Kateterisering METODERAPPORT

Transkript

1 Kateterisering METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om Innleggelse av permanent kateter kvinner, Innleggelse av permanent kateter menn, Steril intermitterende kateterisering kvinner, Steril intermitterende kateter menn, Ren intermitterende kateterisering kvinner, Ren intermitterende kateterisering menn, Selvkateterisering, Katerassosierte urinveisinfeksjoner og Valg av kateter. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyrene er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at kateterisering foregår på en forsvarlig, sikker og hensiktsmessig måte. Ved å følge anbefalingene i prosedyrene vil man () sikre at pasienten får tømt urinblæren tilstrekelig ved urinretensjon, resturin, obstruksjon, kirurgisk inngrep, immobilitet og bevisstløshet (2) redusere faren for potensielle komplikasjoner og skader, som urinveisinfeksjon og blødning, (3) sikre tilstrekkelig opplæring av pasienten slik at pasienten blir trygg, sikker og motivert til å utføre prosedyren selv og (4) minimere pasientens ubehag ved kateterisering. Prosedyren er utarbeidet slik at den skal være mest mulig helsefremmende og skånsom for pasienten. Problemene er klart definert, som at () pasienten kan ikke tømme urinblæren selv på grunn av urinretensjon, residualurin eller obstruksjon forårsaket av kort- eller langvarige urologiske lidelser eller generell sykdom, (2) pasienten skal gjennomgå kirurgisk behandling og har midlertidig behov for urindrenasje og (3) pasienten er immobil eller bevisstløs og har behov for å få tømt blæren ved kateterisering. Målgruppe: Målgruppen er klart definert og beskrevet under Formål i starten av prosedyren. Forfattere: Prosedyrene er skrevet av Anne Grethe Johansen, urosykepleier og fagutviklinsgsykepleier. Johansen jobber ved urologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Aker Utarbeidet av Vibeke Marshall-Arnesen, spesialsykepleier med videreutdanning i kunnskapsbasert praksis. Marshall-Arnesen er redaktør for Sykepleiehåndboka Kvalitetssikret av Berte Bjørg Moen, intensivsykepleier og fagutviklingssykepleier med videreutdanning i Kunnskapsbasert praksis. Moen arbeider ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Kvalitetssikret av Tone Haugom, sykepleier med videreutdanning i kunnskapsbasert praksis. Haugom arbeider ved Medisinsk avdeling, Gjøvik sykehus

2 Kvalitetssikret av Tone Marte Ljoså, smertesykepleier og førsteamanuensis. Ljoså arbeider ved smerteseksjonen OUS, ved institutt for helsefag ved Høgskolen i Buskerud, og er redaktør av Sykepleiehåndboka Pasientrepresentant har ikke vært med i utarbeidelsen av prosedyren. Imidlertid er prosedyren skrevet med tanke på å ivareta pasientens interesser og integritet. Litteraturen: Litteraturen velges med tanke på å komme høyest mulig opp i Brian Haynes kunnskapspyramide (S-pyramiden). Systematiske og kvalitetsvurderte oversikter vurderes høyere enn enkeltstudier Forskningsartiklene vurderes kritisk av forfatterne, etter prinsippene i sjekklister for forskningsartikler. Sjekklistene som brukes finnes på Kunnskapssenterets nettsider Søkene gjøres i anerkjente medisinske og sykepleiefaglige databaser. Nedunder følger detaljert informasjon om søkehistorikk og hvilke databaser som er benyttet for denne prosedyren Der forskning ikke foreligger, benyttes ekspertuttalelser og konsensusanbefalinger Søkeprosess: Søk i Ovid databasene. Dato for søk: og Søk 2 i Ovid databasene. Dato for søk: og Søk 3 i Cochrane Library. Dato for søk: og Søk 4 i Ovid databasene. Dato for søk: og Søk 5 i Ovid databasene. Dato for søk: og Søk 6 i Cochrane Libraryr. Dato for søk: og Søk 7 i Helsebiblioteket (nasjonale retningslinjer). Dato for søk: og Søk 8 i Tidsskrift for den Norske Legeforening. Dato for søk og Søk 9 i Sykepleien/Sykepleien forskning. Dato for søk og Søk 0 i Folkehelseinstituttet og Søk i Joanna Briggs Institute. Dato for søk og Søkeord Databaser Søk 20 Søk 203 SØK Ovid databasene Treff Aktuelle Treff Aktuelle. exp Infection control MEDLINE 9 = 8 0 = 4 2. exp urethra Ovid Nursing 9 = 98 0 = = 0 0 = = 4 0 = 0 2

3 3. exp anatomy EMBASE OR 3 British Nursing Index exp urinary catheterization 6. 4 AND 5 7. exp guideline 8. 6 AND 7 9. AND AND 9 SØK 2 Ovid databasene. Exp urinary catheters Medline exp urinary catheterization Ovid Nursing Or 2 EMBASE exp practice guidelines British N Index methods 6. 4 or and 6 8. exp urinary tract infections 9. exp risk factors 0. 8 and 9. 7 and 0 2. exp nurses 3. and 2 4. intermittent catheterization 5. and 4 Søk 3 Cochrane Library. guideline 7 = 43 = 7 4 = 4 2. catheterization = 7 = 22 = 8 4 = urethra 4. 2 and 3 5. and 4 6. procedure

4 7. 4 and 6 8. prevention 9. policies 0. 7 and 8. 7 and 9 2. urinary tract infection 3. 9 and and 2 5. and 4 Søk 4. exp urinary catheterization Ovid databasene Medline 4 = 0 6 = = 0 6 = 0 2. exp urinary tract BNI infections 3. and 2 EMBASE 9 = 46 6 = = 20 6 = sterile procedure Ovid Nursing 9 = flere clean procedure 6. 3 and 5 7. clean permanent catherization 8. exp practice guideline 9. 3 and 8 0. insertion. and and 3. permanent urinary catheter 4. and 3 5. exp methods 6. and 5 Søk 5 Ovid databasene. Intermittent Medline self-catheterization BNI 3 flere and 2 EMBASE 0 02 Søk 6. Intermittent 2. Self-catheterization 3. Bladder Ovid Nursing 0 5 Cochrane library

5 4. Guideline 5. and 2 and and 2 and Søk 7 Helsebiblioteket. Kateterisering Fagprosedyrer Søk 8 Tidsskrift for den Norske Legeforening. Kateterisering Selvkateterisering Søk 9 Sykepleien/ Sykepleien forskning. Kateterisering Selvkateterisering Søk 0 Folkehelseinstituttet. Kateterisering Selvkateterisering - 0 Søk JBI Urinary catheterization - 0 Litteratursøk 20: Fokus for søket var på oversiktsartikler, systematiske reviewer og randomiserte kontrollerte studier (RCT). Der forskning ikke foreligger, baseres anbefalinger på ekspertuttalelser og konsensusanbefalinger Litteraturen som er valgt har hovedfokus på forsvarlig og riktig teknikk, samt valg og bruk av utstyr. Litteraturen er skrevet av helsearbeidere og for pasienter og helsearbeidere som utfører kateterisering Inklusjonskriterier: Litteratur som er publisert de siste 0 år og skrevet på nordisk eller engelsk Eksklusjonskriterier: Litteratur som omhandler barn/dyr, spesielle urinveisproblemer/sykdommer, posterpresentasjoner, litteratur med upassende eller ufullstendig beskrevet metode, konferanseabstrakter, brev, ledere, pilot-studier, casestudier Utdyping av søk: o Catheterization og catheterisation ble begge brukt som søkeord. Noen databaser ga kun treff på søkeordet stavet med z

6 o o o o I British Nursing Index ble det kun treff på søkeordene intermittent catheterisation I Søk i Ovid Nursing var det 2 av 8 aktuelle artikler som ikke var tilgjengelige i fulltekst Søk 4 i Ovid Nursing ga mange treff, men artiklene var allerede funnet via andre søk Søk 8 og 9 ga ingen spesifikke treff på aktuelle artikler, men tips til aktuelle guidelines og boklitteratur Noe litteratur fra relevante bøker er tatt med Full litteraturliste foreligger i prosedyren Litteratursøk 203 Litteraturen som er valgt har samme hovedfokus som ved søket foretatt i 20 Litteratur er ekskludert basert på de samme kriterier som ved søket foretatt i 20 Søket prioriterte nyere litteratur som er publisert mellom desember/januar 200/20 og mai 203 Søk er ikke foretatt i British Nursing Index (BNI) da denne databasen med tilgang til fulltekst artikler ikke lenger er tilgjengelige på Helsebiblioteket Utdyping av funn: o Søk 3 ga treff på et review med videre henvisning til et relevant review publisert i Denne kilden fra 2009 ble inkludert i referanselisten i Kateterassosierte urinveisinfeksjoner o Søk 4 ga treff på artikkel (Wilson, 202) med referanse til ANTT Clinical Guidelines. ANTT guidelines for kateterisering ble dermed etterspurt fra ANTT organisasjonen, og brukt som kilde i prosedyrene Relevant litteratur fra søket foretatt i 203 er lagt til litteraturlisten i prosedyren Annet: Dersom litteraturen gir ulike anbefalinger om hvordan prosedyren skal utføres, og man ikke med sikkerhet kan si at en metode er evidensbasert som best practice, har vi omtalt dette under punktet Annen viktig informasjon i prosedyren. Metoden som anbefales i prosedyren er den vi mener basert på litteraturgjennomgangen medfører minst skadepotensial for pasienten. Et eget punkt om forsiktighetsregler er inkludert i prosedyren Prosedyren er utarbeidet av sykepleiere med forskjellig og aktuell erfaring, og ekspertise innenfor sykepleiefaget Prosedyren er utviklet med tanke på å minimere kostnader, så fremt det er medisinsk forsvarlig

7 Forfatterne har ingen interessekonflikter Sunnsoft utvikler prosedyrene sammen med eksperter. Sunnsoft er redaksjonelt uavhengig, og selskapet har ingen interessekonflikter når det gjelder denne prosedyren Prosedyren vil oppdateres etter ett år (204)

8 Uenighet mellom forfatterne om vask med klorhexidin (20) TH hadde spørsmål vedrørende nødvendighet av å vaske urinrøret før kateterisering (både permanent og intermitterende), samt hvilken styrke klorheksidin skal ha. VMA og BBM diskuterte spørsmålene først, men da litteraturen ikke var entydig ble en fjerde forfatter (TML) koblet inn. TML vurderte litteraturen og prosedyren, og var enig i de vurderinger og anbefalinger de øvrige forfatterne har gjort. TML mente prosedyren ikke burde omhandle barn, da prosedyren ikke var dekkende nok for barns behov. Anbefalinger som omhandlet barn er derfor tatt bort og egen prosedyre for kateterisering av barn utarbeides på et senere tidspunkt. VMA, BBM og TML er enige i prosedyrens anbefalinger ut fra det litteraturen sier og tilpasset norske forhold. Kommentarene fra fjerde forfatter TML om vask med klorhexidin (20) Jeg synes metoderapporten til kateteriseringsprosedyrene ser både bra og grundig ut. Aktuelle søkeord, kombinasjoner og databaser er brukt. Ut fra hva jeg kan lese i litteraturen dere har funnet (bortsett fra bokreferansene) samt fra et eget søk i Cochrane Library og felleskatalogen er jeg enig i anbefalingen dere kommer med i forhold til å vaske før kateterisering og bruk av klorhexidin ved vask før permanent kateterisering. Litteraturen varierer i anbefalinger, og det eksisterer ikke nok forskning til å komme med en solid forskningsbasert anbefaling. Dermed er jeg tilbøyelig til å si at det er greit å være på den sikre siden å vaske og bruke klorhexidin til permanent kateterisering. Da har man i hvert fall utført en tilstrekkelig rengjøring av urinrørsåpningen og det kan heller ikke skade. I følge felleskatalogen er klorhexidin sikkert å bruke på slimhinner, og bivirkninger er få og sjeldne. Synes det er ok å anbefale klorhexidinstyrke 0.5mg/ml da legger man seg på en gyllen middelvei. Siden det er indikert at sterilt vann, saltvann eller springvann er like effektivt for vask før kateterisering, er det logisk å anbefale den svakeste styrken på klorhexidin. Dette er bare spekulasjoner fra min side, men med sterkere styrke kan det kanskje inntre alvorligere bivirkninger hos de som ikke tåler klorhexidin - eller eventuelt kan flere pasienter oppleve bivirkninger? Har lest litt korrektur og har noen spørsmål som jeg har satt inn som kommentarer i prosedyren for permanent kateterisering hos kvinner. For de andre prosedyrene har jeg ikke satt inn alle kommentarer men forslag til endringer i teksten basert på kommentarene i den førstnevnte prosedyren. Foreslår at du først leser prosedyren om permanent kateterisering hos kvinner deretter denne prosedyren rettet mot menn. Videre prosedyren om intermitterende kateterisering for kvinner deretter samme prosedyre rettet mot menn. Tilslutt prosedyren om selvkateterisering. Kommentarer og rettinger bygger på hverandre i denne rekkefølgen, så tror det kanskje blir lettere for deg å se sammenhengen slik. Jo mer jeg leser i prosedyrene om kateterisering, jo mer heller jeg mot at kateterisering av barn bør tas ut og innlemmes i en egen prosedyre for barn. Det spesielle med kateterisering i forhold til barn synes jeg i stor grad forsvinner. Blant annet er vel ikke foreldrenes rolle vektlagt. Synes heller ikke at spesielt utstyr og pasientinformasjon + læring via lek kommer godt nok frem i felles prosedyrer for voksne og barn. Men det er min mening. Kan godt hende jeg tar feil, og at barnas spesielle situasjon i forhold til kateterisering kommer tydelig nok frem.

9 Endringer i anbefaling om vask med klorhexidin basert på ny nasjonal veileder om forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner (203) I denne nasjonale veilederen er det anbefalt å bruke sterilt vann eller natriumklorid ved vask rundt urinrørsåpningen før kateterisering. Forskning kan ikke vise til lavere forekomst av urinveisinfeksjon ved bruk av klorhexidin, og dette middelet kan også skape irritasjon og allergisk reaksjon ved bruk på slimhinner. Siden sterilt/saltvann er billigere, medfører mindre ubehag og er ikke forbundet med høyere forekomst av infeksjon, anbefaler Sykepleiehåndboka å bruke steril væske til vask av urinrørsåpning før kateterisering.