s.1 Hafslund Nett: Mastearrangement - Strategi og erfaring Kjell Ødegård (5. jan 2009)

Transkript

1 s.1 Hafslund Nett: Mastearrangement - Strategi og erfaring Kjell Ødegård (5. jan 2009)

2 Hafslund operasjonell struktur Produksjon og varme Fjernvarme Nett Marked Venture Vannkraft Bioenergi og varme Pellets Gass Fjernvarmeproduksjon og -distribusjon Nett Driftssentral Strøm Kundesenter Fakturaservice Energi Teknologi Miljø s.2

3 Hafslund Nett desember 2009 adm.direktør Jens Auset Administrasjon Økonomi og Rammevilkår Netteier Plan Utbygging Nettservice Tilknytning Kundeprosjekter Tekniskstøtte/FOL Kvalitet Anskaffelser Veilys og GeoNIS Vern og måler Nettplanlegging AMS/IKT Strategi Drift Nettstrategi Rammevilkår Økonomi s.3

4 Overordnet prosess Nettutvikling Plan Anskaffelser Ekstern Entreprenør Strategi Teknisk spec./ Teknisk underlag Merkantil Kvalitets kontroll s.4

5 Hafslunds nettområder Hurdal Eidsvoll Luftledning km Nannestad Ullensaker Jordkabel km Nittedal Gjerdrum Nes Nettstasjoner Transformatorstasjoner Kunder/målere Volum distr.nett Maks effekt distr.nett stk 170 stk stk 15 TWh MW Asker Bærum Nesodden Oslo Frogn Ås Vestby Oppegård Lørenskog Rælingen Ski Hobøl Skedsmo Enebakk Spydeberg Askim Fet Sørum Aurskog (-Høland) Trøgstad (Aurskog-) Høland Rømskog Eidsberg Moss Våler Skiptvet Marker Rygge Råde Rakkestad Hafslund Netts fordelingsnett og regionalnett Fredrikstad Sarpsborg Aremark Hafslund Nett har kun regionalnettet Halden Hvaler Fylkesgrense Akershus - Østfold s.5

6 Bakkebetjening av mastearrangement Krav til bakkebetjening av alle anlegg innen 2015 I alt ca anlegg Kostnad ca mill. Varierende type anlegg og løsninger s.6

7 s.7 Oversikt - mastearrangement

8 Prosjektering Pakkeløsninger Prosjektering Alle nettstasjonene blir registrert i IFS med ordrenummer, fremdriftsplan og tilhørende beskrivelser Prosjektpolygon opprettes videre i Geonis som synliggjør prosjektene for øvrig organisasjon og planleggere. Etter utførelse oppdateres Geonis iht plan. Løsningsvalgene bygger på teknisk tilstand på arrangementene, geografi, belastning, beliggenhet og forventet utvikling for området. Planene avstemmes etter dette med mer langsiktige lokale kraftsystemplaner. Prosjekter Mastearrangementene inndeles etter løsning i kategori for henholdsvis forenklet løsning og mastefot/frittstående kiosker. Større pakkeløsninger utarbeides kommunevis i henhold til plan, hvor en pakke kan inneholde fra nettstasjoner. Avdeling anskaffelser sender ut tilbudsforespørsler i markedet. Avdeling kvalitet følger opp utførelse og sluttdokumentasjon s.8

9 Oversikt over prosjekter i kartverket Prosjektpolygoner Viser alle prosjekter Lettere å koordinere sammenfallende prosjekter Benyttes for oppdatering av kart og komponentregister etter utført arbeid s.9

10 s.10 Forenklet ombygning REN-blad 6015

11 Løsningsvalg forenklet (ca.70%) Ombygning eller bytte av brytere i mast Kriterier Transformatorytelse er normalt mindre enn 200kVA Tilstand til konstruksjonen er tilfredsstillende Høyspennings luftlinjenett Sikringshøyde over marken ca 7m Betjening av sikringer skal ikke hindres av ulendt terreng Alternativ 2 - Høyspenningssikringer i transformator Kriterier Transformatorytelse er normalt mindre enn 200kVA Bryterhøyde over marken > ca 7m Bytting av transformator skal ikke hindres av dårlig tilgjengelighet. s.11

12 s.12 Nærføring - løsning?

13 s.13 Forenklet ombygning sikringsholder

14 Ombygning med AUS AUS Hovedline blir ikke utkoplet Ombygning utføres AUS etter hanskemetoden i isolert lift Kun lokal transformator blir koplet ut s.14

15 s.15 Ombygning med AUS

16 Eraringer med ombygde brytere Noen typer brytere anbefales ikke å bygges om forenklet. Spesielt horisontale isolaterer er utsatt for vann, frost og rust. Fjærbelastet sikringsholder kan medføre feil, hvor blant annet sikringshatt mister kontakt og brenner. s.16

17 Transformator med innebygde sikringer Oljetette HS-sikringer benyttes blant annet som ett utkoblingselement ved interne feil i transformatorer. Sikringsbrudd indikerer skadet transformator. Transformatoren må skiftes/repareres. Fordelen med sikringer i olje sammenlignet med sikringer i mast er at sikringene ligger i ett faradays bur i oljen og ikke ryker direkte som følge av lynnedslag (utvendige overslag). Sikringene kan beskytte transformatoren ved lavspennings klemme-kortslutning, men spesielt for transformatorer ned mot 50kVA er det en utfordring og velge riktige sikringsstørrelser som skal verne om de ulike hendelser som kan inntreffe. s.17

18 Dataunderlag fra Møre Tafo 50,100,200 og 315 kva modellene som ble utviklet av Møre Trafo tidlig på 90-tallet er konstruert slik at innebygget HS-sikring kan monteres i standard beholdere. Kjernen er forskjøvet over mot lavspentsiden, slik at det blir plass for sikringen i vår standard beholder. Dette gjelder: 200kVA OTK5538 OTKH kva OTK5550 OTKH kva OTK3525 OTKH kVA OTK3538 OTKH Mengden innebygde HS sikringer har i mange år ligget på ca 10 % av solgte 50 og 100 kva i 2007 steg mengden opp mot 20 %, hittil i 2008 er vi kommet opp i 40% med innebygde HS-sikringer. s.18

19 s.19 Transformator med innebygde sikringer

20 Prosjekteringsunderlag Resultater fra Toppkontroll-prosjekt Prøveprosjekt av hele Sørum kommune er gjennomført hos Hafslund Nett, hvor Toppkontroll er foretatt fra både bakke og luft. Bilder samt data fra laserscanningen som er foretatt fra luften gir et veldig godt underlag for å ta ulike beslutninger. Kontrollen er foretatt rundt hvert mastepunkt slik at alle komponenter kan synliggjøres.. Dokumentasjonen er et fint verktøy ved ombygning av mastearrangementene, hvor alt teknisk utstyr kan identifiseres. s.20

21 s.21 Prosjekteringsunderlag Resultater fra Toppkontroll-prosjekt

22 Prosjekteringsunderlag Resultater fra Toppkontroll-prosjekt Isolatorer: 5 porselen/1 glass? Tilstand? Sprekkdannelser Hva med fuktig vær? GIK? s.22

23 s.23 Prosjekteringsunderlag Resultater fra Toppkontroll-prosjekt

24 Prosjekteringsunderlag Resultater fra Toppkontroll-prosjekt God dokumentasjon av nettet Gode arbeidsforhold Kan ta pauser etter behov Flere kan ta del i vurderinger Historiske data tilgjengelig Planverktøy for vedlikehold, reinvesteringer og drift. s.24

25 Løsningsvalg mastefot (ca.20%) Mastefotløsning Kriterier Transformatorytelse er >= 200kVA og <315kVA, eller eksisterende anlegg er generelt i dårlig teknisk tilstand (eks. råtebefengte stolper) Frisiktsoner og nærhet til vei må utredes Medfører bl.a: Krav til jordfeilovervåkning Krav til etablering av jord og overspenningsbeskyttelse iht fef 2006 s.25

26 s.26 Ombygning til Mastefot REN-blad 6015

27 Rettigheter Mastefot: Arbeidene er å forstå som et forenklet vedlikehold av mastetrasformatoren og er ikke byggemeldingspliktig. Grunneiere varsles skriftlig om de planlagte arbeidene. Rimelige tidsfrister gis for eventuelle innsigelser eller lokale tilpasninger. Kommunale myndigheter får tilsendt planene og uttaler seg som eventuelt veimyndighet, grunneier og bygningsmyndighet. Statens Vegvesen får tilsendt planene i forbindelse med riksveier og fylkesveier. Uttalelser blir gitt med hensyn til avstander til vei, frisiktsoner og eventuelle dispensasjoner. s.27

28 Byggemeldingsplikt etter plan og bygningsloven? Mastefot: Hafslund Nett, som privat eier av det elektriske forsyningsanlegget m/transformatoren, ønsker å foreta en justering som innebærer at transformatoren senkes til et lavere nivå på masten. Byggemeldingsplikt krever hjemmel i lov, jf legalitetsprinsippet. Hensyn som gjør seg gjeldende: For - Samfunnet har behov for å regulere hvordan fast eiendom og andre ressurser skal utnyttes. Plan og bygningsloven skal bidra til samordning av offentlig virksomhet, gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, samt sikre estetiske hensyn. Mot - Det offentlige og tiltakshavere har behov for å slippe kommunal saksbehandling for mindre tiltak som ikke berører offentlige interesser eller nabo. s.28

29 Mastefot: Søknadsplikt etter 93 Byggemeldingsplikt etter plan og bygningsloven? Hovedregelen i plan- og bygningsloven er at byggearbeid krever byggetillatelse etter 93. Det første spørsmålet blir derfor om senking av transformatoren er søknadspliktig etter 93. I det videre forutsettes det at det elektriske forsyningsanlegget m/transformatoren omfattes av begrepet konstruksjon evt. begrepet anlegg i 93 (1) a. Etter pkt a medfører oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering søknadsplikt. Det elektriske forsyningsanlegget m/transformatoren er allerede oppført og plassert. Videre er det klart at nedsenkingen av transformatoren verken innebærer en tilbygging, påbygging eller underbygging. Nedsenkingen er dermed ikke søknadspliktig etter 93 a. Spørsmålet blir da om nedsenkingen er søknadspliktig etter de øvrige punktene i 93 (1). Etter 93 (1) b medfører fasadeendring eller annen vesentlig endring av konstruksjonen søknadsplikt. Det ar klart at nedsenkingen av transformatoren ikke utgjør en vesentlig endring, da ordlyden vesentlig oppstiller høy terskel. Begrepet fasadeendring omfatter i prinsippet enhver endring som er synbar. Senkingen av transformatoren vil være en slik endring. Begrepet må imidlertid forstås i lys av formålet med søknadsplikt ved fasadeendring, hvilket er å ivareta en bygnings eksteriørkarakter, se bl.a SAK 5 (2) punkt 2a. En elektrisk transformator har ikke en verneverdig eksteriørkarakter. Av den grunn gjør ikke fasadevernet seg gjeldende. Det at transformatoren vil se litt annerledes ut etter flyttingen kan dermed ikke medføre søknadsplikt etter 93 (1) b. Videre er det klart at de øvrige punktene i 93 (1) ikke omfatter senking av transformatorstasjonen da disse gjelder; bruksendring (c), riving (d), bygningstekniske installasjoner (e), bolig (f), innhegning mot veg, skilt eller reklameinnretninger o.l (g), eiendom (h), terrenginngrep (i) og veg eller parkeringsplass (j). s.29

30 Byggemeldingsplikt etter plan og bygningsloven? Meldingsplikt etter andre bestemmelser i pbl Loven omfatter en rekke arbeid m.v. som det kreves enten melding, samtykke eller tillatelse til å utføre, uten at de omfattes av søknadsplikten i 93. Det er meldeplikt for oppføring av varige og midlertidige konstruksjoner og anlegg etter 84 og 85, mindre byggearbeid på boligeiendom etter 86 a og for byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område iflg godkjenning fra departementet etter 86 b. Disse bestemmelsene omfatter ikke nedsenking av transformatoren i mastene. s.30

31 Byggemeldingsplikt etter plan og bygningsloven? Konklusjon: Senkingen av transformatorstasjonen er ikke meldingspliktig etter plan og bygningsloven. I tillegg fremgår det av forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) 7 (1) pkt c at anlegg for omforming og overføring av elektrisk kraft som har vært underlagt konsesjonsbehandling etter bestemmelsene gitt i eller i medhold av energiloven er unntatt søknadsplikt etter 93. Dette innebærer at senking av transformatorstasjonene under enhver henseende er unntatt byggesaksbehandling. Begrunnelsen for unntaket er at hensynet til sikkerhet og kontroll allerede er ivaretatt igjennom tilsynsloven og energiloven. s.31

32 Foreleggingspliktig i henhold til områdekonsesjon? Foreleggingspliktige tiltak NVE har gitt områdekonsesjon etter energiloven 3-2 på vilkår om at energiverkene forelegger planer for nyanlegg og ombygging til kommunen skriftlig. Hvorvidt senkingen av transformatorstasjonen er foreleggingspliktig må vurderes konkret ut i fra behovet for forelegging. s.32

33 Foreleggingspliktig i henhold til områdekonsesjon? For foreleggingsplikt Planlegging; senkingen av transformatorstasjonen er ikke en hastesak slik at Hafslund har god tid til å forelegge (?) Omfattende fornyelse av omforming (?) Mot foreleggingsplikt Unntak fra foreleggingsplikten forutsetter at ombyggingen ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Formålet med nedsenkingen av transformatoren er å sikre tryggere arbeidsforhold for kontrollører og vedlikeholdsarbeidere. Endringen vil verken medføre fare eller ulempe for omgivelsene. Formålet med kravet om forelegging er at kommunen skal få fremlagt de opplysninger den trenger for videre saksbehandling. Dersom kommunen finner at tiltaket strider med bindende plan etter pbl må det foretas planendringer eller vedtas en ny plan. Det kan vanskelig tenkes at senking av transformatorstasjonen kommer i strid med bindende plan etter pbl da masten m/transformatoren ikke vil ta opp større areal ved ombyggingen enn den gjør i dag. Dette taler mot at ombyggingen er foreleggingspliktig. s.33

34 Konklusjon Konklusjon Ombyggingen av transformatormasten må anses for å være en mindre endring som er uten betydning for kommunen og omgivelsene for øvrig. Det er av den grunn ikke behov for forelegging. s.34

35 s.35 Mastefot før og etter..

36 Løsningsvalg kiosk (ca.10%) Frittstående kiosk Kriterier Eksisterende anlegg er generelt i dårlig teknisk tilstand (eks. råtebefengte stolper), eller dårlig tilgjengelighet/adkomst Transformatorytelse er >= 200kVA (eventuelt grenser til overbelastning) Anlegget er ikke tilsluttet høyspennings luftlinjenett (kun kabel) Typiske boligområder Krever en større jobb med tillatelser, overenskomster og byggsøknader s.36

37 Løsningsvalg kiosk (ca.10%) Frittstående kiosk Typisk område for kiosk 315kVA transformator Hengekabel hindrer grunneier i å bygge garasje og stiller kiosktomt til rådighet mot at hengekabel graves ned et spenn Ny kioskplassering innebærer at nytt stabbur må flyttes ca. 2m. s.37

38 Bynære områder Gittermaster Antall ca. 250 stk. Fordelt i Oslo, Asker og Bærum Løsningsvalg foreløpig ikke ferdig utredet Teknisk tilstand, nettutforming og beliggenhet vil være avgjørende Kioskplasseringer er ofte vanskelig i eksisterende bebyggelse Det kan erfaringsmessig være en fordel å gå i dialog med kommunen på et tidlig tidspunkt for å diskutere løsninger, estetikk eventuelle samarbeidsprosjekter. s.38

39 Rettigheter Ny kiosk: Netteier inngår overenskomst med grunneier Entreprenør byggemelder nytt anlegg i henhold til krav I bynære områder kan det være svært problematisk og få tillatelse til kioskplasseringer. Avstandskrav til eksisterende bebyggelse samt frisiksoner er en utfordring. Kommuner operer med ulike krav ved vedlikehold/investering av anlegg. Dette kan gjelde forlegning av kabel, avstander til vei, dispensasjoner og annet. s.39

40 Tilgjengelighet/adkomst Dårlig adkomst kan forringe mulighetene for effektiv drift og vedlikehold Nye løsninger med adkomst langs vei tilstrebes Avtale kan være at grunneier graver grøft og slipper stolper og strekk på jordet s.40

41 Planlegge enkeltprosjekt Belastning og forventet transformatorkapasitet må vurderes. Spenning og strømforhold i nettet må beregnes Strategisk skal nye nettstasjoner med ytelse større eller lik 500kVA inn på høyspennings ringnett. Hva krever dette ved reinvesteringer? Hva er teknisk tilstand på anleggene? Råtekontroll av stolper inngår. Høydemålinger og bildemateriale benyttes ved prosjektering s.41

42 Rettigheter - veiholder Forhold knyttet til veiholder (RV,FV, KV, P) Avstand til vei: Veiholder vil på bakrunn av tilsendte planer uttale seg og eventuelt godkjenne prosjekterte løsninger. Godkjennelser kan bygge på dispensasjoner for bygging av anlegg innefor regulerte grenser. Uttalelse fra veiholder er spesielt viktig for mastefot-kiosker, som normalt ikke er byggemeldingspliktig. Frisiktsone Avstander og krav er gitt i henhold til type vei, farstgrense og biltetthet s.42

43 Løsningsvalg? Avstand til vei et minimum Betjeningshøyde for sikringer fra bakken for høy Bonden ønsker ikke plassering av ny frittstående kiosk i nærheten Frisiktsone kritisk Transformatorytelse 200kVA Løsningsvalg kan i ytterste konsekvens være ny transformator med innebygde sikringer, selv om strategien i utgangspunket er å erstatte disse med mastefot-kiosk eller frittstående kiosk. s.43

44 Frisikt Det er noe strengere krav til frisikt i kryss enn i avkjørsler. Minstekravet til frisikt er avhengig av fartsgrensen på hovedvegen/primærvegen (stoppsikt) og trafikkmengden i avkjørselsvegen/sekundærvegen. Krav til frisikt i kryss er beskrevet i Statens vegvesen vegnormal, håndbok 017 (utgave 2008) som ligger på vegvesenets internettside Velg fagstoff og deretter håndbøker.tabell som bl.a. viser stoppsikt finner man på side 66 i håndbok 017. Krav til frisikt i avkjørsler på planlagte veger finner man på side 141 i håndbok 017. Siktkrav for avkjørseler på eksisterende veger er gitt i vegvesenets håndbok 263 Geometriks utforming av veg- og gatekryss. Håndbok 263 er ikke endelig vedtatt, og den ligger derfor ikke på vegvesenets internettside. Det er et mål å få vedtatt håndbok 263 innen utgangen av Krav til frisikt i avkjørsler på eksisterende veg gitt i håndbok 263: Ved fartsgrense 50 km/t er og trafikkmengde mindre enn 50 kjøretøy/døgn i avkjørselsvegen er krav til frisikt 4 m x 55 m dersom primærvegen er definert som en hovedveg, mens krav til frisikt er 4 m x 45 m dersom primærvegen er definert som en samleveg eller adkomstveg. Ved fartsgrense 60 km/t er og trafikkmengde mindre enn 50 kjøretøy/døgn i avkjørselsvegen er krav til frisikt 4 m x 70 m dersom primærvegen er definert som en hovedveg, mens krav til frisikt er 4 m x 60 m dersom primærvegen er definert som en samleveg eller adkomstveg. Ved fartsgrense 80 km/t er og trafikkmengde mindre enn 50 kjøretøy/døgn i avkjørselsvegen er krav til frisikt 4 m x 115 m dersom primærvegen er definert som en hovedveg, mens krav til frisikt er 4 m x 100 m dersom primærvegen er definert som en samleveg eller adkomstveg. Jeg gjør oppmerksom på at man ved plassering av nettstasjoner/kiosker må ta hensyn til sikkerhetssone ved veg som er et område utenfor vegen hvor det ikke skal forekomme faremomenter som kan forårsake stor skader ved utforkjøringsulykker. Krav til sikkerhetssoner er gitt i vegvesenets håndbok 231 rekkverk, som ligger på vegvesenets internettside. s.44

45 s.45 Frisikt

46 s.46 Det kunne ha vært værre

47 s