kommuniké. JOBBER UTE I ALLSLAGS VÆR SIDE HAR ALZHEIMER OG ER I JOBB TEMA SIDE LAR RIKE OG MISFORNØYDE NORDMENN GJENNOMGÅ SIDE 28 29

Transkript

1 kommuniké. blad for medlemmer i delta kommuniké 62. årgang JOBBER UTE I ALLSLAGS VÆR SIDE 6 7 HAR ALZHEIMER OG ER I JOBB TEMA SIDE LAR RIKE OG MISFORNØYDE NORDMENN GJENNOMGÅ SIDE JENTENE PÅ TOTEN HEDRET FOR LIKESTILLINGS- INNSATS SIDE NOVELLE: INNENFOR OG UTENFOR SIDE 22 23

2 2 leder lederen Jobber deltid blir ikke ledere «Skal man få til reell likestilling i arbeidslivet, må noe besluttes som gjør at det blir likestilling i familielivet.» norge har flere kvinner ute i arbeidslivet enn andre oecd-land, og de aller fleste av dem jobber i offentlig sektor. Hele 40 prosent av yrkesaktive norske kvinner jobber deltid, og svært få blir ledere, aller færrest i privat sektor. I Storbritannia viser en omfattende undersøkelse at kun en fjerdedel av britiske arbeidsgivere vil ansette småbarnsmødre. Så dramatisk er det nok ikke i Norge, selv om slike holdninger også finnes hos oss, til tross for at vi skryter av å være mest likestilt i verden. Noen liknende norsk undersøkelse er ikke gjort. Britiske arbeidsgivere frykter barselpermisjonen. I undersøkelsen «Feminist Myths and Magic Medicine» av Catherine Hakim ved London School of Economics påstås det at en velferdsordning, som foreldrepermisjonen, hindrer likestilling. I Storbritannia og i usa, hvor det er dårligere permisjonsordninger enn i Norge, er det forholdsvis langt flere kvinner som er ledere enn i Norge. I våre nordiske velferdssamfunn, i den såkalte nordiske modellen, har permisjonsordninger en egenverdi. Sosiale goder er byggesteiner i samfunnet. Barselpermisjon, permisjoner for å amme og muligheten til å jobbe deltid er viktig for å få beholde kvinnene i arbeid, for likestillingen og for å opprettholde kjøpekraften. Å jobbe deltid og samtidig satse på en lederstilling er utfordrende. Skal mor gjøre karriere må hun jobbe fulltid og ha barnet/barna i barnehagen, hos en dagmamma, hos en au pair, hos bestemor og bestefar - eller hos far. Da må far være mer hjemme. Han kan nok likevel beholde sin opparbeidede karriereposisjon, selv om han noen måneder er hjemme hos barnet. Mange menn frykter nok ennå, i hvert fall i privat sektor, at permisjonen kan koste noen trinn på karrierestigen. Derfor må den tvungne fedrekvoten økes. Dersom fedrekvoten ikke benyttes, må foreldrene miste disse ukene. Da vil flere velge å dele omsorgen for barna mer likt og det kan bli lettere for kvinnene å bli ledere. Arbeidsmarkedet og familielivet har kanskje ikke endret seg så mye som mange skulle ønske. Vi vil gjerne ha i pose og sekk. Ja takk begge deler, mor og far like mye i jobb, like karrieremuligheter og like mye hjemme med de minste. Da må holdninger endres. Menns foreldrepermisjon må økes og utnyttes fullt ut. Hvorfor ikke gjennomføre forslaget fra flertallet i likelønnskommisjonen: Tre uker til mor før fødselen, så 17 uker for henne, 17 uker for ham og til slutt 17 uker til deling. En tredjedel av pengene skal gå til faren. Dessverre var både statsministeren og finansministeren imot dette forslaget. Tiden kan nå være inne for å forsøke noe slikt. Dersom kvinnen vil amme så lenge som mulig må hun gis nok ammefri selv om hun er i jobb. Dette kan man finne praktiske løsninger på. Yrkesdeltakelsen i Norge er på topp i verden. Begge kjønn må få mulighet til karriere, ikke minst på det faglige området. Et paradoks er imidlertid at selv om flere kvinner enn menn nå tar høyere utdanning, så velger mange å være hjemme med barna. Kvinnene velger de nære ting. Vil de heller det enn å være sjefer så er det et legitimt verdivalg. Økt og tvungen pappapermisjon er det som sterkest kan få menn hjem når barna er små og å få kvinnene raskere ut i arbeid og i større stillingsbrøk. Skal man få til reell likestilling i arbeidslivet, må noe besluttes som gjør at det blir likestilling i familielivet. Noe tvang med hensyn til fordelingen av antallet permisjonsuker for mor og far må til for å få mennene mer hjem og kvinnene mer ut i arbeidslivet, til fulltidsstillinger og lederjobber. Dersom det er målet. audun hopland kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon Faks Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver delta en arbeidstakerorganisasjon i ys Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag issn Redaksjonen avsluttet 3. februar Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset

3 innhold 3 innhold #1> forsidebilde hege heløe 04 Flere ledige i det offentlige 06 Slik slipper du å fryse på jobb 08 Delta-lederen 09 Flertall ønsker offentlige tjenester på anbud 10 tema: Mulig å jobbe til tross for diagnosen Altzheimer 15 Din arbeidsdag 16 Jentene på Toten hedret for sin likestillingsinnsats 22 novelle: Innenfor og utenfor 24 Blomstrende medlemskveld med Finn Schøll 25 Lunt skråblikk på kjønnsroller med Louis Jacoby 27 Smånytt 28 Frispark med Andreas Hompland om rike og misfornøgde nordmenn 29 Sitater 30 Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet. 32 etter jobb: Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet, tegneserien Rocky 35 petit: Seirende inn i det nye året foto erik norrud. flickr.com. the prime minister s office, astrid krangnes, colourbox

4 4 nyheter tekst gunhild lervåg FLERE KJEMPER OM JOBBENE I DET OFFENTLIGE Det siste året har arbeidsledigheten økt mest i offentlig sektor. Det merker spesielt unge kvinner innenfor pleie og omsorg og barne- og ungdomsarbeid. Nesten står uten arbeid innenfor helse, pleie og omsorg. Det er 21 prosent flere enn for ett år siden. Illustrasjonsfoto: Colourbox

5 nyheter 5 «Det er trist å se at unge som tar en utdanning som alle vet er uunnværlig i framtida, blir satt på vikar- eller ringeliste» jette dyrnes leder i helsefagarbeidere i delta ved årsskiftet sto helt uten jobb, viser tall fra nav. Fortsatt er unge menn og byggenæringen hardest rammet av ledigheten, men det siste året har ledigheten økt mest innenfor yrkesgrupper som for en stor del hører til offentlig sektor. Undervisning, helse, pleie og omsorg og barne- og ungdomsarbeid er de områdene hvor ledigheten stiger mest. Men selv omarbeidsledigheten vokser i disse yrkesgruppene, er den fortsatt lav, understreker Arbeids- og velferdsdirektoratet: står uten arbeid innenfor helse, pleie og omsorg. Det tilsvarer 1,1 prosent av arbeidsstyrken. Det siste året har 662 nye ledige kommet til. Det tilsvarer en økning på 21 prosent barne- og ungdomsarbeidere står uten jobb. Det utgjør 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Økningen det siste året er på 15 prosent. Til sammenligning er byggog anleggsarbeidere ledige. Det tilsvarer fem prosent av hele yrkesgruppa. rammer unge kvinner Vi har merket at det vanskeligere å få jobb for helsefagarbeidere, sier leder Jette Dyrnes i yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta. Hun synes det er trist å se at unge som tar en utdanning som alle vet er uunnværlig i framtida, blir satt på vikar- eller ringeliste. Ifølge nav rammer ledigheten i det offentlige først og fremst kvinner i alderen Kvinner er i flertall i disse yrkene, og ledigheten rammer dem som ikke er i fast jobb. forsiktigere med ansettelser Men hvorfor stiger arbeidsledigheten blant yrkesgrupper knyttet til det offentlige? Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo gir denne forklaringen: De siste årene har sysselsettingen i offentlig sektor økt. Men samtidig har forbruket i offentlig sektor økt mer enn inntektene. Dermed har kommunenes gjeld økt. Framover må kommunene spare mer, og da blir de også forsiktigere med nyansettelser. Derfor er det blitt vanskeligere å få jobb, sier Steinar Holden. Dette rammer dem som er i midlertidige stillinger eller skal inn på arbeidsmarkedet, men de faste jobbene i det offentlige er like trygge som før, påpeker han. trygg havn Også økonomiprofessor Espen Moen ved Handelshøyskolen BI mener at jobbene i offentlig sektor er like trygge som før. Han peker på at finanskrisen har ført til at flere søker mot det trygge. I urolige perioder søker arbeidstakere seg mot en trygg havn. Offentlig sektor framstår som en slik trygg havn. Færre slutter i jobbene, og flere strømmer til. Det kan være forklaringen på at arbeidsledigheten for disse yrkesgruppene øker, mener han. Han trekker også fram at offentlig sektor er en stor arbeidsplass i distriktene. En svekkelse av arbeidsmarkedet i distriktene fører til at flere søker seg mot det offentlige, sier Moen. søkere fra det private nav forklarer økningen i offentlig sektor med at ledigheten har vært svært lav innenfor disse yrkesgruppene. Høyere ledighet innenfor privat sektor har ført til økt konkurranse om de ledige jobbene også innenfor offentlig sektor. Også ks, som representerer kommunenes interesser, stiller seg bak denne forklaringen. trang kommuneøkonomi Kommuneøkonomien spiller også inn. Rundt halvparten av landets kommuner kutter i velferdstilbudet i Kuttene vil ramme omsorgstjenester, skoler og barnehager. Det viser nrks kommuneundersøkelse hvor 250 av 430 ordførere har svart. Når budsjetter skal reduseres, blir det flere barn pr. voksen og færre stillinger. Alle smutthull i bemanningsnormen utnyttes, sier leder Mariann Fjeldstad i Barne- og ungdomsarbeiderforbundet i Delta. Det er også en tendens at arbeidsgiveren ønsker flere pedagoger, og at det går på bekostning av fagarbeiderne. Når barnehagene må spare, ansetter de heller ufaglærte enn faglærte, sier Fjeldstad. «Framover må kommunene spare mer, og da blir de også forsiktigere med nyansettelser» steinar holden økonomiprofessor

6 6 nyheter tekst gunhild lervåg FRYSER DU PÅ JOBBEN? Du kan ikke gå hjem fra jobb selv om du fryser. Men du kan be verneombudet gjøre noe med det. Pål Fjelldal er trafikkbetjent i Harstad kommune. Den tyngste tida for trafikkbetjentene i Harstad er november og desember. Da skifter været ofte, og det er lite dagslys. Nå er sola endelig tilbake. Foto: Geir Olaf Rognså

7 nyheter 7 senhøsten ble rekordkald over store deler av landet i fjor. Og mange steder satt kulda godt fast i januar også. For noen fører det kalde været til heller kalde arbeidsdager, enten fordi de jobber utendørs eller fordi det ikke er mulig å få opp varmen innendørs. over 19 grader Det kan være svært ubehagelig når det er for varmt eller kaldt på arbeidsplassen. Lov eller forskrifter inneholder ingen faste temperaturgrenser, men Arbeidstilsynet anbefaler at innetemperaturen holdes under 22 grader ved lett arbeid i perioder med oppvarmingsbehov. Temperatur under 19 grader eller over 26 grader skal unngås, slår Arbeidstilsynet fast. Selv om innetemperaturen på arbeidsplassen din er under de anbefalte 19 gradene, kan du ikke gå hjem på grunn av temperaturproblemene alene. Ta problemet opp med arbeidsgiveren din, gjerne gjennom verneombudet eller arbeidsmiljøutvalget. Dersom det ikke hjelper, kan du tilkalle Arbeidstilsynet, som kan gi pålegg om tiltak. Arbeidsgiver skal være forberedt på temperaturvariasjoner og planlegge deretter. Hvis problemene kommer igjen år etter år, bør du be arbeidsgiver om å utarbeide rutiner for temperaturbelastninger. kortvarig trøst Om kulda har krøpet inn dørene på arbeidsplassen din, kan du trøste deg med at den fører noe godt med seg. Lett, kortvarig kulde øker våkenheten og yteevnen. Men trøsten er kortvarig. For kulda går så til angrep på konsentrasjonen og evnen til å ta imot og tolke sanseinntrykk. Deretter hemmes motorikken. Fingerferdigheten og presisjonen Trafikkbetjent Pål Fjelldal har arbeidsklær som passer i allslags vær. blir dårligere, og tempoet går ned. Musklene kan bli stive, og reumatiske plager forsterkes. Enkelte blir mer mottakelige for infeksjoner. menn tåler kulde best Flere undersøkelser tyder på at menn tåler kulde bedre enn kvinner. En viktig grunn til det er at menn er større enn kvinner og har større muskelmasse. Menn har også bedre forutsetning for å håndtere kalde redskaper enn det kvinner gjør. Det skyldes at menn ofte har tykkere hud som isolerer bedre, skriver Statens arbeidsmiljøinstitutt i rapporten Utredning om virkning av arbeid i kalde omgivelser. mer hardføre på dagen Rapporten slår også fast at Yngre tåler mer kulde enn eldre gjør, men det er først rundt pensjonsalder forskjellen blir vesentlig. Personer vokst opp på høyere breddegrader tåler kulden bedre enn folk fra lavere breddegrader gjør. Vi tåler også kulde bedre på dagtid enn om natta. pass på hverandre Varm lue, gode hansker og sko må til ved arbeid utendørs i kulda. Hvis normalt varmt tøy ikke verner godt nok mot kulda, må arbeidsgiver stiller med passende klær. Slik bekledning regnes som personlig verneutstyr og skal betales av arbeidsgiveren. Kolleger som arbeider lenge i kulda, bør følge med på hverandre. NORDLENDINGER TIPSER SØRINGER klart det kan være litt slitsomt med nordavind i øynene og regn og skvett, men har du gode klær, finnes det ikke dårlig vær, mener parkeringsleder Geir Olaf Rognså i Harstad kommune. I sju år har han vært trafikkbetjent og erfart at det er helt greit å jobbe ute i alt slags vær. Arbeidsgiveren hans sørger for at de har klær som passer til alle årstider. klager lett Det gjelder bare å kle seg godt. Ha tørre, varme klær og gå ikke våt, råder han. Han ler litt av søringer som klager over kulde og litt snø. Kommer det ti centimeter snø sørpå, blir det kaos og lange radioinnslag. Vinteren har vært uvanlig kald i Sør-Norge, men ikke kaldere enn den vi bruker å ha. Hva er det de klager over? Selv ser han fram til månedene som kommer nå. Sola vender tilbake, og med noen få minusgrader er dette ei flott tid, synes han. høsten verst Den tyngste tida for trafikkbetjentene i Harstad er november og desember. Da skifter været ofte, og det er lite lys. Trafikkbetjentene skal fotografere feilparkerte biler, men det er vanskelig når det er helt mørkt, sier han. Bruk av utstyr er det største problemet når det stormer rundt ørene. Det er ikke lett å fylle ut giroer med penn når det regner sidelengs, sier han. Han er glad for at giroene nå er byttet ut med en pda en slags utvidet mobiltelefon med skriver. Utstyret er levert sørfra, og det tok litt tid før leverandøren skjønte hvordan forholdene er her. De første vi fikk tålte ikke kulde og fukt, men nå har de heldigvis blitt bedre, sier Geir Olaf Rognså.

8 8 delta-lederen deltalederen 2011 ET SPENNENDE ÅR FOR DELTA! stor oppmerksomhet om ulike pensjonsordninger i mediene den siste tiden har fått mange av våre medlemmer til å sette spørsmålstegn ved egen pensjon. Hvilke rettigheter har jeg, og hva er best - offentlig eller privat pensjon? I 2009 sa en samlet fagbevegelse nei til forslaget som da lå på bordet fra regjeringen. Vi håpet at det hadde vært mulig å finne en mer langsiktig og bærekraftig løsning som i sterkere grad hadde stått seg i forhold ny folketrygd. Vi har hele tiden sagt at vi er villige til å sette oss ved forhandlingsbordet igjen. En slik prosess må vi først starte internt i ys, og deretter jobbe sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene. Ved eventuelle nye forhandlinger håper jeg vi også denne gangen kan stå løpet ut sammen, og at vi får til en bred enighet på tvers av organisasjonene. For oss i Delta blir 2011 et år med store og viktige utfordringer. Organisasjonsutvikling (ou-prosessen) er sentral, og vi skal videreføre arbeidet med politikkgrunnlag og politiske aktiviteter for å kunne påvirke utviklingen av framtidas velferdssamfunn. Der vil blant annet Kommunevalg 2011 stå sentralt. Involvering og forankring vil vi vektlegge i de ulike prosessene og aktivitetene, og jeg håper dere vil benytte anledningen til å være både pådrivere og ballspillere. En av tre kvinner dør av hjertesykdom. Til sammenligning dør en av fire kvinner av kreft. Det siste er allment kjent, det første er ukjent for de fleste. Nesten all forskning på hjertet gjøres på menn, av menn. Kvinner som rammes av hjerte- og karsykdommer har andre og svakere symptomer ved hjerteproblemer enn menn. Mer forskning kan redde liv og det forskes for lite på kvinner og hjertesykdom. Som forbundsleder i en organisasjon med om lag 78 prosent kvinner var det derfor enkelt å takke ja til å være en av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (lhl) sine hjertedamer i kampanjen «Hjertelig hilsen». Jeg vil gjerne bruke tid og energi for å bidra til å finne flere svar på dette gjennom økt forskningsinnsats. Som hjertedame skal jeg derfor være med på ulike arrangement rundt i hele landet denne våren, og håper å møte mange av dere da. I skrivende stund har vi nettopp gjennomført et frokostmøte der vi la fram analysen «Deltid, kompetanse og inkludering» om framtidas arbeidskraftproblematikk, som Arbeidsforskningsinstituttet (afi) har utarbeidd på oppdrag for Delta. Her skisserte blant annet Kommunenes Sentralforbund (ks) ulike innsatsområder for arbeidet med dette. Alle disse innsatsområdene fanges opp av Deltas helhetlige politiske strategier rundt hvordan vi skal møte framtidas velferdsutfordringer, og vi ser fram til et godt framtidig samarbeid med ks. Nå følger vi denne rapporten opp med møter i det politiske miljøet. Vi er i gang, og jeg ønsker dere alle med på laget i et aktivt og allsidig år. gunn olander Forbundsleder

9 nyheter 9 tekst gunhild lervåg foto colourbox FOLKET VIL KONKURRANSE- UTSETTE Bare en av fire nordmenn mener det er galt å sette kommunale tjenester ut på anbud. Delta er skeptisk. snøbrøyting, renovasjon, pleie og omsorg sett oppgavene ut på det åpne markedet. Det mener et flertall av befolkningen, ifølge en undersøkelse som er utført for Næringslivets Hovedorganisasjon (nho) nordmenn ble i november spurt de mener det er riktig eller galt å konkurranseutsette kommunale tjenester. 57 prosent mener det er riktig å gjøre det 23 prosent mener det er galt ok å tjene penger Enda flere stiller seg positive til å konkurranseutsette pleie- og omsorgstjenestene: 7 av 10 mener det ikke spiller noen rolle om det er privat eller offentlig ansatte som utfører tjenestene for kommunen, så lenge de kommunale tjenestene er gode. Et flertall (6 av 10) mener også at også det er akseptabelt at bedriftene tjener penger på drift når tjenestene er like bra eller mer effektive enn kommunens. Blant dem som har gjort seg opp sin mening, er det flertall i alle politiske partier, med unntak av sv og Rødt, for konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Også i Arbeiderpartiet er det flertall, der 44 prosent mener det er riktig, mens 34 synes det er galt. delta skeptisk Kommunenes kjernevirksomhet bør drives av det offentlige, ikke av private aktører. Skole, helse og omsorg bør drives kommunalt og ikke settes ut på anbud, er Deltas prinsipielle holdning. Vi ser at lønninger dumpes og at arbeidsvilkårene blir dårligere ved konkurranseutsetting. Deltidsbruken går også ofte opp ved konkurranseutsetting, sier politisk rådgiver Knut Roger Andersen i Delta. Derfor er Delta skeptisk til enhver form for konkurranseutsetting. lik lønn for likt arbeid Andersen understreker at Delta jobber for at medlemmene skal ha like gode arbeidsavtaler uavhengig om arbeidsgiveren er offentlige, en ideell aktør eller kommersiell. For eksempel skal en sykehjemsansatt ha like gode lønns og arbeidsvilkår enten de er ansatt i kommunen, Kirkens Bymisjon eller Adecco. Det samme gjelder barnehageansatte. Delta jobber for at de skal ha like gode forhold, enten de jobber for kommunen eller i en privat barnehage. konkurranseutsetting Konkurranseutsetting betyr at driften av en kommunal tjeneste utsettes for konkurranse. Det skjer ved at kommunen gjennom anbud lar flere eksterne aktører konkurrere med kommunens egen virksomhet om å drive tjenesten. Konkurranseutsetting innebærer at kommunen beholder totalansvaret for tjenesten. Ved privatisering overlates både driften og det juridiske ansvaret overlates til andre aktører.

10 10 tema tekst & foto hege heløe Fritz Utz prøver å la være å tenke på sykdommen som har rammet ham. Han gjør det han alltid har gjort.

11 tema 11 JEG HAR ALZHEIMER OG VET AT DET ER EN LUMSK SYKDOM Fritz Utz (52) går på jobb på Nordlandssykehuset hver dag selv om han har fått sykdommen Alzheimer. Da jeg fortalte hva som feilte meg, var ikke et øye tørt på avdelingen, forteller han. fritz utz er en av de rundt personene under 65 år som har en demenssykdom i Norge i dag. Siden han fikk diagnosen Alzheimer, har han vært åpen om sin situasjon. For han er det ikke noe alternativ å skjule hva som feiler han. Det er bedre å spille med åpne kort. Og så får folk ta han som den han er. Jeg har Alzheimer og vet at det er en lumsk sykdom. Men for meg er det viktigere at folk forstår hvorfor, enn at de går og lurer, sier Utz. Han har fått veldig mye positiv tilbakemelding fra familie, venner og kolleger på at han har valgt å fortelle åpent om hvordan han har det. glemte gamle kunster Jeg begynte å få mistanke om at det var noe galt med meg da jeg skulle legge nytt gulv i stua, forteller Utz. Det er nå to år siden episoden, og han husker klart hva som skjedde. Han har alltid regnet seg som en handyman. Som sønn av en møbelsnekker har han hjulpet til utallige ganger med slikt arbeid. Plutselig ante han ikke hvordan han skule skjære en list med 45 graders vinkel. Kona måtte bistå og fortelle han nøyaktig hvor han skulle skjære. Det var vanskelig å tenke praktisk. Jeg følte meg jævlig liten, sier han ærlig. Han ble ganske fortvilet over seg selv. Det hjalp ikke at han rota bort utstyret og ikke klarte å finne det. Så viste det seg at det hele tiden hadde ligget på gulvet bak ham. Han må le litt av episoden. Han har galgenhumor, og understreker at det har vært viktig å ha humor midt i alt det som er vanskelig. fikk kritikk Også på jobben begynte han å gjøre feil. Fritz er utdannet hjelpepleier med videreutdanning innen psykiatri. Han har i mange år arbeidet på steril-sentralen på Nordlandssykehuset i Bodø. Her er det veldig viktig å legge rett kirurgisk instrument i rett brikke. Han fikk en del negativ tilbakemeldinger på arbeidet han utførte. Slengbemerkningene tok på, forteller Utz. Han ble kalt inn på teppet og fikk med seg Deltas plasstillitsvalgt, May >>>

12 12 tema Fritz Utz stikker gjerne innom Deltas servicekontor i Bodø. Her treffer han sekretær Rita Mathisen og rådgiver Eigil Horsdal. Her er jeg alltid velkommen. Jeg benyttet ofte kontoret her da jeg var i styret for po. Har de ikke tid til å snakke med meg, så kommer jeg bare tilbake en annen dag, sier Fritz Utz. Fritz Utz vært et ja-menneske hele livet. Sykdommen har fått han til å lære seg å si nei, og å prioritere annerledes i livet. Her i hyggelig passiar med Eigil Horsdal ved Deltas servicekontor i Bodø. Britt Alstrin, i møte med arbeidsgiver. Det hjalp å ha organisasjonen i ryggen. Det ble mange møter, og han fikk beskjed av arbeidsgiver om å søke legehjelp. Jeg ba om å få full undersøkelse. Etter flere tester, ct, mr fikk han beskjed om at det var Alzheimer. Selv om det var et sjokk å få diagnosen, følte han lettelse over å finne ut hva som feilte han. Da jeg fortalte om hva som feilte meg, var det ikke et tørt øye på avdelingen, forteller Utz. Han understreker at han i det lengste vil arbeide. Han har fått tilrettelagt arbeidet ved steril-sentralen og jobber fra ni til to. Arbeidsoppgavene mine er endret, og jeg gjør arbeid som avlaster de andre. Sjefen min sier at avdelingen er blitt mer effektiv nå enn tidligere, sier han. Utz skryter av arbeidsmiljøet og av sjefen som har sørget for at han har kunnet stå i jobb. sånn e nu han pappa Hvordan har familien din håndtert situasjonen? Kona mi er min største støttespiller. Hun minner meg på alt mulig. De har vært gift i 28 år og forholdet er ikke forandret nevneverdig, sier Utz. Fritz Utz har tre barn på 22, 25 og 27 år. Til å begynne med var det et sjokk for dem å få vite om diagnosen. Det var en del tårer, og de ble veldig lei seg. Datteren min er hjelpepleier, og hun dro straks på biblioteket for å lese om sykdommen, forteller Utz. Da de så hvor avslappet faren var, konkluderte de nøkternt: Han pappa e nu han pappa. Sånn e det, forteller han stolt. Jeg synes barna har taklet situasjonen bra. De har fått svar på hvorfor jeg er blitt som jeg er, sier Utz. Ingen andre i familien hans har hatt Alzheimers. Hvorfor han har fått sykdommen, vet han ikke. roligere liv Utz klarer fortsatt å kjøre bil. Kona mener til og med at han er blitt en roligere sjåfør, nå som han ikke har det så travelt. Han vil at livet skal være mest mulig som før. Hvordan er livet ditt forskjellig nå kontra for ti år siden? For ti år siden var jeg mer stressa. Jeg sa ikke nei når folk spurte meg om noe. Nå sier jeg av og til nei, og det kan folk nesten ikke tro. Jeg er blitt veldig bevisst på å tenke mer på meg selv og på fruen enn det jeg gjorde før, forklarer han. Han forteller at musikken er en viktig del av livet. Han spiller i sykehusbandet «Hospitalet» og trakterer både gitar og slagverk. Ofte setter han på seg høretelefonene og lytter til musikk i flere timer. Det er avkopling for han. Musikken det går i er både country, viser og populærmusikk. Jeg blir mer opplagt når jeg gjør ting jeg trives med. Det nytter ikke å stresse eller gjøre ting i hurtig tempo. Da går alt i svart, sier Utz. Skal jeg for eksempel vaske klær eller lage mat, så gjør jeg det sakte, sier han, og forteller at han måtte sette timer på kaffetrakteren. Jeg satte ofte på kaffe og begynte å gjøre andre ting imens. Og så hadde jeg glemt hele kaffertrakteren, forklarer han unnskyldende. Utz prøver å la være å tenke på sykdommen som er der. Han gjør det han alltid har gjort.

13 tema 13 Fritz Utz har fått diagnosen Alzheimers. Han har fått tilrettelagt arbeid ved sterilsentralen i Bodø og trives med å kunne gjøre nytte for seg på jobb. Han anbefaler andre å være åpen om diagnosen. Sjefen min sa: Din åpenhet gjør det så mye enklere for meg å forholde meg til deg, forteller Utz. Vil jeg ta på meg vaderne og fiske i seks timer, så gjør jeg det. Jeg hjelper til der jeg trengs og bistår barna mine med kjøring og annet arbeid som jeg kan utføre. Hva har vært vanskeligst? Utz drar lenge på det og svarer til sist. Jeg prøver å stoppe opp og finne løsninger. Andre ganger, når det stopper helt opp, så tenker jeg: Hva ville fadern ha gjort? Jeg prøver å tenke alternativt og ser ingen begrensninger i meg selv til tross for sykdommen, sier han. delta betyr mye Fritz Utz har vært medlem av Delta i ti år. Han har vært fylkeskontakt for Pleieog omsorgsansatte (po), nå Helsefagarbeidere i Delta. Siden ble han valgt inn i styret for po, noe han trivdes meget godt med. Han følger med hva som skjer i organisasjonen og vil gjerne ha informasjon. Han stikker fortsatt servicekontoret for Delta i Bodø. Her får jeg med meg siste nytt og blir tatt godt imot. Hvis de ikke har tid til å prate, kommer jeg igjen en annen dag, forteller Utz. Han fremhever at han har hatt og har mye glede av Delta og yrkesorganisasjonen. Den tryggheten jeg har gjennom organisasjonen er enestående, sier han. Det gjør at jeg fremdeles stiller opp for Delta når jeg har mulighet til det, sier Utz. åpenhet gir ro Har du noen råd til andre i samme situasjon? Vær åpen om sykdommen og svar på spørsmål. Når jeg er åpen, er det lettere for folk å forholde seg til meg. Dette er en diagnose man kan holde i sjakk en stund med medisiner, men det blir bare verre, sier Utz. Dette er jo en «gammelmannssykdom». Man vet aldri hvordan man takler det. Noen blir deprimerte og må ha psykiatrisk hjelp. Jeg takler det på min måte, og slipper å bli deprimert, selv om det sved å få en slik diagnose midt i fleisen, forteller han. Han velger likevel å la være å tenke på det. Han forsøker heller å leve i nuet og ta ting mer med ro. Jeg velger å leve med sykdommen istedenfor mot den. Jeg tar en dag av gangen og gjør det jeg lyst til og i mitt eget tempo. Hadde jeg skullet gjøre noe jeg ikke trives med, så ville jeg nok lagt inn årene mye tidligere, sier Fritz Utz. Saken har tidligere stått på trykk i Ressurs (medlemsbladet til Helsefagarbeidere i Delta) alzheimers sykdom Rundt er demente i Norge i dag. Om lag personer rammes årlig. Over pårørende er berørt av sykdommen. Demens er forårsaket av sykdom i hjernen. Alzheimers sykdom er den vanligste formen. Demens fører til varig svikt, med symptomer som dårlig hukommelse, redusert orienteringsevne, problemer med daglige gjøremål og personlighetsendringer. Rundt er under 65 år har Alzheimer i Norge i dag. To tredeler av dem var i jobb da de fikk diagnosen >>>

14 14 tema 10 tidlige tegn på demens Listen under er en oversikt over vanlige tegn på demens. Hvis du har lagt merke til noen av disse symptomene hos noen du kjenner, bør han eller hun oppsøke lege for en grundig undersøkelse. 1 Hukommelsestap som påvirker arbeidsevnen Det er normalt å glemme et gjøremål, en tidsfrist eller navnet til en kollega. Men hyppig glemsomhet eller uforklarlig forvirring hjemme eller på arbeidsplassen kan være tegn på at noe er galt. 2 Problemer med å utføre vanlige oppgaver Folk som har det travelt, kan glemme detaljer. For eksempel hender det at man lar noe stå på komfyren litt for lenge eller at man glemmer å servere noe av tilbehøret til et større måltid. Personer med demens kan lage et måltid, men glemme å servere det, og til og med glemme at de har laget mat. 3 Språkproblemer Alle mennesker har av til problemer med å finne de riktige ordene. En person med demens kan glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen, slik at setninger blir vanskelig å forstå. 4 Desorientering i forhold til tid og sted Det er normalt å være i tvil om hvilken ukedag det er eller hva en skulle ha kjøpt i butikken. Personer med demens kan gå seg bort i sitt eget nabolag, uten å vite hvor de er, hvordan de kom dit, eller hvordan de skal finne veien tilbake til sitt eget hjem. 5 Svekket dømmekraft Det er vanlig å feilberegne og for eksempel ikke ta med en genser eller jakke på en kjølig kveld. En person med demenssykdom kan gå i butikken med badekåpe, eller ha på en tykk genser på en varm dag. 6 Problemer med abstrakt tenkning Det kan være vanskelig nok for mange å håndtere alle sider ved sin personlige økonomi. For en person med demens kan det være helt umulig å forstå tall og foreta enkle regnestykker. 7 Feilplassering av gjenstander Alle mennesker roter bort nøkler og lommebøker fra tid til annen. En person med demens kan legge gjenstander på fullstendig gale steder: Strykejern i kjøleskap og armbåndsur i sukkerkoppen. De har ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der. 8 Forandringer i humør og atferd Alle opplever svingninger i stemningsleie. Det er en del av å være menneske. Personer med demens har en tendens til å vise tegn til raskere svingninger, uten noen åpenbar årsak. 9 Atferdsforandringer Det er ikke uvanlig å endre seg til en viss grad etter hvert som man blir eldre. En person med demens-sykdom kan gjennomgå en dramatisk forandring i væremåte, enten plutselig eller over lengre tid. En person som tidligere var ubekymret og sorgløs kan bli sint, mistenksom eller engstelig. 10 Tap av initiativ Det er normalt å gå lei av husarbeid, jobb eller sosial omgang. De fleste vil imidlertid opprettholde en interesse for slike aktiviteter, og kanskje etter hvert få tilbake gnisten. En person med demens forblir uinteressert og uengasjert i mange tidligere aktiviteter. Listen er laget av Alzheimerforeningen i usa, og er oversatt av og gjengitt med tillatelse fra Pfizer.

15 din arbeidsdag 15 Å FÅ LOV Å HJELPE tekst audun hopland foto gunhild lervåg navn: Bjørn Stark alder: 37 sivilstatus: Har familie, to barn bosted: Tromsø stilling: Ambulansearbeider yrkesorganisasjon: ampy lønn: Som ambulansearbeider i full jobb og med de tillegg som hører til, husker ikke summen tillitsverv: Ikke nå, men jeg var tillitsvalgt tidligere i ambulansetjenesten i Tromsø fritidsinteresser: Er på havet, putrer rundt i ei lita snekke. Ellers spiller jeg musikk, kristne sanger. hva liker du å spise? God mat, har ikke noen favoritt. Jeg drikker mineralvann uten sukker med litt kullsyre i og juice Hva gjør du på jobben? Vi har mye fysisk arbeid med å bære folk opp og ned fra alle etasjer. Folk som er opererte, som ligger eller som ikke klarer å gå. Åtti prosent av dem vi hjelper har vanlige lidelser. De er syke eller skadet. Vi har også turer hvor vi henter folk som egentlig ikke trenger ambulanse. Noe ringer og sier de ikke kan gå, selv om de kan det, noen har ikke penger og av og til ringer kona og sier at mannen er syk uten at det er så alvorlig. Kun tjue prosent av turene er akutte. Hvordan vil du beskrive en vanlig arbeidsdag? Først har vi en morgensamling. Vi tar opp noe som har hendt og generelle tema. Noen dager er det undervisning. Så piper radioen og vi kjører ut. Noen dager er det kjøring hele dagen, andre dager er det helt rolig. Vi har turer i året i Tromsø, som har innbyggere. Sykebilen er et mobilt kontor. Bilen må fungere. Innimellom må vi få spist. Arbeidsdagene er fulle av skiftende oppgaver bilvask, kjøring av barn, voksne og gamle. Ofte kjenner vi pasienten fra før. Når vi er ferdige med turene, så er vi ferdige for dagen. Hva slags arbeidsantrekk har dere? Vi er på vakt og har én uniform for sommer og én for vinter. Vi burde hatt bedre klær. Utrykningsteam på sykehus har både mer varierte størrelser i klærne og bedre utstyr. Hos oss må vi dele på vinterbuksene. Hva gjør du for å utvikle deg i jobben? For et halvt år siden begynte jeg på sykepleierutdanningen, så nå er jeg fulltids sykepleierstudent og jobber halv stilling som ambulansearbeider. Før eller seinere blir det krav om sykepleierutdanning i ambulansetjenesten. Det vil også øke arbeidsmulighetene på den prehospitale tjenesten. Jeg kan da få jobb i akuttmottak på en sykehusavdeling. Jeg ønsker å bli anestesisykepleier. Hva gjør du om ti år? Om ti år jobber jeg et annet sted innen luftambulansen og er enten med fly eller helikopter. Hva ville du sagt til Delta-lederen hvis du fikk henne på tomannshånd? Jeg møtte henne under streiken i fjor. Og vil si takk for sist og takk for at Delta prioriterer ambulansetjenesten. Så vil jeg be Delta om å se på arbeidstidsordningene og lønnsforholdene. Det er fortsatt rom for forbedringer Vi er på jobb 365 dager i året og må få betalt for at vi alltid er på vakt. Hva er det beste med jobben? Jeg liker at det skjer litt og trives godt med de faglige utfordringene uten at det er dramatisk. Jeg trives med å være ute. Det beste med jobben er å få lov å hjelpe dem som trenger det. Når jeg har tatt meg av unger og berga liv, så husker jeg det lenge. Hva er det verste/vanskeligste? Å føles seg maktesløs som for eksempel det å ta seg av barn med uhelbredelige sykdommer, som kanskje skal dø om et halvt år, og mishandlede unger som er så skadet at livet ikke kan reddes. Lukten og synsinntrykket av mennesker som er helt forkullet i brann er også vanskelig å bearbeide.

16 16 reportasje tekst vetle daler foto erik norrud transpersoner i yrkeslivet vinner av ys-likestillingspris JENTENE PÅ TOTEN HEDRET FOR SIN INNSATS FOR LIKESTILLING Marion Arntzen og Harald Sundby ble landskjente gjennom programserien «Jentene på Toten» på nrk2. På Steensveen ressurssenter hjelper de transpersoner gjennom en vanskelig overgangsfase i livet. Denne prisen er et tydelig uttrykk for at vi er på rett spor. Det gir oss mot og styrke til å fortsette videre, sier de. Harald Sundby og Marion Arntzen, kjent fra programserien «Jentene på Toten», ble tildelt likestillingsprisen i 2010 for sitt arbeid for transpersoner.

17 reportasje 17 Tenk deg at du må skjule noe av det viktigste i livet ditt for familie, venner og kollegaer. Tenk deg at du hver dag frykter for å bli avslørt og avvist. Slik har mange transpersoner det, fordi vi lærer å sette folk i båser. Kunnskap er våpenet, sier Harald Sundby og Marion Arntzen, som ble tildelt ys likestillingspris for Like barn leker kanskje best, men ulike barn skaper nye leker. Der alle tenker likt, blir ikke mange nye tanker tenkt, sa Harald Sundby da han og kona Marion Arntzen mottok likestillingsprisen. Dette er en pris til alle som bidrar til å gjøre menneskelig mangfold synlig i samfunnet, mente de. mangfold gir kreativitet Få dager etter prisutdelingen besøker vi dem på Kapp på Toten. Her ligger Stensveen, vakkert plassert ved Mjøsa. Høstsola varmer gjennom vinduene i det store, hyggelige kjøkkenet. Å motta prisen på scenen i Oslo var som å sveve ut av seg selv. Jeg er mest glad i å snakke for andre enn på vegne av meg selv. Å få oppmerksomhet selv er heftig, sier Marion Arntzen. Å stå der oppe og se utover en sal med så mange positive mennesker var sterkt. Vi har aldri forventet å få noen priser, men etter hvert har det blitt flere. Homofryd-prisen var for eksempel veldig hyggelig å få, men når vi får ys-prisen, da blir det «for alle». Det var en som sa til meg at: «Plutselig er det seriøst». Og det er noe der, sier Marion. sitat fra gjesteboka på stensveen: «Broderen har hatt møter i distriktet så da passer det perfekt for Mona å senke skuldrene her på Stensveen. Jeg gleder meg til juletreffet, dette er årets høydepunkt.» (Transpersoner kaller gjerne sitt alter ego for broderen, red. kom.) Dette betyr at mangfold og likeverd blir sett. Poenget er at det ikke er noe som er «unormalt», det er bare uvant, mener hun. Harald supplerer: Framtidens organisasjoner, virksomheter og samfunn vil lykkes når de er inkluderende og utnytter alle menneskelige ressurser. Mangfold bringer kreativitet og nytenkning. Dette er kjernen når det gjelder mangfold i arbeidslivet. Transpersoner har ressurser, men ofte dårlig fungerende liv. Det norske samfunnet har ikke råd til å miste en eneste arbeidstaker, alle må inkluderes. Harald innser at dette ikke er gjort over natta: Først skal det implementeres i organisasjonene, så skal det sive videre ut i bedriftene. Det tar tid. begynte i løyndom Marion og Harald har drevet Stensveen ressurssenter i 14 år, uten noen form for offentlig støtte. «Kundene» må derfor selv betale for tjenestene. Det begynte i løyndom, rundt dette kjøkkenbordet, forteller Marion, som i utgangspunktet jobbet med brystproteser og veiledning om farge og stil for kreftopererte kvinner. Så fikk hun spørsmål om hun jobbet med transer, ble nysgjerrig og tok sporenstreks en telefon til Foreningen for transpersoner. Der traff hun Jeanette. Det første møtet jeg var med på ble arrangert i lokalene til sadomasochist-foreningen. Det var mørkt og skjult. Derfor inviterte jeg på sommerfest her i hagen på Stensveen. «Det er ingen som transer om sommeren, for da er det så synlig», var den første reaksjonen jeg fikk. I år ble det invitert til sommerfest på Stensveen for 15. gang og i vinter skal den 11. julegudstjenesten holdes. Ett år fikk vi daværende biskop Rosemarie Køhn til å holde gudstjenesten. Det var sterkt, minnes Marion. alle lag Marion og Harald hjelper flere transpersoner hver uke, De får mellom seks og ti telefoner hver eneste dag. Vi visste ikke hva vi gikk til da vi satte i gang med dette. Det var mye fokus på det ytre: Stil, farger, brystproteser og så videre. Så oppdaget vi at det lå mye mer under. Angsten for å bli avslørt og avvist var veldig tydelig. Det er mye frykt involvert. Noen av dem som kommer hit klarer nesten ikke å holde kaffekoppen engang, forteller Marion. Jobben, eller rettere sagt de mange ulike jobbene på Stensveen, har etter hvert blitt en livsstil for Marion og Harald. For å få endene til å møtes jobber Harald også i en barnehage og som assistent for en gutt med spesielle behov. Ildsjeler i nabolaget trår også til når det kniper. >>>

18 18 reportasje Harald Sundby, John Jeanette Solstad Remø og Marion Arntzen i forbindelse med tildelingen av ys likestillingspris for sitat fra gjesteboka på stensveen: «Nå har jeg bodd her en hel uke og vært Maria hele tiden. Herlig!» Men da ekteparet tok kontakt med leger og andre fagpersoner første gang ble de møtt med en kald skulder. De mente dette gjaldt så få at det ikke var nødvendig å bruke mye ressurser. Det var veldig frustrerende å ikke bli trodd, forteller Marion. Oppfatningen var at vi drev en liten fetisjgruppe, men dette handler tvert imot om mennesker som ofte har sterke, psykiske traumer, skyter Harald inn. Det er ikke sant at de er få. Det anslås at fem prosent av befolkningen har en transe i seg, personer fra alle sosiale lag, unge og eldre, fra godt til dårlig fungerende mennesker. De som ikke fungerer godt kan være mennesker som har falt utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet, på grunn av angsten for å være seg selv. Åpenhet vil gjøre at flere vil bli selvstendige og delta i arbeidslivet, mener Harald. jentene på toten I dag har Stensveen god kontakt med fagmiljøene. Vi prøvde lenge å få synliggjort arbeidet vårt, men det løsnet først med Jentene på Toten, forteller Marion. Serien ble sendt på nrk2 i vår og samlet flere hundre tusen seere hver uke. Harald innrømmer at de var litt skeptiske til en slik realityproduksjon. Men resultatet ble veldig hyggelig. Det ble ikke problemorientert, med kommentarer fra eksperter og så videre. Det ble kun møter med mennesker. Det er viktig å huske på at kjønnsutrykk og seksualitet ikke er det samme. Vi mennesker utgjør en mye mer frodig og variert hage enn det vi er lært opp til. Etter Jentene på Toten har folk forstått forskjellen. Både mens serien ble vist og etterpå kom mange nye til syne Jeg har vært sint på urettferdighet hele livet og er kry av å få være med å åpne disse dørene, sier Marion, som mest av alt ønsker seg mer ressurser til å holde flere foredrag rundt omkring i arbeidslivet. Nylig var Marion Arntzen og Jeanette på yrkesorganisasjons- og regionledersamlingen til Delta på Sanner for å informere om sitt arbeid. De har også vært i

19 reportasje 19 dette er stensveen På Stensveen ressurssenter hjelper Harald Sundby og Marion Arntzen transpersoner. Vi ønsker å bidra til et mer mangfoldig, inkluderende og tolerant samfunn, sier de. Foto: Bente Bolstad Arbeider for at transpersoner skal få et liv i frihet uten frykt. Driver et fysisk «senter» hvor transpersoner kan støttes og styrkes til egenutvikling. Arbeider for et mer mangfoldig, inkluderende og tolerant samfunn. Tilbyr hjelp på ulike områder: Samtale og rådgivning Utprøving og avklaring av kjønnsidentitet og uttrykk Sosial tilpasning Akutt mottak ved livs- og identitetskrise Støtte til familie Samfunnsinformasjon sitat fra gjesteboka på stensveen: «Det har vært så fint å endelig være meg selv sammen med andre mennesker.» ys-leder Tore Eugen Kvalheim overrekker prisen til ekteparet bak «Jentene på Toten». sitat fra gjesteboka på stensveen: «Ute blant folk-debut på Vinmonopolet og kjolebutikk i dag.» Parat og er åpne for å informere flere av ys-forbundene. ys representerer en stor faglig bredde i samfunnet, og vi har fått flere telefoner fra ys-organiserte transpersoner som har takket oss etter prisutdelingen, sier Harald, som selv har bakgrunn som kaptein i Forsvaret og har vært organisert i bfo i 20 år. På Stensveen har de hatt besøk av transpersoner både fra politiet, Frelsesarmeen og Jehovas vitner. Og offiserer og menige fra Forsvaret. En gang møtte til og med et befal en av sine soldater her. Man må legge bort transpersonen i seg når man kommer i Forsvaret. Det er påfallende hvordan enkelte faktisk velger maskuline karrierer for å skjule at de er transpersoner, eller for å fortrenge det, sier Harald. kunnskap er våpenet Hvis en kollega ønsker å framstå som et annet kjønn, handler det ikke om seksualitet, understreker Harald. Transpersoner kler seg ikke som kvinner for å bli tiltrukket av menn. Det er egentlig ganske harmløst, men blir ofte møtt med fordømmelse. Det har med den patriarkalske arven å gjøre. Menn og religion har definert hva virkeligheten er. At mann + kvinne = sant. Kjønnene har blitt pålagt roller og verdier. Menn er redd for egen seksualitet og eget kjønn. De er redd menn som ønsker å framstå annerledes enn normen tilsier. Mange arbeidsplasser lider av dette fordi folk ikke forstår. Kunnskap er våpenet, sier Harald. Det handler om å være medmennesker og å vise likeverd. ys har oppmuntret til dette ved å gi oss denne prisen. Å gå fra tanke, til ord, til gjerning er ofte lang vei. Nå er det gjerningen som gjenstår, sier Marion Arntzen. transpersoner i yrkeslivet >>>

20 20 reportasje transpersoner i yrkeslivet HAR HATT STOR GLEDE AV HJELPEN Jeanette Solstad heter også John Remø, er los og tidligere skipssjef på ubåt. På ys-konferansen i høst sto hun offentlig fram som transperson for første gang. Nå er jeg fri, sier hun. Transperson og ys-medlem Jeanette Solstad tror hun hadde fått sparken om hun hadde stått åpent fram som transperson da hun var skipssjef i marinen. det er mye angst knyttet til det å være transperson. Man frykter å bli ledd av. Du tror du må være som de andre. At livet faller sammen hvis du blir avslørt, forteller John Jeanette Solstad Remø. Med bakgrunn fra Forsvaret har hun virkelig fått føle dette på kroppen: Ja, jeg har vært redd for å få sparken. Og det hadde jeg nok fått, hadde jeg stått fram mens jeg var skipssjef i marinen, sier Jeanette. Å være åpen som transperson sammen med likestillingsprisvinnerne på yskonferansen var en sterk opplevelse for 61-åringen. I salen traff hun flere gamle kolleger. Først dro de ikke kjensel på sin gamle arbeidskamerat, men reagerte positivt da de forsto hvem som sto foran dem. >>> UTRYKNINGSKLÆR Wenaas112 er landets ledende produsent og leverandør av uniformer og utrykningsklær til ambulanse, hjelpekorps og sanitet. Vår siste generasjon bekledning i avanserte stoffer har fått en begeistret mottagelse hos våre kunder. Inkludert i denne kolleksjonen er skalljakke, softshelljakke, bukser, vester, mellombekledning, hansker og annet tilbehør. Vi leverer også komplette beredskapsbagger ferdig pakket med utstyr. Wenaas112 Utrykningsklær gir beskyttelse og identitet på et skadested. Med våre produkter er du godt rustet til å arbeide under krevende forhold. Be om få tilsendt vår pdf-brosjyre. Send din henvendelse til: wenaas112@wenaas.no Wenaas AS avd. 112 Postboks Tønsberg Tel: Fax: wenaas112@wenaas.no