Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested:, Budal oppvekstsenter Dato: Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Gunn Bergmann Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/14 RS 1/14 RS 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Høring - Innstilling fra utvalget som har vurdert ny organisasjonsstruktur for Film & kino og Norsk kino- og filmfond Høring - Forslag til endringer i opplæringslovenpåbygging til generell studiekompetanse 2013/ /3664 RS 3/14 Høring forslag til læreplan i byggdrifterfaget nytt fag 2013/3592 PS 2/14 Møteplan for hovedutvalg for oppvekst og kultur, /3670 PS 3/14 Retningslinjer for elevpermisjoner i grunnskolen i Midtre Gauldal PS 4/14 Kretsordningen - klage på avslag om bytte av skolekrets - Natalia Galisova 2013/3678 X 2013/3207 PS 5/14 Årsbudsjett oppvekstområdet - R2 2014/108 PS 6/14 Årsbudsjett - Kultur, fritid og voksenopplæring - rammeområde /152 PS 7/14 Etablering av ny barnehage på Støren 2013/2947 Side3

4 PS1/14Referatsaker Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven Påbygging til generell studiekompetanse Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) på høring. I vedlagte høringsnotat fremlegges forslag om å innføre rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring. Høringsnotatet er lagt ut på departementets internettside på følgende adresse: Liste over høringsinstansene er vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til postmottak@kd.dep.no innen 17. januar Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Elisabeth Harlem Eide seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Elisabeth Harlem Eide NO-0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no Side8

9 Liste over høringsinstanser: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private grunnskoler Private videregående skoler Statlige grunn- og videregående skoler Universiteter/Høgskoler Akademikerne Antirasistisk senter Arbeidsgiverforeningen Spekter Barneombudet Datatilsynet Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Det Utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Dysleksiforbundet Elevorganisasjonen Fafo Faglige råd v/utdanningsdirektoratet Fellesorganisasjonen (FO) Fleksibel utdanning Norge (FuN) Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Forskningsrådet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Friskolenes Kontaktforum Hovedorganisasjonen Virke Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Side 2 Side9

10 Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ISAAC Norge (International Society for Augmentative and Alternative Communication) Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Kristne Friskolers Forbund (KFF) Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Lykkelige barn- Nettverk for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund (LY) Multikultuelt Initiativ- og Ressursnettverk (MIR) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonalt Senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Norges Handicapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk Lektorlag Norsk senter for flerkulturell verdiskapning Norsk Skolelederforbund Norsk Studentorganisasjon Norsk Montessoriforbund Norske Fag og Friskolers Forbund (NFFL) NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Riksarkivet Riksrevisjonen Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Side 3 Side10

11 Sametinget Samordna opptak Sivilombudsmannen Skolenes landsforbund Språkrådet Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) v/utdanningsdirektoratet Statens lånekasse for utdanning Statens råd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Steinerskoleforbundet Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede Utlendingsdirektoratet (UDI) Universitets- og høgskolerådet VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Side 4 Side11

12 Side12 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 3. desember :48 Til: postmottak Emne: Høring forslag til læreplan i byggdrifterfaget nytt fag Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring forslag til læreplan i byggdrifterfaget nytt fag Vi sender nå på høring forslag til læreplan i det nye faget byggdrifter. Byggdrifterfaget vil høre innunder utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. Byggdrifterelever må ta Vg1 bygg- og anleggsteknikk i skole og så gjennomføre tre års læretid i bedrift før de kan gå opp til fagprøve. Høringsfristen er 4. mars Utdanningsdirektoratet fastsetter ny læreplan som skal bli tatt i bruk høsten Les høringsbrev og høringsutkast her: Med vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Relevante organisasjoner/ egen høringsliste Fylkeskommuner Kommuner Grunnskoler Videregående skoler Fagskoler Departementene Universiteter og høgskoler Fylkesmenn via FM-nett For generelle henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no

13 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 2/ Saksbehandler: Gunn Bergmann Møteplan for hovedutvalg for oppvekst og kultur, 2014 Dokumenter i saken: 1 S Møteplan for hovedutvalg for oppvekst og kultur, 2014 Saksopplysninger Møtene foreslås lagt med mandager som fast ukedag, og med møtestart kl To av de foreslåtte datoene (april - og junimøtene) er lagt til samme dato som kommunestyremøtene. Dette er mest hensiktsmessig i forhold til fri- og helligdager, og avstanden mellom utvalgsmøtene. Her starter møtene kl Ved behov kan det legges inn et ekstra møte den 10. februar. Det er vedtatt følgende møtedatoer for kommunestyret for 2014: 27/1, 3/3, 28/4, 26/5, 23/6, 15/9, 13/10, 10/11 og 8/12. Formannskapets møter: 13/1, 10/2, 17/3, 7/4, 12/5, 2/6, 16/6, 10/9, 29/9, 27/10, 24/11, 15/12. Vurdering De fleste av møtene legges mellom datoer for kommunestyre- og formannskapsmøtene for å få effektivitet i saksflyt der saker skal videre etter utvalgsbehandlingen. Rådmannens innstilling Møteplan for oppvekst- og kulturutvalget for 2014: Dato kl Sted Budal oppvekstsenter kl Støren barnehage kl kl kl kl kl kl kl Side13

14 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 3/ Saksbehandler: Gunn Bergmann Retningslinjer for elevpermisjoner i grunnskolen i Midtre Gauldal Dokumenter i saken: 1 S Retningslinjer for elevpermisjoner i grunnskolen i Midtre Gauldal Saksopplysninger Mange kommuner, særlig større bykommuner, har i løpet av det siste året gjort prinsippvedtak om at søknader om elevpermisjon fra skolen skal avslås. Bakgrunnen for disse prinsippvedtakene er at stadig flere elever er borte fra skolen mange lengre perioder i løpet av et skoleår. Dette kan være minoritetsspråklige elever som besøker hjemlandet, reiser tilbake for å ta eksamener eller reiser i forbindelse med religiøse høytider. Norske familier søker elevene fri for å dra på sydenferier, eller for å feire familiebegivenheter langt unna hjemstedet. Opplæringsloven sier følgende: 2-11: Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Kommuner som gjør prinsippvedtak om å avslå slike søknader, legger til grunn at flere toukerspermisjoner ikke er opplæringsmessig forsvarlig. Underforstått tolkes loven slik at den hjemler flere toukersperioder i et skoleår. I Midtre Gauldal kommune er myndigheten til å gi elevpermisjoner på mer enn to dager delegert til enhetslederne ved skolene. Enhetslederne har drøftet saken i sitt ledernettverk i møte 14. november På bakgrunn av denne drøftingen er det utarbeidet et forslag til retningslinjer for elevpermisjoner i Midtre Gauldalskolen for å få lik behandling av alle slike søknader: 1) De foresatte må normalt søke eleven fri minimum 2 uker før permisjonen skal tas. Side14

15 2) Det gis normalt én permisjon over to uker sammenhengende per skoleår, evt. 2 permisjoner á en uke per skoleår. Permisjoner av mindre varighet enn en uke gis etter skjønn. 3) Det gis normalt ikke permisjon i perioder med tentamen, nasjonale prøver eller i perioder med annet spesielt innhold. Slike perioder er avmerket i skoleruta / skoleårskalenderen for hvert trinn. 4) Det gis ikke permisjon i eksamensperiodene. 5) På 7. og 10.trinn gis det normalt ikke permisjoner av varighet på mer enn to dager mellom uke 9 (etter vinterferien) og skoleårets slutt. 6) Det gis normalt ikke permisjon første skoleuke på 1. og 8. trinn. 7) En understreker her særlig viktigheten av 2-11, siste setning: Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Vurdering Rådmannen finner det lite tjenlig for samarbeidet og den gjensidige respekten mellom skole og hjem, å innføre et prinsipp om at alle permisjonssøknader avslås. Forslaget til reglement bygger på en lovtolking som avgrenser permisjonsmuligheten til to uker pr. skoleår, sammenhengende eller enkeltvis. Mange familier lever i vår tid i en travel hverdag, preget av høyt tempo og liten tid til felles avslapning. I arbeidslivet er ferie og arbeidstidordninger blitt fleksible. Sydenferien er blitt ferieformen for familier flest, men ikke alle ser seg råd til å reise i høysesongene. Besteforeldregenerasjonen har begynt å feire runde dager med å invitere hele familien med på en reise. Elever som har en spisskompetanse innenfor idrett eller kunstfag reiser til samlinger, stevner, mesterskap og framføringer. Avgrenset i omfang til to uker pr. skoleår, er det vanskelig å betrakte dette som uforsvarlig fravær. Å reise kan også være å lære. Mange elever er kommet tilbake til skolen etter reiser med sterkere bevissthet om nødvendigheten av å beherske fremmedspråk. De har lært noe om andre kulturer og kulturuttrykk, og om toleranse. Horisonten er utvidet, og nysgjerrighet og motivasjon er skapt. Dette gir grunnlag for ytterligere læring. Det er skolens og de foresattes ansvar i samarbeid, å sørge for at vilkåret for slik permisjon blir oppfylt: - at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Her blir foreldre ansvarliggjort. De skal sørge for at periodeplanen som læreren sender med eleven blir fulgt. Med overnevnte tolking av opplæringslovens 2-11 og de avgrensninger som er beskrevet i retningslinjene, mener rådmannen at elevpermisjoner er forsvarlige. Rådmannens innstilling Enhetsledernes forslag til retningslinjer for elevpermisjoner i grunnskolen vedtas som gjeldende for Midtre Gauldal kommune. Side15

16 Side16

17 Unntatt offentlighet Off.l. 13 jf FVL 13 nr. 1 Saksframlegg Arkivnr Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 4/ Saksbehandler: Gunn Bergmann Kretsordningen - klage på avslag om bytte av skolekrets - Natalia Galisova Dokumenter i saken: 1 I Kretsordningen - søknad om bytte av skolekrets - Natalia Galisova Paula Galisova 2 S Kretsordningen - søknad om endring av skolekrets - Natalia Galisova 3 U Kretsordningen - søknad om endring av skolekrets - Natalia Galisova Paula Galisova 4 S Kretsordningen - klage på avslag om bytte av skolekrets - Natalia Galisova Saksopplysninger Familien Galisova fikk avslag på sin søknad om kretsendring, fra Soknedal til Støren, for datteren Natalia, og klager på vedtaket i sak PS 31/13. Begrunnelser for klagen er at Natalia har spesielle problem med å finne seg til rette utenfor familien sin. Hun har brukt lang tid på å bli tilfreds i barnehagen, er stresset og usikker. Særlig vanskelig er starten om morgenen. Dersom hun ikke treffer personer hun er knyttet til når hun kommer til barnehagen, vegrer hun seg for å bli der. Dette skjer fortsatt, selv om barnet har gått i barnehagen på Støren i siden høsten Det vil derfor bli svært vanskelig for henne å begynne på skolen i Soknedal, der hun ikke kjenner noen andre. På Støren barneskole vil hun starte sammen med de andre fra barnehagegruppen sin. Familien får også et stort praktisk problem dersom Natalia skal gå på skole i Soknedal. Foreldrene begynner på arbeid kl på Støren, og det er storesøster som hittil har levert henne i barnehagen, før hun selv fortsetter til Gauldal videregående skole. Foreldrene har hentet henne etter arbeidstid. Denne ordningen kan videreføres dersom Natalia får begynne på Støren barneskole. Side17

18 Vurdering Utvalget for oppvekst og kultur begrunnet avslaget på søknad om kretsendring i sak PS 31/13 med at Natalia Galisova burde bli kjent med barna i bomiljøet i Fagerlia, og gå sammen med skolebarna der på Soknedal skole. Presiseringene i klagen, om at Natalia har vansker med sosial tilpasning utenfor hjemmet og familien, kan styrke begrunnelsen for avslag. Selv om det vil bli en krevende overgang for barnet, vil hun få mulighet til sosial utvikling og integrering i fritidsmiljøet ved å begynne på Soknedal skole. Dette krever gode overgangstiltak og god tilrettelegging fra barnehage og skole, og det kan vise seg å være god og tidlig innsats som styrker et barn som har noen sosiale vansker og lite nettverk. Det er lett å se familiens praktiske problemer, med utfordringer i forhold til bringing om morgenen og sen start på skoledagen i Soknedal. Imidlertid vil familien møte dette problemet så snart den eldre søsteren er ferdig med videregående skole på Støren, to eller tre år fram i tid. Natalia vil da være åtte eller ni år, og hun vil fortsatt trenge familiens omsorg før og etter skoletid. Det er alltid krevende for et barn å flytte miljø. Natalia har flyttet langt. Hun har et annet morsmål enn flertallet av barna i Fagerlia, og hun har ikke knyttet kontakter med andre barn utenfor barnehagen på Støren. Familien har ikke nettverk som flertallet av andre barn, med slekt, naboer og nærmiljø. Natalia vil trenge ekstra innsats fra hjem og skole for å fungere godt, bli trygg og få glede av samvær med andre barn. Ved å sette de voksnes praktiske og logistiske utfordringer opp mot barnets behov i et lengre perspektiv, synes det klart at Natalia Galisova bør gå på hjemmeskolen sin i Soknedal. Rådmannens innstilling Oppvekst og kulturutvalgets avslag på søknad om kretsendring i sak PS 31/13 opprettholdes. Side18

19 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2014/108-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 5/ Saksbehandler: Årsbudsjett oppvekstområdet - R2 Saksopplysninger Kommunestyret vedtok tildeling av driftsrammer for rammeområdene i kommunestyremøte , sak nr. 2013/3357. Utvalg for Oppvekst og Kultur har, i kraft av delegasjonsreglementet, ansvar for å fordele driftsrammene til enhetene innenfor sine rammeområder. Videre er Rådmannen, av delegasjonsreglementet, gitt myndighet til å fordele enhetenes driftsrammer ned på de respektive arter. Rammeområde 2 Rammeområdet består av følgende enheter: - Oppvekstområdene felles: Barnehage felles og Skole felles (Ikke egne enheter, men egne ansvar.) - Støren Barneskole - Støren Barnehage - Hauka/Soknedal oppvekstområde - Singsås oppvekstområde - Budal oppvekstområde - Støren Ungdomsskole Totalt for rammeområdet Budsjett Område Enhet Endring Endring i % R2 Skoler % R2 Barnehager % Totalt % Side19

20 Budsjett Område Enhet Endring Endring i % R2 Oppvekstområdene felles % R2 Støren Barneskole % R2 Støren Barnehage % R2 Soknedal Oppveksområde % R2 Singsås Oppvekstområde % R2 Budal Oppvekstområde % R2 Støren Ungdomsskole % Totalt % Rammer for hver enhet: Antall barn i barnehagene Område Enhet Endring Endring i % R2 Budal Barnehage % R2 Fagerlia Barnehage % R2 Singsås Barnehage % R2 Støren Barnehage % R2 Liøya Barnhage % R2 Hauka Villmarskbarnhage % R2 Soknedal Menighetsbarnehage % Totalt % Antall elever 2012/ /2014 Område Enhet Elever Grupper Elever Grupper R2 Støren Barneskole R2 Soknedal Oppvekstområde R2 Singsås Oppvekstområde R2 Budal Oppvekstområde R2 Støren Ungdomsskole Totalt Side20

21 Oppvekstområdene felles Oppvekstområdene felles er et ansvarsområde som viser alle kostnader som driftsenhetene deler. Oppvekstområdene felles Budsjett Område Enhet Endring Endring i % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Driftsunderskudd % Ressursfordelingsmodell skole: Ressursfordelingsmodell skole Budal Støren B Soknedal Singsås Støren U Fellesomr Totalt Lønn Drift Driftsressurs Deling Totalt Korrigert ramme mtp. fellesområdet - Korsen Særskilt norsk Tilskudd minoritetsspråklige Felles IT-ressurs Oppvekstområdene felles Endelig ramme Støren Barneskole Støren barneskole består av skole og SFO. Støren Barneskole Budsjett Endring Endring i % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Totalt % Soknedal oppvekstområde Soknedal oppvekstområde består av skole, SFO og Fagerlia barnehage. Side21

22 Soknedal Oppvekstområde Budsjett Endring Endring i % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Herav barnehage Totalt % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Totalt % Singsås oppvekstområde Singsås oppvekstområde består av skole; SFO og barnehage. Singsås Oppvekstområde Budsjett Endring Endring i % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Herav barnehage Totalt % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Totalt % Budal oppvekstområde Budal oppvekstområde består av skole, SFO og barnehage. Side22

23 Budal Oppvekstområde Budsjett Endring Endring i % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Herav barnehage Totalt % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Totalt % Støren Ungdomsskole Støren Ungdomsskole Budsjett Endring Endring i % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Totalt % Støren Barnehage Støren Barnehage Budsjett Endring Endring i % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Totalt % Totaler for hele rammeområdet Totaler for hele rammeområdet Budsjett Endring Endring i % R2 Driftskostnader % R2 Driftsinntekter % Totalt % Rådmannens innstilling Hovedutvalg for oppvekst og kultur vedtar årsbudsjett 2014 for oppvekstområdet. Side23

24 Side24

25 Saksframlegg Arkivnr. 151 Saksnr. 2014/152-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 6/ Saksbehandler: Arnfinn Solem Årsbudsjett - Kultur, fritid og voksenopplæring - rammeområde 3 Dokumenter i saken: 1 S Årsbudsjett - Kultur, fritid og voksenopplæring - rammeområde 3 Vedlegg 1 Detaljbudsett - Kultur, fritid og voksenopplæring - rammeområde 3 Saksopplysninger Kommunestyret vedtok tildeling av driftsrammer for rammeområdene i kommunestyremøte sak nr 2013/3357. Utvalg for Oppvekst og kultur har, i kraft av delegasjonsreglementet, ansvar for å fordele driftsrammene til enhetene innefor sine rammeområder. Videre er Rådmannen, av delegasjonsreglementet, gitt myndighet til å fordele enhetenes driftsrammer ned på de respektive arter. Netto utgiftsramme pr utgiftsområde Side25

26 Rammer (Alle tall i Kr ) R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Mindre-/(merforbruk) Totalt for rammeområdet 3 er det bevilget for 2014 mot for Vurdering Rammeområde 3 består av følgende områder: - Administrasjon o Idrett/friluftsliv o Barn og unge - Kulturskole o Kulturskolen salg & tjenester - Voksenopplæring - Norskopplæring - Bibliotek - Kulturhus o Administrasjon o Kino o Kiosk o Kultursal - Lysgården - Frivilligsentralen I 2013 ble Lysgården og Frivilligsentralen lagt til rammeområdet 3, som gjorde at rammen ble økt med 2,8 mill. For 2014 er driften på samme nivå men det er lagt inn lønns- og prisjustering var tredje driftsår for Støren kulturhus og har gitt oss nyttig erfaring og innsikt i hva som skal til av ressurser for å drive dette på en forsvarlig måte. I 2014 tilpasses og utnyttes ressursene på en mer hensiktsmessig måte, ved at kulturhusets administrasjon tilføres noe ressurs, med interne rokkeringer. I 2012 ble kommunedelplan Fysisk aktivitet vedtatt, med mange oppgaver knyttet til enhet kultur, fritid og voksenopplæring. Vi styrker derfor årets budsjett med en 20 % stilling innenfor ansvarsområdet Idrett/friluft. Økonomiske konsekvenser Vedtaket innebærer et budsjett i balanse i forhold til den rammen som kommunestyret har gitt i økonomiplan for Side26

27 Rådmannens innstilling Med forutsetning av bruk av bundne driftsfond vedtar OK-utvalget vedlagte detaljbudsjett for Skårvold gavefond Kr Drift av Skårvold Tiltak Barn og unge Kr Ungdomsarbeid Den kulturelle spaserstokken Kr Tilskudd til lag/foreninger Den kulturelle skolesekken Kr Tiltak barn og unge Den kulturelle spaserstokken Kr Tiltak eldre Opplæring voksne innvandrere Kr Tiltak voksenopplæring Kjentmannsmerke Kr Tiltak kulturminner Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Saksframlegg Arkivnr. A10 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 7/ Kommunestyret 3/ Saksbehandler: Toril Grøtte Etablering av ny barnehage på Støren Saksopplysninger Rådmannen fremmet i oktober 2013 sak 67/13 for kommunestyret ang. bygging av ny barnehage på Støren. Saksframlegget innehold opplysninger om barnetallsutvikling og prognoser, muligheter for utbygging/utvidelser av dagens tilbud, vurdering av størrelse på ny barnehage, vurdering av kommunal eller privat bygging og drift, lokalisering av ny barnehage samt økonomiske konsekvenser. Rådmannens innstilling overfor kommunestyret var at det skulle bygges ny kommunal barnehage på Støren med byggestart i Kommunestyret vedtok følgende: 1. Midtre Gauldal kommune vedtar å undersøke mulighetene for at private kan etablere ny barnehage med 5 avd på Støren, med forutsatt drift senest i Valg mellom privat og kommunal løsning skjer når interesse, muligheter og forutsetninger er klarlagt, senest i kommunestyrets første møte i Lokalisering avgjøres som del av kommuneplan Støren. Etter at saken ble behandlet i kommunestyret har 3 utbyggere av private barnehager meldt sin interesse for å bygge og drive barnehage på Støren. Kommunen har ikke offentlig lyst ut barnehageutbyggingen, men dette må skje hvis det fattes vedtak om privat barnehage på Støren. Vurdering Alle de tre interessentene representerer store private barnehageutbyggere som har barnehager over store deler av landet. Alle tre aktørene vurderes som seriøse barnehageutbyggere. Ved vedtak om privat utbygging må kommunen annonsere dette i media og det vil da sannsynligvis melde seg flere utbyggere. Fram til ny barnehage står klar vil det drives barnehage i midlertidige lokaler ved Støren barnehage. Det er gjort en vurdering på om ansatte ved de midlertidige avdelingene vil kunne overføres til den nye barnehagen slik at disse ikke mister sin jobb ved oppstart av en ny privat barnehage. I følge KS- Side42

43 advokatene vil en oppstart av en ny privat barnehage på Støren ikke ansees som en virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljøloven, der de ansatte har rett på overføring til den nye barnehagen. Kommunen har vært i kontakt med alle de tre utbyggerne og informert om at kommunen ønsker å stille som vilkår at de ansatte fra de midlertidige avdelingene overføres til den nye barnehagen. Alle de tre aktuelle utbyggerne bekrefter at de vil akseptere et slik vilkår. Et annet moment som er viktig for kommunen ved en privat etablering av barnehage er muligheten for forkjøpsrett av bygningen ved en eventuell nedleggelse av den private barnehagen. Legges den private barnehagen ned må kommunen sikre videre drift for å kunne opprettholde barnehagetilbudet. Alle de tre aktuelle utbyggerne bekrefter overfor kommunen at de godtar at kommunen skal ha forkjøpsrett ved en eventuell nedleggelse. Kontakten med de tre aktuelle utbyggerne har vært positiv og kommunen har fått avklart noen viktige spørsmål. Det endrer likevel ikke rådmannens syn på at etablering av en kommunal barnehage på Støren vil være det beste med tanke på å ivareta kommunens plikt til å tilby nok barnehageplasser. Pr. i dag er det ca lik andel kommunale og private barnehageplasser på Støren. Ved privat utbygging vil ca 2/3 av barnehageplassene bli private. Selv om kommunale og private barnehager har felles samordnet opptak, har ikke kommunen hjemmel til å styre hvilke barn de private barnehagene tar opp. Det betyr at de private barnehagene gjennom egne opptakskriterier kan ta inn barn uten lovfestet rett selv om det er barn med lovfestet rett på venteliste, for eksempel søsken til barn som allerede går i barnehagen. De private kan også velge bort søkere som har særskilte behov, eller ta inn barn fra andre kommuner uten at kommunen kan styre dette. Samtidig er det altså kommunen som har plikt til å innfri retten til barnehageplass. Med en situasjon der 2/3 av plassene er private har kommunen få plasser i forhold til å styre behov og utvikling i forhold til om 2/3 av plassene er kommunale. Økonomiske konsekvenser I økonomiplanen for Midtre Gauldal er det i budsjettet avsatt til bygging av ny kommunal barnehage på Støren. Skal alt finansieres med lån vil den årlige kostnaden være Kr I gjeldene økonomiplan, har kommunestyret vedtatt en målsetting med 33% egenfinansiering (fra bufferfondet). Legges dette til grunn blir den årlige kostnaden Kr Til grunn er det lagt en rente på 4% og 40 års løpetid. (Husbanken tilbyr fastrente i 20 år på 3,7%) Når det gjelder økonomiske forhold vises til saksframlegget fra oktober som beskriver de ulike elementene i finansieringsordningen av private barnehager. De årlige kostnadene ved en kommunal barnehage vil ligge noe over de årlige kostnadene til en privat barnehage avhengig av om en kommunal barnehage bygges med 33% egenfinansiering eller full lånefinansiering. Totale kostnader privat barnehage: Driftskostnader: kr Administrasjonspåslag:* kr Kapaitaltilskudd:** kr Totalt kr Side43

44 Totale kostnader kommunal barnehage ved 33% egenfinansiering: Driftskostnader: kr Årlige kapitalkostnader: kr Totalt kr Totale kostnader kommunal barnehage ved full lånefinansiering: Driftskostnader: kr Årlige kapitalkostnader: kr Totalt kr Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar å bygge ny kommunal barnehage i Støren sentrum med byggestart i Lokalisering avgjøres som del av kommunedelplan Støren. 3. Investeringskostnadene på 35 millioner finansieres gjennom egenfinansiering og låneopptak. Driftskostnader innarbeides i kommende Handlingsprogram med økonomiplan. 4. Kostnader til erverv av tomteareal fremmes som egen sak. 5. Rådmannen gis fullmakt til å igangsette arbeid med detaljprosjektering, anbudsinnhenting, antakelse av anbyder og igangsetting av byggearbeidene. Side44