Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 67/15 Tverrgående satsinger Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Dokumenter i saken Saksdokument Mandat for arbeidsgruppe, vedlegg 1 Innspill fra enhetene, vedlegg 2-6 Hva saken gjelder Styret skal bli orientert om planer for oppfølging av tverrgående handlingsplan, og gi universitetsdirektøren fullmakt til å fordele midler til prioriterte tiltak. Bakgrunn Styret fastsatte 13. juni 2013 universitetets strategi fram til Samtidig ble det fastsatt en tverrgående handlingsplan for å ivareta institusjonelle tiltak som styret prioriterte for utvikling og implementering i perioden Handlingsplanen omfattet fire tverrgående prosjekt, og det ble nedsatt fire arbeidsgrupper med bred representasjon for å utrede og utvikle de fire strategiområdene. Rapporter fra de fire arbeidsgruppene ble lagt fram for styret 12. mars i år. Styret gjorde følgende vedtak i sak 12/15: Styret tar status for institusjonelle utviklingsprosjekter i tverrgående handlingsplan til orientering. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren ser at midlene som ble innvilget og brukt i 2014 er i tråd med styrets satsinger, og at de tverrgående prosjektene har pekt ut områder av stor betydning for å kunne etterleve strategiens ambisjoner. Mange av punktene er det viktig å gjøre noe med, men enkelte av punktene er allikevel ikke kommet så langt man kunne forvente halvvegs i handlingsplanperioden. Mange av tiltakene må fagenhetene selv finansiere innenfor egne planer og budsjett. Universitetsdirektøren ser at for å få til vellykkede tiltak så må også fagenhetene prioritere tverrgående satsinger og bidra med finansiering. Med basis i fagenhetenes engasjement og satsing vil universitetsdirektøren tildele midler til de prioriterte tiltakene så langt budsjettrammen rekker. Dersom en får gjennomført de foreslåtte tiltakene i 2015 og 2016 vil universitetsdirektøren si seg fornøyd med at resultat og utvikling er i tråd med universitetets strategi Forslag til vedtak: Styret ved universitetet i Stavanger tar informasjonen om bruk av midler til tverrgående satsinger i 2014 til orientering, og ber universitetsdirektøren påse at midler avsatt til tverrgående satsninger i 2015 og 2016 kommer til anvendelse i tråd med sakens prioriteringer Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1 Så vel strategien som den tverrgående handlingsplanen ble vedtatt 13. juni 2013 og sist justert av styret 3. oktober samme år. 1

2 US 67/15 Tverrgående satsinger Hva saken gjelder Styret skal bli orientert om planer for oppfølging av tverrgående handlingsplan, og gi universitetsdirektøren fullmakt til å fordele midler til prioriterte tiltak. Bakgrunn Styret fastsatte 13. juni 2013 universitetets strategi fram til Samtidig ble det fastsatt en tverrgående handlingsplan for å ivareta institusjonelle tiltak som styret prioriterte for utvikling og implementering i perioden Handlingsplanen omfattet fire tverrgående prosjekt, og det ble nedsatt fire arbeidsgrupper med bred representasjon for å utrede og utvikle de fire strategiområdene. Rapporter fra de fire arbeidsgruppene ble lagt fram for styret 12. mars i år. Styret gjorde følgende vedtak i sak 12/15: Styret tar status for institusjonelle utviklingsprosjekter i tverrgående handlingsplan til orientering. Oppfølging av tverrgående handlingsplan Hensikten med tverrgående handlingsplan var å ivareta tverrgående institusjonelle tiltak, og styret peker i planen på at «noen av disse tiltakene må vi i fellesskap ta fatt i før andre». Bakgrunnen for at styret så behov for en særskilt handlingsplan for tverrgående tiltak, var at institusjonen gjennom sine enhetsbaserte handlingsplaner ikke kunne forventes å følge opp tverrgående aspekter i den grad strategien forutsatte. Den tverrgående satsingen følges opp gjennom fire prosjekt: Innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen; Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer; Samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft, og Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnere. Den overordnede styringen for handlingsplanen ligger hos institusjonens ledelse, og rapportene fra de fire prosjektene er behandlet i institusjonens ledelsesorganer 3. Rapportene fra de fire tverrgående prosjektene tegner et bilde av et stort antall tiltak og et høyt aktivitetsnivå. Behovet for koordinert ledelse og styring i resten av planperioden trer tydelig fram. Universitetsdirektøren har etter styrets behandling av tverrgående handlingsplan (US 12/15) opprettet en arbeidsgruppe for å følge opp tiltakene fra de tverrgående prosjektene. Arbeidsgruppen har fått følgende mandat (vedlegg 1): Arbeidsgruppen skal utarbeide anbefalinger med utgangspunkt i de tverrgående handlingsplanene til institusjonens ledelse om hvilke av tiltakene som bør gis prioritet på kort, middels og lang sikt. Anbefalingene skal være godt fundert, og vurderingsgrunnlaget skal være enkelt tilgjengelig. Anbefalingene skal være tverrgående i tiltakene som iverksettes. Rapportene som ble lagt fram for styret i sak US 12/15 ga råd om den institusjonelle oppfølgingen av tverrgående handlingsplan. Arbeidsgruppens sammensetning er gjort ut fra dette. Gruppen ledes av prorektor, og har som medlemmer fakultetenes prodekaner for undervisning, StOr-leder, bibliotekdirektøren, representant fra forskningsavdelingen, It-direktøren, EVU-direktøren, og direktør for NettOp. I tillegg møter leder av Uniped ved behov. Utdanningsavdelingen besørger sekretariat for arbeidsgruppen. Alle de fire rapportene har en grundig gjennomgang av temaet som behandles og alle munner ut i konkrete forslag til tiltak som kan iverksettes. Rapportene har imidlertid ulik grad av detaljeringsnivå når 2 Så vel strategien som den tverrgående handlingsplanen ble vedtatt 13. juni 2013 og sist justert av styret 3. oktober samme år. 3 Rektormøtet står sentralt blant disse. 2

3 det gjelder forslag til tiltak. Arbeidsgruppen har vært bevisst på at de ulike rapportene må sees i sammenheng for å fange inn det samlede tverrgående potensialet. Styret har siden sommeren 2013 vært meget bevisst på at de institusjonelle ambisjonene i strategien vil ha klare arbeidsmessige og finansielle konsekvenser. I tråd med dette ble det satt av 3,7 millioner kroner til tverrgående prosjekter i For 2015 er det avsatt 4,5 millioner kroner. Et tilsvarende behov vil foreligge også for resten av planperioden. For institusjonens ledelse er det maktpåliggende at innsats og ressursbruk til de tverrgående prosjektene bidrar til at strategiens målsettinger kan oppnås på en effektiv måte. I denne saken presenteres derfor: Oversikt over innvilgede og brukte ressurser i tverrgående prosjekt i 2014 Tiltaksområdene for de fire tverrgående prosjektene Prioritering av tiltak for 2015 og 2016 Oversikt over innvilgede og brukte ressurser i tverrgående prosjekt i 2014 I budsjett 2014 vedtok styret å avsette 4,5 millioner til tiltak innenfor de tverrgående prosjektene. Flere tiltak kom fram underveis i de fire prosjektenes arbeid med å utarbeide planene. Tiltakene ble lagt fram for rektormøtet, som tilrådde hvilke av tiltakene som skulle prioriteres. De tilrådde tiltakene ble alle fulgt opp av budsjettansvarlig, med følgende kostnadsrammer og regnskapsførte kostnader: Tiltak 2: Kulturtiltak workshops & kurs. Budsjettansvar forskningsdirektøren, innvilget ,-, regnskapsført ,-. Hoveddelen av kostnadene er knyttet til rapporten «Innovasjonskultur ved UiS» (vedlagt sak US 12/15). Ut over dette er mindre beløp nyttet til arrangement. DEMOLA workshop ble som beskrevet i rapporten «Innovasjonskultur ved UiS» gjennomført i januar 2015, og dermed ikke regnskapsført i Tiltak 8: Nett og båndbredde. Budsjettansvar utdanningsdirektøren, innvilget ,-, regnskapsført i ,-. Kostnadene omfatter innkjøp av kantelektronikk for utbedring av det kablede nettverket for ca. 1,7 mill. De øvrige kostnadene er konsulenthjelp i forbindelse med kartlegging og implementering av nettverkselektronikk. Tiltak 9: Kartlegging/kurs digital undervisning. Budsjettansvar utdanningsdirektøren, innvilget ,-, regnskapsført i ,-. Kostnadene utgjøres av intern timeleie, til sammen 134,26 timer. Tiltak 10: Utstyr knyttet til nettbasert undervisning. Budsjettansvar utdanningsdirektøren, innvilget ,-, regnskapsført i ,-. Kostnadene omfatter innkjøp av mediasiteopptaker i auditorium A1 i Kjell Arholms hus (97.900), lydprosessor (16.619), AV-installasjon i Arne Rettedals hus G- 001 (15.690), utstyr til A1 (16.225), mediasiteopptaker (89.119), disk for videolagring (47.810), bestilling datert 23. oktober 2014 ( ), AV-installasjon Arne Rettedals hus G-001 (61.894), nettverkspunkt + 2 arbeidstimer (25.000), stillas i forbindelse med utstyr i A1 (33.007), til sammen Tiltak 11: Eksperter i team. Budsjettansvar utdanningsdirektøren, innvilget ,-. Prosjektet startet ikke opp og har heller ikke regnskapsført kostnader i Tiltak 12. og 13: Emner trainee og masterstudium (HHUiS). Budsjettansvar utdanningsdirektøren, innvilget ,-, regnskapsført i ,-. Kostnadene omfatter studiereise til Linkøping Universitet (to personer), studiereise til Aalborg Universitet (to personer), studiereise til University of Twente (to ansatte og en student), studiereiser til London School of Economics, Queen Mary University og Imperial College (tre personer), et næringslivsseminar om næringslivets behov for mastergradskandidater i innovasjon og entreprenørskap og næringslivets forventninger til en slik utdanning og innhold i utdanning (ledet av Markedsføringshuset), og en rapport fra Markedsføringshuset. Noen tiltak brukte noe mer enn tildelt ramme, mens andre hadde mindreforbruk. I samråd med økonomidirektør ble det i slike tilfeller omdisponert tildelinger slik at de samlede tildelte beløpene samsvarte med samlede regnskapsførte beløp for de tverrgående prosjektene sett under ett. Totalt ble det tildelt og brukt 3,72 millioner til alle prosjektene i

4 Samtidig er et antall av tiltakene som er blitt identifisert av de fire arbeidsgruppene allerede implementert gjennom interne omfordelinger, og dermed uten at det har medført nye kostnader som for de overnevnte tiltakene. I stedet er tiltakene gjennomført dels gjennom enhetsinterne omprioriteringer, dels gjennom justeringer i institusjonens budsjettfordelingsmodell, og dels gjennom omprioritering av hvordan enhetenes arbeidsinnsats brukes. Et eksempel på slik tiltaksgjennomføring er justeringen av beløpet som ble utløst av utvekslingsopphold og inn/utreisende studenter i budsjettfordelingsmodellen. Beløpet som ble utløst var tidligere kr per student, men ble som resultat av arbeidet i det tverrgående prosjektet justert til per student (med virkning fra 2015) 4. Et annet eksempel er oppfølgingen av faglig og administrativ koordinering av studentutveksling i tråd med anbefalingene fra det tverrgående prosjektet. Tiltaket ble gjennomført gjennom økt innsats på instituttene og økt omfang av veiledning og tilrettelegging fra staben ved internasjonalt kontor 5. Tiltaksområdene for de fire tverrgående prosjektene De fire prosjektene i tverrgående handlingsplan hadde alle i sine mandat både å klargjøre sine respektive tiltaksområder og å foreslå konkrete tiltak innenfor områdene. Mandatene ga allikevel ulike rammer for arbeidet. Disse forskjellene gjorde det naturlig for de fire prosjektene å velge ulike tilnærminger til oppgaven. Forskjellene mellom rapportene fra de fire prosjektene i styresak 12/15 viser at ulikhetene i mandater gjenspeiles godt i hvordan prosjektene ivaretar sine satsingsområder. Satsingsområdene følges i stor grad opp i form av utviklingsmål for organisasjonen, som så igjen bunner ut i konkrete tiltak. Et eksempel er «UiS Veikart », som peker ut fire institusjonelle satsingsområder. Innenfor disse gir veikartet til sammen 20 utviklingsmål, som igjen følges opp gjennom 47 enkelttiltak. De fire rapportene kan kort oppsummeres slik: Innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen (TP1): Det skal settes som betingelse for akkreditering og etablering av studier at innovasjon og entreprenørskap er innarbeidet i studiet. Det skal utarbeides emner og studieelementer for innovasjon og entreprenørskap til bruk i institusjonens studietilbud, og det skal utvikles og igangsettes et eget studieprogram i innovasjon og entreprenørskap. Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer (TP2): Teknologiske verktøy og digitalisering av læringsprosesser brukes aktivt i alle studier for å fremme studentaktiv læring, kvalitet i utdanningene og fremragende undervisning. «UiS Veikart » omfatter 20 mål og 47 tiltak fordelt over de fire hovedområdene departementet har pekt på for moderniseringen av vår sektor: Undervisning og læring, Kompetanseutvikling, Forskning og utvikling, og Infrastruktur. Veikartet favner bredt, og mange konkrete tiltak danner grunnlag også for tiltak i de øvrige tverrgående prosjektene. Dette gjelder blant annet infrastrukturområdet. Dette området alene omfatter 9 mål og 15 konkrete tiltak for perioden Internasjonalisering gjennom studentutveksling (TP3): Det skal settes som betingelse for akkreditering og etablering av studier at utvekslingsavtaler foreligger. Budsjettfordelingsmodellen justeres slik at tildelingen per utvekslingsopphold dobles 6. Det skal settes av tilstrekkelige ressurser til faglig og administrativ koordinering av studentutveksling, og enhetenes kompetanse skal økes. 4 Den nominelle kostnaden for tiltaket var 2,6 millioner kroner i 2014 (som angitt i prosjektets rapport i sak US 12/15). Dette ga allikevel ingen merkostnad for prosjektet, siden den samlede sum for fordeling på basis av studiepoengproduksjon ble satt tilsvarende lavere. 5 Denne aktiviteten foreslås nå ytterligere utvidet i 2015, og vil da medføre behov ut over det som kan omdisponeres. 6 Innført fra

5 Samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft (TP4): Forskningsbasert innovasjon og stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter skal brukes som virkemidler for å styrke universitetets innovasjonsprofil og for å styrke samfunnskontakten. Det skal utarbeides totaloversikt, rapportering, organisering og profilering av slik aktivitet for universitetet som helhet. De fire prosjektene identifiserer til sammen et stort antall tiltak. Selv om alle er godt begrunnet, har de ulikt omfang, og ikke alle er like presserende. I den foreliggende saken ligger vekten på å se de tverrgående prosjektene som en samlet strategisk satsing. Denne saken avgrenser seg til noen av de mest presserende tiltakene og tiltaksområdene innenfor og på tvers av de fire satsingsområdene. Prioritering av tiltak for 2015 og 2016 I budsjett 2015 vedtok styret å avsette nye 4,5 millioner til tiltak innenfor de tverrgående prosjektene. Nedenstående prioriteringsliste er basert dels på de fire rapportene, dels på innspill fakultetene har sendt inn på universitetsdirektørens oppfordring og dels på universitetsdirektørens rett til å fremme forslag til styret. En tabell over hvordan de fem tiltakene underbygger og er forankret i de fire tverrgående prosjektene finnes som vedlegg 2 (nederst i dette dokumentet). 1. Digital eksamen skal gå fra prosjektaktivitet (2,5 mill kr i ) til ordinær virksomhet. o De om lag 150 eksamensplassene fra prosjektet skal høsten 2015 videreføres over i ordinær virksomhet. o Utvide kapasiteten til 200 i løpet av 2015 (støtteapparatet, minus infrastruktur). o Kapasiteten skal ytterligere utvides i 2016 (jfr. US 63/15) og i Intensivere moderniseringen av infrastrukturen. o Omfatter rom, strøm og nett for undervisning og læring og for digital eksamen. Dette er en avgjørende forutsetning for å kunne gjennomføre de aller fleste av tiltakene. o Forbedre kvaliteten på den nettbaserte informasjonen og kommunikasjonen med studentene (fase 1 og 2 i STIAN prosjektet). 3. Spydspissprosjekt videreutvikling av foreliggende prosjekt. o Det skal utvikles digitale nettressurser til nettstøttet deltidsutdanning for grunnskolelærerutdanningen. Tiltaket gjelder videreutvikling av tverrgående erfaringsutveksling og kompetanseheving (se vedlegg 3). o Det skal etableres samarbeidsforum for læring og undervisning med utgangspunkt i samrådsgruppen for undervisnings og læringsstøtte Spydspissprosjekt nye prosjekt. o Det skal etableres prøveprosjekt der studenter utfører prosjekter som er definert av arbeidslivet. Prosjektene skal inngå i studieprogrammene (vedlegg 4). o Det skal etableres studentinkubator for samhandling mellom studenter, viteskaplig ansatte og arbeidslivet, særlig innenfor innovasjon og samfunnskontakt (vedlegg 4). o Det skal etableres samarbeidsforum for regional innovasjon for å videreutvikle innovasjonsprosjektene i studieprogrammene gjennom kontakt mellom regionen og UiS (vedlegg 4). o Det skal etableres spesialisering i innovasjon/business Innovation og en tverrfaglig emnegruppe i entreprenørskap i det eksisterende masterprogrammet i økonomi og 7 2,5 mill kr ble tildelt som prosjektmidler utover ordinær budsjettramme i Samrådsgruppen er en videreføring av arbeidsgruppen som utarbeidet plan for etablering av et læringsressurssenter (tiltakspunkt i UiS sin strategiplan ). Gruppen ledes av prorektor og har representanter fra Universitetsbiblioteket, NettOp, ITavdelingen, Uniped, StOr og Utdanningsavdelingen. Gruppens formål er å bidra til bedre utnyttelse av de ulike ressursene knyttet til undervisning og læring ved UiS og gi bedre oversikt over hva som finnes både ved egen og andre institusjoner, samt å bidra til utvikling av og spredning av god praksis i undervisning og læring. 5

6 administrasjon ved Handelshøgskolen UiS (vedlegg 5). Det skal utvikles emne eller delemne i innovasjon og entreprenørskap som kan inngå i flere av studieprogrammene. 5. Kompetanseheving. o Vitenskapelig og administrativt ansatte som arbeider med internasjonalisering skal heve sin kompetanse (vedlegg 6). o Universitetslærere ved UiS skal inneha de digitale kunnskaper og ferdigheter og den generelle kompetanse som er nødvendig for å kunne gjøre en relevant og variert bruk av digitale undervisningsformer. Disse punktene vil være hovedprioriteringene i 2015 og Arbeidsgruppen for oppfølging av de tverrgående planene skal gjennomgå og foreslå prioritering av tiltaksområder og konkrete tiltak fra de tverrgående prosjektene, og gi råd om dette til ledelsen ved universitetet. Arbeidsgruppen skal også vurdere ytterligere tiltak når det viser seg nødvendig. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren ser at midlene som ble innvilget og brukt i 2014 er i tråd med styrets satsinger, og at de tverrgående prosjektene har pekt ut områder av stor betydning for å kunne etterleve strategiens ambisjoner. Mange av punktene er det viktig å gjøre noe med, men enkelte av punktene er allikevel ikke kommet så langt man kunne forvente halvvegs i handlingsplanperioden. Mange av tiltakene må fagenhetene selv finansiere innenfor egne planer og budsjett. Universitetsdirektøren ser at for å få til vellykkede tiltak så må også fagenhetene prioritere tverrgående satsinger og bidra med finansiering. Med basis i fagenhetenes engasjement og satsing vil universitetsdirektøren tildele midler til de prioriterte tiltakene så langt budsjettrammen rekker. Dersom en får gjennomført de foreslåtte tiltakene i 2015 og 2016 vil universitetsdirektøren si seg fornøyd med at resultat og utvikling er i tråd med universitetets strategi Forslag til vedtak: Styret ved universitetet i Stavanger tar informasjonen om bruk av midler til tverrgående satsinger i 2014 til orientering, og ber universitetsdirektøren påse at midler avsatt til tverrgående satsninger i 2015 og 2016 kommer til anvendelse i tråd med sakens prioriteringer. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør Saksbehandlere: Eilef Johan Gard og Stig Selmer-Anderssen 6

7 Vedlegg 1) Oppfølging av tverrgående planer Strategien for Universitetet i Stavanger samt styrets vedtak har medført et økende antall tverrgående planer. Planene har det til felles at de er innrettet på å implementere styrets strategi. Det er derfor av stor betydning at disse planene følges opp. Oppfølgingen har tidligere skjedd gjennom at stabsenheter har kartlagt status for tiltakene innenfor den enkelte plan ved slutten av planperioden, og i noen tilfeller også midtvegs i planperioden. Med det tilfang av tverrgående planer som nå foreligger øker risikoen for at oppfølgingen blir for arbeidskrevende og samtidig dårligere strukturert og mindre betimelig enn planenes formål forutsetter 1. Institusjonens ledelse mener at oppfølgingen av institusjonens tverrgående planer best kan ivaretas av en bredt sammensatt arbeidsgruppe. En slik gruppe kan ta for seg alle mål og tiltak som inngår i institusjonens tverrgående planer, og danne seg en helhetlig oversikt over mål- og tiltakstilfanget. Gruppen skal så gi velfunderte anbefalinger til institusjonens ledelse og direktører om hvilke av tiltakene som bør gis prioritet på kort, middels og lang sikt, og om hvilket rom som kan foreligge for å harmonisere mål og tiltak på tvers av de tverrgående planene. Arbeidsgruppens sammensetning Leder: Prorektor Medlemmer: Fakultetenes prodekaner for undervisning, StOr-leder, biblioteksdirektøren, representant fra forskingsavdelingen, It-direktøren, EVU-direktøren, direktør for NettOp. Utdanningsavdelingen besørger sekretariat for arbeidsgruppen. Møter ved behov: Leder av Uniped. Arbeidsgruppens medlemmer oppnevnes fram til Mandat Arbeidsgruppen skal: Utarbeide anbefalinger med utgangspunkt i de tverrgående handlingsplanene til institusjonens ledelse om hvilke av tiltakene som bør gis prioritet på kort, middels og lang sikt. Anbefalingene skal være godt fundert, og vurderingsgrunnlaget skal være enkelt tilgjengelig. Anbefalingene skal være tverrgående i tiltakene som iverksettes. Gruppen skal ta sikte på å gi anbefalinger i tråd med overstående fra og med fjerde kvartal Lykke til med arbeidet! UiS, 22. mai 2015 Marit Boyesen John B. Møst 1 Slik risiko er identifisert blant annet av Arbeidsgruppe for studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, som utarbeidet tiltak nettopp angående slik oppfølging (jmf sak US 12/15). 2 Gruppa oppnevnes for inneværende år med tanke på fusjon frå

8 Vedlegg 2: Oversikt over hvordan tiltakene underbygger og er forankret i de tverrgående prosjektene. Digital eksamen - fra prosjektaktivitet til ordinært tilbud Intensivere moderniseringen av infrastrukturen Spydspissprosjekt - videreutvikling av foreliggende prosjekt Spydspissprosjekt - nye prosjekt Kompetansehevin g Innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsingsområde for integrering i studieportefølje n (TP1) Studentaktiv læring og moderne undervisnings -former (TP2) X Internasjonaliserin g gjennom studentutveksling (TP3) Samfunnskontakt, triple helixsamarbeid og UiS som regional drivkraft (TP4) X X X X X X X X X X X X X

9 Vedlegg 3) April 2015 Med henvisning til «Veikart Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen», tiltak T3: Utvikle utvalgte heltidstilbud til nettbaserte deltidsstudier» samt Mål (M3): «Øke antall nettbaserte studier, med eller uten campussamlinger», oversendes følgende: SØKNAD Midler til utvikling av digitale nettressurser i nettstøttet deltidsutdanning for grunnskolelærerutdanning trinn ved UiS Et tverrfaglig utviklingsprosjekt mellom NettOp og Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk 1

10 Vedlegg 3) 1. Bakgrunn Grunnskolelærerutdanningene har over flere år hatt rekrutteringsutfordringer. Fra å fylle opptaksplassene i 2010, har det blitt flere ledige studieplasser for hvert år. Utfordringene er særlig store på trinn. Dette er bekymringsverdig av flere grunner: - SSB har i framskrivninger vist at Norge vil mangle omtrent 9000 lærere for grunnskolen, mens framskrivningene for 2035 varierer mellom en underdekning på mellom 6900 og lærere. - Skoleeiere i Rogaland har allerede begynt å merke at det er vanskeligere å rekruttere lærere enn tidligere. Dersom vikarbehov oppstår i løpet av skoleåret har de nå store problemer med å få tak i kvalifisert personal. - Det finnes ingen annen måte å bli kvalifisert som lærer for trinn enn å ta grunnskolelærerutdanning for trinn. For lærere på ungdomsskoletrinnet er fleksibiliteten noe større; de kan ta grunnskolelærerutdanning trinn, eller de kan ta BA eller MA i skolerelevante fag og få pedagogisk kvalifisering ved å ta PPU. De kan også velge lektorutdanningen, bla. på UiS, som kvalifiserer for undervisning fra 8. til 13. trinn. Framskrivningen fra SSB viser også at man forventer et visst overskudd av tilgangen på faglærere og lærere med PPU i All lærermangel er i denne rapporten knyttet til grunnskolen. 1 Vi har hatt dialog med skoleeiere i Rogaland om behovet for deltidsutdanning og har møtt stor interesse og mye ros for planene våre. Vi søker med dette om midler til å lage digitale og fleksible læringselementer som passer til en moderne lærerutdanning. 2. Strategiske valg og rammer En profesjonsutdanning med krav om å vurdere hver enkelt students skikkethet for yrket, er avhengig av at faglærerne møter studentene. Det er viktig å lage en deltidsutdanning som ivaretar dette aspektet, og samtidig gjør utdanningen fleksibel nok. Hovedgrepet er derfor å lage deltidsutdanningen samlingsbasert der samlingene skjer på campus, med læringsaktiviteter som skjer mellom samlingene på ulike måter. Vi ønsker at fokus flyttes mer fra lærerens forelesning/ undervisning til studentens egen læring med såkalt «flipped learning» design på undervisningsopplegget. Studentene setter pris på fleksible løsninger for undervisning og læringsopplegg som kan fungere uavhengig av tid og sted. Studentene er generelt også erfarne brukere av digitale verktøy, selv om dette ikke nødvendigvis betyr at de kan bruke digitale verktøy for læring. For deltidsutdanningen vil det derfor være viktig å utvikle pedagogisk gode og fleksible læringsverktøy, basert på den forventningen og kompetansen studentene har, men som skal samspille med det faglige innholdet i samlingene. Et deltidsstudium med nettstøttet læring og produksjon av digitale læremidler, må planlegges som en helhet og med klare rammer for studiet. Fagstoff for de tre første årene i utdanningen skal fordeles over fire år. Et nettstøttet opplegg gir gode muligheter for fleksibilitet til studentene, men 1 Rapport SSB,

11 Vedlegg 3) utfordringene er å ivareta didaktiske vurderinger i forhold til undervisning samt kvalitetssikre at studentene oppfyller læringsmålene. En tydelig struktur på opplegget og hjelp til refleksjon er klare forutsetninger for å lykkes. Det er avgjørende at fagstoffet er oppdatert til enhver tid, og at det følges opp med muligheter til veiledning og kvalitetssikring. Ved siden av den individuelle læringen, er det viktig å skape fellesskapsfølelse blant studentene. Utdanningen må gi gode muligheter til både skriftlig og muntlig kommunikasjon med lærere og med hverandre. Studentene må uttrykke seg både individuelt, i gruppe, i fellesskap og på nettet. Refleksjon, erfaringsutveksling og å se hvordan dynamikken i samarbeidet fungerer mellom studentene er viktig i læringsprosessen. Studiet som helhet må inneholde en god balanse mellom selvstudium og felles møtesteder, og god balanse mellom ulike nettstøttede ressurser og tradisjonelle læringsmetoder. 3. Målsetning med utviklingsprosjektet Prosjektets overordnede målsettinger er: 1. å kvalifisere flere lærere til arbeid i barneskolen 2. å gjøre nybrottsarbeid innen utvikling av digitale ressurser i lærerutdanning som er læringsstøttende og læringsfremmende 3. å øke kompetansen blant ansatte til å kunne tilby og arbeide innen utdanningsprogrammer som er mer digitalt basert Gjennom dette arbeidet vil vi også bidra til å nå mål som er skissert i Strategiplan for UiS og for fakultetet, jfr Veikartet. Vi vil utvikle, bruke og få erfaringer med nettstøttet undervisningsopplegg som også kan få anvendelse i andre fag/utdanninger. Nettstøttet undervisning gir mulighet for skreddersydde opplegg og mulighetene er mange. Studentene kan studere hjemme på hvilke tidspunkter de selv vil, og kan kombinere studier med andre forpliktelser. Dette gjør utdanning mer fleksibelt og flere får mulighet til å ta høgere utdanning. Siden det første kullet starter allerede høst 2015 må nødvendige nettressurser i praksis bli utvikliet kun kort tid før utprøving, eller parallelt med utprøving. Kullet vil derfor fungere som Living Lab, og studentenes erfaringer vil få stor innflytelse på det endelige resultatet (dynamisk og lærende brukermedvirkning). 3

12 Vedlegg 3) 4. Studiemodell Studiemodellen legger opp til at deltidsstudenter vil fullføre de tre første årene på fire år. Deretter må de velge de siste 60 sp ut fra samme tilbud som heltidsstudentene (ulike valgfag og ulike masterprofiler på heltid eller deltid). Høst 2015 Jul Vår år Norsk 15 SP Pedagogikk og elevkunnskap 7,5 SP Eksamen NORSK 15 SP 4 uker praksis (januar) Norsk 15 SP Pedagogikk og elevkunnskap 7,5 SP Eksamen Norsk 15 sp PEL 15 sp 2 år 3 år 4 år 5./6. år Høst 2016 Vår 2017 Matematikk 15 sp Pedagogikk og elevkunnskap 2 7,5 sp Pedagogikk og elevkunnskap 3 7,5 sp Eksamen matematikk Praksis Matematikk 15 sp 15 SP Pedagogikk og elevkunnskap 2 7,5 SP Høst 2017 Vår 2018 Eksamen Engelsk 15 sp Praksis Engelsk 15 sp Engelsk 15 sp Pedagogikk og elevkunnskap 3 7,5 SP Høst 2018 Vår 2019 Praksis Norsk 2 15 sp Eksamen Norsk 2 15 sp Pedagogikk og elevkunnskap 4 7,5 sp Norsk 2 15 sp Pedagogikk og elevkunnskap 4 7,5 SP Overgang til master heltid/deltid (ikke samlingsbasert eller siste år på GLU heltid Eksamen Matematikk 15 sp PEL 15 sp Eksamen Engelsk 15 sp PEL 15 sp Eksamen Norsk 2 15 sp PEL 15 sp 5. Metodikk 6.1. Eksempler på nettdidaktiske metoder Det finnes mange måter å utvikle nettbasert undervisning på. Vi ønsker å prøve ut og anvende ulike metoder. Nedenfor følger konkrete eksempler på nettdidaktiske metoder og løsninger vi ønsker å prøve ut: - E kompendier som inkorporerer ulike fagdidaktiske komponenter: Vi ønsker å utvikle et sett kompendier for hvert semester. Disse vil fungere som et strukturerende element for 4

13 Vedlegg 3) studentene og være en rød tråd mellom de ulike samlingene. 2 Hovedtanken er at det skal utvikles ett kompendium til bruk mellom hver samling. - Opptak av presentasjoner og gjennomgang av utvalgt fagstoff legges ut før samlinger, som «flipped learning» og forberedelse til samlingene. Dette er et virkemiddel for å sikre at studentene har et gitt faglig nivå som utgangspunkt for aktivitetene på samlingene. Omfanget av opptak vil avhenge av emner og fag. Opptakene vil enkelt også kunne bli tilrettelagt for bruk på mobiltelefoner som podcasts, som er et format som appellerer til andre lærestiler enn de tradisjonelle læremiddelformatene. - Interaktive e læringskomponenter med øvingsoppgaver. Dette kan eksempelvis være læringsspill, selvtesting i for eksempel sidemål, et tema i matematikk, testing av begrepsforståelse i ulike fag etc. Erfaring viser at nettstudenter ønsker seg et stort utvalg av selvtester, som bekreftelse på egen progresjon og forståelse av fagstoffet. Dette vil være viktig supplement/ del av innholdet i e kompendier. - Videocase og metodefilmer vil bli utviklet for å vise god praksis og aktuelle problemstillinger i undervisningssituasjonen. Slike filmcase er en effektiv «bro» mellom tilegnet teori og egen praksis, og dermed et virkemiddel for forberede studenten på praksissituasjonen. - Interaktive case og simulering av scenarier. Dette kan være særlig interessant å anvende på situasjoner man skal trene på å unngå, eller som oppstår svært sjeldent. Et eksempel kan være utagerende atferd hos elever etc. Slike løsninger kan være krevende å utvikle og vil bli organisert som isolerte oppgaver eller delprosjekt, gjerne som følge av søknader om ekstern finansiering. Eksempler og referanser finnes i lenkene sist i søknaden. I tillegg ønsker vi å anvende digitale løsninger for informasjonsflyt i studiet. Vi tenker konkret på å utvikle - Praksis app som inneholder informasjon studenter, praksislærere og faglærere trenger for å forberede seg, gjennomføre og drive etterarbeid knyttet til praksis. Informasjonen kan delt inn i lettleste avsnitt/kapitler som egner seg for app formatet. - Studieinfo magasin der vi kan samle informasjon studentene trenger for å komme i gang med studiet. Slik informasjon finnes allerede i dag på ulike steder på nettsidene og på its learning. Det er ønskelig å finne en mer optimal form på informasjonen og gjerne med bruk av filmsnutter. Vi vil også bruke ressurser på å gjennomgå filmer som er produsert av de nasjonale sentrene for Utdanningsdirektoratet (Udir), for å finne filmer som er fritt tilgjengelig og kan brukes inn i undervisningen. Vi må bruke tid for å finne de som er relevante, slik at vi bare setter i gang produksjon av helt nytt materiell. Hvilke nettdidaktiske metoder som vil bli utviklet vil avhenge av om prosjektet får tilstrekkelig med utviklingsmidler. Det er ikke mulig å fastslå omfanget presist nå. Hvilke nettdidaktiske metoder som viser seg å fungere best, vil vi også erfare etter hvert som studentene går videre til år 2, 3 og 4. Deres tilbakemeldinger og faglærernes erfaring med bruk av nettressursene vil være sentrale i dette utviklingsprosjektet. Det er viktig for IGIS og NettOp at man har en åpen og utprøvende faglig tilnærming i prosjektet Distribusjonskanal- It`s Learning 2 Løsningen for e-kompendiene vi være basert på løsninger tidligere utviklet for den nettbaserte deltidsutdanningen i sykepleie, og det vil være synergi mellom utviklingsarbeidet for GLU 1-7 og ERASMUS+ prosjektet Development and Implementation of Interactive Mobile E-learning Apps for European Nursing Education, som NETTOP er ansvarlig for. 5

14 Vedlegg 3) It`s learning (ITL) er UiS sitt LMS (Learning Management System), som vil bli benyttet som den primære plattformen for deltidsutdanning. Alle kommunikasjon med studentene vil foregå i ITL. Emnene i studiet vil framstå med en tydelig og gjenkjennbar struktur på plattformen, basert på en kombinasjon både av verktøy i ITL og innhold og læremidler utviklet spesielt for utdanningen. Mesteparten av innholdet og læremidlene vil bli utviklet uavhengig av ITL, som gjør at muligheten for gjenbruk og bruk i andre sammenhenger og på andre plattformer vil være svært god. Studentene vil også få tilgang til og forventes å benytte UiS sin standard programvarepakke for tekstbehandling, presentasjoner, regneark og lyd/bilde kommunikasjon (http://student.uis.no/ithjelp/): UiS tilbyr Office 365 gratis til alle studenter, som bl.a inneholder: Microsoft Office 2013 Pro for PC og Mac, med programmene Word, Excel, PowerPoint, OneNote, Access, Publisher, Outlook, Lync og InfoPath. Andre verktøy for kommunikasjon, samskriving og matematisk arbeid kan også bli aktuelle, eksempelvis Adobe Connect for nettmøter, som UNINETT tilbyr sektoren. 6. Budsjett 7.1. Forklaring Nettstøttet deltidsutdanning for grunnskolelærerutdanningen trinn skal utvikles som en del av et helt utdanningsløp på totalt 240/300 studiepoeng (hvis man tar master). 180 av disse har vi forpliktet oss på skal være samlingsbasert med bruk av e læringskomponenter. Omfanget av elæringskomponenter er ikke fastsatt, og vil avhenge av mulighetene for finansiell støtte. Utviklingsarbeidet er i hovedsak en investering. Kostnadene er knyttet til faglig og teknisk personell som skal stå for utvikling av opplegg og innhold, lisenser og anskaffelser av aktuelle verktøy, eventuell innleie av eksternt personell til bidrag i utviklingsarbeidet og til andre produksjonskostnader og eventuelle reiser og kompetanseutvikling. Videre er det behov for investeringer i noe teknologi og til kompetanseutvikling av faglærere som skal stå for gjennomføring av utdanningen. Driftskostnaden knyttet til gjennomføring av utdanningen dekkes av omdisponering av studieplasser, tilførsel fra basis på IGIS eget budsjett og ved bruk av akkumulert overskudd. Det søkes her ikke om midler til ordinær gjennomføring og drift av utdanningen. For detaljert oversikt over kostnadene knyttet til ordinær drift av studiet, henvises det til sak IS IGIS 18/14 (Etablering av deltidsløp for GLU1 7, vedtatt i instituttstyret ) Kommentar fra NETTOP: En referanse mht omfang av utviklingsarbeid og drift er den nettstøttede deltidsutdanningen i sykepleie. Utviklingsarbeidet i dette prosjektet ble avsluttet i I prosjektperioden bidro UiS sentralt med strategiske midler på kr 1,5 mill årlig. I hovedsak dekket dette en prosjektlederstilling på Institutt for helsefag (to personer 50%) og en produksjonslederstilling hos NETTOP. I tillegg hadde prosjektet eksterne bidrag, bl.a fra Fylkesmannen, som i snitt minimum utgjorde kr , årlig. Dette beløpet dekket i hovedsak eksterne utviklingskostnader og personell, kompetanseutvikling og overtid til internt fagpersonell som ikke hadde bidrag til utviklingsarbeidet som del av arbeidsplan. For øvrig bidro både instituttet og NETTOP med nødvendig egeninnsats, i hovedsak personell og de tekniske ressursene som NETTOP vanligvis rår over. 6

15 Vedlegg 3) Omfanget av utviklingsarbeid for deltidsutdanningen for GLU 1 7 antas å være noe mindre enn sykepleieprosjektet både fordi innhold og arbeidskrav er forskjellig og fordi de læremidlene som skal utvikles vil være basert på erfaringene og løsningene fra sykepleieprosjektet. Utviklingsarbeidet for GLU 1 7 vil imidlertid komme i gang vesentlig senere i forhold til oppstart av utdanningen enn det som var tilfellet for deltidsutdanningen i sykepleie. Erfaringsmessig kan kort tid til utviklingsarbeidet medføre økt behov for eksterne bidrag, som vil øke kostnaden. I praksis trenger prosjektet i fireårsperioden for utdanningen (over fem kalenderår) derfor et tilsvarende bidrag som til utviklingen av den nettstøttede deltidsutdanningen i sykepleie. Disposisjonen av denne rammen vil imidlertid være vektet noe annerledes enn i sykepleieprosjektet, grovt beskrevet i den følgende oversikten for bruken av midlene. Per år viser dette behovet for en ramme på inntil kr 1,5 mill. Utover dette vil både IGIS og NETTOP bidra med nødvendig egeninnsats Behov for bidrag per år fordelt mellom NettOp og IGIS For å synliggjøre utviklingskostnadene for enhetene har vi nedenfor vist fordelingen mellom enheter, mellom typer arbeid/kostnader og mellom år. Det er mulig å samarbeide og skape digitale elementer selv om tildelt sum blir mindre. Men da er det naturlig nok nødvendig med en ny gjennomgang av hva som skal prioriteres ** Dekningsgrad IGIS NETTOP IGIS NETTOP IGIS NETTOP IGIS NETTOP IGIS NETTOP Koordinering av 100 % * utviklingsarbeidet Utviklingsarbeid, faglig 100 % * Kompetanseutvikling, studier, konferanser, reiser o.l. Teknisk utstyr i fbm drift av nettstudiet og andre driftskostnader Teknisk utvikling læremidler og medieproduksjon, 100 % % ***50 % Medieproduksjon, inkl mva 100 % Praksis-app og studieinfoemagasin, utvikling Lisenser, programvare og annet produksjonsmateriell- og kostnader ***50 % % Sum Sum per år: *Utviklingsarbeidet vil ikke være påbegynt før tidligst 2. kvartal 2015, med tilsvarende redusert behov for midler. **Første kull vil være ferdig våren Før utviklingsprosjektet avsluttes må det imidlertid beregnes noe ressurser i 2019 til videreutvikling og bearbeiding opplegg og digitale læremidler som følge av evalueringer og erfaringer. ***NETTOP er ikke 100 % finansiert via basis og trenger i prosjektet ca 50 % dekning av lønn til involvert personell. Resten vil bli dekket som egeninnsats, finansiert fra NETTOPs basisfinansiering. Vi håper på positiv vurdering av denne søknaden. Vi trenger en snarlig avklaring, da det haster med å komme i gang med utviklingsarbeidet. Vi stiller gjerne til et møte for å informere nærmere om prosjektet. Det er mulig å levere mer spesifisert budsjett, men vi mener at med NettOp sine 7

16 Vedlegg 3) erfaringer med denne typen utviklingsarbeid, der man rapporterte på forbrukte midler og gav årlige resultatrapporter, så ble en rimelig og riktig ressursbruk sikret. Stavanger, 24. april 2015 Atle Løkken Leder NettOp Elin Thuen Instituttleder 8

17 Vedlegg 4) Samfunnskontakt og regional innovasjon Arbeidsgruppen for samfunnskontakt og regional innovasjon la i mars fram en rapport for styret på gjennomførte aktiviteter og kommende planer. Gruppen jobber med seks sju aktiviteter som gruppen mener har bred påvirkning i hele organisasjoner. I den kommende periode fremhever gruppen tre aktiviteter som det søkes finansiering til. To er rettet mot studentene og en mot regionen. 1. Studentinkubator For et universitet er det behov for samhandling mellom studenter, undervisere og arbeidslivet, særlig innenfor innovasjon og samfunnskontakt. Det er derfor viktig at UiS kan tilby en studentinkubator som andre innovative universiteter allerede har. Det finnes et rimelig og godt egnet alternativ for å få dette på plass ved ipark. Det dreier seg om m 2, tett på inkubatormiljøet hos ipark, og til en rimelig husleie. Disse fasiliteter vil også kunne kombineres med DEMOLA prosjektet som er beskrevet i neste punkt. I løpet av høsten vil detaljene bli nærmere utredet, og det planlegges en formell åpning på slutten av året. Både Start og StOr er involvert i dette. Det søkes midler til utredning og utstyr så studentene kan få et dynamisk og innovativt miljø. Både Lyse og Stavanger kommune har meldt sin interesse, og vi håper å få midler fra begge parter til drift de kommende år. Det søkes kr i 2015 og kr i I 2015 vil beløpet dekke % lønn + et par relevante studiereiser for en student som kan koordinere prosjektet fra studentsiden, husleie og ombygging, det resterende beløp i 2015 vil gå til innkjøp av utstyr. Fra 2016 vil husleien være kr/år. 2. DEMOLA DEMOLA er et internasjonalt konsept hvor studenter utfører prosjekter som er definert av arbeidslivet. DEMOLA er kjennetegnet ved at prosjektene varer ca. 3 måneder, at de er forankret i et emne ved UiS som kan gi studiepoeng og at de skal være faglig forankret i organisasjonen. Prosjektene produserer i % av tilfellene et resultat som kan registreres i UiS sitt rapporteringssystem for innovasjonsaktiviteter til KD. Et prosjekt samler 3 5 studenter med ulik faglig bakgrunn, på bachelor eller masternivå. Oppgavene

18 Vedlegg 4) kommer som forslag fra arbeidslivet (både næringsliv og offentlig sektor). Til å styre dette tilsettes en fasilitator i full tid. UiS ønsker å implementere DEMOLA som et prøveprosjekt i 3 år fra , men med oppstart høsten Kostnader knyttet til prosjektet er lønn, driftsmidler og opplæring. Her vil det være et samarbeid med våre ECIU partnere som allerede har DEMOLA. Et årlig budsjett til en fasilitator vil være ca kr. I tillegg vil det være en kursaktivitet de første 2 år på ca kr og en årsavgift til DEMOLA konseptet på kr. UiS har alt fått tilsagn fra Rogaland fylkeskommunen til midler i 2015 og vi forventer videre støtte de kommende år. Stavanger kommune har også sagt seg interessert i å støtte prosjektet. Søknad til kommunen sendes i disse dager. Det søkes UiS om kr i 2015 og årlig de neste 3 årene (avhengig av ekstern finansiering). DEMOLA aktivitetene vil bli utført i fasilitetene til studentinkubatoren. 3. Samarbeidsforum for regional innovasjon Etter en modell som har vært en stor suksess ved Linköping universitet ønsker UiS å ta initiativ til å etablere et forum for innovasjon i regionen som skal samle de viktigste aktører innen innovasjon. Her skal de sentrale aktørene innen virkemiddelapparatet (finansieringsaktører), representanter fra organisasjoner, næringsliv og arbeidslivet delta. Formålet med forumet er å diskutere viktige saker innen innovasjon, og å opprettholde god kontakt mellom regionen og UiS. Dette vil påvirke vår forskning og innovasjon på en positiv måte. Arrangementer som Impact Week ol. kunne også planlegges i samarbeidsforumet. Forumet vil møtes et par ganger i året. Samarbeidsforum for regional innovasjon er også beskrevet i meldingen om universitetsbyen Stavanger. Det søkes om kr i 2015 til utredning og oppstart av denne aktivitet hvor UiS vil stå sentralt. Oppsummert søknadsbeløp Tiltak: Studentinkubator DEMOLA Forumet Totalt

19 Vedlegg 5) SØKNAD OM MIDLER TIL TVERRINSTITUSJONELLE SATSING PÅ UTDANNINGSTILBUD INNENFOR INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP PÅ MASTERNIVÅ Universitetet i Stavanger har et uttalt mål om å styrke sin profil som et innovativt universitet (Strategi for Universitetet i Stavanger ). Det vises også til «Tverrgående handlingsplan» med fire prosjekt som skal prioriteres for utvikling og implementering i perioden Ett av disse prosjektene er integrering av innovasjon og entreprenørskap i studieporteføljen. Herunder å vurdere etablering av en internasjonal mastergrad i innovasjon og entreprenørskap. Handelshøgskolen ved UiS innfrir ovennevnte mål ved å opprette en spesialisering i innovasjon samt et tverrfaglig valgfagtilbud i entreprenørskap gjennom det eksisterende masterprogrammet i økonomi og administrasjon: 1. Mastertilbud gjennom en spesialisering (fordypning/major) i innovasjon (Business Innovation). Spesialiseringen vil utgjøre 60 studiepoeng hvorav 30 studiepoeng er masteroppgaven og 30 studiepoeng er fordelt på tre masteremner innenfor innovasjon. Spesialiseringsemnene vil ha et krav om forkunnskaper tilsvarende bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller tilsvarende. Noen av emnene kan dermed være aktuelle også for andre mastergradsstudenter ved UiS. 2. Tverrfaglig tilbud i entreprenørskap gjennom en breddemodul (minor) på studiepoeng. Denne modulen vil være åpen for studenter ved alle masterprogram ved UiS, men forutsetter at studentene innhenter forhåndsgodkjenning i henhold til studieplanen ved i ulike studieprogrammene. 3. HHUiS vil åpne for en egen kvote for internasjonalt opptak i og med at hele studieprogrammet i master i økonomi og administrasjon undervises på engelsk. 4. Tilbud om en mastergrad med spesialisering i innovasjon vil forsterke muligheten for rekruttering til og forskningen på innovasjon gjennom økt antall kandidater som kan skrive masteroppgaver innenfor temaet. I tillegg vil dette kunne forsterke samarbeidet med ECIU institusjoner. 5. Studenter som følger spesialiseringen i innovasjon vil kunne ta et internasjonalt utvekslingsopphold i tredje semester. Dialog om samarbeid er allerede i gang med flere ECIU partnere. 6. Spesialiseringen i innovasjon på masternivå vil være en styrke for Senter for innovasjonsforskning, fagmiljøene på innovasjon og entreprenørskap ved UiS og IRIS inkludert de forskningsprosjekter og toppforskermidler ved UiS som er tildelt innenfor dette forskningsområdet. Behov: HHUiS ønsker å tilby ovennevnte satsing fra og med høsten For at ovennevnte tverrfaglige og internasjonale studietilbud innenfor innovasjon og entreprenørskap skal kunne igangsettes innenfor foreslåtte tidsramme, ber HHUiS om økt fast bevilgning gjennom å bli tildelt 30 nye studieplasser på masternivå innenfor studieprogrammet Master i økonomi og administrasjon. 1

20 Vedlegg 5) BAKGRUNN Forankring i universitetets, fakultetets og instituttets strategi og handlingsplaner Universitetet i Stavanger har som uttalt mål å styrke sin profil som et innovativt universitet (Strategi for Universitetet i Stavanger ). Med utgangspunkt i strategien har styret vedtatt «Tverrgående handlingsplan» med fire prosjekt som skal prioriteres for utvikling og implementering i perioden Ett av disse prosjektene er integrering av innovasjon og entreprenørskap i studieporteføljen. Herunder å vurdere etablering av en internasjonal mastergrad i innovasjon og entreprenørskap. Det vises også til Strategi vedtatt av styret ved HHUiS den , punkt 6.2 om styrking av innovasjon og entreprenørskap i studie/emneporteføljen og vurdere etablering av et internasjonalt masterstudium i innovasjon og entreprenørskap ved HHUiS. Forankring i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå. Fagområdet er forankret i følgende nasjonale handlingsplaner og meldinger: Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Prop. 51 S ( ) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS- avtalen av forordning (EU) nr. 1291/2013 om opprettelse av Horisont 2020 rammeprogrammet for forskning og innovasjon ( ). Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis. NASJONALT OG REGIONALT BEHOV Innovasjon preger det meste av fokuset til denne og forrige regjerings forsknings og utdanningspolitikk. Dette har ikke minsket med tanke på etableringen av og satsingen på Horisont 2020 i EU. Norge og spesielt denne regionen har hatt utfordringer med høyt kostnadsnivå og stor internasjonal konkurranse. I og med nye globale og nasjonale miljøkrav samt siste års utviklingen på olje og gassprisene, står regionen og spesielt den viktige olje og gassektoren ovenfor store utfordringer. Innvirkningene har allerede smittet over til de fleste bransjer og næringer i regionen, som frem til nå har vært et stort og viktig nav innenfor norsk økonomi. Med de utfordringer som både offentlig og privat sektor forventer, spesielt i Stavangerregionen, men også nasjonalt og globalt, er det viktig at vi utdanner kandidater og gjør ytterligere forskning på temaer som bærekraftig innovasjon og nyskaping både innenfor etablert og ny virksomhet og i privat og offentlig sektor. 2

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 92/15 Endring av navn på to masterprogram Saksnr: 15/05228-2 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: 01.10.2015 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 93/13 UiS årsrapportering for arbeidet med kvalitet ephortesak: 2011/5242 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 27.11.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Mål for studiet: Målet med studiet er å dekke et høyere grads utdanningsbehov innenfor det økonomiskadministrative

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Siviløkonomstudiet

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS NettOp UiS, etablert ca 2000: Enhet for utvikling av digitale læremidler og løsninger for

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning Professor Berit Kjeldstad, Prorektor utdanning NTNU Ledet MOOC-utvalget 2013-1014 Leder av UHR, Utdanningsutvalg Fornebu, Oslo 31.8.2015 NORGESUNIVERSITETS

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008

SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsutvalget SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008 KUSV 3708 Endring i masterprogrammet for økonomisk-administrative fag

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 11/15 Fusjon mellom HSH og UiS - intensjonsavtale Saksnr: 15/00876-3 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Gjennomsiktige markeder, mobil arbeidskraft,

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt

Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt Til: Rektoratet Fakultetene Administrative enheter Tjenestemannsorganisasjonene StOr Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt UiS har over

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget Består av ansatte med forskjellig bakgrunn som til sammen innehar den kompetansen vi mener

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer