NUMMER Norgesmester i sjømat [ SIDE 6 ] Fra idé til suksess [ SIDE 14 ] Big in Japan [ SIDE 20 ] Norges fiskeri- og kysthistorie [ SIDE 28 ]

Transkript

1 NUMMER Norgesmester i sjømat [ SIDE 6 ] Fra idé til suksess [ SIDE 14 ] Big in Japan [ SIDE 20 ] Norges fiskeri- og kysthistorie [ SIDE 28 ]

2

3 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Klimaanlegg Fryseutstyr Lakesprøyter for Kjøtt, Fisk og Fjærkre Terningkuttere Lakesprøyter SLITEDELER Hullskiver Kniver Sagblader KONTAKT OSS: FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX

4 INNHOLD Best i landet på sjømathandel 6 Spanjolene vil prøve «fresh frozen» torsk 10 Fra idé til suksess 14 Visningsanlegg i Havbruk: Steinvik Fiskefarm Visningssenter 16 Raskeste vei fra fjord til bord med REMA 1000 og fiskere fra Hitra 18 Slik ble norsk sjømat Big in Japan 20 Advokat Geir Lippestad til Sjømatdagene Ny miljøteknologi mot lakselus 26 Norges fiskeri- og kysthistorie 28 Advokatens hjørne: Bør fiskesalgslagene overta Mattilsynets kvalitetskontroll? 31 Inkasso er mer enn penger! 32 Inkasso i utlandet 34 Kan samdrift eller samlokalisering føre til økt produksjon og fortjeneste? 36 Rett fra rogna: Hvor er havlandet Norge i den nasjonale bevissthet? 38 Gaveesker fra FIAS 40 Nor-Fishing Kjøkkenbenken: Krabbekaker 45 Rømmingsfrie laksemerder 46 FIASNYTT 49 SJØMATNYTT 52 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Frode Reppe Stian Lernes Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 550,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Nor-Fishing/Snølys Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT

5 LEDER Hva gjør vi om lakseforskningen er feil, og forskerne ikke vil innrømme det? Gjennom de private selskapene Skandinavisk Naturovervåking AS og Ferskvannsbiologen har NSL fått tilgang på data om villaksen vi aldri før har hatt. Begge disse selskapene benytter videokameraer og drivtelling under innsamlingen av sine data, så slikt sett er dataene empiriske. Forteller en drivtellingsrapport eller kameraene deg at det produseres bare 20 prosent av den mengden smolt NINA har kalkulert seg frem til, så er sjansene for at NINA har tatt feil i mange år overhengende. Når NINA tar så feil, så kan en jo begynne å lure på om ikke forvaltningen av villaksen har vært bygd på feil grunnlag hele veien. For nemlig, om det er slik at det går ut bare 20 prosent smolt i forhold til estimatene fra NINA, så ramler jo hele sjøoverlevelsesregnestykket deres sammen. Hva står vi igjen med av lakseforvaltning da? Viser drivtellinger at innslaget av oppdrettslaks i ei elv er 0,54 prosent, mens det i NINAs rapport til Fiskeridirektoratet hevdes 16 prosent, så er NINA ute og kjører igjen. Tester vha skjellprøver har nemlig vist at drivtellernes vurderinger er riktige i over 95 prosent av tilfellene. Det er ikke spesielt oppsiktsvekkende at de treffer så godt, for både den generelle- og formalkompetansen til de som driver disse selskapene overgår forskernes i de fleste tilfellene. La oss ta et annet eksempel på en feilslutning som har fått alvorlige konsekvenser for både samfunnsøkonomien generelt, og oppdrettsnæringa spesielt. Kameraene som nå er montèrt i svært mange elver i Norge viser at smolten går ut kanskje så mye som 6 uker senere enn det forskerne tror i en bestemt region i landet, la oss si Trøndelag. Dette kommer selvfølgelig av lavere temperaturer enn vanlig. Oppdretterne har i april/mai gjennomført den koordinerte våravlusingen der alle med mer en 1 lus pr. tiende laks må avluse for ikke å smitte smolten som NINA har sagt er på vei ut. På denne tiden ligger de fleste oppdretterne godt under de generelle kravene på 1 lus pr. andre fisk. Altså, under normale omstendigheter skulle ikke avlusing vært gjennomført, men nå må den altså gjennomføres allikevel fordi NINA mener at smolten er på vei ut. Så, i juni først går smolten ut. Nye lus har smittet over fra villaksen til oppdrettslaksen, og livssyklusen fra fastsittende til gytemoden er gjennomført grunnet høyere temperaturer. Lusa er nå klar til å smitte over på smolten. Oppdretterne må igjen i gang med avlusing, denne gangen fordi de er i ferd med å komme over det generelle lusekravet på 1 lus pr. andre laks. To meget kostbare avlusinger i stedet for en, og i tillegg ingen garanti for at smolten har kommet seg ut er resultatet av feilene som er gjort fra forskerhold. Som om dette ikke er nok bidrar NINA på dette viset til å utvikle resistent lus, noe som igjen koster oppdrettsnæringa svimlende summer. Som næring er vi vant med å måtte ta ansvaret for feilene vi gjør. Konsekvensene viser seg ofte å bli til tap i millionklassen for den enkelte. Rent retorisk er følgende spørsmål snublende nært: Når vi gjør feil fordi de som bestemmer rett og galt sier det er rett, hva skal vi gjøre da? Gi blaffen, og i stedet høre på Skandinavisk Naturovervåking AS og Ferskvannsbiologen, for så å bli anmeldt av eller til Mattilsynet? Vi skjønner at forskere kan gjøre feil like mye som en oppdretter kan gjøre det, men det vi ikke skjønner er at ingen forteller forskerne at de må rette opp i feilene sine. Forskere klarer tydeligvis ikke dette selv, og da trenger de hjelp fra andre. Denne hjelpen må de få selv om de vil kalle den en utidig innblanding i den frie forskningen. Kunnskapen om at yngelen smoltifiseres iht temperaturer, og ikke på dato og vannføring er nemlig ikke ny, snarere er den over 100 år gammel. Det skulle jo med all tydelighet vise at NINA trenger all den hjelpen de kan få. Inntil de får denne hjelpen, så koster de samfunnet og oppdretterne hundrevis av millioner kroner i året. NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT

6 6 NORSK SJØMAT Gullvinner Kent-Arild Løkken Lian blir intervjuet av dommerpanelet i siste del av konkurransen.

7 TEKST: LISE MANGSETH. FOTO: KARI MERETE GRIEGEL Best i landet på sjømathandel Fredag gikk det 12. Norgesmesterskapet i sjømat av stabelen. På toppen av pallen tronet Norgesmester Kent-Arild Løkken Lian (23) fra Meny Lade med den gjeve Norgesmester-tittelen. NM i sjømat er fagkonkurransen for sjømathandlerne og her har Løkken Lian hatt en kometkarriere. For to år siden tok han fagbrev som fiskehandler, deltok i sitt første NM bare to uker senere og gikk rett til topps foran sin læremester Linda Gitlesen. Året etter tok han sølvmedalje og i år gikk han altså rett til topps igjen. - Det har ikke gått helt opp for meg enda, sier en lykkelig Norgesmester. Det er så artig! Under premieutdelingen var det så mye spenning, så mye glede og jeg var så sliten at buksebeina mine sto og skalv. Det ble ikke mye tid til å hvile på laurbær for den nybakte Norgesmesteren; ved hjemkomsten sto nemlig arbeidskolleger klare med stor feiring og mandag var det rett på jobb. - Det fineste ved å delta i NM er at jeg øker fagkompetansen min ved å utfordre og videreutvikle meg selv. Man kommer ikke på pallen om man ikke trener og går inn for det. Gjennom konkurransen får jeg bevist for meg selv hva jeg kan og jeg får god kontakt med andre sjømathandlere på høyt nivå. Vi har blitt en liten fiskefamilie som deler kunnskap og støtter hverandre. Det er så mye artigere å gå på jobb når man er flink, sier Kent-Arild Løkken Lian fornøyd. - Denne konkurransen er viktig både for fiskere og forbrukere, sier Markedssjef i Vinnerdisken til Kent-Arild Løkken Lian. Norges Råfisklag og NM-konferansier Lise Mangseth. - Dette er kanondyktige sjømathandlere på høyt nivå. De brenner for jobben sin, brenner for sjømat, brenner for kunden, er svært kunnskapsrike, har god teknikk, god smak, er flinke til å legge diskene sine og er flinke til å selge. Fiskerne trenger slike fagfolk for møtet med forbrukeren. Konkurransen består av flere deler som skal gjenspeile den sammensatte kompetansen sjømathandleren må ha. Konkurransen inneholder varemottak med artsvurdering og kvalitetsvurdering, håndverksprøving med filetskjæring og rensing, produksjon av fristende produkter for salg, legging av en sjømatdisk med alle de hygienefeller det innebærer og salg av et sjømatmåltid til dommerne. I tillegg er det lagt inn publikumsvennlige øvelser der kandidatene skal filletere flyndre, rense reker og åpne østers på tid. NORSK SJØMAT

8 Under konkurransen er det nok sjømatdisken med sine fileter, stykker og ferdiglagde produkter som imponerer tilskuerne mest. Staffasjen lurer imidlertid ikke dommerne. - Under NM ser vi etter de små tingene som forbrukeren ikke legger merke til men som er avgjørende for et godt håndverk, sier sjefsdommer og fiskehandler Ole-Jakob Holen. - Kvalitetskompetansen skal være på topp, evnen til å arbeide hygienisk er avgjørende og kniven skal føres stødig. Dette er selve grunnlaget for den flotte fasaden som forbrukeren skal forholde seg til. Den erfarne sjømathandleren har også et hjertesukk. - Jeg synes det er svært viktig at hele matbransjen i Norge satser på å holde kompetansen oppe slik at forbrukerne fortsatt har muligheten til å få kvalitetssjømat fra betjente disker. Det går så fort å miste kompetansen og tar så voldsomt lang tid å bygge den opp igjen, avslutter Holen.Som i idretten skiller prestasjonene under NM seg ut fra de daglige aktivitetene. Det må trenes, forberedes og fokuseres i forkant av konkurransen. Treningen skaper god aktivitet og kundekontakt i butikken i forkant av konkurransen og kommer godt med når mesterskapet er over. - NM deltakerne er viktige forbilder for unge mennesker i starten av yrkeskarrieren og med de vanskelige yrkesvalgene foran seg, sier Britt Kristiansen. Hun er daglig leder av Kurs- og Opplæringskontoret for Salgs- og Matfagene (KOM) og teknisk arrangør av NM. - Under årets NM opplevde vi at flere ungdommer tok kontakt og var interessert i det deltakerne foretok seg. Vi trenger de ungdommene vi kan få inn i bransjen og har gode ordninger med lærlingplass, oppfølging og kursing for de som er interessert, sier Kristiansen engasjert. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker og statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Hanne Maren Blåfjelldal foretok den offisielle åpningen av Matstreif. Kjetil Holen viste frem havets mangfold under Matsreif. Nå venter studietur til Båtsfjord på de allerede dyktige sjømathandlerne. Det er langt fra sjømatdisken til fiskefeltene og like langt andre veien, sier markedssjef i Norges Råfisklag Lise Mangseth. Derfor er det viktig med faglige arenaer der fiskere og sjømathandlere møtes. Denne gangen er det vinterfiske i Finnmark som er målet. 8 NORSK SJØMAT

9 Resultater fra NM i sjømat 2014 Gullmedalje: Kent-Arild Løkken Lian fra Meny Lade, Trondheim Sølvmedalje: Veronica Samuelsen fra Meny Fornebu Bronsemedalje: Linda Gitlesen fra Frøken fisk, Orkanger I tillegg deltok: Alexander Heath fra Fiskeeksperten Reinhartsen, Kristiansand Helene Bakken fra Fiskeeksperten Reinhartsen, Kristiansand Kim Kristiansen fra COOP Mega Metro, Lørenskog Kristin Bakke fra COOP Mega Metro, Lørenskog Fra venstre: Linda Gitlesen, Kent-Arild Løkken Lian og Veronica Samuelsen. Fakta om NM i sjømat NM I Sjømat ble startet i 2002 av ildsjeler i det gamle Fiskehandlerforbundet, siden har det vært arrangert av NSL (Norske sjømatbedrifters landsforening). Konkurransen er en dugnad og et spleiselag mellom flere aktører i bransjen; Nærings- og fiskeridepartementet, Norges sjømatråd, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd og dagligvarekjedene er viktige samarbeidspartnere. Konkurransen er for profesjonelle, de som har sitt daglige arbeid i sjømatdisken. Målet for konkurransen er å fremme utvikling og interesse for faget blant sjømathandlerne samt å øke interessen og forståelsen for fersk sjømat blant forbrukere. Et annet viktig mål for konkurransen er rekruttering ved å øke interessen for faget blant unge potensielt fremtidige sjømathandlere. Det er fjerde gang konkurransen arrangeres på Matstreif. NORSK SJØMAT

10 - Vi kaller det «Spania-torsk». Morsomt at det betegnes som innovativt og nyskapende når det eneste vi gjør er å beholde hodet og gjeller på torsken. Og frakte den hel og fin men dypfryst frem til markedene i Spania. Til vinteren lanseres «fresh frozen» torsk i Madrid. Karoline Roti jobber i Madrid for Arctic Linefish AS. Hun er ansvarlig for «Spaniatorsk» hel frossen fisk med hode til fiskemarkedene i Spania. Spanjolene vil prøve «fresh frozen» torsk Arctic Linefish AS er salgsselskapet til Ervik Havfiske gruppen. Norges største linebåtrederi. Daglig leder Olav Steimler forteller at Ervik Havfiske i flere år har drevet produktutvikling basert på eget fiskeri og spesielt ombord på MS Frøyanes. - Denne linebåten er spesialbygget for produksjon av forbrukerferdige fiskeprodukter. Det siste året har selskapet i samarbeid med Innovasjon Norge arbeidet i det spanske marked, med tanke på sjøfrossen linefanget kvitfisk. Vi har ansatt en selger og prosjektleder i Madrid, og arbeidet har resultert i «Spaniatorsk» kombinert med utvalgte vakuumerte produkter. Kort fortalt er det sik at spanjolene ønsker å kjøpe fisken hel. Slik at hode, gjeller og skinn kan inspiseres av forbrukeren eller kunden. Når fisken er akseptert, er det ofte slik at fiskehandleren deler fisken i ulike stykker og hodet inngår også i det solgte produkt. Pakkes ombord Om bord på Frøyanes under fiske i Barentshavet klargjøres «Spaiatorsken». Den sorteres nøye ut singel fryses og pakkes etter forskriftene til de spanske samarbeidspartene. Fisken fryses inn 3-5 timer etter fangst. Etter skånsom tining fremme 10 NORSK SJØMAT

11 TEKST: OLAV STEIMLER. FOTO: ARCTIC LINEFISH på markedet i Spania får fiskehandlene et så godt som fersk produkt. Svært ofte mye bedre enn fisk som har hatt en lang og komplisert reise fra havet gjennom Europa frem til markedet. Selvsagt informerer vi kundene om at fisken er «fresh frozen» men kundene kan ved selvsyn inspisere kvaliteten. Testene våre og markedsarbeidet så lang viser at hel ferskfrossen fisk er etterspurt og blir godt mottatt. Vi konkurrerer ikke mot fersk fisk, men representerer et godt alternativ når kundene ønsker kvalitetstorsk. Det er fiskesalg nesten uten svinn, miljøvennlig og kvalitet i form at moderne fryseteknikk og kunnskap om tineprosesser. For enkelte restauranter og fisketorg er dette et nytt og godt alternativ. Forbrukerferdig Olav Steimler forteller at forutsetningen for dette produktet, er det avanserte linefartøyet Frøyanes. - Alle våre bearbeidede produkter ombord er utviklet gjennom SkatteFUNN prosjekter, i samarbeid med Innovasjon Norge og gjennom Marint Verdiskapings Program. Den hele torsken med hode er et resultat av markedsarbeid i Spania. I det norske markedet produseres merkevaren Ervikfisk. Også det ombord i Frøyanes. Filetfabrikk og vakuumpakning ombord gjør det mulig med forbrukerferdig fiskeporsjoner produsert i storm og stille ute i Barentshavet. Forbrukerne i Norge blir mer og mer bevisst kvalitetsvarer. - Vi har samarbeid med Spesialgrossisten Norge som er svært dyktige på kvalitetsmat og såkalte spesialprodukter i dagligvarehandelen. En liten nisje Sammenlignet med omsetning og salg av hodekappet kvitfisk - er dette en liten nisje for Ervik Havfiske Gruppen, forteller Olav Steimler. Men det er et viktig og fremtidsrettet prosjekt for rederiet og for salgsselskapet Arctic Linefish. Vi har et bredere og mer moderne produktspekter. Vi har gjennom nisjeproduktene en større og annerledes kontaktflate i markedet enn tradisjonelle "fiskeselgere". Salgsselskapet er godt etablert innen kommersielle kvitfiskprodukter med syv ansatte som selger kvitfisk over hele Olav Steimler Daglig leder i Arctic Linefish AS verden. Selskapet ønsker å vokse innen omsetning av både fersk og frossen fisk. Hermetikk om bord Frøyanes har også en liten hermetikkfabrikk ombord. I samarbeid med Møreforskning og det islandske forskningsselskapet Matis har Ervik Havfiske utviklet tre produkter av lever og rogn. Dette er Chef Raimondas Tauraservicius har fast demokokk for Arctic Linefish. Han serverer årlig tusenvis av smakebiter av sjøfrossen linefanget fisk. NORSK SJØMAT

12 hermetikk basert på fersk fangst og håndplukkede råvarer. - Vi ser for oss at dette vil bli brukt blant annet i restauranter som erstatning for den kontroversielle gåseleveren. Men det kan like gjerne brukes på brødskivene i skolematpakken, sier Olav Steimler. Ensilasje - Ervik Havfiske Gruppen går også nye veier når det gjelder på å utnytte bifangst og restråstoff. Bifangsten er en del av våre produkter i horeca markedet. Som oftest gjennom fiskehandlene eller grossister som betjener hoteller og restauranter og catering, forteller Olav Steimler. Avskjær inngår i et stort såkalt «ensilasjeprosjekt». Avskjæret behandles ombord i Frøyanes og blir lagret i tanker sammen med skyllevann og rester av innvoller og bein. Dette blir igjen levert som råstoff til fôrfabrikker. Avskjæret fra Frøyanes ender opp som næringsrikt fôr til bruk i laksenæringen. - Vi har hele veien hatt ambisjoner om å utnytte råvarene optimalt, forteller Olav Steimler. Fordi vi har eget salgsselskap som står for omsetning og fordi vi er integrert i et større rederi, blir det lettere ta hånd om verdiene på en god måte. MS Frøyanes losser fisk i Tromsø Både forbrukerferdige produkter og hel fisk til ulike markeder. Prolax klortabs kan benyttes som et fullverdig alternativ til natriumhypoklorit. Avløpsvann Blodvann Desinfeksjon MILJØVENNLIG ALTERNATIV TIL KLOR 1 kg klortabs tilsvarer 17,5 kg natriumhypoklorit Ikke korrosivt ph nøytralt Lang holdbarhet, tåler frost Overholder EU-fremtidige biocid direktiv Lett nedbrytbart i avløpsvann og renseanlegg Tlf Kontakt Thorbjørn Johansen for mer informasjon, tlf NORSK SJØMAT

13 NORSK SJØMAT

14 TEKST: SUNNIVA NICOLAISEN Fra idé til suksess For snart 3 års siden startet Rørvik Fisk arbeidet med å utvikle en strategi når det gjaldt merkevare og produktutvikling. Det ble startet et designprosjekt med støtte fra Innovasjon Norge som resulterte i en lansering av det nye merkenavnet «Rørvik» i februar Selskapet har fått en ny visuell identitet og grafisk profil på nettsider, profileringsmateriell og etiketter. Det som var viktig å få kommunisert ut til forbrukerne var følgende: Tradisjoner, Kompetanse, Råvarer og Smak. Selskapet valgte ut Tank Design Tromsø til arbeidet med å kommunisere dette ut gjennom design. Parallelt med designprosjektet ble det også jobbet med produktsortimentet på fiskemat som leveres ut til dagligvarekjedene. Rørvik Fisk gikk gjennom sortimentet og bestemte seg for hvilke produkter de ønsket å satse videre på, samtidig som de utvidet sortimentet med nye produkter. Rørvik Fisk har over flere år høstet NM medaljer for sine tradisjonsrike fiskematprodukter, og disse produktene skal fortsatt være en viktig del av sortimentet. Men samtidig har det blitt jobbet med hvordan man kan videreutvikle noen av produktene med nye smaker, og med å finne nye innovative produkter. Vandsøya Fiskemottak Bygd på tradisjoner Et av de nye produktene som ble lansert i februar var «Rørvikburger». Dette produk- 14 NORSK SJØMAT

15 tet er basert på den opprinnelige oppskriften som grunnlegger av selskapet, Marie Pettersen, brukte i sine fiskekaker. Marie Pettersen grunnla selskapet sammen med sin mann Øivind Pettersen i De produserte fiskemat i sin egen kjeller, og solgte fersk fisk til hurtigruten. Selskapet har nå utviklet seg til å være en totalleverandør av fersk, saltet og frossen fisk til eksport, og produsent av fiskemat til det norske markedet. Selskapet drives nå av grunnleggernes sønn, Ragnvald Pettersen, og deres barnebarn, Øivind Pettersen. Bruker fiskerne i profileringen Rørvikburgeren har vært en stor suksess etter at den ble lansert i februar. Produktet bygger på de tradisjonene som selskapet står for, og er videreutviklet på smak for å møte dagens preferanser i markedet. På pakningen finner man bildet av en av fisker, Sten Ståle Høvik, som leverer til et av fiskemottakene til Rørvik Fisk. Under bildet er et sitat om hvordan han opplever det å være yrkesfisker. Også på alle de andre fiskematproduktene er det bilde av lokale fiskere fra Namdalskysten som leverer på mottakene til Rørvik Fisk. Selskapet valgte å bruke fiskerne i sin profilering for å understreke at det er kompetansen fiskerne har og den gode kvaltiten på råvarene som fiskeren leverer som er grunnlaget til de gode produktene som Rørvik Fisk leverer ut i markedet i Norge og Europa. Historien til fiskerne og også de ansatte kan følges videre i brosjyrer og på deres nettsider. Ragnhild Pettersen, styremedlem i Rørvik Fisk. Stolt av utmerkelsene Under Trøndersk Matfestival i Trondheim i sommer, fikk Røvik Fisk utmerkelsen «Årets Sjøprodukt» for Rørvikburgeren. Rørvik Fisk er stolt av de utmerkelsene produktene får, som er en bekreftelse på den gode smaken og kvaliteten som de står for. Selskapet skal fortsatt jobbe videre for å styrke merkenavnet RØRVIK gjennom sitt markedsarbeid. Det er kontinuerlig fokus på produktutvikling, og selskapet vil også fremover ha fokus på å utvikle emballasje og pakninger som er tilpasset markedets etterspørsel. Rørvik Fisk selger i dag sine fiskematprodukter gjennom alle dagligvarekjedene i Midt-Norge og har ambisjoner om også å levere til større deler av landet fremover. NORSK SJØMAT

16 Foto: Tom Haga/Norges sjømatråd TEKST OG FOTO: MARTE VASSBOTTEN Steinvik Fiskefarm Visningssenter Havbrukshistorie på sitt beste Dagene er talte da det var et tiltak å besøke et fiskeoppdrett. Siden 2006 har det åpnet femten visningsanlegg for havbruk langs norskekysten, i fra Sunnhordaland til Vesterålen. Her kan publikum få et unikt innblikk i den ofte myteomspunne næringen. En av disse er Steinvik Fiskefarm Visningssenter, lokalisert i idylliske Flora kommune i Sogn og Fjordane. Daglig leder og medeier av Steinvik Fiskefarm AS, Alex Vassbotten med laks. «Mellom bakkar og berg......ut med havet, heve Steinvik Fiskefarm fengje sin heim.» Grunnlagt i 1986 av far og sønn, Inge Helge og Alex Vassbotten, har Steinvik Fiskefarm nesten tretti år med fartstid i næringen og mye historie å vise til i både oppgang- og nedgangstider. Generasjoner av «Steinvikinger» har tjent til livets brød som fiskerbønder på Steinvik, og overgangen til havbruk var derfor naturlig. I dag har familieoppdrettet vokst til et moderne selskap som produserer tonn med laks og ørret fordelt på syv lokaliteter i kommunene Flora og Askvoll. Rik historie Lokaliteten Steinvik var selskapets aller første konsesjon og fungerte således som et springbrett for videreutvikling av bedriften, men det er ikke bare havbrukshistorie knyttet til denne plassen: i andre verdenskrig ble et britisk bombefly skutt ned av et tysk jagerfly ved Steinvik, og vraket ligger på havbunnen den dag i dag. Det britiske mannskapet reddet heldigvis livet, godt hjulpet av innsatsen til nabogården. Arvid Vassbotten, far og bestefar til Steinvik gründerene, reiste et monument av flypropellene til bombeflyet på Steinvik til ære for mannskapet som risikerte livene sine for å frigjøre Norge. Fisken er høydepunktet Etter ett år med planlegging og arbeid ble visningssenteret til Steinvik åpnet i Her blir en mottatt med åpne armer av 16 NORSK SJØMAT

17 [ ] TEKST: EV Til venstre: Åpen dag 2014, demonstrasjon og utflukt med servicebåt. Til høyre: Omvisning for skole-elever av Anne Karin Vassbotten. Vassbotten-familien som tar seg av den daglige driften og omvisning på visningsanlegget. Anne Karin Vassbotten, daglig leder av senteret, kommenterer, «det er viktig for oss at besøkende sitter igjen med en god forståelse av hvordan et oppdrett blir styrt, og med økt kunnskap om næringen generelt. Tar du turen til Steinvik vil vi først gi deg en innføring i historien til selskapet og næringen, de ulike oppgavene og utfordringene til en røkter, og forklare livssyklusen til en oppdrettsfisk. Sist men ikke minst så tar vi deg med ut på merdkanten slik at du kan få se fisken noe som for mange er høydepunktet i omvisningen.» Økende popularitet Besøkstallet til visningssenteret har økt jevnt og trutt. I åpningsåret 2011 tok firehundre besøkende veien til Steinvik, og tre år etter, i 2014, har det blitt en dobling og vel så det med nihundre besøkende hittil i år. Dette er ikke verst for et visningsanlegg som ligger grisgrendt til i mellom småbyene Florø og Førde. Anne Karin tilføyer, «vi var litt forsiktige med markedsføringen i begynnelsen, men vi har merket en betydelig økning i besøkstallet i fra både innland og utland. Hver vår arrangerer vi åpen dag med aktiviteter for unge og gamle, for eksempel quiz, fiskekonkurranse, grilling av laks rett i fra merden, båt-turer og demonstrasjon av redningsselskapet med båt og helikopter.» I en tid da museene i Sogn og Fjordane opplever en nedgang i besøkstallet er det flott at Steinvik Fiskefarm Visningssenter opplever det stikk motsatte kanskje en indikator på folks interesse for moderne norsk havbruk og muligheten til å oppleve et dynamisk og «levende» museum. Knuser myter Visningsanleggene gjør en viktig jobb i å skape et positivt omdømme for næringen. Havbruk blir forvandlet i fra et litt mystisk, fjernt konsept som er godt synlig i fjordene dog utenfor rekkevidde, til et håndgripelig virke som en kan ta og føle på. En betydningsfull del av dette arbeidet er å knuse myter og rykter som sirkulerer om norsk havbruk, men vel så viktig er det å rekruttere og motivere unge til å satse på havbruksnæringen Norges nest viktigste næring. «Vi har behov for kompetente, fremtidsrettede, unge mennesker som kan føre næringen videre og sørge for at norsk havbruk er vel så viktig i fremtiden, om ikke enda mer enn nå», legger Anne Karin til. «Derfor arrangerer vi gründercamp på Steinvik Fiskefarm hvert år med skoleelever, og lager tilpassede omvisninger for studenter i alle aldre. Dette har vi fått positiv tilbakemelding på.» Gratis inngangsbillett Steinvik Fiskefarm Visningssenter er åpent året rundt og ønsker alle hjertelig velkommen, uansett bakgrunn. Og det beste av alt det er gratis inngangsbillett og en får en omvisning med på kjøpet. Ta kontakt og avtal besøk: T: / E: anne.karin@steinvik.no Facebook: > steinvik Besøk dem her: Steinvik, 6940 Eikefjord i Flora kommune Forum for Visningsanlegg i Havbruk (ViH) ViH arbeider for å fremme visningsanleggene sine interesser og samtidig sørge for koordinering av materiell, blant annet med informasjon til besøkende. Norsk Sjømats Landsforening (NSL) er forumets sekretariat. I denne og de neste utgavene av Norsk Sjømat vil vi presentere de ulike visningsanleggene som er medlem av ViH. NORSK SJØMAT

18 Foto: Kim Holthe Norges sjømatråd Raskeste vei fra fjord til bord med REMA 1000 og fiskere fra Hitra Norges natur gir oss et skattekammer av fantastiske råvarer som vi alle kan være stolte av, føle eierskap til og et ønske om å ta vare på. REMA 1000 gjør disse varene tilgjengelig for folk flest. REMA 1000 viser at det ikke er nødvendig å ha fin fiskedisk for å selge god sjømat. Hardt arbeid for å skaffe gode råvarer og effektiv distribusjon er viktigere. Samarbeidet med næringen gjør at REMA 1000 sine kunder kan få markedets ferskeste kvalitetskrabber til laveste pris. Krabbesalget er et resultat av tett samarbeid mellom REMA 1000 og dedikerte krabbefiskere, Hitra Mat, ulike distributører Fiskcentralen spesielt, samt Bocuse D or. - Å jobbe på lag med næringen er essensielt for å lykkes, sier Trond Storrud, kategorisjef for fisk og sjømat i REMA REMA 1000 har bevist at nitidig arbeid og samarbeid gir varig vekst på områdene som velges ut, som for eksempel laks, skrei og lam. Ubrutt kjølekjede Det tar kun få timer fra sjømaten blir fanget til den ligger beskyttet i pakken på vei til deg. 18 NORSK SJØMAT

19 TEKST: JURGEN MEINERT - Transporten foregår raskt og effektivt, i det vi kaller en ubrutt kjølekjede helt til butikkene, og dermed beholder de ferskheten, sier Trond Storrud. Han sier videre at når alt klaffer hentes krabben fra havet og kan legges i handlekurven i butikk 19 timer senere. Det er nesten magisk, smiler han. Norsk krabbe er en fantastisk råvare! Krabbe har en rik, sødmefull smak og er superenkel å tilberede. Når folk hører krabbe, tenker de krabbeklør, majones og loff. Men norsk krabbe er så uendelig mye mer enn det og det har REMA 1000 lyst til at folk flest skal få vite og oppleve. Eksempelvis matches krabbens helt særegne sødme helt fantastisk av de syrlige, friske og salte smakene fra det asiatiske kjøkkenet. Krabbe er den optimale høstmaten. Ikke bare smaker den godt, men den er sunn også! Særlig det hvite krabbekjøttet er næringsrikt og noe du gjerne kan spise mye av. Krabbene har flydd ut av butikken REMA 1000 og krabbekongen Anton på Hitra visste ikke at krabbene kunne fly, men de har mer eller mindre flydd ut av Trond Storrud, kategorisjef for fisk og sjømat i REMA butikkene. Krabbene fiskes, pakkes og sendes ut i et vanvittig tempo, trailerlass på trailerlass. - Aldri i historien har det blitt solgt mer krabbe i Norge enn den uken Hitra-krabben ble tilgjengelig i REMA 1000-butikkene, sier en stolt kategorisjef for fisk og sjømat i REMA REMA 1000s film Fra fjord til bord viser hele prosessen fra fangst til ferdig rett. Se den her: SETT AV DAGENE! JANUAR 2015 PÅ RICA HELL SJØMATNÆRINGENS VIKTIGSTE MØTEPLASS NORSK SJØMAT

20 AV HENRIK VIKJAER ANDERSEN, FISKERIUTSENDING JAPAN OG SØR-KOREA NORGES SJØMATRÅD Slik ble norsk sjømat Big in Japan Daglig spises det rundt to millioner måltider norsk sjømat i Japan, og landet er et viktig marked for norsk makrell, laks, ørret og lodde. Men det har ikke alltid vært slik. Dette kan vi ikke spise. Omtrent slik lød tilbakemeldingen da de første norske sjømateksportørene tilbød laks til det japanske markedet. Året var 1985 og tunfiskbestanden var ustabil. Prisstigning gjorde at importørene var åpne for å ta inn andre arter, men laks hadde de fra før av. Dessuten spiser man ikke rå laks, var budskapet til de norske pionerene. I dag selges det årlig cirka tonn sjømat til rått konsum i det japanske dagligvaremarkedet, hvorav tonn er laksearter (tall fra 2012). Norges andel var cirka 19 prosent, mens Chile lå på hele 80 prosent. Når vi gjør opp 2014, forventer vi at vår markedsandel har økt, ettersom prisen på chilensk ørret har økt og tilgjengeligheten er redusert, forteller Norges sjømatråds fiskeriutsending til Japan, Henrik Vikjaer Andersen. Samtidig poengterer han at det eksporteres stadig mer filet fra Norge til Japan. Bedre tilgjengelighet og økt leveringsfrekvens på fersk norsk laksefilet øker distribusjonsgraden. Det gir økt salg, og ikke uten grunn. Japanerne har nemlig lagt sin elsk på produktet. I vinter gjorde den norske laksen rent bord i en japansk forbrukerundersøkelse med fettinnhold og farge som noen av kriteriene. Et solid grunnlag for videre markedsføring av fersk norsk laks som den perfekte laks for rått konsum også i andre deler av Asia, mener fiskeriutsendingen. Lodda banet vei Det norskjapanske sjømatsamarbeidet har lang historie. Tidlig på 70-tallet var japanske fiskeimportører i Nord-Norge. Der ble de kjent med en liten krabat som kunne bli 20 centimeter lang. I dag brukes lodde både som mat til mennesker og til produksjon av fiskemel og fiskeolje, og Japan er det best betalte enkeltmarkedet. Loddekvoten varierer imidlertid mye fra år til år. Kombinert med svingninger i viktige kvalitetsparametre som gjennomsnittstørrelse og rogninnhold, er det vanskelig å få stabil loddeeksport til Japan. Det vises også på eksportstatistikken. I fjor eksporterte Norge lodde for godt over 14 millioner kroner, hvilket var under halvparten av NORSK SJØMAT