Målvaktsspill og samarbeid mellom Mv og forsvarsspillere

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Målvaktsspill og samarbeid mellom Mv og forsvarsspillere"

Transkript

1 Kapittel 6.0 Målvaktsspill og samarbeid mellom Mv og forsvarsspillere Fig.6.1 Mv i aksjon Utgangspunkt for godt målvaktsspill. God fysikk / urædd Tolke signaler / erfaring / reaksjon Pareringsteknikk For en Mv er det helt avgjørende å reagere på forskjellige stimuli / signaler. Dette er et nøkkelpunkt under Mvutdanninga. DET DREIER SEG OM: - Signaler hos skytteren; da må Mv se på: ballen, hvor er den? armbevegelsen kroppsretning og kroppsbevegelse kommer et «spesialskudd», f.eks. en trick-skru? - Signaler hos egne forsvarerere; da må Mv vurdere: hvor i målet kan skuddet komme? I dag kommer ofte skuddet så hardt at Mv må reagere før ballen forlater hånda for å nå en ball som kommer i ei av sidene. Mv må altså lære seg å tolke signaler i skuddsituasjonen, og ut fra det vurdere i hvilken side eller i hvilket hjørne ballen kommer. Dette tar tid å lære seg, og vi ser ofte at topp internasjonale Mv ikke er blant de yngste spillerne på laget.

2 I tillegg til å trene seg opp til å tolke signaler, må Mv lære seg å gi signaler; å invitere, for så å lukke igjen det åpne området. Jo nærmere mål skytteren kommer, jo mer nødvendig blir det å invitere; å gi skytteren et "feil" signal. Ved avslutninger fra målfeltlinja og 7-meter linja er dette svært aktuell målvakttaktikk. Et tredje utgangspunkt for Mv er informasjon om skytterne; hvor er de ulike skytternes "godhjørner" i ulike situasjoner? Mv må lage seg et kartotek over skytterne som de ofte møter i mange kamper. Denne informasjonen må fungere som et utgangspunkt. Mv må vurdere hver enkelt situasjon og tolke denne samlet ut fra signaler i situasjonen og eventuell forhåndsinformasjon Taktiske vurderinger i samarbeidet mellom Mv og forsvarsspillere i side- og midtsektor. DISTANSESKUDD Et godt samarbeid mellom utespillere og målvakta (Mv) i etablert forsvarsspill, fase VI, er nødvendig. Utespilleren må vurdere situasjonen og velge om hun/han skal: - stoppe armen/spilleren (takle) - stoppe ballen (blokke) - lede ballen (presse) til et ønskelig sted - lede spilleren (styre) til et ønskelig sted Dette skal forklares ved eksempler. Takling: Er spilleren innenfor rekkevidde foran oss, bør vi stoppe spilleren og armen. Denne aksjonen bør være så bestemt at motstanderen avslutter skudd- eller gjennombruddsforsøket. En hensiktsmessig teknikk kan her være å angripe ballen/skuddarmen med én arm og bruke den andre armen til å hindre angripers sideveis bevegelse f.eks. ved overslagsutgang på finte. En riktig skråstilt forsvarer vil også hindre angriperens gjennombruddsforsøk med sitt fremre bein. Blokking: Er vi så nær angrepsspilleren (ikke taklingsavstand) som går på skudd at vi mener vi kan stoppe ballen med blokk, så gjør vi det. Pressing: Hvis vi ikke har mulighet til å takle eller blokke, må vi sørge for å hjelpe målvakta ved å presse skuddet mot ei av sidene i målet. I beste fall klarer forsvareren å dekke skuddarmen slik at skytteren må velge et annet leie for skuddarmen.

3 Målvakta skal vurdere i hvilken side forsvareren presser/leder skuddet og flytte kroppen dit når skuddet avfyres. Målvakta må vente med å forflytte seg til skytteren har mistet kontrollen over ballen (ved harde skudd mister skytter mulighet for plasseringsjustering før ballen forlater hånda). Når forsvareren har muligheten til å presse et langskudd, skal han plassere forsvarsarealet sitt slik at skytteren tvinges til å avlevere et «rett skudd». Forsvareren har ansvaret for «vridde skudd». Fig.6.2 Mv ansvarsområde i forhold til forsvarer og skytter Mv har ansvar for å dekke skravert felt. Mv skal altså trene seg opp til å vurdere hvor skuddet kommer. Skuddene har i dag så høy hastighet (fra års alder) at det er nytteløst å stå og se hvilken retning ballen har, for så å redde den. Våre unge målvakter må tidlig læres opp til å tolke forskjellige stimuli, dette er en viktig del av hurtighetstreningen for våre Mv. Posisjonen til skytters arm i forhold til forsvarsarealet er et av de vesentligste aksjonsstimuli Mv har. Mv må også akseptere at gode skyttere av og til klarer å vri skuddet rundt forsvareren og i mål. Da er det ikke flaut for Mv å stå i «gal» side når ballen fyker inn i motsatt hjørne hvis forsvareren ikke har gjort pressjobben sin! Forsvareren skal dekke skuddarmen. Ofte vil vi erfare at når vi stiller oss på skuddarmen, vil skytteren raskt flytte seg eller skuddarmen til siden. Hvis vi da hindrer at skytteren skyter «rundt oss» med et vridd skudd, har vi hjulpet Mv godt. Og vi har oppnådd at skytteren har måttet ta et nytt valg med hensyn til skuddplassering. Førstevalget har vi blokkert. Blokka må ikke bli for lav, slik at skuddet går over blokka, da har Mv ingen hjelp av blokka med tanke på hvilken side av målet skuddet kommer. Tidlig må forsvarerne lære at både kneledd og albueledd må rettes ut. Dette må gjøres for å gi Mv god hjelp til å vurdere sannsynlig side for skuddet som kommer. En ørliten bøy i albueleddet kan vi tillate, uten at dette minsker rekkevidden. Hvis forsvareren blokkerer et hardt skudd med helt strukket albueledd, kan skade i albueleddet oppstå.

4 I noen tilfelle, f.eks. ved frikast fra 9m linja, vil forsvarerne lage ei to- eller tremannsblokk. Da vil ballen ofte lenge være skjult, og forsvarerne vil med ei god blokk presse skuddet i ei side av mål. Mvs oppgave blir da selvsagt å vurdere hvor ballen kan passere blokka, og aksjonere ut fra det. Dette spørsmålet, om en skal blokke eller presse et skudd, er svært situasjonsbestemt hvor mange forhold kommer inn. Det som er skrevet ovenfor gjelder ved avslutningsforsøk fra alle sektorer av banen, både midtsektor, sidesektor og kantsektor. Ved avslutninger fra kantsektor gjelder en del taktiske og tekniske forhold for Mv, som vi har valgt å behandle seinere. NÆRSKUDD Et skudd fra linjespiller (Ls) eller en bakspiller som har passert en forsvarer og har kommet seg inn til målfeltlinja, kalles av mange for en 100%-sjanse. Dette er en uheldig betegnelse; det kan lett passivisere Mv, som da ikke har mange prosentene igjen på sin side. Selvsagt gjelder det samme her som ved andre situasjoner i fase VI (etablert angrep) m.h.t. takling, blokkering, styring og pressing. Når det gjelder styring, skal forsvareren gjøre forholdene så dårlige som mulig for skytteren uten å lage 7-meterskast. Spesielt nevner vi her at forsvareren skal: presse angriperen utover; bort fra midtsektoren. vurdere angriperens, f.eks. Ls s sterke og svake side. En høyrehendt Ls liker ofte best å vri seg til venstre for skuddavlevering. forsøke å hindre at angriper får hoppe opp/inn over målfeltet, slik at denne har tid til å vurdere Mv s posisjon. Får Mv god hjelp av forsvarere som styrer og presser, kan Mv ta en del av disse skuddene. Men det er viktig at Mv er på offensiven; tar initiativ og gir signaler som angriperen reagerer på. Mv vil at skytteren skal skyte i et hjørne eller ei side som Mv går til idet skuddet avfyres. En presset angriper vil se et åpent sted i målet og ofte skyte her uten å ha tid til å vurdere situasjonen i særlig grad. Er Ls presset av forsvareren, kan Mv f.eks. rykke raskt fram mot Ls for å gjøre målet «lite».

5 Fig.6.3 Angriperen styres utover i denne situasjonen. En bakspiller som gjør et gjennombrudd og styres/presses godt utover av forsvarer, vil sjelden skyte i langhjørnet. Men selvsagt må ikke Mv gå til sin høyre side før skytteren har mistet kontrollen over skuddplasseringen. Mv kan i figuren over (fig.6.3) anta at skuddet: kommer kort blir en lobb blir en trick-skru Mv må vurdere skytterens svevbane, skuddarmstilling og kroppsstilling Taktiske vurderinger ved skudd fra kantsektor. Ved avslutning fra kanten, skal forsvareren (H1 og V1) få angriperen til å avfyre skuddet fra dårligst mulig vinkel (styre) uten å forårsake 7-meterskast. 1-erne må motiveres sterkt til å redusere "vinkelen" til kantspilleren. En god kantspiller som kommer fra "sumpa" og får seile innover mot 7-metersmerket, gir Mv store problemer. 1-eren må forsøke å avskjære løpebanen til kantspilleren for å hjelpe Mv. Men her må vi tenke på spillereglene. 1-eren må ikke løpe på kantspilleren. Forsvarsaksjonen må stoppe opp før et eventuelt sammenstøt med kantspilleren. Klarer 1-eren dette, vil angriperen begå en angrepsfeil (brøyt) ved et sammenstøt. Viktige håndballmomenter for forsvareren som styrer skytteren, er "sidelengs forflytning" og "sliding". Det er også viktig at 1-erne ikke står i målfeltet eller på målfeltlinjen i disse situasjonene, det forårsaker 7-m kast.

6 Fig eren hjelper Mv ved å redusere avslutters "vinkel" på mål. Stimuli som Mv må få et forhold til: Kantspillerens svevbane Skuddarmen Kroppens stilling; - vertikal a) - nesten horisontal b) - arm "ligger igjen" d) Fig.6.5 Mv må vurdere ball, skuddarm, kroppsstilling til Kh som her er i svevet. (sett forfra, ball i venstre hånd) Mindre dyktige kantspillere vil gjerne bare ha varianten b)i sitt repertoar, skuddet vil da svært ofte komme langt. I tillegg til disse fysiske signalene skal Mv hente frem den taktiske informasjonen som han har fra tidligere observasjoner i kamper eller i løpet av den pågående kampen. F.eks.: "Høyrehendt Kh" "Ofte lobb" "Alltid skudd langt / kort" "Går mot gulv med lang arm og skyter opp." Målvaktas utgangsposisjon kan være ca. 0,5 m ut og fram for skytters nærmeste stolpe. (NB! Taktiske avvik vurderes.)

7 Mv følger kantinnhopperen med små sidelengs skritt. Det er viktig at hovedarealet til Mv står vinkelrett på skuddets ballbane. Snur Mv siden til skytter, dekker han selvsagt mindre av målet. En vanlig feil er at Mv blir stående ved fremre stolpe og blottlegger det lange hjørnet etter hvert som kantspiller svever mot 7-meters merket. Det er ikke (mer) flaut å slippe inn mål i det korte hjørnet. Mv må vurdere kantspillers kroppshelning og skuddarmsplassering under svevfasen. Ser Mv at kantspilleren (Kh) har posisjon tilsvarende (b-nesten horisontal), må målvakta selvfølgelig følge spiller og ball med små skritt mot høyre for seg selv. Idet skuddet går, tas det siste skrittet mot høyre. Flytt/skyv hele kroppen! Fig.6.6 Mv må flytte seg etter ballen. Skulle skytter nå forsøke på et skudd i det korte hjørnet, forsøkes dette parert med innerste (venstre) fot og venstre eller begge armer. Kommer skuddet langt, er hele kroppen i veien. Det er viktig at det siste utfallet til Mv kommer raskt idet skuddet avfyres. Harde skuddbevegelser (ballistisk bevegelse hos skytter) kan ikke stoppes. Skytter ser at Mv står i veien, men skuddarmen er på vei i retning mot samme hjørne som Mv nå dekker. "Rett i fella". Et utfall utelukkende med arm og fot vil føre til at Mv vil få problemer med å dekke nok av målet, spesielt øverste del. I tilfellet d)-arm "ligger igjen" må Mv følge ballen, ikke kroppen. Hvis Mv ser at kantspiller skifter fra posisjon a) til c), må han øyeblikkelig stoppe den sideveis bevegelsen og gjøre et utfall mot venstre for seg selv. Han må foreta et skikkelig skyv tilbake for å beholde høyden, se figuren til venstre. Fig 6.7 Mv må vurdere kantspillerens svevbane, skuddarmsstilling og kroppshelling.

8 Målvaktsfinter (taktiske valg) ved kantskudd. I tillegg til å flytte seg sidelengs etter ballen kan Mv velge å invitere til skudd i ei side, et hjørne eller en høyde for så å lukke igjen åpningen idet skytteren gir fra seg kontrollen over ballen. Dette kan også gjøres i kombinasjon med en bevegelse etter ballen ved at Mv holder igjen bevegelsen noe. Idet skuddet avfyres, "lukker" Mv hjørnet. En annen taktikk kan være å jobbe langs eller nær mållinjen. Da dekker Mv mindre av målet, men får noe lengre tid til stimulusbearbeiding og bevegelse etter ball. En tredje taktikk/teknikk kan være å komme svært langt frem og opp for å overraske kantspilleren eller presse frem en lobb som Mv da tar mens ballen er på vei opp. Denne taktikken egner seg når skytteren er presset, og derfor ikke ser Mv s bevegelser i målfeltet. Uansett hvilken taktikk/teknikk Mv velger for å parere skudd, må aksjonene være reflekterte: Avvente- den som tør vente lengst, vinner ofte Ta initiativ, gi skytteren et signal (ei Mv-finte) som skytteren reagerer utfra. Angrep er det beste forsvar Taktiske vurderinger ved 7m kast. Mv må ta initiativet, ikke la skytteren få initiativet. Da vil en bli fintet ut av en habil skytter. Mv bør variere og vurdere blant annet følgende: Har skytteren et godhjørne eller godhøyde? Skal jeg invitere til skudd i ei side? Skal jeg sjanse på ei side? Se på skytterens standfotplassering. Det viktigste er altså at Mv har en strategi for å redde 7-meters kast, og ikke bare blir stående og ser hvor ballen kommer. Da vil en fra års klassene og oppover bevege armer og bein først når ballen er inne i mål.

9 INVITERING: kan f.eks. skje ved at Mv står på høyre fot og ikke har venstre fot i gulvet. En skytter kan da vurdere det slik at standbeinet ikke kan flyttes, og vil da sette et stusskudd utenfor høyre fot. Idet skuddet går, kan Mv hurtig skifte standfot og gjøre utslag med høyre bein. Eller Mv kan stå ca.3,5 m foran mållinjen med armene hevet. Skytter vil da se at det er rom rundt hoftene til Mv og skyte der. I det skuddet går slår, Mv armene raskt ned. Velger Mv å sjanse på ei side, kan dette gjøres på f.eks. to måter. Enten ved at Mv skyver hele kroppen opp og bort mot den valgte siden av målet idet skuddet avfyres, eller ved at Mv gjør et utfall med eksempelvis høyre bein og arm idet skuddet avfyres. Fig.6.8 Mv skal dekke området innenfor stengene. Brukes denne siste taktikken bør Mv stå så langt ute som mulig uten at skytter får lyst til å lobbe. Her er det viktig at en beholder leggen i vertikal stilling selv om låret settes i horisontal stilling. Ellers har leggen en tendens til å dekke et område utenfor målet. En målvakt som tar initiativet, vil i større grad enn en sprellemann uten strategi, beholde motivasjonen selv om 7- meterskast går i mål. Da har en jo hver gang en plan en vil ha satt ut i livet, og testet ut. Ja, en unngår å bli fintet ut, en har bare valgt en plan som ikke holdt i den tvekampen. På 7 m-kast vil skytterne ofte få Mv til å bevege seg. Skytter gjør skuddfinter. En Mv som gjennomskuer at det er skuddfinter, og blir stående rolig, kan være vanskelig for skytteren. SKYTTERS STANDFOTPLASSERING Noen målvakter velger side utfra skytters standfotplassering, hvis de ikke har annen forhåndsinformasjon om den som skal ta 7-meterskastet. Fig meterskytters venstre fot

10 6.0.4 Teknikker ved nærskudd. En Mv kan bruke flere forskjellige teknikker ved nærskudd. Såkalte stjerneparader benyttes mye. I denne fremstillingen velger vi å ikke beskrive alle de forskjellige teknikkene. Vi nøyer oss med å beskrive Mv-teknikker ved lobb. Lobb fra kantsektor: Mv er kommet frem i forhold til nærmeste stolpe. Idet lobben kommer, kan Mv vende seg fra stolpen og satse opp og bakover. Mv forsøker å slå vekk ballen med den armen som er diagonalt på satsbeinet. På Mv s høyre side av mål; Mv snur seg mot venstre, piruetterer da på høyre fot, og satser på venstre fot. Ballen pareres med høyre hånd. Fig.6.10 Lobb fra Kv Lobb fra side- og midtsektor: Lik teknikk, men her må rotasjon og satsretning velges utfra om ballen lobbes på henholdsvis høyre eller venstre side for Mv. En annen teknikk ved lobb kan være å stoppe lobben på vei opp. For at Mv skal klare dette, må han være tidlig ute, dvs. komme langt frem og hoppe opp og lage tak med begge hender som i volleyballblokk. Fig.6.11 Mv stopper lobben før den er kommet på sitt høyeste punkt.

11 6.0.5 Teknikker ved distanseskudd. I dag er det noen målvaktsstiler som dominerer. Svenskene har sin, tyskerne har sin, russerne har sin, jugoslavene har sin. Litt om et par av dem: Den Svenske Stilen (DSS) og Den Øst-europeiske (DØS) Stilen. Et par trekk gjør det lett å skille disse fra hverandre. DSS kjennetegnes ved en fallende blokkeringsteknikk med store utfall, mens DØS kjennetegnes ved en stående blokkeringsteknikk med små/korte bevegelser. Ved begge teknikkene er det en fordel av Mv er lang. Er målvakta ikke lang, kan det i mange situasjoner være nødvendig å kombinere disse teknikkene. Ved DSS baserer Mv seg på å nå opp til et relativt høyt skudd sittende i ei side med armene strukket rett opp. Ved DØS baserer Mv seg på å nå skudd oppe i hjørnene ved hjelp av små beinbevegelser, en lang kropp og lange armer. En lang Mv i denne forbindelse er over 190 cm. (Herre) Dermed skal en være forsiktig med å blåkopiere disse teknikkene uten å ta hensyn til Mv s kroppsdimensjoner. Ei lita Mv må foreta store utfall og stående blokkeringsteknikk for å nå et skudd høyt og ute i sidene av målet. Uansett stil, ser en noen fellestrekk ved stilartene: q q q q q q god balanse god eksplosiv beinstyrke bevisste blokkeringsteknikker stor taktisk kapasitet - ved forberedelser - til å lese spillet god smidighet og bevegelighet svært godt automatiserte teknikker

12 6.1 Målvaktsøvelser uten skyttere Den beste treningsform for målvakter er å stå i mål og redde skudd (spesifikk trening). Annen trening er supplementstrening. Fig.6.12 Utgangsstilling for Mv Ved utfall mot ball skal kroppens tyngdepunkt (navlen) flyttes mot ballen Utgangsstilling og basisbevegelser for målvakter er : fingrene peker oppover, armene løftet lett bøyde bein skulderbreddes avstand mellom beina kroppens tyngde på tåballene Målvakt forflytter seg i en bue foran mållinjen, hele tiden med front mot ballfører. Fig.6.13 Mv forflytning etter ball Gode målvakter har to viktige kvaliteter, som begge er trenbare: 1-Evnen til å avgjøre hvor skytter plasserer ballen i den gitte situasjonen (reaksjonshurtighet). Stimuli er : ball skuddarm / - hånd forsvarer(e) i hvilken sektor og sone skytter befinner seg skytters kroppsstilling. 2-Evnen til å parere skuddet ved å bruke hensiktsmessig teknikk og forflytte kropp og kroppsdel raskt (bevegelseshurtighet). Målvakt må under trening få mange skudd - Fra ulike posisjoner på banen - Styrte skudd, med og uten forsvarer - Frie skudd, med og uten forsvar - Ulike typer skudd

13 6.2 Distanseskudd fra midtsektor En mot en distanseskudd. Bv trekker på skudd og spiller Bm som mottar ballen i fart og skyter forbi forsvarer. Starte med styrte skudd uten særlig press fra forsvarer. Skytter skal tidlig vise på hvilken side av forsvareren skuddet avleveres. q q q q Grunnskudd Froskeskudd Halvkringleskudd Underarmsskudd Fig.6.14 Riss for øvelsen. Etter hvert forsøker skytter å lage mål samtidig som Mv og forsvarsspiller samarbeider om å avverge skåring. INSTRUKSJONSMOMENTER: Med styrte skudd mener vi: - angitt side - angitt høyde - stuss-skudd - lobb - Pass på at Mv etter hver parering/forsøk på parering inntar utgangsposisjon midt i mål. Selv om Mv vet at ballen kommer i venstre side, skal han vente så lenge som mulig før han aksjonerer mot ballen.

14 6.3 Distanseskudd fra sidesektor En mot en distanseskudd. Bm trekker på skudd og spiller Bv (Bs) som mottar ballen i fart, og skyter forbi forsvarer. Grunnskudd Froskeskudd Halvkringleskudd Skudd til venstre for H2 Skudd til høyre for H2 a) "Rette" skudd. Fig.6.15 Riss for øvelsen. b) Frie skudd. Samarbeid Mv og H2. - målvakt tar rette skudd og forsvar tar "vridde" skudd. INSTRUKSJONSMOMENTER: Et rett skudd vil si (sett fra Mv): Når skuddet passerer på venstre side av forsvarer så treffer det i Mvs venstre side. Figuren under viser rette skudd. Fig.6.16 Rette skudd Et vridd skudd vil si (sett fra Mv): Når skuddet passerer på venstre side av forsvarer, så treffer det på Mvs høyre side. Når Mv forflytter seg, så påse at han flytter kroppens tyngdepunkt mot ballen (navlen skal flyttes mot ballen). Hvis navlen står stille eller flyttes vekk fra ballen, så må det korrigeringer til. Se det midterste bildet i figuren over (navlen flyttes mot ball).

15 6.4 Skudd fra kantsektor En mot en kantskudd. Kantspiller mottar ballen i fart, satser innover i målfeltet og avslutter fra lufta. a) Styrte skudd. b) Frie skudd Fig.6.17 Riss for øvelsen. c) Press fra V1 INSTRUKSJONSMOMENTER: Det er viktig at Mv: har front mot ballen (størst redningsflate) har fokus på ballen ikke skytterens kropp ikke rygger, men angriper ballen beveger seg med små skritt sammen med skytters svevbane slik at han har god balanse og er parat til å gjøre en parade tar initiativ ved å lokke/invitere spiller til å skyte der han ønsker (kort - langt)

16 6.5 Skudd ved gjennombrudd En mot en nærskudd i side-/midtsektor. Bh mottar ballen i fart, finter forsvarsspiller og avslutter fra målfeltlinjen. a) Styrte skudd b) Frie skudd c) Skudd med press fra V2 Fig.6.18 Riss for øvelsen. INSTRUKSJONSMOMENTER: Det er viktig at Mv: q har front mot ballen (størst redningsflate) q har fokus på ballen, ikke skytterens kropp q ikke rygger, men angriper ballen q beveger seg med små skritt etter skytters svevbane slik at han har god balanse og er parat til å gjøre en parade q tar initiativ ved å lokke/invitere spiller til å skyte der han ønsker.

17 6.6 Skudd fra Linjespiller En mot en nærskudd i side-/midtsektor. a) Mv skal komme frem og "lage tak". Det vil si at han møter spilleren i det spilleren snur seg. Mv hopper opp med armene opp / fram og stopper ballen like etter at den har forlatt hånden til Ls. Fig.6.19 Riss for øvelsen. b) Linjespiller vender, skudd i samme side som det hoppes til. Mv leser hoppretning til Ls, og aksjonerer ut fra det. Fig.6.20 Riss for øvelsen. INSTRUKSJONSMOMENTER: Selv om Mv vet hvor ballen kommer, skal han vente så lenge som mulig før han aksjonerer mot ballen. Det er viktig at Mv: - har front mot ballen (størst redningsflate) - har fokus på ballen ikke skytterens kropp - ikke rygger, men angriper ballen

18 6.7 7m-kast 7m kast. a) Blokkeringsteknikk på styrte skudd fra 7m. b) Lik a), men variere med skuddfinte. Mv venter på skudd i forhåndsbestemt side. Fig.6.21 Riss for øvelsen. c) Frie skudd INSTRUKSJONSMOMENTER: Selv om Mv vet hvor ballen kommer, skal han vente så lenge som mulig før han aksjonerer mot ballen. Det er viktig at Mv: - har front mot ballen (størst redningsflate) - har fokus på ballen, ikke skytterens kropp - ikke rygger, men angriper ballen

19 6.8 Trening av MOT a) 2 eller 3 sammen. Heading til hverandre. Trening i å fokusere "på ball". b) 2 sammen. En målvakt ligger på gulvet. Den andre stusser ballen rundt hodet og overkropp. INSTRUKSJONSMOMENTER: Se på ballen (ikke lukk øynene). Trening for å motvirke redselen for å få ballen i ansiktet.

20 6.9 Arbeidsoppgaver Målvaktsspill. Oppgave 6.9.1). Hva vil det si at en målvakt "inviterer"? Gi eksempler. Oppgave 6.9.2). Ved distanseskudd vil en forsvarsspiller ofte forsøke å styre skudd (når han ikke klarer å blokkere). Hva menes med "å styre skudd"? Oppgave 6.9.3). En god målvakt må ikke være skuddredd. Gi eksempler på hvordan dette kan trenes. Oppgave 6.9.4). Responstid = reaksjonstid + bevegelsestid. a) Hva kjennetegner en Mv som har kort reaksjonstid i kampsituasjoner? b) Forklar sammenhengen mellom styrke i f.eks. hofteleddsbøyerne og målvaktas bevegelsestid ved fotparader.

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk nedgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Takling - Blokk - Samarbeide to og to i forsvar Informasjon om målvaktens fokusområder på denne

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk utgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Forflytning - Snapp - Tackling Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 7 - Duellspill Tema: -Duellspill. Hovedbudskap i økten: Alle håndballkamper avgjøres til syvende og sist av duellene en mot en. På denne økten har vi fokus på det å vinne

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Takling. - Blokkering. - Samarbeid to og to. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

Periodeplan nr 2 for LFH09 J14 sesongen 2016 / Gjelder perioden fra 1-31 august 16

Periodeplan nr 2 for LFH09 J14 sesongen 2016 / Gjelder perioden fra 1-31 august 16 Periodeplan nr 2 for LFH09 J14 sesongen 2016 / 2017 Gjelder perioden fra 1-31 august 16 Mål og hensikt Fokus for denne perioden er defensivt forsvar og angrep mot defensivt forsvar. Målet er å etablere

Detaljer

ØIF ARENDAL`s rødetråd. 6-0 med fremskutte 3-re. Leif Gautestad.

ØIF ARENDAL`s rødetråd. 6-0 med fremskutte 3-re. Leif Gautestad. ØIF ARENDAL`s rødetråd. 6-0 med fremskutte 3-re Leif Gautestad. Metodisk oppbygging av 6:0 forsvar med framskutte 3-re Individuelle arbeidsoppgaver i 6:0. Samarbeid mellom 1, 2 og 3-re. Samhandling i 6:0.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 8 - Overgang og pådragsspill Tema: - Valgsituasjoner i overgangsspill og rullespill. Hovedbudskap i økten: På denne økten er vi først og fremst opptatt av hvordan vi kan utnytte

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker Tema: - Skuddteknikker Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Hva er viktig ved

Detaljer

I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene i angrep.

I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene i angrep. 3.0 Angrepsspill Angrepsspillet kan deles inn i tre såkalte øvingsrammer: Opprullingsspill Overgangsspill Krysningsspill I denne fremstillingen har vi konsentrert oss om opprullingsspill og overgangsspill.

Detaljer

Håndballseminaret 2015

Håndballseminaret 2015 Motspill til utgruppert forsvar 1/10 2/10 Trener som spillepunkt for begge sider En mot en øvelse med to passningspunkter. Angrepsspilleren skal legge ballen mellom kjeglene for å skore. Den som har ballen

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Snapp. - eredsskapsstilling. - Forflytning. N! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlige tekniske register.

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 TEMAER TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

H å n d b a l l http://handball.aasgaard.cc handball@aasgaard.cc

H å n d b a l l http://handball.aasgaard.cc handball@aasgaard.cc H å n d b a l l http://handball.aasgaard.cc handball@aasgaard.cc Rullespill Side 2 av 7 Innledning Rullespill er et grunnleggende angrepsvåpen i fase IV, og kan gjøres i et uttall av varianter. Her beskrives

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel. -

Detaljer

Norges Håndballforbund Region Sør. Håndballterminologi. - en kjapp gjennomgang av ord og uttrykk du bør ha kjennskap til og vite om!

Norges Håndballforbund Region Sør. Håndballterminologi. - en kjapp gjennomgang av ord og uttrykk du bør ha kjennskap til og vite om! 1 Norges Håndballforbund Region Sør Håndballterminologi - en kjapp gjennomgang av ord og uttrykk du bør ha kjennskap til og vite om! 2 ÅNDBALLTERMINOLOGI Håndball, som alle andre idretter, Hhar sin egen

Detaljer

Periodeplan nr 5 for LFH09 J14 sesongen 2016 / Gjelder perioden fra 1-30 november 16. Vi kommer til å beskrive fokuset innenfor følgende temaer:

Periodeplan nr 5 for LFH09 J14 sesongen 2016 / Gjelder perioden fra 1-30 november 16. Vi kommer til å beskrive fokuset innenfor følgende temaer: Periodeplan nr 5 for LFH09 J14 sesongen 2016 / 2017 Gjelder perioden fra 1-30 november 16 Mål og hensikt Fokus for denne perioden er defensivt forsvar og angrep mot defensivt forsvar. I første periode

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Trening av 1er i 6:0 forsvar (1)

Trening av 1er i 6:0 forsvar (1) Trening av 1er i 6:0 forsvar (1) Trening av 1er Kanten angriper utover- eller innover i banen. Trening av 1erens bevegelsesmønster. V1 eller H1 arbeider sidelengs etter ball. Starter med pass imellom Kv

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø år

SoneUtviklingsMiljø år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 7 - Duellspill Tema: -Duellspill. Hovedbudskap i økten: Alle håndballkamper avgjøres til syvende og sist av duellene en mot en. På denne økten har vi fokus på det å vinne

Detaljer

HÅNDBALL?! Verdens beste lagspill - - -?!

HÅNDBALL?! Verdens beste lagspill - - -?! ?! Håndball 2 HÅNDBALL?! I Norge er håndball en av de aller mest populære idrettene. Spillere i alle aldere søker til hallene våre, og det arrangeres trening og kamper på alle nivåer i de fleste kroker

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 4 år Økt 2 - Skuddteknikker Tema: - Skuddteknikker Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig skuddtrussel, slik at man også kan spille

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97

Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97 Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97 Plan levert av: Magne Harald Jakobsen Trener NIF Jenter 1997 Utkast 1, 16.november 2010 Oppgave: Hovedansvar for tirsdagstreninger i Bjørnholthallen. Legge opp

Detaljer

FIF trenerseminar 19.januar 2008 Keeperspill - teoretiske grunnlag og morsomme øvelser Jörg Ackermann - Fagerstrand IF Keeper n redda meisterleg Det å være toppscorer er bra, men hvem er de egentlige heltene?

Detaljer

Sportslig Utviklingsplan for Hana IL avd. Håndball

Sportslig Utviklingsplan for Hana IL avd. Håndball Sportslig Utviklingsplan for Hana IL avd. Håndball Hana Håndball skal gjennom sterke engasjementer vokse og bli en av de ledende avdelingene i Hana IL. Hvordan skal vi klare det? Arbeide mot de yngste

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø år

SoneUtviklingsMiljø år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 8 - Pådrag viderespill i krysningsspill Tema: - Valgsituasjoner i krysningsspill og rullespill. Hovedbudskap i økten: På denne økten er vi først og fremst opptatt av hvordan

Detaljer

Finter og dribling. Finte og drible - holde motstanderen på avstand. 21. desember :53. Side 1 for Finte og drible

Finter og dribling. Finte og drible - holde motstanderen på avstand. 21. desember :53. Side 1 for Finte og drible Side 1 for Finte og drible 07:53 Finte og drible - holde motstanderen på avstand (Aldersgruppe: 9-11 og Angriperen mottar en pasning og er presset av forsvareren. Angriperen trener på å holde motstanderen

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

Ballbehandling, 1 spiller

Ballbehandling, 1 spiller Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne

Detaljer

NFFs Ferdighetsmerke

NFFs Ferdighetsmerke NFFs Ferdighetsmerke Merket kan tas i fem vanskelighetsgrader: Blått, Rødt, Bronse, Sølv og Gull. Barn til og med 12 år bør på forhånd ha tatt Minimerket 1 og 2. Alle gutter og jenter kan ta ferdighetsmerket

Detaljer

DET Grønne merket GRØNN

DET Grønne merket GRØNN HVIT BRONSE DET Grønne merket NBBFs ferdighetsmerke -nivå 11 skal du huske på at det viktigste er å beherske teknikkene. Riktig utførelse og forståelse er viktigere enn at du for eksempel treffer på alt

Detaljer

Utviklingsplan før 10 år

Utviklingsplan før 10 år UTVIKLINGSPLAN FOR SPILLERE OG TRENERE I GRAABEIN HÅNDBALL J2000 Utviklingsplan før 10 år Tør å stå i mål Hender opp Møte ballen Slå ball framover/ned, ikke gi etter med hendene Jobbe sidelengs med hender

Detaljer

Hjelp! Jeg er volleyballdommer. av Tomm Hansen, Kolbotn IL August 2012

Hjelp! Jeg er volleyballdommer. av Tomm Hansen, Kolbotn IL August 2012 Hjelp! Jeg er volleyballdommer av Tomm Hansen, Kolbotn IL August 2012 Generelt Målet er å være kampfasilitator og ikke dommerpoliti Flere regler endret siste årene for å få færre avblåsninger Du blåser

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil. Klikk for å redigere. tittelstil. 3- omganger. Klikk for å redigere

Klikk for å redigere tittelstil. Klikk for å redigere. tittelstil. 3- omganger. Klikk for å redigere Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere undertittelstil i malen ØVELSER OG INFO 11 års serien 3- omganger Spilltilbudet i 11 års klassen Innledning Hvorfor

Detaljer

Syverfotball LYN. Tips:

Syverfotball LYN. Tips: Syverfotball LYN Her er noen enkle spilleprinsipper som forklarer hvordan spillerne kan posisjonere- og bevege seg for å skape bedre flyt og samhandling i spillet. Gjennom noen små taktiske- og strategiske

Detaljer

Treningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER

Treningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER 12 forskjellige treningsøkter, 1 times varighet. Tidsangivelse fra start (0 min) til slutt (60 min) TRENING NR. 1 TRENING NR. 2 00-02 min Velkommen + kort hva vi skal gjøre 02-10 min Oppvarming: Nappe

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 temaer TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Minimerke & Teknikkmerke

Minimerke & Teknikkmerke Norges fotballforbunds Minimerke & Teknikkmerke Redigert utgave, mai 2006 Gjennomføring og registrering Målgruppe 6 14 år. Hensikt Utvikle barn og ungdoms evne til å behandle ballen, ha fokus på betydningen

Detaljer

ØVELSER OG INFO 11 års serien

ØVELSER OG INFO 11 års serien Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere undertittelstil i malen ØVELSER OG INFO 11 års serien Spilltilbudet i 11 års klassen Hvordan spilles kampene? 1.Omgang

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Håndballspillet, fascinerende og spennende

Håndballspillet, fascinerende og spennende Tips om trening Håndballspillet, fascinerende og spennende Håndball er et spill som setter store krav til utøverne. I høyt tempo må det hele tiden gjøres gode valg. Spillet skifter ofte karakter og utfordringene

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

KEEPERTRENING I GIMLETROLL

KEEPERTRENING I GIMLETROLL KEEPERTRENING I GIMLETROLL NFF mener at det bør startes med spesiell keeperopplæring for de som er interessert når de er i 11-12 års alderen. Man bør fortsatt rullere noe på plassene inntil de starter

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13

Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13 Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13 DATO ANSVARLIG FOR TRENINGEN MÅL FOR TRENINGEN KOMMENTARER 16.10 Hans Martin Bærefjell Pasninger og mottak. Forsvar Forberedelser Sette på tverligger på mål Finne

Detaljer

Gard stilling. Marsj bakover gjøres på motsatt måte.

Gard stilling. Marsj bakover gjøres på motsatt måte. Innhold: Grepet Garde-stilling Marsj Parader L'engagement Kontraparader Utfall Direkte angrep Riposte Battement Coupé Degagement Finte Kontra-angrep Sammensatte angrep Konkurranser Puljer Feilsøking Grepet

Detaljer

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

E1. EGENTRENING SOMMER 2016. E1. EGENTRENING SOMMER 2016. Hei alle ivrige fotballspillere. Endelig er sommer ferien her og det har dere virkelig fortjent etter en flott vår/sommer sesong med masse treninger og kamper. Når sommeren

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Pasningsspill Ballkontroll 1 Smålag-spill mot 2 el.4 mål. Diverse øvelser/spill. 1) Spillerne i den innerste 4-kanten rygger inn mot

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

TRENERENS LILLE JUKSELAPP

TRENERENS LILLE JUKSELAPP TRENERENS LILLE JUKSELAPP Rettledning i teknisk trening INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSPLAN 3 REGLEMENT FOR SMÅGUTT 89 4 PASNINGER 5 MOTTAK 7 SKUDD 9 NIKKE 11 FØRING AV BALL 12 FINTER 13 VENDINGER 15 FORSVARSARBEID

Detaljer

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012.

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Oppvarming kjøres noe forskjellig med fokus på en del basisøvelser, herunder pasning, kort/lang, heading, med og uten press, demping/ mottak/ touch. Dag

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR/ INNHOLD I TRENINGENE 9-10 ÅR SJEF OVER BALLEN/ LEIK 30 % SPILLE MED/MOT 20 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill Side 1 for 13:53 - Spill to mot to 2 mot 2 - differensiert smålagsspill (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) To lag med to spillere på hvert lag. To småmål. Banestørrelse 10x 20 m - Når, hvor og hvordan føre,

Detaljer

(Og med et slikt lag på banen trengs vel en god keeper?) Keepertrening

(Og med et slikt lag på banen trengs vel en god keeper?) Keepertrening (Og med et slikt lag på banen trengs vel en god keeper?) Keepertrening Et treningsopplegg for grunnleggende trening av håndballkeepere Ved Bjørn Engebretsen KEEPERTRENING 1 Innholdsfortegnelse Talent eller

Detaljer

Hvert NEPTUN program består av spesifikke faserelaterte øvingsrammer.

Hvert NEPTUN program består av spesifikke faserelaterte øvingsrammer. NEPTUN er Norges Håndballforbund sitt talentutviklingsprogram. NEPTUN ser på alle spillere som talenter og dermed er programmet noe som passer for alle! Programmet består av 5 spillerutviklingsprogrammer

Detaljer

1. og 2.angriper Forberedelsesfasen (2A) styrende for den påfølgende 1A involvering handling og valg. -Mot prioriterte rom

1. og 2.angriper Forberedelsesfasen (2A) styrende for den påfølgende 1A involvering handling og valg. -Mot prioriterte rom Individuelt - Hensikten med oversikten over 1A-2A og 1F-2F-3F listen er å gi en oversikt over ferdigheter spillere bør beherske. - På grunn av ulikhetene i typer fotballspillere, deres interesse og dere

Detaljer

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9.

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9. FOTBALL / NIVÅ 1 1. Rett frem Farten kan variere etter hvert som spillerne blir varme 20-30 m 2. Hofte ut Roter ut i hoften 3. Hofte inn Roter inn i hoften 4. Sirkle Sideveis fotarbeid en hel runde rundt

Detaljer

Fotballkunnskap kort versjon

Fotballkunnskap kort versjon Fotballkunnskap kort versjon Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK 1.0 Ulike angrepstyper Tradisjonelt skilles det mellom tre angrepstyper. Dette er 1) dødballangrep, 2) lengre angrep eller angrep mot

Detaljer

Dommerregler 2010-2011

Dommerregler 2010-2011 Dommerregler 2010-2011 «Mer fart, mer fair og mer attraktiv håndball» er IHF s mål med regelendringer og regelomskrivninger i 2005 og nå i 2010. Hovedfokus er derfor lagt på å gjøre regel 8 og 16 mer tilpasset

Detaljer

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 Innledning Hvis vi tar utgangspunkt i selve spillet kan vi gjøre følgende grovinndeling når det gjelder de tekniske ferdighetene i ishockey. Dette er imidlertid ikke nok,

Detaljer

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk Dropper Trener II Generelt Dropper er ishockey sine faste situasjoner Liten, men viktig del av spillet, ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå Laget som vinner flest dropper vinner ofte kampen (?)

Detaljer

Treningsøvelser - BØNES G96

Treningsøvelser - BØNES G96 Treningsøvelser - BØNES G96 PASNINGER 1) AJAX FRA IMOT 8 spillere. Øvelse: Skaffe rom, blikk, 1. berøring, tilslag/pasning. 1. Spiller beveger seg bakover/sidelengs mot forsvarer (kjeglen i midten) 2.

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

TRENINGSØKTA. Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA. Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 1 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Deler opp i fem deler : Basis-ferdigheter (side2) - Tema: Touch på ball, såle-rulle ball, heading, demping, triksing, finter. Føring

Detaljer

Ferdighetsutvikling, Store Bergan Fotball

Ferdighetsutvikling, Store Bergan Fotball og taktiske ferdigheter. 8 år: Innsidespark Vristspark Innsidemottak Sålemottak Føre ball Snu Tråkke på ball Vende til siden Sålevending Takle på stilleliggende ball (holdt av trener) Bruk volleyball/plastball,

Detaljer

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på.

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. GENERELL INFORMASJON: Merk dere at treningen på mandag og tirsdag er til kl 2110 og trening på torsdag er til kl 1830. (dette for å få tid til mye spille, styrke trening og aktiv uttøying etter endt økt).

Detaljer

TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT

TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT 1. En utespiller bytter plass med keeper midt under kampen, uten å underrette dommeren. Like etter reddes et skudd av den spiller som nå har keeperdrakten på seg.

Detaljer

Merk dere at treningen det er lagt inn enn ekstra økt uke 14. Dette for å ha god tid til spill økter på de andre dagene. Ekstra økten er på onsdag.

Merk dere at treningen det er lagt inn enn ekstra økt uke 14. Dette for å ha god tid til spill økter på de andre dagene. Ekstra økten er på onsdag. GENERELL INFORMASJON: Merk dere at treningen det er lagt inn enn ekstra økt uke 14. Dette for å ha god tid til spill økter på de andre dagene. Ekstra økten er på onsdag. Vi har nå innført faste dager hvor

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Viking/VBK FFO. 1 : 1 ferdigheter

Viking/VBK FFO. 1 : 1 ferdigheter Viking/VBK FFO Månedens tema Mai og juni 1:1 Defensiv og sommerleker 1 : 1 ferdigheter I mai skal vi se på den defensive 1:1 ferdigheten. 1 Forsvareren er den som oftest vinner ballen, eller som tvinger

Detaljer

Regelprøve 2010 for dommere i NHF s serier

Regelprøve 2010 for dommere i NHF s serier Regelprøve 2010 for dommere i NHF s serier Spilletiden kan være relevant for riktig svar på spørsmålene, men det er ingen sammenheng i bestrafning mellom spørsmålene. Spørsmålene må besvares som frittstående

Detaljer

Faste dager for de som ønsker å trene 2 ganger i uken er merket blå under.

Faste dager for de som ønsker å trene 2 ganger i uken er merket blå under. GENERELL INFORMASJON: Vi ønsker at så mange som mulig av dere får trent fotball i løpet av hver enkelt uke, uavhengig av målsetting og ferdighets nivå. Vi har nå innført faste dager hvor de som ønsker

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Kl starter stasjonene. 10 min per stasjon. Dette inkluderer forflytning fra en stasjon til en annen.

Kl starter stasjonene. 10 min per stasjon. Dette inkluderer forflytning fra en stasjon til en annen. Jentedag 20. august Plan for dagen Oppvarming de yngste jentene Kl. 10.00 Stiv heks med og uten ball Heksene har på seg vest For å bli fri igjen kan de hjelpe hverandre pa følgende måter: 1) Ved å krabbe

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010 Navn: Divisjon: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er noen ganger nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk. 1. En forsvarsspiller går

Detaljer

Trening J/G år. 1.) Adm. Bestemmelser. 2.) Spill/trening.

Trening J/G år. 1.) Adm. Bestemmelser. 2.) Spill/trening. Trening J/G 15-16 år. 1.) Adm. Bestemmelser - Man trener 3-4 økter felles pr uke. - Spillerne driver aktivt med egentrening og/eller trening på skole. - Man deltar i regionserie, samt forsøker å kvalifisere

Detaljer

CSK G95 Øvelsesbank. Øvelser til bruk for CSK G95. Av Svein Erik Hopen, trener G95

CSK G95 Øvelsesbank. Øvelser til bruk for CSK G95. Av Svein Erik Hopen, trener G95 Øvelser til bruk for CSK G95 Av Svein Erik Hopen, trener G95 Øvelse: To mot en Spille opp møtende spiller (feilvendt) Rettvende seg Bueløp Utnytte to mot en Vinkel på pasning Timing på pasning i forhold

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE Øvelse 1: Fellessitt 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand,

Detaljer

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark Vristsparket Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark I Trenerhjørnet 06.01.2008 hadde Tor en flott artikkel

Detaljer

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER SITUASJONSBESTEMTE ROLLER 3. Førsteforsvarer (F1) 1. Puckfører (PF) 2. Angripere uten puck 4. Øvrige forsvarere - Andreforsvarer (F2) - Tredjeforsvarere (F3) 1 SPILLEFERDIGHETER I ISHOCKEY TEKNISKE FERDIGHETER

Detaljer

Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016

Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016 Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016 På hver stasjon så ligger det en øvelse for fredag og en for lørdag. På noen av stasjonene er det i tillegg er det lagt inn en ekstra øvelse. Det vil si at hvis det begynner

Detaljer

Treningsøkt 7/2017 G2006

Treningsøkt 7/2017 G2006 Treningsøkt 7/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

Klasse 1. 106. Høyre sving Dette er en 90-graders høyresving under marsj. Fører har lov til å kommandere hunden når de begynner på øvelsen.

Klasse 1. 106. Høyre sving Dette er en 90-graders høyresving under marsj. Fører har lov til å kommandere hunden når de begynner på øvelsen. Klasse 1 Skilt Rallylydighet Beskrivelse 101. Sitt Fører går inntil øvelsesskiltet. Fører gjør holdt og hunden setter seg i utgangsstilling. Når dette er utført kommanderer fører hunden til å følge med

Detaljer