INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET Dato: Sted: Vitenparken Tid: (lunsj ) SAKSLISTE Tid 1/2016 Godkjenning av dagsorden /2016 Læringssenteret orienterer 3/2016 SUs rolle og mandat fremover 4/2016 Ny behandling av utkast til retningslinjer for behandling av saker om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved NMBU PAUSE /2016 Utlysning av midler til utvikling av innovativ undervisning 6/2016 Fullmaktsak: Søknad om 4 timers eksamen i BUS110 - Eksternregnskap 7/2016 Orienteringssak: NOVA 2016 status og finansieringsmuligheter 8/2016 Orienteringssak: Utlysning av midler til utvikling av SFUsøknad 9/2016 Orienteringssak: Studiebarometeret 10/2016 Orienteringssak: Kandidatundersøkelsen 11/2016 Orienteringssak: Nye nettsider kvalitetssikring 12/2016 Orienteringssak: Anskaffelse læringsstøttesystem 13/2016 Orienteringssak: Høring på rapport fra UHR om karakterskalaen bestått/ikke bestått 14/2016 Orienteringssak: Høring på Gjedrem-rapporten fra KD 15/2016 Orienteringssak: Veiledende retningslinjer for sensur fra UHR LUNSJ Meld forfall til Katarina Klarén: katarina.klaren@nmbu.no (tlf ). Ås, 27. januar 2016 Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

2 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 3/2016 SUs rolle og mandat fremover i lys av det uavhengige utvalgets innspill styringsmodell Vedlegg: 1. Studieutvalgets retningslinjer Forslag til vedtak: Studieutvalget har følgende innspill: Ås, 27. januar 2016 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

3 Saksframlegg SU-sak 3/16 2 Bakgrunn Det ble høsten 2015, på oppdrag av universitetsstyret, nedsatt et uavhengig utvalg som fikk i oppdrag å evaluere dagens styringsmodell ved NMBU. Evalueringsutvalget bestod av professor Torbjørn Digernes, NTNU, professor Lisa Sennerby Forse, SLU og professor Tom Colbjørnsen, BI (leder). Resultatene ble presentert ved allmøtet 25. januar Studiedirektøren ønsker en kort drøftelse rundt studieutvalgets rolle og mandat for fremtiden med utgangspunkt i de signalene som ble gitt på allmøtet, men også i de erfaringer som utvalget har opparbeidet siden opprettelsen. Dagens mandat Studieutvalget har i dag en representasjonsmodell som går bredt og er basert på deltakelse fra alle institutter. Utvalget består i dag av 13 vitenskapelig ansatte (et medlem fra hvert institutt), én ph.d-kandidat, fem studenter og en teknisk-administrativt ansatt person. I studieutvalgets mandat beskrives utvalgets rolle som rådgivende. Rolle og myndighet for utvalget på følgende måte: USU er NMBUs rådgivende utdanningspolitiske organ, og skal gi råd og strategiske innspill til rektor i strategiske saker som gjelder utdanning. Med utdanning forstås emner, programmer, pedagogisk utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning. USU er et kollegialt organ som skal ivareta helhetsperspektivet på NMBUs utdanningsvirksomhet. USU arbeider på delegasjon fra og rapporterer til rektor. USU skal være en møteplass for menings-, erfarings- og idéutvikling. Utvalget hadde ved møtet i januar 2015 en evalueringsrunde rundt bordet. Den generelle oppfattelsen var at utvalgets møter fungerte bedre enn i starten, og at det var et godt forum, dels for å bli orientert i utdanningssaker og dels for diskusjon. Flere uttrykte tilfredshet med sammensetningen. Det fremkom på den andre siden at det var uklarheter om utvalgets rolle og plassering i forhold andre organer i universitetets styringslinje. Flere i utvalget mente også at utvalget var for stort for å få til gode diskusjoner og at representasjonen, etter hvert som fakultetene satte seg, burde baseres på fakultet. Det ble i tillegg nevnt at utvalget i høyere grad bør heve blikket og ha en tydelig rolle i å tenke strategisk og fremtidsrettet på utvikling av utdanning. Studiedirektørens vurdering Det uavhengige utvalget har ingen konkrete anbefalinger når det gjelder utvalgene ved NMBU. Studieutvalget er heller ikke bedt om innspill fra ledelsen på nåværende tidspunkt. Universitetsstyret vil vedta tidsplan og rammer for arbeidet ved neste møte i slutten av februar. Studiedirektøren mener imidlertid at det er viktig at utvalget, i lyset av utvalgets gjennomgang og innspill, har en drøftelse rundt sin form, rolle og de oppgaver som er lagt til utvalget. Det er videre viktig å reflektere rundt måten utvalget håndterer sakene på. Studiedirektøren mener at NMBU skal ha et forum med oppgave å ivareta helhetsperspektivet på NMBUs utdanningsvirksomhet, slik utvalget har i dag. Det er viktig NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

4 Saksframlegg SU-sak 3/16 3 for at universitetet skal klare å samle diskusjonen rundt utvikling av utdanningen og få frem strategiske råd til ledelsen i utdanningsspørsmål. Studieutvalget har i 2015 behandlet en rekke større saker og gitt strategiske råd til rektor og har bidradd med helt nødvendige innspill i utviklingen av nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU. Studiedirektøren ønsker en kort drøftelse rundt studieutvalgets rolle og mandat med utgangspunkt i innspillene fra det uavhengige utvalget og i de erfaringene som utvalget har opparbeidet, både med form og oppgaver og med arbeidet i utvalget. Forslag til vedtak Studieutvalget har følgende innspill: NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

5 Vedlegg SU-sak xxx/14 1 NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

6 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Mandat for studieutvalget (USU) ved NMBU Styrings- og beslutningsregler, USU Hjemmel Retningslinjene er vedtatt av Fellesstyret med utgangspunkt i lov (univl.), og på grunnlag av Fellesstyrets vedtak i sak 09/2013, Styringsreglement for NMBU endelig vedtak om utfyllende bestemmelser og fullmaktsfordeling. Formål Hensikten med retningslinjene er å klargjøre USUs rolle, myndighet og ansvarsområder, og gi nærmere regler om USUs arbeid og saksbehandling. Sammensetning Prorektor (Leder) 13 faste vitenskapelige tilsatte med personlige vara. Instituttleder i samråd med dekan foreslår enten leder av instituttenes tilsvarende organer (undervisningsutvalg) eller en fast vitenskapelig ansatt, alle med personlige varamedlemmer. Dekanene i felleskap skal påse at sammensetning av utvalget oppfyller krav i likestillingsloven. 1 ph.d.-kandidat med personlig vara oppnevnt av doktorgradskandidatenes organisasjon 5 studenter med personlige vara oppnevnt av Studenttinget 1 medlem fra tilsatte i teknisk og administrativ stilling og personlig varamedlem oppnevnt av administrasjonsdirektøren etter forslag fra enhetene og tjenestemannsorganisasjonene. Studiedirektør er utvalgets sekretær. Faglig leder for Programutvalget for veterinær- og dyrepleierutdanningen har møte- og talerett i USU. Postboks 5003 NO-1432 Ås post@nmbu.no

7 Oppnevning og funksjonsperiode Rektor oppnevner de faste og midlertidige vitenskapelige tilsatte og personlige vara. USU utpeker selv nestleder blant medlemmene. USU følger universitetsstyrets funksjonsperiode. Medlemmene oppnevnes for en periode tilsvarende universitetsstyrets funksjonsperiode med unntak av studenter som oppnevnes for ett år, ph.d.-kandidat og representant for midlertidig vitenskapelige ansatte oppnevnes for to år. Som hovedregel skal ingen være medlem av USU i mer enn to funksjonsperioder. Rolle, myndighet, ansvars- og oppgaveområder Rolle og myndighet USU er NMBUs rådgivende utdanningspolitiske organ, og skal gi råd og strategiske innspill til rektor i strategiske saker som gjelder utdanning. Med utdanning forstås emner, programmer, pedagogisk utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning. USU er et kollegialt organ som skal ivareta helhetsperspektivet på NMBUs utdanningsvirksomhet. USU arbeider på delegasjon fra og rapporterer til rektor. USU skal være en møteplass for menings-, erfarings- og idéutvikling. Ansvars- og oppgaveområder USU skal - på oppdrag fra rektor og på eget initiativ bidra i utviklingen av strategier og tiltaksplaner innenfor utdanning - utvikle, vedlikeholde og gi tilråding om godkjenning av systemer for kvalitetssikring av utdanningsaktivitetene på alle nivå - påse at NMBUs utdanning utvikles og evalueres i tråd med NMBUs strategiske planer - påse at NMBU har systemer som gjør at utdanningsressursene ved NMBU brukes effektivt og i samsvar med NMBUs strategiske planer - medvirke til samordning av utdanningen og styrking av tverrfaglig samarbeid - gi tilrådning overfor universitetsstyret i spørsmål om opprettelse og nedleggelse av studieprogram - bidra til at NMBU er aktiv i nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk - tilrettelegge for utdanningssamarbeid med NMBUs alliansepartnere 2

8 - ha ansvar for samordning av utdanningsavtaler mellom UMB og andre institusjoner - medvirke til at utdanningsvirksomheten følger etiske normer - ha ansvar for å rapportere samlet utdanningsaktivitet ved NMBU til rektor og vurdere om den utvikles i tråd med NMBUs strategier - tilrettelegge for markedsføring av NMBUs utdanningsvirksomhet Det er utarbeidet styrings- og beslutningsregler for NMBUs Studieutvalg og Forskningsutvalg. Disse skal inngå som vedlegg til retningslinjene for Studieutvalget. 3

9 Styrings- og beslutningsregler for Studieutvalget ved NMBU (USU) og Forskningsutvalget ved NMBU (UFU) Innkalling Leder av utvalget innkaller til møte i utvalget. Det innkalles til møte dersom rektor eller minst en femtedel av medlemmene krever det. Utvalget fastsetter årlige møteplaner. Innkalling til møte i utvalget med saksdokumenter skal være medlemmene i hende senest fem dager før møtet avholdes, med mindre situasjonen tilsier noe annet. Dersom et medlem av utvalget melder forfall, skal varamedlem innkalles. Saksliste Leder av utvalget fastsetter utvalgets saksliste. Rektor skal holdes orientert om saker som skal behandles i utvalget. Ethvert medlem kan be om å få ført opp en sak på dagsorden. Slik anmodning fremmes overfor leder av utvalget senest 14 dager før møtet i utvalget. Innstilling Saker fremmes formelt av sekretær for utvalget. Innstillingen er skriftlig. Dokumentasjon Sekretær for utvalget og utvalgets leder har ansvaret for å legge fram nødvendig dokumentasjon slik at utvalget har et tilfredsstillende og saklig grunnlag for sitt vedtak. Dette skal i hovedsak skje skriftlig, men kan om nødvendig suppleres muntlig i møtet. Medlemmer av utvalget bidrar til å utarbeide sakene som skal legges fram, og utvalget kan sette ned undergrupper (ledet av et av utvalgsmedlemmene), for å utarbeide saksgrunnlag i enkelte saker. Deltakelse i møte Medlem av utvalget har plikt til å møte hvis ikke vedkommende har gyldig frafall. Alle medlemmene har møteplikt. Et medlem av utvalget kan ikke delta ved behandlingen av saker dersom vedkommende er inhabil (Forvaltningslovens bestemmelser). Ledelse av møte Leder av utvalget er møteleder. I leders fravær ledes møtet av nestleder. Andre praktiske regler Utvalget treffer sine vedtak i møte. Møtet holdes for åpne dører. Utvalget kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. 4

10 Beslutningsmyndighet Utvalget er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet har leder av utvalget dobbeltstemme. Avstemning skjer i hovedregel ved stemmetegn. Møtebok Det skal føres møtebok fra møtene utvalget. Møteboka skal angi: Tid og sted for møtet Deltakerne i møtet (tilstedeværende, fraværende, funksjon) Framlagt dokumentasjon Vedtaket Stemmegivning Dersom utvalgets vedtak ikke er enstemmig, skal stemmegivningen fremgå av møteboka. Medlem av utvalget kan kreve sin oppfatning innført i møteboka. Informasjon Leder av utvalget har ansvar for å informere om utvalgets beslutninger. Kopi av møtebok sendes Universitetsadministrasjonen. Møtebok skal gjøres tilgjengelig. 5

11 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 4/2016 Ny behandling av utkast til Retningslinjer for behandling av saker om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved NMBU Vedlegg: 1. Utkast til retningslinjer for behandling av saker om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved NMBU 2. Notat til POA med beskrivelse av tiltakene for økt vektlegging av pedagogiske meritter 3. Riktlinjer för ansökan om anställning som professor eller universitetslektor vid SLU 4. «Att visa och bedöma pedagogisk skicklighet. Råd till sökande, sakkunniga och lärarförslagsnämnder vid SLU» Pedagogisk rapport 1 från Universitetspedagogiskt centrum, SLU Forslag til vedtak: Studieutvalget mener at teksten i utkast til retningslinjer gjenspeiler ambisjonsnivået i utvalgets tiltak for utvikling av dokumentasjon av pedagogisk kompetanse. Ås, 27. januar 2016, Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

12 Saksframlegg SU-sak 4/16 2 Bakgrunn Studieutvalget hadde et første utkast til Retningslinjer for behandling av saker om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved NMBU til behandling ved møtet i desember, jf. sak 36/2015. Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) tok med seg innspillene inn i det videre arbeidet. POA har nå arbeidet videre med utkastet, også med utgangspunkt i tiltakene for økt vektlegging av pedagogisk kompetanse i rektors satsing for fremragende forskning og utdanning, hvor studieutvalget hadde en rolle i å utforme tiltakene. Studiedirektøren ønsker en ny behandling i utvalget for å få en vurdering om utkastet svarer til det ambisjonsnivået som ligger i tiltakene for økt vektlegging av pedagogiske meritter og for å få utvalgets konkrete innspill til den teksten som nå foreligger. Om revideringen av retningslinjene POA startet i høst arbeidet med revidering av Retningslinjer for behandling av saker om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved NMBU. Retningslinjene vil være styrende i alle prosesser knyttet til ansettelse og opprykk i vitenskapelige stillinger ved universitetet. Revideringen skjer på bakgrunn av departementets fastsettelse av Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Denne trådte i kraft 15. september Studieutvalget hadde våren 2015, som en del av innspillsrunden til rektors satsing på fremragende forskning og utdanning, drøftelser rundt tiltak for økt vektlegging av pedagogiske meritter, jf. sak 9/2015 og 16/2015. Tiltakene ble tatt inn i satsingen på fremragende forskning og utdanning. Vedlagte notat fra Studieavdelingen til POA inneholder en nærmere beskrivelse av tiltakene, jf. vedlegg 2. I forbindelse med utviklingen av tiltaket om utvikling av rekrutteringsprosessene ble Studieutvalget presentert for den modellen som Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) har utviklet for presentasjon av pedagogisk erfaring/kompetanse i søknader til vitenskapelige stillinger, jf. vedlegg 3 og 4. Med utgangspunkt i SLU sin modell, foreslo utvalget å innføre lignende krav til presentasjon av pedagogisk meritter fra søkere til vitenskapelige stillinger ved NMBU, både i form av en systematisk fremstilling av praksis/kompetanse og i form av et egenrefleksjonsnotat. Å påse at formuleringene i Retningslinjer for behandling av saker om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved NMBU svarer til ambisjoner i utvalgets forslag, er et viktig element av implementeringen av tiltakene i satsingen på fremragende forskning og utdanning. I vedlagte utkast til retningslinjer er studieutvalgets forslag til krav til dokumentasjon av pedagogisk erfaring/kompetanse forsøkt tatt inn. Studiedirektørens vurdering Studiedirektøren peker på at utvikling av pedagogisk kompetanse og vektlegging av pedagogiske meritter er en del av det å utvikle kvaliteten i utdanningen generelt. Det er avgjørende for NMBU at vi klarer trekke til oss de beste søkerne til vitenskapelige stillinger. NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

13 Saksframlegg SU-sak 4/16 3 Like viktig er det imidlertid at vi har et godt system for å presentere/vurdere kompetanse, noe NMBU mangler per i dag. SLU sitt opplegg for dokumentasjon representerer en annen måte å tenke på rundt vurdering av kompetanse, enn den som vanligvis praktiseres her. Studiedirektøren mener at retningslinjenes avsnitt om pedagogisk erfaring/kompetanse er styrket ved at det er lagt inn tydeligere krav til dokumentasjon og at krav om pedagogisk egenrefleksjonsnotat er tatt inn, jf. s. 12 i utkastet. Teksten svarer nå til det ambisjonsnivået som studieutvalget hadde i forslaget til hvordan vi øker kvaliteten i dokumentasjonen av pedagogisk kompetanse ved søknader til vitenskapelige stillinger. Studiedirektøren ser at presisjonsnivået i SLUs krav er høyere enn i retningslinjene, men peker her på at dokumentene er av forskjellig art. SLUs retningslinjer gjelder kun kravene til dokumentasjon, ikke kompetansekravene. Direktøren mener at en eventuell presisering heller kan gjøres i den konkrete stillingslysningen eller i det rekrutteringsverktøyet som benyttes i søknadsprosessene ved universitetet. Det ble ved sist møte diskutert om kravet til veiledning av 2 ph.d-kandidater for omfattende, og om det like gjerne kan dreie seg om veiledning av masterstudenter. Studiedirektøren mener at masteroppgaveveiledning gir nødvendig pedagogisk kompetanse, men ønsker en grundigere diskusjon i utvalget om dette punktet. Forslag til vedtak Studieutvalget mener at teksten i utkast til retningslinjer gjenspeiler ambisjonsnivået i utvalgets tiltak for utvikling av dokumentasjon av pedagogisk kompetanse. NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

14 Vedlegg SU-sak xxx/14 1 NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

15 1 Forskrift om ansettelse og opprykk i Undervisnings og forskerstillinger med utfyllende Retningslinjer for NMBU

16 2 Kapittel 1: Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 1-1.Generelt (1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger ved institusjonene under lov om universiteter og høyskoler. Institusjonene kan fastsette krav for den enkelte stillingstype ut over disse kravene for hele eller deler av institusjonen. Ved kunngjøring av den enkelte stilling kan det stilles mer spesifiserte krav. Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den som blir ansatt, forplikter seg til å gjennomgå en bestemt opplæring, innen en viss tidsfrist. (2) Forskriften omfatter stillinger basert både på vitenskapelige og kunstneriske kvalifikasjoner. Fagområder med undervisningspersonale rekruttert på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner er følgende: a) Utøvende og skapende musikk b) Teater c) Opera d) Ballett e) Kunst, kunsthåndverk og design f) Litteratur (Skriveverksted) g) Arkitektur h) Film og fjernsyn i) Fag i lærerutdanningene: dans, drama/teater, musikk, formgiving, kunst og håndverk. 0 Endret ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015). Merknad til 1-1 (1) andre punktum: NMBU vil på et senere tidspunkt behandle spørsmålet om det skal fastsettes generelle tilleggskrav til den enkelte stillingstype utover minimumskravene som fremgår av 1-2 til Kriterier for ansettelse i stilling som professor (1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder eller (2) Omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå og (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. NMBU retningslinjer til forskriftens 1-2 Nærmere om kriteriene (kvalifikasjonskravene) 1-2, for opprykk fra stilling som førsteamanuensis og høyskoledosent til professor (med unntak av fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi-mnt) For å kvalifisere til personlig opprykk til professor må søkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type, kvalitet, bredde, dybde) er på nivå med det som generelt stilles til

17 3 professorater på fagområdet, nasjonalt og internasjonalt. Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig, være like for alle fagdisipliner. For at opprykk skal kunne gis, må bedømmelseskomiteen enstemmig erklære søkeren utvilsomt professorkompetent. Hvorvidt søkeren har professorkompetanse skal baseres på en overordnet skjønnsmessig og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene. Kvalifikasjonsbeskrivelsen under er ment som anbefalte retningsgivende for komiteene som vurderer kandidater for personlig opprykk innenfor rammen av opprykksordningen. Målet er å bidra til å sikre et høyt faglig nivå og ens praksis på tvers av fagdisipliner og enheter ved NMBU. Det gjøres en samlet vurdering av søkeren med utgangspunkt i kompetanseelementene beskrevet i punkt 1-4. Vitenskapelige eller kunstneriske kvalifikasjoner vektlegges mest. Vitenskapelig og/eller kunstneriske kompetanse Det vises til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1-2. Kriterier for opprykk til professor er som for ansettelse i stilling som professor, at det vitenskapelige nivået og den kunstneriske virksomheten er i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder. For professor kreves det betydelig vitenskapelig produksjon utover det som kreves til doktorgrad. Forskningen skal være av høy kvalitet, og vise både bredde og dybde. Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til å ta opp nye problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning. Følgende krav bør være oppfylt: Omfang: Hva som er en vitenskapelig produksjon av betydelig omfang må vurderes i forhold til faglige tradisjoner og konkret ut fra innholdet i arbeidene og den innsatsen som ligger bak. En veiledende norm kan være at den vitenskapelige produksjonen (doktorgraden medregnet) bør tilsvare 8-12 tidsskriftartikler av full lengde eller to til tre bøker av høy kvalitet og med ulikt innhold. Søkeren må ha ytt vesentlige bidrag til alle arbeidene og hatt hovedansvaret for forskningsarbeidet og framstillingen i majoriteten (to tredeler) av arbeidene. Ved mer omfattende samforfatterskap kan kravet til antall arbeider settes høyere. Kvalitet: Resultatene skal være godt underbygd og klart uttrykt, slik det kreves for publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter eller på anerkjente forlag for vitenskapelige bøker. Det legges vekt på om arbeidene har fått eller kan få betydning for fagutviklingen eller for praksis på området. Det legges også vekt på originalitet i problemstilling, metode eller datakilder. Kravet til originalitet og betydning er klart høyere enn for doktorgraden, men det er nok at en del av arbeidene tilfredsstiller slike høye krav. Bredde: Breddekravet skal bidra til å sikre at søkeren er kvalifisert for å undervise og veilede på høyt nivå i mer enn én spesialitet. Produksjonen bør omfatte flere kategorier av problemstillinger, temaer og forskningsmetoder. Søkeren bør ha vist evne til å sette egne arbeider inn i en større sammenheng. Selvstendighet og samarbeid: Søkeren må ha dokumentert at han eller hun vil være i stand til på

18 4 egen hånd å gjennomføre alle sentrale deler av et forskningsarbeid med høy kvalitet. Dette kan dokumenteres med arbeider der søkeren er eneforfatter (eventuelt førsteforfatter i disipliner der dette signaliserer hovedansvar for arbeidet), ved erklæringer fra medforfattere og ved erfaring fra prosjektledelse. For øvrig skal forskningssamarbeid og prosjektledelse vektlegges positivt. Synlighet: Arbeidene bør være publisert (eller antatt for publisering) i kanaler som har tilfredsstillende kvalitetskontroll og der de kan nå fram til andre forskere som vil bygge videre på eller kritisere resultatene. Vanligvis betyr dette publisering i internasjonale kanaler, men når temaet tilsier det, er publisering i nasjonale kanaler akseptabelt. Det legges vekt på hva som innen faget ble sett på som god publiseringspraksis på publiseringstidspunktet. Aktualitet: Arbeidene bør være relatert til forskningsfronten på publiseringstidspunktet. Noen av arbeidene bør ikke være eldre enn fem år. Internasjonal profil: Det legges vekt på internasjonal virksomhet. Søkers rolle som deltaker, initiator og leder i internasjonale fora skal framgå av søknaden. Ved opprykk skal kompetansen være innenfor fagområdet for stillingen som søkeren er tilsatt i på søknadstidspunktet. Arbeider på andre fagområder kan telle med, men vektlegges ut fra hva de sier om kompetansen for å drive forskning og undervisning på det aktuelle fagområdet. Minst to tredeler av kravet til omfang definert over, bør kunne dokumenteres med arbeider som klart er innenfor fagområdet for stillingen det søkes opprykk i, og noen av disse arbeidene bør ikke være eldre enn fem år. Dersom fagområdet er en snever spesialitet, kan det aksepteres at en noe større del er utenfor fagområdet. Pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Krav til pedagogisk kompetanse Søkeren skal ha gjennomført kurs i universitets- og høgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i fast vitenskapelig stilling ved NMBU, eller dokumentert tilsvarende kompetanse. Det kreves dokumentert undervisningserfaring både på høyere og lavere grads nivå. For opprykk til professor bør søkeren kunne dokumentere erfaring med og gode evner til veiledning av ph.d.-studenter. Søkeren bør normalt ha vært hovedveileder for minst to ph.d.- studenter frem til og med fullført doktorgrad før opprykk kan vurderes. Veiledning på masternivå kan tillegges vekt. Vitenskapelig ledererfaring Søkeren må kunne vise til gode lederegenskaper, og evne til forsknings- og utdanningsledelse av høy kvalitet. Følgende momenter er relevante; Evne til å initiere og lede forskningsprosjekter og utvikling av forskningsfelt Bygge opp og lede forskningsgrupper Fagadministrativt arbeid Utdanning innen administrasjon og ledelse Deltakelse i styrer, råd og utvalg og arbeidsgrupper mv. Ansvar for tilsetting i vitenskapelige stillinger

19 5 Erfaring fra administrative funksjoner eller lederfunksjoner på ulike nivå, dette kan være både innenfor og/eller utenfor høyere utdanning, og i offentlig eller privat virksomhet. Formidling, nettverk og samarbeid innen forskning og undervisning Søkeren bør ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Det legges vekt på; Utdanning og erfaring fra forsknings- og kunnskapsformidling ut over eget fagmiljø - lokalt, nasjonalt, internasjonalt Deltakelse i konsortier og formelle nettverk med institusjonsforankring Kontaktflate og nettverk innenfor eget og tilstøtende fagområder Bidrag til fagbøker, utstillinger og kataloger Medvirkning i debatter, offentlig utredningsarbeid, oversettelsesarbeid Virksomhet som referee/anmelder i faglige/vitenskapelige tidsskrifter Annen faglig virksomhet og faglige bidrag i samfunnet Bidrag til innovasjon basert på forskning og faglig utviklingsarbeid, herunder dokumenterte resultater fra innhenting av eksterne prosjekter Vurderingsarbeid ved tilsettinger og bedømmelse av grader. MNT retningslinjer Kvalifikasjonsvurdering - opprykk til professor innenfor fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-ordningen) Krav til kvalifikasjonsvurdering innenfor MNT ordningen er uttømmende gjengitt Samordning av prosessene for professoropprykk (MNT) 1-3.Kriterier for ansettelse i stilling som dosent (1) a) Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet b) Dokumentert omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høy kvalitet c) I tillegg høye kvalifikasjoner innenfor ett eller flere av følgende områder: - Ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekt - Tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging - Omfattende samarbeid med nærings- og samfunnsliv for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet - Omfattende samarbeid med kulturlivet for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet - Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra nærings- og samfunnsliv - Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra kulturlivet - Oppbygging av vitenskapelige samlinger og (2) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. 0 Endret ved forskrift 13 juli 2007 nr. 907.

20 6 NMBU retningslinjer til forskriftens 1-3 Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes dosentkompetanse er omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyeste nivå rettet mot yrkesfeltet. All virksomhet skal dokumenteres. Den beskrivende, analytiske reflekterende og teoretiserende kompetansen er sentral på samme måte som utøverkompetanse, kombinert med kompetanse i å utvikle og håndtere komplekse yrkes- og profesjonsfelt. Søker må kunne dokumentere relevant pedagogisk og praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning, erfaring fra undervisning og veiledning på høyere og/eller lavere grads nivå, utvikling av studieplaner og læremateriell, student- og kollegavurderinger eller på annen relevant måte. Ved vurdering av realkompetanse må søker oppfylle krav til yrkesrettet forsknings- og utviklingsarbeid på nivå med en norsk doktorgrad og dokumentert bredde og selvstendighet i arbeidet. Det skal legges vekt på at på at vedkommende kan dokumentere faglig virksomhet på høyt nivå de siste 5 år, og at denne peker framover mot fortsatt aktivitet på dosentnivå. Pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Krav til pedagogisk kompetanse Søkeren skal ha gjennomført kurs i universitets- og høgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i fast vitenskapelig stilling ved NMBU, eller dokumentert tilsvarende kompetanse. Det kreves dokumentert undervisningserfaring både på høyere og lavere grads nivå. Søkeren bør kunne dokumentere erfaring med, og gode evner til veiledning av ph.d.- studenter. Søkeren bør normalt ha vært veileder for minst to ph.d.- studenter frem til og med fullført doktorgrad før opprykk kan vurderes. Veiledning på masternivå kan tillegges vekt. 1-4.Kriterier for ansettelse i stilling som førsteamanuensis (1) Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet eller (2) Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen og (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. NMBU retningslinjer til forskriftens 1-4 Pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Opprykk til førsteamanuensis er en karrierevei primært knyttet til formaliserte doktorgradsprogram. Den formaliserte doktorgraden vil først og fremst være knyttet til disiplinbasert og vitenskapelig forskerkompetanse.

21 7 Krav til pedagogisk kompetanse Søkeren skal ha gjennomført kurs i universitets- og høgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i fast vitenskapelig stilling ved NMBU, eller dokumentert tilsvarende kompetanse. Det kreves dokumentert undervisningserfaring både på høyere og lavere grads nivå. Veiledning på masternivå kan tillegges vekt. 1-5.Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor (1) Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling eller (2) Dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling og (3) Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt og (4) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. NMBU retningslinjer til forskriftens 1-5 Kvalifikasjonsvurdering ved opprykk til førstelektor 1-5 Opprykk til førstelektor kan også være en karrierevei knyttet til organiserte førstelektorprogram. Slike programmer er foreløpig ikke formalisert, men de finnes ved noen institusjoner. Opprykk til førstelektor er en karrierevei for ansatte med omfattende forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot profesjons- og yrkesfelt, og omfattende pedagogisk utviklingsarbeid. Det er viktig at opprykk til førstelektor blir anerkjent som likeverdig til, men annerledes enn opprykk til førsteamanuensis. Oppnådd spesialistgrad kan inngå i vurderingen av opprykk. Pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Krav til pedagogisk kompetanse Søkeren skal ha gjennomført kurs i universitets- og høgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i fast vitenskapelig stilling ved NMBU, eller dokumentert tilsvarende kompetanse. Det kreves dokumentert undervisningserfaring både på høyere og lavere grads nivå. Veiledning på masternivå kan tillegges vekt. 1-6.Kriterier for ansettelse i stilling som høyskolelektor eller universitetslektor (1) a) Høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende

22 8 b) Relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis eller (2) a) Dokumentert anerkjent kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid av et visst omfang b) Utdanning på høyeste nivå på kunstområdet fra Norge eller likeverdig utdanning fra utlandet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper og (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. NMBU retningslinjer Pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Krav til pedagogisk kompetanse Søkeren bør ha gjennomført kurs i universitets- og høgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i fast vitenskapelig stilling ved NMBU, eller dokumentert tilsvarende kompetanse. Det kreves dokumentert undervisningserfaring både på høyere og lavere grads nivå. Veiledning på masternivå kan tillegges vekt. 1-7.Kriterier for ansettelse i stilling som høyskolelærer 1-7 er ikke aktuell for NMBU Kapittel 2: Framgangsmåte og kriterier for opprykk i undervisningsog forskerstillinger 2-1.Generelt Opprykk kan bare søkes ved egen institusjon, og søknad skal sendes institusjonen. Ved opprykk gjelder krav fastsatt med hjemmel i 1-1 til 1-7. Institusjonene kan selv bestemme at bedømmelser foretatt av sakkyndige komiteer opprettet av andre institusjoner kan legges til grunn for institusjonens vurdering av opprykk. 0 Tilføyd ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015). NMBU retningslinjer til forskriftens 2-1 Merknad til 2-1, andre punktum: Med virkning fra er det bare bedømmelser foretatt av komiteer opprettet av NMBU som kan legges til grunn for opprykk for ansatte ved NMBU. På et senere tidspunkt vil det bli tatt stilling til om NMBU skal godkjenne bedømmelser foretatt av sakkyndige komiteer opprettet av andre institusjoner. 2-2.Framgangsmåte og kriterier for opprykk fra stilling som førsteamanuensis eller høyskoledosent til stilling som professor (1) Førsteamanuenser og høyskoledosenter som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling ved statlige universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler under lov om universiteter og høyskoler, kan søke om opprykk til professor på grunnlag av kompetanseerklæring etter reglene i denne forskriften. Ved private institusjoner under lov om universiteter og høyskoler avgjør styret om førsteamanuenser som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling, kan søke

23 om opprykk til professor på grunnlag av kompetanseerklæring etter reglene i denne forskriften. Førsteamanuenser og høyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under ordningen. Opprykk etter disse reglene er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. Førsteamanuensis ansatt i åremål på innstegvilkår kan ikke søke om opprykk. (2) Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fag søkeren er ansatt. Med fag menes her de fag eller emner som kan inngå i de grader institusjonene kan tildele, jf. universitets- og høyskoleloven 3-3 (1) og (2). (3) Det er ikke anledning til å søke om opprykk til professor i forbindelse med søknad på undervisnings- og forskerstilling på lavere nivå. (4) Søknad med vedlegg sendes i fem eksemplarer. a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer, jf. (5) a). b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer så sant dette ikke går utover kvaliteten i det materialet som leveres. Søkeren selv avgjør om deler av dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar. Originalverk framstilles for bedømmelseskomiteen etter nærmere avtale. Dersom institusjonene setter søknadsfrister, kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter at denne har gått ut. Dersom institusjonene ikke har fastsatt søknadsfrister, kan det ikke ettersendes dokumentasjon etter at søknaden er sendt inn (5) Bedømmelsen skal skje på grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse. a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til å levere inntil 15 vitenskapelige arbeider. b) For dokumentasjon av skapende og utøvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til å levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner. Dokumentasjonen kan bl.a. bestå av - kunstneriske originalarbeider, - gjengivelse av kunstnerisk arbeid, for eksempel fotografier, audiovisuelle opptak eller liknende, - publikasjoner basert på søkerens skapende og utøvende virksomhet, - dokumentasjon av konserter, utstillinger, forestillinger, oppsettinger ved for eksempel program, katalog, samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner, - kunstneriske priser, innkjøp og oppdrag. Søkeren skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar virksomhet som påberopes som grunnlag for bedømmelsen. Listen kan være kommentert. (6) Førsteamanuenser eller høyskoledosenter som ikke har vært bedømt for professorkompetanse ved egen institusjon i løpet av de siste to år, kan kreve å få sin kompetanse bedømt. Hvis det i løpet av de siste to år har vært utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen institusjon, gjelder toårsregelen fra søknadsfristen for den utlyste stillingen. Dersom institusjonen har fastsatt søknadsfrist, gjelder toårsgrensen fra dette tidspunkt, selv om søkeren trekker sin søknad. Dersom institusjonen ikke har fastsatt søknadsfrist, gjelder toårsgrensen fra søknaden er mottatt, selv om søkeren trekker sin søknad. (7) Bedømmelsen foretas av en bedømmelseskomité innenfor søkerens fagområde. Komiteen nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til. (8) Den enkelte komite består av minst tre personer med professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse på søkernes fagområde. Styret ved institusjonen, eller det organ styret 9

24 10 delegerer til, utpeker en leder for bedømmelseskomiteen blant komiteens medlemmer. Så langt det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Bare ett medlem av bedømmelseskomiteen kan være fra søkerens egen institusjon, og vedkommende kan ikke være leder av komiteen. Begge kjønn skal om mulig være representert i komiteen. (9) Søknaden bør være endelig avgjort innen ett år. Denne fristen kan bare fravikes dersom det foreligger spesielle grunner som gjør det nødvendig å utsette søknadsbehandlingen. (10) Bedømmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i 1-1 og 1-2 til grunn ved bedømmelsen. Av bedømmelseskomiteens tilråding må det framgå på hvilket grunnlag søkeren erklæres kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5). Kompetansen skal knyttes til det fagområdet vedkommende er ansatt i, jf. (2). Når en komité avgir kompetanseerklæring, skal den alltid angi på hvilket fagområde og eventuelt i hvilken spesialitet søkeren anses å ha professorkompetanse. Uttalelsen skal alltid gi uttrykk for om kompetanseerklæringen er enstemmig og utvilsom. (11) Førsteamanuenser eller høyskoledosenter som er erklært professorkompetente ved egen institusjon i løpet av de siste seks år før søknadstidspunktet, kan søke om opprykk til professor, jf. (2). Søknadsfrist kan fastsettes av institusjonen. Dersom det foreligger en enstemmig erklæring om utvilsom kompetanse, kan opprykk gis. Det samme gjelder der institusjonen har besluttet at også bedømmelser foretatt av andre institusjoner skal kunne legges til grunn for vurdering av opprykk, jf (12) Bedømmelseskomiteens vurdering sendes til søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen er sendt til søkeren. Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for bedømmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse før det treffes vedtak. (13) På grunnlag av bedømmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og tilleggs merknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer, vedtak om godkjennelse av bedømmelsen, og tildeler opprykk på grunnlag av denne. Bedømmelseskomiteen må enstemmig erklære søkeren utvilsomt professorkompetent for at opprykk skal gis. Departementet kan gi nærmere regler om saksbehandlingen. (14) Opprykk både etter (11) og (13) gjelder fra søknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra søknaden er mottatt, dersom det ikke foreligger søknadsfrist. 0 Endret ved forskrifter 23 juli 2010 nr. 1136, 24 mars 2015 nr. 341, 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015, tidligere 2-1). NMBU retningslinjer til forskriftens 2-2 Regler for søknadsbehandlingen for opprykk til professor med unntak av fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi(mnt-fagene) Søknadsfrist: Opprykk kan bare søkes ved egen institusjon og søknaden sendes instituttet. Søknad kan fremsettes fortløpende gjennom året. Det er ikke anledning til å ettersende arbeider etter at søknaden er mottatt ved instituttet, jf. forskriftenes 2-2 (4), annet ledd. Fastsatt skjema benyttes Førsteamanuenser eller høyskoledosenter som er erklært professorkompetente fra NMBU (UMB/NVH) i løpet av de siste 6 år før søknadstidspunktet kan søke om opprykk til

25 11 professor. 1 Språk Søknaden skal foreligge på engelsk. Krav til søknaden (innhold) Søknad med vedlegg skal foreligge i 5 eksemplarer, jf. 2-2 nr. (4) a. og inneholde følgende: Søknadsskjema og søknadsbrev (signert og datert). Det må klart fremgå hvilket fagområde det søkes opprykk i. Med «innenfor de fag søkeren er ansatt» 2-2(2) menes ikke bare faget slik det ble beskrevet gjennom den opprinnelige betenkningen, det skal også tas hensyn til utviklingen av fagområdet frem til søknadstidspunktet CV som inneholder opplysninger om alder, akademiske grader (hvilken, når og hvor) nåværende stilling, tidligere akademiske stillinger evt. andre stillinger av relevans for bedømmelsen) Se krav til dokumentasjon for kvalifikasjonsvurderingen. Dokumentasjon - vitenskapelig og/ eller kunstneriske kompetanse Søknaden skal inneholde Et kortfattet notat om nåværende forskningsprofil, forskningsaktiviteter og forskningssamarbeid og prioriteringer, inkludert et kort historisk innblikk i utviklingen av søkerens forskningsprofil og aktivitet. Hovedvekt skal legges på pågående og utført forskning. Planer for den nære framtid kan også nevnes kort. Det kan leveres inntil 15 vitenskapelige arbeider totalt. Fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar virksomhet som påberopes som grunnlag for bedømmelsen. Publikasjonslistene skal organiseres i forhold til at det viktigste grunnlaget for vitenskapelig merittering er publikasjoner i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, og annen type internasjonal publisering med fagfellevurdering. Publikasjoner uten fagfellevurdering, og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt. Det legges særlig vekt på vitenskapelige meritter de siste 5 år. De vitenskapelige kvalifikasjonskravene er ufravikelige og kan ikke kompenseres ved andre styrkeområder. Publikasjonslisten skal også klart vise hvilken kategori en publikasjon tilhører og lett gi oversikt over publiseringsvolum (og publikasjoner) i hver kategori. Aktuelle kategorier kan være: Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering Bøker på internasjonalt forlag, med fagfellevurdering Bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale bøker med fagfellevurdering Nasjonale vitenskapelige publikasjoner, med fagfellevurdering. Andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering 1 Dersom en ansatt ønsker å søke om opprykk med en erklæring fra en annen institusjon kan opprykk bare gis dersom det er en institusjon som NMBU på generelt grunnlag har godkjent bedømmelser fra.

26 12 Internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering Nasjonale vitenskapelige publikasjoner, engelsk- språklige (i tidsskrift, rapporter, bøker etc.), uten fagfellevurdering. Som over, men norsk-språklige Populærvitenskapelige publikasjoner Dokumentasjon pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Krav til presentasjon av pedagogiske meritter Erfaring med undervisning ved høyskole/universitet Erfaring med undervisning i andre sammenhenger Veiledererfaring ved høyskole/universitet : - Separate lister over ph.d.-studenter, master-studenter og andre typer av studenter man har vært veileder for - Det må framgå tydelig hvilke kandidater/studenter som har fullført sine grader (og når) del gjerne opp listene for å tydeliggjøre dette - Det må også framgå klart om man er/har vært hoved- eller biveileder for aktuelle studenter Pedagogisk utdannelse/kurs Produksjon av læremiddel Pedagogisk utviklingsarbeid Utdanningsledelse Representasjon i nemnd/råd på utdanningsområdet Erfaring med undervisning på engelsk Andre pedagogiske oppdrageritter Kursevalueringer Eksamensarbeid Punktene ovenfor skal redegjøres for i listeform, hvor det opplyses om institusjon, tidsperiode/omfang/rolle og emne/program/nivå for hver av punktene. Publiseringer innen det pedagogiske området skal føres opp og legges ved på lik linje med andre vitenskapelige publiseringer. Søkeren skal skrive et egenrefleksjonsnotat med utgangspunkt i kompetanse og erfaringer innen undervisning. Notatet skal inneholde en beskrivelse av den måten søkeren arbeider med undervisningen og hvorfor han/hun gjør det på denne måten og utviklingen over tid. Beskrivelsen skal ha en didaktisk innfallsvinkel, det vil si ha sitt utgangspunkt i eget fagområde og den fagspesifikke undervisningen. Det skal videre inneholde en vurdering av egen kompetanse og tanker om/plan for utvikling av den egne rollen som underviser med utgangspunkt i til NMBUs læringsfilosofi. Vitenskapelig ledererfaring - dokumentasjon Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere: Beskrivelse av etablering/deltakelse/ledelse av lokal forskergruppe, gruppens karakter, og søkers rolle i denne Dokumentasjon på forskergruppens- og forskerens nasjonale og internasjonale nettverk, og søkers rolle i etablering av disse Dokumentasjon på ledelse av enheter på universitet eller andre akademiske fora

27 13 Bekreftelse på medlemskap i og/eller ledelse av komiteer/styrer Annen informasjon som beskriver utdanning og erfaring fra vitenskapelig ledererfaring og administrativ erfaring og kompetanse. Formidling, nettverk og samarbeid - dokumentasjon Det skal foreligge dokumentasjon som bekrefter søkerens resultater innen formidling, nettverk og samarbeid i henhold til punktene over Det skal foreligge en beskrivelse av egen aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilde- der (for eks. NFR, EU, næringslivet, offentlig sektor etc.), herunder rolle i forbindelse med søknader og oppnådde resultater, med vekt på de siste 5 år. Administrasjonens behandling av mottatt søknad: Søknaden påføres mottattdato og signeres ved søkerens enhet. Søker gis skriftlig bekreftelse på at søknaden er mottatt, med en angivelse av antatt saksbehandlingstid. Instituttet foretar en administrativ vurdering av søknaden i forhold til forskriften, f.eks. om en søker er vurdert tidligere, hvilket fagfelt søkeren er ansatt innenfor og når, at søknaden er knyttet opp mot dette fagfeltet, og tidsbegrensningsreglene for ny søknad i forskriftenes 2-2 (6). De formelle forhold skal alltid vurderes før videre behandling av søknaden, for å sikre at søkeren ikke unødvendig blir belastet med begrensningsreglene for ny søknad i forskriftens 2-2-(6). Med «innenfor de fag søkeren er ansatt» menes ikke bare faget slik det ble beskrevet gjennom den opprinnelige betenkningen, det skal også tas hensyn til utviklingen av fagområdet frem til søknadstidspunktet. Søkeren må være tiltrådt i fast stilling eller åremålsstilling (minimum 50 % stilling) Følgende sendes bedømmelseskomitéen: Søknad med vedlegg Honorarskjema Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger på norsk og engelsk Retningslinjer for behandling av søknader om opprykk til professor ved NMBU på norsk og engelsk Oppnevning av bedømmelseskomite og krav til sammensetning: Bedømmelseskomiteen består av minst tre personer med professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse på søkerens fagområde. Så langt det er mulig og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Bare ett medlem av komiteen kan være fra NMBU og vedkommende kan ikke være leder av komiteen. Begge kjønn skal være representert i komiteen, jfr. forskriftens 2-2 (8). Instituttstyret foreslår medlemmer til bedømmelseskomiteen. Dekan foretar formell oppnevning av komiteen og peker ut leder/koordinator for denne. Aktuell faggruppe ved instituttet(fu) skal på bakgrunn av en beskrivelse av søkerens fagområde, gi instituttstyret råd om oppnevning av sakkyndige og en beskrivelse av deres kompetanse. I innstillingen til styret skal det foreligge dokumentasjon på at de som er forespurt om å sitte i komiteen, har sagt ja.

28 14 Bedømmelseskomiteens behandling Vurderingen fra komiteen bør være avgitt innen 3 mnd. etter at komiteen har mottatt søknaden. Ved fristoversittelse skal instituttleder og dekan underrettes. Komiteen skal gi en felles skriftlig og begrunnet kompetanseerklæring som beskriver om søkeren er faglig kvalifisert for opprykk til professor innenfor det fagområdet vedkommende har søkt om. Bedømmelseskomiteen må enstemmig erklære søkeren utvilsomt professorkompetent. Dokumentet skal signeres av alle komiteens medlemmer. Bedømmelseskomiteens vurdering sendes søkeren til orientering med en frist på 2 uker til å komme med evt. kommentarer. Eventuelle kommentarer fra søkeren sendes komiteen for evt. tilleggsuttalelser. Medlemmer av bedømmelseskomiteen er underlagt taushetsplikt. Habilitet må vurderes før oppnevning av komitemedlemmer etc. Godkjenning av bedømming og tildeling av opprykk Komitéens kompetansevurdering legges frem for instituttets ansettelsesutvalg, som fatter vedtak om godkjenning av bedømmingen og tildeler opprykk på grunnlag av denne 2-1 (15). Søker meddeles ansettelsesutvalgets avgjørelse snarest. Dette gjelder både MNT-fagene og andre fagområder. Iverksettelse av vedtak om opprykk Opprykk gis fra søknaden er mottatt i henhold til 2-2(14). Enheten iverksetter ansettelsesutvalget vedtak og dette sendes også søkeren. Kopi av ferdigstilt søknadskjema vedlegges vedtaksbrevet. Lønnsvurdering Det foretas en individuell lønnsvurdering i forbindelse med personlige opprykk, jf. Særavtale: Lønn ved opprykk til professor/dosent og avlagt internasjonal spesialistutdanning. Lønnsendringen gjøres gjeldende fra den dato søknaden er registrert mottatt ved instituttet. Den ansatte mottar brev med angivelse av ny stillingskode og lønn, alternativt skrives ny arbeidsavtale. Endringen meddeles NMBUs lønnsseksjon. Utfylt honorarskjema av bedømmelseskomiteens eksterne medlemmer konteres på instituttet og sendes til lønnsavdelingen for utbetaling. Følgende dokumenteres i den ansattes personalmappen: Søknad om personlig opprykk til professor m/cv og publikasjonsliste Brev med bekreftelse på mottatt søknad. Bedømmelseskomiteens sammensetning signert av dekanen. Bedømmelseskomiteens vurdering. Evt. Kommentarer fra søkeren til bedømmelseskomiteens vurdering. Kopi av originalt søknadsskjema og ansettelsesutvalgets vedtak Brev til søkeren om resultatet av behandlingen. Evt. beslutning vedrørende lønnsopprykk. Evt. ny arbeidsavtale

29 15 NMBU retningslinjer: Regler for søknadsbehandlingen for opprykk til professor innenfor MNT-ordningen Søknaden (frist, krav til innhold mv.) 15. september hvert år. Det er ikke anledning til å ettersende arbeider etter at søknadsfristen er gått ut, jf. forskriftenes 2-1(4), annet ledd. Søknaden skrives på engelsk. Søknaden skal Innholde: Kortfattet CV med følgende innhold: Alder Akademiske grader (hvilken, når, hvor) Nåværende stilling Tidligere akademiske stillinger Andre stillinger av relevans for bedømmelsen Når det gjelder krav til vitenskapelige kvalifikasjoner mv vises det til opplegg for MNTordningen. Instituttets oppgaver i forbindelse ved mottak av søknaden Instituttet er ansvarlig overfor søkeren og at søkerens rettigheter blir ivaretatt. Søknaden skal stemples mottatt og søker skal gis en skriftlig bekreftelse med en angivelse av antatt saksbehandlingstid. Instituttet foretar en administrativ vurdering av søknaden i forhold til forskriften, for eksempel om en søker er vurdert tidligere, hvilket fagfelt og når. De formelle forhold skal alltid vurderes før videre behandling av søknaden, for å sikre at søkeren ikke unødvendig blir belastet med begrensningsreglene for ny søknad i forskriftens 2-2-(6) Instituttet avklarer med det fakultet som har ansvar for den nasjonale komiteen om komiteen kan behandle søknaden. Dekanen oppnevner formelt aktuell bedømmelseskomite. Dersom ønskelig kan dekanen oppnevne en spesialsakkyndig. Denne meldes samtidig til ansvarsfakultetet. Denne skal inngå som et fullverdig medlem av bedømmelseskomiteen. Instituttet skal oversende søknaden til ansvarsfakultetet senest innen 1 uke etter mottak. Ansvarsfakultet Ansvarsfakultetet oversender søknaden til komiteen senest innen 1 uke etter mottak på ansvarsfakultetet. Ansvarsfakultetet sender komiteens rapport til søker så snart denne er mottatt for evt. merknader eller innsigelser. Søkerens frist er to uker.

30 16 Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt søknaden til bedømmelseskomiteens rapport er sendt søkerinstitusjonen, herunder ansvar for å påse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innenfor avtalte tidsrammer. Ansvarsfakultetet skal fakturere søkerfakultetet for honorar til medlemmene i bedømmelseskomiteen etter sine gjeldende satser. Bedømmelseskomiteens behandling Total saksbehandlingstid i komiteen bør ikke overstige 3 måneder. Instituttets oppgaver etter bedømmelseskomiteens rapport er ferdig Instituttet sørger for at bedømmelseskomiteens vurdering legges frem for ansettelsesutvalget som fatter vedtak om godkjenning av bedømmingen og tildeler opprykk på grunnlag av denne 2-2(13). Instituttet skal orientere Det nasjonale fakultetsmøtet i realfag alternativt NRT. Instituttet skal betale honorarutgiftene for bedømmelsen i henhold til faktura fra ansvarsfakultetet. Instituttet har anledning til å oppnevne ny bedømmelseskomite for en enkeltsøknad dersom det anses nødvendig for søkers rettigheter. Etterbehandling Enheten iverksetter ansettelsesutvalgets vedtak og vedtaket sendes også søkeren. Kopi av ferdigstilt søknadskjema vedlegges vedtaksbrevet. Det skal foretas en individuell lønnsvurdering i forbindelse med personlige opprykk. Instituttleder gjennomfører en samtale med vedkommende. Det skal gis opprykk på minimum 3 lønnstrinn på A-tabellen, jf. Særavtale: Lønn ved opprykk til professor/dosent og avlagt internasjonal spesialistutdanning. Personlig opprykk til professor gjøres gjeldende fra den dato søknaden er registrert mottatt ved instituttet. Instituttet skriver brev med angivelse av ny stillingskode og lønn, alt. ny arbeidsavtale. Endringen må meddeles Lønnsenheten. Dokumentasjon i personalmappen (P360) Instituttadministrasjonen skal dokumentere følgende i søkerens personalmappe; Søknad om personlig opprykk til professor m/cv og publikasjonsliste Brev med bekreftelse på mottatt søknad. Bedømmelseskomiteens vurdering. Kopi av originalt søknadsskjema og ansettelsesutvalgets vedtak Brev til søkeren om resultatet av behandlingen. Evt. beslutning vedrørende lønnsopprykk.

31 2-3.Framgangsmåte og kriterier for opprykk fra stilling som førstelektor til stilling som dosent (1) Førstelektorer som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling ved statlige universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler under lov om universiteter og høyskoler, kan søke om opprykk til dosent etter reglene i denne forskriften. Ved private institusjoner under lov om universiteter og høyskoler avgjør styret om førstelektorer som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling, kan søke om opprykk til dosent etter reglene i denne forskriften. Førstelektorer med minst halv stilling kommer inn under ordningen. Opprykk etter disse reglene er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. (2) Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fag søkeren er ansatt. Med fag menes her de fag eller emner som kan inngå i de grader institusjonene kan tildele, jf. universitets- og høyskoleloven 3-3 (1) og (2). (3) Det er ikke anledning til å søke om opprykk til dosent i forbindelse med søknad på undervisnings- og forskerstilling på lavere nivå. (4) Søknad med vedlegg sendes i fem eksemplarer. Skriftlige arbeider og annen skriftlig eller digital dokumentasjon av kvalifikasjoner sendes i fem eksemplarer. Det er ikke anledning for søker til å sende inn eller anmelde arbeider etter at søknaden er innlevert, men sakkyndig utvalg kan be om ytterligere dokumentasjon. (5) Bedømmelsen skal skje på grunnlag av dokumentert kompetanse innenfor forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot yrkesfeltet og pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet, jf. 1-1 og 1-3. Det er anledning til å levere inntil 15 skriftlige arbeider. Søkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar virksomhet som påberopes som grunnlag for bedømmelsen. Listen kan være kommentert. (6) Førstelektor som ikke har vært bedømt for dosentkompetanse i løpet av de siste to år ved egen institusjon, kan kreve å få sin kompetanse bedømt. (7) Søkers institusjon har ansvaret for søknadsbehandlingen. Bedømmelsen foretas av et sakkyndig utvalg som består av tre medlemmer med ett medlem fra universitet eller vitenskapelig høyskole med professorkompetanse på søkers fagområde og to medlemmer med dosentkompetanse eller tilsvarende kompetanse på søkers fagområde. Styret avgjør om det selv eller eventuelt annet ansettelsesorgan for dosentstillinger skal oppnevne medlemmene i sakkyndig utvalg. Styret eller eventuelt annet ansettelsesorgan for dosentstillinger kan oppnevne en eller flere spesialsakkyndige. Sakkyndig utvalg kan også selv be om at det oppnevnes spesialsakkyndige. Styret eller eventuelt annet ansettelsesorgan for dosentstillinger utpeker en leder for utvalget blant medlemmene i utvalget. Når det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal ett medlem av sakkyndig utvalg være fra et annet land. Bare ett medlem av sakkyndig utvalg kan være fra søkers egen institusjon, og vedkommende kan ikke inneha ledervervet. Begge kjønn skal om mulig være representert i sakkyndig utvalg. (8) Søknaden bør være endelig avgjort innen ett år etter at søker har innlevert all nødvendig dokumentasjon av kvalifikasjoner som påberopes i søknaden. Denne fristen kan bare fravikes dersom det foreligger spesielle grunner som gjør det nødvendig å utsette søknadsbehandlingen. (9) Sakkyndig utvalg skal legge kriteriene for ansettelse som dosent i 1-1 og 1-3 til grunn ved bedømmelsen. 17

32 18 Av tilrådingen fra sakkyndig utvalg må det framgå på hvilket grunnlag søkeren erklæres kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5). Kompetansen skal knyttes til det fagområdet vedkommende er ansatt i, jf. (2). Når et utvalg avgir kompetanseerklæring, skal det alltid angi på hvilket fagområde og eventuelt i hvilken spesialitet søkeren anses å ha dosentkompetanse. Uttalelsen skal alltid gi uttrykk for om kompetanseerklæringen er enstemmig og utvilsom. (10) Førstelektor som ved søknad på stilling som dosent ved egen institusjon har fått enstemmig erklæring om utvilsom kompetanse som dosent på det fagområdet vedkommende er ansatt, kan gis opprykk. (11) Sakkyndig utvalgs vurdering av den enkelte søker sendes til vedkommende så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen er sendt til søkeren. Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for sakkyndig utvalg for eventuell tilleggsuttalelse før det treffes vedtak. På grunnlag av sakkyndig utvalgs vurdering og eventuelle innsigelser og tilleggsmerknader fatter ansettelsesorganet for dosentstillinger vedtak om opprykk kan gis. Melding om vedtaket sendes til søkeren. Det sakkyndige utvalget må erklære søkeren dosentkompetent enstemmig og utvilsomt for at opprykk skal gis. Departementet kan gi nærmere regler om saksbehandlingen. (12) Opprykk både etter (10) og (11) gis virkning fra den første dag i måneden etter at søknaden om opprykk er innlevert til søkers institusjon. 0 Tilføyd ved forskrift 20 juni 2007 nr. 686, endret ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015, tidligere 2-2). NMBU retningslinjer til forskriftens 2-3 Søknadsfrist: Opprykk kan bare søkes ved egen institusjon og søknaden sendes instituttet. Søknad kan fremsettes fortløpende gjennom året. Det er ikke anledning til å ettersende arbeider etter at søknaden er mottatt ved instituttet, jf. forskriftenes 2-3 (4), annet ledd. Fastsatt skjema benyttes. Språk Søknaden skal foreligge på engelsk. Krav til søknaden (innhold) Søknad med vedlegg skal foreligge i 5 eksemplarer, jf. 2-3 nr. (4) a. og inneholde følgende: Søknadsskjema og søknadsbrev (signert og datert). Det må fremgå klart hvilket fagområde det søkes opprykk i. Med «innenfor de fag søkeren er ansatt» 2-3(2) menes ikke bare faget slik det ble beskrevet gjennom den opprinnelige betenkningen, det skal også tas hensyn til utviklingen av fagområdet frem til søknadstidspunktet CV som inneholder opplysninger om alder, akademiske grader (hvilken, når og hvor) nåværende stilling, tidligere akademiske stillinger evt. andre stillinger av relevans for bedømmelsen) Se krav til dokumentasjon for kvalifikasjonsvurderingen i forskriftens 1-3 Dokumentasjon pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning

33 19 Krav til presentasjon av pedagogiske meritter Erfaring med undervisning ved høyskole/universitet Erfaring med undervisning i andre sammenhenger Veiledererfaring ved høyskole/universitet : - Separate lister over ph.d.-studenter, master-studenter og andre typer av studenter man har vært veileder for - Det må framgå tydelig hvilke kandidater/studenter som har fullført sine grader (og når) del gjerne opp listene for å tydeliggjøre dette - Det må også framgå klart om man er/har vært hoved- eller biveileder for aktuelle studenter Pedagogisk utdannelse/kurs Produksjon av læremiddel Pedagogisk utviklingsarbeid Utdanningsledelse Representasjon i nemnd/råd på utdanningsområdet Erfaring med undervisning på engelsk Andre pedagogiske oppdrageritter Kursevalueringer Eksamensarbeid Punktene ovenfor skal redegjøres for i listeform, hvor det opplyses om institusjon, tidsperiode/omfang/rolle og emne/program/nivå for hver av punktene. Publiseringer innen det pedagogiske området skal føres opp og legges ved på lik linje med andre vitenskapelige publiseringer. Søkeren skal skrive et egenrefleksjonsnotat med utgangspunkt i kompetanse og erfaringer innen undervisning. Notatet skal inneholde en beskrivelse av den måten søkeren arbeider med undervisningen og hvorfor han/hun gjør det på denne måten og utviklingen over tid. Beskrivelsen skal ha en didaktisk innfallsvinkel, det vil si ha sitt utgangspunkt i eget fagområde og den fagspesifikke undervisningen. Det skal videre inneholde en vurdering av egen kompetanse og tanker om/plan for utvikling av den egne rollen som underviser med utgangspunkt i til NMBUs læringsfilosofi. Administrasjonens behandling av mottatt søknad: Søknaden påføres mottattdato og signeres ved søkerens enhet og søker gis skriftlig bekreftelse på at søknaden er mottatt, med en angivelse av antatt saksbehandlingstid. Instituttet foretar en administrativ vurdering av søknaden i forhold til forskriften, dvs. tidsbegrensningsreglene for ny søknad i forskriftenes 2-3 (6) og. De formelle forhold skal alltid vurderes før videre behandling av søknaden, for å sikre at søkeren ikke unødvendig blir belastet med begrensningsreglene for ny søknad. Med «innenfor de fag søkeren er ansatt» 2-3(2) menes ikke bare faget slik det ble beskrevet gjennom den opprinnelige betenkningen, det skal også tas hensyn til utviklingen av fagområdet frem til søknadstidspunktet. Søkeren må være tiltrådt i fast stilling eller åremålsstilling (minimum 50 % stilling)

34 20 Følgende sendes bedømmelseskomitéen: Søknad med vedlegg Honorarskjema Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger på norsk og engelsk Retningslinjer for behandling av søknader om opprykk til professor ved NMBU på norsk og engelsk Oppnevning av bedømmelseskomité og krav til sammensetning NMBU har ansvaret for søknadsbehandlingen. Bedømmelsen foretas av et sakkyndig utvalg som består av tre medlemmer med ett medlem fra universitet eller vitenskapelig høyskole med professorkompetanse på søkers fagområde og to medlemmer med dosentkompetanse eller tilsvarende på søkers fagområde. Når det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal ett medlem av sakkyndig utvalg være fra et annet land. Bare ett medlem av sakkyndig utvalg kan være fra søkers egen institusjon, og vedkommende kan ikke inneha ledervervet. Begge kjønn skal om mulig være representert i sakkyndig utvalg. De instituttvise ansettelsesutvalgene oppnevner medlemmene til sakkyndig utvalg og kan oppnevne en eller flere spesialsakkyndige. Disse utvalgene utpeker også leder for utvalget. Aktuell faggruppe (FU) skal på bakgrunn av en beskrivelse av søkerens fagområde, gi det instituttvise utvalget råd om oppnevning av sakkyndige og en beskrivelse av deres kompetanse. I innstillingen skal det foreligge dokumentasjon på at de som er forespurt om å sitte i komiteen, har bekreftet dette. Godkjenning av bedømming og tildeling av opprykk Sakkyndig uttalelse legges frem for instituttets ansettelsesutvalg, som fatter vedtak om godkjenning av bedømmingen og tildeler opprykk på grunnlag av denne 2-3(11). Søker meddeles ansettelsesutvalgets avgjørelse snarest. Iverksettelse av vedtak m opprykk Opprykk gis virkning fra første dag i måneden etter av søknad om opprykk er mottatt på instituttet, jf. 2-3(12). Lønnsvurdering Det foretas en individuell lønnsvurdering i forbindelse med personlige opprykk, jf. Særavtale: Lønn ved opprykk i vitenskapelig stilling og avlagt doktorgrad/ internasjonal spesialistgrad. Opprykk gjelder fra første dag i påfølgende måned etter at søknad er fremsatt. I tilfeller der opprykk gis på grunnlag av oppnådd doktorgrad, gis lønnsopprykk med virkning fra første dag i måneden etter at graden er innlevert til bedømmelse Den ansatte mottar brev med angivelse av ny stillingskode og lønn, alternativt skrives ny arbeidsavtale. Endringen meddeles NMBUs lønnsseksjon. Følgende dokumenteres i den ansattes personalmappe: Søknad om personlig opprykk til dosent m vedlegg

35 21 Brev med bekreftelse på mottatt søknad. Bedømmelseskomiteens vurdering. Kopi av originalt søknadsskjema og ansettelsesutvalgets vedtak Brev til søkeren om resultatet av behandlingen. Evt. beslutning vedrørende lønnsopprykk. Evt. ny arbeidsavtale 2-4.Framgangsmåte og kriterier for opprykk til stillinger som førsteamanuensis og førstelektor (1) Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler kan søke om opprykk til stilling som førsteamanuensis eller førstelektor. Amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer med minst halv stilling kommer inn under ordningen. Opprykk er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. (2) Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fagområdet søkeren er ansatt. (3) Ved søknad om opprykk til førsteamanuensis skal søkeren legge ved en beskrivelse av sin vitenskapelige eller kunstneriske produksjon og omtale inntil 15 arbeider som vedkommende særlig vil skal legges til grunn for den sakkyndige vurderingen. Søknaden må inneholde curriculum vitae og eventuell publikasjonsliste. Ved søknad om opprykk til førstelektor skal søkeren legge ved nødvendig dokumentasjon for den sakkyndige vurderingen. Søknaden må inneholde curriculum vitae. (4) Institusjonens styre avgjør om det selv eller underordnet ansettelsesmyndighet skal oppnevne sakkyndig utvalg. Utvalget skal bestå av tre medlemmer. Minst en av de sakkyndige må ha kompetanse over førstestillingsnivå. De øvrige må minst ha førsteamanuensiskompetanse når det foreligger søknad om opprykk til førsteamanuensis, og minst førstestillingskompetanse når det foreligger søknad om opprykk til førstelektor. Ved søknad om opprykk til førsteamanuensis må minst ett av medlemmene i utvalget være ansatt i et fagmiljø som har fått ansvar for doktorgradsutdanning. Dette kan fravikes for sakkyndig utvalg som skal behandle søknad om opprykk på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner. Bare en av de sakkyndige kan komme fra den institusjonen søkeren er ansatt ved, og vedkommende kan ikke inneha ledervervet i bedømmingskomiteen. Begge kjønn skal om mulig være representert i utvalget. De sakkyndige kan i spesielle tilfeller be spesialsakkyndige om å uttale seg om deler av det materialet som er sendt inn. (5) Sakkyndig utvalg skal legge kriteriene for ansettelse som førsteamanuensis eller førstelektor i 1-1 og 1-4 eller 1-5 til grunn for vurderingen. (6) Den sakkyndige uttalelsen sendes til søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med merknader til uttalelsen før det tas endelig avgjørelse. Eventuelle merknader som må foreligge innen to uker etter at uttalelsen er sendt til søkeren, vedlegges saken. (7) På grunnlag av sakkyndig utvalgs vurdering og eventuelle innsigelser og tilleggs merknader fatter ansettelsesorganet vedtak om opprykk kan gis. Melding om vedtaket sendes til søkeren. (8) Opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at søknaden er innlevert, eller fra tiltredelsestidspunktet. For søker som gis opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av oppnådd doktorgrad, og der institusjonen ikke stiller tilleggskrav til stillingen, kan opprykk gis med virkning fra den første

36 22 dag i måneden etter at doktorgradsavhandlingen er innlevert til bedømmelse. Dette må dokumenteres. Søknad om opprykk kan først innleveres når søker har fått melding om oppnådd doktorgrad. (9) Blir søknaden avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk tidligst sendes inn to år etter at det er gitt melding om avslag. 0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 686 (tidligere 2-2), 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015, tidligere 2-3). NMBU retningslinjer til 2-4 Søknadsfrist: Opprykk kan bare søkes ved egen institusjon og søknaden sendes instituttet. Søknad kan fremsettes fortløpende gjennom året. Språk: Søknaden skal foreligge på engelsk. Fastsatt skjema benyttes. Krav til søknaden- innhold Søknad med vedlegg skal foreligge i 5 eksemplarer og inneholde følgende: Søknadsskjema og søknadsbrev (signert og datert). Det må fremgå klart hvilket fagområde det søkes opprykk i. Med «innenfor de fag søkeren er ansatt» 2-4(2) menes ikke bare faget slik det ble beskrevet gjennom den opprinnelige betenkningen, det skal også tas hensyn til utviklingen av fagområdet frem til søknadstidspunktet. CV som inneholder opplysninger om alder, akademiske grader (hvilken, når og hvor) nåværende stilling, tidligere akademiske stillinger evt. andre stillinger av relevans for bedømmelsen) Dokumentasjonskrav til kvalifikasjonsvurderingen, se forskriften 2-4(3) Dokumentasjon pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Krav til presentasjon av pedagogiske meritter Erfaring med undervisning ved høyskole/universitet Erfaring med undervisning i andre sammenhenger Veiledererfaring ved høyskole/universitet : - Separate lister over master-studenter og andre typer av studenter man har vært veileder for - Det må framgå tydelig hvilke kandidater/studenter som har fullført sine grader (og når) del gjerne opp listene for å tydeliggjøre dette - Det må også framgå klart om man er/har vært hoved- eller biveileder for aktuelle studenter Pedagogisk utdannelse/kurs Produksjon av læremiddel Pedagogisk utviklingsarbeid Utdanningsledelse Representasjon i nemnd/råd på utdanningsområdet Erfaring med undervisning på engelsk Andre pedagogiske oppdrageritter Kursevalueringer

37 23 Eksamensarbeid Punktene ovenfor skal redegjøres for i listeform, hvor det opplyses om institusjon, tidsperiode/omfang/rolle og emne/program/nivå for hver av punktene. Publiseringer innen det pedagogiske området skal føres opp og legges ved på lik linje med andre vitenskapelige publiseringer. Søkeren skal skrive et egenrefleksjonsnotat med utgangspunkt i kompetanse og erfaringer innen undervisning. Notatet skal inneholde en beskrivelse av den måten søkeren arbeider med undervisningen og hvorfor han/hun gjør det på denne måten og utviklingen over tid. Beskrivelsen skal ha en didaktisk innfallsvinkel, det vil si ha sitt utgangspunkt i eget fagområde og den fagspesifikke undervisningen. Det skal videre inneholde en vurdering av egen kompetanse og tanker om/plan for utvikling av den egne rollen som underviser med utgangspunkt i til NMBUs læringsfilosofi. Administrasjonens behandling av mottatt søknad Søknaden påføres mottattdato og signeres ved søkerens enhet og søker gis skriftlig bekreftelse på at søknaden er mottatt, med en angivelse av antatt saksbehandlingstid. Instituttet foretar en administrativ vurdering av søknaden i forhold til forskriften, dvs. tidsbegrensningsreglene for ny søknad i forskriftenes 2-4(9). Følgende sendes sakkyndig utvalg Søknad med vedlegg Honorarskjema Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger på norsk og engelsk Retningslinjer for behandling av søknader om opprykk til professor ved NMBU på norsk og engelsk Oppnevning av sakkyndig utvalg og krav til sammensetning Det skal opprettes sakkyndig utvalg i alle tilfeller med unntak av opprykk på grunnlag av oppnådd doktorgrad, jf. forskriftens 2-4 nr (8) annet ledd. Utvalget består av tre medlemmer. Minst en av de sakkyndige må ha kompetanse over førstestillingsnivå. De øvrige må minst ha førsteamanuensiskompetanse når det foreligger søknad om opprykk til førsteamanuensis, og minst førstestillingskompetanse når det foreligger søknad om opprykk til førstelektor. Ved søknad om opprykk til førsteamanuensis må minst ett av medlemmene i utvalget være ansatt i et fagmiljø som har fått ansvar for doktorgradsutdanning. Dette kan fravikes for sakkyndig utvalg som skal behandle søknad om opprykk på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner. De instituttvise ansettelsesutvalgene oppnevner medlemmene til sakkyndig utvalg og peker ut leder for utvalget. Aktuell faggruppe (FU) skal på bakgrunn av en beskrivelse av søkerens

38 24 fagområde, gi de instituttvise utvalg råd om oppnevning av sakkyndige og en beskrivelse av deres kompetanse. I innstillingen skal det foreligge dokumentasjon på at de som er forespurt om å sitte i komiteen, har sagt ja. Sakkyndig utvalgs vurdering sendes søkeren til orientering med en frist på 2 uker til å komme med evt. Kommentarer. Eventuelle kommentarer fra søkeren sendes komiteen for evt. Tilleggsuttalelser. Godkjenning av bedømming og tildeling av opprykk Sakkyndig uttalelse legges frem for instituttets ansettelsesutvalg, som fatter vedtak om godkjenning av bedømmingen og tildeler opprykk på grunnlag av denne 2-4(7). Søker meddeles ansettelsesutvalgets avgjørelse snarest. Iverksettelse av vedtak m opprykk Førsteamanuensis og førstelektor: Opprykk gis virkning fra første dag i måneden etter av søknad om opprykk er mottatt på instituttet eller fra tiltredelsestidspunktet 2-4(8). For opprykk på grunnlag av oppnådd dr. grad fremgår egen bestemmelse i 2-4(8). Opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at søknaden er innlevert, eller fra tiltredelsestidspunktet Lønnsvurdering Det foretas en individuell lønnsvurdering i forbindelse med personlige opprykk, jf. Særavtale: Lønn ved opprykk i vitenskapelig stilling og avlagt doktorgrad/ internasjonal spesialistgrad. Opprykk gjelder fra første dag i påfølgende måned etter at søknad er fremsatt. I tilfeller der opprykk gis på grunnlag av oppnådd doktorgrad, gis lønnsopprykk med virkning fra første dag i måneden etter at graden er innlevert til bedømmelse. Den ansatte mottar brev med angivelse av ny stillingskode og lønn, alternativt skrives ny arbeidsavtale. Endringen meddeles NMBUs lønnsseksjon. Utfylt honorarskjema av sakkyndig utvalgs eksterne medlemmer konteres på instituttet og sendes til lønnsavdelingen for utbetaling. Følgende dokumenteres i den ansattes personalmappe: Søknad om personlig opprykk til førsteamanuensis/førstelektor m vedlegg Brev med bekreftelse på mottatt søknad. Sakkyndig utvalgs vurdering. Evt. Kommentarer fra søkeren til sakkyndig utvalgs vurdering. Kopi av originalt søknadsskjema og ansettelsesutvalgets vedtak Brev til søkeren om resultatet av behandlingen. Evt. beslutning vedrørende lønnsopprykk. Evt. ny arbeidsavtale 2-5.Framgangsmåte og kriterier for opprykk til stilling som høyskolelektor 2-5 ikke aktuell ved NMBU

39 25 Kapittel 3: Overgangsordning og ikrafttredelse 0 Endret ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015). 3-1.Overgangsordning Ansatte om har søkt om opprykk innen 15. september 2015 får søknaden vurdert etter denne forskriften slik den lød før 15. september Tilføyd ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015). 3-2.Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

40 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Studieavdelingen Notat Til Anne Marie Bjørkeng/Personal- og organisasjonsavdelingen Kopi til Vår ref. 15/ Dato Tiltak i satsingen på fremragende forskning og utdanning - økt vektlegging av pedagogisk kompetanse Universitetsstyret har vedtatt at NMBU skal utvikle enda mer fremragende forskning og utdanning enn i dag. Rektor lanserte på nyåret satsingen «Fremragende forskning og utdanning». Målet med satsingen er å få til kvalitet i alle ledd, satsing på talenter og prestisjeprosjekter. Det ble i april sendt ut en bestilling til alle institutter og enheter om innspill. Fire konkrete tiltak på utdanningsområdet inngikk i bestillingen. Studiedirektøren la frem disse tiltakene for Studieutvalget ved møtene i april og juni. Utvalget gav sin tilslutning til tiltakene og bidro med innspill. Tiltakene ble etterfølgende lagt frem for fakultetsstyrene ved deres møter i mai og for universitetsstyret ved møtet i juni. Universitetsstyret gav sin tilslutning til retningen for satsingen og til de foreslåtte tiltakene To av tiltakene på utdanningsområdet gjelder vurdering av pedagogisk kompetanse/pedagogisk merittering. Studieavdelingen ønsker å opprette en dialog med Personal- og organisasjonsavdelingen om implementeringen av disse tiltakene, gjerne med et innledende møte som en oppstart. I nedenstående orienterer vi om tiltakene og hvordan vi ser for oss at de kunne utformes på NMBU. Vi har også satt opp noen konkrete spørsmål til POA. Utvikle rekrutteringsprosessene Rekruttering til vitenskapelige stillinger er en viktig investering i fremtidig utdanning og forskning ved universitetet. NMBU ønsker å tiltrekke seg gode Katarina Klaren katarina.klaren@nmbu.no

41 søkere og rekruttere de beste kandidatene til stillingene, ikke kun når det gjelder forskningsresultater, men også innen undervisning. Utdanningsinstitusjonene er forpliktet i henhold til universitets- og høyskoleloven, å vurdere pedagogiske kvalifikasjoner hos søkere til vitenskapelige stillinger som stiller krav til slik kompetanse. Dette gjøres gjerne ved å innhente en oversikt over tidligere pedagogisk praksis. Det kan imidlertid stilles spørsmål til om en slik oversikt gir et godt grunnlag for å vurdere kvaliteten i undervisningskompetansen eller søkernes pedagogiske grunnsyn og innsikt. Kravene til søkernes kvalifikasjoner innen undervisningen ligger indirekte i NMBUs Læringsfilosofi. Dette dokumentet setter standarden for hvordan universitetet ønsker å drive utdanning. Det foreligger også et tilbud om pedagogisk skolering (Uniped) når du først er ansatt, som avspeiler et ønsket nivå for pedagogisk basiskompetanse. Det mangler imidlertid per i dag en felles metode/kriterier for å vurdere kvaliteten i undervisningskompetansen hos søkere til vitenskapelige stillinger. Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) har utviklet en måte å innhente dokumentasjon over pedagogiske meritter og en systematikk i vurderingen av pedagogisk dyktighet. Som del av den «pedagogiske merittporteføljen» skal søkerne levere en pedagogisk egenrefleksjon og en plan for hvordan søkeren ser for seg utvikling av rollen som underviser. I tillegg til tydelige retningslinjer for søknadene, jf. vedlegg 1, har SLU har også utviklet en veileder med råd til søkere og ansatte i hvordan pedagogisk dyktighet kan presenteres og vurderes, jf. vedlegg 2. Med utgangspunkt i SLU sin modell, foreslås å innføre følgende krav til presentasjonen av pedagogisk meritter fra søkere til vitenskapelige stillinger ved NMBU; Erfaring med undervisning ved høyskole/universitet Erfaring med undervisning i andre sammenhenger Veiledererfaring ved høyskole/universitet Pedagogisk utdannelse/kurs Produksjon av læremiddel Pedagogisk utviklingsarbeid Utdanningsledelse Representasjon i nemnd/råd på utdanningsområdet Erfaring med undervisning på engelsk Andre pedagogiske oppdrag/meritter Punktene skal redegjøres for i listeform, hvor det opplyses om institusjon, tidsperiode/omfang og emne/program/nivå for hver av punktene. Publiseringer innen det pedagogiske området skal føres opp og legges ved på lik linje med andre vitenskapelige publiseringer. I tillegg foreslås det at søkere skriver et egenrefleksjonsnotat med utgangspunkt i kompetanse og erfaringer innen undervisning. Notatet skal inneholde en beskrivelse av den måten søkeren arbeider med undervisningen og hvorfor han/hun gjør det på denne måten og utviklingen over tid. Beskrivelsen skal ha en didaktisk innfallsvinkel, det vil si ha sitt utgangspunkt i eget fagområde og den 2

42 fagspesifikke undervisningen. Det skal videre inneholde en vurdering av egen kompetanse og tanker om/plan for utvikling av den egne rollen som underviser med utgangspunkt i til NMBUs læringsfilosofi. I Studieutvalgets behandling ble det også spilt inn at ovenstående må integreres i verktøyene for ansettelser (Jobbnorge) samt at kravet til pedagogisk kompetanse bør fremgå tydelig av stillingsannonsene. De mente også at tematikken bør gå inn i instruksene for ansettelseskomiteene ved NMBU. Spørsmål til POA; Hvordan kan kravene til pedagogisk kompetanse og kravene til dokumentasjon av denne håndteres i eksisterende rekrutteringsverktøyer, for eksempel Jobbnorge? Hva kan gjøres fra sentralt hold for å påvirke instituttene når det gjelder ansettelseskomiteenes instrukser, sammensetning og kompetanse? Utvikle kriterier for merittering i fremragende utdanning Rektor peker i lanseringen av satsningen på fremragende forskning og utdanning, at det er kombinasjonen av forskning og utdanning som utgjør kjernen i universitetets oppdrag og som definerer universitetets oppgave og rolle i samfunnet. Å bli god til forskning, forutsetter utvikling på utdanningsområdet og vise versa. Universitets- og høyskolesektoren preges imidlertid av at forskning og utdanning teller ulikt når det kommer til merittering. Det er i stor grad resultater innen forskningen som vektlegges i ansettelser og opprykk, og dette kan følgelig styre valg av karrierevei for den enkelte og gå ut over kvaliteten i undervisningen som gis ved institusjonen som helhet. Det finnes per i dag ikke offisielle retningslinjer eller kriteriesett for pedagogisk merittering. Derimot er det stor interesse og pedagogisk merittering diskuteres i flere fora. UHR har nylig publisert veiledende retningslinjer for pedagogisk basiskompetanse (jf. vedlegg 3) og vil nå gå videre med spørsmål rundt merittering. Også Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk diskuterer disse spørsmålene for tiden. Videre, slik vi hørte på utvalget seminar, har NTNU og UiT gått sammen om et prosjekt for å se på muligheter for å få til en meritteringsordning. Universitetet i Helsinki blir ofte løftet frem som et godt eksempel på en institusjon med stor oppmerksomhet på universitetspedagogikk med deres «Teachers academy» - ett nettverk for undervisere med særlig kompetanse innen feltet. De har utviklet et sett med kriterier for utvelgelse av medlemmer/prosjekter som er interessante i sammenhengen: Universitetet i Lund har en lignende ordning med et lærerakademi, som gir mulighet til å følge et eget kompetanseprogram for å utvikle ferdighetene som lærere. Gjennomføring av programmet medfører belønning i form av økt lønn og ekstra midler til enheten. 3

43 Det overordnede formålet med formulere kriterier/en ordning skulle være å skape et verktøy for kvalitetsutvikling av undervisning gjennom å gi undervisere uttelling for det arbeidet de legger ned i å heve den pedagogiske kvaliteten. Studieutvalget mener at NMBU bør avvente de pågående prosessene med å få til nasjonale retningslinjer/regelverk, men at pedagogiske meritter skal vektlegges ved lønnsforhandlingene, gjerne med start høsten Spørsmål til POA; Hvordan kan vi få vektlegging av pedagogiske meritter inn i høstens lønnsforhandlinger? 4

44 Sveriges lantbruksuniversitet Dokumentnamn Riktlinjer för ansökan om anställning som professor eller universitetslektor vid SLU. Beslutsdatum Beslutsfattare Diarienummer Rektor SLU ua Fe Handläggare Ansvarig avdelning/kansli Dokumenttyp Jan Stockfors Student- och utbildningsservice Riktlinjer Sakområde Expedierat/publicerat på webben Träder i kraft den Personal Giltig t o m datum Tills vidare Bilaga till rektors beslut den 3 oktober 2011 Riktlinjer för ansökan om anställning som professor eller universitetslektor vid SLU. (Gäller anställningar utlysta efter september 2011) För sökande till rubricerade anställningar gäller Anställningsordning för SLU (AO) eller senare. Ansökan ställs till rektor och inges till registrator. Du ska till ansökan bifoga de merithandlingar du vill åberopa för att styrka att du har de meriter som krävs för anställningen. För sökande till anställning efter ledigkungörande ska merithandlingar inges enligt anvisningar i annonsen. Vid ansökan om befordran ska fullständiga merithandlingar inges tillsammans med ansökan, d.v.s. ansökan kan ej kompletteras i efterhand. Vid ansökan om befordran ska du ange ämne för sökt befordransanställning. Ämnet ska vid befordran från adjunkt eller lektor vara detsamma som för din nuvarande anställning (ämnet kan dock begränsas genom skrivningen med inriktning mot ). Vid befordran till professor från annan tjänst än lektor ger du förslag på ämne efter samråd med prefekt. Ansökan ska vara skriven på engelska och följa nedanstående disposition. 1 PERSONLIGA DATA 1.1 Namn 1.2 Nuvarande anställning med exakt benämning samt anställningsdatum. Nordiska sökande ska ange benämning både på skandinaviskt språk och engelska. 1.3 Tidigare anställningar (indikera tjänstledighetsperioder)

45 2 UTBILDNINGAR OCH UTVÄRDERINGAR 2.1 Högskoleexamina (ange år) 2.2 Docentkompetens (ange år). 2.3 Övrig utbildning 2.4 Tidigare bedömningar för professurer och universitetslektorat (Bedömningar under den senaste femårsperioden kan biläggas ansökan. I det fall bedömningar åberopas ska samtliga utlåtanden bifogas.) 3 VETENSKAPLIGA MERITER Enligt högskoleförordningen (4 kap, 3 ) är endast den som har visat såväl vetenskaplig som pedagogisk skicklighet behörig att anställas som professor. Högskoleförordningen föreskriver också att Lika stor omsorg ska ägnas prövningen av den pedagogiska skickligheten som prövningen av den vetenskapliga skickligheten. Motsvarande formulering finns också för lektorer (4 kap, 4 ). 3.1 Kort beskrivning av egen forskningsprofil (max 2 sidor) 3.2 Kort beskrivning av planerad forskningsverksamhet (max 2 sidor) 3.3 Fullständig publikationslista med tydlig markering av de arbeten som inges till stöd för ansökan. (Vid sampublicering ska din egen insats klart framgå.) Internationella refereegranskade publikationer Övriga publikationer inkl. böcker och bokkapitel De vetenskapliga arbetena ska i publikationslistan ges en egen löpande numrering från 1 och uppåt och således vara skild från numreringen av övriga merithandlingar. I publikationslistan ska särskilt markeras vilka utvalda arbeten som inges. Max 10 vetenskapliga arbeten bilägges ansökan. 3.4 Utvärderingar av egen vetenskaplig verksamhet (utvärderingar från forskningsråd etc.) 3.5 Anslagssituation (ange finansiär, projekttitel, huvud- resp. medsökande, tidsperiod och belopp) Forskningsrådsmedel Stiftelsemedel EU-medel och andra internationella medel Övrigt 3.6 Forskningspolitiska uppdrag Ledamot i statliga forskningsråd eller kommittéer av dessa Ledamot i andra anslagsgivande styrelser eller kommittéer Andra bedömningar av svenska och utländska forskningsansökningar (antal/år) Annan utvärderings- eller rådgivande verksamhet 3.7 Övriga vetenskapliga meriter Nationella och internationella priser Ledamot av akademier etc.

46 3.7.3 Editorial/advisory board i internationella tidskrifter Uppdrag som opponent, ledamot i betygsnämnd, sakkunnig Referee för internationella tidskrifter Patent 4 PEDAGOGISKA MERITER PEDAGOGISK MERITPORTFÖLJ Enligt högskoleförordningen (4 kap 3 samt 4 kap 4 ) gäller att Lika stor omsorg ska ägnas prövningen av den pedagogiska skickligheten som prövningen av den vetenskapliga skickligheten. För att en bedömning av den pedagogiska skickligheten ska vara möjlig måste den pedagogiska meriteringen vara väl dokumenterad i kvalitativa termer, se vidare punkt 4.2. För mer ingående beskrivning av hur du kan arbeta med egenreflektion och meritportfölj se Pedagogisk rapport nr. 1 från Universitetspedagogiskt centrum, SLU: "Att visa och bedöma pedagogisk skicklighet". Bedömningen av din pedagogiska skicklighet kommer att göras utifrån specifikationerna i utannonseringen och mot de kriterier som är formulerade i Anställningsordning för SLU. 4.1 Sammanställning av pedagogiska meriter Redogör i listform för den undervisning och handledning du utfört och andra pedagogiska meriter du har. Ange för varje merit tidperiod, nivå och typ av undervisning eller aktivitet. Hänvisa till relevanta bilagor, t.ex. intyg för att styrka genomförd utbildning Undervisning på grundnivå, avancerad nivå, och inom forskarutbildning Undervisning i andra sammanhang Till exempel uppdragsutbildning eller personalutbildning Handledarerfarenhet Handledda självständiga arbeten (examensarbeten) Handledning av genomförda doktorsexamina Ange forskarstuderandes namn antagnings- och examensår, om du varit huvud/biträdande handledare, samt namn på övriga handledare Handledning av genomförda licentiatexamina Ange forskarstuderandes namn antagnings- och examensår, om du varit huvud/biträdande handledare, samt namn på övriga handledare Pågående handledning av forskarstuderande Ange forskarstuderandes namn och antagningsår, om du är huvud/biträdande handledare, samt namn på övriga handledare Pedagogisk utbildning Högskolepedagogisk utbildning Lärarutbildning Andra kurser, konferenser eller annan utbildning Produktion av läromedel för undervisningen Läroböcker, Multimedia, Kompendier mm Bifoga högst tio produkter tillsammans med en beskrivning av vilken roll de har i undervisningen och för studenternas lärande (multimedia läromedel kan bifogas i form av en internetlänk).

47 4.1.6 Pedagogisk ledning Arbete som studierektor Ange perioder och omfattning av arbete som studierektor Arbete i programnämnder mm Pedagogiskt utvecklingsarbete T.ex. pedagogiska projekt, programutveckling eller nyutveckling av kurs Övriga pedagogiska uppdrag och meriter Publicerade pedagogiska arbeten ska förtecknas på samma sätt som de vetenskapliga. Max 10 pedagogiska arbeten, bilägges ansökan. 4.2 Pedagogisk egenreflektion (max 4 sidor) Redovisa, i löpande text, en självvärdering av din pedagogiska meritering inklusive undervisning, handledning, läromedelsframställning, pedagogisk ledning och utvecklingsarbete. Redovisa hur du arbetat pedagogiskt, varför du arbetat på det sättet, och resultatet av ditt arbete. Förankra din redovisning i relevanta, konkreta exempel från din egen praktik. Reflektionen måste synliggöra de kvaliteter du vill åberopa och sätta in dina pedagogiska meriter i ett större sammanhang. Relatera om möjligt till kunskap baserad på reflekterad erfarenhet eller pedagogisk forskning. Beskriv din pedagogiska grundsyn och hur den kommer till uttryck i din pedagogiska praktik. Det ska också framgå hur du har utvecklat din syn på lärande och ditt sätt att arbeta över tid. Tänk på att din redovisning ska visa såväl bredd som djup av din pedagogiska skicklighet. Hänvisa till relevanta bilagor för att styrka utsagor i egenreflektionen, t.ex. kursvärderingar, intyg om arbetsinsatser, kursplanering eller rapporter från pedagogiska projekt. 4.3 Framtidsvisioner, planerad pedagogisk utveckling och verksamhet. (högst 2 sidor) Hur vill du utvecklas i din lärarroll? Hur vill du utveckla de kurser och program där du är delaktig? Vad ser du för utvecklingsbehov för undervisningen inom dina ämnen i stort? 5. ÖVRIGA MERITER 5.1 Internationell aktivitet Arbete utomlands, inkl. post-doc perioder Aktivt deltagande i internationella konferenser under främst den senaste femårsperioden (ange form av aktivitet, t ex plenarföredrag, inbjuden föredragshållare, ordförandeskap, sessionsorganisation, poster etc.) Internationella åtaganden (styrelsearbete etc. i internationella organisationer) Internationella samarbeten som resulterat i publikationer 5.2 Administrativa uppdrag Erfarenhet av enhetsledning (forskargrupp, avdelning, institution etc. med angivande

48 av tid och enhetens storlek) Medlemskap i styrelser och nämnder inom universitet/högskola under främst den senaste femårsperioden (fakultetsnämnd etc.) Andra professionella administrativa uppdrag (ledning av forskningsnätverk etc.) 5.3 Samverkan med det omgivande samhället samt information om forskning och utvecklingsarbete Externa kontakter och extern verksamhet Näringslivssamverkan Forskningsinformation Populärvetenskapliga arbeten Övrigt inom tredje uppgiften (t ex deltagande i samhällsdebatten) 6. ÖVRIGA UPPLYSNINGAR (Avbrott i karriären, barnledighet etc.) BILAGOR Bilagor som inges för att styrka vetenskaplig, konstnärlig eller pedagogisk skicklighet, eller samverkan med det omgivande samhället ska arrangeras i en logisk struktur och vara tydligt numrerade. Bilagor refereras med nummer. Arbeten som inges för att styrka vetenskaplig, konstnärlig, pedagogisk eller annan yrkesskicklighet ska inges i ett exemplar. När de sakkunniga (tre för professur och två för universitetslektorat) har utsetts enligt meddelande från handläggaren, ska ett exemplar av de åberopade arbetena av dig som sökande skickas till var och en av dessa. Om det inte är möjligt att för enstaka arbeten uppfylla dessa krav kan du begära ned-sättning av antalet exemplar. Arbetena kommer, efter det att ärendet är avgjort, att återsändas till dig som sökt anställningen.

49 Att visa och bedöma pedagogisk skicklighet Råd till sökande, sakkunniga och lärarförslagsnämnder vid SLU Jan Stockfors Pedagogisk rapport 1 från Universitetspedagogiskt centrum, SLU

50 Att visa och bedöma pedagogisk skicklighet Råd till sökande, sakkunniga och lärarförslagsnämnder vid SLU Jan Stockfors Sveriges lantbruksuniversitet Rapportserie från Universitetspedagogiskt centrum Pedagogisk rapport nr 1, februari 2011

51 Sveriges lantbruksuniversitet Universitetspedagogiskt centrum Pedagogisk rapport nr 1, februari 2011 ISBN Andra tryckningen Författare: Jan Stockfors Omslag: Peter Lindberg Tryck: SLU Repro Ultuna

52 Förord Rådet för utbildning på grund- och avancerad nivå (GUR) gav 2008 Universitetspedagogiskt centrum i uppdrag att i samarbete med fakulteterna se över hur bedömningen av pedagogisk skicklighet kan bli tydligare och att formulera nya kriterier för pedagogisk skicklighet till SLU:s anställningsordning. I uppdraget ingick också att förtydliga instruktionerna till sökande och att ta fram ett stödmaterial för dem som ska visa eller bedöma pedagogisk skicklighet. Ett förslag till nya kriterier arbetades fram i dialog med GUR och lärarförslagsnämnderna vid SLU:s fyra fakulteter och presenterades i april I december 2010 beslutade SLU:s styrelse att införa de nya kriterierna för pedagogisk skicklighet i anställningsordningen i enlighet med förslaget. Den här rapporten syftar till att kortfattat ge råd och stöd till dem som behöver redovisa sin pedagogiska skicklighet eller som på olika sätt är inblandade i processen att bedöma denna skicklighet. Rapporten är också tänkt att förtydliga och ge en kort bakgrund till de kriterier för pedagogisk skicklighet som sedan januari 2011 finns inskrivna i Anställningsordning för SLU. Värdefulla synpunkter på innehållet i rapporten har lämnats av Cecilia Almlöv, Peter Aspengren och Roger Pettersson (samtliga vid Universitetspedagogiskt centrum), Magdalena Fagerberg (sekreterare i lärarförslagsnämnden vid NL-fakulteten), Ingrid Hemström (sekreterare i lärarförslagsnämnden vid VH-fakulteten) samt Thomas Kätterer (professor vid Institutionen för mark och miljö). Uppsala, januari 2011 Jan stockfors 1

53 2

54 Innehåll Förord 1 Inledning 5 1. Pedagogisk skicklighet en kort bakgrund 7 2. Att dokumentera pedagogisk skicklighet - Pedagogisk meritportfölj Att begära eller skriva intyg om pedagogisk skicklighet Bedömning av pedagogisk skicklighet 25 Referenser 37 3

55 4

56 Inledning Vad innebär egentligen pedagogisk skicklighet? Hur definierar vi den och vilka delar ingår? Hur kan vi på ett bra sätt bedöma pedagogisk skicklighet? Frågetecknen är ofta många när vi inom akademin diskuterar pedagogisk skicklighet. Till skillnad från vetenskaplig skicklighet så har vi länge saknat en tradition när det gäller redovisning och bedömning av pedagogisk skicklighet. Inom SLU och andra universitet känner sig därför många inte helt bekväma när de ska redovisa sin pedagogiska skicklighet eller bedöma andras skicklighet. Den här rapporten har till syfte att vara ett stöd för den som på något sätt ska visa sin pedagogiska skicklighet eller den som ska bedöma denna skicklighet. Första kapitlet, Pedagogisk skicklighet en kort bakgrund innehåller en beskrivning av nuläget i Sverige vad gäller bedömning av pedagogisk skicklighet och en kort historisk tillbakablick. Kapitel 2, Att dokumentera pedagogisk skicklighet vänder sig i första hand till dem som står i begrepp att söka en akademisk tjänst och tar upp några grundtankar kring pedagogiska meritportföljer och redovisning av pedagogisk skicklighet. Kapitel 3, Att begära eller skriva intyg om pedagogisk skicklighet riktar sig till såväl sökande och intygsskrivare som till bedömare av pedagogisk skicklighet och behandlar centrala frågeställningar när det gäller formulering och bedömning av intyg. Intyg av olika slag utgör ett viktigt stöd för den skicklighet en sökande vill visa, men hur man formulerar intyg så att de blir tydliga indikatorer på pedagogisk skicklighet är inte helt självklart. Kapitel 4, till sist, Bedömning av pedagogisk skicklighet vänder sig i första hand till bedömare och är tänkt som ett stöd för att tolka och arbeta med de kriterier för pedagogisk skicklighet som är formulerade i SLU:s anställningsordning. 5

57 6

58 1. Pedagogisk skicklighet en kort bakgrund Skicklighet i att undervisa har varit en del av universitetslärarens yrkeskunnande så länge vi har haft universitet. I slutet av 1800-talet kunde undervisningsskicklighet diskuteras i termer av förmåga att meddela undervisning och förrätta examination, men några tydliga kriterier på vad det innebar fanns inte och undervisningsskicklighet betraktades bara som en del av den vetenskapliga skickligheten. Sedan början av 1900-talet har det dock vid tillsättning av akademiska tjänster ingått i de sakkunnigas skyldigheter att bedöma de sökandes skicklighet i att undervisa. I och med den ökande tillströmningen av studenter vid universiteten under 1900-talet diskuterades också universitetslärarnas pedagogiska kunnande och pedagogiska krav på lärarna allt mer. Under senare delen av 1900-talet har synen på lärarrollen förändrats från att tidigare i huvudsak handla om överföring av kunskap eller fakta från lärare till student, till att läraren framförallt ska skapa förutsättningar för studentens eget lärande. Många talar till och med om ett paradigmskifte inom hela utbildningsväsendet (se t.ex. Barr and Tagg, 1995) där utbildningsinstitutionernas uppgift förändrats från att undervisa till att producera lärande. Förmågan att meddela undervisning eller att föreläsa som mått på en lärares skicklighet har succesivt ersatts av det bredare begreppet pedagogisk skicklighet. Med utgångspunkt i högskolepedagogisk forskning och i linje med rådande politiska intentioner gör Högskoleutredningen 1989 ett försök att avgränsa och förtydliga begreppet pedagogisk skicklighet och definierar det som skicklighet i planering, genomförande och utvärdering av undervisning. Utredningen anger också andra delar som bör tas med i en bedömning, bland annat att läraren kan motivera sin undervisningspraxis och reflektera över den i belysning av relevant pedagogisk teori och systematiserad erfarenhet. Med den nya högskolelag som trädde i kraft 1993 blev pedagogisk skicklighet ett krav för behörighet som professor eller lektor, och i den nu gällande förordningstexten från 1998 anges att Lika stor omsorg skall ägnas prövningen av den pedagogiska skickligheten som prövningen av 7

59 den vetenskapliga skickligheten (SFS 1998:1003, SFS 1993:100). Samtidigt infördes behörighetskravet för lektor och adjunkt att de ska ha genomgått högskolepedagogisk utbildning eller på annat sätt förvärvat motsvarande kunskaper Idag bedömer de flesta svenska universitet pedagogisk skicklighet mot tydliga kriterier som anges i universitetets anställningsordning eller i ett till anställningsordningen knutet dokument. De grundtankar som fanns i högskoleutredningen 1989 genomsyrar kriterierna vid många universitet och högskolor och de grundläggande avgränsningar som gjordes av utredningen stämmer väl även med kriterierna vid universitet som har vidareutvecklat sin formulering av kriterier för pedagogisk skicklighet. Det finns idag en allt tydligare samsyn mellan pedagogiska utvecklingsenheter vid svenska universitet om vilka kunskaper, färdigheter och förhållningssätt som bör ingå i en bedömning av pedagogisk skicklighet. Däremot finns det olika sätt att beskriva denna skicklighet och dela in den under olika kriterier. Den definition och beskrivning av pedagogisk skicklighet som svenska lärosäten arbetar mot ligger också väl i linje med internationell forskning kring undervisning och lärande i högre utbildning. Flera forskare har försökt att sammanfatta de grundläggande principerna för god undervisning. En internationellt mycket spridd beskrivning är Chickerings och Gamsons (1987) Seven priciples for good practice in undergraduate education (tabell 1). 1. Encourages contacts between students and faculty 2. Develops reciprocity and cooperaon among students 3. Uses acve learning techniques 4. Gives prompt feedback 5. Emphasizes me on task 6. Communicates high expectaons 7. Respects diverse talents and ways of learning Tabell 1. Sju principer för god undervisning (Chickering och Gamson, 1987). 8

60 En annan ambitiös genomgång av forskningen kring undervisning i högre utbildning genomfördes av Paul Ramsden m.fl. (1995) som även den kan sammanfattas i sju principer (tabell 2)(Ramsden har senare reducerat dem till sex principer, se Ramsden, 2003). 1. Good teachers are also good learners; for example, they learn through their own reading, by parcipang in a variety of professional development acvies, by listening to their students, by sharing ideas with their colleagues, and by reflecng on classroom interacons and students achievements. Good teaching is therefore dynamic, reflecve and constantly evolving 2. Good teachers display enthusiasm for their subject, and a desire to share it with their students 3. Good teachers recognise the importance of context, and adapt their teaching accordingly; they know how to modify their teaching strategies according to the parcular students, subject maer, and learning environment 4. Good teachers encourage deep learning approaches, rather than surface approaches and are concerned with developing their students crical thinking skills, problem-solving skills, and problemapproach behaviors 5. Good teachers demonstrate an ability to transform and extend knowledge rather than merely transming it; they draw on their knowledge of their subject, their knowledge of their learners, and their general pedagogical knowledge to transform the concepts of the discipline into terms that are understandable to their students 6. Good teachers set clear goals, use valid and appropriate assessment methods, and provide high quality feedback to their students 7. Good teachers show respect for their students; they are interested in both their professional and their personal growth, encourage their independence, and sustain high expectaons of them Tabell 2. Paul Ramsden m.fl. (1995) genomförde en noggrann genomgång av forskningen kring vad som utgör god undervisning. Resultatet sammanfattades i sju viktiga faktorer för en effektiv undervisning. 9

61 Ernest Boyer (1990) introducerade en helt annan utgångspunkt för diskussionen om pedagogisk skicklighet och pedagogisk utveckling som med tiden fått allt större betydelse. Boyer utgick från undervisningens roll inom akademin och kom till slutsatsen att vi bör förhålla oss till undervisningen på samma sätt som vi förhåller oss till forskningen och skapade begreppet Scholarship of teaching. Bra undervisning måste precis som forskning vila på vetenskaplig grund och lärare måste ha ett vetenskapligt förhållningssätt till undervisning och lärande. Glassick med flera (1997) arbetade fram ett första sätt att utvärdera detta vetenskapliga förhållningssätt i såväl undervisning som forskning. Perspektivet på pedagogisk skicklighet har med tiden vidgats från undervisningsskicklighet det som läraren gör i klassrummet till att även omfatta andra faktorer som påverkar lärandet, lärarens förutsättningar för att stödja studenternas lärande och lärarens bidrag till den pedagogiska utvecklingen i mer övergripande termer. Keith Trigwell (2001) presenterade en modell av ett antal aspekter som kan ingå i pedagogisk skicklighet. Trigwell utgick från såväl forskningen om vad som utgör god undervisning (Ramsden 1995), som tankarna kring Scholarship (Boyer 1990, Glassick et. al. 1997) och arbeten om pedagogiska meritportföljer av Graham Gibbs (1992)och Peter Seldin (se t.ex. Seldin 1997). Trigwell låter studentens lärande stå i centrum och tar i sin modell upp de aspekter av lärarens arbete och kunnande som på olika plan påverkar lärandet. Trigwells modell delar in den pedagogiska skickligheten i fyra aspekter och strukturerar dessa efter hur direkt studenterna upplever respektive aspekt (fig. 1). Alla fem aspekterna är viktiga för en bra undervisning och alla aspekter måste vägas in i en bedömning av pedagogisk skicklighet. Närmast studenten finns lärarens undervisning, vad hon gör i klassrummet och de strategier hon använder sig av i sin undervisning. På nästa nivå finns lärarens planering, vad hon anser är viktigt och svårt för studenterna att lära sig, hur hon väljer att examinera studenterna och hur hon utvärderar studenternas och sitt eget sätt att arbeta. Den tredje nivån utgörs av lärarens kunskaper, värderingar och förhållningssätt. Utanför dessa aspekter av pedagogisk skicklighet finns slutligen sammanhanget och de ramar som undervisningen genomförs inom. Pedagogisk 10

62 skicklighet innebär att läraren är medveten om och arbetar aktivt med alla dessa aspekter, och att de olika aspekterna tydligt hänger ihop och utgör en helhet. Figur 1. Fem aspekter av pedagogisk skicklighet som alla påverkar studenternas lärande. (efter Trigwell, 2001). Hur kan vi då skilja på olika nivåer av pedagogisk skicklighet? För relativt nya lärare kan utvecklingen beskrivas i tre nivåer där lärarens syn på vad som är viktigast för studieresultaten stegvis flyttas från vem studenten är till lärarens aktiviteter och slutligen till vad studenten gör (fig. 2) (se t.ex. Biggs and Tang 2007, sid 16 ff. eller Pettersen 2010 sid 32). Figur 2. Tre teorier om vad som är viktigast för studenternas lärande. (Efter Biggs and Tang 2007) Den utvecklingstrappa som Biggs med flera beskriver byggs upp av tre teorier om vad som är viktigast för studenternas lärande. 1) lärandet är framförallt beroende av studenternas personliga egenskaper, en del är studiebegåvade och andra inte. 2) lärandet är framförallt beroende av vad läraren gör, hur hon undervisar. 3) lärandet är ett resultat av de läraktiviteter studenterna engagerar sig i och är beroende av studenternas tidigare erfarenheter och den lärmiljö de befinner sig i. Teorierna ett och två omfattas oftast av relativt nya lärare medan lärare med längre 11

63 erfarenhet oftare betraktar undervisningen genom den mer komplexa tredje teorin. För etablerade lärare som har erövrat en grundläggande pedagogisk skicklighet kan man naturligtvis också beskriva en progression. En tydlig modell för den skicklige lärarens utveckling har tagits fram av Carolin Kreber (2002). Kreber beskriver tre nivåer av lärarskicklighet (fig. 3), de två första stegen kallas excellent lärare respektive expertlärare och steg tre innebär att lärarens pedagogiska arbete blir en akademisk verksamhet fullt ut (på engelska: scholarship of teaching and learning ). Figur 3. Ett sätt att se på progression av pedagogisk skicklighet i tre nivåer. (efter Kreber 2002) Den excellente läraren är skicklig i klassrummet och undervisningen upplevs effektiv av kollegor och studenter. Expertläraren däremot är en excellent lärare som utöver sin skicklighet i klassrummet också har en teoretisk kunskap om undervisning och lärande. Expertläraren kan kombinera sina kunskaper i undervisningsämnet med såväl teoretisk som erfarenhetsbaserad kunskap om undervisning. På så sätt kan expertläraren utveckla allt bättre sätt att stödja studenternas lärande, samtidigt som hon effektivt kan förändra sin undervisning när förutsättningarna förändras. Där den excellente läraren måste experimentera sig fram utifrån sin erfarenhet kan expertläraren välja förändringsriktning utifrån kombinationen av pedagogisk vetenskap, ämneskunskap och den egna erfarenheten. Krebers tredje steg, det som på engelska kallas scholarship of teching and learning, innebär att läraren är en excellent expertlärare som dessutom delar med sig av sin kunskap och driver den generella utvecklingen av undervisning i det egna ämnet framåt. En lärare på det tredje steget utsätter sin pedagogiska praktik för kollegial granskning 12

64 genom att publicera artiklar om undervisning och lärande i kollegialt granskade tidskrifter, ge presentationer på pedagogiska konferenser och på olika sätt delta i det pedagogiska samtalet, både på den egna arbetsplatsen och utanför. Mer om den svenska historiken kring pedagogisk skicklighet och pedagogiska meriter fi nns att läsa i Pedagogisk skicklighet och pedagogiska meriter - historik och praktik av Roivo-Johansson och Tingbjörn (2001). En bra översikt av forskningen kring pedagogisk skicklighet fi nns i Att bedöma pedagogisk skicklighet går det? av Birgitta Giertz (2003). 13

65 14

66 2. Att dokumentera pedagogisk skicklighet - Pedagogisk meritportfölj Pedagogisk skicklighet handlar om kvaliteten på en lärares pedagogiska arbete och ett vanligt problem vid tillsättning av universitetslärartjänster är att det inte finns underlag, eller ett för tunt underlag, för att bedöma just kvaliteteten i detta arbete. Ett sätt för lärare att dokumentera sin pedagogiska skicklighet och visa kvalitet i sitt arbete är att använda det som kallas en pedagogisk meritportfölj. Begreppet pedagogisk meritportfölj är en parallell till den portfölj som exempelvis en arkitekt eller en fotograf sammanställer. Portföljen är en bred sammanställning av material som visar på innehavarens skicklighet inom sitt verksamhetsområde. En portfölj innehåller normalt inte allt en yrkesutövare har gjort, utan består av ett noga genomtänkt urval av material som tillsammans ger en så heltäckande bild av den egna skickligheten som möjligt. På samma sätt kan en lärare samla och presentera sina pedagogiska meriter i en pedagogisk meritportfölj. Metodiken för att arbeta med en pedagogisk meritportfölj ( Teaching portfolio ) växte fram i Kanada, USA och Storbritannien och det ursprungliga syftet var just att hitta formerna för ett bra underlag när lärares pedagogiska skicklighet ska bedömas, t.ex. i samband med. anställning, befordran eller lönesättning. I arbetet med pedagogisk meritering brukar man skilja på två typer av portföljer, den personliga pedagogiska portföljen som är en ganska omfattande dokumentation av en lärares pedagogiska praktik och reflektioner över den, och den portfölj som sammanställs för ett visst ändamål t.ex. en ansökan om befordran. Den personliga portföljen är både ett verktyg för att utveckla den egna pedagogiska praktiken och synen på lärande, och en källa att hämta material från när jag ska sammanställa en portfölj för ett visst sammanhang. En portfölj som är sammanställd för ett ändamål som t.ex. en tjänsteansökan behöver begränsas och anpassas till det som efterfrågas i specifikationen för 15

67 tjänsten, det jag vill visa upp i just det sammanhanget och de kriterier den kommer att bedömas efter. En pedagogisk meritportfölj bygger i stor utsträckning på lärarens reflektion över sin pedagogiska verksamhet, en så kallad egenreflektion. I portföljen finns också olika typer av dokumentation från lärarens pedagogiska praktik och annat material som kan visa på en pedagogisk skicklighet och styrka argumentationen i egenreflektionen. Exempel på material och dokument som kan visa på och styrka olika aspekter av en lärares pedagogiska skicklighet är kursvärderingar, intyg om pedagogiska insatser och skicklighet, auskultationsrapporter, kursplanering, examinationsuppgifter, dokumenterade läraktiviteter och läromedel läraren har producerat (t.ex. läroböcker, video eller interaktiva övningar). När någon börjar sammanställa och formulera en pedagogisk meritportfölj kan man snart se flera positiva effekter av arbetet med portföljerna. Att genomföra en värdering av det egna pedagogiska arbetet och sammanställa material som visar pedagogisk skicklighet innebär att en lärare måste reflektera över hur hon arbetar och vad pedagogisk skicklighet innebär. Arbetet med en pedagogisk meritportfölj blir därmed också ett verktyg för utvecklingen av den egna pedagogiska skickligheten. När någon reflekterar över sin pedagogiska verksamhet upptäcker hon sina styrkor och svagheter, hon ser inom vilka områden hon som lärare måste utvecklas vidare och får en bild av vilka moment i den egna undervisningen som håller god kvalitet och vilka moment som behöver förändras. Vilket underlag kan visa på pedagogisk skicklighet? Utgångspunkten i bedömningar av pedagogisk skicklighet och därmed också i en portfölj som ska visa pedagogisk skicklighet är lärarens egenreflektion. En skicklig lärare vet inte bara vad hon undervisar om och hur hon arbetar, hon är också medveten om varför hon gör på det sätt hon gör och har analyserat och reflekterat över resultatet av sitt pedagogiska arbete. Sammanfattningsvis är det framförallt dessa fyra frågor, vad jag undervisar om, hur jag undervisar, varför jag undervisar som jag gör och med vilket resultat, som en pedagogisk egenreflektion 16

68 kretsar kring. Ett begrepp som nästan alltid dyker upp i samband med pedagogiska meritportföljer och i instruktioner till sökande till akademiska tjänster är Pedagogisk grundsyn eller Pedagogisk filosofi (på engelska teaching philosophy ). I Sverige används traditionellt beteckningen pedagogisk grundsyn medan man i större delen av världen talar om pedagogisk filosofi. Vi har alla i grunden en syn på vad kunskap är, vilka gränserna är för vad vi kan veta, hur lärande går till, vad som är viktigt att kunna inom vårt ämne och hur vi bör undervisa. Alla dessa frågor är i grunden filosofiska frågor och vårt personliga förhållande till dem kan kallas vår pedagogiska filosofi. Lärarens pedagogiska filosofi och syn på lärande är viktig eftersom den är en grund för många av de beslut som en lärare måste fatta, men också för att den påverkar studenternas inställning till lärande och deras sätt att studera (se t.ex. Trigwell et al. 1999). Men det är inte själva formuleringen av den pedagogiska filosofin som är av störst betydelse vid bedömningen av pedagogisk skicklighet, en välformulerad grundsyn går ju att sammanställa från den pedagogiska litteraturen. Det som är av störst betydelse är hur den kommer till uttryck i den egna, konkreta undervisningen. Det är vad studenterna ser i konkret handling som påverkar hur de tar sig an ämnet och kursen. Vid en bedömning av en lärares pedagogiska meritportfölj ska de självvärderande inslagen bland annat visa att läraren har ett vetenskapligt förhållningssätt till undervisning och lärande. Det innebär att de val en lärare gör när det gäller metodik, struktur och innehåll i en kurs bygger på vad den pedagogiska forskningen, samt egen och andras erfarenhet har visat vara effektivt för att främja studenternas lärande. Den egna praktiken ska kunna motiveras vetenskapligt eller utifrån en väl reflekterad erfarenhet och i egenreflektionen ska det tydligt framgå att den egna pedagogiska grundsynen genomsyrar praktiken. Den pedagogiska egenreflektionen bör behandla alla olika aspekter av lärarrollen (se t.ex. fig. 1, sid. 11 eller SLU:s kriterier för pedagogisk skicklighet, sid. 26). Egenreflektionen ska också visa utvecklingen av den egna lärarrollen över tid och därför behöver även meriter som har med den utvecklingen att göra tas upp. Ett exempel kan vara deltagande i en 17

69 pedagogisk kurs och hur det påverkat undervisningen. Har en lärare deltagit i en högskolepedagogisk kurs säger deltagandet i sig inte något om den pedagogiska skickligheten. Det som visar att någon har utvecklat sitt kunnande som lärare är en beskrivning vad kursen har haft för betydelse för den egna utvecklingen och ytterst hur det i sin tur påverkat studenternas lärande. Det är med andra ord en reflektion som kopplar, i det här fallet den pedagogiska kursen, till den egna praktiken som visar på pedagogisk skicklighet och inte kursintyget i sig. Det som vid en ansökan beskrivs i en pedagogisk egenreflektion behöver så långt som möjligt styrkas av relevanta dokument och gärna av personer som känner till det pedagogiska arbetet. Vid en ansökan ska därför portföljen i möjligaste mån innehålla sådant som kursintyg över genomgångna pedagogiska kurser, studenters kursvärderingar och intyg från t.ex. kursansvariga, studierektorer eller prefekter. Vill du läsa mer om pedagogiska meritportföljer se t.ex. The Teaching Portfolio av Peter Seldin (1997), Pedagogisk meritportfölj - och plötsligt var jag meriterad! av Karin Apelgren och Birgitta Giertz (2001) eller Att bedöma pedagogisk skicklighet av Birgitta Giertz (2003). 18

70 Råd till dig som ska bygga upp din personliga meritportfölj Reflektera och skriv ned en självvärdering/egenreflektion för alla de meriter du lägger i portföljen. Dokumentera motiv och drivkrafter till den egna insatsen. Dokumentera dina meriter i nära anslutning till genomförandet, det går fort att glömma värdefulla detaljer. Begär intyg från personer som känner till ditt arbete när så är lämpligt. Intyg som skrivs i efterhand håller i regel sämre kvalitet och får ett mindre meritvärde. Uppdatera din portfölj regelbundet. Rensa bort meriter som inte känns relevanta. Reflektera över vad du saknar i din portfölj och arbeta på att skaffa de meriterna. Gå igenom din pedagogiska grundsyn och ändra om du har utvecklat den. Stäm av din pedagogiska praktik mot din grundsyn. Se till att du dokumenterar meriter kontinuerligt. Tidsmässiga luckor kan få en bedömare att undra vad du gjorde under den perioden. Ta med även negativa erfarenheter och hur du har utvecklat din pedagogiska praktik utifrån dem. Du kan senare avgöra om de kan ha ett värde i en portfölj för t.ex. en anställning. Spara meriter från hela din lärargärning och när du rensar ut, se till att du ändå har kvar material som täcker din lärartid och har underlag för att se och redovisa din egen utveckling. Tag hjälp av kollegor. Diskutera varandras portföljer och hämta stöd och inspiration från varandra. 19

71 Råd till dig som ska sammanställa en portfölj för att söka en tjänst eller befordran Läs tjänstebeskrivningen noga. Vilken pedagogisk profil efterfrågas? Se till att du använder alla meriter du har som passar in på den sökta profilen. Se till att din egenreflektion tar upp hela den kunskapsvolym som beskrivs av de kriterier din pedagogiska skicklighet kommer att bedömas efter. Styrk alla delar av din egenreflektion du kan med dokument som verifierar det du tar upp i egenreflektionen (intyg, värderingar, rapporter, undervisningsmaterial m.m.). Tag hjälp av andra. Det finns säkert kollegor eller andra i din omgivning som kan ge värdefull återkoppling på det du skriver. Formulera dig klart och tydligt. Tänk på målgruppen som kan vara lärarförslagsnämnd, sakkunniga och eventuella pedagogiskt sakkunniga. Råd till bedömare Finns det tillräckligt underlag för att göra en bedömning? Ska sökande ges en chans att komplettera ansökan? Lever sökande upp till de grundkrav som gäller för tjänsten? Är sökande över huvud taget behörig? Kan den sökande styrka det som hon skriver i sin egenreflektion genom dokumentation i sin meritportfölj (t.ex. kursvärderingar, intyg eller andra dokument)? 20

72 3. Att begära eller skriva intyg om pedagogisk skicklighet Intyg om pedagogisk skicklighet i olika sammanhang är viktiga för att bekräfta centrala delar av den egenreflektion som en lärare gör. Intyg av kvantitativ art är okomplicerade, det räcker helt enkelt att intyga att en person har gjort någonting. När det är skicklighet som ska intygas blir det inte lika självklart hur intyget ska formuleras. Det räcker inte att skriva att någon är skicklig lärare, ett sådant intyg säger väldigt lite för en bedömare vid t.ex. en anställning. Skicklig i förhållande till vad? Vilka kriterier för pedagogisk skicklighet ligger bakom påståendet? Ett kortfattat påstående om att någon har gjort stora insatser, är mycket skicklig, framstående eller mycket uppskattad blir svag som indikator på skicklighet. För att ett intyg ska vara användbart vid en bedömning av pedagogisk skicklighet behöver intyget beskriva vad den som intyget gäller har gjort, hur intygsskrivaren bedömer kvaliteten på det utförda arbetet och på vilken grund intygsskrivaren gjort sin bedömning. Om det är lärarens undervisning på en kurs som intyget gäller måste det framgå om intyget baseras på att intygsskrivaren har varit med i undervisningen, om det baseras på vad kollegor och studenter har uttryckt eller något annat. Det måste också tydligt framgå vad det är den intyget gäller har gjort som är bra eller mindre bra och varför intygsskrivaren anser det. Intygen ska göra tydligt vilka kvaliteter som är grunden till omdömet. Exempel: Studierektor intygar en lärares utvecklingsinsats Enligt kursansvarig har Kalle Andersson utvecklat kursavsnittet om kolomsättning från en serie föreläsningar till en fallstudie. Kursmomentet som tidigare fick mycket kritik från studenterna är nu ett av de avsnitt som får bäst resultat i kursvärderingarna. Lärarna på senare delar av kursen ser också tydligt att studenterna har mer ändamålsenliga kunskaper efter omläggningen. 21

73 Exempel: En före detta doktorand intygar sin handledares pedagogiska insats Kalle Andersson var ett stort stöd under arbetet med min avhandling. Kalle fanns alltid till hands för att svara på frågor och delade framförallt med sig av sitt stora nätverk inom forskningsområdet. eller Lisa Andersson var ett stort stöd under hela doktorandperioden. Hon fick mig att själv arbeta igenom de svårigheter som uppstod och kunde i våra handledningssamtal vända oöverstigliga problem till intressanta frågeställningar som jag sedan kunde angripa med ett visst mått av entusiasm. Råd till dig som begär intyg Informera intygsskrivaren om behovet av motivering och tydlig redovisning av underlaget för intyget. Tala gärna om för intygsskrivaren vad du anser att du har gjort bra och vill ha med i intyget. Den som skriver intyget kanske inte har underlag för att intyga allt du tycker ska vara med, men du slipper risken att hon glömmer någon viktig del som hon faktiskt kan intyga. Råd till dig som skriver intyg Motivera alla dina bedömningar och redovisa på vilket underlag du gjort dem. Intyga bara sådant du kan stå för. Samla in mer information om du behöver en tydligare bild av det intyget rör. 22

74 Råd till bedömare Vad säger intyget egentligen? Är bedömningarna i intyget väl motiverade? Har intygsskrivaren haft tillräckligt underlag för de bedömningar hon gjort? 23

75 24

76 4. Bedömning av pedagogisk skicklighet För att en lärares pedagogiska skicklighet ska kunna bedömas behöver läraren redovisa sina pedagogiska meriter. Det är viktigt att redan från början skilja på pedagogiska meriter och pedagogisk skicklighet. Pedagogiska meriter är vad läraren har gjort medan pedagogisk skicklighet handlar om hur väl arbetet har utförts. Det som ska bedömas är med andra ord kvaliteten i de arbetsinsatser läraren har gjort. Man kan därför inte argumentera för att en lärare inte är tillräckligt pedagogiskt skicklig för att hon har undervisat för lite på grundnivå, eller att någon är en skicklig handledare för att hon har varit huvudhandledare till många doktorander. Doktorander kan ta sig hela vägen till doktorsgraden med såväl bra som dålig handledning, det är kvaliteten i handledningsarbetet som ska bedömas. Utgångspunkten när pedagogisk skicklighet ska bedömas blir därför en egenreflektion där läraren beskriver hur hon arbetar med studenternas lärande och motiverar sin praktik utifrån pedagogisk vetenskap och reflekterad erfarenhet. Skicklighet handlar om kvalitet i utförandet av arbete, därför måste den egenreflektion som ligger till grund för bedömningen till stor del baseras på konkreta exempel ur lärarens praktik. Det som läraren redogör för i sin egenreflektion kan sedan verifieras och stärkas av andra dokument, det kan t.ex. vara kursvärderingar, intyg eller materiel läraren själv har producerat. Vad ingår då i pedagogisk skicklighet? Vad är det som bedömare ska kunna läsa ut ur en pedagogisk egenreflektion? För att en bedömning ska kunna göras likvärdigt av olika bedömare och för olika sökande behövs någon typ av definition och begränsning av vad som i sammanhanget ska räknas in som pedagogisk skicklighet. Det behövs tydliga kriterier för vad som ska bedömas. De kriterier som finns ska också tolkas på ett likvärdigt sätt av olika bedömare. Här har en tradition växt fram i Sverige och idag gör olika erfarna bedömare relativt likvärdiga bedömningar av en välskriven 25

77 egenreflektion och portfölj. Rådet för högre utbildning gjorde 2004 en undersökning av hur olika bedömare såg på ett antal portföljer och resultatet blev att skillnaderna mellan bedömare var liten (se Giertz, 2005). Att visa och bedöma pedagogisk skicklighet mot SLU:s kriterier I SLU:s anställningsordning definieras pedagogisk skicklighet av tio kriterier indelade i tre kriterieområden. Vid en bedömning av pedagogisk skicklighet i samband med en anställning eller ett befordringsärende ska sökande bedömas mot var och ett av kriterierna. Därefter kan en sammanvägd pedagogisk bedömning och eventuell rangordning tas fram. De kriterieområden och kriterier som definierar pedagogisk skicklighet i SLU:s anställningsordning är: 1 Ett medvetet fokus på studenternas lärande 1a. Skapar goda förutsättningar för lärande 1b. Fungerar väl i relationen med studenterna 1c. Breda kunskaper om lärprocesser, läraktiviteter och examination 2 Ett vetenskapligt och utvecklande förhållningssätt 2a. Pedagogisk praktik integrerad med pedagogisk grundsyn/pedagogisk filosofi 2b. Tydlig utveckling över tid av den pedagogiska praktiken 2c. Undersöker studenternas lärande i den egna praktiken 2d. Relaterar sin praktik till reflekterad erfarenhet eller pedagogisk vetenskaplig litteratur 3 Sätter in sin pedagogiska praktik i ett större sammanhang 3a. Har en tydlig bild av den egna undervisningens roll inom ett program, för universitetet, för utbildningen inom ämnesområdet samt för samhälle och yrkesliv. 3b. Främjar pedagogisk utveckling och pedagogiska samtal inom institutionen, utbildningsprogram, universitetet eller i andra sammanhang. 26

78 3c. Breda och aktuella kunskaper i undervisningsämnet Ett medvetet fokus på studenternas lärande, kriterieområde 1 Studenternas lärande står i centrum i en skicklig lärares praktik. En bra lärare har studenternas aktiva kunskapsbildning i fokus vid planering och genomförande av undervisning. Lärarens roll är att skapa bästa möjliga förutsättningar för studenternas lärande och att aktivt stödja och underlätta detta lärande (se t.ex. Biggs and Tang 2007). I detta ingår inte bara att planera och genomföra undervisning och examination på ett bra och effektivt sätt, utan också att skapa ett gott undervisningsklimat och att ha en bild av studenternas hela studiesituation. Den skicklige läraren tar tillvara studenternas tidigare kunskaper och erfarenheter och ser studenten som ansvarig för den egna lärprocessen. Lärarens val av strategi och syn på undervisning och lärande påverkar studenternas förhållningssätt till sina studier och val av lärstrategier (se t.ex. Trigwell et al. 1999). Därför är lärarens förståelse för lärprocesserna och förhållningssätt till kunskap, lärande och studenterna av central betydelse för ett effektivt lärande. 1a. Skapar goda förutsättningar för lärande En lärare ger studenterna goda förutsättningar för lärande bland annat genom att bidra till ett bra undervisningsklimat, genom att förmedla engagemang och intresse för undervisningsämnet, genom att aktivera studenterna och ge dem förutsättningar att interagera och stötta varandras lärande. Viktiga förutsättningar är också att examinationen på ett effektivt sätt värderar hur väl lärandemålen är uppfyllda och att läraren hjälper studenterna att lägga sin energi på aktiviteter som är relevanta för att leva upp till kursens mål. 1b. Fungerar väl i relationen med studenterna En skicklig lärare visar omsorg och respekt för sina studenter och deras lärande. Hon etablerar en väl fungerande kommunikation med sina studenter, förmedlar höga förväntningar på studenternas prestationer och uppmuntrar till samarbete och interaktion mellan 27

79 studenter. 1c. Breda kunskaper om lärprocesser, läraktiviteter och examination En viktig grund för att kunna skapa de förutsättningar som behövs för ett effektivt lärande är att läraren förstår hur lärprocesserna fungerar. Examinationen måste planeras så att den mäter måluppfyllelse samtidigt som den utnyttjas som lärtillfälle för studenterna. Läraktiviteterna på kursen ska i sin tur förbereda studenterna för examinationen och måste planeras så att studenterna använder sin tid till det som är mest relevant för att kunna leva upp till kursens mål. För att det ska vara möjligt och för att kunna anpassa undervisning och examination när förutsättningarna förändras, måste läraren känna till vilka möjligheter som finns att såväl examinera studenterna som att genom läraktiviteter stödja deras lärande. Råd till dig som vill visa pedagogisk skicklighet Berätta i din egenreflektion hur du arbetar för att ge studenterna bästa förutsättningar för att utveckla de kunskaper som din kurs eller ditt kursmoment ska ge. Presentera konkreta exempel på hur du arbetar och hämta stöd från t.ex. studenters utvärderingar (kursvärderingar, minutpapper etc.), auskultationsrapporter eller intyg från personer med kunskap om hur du arbetar. 28

80 Råd till bedömare av pedagogisk skicklighet Är den sökandes redovisning av sitt sätt att arbeta förankrad i konkreta exempel? Använder den sökande relevanta sätt att arbeta för de mål som hon sätter upp? Motiverar den sökande sitt sätt att arbeta och sina val av t.ex. metoder utifrån deras betydelse för studenternas lärande? Stämmer den sökandes bild av sitt sätt att arbeta och sin relation till studenterna med den bild kollegor, arbetsledning och studenter ger? Ett vetenskapligt och utvecklande förhållningssätt, kriterieområde 2 Att ha ett vetenskapligt förhållningssätt till undervisning och lärande innebär att inta samma attityd och använda samma sätt att tänka och angripa problem när det gäller undervisning som när det gäller forskning. Den skicklige läraren är intresserad av hur den egna undervisningen fungerar och drivs av nyfikenhet på hur studenterna lär. Att undersöka studenternas lärande i den egna praktiken är en självklar del av arbetet och formerna för undervisning och examination granskas och ifrågasätts kontinuerligt. Läraren utvecklas hela tiden i sin lärarroll och förändrar sitt sätt att arbeta. Val av metoder för undervisning och examination sker utifrån pedagogisk forskning i kombination med egen reflekterad erfarenhet. Den skicklige läraren har en tydlig och formulerad syn på kunskap undervisning och lärande, en pedagogisk grundsyn, och den pedagogiska praktiken är väl förankrad i denna grundsyn. 2a. Pedagogisk praktik integrerad med pedagogisk grundsyn/ pedagogisk filosofi Alla lärare har en grundläggande syn på vad kunskap är, hur lärande går till och vad som utmärker bra undervisning. För att 29

81 vara trovärdig, kunna arbeta effektivt och ge studenterna det stöd de behöver måste den egna praktiken stämma överens med lärarens grundläggande värderingar och syn på kunskap och lärande. Pedagogisk praktik och grundsyn måste gå hand i hand och läraren måste därför också presentera tydliga exempel på hur hon arbetar och i den beskrivningen relatera till sin pedagogiska grundsyn. För att kunna utveckla både den egna praktiken och grundsynen behöver läraren reflektera över sin grundsyn och ställa den i relation till hur hon arbetar. En förutsättning för en strukturerad och genomarbetad reflektion är att läraren kan formulera sin pedagogiska filosofi i ord och skriva ned den. 2b. Tydlig utveckling över tid av den pedagogiska praktiken I pedagogisk skicklighet ingår att ständigt utveckla och förbättra sitt sätt att arbeta. Skicklighet är inget statiskt tillstånd som man kan uppnå en gång för alla utan en ständigt pågående process. Lärarens uppgift är att på bästa sätt stödja studenternas lärande och för att kunna göra det måste lärare följa med i utvecklingen av kunskapen om undervisning och lärande. Den egna undervisningen behöver anpassas till nya erfarenheter och vetenskapliga framsteg. Med en växande kunskaps- och erfarenhetsbas förändras den pedagogiska grundsynen och den formulerade grundsynen måste därför även den justeras efterhand. Det är därför viktigt att den som vill visa pedagogisk skicklighet kan visa på en utveckling över tid av sitt sätt att arbeta och sin syn på lärande och undervisning. 2c. Undersöker studenternas lärande i den egna praktiken Studentens lärande är vad all undervisning syftar till. För att en lärare ska veta hur väl den egna undervisningen fungerar och ha en möjlighet att utveckla den måste hon utvärdera sin undervisning och studenternas lärande. En bild av studenternas lärande kan läraren få från det direkta arbetet med studenterna, genom att vara lyhörd i samtalet med studenter och kontinuerligt reflektera över deras lärande. Andra viktiga verktyg för att utvärdera studenternas lärande är resultaten av examination och kursvärderingar. En skicklig lärare har en tydlig bild av vad studenterna upplever som svårt eller jobbigt och vad som brukar ligga bakom att studenter underkänns 30

82 vid examination. Hon har en medveten strategi för hur hon använder studenternas värderingar för att utveckla undervisningen. Pedagogiska projekt och mindre vetenskapliga studier kan vara andra sätt att undersöka studenternas lärande och utveckla undervisningen. 2d. Relaterar sin praktik till reflekterad erfarenhet eller pedagogisk vetenskaplig litteratur Det finns alltid en orsak till hur vi väljer att arbeta. Det kan vara att vi har sett någon annan göra på ett visst sätt, lokal tradition, utbildning, egna erfarenheter eller att vi har tagit del av andras erfarenheter. Den skicklige läraren är väl medveten om varför hon arbetar på det sätt hon gör. Hon kan motivera sina val utifrån pedagogisk vetenskap eller väl reflekterad erfarenhet och kan diskutera alternativa tillvägagångssätt. 31

83 Råd till dig som vill visa pedagogisk skicklighet Kriterieområde 2 handlar om att du ska visa att du vet vad du gör när du undervisar och att du har ett vetenskapligt förhållningssätt till undervisning och lärande. Det innebär att du i din egenreflektion kan motivera ditt sätt att arbeta utifrån kunskaper i pedagogik, återkoppling från studenter eller reflektion över egen eller andras erfarenhet. Att erfarenhet är reflekterad innebär att du på ett vetenskapligt sätt analyserar erfarenheterna och drar slutsatser om vad som fungerar respektive behöver utvecklas. När du beskriver din grundsyn, gör den enkel. Skriv bara det du kan stå för. Se till att teoretiska påståenden är förankrade i en beskrivning av vad du faktiskt gör. Beskriv och motivera viktiga förändringar i din undervisning. Var inte rädd att beskriva negativa erfarenheter. En negativ erfarenhet som har lett till att du genomfört förändringar är normalt en indikator på pedagogisk skicklighet. Redovisa hur du utvärderar och utvecklar din undervisning. Hur du använder kursvärderingar och värderar studenternas resultat. Råd till bedömare av pedagogisk skicklighet Redovisar den sökande tydliga exempel från den egna praktiken? Avspeglas påståenden om hur bra undervisning ska vara i hur den sökande faktiskt arbetar? Går det att utläsa en förändring över tid i den sökandes pedagogiska praktik? Finns det en tydlig koppling mellan teori och praktik? Motiverar den sökande den praktik som redovisas? Redovisar sökande hur hon utvärderar och skapar sig en tydlig bild av studenternas lärande i den egna undervisningen? 32

84 Sätter in sin pedagogiska praktik i ett större sammanhang, kriterieområde 3 Inget lärande sker isolerat från omvärlden. En skicklig lärare sätter sin undervisning i relation till omvärlden och de yttre förutsättningar som råder. Det innebär att lärare t.ex. måste känna till och förstå den egna undervisningens roll i studenternas utbildning, arbeta i enlighet med de lagar och regler som omgärdar den egna undervisningen samt har goda och aktuella kunskaper i det ämne som hon undervisar i. Den skicklige läraren ser sig själv och den egna undervisningen som en del i ett större sammanhang, deltar i pedagogiska samtal på olika nivåer och arbetar aktivt med pedagogisk utveckling. 3a. Har en tydlig bild av den egna undervisningens roll inom ett program, för universitetet, för utbildningen inom ämnesområdet samt för samhälle och yrkesliv. Att i all undervisning sätta in kursinnehållet i ett tydligt sammanhang är viktigt både för lärandet i sig och för studenternas motivation. För att kunna planera en effektiv och ändamålsenlig undervisning måste en lärare känna till vilken roll den egna kursen eller kursmomentet har inom ett program, en kurs, eller i ett kursutbud. Såväl kursinnehåll som sätt att undervisa behöver anpassas till studenternas bakgrund och mål med sin utbildning. Att kunna knyta an till studenternas tidigare kunskaper och intressen liksom till yrkesliv och samhällsbehov ger lärare förbättrade möjligheter att kunna stödja och motivera sina studenter. 3b. Främjar pedagogisk utveckling och pedagogiska samtal inom institutionen, utbildningsprogram, universitetet eller i andra sammanhang. För att kunna hålla en god kvalitet inom forskning och utbildning måste det ske en kontinuerlig utveckling av bland annat medarbetares kompetens, idéer, infallsvinklar, strukturer och metoder. En professionell universitetslärare ska bidra till den pedagogiska utvecklingen även utanför den egna undervisningen. Det kan t.ex. innebära att initiera pedagogiska projekt på institutionen, driva på utvecklingen av kurser och program, publicera artiklar inom 33

85 det högskolepedagogiska området, eller på annat sätt delta i det pedagogiska samtalet på olika nivåer. 3c. Breda och aktuella kunskaper i undervisningsämne Det är viktigt att läraren har en bred kunskapsbas kring undervisningsämnet. För att kunna anpassa undervisningen till studenter med olika bakgrund och förbereda studenterna för de olika alternativ som finns för fortsatta studier och yrkesliv behöver läraren vara uppdaterad med utvecklingen inom ämnesområdet och ha en bredd i sin ämneskompetens. 34

86 Råd till dig som vill visa pedagogisk skicklighet Kriterieområde 3 handlar i stor utsträckning om att en lärare måste kunna lyfta blicken från den smala ämneskunskapen och sätta sin undervisning i relation till studenternas verklighet och mål, till universitetets ambitioner med utbildningen och till samhället i övrigt. Motivera innehåll och metoder i din undervisning utifrån studenternas situation och mål. Visa att du kopplar ditt ämne till angränsande ämnen och till andra kunskaper och intressen studenterna har. Redovisa hur du ser på din undervisning i relation till de större sammanhangen Råd till bedömare av pedagogisk skicklighet Vad innebär breda och aktuella kunskaper för den utlysta tjänsten? Visar den sökande egen drivkraft att vilja utveckla och förbättra kurser och program eller undervisningen i ett vidare perspektiv. Redovisar den sökande en förståelse för de sammanhang som de egna kurserna eller kursmomenten ges inom och vilken roll den egna kursen eller kursmomentet kan ha i studenternas utveckling inom ett program eller en kurs. 35

87 36

88 Referenser Apelgren, K. & Giertz, B. (2001). Pedagogisk meritportfölj - och plötsligt var jag meriterad. Uppsala universitet, Enheten för utveckling och utvärdering. (Rep. No. 27). Barr, R. B. & Tagg, J. (1995). From teaching to learning - A new paradigm for undergraduate education. Change, 27, Boyer, E. L Scholarship Reconsidered: Priorities of the Professoriate. The Carnegie Foundation. Biggs, J. & Tang, C. (2007). Teaching for Quality Learning at University. (third ed.) Open University Press. Chickering, A. W. & Gamson, Z. F. (1987). Seven Principles for Good Practice in Undergraduate Education. American Association of Higher Education Bulletin, March 1987, 2-6. Gibbs, G. (1992). Creating a Teaching Portfolio. Bristol. Technical Education Services. Giertz, B. (2003). Att bedöma pedagogisk skicklighet. UPI, Uppsala universitet (rapport 2). Giertz, B. (2005). Sammanställning av erfarenheter från försöksverksamhet med bedömning av pedagogiska meritportföljer våren/sommaren Rådet för högre utbildning. Glassic, C. E., Taylor Huber, M., & Meroff, G. I. (1997). Scholarship Assessed - Evaluation of the professoriate. Jossey-Bass. Kreber, C Teaching excellence, Teaching Expertise and the Scholarship of Teaching. Innovative Higher Education, Vol. 27, No. 1. Pettersen, R. C., 2008, Kvalitetslärande i högre utbildning : introduktion till problem- och praktikbaserad didaktik. Lund: Studentlitteratur AB. Ramsden, P., Margetson, D. Martin, E. & Clarke, S. (1995) Recognizing and rewarding good teaching in Australian higher education. Committee for 37

89 the Advancement of University Teaching, Canberra. Ramsden, P. (2003). Learning to Teach in Higher Education. RoutledgeFalmer. Rovio-Johansson, A. & Tingbjörn, G. (2010). Pedagogisk skicklighet och pedagogiska meriter - historik och praktik. Högskoleverket. (Rep. No. 2001:18R). Seldin, P. (1997). The Teaching Portfolio. Anker Publishing Company. SFS 1998:1003. Förordning om ändring i Högskoleförordningen (1993:100). SFS Högskoleförordning. SOU 1992:1. Frihet Ansvar Kompetens. Grundutbildningens villkor i högskolan. Utbildningsdepartementet. Trigwell, K. Prosser, M. and Waterhouse F Relations between teachers approaches to teaching and students approaches to learning. Higher Education 37: Trigwell, K Judging University Teaching. The International Journal for Academic Development. Vol. 6, No. 1,

90 39

91 ISBN

92 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 5/2016 Utlysning av midler til utvikling av innovativ undervisning Vedlegg: 1. Utkast til utlysning Forslag til vedtak: Studieutvalget tilrår at: o Det innvilges støtte til to-tre miljøer. o Det stilles krav om en ressursinnsats fra instituttene på svarende til størrelsen på den enkelte tildeling. o Utlysningen gjøres generell. o Prosjektene skal utformes på en måte, som gir nytteverdi på tvers av programmer/institutter. Ås, 27. januar 2016 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

93 Saksframlegg SU-sak 5/16 2 Bakgrunn Studieutvalget hadde våren 2015, som en del av innspillsrunden til rektors satsing på fremragende forskning og utdanning, drøftelser rundt et tiltak som omhandlet støtte til utvikling av innovativ undervisning, jf. sak 9/2015 og 16/2015. Tiltaket ble tatt inn i satsingen på fremragende forskning og utdanning, som ble vedtatt i universitetsstyret i juni Midlene skal lyses ut i Det gjenstår å ta stilling til den konkret utformingen og prosess for utlysningen. Studiedirektøren ber studieutvalget om innspill i denne sammenhengen. Om utlysningen Rektors satsing på fremragende forskning og utdanning har tre deler; Kvalitet i alle ledd, prestisjeprosjekter og satsing på talenter. Tiltaket med støtte til utvikling av innovativ undervisning er plassert inn i den sistenevnte bolken og er følgelig tenkt være en et spydpiss-tiltak. Parallellen på forskningssiden i satsingen er NMBUs talentprogram, som nylig har hatt sin første utlysningsrunde. Det er avsatt et flerårlig budsjett med følgende fordeling: kr kr kr kr Forslaget til ordningen tok sitt utgangspunkt i NTNUs ordning med midler til utvikling av innovativ utdanning. De iverksatte i 2015 en større satsing, «NTNU toppundervisning», parallellt med satsingen på toppforskning. Støtte til enkeltstående prosjekter (inntil kr) er en viktig del av denne satsingen. Det legges til grunn i studieutvalgets forslag at det skal gis støtte 2-3 prosjekter per år. Støtten skal gå til utviklingsprosjekter som skal prøve ut undervisnings- og/eller vurderingsformer for å øke studentenes læringsutbytte og gjennomføringsgrad. Alle fagmiljøer ved NMBU skal inviteres til å søke. Erfaringene skal dokumenteres og deles. Læringssenteret skal følge opp prosjektene og utgjøre en arena for erfaringsdeling. Utvalgets forslag til kriterier for tildeling av støtte: Relevans: Hvordan svarer prosjektet på målsettingen om å øke studentenes læringsutbytte og gjennomføringsgrad? Forankring: Hvordan er prosjektet forankret i eget institutts strategier og mål på utdanningsområdet? Realisme: Er prosjektet gjennomførbart med ressursene, tidsrammen og støtteapparatet som er til rådighet? Evaluering, deling og samarbeid: Hva er planene for formidling/publisering av kunnskaper og resultater fra prosjektet? Det ble lagt til grunn at vurderingskomiteen skal bestå av representanter fra alle tre fakulteter, leder for Læringssenteret, studiedirektør og en student. NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

94 Saksframlegg SU-sak 5/16 3 Studiedirektørens vurdering Konkrete støtteordninger kan være et viktig insitament for å samle og bygge kompetanse og fremme initiativer til å utvikle innovativ undervisning. Det er imidlertid avgjørende for effekten av ordningen at den blir skrudd sammen på en måte som gir miljøene best mulig rammer og som fører til at resultatene kan brukes bredt ved institusjonen. Studiedirektøren mener at ordningen skal konsentreres til et fåtall, større prosjekter/miljøer for å få opp volum og rammer for utvikling. Innvilgningen bør videre gis for to år, det vil si at de i løpet av de fire årene utlyses midler to ganger. Dette kunne være våren 2016 (med oppstart høsten 2016) og høsten 2017 (med oppstart på nyåret 2018). Dette ville øke rammene for prosjektmiljøene og gi mulighet til utprøving over en lenger tidsperiode. For å øke rammene ytterligere for arbeidet i prosjektene og instituttenes forpliktelse rundt prosjektene, mener studiedirektøren at det bør stilles krav om en viss egeninnsats. Ved NTNU ble det forutsatt at fakultetene gikk inn med et like stort beløp som selve tildelingen. Ved NMBU foreslås at instituttene går inn med en ressursinnsats tilsvarende størrelsen på tildelingen. For en utlysning av dette slaget, kunne det være aktuelt med avgrensninger i tematikk eller krav om en viss profil, som ligger tett opp mot NMBUs strategi og samfunnsoppdrag. Det kunne også tenkes at prosjektene skulle ha en bestemt pedagogisk profil, for eksempel på bruk av digitale hjelpemidler. Studiedirektøren mener imidlertid at utlysningen ikke bør bindes opp mot et bestemt tema. Den bør heller brukes som et generelt virkemiddel ved institusjonen rettet mot miljøer med stor interesse for utvikling av undervisningen. Studiedirektøren mener at Læringssenteret skal spille en rolle i oppfølgning av prosjektene og utgjøre en arena for erfaringsutveksling underveis og i etterkant. Senteret skal også bidra til at resultatene ble gjort kjent og kan brukes av flere. Direktøren mener i tillegg at prosjektene i seg selv skal utformes på en måte, som gir en nytteverdi for flere enn for det lokale miljøet i programmet eller ved instituttet. Forslag til vedtak Studieutvalget tilrår at: o Det innvilges støtte til to-tre miljøer. o Det stilles krav om en ressursinnsats fra instituttene på svarende til størrelsen på den enkelte tildeling. o Utlysningen gjøres generell. o Prosjektene skal utformes på en måte, som gir nytteverdi på tvers av programmer/institutter. NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

95 Vedlegg SU-sak xxx/14 1 NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

96 Utlysning av støtte til prosjekter innen innovativ undervisning 2016 NMBU ønsker å bygge kompetanse og fremme initiativer innen innovativ undervisning. Det utlyses nå støtte til et prosjekt innen innovativ undervisning i Utlysningen er et ledd i satsingen på fremragende forskning og undervisning. Støtteordningen har en ramme på totalt 2,3 mill. kroner, fordelt over 4 år ( ). Støtten skal gå til et prosjekt som skal prøve ut undervisnings- og/eller vurderingsformer for å øke studentenes læringsutbytte og gjennomføringsgrad. Alle fagmiljøer ved NMBU skal inviteres til å søke. Erfaringene skal dokumenteres og deles. Læringssenteret er en arena for veiledning og idé- og erfaringsdeling underveis i arbeidet. Kriterier for vurdering av søknadene: Relevans: Hvordan svarer prosjektet på målsettingen om å øke studentenes læringsutbytte og gjennomføringsgrad? Forankring: Hvordan er prosjektet forankret i eget institutts strategier og mål på utdanningsområdet? Realisme: Er prosjektet gjennomførbart med ressursene, tidsrammen og støtteapparatet som er til rådighet? Evaluering, deling og samarbeid: Hva er planene for deling/formidling av kunnskaper, erfaringer og resultater fra prosjektet? Vedlagte søknadsskjema skal benyttes. Vurderingskomiteen skal bestå av representanter fra alle tre fakulteter, leder for Læringssenteret, studiedirektør og en student. Fremdriftsplan: Utlysningen publiseres til alle ansatte via intranettet xx. april Frist for å søke om støtte: x. mai Kunngjøring av resultatet x. juni

97

98

99

100 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Katarina Klarén Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 8/2016 Støtte til miljøer som ønsker å søke om SFU-status Orienteringssak Ås, 27. januar 2016 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

101 Saksframlegg SU-sak 8/16 2 Bakgrunn Regjeringen har besluttet å videreføre ordningen med Senter for fremragende utdanning (SFU). Det kommer en ny søknadsrunde i februar med frist i mai Utvalget har i to runder i løpet av våren fått forelagt de tenkte rammene for en støtteordning til de miljøene ved NMBU, som ønsker å søke om SFU-status, jf. sak 9/2015 og 16/2015. I tillegg bidro utvalget med innspill til form og prosess for støtteordningen ved møtet i desember, jf. sak 37/15. I nedenstående gis en orientering av prosessen nasjonalt og for arbeidet med søknader ved NMBU. NOKUTs utlysning Høsten 2015 ble det annonsert at prestisjeordningen Sentre for fremragende utdanning videreføres. Det er nå gjort kjent at NOKUT vil lyse ut tre til seks nye sentre. Bevilgningen for SFU-ordningen har økt med 25 millioner kroner i 2016 og de de nye sentre får nå anledning til å søke om mellom fire og åtte millioner kroner i årlige midler. Søknadsrunden for nye SFU-er åpner i februar og nytt av året er praktiseringen av differensierte tildelinger. Differensierte tildelinger innebærer at søkerne kan søke om midler fra fire til åtte millioner kroner. Søknadene skal vurderes nøye av en internasjonal ekspertkomité, satt sammen av NOKUT. Alle fagmiljøer oppfordres til å søke. Den offisielle utlysningen, sammen med frister og kriterier for ordningen, kommer i slutten av februar. Mulige miljøer ved NMBU Læringssenteret har kartlagt miljøer som kan ha planer om å utarbeide en søknad. Det dreier seg foreløpig om følgende miljøer; HH med utgangspunkt i innovasjon/entreprenørskap-gruppen sammen med Senter for Entreprenørskap ved UiO ILP er i prosess om innretningen IMV faggruppe jord IMT med tittelen «CreateMNT» IKBM med «AdaStat Adaptive Statistics Education» i samarbeid med et miljø ved NTNU IPV (Agroøkologi) i samarbeid med IMT (SLL) og ILP (Landskap) foreløpig tittel «Casebasert og handlings rettet læring for bærekraftig utvikling» Prosessen ved NMBU Etter innspill fra studieutvalget vil støtten til miljøene gis uten søknadsrunde, til alle miljøer som dokumenterer igangværende/planlagte aktiviteter som kan ligge til grunn for en SFUsøknad. Potten til støtten er totalt kr, hvorav vil fordeles mellom miljøene, mens resterende beløp vil gå til støttefunksjoner rundt søknadsskrivingen, herunder ekstern kvalitetssikring av søknadene. NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

102 Saksframlegg SU-sak 8/16 2 Muligheten til å få støtte vil bli annonsert kort etter dette utvalgsmøtet via internett og som informasjon sendt til instituttene. Det vil bli avholdt et inspirasjonsseminar/møte for de aktuelle miljøene medio mars, hvor det vil bli gitt anledning til å få nærmere informasjon og råd om søknadsskrivingen og til å få diskutert søknadene. Læringssenteret vil følge opp arbeidet med søknadene. NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

103 Vedlegg SU-sak 8/16 1 NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

104 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Ellen Granvin Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 9/2016 Studiebarometeret Orienteringssak Ås, 27. januar 2016 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget

105 Saksframlegg SU-sak 9/16 2 Studiebarometeret 2016 Bakgrunn Studiebarometeret er en nasjonal studentundersøkelse om studiekvalitet og gir uttrykk for studentenes vurdering av studiekvaliteten i studieprogrammene. Resultatene fra høstens studentevaluering offentliggjøres på Dette er tredje året studiebarometeret gjennomføres. Over 1500 studenter fra NMBU fikk undersøkelsen tilsendt og svarprosenten i 2015 ble på 48%, noe som er en oppgang fra året før og over landsgjennomsnittet. NMBU mottok i desembers både rådata, kommentarer per program, programspesifikke rapporter og rapporter aggregert per fakultet og totalt for NMBU. NOKUT arbeider også for å tilrettelegge for rapporter som viser nasjonale snitt for ulike utdanningstyper. Studiedirektøren har diskutert oppfølging av undersøkelsen med rektors ledergruppe før jul, og på RUL-møtet 27/1 presenterte to av instituttene sin plan for oppfølging av resultatene. Resultatene ble distribuert til alle dekaner, instituttledere og leder av studentenes arbeidsutvalg i forkant av dette møtet. Studiedirektørens vurdering Resultater - hovedtrekk NMBU scorer bra på relevans i studiene både opp mot landssnittet og sammenlignet med de andre temaene for undersøkelsen. Studentene gir også som forventet gode score til det sosiale miljøet. NMBU-snittet for de sju temaene/indeksene er uendret fra forrige år (indekser: undervisning/veiledning, læringsmiljø, medvirkning, engasjerende, relevans, eksamen, læringsutbytte) og det samme er studentenes vurdering av hvor fornøyd de alt i alt er med sitt studieprogram. NMBU-studentene oppgir i snitt å bruke 37,6 timer per uke på studiene; fordelt på organiserte læringsaktiviteter (17,7 timer for NMBU vs 16,7 timer landssnitt) og egenstudier (19,9 timer NMBU vs 18,0 timer landssnitt). Dette er 2,9 timer mer enn landssnittet. Universitetet scorer dårligst på studentenes oppfatning av læringsutbyttet og det fysiske læringsmiljøet. På medvirkning scorer vi lavt sammenlignet med andre indekser, men er allikevel over landssnittet (lavt sammenlignet med landssnitt og sammenlignet med andre spørsmål). Det samme gjelder for flere av de spørsmål som er relatert til undervisning og veiledning. Alt i alt oppgir studentene å være fornøyde for flere av studieprogrammene selv om de jevnt over gir lavere score for de fleste temaer/indekser. Studiedirektøren vil påpeke at resultatene først og fremst er interessante når de blir vurdert på programnivå og at resultatene må benyttes som en av flere kilder til utvikling av program og til å vurdere nødvendige tiltak for å bedre studiekvaliteten. Det er viktig at resultatene også vurderes opp mot studentenes forventninger. Resultatene viser at det er store forskjeller mellom institutter og ikke minst mellom program. Flere program er inne i en fase hvor det gjøres mange tiltak for å bedre programmenes oppbygging, relevans og læringsutbytter med mer, men effekten av dette sees muligens ikke ennå i resultatene i studiebarometeret. Studiedirektøren peker på viktigheten av at resultatene vurderes både av fagmiljøene og på instituttene, og at nødvendige tiltak blir inkludert i instituttenes handlingsplaner og som tiltak på programnivå. Resultater fra studiebarometeret og oppfølging av disse blir et av punktene som dekanene diskuterer med instituttlederne på sine møter, i tråd med NMBU Studieutvalget

106 Saksframlegg SU-sak 9/16 3 oppfølgning av programkvalitet slik det fremkommer av kvalitetssikring av program. Dette er viktig sett i lys av KDs inkludering av to styringsparametere hentet direkte fra studiebarometeret. NOKUT og KD har vært tydelige på at de forventer at resultatene fra barometeret benyttes av institusjonene, at funn følges opp og er en del av det kontinuerlige studiekvalitetsarbeidet og at de gjenfinnes i strategier og planer. Studiedirektøren ser ingen grunn til å dreie retningen for de studiekvalitetsforbedrende tiltak på universitetsnivå, som ble diskutert på møtet i studieutvalget 10.desemb (SU-sak 35/15) og som fremkommer i NMBUs kvalitetsmelding (US-sak 09/2016), basert på funnen i studiebarometeret. Tiltakene vurderes å bidra til å løfte nivået på de områdene hvor universitetet har utfordringer. For området medvirkning vil de nye rutinene som nå innføres både på emne- og programnivå være med å bidra til at studentenes medvirkning styrkes. Det er foreløpig ikke signalisert til NMBU at vi har program som ligger hverken i øvre eller nedre del av skalaen og dermed vil få spesiell oppmerksomhet i forbindelse med publiseringen. Studiedirektøren vil legge frem eventuelle aktuelle tall, sammenligninger eller kommentarer fra publiseringen på studiebarometerets frokost den 2. februar på møtet i studieutvalget. NMBU Studieutvalget

107 Vedlegg SU-sak 9/16 1 NMBU Studieutvalget

108 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Sylvi Sundberg Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 10/2016 Kandidatundersøkelse Orienteringssak Vedlegg: 1. Foreløpige funn fra NMBUs kandidatundersøkelse etter informasjon fra TNS Gallup Ås, 27. januar 2016 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

109 Saksframlegg SU-sak 10/16 2 Ny kandidatundersøkelse ved NMBU Våren 2015 ble det igangsatt et arbeid med å få gjennomført ny kandidatundersøkelse ved NMBU. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge kandidatenes tilknytning til arbeidslivet og deres opplevelse av utdanningen de har fullført ved NMBU. Resultatene skal brukes som beslutningsgrunnlag på instituttene og i utviklingen av studietilbud, og som informasjons og veiledningsgrunnlag for studieveiledere, karrieresenter mv. Informasjon rundt prosessen med gjennomføringen av kandidatundersøkelsen Etter anbudsrunde sommeren 2015 ble TNS Gallup valgt som leverandør for undersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt ut til alle bachelor-, master-, dyrepleie-, veterinær- og PPU-kandidater uteksaminert fra NVH, UMB og NMBU mellom Spørreskjemaet er basert på tidligere undersøkelser ved UMB, NVH, og NIFUs kandidatundersøkelser. Kandidatene ble bedt om å svare på undersøkelsen ved hjelp av et webskjema på norsk eller engelsk. Utenlandske kandidater er altså også inkludert. Invitasjonen til undersøkelsen ble sendt per brev dersom bosatt i Norge og per e-post dersom bosatt i utlandet. Påminnelser er sendt på sms og e-post og post (innenlands). Invitasjon til undersøkelsen ble sendt ut i slutten av november og siste mulighet for å svare var i midten av januar. Selve utsendelsen av undersøkelsen ble noe utsatt grunnet forsinkelser både internt i studieavdelingen og ved TNS Gallup. Oppdatert tidsplan for arbeidet med kandidatundersøkelsen Slutten av november 2015: Invitasjon til kandidatundersøkelse ble sendt ut 18. januar 2016: Undersøkelsen stenges 26. januar 2016: Komplett tabellverk samt kort notat om hovedfunn leveres fra TNS Gallup 3. februar 2016: Kort orientering til SU om status ved ny kandidatundersøkelse, svarprosent og foreløpige hovedfunn 4. april 2016: Resultater fra kandidatundersøkelsen blir presentert for SU Våren 2016: Resultatene fra undersøkelsen følges opp på de respektive instituttene, ved å gjennomgås i relevante fora, for så videre tas i bruk som grunnlag i programevalueringene. Eventuelle funn på institusjonsnivå behandles i rektors ledergrupper. Kort om undersøkelsen Svarprosenten på kandidatundersøkelsen ble på 44% (43,7), altså 9,2 prosentpoeng høyere enn i Fullstendig analyse og rapport fra undersøkelsen er ikke klar, men vil bli redegjort for i møtet til Studieutvalget i april. I følge TNS Gallup kan det likevel på nåværende tidspunkt informeres om noen hovedfunn, se vedlegg 1. NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

110 Vedlegg SU-sak 10/14 1 NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

111 Kandidatundersøkelsen 2015 NMBU Politikk & samfunn Kandidatundersøkelsen 2015 TNS Roar Hind

112 Hovedfunn Hovedbeskjeftigelse pr. 1 november prosent av kandidatene er i fast stilling 14 prosent er midlertidig ansatt 3 prosent er i permisjon 3 prosent er selvstendig næringsdrivende 4 prosent tar PhD-graden 10 prosent er studenter 7 prosent er jobbsøkende Sektor 47 prosent av kandidatene er ansatt i privat sektor 25 prosent er ansatt i statlig 17 prosent er ansatt i kommunal/fylkeskommunal sektor 4 prosent er ansatt i offentlig eide foretak 5 prosent er ansatt i ideell organisasjon Politikk & samfunn Kandidatundersøkelsen 2015 TNS Roar Hind 2

113 Hovedfunn (II) Overgang til arbeidsmarkedet 34 prosent fortsatte i en stilling de hadde før avsluttet utdanning eller en stilling de ble tilbudt før fullført utdanning 44 prosent fikk arbeid etter å ha søkt på stilling 8 prosent begynte i en stilling uten å søke/ble headhuntet 2 prosent ble/fortsatte som selvstendig næringsdrivende 3 prosent fortsatte å studere et annet sted 7 prosent var arbeidsledig i over 6 måneder 1 prosent av kandidatene er fortsatt arbeidssøkende/arbeidsledig etter studiene Hovedgrunner til å gå arbeidsledig De aller fleste (94 prosent) gikk ledig da de ikke fikk jobb de hadde søkt på 2 prosent har ikke søkt på stilling, da det ikke har vært relevante stillinger å søke på 6 prosent har ikke søkt på stilling(er) av andre grunner Politikk & samfunn Kandidatundersøkelsen 2015 TNS Roar Hind 3

114 Hovedfunn (III) Når kandidatene begynte å søke jobb 42 prosent begynte å søke 3 måneder eller tidligere før avslutte utdanning 23 prosent søkte om lag 1-3 måneder før avsluttet utdanning 18 prosent søkte rundt tidspunktet for avsluttet utdanning 8 prosent søkte om lag 1-3 måneder etter avsluttet utdanning 3 prosent søkte mer enn 3 måneder etter avsluttet utdanning 1 prosent søkte ikke på arbeid i tiden før og etter avsluttet utdanning Når kandidatene fikk sin første jobb etter fullført grad 18 prosent fortsatte i jobben de hadde mens de fullførte graden 33 prosent fikk jobb før fullført utdanning, men begynte først etter at graden var fullført 28 prosent fikk jobb fra 0-3 måneder etter fullført grad 11 prosent fikk jobb fra 4-7 måneder etter fullført grad 8 prosent fikk jobb 8 måneder eller senere etter fullført grad 1 prosent har ikke kommet i jobb Politikk & samfunn Kandidatundersøkelsen 2015 TNS Roar Hind 4

115 Hovedfunn (IV) Relevansen av første jobb 50 prosent opplevde at den første stillingen de hadde i forhold til utdanningen var svært relevant. 30 prosent opplevde stillingen som relevant. 12 prosent har oppgitt at den første stillingen var lite eller svært lite relevant. 7 prosent opplevde den verken som relevant eller ikke relevant. Benyttet Karrieresenteret Mens 11 prosent har benyttet individuell karriereveiledning, har 14 prosent benyttet jobbsøkerkurs. Nytte av veiledningstilbudet gjennom Karrieresenteret (tabellverket er ikke komplett her, skal settes inn filter) Politikk & samfunn Kandidatundersøkelsen 2015 TNS Roar Hind 5

116 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Lars Vemund Solerød Studieutvalget Arkiv nr: SU-SAK 12/2016 Anskaffelse av læringsstøttesystem Orienteringssak Ås, 27. januar 2016 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

117 Saksframlegg SU-sak 12/16 2 Bakgrunn Det foregår nå tre parallelle anskaffelser i regi av UNINETT: - Læringsstøttesysstem/learning management system (LMS) - System for å avvikle digital eksamen - Plagiatkontrollsystem Studiedirektøren vil med dette notatet orientere SU om anskaffelsesprosessene. Læringsstøttesysstem/learning management system (LMS) Fronter har vært det primære LMS (learning management system) ved NLH, UMB og nå NMBU siden NVH tok dette i bruk rett i forkant av fusjonen. Systemet har vært en klar suksess med meget høy grad av bruk i organisasjonen. I løpet av høsten 2015 var 6520 unike brukere innom en eller flere ganger. I november 2015 ble Fronter oppkjøpt av It s learning, og signalene er at Fronter vil fases ut over tid. Da flere av institusjonene i sektoren har hatt uklare/manglende innkjøpsavtaler på plass for LMS, har UNINETT forespurt institusjonene om en felles anskaffelse på vegne av sektoren. NMBU har sammen med 19 andre institusjoner meldt seg på i denne prosessen. Lars Vemund Solerød fra NMBU er valgt inn i styringsgruppen til anskaffelsesprosjektet. NMBU er ikke pålagt å bruke resultatet av anskaffelsen, men dersom vi ikke bruker avtalen vil vi måtte gjennomføre egen anskaffelsesprosess. UNINETT tar sikte på kontraktsignering i januar 2017 og akseptansetest av leveranse i mars Deretter vil produktet som velges kunne rulles ut etter tur på de 20 institusjonene. Det er lagt opp til en kontraktsformen «flere rammeavtaler, med en foretrukket leverandør». Det finnes ca 700 leverandører i verden på LMS. Det er i forkant av anskaffelsesprosjektet jobbet opp mot flere av disse for at disse skal levere tilbud. I en anskaffelsesprosess er det vanskelig å involvere brukerne veldig mye da det er en del juridiske forhold å ta i betraktning. UNINETT har lagt opp til en arbeidsgruppe for kravspesifikasjonen som skal sikre involvering fra berørte brukergrupper. Innspill fra diskusjoner på NMBU vil bli spilt inn her. I evaluering av tilbudene vil også brukere bli involvert for å teste produktene, for eksempel på evalueringskriteriet «brukervennlighet». System for å avvikle digital eksamen Vi viser her til: Sak i Universitetsadministrasjonen lederutvalg (ALU)( module=case&subtype=2&recno=210194) - Tidligere orienteringer til studieutvalget. NMBU har tilsvarende meldt seg på en felles anskaffelsesprosess av digitale eksamensløsninger, men vi er ikke bundet til å bruke resultatet av prosessen. NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

118 Saksframlegg SU-sak 12/16 3 Vi understreker at innkjøp av system kun er en liten brikke i en eventuell innføring av digitale eksamenssystem, da dette vil kreve store endringer i organisasjonen. Dette henger selvfølgelig sammen med hvilke ambisjoner man har for en slik innføring. Det er planlagt ett beslutningsnotat om digital eksamen til Rektors utvidede ledergruppe (RUL) 9. februar. NMBU har begrenset erfaring med digital eksamen og er lite aktiv i anskaffelsesprosjektet da vi tror andre i UH-sektoren har mer å bidra med på nåværende tidspunkt. Plagiatkontrollsystem Tilknyttet til begge de foregående systemene gjennomfører UNINETT en felles anskaffelseprosess for plagiatkontrollsystem. Dette er ett mindre og enklere innkjøp der hovedfokus er å få ett felles system for å kunne sjekke dokumenter mot hverandres databaser, samt at systemet er godt integrert med LMS og digitalt eksamenssystem. NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

119 Vedlegg SU-sak 12/16 1 NMBU Studieutvalget 3. februar 2016

120 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Bjørg Ekerholt Dysvik Studieutvalget Arkiv nr: 16/00220 SU-SAK 13/2016 Høring på rapport fra UHR om karakterskalaen bestått/ikke bestått Orienteringssak Vedlegg: 1. Ås, Ole-Jørgen Torp studiedirektør NMBU Studieutvalget

121 Saksframlegg SU-sak 13/16 2 Høring retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått Universitets- og høgskolerådet (UHR) har i brev av sendt på høring rapporten: Retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått. Rapporten følger vedlagt, se vedlegg 1. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av UHRs utdanningsutvalg. I rapporten belyses bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått i norsk høyere utdanning, og behovet for retningslinjer for bruken av karakterskalaen er vurdert. Arbeidsgruppen har sett oppdraget som et ledd i arbeidet med å få felles forståelse og felles praksis når det gjelder bruken av de to karakterskalaene, bokstavkarakterer og bestått/ikke bestått. Til nå har dette arbeidet i hovedsak vært rettet inn mot bokstavkarakterskalaen, men flere rapporter har pekt på behovet for felles retningslinjer og samordning også når det gjelder skalaen bestått/ikke bestått. Felles retningslinjer og samordning er viktig for å skape tillit til karaktersystemet og som et ledd i arbeidet med å styrke utdanningskvaliteten i Norge. Arbeidsgruppen anbefaler at: Institusjonene vurderer og diskuterer bruken av de to karakterskalaene Kravet til bestått karakter ikke knyttes til et trinn i bokstavkarakterskalaen Det gis en generell beskrivelse av kravet til bestått karakter som er som følger: o Kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse I alle emnebeskrivelser som vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått beskrives o Læringsutbyttet med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket o Obligatoriske arbeidskrav o Kravet til bestått karakter o Vurderingsdokumenter/poengskjema bør ta utgangspunkt i læringsutbyttene, og det bør vises til disse dokumentene i emnebeskrivelsene Karakteren bestått/ikke bestått brukes på selvstendige emner, mens godkjent/ikke godkjent ikke regnes som karakter og brukes på arbeidskrav UHR vurderer spørsmålet om å innføre et ekstra trinn i skalaen bestått/ikke bestått UHRs utdanningsutvalg ber spesielt om tilbakemelding på forslaget til en generell beskrivelse av kravet til bestått karakter, samt hvorvidt høringsinstansene mener det er ønskelig å utrede behovet for en karakterskala med et ekstra trinn. Studieavdelingen har sendt rapporten på intern høring på NMBU med frist for tilbakemelding til studieavdelingen innen tirsdag 1. mars.. NMBU Studieutvalget

122 Vedlegg NMBU Studieutvalget

123 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Bjørg Ekerholt Dysvik Studieutvalget Arkiv nr: 16/00160 SU-SAK 14/2016 Høring - Rapport: Kunnskapssektoren sett utenfra Orienteringssak Vedlegg: 1. rapport pdf Ås, Ole-Jørgen Torp studiedirektør NMBU Studieutvalget

124 Saksframlegg SU-sak 14/16 2 Høring Rapport: Kunnskapssektoren sett utenfra Kunnskapsdepartementet (KD) har den sendt på høring rapporten: Kunnskapssektoren sett utenfra. Rapporten er vedlagt. I april 2015 nedsatte departementet en gruppe med mandat å vurdere arbeidsdelingen mellom departementet og underliggende virksomheter, og organiseringen av de sentraladministrative oppgavene utenfor departementet. På bakgrunn av vurderingene skulle gruppen gi anbefalinger om framtidig organisering. Gruppen overleverte sin rapport til kunnskapsministeren I rapporten fremgår det at målet er en organisering som legger til rette for å bruke ressursene effektivt og som gir evne til omstilling. Innenfor universitets- og høgskolesektoren peker arbeidsgruppa blant annet på at det er behov for et sentralt forvaltningsorgan. Forvaltningsorganet bør opprettes ved sammenslåing av flere av virksomhetene i sektoren, og KD bør vurdere hvilke virksomheter og oppgaver som kan inngå i det sentrale organet. Arbeidsgruppa foreslår at følgende institusjoner og oppgaver bør vurderes lagt til forvaltningsorganet: organene innen høyere utdanning (Artsbanken, BIBSYS, Current Research Information System in Norway (CRIStin), Felles studieadministrative tjenester (FSAT), Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Norgesuniversitet og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU)). Aksjeselskapene Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og UNINETT. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) sine oppgaver innen høyere utdanning, fagskole og forskning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og fagskole. Videre foreslås blant annet at: NOKUT bør rendyrkes til å vurdere kvalitet i høyere utdanning, og samarbeide tettere og mer formalisert med andre aktører som fører tilsyn, evaluerer og vurderer kvalitet i andre deler av kunnskapssektoren. The University Centre in Svalbard (UNIS) bør omgjøres til et eget statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. NMBU har som en av mange høringsinstanser mottatt rapporten. NMBUs ledelse, ved ledelsesstaben, vil sende rapporten ut til intern høring, for deretter med utgangspunktet i tilbakemeldingene å utarbeide forslaget til NMBUs høringsuttalelse. NMBU Studieutvalget

125 NMBU Studieutvalget

126 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Bjørg Ekerholt Dysvik Studieutvalget Arkiv nr: 16/00274 SU-SAK 15/2016 Veiledende retningslinjer for sensur Orienteringssak Ås, Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Studieutvalget