Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Utkast: Oppdatert per

Transkript

1 Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Utkast: Oppdatert per

2 Innhold Innhold... 2 Innledning... 4 Prosjektgruppens sammensetning... 5 Bakgrunn og mandat... 5 ROS-analyse... 5 Statistikk knyttet til brannvern... 6 Folketall i kommunene... 6 SSBs befolkningsframskriving (alternativ MMMM)... 6 Trendframskriving basert på utviklingen i perioden Utrykninger Bygningsbranner Antall A-objekter... 9 Delprosjekt - Beredskap Mandat Prosjektgruppens medlemmer Prosjektgruppens rapport Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen - GRIB Eidsvoll brannvesen Hurdal brannvesen Nes brannvesen Antall beredskapsoppdrag Øving av beredskapsstyrken Prosjektgruppens oppsummering Delprosjekt - Forebyggende inkludert Feiertjeneste Mandat Prosjektgruppens medlemmer Prosjektgruppens rapport GRIB Nes Eidsvoll og Hurdal Prosjektgruppens oppsummering (forebyggende) Feier Måloppnåelse Delprosjekt - Administrasjon Mandat Prosjektgruppens medlemmer Prosjektgruppens rapport Delprosjekt - Økonomi Mandat Prosjektgruppens medlemmer Prosjektgruppens rapport Prosjektgruppens oppsummering Om sikring av bebyggelse og objekter med krav om 10 minutters innsatstid Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Innsatstid Prosjektgruppens oppsummering Befolkningsutvikling i våre tettsteder mot år Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Vaktberedskap Forventet folketall i tettsteder på Øvre Romerike i Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 2

3 Prosjektgruppens oppsummering Oppsummering av ROS-analysen Bemanning Utstyr og kompetanse Konsulentens anbefalte tiltak som følge av risikoanalyser Feiringklinikken Pålsetunet Hurdal helsetun Udnes aldershjem Prosjektgruppens oppsummering Brannsamarbeid mellom norske kommuner Økonomiske fordeler ved brannsamarbeid Bemanning Utstyr Samarbeid med Nedre Romerike? Mulige modeller for brannsamarbeid * Delegering av myndighet til interkommunale selskap Momenter ved valg av modell for et eventuelt brannsamarbeid på Øvre Romerike Prosjektgruppens anbefalinger Anbefalte tiltak med bakgrunn i ROS-analysen Anbefalte tiltak med bakgrunn i forventet befolkningsvekst Anbefalte tiltak for å sikre kvaliteten i forebyggende arbeid Anbefalte tiltak for å sikre kvaliteten i beredskapen Anbefalte organisatoriske tiltak for å sikre en kostnadseffektiv tjeneste Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 3

4 Innledning I «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» står det i 1-1: «Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger.» I 2-4 i samme forskrift står det: «Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrifts krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge dokumentasjonen. Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. Dokumentasjonen skal oversendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet.» Denne rapporten, med vedlagte ROS-analyse, viser status for brannvesenet i kommunene på Øvre Romerike og inneholder Prosjektgruppens forslag til hvordan de avvik som er avdekket kan lukkes, herunder om endret organisering av brannberedskapen på Øvre Romerike kan gi en bedre samlet beredskap for hele regionen. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 4

5 Prosjektgruppens sammensetning Leder: Jon-Sverre Bråthen (Rådmann Nannestad) Lillian Nærem (rådmann Hurdal) John Arne Karlsen (brannsjef Eidsvoll / Hurdal) Kjell Johansen (brannsjef GRIB) Ivar Husås (fagansvarlig brannforebyggende Nes) Randi Haug (Fagforbundet Hurdal) Erik Hajum (Fagforbundet Ullensaker) Sekretær: Kai Krog Halse (spesialrådgiver Nannestad) Bakgrunn og mandat 1. Beskrive dagens situasjon og foreta en ROS-analyse av dagens totale organisering av brann- og redningsvesen i ØRU. 2. Utrede aktuelle former for tettere samarbeid på Øvre Romerike herunder også organisering av et helhetlig brannvesen på Øvre Romerike. I forbindelse med dette bør også Oslo Lufthavns brann- og redningsavdeling inkluderes som en faktor. 3. Utrede samarbeid med kommunene på Nedre Romerike inkludert NRBR ROS-analyse ØRU styret vedtok den at videre samarbeid skal utredes. Rådmannen i Nannestad kommune ble utpekt som prosjektleder og målet med prosjektet er å vurdere mulighetene for felles gevinster gjennom utvidet samarbeid og samhandling eller etablering av et felles brannvesen for hele regionen. 1. Beskrive dagens situasjon og foreta en ROS analyse av dagens totale organisering av brann og redningsvesen i ØRU. 2. Utrede aktuelle former for tettere samarbeid herunder også en helhetlig organisering. I forbindelse med dette bør også Oslo lufthavns beredskap inkluderes som en faktor. 3. Utrede samarbeid med kommunene på nedre Romerike inkludert Nedre Romerike brann og redningsvesen. Prosjektgruppen mener at særlig arbeidet med pkt 1 i mandatet bør utføres av en ekstern uhildet bidragsyter etter kjente prinsipper for slik analyse.(eks: 3-T, NS eller i medhold av veileder til Direktoratet for sivil beredskap). Det er videre ønskelig at den sammen personen inntar en sekretariatsfunksjon for Prosjektgruppen. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 5

6 Statistikk knyttet til brannvern Folketall i kommunene Antall innbyggere i kommunene på Øvre Romerike (per 31.12) Kommune Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Øvre Romerike Vekst fra 2000 Årlig 3,0 % 2,4 % 2,1 % 1,8 % 1,7 % 2,0 % 2,5 % 2,4 % 2,2 % 2,3 % Akkumulert 3,0 % 5,5 % 7,6 % 9,6 % 11,4 % 13,7 % 16,5 % 19,3 % 22,0 % 24,8 % Kilde: Kostra Kommunene på Øvre Romerike har fortsatt en sterk vekst i sitt folketall. Samlet sett er Øvre Romerike den 6. største kommune i Norge etter Bærum med ca innbyggere, men større enn Kristiansand med ca innbyggere. I perioden har fra 2000 til 2010 har ØRUregionen hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på i folketallet på 2,2%. Kommune Gjerdrum 6,5 % 6,4 % 6,4 % 6,4 % 6,4 % 6,5 % 6,5 % 6,5 % 6,5 % 6,6 % 6,7 % Ullensaker 29,1 % 29,5 % 30,1 % 30,6 % 31,1 % 31,4 % 31,7 % 32,0 % 32,7 % 33,1 % 33,4 % Nes 23,5 % 23,5 % 23,4 % 23,1 % 22,8 % 22,4 % 22,2 % 22,0 % 21,6 % 21,4 % 21,2 % Eidsvoll 24,6 % 24,3 % 23,8 % 23,6 % 23,6 % 23,5 % 23,6 % 23,7 % 23,6 % 23,5 % 23,5 % Nannestad 12,7 % 12,7 % 12,8 % 12,8 % 12,8 % 12,8 % 12,8 % 12,7 % 12,5 % 12,4 % 12,4 % Hurdal 3,7 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % 3,3 % 3,2 % 3,2 % 3,1 % 3,0 % 3,0 % 2,9 % Kilde: Kostra Andel av innbyggerne i kommunene på Øvre Romerike (per 31.12) Ullensaker og Gjerdrum har økt sin andel av det totale innbyggertall i ØRU-regionen siden år 2000, mens de øvrige kommuner har redusert sin andel. SSBs befolkningsframskriving (alternativ MMMM) I henhold til Statistisk Sentralbyrå forventes folketallet på Øvre Romerike å øke fra i 2010 til i Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig vekst på ca. 1,5% i perioden. Veksten antas å bli ulikt fordelt mellom kommunene: Befolkningsframskriving: Folketallet på Øvre Romerike Gjerdrum forventes å øke sin andel av det samlede folketall fra 6,6% til 6,9% Ullensaker forventes å øke sin andel av det samlede folketall fra 33,1% til 38,1% Nes forventes å redusere sin andel av det samlede folketall fra 21,4% til 18,4%. 0 Eidsvoll forventes å redusere sin andel av det samlede folketall fra 23,5% til 23,0%. Nannestad forventes å redusere sin andel av det samlede folketall fra 12,4% til 11,4%. Hurdal forventes å redusere sin andel av det samlede folketall fra 3,0% til 2,2% Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal ØRU NB: Dette er en demografisk framskriving basert på historiske trender knyttet til fødselsrater, dødsrater, tilflytting og fraflytting. Kommunenes tilrettelegging for bolig- og Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 6

7 næringsutvikling, markedstrender og regionale føringer for areal og transport vil kunne påvirke den totale befolkningsutvikling og fordelingen av framtidig vekst mellom ulike tettsteder og kommuner. Trendframskriving basert på utviklingen i perioden I grafen til nedenfor er det vist en trendframskrivning for kommunene på Øvre Romerike basert på den faktiske gjennomsnittlige befolkningsvekst per år for den enkelte kommune i perioden (folketall per 01.01). Trendframskriving: Folketallet i ØRU-kommunene mot 2030 Den årlige gjennomsnittlige vekstrate i kommunene har vært slik i perioden: Gjerdrum: 2,5% Ullensaker: 3,7% Nes: 1,4% Eidsvoll: 1,7% Nannestad: 2,0% Hurdal: - 0,1% ØRU Gjerdrum 102,5 % Dersom man viderefører trenden Ullensaker 103,7 % Nes 101,4 % i kommunene fra denne perioden, Eidsvoll 101,7 % Nannestad 102,0 % vil ØRU-kommunene ha et Hurdal 99,9 % samlet folketall rundt i år (ca flere innbyggere enn SSBs prognose alternativ MMMM) En slik framskriving innebærer at Ullensaker vokser betraktelig sterkere enn de øvrige ØRUkommunene og vil doble sitt innbyggertall, men også Gjerdrum vil i en slik trendframskriving øke sin andel av den samlede befolkning med 0,1%. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 7

8 Utrykninger Antall utrykninger i kommunene på Øvre Romerike Kommune Snitt Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Øvre Romerike Brannvesenene på Øvre Romerike hadde i perioden i gjennomsnitt utrykninger per år i underkant av 4 per dag. Andel av utrykninger blant kommunene på Øvre Romerike Kommune Snitt Gjerdrum 5,3 % 7,0 % 7,4 % 3,3 % 9,8 % 6,6 % Ullensaker 31,5 % 36,6 % 37,3 % 36,1 % 39,0 % 36,1 % Nes 28,2 % 23,4 % 23,3 % 24,7 % 20,5 % 24,0 % Eidsvoll 25,6 % 23,2 % 21,5 % 24,1 % 20,7 % 23,0 % Nannestad 5,6 % 7,2 % 7,7 % 8,5 % 6,3 % 7,0 % Hurdal 3,8 % 2,6 % 2,7 % 3,3 % 3,7 % 3,3 % Andelen av de samlede utrykninger samsvarer i stor grad med andelen av befolkningen i de respektive kommuner. Bygningsbranner Antall bygningsbranner i kommunene på Øvre Romerike Kommune Snitt Gjerdrum ,1 Ullensaker ,4 Nes ,2 Eidsvoll ,3 Nannestad ,9 Hurdal ,0 Sum Øvre Romerike ,2 Kilde: Kostra I henhold til KOSTRA-rapporteringen må brannvesenet i kommunene på Øvre Romerike til sammen håndtere ca. 55 bygningsbranner hvert år. Ullensaker ligger på topp med et gjennomsnitt på 15,4 slike branner per år, mens Hurdal har 2. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 8

9 Antall bygningsbranner per 1000 innbyggere i perioden ,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Snitt Øvre Romerike 0,79 0,70 0,64 0,89 0,76 0,57 0,50 0,65 0,69 0,61 0,68 Hurdal 0,00 0,00 0,75 1,87 1,92 0,77 0,77 0,39 0,38 0,76 0,76 Nannestad 1,38 0,31 0,91 0,79 0,58 0,28 0,66 0,65 0,55 0,68 Eidsvoll 0,85 0,50 0,83 1,15 1,18 0,74 0,36 0,60 0,69 0,68 0,76 Nes 1,36 0,74 0,84 1,00 0,89 0,61 0,44 0,49 0,48 0,53 0,74 Ullensaker 0,76 0,59 0,35 0,50 0,37 0,40 0,77 0,74 0,96 0,65 0,61 Gjerdrum 0,64 0,84 1,23 0,81 0,00 0,58 0,19 1,10 0,18 0,52 0,61 Dersom man sammenholder antallet bygningsbranner med kommunenes innbyggertall, finner man at frekvensen for boligbranner i perioden ligger på 0.68 branner per innbyggere. Frekvensen av bygningsbranner denne for den enkelte kommune er slik for perioden: Eidsvoll og Hurdal: 0,76 Nes: 0,74 Nannestad: 0,68 (Likt med regionen sett under ett) Ullensaker og Gjerdrum: 0,61 Antall A-objekter Antall A-objekter i kommunene på Øvre Romerike Kommune Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Øvre Romerike Kilde: Kostra A-objekter er Bygning og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. Antall A- objekter i kommunene samsvarer i stor grad med kommunenes innbyggertall. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 9

10 Delprosjekt - Beredskap Mandat Kartlegge dagens personalforhold, vaktstyrker, kompetanse, biler og utstyr, brannstasjoner(vognhaller) og organisasjonsplaner samt HMS systemer. Arbeidsoppgaver (Virksomhetsplaner 2011) Avvik og utfordringer ift. lov/forskrift. Prosjektgruppens medlemmer Leder: Jon Arne Karlsen Medlemmer: Thomas Grue GRIB, Steve Johnsen Eidsvoll, Tom Even Bråtner Nes og Jan Asle Ruud, Hurdal Prosjektgruppens rapport Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen - GRIB Jessheim Jessheim brannstasjon har kasernerte mannskaper i heltidsstillinger i helkontinuerlig vakt. Et vaktlag består av minimum 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler. 3 av vaktlagene er 5 mannslag som kan reduseres til 4 mannslag i perioder med ferie og sykdom. Minimumsbemanningen er 4 personer. Ved melding om husbrann, andre større eller spesielle hendelser varsler også de mannskapene som har frivakt samt vaktlaget fra Nannestad. Nannestad Nannestad brannstasjon har fast dreiende 4 -delt vaktordning med mannskaper i deltidsstillinger. Et vaktlag består av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler. Alle mannskaper unntatt sjåførene møter direkte på skadestedet. Ved melding om husbrann, andre større eller spesielle hendelser varsler også de mannskapene som har frivakt samt vaktlaget på Jessheim.1 fast ansatt medarbeider i feiervesenet inngår i beredskapsstyrken i Nannestad. Eidsvoll brannvesen Eidsvoll Eidsvoll brannstasjon har fast dreiende 4 -delt vaktordning med mannskaper i deltidsstillinger. Et vaktlag består av 1 utrykningsleder og 4 brannkonstabler. Alle mannskaper unntatt sjåførene møter direkte på skadestedet. Minimum 1 brannkonstabel pr. vaktlag har bostedsadresse i Sørbygda. Ved melding om husbrann, andre større eller spesielle hendelser varsler også de mannskapene som har frivakt. Erfaringstallene de siste årene sier at mellom reservemannskaper av totalt 17 møter ved slike hendelser. Dagberedskapen er forsterket med en dagsjåfør som har sin hovedstilling ved nabobedriften til brannstasjonen. Alle 4 faste ansatte medarbeidere i feiervesenet inngår i beredskapsstyrken på Eidsvoll. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 10

11 Feiring Feiring brannlag har 12 deltidsmannskaper uten fast vaktordning. Brannlaget består av 3 lagledere og 9 brannkonstabler. Alle mannskaper unntatt sjåfører møter direkte på skadestedet Brannlaget har godt frammøte ved alarmer med i gjennomsnitt på mellom 5-6 mannskaper. Hurdal brannvesen Hurdal brannstasjon har 16 deltidsmannskaper uten fast vaktordning. Det etableres fast vaktordning bestående av et vaktlag i jul- og nyttårshelgen, samt i påsken. Hurdal brannvesen består av 4 utrykningsledere og 12 brannkonstabler. Alle mannskaper unntatt sjåfører møter direkte på skadestedet. Beredskapen på dagtid er fra forsterket med 1 brannkonstabel som har hovedstilling i kommunen, og som inngår i den generelle beredskapen. Hurdal brannvesen har et meget godt frammøte ved alarmer med i gjennomsnitt på 6-8 mannskaper. Noe dårligere frammøte i normalarbeidstiden og noe bedre på kveld/ natt/ helg. Nes brannvesen Årnes brannstasjon har fast dreiende 4 -delt vaktordning med mannskaper i deltidsstillinger. Et vaktlag består av 1 overordnet vakt/ utrykningsleder og 5 brannkonstabler. Alle mannskaper møter på brannstasjonen ved alarm. Ved melding om husbrann, andre større eller spesielle hendelser varsler også de mannskapene som har frivakt. Beredskapen på dagtid er forsterket med 2 dagtidskonstabler. 3 faste ansatte medarbeidere i feiervesenet inngår i beredskapsstyrken. Antall beredskapsoppdrag GRIB GRIB NRBR Eidsvoll Hurdal Nes Jessheim Nannestad Gjerdrum Antall oppdrag (gj.snitt ) Oppdrag per innb. (gj.snitt ) 20,0 11,4 11,7 17,0 22,9 19,2 Øving av beredskapsstyrken Antall timer GRIB Jessheim 22 timer pr. uke GRIB Nannestad 53 timer pr.år Eidsvoll Eidsvoll 60 timer pr.år Eidsvoll Feiring 16 timer pr.år Hurdal 30 timer pr.år Nes 72,5 timer pr. år Prosjektgruppens oppsummering Avvik Eidsvoll: Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap har gjennomført tilsyn av brannvesenet i Eidsvoll og Hurdal. Det er gitt avvik på vaktberedskapen for tettstedet Råholt, da det ikke er etablert beredskap med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Det er gitt avvik på ressurser til ledelse av beredskapsavdelingen. Leder beredskap gjennomfører i dag også brannforebyggende arbeid. Beredskapen for øvrig er i samsvar med lover og forskrifter. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 11

12 Delprosjekt - Forebyggende inkludert Feiertjeneste Mandat Kartlegge dagens personalforhold, bemanning og kompetanse. Biler, utstyr og kontorforhold, samt IKT Arbeidsoppgaver (Virksomhetsplan 2011) Avvik og utfordringer ift. lov/forskrift. Prosjektgruppens medlemmer Leder: Ivar Husås Medlemmer: Bjørn Nerland Nes, Erlend Bjørk - Eidsvoll/Hurdal og Sture Olsen - GRIB Prosjektgruppens rapport GRIB Krav til organisering og dimensjonering av forebyggende oppgaver er fastsatt i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). For å sikre at alle kommuner gjennomfører et minimum av forebyggende arbeid, er det fastsatt et minstekrav til antall årsverk. I hht. dimensjoneringsforskriftens 3-2, 2. ledd, skal det utføres minst ett årsverk pr innbyggere. Normalt vil det tilsvare omtrent særskilte brannobjekter. Minstekravet er basert på erfaringer om hva kvalifisert personell bruker av tid for å gjennomføre og følge opp lovpålagte tilsyn og annet forebyggende arbeid. I tillegg til ovenstående skal brannvesenet organiseres med en forebyggende avdeling som ledes av en person i hel stilling i kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere, jfr. dimensjoneringsforskriftens 2-5, 3. ledd. Dimensjoneringsforskriften stiller også utdanningskrav til forebyggende personell og ledelse. Årsverk Innbyggertallet i eierkommunene Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum innebærer at forebyggende avdeling, i tillegg til leder i hel stilling, skal ha ca. 4,7 stillinger. Pr er avdelingen bemannet med leder, 2 brannmestere og 2 branninspektører. Sett på bakgrunn av folketallet mangler avdelingen ca. 0,7 årsverk. For 2011 er dette tenkt kompensert med at kvalifisert personell fra feiervesenet utfører ca. 0,5 årsverk ved avdelingen. Særskilte brannobjekt ( ) Ullensaker: 243 stk., fordelt på 150 a-objekter, 75 b-objekter og 18 c-objekter. Nannestad: 64 stk., fordelt på 55 a-objekter, 8 b-objekter og 1 c-objekter. Gjerdrum: 28 stk., fordelt på 18 a-objekter, 6 b-objekter og 4 c-objekter. Totalt antall objekter: 335 stk. Utdanningskrav Avdelingsleder og begge brannmestrene tilfredsstiller utdanningskrav i hht. dimensjoneringsforskriften. De to nytilsatte branninspektørene har begge ingeniørutdannelse, men mangler yrkesutdanning i forebyggende brannvern (forebyggende kurs ved Norges brannskole). Det vil bli søkt kursdeltakelse ved forebyggende kurs for disse innen Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 12

13 søknadsfristen i Første anledning for gjennomføring av kurset vil da bli i starten av Nes Årsverk Det er per mangel på ca. 1,0 årsverk på forebyggende avdeling i Nes brann- og redningsvesen. Dette er på grunn av avgang på tidligere brannsjef (pensjonering) med konstituering av tidligere leder for forebyggende som brannsjef. Tidligere branninspektør ble konstituert som leder for forebyggende, uten å ansette ny branninspektør i påvente av denne utredingen. Særskilte brannobjekter pr a-objekter, 13 b-objekter og 5 c-objekter: Totalt 101 objekter Kompetanse i henhold til kompetansekrav Branninspektører, konst. leder forebyggende og konst. brannsjef har kompetanse i henhold til 9 brann og eksplosjonsvernloven og 3-2 forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Leder for beredskap og fast ansatt brannkonstabel/røykdykker (disse to representerer 0,1 årsverk), utfører i hovedsak lovpålagte informasjons- og motivasjonstiltak i henhold til 11 første ledd i brann og eksplosjonsvernloven. Biler /utstyr: Forebyggende avdeling disponerer leasing biler ved behov. Vi har 2 stk kontorplasser med stasjonær pc og skriver. Eidsvoll og Hurdal Årsverk Etter innbyggertallet skal forebyggende avdeling, i tillegg til leder i hel stilling, ha ca. 2,4 stillinger. Etter brannordningen har avdelingen i dag følgende stillingshjemler: inspektør i 100% stilling, feierleder 40% og leder beredskap 60%, til sammen 2 årsverk. I forbindelse med tilsyn fra DSB fikk vi avvik på at leder beredskap ikke hadde hel stilling. Dette er foreløpig løst ved at både brannsjef, leder forebyggende og en feiersvenn går tilsyn i særskilte objekter. Særskilte brannobjekter Eidsvoll: Hurdal: Totalt antall objekter: 147 Utdanning 125 stk, fordelt på 93 a-objekter, 29 b-objekter og 3 c-objekter 22 stk, fordelt på 17 a-objekter, 3 b-objekter og 2 c-objekter Det er et ønske om at alle på avdelingen skal ha yrkesutdanning i forebyggende brannvern. Avdelingsleder, inspektør, feierleder og en feiersvenn har denne kompetansen, mens en feiersvenn skal på forebyggende kurs i Inspektøren skal på oppdateringskurs forebyggende i Biler/utstyr Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 13

14 Forebyggende avdeling har ingen biler. Avdelingen disponerer 3 kontorarbeidsplasser på brannstasjonen. Prosjektgruppens oppsummering (forebyggende) Det er registrert avvik mellom bemanningsnorm og faktisk bemanning i på til sammen 1,6 årsverk totalt for kommunene på Øvre Romerike. Noe av avviket skyldes midlertidige situasjoner som pensjonering m.v. Kravet til kompetanse er i stor grad overholdt for samtlige kommuner. Avvik skyldes ventetid for opptak til aktuelle kurs. Det er tilgang på nødvendige biler, kontorarbeidsplasser og teknisk utstyr i samtlige kommuner. Feier Detaljer for Eidsvoll feiervesen Leder feiervesenet jobber 60% i feiervesenet pluss 40% forebyggende. Leder feiervesenet har påbegynt mesterkurs. 2 feiersvenner har forebyggende kurs. 1 svenn starter forebyggende kurs i November. Ufaglært feier er planlagt å søke inn på NBSK i 2012 Kontor. Alle feiere har en bærbar pc med mobilt bredbånd og hjemmekontor løsning fra DGI slik at registrering osv kan gjøres ute i felten. Måloppnåelse 2010 Grunlag / hjemmel: Krav for feiing og tilsyn med fyringsanlegg: Forebyggendeforskriften 7-3 (Hyppighet) Krav til særskilte brannobjekt ( 13) type A B C: Forebyggendeforskriften 6-3 (Hyppighet) Kommune Røykløp i bruk Antall som skal feies Feide røykløp Antall boligenheter Skal ha tilsyn Utført tilsyn Ullensaker Nannestad Gjerdrum Totalt GRIB Nes Eidsvoll Hurdal Nes Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tabellen angir at over en kontinuerlig løpende fireårs periode vil alle røykløp være feid samt at det har blitt utført tilsyn med fyringsanlegget i alle boenheter som er registrert med ett eller flere røykløp. Befolkningsmønstret medfører at tallene vil måtte variere noe fra år til år. Noen hundre husstander vil falle ut, da det etter gjentatte purringer / besøk over tid ikke er mulig å få tilgang. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 14

15 Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Det ble utført tilsyn ved alle 101 særskilte brannobjekt i Nes. Eidsvoll Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tallene i tabellen angir at vi med dagens fordeling av feiehyppighet ikke vil oppnå full dekning i løpet av en 4 års-periode. I dag feies ca 50 % av røykløpene hvert år og annethvert år. Vi jobber mot en forskyvning med overvekt på hvert 3. og 4. år. Dette vil frigi tid til tilsyn og annet forebyggende arbeid. Befolkningsmønstret medfører at tallene vil måtte variere noe fra år til år. Noen hundre husstander vil falle ut, da det etter gjentatte purringer / besøk over tid ikke er mulig å få tilgang. Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Det ble utført tilsyn ved alle 121 a- og b-objekter i Eidsvoll. Hurdal 2010 Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tallene i tabellen angir at en med dagens fordeling av feiehyppighet vil oppnå full dekning i løpet av en 4 års-periode. I dag feies ca 60 % av røykløpene hvert år og annethvert år. Her som i de andre kommunene medfører befolkningsmønstret at tallene vil måtte variere noe fra år til år. Noen husstander vil falle ut, da det etter gjentatte purringer / besøk over tid ikke er mulig å få tilgang. Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Det ble utført tilsyn ved alle 23 a- og b-objekter i Hurdal. Ullensaker Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Nannestad Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Gjerdrum Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 15

16 Delprosjekt - Administrasjon Mandat Kartlegge dagens personalforhold, bemanning og kompetanse samt eksterne kjøp av tjenester Utfordringer Prosjektgruppens medlemmer Leder: Kjell Johansen Medlem: Judith Hagen, GRIB Kontaktpersoner: Randi Haug - Hurdal kommune, Signe Tønnesen og Inger Cock Olsen - Eidsvoll kommune, Anne Veronica Delic - Ullensaker Kommune (GRIB) og Ivar Husås - Nes kommune Prosjektgruppens rapport Gruppa startet opp med å kartlegge de viktigste arbeidsoppgavene i administrasjonen av brannvesen. Generelt: Publikumsbehandling og sentralbord Registrering av post ut/ inn (ephorte) - oppfølging av saker / restanser Arkiv / sak / personell, timelister, registrering overtid, attestering Fakturabehandling / attestering Fakturering kunder, eiere og unødige alarmer Innkjøp kontorrekvisita Intern kontorstøtte for alle avdelinger inkludert feiervesenet Tilsettinger, søkerlister / arbeidsavtaler/ lønnsmeldinger etc. Referent i lederfora og div. saksbehandling Politiske fora. WEB Personal: Lønn, personal (EDB og PRS) Månedlig lønnsutbetaling nde kjøring Fastlønn, vikar, timer og godtgjøringer Pensjoner KLP avregning og avstemming Skatt/avgifter og forsikringer Registrering av fravær inkludert trygderefusjoner Rapporteringer til offentlige instanser Årsoppgjør lønnsoppgaver Avstemming av lønnsrelaterte balansekontoer Fraværsregistrering / oppfølging og årsrapport Lokale lønnsforhandlinger Økonomi: Budsjett i Agresso/ budsjett manager /Agresso Office Ajourhold kontoplan, avgiftskoder Kontakt mot revisjon, bilagskontroll og mva/ mva kompensasjon Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 16

17 Kostra rapportering sentralt og rapportuttak kvartal/ tertial internt Bilagsregistrering, skanning og betaling Remittering til leverandører Innlesing av lønn og fraværsfiler Avstemming av bankkonti Oppgjørssjema til skatteetaten Obligatoriske regnskapssjemaer og oversikter Årsavsluttning og regnskap Årsmeldingen og noter til regnskapet samt kretsløpsanalyser Investeringsoversikter, avskrivinger og selvkostberegninger Kommunal fakturering av feiegebyr. Listen er ikke uttømmende men fanger opp alle arbeidsområdene i stort. Videre arbeid i gruppa: Gruppa møtte de involverte i et fellesmøte i Nes kommune samt sendte relevante spørsmål om administrasjon og tidsforbruk til flere avdelinger i Eidsvoll og Hurdal kommuner. Alle berørte synes å ha felles forståelse for oppgaven og svarene gir et bilde av dagens situasjon. Det bemerkes at dette er en subjektiv betraktning fra de enkelte som nå legges til grunn og det synes å være tilstrekkelig underlag for dette brannprosjektet. Gruppa har valgt å summere alle svarene og Eidsvoll, Hurdal og Nes bruker i dag 30 % årsverk på personal og lønn og ca.35 % årsverk på økonomioppfølging. Grib har valgt å kjøpe tjenesten som omfatter lønn/personal samt økonomioppfølging fra den største eierkommunen Ullensaker. Omfanget er ca. 35 % av et årsverk, i tillegg til egen administrasjon. (1 årsverk). Kommune Fagledelse Administrasjon Personal og lønn Økonomi Nes brann 300 % Nes feier 0 % 50 % Eidsvoll brann 300 % Eidsvoll feier 30 % Hurdal brann 20 % Hurdal feier 10 % Sum Eidsvoll, Hurdal og Nes: 30 % Sum Eidsvoll, Hurdal og Nes: 35 % GRIB brann 300 % 70 % 10 % 12 % GRIB feier 100 % 30 % 5 % 8 % SUM 10,7 årsverk 1,5 årsverk 1,0 årsverk Brannsjef og to avdelingsledere er lovpålagt fagledelse i brannvesenet og tradisjonelt er brannsjefen underordnet teknisk sjef. Da er dette i stor grad rene fagstillinger men ved omorganisering i kommunene blir brannsjefstillingen til enhetsleder eller virksomhetsleder og denne omgjøringen fører til flere rene administrasjonsoppgaver som før ble utført av annet kontorpersonale i rådhuset. Ved dannelsen av IKS blir brannsjefen Administrerende direktør/daglig leder og i enda større grad en administrativ leder sammen med sine to avdelingsledere. Feiermester og feierformannen utfører også mange administrative oppgaver. Utfordringer: 1. Ved eventuelle samarbeidsløsninger i fremtiden er det en utfordring å skille ut volumet på administrasjonsoppgavene som utføres av fagpersonell i dag. 2. Kompetanse og sårbarhet er viktige kriterier for valg av tjenestekjøp kontra egne ansatte. Forvaltning, drift og vedlikehold ute og inne samt renhold og oppfølging av tilsyn og avvik på brannstasjonene er ikke omfattet av denne rapporten. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 17

18 Delprosjekt - Økonomi Mandat Dagens budsjetter 2011 og regnskaper 2010 Verdivurdering av dagens eiendeler. Bruksverdi, nåverdi, verdi ved nyanskaffelse Prosjektgruppa skal underveis: Tildele mandat til delprosjektene sikre fremdrift. Være støtte for delprosjektene og foreta avklaringer underveis i prosjektet. Eventuelt å konferere utfordringene med referansegruppene. Sammenstille delrapportene i en hovedrapport, vurdere konsekvenser og økonomi samt trekke konklusjoner. Fortløpende avklare eventuelle spørsmål forbundet til ROS-analysen. Se på nye samarbeidsløsninger, endringer og mulig annen organisering. Prosjektgruppens medlemmer Leder: Lillian Nærem Medlemmer: Monica Nordengen - Ullensaker kommune for GRIB og økonomisjefene i ØRU eller den disse utpeker. Prosjektgruppens rapport Innledende merknader Tilbakemeldingene har vært av ulik kvalitet, og det antas at det skyldes ulik organisering av tjenesten og den enkelte kommunes faktiske budsjetterings- og regnskapsrutiner. Oppsett i budsjett-/regnskapsdokumentene i den enkelte kommune gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare, da ulike funksjoner ikke er rendyrket under det enkelte ansvar. Tallgrunnlaget anses derfor som en klar indikasjon på økonomien i det enkelte brannvesen. Brannvesen / Beredskap Regnskap 2010 Gjerdrum Eidsvoll Hurdal Nannestad Ullensaker Nes Samlet for Øvre Romerike Kostnader kr kr kr kr kr kr kr Folketall Kostnad per innbygger kr 529 kr 457 kr 797 kr 545 kr 531 kr 473 kr 511 Kommentarer: Kommunene på Øvre Romerike bruker samlet sett nærmere 46 mill kr på brannvesen og beredskap. Det tilsvarer 511 kr per innbygger. Eidsvoll og Nes bruker mindre enn gjennomsnittet på brannvesen, mens de øvrige kommuner bruker noe mer. Hurdal har de høyeste utgifter til brannvesen med 797 kr per innbygger. 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Andel utgifter brannvesen 2010 (Kostra funksjon 339 og noe 338) Gjerdrum Eidsvoll Hurdal Nannestad Ullensaker Nes Andel av kostnader Andel av folketall Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 18

19 Forebygging / Feiing Regnskap 2010 Gjerdrum Eidsvoll Hurdal Nannestad Ullensaker Nes Øvre Romerike Kostnader kr kr kr kr kr kr kr Folketall Kostnad per innbygger kr 110 kr 108 kr 152 kr 130 kr 98 kr 110 kr 109 Kommentarer: Kommunene på Øvre Romerike bruker samlet sett ca. 9,8 mill kr på brannforebyggende arbeid / feiing. Det tilsvarer 109 kr per innbygger. Ullensaker har den laveste kostnad per innbygger med 98 kr, mens Hurdal har de høyeste kostnader med 152 kr per innbygger. Prosjektgruppens oppsummering 1. Med forbehold om ulik regnskapsførsel i kommunene har per dato Eidsvoll og Nes det rimeligste brannvesen når kostnadene fordeles per innbygger. 2. Hurdal har de største utgifter til brannvesen per innbygger. Andel utgifter feiing 2010 (Kostra funksjon 338) 3. Ullensaker har den laveste kostnad per innbygger for området brannforebygging / feiing, mens Hurdal har de klart største utgifter per innbygger. 4. Kostnadsforskjellen mellom de selvstendige brannvesen i Eidsvoll / Nes og kommunene som omfattes av GRIB-samarbeidet kan tilskrives at GRIB har en beredskap organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Gjerdrum Eidsvo ll Hurdal Nanne stad Ullensaker Nes Andel av kostnader Andel av folketall Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 19

20 Om sikring av bebyggelse og objekter med krav om 10 minutters innsatstid Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Innsatstid 4-8. Innsatstid Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. Prosjektgruppens oppsummering Prosjektgruppen tar til etterretning de funn som ROS-analysen avdekker for de kontrollerte sykehjem og sykehus. Prosjektgruppen kan ikke se bort fra tilsvarende funn ved andre institusjoner dersom de hadde vært gjenstand for tilsvarende gjennomgang. Prosjektgruppen vil her legge til grunn at bruken av institusjoner endres over tid og at brukergruppene kan endres, eksempelvis at man kan få et økt innslag av demente i bygninger som i sin tid var prosjektert for brukergrupper med bedre fysisk og psykisk funksjonsevne. Befolkningsutvikling i våre tettsteder mot år 2030 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Vaktberedskap 5-3. Vaktberedskap I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med mer enn innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt Antall vaktlag I tettsted fra til innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. I tettsted fra til innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. Ved innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver innbygger. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 20