Sammen for en framtidsrettet skole Kvalitetsutviklingsplan for Tromsøskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammen for en framtidsrettet skole Kvalitetsutviklingsplan for Tromsøskolen 2015-2020"

Transkript

1 Sammen for en framtidsrettet skole Kvalitetsutviklingsplan for Tromsøskolen tromso.kommune.no

2 2

3 Innholdsfortegnelse Formål med opplæringa 4 Innledning 5 Utviklingsmål for perioden Skolenes utviklingsområde 7 Arbeid med det valgte utviklingsområde 8 Tilpasset opplæring 9 Læringsmiljø 10 Vurderingspraksis 12 Innovasjon og utvikling 14 Skolebasert vurdering 16 Skolebasert kompetanseutvikling 16 Sammen for en framtidsrettet skole 17 Vedlegg 1: Status i Tromsøskolen Vedlegg 2: Grunnleggende ferdigheter 20 3

4 Formål med opplæringen All opplæring tuftes på Opplæringslovens 1-1 og danner grunnlaget for arbeidet i Tromsøskolen: Opplæringslovens 1-1: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. 4

5 Innledning Høsten 2014 ble arbeidet med å revidere Kvalitetsplan for Tromsøskolen igangsatt. Den reviderte utgaven har fått navnet: Sammen for en framtidsrettet skole Kvalitetsutviklingsplan for Tromsøskolen En framtidsrettet skole er sentral for å ruste opp morgendagens generasjoner til å møte framtidens utfordringer. Denne planen gjelder alle ansatte i Tromsøskolen og inngår som en sentral del av Tromsø kommunes arbeid med kvalitet i skolen. Den skal bidra til at alle skolene setter seg mål for sitt utviklingsarbeid. Skoleeier skal være støttespiller og motivator, og vil følge opp arbeidet gjennom årlig tilstandsrapport og utviklingssamtaler. Her vil fokus være skolenes egne utviklingsmål og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå disse målene. Status i Tromsøskolen pr 2015 viser at gode utviklingsprosesser har blitt igangsatt og gjennomført i arbeidet med fokusområdene fra Kvalitetsplanen Disse prosessene tar vi med oss videre. Underveis har det vært viktig å gjøre grundige evalueringer av de tiltak som har vært satt i gang. Slike evalueringer setter oss i stand til ytterligere videreutvikling. Vi vet at endrings- og utviklingsarbeid tar tid. Forskning viser at en sentral faktor for å lykkes i utviklingsarbeid er få og klare mål som står fast over lengere tid. Underveis tar vi inn over oss, reflektere over og tilpasser oss de endringer som samfunnet byr på. Høsten 2014 ble kommunens ungdomsskoler med i pulje i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling (UIU). Satsingen legger vekt på arbeid med lesing, skriving, regning, klasseledelse og skolebasert kompetanseutvikling - en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Arbeid med skolebasert kompetanseutvikling er forankret i Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Underveis i perioden har det i skoleledergruppen blitt uttrykt ønske om at alle skolene i større grad skal dyktiggjøres på skolebasert kompetanseutvikling som et skritt mot en enda tydeligere felles retning for Tromsøskolen. Ungdomsskolene har gjennom satsingen valgt sitt utviklingsområde. Essensen, tanker og erfaringer fra Ungdomstrinn i utvikling skal nå tilpasses og videreføres til barnetrinnet. Den reviderte utgaven av kvalitetsplanen vil være neste skritt i denne retning. Tromsø, mai

6 Utviklingsmål for perioden I tråd med nasjonale føringer skal Tromsøskolen legge til rette for et godt og systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter: digitale og muntlige ferdigheter, å kunne lese, skrive og regne. Disse ferdighetene er fagovergripende, og er de viktigste redskaper for læring i alle fag, samt for personlig utvikling i skole-, arbeidsog samfunnsliv. I tillegg er elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse avgjørende for hvordan de lykkes senere i livet. Skolene vil jobbe på ulike måter for å nå sitt utviklingsmål. Som støtte til god måloppnåelse pekes det ut fire områder som vil være av spesiell betydning for arbeidet: tilpasset opplæring, læringsmiljø, vurdering og innovasjon og utvikling. Innenfor hvert av områdene er det formulert Tegn på god praksis. Disse tegnene vil kunne gi skolene gode indikatorer på om utviklingsarbeidet går i riktig retning. Utviklingsmål for Tromsøskolen fram mot 2020 er: Tromsøskolen skal sikre at elevene utvikler god kompetanse innen grunnleggende ferdigheter. Elevene skal få tilpasset opplæring ut fra eget ståsted. Vi skal jobbe for et godt læringsmiljø, og ha god vurderingspraksis i en innovativ og utviklingsorientert Tromsøskole. Sammen for en framtidsrettet skole Tromsøskolen skal sikre at elevene utvikler god kompetanse innen grunnleggende ferdigheter: Digitale og muntlige ferdigheter, å kunne lese, skrive og regne Tilpasset opplæring Tegn på god praksis Læringsmiljø Tegn på god praksis Vurderingspraksis Tegn på god praksis Skolebasert vurdering Skolebasert kompetanseutvikling Innovasjon og utvikling Tegn på god praksis 6

7 Skolenes utviklingsområde En overordnet målsetting for alt utviklingsarbeid i Tromsøskolen er at hver enkelt elev skal oppleve inkludering, få økt læringsutbytte og mestringsfølelse, og det beste grunnlaget for å fullføre videregående opplæring. Skolene skal velge ut en av de fem grunnleggende ferdighetene som det skal arbeides spesielt systematisk med over tid. Systematisk arbeid med kompetansemål og lokale læreplaner forutsetter imidlertid arbeid med alle ferdighetene. Når skolene skal fordype seg i en av dem, utelukker man altså ikke arbeid med de øvrige, men tydeliggjør hvilke prioriteringer som skal tas med tanke på faglig kompetanseheving og organisasjonsutvikling. Sentralt for å lykkes er klare og få mål som får stå fast over år, mål som skolene og skoleeier rekker å realisere sammen. Resultater fra ståstedsanalyser, kartlegginger, nasjonale prøver, elev- og foreldreundersøkelser og standpunktskarakterer er tellinger som gir skolene viten om samlet kompetansenivå, og enkeltelevens sosiale og faglige læringsutbytte. Like så viktig er fortellingen bak tallene. Skoleledelsen skal i samråd med sitt kollegium og skoleeier vurdere styrker og svakheter i egen organisasjon. Ut fra vurderingen skal utviklingsområde defineres. Skoler som allerede har knyttet sitt utviklingsarbeid til en av ferdighetene, fortsetter arbeidet til målsettingen er nådd. Skoleeier skal legge til rette for gode implementeringsprosesser ved å etablere samarbeidsarenaer for skoler som har valgt samme ferdighet. På slike samarbeidsarenaer vil skolene og de ansatte kunne lære av hverandre, dele erfaringer, øke kompetansen og være villig til å endre praksis i tråd med nyvunnet erkjennelse. Skole-eier skal også være støttespiller og motivator i utviklingsarbeidet, og kan være deltakende i å utarbeide konkrete målsettinger i forhold til den ferdigheten som er valgt. Arbeid med det valgte utviklingsområde Arbeidet skal sette elevene i stand til å møte kommunikative utfordringer i samfunns-, arbeids- og hverdagsliv. Grunnleggende ferdigheter er fagovergripende. Dette innebærer at alle lærere skal støtte elevenes utvikling av digitale og muntlige ferdigheter, lesing, skriving og regning. Etter at skolene har valgt ferdighet, utarbeides målsettinger og milepæls-/ aktivitetsplan. Tiltakene skal synliggjøre hvordan de fire områdene tilpasset opplæring, læringsmiljø, vurdering og innovasjon og utvikling skal være med på å nå målsettingen. I Tromsøskolen gjennomføres de statlige kartleggingsprøvene i lesing og regning på 1. 2 og 3.trinn og nasjonale prøver på og 9.trinn. Digitale ferdigheter kartlegges på 4. trinn. Hver skole skal jobbe mot en positiv forflytting av elever fra et mestringsnivå til et annet på slike kartlegginger. Dette forutsetter blant annet at alle lærere har kjennskap til innholdet i disse prøvene og at utarbeidede analyseverktøy brukes aktivt i evaluering og i forhold til hvilke tiltak som iverksettes. I tillegg til analyser av resultater skal lærerens kjennskap til elevene forme tiltakene. 7

8 Tilpasset opplæring Tromsøskolen skal ha høye ambisjoner på elevenes vegne, både faglig og sosialt. Det skal være ei hovedmålsetning at så mange elever som mulig, både de med utfordringer men også de med gode forutsetninger, utnytter sitt potensiale og opplever mestring innenfor rammene av tilpasset opplæring. I følge tilstandsrapport for grunnskolen øker andel elever med spesialundervisning med alder; flere elever får spesialundervisning jo lengere ut i skoleløpet de kommer. Gjennom tidlig innsats skal denne utviklingen stanses og tiltak må settes inn slik at elevene får best mulig utgangspunkt for videre skolegang. Tidlig innsats sørger for at vi tidlig griper inn i saker der vi mistenker at elever står overfor særskilte utfordringer. Det spesialpedagogiske tiltakshjulet vil være et av hjelpemidlene for skolene til å beskrive og iverksette tiltak rundt disse elevene. Elevenes rett til tilpasset opplæring er lovfestet i Opplæringsloven 1-3 og kjennetegnes av variasjon i arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og i organisering av opplæringen. Skolen er en fellesskapsarena. Tilpasset opplæring er individuelt, men skal ikke forstås som ren individualisering av opplæringen. Det skal skapes god balanse mellom arbeidet i forhold til den enkelte og i forhold til fellesskapet. Praktiske, varierte og relevante undervisningsmetoder skal prege læringsarenaen. På den måten er det større mulighet å møte hver elevs læringskurve, samtidig som det skapes motivasjon. Tromsøskolens nettbaserte ressurser kan i stor grad brukes for å tilpasse undervisningen. Utviklingen av disse ressursene vil etter hvert bli mer og mer tilpasset den enkeltes faglige ståsted og nivå. Bruk av kartleggingsverktøy og resultater skal ses i sammenheng med lærerens øvrige kjennskap til eleven når læringsløp skal planlegges. Denne øvrige kjennskapen får læreren gjennom relasjonsbygging. Et godt samarbeid med hjemmet vil være en viktig faktor for å lykkes i dette arbeidet. 8

9 Tegn på god praksis: Elevene utnytter sitt potensiale Elevene er motiverte og opplever mestring Hjemmet og skolen samarbeider godt om elevenes læring Lærerne innehar og utviser god relasjonskompetanse Lærerne kjenner elevenes evner, bakgrunnskunnskaper, forutsetninger og behov Lærerne har god undervisningskompetanse og har evne til å tilrettelegge for den enkelte Lærerne tar i bruk digitale ressurser for å tilpasse undervisningen Skolene bruker kartleggingsverktøy og resultater i planlegging av elevenes læringsløp Skolene følger prinsippene om tidlig innsats, og tar i bruk rutinene i det spesialpedagogiske tiltakshjulet når man mistenker at elever står overfor særskilte utfordringer Skoleeier følger opp og støtter skolene i arbeidet med å analysere og sammenstille resultater av kartlegginger og prøver 9

10 Læringsmiljø Et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø er lovfestet i Opplæringslovens 9a og kjennetegnes ved høyt læringstrykk og høy grad av trivsel hos elevene og de voksne. Et godt læringsmiljø i Tromsøskolen skal være læringsfremmende, skape motivasjon og gi opplevelse av mestring. Skolene skal gjennom observasjon, elev- og mobbeundersøkelser til en hver tid ha oversikt over kvaliteten på læringsmiljøet. Elevmedvirkning innebærer deltakelse i avgjørelser omkring læring, og vil være positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn. Utdanningsdirektoratet skisserer spesielt fire elementer (*) som viktig i arbeidet for å etablere gode læringsmiljø; Klasseledelse, som er komplekst og viser behovet for god kjennskap til de interaksjonene som er innad i ei gruppe. Elevrelasjoner skapes i skoletiden. Læreren påvirker elevenes sosiale roller og forhold til andre. Sosial kompetanse er det begrepet som best beskriver det skolen og lærerne skal tilføre elevene. Sosial kompetanse er vi alle avhengige av for å kunne delta i sosiale fellesskap. Hjem-skolesamarbeid er et nært og forpliktende samarbeid som er avgjørende for å realisere de felles oppgavene skolen og foreldrene har. Organisasjon og ledelse: «Skolens ledelse og skolen som organisasjon legger rammer og setter premisser for det læringsmiljøet elevene opplever i sin skolehverdag» (* Udir.no: Bedre læringsmiljø:) Å utvikle elevenes samarbeidsevne, selvkontroll, ansvar og empati for andre, vil være en forutsetning for faglig utvikling og et godt læringsmiljø. I en raus og inkluderende Tromsøskole vil blikket for våre flerkulturelle og samiske elever være spesielt skjerpet. Den digitale utviklingen utfordrer oss på nye områder. Teknologirike omgivelser fordrer skolen til aktivt å arbeide med digital dømmekraft. Dette vil være viktig for å skape gode læringsmiljø. I samarbeidet mellom hjem og skole skal skolens og foreldres gjensidige forventninger være tydelige og avklarte. Foreldrene skal delta i arbeidet med læringsmiljøet i klassen og i skolens formelle samarbeidsorganer. 10

11 Tegn på god praksis: Elever opplever en trygg skolehverdag Elevene viser god digital dømmekraft og brukes aktivt som ressurs i arbeidet for et godt læringsmiljø Elevråd og foreldre har medvirkning i arbeidet omkring læringsmiljøet Læreren ser og møter alle elevene med respekt Lærerne utviser god klasseledelse, også i teknologirike omgivelser Alle ansatte i skolen har og utviser god relasjons- og observasjonskompetanse Skolene kjenner inngående til «Strategiplan mot mobbing» og «Verktøykasse mot mobbing» og jobber aktivt med disse Skoleledelsen arbeider aktivt for at skolens samarbeidsorganer jevnlig diskuterer saker knyttet til læringsmiljø Skoleeier og skoleledelsen arbeider systematisk og målrettet med kompetanseheving på området 11

12 Vurderingspraksis Hensikt og mål med vurdering er å fremme læring. Forskrift til Opplæringsloven kapittel 3 omhandler den individuelle rett elevene har til underveis- og sluttvurdering. Med vurdering menes muntlig og skriftlig dialog og bevisstgjøring om elevenes mestring i henhold til kompetansemål, og om hva som skal til for at den enkelte elev kan øke sin kompetanse. Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetanse ved avslutning av opplæring i faget, fortrinnsvis etter 10.årstrinn. Elevene skal være aktør i egen læringsprosess. Det innebærer at de gjennom en trygg dialog med lærer, vet hva og hvordan de lærer; Hvor skal jeg (bevisstgjøring av læringsmål) Hvor er jeg? (Hvilket ståsted har jeg i forhold til læringsmålet?) Hva blir neste skritt og hvordan skal jeg komme dit? (læringsstrategier) Elev, foreldre og skole samarbeider om vurderingsarbeidet. Gjennom elevsamtaler og utviklingssamtaler skal det skapes en felles forståelse av elevenes kompetanse og veien videre. Skolenes vurderingskultur og lærerens vurderingspraksis har stor betydning for elevens læringsutbytte. Profesjonelt vurderingsarbeid innebærer at lærerne stadig videreutvikler seg gjennom samarbeid, erfaringsdeling og faglig fellesskap. Prinsippene for god underveisvurdering bygger på nasjonal og internasjonal forskning om vurdering for læring. 12

13 Tegn på god praksis: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem (*) Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (*) Elevene får råd om hvordan de skal forbedre seg (*) Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (*) Elevene og foreldrene kjenner mål, vurderingskriterier og hva som kjennetegner god måloppnåelse på de ulike nivå Foreldre stiller krav og oppmuntrer sine barn til fortsatt innsats Læreren har klare mål og struktur for sine timer Skolene bruker blant annet Office 365 til arbeid med underveisvurdering Skolene har utviklet gode verktøy for utviklingssamtalen med hjemmet Resultater fra prøver og kartlegginger analyseres og brukes i underveisvurderingen (*) Udir`s fire vurderingsprinsipper 13

14 Innovasjon og utvikling Tromsøskolen er framtidsrettet, innovativ og utviklingsorientert. Kunnskapssamfunnet vårt utvikler seg i stadig økende tempo, noe som stiller krav til endringskompetanse. Samtidig stilles krav til kritisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid. Vi skal jobbe slik at vi får elever som tør å prøve, som stoler på seg selv og som ikke er redde for å feile. Vi skal utfordre dem til å bruke egen kreativitet og utforskertrang. Det er dagens elever som skal skape framtidens verdier og arbeidsplasser. Samarbeid mellom skolene, UiT Norges arktiske universitet og skoleeier bidrar positivt til innovasjon i skolen og til å styrke elevenes kritiske og reflekterte tilnærming til ny kunnskap. Samarbeidet skal også bidra til å styrke Tromsø som innovativ kunnskapskommune, der fokus på samspill mellom forskning og praksis står sentralt. Innovasjon bygger bro mellom nåværende situasjon og framtiden. I digitale verktøy ligger det stort potensiale. Vår IKT-strategi har gjort Tromsøskolen godt rustet til å ta i bruk slike verktøy til pedagogisk arbeid. Teknologitettheten på læringsarenaen gir nye muligheter i læringsarbeidet. Teknologi kan være motivasjonsfremmende, og må brukes riktig og på faglig aktivitet. Elevene bruker digitale verktøy og miljøer til å kommunisere og samarbeide, også på avstand, for å støtte individuell læring og bidra til andres læring. De kan utvikle kulturell forståelse og global bevissthet ved å delta i samarbeid med elever fra andre kulturer. (NOU 2014:7) Livsmiljøet vårt blir stadig mindre bestemt av naturforhold, og mer bestemt av menneskets eget virke. Velferden avhenger av evnen til å utvikle nye ideer, til å bruke avansert teknologi, til å skape nye varer og til å løse tradisjonelle problemer med mer fantasi og fornuft. (LK06 generell del) Framtiden fordrer altså i tillegg økende bevissthet omkring kulturelle og miljømessige utfordringer. Elevenes evne til å ta personlig ansvar, utvikling av gode verdier og holdninger blir avgjørende i dagens kunnskapssamfunn. 14

15 Tegn på god praksis: Elevene viser god endringskompetanse Elevene viser evne til å ta personlig ansvar og utvikler gode verdier Elevene viser evne til kritisk tenking, problemløsing, kommunikasjon og samarbeid Elevene ser ressurser, behov og muligheter i landsdelen Læreren stimulerer til elevmedvirkning, kreativitet, utforskning og problembasert læring Læreren legger til rette for at elevene kan prøve og feile i trygge omgivelser Skolene evner å omsette innovative tanker ut i praksis og ser muligheter i den økte teknologitettheten Skolene er på samarbeidsarenaer der man deler kompetanse og erfaringer Skoleeier legger til rette for samarbeid med kompetansemiljøene i landsdelen 15

16 Skolebasert vurdering I forskrift til Opplæringsloven 2-1 «Skolebasert vurdering» heter det at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring medvirker til å nå målene i læreplanen. I Tromsø kommune følges kravet i forskriftene opp ved at hver skole må ha skriftliggjort system for skolebasert vurdering der alle aktiviteter som bidrar til å vurdere skolen som organisasjon kommer fram. Dette skal være et godt arbeidsdokument der det skal framkomme når ulike vurderingsaktiviteter skal finne sted, hvem som har ansvaret for at det blir gjennomført og hvordan skolen tenker seg at man evaluerer og reflekterer over resultatene som finnes. Skolebasert vurdering skal synliggjøre sammenhengen mellom rammebetingelser, organisering, metodevalg og læringseffekt i forhold til læreplaner i fag, prinsipp for opplæringa og generell del i læreplanverket. Skolebasert vurdering krever profesjonell holdning til refleksjon der skoleleder har en viktig rolle som initiativtaker, pådriver, prosessleder og veileder. Systematikk er en forutsetning i en hver utviklingsprosess. I forhold til oppfølging av elevresultater skal skolene ha gode og skriftliggjorte kartleggingsrutiner. Disse brukes aktivt i arbeidet med kvalitetsutvikling. Her ivaretar skoleleder sitt ansvar gjennom å legge til rette for godt og systematisk arbeid med analyseverktøyene som er utarbeidet for kartlegginger og undersøkelser. En grundig analyse av resultater vil danne grunnlag for nye målsettinger og tiltak som igjen evalueres. Det er slik vi ser at utvikling skjer. I årlige utviklingssamtaler vil skoleeier følge opp dette arbeidet og etterspørre skolens arbeid med analysene. Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling krever tydelig ledelse på alle plan kommuneledelse, skoleledelse, teamledelse og elevledelse. Ulike tiltak, blant annet økt etter- og videreutdanning i Tromsø kommune har ført til økt kompetanse blant Tromsøskolens ansatte. En god skoleledelse forvalter denne kompetansen, ikke bare på læringsarenaen, men i hele skolens organisasjon. Dette krever et godt tilrettelagt forhold mellom den enkelte og det profesjonsfellesskapet det jobbes i. En forutsetning for å lykkes med skolebasert kompetanseutvikling er altså en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Skoleeier, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid. Videre må kompetanseutviklingen være er forankret i skolens planer og målsettinger. Skolebaserte kompetanseutvikling bygger på erfaringer fra tidligere satsinger; «de skolene som har felles mål for utvikling av skolen som organisasjon og forbedring av pedagogisk praksis lykkes best» (Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling) 16

17 Sammen for en framtidsrettet skole Lærere og ledere i Tromsøskolen er kunnskapsrike, ansvarlige og tilstedeværende voksne i elevenes liv. Som kollegium har man felles ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud og for å fremme og videreutvikle profesjonalitet. Etisk bevissthet og høy faglighet er avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning i skolen. Vi skal ha profesjonsfelleskap, der vi kan diskutere egen praksis og lære i lys av fakta. Lærerens profesjonelle utvikling styrkes ved deltakelse i lærende fellesskap, både på egen skole men også sammen med lærere fra andre skoler. Dette er sterke drivere i forhold til godt arbeid på læringsarenaen. Tema for barnas kommunestyremøte 2015 var kvalitet i skolen. Her kom det tydelig fram at også elevene i Tromsøskolen har store forventninger til lærere, men også til seg selv. Flere av innspillene som kom i dette møtet er å finne under de fire områdenes «Tegn på god praksis» Det er viktig at man i det videre kvalitetsarbeidet på skolene sørger for at elevenes stemme blir hørt. De har mye å bidra med! Godt skoleeierskap og kvalitetsutvikling med tanke på elevenes læring er av de viktigste oppgavene en kommune har. Skolene i Tromsø er av ulik størrelse, har ulikt elevgrunnlag og har ulike forutsetninger. Dermed må også virkemidlene for å oppnå høy kvalitet og gode resultat være mangfoldige. Slik lærere har ambisjoner på elevenes vegne, har skoleeier ambisjoner på skolenes vegne. Framtidens Tromsøskolen skal kjennetegnes av å være raus og inkluderende. Alle aktører i Tromsøskolen skal være med å bidra til økt kvalitet og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Vi skal jobbe sammen for en framtidsrettet skole. 17

18 Vedlegg 1: Status i Tromsøskolen I perioden siden 2011 har det vært jobbet bredt med kvalitetsutvikling i Tromsøskolen. Nye tiltak er iverksatt og nye planer er tatt i bruk. Alle tiltak har hatt til formål å styrke kvaliteten i elevenes læring: Kompetanseheving etter og videreutdanning: Skoleledere: Skoleledere har en sentral rolle i å drive utviklingsarbeid på skolene. For å sikre at skolelederne har de nødvendige forutsetninger for å lede slike utviklings-prosesser, har Tromsø kommune lagt forholdene til rette for kompetanseheving. Det har ført til at svært mange skoleledere har gjennomført den nasjonale rektorskolen. Mange har også valgt å gå videre ved å ta master i utdanningsledelse. En konsekvens av denne kompetansehevingen er at skolelederne får en klarere forståelse av sin lederrolle, samtidig som de får økt styrke til å stå i rollen. Lærere: En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse. Gode og fleksible løsninger har ført til at flere har tatt etterog videreutdanning. I Tromsø kommune skal minst 50 lærere få tilbud om videreutdanning hvert år. For å sikre at skolen som organisasjon får ta del i den nye kunnskapen, forplikter lærerne seg til å bidra til spredning av sin kompetanse i kollegiet. Når det gjelder etterutdanning har fokus de senere år i hovedsak vært på å heve lærernes kompetanse innenfor områdene dysleksi og dyskalkuli. Så langt har 250 lærere deltatt på denne etterutdanningen, og Tromsø kommune ønsker å fortsette å gi dette tilbudet. God undervisning for elever med dysleksi og dyskalkuli vil være god under-visning for alle elever i Tromsøskolen. Strategiplan mot mobbing: Strategiplan mot mobbing for barnehage og skole er utarbeidet og formulerer viktige målsettinger for elever i Tromsøskolen. Alle skal oppleve et inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing. Plan for arbeid med sosial kompetanse Alle skoler skal ha utarbeidet sin egen handlingsplan knyttet til arbeid med sosial kompetanse. Planen skal også inneholde en tiltaksplan knyttet til atferdsproblematikk. Ressursteam og spesialpedagogisk tiltakshjul: Alle skoler skal ha et ressursteam bestående av skolens ledelse, ansatte med spesialpedagogisk kompetanse samt fast rådgiver fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Teamet gir råd om tiltak som skal settes i gang, på elev- og skolenivå. For å sikre systematikk og kvalitet i forhold til tidlig innsats og tilpasset opplæring, har skolene tatt i bruk et spesialpedagogisk tiltakshjul. Dette forplikter skolene til å iverksette tiltak tidlig, og bidrar til å styrke samhandlingen mellom skolene og PPT. 18

19 I tillegg deltar kommunen i arbeidet med å tilpasse samhandlingsmodellen Bedre tverrfaglig innsats fra danske til norske forhold. Modellen representerer en struktur for arbeidet med en helhetsorientert og tidlig innsats for sårbare barn og unge. Felles rutiner for overganger: Det er utarbeidet rutiner for overgang mellom barnehage og skole og mellom de ulike skoleslag som skal sikre at viktige opplysninger av faglig og sosial karakter fanges opp tidlig. Foreldresamarbeid: Et godt skole-hjemsamarbeid er en forutsetning for et godt læringsmiljø for elevene. Strategi for foreldresamarbeid i Tromsøskolen skal fremme et forutsigbart, likeverdig og stimulerende samarbeid mellom skole og hjem, til beste for hver enkelt elev. Lokale læreplaner: Høsten 2014 ble arbeidet med utarbeidelse av felles lokale læreplaner igangsatt. En av målsettingene var å utvikle Tromsøskolen i en enda tydeligere felles retning. Fordeling av kompetansemål på trinn sørger for en tydelig og felles progresjon i elevenes læringsforløp. Arbeidet lokalt på skolene skal blant annet synliggjøre hvordan de grunnleggende ferdighetene er innbakt i kompetansemål. I forbindelse med dette arbeidet har det også blitt utformet felles fag- og timefordeling i Tromsøskolen. Skolenes lese- og skriveplan: Arbeidet med lese- og skriveopplæring foregår på alle trinn i skoleløpet. For å sikre systematisk arbeid, skal alle skolene ha utarbeidet en egen plan for lese- og skriveopplæringen. IKT-strategi: Tromsø kommunes IKT-strategi har som mål at Tromsøskolen skal være fremst på pedagogisk bruk av digitale verktøy. Sentrale elementer i strategien har vært utarbeidelsen av en kommunal IKT-plan, sørge for god maskinpark, plan for pedagogisk bruk av IKT og kurs og etterutdanning av lærere. Kompetanse for mangfold: I perioden gjennomføres det på landsbasis et kompetanseløft på det flerkulturelle området. Kompetanse for mangfold er initiert av Kunnskapsdepartementet og har som målsetting å bidra til å sikre gode utdanningsløp for alle barn, unge og voksne. Målsettingen for Tromsø kommune er at ansatte i barnehager og skoler har god og relevant kompetanse knyttet til det flerkulturelle området, i tillegg til at det utøves profesjonalitet i form av faglig dømmekraft og en ressursorientert tilnærming på det flerkulturelle området. (Tromsø kommunes plan: Kompetanse for mangfold ) Tidlig innsats økt lærertetthet: For å prøve ut om lærertetthet på 1. og 2.trinn har effekt på kvaliteten på tilpasset opplæring, og dermed fører til mindre behov for spesialundervisning, er tre av kommunens skoler med i et samarbeidsprosjekt sammen med UiT Norges arktiske universitet. Det satses på kompetanseheving av lærerne på disse trinnene slik at de får tilgang til nye metoder for å tilpasse opplæringen på best mulig måte. 19

20 Vedlegg 2: Grunnleggende ferdigheter Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for fem grunnleggende ferdigheter; digitale og muntlige ferdigheter, å kunne lese, skrive og regne. Digitale ferdigheter er en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Dette gir mulighet for nye lærings-strategier, samtidig som det stiller krav til økt dømmekraft. Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Gjennom utvikling av muntlige ferdigheter blir kunnskap tilegnet og formidlet i alle fag. Lesing handler om å utvikle gode avkodingsstrategier, finne og tolke informasjon og reflektere og vurdere innhold. Funksjonell leseferdighet utvikles gjennom kunnskap om og erfaring med ulike tekster i ulike fag. Skriving innebærer at en er i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innhold og formål med skriving. Gode skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring og deltakelse i samfunnsliv på en kritisk og reflektert måte. Regning innebærer å bruke matematikk på en rekke livsområder. Resonnement, bruk av matematiske begreper og å kunne gjenkjenne regning i ulike kontekster kjennetegner ferdigheten. (Utdanningsdirektoratet 2012: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter) 20

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Gruben barneskole Rana Kommune Rev. oktober 2015 Innledning Gruben barneskole er en 1 7-skole med 480 elever og rundt 55 ansatte med smått og stort. Skolen ligger

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Gode grunnleggende ferdigheter og god vurderingskultur i et godt læringsmiljø.

Gode grunnleggende ferdigheter og god vurderingskultur i et godt læringsmiljø. Båsmo barneskole Plan for skole og kvalitetsutvikling 2015-2018 Vår visjon Gode grunnleggende ferdigheter og god vurderingskultur i et godt læringsmiljø. Denne planen er en justering av plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn BRUNDALEN SKOLE Årsplan 2010/11 1. trinn 1 Presentasjon av de voksne på trinnet: Hege Andresen: Kontaktlærer Kari Øverås: Kontaktlærer Kenneth Fossland: Kontaktlærer Håvard Sterten: Musikklærer Silje Løftamo:

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Virksomhetsplan Løding skole 2013/2014 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole Berit Bae, professor emerita, Fylkesmannen i Oppland Holmenkollen Park Hotell 27.3.2014 7.5.2012 Oversikt Innledning: press mot barnehage

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer