Vi rksom h etspl an en skoleåret 201 5/201 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi rksom h etspl an en skoleåret 201 5/201 6"

Transkript

1 Vi rksom h etspl an en skoleåret 201 5/201 6 I nngått mellom fylkesopplæringssjef og Porsgrunn vgs ved rektor VEDLEGG 1 TIL LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE

2 1. Skolenes forpliktelser på styringsområder Styrings - og grunnlagsdokumenter for utviklingsarbeid i Telemark fylkeskommune LTP - Telemark fylkeskommune MOB i Telemark fylkeskommune Budsjett 201 5/2016 I tillegg ligger følgende dokumenter til grunn for virksomhetsplanen: Skolens pedagogiske plattform «SAMMEN om mestring, mangfold og miljø». Se vedlegg 1. Styringsdialog høsten 2014 jfr. referat datert Se vedlegg 2. Nytt verdisett TFK; Modig, Imøtekommende, Troverdig Porsgrunn videregående skol e prioriterer å jobbe videre med følge nde to utviklings områder fra forrige periode; vurdering for læring og klasseledelse. Disse områdene vil ha særlig ha prioritet også kommende skoleår. Det er grunn til å anta at ved å videreføre satsing på disse to områdene vil det lede til økt læringsutbyt te og økt gjennomføring. Elevundersøkelsen vi ser positiv utvikling på mange områder. Vi har imidlertid fortsatt forbedringspotensial når det gjelder Vurdering for læring og klasseledelse. 2

3 2. Tiltak og målsetninger Tiltak VURDERING FOR LÆRING Etabler felles forståelse for hva «vurdering for læring» er. Begrunnelse for valg av tiltaket Ledelsen vurderer at det er behov for å ta et skritt tilbake og sikre at alle har en felles forståelse for hva vi legger i «vurdering for læring». Elevene må også involveres i en slik prosess. Elevråd og tillitsvalgte vil få en særlig rolle. Ønsket kvalitet/ mål for tiltaket Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Fra rødt til oransj på Elevundersøkelsen 4.2 Lærende team Systematisk bruk av planleggingsdager med fokus på vurdering for læring. Bl.a. «midt-termin vurdering». Etablering av felles forståelse for begrepet hos elever, lærere og ledelse i arbeidet med å implementere en PVS-standard for vurdering for læring som fremmer høyt læringsutbytte. Skolen har fått tildelt utviklingsmidler 15/16 av TFK til tiltaket. Et lærende team er en arena for deling og refleksjon hvor målet er at vi skal lære av hverandre. Ved å skape en plattform hvor vi utnytter hverandres kompetanse og forskjellighet kan vi i større grad jobbe sammen om å utvikle oss som profesjonelle. Vi vil jobbe mot å bli en lærende organisasjon der lærerne i fellesskap forsker på og utvikler egen pedagogisk praksis og kompetanse. Lærende team settes sammen på tvers av fag og programområder. Lærende team vil være et tiltak både i forhold til vurdering for læring og i forhold til klasseledelse. Planleggingsdagene kommende skoleår vil i all hovedsak bli brukt til å arbeide med vurdering og vurdering for læring i fellesskap, på avdelingsnivå, i fagseksjoner eller i lærende team. Det er lagt inn en dag midtveis i termin 1 og en dag midtveis i termin 2 prioritert VG1 hvor faglærere klassevis kommer sammen for å se, reflektere over og vurdere elvens faglige prestasjoner i alle fag for så å enes om hvordan eleven skal veiledes videre (underveisvurdering) for å oppnå høyere læringsutbytte i alle fag. Så langt har vi i liten grad gjort et slikt systematisk stopp midtveis i termin. Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Fra rødt til oransj på Elevundersøkelsen 4.2 Fra oransje til gult på medarbeiderundersøkelsen 2.1 Fra oransje til gult på medarbeiderundersøkelsen 2.4 Medarbeiderundersøkelsen, se vedlegg 3. Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Fra rødt til oransj på Elevundersøkelsen 4.2 Økte skolefaglige resultater hos enkelteleven. 3

4 Fagsamtaler satt i system. Lokalt nettverk matematikk Ungdomsskolene i Porsgrunn og PVS Lokale nettverk i fremmedspråk Ungdomsskole og vgs. Fagsamtaler lærer elev handler om vurdering for læring. Å ha gode fagsamtaler satt i system betyr å ha systematisk gode og konkrete tilbakemeldinger på hvordan den enkelte kan heve sin kompetanse i fag i form av muntlig dialog. Så langt har dette foregått mer eller mindre frivillig, men i økende grad. Fagsamtaler vil derfor kommende år bli forsøkt satt i system, men med noe ulik tilnærming i de ulike avdelinger. Videreføring av inneværende års tiltak. Sikre bedre overganger i matematikkfaget gjennom tettere samarbeid mellom US og VGS. Samarbeid lærere imellom og ved at 10. klasse forserer løp og tar 1T i 10. klasse. Dette samarbeidet mellom de to skoleslagene bidrar også til bedre vurderingspraksis i matematikkfagene. Skolen har fått tildelt utviklingsmidler 15/16 fra TFK til tiltaket. Videreføring av inneværende års tiltak. Tettere og systematisk samarbeid mellom US og VGS, felles forståelse for gjennomgående læreplanverk i 2. fremmedspråk. Læreplan og læreplanmål, opplæring og vurderingspraksis. Skolen har fått tildelt utviklingsmidler 15/16 fra TFK til tiltaket. Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Fra rødt til oransj på Elevundersøkelsen 4.2 Økte skolefaglige resultater hos enkelteleven. Økte skolefaglige resultater hos enkelteleven. Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Økte skolefaglige resultater hos enkelteleven. Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 4.1 Tiltak KLASSELEDELSE Kontaktlærerskolering To kontaktlærere i VG1 Begrunnelse for valg av tiltaket Trygge kontaktlærere i rollen gjennom systematisk skolering gjennom skoleåret. (Første skolering før sommerferien 2015). Det utarbeides årshjul for kontaktlærere for å i større grad hjelpe dem med å av oversikt over hva som er viktige oppgaver gjennom året. Dette vil også sikre en likere praksis mellom kontaktlærerne og faglærere ved skolen og derigjennom tydeligere klasseledelse. Kontaktlærerrollen i VG1 er en svært viktig rolle som bidrar til å legge et godt grunnlag for elevens tid i videregående opplæring. Kontaktlærer er ikke bare klasseleder i sin klasse, men har også et ansvar for å sørge for god og likens klasseledelse i alle fag. Det har i lengre tid vært et ønske fra lærere om å dele kontaktlæreressursen i VG1 og være to. Denne ordningen går vi inn på fra høsten Det fordrer også at de to kontaktlærerne fungerer som et team og samarbeider tett om elevene i klassen og med klassens lærere. Ønsket kvalitet/ mål for tiltaket Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.1 (Støtte fra lærer) Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.2 (Arbeidsro) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.3 (Elevmedvirkning) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.4 (Felles regler) Forbedring på alle fire områdene er ambisiøst, men vi er modige og setter dette opp som ønsket målsetting. Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.1 (Støtte fra lærer) Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.2 (Arbeidsro) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.3 (Elevmedvirkning) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.4 (Felles regler) Forbedring på alle fire områdene er ambisiøst, men vi er modige og setter dette opp som ønsket målsetting. 4

5 Lærende team Systematisk bruk av klassens time. Felles regelhåndtering. Et lærende team er en arena for deling og refleksjon hvor målet er at vi skal lære av hverandre. Ved å skape en plattform hvor vi utnytter hverandres kompetanse og forskjellighet kan vi i større grad jobbe sammen om å utvikle oss som profesjonelle. Vi vil jobbe mot å bli en lærende organisasjon der lærerne i fellesskap forsker på og utvikler egen pedagogisk praksis og kompetanse. Lærende team settes sammen på tvers av fag og programområder. Lærende team vil være et tiltak både i forhold til vurdering for læring og i forhold til klasseledelse. PVS har klassens time på timeplanen hver onsdag 4. time. Innholdet disse timene er også Årsplanfestet. Klassens time er et møtepunkt mellom kontaktlærer og klassen og klassens tillitsvalgte. Her fokuseres det på felles regelhåndtering, elevdemokrati og medbestemmelse, 9a et godt psykososialt skolemiljø, psykisk helse etc. Skolen har gjennom skoleåret 2014/15 fokusert på flere deler av skolens reglement for å sikre en bedre felles forståelse og felles praktisering. Her er det fortsatt et stykke å gå. Dette handler mye om klasseledelse. At samtlige lærere ved PVS følger lojalt opp de regler og rutiner vi har og det følges opp likt, dvs. felles forståelse og ikke rom for privat tolkning. Tiltaket handler om å gjøre reglene vi har kjent og lett tilgjengelig for alle lærere, elever og foresatte bl.a. rydde opp i systemer vi har for informasjonsdeling. Det handler om å tydeliggjøre/forenkle/gjøre mer forståelig de reglene vi har. Det handler om å informere om bakgrunnen for at vi har de reglene vi har. Det handler om å iverksette konsekvenser på en likens måte ved hele skolen, alle tre lokaliteter og alle programområder. Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.1 (Støtte fra lærer) Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.2 (Arbeidsro) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.3 (Elevmedvirkning) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.4 (Felles regler) Forbedring på alle fire områdene er ambisiøst, men vi er modige og setter dette opp som ønsket målsetting. Fra oransje til gult på medarbeiderundersøkelsen 2.1 Fra oransje til gult på medarbeiderundersøkelsen 2.4 Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.1 (Støtte fra lærer) Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.2 (Arbeidsro) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.3 (Elevmedvirkning) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.4 (Felles regler) Forbedring på alle fire områdene er ambisiøst, men vi er modige og setter dette opp som ønsket målsetting. Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.1 (Støtte fra lærer) Fra gult til grønt på Elevundersøkelsen 3.2 (Arbeidsro) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.3 (Elevmedvirkning) Fra oransj til gult på Elevundersøkelsen 3.4 (Felles regler) Forbedring på alle fire områdene er ambisiøst, men vi er modige og setter dette opp som ønsket målsetting. 5

6 Andre tiltak som følger av punkt 1: Videreutvikling av GeoGebra brukt som verktøy i undervisningen og av elevene. GeoGebra kurs inngår som en del av matematikksatsingen. Se under: o Telemark fylkeskommunes matematikksatsing: 1. Motivasjon o - Et positivt affektivt miljø lærer-elev relasjon o - Lærere tilbyr spesifikk og konstruktiv tilbakemelding, utfordrer elevene og bruker feil og misforståelser som en del av læreprosessen o o 2. Digitale ferdigheter og bruk av digitale verktøy - Eksamen og digitale verktøy - GeoGebra-sertifisering Digital ringperm One Note/Office 365 kursing av superbrukere innen hver avdeling skjer før sommerferien Entreprenørskap bl.a. o Gjennomføre grundercamp YF o Gjøre bruk av UB som metode DH FYR satsingen fortsetter Videreutvikle skolen som dysleksivennlig skole gjennom blant annet å satse videre på kompetanse og bruk av CD-ord hos ALLE lærere i ALLE fag og for ALLE elever. På en dysleksivennlig skole skal en dyslektiker og foresatte forvente noe utover ordinær tilrettelegging. Økt læringsutbytte hos minoritetsspråklige elever gjennom spesielle tiltak og kompetanseheving i personalet. Systematisk arbeid med forebygging når det gjelder psykisk helse gjennom blant annet Venn 1 og «Livskunnskap-prosjektet». Ungdoms psykisk helse har stor betydning for gjennomføring av skolegangen. Særlig ser vi dette på YF. Satse videre på internasjonalisering gjennom bruk av eksterne søkte midler bl.a. Polen, USA og Kina. VG3 ekskursjonene legges på is med bakgrunn i skolens anstrengte økonomi og tydeliggjøringen av gratisskoleprinsippet og regler for ekskursjoner i TFK. IB er i god fremdrift og det kommende året skal det gjennomføres «Five years rewiev», en gjennomgang og kontroll av håndteringen av alle sider ved IB-programmet ved PVS. 3. Skolens mål fullført og bestått skoleår: 75% pst Mål for andel av skolens elever med bestått grunnkompetanse: 100% pst Begrunnelse for målsetning: Skolen forholder seg til resultatmål for området videregående opplæring som ble vedtatt i fylkestingssak 34/14, Langtidsprioritering for Økt læringsutbytte: Faglig resultat i norsk, engelsk, matematikk, naturfag skal ligge minst på nasjonalt nivå. Ingen avvik større enn 0,2 karakterenheter mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakter. Økt gjennomføring: 75 % av elevene skal gjennomføre og bestå vgo i løpet av 5 år. 6

7 4. Opplæringssjefen forpliktelser på utviklingsarbeid a. Felles for alle skolene Videreutvikle arbeidet med kvalitet i videregående opplæring, basert på forankring i kunnskap og gode prosesser for utviklingsarbeid Støtte skolene i arbeidet med undervisningskvalitet, tettere oppfølging og forberedelse til opplæring i bedrift. Lede og tilrettelegge arbeidet for mer tilpasset opplæring (i stedet for spesialundervisning) Bidra til profesjonsutvikling for skoleledere og lærere gjennom etter- og videreutdanning o Følgende lærere har kommet med i Kompetanse for Kvalitet/Udir 2015/16: Godkjente søknader Olav Sander Løvøen Stipend Selvvalgt Geogebra for vgs Universitetet i Bergen 15 stp Jon Thorvig Stipend Frikjøpt Vurdering i elevenes læringsarbeid i vgo Høgskolen i Telemark 30 stp Lene Maria Kleven Stipend Selvvalgt Norsk for lærere som underviser minoritetsspråklige 1 og 2 Høgskolen i Telemark 30 stp b. Spesielle forpliktelser overfor egen skole Områder/tiltak der skolen ønsker støtte Begrunnelse /konkretisering av behov - Skolen er i en utfordrende økonomisk situasjon med et underskudd som skal hentes inn i tillegg til reduserte rammer kommende år. Dette betyr nedbemanning og utfordringer knytta til dette. Skolen er opptatt av å holde på kvalifisert personale, dvs. tenke kompetanse til elevenes beste. - Innskrenkning i fagvalgtilbudet for elevene (ST). Vi er forberedt på at det vil komme reaksjoner på dette. Skolen sørger for å sikre generell og spesiell studiekompetanse. Utover det vil elevene kunne ØNSKE seg fag. Kapasitet avgjør i hvilken grad elevene får ønsker oppfylt. Inntakskaratkerer vil være kriteriet for å få plass i fag med oversøkning. - Endringer i ledergruppa. Skolen får ny rektor fra 1. august I tillegg ny avdelingsleder i 7

8 språk, samfunn og økonomi. Det blir viktig at ny rektor opplever støtte og oppfølging fra administrasjonen. 5. Endringer i kontrakten Dersom det i løpet av året skjer vesentlige endringer av rammebetingelsene, kan partene i fellesskap justere planen. Eventuelle endringer som kan få virkning for ansatte, skal drøftes med de berørte og med aktuelle arbeidstakerorganisasjoner Rektor Fylkespplæringssjef VEDLEGG 1 (Kommentarer med rødt). PEDAGOGISK PLATTFORM Pedagogisk plattform skal revideres i 2016, dvs. til skolestart 2016/17. VISJON FOR PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE: Sammen om mestring, mangfold og miljø Vi vekker din nysgjerrighet, utfordrer og veileder deg i et miljø preget av ekte læringsglede! KUNNSKAPSSYN 1. Vi forbereder elevene til høyere utdanning, et meningsfullt arbeidsliv og til å bli engasjerte samfunnsborgere. 8

9 2. Vår pedagogikk bygger på at læring er en aktiv prosess som krever arbeid og innsats hos den enkelte elev gjennom hele skoleåret. 3. Gjennom miljøbevissthet (forsterket fokus 2015/16) og aktiv bruk av moderne teknologi, entreprenørskap (forsterket fokus 2015/16), samarbeid med lokalt næringsliv og internasjonalt samarbeid vil vi ruste elevene best mulig for framtida. ELEVSYN 1. Alle elever trenger trygghet og omsorg for å lære og bety noe for andre. 2. Alle elever har ressurser til å videreutvikle sine sterke sider. 3. Alle elever kan øve seg opp til å møte utfordringer, tenke kritisk, være kreativ og selvstendig. 4. Alle elever utvikler sin faglige og sosiale kompetanse best når det stilles tydelige forventinger og krav til dem. 5. Alle elever er i stand til å delta aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen Punkt 2, 3, 4 og 5 vil fokuseres særskilt gjennom arbeidet med «vurdering for læring» skoleåret 2015/16. RELASJON LÆRER-ELEV En god relasjon mellom lærer og elev ved PVS kjennetegnes av 1. at lærere og elever anerkjenner hverandre, viser hverandre tillit og respekt 2. at lærere og elever føler seg trygge og ingen opplever å bli mobbet 3. at lærere og elever har en god dialog 4. at lærere og elever har klare forventninger til hverandre Vi vil fortsatt «stresse» og følge opp dette området. Grunnleggende for at læring skal kunne skje. Handler mye om profesjonalitet hos lærer som er ansvarlig for relasjonen i et asymetrisk maktforhold og profesjonalitet hos ledelsen i forhold til å følge opp lærere som har utfordringer og forbedringspotensial. Vi ønsker at alle elever ved vår skole skal oppleve å ha en god relasjon med sin lærer og bli sett. Gode relasjoner gir mestring! «DEN GODE TIMEN» på Porsgrunn videregående skole kjennetegnes av at alle kommer presis og ro etableres at alle møter godt forberedt at det stilles tydelige forventninger og krav at det er en klar og tydelig oppstart av undervisningen at det er en klar struktur på timen med et tydelig fagfokus at arbeidsmiljøet preges av gjensidig 9

10 respekt, anerkjennelse og tillit at det er en konstruktiv og positiv dialog at det gis tilpasset opplæring at det brukes varierte arbeidsmetoder at det gis underveis- og framovervurdering at lærer er læringsleder av timen at økta avsluttes med oppsummering og forventninger til neste time Gjennom «Innta plassene», et innskoleringsprogram ved skolestart for elle våre elever Elevmedvirkning Veiledning av nye lærere Oppfølging fra lærerne, avdelingslederne og veiledningskorpset Felles regelhåndtering (Forsterkes 2015/16) Systematisk elevvurdering (Forsterkes 2015/16) Felles vurderingspraksis (Forsterkes 2015/16) Klasseromsobservasjon/ skolevandring Gode tilbakemeldingsrutiner (Forsterkes 2015/16) Kontaktlærer i klasseråd og basisgruppemøter (To kontaktlærere i VG1) Pedagogisk plattform stadig på dagsorden på avdelings- og fagmøter (Må jobbes med).blir vår pedagogiske plattform virkeliggjort Skolens pedagogiske plattform skal være et levende dokument, som enhver ansatt kjenner og streber etter å leve opp til. Det må jobbes med kontinuerlig implementering av plattformen. Her har skoleledelsen et særlig ansvar i tillegg til tillitsvalgte blant ansatte, Elevrådet og elevrådsstyret. For skoleåret 2015/16 vil enkelte elementer i plattformen være særlig fokusert. Dette henger sammen med det skolen har valgt som særlige satsingsområder. Det er imidlertid viktig å understreke at HELE den pedagogiske plattformen i den formen den har i dag skal etterleves. Revisjon skal gjøres og være klar før skoleåret 2016/17. VEDLEGG 2 (Områder vi gjør noe med/fokuserer på/arbeider særskilt med 2015/16 er uthevet med rødt). 10

11 Styringsdialog- Porsgrunn vgs. våren 2015 Tilstede: Inger Hedvig Matveyev, Jan Freddy Gusfre, Nina Rajala Moe, Ranveig Furuvald Johannesen, Heidi Torsholt, Kristine Haugen Rubilar, Bente Ljostveit Øino, Margrethe Hauff og Marianne Brekka. Fra avdeling for videregående opplæring: Ben Leirvåg, Mona Berg-Jensen og Helge Galdal (Opplæringssjef). Helge innledet med å si noe om at denne runden med styringsdialog er noe han vil ha med alle videregående skoler i Telemark, med oppfølging til høsten. Hensikten med møtet er å involvere skoleeier om hvordan skolen drives knyttet til det pedagogiske arbeid, og at det er viktig at vi her setter av tid til å snakke om det som er viktig. Mål for møtet er å ha dialog om: 1.Hva er vanskelig, hva kan vi gjøre for å utvikle oss i riktig retning? 2. Vi skal bli konkrete, kunne bruke dette neste gang. 3. Samtalen skal utløse energi og motivasjon, og gi arbeidsglede. 4. Eventuelt Temaene som vil bli berørt er: Klasseledelse Vurdering for læring Gjennomføring Klasseledelse Porsgrunn videregående skole har innført skolevandring som viktig verktøy. Programfagområdene er veldig forskjellig, derfor blir også den tiden og måten dette blir gjort på, forskjellig. Implementering av den pedagogiske plattformen skal ligge til grunn for dette arbeidet. Jan Freddy har som mål om å bli bedre kjent med hvordan det jobbes og at dette går parallelt med fokus på klassemiljøet. Dette relatert til oppl. 9a. Det jobbes veldig bra, men vi kan etterspørre mer om hvordan det jobbes med klassemiljøet. I høst hadde vi et seminar på Kragerø der temaet var relasjonskompetanse. Vi har ennå en vei å gå da det må jobbes mer med relasjoner og profesjonalitet. Når det gjelder relasjoner i personalet, er det enkelte som ikke fungerer optimalt. Vi kan bli tøffere hva gjelder å håndtere de lærerne som ikke fungerer. Det er gjort mye for å følge opp enkelte. Dette handler om profesjonalitet og lederskap og vi må som ledergruppe støtte hverandre i de vanskelige personalsakene. Det er også noen utfordringer knyttet til elever. Et eksempel på dette er felles regelhåndtering. Det har nettopp hvert mobil-aksjon. Dette har bidratt til at elevene vet hva som er regelen. 11

12 Videre må det jobbes med at elevene har fokus på læring. Det er noen utfordringer knyttet til samarbeid lærere i mellom, og vi snakker om hvordan kan vi løse dette på best mulig måte. Vi må vurdere hensikten med det vi holder på med. På yrkesfag er lærerne flinke til å samarbeid, kanskje bedre enn hva lærerne på studie-fag får til. Noen av forklaringen kan være at mange av de lærerne vi har på studiekompetanse, er utdannet på universitet og er spesialister på sitt eget fag, og mulig de tenker mindre på helheten. Vi som ledergruppe må se nærmere på læringsutbyttet i forbindelse med denne utviklingen. Mona føyde til: Mange av dere har jo gjort en bra jobb og viser til et godt resultat knyttet til elevundersøkelsen, og det er mulig at gjennomgående ledelse er lettere på yrkesfag. Det er tydeligvis flere utfordringer rundt dette på studiespesialisering. Kristine: Vi kan gjøre noe i fellesfagene. Kontaktlærere kan bidra til å ta et felles ansvar. Resultat fra elevundersøkelsen viser også at samme lærer inn i samme gruppe, gir resultater. Jan Freddy: Gjennomgående ledelse må følges opp, og dette kan sjekkes ut ved å legge mye ut på Fronter. Tilstedeværelse og fravær: Dette har vi et godt verktøy for, og det gjøres en god jobb. Tett oppfølging ser ut til å kan gi effekt. Bente mente at skolevandring er en konkret måte å gjøre det på, og lett og diskutere, men nye lærere kan være en utfordring. Kontaktlærerjobben er sentral, men mange vegrer seg og synes det er for krevende. Dette gjelder særlig i VG1. Vi har nå en diskusjon på Nord, om det er mulig å heller fordele 30 elever på to, slik at hver kontaktlærer får 15 elever. Dette støtter de tillitsvalgte. Vi ser også at det å være kontaktlærer har man lite fokus i lærerutdanningen. Nina sa at hos dem er det mange som har tilretteleggingsbehov. Det er klasser på 15 stk. men det krever også at kontaktlærer bruker tid i klassen. Det er god kontakt med Bente sin gjeng, men samtidig er det mye å ta tak i. Helge presiserte to ting: Strukturelle ting og elevens læring. Jan Freddy sa i den forbindelse at det ofte er snakk om at undervisning, og ikke læring. Vi er for lite opptatt av at det skal fremme læring. Kristine mente at dette grunnet i at vi har for mange av den type lærer som er avhengig av «boka», der målet er kun å komme gjennom pensum. Hun opplever at dette må sies til elevene og at det er vanskelig å få lærerne til å gå sammen om ting. Mye handler om å skrive tekst og det krever at læreren må være sammen med dem i prosessen. Noen lærere jobber systematisk med dette hver time, mens andre er bare opptatt av å skulle gjennom pensum. Inger Hedvig sa at hun helt sikkert har like stort spenn, men pensumlister og prøver er mer samordnet på realfag. Når det kommer til undervisning opplever hun at hun sliter mer, særlig når en total vurderer f. eks. naturfag. I matematikk er ofte oppgavene en har i boka og eksamen/prøver helt forskjellige. Hun bruker derfor mer eksamensoppgaver som innlevering, for at det skal være mer samsvar. Når elevene starter opp, så er det satt opp en statistikk ut fra elevenes nivå fra ungdomskolen, og en har dermed en vurdering i forhold til ståsted. Jan Freddy stilte spørsmål om hvor bevisst er vi på dette underveis? Når standpunktkarakteren skal settes, klarer vi å følge læringsutbytte underveis? Hvor bevisste er vi som ledere, og hvordan ligger de an i de forskjellige fag? Vi må jobbe med læringsutbytte i de forskjellige fagene og ikke minst må vi se på midtveisvurdering. Kristine sa at vi må kunne åpne mellom fagene, det snakkes jo ofte om det samme i de forskjellige fag. Lærerne må kjenne hverandre og hvordan en jobber. Hva slags program har vi til dette: Vokal eller Excel ark Mona mente at det må ikke bli så mye måling at en ikke får gjort det en skal gjøre og Jan Freddy mente da at vi må uansett ha en måte å måle på. Det skal gi økt læringsutbytte. 12

13 Helge poengterte viktigheten av å bruke dialogen og språket som verktøy. Det å være bevisst på å kunne gjøre endringer underveis ved å være tett på. Gjøre endringer tidlig. Heidi nevnte da på en situasjon i Ranveig sin klasse på Sør. Der har det blitt jobbet mye med hvordan en skal ha det i klassen, allikevel oppstår det situasjoner der noen hakker på en elev. Denne situasjonen ble tatt opp i klassen. Det ble snakket om hvorfor det oppstår og hvordan en har det på skolen og hvor viktig det er at en jobber godt. Det ble en fin dialog med elevene og alle fikk en positiv opplevelse. På Nord har en prøvd ut dette med dialog ved å sette en pult på gangen, på utsiden av klasserommet. Der får en til gode samtaler med den enkelte elev og en oppnår endring i forhold til hvordan en jobber med eleven. Helge lurte da på hvordan dere som ledere jobber med dette? Ranveig sa at det er ryddet på timeplanen slik at temaet er oppe en gang i uka. Kristine sa at skolen er en ekspertorganisasjon og vi må forte oss sakte. Mye har blitt mye bedre. Et eksempel på det er at nå er det helt greit å diskutere en bok, det var det lite rom for før. Ben spilte inn at kjernespørsmålet er: Hvordan kan en utvikle enkeltlærere og spesielt kontaktlærerne? Dilemmaene blir ikke borte og det må tas noen valg. Inger Hedvig sa at det er innført kollegapar. De snakker med og støtter hverandre. Dette har hun god tro på og det fungerer bra. Helge oppsummerte dette temaet: To kontaktlærere (kollegapar) i en klasse kan være en riktig vei å gå. Videre må en være bevisst på å snakke om: 1.Vi må ha arenaer der det handler om å sette elevenes læring i sentrum. Dialogen og kontakten med elevene gir resultater over tid, så fortsett det gode arbeidet. 2. Husk. Det handler ikke om min og din undervisning og husk å avstemme dette med regelhåndtering. Vurdering for læring: Jan Freddy mente at vi har et stort potensiale til å utvikle oss. Vi må bl. annet snakke det samme språket slik at vi legger det samme i hva vi snakker om. Har vi forstått hva som er vurdering for læring? Dette må vi ha på planen i en femårs perspektiv. Han nevnte også på en bok han har lest av Viviane Robinson, Cappelen Damm Akademiske, 1. utg. 2014: «Elevsentrert skoleledelse». Vi har mye å hente på å jobbe med vurdering for læring. Inger Hedvig sa at dette er et tema vi har jobbet med over tid, og at videre satsing på dette er viktig. Helge lurte på hvordan en håndterer dette på IB? Margrethe sa at eksempelvis i engelsk, er det er klare kriterier. Et kriteria på språk, et kriteria på sjanger og et kriteria på ordforråd. Disse kriteriene er kjent for elevene. Heidi nevnte på at ikke alle har fått inn dette med sammenhengen, prosess og sluttvurdering og Helge lurte da på hvordan det gjøres på DH? Hva kan de andre lærerne lære av lærerne på DH? Nina sa at det jobbes mye i prosess og det vurderes underveis. Kompetansemålene i kompetanseplanen er å jobbe med delmål. F.eks. hva må til for at jeg skal få til karakteren 5? Lærerne jobber mye med hva slags kriterier det skal være. Underveisvurdering skjer hele tiden ved at det blir kommunisert i hele prosessen. Kristine sa at det jobbes med tre til fem områder i alle fag, og ser på hvordan en kan løse oppgavene. Videregående skole er en del av det gjennomgående skoleløp: Porsgrunn kommune jobber bra med ungdomsskoleeleven sine. Der har vi mye å lære. Det blir vanskelig for elevene når de møter lærere som jobber på en helt annen måte, så her tvinges det fram en endring. 13

14 Nina opplever at det er to ulike kulturer Nord-Sør, særlig i teorifagene. Det bør være en fortsettelse på det de har vært borte i tidligere. Det høres ut som helt ulike verdener hvordan en jobber på Sør og hvordan det jobbes på Nord. Innenfor Idrett er det en helt annen kultur igjen. Der går det mye på det å ha underveisvurdering, der dialog og kommunikasjon er sentralt. Det har blitt mer resultatfokus. Bente sa litt om hvordan vurdering for læring gjennomføres på SA. En må være helt konkret i forhold til hver elev slik at de selv forstår hvordan de ligger an. Mona poengterte at alle elever med IOP skal ha underveisvurdering. Hun sa også at i og med vi starter på «scratch», så oppfordret hun oss til å søke om uformelle kompetansemidler. F. eks. kan vi se nærmere på; Hvordan jobber en med kompetanse knyttet til vurdering for læring i ungdomskolen? Helge oppsummerte dette temaet med: Det viktigste er å ta et steg tilbake, ta med personalet på vurdering for læring. Mona oppmuntret til at vi burde nullstille og lage en struktur. Ben mente at det er behov for flere sensorer, og oppfordret lærere til å melde seg. Gjennomføring: Dette handler mye om ungdomskolene og tidligere skoleløp, og det er fortsatt viktig at videregående opplæring jobber med tett og godt sammen med de foresatte. Det er på DH og påbygg som har de store utfordringer med at elever slutter underveis. Heidi påpekte at på SA er ikke denne problematikken framtredende, det er kun de tilfeller når elever blir sendt ut av landet, at gjennomføringen avbrytes. På MK kan det være noen som endrer karrierevei der noen velger overføringer til studiespesialisering. På TIP er det stor gjennomføringsevne, og det har vært en god utvikling over år, særlig slår dette positivt ut på vg1. Som en «gulerot» så er det innført premiering med diplom med sjokolade på. Resultatet er at halvparten av elevene har 0 i fravær. Grunnen kan også være at elevene forstår at dersom en har mye fravær, så reduseres muligheten for å få lærlingeplass. På DH, er det flere som ikke klarer å finne sin plass i videregående skole, og det er mange som slutter underveis. Det er mye arbeid å følge opp disse elevene. Mange er ikke opplæringsdyktige og sliter med psykiske vansker. Nina poengterte at vi må faktisk se at det er noen av våre elever som har så store hull i oppvekst og opplæring at skolen har lite å tilføre. Mange av denne gruppe elever, har ikke karakterer fra ungdomskolen. Når det blir satt krav til dem, takler de det veldig dårlig og situasjonen i klasserommet blir destruktivt, og målene i det tiltenkte skoleløp er umulig å nå. Marianne spilte inn at det er muligens noen elever som ikke er mottakelig for læring. En vet at de elever som er utsatt for omsorgssvikt, og overgrep ikke har utviklet den delen av hjernen som er i stand til å lære. Men dette er ikke særskilt for Porsgrunn videregående skole, men en nasjonal utfordring. Mona sa at det må gjøres noen skikkelige grep her. Ben lurte på hvor skal vi legge lista? Det kan jo være slik at noen lærere brenner lyset i begge ender. Mange lærere står i tøffe situasjoner. Bente informerte om at det høsten 2014 ble etablert en 5. klasse på DH. Alle kom inn. Mange av disse elevene har tunge diagnoser og skolen opplevde det som tøft å håndtere dette. Men også hyggelige ting har skjedd og Heidi nevnte også på en solskinnshistorie, der noen har snudd helt, og viser vilje til å gjennomføre både i matematikk og kroppsøving. 14

15 Helge stilte spørsmål: Hva gjør vi med de elevene som er i fare med å stryke. Inger Hedvig mener at vi kan bidra litt ekstra for de som ikke har fått karakter. Har de strøket så kommer de ikke inn i VG2 og hun mente det er positivt at det nå er mange som viser at de klarer å hente seg inn og skjerpe seg. Heidi er uenig i at dette er noe vi skal satse på. De elevene hun ser på Sør, vil ikke dette hjelpe nå. Ben var også opptatt av spørsmålet rundt de svakeste elevene: «Hva gjør vi for å redde de som er veldig svake»? Vi prøver å hjelpe dem med å få en 2. Da får de veiledning på hva og hvordan de skal jobbe på sitt nivå. Bente mente det er mulig å bidra til motivasjon ved å ha dialog og tett oppfølging. Informasjonsflyten rundt dette har blitt veldig bra. Mona informerte om de nye forskriftene som snart kommer, og det er mulig det kommer en endring. Det er en høring på dette nå. Heidi mener at den innskjerping som kommer vil gjøre at noen vil slutte, og heller gå hele året neste år. Noen vil ta omvalg til neste år og bare ta fellesfag nå. Det blir det lett uro av og det skaper vansker. Jan Freddy sa at det er satt i gang noen strakstiltak med ekstra bemanning og ekstra vurderingsformer. Mye er satt i gang for å få til økt gjennomføring. Ranveig: Det er gjennomført en undersøkelse på TAF elevene, og den viser positive resultater. Den viser at ingen slutter, kun enkelte som har gjort feilvalg, og flere er nå i gang med sivilingeniørutdanning. Ranveig tilføyde også at: Tilpassa opplæring og satse på de motiverte er også veldig viktig! Bente sa også at det er noen elever som skal ta påbygg, og som de ikke har bakgrunn for å klare. Vi løser et problem med skoleplass, men ikke noe i forhold til realitetene. Noen havner der tilfeldig og de rykker lett ut. Ben mente at problematikken rundt påbygg, er noe vi bør se nærmere på. Evaluering av møtet: Helge oppsummerte med følgende spørsmål: Har vi snakket om det som var viktig? Har vi klart å være konkrete? Har dette møtet gitt mening og ny energi? Inger Hedvig mente at det er flott at ledelsen kommer og spør om hva som skjer i klasserommet. Dette var veldig bra! Kristine poengterte at det er dialogen som skaper vekst og vi får et bedre forhold til dere som sitter som skoleeiere sentralt. Hele ledergruppa ga utrykk for at denne type møte var meget nyttig! Referent: Marianne Brekka 15

16 VEDLEGG 3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Snitt 1. Arbeidsfellesskap PORSGRUNN VGS (14-15) 1.1 Kollegialt fellesskap 4, Felles mål 3,87 2.Læringstrykk 2.1 Refleksjon og fornyelse 3, Planlegging og vurdering 3, Gjennomføring 4, Profesjonsutvikling 3, Skolebasert vurdering 3,68 3. Handlingsrom 3.1 Nyskapende medarbeidere 4, Jobbinnflytelse 3, Investering i medarbeidere 3,73 4. Motivasjon 4.1 Indre motivasjon 4, Ekstrarolleatferd 3,84 5. Attraktivitet 5.1 Fagfeltets attraktivitet 4, Arbeidsplassens attraktivitet 4, Omdømme 3,89 6. Ledelse 6.1 Vurdering av min nærmeste leder 3, Vurdering av ledergruppa 2,88 7. Medarbeidersamtale 7.1 Gjennomføring av medarbeidersamtale 1, Tilbakemelding i medarbeidersamtalen 4, Oppfølging av medarbeidersamtalen 4,29 8. Helse og etikk 8.2 Mobbing 4, Diskriminering 4, Vold og trusler 4, Varsling 4,03 9. Motivasjon og forutsetninger 9.1 Trivsel med elevene 4, Elevenes interesse for å lære 3, Skolens tilrettelegging faglig nivå 3, Klasseledelse 10.1 Lærer-/ elevrelasjon 3, Målfokus 3, Arbeidsro 3, Underveisvurdering 3,90 11 Regler og atferd 11.1 Fraværsoppfølging 3, Felles regelhåndtering 3,54 16

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Virksomhetsplan 2011-2012

Virksomhetsplan 2011-2012 Virksomhetsplan 2011-2012 Sammen om mestring, mangfold og miljø Mestring Vi skal hver dag utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som styrker og utvikler den enkeltes faglige og sosiale kompetanse.

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo 1 Oslo som skoleeier 175 skoler Budsjett på 12,2 milliarder NOK, hvorav 2,6 på VGS Må etablere 12800 nye skoleplasser

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Vurdering for læring i Osloskolen

Vurdering for læring i Osloskolen Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Læring i dag muligheter i morgen! På Ellingsrud skole skal hver skoledag og hver undervisningsøkt bidra til god læring som gir den enkelte elev muligheter

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Utviklingsarbeid 2014/2015

Utviklingsarbeid 2014/2015 Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2014-2015

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2014-2015 VIRKSOMHETSPLAN - for Kragerø videregående skole med tiltak for 2014-2015 Visjon: - resultater gjennom samhandling. Hovedmål for videregående opplæring: - vi bidrar til at Telemark står fram som et kunnskapsfylke

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål: Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Velkommen! Foresattemøte VG2 Studieforberedende 9.9. 2015

Velkommen! Foresattemøte VG2 Studieforberedende 9.9. 2015 Velkommen! Foresattemøte VG2 Studieforberedende 9.9. 2015 Agenda Informasjon om skolen visjon og verdier Informasjon om VG2 trinnet v/ Randi Djupvik Samarbeid hjem skole Tett på tiltak Eksamensinformasjon

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende 15.9. 2014

Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende 15.9. 2014 Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende 15.9. 2014 Agenda Informasjon om skolen visjon og verdier Informasjon om VG2 trinnet Reglementsendringer Fraværsføring Tett på tiltak Eksamensinformasjon

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer