Vi rksom h etspl an en skoleåret 201 5/201 6

Transkript

1 Vi rksom h etspl an en skoleåret 201 5/201 6 I nngått mellom fylkesopplæringssjef og Porsgrunn vgs ved rektor VEDLEGG 1 TIL LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE

2 1. Skolenes forpliktelser på styringsområder Styrings - og grunnlagsdokumenter for utviklingsarbeid i Telemark fylkeskommune LTP - Telemark fylkeskommune MOB i Telemark fylkeskommune Budsjett 201 5/2016 I tillegg ligger følgende dokumenter til grunn for virksomhetsplanen: Skolens pedagogiske plattform «SAMMEN om mestring, mangfold og miljø». Se vedlegg 1. Styringsdialog høsten 2014 jfr. referat datert Se vedlegg 2. Nytt verdisett TFK; Modig, Imøtekommende, Troverdig Porsgrunn videregående skol e prioriterer å jobbe videre med følge nde to utviklings områder fra forrige periode; vurdering for læring og klasseledelse. Disse områdene vil ha særlig ha prioritet også kommende skoleår. Det er grunn til å anta at ved å videreføre satsing på disse to områdene vil det lede til økt læringsutbyt te og økt gjennomføring. Elevundersøkelsen vi ser positiv utvikling på mange områder. Vi har imidlertid fortsatt forbedringspotensial når det gjelder Vurdering for læring og klasseledelse. 2

3 2. Tiltak og målsetninger Tiltak VURDERING FOR LÆRING Etabler felles forståelse for hva «vurdering for læring» er. Begrunnelse for valg av tiltaket Ledelsen vurderer at det er behov for å ta et skritt tilbake og sikre at alle har en felles forståelse for hva vi legger i «vurdering for læring». Elevene må også involveres i en slik prosess. Elevråd og tillitsvalgte vil få en særlig rolle. Ønsket kvalitet/ mål for tiltaket Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Fra rødt til oransj på Elevundersøkelsen 4.2 Lærende team Systematisk bruk av planleggingsdager med fokus på vurdering for læring. Bl.a. «midt-termin vurdering». Etablering av felles forståelse for begrepet hos elever, lærere og ledelse i arbeidet med å implementere en PVS-standard for vurdering for læring som fremmer høyt læringsutbytte. Skolen har fått tildelt utviklingsmidler 15/16 av TFK til tiltaket. Et lærende team er en arena for deling og refleksjon hvor målet er at vi skal lære av hverandre. Ved å skape en plattform hvor vi utnytter hverandres kompetanse og forskjellighet kan vi i større grad jobbe sammen om å utvikle oss som profesjonelle. Vi vil jobbe mot å bli en lærende organisasjon der lærerne i fellesskap forsker på og utvikler egen pedagogisk praksis og kompetanse. Lærende team settes sammen på tvers av fag og programområder. Lærende team vil være et tiltak både i forhold til vurdering for læring og i forhold til klasseledelse. Planleggingsdagene kommende skoleår vil i all hovedsak bli brukt til å arbeide med vurdering og vurdering for læring i fellesskap, på avdelingsnivå, i fagseksjoner eller i lærende team. Det er lagt inn en dag midtveis i termin 1 og en dag midtveis i termin 2 prioritert VG1 hvor faglærere klassevis kommer sammen for å se, reflektere over og vurdere elvens faglige prestasjoner i alle fag for så å enes om hvordan eleven skal veiledes videre (underveisvurdering) for å oppnå høyere læringsutbytte i alle fag. Så langt har vi i liten grad gjort et slikt systematisk stopp midtveis i termin. Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Fra rødt til oransj på Elevundersøkelsen 4.2 Fra oransje til gult på medarbeiderundersøkelsen 2.1 Fra oransje til gult på medarbeiderundersøkelsen 2.4 Medarbeiderundersøkelsen, se vedlegg 3. Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Fra rødt til oransj på Elevundersøkelsen 4.2 Økte skolefaglige resultater hos enkelteleven. 3

4 Fagsamtaler satt i system. Lokalt nettverk matematikk Ungdomsskolene i Porsgrunn og PVS Lokale nettverk i fremmedspråk Ungdomsskole og vgs. Fagsamtaler lærer elev handler om vurdering for læring. Å ha gode fagsamtaler satt i system betyr å ha systematisk gode og konkrete tilbakemeldinger på hvordan den enkelte kan heve sin kompetanse i fag i form av muntlig dialog. Så langt har dette foregått mer eller mindre frivillig, men i økende grad. Fagsamtaler vil derfor kommende år bli forsøkt satt i system, men med noe ulik tilnærming i de ulike avdelinger. Videreføring av inneværende års tiltak. Sikre bedre overganger i matematikkfaget gjennom tettere samarbeid mellom US og VGS. Samarbeid lærere imellom og ved at 10. klasse forserer løp og tar 1T i 10. klasse. Dette samarbeidet mellom de to skoleslagene bidrar også til bedre vurderingspraksis i matematikkfagene. Skolen har fått tildelt utviklingsmidler 15/16 fra TFK til tiltaket. Videreføring av inneværende års tiltak. Tettere og systematisk samarbeid mellom US og VGS, felles forståelse for gjennomgående læreplanverk i 2. fremmedspråk. Læreplan og læreplanmål, opplæring og vurderingspraksis. Skolen har fått tildelt utviklingsmidler 15/16 fra TFK til tiltaket. Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Fra rødt til oransj på Elevundersøkelsen 4.2 Økte skolefaglige resultater hos enkelteleven. Økte skolefaglige resultater hos enkelteleven. Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Økte skolefaglige resultater hos enkelteleven. Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Tiltak KLASSELEDELSE Kontaktlærerskolering To kontaktlærere i VG1 Begrunnelse for valg av tiltaket Trygge kontaktlærere i rollen gjennom systematisk skolering gjennom skoleåret. (Første skolering før sommerferien 2015). Det utarbeides årshjul for kontaktlærere for å i større grad hjelpe dem med å av oversikt over hva som er viktige oppgaver gjennom året. Dette vil også sikre en likere praksis mellom kontaktlærerne og faglærere ved skolen og derigjennom tydeligere klasseledelse. Kontaktlærerrollen i VG1 er en svært viktig rolle som bidrar til å legge et godt grunnlag for elevens tid i videregående opplæring. Kontaktlærer er ikke bare klasseleder i sin klasse, men har også et ansvar for å sørge for god og likens klasseledelse i alle fag. Det har i lengre tid vært et ønske fra lærere om å dele kontaktlæreressursen i VG1 og være to. Denne ordningen går vi inn på fra høsten Det fordrer også at de to kontaktlærerne fungerer som et team og samarbeider tett om elevene i klassen og med klassens lærere. Ønsket kvalitet/ mål for tiltaket Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.1 (Støtte fra lærer) Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.2 (Arbeidsro) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.3 (Elevmedvirkning) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.4 (Felles regler) Forbedring på alle fire områdene er ambisiøst, men vi er modige og setter dette opp som ønsket målsetting. Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.1 (Støtte fra lærer) Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.2 (Arbeidsro) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.3 (Elevmedvirkning) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.4 (Felles regler) Forbedring på alle fire områdene er ambisiøst, men vi er modige og setter dette opp som ønsket målsetting. 4

5 Lærende team Systematisk bruk av klassens time. Felles regelhåndtering. Et lærende team er en arena for deling og refleksjon hvor målet er at vi skal lære av hverandre. Ved å skape en plattform hvor vi utnytter hverandres kompetanse og forskjellighet kan vi i større grad jobbe sammen om å utvikle oss som profesjonelle. Vi vil jobbe mot å bli en lærende organisasjon der lærerne i fellesskap forsker på og utvikler egen pedagogisk praksis og kompetanse. Lærende team settes sammen på tvers av fag og programområder. Lærende team vil være et tiltak både i forhold til vurdering for læring og i forhold til klasseledelse. PVS har klassens time på timeplanen hver onsdag 4. time. Innholdet disse timene er også Årsplanfestet. Klassens time er et møtepunkt mellom kontaktlærer og klassen og klassens tillitsvalgte. Her fokuseres det på felles regelhåndtering, elevdemokrati og medbestemmelse, 9a et godt psykososialt skolemiljø, psykisk helse etc. Skolen har gjennom skoleåret 2014/15 fokusert på flere deler av skolens reglement for å sikre en bedre felles forståelse og felles praktisering. Her er det fortsatt et stykke å gå. Dette handler mye om klasseledelse. At samtlige lærere ved PVS følger lojalt opp de regler og rutiner vi har og det følges opp likt, dvs. felles forståelse og ikke rom for privat tolkning. Tiltaket handler om å gjøre reglene vi har kjent og lett tilgjengelig for alle lærere, elever og foresatte bl.a. rydde opp i systemer vi har for informasjonsdeling. Det handler om å tydeliggjøre/forenkle/gjøre mer forståelig de reglene vi har. Det handler om å informere om bakgrunnen for at vi har de reglene vi har. Det handler om å iverksette konsekvenser på en likens måte ved hele skolen, alle tre lokaliteter og alle programområder. Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.1 (Støtte fra lærer) Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.2 (Arbeidsro) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.3 (Elevmedvirkning) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.4 (Felles regler) Forbedring på alle fire områdene er ambisiøst, men vi er modige og setter dette opp som ønsket målsetting. Fra oransje til gult på medarbeiderundersøkelsen 2.1 Fra oransje til gult på medarbeiderundersøkelsen 2.4 Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.1 (Støtte fra lærer) Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.2 (Arbeidsro) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.3 (Elevmedvirkning) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.4 (Felles regler) Forbedring på alle fire områdene er ambisiøst, men vi er modige og setter dette opp som ønsket målsetting. Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.1 (Støtte fra lærer) Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.2 (Arbeidsro) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.3 (Elevmedvirkning) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.4 (Felles regler) Forbedring på alle fire områdene er ambisiøst, men vi er modige og setter dette opp som ønsket målsetting. 5

6 Andre tiltak som følger av punkt 1: Videreutvikling av GeoGebra brukt som verktøy i undervisningen og av elevene. GeoGebra kurs inngår som en del av matematikksatsingen. Se under: o Telemark fylkeskommunes matematikksatsing: 1. Motivasjon o - Et positivt affektivt miljø lærer-elev relasjon o - Lærere tilbyr spesifikk og konstruktiv tilbakemelding, utfordrer elevene og bruker feil og misforståelser som en del av læreprosessen o o 2. Digitale ferdigheter og bruk av digitale verktøy - Eksamen og digitale verktøy - GeoGebra-sertifisering Digital ringperm One Note/Office 365 kursing av superbrukere innen hver avdeling skjer før sommerferien Entreprenørskap bl.a. o Gjennomføre grundercamp YF o Gjøre bruk av UB som metode DH FYR satsingen fortsetter Videreutvikle skolen som dysleksivennlig skole gjennom blant annet å satse videre på kompetanse og bruk av CD-ord hos ALLE lærere i ALLE fag og for ALLE elever. På en dysleksivennlig skole skal en dyslektiker og foresatte forvente noe utover ordinær tilrettelegging. Økt læringsutbytte hos minoritetsspråklige elever gjennom spesielle tiltak og kompetanseheving i personalet. Systematisk arbeid med forebygging når det gjelder psykisk helse gjennom blant annet Venn 1 og «Livskunnskap-prosjektet». Ungdoms psykisk helse har stor betydning for gjennomføring av skolegangen. Særlig ser vi dette på YF. Satse videre på internasjonalisering gjennom bruk av eksterne søkte midler bl.a. Polen, USA og Kina. VG3 ekskursjonene legges på is med bakgrunn i skolens anstrengte økonomi og tydeliggjøringen av gratisskoleprinsippet og regler for ekskursjoner i TFK. IB er i god fremdrift og det kommende året skal det gjennomføres «Five years rewiev», en gjennomgang og kontroll av håndteringen av alle sider ved IB-programmet ved PVS. 3. Skolens mål fullført og bestått skoleår: 75% pst Mål for andel av skolens elever med bestått grunnkompetanse: 100% pst Begrunnelse for målsetning: Skolen forholder seg til resultatmål for området videregående opplæring som ble vedtatt i fylkestingssak 34/14, Langtidsprioritering for Økt læringsutbytte: Faglig resultat i norsk, engelsk, matematikk, naturfag skal ligge minst på nasjonalt nivå. Ingen avvik større enn 0,2 karakterenheter mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakter. Økt gjennomføring: 75 % av elevene skal gjennomføre og bestå vgo i løpet av 5 år. 6

7 4. Opplæringssjefen forpliktelser på utviklingsarbeid a. Felles for alle skolene Videreutvikle arbeidet med kvalitet i videregående opplæring, basert på forankring i kunnskap og gode prosesser for utviklingsarbeid Støtte skolene i arbeidet med undervisningskvalitet, tettere oppfølging og forberedelse til opplæring i bedrift. Lede og tilrettelegge arbeidet for mer tilpasset opplæring (i stedet for spesialundervisning) Bidra til profesjonsutvikling for skoleledere og lærere gjennom etter- og videreutdanning o Følgende lærere har kommet med i Kompetanse for Kvalitet/Udir 2015/16: Godkjente søknader Olav Sander Løvøen Stipend Selvvalgt Geogebra for vgs Universitetet i Bergen 15 stp Jon Thorvig Stipend Frikjøpt Vurdering i elevenes læringsarbeid i vgo Høgskolen i Telemark 30 stp Lene Maria Kleven Stipend Selvvalgt Norsk for lærere som underviser minoritetsspråklige 1 og 2 Høgskolen i Telemark 30 stp b. Spesielle forpliktelser overfor egen skole Områder/tiltak der skolen ønsker støtte Begrunnelse /konkretisering av behov - Skolen er i en utfordrende økonomisk situasjon med et underskudd som skal hentes inn i tillegg til reduserte rammer kommende år. Dette betyr nedbemanning og utfordringer knytta til dette. Skolen er opptatt av å holde på kvalifisert personale, dvs. tenke kompetanse til elevenes beste. - Innskrenkning i fagvalgtilbudet for elevene (ST). Vi er forberedt på at det vil komme reaksjoner på dette. Skolen sørger for å sikre generell og spesiell studiekompetanse. Utover det vil elevene kunne ØNSKE seg fag. Kapasitet avgjør i hvilken grad elevene får ønsker oppfylt. Inntakskaratkerer vil være kriteriet for å få plass i fag med oversøkning. - Endringer i ledergruppa. Skolen får ny rektor fra 1. august I tillegg ny avdelingsleder i 7

8 språk, samfunn og økonomi. Det blir viktig at ny rektor opplever støtte og oppfølging fra administrasjonen. 5. Endringer i kontrakten Dersom det i løpet av året skjer vesentlige endringer av rammebetingelsene, kan partene i fellesskap justere planen. Eventuelle endringer som kan få virkning for ansatte, skal drøftes med de berørte og med aktuelle arbeidstakerorganisasjoner Rektor Fylkespplæringssjef VEDLEGG 1 (Kommentarer med rødt). PEDAGOGISK PLATTFORM Pedagogisk plattform skal revideres i 2016, dvs. til skolestart 2016/17. VISJON FOR PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE: Sammen om mestring, mangfold og miljø Vi vekker din nysgjerrighet, utfordrer og veileder deg i et miljø preget av ekte læringsglede! KUNNSKAPSSYN 1. Vi forbereder elevene til høyere utdanning, et meningsfullt arbeidsliv og til å bli engasjerte samfunnsborgere. 8

9 2. Vår pedagogikk bygger på at læring er en aktiv prosess som krever arbeid og innsats hos den enkelte elev gjennom hele skoleåret. 3. Gjennom miljøbevissthet (forsterket fokus 2015/16) og aktiv bruk av moderne teknologi, entreprenørskap (forsterket fokus 2015/16), samarbeid med lokalt næringsliv og internasjonalt samarbeid vil vi ruste elevene best mulig for framtida. ELEVSYN 1. Alle elever trenger trygghet og omsorg for å lære og bety noe for andre. 2. Alle elever har ressurser til å videreutvikle sine sterke sider. 3. Alle elever kan øve seg opp til å møte utfordringer, tenke kritisk, være kreativ og selvstendig. 4. Alle elever utvikler sin faglige og sosiale kompetanse best når det stilles tydelige forventinger og krav til dem. 5. Alle elever er i stand til å delta aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen Punkt 2, 3, 4 og 5 vil fokuseres særskilt gjennom arbeidet med «vurdering for læring» skoleåret 2015/16. RELASJON LÆRER-ELEV En god relasjon mellom lærer og elev ved PVS kjennetegnes av 1. at lærere og elever anerkjenner hverandre, viser hverandre tillit og respekt 2. at lærere og elever føler seg trygge og ingen opplever å bli mobbet 3. at lærere og elever har en god dialog 4. at lærere og elever har klare forventninger til hverandre Vi vil fortsatt «stresse» og følge opp dette området. Grunnleggende for at læring skal kunne skje. Handler mye om profesjonalitet hos lærer som er ansvarlig for relasjonen i et asymetrisk maktforhold og profesjonalitet hos ledelsen i forhold til å følge opp lærere som har utfordringer og forbedringspotensial. Vi ønsker at alle elever ved vår skole skal oppleve å ha en god relasjon med sin lærer og bli sett. Gode relasjoner gir mestring! «DEN GODE TIMEN» på Porsgrunn videregående skole kjennetegnes av at alle kommer presis og ro etableres at alle møter godt forberedt at det stilles tydelige forventninger og krav at det er en klar og tydelig oppstart av undervisningen at det er en klar struktur på timen med et tydelig fagfokus at arbeidsmiljøet preges av gjensidig 9

10 respekt, anerkjennelse og tillit at det er en konstruktiv og positiv dialog at det gis tilpasset opplæring at det brukes varierte arbeidsmetoder at det gis underveis- og framovervurdering at lærer er læringsleder av timen at økta avsluttes med oppsummering og forventninger til neste time Gjennom «Innta plassene», et innskoleringsprogram ved skolestart for elle våre elever Elevmedvirkning Veiledning av nye lærere Oppfølging fra lærerne, avdelingslederne og veiledningskorpset Felles regelhåndtering (Forsterkes 2015/16) Systematisk elevvurdering (Forsterkes 2015/16) Felles vurderingspraksis (Forsterkes 2015/16) Klasseromsobservasjon/ skolevandring Gode tilbakemeldingsrutiner (Forsterkes 2015/16) Kontaktlærer i klasseråd og basisgruppemøter (To kontaktlærere i VG1) Pedagogisk plattform stadig på dagsorden på avdelings- og fagmøter (Må jobbes med).blir vår pedagogiske plattform virkeliggjort Skolens pedagogiske plattform skal være et levende dokument, som enhver ansatt kjenner og streber etter å leve opp til. Det må jobbes med kontinuerlig implementering av plattformen. Her har skoleledelsen et særlig ansvar i tillegg til tillitsvalgte blant ansatte, Elevrådet og elevrådsstyret. For skoleåret 2015/16 vil enkelte elementer i plattformen være særlig fokusert. Dette henger sammen med det skolen har valgt som særlige satsingsområder. Det er imidlertid viktig å understreke at HELE den pedagogiske plattformen i den formen den har i dag skal etterleves. Revisjon skal gjøres og være klar før skoleåret 2016/17. VEDLEGG 2 (Områder vi gjør noe med/fokuserer på/arbeider særskilt med 2015/16 er uthevet med rødt). 10

11 Styringsdialog- Porsgrunn vgs. våren 2015 Tilstede: Inger Hedvig Matveyev, Jan Freddy Gusfre, Nina Rajala Moe, Ranveig Furuvald Johannesen, Heidi Torsholt, Kristine Haugen Rubilar, Bente Ljostveit Øino, Margrethe Hauff og Marianne Brekka. Fra avdeling for videregående opplæring: Ben Leirvåg, Mona Berg-Jensen og Helge Galdal (Opplæringssjef). Helge innledet med å si noe om at denne runden med styringsdialog er noe han vil ha med alle videregående skoler i Telemark, med oppfølging til høsten. Hensikten med møtet er å involvere skoleeier om hvordan skolen drives knyttet til det pedagogiske arbeid, og at det er viktig at vi her setter av tid til å snakke om det som er viktig. Mål for møtet er å ha dialog om: 1.Hva er vanskelig, hva kan vi gjøre for å utvikle oss i riktig retning? 2. Vi skal bli konkrete, kunne bruke dette neste gang. 3. Samtalen skal utløse energi og motivasjon, og gi arbeidsglede. 4. Eventuelt Temaene som vil bli berørt er: Klasseledelse Vurdering for læring Gjennomføring Klasseledelse Porsgrunn videregående skole har innført skolevandring som viktig verktøy. Programfagområdene er veldig forskjellig, derfor blir også den tiden og måten dette blir gjort på, forskjellig. Implementering av den pedagogiske plattformen skal ligge til grunn for dette arbeidet. Jan Freddy har som mål om å bli bedre kjent med hvordan det jobbes og at dette går parallelt med fokus på klassemiljøet. Dette relatert til oppl. 9a. Det jobbes veldig bra, men vi kan etterspørre mer om hvordan det jobbes med klassemiljøet. I høst hadde vi et seminar på Kragerø der temaet var relasjonskompetanse. Vi har ennå en vei å gå da det må jobbes mer med relasjoner og profesjonalitet. Når det gjelder relasjoner i personalet, er det enkelte som ikke fungerer optimalt. Vi kan bli tøffere hva gjelder å håndtere de lærerne som ikke fungerer. Det er gjort mye for å følge opp enkelte. Dette handler om profesjonalitet og lederskap og vi må som ledergruppe støtte hverandre i de vanskelige personalsakene. Det er også noen utfordringer knyttet til elever. Et eksempel på dette er felles regelhåndtering. Det har nettopp hvert mobil-aksjon. Dette har bidratt til at elevene vet hva som er regelen. 11

12 Videre må det jobbes med at elevene har fokus på læring. Det er noen utfordringer knyttet til samarbeid lærere i mellom, og vi snakker om hvordan kan vi løse dette på best mulig måte. Vi må vurdere hensikten med det vi holder på med. På yrkesfag er lærerne flinke til å samarbeid, kanskje bedre enn hva lærerne på studie-fag får til. Noen av forklaringen kan være at mange av de lærerne vi har på studiekompetanse, er utdannet på universitet og er spesialister på sitt eget fag, og mulig de tenker mindre på helheten. Vi som ledergruppe må se nærmere på læringsutbyttet i forbindelse med denne utviklingen. Mona føyde til: Mange av dere har jo gjort en bra jobb og viser til et godt resultat knyttet til elevundersøkelsen, og det er mulig at gjennomgående ledelse er lettere på yrkesfag. Det er tydeligvis flere utfordringer rundt dette på studiespesialisering. Kristine: Vi kan gjøre noe i fellesfagene. Kontaktlærere kan bidra til å ta et felles ansvar. Resultat fra elevundersøkelsen viser også at samme lærer inn i samme gruppe, gir resultater. Jan Freddy: Gjennomgående ledelse må følges opp, og dette kan sjekkes ut ved å legge mye ut på Fronter. Tilstedeværelse og fravær: Dette har vi et godt verktøy for, og det gjøres en god jobb. Tett oppfølging ser ut til å kan gi effekt. Bente mente at skolevandring er en konkret måte å gjøre det på, og lett og diskutere, men nye lærere kan være en utfordring. Kontaktlærerjobben er sentral, men mange vegrer seg og synes det er for krevende. Dette gjelder særlig i VG1. Vi har nå en diskusjon på Nord, om det er mulig å heller fordele 30 elever på to, slik at hver kontaktlærer får 15 elever. Dette støtter de tillitsvalgte. Vi ser også at det å være kontaktlærer har man lite fokus i lærerutdanningen. Nina sa at hos dem er det mange som har tilretteleggingsbehov. Det er klasser på 15 stk. men det krever også at kontaktlærer bruker tid i klassen. Det er god kontakt med Bente sin gjeng, men samtidig er det mye å ta tak i. Helge presiserte to ting: Strukturelle ting og elevens læring. Jan Freddy sa i den forbindelse at det ofte er snakk om at undervisning, og ikke læring. Vi er for lite opptatt av at det skal fremme læring. Kristine mente at dette grunnet i at vi har for mange av den type lærer som er avhengig av «boka», der målet er kun å komme gjennom pensum. Hun opplever at dette må sies til elevene og at det er vanskelig å få lærerne til å gå sammen om ting. Mye handler om å skrive tekst og det krever at læreren må være sammen med dem i prosessen. Noen lærere jobber systematisk med dette hver time, mens andre er bare opptatt av å skulle gjennom pensum. Inger Hedvig sa at hun helt sikkert har like stort spenn, men pensumlister og prøver er mer samordnet på realfag. Når det kommer til undervisning opplever hun at hun sliter mer, særlig når en total vurderer f. eks. naturfag. I matematikk er ofte oppgavene en har i boka og eksamen/prøver helt forskjellige. Hun bruker derfor mer eksamensoppgaver som innlevering, for at det skal være mer samsvar. Når elevene starter opp, så er det satt opp en statistikk ut fra elevenes nivå fra ungdomskolen, og en har dermed en vurdering i forhold til ståsted. Jan Freddy stilte spørsmål om hvor bevisst er vi på dette underveis? Når standpunktkarakteren skal settes, klarer vi å følge læringsutbytte underveis? Hvor bevisste er vi som ledere, og hvordan ligger de an i de forskjellige fag? Vi må jobbe med læringsutbytte i de forskjellige fagene og ikke minst må vi se på midtveisvurdering. Kristine sa at vi må kunne åpne mellom fagene, det snakkes jo ofte om det samme i de forskjellige fag. Lærerne må kjenne hverandre og hvordan en jobber. Hva slags program har vi til dette: Vokal eller Excel ark Mona mente at det må ikke bli så mye måling at en ikke får gjort det en skal gjøre og Jan Freddy mente da at vi må uansett ha en måte å måle på. Det skal gi økt læringsutbytte. 12

13 Helge poengterte viktigheten av å bruke dialogen og språket som verktøy. Det å være bevisst på å kunne gjøre endringer underveis ved å være tett på. Gjøre endringer tidlig. Heidi nevnte da på en situasjon i Ranveig sin klasse på Sør. Der har det blitt jobbet mye med hvordan en skal ha det i klassen, allikevel oppstår det situasjoner der noen hakker på en elev. Denne situasjonen ble tatt opp i klassen. Det ble snakket om hvorfor det oppstår og hvordan en har det på skolen og hvor viktig det er at en jobber godt. Det ble en fin dialog med elevene og alle fikk en positiv opplevelse. På Nord har en prøvd ut dette med dialog ved å sette en pult på gangen, på utsiden av klasserommet. Der får en til gode samtaler med den enkelte elev og en oppnår endring i forhold til hvordan en jobber med eleven. Helge lurte da på hvordan dere som ledere jobber med dette? Ranveig sa at det er ryddet på timeplanen slik at temaet er oppe en gang i uka. Kristine sa at skolen er en ekspertorganisasjon og vi må forte oss sakte. Mye har blitt mye bedre. Et eksempel på det er at nå er det helt greit å diskutere en bok, det var det lite rom for før. Ben spilte inn at kjernespørsmålet er: Hvordan kan en utvikle enkeltlærere og spesielt kontaktlærerne? Dilemmaene blir ikke borte og det må tas noen valg. Inger Hedvig sa at det er innført kollegapar. De snakker med og støtter hverandre. Dette har hun god tro på og det fungerer bra. Helge oppsummerte dette temaet: To kontaktlærere (kollegapar) i en klasse kan være en riktig vei å gå. Videre må en være bevisst på å snakke om: 1.Vi må ha arenaer der det handler om å sette elevenes læring i sentrum. Dialogen og kontakten med elevene gir resultater over tid, så fortsett det gode arbeidet. 2. Husk. Det handler ikke om min og din undervisning og husk å avstemme dette med regelhåndtering. Vurdering for læring: Jan Freddy mente at vi har et stort potensiale til å utvikle oss. Vi må bl. annet snakke det samme språket slik at vi legger det samme i hva vi snakker om. Har vi forstått hva som er vurdering for læring? Dette må vi ha på planen i en femårs perspektiv. Han nevnte også på en bok han har lest av Viviane Robinson, Cappelen Damm Akademiske, 1. utg. 2014: «Elevsentrert skoleledelse». Vi har mye å hente på å jobbe med vurdering for læring. Inger Hedvig sa at dette er et tema vi har jobbet med over tid, og at videre satsing på dette er viktig. Helge lurte på hvordan en håndterer dette på IB? Margrethe sa at eksempelvis i engelsk, er det er klare kriterier. Et kriteria på språk, et kriteria på sjanger og et kriteria på ordforråd. Disse kriteriene er kjent for elevene. Heidi nevnte på at ikke alle har fått inn dette med sammenhengen, prosess og sluttvurdering og Helge lurte da på hvordan det gjøres på DH? Hva kan de andre lærerne lære av lærerne på DH? Nina sa at det jobbes mye i prosess og det vurderes underveis. Kompetansemålene i kompetanseplanen er å jobbe med delmål. F.eks. hva må til for at jeg skal få til karakteren 5? Lærerne jobber mye med hva slags kriterier det skal være. Underveisvurdering skjer hele tiden ved at det blir kommunisert i hele prosessen. Kristine sa at det jobbes med tre til fem områder i alle fag, og ser på hvordan en kan løse oppgavene. Videregående skole er en del av det gjennomgående skoleløp: Porsgrunn kommune jobber bra med ungdomsskoleeleven sine. Der har vi mye å lære. Det blir vanskelig for elevene når de møter lærere som jobber på en helt annen måte, så her tvinges det fram en endring. 13

14 Nina opplever at det er to ulike kulturer Nord-Sør, særlig i teorifagene. Det bør være en fortsettelse på det de har vært borte i tidligere. Det høres ut som helt ulike verdener hvordan en jobber på Sør og hvordan det jobbes på Nord. Innenfor Idrett er det en helt annen kultur igjen. Der går det mye på det å ha underveisvurdering, der dialog og kommunikasjon er sentralt. Det har blitt mer resultatfokus. Bente sa litt om hvordan vurdering for læring gjennomføres på SA. En må være helt konkret i forhold til hver elev slik at de selv forstår hvordan de ligger an. Mona poengterte at alle elever med IOP skal ha underveisvurdering. Hun sa også at i og med vi starter på «scratch», så oppfordret hun oss til å søke om uformelle kompetansemidler. F. eks. kan vi se nærmere på; Hvordan jobber en med kompetanse knyttet til vurdering for læring i ungdomskolen? Helge oppsummerte dette temaet med: Det viktigste er å ta et steg tilbake, ta med personalet på vurdering for læring. Mona oppmuntret til at vi burde nullstille og lage en struktur. Ben mente at det er behov for flere sensorer, og oppfordret lærere til å melde seg. Gjennomføring: Dette handler mye om ungdomskolene og tidligere skoleløp, og det er fortsatt viktig at videregående opplæring jobber med tett og godt sammen med de foresatte. Det er på DH og påbygg som har de store utfordringer med at elever slutter underveis. Heidi påpekte at på SA er ikke denne problematikken framtredende, det er kun de tilfeller når elever blir sendt ut av landet, at gjennomføringen avbrytes. På MK kan det være noen som endrer karrierevei der noen velger overføringer til studiespesialisering. På TIP er det stor gjennomføringsevne, og det har vært en god utvikling over år, særlig slår dette positivt ut på vg1. Som en «gulerot» så er det innført premiering med diplom med sjokolade på. Resultatet er at halvparten av elevene har 0 i fravær. Grunnen kan også være at elevene forstår at dersom en har mye fravær, så reduseres muligheten for å få lærlingeplass. På DH, er det flere som ikke klarer å finne sin plass i videregående skole, og det er mange som slutter underveis. Det er mye arbeid å følge opp disse elevene. Mange er ikke opplæringsdyktige og sliter med psykiske vansker. Nina poengterte at vi må faktisk se at det er noen av våre elever som har så store hull i oppvekst og opplæring at skolen har lite å tilføre. Mange av denne gruppe elever, har ikke karakterer fra ungdomskolen. Når det blir satt krav til dem, takler de det veldig dårlig og situasjonen i klasserommet blir destruktivt, og målene i det tiltenkte skoleløp er umulig å nå. Marianne spilte inn at det er muligens noen elever som ikke er mottakelig for læring. En vet at de elever som er utsatt for omsorgssvikt, og overgrep ikke har utviklet den delen av hjernen som er i stand til å lære. Men dette er ikke særskilt for Porsgrunn videregående skole, men en nasjonal utfordring. Mona sa at det må gjøres noen skikkelige grep her. Ben lurte på hvor skal vi legge lista? Det kan jo være slik at noen lærere brenner lyset i begge ender. Mange lærere står i tøffe situasjoner. Bente informerte om at det høsten 2014 ble etablert en 5. klasse på DH. Alle kom inn. Mange av disse elevene har tunge diagnoser og skolen opplevde det som tøft å håndtere dette. Men også hyggelige ting har skjedd og Heidi nevnte også på en solskinnshistorie, der noen har snudd helt, og viser vilje til å gjennomføre både i matematikk og kroppsøving. 14

15 Helge stilte spørsmål: Hva gjør vi med de elevene som er i fare med å stryke. Inger Hedvig mener at vi kan bidra litt ekstra for de som ikke har fått karakter. Har de strøket så kommer de ikke inn i VG2 og hun mente det er positivt at det nå er mange som viser at de klarer å hente seg inn og skjerpe seg. Heidi er uenig i at dette er noe vi skal satse på. De elevene hun ser på Sør, vil ikke dette hjelpe nå. Ben var også opptatt av spørsmålet rundt de svakeste elevene: «Hva gjør vi for å redde de som er veldig svake»? Vi prøver å hjelpe dem med å få en 2. Da får de veiledning på hva og hvordan de skal jobbe på sitt nivå. Bente mente det er mulig å bidra til motivasjon ved å ha dialog og tett oppfølging. Informasjonsflyten rundt dette har blitt veldig bra. Mona informerte om de nye forskriftene som snart kommer, og det er mulig det kommer en endring. Det er en høring på dette nå. Heidi mener at den innskjerping som kommer vil gjøre at noen vil slutte, og heller gå hele året neste år. Noen vil ta omvalg til neste år og bare ta fellesfag nå. Det blir det lett uro av og det skaper vansker. Jan Freddy sa at det er satt i gang noen strakstiltak med ekstra bemanning og ekstra vurderingsformer. Mye er satt i gang for å få til økt gjennomføring. Ranveig: Det er gjennomført en undersøkelse på TAF elevene, og den viser positive resultater. Den viser at ingen slutter, kun enkelte som har gjort feilvalg, og flere er nå i gang med sivilingeniørutdanning. Ranveig tilføyde også at: Tilpassa opplæring og satse på de motiverte er også veldig viktig! Bente sa også at det er noen elever som skal ta påbygg, og som de ikke har bakgrunn for å klare. Vi løser et problem med skoleplass, men ikke noe i forhold til realitetene. Noen havner der tilfeldig og de rykker lett ut. Ben mente at problematikken rundt påbygg, er noe vi bør se nærmere på. Evaluering av møtet: Helge oppsummerte med følgende spørsmål: Har vi snakket om det som var viktig? Har vi klart å være konkrete? Har dette møtet gitt mening og ny energi? Inger Hedvig mente at det er flott at ledelsen kommer og spør om hva som skjer i klasserommet. Dette var veldig bra! Kristine poengterte at det er dialogen som skaper vekst og vi får et bedre forhold til dere som sitter som skoleeiere sentralt. Hele ledergruppa ga utrykk for at denne type møte var meget nyttig! Referent: Marianne Brekka 15

16 VEDLEGG 3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Snitt 1. Arbeidsfellesskap PORSGRUNN VGS (14-15) 1.1 Kollegialt fellesskap 4, Felles mål 3,87 2.Læringstrykk 2.1 Refleksjon og fornyelse 3, Planlegging og vurdering 3, Gjennomføring 4, Profesjonsutvikling 3, Skolebasert vurdering 3,68 3. Handlingsrom 3.1 Nyskapende medarbeidere 4, Jobbinnflytelse 3, Investering i medarbeidere 3,73 4. Motivasjon 4.1 Indre motivasjon 4, Ekstrarolleatferd 3,84 5. Attraktivitet 5.1 Fagfeltets attraktivitet 4, Arbeidsplassens attraktivitet 4, Omdømme 3,89 6. Ledelse 6.1 Vurdering av min nærmeste leder 3, Vurdering av ledergruppa 2,88 7. Medarbeidersamtale 7.1 Gjennomføring av medarbeidersamtale 1, Tilbakemelding i medarbeidersamtalen 4, Oppfølging av medarbeidersamtalen 4,29 8. Helse og etikk 8.2 Mobbing 4, Diskriminering 4, Vold og trusler 4, Varsling 4,03 9. Motivasjon og forutsetninger 9.1 Trivsel med elevene 4, Elevenes interesse for å lære 3, Skolens tilrettelegging faglig nivå 3, Klasseledelse 10.1 Lærer-/ elevrelasjon 3, Målfokus 3, Arbeidsro 3, Underveisvurdering 3,90 11 Regler og atferd 11.1 Fraværsoppfølging 3, Felles regelhåndtering 3,54 16