Stappfull sal da utdanningsministeren

Transkript

1 Norge P.P. Returadresse: Postboks 153, 2302 Hamar Ønsker seg milliarder til digitale læremidler. Se side 8 Nytt firma vil revolusjonere skolefotobransjen. Se side 10 Dataspill mot vold og rus. Se side 14 Foto: Vidar Alfarnes SKOLEMAGASINET Fagavis for læremidler og skoleutvikling, nr , 26. årg. Stappfull sal da utdanningsministeren åpnet NKUL 2015 Se side Et enklere Fronter -integrasjon med Office365 -app for mobil og nettbrett -planlegging Les mer om nyhetene på Fronter.no NO_Skolemag_2015_forside.indd :33

2 2 NYHETER/REDAKTØR SKOLEMAGASINET Fagavis for læremidler og skoleutvikling, nr Fremtidens skole Et vellykket nytt debatt-format så dagens lys under årets NKUL, Education Fast Forward - forkortet EFF, tok opp en bred debatt verden over på hvordan skolen skal se ut i fremtiden. Testregimet ble ordentlig utskjelt, og samarbeid og felles læring ble kjørt frem. I tillegg var det et sterkt fokus på at eleven selv skal få bestemme hva han eller hun skal lære og hvordan. Det var stor enighet om at man måtte samarbeide om læring i bred skala for fremtiden. Alle ble trukket inn som ansvarlige for likere utdanning - fra skolepolitikere, via skoleeiere og lærere til elevene. Her skal alle lære av hverandre på den måten man føler man kan lære best, og hvordan man lærer best fra seg. Ingen glemt med andre ord. Debatten var spennende og god, og vi ønsker initiativet velkommen, men noen klare alarmer kommer også opp. Likhetsprinsippet for utdanning i det vi kaller for den demokratiske verden, er grunnleggende. Det kom klart frem i debatten at kontinenter som bl.a. Asia har en sterk utvikling innen utdanning, - med politikerne i spissen. De fleste i panelet på Gløshaugen denne torsdagen i mai var fra den vestlige verden. Disse var nokså entydig på at man må samarbeide over landegrenser for å få lik og bedre utdanning. Kan ikke da utdanningen bli for lik? Kan dette stoppe utviklingen av innovasjon og kreativitet, som i alle fall vi her på berget trenger når oljen tar slutt? Kunnskapsbegrepet er i sterk utvikling - spesielt med innføringen av ny teknologi, og vi må passe oss vel fra å av-definere begrepet totalt. Det er ikke bare riktig det Torbjørn Egner sier at «inni er vi like», da må vi også dyrke forskjellene. Teknologien kan raskt virke ensrettet - der maskinen styrer mer enn mennesket. Dersom alle skal undervise og bli undervist på samme måte, kan vi fort ende opp i et Mengele-samfunn. Fremtidens skole må bli alt annet enn det. Vi trenger virkelig debatten om fremtidens skole, men vi må også ta vare på de varierte nyansene som skolen hadde og har. Eller for å si som Ole Brum, «ja takk - begge deler». Per Rune Eknes redaktør Avisen SkoleMagasinet Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf SkoleMagasinets epost-adresse skolemag@online.no SkoleMagasinet på internett Redaktør: Per Rune Eknes - skolemag@online.no Utgivelsesdato: 26. mai 2015 Medarbeidere i denne utgaven Jan Vincens Steen, Thor Søndenaa, Vidar Alfarnes, Arne Jørgen Løvland og Steinar Sund. Spaltister Eldar Dybvik og Heidi Austlid Annonsesalg Bente Johansen, mobil , epost bente@skolemagasinet.no Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf epost bo@skolemagasinet.no Webansvarlig internett studio AS Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår. Skriftlig henvendelse til abonnement@skolemagasinet.no Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning. Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett. Prepress Idé Trykk, Furnes Rotasjonstrykk Avis Trykk as/hamar Arbeiderblad, Hamar Utgivelser/materiellfrister (med forbehold om endringer): Nr. 3 uke Ny deltakerrekord på NKUL 2015 I alt deltakere var til stede på Gløshaugen da kunnskapsministeren åpnet årets høydepunkt for IKT i skolen. Dette er ny rekord igjen, slo prorektor på NTNU, Berit Kjelstad, fast - før hun overlot podiet til Røe Isaksen. Per Rune Eknes Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen slo i sin åpning fast at vi er i front i verden innen digitalisering. Vi er raske til å ta i bruk ny teknologi her i landet, og vi bruker i snitt 2 timer foran pc-en hver dag, fortalte han. Ministeren krevde at skolene skal reflektere denne bruken. Det å beherske digital kunnskap er avgjørende for å få normal folkeskikk. For husk at det du legger ut på internett, alltid vil ligge der. Han viste til at kampen mot nettmobbing er viktig. Den digitale kunnskapen er også vesentlig for fremtiden for landet vårt, fortsatte han. Vi er i en omstilling i forhold til at vi om ikke lenge lenger kan være avhengige av olje og gass. Nye regler om aldersgrenser for visning av film i skolen En ny lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold i film og tv-programmer er vedtatt av Stortinget. Loven trer sannsynligvis i kraft 1. juli i år. Dette får betydning for deg som er lærer. Høvelbenk i bjørk! Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger: SNEKKERVERKSTED AS Ring: Faks: Snartemo epost: hamran@hamran.no ark Torbjørn Røe Isaksen mener det er for mange naive entusiaster for IKT i skolen, dette har medført starten på kampanjen, naiv entusiast. Disse stormet scenen etter åpningsforedraget. Skolen må ta ansvaret for å lære opp barna til å komme ut i samfunnet gjennom å lære seg digitale ferdigheter. Allikevel understreket han at den overordnede målsettingen er at man skal lære mer. Skoleeier, skoleledere og skolepolitikere har alle et ansvar for å legge til rette slik at alle kan utnytte sine beste evner og er motivert til å lære. Ministeren refererte til sin tante som alltid sa at man ikke trengte å være syk for å bli bedre, det går an å forbedre seg også om man er god allerede. I dag er frafallet for stort, og det er for mange som går ut av Nye aldersgrenser Med den nye loven blir det tydeligere regler om aldersgrenser for visning av film i skolen - både i skoleklasser, i SFO og i andre sammenhenger der det vises film for barn. De nye aldersgrensene er tillatt for alle, 6 år, 9 år, 12 år, 15 år og 18 år. Det blir et krav om at aldersgrensene skal følges. Ledsagerregelen Sammen med aldersgrensene inneholder den nye loven en såkalt ledsagerregel. Det betyr at barn i følge med foreldre eller andre foresatte, kan se film med ett trinn høyere aldersgrense enn barnets alder tilsier. Sammen med foresatte kan altså en 12-åring se film med 15års-grense, en 6-åring kan se film med 9-årsgrense og alle barn kan se film med 6års-grense ifølge med foresatte. Aldersgrensen 18 år er imidlertid absolutt. Praktisering av ledsagerregelen ved visning av film i skolen og på skolekino Når barn ser film i skolen, på skolekino eller i forbindelse med SFO, anses barna å se film alene uten foresatte. Som lærer må du derfor huske på at hovedregelen er at aldersgrensene skal følges. Dersom du likevel ønsker å vise en film med høyere aldersgrense, må du innhente samtykke fra foreldrene. Dersom samtykke blir gitt, vil du som lærer opptre på vegne av foreldrene som ledsager for barnet. skolen med for dårlige resultater. Røe Isaksen fortsatte talen med fokus på forbedringer og på kvalitet. Han trakk frem lærerutdanningen, og var klokkeklar på at det måtte gjøres mer i den sektoren. Blant annet skal det lages et masterprogram, og et rammeprogram er allerede under utarbeidelse. Statsråden ønsket seg også sterkere fokus på der hvor teknologi blir dårlig brukt, og når det er mer en tidstyven enn et pedagogisk verktøy. Kvaliteten er viktigere en kvantiteten, slo statsråden fast, og det er kunnskapen og ikke teknikken som er viktigst. Les mer om NKUL på side Husk å gi god informasjon til foreldrene om filmen, slik at de har et godt grunnlag for å eventuelt kunne gi et samtykke. Informasjon om aldersgrenser på filmer Filmer som tilbys på video, kino, tv og nett (Video on Demand - VOD) skal merkes med aldersgrense. Informasjon finnes bl.a. på og Medietilsynets nettsider Filmer som det er laget studieark til, finner du på siden Der finner du også informasjon om aldersgrense og hvilken aldersgruppe filmen egner seg for i undervisningssammenheng. Filmer med gamle aldersgrenser Følg aldersgrensene som er oppgitt i filmstudiearkene. Har du spørsmål, ta kontakt med Medietilsynet eller for råd. Generelt om beskyttelsesloven Beskyttelsesloven omfatter tilgjengeliggjøring av filmer, TVprogrammer og annet audiovisuelt innhold på norske VOD-tjenester, TV-kanaler, kinoer, andre offentlige visningssteder for film og programmer, og video (DVD/ Blu-ray). For mer informasjon om loven, se eller send ditt spørsmål til beskyttelsesloven@ medietilsynet.no

3 SMART Board 6065 interaktiv flatskjerm Første skjerm kampanje Nå får alle skoler som ikke allerede har en SB 6065 interaktiv skjerm en glimrende mulighet til å prøve en interaktiv skjerm. Veiledende pris: ,- Kampanjepris: ,- Kun 1 stk. per skole Tilbudet gjelder for alle skoler som ikke har akkurat denne skjermen - skolen kan ha andre tavler og skjermer fra SMART. Interaktiv skjerm SB 6065 interaktiv skjerm har de samme kvaliteter som SMART Board interaktiv tavle: SMART Notebook og SMART INK Multitouch (4 samtidige touchpunkter) Berøringsgjennkjenning og intelligente penner Men nå kan du droppe projektor og få: Sylskarpe bilder i Ultra HD, 4K-oppløsning Ingen skygge, ingen kalibrering Lang levetid - trenger ikke pæreskift Integrerte høyttalere Mange produkter - en programvare SMART Notebook! SMART leverer en komplett serie med produkter til skoleverket - alle med den markedsledende programvaren SMART Notebook. Samme enkle brukergrensesnitt, styrer med fingertouch og du kan lagre alt arbeidet som er gjort! Det er SMART! SMART Board tavle SMART Board skjerm SMART interaktiv projektor SMART Podium Vi har forhandlere over hele landet - se Finn og del undervisningsopplegg - se Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.

4 4 NYHETER/KRONIKK Kronikk Gi meg en levende skole! Gi meg en skole for levende mennesker! Alle barn og unge har håp om å lykkes. Alle drømmer om det gode liv. Noen stiler høyt. De vil konkurrere, komme på landslaget, bli proff i utlandet. Noen viser tidlig et talent utover det vanlige. Som sanger eller sjakkspiller. Overraskende mange har et ønske om å skape noe eller bety noe for andre. Som snekker eller sykepleier. Noen vil reise og utforske verden, andre vil fordype seg i menneskets indre. Eldar Dybvik Eldars tenkehjørne Utdanning er en av veiene til å komme dit man vil. Men ikke den eneste. Det er ikke alle som fikser eller tas godt i mot i skolesystemene. Det viser statistikken. Men det betyr ikke at barn og unges drømmer eller vilje mangler. Vi finner drømmer og vilje selv hos de som skolesystemene og politikerne syns er brysomme. Selv hos de som myndighetene definerer som svake, atferdspro- blemer, skulkere, bråkmakere, problembarn, mobbere eller mobbeofre. Også hos barn fra andre kulturer. Barn på flukt. De vi sender ut av landet selv om de ikke har gjort noe galt eller gjort noen vondt. Hos de barna som har dysleksi eller er kronisk syke. Barn med omsorgsoppgaver for foreldre som er psykisk syke eller ruser seg. Barn som har blitt utsatt for vold eller misbrukt. Barnevernsbarn. Barna som er ukonsentrerte eller ikke klarer å sitte stille i 45 minutter og leke rolig på en asfaltert skoleplass i 15 minutter har også drømmer, vilje og tanke. Drømmene finnes hos den halvdelen av alle barn som på grunn av vurderingsordningene kontinuerlig får negative tilbakemeldinger og dårlige karakterer på skolen. Hos de ungdommene som stryker i karakterjaget eller har for stort fravær fra skolen til å få karakterer. Alle de som ikke har støtte hjemmefra, de som ikke kommer fra møblerte hjem, har god økonomi eller mangler venner. Alle de som må overleve og skape seg et liv uten godkjentstempel fra skolens sorteringsmaskin. reste tar sikte på toppen. Ikke alle vil konkurrere. De fleste er realistiske og konstruktive. Men noe forener oss Vi ønsker oss venner, et lykkelig samliv, eventyr, reiser, opplevelser, verdsetting, glede, likeverd, et arbeid med utfordringer og en lønn å leve av. Vi vil være del av noe større, møte minst et menneske å bety noe for, ha minst et menneske å være glad i. Vi forenes alle i ønsket om de universelle goder, det vi alle trenger. Verdsetting og kjærlighet. Ja først og fremst det. Det spesifikt menneskelige; at noen ser oss, setter pris på oss og er glad i oss. Fordi det er så grunnleggende for alt annet. Uten medmenneskelighet er ingenting av det andre vi gjør særlig verdt. Formålsparagrafen og FNs barnekonvensjon om barns beste gir grunnlag for skolen til å ta inn og ta imot ALLE barn. I formålsparagrafen finner vi ord som kan gjelde for ALLE. Skaperglede. Utforskertrang. Likeverd. Solidaritet. Nestekjærlighet. Tenke kritisk. Åpne vindu mot verden. Da skolens formål ble vedtatt enstemmig av Stortinget, sa komiteens leder, som nå har vokst til Selv disse barna drømmer om det gode liv. Ja trolig drømmer nettopp disse som ikke fikk standpunkt eller eksamen sterkere enn alle andre om det gode liv. De færforsvarsminister: Vi legger i formålsparagrafen vekt på det som forener oss som samfunn. Paragrafen vi vedtar i dag er solid, og den er praktikabel. For det er et vesentlig poeng at en formålsparagraf har en så stor gjenkjennelighet at den blir relevant i skolens arbeid. Mange av skolens lærere har formålsparagrafen innebygget i sitt tankesett. Men Norge praktiserer den ikke som skolesystem. Snarere tvert om. Skal vi snart begynne å se på hvilke elementer i skolesystemene som støter barn og unge fra seg? Skal vi som samfunn komme dem i møte og gi dem det de tause stemmene etterspør? Skal vi skape en skole med menneskelig ansikt og akseptere at ALLE har en plass i skolen, at alle har en plass i samfunnet vårt? Utfordringen blir å møte barna der barna er, selv når det ikke passer inn i systemene våre. Utfordringen blir å legge vekt på det som forener oss som samfunn, slik formålsparagrafen ber oss om. Ser vi det sånn, blir det ikke lenger dem og vi. Vi er alle del av et større fellesskap. Da kan vi ikke unngå å tenke nytt, være kreative, stille spørsmål til eksisterende praksis, og til og med utfordre de systemene vi er underlagt. Vi må ha kloke hoder og varme hjerter og et langsiktig perspektiv for arbeidet vårt. Hvor finner vi det? Eldars tenkehjørne Eldar Dybvik er pedagog og seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogrammet God oppvekst i Vestfold Dybvik har tidligere vært lærer, rektor, skole- og barnehagesjef og direktør i Grunnskolerådet. Han har nå i en årrekke hatt sin egen spalte i SkoleMagasinet der aktuelle skolesaker blir kritisk tatt opp, og om hva slags læring som fungerer i skolen i vår tid. Trashlock UB er Norges beste Ungdomsbedrift ungdomsbedrifter fra hele landet konkurrerte på NM for ungdomsbedrifter på Lillestrøm tidligere i vår. Trashlock UB fra Spjelkavik videregående skole av med den aller gjeveste prisen. Prisen ble delt ut av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Bedriften skal representere Norge i EM i Berlin i sommer. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært svært mye arbeid. Når vi nå står igjen med gull i Norgesmesterskapet, føler vi likevel at det har vært verdt strevet. Vi satser videre og skal forsette det gode arbeidet frem mot EM, sier Iver Myklebust, daglig leder i Trashlock UB. På vegne av bedriften vil han også takke lærer Frode Røyset og mentor Øyvind Tørlen. Verdifullt samarbeid med lokalt næringsliv Myklebust understreker at godt samarbeid med lokalt næringsliv har vært vesentlig for utvikling av produktet deres - en innovativ løsning som skal forhindre at søppel spres utenfor søppeldunken. Industribedriften Karlsberg, Ålesundregionen interkommunale miljøselskap ÅRIM, og innovasjons- og industridesignselskapet Inventas er blant ungdomsbedriftens partnere. Vi vet ikke hva vi skal leve av i fremtiden, men vi vet hvem vi skal leve av. Elevene som driver Ungdomsbedrift får en unik erfaring som de selv, deres fremtidige arbeidsplasser og Norge vil nyte godt av. Flere unge må få denne muligheten, sier Tor Kåpvik, fung. administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge. Ønsker entreprenørskap inn med morsmelken elever i videregående skoler har drevet Ungdomsbedrift dette skoleåret. Elevene starter, driver og avvikler sine egne bedrifter med lærer som veileder og en mentor fra næringslivet. Ideene er elevenes egne, og bedriftene registreres i Enhetsregisteret som egne juridiske enheter. Trashlock UB fra Spjelkavik videregående skole er kåret til Norges beste Ungdomsbedrift Vi går fra kapitalisme til talentisme. Morgendagens talenter må få med seg entreprenørskap - fra utdanning til jobb. De må få entreprenørskap inn med morsmelken, sier Maalfrid Brath, styreleder i Ungt Entreprenørskap Norge og konsernsjef i ManpowerGroup. Juryens begrunnelse Bedriften har tatt utgangspunkt i norske forhold og identifisert et reelt problem. Gjennom godt samarbeid med lokalt næringsliv har de tatt frem et produkt fra A til Å, og gjort seg erfaringer på alle virksomhetsområder for en typisk be- drift. Juryen lot seg spesielt imponere av deres røde tråd av profesjonalitet i alle ledd og hvordan de visualiserte konseptet på en humoristisk og tiltalende måte i presentasjonen.

5 NYHET! Lese- og skriveprogram for Mac. Hjelp til å skrive Spesialtilpasset norsk og engelsk stavekontroll Ordfullføring (norsk og engelsk) Redigeringsverktøy (editor) Hjelp til å lese Opplesing av tekst med talesyntese Markering av ord ettersom de leses opp Hjelp til å forstå Digitale ordbøker (norske og no-eng/eng-no) Jobb enklere

6 6 NYHETER Bruker quiz og avstemninger i undervisningen Digitale hjelpemidler er nyttige i undervisningen både for elev og lærer. De skal blant annet hjelpe elevene til refleksjon og er nyttige på alle utdanningsnivå. Steinar Sund (tekst og foto) Høgskolen i Buskerud og Vestfold (foto) En av dem som har tatt digitale hjelpemidler i bruk på et høyere utdanningsnivå er foreleser og doktorgradskandidat Martha Clabby Kjølseth. Hun er utdannet siviløkonom, opprinnelig fra USA, og arbeider som foreleser ved Institutt for strategi og økonomi på Høgskolen i Buskerud og fakultet for samfunnsvitenskap ved Campus Ringerike. Hun er nå snart ferdig med sitt andre semester med undervisning i kurset Organizations and Leadership, og har i år hatt 127 studenter. Skaper kontakt og engasjerer Kjølseth forteller at hun bruker elektroniske verktøy fordi hun ønsker å få bedre kontakt med studentene i timene. Ideen har hun fått fra BI, der hun også har undervist. Det har fungert veldig bra, konstaterer hun. Martha Clabby Kjølseth bruker både quizer, avstemninger og elektroniske oppslagstavler til hjelp i undervisningen. Quizene er en god hjelp for henne som lærer til å sjekke hva elevene har fått med seg fra undervisningen, og om de har forstått det hun har gjennomgått. Samtidig er det noe som også engasjerer elevene. Den engasjerte foreleseren forteller at det er litt tidkrevende å lage spørsmålene første gang, men de egner seg godt til gjenbruk og kan brukes på nytt i nye klasser. Quizene legger hun på bestemte Foreleser og doktorgradskandidat Martha Clabby Kjølseth har stor nytte av å bruke digitale vertøy i undervisningen. nettsider slik at studentene må logge seg inn for å hente dem opp. Flere av kollegaene hennes der brukte nettbaserte løsninger for å gjøre undervisningen mer dynamisk. Hun understreker at dette skal være et verktøy blant flere i den pedagogiske verktøykassen, og må brukes i samsvar med det læringsmålet en har. I tillegg til quiz bruker hun også elektronisk tavle og avstemninger. Denne arbeidsmåten fenger også studentene, som synes denne arbeidsmåten gir dem en god pekepinn på hva de kan og hva de bør jobbe videre med. Samtidig virker det engasjerende. En stor utfordring Kjølseth forteller at hun opplevde det som en stor utfordring å undervise i en så stor gruppe. Kurset hennes er obligatorisk for mange som studerer ved Campus Ringerike, og studentene kommer fra forskjellige fagmiljøer. Hun syntes det var vanskelig å få studentene til å engasjere seg, og følte nærmest det var en vegg mellom henne og klassen. Noe måtte gjøres. Hun brukte IKT-lærlingene ved skolen som sparringspartnere, og fikk hjelp av dem til å finne ut hva som fungerte. På den måten landet hun på quiz, avstemninger og oppslagstavler, og fant noen gode verktøy for dette på nettet som hun er veldig fornøyd med. På den måten blir undervisningen morsommere og studentene får også hjelp med læringen. Verktøyene skal ikke erstatte vanlig undervisning, men skal mer fungere som et supplement. På den første kursdagen brukte hun en elektronisk tavle på padlet. com, og studentene ble oppfordret til å skrive ned sine forventninger til kurset. I stedet for bare å sitte passivt og følge med måtte de engasjere seg og tenke gjennom hvorfor de egentlig var her. Positivt, men Ikke tilstrekkelig Førsteamanuensis Ingeborg Krange fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, som har ledet Miracle-prosjektet og forsket på bruk av digitale hjelpemidler til undervisningen, mener det viktigste i undervisningen er at den som bruker slike hjelpemidler evner å kommunisere et faglig innhold på Førsteamanuensis Ingeborg Krange fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo har ledet Miracle-prosjektet, og har forsket på bruk av digitale verktøy i undervisningen. måter som gjør at studentene får mulighet til å forstå det. Dette viser seg ofte å være utfordrende og ulike strategier for organisering av undervisningen blir stadig testet ut. Kjølseths bruk av elektroniske tavler, avstemninger eller quizer er eksempler på en form for slike strategier, og jeg ser det som positivt at forsøk som dette iverksettes, sier hun. Samtidig er hun ikke sikker på om denne typen tiltak er tilstrekkelig. Tavlene, avstemningene og quizene er i følge henne først og fremst det vi kaller outcome - orientert, i den grad de fanger opp det studentene har lært. Dette betyr at det er det studentene kan etter forelesning som kommer til uttrykk, sier hun. Hjelp til refleksjon Det mange både amerikanske og europeiske studier imidlertid viser, er at det er i selve læringsforløpet de gode intervensjonene kan gjøres. I forløpet kan man legge til rette for ulike typer av samtaler og spørsmål som vil kunne hjelpe studentene eller elevene til å reflektere bedre over det faglige læringsinnholdet. Nøkkelen til suksess ser vi at ofte ligger nettopp i denne typen organisering av samtaler. Da er ikke de outcome -orienterte tiltakene gode nok. Jeg er derfor glad for å lese at Kjølseth vurderer disse tiltakene ikke som bærende for undervisningen, men som et supplement, sier hun. Dette betyr i følge henne at slike tiltak også kan brukes i grunnskolen og på videregående skole så sant de støtter den undervisningen som faktiske skal gjennomføres og det læringsinnholdet studentene skal arbeide med. Kan bli flinkere Hun er ikke i tvil om at mange lærere kan bli flinkere til å støtte elevers samtaler underveis i læringsforløpet og styrke sin digitale kompetanse på samme måte som at hun som forsker også alltids kan lese mer forskningslitteratur eller skrive flere forskningsbaserte artikler. Våre studier over de siste årene viser at mange lærere gjør en god jobb ved å legge til rette for gode læringsforløp, presiserer hun. Utfordringen med digital kompetanse ligger ikke i om de klarer å arrangere en quiz, men heller i om de digitale løsningene de har tilgjengelig har egenskaper som kan støtte det faglige arbeidet lærerne skal formidle og diskutere med sine studenter. Noen fakta Martha Clabby Kjølseth bruker blant annet disse elektroniske verktøyene (elektronisk tavle) (avstemming) (quiz) Ny vitenskapelig kalkulatorserie: CASIO presenterer ClassWiz-serien Høyoppløst skjerm med regnearkfunksjon og QR-koder - den nye ClassWiz-serien tilbyr nye muligheter for matematikkundervisning. CASIO ClassWiz innretter seg etter studentenes digitale vaner. Den høye skjermoppløsningen har moderne menynavigasjon ved hjelp av ikoner i stedet for tekst basert meny. Den nye kalkulatoren kan lage Quick Response (QR) koder, og med dette kan for eksempel matematiske funksjoner oversendes til smarttelefonen hvor de kan visualiseres som et diagram. CASIO ClassWiz-modellen FX-991EX vil være tilgjengelige på markedet i løpet av våren legen tidligere standard vitenskapelige kalkulatorer. Sammenlignet med FX-ES Plus-serien beregner prosessoren flere ganger raskere og minnet er dobbelt så stort. Takket være sin store prosessorkraft muliggjør ClassWiz-modellen enda grundigere fordypning i matematikk. Den løser fireordens ligninger og kan også arbeide med omfattende statistikk. LCD-oppløsningen er fire ganger så høy som på displayene til FX-ES-Plusserien og har fire ganger så mye plass for matematisk representasjon. Regneark gjort enkelt Med den nye ClassWiz-serien er det ikke lenger behov for å bruke PC-studenter kan utføre alle grunnleggende regnearkfunksjoner i klasserommet ved bruk av kalkulatoren. Dette inkluderer, blant annet, å finne summer og produkter, fastslå middelverdi, maksimums- og minimumsverdier men også Riemann-integraler og rekursjon. Visualisering med QR-kode ClassWiz-modellene er ikke en grafisk kalkulatorer. Likevel kan matematiske uttrykk som funksjoner visualiseres med ClassWiz hvis brukeren har tilgang til en smarttelefon eller nettbrett og internett. Slik virker det: Ved å trykke på en knapp genererer ClassWiz en QR-kode (registrert varemerke for DENSO WAVE INCORPORATED i Japan og andre land) som smarttelefonen kan lese. Den sender automatisk det matematiske innholdet til Casios web service som deretter legger på visualiseringen av grafer, tabeller og diagrammer. Dette er nyttig og legger samtidig til en utviklende verdi. Den vitenskapelige kalkulatoren forvandles til et eksperimentelt verktøy og oppda- Raskere, skarpere, ClassWiz Denne modellen er teknisk overgelsesbasert læring kan starte - både på skolen og hjemme. Andre modeller i ClassWiz serien er FX-82EX og FX-85EX I samme serie av ClassWiz slippes også modellene FX-82EX og FX-85EX, også de med en mye raskere prosessor og høyoppløst skjerm med ikonbasert meny for enklere og raskere håndtering. Eneste forskjell på de to modellene er strømforsyning som på FX-82EX er batteri og på FX-85EX er solcelledrift med batteristøtte. For mer informasjon, se

7 NYHET! Digitale lærebøker i EPUB 3 En ny generasjon digitale lærebøker der tekst og bilder tilpasser seg elevens skjerm Unibok er designet for god lesbarhet Boka har gode studieverktøy Alle bøkene har innlest lyd Du kan søke i boka og lage egne notater Vi har en gratis app for ipad som gjør bøkene tilgjengelige uten nettilgang Vi utvikler og tester Unibok i tett samarbeid med elever og lærere Logg inn med FEIDE på unibok.no og prøv gratis ut skoleåret! Unibok er et lisensprodukt som kan kjøpes fra august Initiativtakere til Unibok er Aschehoug og Cappelen Damm. Følg oss på

8 8 KRONIKK Rives skolens sjel bort med rota om orden- og oppførsels-karakteren skrotes? Det at skolen for alltid skal være slik den er i dag - er vi rimelig sikre på at de færreste tror. Samfunnet endrer seg, og med dem tvinges også skolen til å korrigere kursen. Vi må selvfølgelig passe på at endringene ikke kommer fordi vi på død og liv må forandre for å forandre. Endringene må skje til det bedre. I utgangspunktet elsker vi endringer - det er det som skaper spennende hverdager. Endringene krever at vi må lære noe nytt, vi må forandre oss, planlegge på nytt og skape en annerledes hverdag for oss selv og våre elever. Det er da vi føler at vi Heidi Austlid viseadministrerende direktør, IKT-Norge Arne Jørgen Løvland (tekst og foto) IKT Norge har ordet på blir både endret, utfordret og forbedret. Educational technology, også kalt EdTech, gjør læring mer motiverende, og gir læreren mer tid til undervisning og mindre til administrasjon og retting. Teknologi preger allerede hverdagen i arbeids- og privatliv, og vil i økende grad også være førende for hvordan og hvor vi lærer. Læring vil skje uavhengig av tid, klasserom og plattform. Dette vil være med å styrke dagens og fremtidens norske utdanningssystem og ikke minst også en gryende norsk edtechnæring. Individuelt tilpasset opplæring er en av de store utfordringene i norsk skole. Med digitale løsninger kan læring optimaliseres ved at læreren får analysert elevdata, som gjør at hver enkelt elevs progresjon kan følges og derigjen- Vi tror vi forstår hvorfor noen med metieret lærer ikke er med - lærere er ikke kjent for å heie på endringer. Sten Ludvigsen, som er professor i læring og teknologi ved Universitetet i Oslo, sier utvalget ikke har konkludert enda, men at det er viktig å diskutere hvordan vurderingsformene i skolen kan fornyes. For et par år siden besøkte jeg skoler på Island. Der er alle grunnskoler én til ti-skoler, de har skolemåltid og frukt hver dag, de har helsesøster og rådgiver og hver skole har en ansatt psykolog. Elevene følges opp tett, og på mange måter har Island den skolen Ludvigsen-utvalget er på jakt etter; en skole som i stedet for å stemple elevene med dårlig orden og oppførsel hjelper dem med å utvikle bedre evner til selvregulering og impulskontroll. Mari Rege sier i en kronikk i DN den 23. mars at evnen til selvregulering Er det politisk handlekraft? Nylig diskuterte Stortinget for første gang på flere år IKT i utdanningen. Heldigvis ble det en debatt om hvordan fremtidens utdanning skal se ut, og ikke en diskusjon om vi er for eller mot teknologi i skolen i Bakgrunnen for debatten i Stortinget var en interpellasjon fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) som ønsket svar på kunnskapsministerens visjoner og strategier for fremtidens utdanningssystem, og hvordan skolen bedre skal ta i bruk de gode gode digitale læremidlene den norske edtechnæringen leverer til å gi barn og unge tilpasset opplæring. Debatten i Stortinget var god, og flere partier deltok. Samlet sett tror jeg vi kan se konturene av en ny strategi for IKT i norsk utdanning. En slik strategi bør engasjere mange og flere års ulike satsinger bør være et godt grunnlag for å utvikle en god fremtid for norsk utdanning. IKT-Norge mener storting og regjering må sikre at alle elever får jobbe i nåtidens læringsmiljø der skolebøker er erstattet med digitale læremidler og der lærerne har nødvendig digital kompetanse. Teknologi gjør kunnskap mer tilgjengelig og tilpasset hver enkelt av oss. Det gjør at måtene vi lærer lever, at skolen lever og at vi beveger oss enda et hakk nærmere det ultimate læringsfellesskap. Når det såkalte Ludvigsen-utvalget i disse dager diskuterer dyptgripende endringer i skolen, registrerer vi det med stor fornøyelse og glede. Det som er spennende, er at arbeidet i utvalget i stor grad foregår for åpne dører gjennom en tilsynelatende affabel og moderne synlighet via blogg, rapporter og delrapporter. Det er spenstige takter over dette, og det er spenstige tanker de legger fram. Det kan sies mye om utvalgets sammensetning, for også dette er spenstig; lege, kjernefysiker, skipsbygging-styreleder, musiker, debattansvarlig, rektor, skolesjef, svensk lærer, dansk professor og lederen sjøl - norsk professor. Dog savner vi et par proletarer; helt alminnelige lærere vi er sikre på at de ville brakt inn et annet perspektiv. Vi savner også elevorganisasjonen. Heidi Austlid Artikkelforfatteren er viseadministrerende direktør i IKT-Norge. nom skreddersy læringsopplegg til hvert enkelt individ. Dette betyr at alle elever blir bedre og lærerens tid effektiviseres. Den norske edtech-næringen er i eksplosiv vekst, og allerede er det over 60 millioner brukere av norske edtech-løsninger i verden. Vi vet at norsk edtech skaper bedre læring, og siden 1. mai har elever i Skandinavia løst over 3 millioner oppgaver i mattemaraton. I Danmark har nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter gått sammen om en storstilt satsing for å løfte skolenes digitale satsing. Dette for å styrke kvaliteten og konkurransekraften til Danmark, og satsingen er en del av den danske strategien for digital vekst. Sammen har kommunene og staten satt av 2 milliarder kroner i en felles satsing på infrastruktur, digitale læremidler, lærernes pedagogiske digitale kompetanse og forskning. 500 millioner kroner er øremerket satsing på digitale læremidler. Det er opprettet en fondsordning der kjøp av digitale læremidler gis 50% refusjon. Dette for å snu skolenes innkjøp fra bok til digitalt. Effekten er økt bruk av digitale læremidler, flere aktører i markedet, tilpasset opplæring og mer effektiv bruk av lærerens tid. I tillegg innebærer den danske fellesstrategien en satsing på lærernes kompetanse og digital infrastruktur. IKT-Norge oppfordrer Stortinget og Regjeringen til å kopiere den danske modellen med en forpliktende satsing mellom stat og kommune, og der digitale læremidler, lærernes kompetanse, infrastruktur og FoU inngår. påvirkes av oppvekstmiljøet, og at ungdomsåra er en spesiell sensitiv periode for å stimulere selvregulering. Ludvigsen-utvalget har et klart definert mandat, og de skal innen 15. juni levere ei innstilling der de spesielt skal vurdere noen nærmere definerte punkt. Det som særlig har fått oppmerksomhet, er verken mandatet eller andre punkt, men at utvalget heller mot å foreslå å fjerne karakteren i orden- og oppførsel. Bort med ordenog oppførselskarakteren? Utvalgsleder Ludvigsen sier til DN at ordenskarakteren er en del av en større diskusjon utvalget har om vurderingsformer i skolen. Orden og oppførsel er viktig i denne sammenhengen fordi vi vet at selvregulering, sosial og emosjonell kompetanse er helt avgjørende for elevers læring. Vi diskuterer hvordan dette kan bli en del av elevenes underveisvurdering i fag, i stedet for å skille ut orden og oppførsel i en egen karakter, sier han. Noen lærere vil garantert reagere med drakoniske reaksjoner, og hardnakka kjempe mot dette. Vi var også der, men jo mer vi har lest, og jo mer vi har satt oss inn i teoriene bak tankegangen, jo mer fascinert er vi av den. Rege trekker fram forskninga til James Heckman, Nobelprisvinner i økonomi, som viser at selvregulering og annen sosial og emosjonell kompetanse hos barn og ungdom har minst like stor betydning som iq for hvordan de senere lykkes med utdannelse og arbeid. Rege mener også at karakterer i orden og oppførsel kan virke mot sin hensikt. En stadig trussel om nedsatt orden og oppførsel er neppe med på å bygge gode relasjoner og tillit. Vi ser at det å jobbe preventivt, ta tak i det som dukker opp, er viktigere enn å bruke tid på å sette karakter. På mange måter er det meningsløst at en lærer skal sette karakter i oppførsel. Det fins en rekke studier som viser at det å skape gode relasjoner mellom elev og lærer, er svært viktig. Når eleven føler at han eller hun er viktig for læreren, så er det med på å styrke elevens selvregulering. Stadige trusler om nedsatt oppførsel eller orden, er i så måte ingen heldig kombinasjon. Konsekvenser På mange måter vil det å fjerne orden- og oppførselskarakteren bety en tilnærma revolusjon i deler av skole-norge - kanskje mest i videregående skole. Ideen med å ta bort nevnte karakterer, bygger på tanken om at elvene hele tiden må korrigeres gjennom dialog og tilbakemeldinger. Det fordrer et du-vi-forhold der elev og lærer møtes på samme nivå, og at de har en felles interesse i å delta i denne selvregulerende prosessen. Bort med den etnosentriske lærer, og inn med den dedikerte. Det vil nok utfordre mange læreres elevsyn, og ikke minst deres pedagogiske tilnærming, eller deres pedagogiske ståsted. For dem som kjenner til Bubers dialogpedagogiske perspektiv, Freires kritiske pedagogikk og Glassers involveringspedagogikk, er dette kjente toner. Skolen trenger endring. På kort tid er samfunnet totalt forandra sånn også med elevene. Det som var rådende elevsyn eller god pedagogikk ti år tilbake, er ikke nødvendigvis det i dag. I kimen til endring ligger spor fra fortida og føringer for framtida. Det er dette som er Ludvigsen-utvalgets intensjon de vil finne fram til hva skolen bør beholde, hva den må forandre og hva den må skrote. Et fantastisk spennende utgangspunkt for et utvalgs arbeid. De sier selv at de ikke vet, iallfall ikke ennå. Det Ludvigsen-utvalget må passe seg for, er å legge enda flere oppgaver på læreren. Skolen er svært byråkratisert, og vi bruker mange timer hver eneste uke på oppgaver som ikke nødvendigvis er direkte relevante for læringa. Vi trenger derfor ikke flere oppgaver, men tid til undervisning. Det må være et mål at vi skaper en skole som bygger på noen felles verdier, normer og regler - som er konsistente, og da må rådgiver og helsesøster få en omdefinert rolle. De må rett og slett involveres i mye større grad enn i dag i elevenes læringsprosess. Når elevene kommer til skolen, er det rådgiver som må ha første samtale. Deretter helsesøster. Det primære er å kartlegge eleven og finne dennes behov, men også å skape et fellesskap, gode relasjoner og tillit. Slik får også kontaktlærer flere personer å spille på når det butter mot og tiltak må settes inn. Rådgiver og helsesøster kjenner allerede eleven, og de har mye lettere for å kunne analysere, sette inn eller skissere nødvendige tiltak. Sånn skaper vi en skole for framtida uten orden- og oppførselskarakteren og med flere ressurser til å hjelpe, guide eller korrigere elevene.

9 e-screen 84 UHD TOUCH ,- FØR: ,- 84 UHD/4K inkl. veggbrakett Medfølger penner, wipes og soundbar! 3 års garanti Kan benyttes med all programvare som støtter touch Fungerer uten installasjon på Windows og Mac (Android med driver) TangoTeach - som kan benyttes med alle typer tavler/skjermer følger med Pris eks. mva og frakt MX ,- FØR: ,- e-board 87 TOUCH Interaktiv tavle med touch Ekte whiteboard-overflate, 25 års garanti Fungerer uten installasjon på Windows og Mac (Android med driver) Kan benyttes med all programvare som støtter touch TangoTeach - som kan benyttes med alle typer tavler/skjermer følger med. Lyssterk prosjektor og soundbar følger med Alle beslag/kabler følger med kan monteres selv! 5 års garanti på hele løsningen (2000t/3 år på prosjektorpære) Pris eks. mva og frakt MX44 Inkludert Vivitek D755WT! 7 500,- FØR: 8 150,- Dekker rom opptil 120 kvm Alle hører like godt Trådløs mikrofon for lærer Bluetooth for tilkobling til nettbrett/telefoner/annet Pris eks. mva og frakt MX55 Kontakt oss for å finne din forhandler! Telefon E-post cst@edumax.no Kampanjen gjelder ved bestilling innen (med seneste levering ).

10 10 NYHETER Den nye TRAS-alderen Ingen barn i barnehagen er for små eller for store til å kartlegges av «Trollord». Før var det TRAS for alle penga, og så skal vi nærmest ikke nevne ordet «kartlegging» igjen. Mirian Johansen, Cyberbook Arnhild Thoresen, barnehagebestyrer i Solli barnehage, ser noe himmelfallen ut. Hun viser til et brått værskifte i samfunnsdebatten, hva angår å kartlegge barns språkutvikling fram mot skolealder. En ventetid helt opp mot ett år er ikke uvanlig, før barna endelig får den hjelpa de har krav på i systemet. Spesialpedagogisk tiltak Da august og 2013 kom, investerte barnehagen i det digitale læremidlet «Trollord». Vi ønsket noe som kunne hjelpe barn med språkutvikling. Den gang, i 2013, skjønte vi ikke at Trollord også kunne fungere så fint som kartleggingsverktøy, påpeker Thoresen. De visste ikke akkurat da, at læremidlet skulle gi barna et løft i språklig selvtillit, samtidig som det ble en veiviser med diskret hentydning om videre oppfølging. Med «Trollord» har vi fått kartlagt mange barn i en tidlig språkfase. Vi kan lett følge progresjonen, og ikke minst synes ungene selv dette er fantastisk gøy å jobbe med, sier Thoresen. Kunne preposisjoner likevel Barnehagebestyreren i Solli barnehage bobler over av historier når hun skal fortelle om unger som har dratt nytte av kartleggingen i «Trollord». Den lille gutten alle var så bekymret for, fordi han slet med preposisjoner. Han sa under, over, på og av, men som regel i feil setting. Vi satte gutten til å jobbe med modulen «Talebilder», og testet ham flere ganger for å finne ut hvor skoen trykket. Var det noe gutten kunne så var det preposisjoner, sier Thoresen. Hun understreker at barna må oppleve testingen som lystbetont. Det må være morsomt. Selvsagt kan de laste ned spill som gir assosiasjoner om dette gratis på nettet. Men det blir ikke like proft. Du får ikke den samme strukturen, helheten og progresjonen i oppgavene. Du får ikke de samme tilbakemeldingene. Fra nettbrett til storskjerm Det begynte med en stasjonær skjerm og mus med ledning. Så dro to ansatte på kurs til Trondheim, og det ga vann på mølla for å satse ytterligere på bruken. I mellomtiden stakk en spesialpedagog i kommunen hodet innom Solli barnehage og viste begeistring for læremidlet. Vi byttet over til nettbrett, men det ble for lite. Og med mus og skjerm ble det for knotete med små barnehender. Så da kjøpte vi like gjerne en stor skjerm, forteller Thoresen, og spinner entusiastisk videre om en liten to-åring som foreleste for sine flerkulturelle foreldre. Han ga faktisk foreldrene en fargelære fra storskjermen. Fargelæren inngår i en av modulene i «Trollord», og to-åringen forklarte foreldrene, som ikke var så gode i norsk - hva disse fargene het på norsk. Det er ganske utrolig, eller hva? Thoresen i Solli barnehage forteller videre om et barn som ikke kunne fargene. Men da han jobbet med «Trollord», ble han både fascinert og motivert og syntes det var gøy. I kartleggingsverktøyet TRAS blir for eksempel barnas fortidskunnskaper i verb testet mye. Mye av det som går igjen i TRAS kan du kartlegge i «Trollord», sier hun og viser til modulen «Se og Si». Foreldrene ønsker gjerne å vite hva ungene driver med mens de er på jobb. Med dette blir alt veldig synlig. Ungene kan vise hva de har lært ved skjermen, og jeg som pedagog kan vise foreldrene progresjonen til barna, forklarer hun. Støtte til «leseglede» Barnehagen fikk i 2012 støtte fra Nordland fylkeskommune, midler som skullestyrke barnas leseglede og de voksnes kompetanse om språkstimulering. Den gang jobbet barnehagen mye med begreper. Nå som barnehagen bruker «Trollord» syns Thoresen det er mye enklere å gi barna det tilbudet de har krav på, og å legge til rette for hvert enkelt barn. Prosjektet var i utgangspunktet et leseprosjekt, så endte vi opp med «Trollord». Hvem er «Trollord-brukeren»? Hos oss er det tre grupper som er ekstra prioritert. Det er de som skal begynne på skolen, så er det de som behøver spesialpedagogisk hjelp, og barn med tospråklig bakgrunn. Men alle får hjelp med læremidlet, sier Thoresen. Hun poengterer at oppgavene må tilpasses. Bare én gang kan hun huske at noen syns «Trollord» ble for kjedelig. Det ble for lett for ham. Så da satte jeg ham opp et nivå, da var det gøy. Det er veldig mange kapitler å velge mellom. Når barna har gjort og fulgt planen vår, lar vi dem jobbe med akkurat det de vil i læremidlet... Og da er favoritten? «Rytmeleker». Uten tvil. Da kan du tro det blir livlig på øya vår (modul der barna skal jobbe med tempo, rytme og instrumenter), humrer Thoresen. To kartlegg or not to kartlegg Arnhild Thoresen har oppsiktsvekkende 30 år bak seg i barnehage. I alle disse årene har det handlet om å stille seg årvåken til nye skifter og trender, gå inn i pedagogiske modeller og jobbe for best mulig læring og utvikling. Ja visst kan de si mye negativt om «kartlegging» av barn. Samtidig som vi daglig må forholde oss til barn som venter på den hjelpa de har krav på når språkutviklingen ikke følger normal progresjon. Det er i dette hullet vi ønsker å møte barna, presiserer Thoresen. Hun viser til at «Trollord» er så mye mer enn et skjema. Det er et spill med mye flott animering, men for de voksne blir språklige utfordringer gjennomskuet og dermed mulig å ta tak i raskt. Jeg har jobbet i barnehagen i 30 år, og dette er det beste jeg har brukt så langt. Nå har spesialpedagogen i kommunen også begynt å ta i bruk læremidlet. Det syns vi er hyggelig. Nå får den andre barnehagen i Herøy også glede av «Trollord». Vil revolusjonere skolefototilbudet Ingen fastlåste pakkeløsninger. Ingen uønskede bilder i posten. Men full frihet til å velge bilder selv. Både brukerne og miljøet er vinnere med Lima Fotos løsninger for skole- og klubbfotografering. Fotograf Morten Øyås så et skrikende behov for et nytt og moderne fototilbud til foresatte med barn på skole og i idrettsklubber. Derfor startet han Lima Foto på tampen av fjoråret. Vi har tatt de foresattes tilbakemeldinger på alvor, og laget et tilbud som er 100 prosent brukerstyrt, forteller Øyås, som har 25 års erfaring fra bransjen. Lima Foto gir kundene full frihet til å velge akkurat hvilke bilder de vil ha, og om de vil ha bildene digitalt, på papir eller begge deler. Det er altså ingen fastlåste pakkeløsninger. Ingen får uønskede bilder tilsendt, og dermed er det heller ikke noe som må returneres. Betalingsløsningene er sikre og enkle. Bestillingen er lett å gjennomføre og all informasjon går til foresatte på mail. Elevene involveres aldri direkte. De tradisjonelle løsningene for skolefoto er håpløst utdaterte, mener Øyås. Det vanlige er at det sendes ut et brev til foresatte om at barnet skal fotograferes. Deretter får elevene en lapp med innlogging og passord til siden hvor bildene kan bestilles. Naturligvis er barna spente på å se bildene av seg selv, og ofte ender det med at de logger seg inn for å se. Dermed er det fort gjort å ende med en haug med bilder som ikke skulle vært bestilt. Det kan bli dyrt, eller foresatte må returnere store bunker med bilder. I Lima Foto går all korrespondanse digitalt. Vi sender informasjon om fotografering på mail til de foresatte. Med mailen følger en link til siden der bildene av barnet kommer. Har man flere barn, kommer bildene av alle barna på samme side, slik at alt kan gjøres i en og samme bestilling. Denne måten å kommunisere på gjør det også enkelt for foresatte som ikke bor sammen. De har linken på hver sin mail og kan bestille akkurat det de selv måtte ønske, helt uavhengig av hverandre, påpeker Øyås. Han mener tiden er overmoden for papirløse løsninger også i skolefotobransjen. Vi er vant til valgfrihet og digital korrespondanse. Det offentlige har langt på vei droppet bruk av brev. Selvangivelsen får vi digitalt. Skattekort likeså, for å nevne noe. Det skulle bare mangle at det samme ikke skulle gjelde skolefoto, sier Øyås, som peker på at miljøgevinsten også er betydelig. Man sparer miljøet for tonnevis av papirbilder som ingen har bestilt og som derfor går rett i søpla. Morten Øyås etterlyser miljøengasjement blant beslutningstakerne, som skoleledelse og FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg). Nå kan de velge et firma som i tillegg til å spare miljøet, sparer foresatte for frustrasjoner. Veronika Vian på Slattum i Nittedal kommune hilser det nye tilbudet hjertelig velkommen. Hun er mamma til to jenter i barneskolen, og har mange års befatning med skolefoto. Jeg har irritert meg grenseløst, særlig over de tvungne pakkeløsningene, og over å måtte sende en haug med bilder i retur. Systemet er langt fra enkelt for alle. Firmaene spekulerer i at bildene blir liggende hjemme hos folk. Det er ikke sånn man bør operere i 2015, sier Vian. Fotografene Morten Øyås og Lill Tonje Johansen i nystartede Lima Foto mente tiden var overmoden for et moderne og miljøvennlig skolefototilbud. Foto: Lima Foto. Det nye tilbudet fra Lima Foto virker helt riktig for dagens forbrukere. Vi handler på nett, har alt på PC-en og knapt noen papirer. Det skal være enklest mulig, hvis ikke velger vi en annen leverandør, sier hun. Faglærer Eva Fiedler Ihlen ved Bråtejordet skole i Skedsmo valgte å bruke Lima Foto til skolefotografering i mars i år. Det samme vil hun gjøre neste år. Jeg er storfornøyd både med bildene som ble tatt og med kommunikasjonen underveis, sier hun. At alt går digitalt og at du har full valgfrihet rundt bildevalg, er helt fantastisk. Dette tilbudet er dessuten mye rimeligere enn andres. Presset på de foresatte forsvinner, sier Ihlen. I lærerhverdagen er hun opptatt av å spare miljøet. Vi har alle et ansvar her. Jeg oppfordrer skoleledelsen rundt om i landet til å tenke miljø også når det gjelder skolefotografering, sier hun.

11 hypernet Skoleadministrasjon - moderne, helthetlig og brukervennlig Over 30 kommuner har valgt vår nye løsning for administrasjon av skole, hypernet Skoleadministrasjon: En fleksibel og moderne løsning for alle roller Er tilrettelagt for effektiv arbeidsflyt og automatiserte oppgaver Tilbys som en SaaS-løsning og er tilgjengelig på nett og mobil når som helst, hvor som helst Krever ingen installasjon og sikrer lave implementeringskostnader for kunde Kundene sier at løsningen er: Logisk, selvforklarende, enkel å bruke, fleksibel, gir god oversikt og vil forenkle arbeidshverdagen. IST er markedsledende og tilbyr den mest komplette IT-løsningen for skole og barnehage! Ta kontakt for mer informasjon: eller salg@ist.com

12 12 KRONIKK Skole-politikere med hodet under armen eller armen i bind? De siste åra har vist oss at det innenfor de politiske partia finnes et stort antall mennesker med ulikt opphav; rørleggere, veiarbeidere, ingeniører, tømrere og pensjonister. Arne Jørgen Løvland (tekst og foto) Alle har de én ting felles: et intenst og brennende ønske om å gjøre noe med skolen. Som regel skorter det på evner eller kunnskap, mangel på langsiktighet eller penger, men like ufortrødent går de på med krum hals. Dette skjer og har skjedd i en rekke kommuner, også i Kristiansand. Skolene der har måttet spare titalls millioner av kroner de siste femten åra, og de skal spare ytterligere titalls millioner kroner de neste åra. På samme tid har kommunen satt i gang et prosjekt som skal skape et bedre læringsmiljø - og har satt av 17 millioner kroner til tiltaket. Det aller verste er at dette ikke er ironisk - men en del av en hverdag som skal gi oss en bedre skole. Tro det den som vil. Dette er den andre artikkelen i en serie på tre. Vi starta med høgskolene og universiteta og satte fokus på mangelen på forskning, og den manglende koblinga mellom professorene og skolehverdagen. I den tredje og siste artikkelen, som du kan lese på tar vi utgangspunkt i USA etter ei studiereise vi nettopp har foretatt. Da kommer vi inn på blant annet heldagsskolen. Vi beveger oss helt ned i barneskolen og barnehagen. Når media i dag viser at barnehagebarn heller vil være inne med nettbrettet enn å være ute og leke eller være med venner, viser det at barnehagen ikke forstår at det er arnestedet for læring. Kanskje er det på tide å kaste ut leken og erstatter den med læring? Det som er hevet over enhver tvil, er at for å skape en god skole, må det være gode lærere til stede. For å få gode lærere, må de gis arbeidsforhold og rammer der de faktisk kan være det. Det må være en forutsigbarhet og langsiktighet, for er det noe forskning har vist, er det at skal du skape noe, må du bygge stein på stein over tid. I kommune-norge er det ikke rom for langsiktighet, budsjettene skal balanseres årlig, og dette er noe skolene får lide for. De siste ukene har vist at elendighetsbildet er mangfoldig, og det fins over hele Norge, for enkelthets skyld vil vi i starten bruke Kristiansand som eksempel, som en inngang til analysen og som et eksempel på hvordan det står til i skole-norge. Når en kommune som Kristiansand hvert eneste år reduserer skolebudsjettene under skinn av at det er produktivitetsinnstramminger, går det ut over lærerne; i antall, i rammetilskudd og i muligheter. De lærerne som blir tilbake, har så dårlige rammer at de ikke klarer å tilby elevene et godt læringsmiljø, enten fordi de savner faglig kunnskap, har for mange elever, mangler muligheter til å dele klassen i grupper, foreta ekskursjoner eller på andre måter konkretisere lærestoffet. Skolene i Kristiansand har ansatte rektorer som er ansvarlige for tildelte budsjett. Rektorene har også det pedagogiske ansvaret. Alle som jobber i skolen, er bundet opp av ulike lover, retningslinjer og regler. Rektorenes jobb er å dirigere lærerne til å yte det som forventes, til å skape god læring og å sette ut i livet eventuelle overordna planer som kommer fra oppvekstsektoren. I Kristiansand fins ingen slike planer. Hver skole er overlatt til å styre dette selv. Det er mulig FLIKprosjektet, med professor Thomas Nordahl som fagperson, er et overgangsprosjekt som innevarsler nye tider. Thomas Nordahl har leda en resultatundersøkelse blant skolene i Kristiansand, og i den skriver han: I forhold til den vanligste oppfatningen om at barn blir skoletrette, tyder resultatene her på at de heller er fagtrette. Det betyr at det er grunn til å fokusere på lærernes pedagogiske praksis og faglige kunnskap. De siste åra har det vært satsa på etterutdanning av lærere men det har til nå bare gjeldt for lærerne i noen få, rike kommuner. I de andre kommunene har det rett og slett ikke vært midler til rådighet. Slik heller ikke i Kristiansand. På nasjonale prøver har skolene i Kristiansand alltid skåret lavt, og kan vel best karakteriseres som en middels god skole - om vi godkjenner nasjonale prøver som ei rettesnor og en kvalitetsnorm (noe vi skal passe oss for da alt for mange driller elevene i delvis meningsløs kunnskap). Skolesektoren er organisert i en oppvekstsektor som har ansatt en oppvekstdirektør som leder. Han har ansvaret for det som er av barnehager og skoler og har bakgrunn fra en rekke stillinger innen helse og sosialsektoren, og har verken pedagogisk utdannelse eller erfaring. Selv om det etter all sannsynlighet ikke var tilsikta, skal Kristiansand ha ros for at de har fått satt fokus på hvor dårlig det står til i kommunen. Thomas Nordahl sier i resultatrapporten for FLIK-prosjektet: I mange år har pedagogisk arbeid foregått uten at kunnskapsgrunnlaget har vært tilstrekkelig systematisert og kvalitetssikret. Det kan vel knapt sies klarere enn at skolen i Kristiansand har seilt sin egen sjø, og kapteinen aldri har funnet fram til styrhuset. Dagens skole I ungdomsskolene i Kristiansand hersker det en eller annen form for læreranarki. Elever kan i lokalavisa berette om opptil fem prøver per uke, om prøver som blir meddelt dagen før de skal iverksettes, om prøver som elevene har forberedt seg til, men som på prøvedagen blir omgjort til et annet fag som elevene slett ikke har forberedt seg til. Noen elever opplever to prøver til dagen, og uansett hva de sier, er lærerne døve. Dog uttaler rektoren på verstingskolen at det ikke skal arrangeres flere enn to prøver per uke - det er andre rektorer slett ikke enige i og mener det ikke fins slike retningslinjer. Etter PISA-sjokket har Høyre hamra inn i oss alle at skolene i Norge er for dårlige, og de siste åra har det skapt et fokus på bedre læring. Det er prisverdig, men få forstår hvordan læring oppnås. Lærerne tror åpenbart at mange prøver er veien å gå - da skapes iallfall et skinn av en bedre skole. For vi som har sett prøvene, kan fortelle at dette er prøver som tester overflatekunnskap. Det som er trist, er at de aller fleste prøvene ikke tester kompetansemål, men det som står i læreboka. Kompetansemåla i de ulike fag, er utforma som forståelsesmål. I skolen prioriteres faktakunnskap. Dersom det vektlegges at elevene skal forstå bakgrunnen for eller konsekvensene av noe, vil de automatisk også skaffe seg faktakunnskap som årstall og andre opplysninger. Når du pugger faktakunnskap, er det motsatt, da vil nettopp årstall og navn være hindre for forståelsen. Dagens elev På mange måter er elvene i grunnskolen uvitende deltakere i et læringsmessig eksperiment som er uten kontroll eller oppfølging. Rundt om i kommunene hersker det en kamp om å bli best både innenfor fylket og på landsbasis. Denne kampen er ikke tufta på verken pedagogiske prinsipp eller vurderingsmessige kriterier. Her råder et slags hurtigløp uten regler. Dette slår ut i et prøvejag vi ikke har sett maken til, i tillegg til at elvene dynges ned av et leksepress uten sidestykke. Det er absolutt ikke noe galt med lekser, men de må gjennomgås neste dag, og de må være relevante. Alt for mange beretter om leselekser som aldri blir gjennomgått og som gis fordi lærer føler for det av faglige grunner. Slike lekser har ikke elvene noe igjen for å gjøre. Dagens elever har et liv drevet på adrenalin. De skal være best, se best ut, kle seg best, være tynnest, penest, ha flest venner, like alle og være likt av alle på sosiale medier og være kobla på 24/7. Presset er skapt av samfunnet, media, skolen, lærerne, foresatte, klassekameratene, vennene og ikke minst av dem selv. Mange møter før eller seinere veggen - de tipper rett og slett over. Nesten daglig kan vi lese om ungdommer som får psykiske problem. De er år gamle, ofte jenter, og de har svært liten livserfaring, men likevel lever de et voksenliv. Når voksenproblemene deres ikke stemmer med deres ungdommelige livserfaringer, går det skeis. De har rett og slett ikke erfaring eller muligheter til verken å oppdage, takle eller korrigere, og når verken skolen, foresatte eller andre evner å si stopp, gjør kroppen det for dem. Mange elever redder seg en stund på at de også driver organisasjonsarbeid eller idrett. I organisasjonene får de koblet av, idretten gjør at kroppen deres tåler mer, og slik bygger de krefter til å takle morgendagens problem. Likevel er andelen som driver med idrett eller organisasjonsarbeid synkende, og forskning viser at veldig mange elever dropper ut fordi verken organisasjonsarbeid eller idrett passer med livet på eller etter skolen. Dette er særlig merkbart i overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Dessuten viser erfaring at idretten kan skape en kunstig barriere mot problemene, slik at når den brister, er fallhøyden så uendelig mye større. Samfunnet De fleste elevene er ikke i stand til å velge selv. Vi voksne må rettlede og veilede dem. Når elevene bærer seg over for mange lekser, for tett med prøver og de føler at vi er motstandere av dem, må vi ta tid til å forklare dem og oppmuntre dem - og justere kursen. Det er nettopp her det skorter. Vi skal utdanne mennesker som skal klare seg i et samfunn preget av konkurranse. Et samfunn der de som passivt bare sitter og tar imot, hurtig blir omgjort til klienter. Ingen ønsker at elevene stilltiende skal sitte og ta imot, nei, de skal få si imot, ytre seg og gå inn i en dialog slik at skolelivet og privatlivet kan kobles sammen uten at det går ut over deres psykiske helse. Etter hvert som vi vokser til, klarer vi mer, og det å finne balansen mellom hva vi klarer og ikke klarer, er svært individuelt. Opplæringsloven sier at elevene kan kreve å få skoledagen tilpassa, da må vi voksne ta oss tid til å gi dem det. Selv har jeg to elever som er så psykisk syke at de ikke orker å komme på skolen - og i hovedsak kommuniserer vi gjennom nettet. Framføringer skjer individuelt, mens andre innleveringer følger klassenes planer. Jeg er sikker på at vi skal klare å få dem igjennom, nettopp fordi vi har tatt nødvendige grep og tilpassa skolen etter deres behov. I Norge har spørsmålet om heldagsskole aldri vunnet fram, men når vi ser hvor mye tid og krefter elevene bruker på skolen, og hvor lite tid de har igjen til fritidsaktiviteter, bør vi kanskje igjen løfte dette opp som en modell vi bør prøve ut. Aktuell litteratur for videre lesning Kvalitetsutvalgets innstilling, I første rekke, NOU 2003 Black med flere (2006) Assessment for learning: putting it into practice. Henning Fjørtoft, Effektiv planlegging og vurdering (rubrikker og andre verktøy for lærere) Henning Fjørtoft, Vurdering i skolen (Udir-foredrag)

13

14 14 DATASPILL I SKOLEN Dataspill mot vold og rus En av utfordringene med dette er å holde teamet samlet. Jeg er nå delvis pensjonert og Dr. Boyas har flyttet to ganger til to ulike universiteter på to år, forteller han. Dataspill kan med fordel brukes i skolen, ikke bare til å lære pensum, men også til å utvikle sunne holdninger, forebygge rusmisbruk og hindre bruk av vold. Steinar Sund (tekst og foto) Et eksempel på et spill av denne typen som er under utvikling, er dataspillet Choices and Consequences. Fire forskere fra to amerikanske universiteter har laget en prototype som blitt testet ut på en skole i Arlington i Arizona. Spillet er beregnet på skolebarn mellom elleve og fjorten år og er et resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom professorene Dick Shoech, Beverly Black og Nada Elias Lampert fra universitetet i Texas sammen med Javier Boyas fra universitetet i Mississippi. Store muligheter, men krevende De fire forskerne forteller i artikkelen artikkelen Gamification for Behavior Change, som er gjengitt i Journal of Technology in Human Services at interessen for spill av denne typen er økende, men svært krevende. Derfor er det enda ikke så mange som har gjort det. Pedagogiske dataspill i fag som matematikk er relativt enkelt på grunn av fagets presise natur, men når det gjelder atferdsendring og holdningsskapende arbeid er situasjonen ganske annerledes. Noe av problemet er at dette er noe som vanligvis ikke oppfattes som gøy og som heller ikke er noe man vanligvis gjør frivillig. Selv om denne typen spillutvikling er ekstremt utfordrende er mulighetene store til å tiltrekke seg unge brukere. Dette kan i følge forskerne være en morsom måte å utvikle sunnere vaner basert på adtferds-endrende psykologi. Det er viktig å utnytte barnas interesse for dataspill. Nesten alle barn i dag spiller på data, forskjellige typer spillkonsoller eller på mobiltelefoner. De amerikanske forskerne mener det er en økende forståelse for at bruk av forebyggende programmer basert på bruk av elektroniske media kan være mer effektive når det gjelder å nå ut til dagens ungdom. Valg og konsekvenser Holdningsskapende arbeid må i følge de fire forskerne starte så tidlig som mulig. Derfor har de utviklet spillet for aldersgruppen elleve til fjorten år. Arbeidet må være langsiktig og det må repeteres i løpet av videregående skole. Forskningen viser også at atferd og holdninger innenfor disse områdene utvikles og formes i ungdomsskolen eller tidligere og at det er lettere å forebygge dem enn å endre dem når de allerede er dannet. Forskning Barn over hele verden kan utvikle gode holdninger med spill i undervisningen. Spillet er laget for å få ungdommen til å diskutere og vurdere hvilke konsekvenser deres valg kan få når de møter utfordringer av forskjellig slag. Spillet er lagt opp slik at ungdommene kan kjenne seg igjen i situasjonene og viser typiske scenarioer av aktiviteter som ungdom gjør etter skole og i helgene. Poenget er å fylle en helg med morsomme aktiviteter som passer til en gutt eller ei jente i 13års-alderen. En vanlig aktivitet kan for eksempel være å gå på kino. Da dras den aktiviteten inn fra menyområdet til venstre og ut på arbeidsområdet på skjermen. Dette genererer en del valgmuligheter, som å velge å gå sammen med foreldrene eller sammen med en venn. Møter utfordringer Under kinoforestillingen kan spilleren bli stilt overfor utfordringer, for eksempel hvis vennen begynner å kysse eller krafse. Da stilles spilleren overfor fem mulige handlinger hvor en kan velge en av dem. Spilleren kan for eksempel velge å kysse tilbake, eller å slå i sinne. Etter å velge en handling, blir spillerne bedt om å vurdere hvor mye moro de synes deres handling ga. Spillerne får så en av fem mulige konsekvenser av den handlingen de valgte, som at de kanskje ble slått tilbake. I tillegg får de poeng som indikerer hvor suksessfull ekspertene mener den valgte handlingen var Stokkan ungdomsskole med full pott i UngeAbel Med seier både i finaleomgangen og på prosjektdelen rasket de fire elevene (f.v. på bildet) Øystein Vidarsson Haukaas, Audun Wanvik Haugen, Signe Ferner Kjøpsnes, Ragna Haugan Tømmeraas fra klasse 9A ved Stokkan Ungdomskole i Stjørdal med seg the double i årets UngeAbelkonkurranse. Thor Søndenaa (tekst) Stokkan Ungdomsskole (foto) Lærer Sissel Buchholdt, som er en gammel ringrev i KappAbelsammenheng med en tidligere førsteplass og flere fylkes-seire, er storfornøyd med hele klassen sin og innsatsen som alle elevene har lagt for dagen gjennom samtlige runder i konkurransen. De tok utfordringen med arbeidsomme oppgaver på strak arm, og jobbet til og med overtid med konkurransen på en av fridagene sine, forteller den stolte læreren. Finaleomgangene ble holdt på Gardermoen i slutten av april. Premiene kr for finaleseieren og kr for prosjektet - skal Dick Shoeck er en av professorene bak forskningen. klassen i fellesskap nå finne ut hva de skal bruke til. For selve konkurransen ser fremtiden ikke fullt så lys ut. Etter det SkoleMagasinet erfarer, er deltakerantallet halvert fra rundt i fjor til ca i år. UngeAbel rekker nå bare ut til en liten brøkdel av årskullet. Det synes åpenbart at LAMIS som dro i gang UngeAbel etter at KappAbel ble lagt ned, ikke har klart å knekke koden med å engasjere de store massene av 9. klassinger i en mattekonkurranse. Rickard Pettersen Styreleder i spillforeningen mener det er vanskelig å sette i gang gode nok team for å kunne lage slike spill. når det gjelder å løse utfordringen. Spillerne får bonuspoeng eller straffepoeng basert på alle formildende hendelser som kan oppstå, for eksempel at de blir kastet ut av kinoen for forstyrrelser. Etter å ha fått bonus eller straffepoeng, kommer et pedagogisk faktum for eksempel av denne typen: En vanlig unnskyldning for vold i nære relasjoner er at det bare skjedde en gang og skal aldri skje igjen. Når alle utfordringene og under-utfordringene er håndtert på samme måten, fortsetter spillet med å la spilleren velge en annen aktivitet. Denne prosessen fortsetter til weekenden er full av aktiviteter og spillet er rundet. Spillet inneholder totalt 26 aktiviteter, 13 for ei jente og 13 for en gutt. Disse aktivitetene inneholder 54 valg, 194 utfordringer, 1228 handlinger, 2504 konsekvenser og 253 fakta. Poeng og minuspoeng I løpet av spillet deles det ut poeng som igjen kan veksles om til penger. Dette gjør at spillerne får en prestasjonsfølelse gjennom spillet. Elevene får både moropoeng som igjen reduseres risikopoengene som går til minus og de får poeng på ni ulike ferdighetsområder, som konsekvensvurdering, håndtering av emosjonelle situasjoner, støttegiving, grensesetting, tydelig uttrykksmåte, det å være i kontroll, eller få hjelp av andre eller å hjelpe andre. Spillerne starter med $500 og bruker pengene på de ulike aktivitetene de kan velge i løpet av helga. Kino koster blant annet $15. Poeng kan veksles om til penger, slik at det er mulig både å bruke penger og å tjene penger i form av poeng. Underveis i spillet kan spillerne chatte med hverandre via en egen chattekanal. Den som vinner spillet er den som har mest moro minus minst risiko. Krever mye En av dem som var med og utviklet prototypen var professor i datavitenskap, Dick Schoech ved universitetet i Texas. Han forteller at det ikke er lett å utvikle et spill av denne typen. Det krever store ressurser og et tverrfaglig samarbeid. De er veldig avhengig av økonomisk støtte for å gjøre spillet ferdig. Siden prototypen ble ferdig har det derfor ikke skjedd så mye mer. I tillegg har de mistet samarbeidet med skolene i Arlington i Texas der de har testet ut programvaren. Skolene er i følge Texas-professoren under sterkt press til å undervise etter normerte statlige og føderale tester og har liten tid til å undervise i så mye annet enn det som er direkte relatert til de testene elevene skal ta. Fortsatt håper han likevel det skal være mulig å få støtte til å fullføre arbeidet med å legge til grafikk, gjennomarbeide spillet og gjøre kliniske tester for å undersøke effekten av spillet. Play2Prevent Selv om det enda ikke finnes mange pedagogiske spill av denne typen, er spillet til Arizona-forskeren og hans samarbeidspartnere slett ikke det eneste på dette området. Yale Medicine School har inngått et samarbeid med det pedagogiske spillutvikler-selskapet Yogome om å lage spill som forebygger skadelig atferd av forskjellig slag for å hjelpe barn og ungdom til sunne holdninger og et sunnere liv. Selskapet, som går under det talende navnet Play- 2Prevent, har allerede per i dag utviklet spill for å unngå HIVsmitte, avstå for sigarett- og marihuana-røyking og et spill, som i likhet med Choices and Consequences skal hjelpe ungdommen til å unngå rusmisbruk. Bidrar positivt Styreleder i spillforeningen NSM, Richard Pettersen, er godt kjent med at det ikke er laget mange spill av den typen som beskrives. Den største utfordringen med å lage denne typen holdningsskapende spill relaterer seg nok til en kombinasjon av det og klare å sette sammen gode team som sammen har nødvendig kompetanse, samt skaffe finansiering for å få gjennomført prosjektet, forteller han. Han kan ikke uttale seg om hvor effektive slike spill er når det gjelder å forme holdninger, men han viser likevel til at det kommer flere og flere undersøkelser som viser at dataspill bidrar positivt for mange. Her har det både vært referert til holdningsskapende effekt, sosialisering, økt evne til strategisk tenkning og ikke minst positivt for utvikling av finmotorikk med mere, sier han. Spillforeningen antar dataspill kan øke motivasjonen for læring gjennom å være et tidsriktig verktøy som barn og unge ønsker å bruke. Etter hans mening er dette noe vi kanskje kan omtale som læring på barns og unges egne premisser. Det er etter hans mening heller ikke sikkert det er nødvendig å utvikle egne spill til å forme holdninger til vold og rusmiddelbruk. Som verktøy i holdningsskapende arbeid tror vi også flere av de store kommersielle spillene kan brukes, dersom dette gjøres sammen med fagpersoner hvor man da diskuterer for eksempel moral og etikk relatert til de valg man hele tiden blir stilt overfor, sier han.

15 Fronter Brukerkonferanse september 2015 ColorLine, Oslo-Kiel Les mer om konferansen på Fronter.no. Informasjonen på konferansesiden og programpunktene oppdateres etter hvert. Sett av datoene i kalenderen din allerede nå! Vel møtt! NO_Skolemagasinet_2015.indd :33

16 16 NKUL 2015 Trond Giske vant debatten på NKUL Det ble en tett debatt på første dag av NKUL Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen åpnet konferansen, og fortsatte i en debatt med den tidligere utdanningsministeren, nå leder av utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske. Per Rune Eknes (tekst) Vidar Alfarnes (foto) Debatten som ble sendt direkte på TV2 nyhetskanalen hadde høy temperatur. En uoffisiell spørreundersøkelse utført av elever fra Kongsberg videregående skole, ga Trond Giske en klar seier. Hele 75% av de spurte mente mannen fra Arbeiderpartiet gikk av med seieren. Årets debatt var den andre gangen som TV2 har sendt direkte fra NKUL. Forrige gang i 2013 var det Erna Solberg og Kristin Halvorsen som møttes. Årets utgave var klart hvassere enn den forrige utgaven. Trond Giske var raskt ute i årets utgave med å angripe dagens regjering for å være lite aktive med å etablere strategier for IKT i undervisningen. Røe Isaksen repliserte med å spørre hvorfor ikke Giske laget en slik strategi da han satt i regjering? Slik fortsatte det, med to herrer som tydeligvis fant seg til rette i formatet, og Rune Kjos som møteleder hadde mer enn nok med å henge med i svingene. Store deler av debatten dreide seg om utvikling av digitale læremidler. Heldigvis kan vi si - siden det var tema også for konferansen. Der Giske ønsker seg et sterkere statlig trykk på utvikling av læremidler, ville Røe Isaksen heller la blomstene blomstre gjennom et fritt marked. Røe Isaksen var spesielt ute etter NDLA som han mente var et direkte bevis for at den statlige styringen av utviklingen av læremidlene ikke er bra. NDLA er det mange som misliker, mente Røe Isaksen. Giske var kjapp med å kritisere statsråden for å bruke NDLA som et eksempel, fordi NDLA med offentlig støtte fra fylkene utvikler læremidlene selv uten bruk av eksterne. NDLA er derfor ikke noe bevis for at det offentlige skal engasjere seg for digitale læremidler, mente Giske. Disse uttalelsene var for mange overraskende, da NDLA faktisk setter ut det meste av utviklingen (ca. 70%) til små miljøer landet rundt. Daglig leder i NDLA, Øyvind Høines, forsto ikke hvor debattantene hadde fått sine opplysninger fra, men var veldig overrasket og skuffet over uttalelsene. NDLA benytter seg av eksterne TV2 nyhetskanalen F.v. statsråd Torbjørn Røe Isaksen, TV2-reporter Rune Kjos og leder i utdanningskomiteen, Trond Giske. til det meste av utviklingen av våre læremidler, så her er det noen som har feilinformert de to, mente han. Det lå i kortene under hele debatten at Giske ønsket seg en ordning som den man har i Danmark, der staten aktivt har gått inn med utviklingsressurser i forhold til digitale læremidler. (se kronikk fra IKT Norge på side 8). Det er viktig å understreke at det ikke foreløpig er noe som tilsier at Danmark har lyktes med dette. Jose Ferreira på NKUL 2015 Med visjon om å forbedre verden Han ser ut som en hvem som helst. Åpen skjorte, jakke og bukse. Foran et fullsatt auditorium på NKUL messer den lille mannen fra New York med stoisk ro fram sitt budskap. Nerdete og kjemisk fritt for store fakter og emosjoner. Men visjonen er pretensiøs. Jose Ferreira tar mål av seg til å forbedre verden. På en generasjon. Thor Søndenaa (tekst) Vidar Alfarnes (foto) Tobarns-far og stifter av selskapet Knewton er på Norgesvisitt for første gang. Han snakker fort - både på inn- og utpust. Tydelig amerikansk aksent med enkelte businessklisjeer og slang innimellom, kanskje i overkant for de som ikke er stivest i språk. Utgangspunktet er The history of Education. Utdanning forandrer på mennesket Tidligere tiders kunnskap var dyrekjøpt - bokstavelig talt. Opplæring og skolegang var forbeholdt overklassen - de som var bemidlet. Med boktrykkerkunsten kom et historisk tidsskille der massene etter hvert kunne få tilgang til bøkenes verden for en liten slant. I dagens samfunn står vi overfor en ny revolusjon: Internet og læring via nettet. Eller som Ferreira formulerte det selv: Education is having it s Internet-moment. Kongstanken er at opplæring i seg selv er nøkkelen til å skape en ny og bedre verden. I kunnskapsløshet - mangel på opplæring og innsikt - ligger drivkraften til alle andre globale problemstillinger, ifølge Ferreira. Botemiddelet er å forbedre opplæringssystemet slik at kunnskap blir et globalt gode for absolutt alle. Kostnadene skal senkes så mye at hele menneskeheten lett får tilgang på undervisning via nettet. I løpet av en generasjon, hevder han. Så lyset i forrige århundre Selv ble Fereira hektet på tanken tidlig på 90-tallet da han etter avsluttet college jobbet for det amerikanske undervisningskonsernet Kaplan. Og med datidens spede datasystemer ville forsøke å realisere ideen bak Knewton. Bare det å generere tilstrekkelige mengder data fra studentene var en prøvelse. Det drev dem nesten til vanvidd, forteller han lett lattermild. De måtte sitte og bli testet over lengre perioder, noe verken studenter eller labansatte kunne fordra. Teknikken med Big Data var jo heller ikke oppfunnet. Så hele greia gikk rett og slett i vasken. Men jeg sluttet aldri å gruble over mulighetene. Jeg forsto jo at en vakker dag ville datafangst være en enkel oppgave. Sånn som det var i 2008 da jeg startet opp med Knewton, som i dag har 180 ansatte. I parentes: Mannen hadde i mellomtiden vært innom flere ulike verv, bl.a. som sentral strateg for John Kerry sin valgkampanje i Opplæring for de middelmådige Dagens opplæringssystemer er egentlig fryktelige fordi de baserer seg på det gjennomsnittlige. Morten Søby fra IKT-senteret presenterte Knewton-gründeren Jose Ferreira. Lærebøkene er tilpasset den gjennomsnittlige eleven. Så også undervisningen. (Han sa ikke gjennomsnittlig om lærerne, nei!) Alt for å treffe bredest mulig i en klasse. Noe som selvfølgelig favoriserer den gjennomsnittlige eleven på bekostning av både de sterke og de svake. Vi kan da virkelig skape systemer bedre enn som så! Knewton Knewton kan håve inn opptil 10 millioner pr. dag (vi snakker om data, ja!) som blir prosessert ved hjelp av Big Data-teknologien. Vårt ønske er å bruke all informasjonen som kommer inn, til å lage noe som er bedre for hvert enkelt individ. Til sammenligning: I en klasse der en lærer står og foredrar en hel skoletime, kommer det overhodet ikke inn data til læreren. Han bare produserer ut. Knewton sin teknologi er i stand til å vurdere hvor i pensum en elev befinner seg gi eleven tilpassede oppgaver ut fra elevens eget nivå til enhver tid. Systemet sammenligner med andre elever og ser hva som har fungert best i tilsvarende situasjoner. evaluere framgangen for hvert enkelt individ fra dag til dag. gi støtte f.eks. i form av en opplæringsvideo når systemet ser at eleven sliter. avgjøre for hver enkelt elev hva som fungerer best av f.eks. video eller ren tekst. evaluere når på dagen en elev fungerer best i en undervisningssituasjon. registrere og evaluere dataflyt mellom elever i en klasse. Vi vet hva du vet, og vi vet hvor godt du vet det! Løser ikke alt Men Ferreira er heller ikke redd for å trekke grensene for Knewtons yteevne. Vi lærer elevene fakta - svært effektivt - så kan lærerne fokusere på de mer interessante sidene av et tema - gå dypere inn i forhold der det ikke eksisterer eksakte svar og framgangsmåter. Grenseoppganger finnes også i forbindelse med datalagring. Programvaren fra Knewton finnes både på selskapets egne servere og ute hos kunder som bruker systemet. Derfor kan ulike nasjonale lovverk komme til anvendelse. Ferreira er klar på sitt syn: Vi ser på lagrede data som elevenes eiendom. De kan dele med hvem de vil. Vi deler aldri våre data med andre. Når vi samarbeider med en tredjepart, har vi bare en alfanumerisk kode som lenker data til en elev. Vi vet ikke noe om hvem denne eleven er. Knewton har sitt eget regelverk for behandling av data. Men selvfølgelig er vi som alle andre bekymret for innbrudd i våre databaser, avslutter Ferreira det korte intervjuet Skole- Magasinet ble innvilget etter foredraget. Og i ekte amerikansk moviestar-stil haster han av gårde til flyplassen med spesialtransport.

17 NKUL 2015 Variert meny for barnehagefolket 17 Dei siste åra har NKUL prøvd å ha ein del programpostar som også skal engasjera og interessera barnehagesektoren litt ekstra. I år tok dei det endå lenger, og laga like godt ein eigen fagdag på Dronning Mauds Minne. Vidar Alfarnes (tekst og foto) Onsdagen og fredagen følgde dei det vanlege NKUL-programmet på Gløshaugen, medan heile torsdagen vart nytta i Astrid Vatnes Hus, ein ny og moderne bygning på ein høgskule som har uteksaminert veldig mange førskulelærarar. God miks Dette var ei positiv oppleving. Vekslinga mellom det store NKUL og vår eigen fagdag, trur eg slo heldig ut hos dei langt fleste. På den eine sida er det viktig at vi ikkje vert isolert frå resten av utdanningsløpet. Samstundes treng vi å knyta nettverk, diskutera og finna gode digitale vegar inn i ei verd prega av meir upløgd mark enn opptrakka stiar, meiner Tove Lafton. Då hadde stipendiaten frå Høgskolen i Oslo og Akershus alt halde plenumsforedraget denne historiske torsdagen. Eit foredrag der ho snakka seg varm om etiske aspekt kring bruk av IKT i barnehagane. Vi må faktisk vera opne for at barn si meiningsskaping i møte med teknologi kan få heilt andre Stipendiat Tove Lafton var i sitt plenumsforedrag oppteken av at folk som arbeidar i barnehagane må måla teknologibruk mot eigne praksiserfaringar. Det er ikkje alltid barn sitt møte med teknologien fører til det vi vaksne og spelprodusentane ønskjer. resultat enn det vi vaksne og spelprodusentane ønskjer at det skal få. Snart doktor Lafton har sjølv gjort ei etnografisk inspirert studie i to barnehagar, der ho i ein periode på fem månader har vore til og frå. Det er vel ingen tvil om at eg har gått til dette feltarbeidet med ein teknologipositivitet hos meg sjølv. Tidlegare forsking underbygger også dette tankegodset. Vi veit korleis vi tek i bruk i verktya. Men veit vi korleis ungane opplever teknologibruken? For meg har det vore viktig å få folk til å vera kritiske til ein del av funna, med utgangspunkt i sin eigen praksis. Rett og slett ha brukarfokus på teknologien i seg sjølv, seier ei som skal levera doktoravhandlinga si i løpet av sommaren. Og som fekk god respons på foredraget sitt. Det er kjekt med ei samling der vi kan få diskutera slike overordna tema. I minste laget Prosjektleiar for NKUL, Vegard Moen, er også bra nøgd med nyskapinga. Det såg lenge litt spøke ut med deltakarar, men heldigvis tok påmeldinga seg kraftig opp mot slut- Denne gjengen fekk læra å laga enkle filmar med bruk av ipad. På bilete ser vi Anne Nakken (framme). Bak f.h. Carmen Elizabeth Dalsaune, Aina Langdalen Bjøntegaard og Filip Witzell. ten. Eg har enno ikkje fått inn alle evalueringsskjema, men dei tilbakemeldingane som har kome min veg har absolutt vore av det positive slaget. Det er veldig bra. Samstundes er det ikkje tvil om at eit deltakartal på litt under hundre, er veldig lite i forhold til potensiale. Her må det vera rom for ei kraftig oppskalering, meiner Moen. Han tykkjer det er litt spesielt at så mange fleire skulefolk finn vegen til Trondheim og NKUL, endå dei langt fleste barnehagane og skulane har same kommunale eigarar. Men Moen veit nok også eitt og anna om kvifor det er slik. Skulane har ofte mykje større miljø, og det merkast nok mindre at ein del lærarar er vekke, samanlikna med om nokon skulle forsvinna nokre dagar frå mindre barnehagar. Her har vi iallfall ei utfordring. Gulleplevinnarar som spelar seg til suksess Pedagogar over heile verda følgjer dei tett, og duoen deler meir enn gjerne kunnskapen og erfaringane sine. Difor var det ekstra populært at Aleksander Husøy og Tobias Staaby vart årets gulleplevinnarar. Vidar Alfarnes (tekst og foto) Dei to unge lærarane frå Nordahl Grieg vgs har med ein stor porsjon innovasjon og kreativitet, eit ukueleg pågangsmot og ei glødande interesse for spelbasert læring, fått utretta veldig mykje spennande på kort tid. Årets vinnarar har våga å gå nye vegar, og heilt tydeleg vist at bruk av kommersielle spel effektivt kan nyttast i skulen, og samstundes oppnå dei læringsmåla ein skal. Dei har på ein suveren måte også bidrege til å knyta ungdomskultur og skulekultur saman. Og ikkje minst har dei ein delingsiver som gjer at veldig mange andre også kan ta i bruk den unike kompetansen, fortel juryleiar i NPED, Årets Gulleplepris til Aleksander Husøy (t.h.) og Tobias Staaby. Miljøet på Nordahl Grieg vgs er sjølvsagt ekstra glade for å ha desse lærarane hos seg. Her er det det assisterande rektor Lise Holsen som gratulerer prisvinnarane. Astri Sletteng, om vinnarane av gulleple, eit diplom og kroner. Innsatsen til Husøy og Staaby har også bana veg for opprettinga av eit spelsenter på Nordahl Grieg vgs. Noko dei gjer i tett samarbeid med Universitetet i Bergen. Senteret er på sett og vis eit labo- ratorium for utvikling av spelbasert undervisingsopplegg, samt pedagogiske og didaktiske modellar. Under NKUL var spel-duoen hjarteleg til stades både under Senter for IKT i læringa sitt «leikerom-prosjekt», samt med eigne føredrag. Barnehagefolk er oppfinnsame sjeler Her lagar Hilde Gunnarson (t.v.) og Siri D. Sivertsen frå Kidsa barnehagar i Bergen figurar til videosnutten sin. Refleksjon er viktig NKUL er et samlingssted for innhenting av tips og ideer. En viktig oppgave for skolen er å få barna til å reflektere over problemstillinger. En av svært mange gode sesjoner på årets NKUL var det konsulenten Eva Bratvold som stod for da hun snakket om nettopp refleksjon. Per Rune Eknes (tekst og foto) Eva Bratvold viste mange eksempler på hvordan man kan få barn til å lære barn å reflektere over forskjellige spørsmål. Eva Bratvold har etterhvert blitt en guru for IKT i skolen, og det var en full sal som lot seg imponere over Bratvold sin kreativitet. Til daglig livnærer guruen seg som konsulent både for myndigheter og en rekke selskaper. Se mer på

18 18 NKUL 2015 Skytjenester - litt tåkete for de fleste? Hva er personopplysninger? Hvordan ivareta personvernet til elever og ansatte i skolen når omfanget av digital, nettbasert undervisning inkludert bruk av sosiale medier i klasserommet er stadig økende? Og når det meste blir lagret i skyen - hvem sitter med ansvaret? Et fullsatt auditorium talte sitt tydelige språk om høy aktualitetsfaktor da Tommy Tranvik fra UiO og Harald Torbjørnsen fra IKT-senteret rettet søkelyset opp mot skyen høyt over og langt borte fra NKUL. Det blir oftest opp til bruker å sjekke hvor i verden skylagringen er fysisk plassert og om sikkerheten i det aktuelle landet er tilstrekkelig sett med øyne gjennom det norske lovverket. Eksempelvis har EU bare noen få land utenfor fellesskapet som er godkjent for skylagring. Lovverket regulerer også i klasserommet En lærer kan ikke bruke datatjenester i skolen på samme måte som han bruker dem privat. Eller sagt på en annen måte: Netttjenester kan ikke brukes ukritisk, fastslo Torbjørnsen. Thor Søndenaa (tekst og foto) Om skytjenester Illustrasjon fra IKT-senteret. Skolesamfunnet må bevisstgjøres på hva som er personopplysninger, hva som kan legges/lagres i skyen og hvilke rettslige krav og grenser som gjelder i denne sammenhengen. Datatilsynets grenser er lave! understreket Torbjørnsen. Mye blir regulert av personopplysningsloven 13 og 15 og personopplysningsforskriften kapittel 2. Ved lagring utenfor landets grenser kan også arkivloven komme til anvendelse. Sensitive eller ikke Lovverket skiller klart mellom sensitive og ikke-sensitive personopplysninger. Ulike regler gjelder for lagring og bruk av disse. Generelt Skytjenester Harald Torbjørnsen fra IKT-senteret og Tommy Tranvik fra UiO tok NKUL-tilhørerne med på en skyvandring der skole-eiers ansvar for kontroll med personopplysninger sto i sentrum. står personopplysninger for alt av opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en bestemt enkeltperson - det være seg tekst, bilder, lyd og video. Formatet betyr ingenting. Men personen selv - elev eller ansatt - skal ha kontroll på bruken av egne personopplysninger. Med kravet til dokumentasjon i skolen må man også tenke tanken Leverer innhold til barnehage- og skoleportaler at dagens dokumentformat kan være uleselig om bare 10 år, hevdet foredragsholderne. Målsettingen må være å vurdere nytteverdien og de langsiktige konsekvensene av å legge informasjon i skyen. Plasser ansvaret Skole-eier - ikke den enkelte lærer - har det overordnede ansvaret både for hva som lagres og det som skjer hos behandler og hans underleverandører hva nå enten disse befinner seg i inneller utland. I dette ligger både ansvar for å gjøre en risikovurdering på forhånd. etterspørre og ta i bruk en data-avtale. ha en løpende internkontroll, dvs. sjekke om avtalevilkårene holdes. Veiledere Både på Datatilsynets og IKT-senterets hjemmesider finnes det lenker til eksterne kilder og mye internt stoff - f.eks. forslag til data-avtale - som kan være veivisere inn i skyjungelen. Spesielt ble også nevnt Datatilsynets Cloudcomputing - en veileder i bruk av nettskytjenester og IKT-senterets Bak skyene er himmelen alltid blå?, en innføring i Cloud Computing for skoleeiere. Foreldrene er en stor og uforløst ressurs, sier Jostein Hoset, gründer og daglig leder i Foreldrepulsen. Firmaet har spesialisert seg på å levere faglig og tidsaktuelt innhold rettet mot foreldrene til publisering på barnehage- og skoleportaler på nettet. Thor Søndenaa (tekst og foto) Hver uke gjennom hele skoleåret produserer og leverer Foreldrepulsen en artikkel med tilhørende billedstoff - alt ferdig tilrettelagt for publisering på foreldresidene til abonnentene - det være seg barnehager eller grunnskoler. De to gruppene får hvert sitt tilpassede materiale som kan leveres både på bokmål og nynorsk. I tillegg tilbyr firmaet seg å legge alt direkte inn på de aktuelle hjemmesidene. Alternativet er at artikkel og bilde(r) blir sendt på epost til mottaker. Det er unødvendig at hver en- Gründer av Foreldrepulsen Det bør være tiltalende for foreldrene å komme på besøk og fristende å vende tilbake, sier Jostein Hoset om websidene til skoler og barnehager. kelt skole/barnehage skal sitte hver for seg og produsere og legge til rette informasjon som er av generell karakter, påpeker Hoset. Foreldrepulsen lager på forhånd en kjøreplan for hvert semester. Disse ligger tilgjengelige på hjemmesidene ( no) slik at den enkelte webredaktør om ønskelig kan planlegge publisering av eget og lokalt tilpasset stoff uke for uke. Saker som blir levert fra Foreldrepulsen, som er politisk uavhengig, blir produsert av profesjonelle skribenter ifølge Hoset. KS med gratis opplæringsspill Kommunespillet og B.Stem er to digitale læringsressurser fra KS beregnet for elever på 10. trinn og videregående skole. Begge er gratis. Målsettingen er å skape forståelse og interesse for hvordan lokaldemokratiet fungerer og hvordan de unge selv kan påvirke politiske prosesser som angår dem. Videre å gi en opplevelse av hvilke muligheter som finnes i kommunesektoren - f.eks. til å kunne velge en spennende karriereveg, å engasjere seg politisk og/eller i frivillige organisasjoner. Ressursene oppfyller flere av kompetansemålwwwene i læreplanene både for grunnskolen og videregående. Elevene får tildelt politiske/ administrative roller i en middels stor norsk kommune og må ta stilling til hvordan konkrete utbyggingsplaner skal gjennomføres i henhold til budsjett, valgløfter, regelverk, praktiske forhold o.l. Mens B.Stem kan lastes ned og spilles i klasserommet, må Kommunespillet gjennomføres i KS sine lokaler i Oslo. I den sammenhengen har KS sydd sammen en totalpakke for en todagers klassetur til hovedstaden. Med innlagte besøk hos Aker Solutions (realfag), KS sitt besøkssenter (samfunnsfag) og en forestilling på Det Norske Teatret (norsk). I tillegg har arrangøren gjort avtale med overnattingssteder i Oslo om en reduksjon i prisen. Se for mer informasjon.

19 NKUL 2015 Lovpriser ipad til alle 19 Han er rektor på en skole med 400 elever der alle har sin egen ipad. Og Frode Sømme lovpriser prosjektet. Vi knekker lesekoden i rekordfart. Det er nesten som jeg ikke kan tro de resultatene vi oppnår. Vidar Alfarnes (tekst og foto) Ikke til forkleinelse for noen av de andre foredragene på årets NKUL, men det hersket noe nær halleluja-stemning i et tettpakket R7, da Jong skole fra Bærum skulle fortelle om erfaringer, utfordringer og resultat med ipad til samtlige elever. Frode Sømme Nettbrett til alle må være kommet for å bli. Skulle Bærum kommune komme til en annen konklusjon, vil jeg kalle det en pedagogisk svikt. Tidlig leseglede Bærum har kjørt i gang et større ipad-prosjekt for fem av skolene i kommunen. Men der Bekkestua, Gjettum, Grav og Vøyenenga startet opp fra nyttår av, var elevene på Jong skole i gang alt fra skoleårets første dag. Og resultatene har ikke latt vente på seg. Det vanlige er at 1. klassinger lærer seg å lese innen mai. Hos oss leste 85 prosent av elevene i oktober. Måneden etter målte vi 95, og den generelle leseaktiviteten hos de yngste har vært formidabel hele året, skryter Sømme og elevenes egen kontaktlærer, Anne-Kirsti Overvåg. En del reaksjoner At elever, lærere og ledelse raskt omfavnet den nye skolehverdagen, var likevel ikke godt nok for mange av foreldrene. Det er ikke til å underslå at det ble en del støy den første tiden. Men etter hvert som resultatene åpenbarte seg, og foreldrene selv klarte å følge med på lekser og progresjon, ble det rolig. Med Showbye-appen har vi funnet et genialt verktøy som erstatter tidligere læringsplattformer, og som har veldig mange andre fine funksjoner, skryter Sømme. Bare plusser Jeg ser rett og slett ingen problem knyttet til ipad-revolusjonen. De yngste elevene skriver seg til lesing, og har hatt en gedigen produksjon av tekster første året. Selv elever med dårligere motorikk henger godt med på nettbrettet. Det er noe med brettet som pedagogisk verktøy. Når elevene skriver «mama» og får det opplest, hører de at det mangler en m. Til og med ortografi kommer på plass. Setter man ikke punktum, blir det heller ikke noe stopp i opplesingen fra ipaden. Da skjønner 1. klassingene at det mangler et viktig tegn, forklarer Sømme. Jong skole i Bærum kommune Vi kan nesten ikke tro resultatene vi har oppnådd på 1. klassetrinnet, forteller kontaktlærer Anne-Kirsti Overvåg og rektor Frode Sømme. At det i tillegg er motiverende, arbeidsbesparende, forenkler og forbedrer innhenting og bearbeiding av informasjon, øker samarbeidet mellom elevene og skaper en mye større spennvidde i undervisningen, blir selvsagt bare som bonus å regne. Heller rektor Prosjektet skal evalueres og legges frem for politikerne i Bærum i september. Jeg kan ikke skjønne annet enn at nettbrett til alle er kommet for å bli. Skulle noen ende opp med en annen konklusjon, vil jeg i så fall kalle det en pedagogisk svikt. Vi utdanner tross alt elever for fremtidens samfunn, sier mannen som også har en teologisk utdannelse. Jeg jobbet som prest i ti år, men å være rektor på Jong skole er definitivt gøyere, smiler ipad-emissæren. Karmøy kjem etter Mange Fire av utsendingane frå Karmøy følgde godt med under sesjonen i regi av Jong skole. F.v. Margaret S. Rusnes, Vigdis Martinsen, Elisabet S. Ilstad og Kjell Olav Leirvåg. er alt i gong, og stadig fleire kjem etter. Skular med nettbrett til alle elevane dukkar opp over alt. Frå hausten av satsar Karmøy kommune friskt. Vidar Alfarnes (tekst og foto) Kring 1200 ipad-ar skal ut til seks ulike skular. Sentralt i arbeidet sit Kjell Olav Leirvåg. Han har jobba som IKT-rådgjevar i den folkerike øy-kommunen i ein liten mannsalder. Og gler seg stort over det som no skal skje. Stor jobb Det er dette eg har arbeidd for i 25 år, seier han, og fortel om enorm interesse for prosjektet. Totalt melde tolv skular seg, og vi plukka ut dei seks som ville satsa på nettbrett til samtlege. Kvar skule må betala 600 kroner per ipad, og lærarar har sagt seg viljuge til å bruka inntil ni dagar på kursing og intensiv opplæring, røpar han. Både RIKT og ATEA/ Apple har gjeve tilbod på den store opplæringspakken, utan at det i skrivande stund er teke ei avgjerd på kven som får tilslaget. Offensivt slagord Ein kvartett frå Karmøy var også på plass under sesjonen med utsendingane frå Jong. Kjekt å høyra, og sjølvsagt godt eigna til å bli styrka i trua på at vi har valt den rette vegen. Dei kallar det eit paradigmeskifte. Vi har nytta framtidas undervising i omtalen av prosjektet vårt, fortel Leirvåg. Økonomien på Karmøy er ikkje annleis enn andre stader i landet. Vi kuttar stadig i skulesektoren, men er offensive som aldri før. Difor har vi også laga oss eit nytt slagord: «Frå nedskjering til utvikling». PS! Leirvåg har allereie kjøpt inn 900 ipad-ar på fjorårets budsjett.

20 20 NKUL 2015 Fremtidens skole på twitter-toppen Et nytt diskusjonsformat så dagens lys under årets NKUL. Lars Persen fra Scandec Systemer hadde etablert et panel med pedagogiske guruer, samt en ditto samling fra hele verden på skype i formatet Education Fast Forward (EFF). Under debatten var dette trendet som nr. 2 på twitter for hele verden. Per Rune Eknes Dette var 13. gangen at forumet EFF ble arrangert totalt i verden, og altså første gangen på NKUL. Med temaet fremtidens skole, kan man knapt ikke ha et mer åpent og visjonært tema. Slik ble også debatten i plenum, via skype og på sosiale medier. Det ble tatt opp til diskusjon, fra hvordan undervisning ville vært uten skolehistorie, om hva som hadde hendt om Steve Jobs hadde vokst opp i China, til hvem elefanten i klasserommet er. Howard Rheingold kom med spørsmålene og både fra plenum i salen og via skype-linjene ble det spurt og undret. I dagens verden kan 1/3 av menneskene spørre om hva som helst og få svar innen kort tid. Det er ikke foreldrene som har kunnskapen lengre, og den kan man heller ikke stole på. Barn avslører dette enkelt i dag. Vi har ingen mulighet til å velge bort teknologien, formante Rheingold. EFF Lars Persen tok initiativet til den nye debatten, og her ser vi ham på standen i underetasjen. Man trenger ikke memorere lenger, men lære å stille de riktige spørsmålene. Man benytter kunnskap og nettverk for å tilrette seg sin egen læring, sa han. Mens samtalene og diskusjonene gikk, var det hektisk aktivitet på sosiale medier der temaet fremtiden skole ble diskutert, samt at det stadig kom nye innspill til debatten. Helt på det rene var det at man var enige om at testsamfunnet ikke er fremtidsrettet, og selv PI- SA-general Andreas Schleicher nikket bekreftende på det fra kontoret sitt i Brüssel. Han understreket imidlertid at vi i den vestlige verden har mye å lære fra skole- Fronter satsar meir på læraren Dei har teke innover seg at det ikkje nyttar å vera best i verda på hundre ulike verkty. No vil Fronter i staden vera læraren sin beste ven. utviklingen i Asia. Der er man i følge ham mye flinkere til å samarbeide om læring, og lærerne er også elever. I vår del av verden er det myndighetene som bestemmer hva som skal læres, noe lærerne underviser, og elevene får ikke være med å bestemme hva og hvordan de egentlig ønsker å lære. Diskusjonene i denne konteksten var kanskje debattens høydepunkt fordi det var noen nyanseforskjeller på om eleven skulle få lære på sin måte, eller om læreren skal få beholde sin egen mu- lighet for kreativitet med å undervise på sin egen måte. Morten Søby fra IKT senteret trakk mot slutten inn Finland som alltid har scoret mest på PISA, som et eksempel på et land som tenker videre. Finland har til tross for gode resultater av testing sett at de må satse på digitale ferdigheter, og Omvendt undervisning Sandvika VGS læreren Anne-Cathrine Gotaas (bildet) har i mange år praktisert omvendt undervisning. Nå har hun har gitt ut en egen bok om temaet. har nå innført klare målsettinger for dette, fortalte han. Alt i alt et spennende format av en debatt som gikk over kjappe to timer. Her var det en stor aktivitet fra hele verden med ønske om et bedre samarbeid over landegrensene for å få en bedre skole for fremtiden. Vidar Alfarnes (tekst og foto) Under årets NKUL presenterte Fronter ei ny satsing, der dei også tek steget over i den mobile verda. Frå 29. mai vil vi vera tilpassa alle skjermstorleikar og einingar med det nye planleggingsverktyet vårt. Vi har også gjort ei Office 365-tilpassing, fortel Jan-Helge Akersveen. Selskapet jobbar kontinuerleg med å utvikle den såkalla API-en. Eller applikasjonsprogrammeringsgrensesnittet, om du er i beit for eit skikkeleg langt ord. I kortform kan vi seia at dette er navet, som gjer at veldig mykje Under årets NKUL viste Jan-Helge Akersveen og Fronter fram ein heilt ny app, eit planleggingsverkty for lærarane og korleis dei no integrerer Microsoft OneDrive (gratis nettlagring) i produktet sitt. Med gode tilbakemeldingar som svar. anna kan koplast opp mot Fronter-plattforma. Som vi viste i Trondheim, satsar vi meir og meir på gode kjerneverkty for lærarane. Og då står sjølvsagt planlegging av undervisinga sentralt, seier Akersveen, som fekk mange gode tilbakemeldingar på den lærarvenlege tilnærminga. Ved omvendt undervisning flyttes den undervisningen som tradisjonelt sett har skjedd i klasserom- met og på tavla, hjem til elevene, mens hjemmearbeidet flyttes til skolen. I praksis betyr det at læreren spiller inn teoriundervisning eller instruksjoner på video, som elevene får i lekse å se gjennom. Boken omvendt undervisning forklarer teknikken på en enkel og oversiktlig måte og du kan med hjelp av boken lett sette i gang med det samme. Pris kr. 106,-. Mer informasjon finner du på