoleutdanninger. innføre en finansieringsordning i tråd med utvalgets «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler». Systemet bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. Systemet bør baseres på differensierte kategorier med tilhørende satser. tilføre fagskolesektoren nye friske midler, gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning, og med friske utviklingsmidler som bør utgjøre om lag prosent av budsjettrammen. inkludere institusjonsakkrediterte private fagskoler i offentlig finansiering fra det tidspunkt søknad om finansiering er innvilget. innføre en egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet. dimensjonere antall studieplasser i sektoren gjennom etablering av en opptaksramme og tildeling av studieplasser på bakgrunn av dokumenterte kompetansebehov og innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og de nasjonale fagrådene. Dimensjoneringen bør defineres som et styringsvirkemiddel for staten. tildele en andel strategiske, og frie, studieplasser som fagskolene selv kan fordele eller benytte til opprettelse av nye tilbud ved behov og for å opprettholde en dynamikk i fagskoletilbudet. Fagskolene bør: øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. bidra aktivt i en strukturprosess med det formål å bygge mer robuste fagskoler, både faglig 32

33 og administrativt. stille kvalifisert fagpersonell til rådighet for deltagelse i de foreslåtte nasjonale fagrådene. utforme et system for hospitering slik at fagskolelærere kan få tilflyt av kompetanse og erfaring med relevant arbeidsliv. legge til rette for at undervisningspersonell får anledning til å delta på yrkespedagogisk utdanning ved behov. Partene i arbeidslivet, arbeidslivets organisasjoner og avtagende arbeidsliv bør: øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. øke sin kunnskap om fagskoleutdanning. Nasjonalt fagskoleråd og de underliggende nasjonale fagrådene bør ha en sentral rolle i informasjonsarbeidet. bidra til at virksomheter og bedrifter stiller opp som praksisarena for å oppfylle det foreslåtte praksiskravet. Et særlig ansvar bør ligge på arbeidslivets representanter i nasjonalt fagskoleråd. på en tydeligere og mer konkret måte kommunisere sine framtidige kompetansebehov til fagskolesektoren. Nasjonalt fagskoleråd og de underliggende nasjonale fagrådene kan være en aktuell arena og bidragsyter i dette arbeidet. øke sin innsats for å synliggjøre og forankre fagskolene som en attraktiv karrierevei. Universiteter og høyskoler bør: gjøre grundigere vurderinger om innpass av fagskoleutdanning i høyere utdanning basert på de ulike utdanningenes samlede læringsutbytte. 33

34 VEDLEGG 2. Utvikling av fagskoletilbud i Akershus fylkeskommune Godkjente fagskoleutdanninger per Elkraft Godkjente fagskoleutdanninger per februar 2015 Verkstedsledelse Servicetekniker Kreftomsorg og lindrende pleie Helse, aldring og aktiv omsorg Rehabilitering Planteproduksjon og driftsledelse Demens og alderspsykiatri Oppvekst Logistikk Natur- og kulturbasert entrepenørskap Veiledning av lærlinger - for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift Kommentar Utdanningen faset ut og overført til Fagskolen i Oslo Etablert i tett samarbeid med Bilbransjeforbundet Ikke realisert pga lav etterspørsel Etablert i samarbeid med kommunene øst på Romerike. Utviklet og etablert i tett samarbeid med kommunene på Nedre Romerike Etablert i samarbeid med Bærum kommune Utviklet og etablert i tett samarbeid med landbruksnæringen og interesseorganisasjoner Utviklet og etablert i tett samarbeid med Bærum kommune Utviklet og etablert i tett samarbeid med kommunene på Nedre Romerike Etablert i samarbeid med bransjen Utviklet og etablert i tett samarbeid med landbruksnæringen og interesseorganisasjoner Etablert i samarbeid med lærebedrifter og opplæringskontor 34

35 VEDLEGG 3: Kontaktutvalgets henvendelse til statlige myndigheter juni 2014, sak 12/14: 1. Østlandssamarbeidet ber nasjonale myndigheter sørge for a) «sømløse overganger» etter europeisk mønster mellom skoleslag i høyere utdanninger inklusive fagskoleutdanninger, jamfør initiativ fra fagskolene på Østlandet om forprosjekt for «yrkeshøgskole», b) tilrettelegging slik at studentenes oppnådde fagskolepoeng kan veksles om til studiepoeng, c) forenkling og effektivisering av godkjenningsrutiner i NOKUT, slik at næringslivets og fagskolenes behov for å kunne skreddersy utdanninger innen rimelig tid ivaretas. d) regelendring slik at godkjenning av fagskoletilbud kan være felles for offentlige fagskoler i flere fylker, e) et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler, der budsjettrammer fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. Det må tas hensyn til at fagskolene har et særskilt ansvar for utvikling jamfør at lokale, regionale og nasjonale opplæringsbehov i næringsliv og samfunn skal ivaretas. For nye fagskoletilbud bør forskuttering av budsjettmidler bli mulig, f) en varig ordning for helsefagtilbudene slik at fagskoleutdanninger som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløftet ikke stopper opp, jamfør midler fra Helsedirektoratet til fylkeskommunene for finansiering av helsefagtilbudene gjennom private eller offentlige tilbydere. 35

36 VEDLEGG 4: Lenke til NOU 2014 : 14 https://www.regjeringen.no/contentassets/025d939680e3472b8c843f25411d72e1/no/pdfs/ nou dddpdfs.pdf 36

37 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus - nye premisser for økonomisk vederlag Innstilling Sak om nye premisser for økonomisk vederlag ved utleie av fylkeskommunale lokaler tas til orientering. Sammendrag Forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ble vedtatt i fylkestingets møte Forskriften gir anledning til å ta betalt for renhold og tilsyn ved utleie av lokaler. I brev til Akershus fylkeskommune legger skatteetaten vekt på det kun kan kreves et symbolsk beløp etter regelverket for kompensasjon av merverdiavgift. Fylkesrådmannen mener begrepet «symbolsk beløp» ikke er dekkende for det reelle vurderingstema etter kompensasjonsloven, og har bedt om en avklaring fra skatteetaten. Utleiesatsene forutsettes satt slik at Akershus fylkeskommune ikke diskvalifiseres fra kompensasjonsretten. Virksomhetene fakturerer leietakere for enten renhold eller tilsyn inntil avklaring fra skatteetaten foreligger. Ekstra kostnader dekkes innenfor virksomhetenes egne rammer. Ordningen med utlån og utleie evalueres våren Fylkesrådmannen legger frem ny sak i juni 2015 om resultatet av evalueringen og med eventuelle forslag til revidert forskrift. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget behandlet sak 60/14 Utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ny forskrift. Følgende vedtak ble fattet: 37

38 1 Forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus, versjon vedtas. 2 Forskriften trer i kraft De fylkeskommunale virksomhetene må si opp eller reforhandle inngåtte avtaler som er i strid med forskriften. 4 Virksomhetene får kompensert kostnader i forbindelse med lovpålagt utlån til voksenopplæring fra en sentral post. Satser fastsettes sentralt. Fylkesrådmannen legger med dette frem sak med orientering om nye premisser for utleie og om mulig behov for revidering av forskriften. Problemstillinger og alternativer Ordningen med utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus har som formål å bidra til at frivillige organisasjoner, foreninger og lag får tilgang til fylkeskommunale lokaler, gratis eller til selvkost. Leietakere betaler for virksomhetenes faktiske kostnader til renhold og tilsyn. Sentralt fastsatte satser ligger til grunn for beregning av leie. Konflikt med regelverk for kompensasjon av merverdiavgift? Fylkesrådmannen mottok brev fra skatteetaten angående bl.a. vederlag for utleie av offentlige bygg. I henhold til skatteetaten opptrer Akershus fylkeskommune i strid med regelverket for kompensasjon av merverdiavgift om det tas betalt for både renhold og tilsyn ved utleie av lokaler. Skatteetaten legger vekt på at leietaker kun kan kreves for et symbolsk beløp etter regelverket for kompensasjon av merverdiavgift. Dekning av vask oppgis som øvre beløp. Bakgrunnen for at et symbolsk beløp ikke diskvalifiserer for kompensasjonsrett, er at det ikke foreligger en avgiftsmessig konkurransefordel overfor private som leier ut fast eiendom. Fylkesrådmannen stiller spørsmål om hvorvidt renhold faktisk utgjør den øverste grensen for at Akershus fylkeskommune ikke blir diskvalifisert for retten til kompensasjon av merverdiavgift for anskaffelser til oppføring og bruk av lokaler som leies ut. Fylkesrådmannen mener begrepet «symbolsk beløp» ikke er dekkende for det reelle vurderingstema etter kompensasjonsloven, og har bedt skatteetaten om en samlet og utfyllende vurdering av hvordan begrepet skal forstås. Midlertidig løsning Basert på tilbakemeldingen fra skatteetaten, vil utleiesatsene bli vurdert endret. Det må forutsettes at satsene settes slik at Akershus fylkeskommune ikke diskvalifiseres fra kompensasjonsretten. Inntil avklaring fra skatteetaten foreligger, er virksomhetene bedt om å ta kun vederlag for enten renhold eller tilsyn iht. de sentralt fastsatte satsene. Ekstra kostnader dekkes innenfor virksomhetenes egne rammer. Evaluering av ordningen med utlån og utleie av lokaler Forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus tredde i kraft De fylkeskommunale virksomhetene har nå gjort seg erfaringer med praktisering av ordningen. Fylkesrådmannen ønsker å systematisere disse erfaringene og evaluere ordningen i løpet av våren Det legges frem ny sak i juni 2015 om evaluering av ordningen med utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler, og med eventuelle forslag til revidert forskrift. 38

39 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at sak om nye premisser for økonomisk vederlag ved utleie av lokaler tas til orientering. Saksbehandler: Birgit Dreyer Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 39

40 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Nye muligheter med digitale hjelpemidler i opplæringen og konsekvenser for framtidige skolebygg Innstilling Saken tas til orientering og inngår som grunnlag for fylkesrådmannens strategiske arbeid for å utnytte digitale hjelpemidler for økt læring for elevene. Sammendrag Rapporten Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i er en regional analyse fra NMC Horizon Project, utgitt i samarbeid mellom New Media Consortium (NMC) og Senter for IKT i utdanningen. Rapporten gir viktige frampek og informasjon om teknologisk utvikling som kan styrke undervisningen, læringen og kreativiteten i norske skoler, og mange av vurderingene i saksfremlegget er gjort med bakgrunn i denne rapporten. I rapporten omtales en rekke teknologier og mulighetene og utfordringene disse vil ha for utdanningssektoren i Norge. Innholdet i rapporten er basert på en kvalitativ forskningsmetode, der 38 inviterte eksperter fra ulike sektorer med hovedvekt på utdanningssektoren har vurdert og identifisert de viktigste teknologiske temaene, trendene og utfordringene som de mener vil påvirke norsk skole i løpet av de neste fem årene. I ekspertgruppen finner vi flere eksempler fra akershusskolen, fra hhv. Frogn og Sandvika vgs. Rapporten peker på følgende digitale utfordringer som de tre viktigste å ha blikket på videre arbeid: 1. Dagens tilnærming til opplæring og videreutdanning av lærere i digitale verktøy og pedagogikk er utilstrekkelig. 2. Lærere og skoler er fortsatt avhengige av fysiske lærebøker. 40

41 3. Digitale ferdigheter og bruk av IKT i undervisningen later ikke til å være tilstrekkelig inkludert i reformer, vurderingsstrategier, prioriterte områder eller nasjonale programmer. Rapporten i sin helhet kan lastes ned fra: Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget behandlet 16. juni sak om inntektsrammer og strategier og fattet følgende verbalvedtak innenfor Hovedutvalg for utdanning og kompetanse sitt ansvarsområde: Nye elektroniske hjelpemidler gir stadig nye muligheter i opplæringen. Rådmannen bes legge frem en sak som beskriver nye metoder og muligheter basert på elektroniske hjelpemidler som forventes tatt i bruk i skolen i årene framover. Skolene bør dele erfaringer på dette området. Nye pedagogiske metoder og verktøy forventes å stille endrede krav til framtidige skolebygg, eksempelvis større behov for grupperom eller større auditorier, disse fremtidige behovene bør utredes. Problemstillinger og alternativer Pedagogiske muligheter med digitale hjelpemidler Innledningsvis er det nødvendig å definere begrepet «digitale hjelpemidler». Med dette forstås både fysiske enheter/gjenstander, digitale verktøy til produksjon, digitale læremidler, digitale arenaer for samhandling, produksjon og kommunikasjon. Overordnet er det bred enighet om at digitale hjelpemidler gir mange muligheter, uten at dette betyr at man uten videre vil kunne ta ut potensialet eller realisere gevinsten i disse mulighetene. En teknisk forutsetning for å nyttiggjøre seg digitale hjelpemidler er tilgang i form av en digital infrastruktur bredbånd og trådløse/kablede nettverk - med tilstrekkelig kapasitet og stabilitet. Med dette på plass gjenstår en den siste og viktigste komponenten, kompetanse. Her, som i andre sammenhenger er det hensiktsmessig å dele opp kompetansebegrepet i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kunnskaper innebærer at man vet hva som hemmer og fremmer læring og ser hvordan digitale hjelpemidler kan brukes for å understøtte læringsfremmende prinsipper. Ferdigheter kan kort beskrives som at man kan bruke verktøy, læringsressurser og metoder på en måte som øker sannsynligheten for læring. Til slutt ligger holdninger som en tredje komponent, og her ligger blant annet viljen til å utvikle og forbedre seg, slik at man til enhver tid i størst mulig grad bidrar til at elevene skal lære best mulig. I det videre vil kompetansebegrepet omtales som pedagogisk IKT-kompetanse, basert på beskrivelsen ovenfor. Når det gjelder bruk av digitale læringsressurser for å fremme læring, kan vi litt overordnet si at dette gir nye muligheter for variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og organisering av opplæringen og individuelt tilpasset opplæring. I en elevgruppe med store forskjeller i faglig nivå, vil bruk av digitale læringsressurser gir større muligheter for differensiering ved at elevene kan arbeide med ulikt innhold og i ulikt tempo. Mange digitale læringsressurser har funksjoner 41

42 for å distribuere oppgaver basert på elevenes nivå, uten at det krever merarbeid av læreren, f.eks matematikkverktøyet Kikora, der programmet retter elevenes arbeid automatisk, samtidig som læreren beholder oversikten over elevenes progresjon gjennom rapportfunksjoner. I tillegg til mulighetene for bedre tilrettelagt opplæring, har forskning vist at gjennomtenkt bruk av digitale læringsressurser positivt påvirker elevenes motivasjon, forståelse for komplekse problemstillinger og evne til å lære mer effektivt sammen med andre Kompetent IKT-bruk kan også effektivisere lærerens arbeid og dermed frigi tid til aktiviteter som vi vet fra forskningen at er læringsfremmende, f.eks ved at man beveger seg fra tradisjonelt «rettearbeid» til vurdering for læring og fra forelesning i plenum til omvendt undervisning, (mer om dette nedenfor) «Trender i tiden» Den norske ekspertgruppen peker på følgende digitale trender som de viktigste å ta hensyn til: Sosiale medier endrer måten mennesker samhandler, presenterer ideer og informasjon og kommuniserer på. Norge er på tredjeplass i Europa når det gjelder innlegg på sosiale medier, og det forventes at norske skoler utnytter sosiale medier og nettverk i større grad for å styrke kommunikasjonen og samarbeidet mellom lærere og elever. Utdanningen endres i retning av å inkludere nettundervisning, hybrid læring og samarbeidsmodeller. Mennesker forventer å kunne arbeide, lære og studere hvor som helst - når de vil. Jobbing i skyen verktøyene og dokumentene ligger på nettet på såkalte skytjenester Digitalt arbeid på personlige enheter «Bring Your Own Device» Samarbeid, samproduksjon og deling I det følgende presenteres de viktigste forventede endringene innenfor det digitale området, kategorisert i tre tidshorisonter: Ett år eller mindre, to til tre år og fire til fem år. Tidshorisont: Ett år eller mindre BYOD - Bring Your Own Device BYOD står for "Bring Your Own Device" og betegner en praksis der elevene tar med sine egne bærbare datamaskiner, nettbrett, smarttelefoner eller annet mobilt utstyr på skolen. Tidligere studier har vist at elevers bruk av egne enheter på skolen øker elevenes produktivitet og engasjement. BYOD har vunnet fram på videregående skoler i Norge, og bruk av nettbrett har økt praksisen ytterligere, ettersom disse mindre og rimeligere enhetene regnes som et bedre alternativ for skolene enn tradisjonelle bærbare datamaskiner. Med stadig flere funksjoner er nettbrettene godt egnet for BYOD-miljøer. Akershus fylkeskommune innførte BYOD som elev-pc-ordning skoleåret 2013/14. Elevene kan velge å benytte det utstyret de har, eller de kan skaffe seg en subsidiert maskin gjennom fylkeskommunens innkjøpsavtaler. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Læringsmulighetene utvides i ft. tid og sted, da elevene har tilgang til samme enheter på skolen som hjemme 42

43 Elevene kan arbeide med teknologi de allerede kjenner godt. Frigjøring av ressurser på skolen Nettsky En nettsky tilbyr behovsbaserte tjenester og verktøy for brukeren via Internett fra et datasenter som ikke ligger på brukerens enhet. Nettskyer, og særlig de som støttes av egne datasentre, kan være offentlige eller private. Google Apps og Office 365 er kanskje de mest brukte. Når det gjelder Office 365, har alle elever og lærere ved de videregående skolene i Akershus tilgang til Office 365 f.o.m. skoleåret Denne skybaserte tjeneste inneholder kontorstøtteverktøy og funksjoner for blant annet deling, samskriving og lagring. Office 365 gir utstrakte muligheter for samarbeidslæring, samproduksjon og samhandling og gir elever og lærere mulighet til å jobbe fra ulike enheter hvor som helst og til en hver tid. Flere skoler har tatt i bruk funksjonene i Office 365 allerede, og fylkesrådmannen forventer at bruken vil øke i tiden framover. En utfordring med slike tjenester, er at de ikke uten videre innfrir de strenge sikkerhetskravene til mange bedrifter eller offentlige organer når det gjelder f.eks krav om at dataene skal ligge lagret på en norsk server. I Akershus vil en arbeidsgruppe utrede denne problematikken før Office 365 tas i bruk med fullskala funksjonalitet. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Bruken av nettskyplattformer og -tjenester gjør det mulig å tilpasse skolens infrastruktur og teknologiske portefølje på en mer fleksibel måte. Nettskyressurser er ofte gratis og svært enkle å bruke, med bedre tilgang til lagring, verktøy, medier og undervisningsmateriell. Tilgang til dokumenter og programmer på nettet gir større fleksibilitet, slik at elever og lærere kan lage og redigere sitt eget materiell, få råd og gjennomgå informasjon hvor som helst når de trenger det. Elever ved Sandvika videregående skole har brukt skytjenestene Microsoft OneNote, Skydrive og Google Docs og har samarbeidet om å skrive og utgi en bok om nettundervisning: Omvendt undervisning «Flipped Classroom» Kort fortalt handler omvendt undervisning om at det læreren kommuniserer/«foreleser» i plenum for hele klassen filmes og gjøres tilgjengelig for elevene i forkant av økten som en «før-lekse». Dette gjør at tiden i klasserommet kan brukes til oppgaveløsing og veiledning enten individuelt eller i mindre grupper. Hovedargumentet for omvendt undervisning er bedre tilpasset opplæring ved mer samhandlingstid mellom lærer og enkeltelever tid som tidligere ble brukt på tradisjonell forelesning. En viktig utdypning er at omvendt undervisning (Flipped classroom) er mer enn bare en videoforelesning som hjemmelekse. For at det skal fungere må man ha oppgaver og refleksjoner knyttet til og tilpasset det eleven ser på film hjemme i forkant av økten. Sammen med filmene bør elevene ha mulighet til å gi sine tilbakemeldinger på hvordan de oppfattet stoffet og kunne stille spørsmål til oppklaring i forkant av økten. På denne måten vil læreren få et overblikk over elevenes forståelse og kan lettere identifisere enkeltelever som trenger ekstra oppfølging når man møtes i klasserommet. 43

44 Relevans for undervisning, læring og kreativitet Klasserommet blir en læringsarena istedenfor en undervisningsarena. Samtalen og den menneskelige relasjonen får mer plass. Elevene er forberedt på undervisningstemaet før de møter i timen. Samtidig får de mer tid med læreren til å arbeide med stoffet de har sett i forkant. Dette setter et sterkere fokus på at eleven selv skal lære faget fremfor at læreren skal lære elevene faget. Økt fleksibilitet for den enkelte elev: Elevene kan se filmene i eget tempo ved å stoppe, spole, se på nytt. Elevene kan se presentasjonen når de har tid og kan repetere undervisningen når de selv ønsker og elever som er borte kan enkelt ta igjen det tapte Læreren får bedre forutsetninger for å differensiere. Sosiale medier Dagens nettbrukere er produktive skapere av innhold, og de laster opp bilder, lyd og video til sosiale medier i nettskyen, for eksempel til Facebook, Pinterest, Twitter, YouTube og Flickr. Tidligere la de sosiale nettverkene vekt på å produsere og laste opp innhold til sidene. Bruken har imidlertid utviklet seg og handler nå mer om samtalene og relasjonene som dannes på de sosiale mediene. Når brukere logger seg på f.eks Facebook og Twitter, er dette for å se hva familie og venner gjør, hva som skjer med produkter og organisasjoner de liker, og hvem som snakker om hva. For utdanningsinstitusjoner muliggjør sosiale medier en mindre formell toveisdialog mellom elever, potensielle elever, lærere og institusjonen. Nye verktøy, som Facebooks sosiale søkemotor, skal kunne illustrere disse interaksjonene med et konsept som kalles en sosial graf. En persons sosiale graf representerer summen av alle ens sosiale forbindelser på nettet (venner, preferanser, venners preferanser, hvor de ulike kontaktene befinner seg, m.m.). Dette gjør det mulig å søke i og navigere mellom forbindelsene. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Engasjement i sosiale medier, som produsenter av innhold, som forbrukere eller som innsamlere av brukergenerert innhold, åpner for en nærmere kontakt mellom lærere. Elevene kan bruke sosiale medier til å opprette sterke personlige læringsnettverk for å få bedre kontroll over og konsentrasjon om egen læring. Lærerne kan bruke videoplattformer som YouTube og Vimeo til å laste opp og dele videoforelesninger som elevene kan se hvor som helst. Likeledes kan Google Hangouts brukes til å ta kontakt med elever utenfor klasserommet. Tidshorisont: To til tre år Spill og spillifisering Spillkulturen omfatter i dag en betydelig del av verdens befolkning, og gjennomsnittsalderen på spillerne øker for hvert år. Ettersom nettbrett og smarttelefoner er blitt mer utbredt, er ikke lenger datamaskiner og spillkonsoller den eneste inngangsporten til å treffe andre spillere på nettet. Spilling er blitt en bærbar aktivitet som kan utføres i en rekke ulike sammenhenger, og er ikke lenger bare en fritidsaktivitet. Spill har utviklet seg til å bli et nyttig verktøy for opplæring og motivasjon innenfor handel, produksjon og utdanning. Mens stadig flere utdanningsinstitusjoner og programmer eksperimenterer med spilling, er det også rettet økt oppmerksomhet mot spillifisering, altså integrasjonen av spillelementer, mekanikk og 44

45 rammeverk i situasjoner og scenarioer som ikke har med noe spesielt med dataspill å gjøre. Bedrifter har tatt i bruk spillifisering for å lage insentivprogrammer som engasjerer de ansatte gjennom belønninger, resultattavler og merker, ofte med en mobil komponent. Selv om dette ennå ikke er like utbredt innenfor utdanning som i forsvaret eller industrien, får spillifisering stadig mer støtte blant lærere som erfarer at godt designede spill kan virke stimulerende på elevenes produktivitet og kreativitet. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Undervisningsspill egner seg for både oppdagende og målorientert læring og kan være effektive i forbindelse med teamutvikling. Simuleringer og rollespill lar elevene prøve ut vanskelige situasjoner, nye svar og kreative løsninger. Når det undervises i tverrfaglige konsepter, kan spill gjøre det enklere for elevene å forstå komplekse emner. Mobil læring Det skjer for tiden en stor forandring i hvilke enheter vi bruker. Smarttelefoner og nettbrett får stadig flere funksjoner og mer naturlige brukergrensesnitt, og tradisjonell databehandling framstår som mindre mobil og langt mindre intuitiv. Vi forventer tilgang til Internett og all informasjon overalt, og de fleste bruker en mobil enhet. Ifølge rapporten "ICT Facts and Figures" fra ITU Telecommunication Development Bureau (2013) består mobilmarkedet av over 6,8 milliarder abonnenter, hvorav de fleste bor i utviklingsland. Den enorme utviklingen av enheter og apper har åpnet døren for nye undervisningsmuligheter. Utdanningsinstitusjoner over hele verden innfører apper i læreplanen og optimaliserer nettsider, undervisningsmateriell, ressurser og verktøy for mobile enheter. Elevene kan blant annet organisere virtuelle videomøter med andre elever over hele verden, de kan bruke skreddersydde programmer og verktøy, og de kan samarbeide om felles dokumenter eller prosjekter i nettskyen. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Som en én-til-én-løsning presenterer mobil læring et økonomisk og fleksibelt alternativ til bærbare og stasjonære maskiner grunnet lavere priser og tilgang til apper. Mobilapper med innebygde sosiale funksjoner gjør at elevene kan dele spørsmål og svar med hverandre i sanntid. Produktivitetsapper som Evernote og Edmodo kan for eksempel brukes til å utveksle notater, oppgaver, tegninger, videoer og annet. Elevene kan bruke kameraene, mikrofonene og andre verktøy på de mobile enhetene til å gjøre feltarbeid eller lage innhold. Det er spesielt praktisk for arbeid utenfor klasserommet, f.eks ved intervjuer eller innsamling av data til eksperimenter. Nettundervisning Nettundervisning omfatter enhver form for læring som skjer på nettbaserte plattformer, formelt eller uformelt. Læringen kan struktureres i tradisjonell klasseundervisning eller foregå helt selvstendig. Det nye er hvor mye arbeid som legges ned i å tilby undervisning over Internett, et resultat av en enorm interesse for omfattende åpne nettkurs (MOOC). Dette er åpne kurs med arbeidskrav og en lærer håndterer potensielt tusenvis av studenter. 45

46 Erfaringer med nettundervisning så langt peker på et vesentlig større frafall i nettbaserte kurs enn i «ordinær opplæring» og foreløpig ser det ut til at det fysiske møtet mellom lærer og elev er det beste utgangspunktet for at læring skal skje. Det er likevel grunn til optimisme når det gjelder å ta ut potensialet som ligger i nettbasert undervisning. Designet blir i stadig større grad tilpasset forskningsfunn på området, sammen med «jakten» på gode forretningsmodeller. På skoler og universiteter over hele verden er elevenes og studentenes kontakt med hverandre og med institusjonen ved nettlæring gjenstand for omarbeiding, nytenkning og nyutvikling. Det vil imidlertid ta tid før ideene samles og bekreftes av forskning, og implementeres på generell basis. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Behovet for individuelt tilpasset undervisning øker behovet for nettalternativer som er bygd opp rundt den enkelte elev. Læringsmiljøer på nettet kan utnytte undervisningsteknologi og nye tilnærminger på en kreativ måte, som blandet felles læring, videoforelesninger, interaktivitet og spill. Elevene får tilgang til et bredt utvalg læringsressurser som kan støtte egenstyrt læring. Åpent innhold Utviklingen av åpent innhold (Open Content) gjenspeiler hvordan undervisningen endrer seg i store deler av verden, med større vekt på læringsprosessen enn på informasjonen som formidles. Åpent innhold er basert på åpne lisenser, som Creative Commons, der du kort og godt kan gjenbruke det du kommer over. Ordningen skal ikke bare oppmuntre til deling av informasjon, men også til utveksling av pedagogikk og erfaringer. Åpent innhold er både et svar på utfordringene med økte kostnader knyttet til ressurser som utgis på tradisjonelt vis, og en løsning for de områdene der man mangler læringsressurser. Åpent innhold som kan tilpasses, og kunnskapen om hvordan vi bruker det i undervisning og i læring, blir i økende grad gjort tilgjengelig kostnadsfritt på Internett. Det gjør at folk ikke bare lærer innholdet, men også å finne, vurdere, tolke og bruke ressursene. Ifølge ny informasjon fra Edcetera utgjør åpne læringsressurser tre firedeler av innholdet ved de fleste åpne nettkursene, mens innhold vi betaler for, som obligatoriske lærebøker, utgjør mindre enn ti prosent. Dette viser en betydelig endring i kulturen rundt åpent innhold, som vil fortsette å påvirke vårt syn på produksjon, deling og læring av innhold. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Åpent innhold som deles, reduserer arbeidsbelastningen for læreren, da det ikke er nødvendig å lage åpne læringsressurser fra bunnen av. De fleste store institusjonene i verden er leverandører av åpent innhold og har skapt en enorm mengde materiell som er tilgjengelig for alle som ønsker det. Bruken av åpent innhold fremmer ferdigheter som er viktige for å holde seg oppdatert på ethvert fagområde evnen til å finne, vurdere og nyttiggjøre seg ny informasjon. Tidshorisont: Fire til fem år Læringsanalyse Læringsanalyse (Learning Analytics) innebærer bruk av "store data" i forbindelse med 46

47 utdanning. Metoden ble opprinnelig brukt av bedrifter for å analysere kommersiell aktivitet, identifisere trender i forbruk og forutsi forbrukeratferd. Internett bidro til forskning på store data og måltall, og til utbredelsen av sporingsverktøy på nettet, slik at bedrifter kunne opprette enorme informasjonsmengder de kunne analysere og legge til grunn for individuelt tilpasset markedsføring. Datavitenskapen brukes på tilsvarende måte innen utdanning for å tilby elevene individuelt tilpassede læringsopplegg, basert på brukes læringsanalyser av elevers interaksjon med tekster og kursmateriell på nettet. Elevene begynner å oppleve fordelen ved læringsanalyse når de tar i bruk mobile og nettbaserte plattformer som sporer data for å skape interaktive, individuelt tilpassede læringsopplevelser. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Dersom læringsanalyse brukes effektivt, kan den bidra til a avdekke tidlige tegn på at en elev sliter, slik at lærere og skoler raskt kan ta tak i problemet. Ved korrekt bruk og tolkning kan læringsanalyse sette lærere bedre i stand til å identifisere elevenes læringsbehov og skreddersy undervisningen deretter. Naturlige brukergrensesnitt Enheter basert på naturlige brukergrensesnitt er en ny generasjon enheter som kan betjenes ved å bevege kroppen eller hånda. ipad, iphone, ipod Touch, Xbox Kinect, Nintendo Wii og Smart TV-er er eksempler på slike enheter som betjenes ved å trykke, dra og bruke andre former for berøring, hånd- og armbevegelser, kroppsbevegelser, og i stadig større grad med naturlig språk. Enhetene betjenes ved at de registrerer og tolker naturlige fysiske bevegelser. Naturlige brukergrensesnitt gjør at brukeren kan delta i virtuelle aktiviteter på samme måte som i den virkelige verden, og manipulere innhold intuitivt. Ideen om fullstendig naturlig interaksjon med en enhet er ikke ny, og hele potensialet er heller ikke utnyttet. Det som gjør naturlige brukergrensesnitt ekstra interessante nå er oppblomstringen av avanserte systemer som forstår bevegelser, ansiktsuttrykk og nyanser, kombinert med bevegelsesfølsom teknologi med talegjenkjenning. Brukerne kan kommunisere med enhetene på en nesten naturlig måte, med bevegelser, uttrykk og tale. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Etter hvert som naturlige brukergrensesnitt blir bedre på å registrere endrede ansiktsuttrykk og reaksjoner, kan programvare "merke" at en elev sliter og er frustrert. Naturlige brukergrensesnitt gjør enhetene mer brukervennlige og tilgjengelige, med en langt mer intuitiv interaksjon, noe som fremmer utforsking og engasjement. Elever med spesielle behov, deriblant elever med svekket syn, bruker stadig oftere naturlige brukergrensesnitt til å kommunisere og tolke informasjon gjennom berøring. Maskinoversettelse i sanntid Med maskinoversettelse i sanntid, menes prosessen der en datamaskin produserer oversettelse i sanntid mellom menneskespråk i en hastighet og med en kvalitet som gjør at den kan brukes i programmer for tale-til-tale, tale-til-tekst, tekst-til-tale eller tekst-til-tekst. Et tidlig eksempel på denne teknologiens potensial, er Apples personlige assistent - «Siri» - som lytter, transkriberer og handler ut fra det som blir sagt. Et annet er Google Translate, som med brukbar kvalitet raskt oversetter mellom femti språk. Enkelte vil nok hevde at dette er eksempler på at 47

48 datamaskiner ennå ikke mestrer disse oppgavene, men nyere utvikling innen maskinoversettelse i sanntid bringer oss nærmere smartere, raskere, mer nøyaktige og bedre kulturelt tilpassede systemer for kommunikasjon på tvers av språkbarrierer. Systemer som kan lytte til elevenes tale, og deretter gi veiledning om (eller en vurdering av) hastighet, tonefall, dialekt og uttale, har vært i produksjon en stund. I neste generasjon av maskinoversettelser vil disse formene for teknologi kombineres i verktøy som gir mer nøyaktige oversettelser i sanntid, og som gjengir dem i tale med fine nyanser i uttale, tonefall med mer. Ifølge Ray Kurzweil - en anerkjent ekspert på maskinoversettelse - vil maskinene innen 2030 ha fått en tilstrekkelig forståelse av menneskers skriftlige og muntlige kommunikasjon til å levere rutinemessige, daglige, sømløse og svært nøyaktige oversettelser. Mange mener at teknologien vil bli tatt i bruk mye tidligere innenfor visse områder som læring, undervisning og global kommunikasjon. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Maskinoversettelse i sanntid vil kunne sortere elevobservasjoner og skape visualiseringer som identifiserer viktige mønstre. Programvare som bruker oversettelse i sanntid til å registrere mønstre i skrift, tale og andre handlinger, er enklere å tilpasse til elevenes læringsstil og læringsbehov. Maskinoversettelse i sanntid bærer i seg et løfte om at lærere og elever vil kunne kommunisere mer autentisk med enhetene også på improviserte måter, akkurat som med en kollega eller venn. Teknologi vi har på oss Teknologi vi har på oss (Wearable Technology), er enheter brukeren kan bære i form av smykker, solbriller, ryggsekker, sko eller jakker. Teknologi vi har på oss, gir oss en praktisk mulighet til å integrere verktøy som sporer søvn, bevegelse, plassering, sosiale medier og også nye typer enheter som integreres i brukerens dagligliv og bevegelser. Googles "Project Glass" er et av de mest kjente eksemplene i dag enheten ser ut som et par solbriller, men med ett glass. Brukeren kan se informasjon om omgivelsene foran seg, som navn på venner som er i nærheten, eller steder med tilgang til data som er relevant for et prosjekt. Et annet er Jawbone UP-armbåndet, som registrerer hvordan du spiser, sover og beveger deg. Annen tilsvarende teknologi som allerede finnes på markedet, er klær som lader mobiltelefonen med solceller, som muliggjør interaksjon med brukerens enheter via kontroller eller styreflater som er sydd inn, eller som registrerer data om brukerens bevegelser. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Google Glass er utstyrt med en funksjon som skal gi brukeren informasjon om objekter og steder hun eller han støter på i hverdagen (utvidet virkelighet). Kameraer som Memoto tar et bilde hvert 30. sekund, slik at elever som studerer naturvitenskap, enkelt kan dokumentere eksperimenter, tradisjonelle observasjoner eller ulike forhold. Teknologi vi har på oss, som UP-armbåndet, overvåker brukerens daglige atferd, deriblant bevegelser og søvn. Slike data vil etter hvert utgjøre en stor mengde informasjon som kan legges til grunn for studier av atferd, motivasjon og fysisk helse og velvære. 48

49 Som vi ser er dette forventede endringer i digitale bruksmønster og adferd som ligger kun få år frem i tid. Ved en tilsvarende vurdering for ti år siden ville sannsynligvis ikke noen av disse punktene vært på listen og dette viser nettopp hvor raskt den digitale utviklingen går. For å kunne navigere i dette og møte endringene, er det viktig å holde fast ved kjernen i skolens mandat elevens læring. Det er i med elevens læring i sentrum, vi skal tilegne oss pedagogisk IKT-kompetanse og forholde oss til de digitale trendene. Dette perspektivet er sentralt også når vi videre skal se på eventuelle konsekvenser for fremtidens skolebygg. Konsekvenser for fremtidige skolebygg En ny skolebygning skal forhåpentligvis vær funksjonell i 50 år kanskje lenger. I løpet av denne perioden vil det ventelig være store endringer i bruksmønster og det kan være vanskelig å forutse i detalj hvordan den teknologiske utviklingen vil fremme andre behov enn de vi ser i dag. På den ene siden er det enkelt å tilpasse et skolebygg til å benytte digitale hjelpemidler fordi tilgangen til den digitale verden foregår stort sett trådløst, slik at alle kan få denne tilgangen uansett hvor de befinner seg i bygningen og dens nærmeste omkrets. Skolene våre har god teknisk infrastruktur med trådløse tilgangspunkter, felles bredbånd, tilgang til ladepunkter og fremvisermuligheter i stadig flere rom. Det utfordrende og interessante er hvordan denne tilgangen benyttes i læringsarbeidet for å gi den enkelte elev best mulig læringsutbytte ut fra egne forutsetninger. Vi har altså digital tilgang, men spørsmålet er hvilket innhold tilgangen brukes til å gi. Her kommer lærerens pedagogiske vurderinger inn og skal læreren utnytte det pedagogiske potensialet i det digitale, må læreren være digitalt kompetent. Mennesker lærer forskjellig, både i tempo og nivå, og det er derfor viktig å ha fokus på den enkelte elevs evne, interesse og kapasitet til å lære. Dette innebærer i praksis å tilpasse læringsarbeidet og læringsarenaer slik at det tas hensyn til den enkelte elev. Det er mange variabler som påvirker læringsarbeidet. Både elevforutsetninger, fagets egenart, pedagogikk, didaktikk, skolebygg, tidsrammer og annet spiller inn og det er derfor nærmest umulig å peke på ett ideelt skolebygg som vil fungere for alle i opplæring, over mange år. Konsekvensen av dette blir at skolebyggene må ha en fleksibilitet som blant annet gjør det mulig å foreta enkle endringer av romstørrelser på kort varsel og også foreta noe mer planlagte endringer i løpet av et skoleår (f.eks flytting av foldevegger med god kvalitet) Skolens byggkonstruksjon bør være slik at det - ved endringer i opplæringstilbudet - er relativt enkelt å rive vegger/sette opp nye uten at infrastrukturen (varme/ventilasjon) påvirkes i vesentlig grad. Dette forutsetter at infrastruktur, som varme og ventilasjon, er lagt slik i bygget at det er enkelt å tilpasse ved bygningsmessige endringer. Når det gjelder kapasitet versus kostnad, er det ikke realistisk at det gjennom et skoleår kan timeplanlegges slik at en klasse/gruppe til en hver tid kan disponere flere rom samtidig; klasserom, auditorium, flere grupperom m.m. Dette ville gå på bekostning av ønsket/kravet om god arealutnyttelse. Det er imidlertid mulig å tilfredsstille lærernes ønske om variert metode- /rombruk i arbeidet med de ulike fagene gjennom et skoleår, ved å endre romplanen med jevne mellomrom, for eksempel 2, 4, 6 ganger i året. Dette kan oppnås gjennom god planlegging og 49

50 planlagt gjennomføring av læreplanmålene fra lærernes side, og gode programmer for timeplanlegging. Det mest realistiske og effektive byggemetoden må derfor være å bygge «vanlige» klasserom, men øke størrelsen noe, slik at det er mulig å organisere undervisningen på forskjellige måter innenfor klasserommet. Det bør også være tilgang til rikelig med grupperom, men det er vesentlig at grupperommene er tilgjengelige for alle på skolen, slik at utnyttelsesgraden blir best mulig. Videre bør en bygge auditorier, men samtidig erkjenne at denne type rom har noe begrenset anvendelse, både med hensyn til organisering innenfor rommet og metodebruk. Når det gjelder en del spesialrom, f.eks. naturfagrom, er det fullt mulig å benytte disse rommene som «vanlige» rom, men da sikre at spesialutstyret skjermes fra rommet. Fylkesrådmannens anbefalinger Som blikket inn i nær fremtid viser, åpner den kontinuerlige teknologiske utviklingen stadig nye muligheter. Samtidig peker rapporten på at de viktigste digitale utfordringene fremover er å få en bedre opplæring og videreutdanning av lærere i digitale verktøy og pedagogikk, lærere og skoler er fortsatt avhengige av fysiske lærebøker og digitale ferdigheter og bruk av IKT i undervisningen må inkluderes bedre i reformer, vurderingsstrategier, prioriterte områder og nasjonale programmer. Med digitale hjelpemidler i betydningen digitale verktøy, læringsressurser og arbeidsmåter, har man muligheten til å gjøre undervisningen mer uavhengig av tid og rom. Det tradisjonelle klasserommet vil fortsatt være der, men vi bør se nærmere på hvordan denne arenaen i større grad kan brukes til læringsarbeid og i mindre grad til formidling i plenum. Digital utvikling gir større muligheter for å differensiere - også i store elevgrupper. Skal vi få til dette må vi bevege oss bort fra formidlingsundervisningen og over til individ/gruppe. Tradisjonelle klasserom er velegnet til formidling, men gruppearbeid gir behov for større basisklasserom for at dette skal fungere godt. Likevel blir utstrakt bruk av jobbing i grupper i samme rom over tid mentalt slitsomt og det ideelle vil derfor være fleksible arealer, f.eks med skillevegger i kombinasjon med tilgang på grupperom. De viktigste rammefaktorene for å ta ut potensialet som ligger i digitale hjelpemidler vil som en fysisk basis være knyttet til en stabil og godt utbygd digital infrastruktur med trådløse nettverk, bredbånd med høy kapasitet og fremviserutstyr i flest mulige rom. Forutsetningen for å utnytte potensialet i digitale hjelpemidler er likevel sterkest knyttet opp mot suksesskriteriet digitalt og pedagogisk kompetente lærere og digitalt kompetente elever som er i bevisste på hvordan de best lærer. Her har vi et stykke igjen og IKT-kompetansehevingstiltak for lærere på arbeidsplassen vil være det viktigste bidraget til å komme dit at lærerne er i stand til å gjøre pedagogiske vurderinger med basis i en solid digital kompetanse. Samtidig er elevenes digitale kompetanse et begrep det er viktig å se under lupen, slik at vi ikke faller for myten om at «elevene er mye mer digitale enn læreren» og dermed tror at de ved dette vet å nyttiggjøre seg IKT for best mulig læring i skolesammenheng. Skoleeier må være en pådriver i disse prosessene gjennom tilrettelegging, forventninger, støtte, kompetanseheving og strategisk arbeid og skoleeiers prioriteringer vil hemme eller fremme i 50

51 hvilken grad og med hvilken fart skolene evner å ta ut potensialet i digitale hjelpemidler i vid forstand. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Bengt Jacobsen 51

52 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av Lærlingundersøkelsen Innstilling Som en oppfølging av Lærlingundersøkelsen anbefaler fylkestinget at fylkesrådmannen: - styrker overgangen mellom Vg2 og læretid gjennom å legge til rette for tettere oppfølging fra avgiverskolen - arrangerer samlinger for alle førsteårslærlinger med informasjon om rettigheter og plikter, samt karrieremuligheter innenfor fag- og yrkesopplæringen. Elev- og lærlingombudet inviteres til å bidra. - arrangerer samlinger for alle sisteårslærlinger hvor kompetansekravene til fag- og svenneprøven gjennomgås - videreutvikler kursene for veiledere og instruktører, med vekt på dokumentasjon og forebygging av mobbing - bruker resultatene fra Lærlingundersøkelsen til kartlegging av behov for kompetanseheving i bedriftene - gjennomfører Lærlingundersøkelsen hvert år Sammendrag Resultatene av Lærlingundersøkelsen viser at de aller fleste lærlingene trives i lærebedriften og har gode opplæringsforhold. Både nasjonalt og i Akershus er resultatene i noe bedre enn forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, men forskjellene er små. Resultatene fra Akershus skiller seg i liten grad fra de nasjonale resultatene. Lærlingundersøkelsen gir også en pekepinn på områder med forbedringspotensial. Resultatene indikerer at lærlinger fra de fleste utdanningsprogram i noe større grad enn tidligere opplever skolen som en god forberedelse til opplæring på arbeidsplass, men fylkeskommunens mål er ytterligere forbedring. Forekomsten av mobbing ser ut til å være redusert, men det er fortsatt noen lærlinger som opplever mobbing på arbeidsplassen. Resultatene tyder på at dokumentasjonen av opplæringen i en del tilfeller er mangelfull, og at mange lærlinger er usikre på hva som ventes av dem til fag- og svenneprøven. Til sist ser det ut til at mange lærlinger har utilstrekkelig informasjon om hvilke muligheter et fag- eller svennebrev gir. 52

53 Saksutredning Et godt kunnskapsgrunnlag om nåsituasjonen gir gode forutsetninger for å treffe med tiltak som skal øke kvaliteten i opplæringen. Lærlingundersøkelsen inngår som en del av et helhetlig kvalitetsvurderingssystem som bidrar til å belyse ulike deler av fag- og yrkesopplæringen. Utvalget er ikke fullt ut representativt, men undersøkelsen gir likevel et godt informasjonsgrunnlag for det videre arbeidet med kvalitetssikringen av opplæring i bedrift og utarbeidelse av tiltak knyttet til Yrkesfagløftet. Om undersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en elektronisk basert spørreundersøkelse som gir lærlinger muligheten til å formidle forhold som er sentrale for læringsutbyttet og læringsmiljøet. Utdanningsdirektoratet har utviklet undersøkelsen, og Akershus fylkeskommune gjennomførte den første gang i skoleåret I ble spørsmålene endret, og for de fleste indikatorene foreligger det derfor ikke tidsserier lenger tilbake. Undersøkelsen gjennomføres blant lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære i en lærebedrift i Akershus. I overkant av 900 lærlinger bosatt i Akershus har læreplass utenfor fylket og omfattes dermed ikke av resultatene for Akershus. Rundt 600 lærlinger bosatt utenfor Akershus har læreplass i Akershus. Disse omfattes av undersøkelsen. Det er frivillig å besvare undersøkelsen, og svarprosenten avhenger i stor grad av hvordan lærebedriftene og opplæringskontorene legger til rette for at lærlingene skal besvare den. Lærlingundersøkelsen 2014 Utdanningsprogram Antall % Bygg- og anleggsteknikk Andel jenter Populasjon (alle lærlinger i Akershus) Antall % Andel jenter ,8 1, ,4 3,0 Design og håndverk 33 5,5 84, ,4 85,9 Elektrofag ,5 4, ,9 2,9 Helse- og oppvekstfag ,5 82, ,2 80,7 Naturbruk 16 2,7 43,8 52 2,2 50,0 Restaurant- og matfag 30 5,0 50, ,2 40,2 Service og samferdsel 60 10,1 30, ,1 35,9 Teknikk og industriell produksjon ,0 8, ,6 6,2 Akershus ,0 28, ,0 32,5 Tabell 1: Lærlinger som deltok i Lærlingundersøkelsen 2014 fordelt på utdanningsprogram og andel jenter, sammenlignet med populasjonen Svarprosenten var 54 prosent da undersøkelsen sist ble gjennomført høsten Dette er den høyeste svarprosenten noen gang i Akershus. Det er varierende samsvar mellom andelen lærlinger fra det enkelte utdanningsprogram i undersøkelsen og i populasjonen. Lærlinger fra elektrofag er mest overrepresentert, mens lærlinger fra bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel er mest underrepresentert. Det er en liten underrepresentasjon av jenter i utvalget. 53

54 Underrepresentasjonen er størst i naturbruk, mens gutter er mest underrepresentert i restaurantog matfag. I tillegg til skjevheter i utvalget med hensyn til bakgrunnsvariabler som kjønn og utdanningsprogram, er det flere faktorer som taler for at vi skal være varsomme med generalisering. For det første kan opplevelsen av forholdene i bedriften utvikle seg over tid, mens det kun er lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære som er invitert til å delta i undersøkelsen. For det andre vet vi at lav svarprosent ofte innebærer at respondenter som plasserer seg på ytterpunktene blir overrepresentert. Det innebærer at lærlinger som er særlig fornøyde eller særlig misfornøyde kan være overrepresentert i utvalget. Til sist er det en mulighet for at enkelte lærlinger avstår fra å svare fordi de ikke har tillit til at svarene forblir anonyme. Det er i så fall rimelig å anta at dette gjelder lærlinger som er misfornøyde med forholdene i lærebedriften. Det nasjonale nivået inkluderer alle fylkeskommuner, unntatt Finnmark, og Oslo kommune. Akershus inngår i nasjonalt nivå, med 720 av respondenter. Undersøkelsen er bygget opp med spørsmål som inngår i indikatorer. For eksempel inngår syv spørsmål i indikatoren Trivsel/inkludering. Dette gir robuste indikatorer. Kvalitet i lærebedriften God opplæring har noen felles kjennetegn, uavhengig av om den skjer i skole eller i bedrift. Viktige kjennetegn er læringsfremmende vurderingspraksis, tilstrekkelig faglige utfordringer, opplevelse av mestring og medvirkning i læringsarbeidet. Gjennom Lærlingundersøkelsen får vi lærlingenes vurdering av kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene. Veiledning og vurdering Muligheter for læring og utvikling Faglig utfordring Medvirkning 3,9 3,8 3,8 3,7 3,6 3,6 3,9 3,9 3,9 3,6 3,5 3,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 1: Indikatorer på kvalitet i lærebedriften. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Tilbakemeldinger fra instruktør og kollegaer, og egne vurderinger av eget arbeid, er vanlige vurderingssituasjoner for opplæring i bedrift. Når tilbakemeldinger og egenvurdering brukes til å fremme lærlingenes læring og tilpasse opplæringen, er det vurdering for læring. Dette innebærer at lærlingen justerer egen læring i tråd med egenvurdering og andres tilbakemeldinger, og at bedriften bruker vurderingsinformasjonen til å tilpasse opplæringen. I 54

55 Lærlingundersøkelsen svarer lærlingene på flere spørsmål knyttet til vurdering og veiledning. Tre av disse spørsmålene kan knyttes til sider ved vurdering for læring. Vet du hva du skal kunne til fag- /svenneprøven? 3,7 3,7 3,8 Gjør tilbakemeldingene at du forstår hvordan du kan bli bedre i faget? ( 3-11) 4,1 4,0 4,1 Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? ( 3-12) 3,4 3,5 3,5 Figur 2: Spørsmål relatert til vurdering for læring. 3,0 3,2 3,4 3,6 3,8 4,0 4,2 Akershus Akershus Nasjonalt Akershus fylkeskommune har i mange år tilbudt alle instruktører og veiledere kurs i blant annet vurderingskompetanse. I 2014 deltok 479 instruktører og veiledere på kursene. Lærlingundersøkelsen viser at Akershus ligger på nasjonalt nivå på den delen av vurderingsarbeidet som omfattes av undersøkelsen. Opplevelsen av faglige utfordringer henger tett sammen med motivasjon for å lære. Motivasjonen vedvarer når lærlingene blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Mestring alene er likevel ikke nok. Oppgavene må også oppleves som utfordrende og utviklende. For enkle oppgaver resulterer i kjedsomhet og tap av motivasjon. God opplæring innebærer derfor at lærlingene får faglige utfordringer som er tilpasset deres nivå. Også på denne indikatoren ligger Akershus på nasjonalt nivå. Medvirkning er blant indikatorene med lavest score, både i Akershus og på nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen som gjennomføres blant alle elever på Vg1 viser samme tendens. Læringsplakaten understreker at lærebedriften skal legge til rette for medvirkning. Medvirkning kan bidra til å gjøre lærlingene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får lærlingene bedre oversikt over hva de skal lære i en bestemt periode. Muligheten for medvirkning har derfor stor betydning for å stimulere lærlingenes motivasjon og utvikling av læringsstrategier. Arbeidsmiljø I følge Læringsplakaten skal bedriften sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Det innebærer fravær av mobbing, og opplevelse av støtte og inkludering på arbeidsplassen. Et godt psykososialt miljø fremmer læring. 55

56 4,8 Mobbing 4,7 4,8 4,4 Trivsel/inkludering 4,4 4,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 3: Indikatorer på arbeidsmiljø. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Lærlingene i Akershus trives i lærebedriften. Over 93 prosent av lærlingene i undersøkelsen oppgir at de trives «Nokså ofte» eller «Svært ofte eller alltid» med kollegaene i lærebedriften. Det er en svak reduksjon i mobbing siden forrige undersøkelse, og i likhet med det nasjonale nivået er det få lærlinger i Akershus som har erfaring med mobbing på arbeidsplassen. Indikatoren måler både om lærlingene selv utsettes for mobbing, og om de har observert at andre har blitt utsatt for mobbing eller annen krenkende adferd. Andelen lærlinger som selv opplever mobbing er stabilt siden forrige undersøkelse i ,6 prosent av lærlingene som besvarte undersøkelsen oppga at de blir mobbet på arbeidsplassen. Dette er en noe høyere andel enn i Elevundersøkelsen, der 2,1 prosent av elevene oppga at de var utsatt for mobbing. Den relativt lave svarprosenten gjør at resultatene ikke kan generaliseres til alle lærlinger. Flere ganger i uken 0,72 0,89 Omtrent en gang i uken 0,47 1, ganger i måneden 0,77 1,87 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Figur 4: Resultater fra Lærlingundersøkelsen og Elevundersøkelsen i Akershus Tall i prosent. Lærlingundersøkelsen viser også at noen lærlinger opplever krenkelser på arbeidsplassen som faller utenfor vanlige definisjoner av mobbing, fordi hyppigheten er mindre enn 2-3 ganger i måneden. 15,5 prosent av lærlingene svarer at de utsettes for slike krenkelser. I 56

57 Elevundersøkelsen oppgir 5,3 prosent det samme. Den lave svarprosenten på Lærlingundersøkelsen gjør at vi ikke kan anta at andelen gjelder for lærlinger i Akershus generelt. Selv om krenkelsene er av mindre alvorlig karakter, er det ubehagelige erfaringer som kan gå utover trivselen og opplæringen til den enkelte. Flere ganger i uken Omtrent en gang i uken 2-3 ganger i måneden 0,7 0,9 1,2 1,0 0,9 1,6 1,9 2,4 2,0 En sjelden gang 10,1 12,4 15,5 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 Akershus Akershus Akershus Figur 5: «Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene». Resultater fra Lærlingundersøkelsen , og Tall i prosent. Når vi sammenstiller svarene fra de tre siste Lærlingundersøkelsene ser vi en positiv utvikling hvor færre oppgir at de utsettes for mobbing på arbeidsplassen. Andelen som oppgir at de utsettes for mindre alvorlige krenkelser har imidlertid økt fra 10 og 12 prosent i hhv og til 15,5 prosent i Tallene tyder på at det er færre lærlinger som utsettes for mobbing, mens flere lærlinger opplever mindre alvorlige former for krenkelser. Motivasjon, innsats og mestring Lærebedriften skal stimulere lærelyst, evnen til å holde ut og nysgjerrighet blant lærlingene, heter det i Læringsplakaten. Mestring av arbeidsoppgaver er en viktig kilde til motivasjon og innsats. Hvis lærlingen ikke har forventninger om å lykkes, vil innsats innebære risiko for å avsløre manglende evner. Lærlinger som forventer nederlag vil derfor ofte redusere innsatsen som en beskyttelsesmekanisme. Motsatt vil lærlinger som forventer å lykkes delta mer aktivt i læringen, og være flittigere og mer utholdende 1. Lærebedriftenes evne til å tilpasse arbeidsoppgavene er derfor avgjørende for lærlingenes innsats og framgang i læringsarbeidet. 1 Wendelborg, Thorshaug og Paulsen: Lærlingundersøkelsen En analyse av bruk, gjennomføring og resultat av Lærlingundersøkelsen. NTNU Samfunnsforskning 57

58 Skolen som forberedelse til opplæring på arbeidsplass 3,4 3,5 3,4 Mestring Selvstendighet Innsats 4,2 4,2 4,2 4,3 4,4 4,3 4,4 4,4 4,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 6: Indikatorer på motivasjon, innsats og mestring. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Det er vanlig å anta at vi gir oss selv overdrevent positive skussmål når vi blir spurt om egne evner og kvaliteter i spørreundersøkelser. Tilsvarende er vi gjerne overdrevent negative til andres evner og kvaliteter. Dette er det viktig å ha i bakhodet når vi stiller indikatorer på lærlingens innsats og selvstendighet og kvaliteter ved skolen opp i samme figur. Lærlingene i undersøkelsen oppgir at de yter stor innsats i opplæringen, og de anser seg selv som relativt selvstendige. Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet får lavere score. Denne indikatoren bygger på spørsmål om relevans i fellesfagene og programfagene, lærernes innsikt i hva som venter elevene i læretiden, og vurdering av praksisperiodene og prosjekt til fordypning. Lærlingenes oppfatninger varierer noe mellom utdanningsprogrammene. Tendensen er likevel at forskjellene har blitt mindre siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. De nasjonale satsingene Hospiterings- og FYR- prosjektet (fellesfag, yrkesfag, relevans) kan være noe av årsaken til forbedrede resultater. Akershus var i den fylkeskommunen med flest deltakere i Hospiteringsprosjektet. I tillegg til de nasjonale tiltakene i FYR, har Akershus fylkeskommune gjennomført flere lokale tiltak for å gjøre fellesfagene mer yrkesrettede og relevante. Til tross for framgangen, er det bare hhv. 38 og 50 prosent av respondentene i Akershus som sier seg «Nokså enig» eller «Helt enig» i at undervisningen i fellesfagene og programfagene var tilpasset (lære)faget.. 58

59 Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Restaurant- og matfag Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk Akershus 3,5 3,4 3,5 3,3 3,6 3,3 3,8 3,8 3,5 3,3 3,6 3,4 3,5 3,2 3,5 3,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5, Figur 7: Skolen som forberedelse til arbeidslivet, resultater per utdanningsprogram. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Dokumentasjon og plan «Lærebedriften skal lage en plan for opplæringen av den enkelte lærling. I arbeidet med opplæringsplanen kan lærebedriften ta utgangspunkt i en oversikt over alle arbeidsoppgavene som utføres av fagarbeidere ved bedriften. Planen skal synliggjøre hvordan kompetansemålene i læreplanen skal nås i løpet av læretiden. Den kan også si noe om hvor i bedriften lærlingen skal være til enhver tid (eventuelt i andre lærebedrifter), og hvem som er ansvarlig for instruksjon og oppfølging. Målet for opplæringen i bedriften er at lærlingen får en relevant opplæring i et godt læringsmiljø, og at lærlingen består fag- eller svenneprøven. All aktivitet bør støtte opp om disse målsettingene.» - Fra Kvalitetsvurderingssystem t i fagopplæringen, Utdanningsdirektoratet (digital versjon) 59

60 HMS 4,0 4,0 4,0 Dokumentasjon 2,7 2,7 2,6 Plan for opplæringen 3,4 3,4 3,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 8: Indikatorer på dokumentasjon av og plan for opplæringen. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Dokumentasjon av opplæring er den indikatoren med lavest score, både i Akershus og nasjonalt. Lærlingene svarer på tre spørsmål relatert til dokumentasjonen av opplæringen i undersøkelsen: - Skriver du inn vurderinger av oppgaver du har gjennomført (egenvurdering) i opplæringsboken/loggen/nettsiden? - Får du skriftlige kommentarer fra instruktør/veileder eller andre på det du har skrevet i opplæringsboken/loggen/nettsiden? - Bidrar opplæringsboken/ loggen/ nettsiden til at du får mer utbytte av opplæringen? Ulik begrepsforståelse kan være noe av forklaringen på de svake resultatene. For eksempel bruker ikke alle lærlinger begrepet opplæringsboken, og det er uklart hvordan lærlingene som dokumenterer opplæringen i en egen «app» har oppfattet spørsmålet. Likevel er det grunn til å tro at det forekommer noen mangler i dokumentasjonsarbeidet i mange lærebedrifter. Sluttvurdering og veien videre Bedre rekruttering til yrkesfagene er et viktig mål i Yrkesfagløftet. Forskning på gjennomføringen i videregående opplæring har vist at kun 1 av 5 som begynner på yrkesfag har fagbrev etter fem år. Rundt 26 prosent av yrkesfagelevene i Akershus velger bort yrkesfag underveis i opplæringsløpet, og tar 3. påbyggingsår for å få generell studiekompetanse. 3. påbyggingsår er et teoritungt år, og bare 65 prosent av elevene fullførte og bestod i skoleåret Om lag 39 prosent av elevene som begynner på yrkesfag i Akershus har ikke fått sluttkompetanse fem år etter at de begynte i videregående opplæring. I skoleåret strøk 8,1 prosent av lærlingene til fag- eller svenneprøven. Nasjonalt var strykprosenten 8,9 prosent. Andelen har vært stabil gjennom flere år. 60

61 3,8 Muligheter med fag-/svennebrev 3,8 3,7 3,5 Forberedt til fag- /svenneprøven 3,6 3,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 10: Sluttvurdering og karrieremuligheter. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og vet hva som er forventet av dem. 79 prosent av lærlingene i undersøkelsen oppgir at de skal avlegge fag- eller svenneprøve om mindre enn ett år. Likevel indikerer resultatene at det er et vesentlig antall lærlinger som ikke vet hva som kreves for å få karakterene «bestått» eller «meget godt bestått» på fag- eller svenneprøven. Resultatene av Lærebedriftundersøkelsen viser at det også blant faglederne er noe usikkerhet rundt kravene til vurdering av fag- og svenneprøven. Lærlingene i undersøkelsen har fullført omtrent ¾ av opplæringsløpet for fag- eller svennebrev, og 96 prosent av dem planlegger å fullføre læretiden. Likevel er det bare ca. halvparten som helst vil jobbe som fagarbeidere rett etter læretiden (se figur 11). Det kan se ut som en betydelig fare for lekkasje av fagarbeidere, men kan også ha andre forklaringer som avtjening av militærtjeneste eller ønske om et (ferie)avbrekk. Resultatene må også tolkes med forbehold fordi spørsmålet dreier seg om hvilke ønsker og planer lærlingene har for framtiden, og ikke faktiske valg. Statistisk sentralbyrå holder på å utarbeide statistikk over fagarbeideres faktiske yrkesvalg. Jeg er usikker/ har ikke bestemt meg Annet Ta høyere utdanning Ta fagskole/mesterbrev Ta påbygging til studiekompetanse Jobbe som fagarbeider Akershus Akershus Nasjonalt Figur 11: Hva vil du helst gjøre rett etter læretiden? Tall i prosent. 61

62 Det er naturlig å anta at lærlingenes framtidsplaner i noen grad påvirkes av hvilke framtidsutsikter lærlingene ser for seg med fag- og svennebrev. 71 prosent av lærlingene i undersøkelsen er «Nokså enig» eller «Helt enig» i at det vil være lett å få jobb med fag- eller svennebrevet de skal ta. 68 prosent mener det er gode framtidsutsikter i bransjen deres. Det er små forskjeller mellom utdanningsprogrammene, men lærlingene fra service og samferdsel er mest pessimistiske, mens lærlingene fra bygg- og anleggsteknikk og elektrofag er mest optimistiske. Å foreta rett valg av opplæring, utdanning og yrke er viktig, men krevende for den enkelte. For å kunne foreta gode valg er det nødvendig at lærlingene har tilstrekkelig kunnskap om mulighetene de har. Bare ca. 50 prosent av lærlingene sier seg «Nokså enig» eller «Helt enig» i at de har fått informasjon om hvilke muligheter fag- eller svennebrevet deres gir. Det er derfor mulig at mange lærlinger tar beslutninger om videre yrkesvalg på sviktende grunnlag. Fylkesrådmannens anbefalinger Lærlingundersøkelsen gir et godt inntrykk av hvordan det er å være lærling i Akershus, og de fleste lærlinger trives på arbeidsplassen og får god opplæring. Utvalget er ikke fullt ut representativt, men undersøkelsen gir likevel et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere iverksettelse av tiltak i Yrkesfagløftet. På bakgrunn av resultatene i Lærlingundersøkelsen, anbefaler fylkesrådmannen en rekke tiltak for å bedre kvaliteten i fagopplæringen. Gjennom tettere oppfølging fra skolene, samlinger for lærlinger, justeringer av kompetansehevingstiltak og mer systematikk i oppfølgingen av lærebedriftene, vil lærlingenes arbeids- og læringsmiljø forbedres ytterligere. Saksbehandler: Ingrid Evju Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 62

63 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 21/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for plan, næring og miljø /15 Hovedutvalg for samferdsel Orientering om oppstart og framdrift i arbeidet med Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune Innstilling Orientering om oppstart og framdrift i arbeidet med Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune tas til orientering Sammendrag Fylkesrådmannen utarbeider en sykkelstrategi som vektlegger økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektivet og trafikksikkerhets-perspektivet. Sykkelstrategien vil være et kort og strategisk dokument med mål og strategier for prioritering av fylkeskommunens satsing på sykkel. Denne strategien legger føringer for prioritering av sykkeltiltak på alle fylkeskommunens fagområder og handlingsprogram. Sykkelstrategien legges fram til politisk behandling og endelig vedtak i juni Arbeidet er forankret i toppledergruppen, og en arbeidsgruppe er etablert med representanter for alle avdelinger i fylkeskommunen og en representant for Statens Vegvesen region øst. Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse leder arbeidet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Dette er en orientering om oppfølging av ett av fire verbalvedtak ved Fylkestingets behandling av Årsbudsjett 2015 og økonomiplan sak 111/14 (punkt 1, 2, 3 og 5 under), som omhandlet sykkel, sykkelstrategi og samferdselstiltak for sykkel. 63

64 Verbalvedtak: 1. «Det er viktig at de 10 millionene som er satt av til ytterligere planlegging av gang- og sykkelveg i fylkesrådmannens ØP-forslag, medfører et systematisk og langsiktig arbeid for å sikre at investeringene i gang- og sykkelveier følger vedtatt handlingsprogram. Det igangsettes et eget sykkelvegprosjekt for å samle og styrke kompetanse og koordinering av bygging av gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes vurdere hvilke oppgave innen samferdsel, planlegging og folkehelse som kan legges under et slikt prosjekt og melde tilbake til fylkestinget». 2. «Sykkelstrategi for Akershus legges fram første halvår Strategien skal vektlegge både potensiale for økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektiver og trafikksikkerhetsperspektiver. Potensialet for økt bruk av sykkel som transportmiddel må sees i sammenheng med føringene i samordnet areal- og transportplan». 3. «Planen for gang- og sykkelveier skal fullfinansieres. Det legges inn 41 millioner i 2017, og 123 millioner i 2018 på gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes finne inndekning enten gjennom egne midler eller en omdisponering innen OP3 midlene. Dette skal også sees i sammenheng med standard på gang- og sykkelveier». 5. «Midler til innhenting av etterslep på fylkesveiene legges tilbake i tråd med tidligere signaler, 9,5mill. I tillegg økes drift og vedlikehold med ytterligere 10 mill. som bidrag til etterslepsinnhenting. Dette er ment som et forsterket trafikksikkerhetstiltak. Dekkefornyelsen skal prioriteres på veier som anses som sykkeltraseer». Fylkesrådmannen følger opp punkt 2 i verbalvedtaket og utarbeider en sykkelstrategi som vektlegger økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektivet og trafikksikkerhetsperspektivet. Verbalforslagene punkt 1, 3 og 5 følges ikke opp her. Disse omhandler satsing på bruk av midler til planlegging og bygging av gang og sykkelveier og er viktige rammebetingelser for å lykkes i arbeidet med sykkelstrategien. Det legges opp til en framdrift der sykkelstrategien legges fram til politisk behandling og endelig vedtak i Fylkestinget i juni Arbeidet er administrativt forankret med toppledergruppen som styringsgruppe, og en tverrfaglig arbeidsgruppe er etablert med representanter for alle avdelinger i fylkeskommunen og representant for Statens Vegvesen region øst. Fylkesdirektøren for avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse leder arbeidet. En ressursgruppe på tvers av alle fagavdelinger etableres for å følge opp strategien og komme med innspill i forbindelse med behandlingen av ØP. Sykkelstrategien har til hensikt å angi fylkeskommunens satsing på sykkel. Fylkeskommunens sykkelstrategi vil beskrive mål og strategier fylkeskommunen vil legge til grunn for prioriteringer knyttet til sykkel i Akershus. Samfunnsansvar og rollen som regional utviklingsaktør, plan- og samferdselsmyndighet og pådriver til økt bruk av sykkel, og som offentlig virksomhet, skoleeier og arbeidsgiver, legges til grunn for strategien. Fylkeskommunens sykkelstrategi forutsettes å inngå i Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv som vedtas i juni

65 Strategiens varighet, omfang og oppbygging Varighet: Sykkelstrategien med mål og strategier skal inngå som del av regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og skal ha en varighet fra Omfang: Strategien med mål og strategier legges fram i juni og legger føringer for prioritering av tiltak i en egen tiltaksplan som skal inngå i økonomiplanen for Det vurderes om det skal lages en egen tiltaksliste for tiltak som det allerede er avsatt ressurser til som legges ved strategien som behandles i juni. Gjennom tertialrapporter og årsrapport rapporteres det på status i oppfølging av tiltak. Oppbygging Sykkelstrategien er et kort og strategisk dokument med mål og strategier for prioritering av fylkeskommunens satsing på sykkel. Det er tatt utgangspunkt i nasjonale og regionale mål, samt fylkeskommunens mål og strategier i vedtatte styringsdokument som Regional areal- og transportplan, Økonomiplan , Oslopakke 3, sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og folkehelsestrategien. I tillegg er det foreslått nye mål og strategier på områder hvor fylkeskommunen ikke har hatt slike strategier, bla. Innenfor videregående opplæring og administrasjon. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen legger saken fram for å redegjøre for oppfølging av verbalveltaket om sykkelstrategi for fylkeskommunen, og for å få tilslutning til innhold, omfang og framdrift. Forslag til sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune legges fram til politisk behandling i juni Fylkesrådmannen anbefaler at arbeidet med mål og strategier følges opp som beskrevet ovenfor. Fylkesrådmannen anbefaler at orienteringen om oppstart og framdrift i arbeidet med fylkeskommunens sykkelstrategi tas til orientering. Oslo 25. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Torgeir Berg og Karin O Sullivan 65

66 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 22/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 2. halvår 2014 Innstilling Hovedutvalg for utdanning og kompetanse tar rapporten til orientering. Saksutredning Vedlagt finner dere en rapport om iverksettelse av vedtak fattet av hovedutvalget 2.halvår 2014, og vedtak som ikke er meldt ferdigstilt fra før denne perioden. Rapporten er et supplement til øvrig rapportering. I de tilfeller der iverksettingen ikke er gjennomført fanges dette opp i neste rapport. I vedlagte rapport fremgår alle saker for tidsrommet august - desember Hensikten med rapporten er først og fremst å gi informasjon om fremdriften i iverksettingen av vedtak. Tidligere er det blitt reist spørsmål om når en sak skal ha status F = ferdigstilt. Bl.a. ble det bemerket at saker var merket med F, når vedtaket tilsa oppfølging fram i tid. Flere vedtak har bl.a. punkt hvor det skal legges fram en ny sak i løpet av kort tid, eller skal evalueres etter en periode. I slike tilfeller der opplegget for oppfølgingen er konkret beskrevet, og tidspunktet for nye saker angitt, får det opprinnelige vedtaket status F = ferdigstilt. Videre rapportering skjer da med utgangspunkt i vedtak i de nye sakene. Det er viktig å påpeke at det kun er saker som er sluttbehandlet i hovedutvalget som er tatt med i rapporten. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at rapporten tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trude Remme Rapport om oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 2. halvår 66

67

68 Rapport for oppfølging av vedtak fattet i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rapporten inneholder kun saker som er sluttbehandlet i hovedutvalget Rapport for oppfølging av vedtak 2. halvår ikke ferdigstilte saker fra 1. halvår 2014 Sak.nr. Møtedato 2/ F* Tittel Vedtak Oppfølging F Plan for videregående opplæring Fylkesrådmannen legger årlig fram en plan for videregående opplæring sammen med økonomiplanen. Den erstatter deler av økonomiplanen, og andre handlings- og strategiplaner, og vil omhandle hovedutfordringer, innsatsområder og driftsoppgaver innen videregående opplæring. Planen er utarbeidet og vedtatt av fylkestinget 15. desember / / F F Vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune - tilbakemelding Deltakelse i KS skoleeierprogram Den gode Fylkesrådmannen følger opp bruken av vikarløse timer gjennom styringsdialogen med de videregående skolene, og som sak i skoleutvalgene. Fylkesrådmannen legger fram en sak for hovedutvalget for utdanning og kompetanse med oversikt over bruk av «vikarløse timer» med utgangspunkt i den definisjonen Akershus fylkeskommune bruker på «vikarløse timer», fordelt per skole. Undersøkelsen foretas høsten Akershus Fylkeskommune deltar i skoleeierprogrammet «Den gode skoleeier» i regi Undersøkelsen ble gjennomført i uke Sak ble lagt fram for hovedutvalg for utdanning og kompetanse og fylkestinget i mai. Saken er rapportert i vedtaksoppfølging til fylkestinget (sak 43/14). Det er oppnevnt en gruppe fra fylket 1 68

69 Sak.nr. Møtedato 23/ F* Tittel Vedtak Oppfølging F skoleeier Akershus av KS. Det opprettes en gruppe bestående av ca. 6 representanter fra politisk og administrativt nivå. Gruppen etableres etter at endelig invitasjon fra KS foreligger. Inndekning av utgifter til internasjonale aktiviteter ved skolene Det foretas en gjennomgang av regelverk og tolkning av regelverk i tilknytning til opplæringslovens 3-1, niende ledd, om rett til gratis videregående opplæring, for å sikre at alle skolenes praksis blir slik at 3-1 overholdes. som deltar i arbeidet. Ny sak ble lagt fram for hovedutvalget Det legges frem et anslag over hvor store beløp som trengs for å opprettholde den internasjonale aktiviteten uten egenbetaling. Saken tas for øvrig til orientering. 38/ F Kunnskapsdeling i skolene om internasjonalisering Arbeidet med kunnskapsdeling innenfor internasjonalisering opprettholdes, samtidig som det kontinuerlig vurderes om de arenaene og kanalene som finnes for kunnskapsdeling per i dag er hensiktsmessige. Forslag til strategisk handlingsplan for internasjonalisering legges fram for hovedutvalget i mai Strategiplan for internasjonalisering av videregående opplæring i Akershus legges fram for politisk behandling. Saken tas for øvrig til orientering. 2 69

70 Sak.nr. Møtedato 39/ / / F* Tittel Vedtak Oppfølging F F F Grunnkompetanse som søkbare løp ny sak undersøkelse for å avklare hvor våre elever i grunnkompetanseløp er etter endt videregående opplæring Rapportering og oppfølging av vedtak fattet av hovedutvalg for utdanning og kompetanse 1 halvår 2014 Hevinger fordel på fag, avlagte fag- og svenneprøver fordelt på fag og lærekontrakter utløpt i 2013, hvor lærlingen ikke er oppmeldt til prøve Akershus fylkeskommune forsterker arbeidet med lærekandidatordningen som planlagte og individuelt tilpassede opplæringsløp, ved å tilby dette opplæringsløpet til flere elever. Resultatene av arbeidet rapporteres årlig som en del av årsmeldingen. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse tar vedtaksrapporten til orientering. Lærefag med mange hevinger følges fortsatt opp gjennom kontakt med bransjer, lærebedrifter og opplæringskontor. Årsakene til heving undersøkes nærmere slik at hensiktsmessige tiltak kan settes inn. Butikkslakterfaget, frisørfaget, malerfaget og hestefaget følges opp spesielt på grunn av mange hevinger de siste årene. Fag med stor andel «ikke bestått» følges opp fortsatt. Fag der mange lærekontrakter utløper uten at lærlingen meldes opp til fag-/svenneprøve følges opp videre. Årsakene kartlegges og aktuelle tiltak gjennomføres, slik at lærlingen kan avlegge prøve når det er mulig og vedkommende ønsker det. En skole i hver region med store tilrettelagte avdelinger får et særlig ansvar for å veilede andre skoler, slik at flere elever som får tilrettelagt opplæring i større grupper tilbys opplæringsløp som lærekandidater. Forelagte sak er en direkte oppfølging av denne rapporten. Saker som i forrige runde fikk «ikke ferdig» i status er overført til denne rapporten. Fylkeskommunen fortsetter å fokusere på fag der det er mange hevinger og stor andel ikke bestått. Lærekontrakter som utløper uten at lærlingen meldes opp til fag-/svenneprøve følges opp. Ny sak fremmes for YON og HU-UTD høsten

71 Sak.nr. Møtedato 50/ / / F* Tittel Vedtak Oppfølging F F F Oppfølging av sak om inndekning av utgifter til studiereiser til utlandet Inntaksreglement Oppnevning av representanter til referansegruppe for utarbeiding av strategiplan for yrkesfagløftet Hovedutvalget for utdanning og kompetanse avventer sak om strategisk handlingsplan som blir lagt fram for politisk behandling våren 2015, før det fattes eventuelle vedtak om tilskudd til internasjonale studiereiser. Saken tas for øvrig til orientering. Inntak til videregående skoler i Akershus fylkeskommune skoleåret gjennomføres i henhold til reglementet som er beskrevet i vedlegget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse oppnevner følgende 4 medlemmer til referansegruppe for utarbeiding av strategiplan for yrkesfagløftet: 1. Arne-Rune Gjelsvik (Frp) 2. Øyvind Rideng (H) 3. Tonje Brenna (Ap) 4. Andreas Halse (SV) Følges opp i forbindelse med strategisk handlingsplan for internasjonalisering som skal politisk behandles våren Anvendes for inntak til videregående skoler som sluttføres 1. september. Representanter til referansegruppa er oppnevnt fra HU-UTD og YON (leder og nestleder). FT bestemte i møte den å utvide referansegruppa med elev- og lærlingombudet. De øvrige representantene rektor fra vgs. og representant for kommunene - utpekes av ledergruppa i AVO. Fylkeselevrådet velger elev- /lærlingrepresentant. 4 71

72 Referatsaker 72

73 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Referater fra fylkeselevrådet I sak 63/14 i møte i fylkestinget 16. juni 2014 ble følgende vedtatt: Referatene fra Akershus fylkeselevråd skal legges fram for fylkesutvalget og hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Vedlagt følger: 1. Referat fra plenumsmøte Referat fra plenumsmøte Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Referat plenumsmøte Referat plenumsmøte

74 MØTEREFERAT Referat plenumsmøte Dato: Til stede: Fraværende: Referent: Vår referanse: Asker vgs: Kristin Leistad, Holmen vgs: Marius Pettersen Berg, Bleiker vgs: Tonje Wettre (fra kl.12), Dønski vgs: Sander Søbye, Ekeli vgs: Øyvind Abildgaard, Nadderud vgs: Petter Hansen, Nesbru vgs: Kaja Twardowska, Rosenvilde vgs: Petter Hauge Corneliussen, Rud vgs: Sander Bjerknes, Sandvika vgs: Tobias Mangersnes (vara) og Knut Guettler, Drømtorp vgs: Lene Eide, Frogn vgs: Andrea Jonasdal, Vestby vgs: Eskild Berge, Ås vgs: Kristian Markus Ambro, Bjørkelangen vgs: Caroline Jensen, Sørumsand vgs: Eva Helen Nyland Wang, Lillestrøm vgs: Sivaani Nirmalanathan og Hanna Huseklepp (til kl ), Lørenskog vgs: Simon Kristiansen, Skedsmo vgs: Merete Bertheau (vara) og Tresor Dion, Strømmen vgs: Lise Ingebrigtsen, Kjelle vgs: Glenn Robert Lunde, Rælingen vgs: Arshak Asraf (vara), Hvam vgs: Nicolai Drager, Eidsvoll vgs: Linn Hexeberg (til kl. 11), Jessheim vgs: Sondre Sjåstad(vara) og Ingeborg Mikkelsen, Nannestad vgs: Thea Grønsten, Nes vgs: Lone Andreassen, Lærlingrepresentant: Marius Kløften (OFT), Observatør fra Elevorganisasjonen: Molly Gibson, Andreas Nilsson elev- og lærlingombud. William Høie fra Sandvika (vara møtte), Stabekk vgs: Andrea Trydal, Valler vgs: Helene Stenstadvold, Nesodden vgs: Helene Svendsrud, Roald Amundsen: Danyal Nabi, Ski vgs: Ingrid Hellenes, Henrik Holmgren fra Ås vgs, Bjertnes vgs: Astrid Gjersvik, Skedsmo vgs: Carina Wolden (vara møtte), Mailand: Sander Josefsen og Thuy Nguyen, Rælingen: Nahid Ramazani (vara møtte), Ingrid Stensjøen fra Jessheim (vara møtte). Ragnhild Irja Enstad 2013/ EMNE Pkt. OPPGAVE/SAK 1 Debatteknikk Hanna gikk gjennom en presentasjon fra Lillestrøm vgs om debatteknikk og ba alle om å holde seg til disse reglene. 2 Den gode akershusskolen Bengt Jacobsen fra avdeling for videregående opplæring, seksjonsleder i seksjon opplæring, presenterte satsningen «Den gode akershusskolen». Ansvarlig Hanna Bengt Jacobsen (AVO) - Formål: Bedre elevresultatene ved å - bedre lærernes praksis ved å - satse på kompetanseutvikling, profesjonalisering og pedagogisk ledelse. - Mål: Flere elever fullfører og består med et best mulig læringsutbytte. 87 % innen Akershus i teten i gjennomført og bestått, men: Akershus skal være gode, befolkningen har høy utdanning, - Kvalitet skal ikke være tilfeldig! - NyGIV har gitt oss mange gode erfaringer med hvordan flere kan lære mer - Rektor og avdelingslederne skal arbeide mer med utvikling av enda bedre undervisning. Opplæringsprogram for skolens ledelse for å lede dette 74

75 Side 2 av 6 arbeidet startet desember 2013 og avsluttes mars Tettere samarbeid mellom lærerne. Lærere som reflekterer sammen kan gi utvikling og forbedring, kvalitetsforskjellen blir mindre. - Baseres på evidensbasert forskning alle har erfaring med og en mening om skole, mange har forsket på hva som øker sannsynligheten for at læring skal skje (blant andre John Hattie). Satsningen «Den gode akershusskolen» er delt i tre deler: 1. Kjennetegn på kvalitet (De tre kvalitetssøylene), 2. Pedagogisk ledelse og 3. Den profesjonelle læreren. I del 1 beskrives kjennetegn på kvalitet i (i) skolen som organisasjon, (ii) opplæringen og (iii) elevens kompetanse. I del 2 fremsettes tydelige forventninger til rektor og ledergruppe, gjennom fem kjernekompetanser. For at alle skolene skal oppfylle dette iverksettes et omfattende opplæringsprogram for alle, fra desember 2013 til mars 2015 til sammen ni dager opplæring. I del 3 fremsettes tydelige forventninger til lærerne, gjennom: Fem kjernekompetanser (sikre læringsprogresjon, didaktisk og pedagogisk kompetanse, bygge relasjoner, - til alle typer elever, delingskultur, reflektere sammen med andre) som bygger på felles holdninger om at elevene skal møtes med respekt, likeverd, positive forventninger, mm. og «Standard for den gode økta» som er punkter som forskning peker på at øker sannsynligheten for læring. - Refleksjon over egen læring er det mest effektive for å lære. Elevene melder at de er minst fornøyde med at de ikke har kompetanse på å vurdere hva de har lært. - Utvikling av bedre praksis gjennom lærende felleskap - Praksisobservasjon rektor eller leder snakker med læreren etterpå. Utgangspunkt for å jobbe med lærerens kompetanseutvikling. - Jobbe med lærerens kompetanse for at flest mulig skal gjennomføre - da er god undervisning viktig. I klasserom og verksted. - Rakker ikke ned på lærerne, vi har lærerne med best kompetanse! Skal få det enda bedre samfunnsoppdrag. Det ble tatt opp at elevene i Akershus ofte har litt høyere karakterer på ungdomsskolen enn vgs. Jacobsen ba om fylkeselevrådets tanker om hvorfor det er slik. Kommentarer fra fylkeselevrådet: - Mer ansvar for egen læring - Høyere krav - Mange begynner å jobbe ved siden av - Mindre oppfølging fra lærerne - Får ikke et personlig forhold til lærerne gjør det vanskeligere å engasjere seg - Ikke motiverende å ha lekser etter skole fra 8 til 4 - Mindre disiplin på vgs - Mister tilhørighet på vgs, langt hjemmefra Jacobsen avsluttet med å påpeke at satsningen på «Den gode akershusskolen» bør få stå over tid, i en fem- til syvårs periode. Først da kan man se om tiltakene, rektor og 75

76 Side 3 av 6 mellomlederopplæring, kursing av lærere i NyGiv og FYR, og mange andre kompetansehevingstiltak, lykkes. Se vedlagt presentasjon. Oppfølging: - Fylkeselevrådet utfordres til å utarbeide «Den gode akershuseleven» 3 Undervisningsvurderingen Per-Arne Brunvoll fra avdeling for videregående opplæring orienterte om undervisningsvurderingen, som gjennomføres hvert år. Hver lærers undervisning skal i utgangspunktet vurderes av to grupper (klasser). Resultatet viser at elevene i Akershus: - opplever lærerne som faglig dyktige og engasjerte i fagene. - gir lavere score når det gjelder tilbakemelding og vurdering I etterkant av undervisningsvurderingen gjøres en evaluering. Rektorene, tillitsvalgte og elevrådslederne blir bedt om å gi tilbakemelding på hvordan de har opplevd undersøkelsen. Får svar fra alle rektorene, de fleste plasstillitsvalgte, men problemer å få tak i elevrådslederne. Brunvoll ba om hjelp til å få elevrådslederne til å svare i begynnelsen av juni, viktig. Innspill fra fylkeselevrådet: - bør vurdere å sende evaluering på et annet tidspunkt enn juni for å få svar fra elevrådsleder - undervisningsvurderingen bør gjøres tidligere på høsten Brunvoll avklarte at skolene får undersøkelsen i november og at elevrådet kan be skoleledelsen om å kjøre vurderingen tidligere. Påstandene i undersøkelsen løfter fram forhold som har noe med undervisning og læring å gjøre (forskningsbasert). En arbeidsgruppe med rektorer, tillitsvalgte, og Elevorganisasjonen har vært med å sette sammen undersøkelsen. Brunvoll ba om tilbakemeldinger på hvordan undersøkelsen kan gjøres bedre. Innspill fra fylkeselevrådet: - Trenger kommentarbokser til fritekst - Enklere språk, undersøkelsen er vanskelig å forstå - Vanskelig med svært liten grad, svært stor grad osv. - Bør ha eksempler - hvis lærerne skal gå gjennom det kan de påvirke. - Alternativene kan være ja litt, ja, ja veldig, (i stedet for i grad). - Språket er for «administrativt» Brunvoll foreslår at det lages en gruppe som kan revidere språket i undersøkelsen slik at det blir forståelig for alle. Ingeborg og Sondre (Jessheim), Lene (Drømtorp) og Petter (Rosenvilde) meldte seg frivillig til å være med i gruppa. - Resultatene av evalueringen viser at på de skolene hvor man snakker med elevrådene og involverer lærerorganisasjonene fungerer undervisningsvurderingen. - Bidrar til at undervisningen blir bedre - nyttig utviklingsverktøy. Per-Arne Brunvoll (AVO) 76

77 Side 4 av 6 - Det er viktig at skolene har god informasjon til elevene i forkant av undersøkelsen, og møter med elevrådet før gjennomføring. - Elevene skal vite formålet med undersøkelsen og hva de kan forvente i etterkant. - Skoleledelsen må ansvarliggjøres for å holde møter med elevråd og plasstillitsvalgte. - Elevrådet bør ta initiativ til å snakke med rektor og ledelsen om undervisningsvurderingen hvis ikke skolen gjør det - Det er sendt brev til skolene om hvordan de skal følge opp undersøkelsen. - Ber elevene huske at det kan være tøft for lærerne å få slike tilbakemeldinger. Viktig å holde det konstruktivt, og ikke personlig. Oppfølging: - Fylkeselevrådsrepresentantene minner elevrådsleder om å svare på evaluering av undervisningsvurdering når den sendes ut (foreløpig juni) - Det lages en gruppe av elever som sammen med AVO forenkler språket i undervisningsvurderingen. Det vil bli kalt inn til et møte i februar. 4 Rapporter - Fylkestinget Styret presenterte handlingsplanen for fylkestinget, og fikk spørsmål blant annet om deres arbeid med psykisk helse, mobbing og ekstremisme. - Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Petter og Ingeborg var til stede i hovedutvalget for utdanning og kompetanse 4. november, da de behandlet saken om tobakkskadeloven som fylkeselevrådet hadde gitt uttalelse i. Det var også en orientering om den store befolkningsveksten i fylket, som medfører behov for flere elevplasser. Petter, Mikael Khan, Markus, Andrea, Andreas Nilsson - Dialogforum med barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Tidligere styreleder Mikael Khan var på møte med barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sammen med en fra hvert fylke i Norge. Hun ønsket ungdommers meninger om fire temaer: - psykisk helse - skole - medvirkning og innflytelse - barnefattigdom og integrering Mikael mente det ble kort tid på hvert tema da alle skulle si noe. Tips til neste gang: - tidlig forberede hva som bør bli tatt opp - be om mer tid fra departementet to timer var for lite når de er så mange mennesker (en fra hvert fylke) Mikael sender referatet når han får det fra departementet. - Nasjonalt møte i Oslo Etter dialogforum tok Oslo og Sentralt Ungdomsråd initiativet til et nasjonalt møte for å diskutere nasjonalt samarbeid. Petter deltok. Alle fylkene mente at det burde finnes et nasjonalt organ for ungdommer, der man tar opp statlige saker. - BSSSC i Latvia Markus og Andreas rapporterte fra deltakelse på årsmøte og møte i ungdomsnettverket i BSSSC. Se vedlagt rapport. - Treårig prosjekt med skolepsykolog på alle skoler Elev- og lærlingombudet Andreas Nilsson orienterte om at fylkesutvalget går inn for 77

78 Side 5 av 6 miljøarbeidere på alle skolene, og treårig prosjekt med skolepsykolog på alle skoler, i deres innstilling til fylkestinget om økonomiplan. 5 Vurdering av den digitale ordboken Ordnett Pluss Petter orienterte om fylkeskommunens bytte av digital ordbok. Skolene har byttet fra ifinger til Ordnett Pluss. Elevrådet på Nadderud mener at ifinger var bedre enn Ordnett, og ønsker de andre skolenes mening om dette. Petter Innspill fra fylkeselevrådet - I ifinger kunne man putte inn bøyde verb, på Ordnett må man bruke verbet i presens - På de skolene der lærere og elever har fått opplæring fungerer det godt. - Noen representanter sier at de på deres skoler ikke bruker digital ordbok. Oppfølging - Petter sender et notat til rektorene om at lærere og elever må få opplæring i den nye digitale ordboken Ordnett Pluss. 6 Gruppearbeid «Styrking av undervisning og undervisningsmetoder» Fylkeselevrådet ble bedt om å individuelt skrive ned fem tiltak for hvert punkt i handlingsplanen. Deretter dannet de grupper på fire som ble enige om tre tiltak på hvert punkt. Til slutt dannet de to store grupper som sammen diskuterte seg fram til enighet om tre tiltak. De ansvarlige for saksområdet følger opp. Simon og Markus 7 Samarbeid med politiet Beate Børja fra avdeling for videregående opplæring orienterte om en politisk sak om skolenes samarbeid med politiet i rusforebyggende arbeid. Saken skal legges fram til politisk behandling i januar. - Det er en økning i narkotikabruk (hasj/marihuana) og Akershus ligger over landsgjennomsnittet. - Skolene skal være rusfrie miljøer - Politiet skal besøke skolene som et ledd i rusforebyggende arbeid, det vil i noen tilfeller være med hund. - Skolen er fellesområde, der har politiet tilgang. Ikke i undervisningslokaler, men i ganger, kantina og skolegård. - Å ha politiet inne på skolene skal også bidra til å ufarliggjøre dem slik at elevene føler at de kan kontakte politiet hvis de trenger hjelp. - Formålet med avtalen som skal legges fram for politisk behandling er å gjøre skolene trygge på at de kan kontakte politiet, og politiet skal bli trygge på at de er velkomne på skolene. - Dette gjelder ikke straffesaker o.l. der politiet agerer på andre premisser. - Fylkeselevrådet inviteres til å gi en uttalelse i saken. - Fylkeselevrådet inviteres til å komme med forslag til hvordan det kan jobbes forebyggende mot rus Innspill fra fylkeselevrådet: - Politiet bør informere om hvorfor de kommer, at det er forebyggende, viktig at noen kan svare på spørsmål - Delte meninger om hund: o Politiet bør heller komme for å informere enn å komme med hund. o Føles som mistenkeliggjøring, skaper ikke tillit. o Ikke et problem med hund, de kommer ikke for å ta de som ikke bruker narkotika. De må kunne komme på skolene. Beate Børja (AVO) 78

79 Side 6 av 6 - På en del skoler fungerer samarbeidet godt: o En fast politibetjent til stede sammen med miljøarbeiderne en gang i måneden. Kan svare på spørsmål. Samme betjent som kommer hver måned slik at elevene får et godt forhold. o Politiet følger opp, elevene kan ringe politiet ved mistanke. Veldig enkelt å ta kontakt. De som har problemer blir fulgt opp og får hjelp. o «Rustime» politiet var til stede og elever kunne gå og få hjelp Børja foreslo å invitere politiet til neste plenumsmøte i fylkeselevrådet (21. januar 2015), og det ville fylkeselevrådet gjerne. Oppfølging: - Børja tar kontakt med politiet for å invitere til neste møte - Fylkeselevrådet gir en skriftlig uttalelse til saken om samarbeid med politiet 8 Eventuelt R-elev på Vestby vgs Eskild orienterte om et på konsept på Vestby vgs som heter R-elev. Det startet i fjor og er et utdanningskonsept, med en rekke foredrag og kurs. Skolen har brukt kr på å leie inn gode foredragsholdere i varierte men nyttige temaer som søvnteknikk, stress og mestring, studieteknikk, memoteknikker, læringsstrategier, trening og kosthold, relasjonskompetanse, osv. Skolen har hatt et dårlig rykte og har fått midler fra fylkeskommunen til prosjektet, som ble initiert av elevene selv. Prosjektet dekkes nå over skolens budsjett. Rektor er med på laget, det gjør at de kan bruke av undervisningstiden. Petter, Eskild, Ragnhild Utviklingen på Vestby vgs har de siste to årene vært positiv, og elevene har lært mye av kursene. Det er skolen og elevrådet som driver prosjektet. Se websiden Valg av nytt styremedlem Ett av styremedlemmene som ble valgt på oppstartsseminar har trukket seg fra styret. Det ble avholdt valg av nytt styremedlem. Tellekorps: Eva (Sørumsand) og Petter (Rosenvilde). 29 stemmeberettigete. Fire personer stilte til valg som nytt styremedlem: Nicolai Drager fra Hvam Andrea Jonasdal fra Frogn Sander Bjerknes fra Rud Øyvind Abildgaard fra Eikeli (valgt) 79

80 Bengt Jacobsen, AVO, Den gode akershusskolen 80

81 Tettere på SKOLEEIER Gjennomføre med best mulig resultat Stille tydelige krav og gi systematisk støtte ELEVENS LÆRING Fokusere på pedagogisk ledelse og varig forbedringsarbeid LEDELSE Bedre praksis i klasserom og verksted Videreutvikle kompetanse og profesjonalitet 81

82 Satsingens formål er å o bedre elevresultatene ved å o bedre lærernes praksis ved å o satse på kompetanseutvikling, profesjonalisering og pedagogisk ledelse. Kort sagt: Arbeide for at kvaliteten på opplæringen blir bedre og at kvalitet ikke blir tilfeldig! 82

83 Målet Flere elever fullfører og består med et best mulig læringsutbytte (Helt konkret: 87 % innen 2018) 83

84 Er vi i rute? Fullført og bestått, alle utdanningsprogrammer År 2009/ / / / /14 Total 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 På rett vei! 84

85 Forbedringsoppdraget Bedre praksis og felles holdninger gjennom pedagogisk ledelse og lærende fellesskap: Skolens ledelse tettere på lærerne gjennom, tilrettelegging, støtte og forventninger Tettere samarbeid mellom lærere 85

86 (side 8) 86

87 DEL I: Kjennetegn på kvalitet innen tre områder: Skolen som organisasjon Felles pedagogisk holdning Robust struktur Forbedringsarbeid Kompetanseutvikling Samhandling og åpenhet Opplæringen Læringskultur Klasseledelse Planlegging Læringsfremmende gjennomføring Vurdering Elevens kompetanse Læringskompetanse Fagkompetanse Metodekompetanse Sosial kompetanse Samfunnskompetanse Hvordan «ser» skolen som organisasjon ut når den er av høy kvalitet? Hvordan «ser» opplæringen ut når den er av høy kvalitet? Hvilken kompetanse ønsker vi å gi Akershus-eleven? Hvordan «ser» den ut? 87

88 Hvordan «ser» skolen som organisasjon ut når den er av høy kvalitet? 88 (side 25)

89 Hvordan «ser» opplæringen ut når den er av høy kvalitet? (side 26) 89

90 Hvilken kompetanse ønsker vi å gi Akershus-eleven? Hvordan «ser» den ut? (side 27) 90

91 DEL II: Tydelige forventninger til rektor og ledergruppe 91

92 DEL III: Tydelige forventninger til lærerne 92

93 (side 11) 93

94 (side 11) 94

95 Vi «vet» hva som øker sannsynligheten for læring 95 og det skal vi vektlegge i undervisningen i klasserom og verksted!

96 Praksisprinsippene, kort oppsummert. God struktur Gode relasjoner/positive forventninger Relevant innhold Tilpasset opplæring Strategier for og innganger til læring Refleksjon over egen læring 96

97 Utvikling av bedre praksis gjennom lærende fellesskap Praksisobservasjon og egenvurdering Standard for ledelse av Den Gode Økta Undervisningsvurderingen Medarbeider-/utviklingssamtale Identifisering/oppfølging av utviklingsmål og treffsikker kompetanseheving 97

98 «Tettere på» i alle ledd for å bedre forutsetningene for at elevene skal lære best og mest mulig! SKOLEEIER Gjennomføre med best mulig resultat Stille tydelige krav og gi systematisk støtte ELEVENS LÆRING Fokusere på pedagogisk ledelse og varig forbedringsarbeid LEDELSE Bedre praksis i klasserom og verksted Videreutvikle kompetanse og profesjonalitet 98

99 Dette var litt om den gode akershusskolen... Hvordan er Den gode akershuseleven? 99

100 Den 22. årlige Baltic Sea Sub-regional Co-operation(BSSSC) Konferansen oktober 2014 I Jurmala, Latvia Hva er BSSSC og hva er hovedtemaene for i år? BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon for regionene i landene rundt Østersjøen. Målet er å fremme regionene i Østersjøen sine interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og i EU-systemet. Akershus fylkeskommune og Østlandssamarbeidet er med i nettverket. BSSSC har også i et ungdomsnettverk - BSSSC Youth, der Akershus fylkeselevråd er med gjennom ØstsamUng. Vi deltok på ungdomsmøte i BSSSC Youth og den 22. årskonferansen i BSSSC. Temaet for arrangementet var TIME FOR NEW BEGINNINGS AND INNOVATION IN THE BALTIC SEA REGION, altså ny start og innovasjon i Østersjøregionen. Østersjøregionen utgjør disse landene; Norge Sverige Danmark Finland Estland Latvia Litauen Russland Polen - Nederland og Tyskland. Hvorfor ønsket vi å delta på denne samlingen? Markus: Dette var en samling jeg ønsket å være en representant på for Norge og Akershus fylkeskommune siden Internasjonalt samarbeid er noe som spesielt interesserer meg, og jeg hadde stor tro på jeg kunne gjøre en god jobb. Jeg synes det er interessant å arbeide på tvers av landegrenser, og jeg håpet på å kunne jobbe med saker som var relevante for Akershus fylkeskommune som jeg kunne ta med tilbake. Målsettingen for meg var å kunne være ett ledd for alt som ble jobbet med på konferansen i Jurmala og fylkeselevrådet jeg er styremedlem i samt alle andre som ønsker å vite hva som ble utarbeidet i samarbeidet der nede. Andrea: Jeg ønsket å delta på denne samlingen, da jeg liker det faktum at vi har mulighet til å påvirke da må man bruke det for alt det er verdt. Jeg syns også det er spennende med nye kulturer, nye mennesker, andre land, idéutveksling og høre om hva som er velfungerende i f.eks Norge men kanskje ikke i de andre landene. Dette kan man bruke på en positiv måte, det er jo nettopp derfor vi har et samarbeid med de baltiske landene vi skal løfte hverandre. Målsettingen min var å representere Akershus fylkeskommune og ikke minst Norge på en god måte. Jeg sitter absolutt igjen med mer lærdom om Latvia generelt (vertslandet) og de andre landene enn da jeg dro. Det gikk også opp for meg at vi har det ganske godt i Norge. Konferansen forventninger og inntrykk: BSSSC årskonferanse: Hovedfokuset på konferansen var «Time for New Beginnings and Innovation in The Baltic Sea Region». I år fikk vi vite at det ikke skulle avholdes en vanlig ungdomskonferanse som det har vært alle de andre årene, noe vi tenkte kom til å by på utfordringer. Vi skulle heller delta på den årlige konferansen til BSSSC og det skal vi ikke legge skjul på ble vanskelig. Møtene ble tunge å høre på da det omhandlet mye statistikk, tall, fremmedord og avanserte temaer som vi ikke hadde satt oss inn i på forhånd. Mange av foredragsholderne hadde gebrokken engelsk, og uten powerpoint/stikkord var det vanskelig å følge med. Derfor kan vi ikke si at vi sitter igjen med fryktelig mye lærdom etter denne voksenkonferansen, men bare det å ha muligheten til å få delta på den var spennende. Dette var første året for oss, så å hoppe rett inn på en årlig konferanse med kun program for dagen var ikke lett. Det skal nevnes at de ønsket et tettere samarbeid med oss unge, noe vi tenker er veldig bra da blir BSSSC youth sin påvirkningskraft mye større, i den grad av at vi får presentert våre kjernesaker og muligheten til å få det igjennom er betraktelig bedre. Vi skulle delta på en parallell sesjon midt på dagen hvor man kunne velge mellom: 1. Culture as a driver for social innovation 2. Low Carbon Economies - smart regional development 3. Innovative approach to green transport 4. Local recreational resources unwinding development and growth potential Her var det et stort sprik, og workshopene var lagt opp forskjellig. Den Markus var på, var veldig bra mens den Andrea var på hadde ikke engasjerende foredragsholdere (unntatt en som pratet om astma). Derfor har vi valgt å kun bruke Markus sin tolkning av hvordan workshopen var. Markus: Innovative approach to green transport Her var vert og organisator Vest-Agder. Her var det i stort sett fokus på miljøvennlige løsninger og fremtidsplaner for å redusere utslipp både på sjøfarten og på land. Direktør av The Baltic Institute of Finland, Esa Kokkonen, holdt ett veldig interessant foredrag med Power Point presentasjon om transportskip og teknologi som kunne ettermonteres for å redusere utslipp. Vi fikk også se helikopterbilder som viste havner rundt om i hele Europa med en type kamera der du kunne se hvor mye giftstoffer som var i luften. Jeg ble veldig overrasket over at det var så ille. De norske partene snakket om hvordan busser i Ruter skal bli omgjort fra å kjøre på normal diesel til Biodiesel, gass og elektrisitet. 100

101 BSSSC YOUTH: Første dagen hadde vi et ungdomsmøte i noen timer, som ble ledet av Malgorzata Ludwiczek Coordinator, Secretariat for Youth Affairs of Western Pomerania, fra polen. Vi fikk også besøk av Ossi Savolainen (Finland) som er styreleder i BSSSC. På ungdomsdelen som vi var en del av, jobbet vi i stor grad med å identifisere hva vi skulle jobbe med som ett organ i BSSSC. Vi jobbet med temaer vi skulle jobbe for, og hvordan vi skulle få frem disse. Vi delte vi oss inn i grupper som skulle diskutere de aktuelle problemstillingene vi fikk spørsmål om: What is the role of youth in BSSSC? What are the five most important themes of BSSSC youth? How do we take care of continuity? What is the best way to share information? How to clear the role of youth in BSR, when there are so many different organizations? What shall we do if there is no BSSSC youth founding for a youth event? Shall we have divisions that take care of different responsibilities? For example; continuity, information, cooperation, etc... Det kom mange gode svar og det ble utarbeidet 5 punkter vi mener er viktig å ha fokus på, dette ble presentert i plenum for den voksne BSSSC konferansen. Helse fysisk og psykisk - Grønn teknologi - Internett policy - Skole og utdanning / arbeidsliv - Transport I tillegg til spørsmålene ble det mye prat og sammenligninger fra land til land. Ting vi tar for gitt i Norge, er ikke en selvfølge i andre land. Vi var på to forskjellige grupper. Markus: I min gruppe snakket vi om skolesystemer på tvers av grenser. I Tyskland har de forskjellige systemer fra region til region pga. lokale styresmakter: Dette skaper problemer så representanten fra Tyskland som jeg var på gruppe med var opptatt av dette og fascinert over systemet vi har i Norge ett system som jeg selv tar for gitt. Andrea: Da vi skulle finne ut hva som kunne være miljøsparende, kom vi inn på temaet pante flasker. Jeg er fullt klar over at det ikke er mange land som gjør det, men stiller meg selv kritisk til «hvorfor ikke?». Sånne småting som er helt normalt i Norge (og ikke minst miljøsparende) gjør de ikke i andre land. Det er jo så enkelt! Vi snakket også om helsetjenesten, skolesystemet, stipend og det kom frem at Norge ligger ganske langt foran enn relativt mange. Dessverre var vi 3 nordmenn og 1 polsk på gruppen min (jo flere land, jo mer inspirerende hadde nok samtalen vært) men det han polske fortalte - satte tankene i spill og ting i perspektiv. Jeg kjente selv at jeg ble en smule ydmyk, Norge er et av verdens rikeste land det vises når man sammenligner goder, utdanningssystem, helsetjenester, jobbmuligheter, inntekt, samfunnet, og styringspolitikken med land som har mindre enn oss. Dette var veldig nyttig og kanskje de mest lærerike timene vi hadde. Ganske synd at det var knapt med tid, for dette er noe vi føler vi får «igjen» for siden, da dette omgår vår generasjon, og generasjonene etter oss. Med andre ord; da vi takket ja til å bli med på dette, trodde vi på forhånd at vi skulle få rikelig med tid til å sette oss inn i temaer, diskutere litt rundt det, legge en plan, og hva vi kan gjøre med de aktuelle problemstillingene. Nå ble det et hastverk med å i det hele tatt få noe på bordet. Det var også langt færre land som hadde ungdomsrepresentanter til å stille med i BSSSC Youth enn det vi trodde det skulle være, så det var leit. Dette var visst grunnet problemer med finansiering, som derfor skapte vanskeligheter. Det skulle holdes valg av representant nr. 2 for to år, men grunnet få deltakere på møtet fra andre land ble det bestemt å holde valget på facebook/avstemming over internett. Det norske delegasjonsmøtet: Rett etter det lille ungdomsmøtet, deltok vi på det norske delegasjonsmøtet, ledet av Roger Ryberg som er styremedlem i BSSSC, og også fra Østlandssamarbeidet. Her var det representert kun norske politikere, administrative og ungdomsdelegater, sekretariatet i ØS og en stor delegasjon fra Vest Agder. Vi fikk en liten «breefing» fra Turid Lilleng, som er førstesekretær for den norske ambassaden i Riga om hvordan Norge og Latvia samarbeider. Hun fortalte oss litt om den historiske bakgrunnen til Latvia, om forholdet til Russland, økonomiske utfordringer, jobbmuligheter, og det som var relevant for oss å vite. Det var veldig spennende, vi fikk også lov til å komme med spørsmål. Videre ut i møtet fortalte vi norske fra BSSSC youth om hva vi hadde jobbet med tidligere på dagen, og at vi ønsket et godt samarbeid. Det ble tatt godt imot, og vi fikk beskjed om at vi har de norske bak oss. 101

102 Noe å ta med tilbake til Norge? Det vi tenker som er aktuelt å ta med tilbake til Norge er egentlig det som ble presentert om Ruter på Markus sin konferanse. Vil omgjøring av drivstoff på busser ha noe å si for bussruter til og fra skole? Den begrensete rekkevidden med busser på elektrisitet, kommer den til å påvirke noe i en negativ form? Dette kunne det vært interessant få vite mer om, i tilfelle det faktisk kan ha utfall relevant for elever på videregående skoler i Akershus Fylkeskomme. Ellers er det vel at vi fokuserer på hvor bra vi har det i Norge, og hvordan vi kan få det enda bedre. Vi må være gode støttespillere for de andre landene, og gå foran som et godt eksempel på hva som fungerer ikke fungerer og hvordan et samarbeid vil ha god effekt for alle. Oppsummering: Markus: Utenom det faglige som jeg var med på begge dagene, var det også en veldig sosial konferanse. Jeg ble kjent med ungdom fra Polen, Tyskland og Finland, og fikk knyttet bånd på tvers av landegrenser. Jeg utviklet også meg selv som person og språklig. Pluss at interessen min for politikk og internasjonalt samarbeid har vokst veldig. Jeg håper på flere muligheter som dette via fylkeselevrådet og Østsamung, da dette er noe som jeg føler jeg er flink på og har stort potensiale i. Andrea: Jeg sitter igjen med en opplevelse for livet. Jeg har blitt kjent med så utrolig mange fine ungdommer i fire forskjellige land, og føler meg heldig som har fått lov til å være med på noe sånt som det her. Det er absolutt som Markus sier, en veldig sosial konferanse. Grunnet deltakere fra andre land, måtte vi kommunisere på engelsk hele dagen selv med de norske, men det var overhodet ikke et problem. Det kunne forekomme enkelte situasjoner hvor det ble en utfordring, men det gikk seg til! Vi ble invitert ned til ordføreren for å bli tatt imot første dagen, sammen med alle de andre norske politikerne. Der ble vi introdusert for latvisk folkedans, musikk (noe de fortalte ble satset mye på), nydelig tapas og noen hyggelige ord fra ordføreren. Ved å være med på dette, innser man hvor viktig det er med slike samarbeid på kryss og tvers av landegrenser, og at vi ungdommer er fremtiden derfor er det viktig at våre verdier og meninger blir tatt vare på, og tatt til etterretning. Vi har kanskje nye og kreative ideer som kan være til god hjelp. Tatt i betraktning alt det sosiale vi sitter igjen med, må jeg innrømme at årskonferansen ble en smule tøff å starte med, og jeg skulle virkelig ønske at de kjørte to dager med ren ungdomskonferanse og ikke bare to timer da hadde det nok vært lettere å delta på årskonferansen, og faktisk skjønne hva de pratet om, hvem de forskjellige talerne var og hva vår del i det store og det hele er. Helhetlig syns jeg vi skal fortsette med BSSSC youth, at Norge skal være med å representere 102

103 MØTEREFERAT Referat plenumsmøte AFE 21. januar 2015 Dato: Til stede: Fraværende: Referent: Vår referanse: Hovedrepresentanter som møtte: Marius Pettersen fra Holmen vgs, Tonje Wettre fra Bleiker vgs, Øyvind Abildgaard fra Eikeli vgs (fra kl. 11), Petter Hansen fra Nadderud vgs, Kaja Twardowska fra Nesbru vgs, Petter Hauge-Corneliussen fra Rosenvilde vgs, Knut Høie Guettler fra Sandvika vgs, Lene Elisabeth Eide fra Drømtorp vgs, Andrea Jonasdal fra Frogn vgs, Danyal Nabi fra Roald Amundsen vgs, Ingrid Lovise Angvik Hellenes fra Ski vgs, Eskild Gausemel Berge fra Vestby vgs, Kristian Markus Ambro fra Ås vgs, Astrid Jansen Gjersvik fra Bjertnes vgs, Caroline Jensen fra Bjørkelangen vgs, Eva Helen Nyland Wang fra Sørumsand vgs, Sivaani Nirmalanathan og Hanna Huseklepp fra Lillestrøm VGS, Simon Bjørn Kristiansen fra Lørenskog vgs, Carina Wolden og Tresor Virgil Debasse Dion fra Skedsmo vgs, Kajashny Rasathurai fra Mailand vgs, Glenn Robert Lunde fra Kjelle vgs, Arshak Asraf fra Rælingen vgs, Nicolai Drager fra Hvam vgs, Linn E. Hexeberg fra Eidsvoll vgs, Ingeborg Mikkelsen fra Jessheim vgs, Lone Andreassen fra Nes vgs, Marius Kløften fra OFT Interiør-Service Håndverk Varaer som møtte: Tobias Mangersnes fra Sandvika vgs, Sebastian SG Von Werden fra Jessheim vgs, Håkon Snortheim fra Nannestad vgs Kristin Minh Leistad fra Asker vgs, Sander Søbye fra Dønski vgs, Sander Bjerknes fra Rud vgs, William Høie fra Sandvika vgs (vara møtte), Andrea Trydal fra Stabekk vgs, Helene Stenstadvold fra Valler vgs, Helene Svendsrud fra Nesodden vgs, Henrik Dolonen Holmgren fra Ås vgs, Lise Elmine Ingebrigtsen fra Strømmen vgs, Thuy Vy Cao Nguyen fra Mailand vgs, Ingrid Stensjøen fra Jessheim vgs (vara møtte), Thea Grønsten fra Nannestad vgs (vara møtte), Pernille Hjerpseth fra OFS - Studio Oscar (har trukket seg). Ragnhild Irja Enstad 2013/ EMNE Pkt. OPPGAVE/SAK Representantene fortalte hva deres elevråd jobber med om dagen. Lillestrøm: har hatt akkurat hatt årsmøte. Elevrådet er velfungerende, styret er bra og dialogen med ledelsen er god. Jobber for mer miljøvennlig skole, fremmer elevenes synspunkter i media, og ønsker mer oppfølging av lærere. Ås: jobber for å få til et mer velfungerende elevråd, bedre dialog mellom skolen og representantene, og mer tid med helsesøster. Lørenskog: arrangerer fotballturnering, jobber med kantina, diverse tiltak for å forbedre det psykososiale miljøet. Eidsvoll: tilbyr leksehjelp to ganger i uka, volleyball- og innebandyturneringer, ønsker å forene linjene på skolen. Organiserer ukentlig quiz i kantina, og jobber generelt med å forbedre det psykososiale miljøet. Nannestad: har nylig valgt nytt styre. Jobber for å få lavere priser i kantina. Jessheim: har forskjellige komiteer for å jobbe med OD, miljø tobakksloven, lærere skal lære elevene noe, mental helse, Jesstivalen, m.m. De lager også «Donytt». Holmen: har jobbet mot nedleggelse av skolen og fått gjennomslag. Arrangerer skolefest, og jobber med det sosiale miljøet. Nesbru: skal velge nytt styre neste uke på årsmøtet. Har hatt gratis grøtservering på tirsdag og torsdag. 103

104 Side 2 av 6 Sørumsand: jobber for at de elevene som er mye alene skal ha sosiale møtepunkter, for eksempel spille spill. Organiserer aktiviteter for å samkjøre skolen, da det er mye grupper. Har god kontakt med ledelsen og får info. Drømtorp: har søkt og fått penger fra kommunen til å leie inn en foredragsholder til å holde foredrag om seksualisert vold. De er glad for at det nå er blitt ansatt miljøarbeider. Ski: jobber for tydeligere kommunikasjon og bedre samhold. De har et aktivt elevråd og har ofte møter de de tar opp saker fra klassene. Bjørkelangen: jobber med å fjerne skillet mellom utdanningsprogrammene. De ønsker også at elevene skal ha mer medvirkning i undervisningen. Nes: jobber for å få orden på vannsystemet, enten ved at rørsystemet blir ordnet eller få flere vannmaskiner. Bjertnes: jobber for å få bedre busstilbud. Hvam: jobber for å få bedre luft, få vaktmesteren til å gjøre ting, organiserer fest. Frogn: jobber med psykisk helse, at elevene på tilrettelagt skal bli mer inkludert, forbedre kommunikasjon mellom ledelse, elevråd og russen, og bedre kollektivtilbud i Drøbak. Bleiker: jobber for bedre skolemiljø. Skedsmo: jobber for bedre skolemiljø, samhold, har aktivitetsgrupper, organiserer fotballturnering, seriegruppe, musikkgruppe (skoleband), jobber for å få studentkort til avgangselevene, inkludere flyfag (som holder til i et annet bygg). Kjelle: jobber med å forbedre ryktet til skolen. Roald Amundsen: skal velge nytt styre, jobbet i fjor med Vann for livet. Rælingen: jobber for å forbedre kollektivtrafikken, har fått til to busser, jobber med skolemiljøet, organiserer fotballturnering. Mailand: nylig valgt nytt styre. Organiserer leksehjelp, fotballturneringer, og ball i februar. Sandvika: utarbeider retningslinjer for anmerkninger. Jobber for å forbedre miljøet mellom linjene. Glad for at skolen har ansatt en miljøarbeider. Rosenvilde: jobber mot razzia på skolen, og for at tobakksloven skal gjelde for alle. Nadderud: arrangerer ball, har fått en sum som skal fordeles på foredragsholdere. Valg av nytt styre i dag. Vestby: jobber med revy, opp mot Ruter, organiserer r-elev, tett samarbeid med politiet for å bli kvitt dårlig rykte. 1/15 Orientering om møte i AER Youth Regional Network (YRN) i november Fylkeselevrådet er medlem i ungdomsnettverket i AER, Youth Regional Network. Petter og Sander deltok på møte i Istanbul i november. Petter fortalte at det var hans andre gang på YRN-møte, han var også med i Sverige i vår. Han syntes komitearbeidet var veldig interessant og ville være med å jobbe videre med tematikken. På møtet i november stilte han til valg som viseleder for komiteen for ungt entreprenørskap og arbeidsliv og fikk vervet. Petter fortalte at det var foredrag med fokus på forholdene for ungdommer i Tyrkia, og komitearbeid. Hans komite jobbet med utfordringer i Tyrkia rundt arbeidsliv og ungt entreprenørskap. Petter fortalte at han lærer mye av å delta på møtene og sitter igjen med mye kunnskap om hvordan folk har det andre steder i Europa. Se vedlagt rapport fra oppholdet. Saken tas til orientering. 104

105 Side 3 av 6 2/15 Orientering om Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus Karin O Sullivan innledet. Det skal lages en plan som legger til rette for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fylkeskommunen leder planprosessen med kommunen, organisasjoner, idrett, frivillighet og staten. Planen skal være ferdig i 2016, og innarbeides i økonomiplan. Det de ønsker å oppnå er - Et trendskifte for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. - Gode muligheter for aktivitet og naturopplevelser nå og i framtida. - Mer samarbeid på tvers. Se vedlagt presentasjon. De vurderer å sende ut en spørreundersøkelse til vg2 i hele Akershus. Innspill fra fylkeselevrådet: - Nyttigheten kommer an på hvordan spørsmålene stilles. Det vil være vanskelig å svare på de store, overordnete spørsmålene. - Bør spørre flere, i hvert fall vg1 og vg2. Gjerne alle trinn. - Bør inkludere spørsmål om hvor aktiv man er, og om man går til skolen. - Effekten vil også være at elevene reflekterer rundt sin egen aktivitet, det kan være nyttig i seg selv. Prosjektleder vil gjerne engasjere fylkeselevrådet i prosessen, og foreslår at noen fra fylkeselevrådet kan delta i ressursgruppe. Dette er en mulighet til å sette dagsorden og påvirke skolehverdagen nå, men også framtiden. Får også innsikt og kompetanse om hvordan fylkeskommunen jobber med planprosesser. Oppfølging - Karin kommer tilbake på neste plenumsmøte fredag 13. mars for å gi en oppdatering. - Fylkeselevrådet melder inn en eller to representanter til å møte på utvalgte temamøter hvis det er interesse for det. Saken tas til orientering. 3/15 Mental helse utvikling og situasjon blant ungdom Tonje Brenna innledet. Hun sitter i hovedutvalget for utdanning og kompetanse for Arbeiderpartiet. Hun fokuserte på at det er mer press på ungdom nå, og at skolen er best til å ta vare på ungdom. Hun påpekte også at fylkeskommunene har ansvar for de videregående skolene mens det er kommunene som sørger for helsetjenester. Hun fremhevet at det ikke blir gjort nok for elever som sliter psykisk, også på landsbasis. Politikerne diskuterer og bevilger penger, men kan ikke styre enkeltprosesser. Arbeiderpartiet er i opposisjon, og kommer ofte med forslag som ikke blir vedtatt. Hun fremhevet spesielt fire forslag som har falt som fylkeselevrådet kan ta opp igjen om de ønsker: - Skolehelsetjeneste med henvisningsrett til psykolog 105

106 Side 4 av 6 - Gjøre rådgivingstjenesten bedre, og sørge for at rådgiverne er bedre i stand til å hjelpe - Eget lærlingombud, for å styrke støtten til lærlingene - Minst en 100 % helsesøsterstilling per skole i hele Akershus Tonje snakket også om forebygging av psykiske vansker, at det er viktig at skolene har bra nok bygg, og at lærerne har nok tid til at de kan få kontakt med eleven. Hun fremhevet også «vikarløse timer» som et problem som går hardest ut over de som sliter. Innspill fra fylkeselevrådet: - Sørumsand har helsesøster og psykiater (psykiatrisk sykepleier), det er veldig bra - Nesbru har tilgang på psykolog men må gjennom helsesøster. Viktig at helsesøster har nødvendig kompetanse på å henvise til psykolog - Viktig med forebygging i stedet for å ta det når de har problemer, jf. handlingsplanen til fylkeselevrådet - punkt om styrking av undervisning får man god læring og god oppfølging på skolen vil det forebygge psykiske vansker. Tonje anbefalte fylkeselevrådet å gi budskap en god innpakning, for eksempel: Alle skolene burde ha Sørumsand-modellen! Det er billigere å ha en psykiater enn høyt frafall! Hun poengterte hvor viktig det er med elevrådsarbeid. Hun anbefalte også at fylkeselevrådet tar kontakt med politikerne med saker de ønsker å ta opp. Utvikling og situasjon blant ungdom + gruppearbeid - Linn fortalte om sitt foredrag på Fylkesmannens oppstartsseminar for «Barnekonvensjonen i praksis», og presenterte statistikk og tanker rundt mental helse og ungdom. Fylkeselevrådet ble delt inn i grupper og bedt om å jobbe fram konkrete tiltak for å forebygge psykiske vansker i skolen, gjerne med tiltak som elevrådet kan gjøre for å bedre det psykososiale skolemiljøet. Se vedlagt oppsummering fra gruppearbeidet. - Ingeborg presenterte rapporter fra Studvest og Folkehelseinstituttet om psykisk helse og ungdom. Hun la også ut rapporter i facebook-gruppa til gjennomlesning og diskusjon i gruppene. - Fylkeselevrådet diskuterte om lærer kan gi fravær for å gå til helsesøster. Andreas (ombud) oppklarte at det er anledning for læreren å gi fravær, men at elevrådet kan prøve å få på plass en lokal avtale med ledelsen om at det ikke skal føres. Han anbefalte å unngå å gå i konflikt, men heller begynne i elevrådet og ta det med ledelsen. Neste skritt kan være å diskutere det med politikerne i skoleutvalget. - Ingeborg og Linn var på et møte med folkehelsekoordinatorene i kommunene og presenterte fylkeselevrådet og saksområdet psykisk helse. Oppfølging - Saksområdet psykisk helse følges opp videre av de to ansvarlige i styret, Ingeborg og Linn. 106

107 Side 5 av 6-4/15 Besøk fra politiet ved forebyggende avdeling og hundetjenesten Som en oppfølging til saken fra forrige plenumsmøte om samarbeidsavtale mellom skolene og politiet i rusforebyggende arbeid, ba fylkeselevrådet om at noen fra politiet kunne komme og snakke om hvordan de jobber og få anledning til å stille spørsmål. Politiet stilte med fire personer, fra forebyggende avdeling ved Follo politistasjon, forebyggende koordinator på Romerike og forebyggende koordinator i Asker og Bærum, samt en hundefører fra Follo sammen med en narkotika- og våpenhund. De fortalte om arbeidet de gjør med forebyggende arbeid på videregående skoler. - Arbeidet er styrt av lovverket, og kontakt med skolen er lovpålagt. - Politiet samarbeider med skolen om mange temaer, blant annet vold og nettmobbing, i tillegg til rus. De samarbeider også om enkeltelever. - De har tilstedeværelse på skolene, med og uten uniform og hund. Det er lov til å ha hund i fellesarealene, på lik linje med på storsenteret, toget, badestrender, osv. - Politiet fremhevet viktigheten av å skille tilfeller der det er straffesaker/anmeldelser som ligger til grunn, fra politiets forebyggende innsats der politiet søker å hindre kriminalitet. - Dersom politiet er på forebyggende besøk og hunden markerer på narkotika vil dette bli håndtert så diskret som mulig. - Markerer hunden får politiet grunn til mistanke og andre hjemler, da kan de for eksempel åpne skap - Politiet har dialog med skolens ledelse, og avtaler tid for besøk av fellesområdet. Elevene varsles ikke. - I samarbeidsavtalen som fylkeselevrådet har fått forelagt kan man se at dette er noe som skal skje jevnlig og være en del av skolehverdagen, på alle skolene. - Andreas (ombud) påpekte at det er viktig at politiet får anledning til å jobbe mot narkotika, uten at det går utover personvernet. - Politiet vil gjerne ha dialog og få tilbakemeldinger fra elevene. Innspill fra fylkeselevrådet: - Hund på skolen virker som mistenkeliggjøring - Det går mye rykter om hva som skjer når politiet kommer. - Vil gjerne ha mer politi på skolen, komme innom og prate, kanskje uten spesiell hensikt, en runde rundt for å markere at de er til stede. - Ønsker forebyggende arbeid med mer fokus på informasjon og tilstedeværelse - Varslete besøk - Politiet er lite imøtekommende, man blir nervøs når de kommer selv om man ikke har vært i nærheten av narkotika. Politiet oppfordret elevrådene til å invitere politiet til skolen, og oppfordret representantene til å huske at de er skolenes talerør og kan ha en viktig oppgave med å skape god dialog lokalt heller enn å blåse opp problemene. Hundeføreren demonstrerte hvordan hunden gjør søk og markering. Oppfølging - Politiet tar med seg tilbakemeldingene fra fylkeselevrådet med ønske om mer 107

108 Side 6 av 6 5/15 Eventuelt dialog og informasjon, og at politiet som er til stede på skoler skal være mer imøtekommende - Fylkeselevrådet skriver en uttalelse til den politiske saken om samarbeidsavtale mellom skolene og politiet. Uttalelsen er vedlagt. Nytt SAS: Visma Flyt Skole elev til referansegruppe Helge Bratland orienterte om prosjektet som skal lage og implementere et nytt skoleadministrativt system. Systemet skal tas i bruk fra oktober 2016, og vil involvere lærere og administrasjon på skolene, men også elever og foresatte i mye større grad enn før. Se vedlagt presentasjon. Prosjektet skal ha en referansegruppe, og det er viktig at elevene er representert da de vil være en stor brukergruppe. Deres rolle vil være å gi faglige innspill som elever. Møtefrekvens vil være ca. kvartalsvis. Muligens noe hyppigere mot utrulling. Det bør være en representant og en vara for elevene, da møtene vil være i skoletiden. Oppfølging - Velge en elev og en vara til referansegruppa. Tre personer meldte seg til å sitte i referansegruppa for VFS. Ved loddtrekning ble Håkon fra Nannestad valgt som hovedrepresentant og Eva Helen fra Sørumsand ble valgt som vara. Årsrapport ombudet Andreas delte ut sin årsrapport og anbefalte fylkeselevrådet å lese den, spesielt kapittel 2 og 8. Han oppfordret dem til å komme med spørsmål og innspill. Ungdommens Storting Ungdomskoordinator i Oslo har ledet prosessen med å skrive uttalelse til stortinget vedrørende opprettelse av Ungdommens Storting. De har bedt om at det skal lages en arbeidsgruppe av ungdomsrepresentanter fra alle fylkene. Oppfølging - Velge to representanter til arbeidsgruppa Fem personer meldte seg til å sitte i arbeidsgruppa. Ved loddtrekning ble Lone fra Nes og Kaja fra Nesbru valgt til å sitte i arbeidsgruppa for Ungdommens Storting. 108

109 AER Youth Regional Network Plenary Meeting ASSEMBLY OF EUROPEAN REGIONS - ISTANBUL NOVEMBER 2014 Navn: Petter Hansen og Sander Bjerknes Dato: 27. november 30. november Arrangement: AER YRN Plenary Meeting, Istanbul Arrangør: Youth Regional Network 109

110 Hvorfor ønsket vi å delta på denne samlingen? Petter: Jeg ønsket å delta på samlingen for å jobbe videre med arbeidet jeg la ned i Sverige for et halvt år siden. Jeg ble engasjert og syntes AER YRN driver med spennende ting, og fokuserer på områder som er veldig interessante. Da muligheten åpnet seg for å dra til Istanbul, hadde jeg så klart lyst. I tillegg til å jobbe med det internasjonale, gledet jeg meg veldig til å oppleve en ny kultur, og et nytt land. I Sverige møtte jeg mange flinke mennesker, og håpte at Istanbul ville by på det samme. Det var utrolig lærerikt i Sverige, og det ble det i Istanbul og! Sander: Jeg er en engasjert ungdom som liker seg med andre engasjerte ungdommer, selvfølgelig vil jeg bli med til Istanbul for å møte engasjerte ungdommer fra Europa! Jeg hadde ikke hørt om AER YRN før Petter og Ragnhild kom og spurte om jeg ville være med. Målsettingen for min deltakelse: Petter: Min målsetting var å sitte igjen med en følelse av at jeg har gjort det jeg kan for å påvirke. Jeg hadde forventninger til meg selv i gruppearbeidet, der jeg skulle bidra mest mulig, og være med på diskusjoner. Jeg ville også lære, og selvfølgelig, skaffe meg nye venner! Sander: Jeg ville lære om andre kulturer og hvordan AER YRN opererer og hvordan jeg kan påvirke det, jeg ville møte mange nye folk og skape nettverk. Forventninger til konferansen: Petter: Jeg hadde forventninger til at dette skulle være lærerikt. Jeg hadde bakgrunnskunnskaper om selve AER YRN, så jeg viste hva dette dreide seg om. Men jeg viste ikke hvordan dagene kom til å bli, og dro til Tyrkia med mange spørsmålstegn! Jeg forventet at konferansen skulle være interessant, og at vi kunne få nytte ut av arbeidet. Sander: Jeg tenkte det kom til å bli lærerikt å møte ungdom i samme aldersgruppe fra forskjellige land, og se hva som var likt og ulikt i ungdommers hverdag. Jeg vet ikke om jeg hadde noen forventninger i det hele tatt. Jeg dro med ett åpent sinn, klar for å lære. Foredrag og workshops: YRN bygget opp av flere komitéer. Under møtet i Jönköping kunne vi velge å delta i en av disse fire komitéene: - Commitee on Professional Life and Youth Entrepeneurship Her skulle man jobbe med utfordringer i Tyrkia og internasjonalt perspektiv av ungt entreprenørskap - Commitee on Culture and Education Situasjonen til unge mennesker i Tyrkia når det kom til kultur og innvandring - Commitee on Educational Training and Networking - Commitee on Health and Social Affairs Ungdommer i «silver economy». Ønsker å skape et internasjonalt samarbeid for å styrke ungdommenes arbeidsmuligheter. De diskuterte også de eldre i samfunnet. 110

111 Hver av komitéene har en komitee-leder. Det var disse som ledet arbeidet under komiteeworkshopen. Petter: Jeg valgte jeg som nevnt, Professional Life and Youth Entrepeneurship. Vi var 16 medlemmer, i tillegg til våre komitéledere Aleks Semerciyan og Kaloyan Kastodinov. Vi hadde flere foredrag om hvordan man kunne få unge mennesker ut i arbeid, og vi reflektere grundig over situasjonen var i Tyrkia. I Tyrkia ble vi fortalt at man gjerne bodde hjemme helt til man giftet seg, og at økonomien i Tyrkia var veldig ustabil, så veldig få turte å satse på å starte en ungdomsbedrift, for eksempel. Vi satte oss ned med Tyrkiske grundere som faktisk hadde gjort en suksess, og diskurte idéer, og hva slags ressurser en trenger for å åpne suksess som ung i Tyrkia. Vi utvekslet hvordan unge entreprenører kunne oppnå suksess, og jeg som var fra Norge, presenterte hvordan norske ungdommer så sin fremtid dersom man skulle starte for seg selv. Siden vi var i Tyrkia var det meste fokusert på de tyrkiske ungdommene, men jeg syntes det var bra at vi fikk generelle kunnskaper om hvordan det var i de andre landene, som Sverige, Polen, Ukraina. Jeg stilte også til valg som Vice-Head i komitéen, og vant. Sander: jeg valgte Commitee on Health and Social Affairs. 111

112 Det var rundt 12 medlemmer med en leder og en nest leder i tillegg. Vi snakket om helse tilbudet til ungdom og hvordan det kunne forbedres. Det kom opp mange problemer vi i Norge har løst, eller ikke har et stort problem med. Det var spennende å høre hvordan andre land tenkte de kunne jobbe for å fjerne disse problemene, med kampanjer osv. Det var noe kommunikasjons problemer mellom de deltakende i gruppen pga. dårlig til ingen engelsk, men vi kom oss forbi det og fikk til en god og konstruktiv diskusjon av temaene vi gikk gjennom. Oppsummering: Petter: Jeg sitter igjen med mange inntrykk. Tyrkia var et morsomt land, med mange interessante kulturer. Hele styret ble valgt fra bunnen av, og jeg fikk en rolle som krever mye arbeid fra meg fremover. Jeg synes det er interessant å jobbe i et Internasjonalt miljø, og gleder meg til å dra på de neste turene får å videreutvikle arbeidet vi har lagt ned i komitéen, Professional Life and Youth Entrepeneurship. Konferansen ble holdt på en fint universitet med utsikt over store deler av byen, og selv om jeg valgte å ikke besøke kjente steder i byen, sitter jeg igjen med veldig veldig mye bra. Jeg gleder meg til å fortelle om turen til resten av fylkeselevrådet, og håper arbeidet vi la ned kan bli brukt til noe i fylkeselevrådet eller i våre hverdagsliv. Sander: Jeg sitter igjen med mange inntrykk og et nytt perspektiv på hvor godt vi har det i Norge. Tyrkia var Et spennende land å besøke med mye historie og mange forskjellige kulturer. Universitetet lå rett ved Bosporos stredet og fra takterrassen (der vi spiste lunsj og hadde galla) så man rett over til Asia. Jeg liker å møte nye folk og høre hvordan de har det i hverdagen i forhold til mitt for å se likheter og ulikheter. Jeg håper å få dratt på neste møte i Portugal for å lære mer og AER YRN og møte flere spennende personer. Neste møte skal avholdes i Portugal. Vi begge hadde en fantastisk og lærerik tur, og håper vi igjen får sjansen! 112

113 STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Planprogram er vedtatt i fylkesutvalget i desember Dvs en plan for planen. Oppstartmøte for den regionale planen 5.mars Ferdig godkjent plan med HP i Innarbeides i ØP Fylkeselevrådet,

114 Milepæler i arbeidet med regional plan Oppstart arbeid RP. Juni 2014 Utkast PP på høring August Oktober 2014 Oppfølging, evaluering, gjennomføring RP og HP 2. Halvår 2016 Utarbeide kunnskapsgrunnlag September 2014 Juni 2015 Framdriftshjul Høring av utkast RP og HP og Fylkestingets vedtak av endelig plan 1. Halvår 2016 Fase 1 av RP Mål og strategier Februar Juni 2015 Fase 2 av RP Drøfte tiltak. Utarbeide regional plan og handlingsprogram August November

115 HVA VIL VI OPPNÅ? «Trendskifte for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus» «Gode muligheter for aktivitet og naturopplevelser nå og i 2030» «Mer samarbeid på tvers» Foto: Terje Johannessen 115

116 Prioriterte tema for samarbeid og utvikling Aktiv i Akershus hele livet (A) Varierte anlegg, områder og ferdselsårer (B) Kunnskap, kompetanse og innovative løsninger (C) Prinsipper for arealbruk, lokalisering og virkemiddelbruk (D) 116

117 Trendskifte for fysisk aktivitet: Hvilken effekt ønsker vi oss? Løfte fysisk aktivitet og nærfriluftsliv ytterligere i planen? Aktiv i Akershus hele livet Akershus som kampsortfylke nr. 1 i Norge? Kampsortgrener tiltrekker seg unge mellom 12 og 20 år - er arealeffektivt, men krever egnede lokaler. På sykkel til svømmehallen og butikken? Hva gjør vi i stedet når vi ikke kan gå på ski lengre? Fokus på samfunnsøkonomisk gevinst? Videregående skole et satsingsområde? Universell utforming over alt for å få med alle? Hva blir frivillighetens rolle i planarbeidet og oppfølgingen? Mer attraktivt å sykle: Sykkelautostrada, sykkelparkering, føle seg trygg? Hvordan få folk i aktivitet? Hele livet og i hverdagen? Hva innebærer det at transportveksten skal tas med sykkel og gange? Hvordan ta hensyn til personer med liten kunnskap om friluftsliv? Hva ønsker ungdom? Hva ønsker eldre? Hvordan bedre trafikkgrunnlaget til utfartssteder 117 med kollektivdekning slik at tilbudet kan bli bedre?

118 Kapasitet og tilgjengelighet for alle nå og i 2030? Hva må bygges og hvor? Forutsetninger for inkludering, mangfold og deltagelse. Sikre gjenværende grønnstruktur og vassdragssoner. Verdivurdering av kartlagte områder for friluftsliv. Regionale merkede ferdselsårer og naturområder. Opplevelsesverdi. Allemannsretten: Hvem skal få plass? Hvor og til hva? Rulleski vekk fra kjørevei og i stedet for langrenn: Hvor? Hvilken standard? Hva er tilstrekkelig kapasitet og hvor varierte anlegg, områder og ferdselsårer skal vi ha? Utvikling av anlegg i tilknytning til skoler /vgs. En fordel at det er samsvar mellom skolens utdanningstilbud og kommunens anleggssatsing. Skal alle ha en arena å møtes på? Vil vi ha «stilleområder» i 2030? Badestrender = parker. Behov for tung tilrettelegging av eksisterende friområder. Mulighet for aktivitet uten tilrettelegging for lek og uorganisert friluftsliv. 118

119 Prioriterer anlegg ved skoler foran andre anlegg? Regionale arenaer kun i knutepunkt? Prioriterer anlegg for egenorganisert høyere enn anlegg for organisert idrett? Gi mer fylkeskommunalt tilskudd til regionale anlegg? I planperioden kun gir spillemidler til 10 kunstgressbaner? Kan vi skape en forskjell med prinsipper for arealbruk, lokalisering og virkemiddelbruk? Følger lokaldemokratiet og gir alle kommuner spillemidler til sitt høyest prioriterte anlegg? Gang- og sykkelvei versus skoleskyss? Prioritere båtutfartsseder i Oslofjorden? Reduserer etterslepet på idrettsanlegg ved å ikke lenger sette av 10 % til friluftsliv? Prioriterer støtte til kommuner i vekst? Prioritere fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljø? Stimulerer til regionale møteplasser for samhandling om større anlegg og aktivitet? Prioriterer støtte til de «fattige» kommunene? 119

120 KOSTRA må kvalitetssikres før bruk som indikatorer. Målene må være tydelige og målbare: Hvordan evaluere et trendskifte for økt fysisk aktivitet uten tilstrekkelige data om fysisk aktivitet i Akershus? Hvordan kan fortetting og urbanisering skje, og samtidig skape gode attraktive bomiljøer? Med minst like gode muligheter for fysisk aktivitet i nærmiljøet? Hvilke kunnskap og kompetanse trengs for morgendagens innovative løsninger? De fleste fysisk aktive er ikke medlemmer i organisasjoner. Mange er medlemmer i flere organisasjoner. Hvilken nytte gir bruk av medlemstall oss? Nye partnerskap for regional samordning av arenabehov for breddeidrett og eliteidrett? Interkommunalt og delregionalt? OPS? 120

121 Organisering av planarbeidet Styringsgruppe Akershus fylkeskommune (1) - leder av gruppen - v/ fylkesdirektør kultur, frivillighet, folkehelse -Kommunene (4) v/1 representant for hver delregion på rådmannsnivå Prosjektgruppe Kommunene (4) v/1 representant for hver delregion -Akershus fylkeskommune (4) Prosjektsekretariat Fylkeskommunen Ressursgrupper Frivillige organisasjoner Brukerorganisasjoner Interesseorganisasjoner Representanter for uorganisert fysisk aktivitet Offentlig forvaltning på regionalt nivå Statlig virksomhet Fylkeselevrådet Kunnskaps-, forsknings- og kompetansemiljøer Oslo kommune, og øvrige nabofylker og -kommuner TEMAGRUPPER / TEMAMØTER Aktiv i Akershus hele livet Varierte anlegg, områder og ferdselsårer Kunnskap, kompetanse og innovative løsninger Prinsipper for arealbruk, lokalisering og 121 virkemiddelbruk

122 Bidrag og deltagelse fra fylkeselevrådet Samarbeid og utvikling om Aktiv i Akershus hele livet (A) Aktiv skolehverdag Varierte anlegg, områder og ferdselsårer (B) Utemiljø, naturområder, ferdselsårer ved skoler og innendørs Kunnskap, kompetanse og innovative løsninger (C) Kunnskap om status, utfordringer og trender Inngå nye samarbeidsallianser for økt fysisk aktivitet og utvikling av flerbruk av anlegg What s in it for me? Sette dagsorden og påvirke skolehverdagen for elever til 2030 Få økt innsikt og kompetanse om fylkeskommunale planprosesser 122

123 Kunnskapsbehov og organisering Økt kunnskap om ungdoms vaner og behov Questback til alle elever i for eksempel 2. klasse i vgs? Fylkeselevrådet som ressurs i planprosessen? Interesse for å delta / bidra? En eller to representanter deltar på temamøter? Egen prosess med styret eller rådet? 123

124 Piktogrammet brukes som illustrasjon i planprosessen Følg planprosessen på 124

125 Helge Bratland Implementering av Visma Flyt Skole Fylkeselevrådet 125

126 Behovsanalysen viser at Skoleadministrative arbeidsoppgaver er preget av mye manuelt arbeid Integrasjon mellom dagens SAS og andre systemer er ikke tilfredsstillende Informasjonssikkerheten kan forbedres med hensyn til behandlingen av elevdata Kontroller som sikrer dataintegritet kan forbedres Brukervennligheten i dagens SAS-løsninger kan forbedres Forvaltnings- og driftskostnader er forholdsvis høye 126

127 Behovsanalysen viser at Skoleadministrative arbeidsoppgaver er preget av mye manuelt arbeid Integrasjon mellom Fylkesutdanningssjefene: dagens SAS og andre systemer er ikke tilfredsstillende Vi trenger et nytt Informasjonssikkerheten kan forbedres med hensyn til behandlingen av elevdata skoleadministrativt system! Kontroller som sikrer dataintegritet kan forbedres Brukervennligheten i dagens SAS-løsninger kan forbedres Forvaltnings- og driftskostnader er forholdsvis høye 127

128 Mål PROSJEKTETS EFFEKTMÅL Overordnet mål Effektområder Effektmål Effektivisere ressursutnyttelsen i skoleadministrasjon Redusere tidsbruk på manuelle aktiviteter gjennom økt automatisering Utnytte SAS-funksjonalitet bedre gjennom forenkling Effektivisere og forbedre kvaliteten på skoleadministrasjon Øke kvaliteten i skoleadministrative prosesser Sikre tilfredsstillende sikkerhet og etterlevelse av lover og regler Standardisere skoleadministrative prosesser og anvendelsen av skoleadministrative systemer for å skape en mer ensartet praksis på tvers av skoler i fylket Forbedre kommunikasjon mellomskoleadministrasjon, elever, foresatte og lærere Differensiere tilgangsrettigheter i SAS slik at de er i samsvar med brukerens pålagte arbeidsoppgaver Sikre at brukerne får tilgang kun til egne data Sikre ensartet praksis ved behandling av sensitive data, datautveksling og arkivering Sikre god og lett tilgjengelig styringsinformasjon Sikre entydig dataeierskap Standardisere kodeverk Bedre utnyttelsen av rapporteringsfunksjonalitet i SAS Effektivisere forvaltning, drift og videreutvikling av SAS Redusere IT-forvaltnings- og driftskostnader gjennom sentralisering og standardisering Unntatt offentlighet (jf. offl. 14) 128

129 Effektiviseringen skal bidra til at skolenes administrative tid utenfor klasserommene reduseres og at pedagogisk arbeid blir en relativt sett større del av skolehverdagen EFFEKTMÅL I dag 2017 Skolenes administrative tid av total tidsbruk kan reduseres. Flere ulike og til dels tungvinte systemer krever i dag mange manuelle og dobbeltregistreringer for å administrere undervisningen og oppfølgingen av elever. - + Pedagogiske aktiviteter + Administrative aktiviteter - Visma FLYT Skole skal bidra til at skolene frigjør tid som kan benyttes til pedagogisk arbeid. Det skal brukes mindre tid på administrative (ikke verdiskapende) aktiviteter. Indirekte vil dette kunne føre til bedre kvalitet i møtet mellom lærer og elev i klasserommet Skolens relative tidsforbruk Unntatt offentlighet (jf. offl. 14) 129

130 Visma FLYT Skole vil i fremtiden være tilgjengelig for 100 ganger flere brukere og gjennom mobile enheter dette vil tilrettelegge for bedre kommunikasjon mellom de ulike brukerne EFFEKTMÅL SAS brukere i dag Visma FLYT Skole brukere i SAS Admin VFS Admin Lærere Elever Foresatte Totalt Unntatt offentlighet (jf. offl. 14) 130

131 Hva betyr VFS for elevene? VFS har funksjonalitet for blant annet: Timeplan Fravær Karakterer Underveisvurdering Eksamenstrekk Kommunikasjon Diverse søknader og saksbehandling Privatistoppmelding IOP Tilgang fra alle typer enheter 131

132 Prosjektets organisering er tredelt ORGANISERING Sentralt mottaksprosjekt (SMP) Leveranseprosjektet (LP) Lokale innføringsprosjekter (LIP) Unntatt offentlighet (jf. offl. 14) 132

133 Organisering av Lokalt innføringsprosjekt 133

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.03.2015

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.03.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.03.2015 Møtested: Veiledningssenteret Romerike, A. Kiellands gt. 2B, 2000 Lillestrøm Møtedato: 10.03.2015 Tid: 15:00 16.20

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 24. mars 2015

Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 24. mars 2015 Nord-Trøndelag fylkeskommune Styret for fagskolene i Nord-Trøndelag Møteprotokoll Møtedato: 24.3.2014 Møtested: Fylkets Hus, Steinkjer Møteleder: May Britt Lagesen Til stede: May Britt Lagesen (leder)

Detaljer

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Jan Grund 15.Desember 2014 Mandatet Kort oppsummert: Lag en ny fagskolepolitikk Fagskolens plass og rolle I utdanningslandskapet I arbeidslivet Kvalitet, synlighet

Detaljer

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere Knut Ole Rosted - AVO Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og finansiering av fagskole

Detaljer

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato 09.03.2015 Tid 12:00 Minner om fellesmøte med YON Oslo med oppstart kl 09:00

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 19.08.2013 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 19.08.

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 19.08.2013 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 19.08. Møteinnkalling Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 19.08.2013 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 19.08.2013 Tid 09:00 Saksliste Notat Tittel Notater 12/13 Orientering

Detaljer

Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: Oslo, 10.04.2015 Vår ref: Tormod Skjerve/ 15-10545 Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Vi viser til brev fra

Detaljer

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik 13. 14. oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

SØRLANDETS FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLEÅRET 2009/10

SØRLANDETS FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2006/2029-7730/2009 / A41 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen og Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØRLANDETS FAGSKOLE -

Detaljer

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 27.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 27.10.

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 27.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 27.10. Møteinnkalling Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 27.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 27.10.2014 Tid 09:30 Saksliste Saksnr Tittel Notater 15/14 Orientering

Detaljer

Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker med dette å avgi høringsuttalelse vedrørende NOU 2014:14, Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg.

Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker med dette å avgi høringsuttalelse vedrørende NOU 2014:14, Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Oslo, 24.03.2015 Vår ref. 56416/HS04 Deres ref. 14/6199 1 Høring - Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg NOU 2014:14 Arbeidsgiverforeningen Spekter

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 02.06.2015

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 02.06.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 02.06.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 02.06.2015 Tid: 15:00 17:25 1 Faste medlemmer som

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 29.04.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 29.04.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 29.04.2014 Møtested: Kuben yrkesarena, Kabelgaten 10-12, 0580 Oslo Møtedato: 29.04.2014 Tid: 15:00 16:30 1 Faste medlemmer som

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014

A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014 Ungt Entreprenørskap Norge Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014 Statsbudsjettet 2015 - Tilsagnsbrev 1. INNLEDNING Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.2014 Tid 09:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 11.08.2014

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 11.08.2014 Møteinnkalling Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 11.08.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingsalen Møtedato 11.08.2014 Tid 11:00 Saksliste Saksnr Tittel Notater 13/14

Detaljer

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, 16.- 17.09.09 Odd Mandal Innhold Revidering av

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.12.2013

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.12.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.12.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 03.12.2013 Tid: 15:00 16:10 1 Faste medlemmer

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.2016 Tid 09:30 1 Saksliste Saksnr 1/16 Tittel Saker

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Innspill til Fagskoleutvalget 16.12.2013

Innspill til Fagskoleutvalget 16.12.2013 Innspill til Fagskoleutvalget 16.12.2013 17 000 medlemsvirksomheter 220 000 ansatte Bransjer HANDEL IDEELL, FRIVILLIGHET HELSE OG OMSORG KUNNSKAP & TEKNOLOGI REISE OG KULTUR SERVICE TRENING UTDANNING 2

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.06.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møtedato: 02.06.2014 Tid: 10.15-12.00

Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.06.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møtedato: 02.06.2014 Tid: 10.15-12.00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.06.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møtedato: 02.06.2014 Tid: 10.15-12.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri Stenehjem

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg - høringssvar fra UHR Vi viser

Detaljer

Trykte vedlegg: Retningslinjer for tilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, utarbeidet av Helsedirektoratet. Hamar, 09.11.

Trykte vedlegg: Retningslinjer for tilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, utarbeidet av Helsedirektoratet. Hamar, 09.11. Saknr. 10/3374-4 Ark.nr. 223 A50 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen FORVALTNING AV FAGSKOLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet delegerer forvaltningen av statlige tilskudd til fagskoleutdanninger

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 07.10.2014 Tid: 15:00 16:00 1 Faste medlemmer som

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge

Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Fagskoleutdanning et uforløst potensial Med utgangspunkt i det fremskrevne kompetansebehovet for arbeidstakere med fagutdanning og kortere

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 04.12.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 04.12.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 04.12.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 04.12. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 04.12.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 04.12.2013 Tid 09:00 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Fagskolen i 2013. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles. Ivar Lien

Fagskolen i 2013. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles. Ivar Lien Fagskolen i 2013 Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles Ivar Lien 1 Lov om fagskoler 2003 Fagskoleutdanning = Yrkesrettet høyere utdanning Fra et halvt til to

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Møteinnkalling. Oppvekstutvalget. Møtested: Rådhuset, møterom Møterom Gutzeit, 4. etg. Tidspunkt: Onsdag 04.03.2009 kl. 18:00

Møteinnkalling. Oppvekstutvalget. Møtested: Rådhuset, møterom Møterom Gutzeit, 4. etg. Tidspunkt: Onsdag 04.03.2009 kl. 18:00 Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Rådhuset, møterom Møterom Gutzeit, 4. etg. Tidspunkt: Onsdag 04.03.2009 kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon 69 30 61 87, eller e-post

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R.

Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R. Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R. Stensby Tema NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Hva

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer