AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

Transkript

1 AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen i skolen 2 og 3 april 2008 Bente Blanche Nicolaysen

2 Vilhelm Aubert ( ) Vi er fysiske organismer som råtner og dør, men samtidig bærer vi det levende livet og fyller det meningsfulle blikk. Dette er grensene mellom hvilket mennesket beveger seg. Bør ikke dette gi rom for ulike grader av vitenskapelig objektivitet?

3 Den russiskfødte amerikanske samfunnsforskeren Pitrim Aleksandrovitsj Sorokin ( ) sitt begrep om det superorganiske The superorganic is equivalent to mind in all its clearly developed manifestations. Superorganic phenomena embrace language; science and philosophy; religion; the fine arts (painting, sculpture, architecture, music, literature, and drama); law and ethics; mores and manners; technological inventions and processes from the simplest tools up to the most intricate machinery; road-making; building construction; the cultivation of fields and gardens; the domestication and training of animals, etc.; and social organizations. These are all superorganic phenomena because they are all articulations of mind in various forms; none of them arise mainly in response to blind reflexes or instincts. (Sorokin 1947: 3-4) Sorokin, Pitrim. A Society, Culture, and Personality. Their Structure and Dynamics. A System of General Sociology. New York: Harper & Brothers Publishers.

4 I Det Skjulte Samfunn skriver Aubert metoder i sosialvitenskapene er noe mer enn spesifikke teknikker. Metoder glir jevnt over i spørsmål som knytter seg til livssyn og livssituasjon, og de kan ikke løsrives fra de problemer en vil anvende dem på. Men metoder glir ikke bare over i slike praktiske forholdsregler, tricks, arbeidsrutiner, samtaleformer, lesning, ja kanskje endog til slike vaner om å skrive til akkompagnement av grammofonplater. Det er ofte merkverdig hva metodebøker og kurs utelater. Jeg skulle engang finne ut noe så enkelt som hvordan og helst hvorfor en bygdeveg var anlagt. Det slo meg da at jeg aldri hadde sett noe i et metodeverk om hvordan slik informasjon kunne skaffes og bearbeides. Det var jo bare å spørre de som visste noe om veganlegget, samt undersøke noen møteprotokoller som kunne belyse prosjektets utvikling. Like fullt er det noe påfallende i at den slags spørsmål, som vil oppstå i mange slags undersøkelser, og som i praksis kan være vanskelig å løse, ikke har fått noen behandling i metodebøkene. Det tyder på at hvis en løsriver metoder fra problemer, er det bare visse typer av metoder som vil få noen plass.

5 I Det Skjulte Samfunn skriver Aubert at Utgangspunktet for samfunnsforskning bør være et problem, enten en praktisk oppgave, en mer generell problemsituasjon, en plagsom uvitenhet eller noe rart som vekker nysgjerrigheten (Aubert 1991: 194).

6 Hva er vitenskap? Multiple, systematic strategies to generate knowledge about human behaviour, human experience and human environments in which the thought and action processes of the researcher are clearly specified so that they are logical, understandable, confirmable and useful Depoy, E. & Gitlin, L Introduction to Research: Understanding and Applying Multiple Strategies. St.Louis: Mosby, p.6.

7 På disse to fagdagene skal vi ble kjent med forskning i ulike samfunnsfaglige grener og i ulike faser Sosiologi Etnologi Informasjons- og medievitenskap Fra tema til problemstilling Valg av metode Analyse

8 Metodologi De teoretiske og praktiske prosedyrer, arbeidsmåter og regler brukt for å oppnå kunnskap (metoder) Den kritisk evaluering av disse prosedyrer, arbeidsmåter og regler Den kritiske evaluering av vår mulighet til å oppnå kunnskap om verden

9 Metodologi handler altså om Hvordan forskeren oppnår kunnskap om verden. Metodologi reiser dermed ontologiske og epistemologiske spørsmål Ontologi (hvordan skal vi forstå virkeligheten)? Epistemologi (hva er forholdet mellom forskeren og kunnskapen)

10 Eksempler på metodologiske spørsmål: 1) Granskningen av forskningsprosessens trinn og forholdet mellom dem? 2) Hva er forholdet mellom teori og empiri? (induksjon versus deduksjon) 3) Hvordan kan sosiale fenomen forklares? (mikro-makro forhold, metodologisk individualisme versus metodologisk kollektivisme)

11 Ad 1) Trinn i forskningsprosessen Valg av tema Utforming av problemstilling og hypoteser Utvalg av empiriske kilder (for eksempel informanter) Utarbeidning av for eks intervjuguide el. spørreskjema Pilotarbeid Praktisk organisering av datainnsamlingen Behandling og organisering av data Analyse av data Samle resultater/funn til støtte for et sosiologisk resonnement eller argument Presentasjon av prosjektet og fremstilling av argumentet i en skriftlig form

12 Ad 2) Forholdet mellom teori og empiri To hovedspørsmål Går det an at skille mellom teori og empiri? Hvilken betydning tillegges teori og empiri? < > Skille mellom teori og empiri Ingen skille mellom teori og empiri Teori er facts Teori kan bare testes gj. empiri Deduksjon Teoritestning Teori er foranderlig/konstruert Teori krever hensyn til subjektiv mening Induksjon Teoriutvikling

13 Ad 3) Metodologisk individualisme versus metodologisk kollektivisme Skal sosiale fenomen oppfattes som helheter (kollektivisme) eller som enheter (individualisme)? < > Metodologisk individualisme Metodologisk kollektivisme Samfunnsvitenskap som sosial handling Samfunnsvitenskap som sosiale system