Målvaktsspill og samarbeid mellom Mv og forsvarsspillere

Transkript

1 Kapittel 6.0 Målvaktsspill og samarbeid mellom Mv og forsvarsspillere Fig.6.1 Mv i aksjon Utgangspunkt for godt målvaktsspill. God fysikk / urædd Tolke signaler / erfaring / reaksjon Pareringsteknikk For en Mv er det helt avgjørende å reagere på forskjellige stimuli / signaler. Dette er et nøkkelpunkt under Mvutdanninga. DET DREIER SEG OM: - Signaler hos skytteren; da må Mv se på: ballen, hvor er den? armbevegelsen kroppsretning og kroppsbevegelse kommer et «spesialskudd», f.eks. en trick-skru? - Signaler hos egne forsvarerere; da må Mv vurdere: hvor i målet kan skuddet komme? I dag kommer ofte skuddet så hardt at Mv må reagere før ballen forlater hånda for å nå en ball som kommer i ei av sidene. Mv må altså lære seg å tolke signaler i skuddsituasjonen, og ut fra det vurdere i hvilken side eller i hvilket hjørne ballen kommer. Dette tar tid å lære seg, og vi ser ofte at topp internasjonale Mv ikke er blant de yngste spillerne på laget.

2 I tillegg til å trene seg opp til å tolke signaler, må Mv lære seg å gi signaler; å invitere, for så å lukke igjen det åpne området. Jo nærmere mål skytteren kommer, jo mer nødvendig blir det å invitere; å gi skytteren et "feil" signal. Ved avslutninger fra målfeltlinja og 7-meter linja er dette svært aktuell målvakttaktikk. Et tredje utgangspunkt for Mv er informasjon om skytterne; hvor er de ulike skytternes "godhjørner" i ulike situasjoner? Mv må lage seg et kartotek over skytterne som de ofte møter i mange kamper. Denne informasjonen må fungere som et utgangspunkt. Mv må vurdere hver enkelt situasjon og tolke denne samlet ut fra signaler i situasjonen og eventuell forhåndsinformasjon Taktiske vurderinger i samarbeidet mellom Mv og forsvarsspillere i side- og midtsektor. DISTANSESKUDD Et godt samarbeid mellom utespillere og målvakta (Mv) i etablert forsvarsspill, fase VI, er nødvendig. Utespilleren må vurdere situasjonen og velge om hun/han skal: - stoppe armen/spilleren (takle) - stoppe ballen (blokke) - lede ballen (presse) til et ønskelig sted - lede spilleren (styre) til et ønskelig sted Dette skal forklares ved eksempler. Takling: Er spilleren innenfor rekkevidde foran oss, bør vi stoppe spilleren og armen. Denne aksjonen bør være så bestemt at motstanderen avslutter skudd- eller gjennombruddsforsøket. En hensiktsmessig teknikk kan her være å angripe ballen/skuddarmen med én arm og bruke den andre armen til å hindre angripers sideveis bevegelse f.eks. ved overslagsutgang på finte. En riktig skråstilt forsvarer vil også hindre angriperens gjennombruddsforsøk med sitt fremre bein. Blokking: Er vi så nær angrepsspilleren (ikke taklingsavstand) som går på skudd at vi mener vi kan stoppe ballen med blokk, så gjør vi det. Pressing: Hvis vi ikke har mulighet til å takle eller blokke, må vi sørge for å hjelpe målvakta ved å presse skuddet mot ei av sidene i målet. I beste fall klarer forsvareren å dekke skuddarmen slik at skytteren må velge et annet leie for skuddarmen.

3 Målvakta skal vurdere i hvilken side forsvareren presser/leder skuddet og flytte kroppen dit når skuddet avfyres. Målvakta må vente med å forflytte seg til skytteren har mistet kontrollen over ballen (ved harde skudd mister skytter mulighet for plasseringsjustering før ballen forlater hånda). Når forsvareren har muligheten til å presse et langskudd, skal han plassere forsvarsarealet sitt slik at skytteren tvinges til å avlevere et «rett skudd». Forsvareren har ansvaret for «vridde skudd». Fig.6.2 Mv ansvarsområde i forhold til forsvarer og skytter Mv har ansvar for å dekke skravert felt. Mv skal altså trene seg opp til å vurdere hvor skuddet kommer. Skuddene har i dag så høy hastighet (fra års alder) at det er nytteløst å stå og se hvilken retning ballen har, for så å redde den. Våre unge målvakter må tidlig læres opp til å tolke forskjellige stimuli, dette er en viktig del av hurtighetstreningen for våre Mv. Posisjonen til skytters arm i forhold til forsvarsarealet er et av de vesentligste aksjonsstimuli Mv har. Mv må også akseptere at gode skyttere av og til klarer å vri skuddet rundt forsvareren og i mål. Da er det ikke flaut for Mv å stå i «gal» side når ballen fyker inn i motsatt hjørne hvis forsvareren ikke har gjort pressjobben sin! Forsvareren skal dekke skuddarmen. Ofte vil vi erfare at når vi stiller oss på skuddarmen, vil skytteren raskt flytte seg eller skuddarmen til siden. Hvis vi da hindrer at skytteren skyter «rundt oss» med et vridd skudd, har vi hjulpet Mv godt. Og vi har oppnådd at skytteren har måttet ta et nytt valg med hensyn til skuddplassering. Førstevalget har vi blokkert. Blokka må ikke bli for lav, slik at skuddet går over blokka, da har Mv ingen hjelp av blokka med tanke på hvilken side av målet skuddet kommer. Tidlig må forsvarerne lære at både kneledd og albueledd må rettes ut. Dette må gjøres for å gi Mv god hjelp til å vurdere sannsynlig side for skuddet som kommer. En ørliten bøy i albueleddet kan vi tillate, uten at dette minsker rekkevidden. Hvis forsvareren blokkerer et hardt skudd med helt strukket albueledd, kan skade i albueleddet oppstå.

4 I noen tilfelle, f.eks. ved frikast fra 9m linja, vil forsvarerne lage ei to- eller tremannsblokk. Da vil ballen ofte lenge være skjult, og forsvarerne vil med ei god blokk presse skuddet i ei side av mål. Mvs oppgave blir da selvsagt å vurdere hvor ballen kan passere blokka, og aksjonere ut fra det. Dette spørsmålet, om en skal blokke eller presse et skudd, er svært situasjonsbestemt hvor mange forhold kommer inn. Det som er skrevet ovenfor gjelder ved avslutningsforsøk fra alle sektorer av banen, både midtsektor, sidesektor og kantsektor. Ved avslutninger fra kantsektor gjelder en del taktiske og tekniske forhold for Mv, som vi har valgt å behandle seinere. NÆRSKUDD Et skudd fra linjespiller (Ls) eller en bakspiller som har passert en forsvarer og har kommet seg inn til målfeltlinja, kalles av mange for en 100%-sjanse. Dette er en uheldig betegnelse; det kan lett passivisere Mv, som da ikke har mange prosentene igjen på sin side. Selvsagt gjelder det samme her som ved andre situasjoner i fase VI (etablert angrep) m.h.t. takling, blokkering, styring og pressing. Når det gjelder styring, skal forsvareren gjøre forholdene så dårlige som mulig for skytteren uten å lage 7-meterskast. Spesielt nevner vi her at forsvareren skal: presse angriperen utover; bort fra midtsektoren. vurdere angriperens, f.eks. Ls s sterke og svake side. En høyrehendt Ls liker ofte best å vri seg til venstre for skuddavlevering. forsøke å hindre at angriper får hoppe opp/inn over målfeltet, slik at denne har tid til å vurdere Mv s posisjon. Får Mv god hjelp av forsvarere som styrer og presser, kan Mv ta en del av disse skuddene. Men det er viktig at Mv er på offensiven; tar initiativ og gir signaler som angriperen reagerer på. Mv vil at skytteren skal skyte i et hjørne eller ei side som Mv går til idet skuddet avfyres. En presset angriper vil se et åpent sted i målet og ofte skyte her uten å ha tid til å vurdere situasjonen i særlig grad. Er Ls presset av forsvareren, kan Mv f.eks. rykke raskt fram mot Ls for å gjøre målet «lite».

5 Fig.6.3 Angriperen styres utover i denne situasjonen. En bakspiller som gjør et gjennombrudd og styres/presses godt utover av forsvarer, vil sjelden skyte i langhjørnet. Men selvsagt må ikke Mv gå til sin høyre side før skytteren har mistet kontrollen over skuddplasseringen. Mv kan i figuren over (fig.6.3) anta at skuddet: kommer kort blir en lobb blir en trick-skru Mv må vurdere skytterens svevbane, skuddarmstilling og kroppsstilling Taktiske vurderinger ved skudd fra kantsektor. Ved avslutning fra kanten, skal forsvareren (H1 og V1) få angriperen til å avfyre skuddet fra dårligst mulig vinkel (styre) uten å forårsake 7-meterskast. 1-erne må motiveres sterkt til å redusere "vinkelen" til kantspilleren. En god kantspiller som kommer fra "sumpa" og får seile innover mot 7-metersmerket, gir Mv store problemer. 1-eren må forsøke å avskjære løpebanen til kantspilleren for å hjelpe Mv. Men her må vi tenke på spillereglene. 1-eren må ikke løpe på kantspilleren. Forsvarsaksjonen må stoppe opp før et eventuelt sammenstøt med kantspilleren. Klarer 1-eren dette, vil angriperen begå en angrepsfeil (brøyt) ved et sammenstøt. Viktige håndballmomenter for forsvareren som styrer skytteren, er "sidelengs forflytning" og "sliding". Det er også viktig at 1-erne ikke står i målfeltet eller på målfeltlinjen i disse situasjonene, det forårsaker 7-m kast.

6 Fig eren hjelper Mv ved å redusere avslutters "vinkel" på mål. Stimuli som Mv må få et forhold til: Kantspillerens svevbane Skuddarmen Kroppens stilling; - vertikal a) - nesten horisontal b) - arm "ligger igjen" d) Fig.6.5 Mv må vurdere ball, skuddarm, kroppsstilling til Kh som her er i svevet. (sett forfra, ball i venstre hånd) Mindre dyktige kantspillere vil gjerne bare ha varianten b)i sitt repertoar, skuddet vil da svært ofte komme langt. I tillegg til disse fysiske signalene skal Mv hente frem den taktiske informasjonen som han har fra tidligere observasjoner i kamper eller i løpet av den pågående kampen. F.eks.: "Høyrehendt Kh" "Ofte lobb" "Alltid skudd langt / kort" "Går mot gulv med lang arm og skyter opp." Målvaktas utgangsposisjon kan være ca. 0,5 m ut og fram for skytters nærmeste stolpe. (NB! Taktiske avvik vurderes.)

7 Mv følger kantinnhopperen med små sidelengs skritt. Det er viktig at hovedarealet til Mv står vinkelrett på skuddets ballbane. Snur Mv siden til skytter, dekker han selvsagt mindre av målet. En vanlig feil er at Mv blir stående ved fremre stolpe og blottlegger det lange hjørnet etter hvert som kantspiller svever mot 7-meters merket. Det er ikke (mer) flaut å slippe inn mål i det korte hjørnet. Mv må vurdere kantspillers kroppshelning og skuddarmsplassering under svevfasen. Ser Mv at kantspilleren (Kh) har posisjon tilsvarende (b-nesten horisontal), må målvakta selvfølgelig følge spiller og ball med små skritt mot høyre for seg selv. Idet skuddet går, tas det siste skrittet mot høyre. Flytt/skyv hele kroppen! Fig.6.6 Mv må flytte seg etter ballen. Skulle skytter nå forsøke på et skudd i det korte hjørnet, forsøkes dette parert med innerste (venstre) fot og venstre eller begge armer. Kommer skuddet langt, er hele kroppen i veien. Det er viktig at det siste utfallet til Mv kommer raskt idet skuddet avfyres. Harde skuddbevegelser (ballistisk bevegelse hos skytter) kan ikke stoppes. Skytter ser at Mv står i veien, men skuddarmen er på vei i retning mot samme hjørne som Mv nå dekker. "Rett i fella". Et utfall utelukkende med arm og fot vil føre til at Mv vil få problemer med å dekke nok av målet, spesielt øverste del. I tilfellet d)-arm "ligger igjen" må Mv følge ballen, ikke kroppen. Hvis Mv ser at kantspiller skifter fra posisjon a) til c), må han øyeblikkelig stoppe den sideveis bevegelsen og gjøre et utfall mot venstre for seg selv. Han må foreta et skikkelig skyv tilbake for å beholde høyden, se figuren til venstre. Fig 6.7 Mv må vurdere kantspillerens svevbane, skuddarmsstilling og kroppshelling.

8 Målvaktsfinter (taktiske valg) ved kantskudd. I tillegg til å flytte seg sidelengs etter ballen kan Mv velge å invitere til skudd i ei side, et hjørne eller en høyde for så å lukke igjen åpningen idet skytteren gir fra seg kontrollen over ballen. Dette kan også gjøres i kombinasjon med en bevegelse etter ballen ved at Mv holder igjen bevegelsen noe. Idet skuddet avfyres, "lukker" Mv hjørnet. En annen taktikk kan være å jobbe langs eller nær mållinjen. Da dekker Mv mindre av målet, men får noe lengre tid til stimulusbearbeiding og bevegelse etter ball. En tredje taktikk/teknikk kan være å komme svært langt frem og opp for å overraske kantspilleren eller presse frem en lobb som Mv da tar mens ballen er på vei opp. Denne taktikken egner seg når skytteren er presset, og derfor ikke ser Mv s bevegelser i målfeltet. Uansett hvilken taktikk/teknikk Mv velger for å parere skudd, må aksjonene være reflekterte: Avvente- den som tør vente lengst, vinner ofte Ta initiativ, gi skytteren et signal (ei Mv-finte) som skytteren reagerer utfra. Angrep er det beste forsvar Taktiske vurderinger ved 7m kast. Mv må ta initiativet, ikke la skytteren få initiativet. Da vil en bli fintet ut av en habil skytter. Mv bør variere og vurdere blant annet følgende: Har skytteren et godhjørne eller godhøyde? Skal jeg invitere til skudd i ei side? Skal jeg sjanse på ei side? Se på skytterens standfotplassering. Det viktigste er altså at Mv har en strategi for å redde 7-meters kast, og ikke bare blir stående og ser hvor ballen kommer. Da vil en fra års klassene og oppover bevege armer og bein først når ballen er inne i mål.

9 INVITERING: kan f.eks. skje ved at Mv står på høyre fot og ikke har venstre fot i gulvet. En skytter kan da vurdere det slik at standbeinet ikke kan flyttes, og vil da sette et stusskudd utenfor høyre fot. Idet skuddet går, kan Mv hurtig skifte standfot og gjøre utslag med høyre bein. Eller Mv kan stå ca.3,5 m foran mållinjen med armene hevet. Skytter vil da se at det er rom rundt hoftene til Mv og skyte der. I det skuddet går slår, Mv armene raskt ned. Velger Mv å sjanse på ei side, kan dette gjøres på f.eks. to måter. Enten ved at Mv skyver hele kroppen opp og bort mot den valgte siden av målet idet skuddet avfyres, eller ved at Mv gjør et utfall med eksempelvis høyre bein og arm idet skuddet avfyres. Fig.6.8 Mv skal dekke området innenfor stengene. Brukes denne siste taktikken bør Mv stå så langt ute som mulig uten at skytter får lyst til å lobbe. Her er det viktig at en beholder leggen i vertikal stilling selv om låret settes i horisontal stilling. Ellers har leggen en tendens til å dekke et område utenfor målet. En målvakt som tar initiativet, vil i større grad enn en sprellemann uten strategi, beholde motivasjonen selv om 7- meterskast går i mål. Da har en jo hver gang en plan en vil ha satt ut i livet, og testet ut. Ja, en unngår å bli fintet ut, en har bare valgt en plan som ikke holdt i den tvekampen. På 7 m-kast vil skytterne ofte få Mv til å bevege seg. Skytter gjør skuddfinter. En Mv som gjennomskuer at det er skuddfinter, og blir stående rolig, kan være vanskelig for skytteren. SKYTTERS STANDFOTPLASSERING Noen målvakter velger side utfra skytters standfotplassering, hvis de ikke har annen forhåndsinformasjon om den som skal ta 7-meterskastet. Fig meterskytters venstre fot

10 6.0.4 Teknikker ved nærskudd. En Mv kan bruke flere forskjellige teknikker ved nærskudd. Såkalte stjerneparader benyttes mye. I denne fremstillingen velger vi å ikke beskrive alle de forskjellige teknikkene. Vi nøyer oss med å beskrive Mv-teknikker ved lobb. Lobb fra kantsektor: Mv er kommet frem i forhold til nærmeste stolpe. Idet lobben kommer, kan Mv vende seg fra stolpen og satse opp og bakover. Mv forsøker å slå vekk ballen med den armen som er diagonalt på satsbeinet. På Mv s høyre side av mål; Mv snur seg mot venstre, piruetterer da på høyre fot, og satser på venstre fot. Ballen pareres med høyre hånd. Fig.6.10 Lobb fra Kv Lobb fra side- og midtsektor: Lik teknikk, men her må rotasjon og satsretning velges utfra om ballen lobbes på henholdsvis høyre eller venstre side for Mv. En annen teknikk ved lobb kan være å stoppe lobben på vei opp. For at Mv skal klare dette, må han være tidlig ute, dvs. komme langt frem og hoppe opp og lage tak med begge hender som i volleyballblokk. Fig.6.11 Mv stopper lobben før den er kommet på sitt høyeste punkt.

11 6.0.5 Teknikker ved distanseskudd. I dag er det noen målvaktsstiler som dominerer. Svenskene har sin, tyskerne har sin, russerne har sin, jugoslavene har sin. Litt om et par av dem: Den Svenske Stilen (DSS) og Den Øst-europeiske (DØS) Stilen. Et par trekk gjør det lett å skille disse fra hverandre. DSS kjennetegnes ved en fallende blokkeringsteknikk med store utfall, mens DØS kjennetegnes ved en stående blokkeringsteknikk med små/korte bevegelser. Ved begge teknikkene er det en fordel av Mv er lang. Er målvakta ikke lang, kan det i mange situasjoner være nødvendig å kombinere disse teknikkene. Ved DSS baserer Mv seg på å nå opp til et relativt høyt skudd sittende i ei side med armene strukket rett opp. Ved DØS baserer Mv seg på å nå skudd oppe i hjørnene ved hjelp av små beinbevegelser, en lang kropp og lange armer. En lang Mv i denne forbindelse er over 190 cm. (Herre) Dermed skal en være forsiktig med å blåkopiere disse teknikkene uten å ta hensyn til Mv s kroppsdimensjoner. Ei lita Mv må foreta store utfall og stående blokkeringsteknikk for å nå et skudd høyt og ute i sidene av målet. Uansett stil, ser en noen fellestrekk ved stilartene: q q q q q q god balanse god eksplosiv beinstyrke bevisste blokkeringsteknikker stor taktisk kapasitet - ved forberedelser - til å lese spillet god smidighet og bevegelighet svært godt automatiserte teknikker

12 6.1 Målvaktsøvelser uten skyttere Den beste treningsform for målvakter er å stå i mål og redde skudd (spesifikk trening). Annen trening er supplementstrening. Fig.6.12 Utgangsstilling for Mv Ved utfall mot ball skal kroppens tyngdepunkt (navlen) flyttes mot ballen Utgangsstilling og basisbevegelser for målvakter er : fingrene peker oppover, armene løftet lett bøyde bein skulderbreddes avstand mellom beina kroppens tyngde på tåballene Målvakt forflytter seg i en bue foran mållinjen, hele tiden med front mot ballfører. Fig.6.13 Mv forflytning etter ball Gode målvakter har to viktige kvaliteter, som begge er trenbare: 1-Evnen til å avgjøre hvor skytter plasserer ballen i den gitte situasjonen (reaksjonshurtighet). Stimuli er : ball skuddarm / - hånd forsvarer(e) i hvilken sektor og sone skytter befinner seg skytters kroppsstilling. 2-Evnen til å parere skuddet ved å bruke hensiktsmessig teknikk og forflytte kropp og kroppsdel raskt (bevegelseshurtighet). Målvakt må under trening få mange skudd - Fra ulike posisjoner på banen - Styrte skudd, med og uten forsvarer - Frie skudd, med og uten forsvar - Ulike typer skudd

13 6.2 Distanseskudd fra midtsektor En mot en distanseskudd. Bv trekker på skudd og spiller Bm som mottar ballen i fart og skyter forbi forsvarer. Starte med styrte skudd uten særlig press fra forsvarer. Skytter skal tidlig vise på hvilken side av forsvareren skuddet avleveres. q q q q Grunnskudd Froskeskudd Halvkringleskudd Underarmsskudd Fig.6.14 Riss for øvelsen. Etter hvert forsøker skytter å lage mål samtidig som Mv og forsvarsspiller samarbeider om å avverge skåring. INSTRUKSJONSMOMENTER: Med styrte skudd mener vi: - angitt side - angitt høyde - stuss-skudd - lobb - Pass på at Mv etter hver parering/forsøk på parering inntar utgangsposisjon midt i mål. Selv om Mv vet at ballen kommer i venstre side, skal han vente så lenge som mulig før han aksjonerer mot ballen.

14 6.3 Distanseskudd fra sidesektor En mot en distanseskudd. Bm trekker på skudd og spiller Bv (Bs) som mottar ballen i fart, og skyter forbi forsvarer. Grunnskudd Froskeskudd Halvkringleskudd Skudd til venstre for H2 Skudd til høyre for H2 a) "Rette" skudd. Fig.6.15 Riss for øvelsen. b) Frie skudd. Samarbeid Mv og H2. - målvakt tar rette skudd og forsvar tar "vridde" skudd. INSTRUKSJONSMOMENTER: Et rett skudd vil si (sett fra Mv): Når skuddet passerer på venstre side av forsvarer så treffer det i Mvs venstre side. Figuren under viser rette skudd. Fig.6.16 Rette skudd Et vridd skudd vil si (sett fra Mv): Når skuddet passerer på venstre side av forsvarer, så treffer det på Mvs høyre side. Når Mv forflytter seg, så påse at han flytter kroppens tyngdepunkt mot ballen (navlen skal flyttes mot ballen). Hvis navlen står stille eller flyttes vekk fra ballen, så må det korrigeringer til. Se det midterste bildet i figuren over (navlen flyttes mot ball).

15 6.4 Skudd fra kantsektor En mot en kantskudd. Kantspiller mottar ballen i fart, satser innover i målfeltet og avslutter fra lufta. a) Styrte skudd. b) Frie skudd Fig.6.17 Riss for øvelsen. c) Press fra V1 INSTRUKSJONSMOMENTER: Det er viktig at Mv: har front mot ballen (størst redningsflate) har fokus på ballen ikke skytterens kropp ikke rygger, men angriper ballen beveger seg med små skritt sammen med skytters svevbane slik at han har god balanse og er parat til å gjøre en parade tar initiativ ved å lokke/invitere spiller til å skyte der han ønsker (kort - langt)

16 6.5 Skudd ved gjennombrudd En mot en nærskudd i side-/midtsektor. Bh mottar ballen i fart, finter forsvarsspiller og avslutter fra målfeltlinjen. a) Styrte skudd b) Frie skudd c) Skudd med press fra V2 Fig.6.18 Riss for øvelsen. INSTRUKSJONSMOMENTER: Det er viktig at Mv: q har front mot ballen (størst redningsflate) q har fokus på ballen, ikke skytterens kropp q ikke rygger, men angriper ballen q beveger seg med små skritt etter skytters svevbane slik at han har god balanse og er parat til å gjøre en parade q tar initiativ ved å lokke/invitere spiller til å skyte der han ønsker.

17 6.6 Skudd fra Linjespiller En mot en nærskudd i side-/midtsektor. a) Mv skal komme frem og "lage tak". Det vil si at han møter spilleren i det spilleren snur seg. Mv hopper opp med armene opp / fram og stopper ballen like etter at den har forlatt hånden til Ls. Fig.6.19 Riss for øvelsen. b) Linjespiller vender, skudd i samme side som det hoppes til. Mv leser hoppretning til Ls, og aksjonerer ut fra det. Fig.6.20 Riss for øvelsen. INSTRUKSJONSMOMENTER: Selv om Mv vet hvor ballen kommer, skal han vente så lenge som mulig før han aksjonerer mot ballen. Det er viktig at Mv: - har front mot ballen (størst redningsflate) - har fokus på ballen ikke skytterens kropp - ikke rygger, men angriper ballen

18 6.7 7m-kast 7m kast. a) Blokkeringsteknikk på styrte skudd fra 7m. b) Lik a), men variere med skuddfinte. Mv venter på skudd i forhåndsbestemt side. Fig.6.21 Riss for øvelsen. c) Frie skudd INSTRUKSJONSMOMENTER: Selv om Mv vet hvor ballen kommer, skal han vente så lenge som mulig før han aksjonerer mot ballen. Det er viktig at Mv: - har front mot ballen (størst redningsflate) - har fokus på ballen, ikke skytterens kropp - ikke rygger, men angriper ballen

19 6.8 Trening av MOT a) 2 eller 3 sammen. Heading til hverandre. Trening i å fokusere "på ball". b) 2 sammen. En målvakt ligger på gulvet. Den andre stusser ballen rundt hodet og overkropp. INSTRUKSJONSMOMENTER: Se på ballen (ikke lukk øynene). Trening for å motvirke redselen for å få ballen i ansiktet.

20 6.9 Arbeidsoppgaver Målvaktsspill. Oppgave 6.9.1). Hva vil det si at en målvakt "inviterer"? Gi eksempler. Oppgave 6.9.2). Ved distanseskudd vil en forsvarsspiller ofte forsøke å styre skudd (når han ikke klarer å blokkere). Hva menes med "å styre skudd"? Oppgave 6.9.3). En god målvakt må ikke være skuddredd. Gi eksempler på hvordan dette kan trenes. Oppgave 6.9.4). Responstid = reaksjonstid + bevegelsestid. a) Hva kjennetegner en Mv som har kort reaksjonstid i kampsituasjoner? b) Forklar sammenhengen mellom styrke i f.eks. hofteleddsbøyerne og målvaktas bevegelsestid ved fotparader.