Forbrukeremner i de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forbrukeremner i de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006"

Transkript

1 Forbrukeremner i de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet En analyse av forbrukeremnenes forekomst i læremidlene Grethe Moéll Pedersen

2

3 Abstract Consumer-Education in Norwegian Textbooks By Grethe Moéll Pedersen Following The Knowledge Promotion 2006 consumer-education in Norwegian schools encompass the whole curriculum from Social Science to Norwegian, English, Mathematics, Nature Study, Arts and Crafts, and still including Home Economics. Due to this change, alongside with other changes in the curriculum in general, new textbooks have been written for nearly all subjects. The main focus of this report has been to survey and briefly analyze all the consumer-education and consumer related topics in 303 of the textbooks from the largest publishers in Norway. A chart has been made for each subject which includes the basic question: Is there consumereducation in these books?, followed by a simple yes / no -answer. Furthermore, for some of the more relevant subjects, a detailed chart has been made, describing what kind of consumereducation is present in the textbooks. Thus, the description of the textbooks provided in this report will give teachers an introductory overview of the textbooks prior to their choice of which ones to use at their school. The report can also provide input and suggestions for the authors and publishers regarding up-coming revisited editions of the textbooks. The results of the survey have showed that all of the textbooks that were supposed to contain consumer-education, were indeed containing it, albeit in different ways. While some of the authors had included even more consumer-education than was to be expected, others had just covered the basics. However, an interdisciplinary approach to consumer-education was missing from nearly all the textbooks. There was also lack of consumer-education in the 1 st through 4 th grade. Furthermore, some of the textbooks were actually presenting consumption as something positive. In order to ensure good quality of consumer-education in Norwegian schools, this report may serve as a guide to the textbooks.

4 Forord En vurdering av læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006 er en viktig del av det å kvalitetssikre undervisningen i den norske skolen. Denne rapporten er sentral for de forbrukerrelaterte emnenes oversikt i denne sammenheng. Jeg er master i arkeolog ved Universitetet i Oslo og har skrevet om utvalgte formidlingskilder til arkeologien, deriblant grunnskolebøker. Én av tre av de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006 fra de største forlagene i Norge besto ikke min kvalitetssjekk, i og med at de viste tydelige mangler på arkeologisk kunnskap. I etterkant fikk jeg muligheten til å foreta en tilsvarende undersøkelse når det gjelder forbrukerrelaterte emner, et arbeid som har resultert i denne rapporten. Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I denne rapporten fremlegges alle forbrukerrelaterte emner i bøker fra de største forlagene i Norge. Jeg har kommentert på deler av innholdet og i tillegg lagt ved tabeller som viser til forekomsten av emnene. Det er ikke nødvendig å lese hele rapporten dersom man bare er interessert i enkelte av fagene. Innholdsfortegnelsen og påfølgende tabelloversikt, hvor både fag og trinn er oppført, gjør det lett å se hvilken side man skal bla seg fram til. Rapporten er skrevet med veiledende hjelp fra Victoria W. Thoresen, førstelektor ved Universitetet i Hedmark, prosjektleder ved The Partnership for Education and Research about Responsible Living (PERL) og tidligere The Consumer Citizenship Network (CCN). Jeg vil takke Victoria for meget god veiledning, og samtidig takke hennes kollegaer Bjørg Quarcoo og Alexandra Klein for hjelp med utarbeidelse av rapporten. Jeg vil også takke Anne Wikander ved BS Norli for lån av bibliotek, samt Ann Kristin Drevdal ved Gyldendal undervisning og Dag Petter Breivik ved Cappelen Damm grunnskole. Uten lån av deres bøker ville det ikke ha vært mulig å gjennomføre denne rapporten. Jeg ønsker også å takke Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet for finansieringen til prosjektet, og særlig Ole-Erik Yrvin i forbrukeravdelingen. Takk for all hjelp og gode samtaler. Oslo, Januar 2010 Grethe Moéll Pedersen

5

6 Innhold TABELLOVERSIKT INNLEDNING RAPPORTENS FORMÅL OG REDEGJØRELSE ANALYSE AV LÆREMIDLENE Mat og helse Samfunnsfag Barneskolen Ungdomskolen Videregående skole Norsk Barneskolen Ungdomskolen Videregående skole Engelsk Barne- og ungdomskolen Matematikk Barne- og ungdomskolen Videregående skole Naturfag Barne- og ungdomskolen Videregående skole Kunst og håndverk SAMMENLIGNENDE ANALYSE AV ALLE LÆREMIDLER OPPSUMMERING LITTERATUR Mat og helse Samfunnsfag Norsk Engelsk Matematikk Naturfag

7 6.7 Kunst og håndverk Nettsider Øvrig litteratur

8 TABELLOVERSIKT Tabeller over aktuelle trinn, fag og forlag. (Svarene som er oppgitt i tabellen ved svarer på spørsmålet om det finnes forbrukerrelaterte emner i de enkelte læremidlene. Hvis svaret er ja, noe eller lite følger det i sidene etter tabellen navnet på læremidlene det gjelder, samt en grundigere beskrivelse av forbrukeremnene.) SIDE 22: SAMFUNNSKUNNKAP Aschehoug Cappelen Gyldendal 1. trinn Noe Noe Noe 2. trinn Nei Nei Nei 3. trinn Nei Nei Nei 4. trinn Noe - Noe Tabell 1: Forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Samfunnskunnskap trinn. SIDE 23: Tabell 2: Tematisk forekomst av kompetansemål fra Kunnskapsløftet 2006 i Samfunnskunnskap trinn. SIDE 24: SAMFUNNSKUNNSKAP Aschehoug Cappelen Gyldendal 5. trinn Nei Nei Nei 6. trinn Noe Ja Ja 7. trinn Ja Noe Nei Tabell 3: Forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Samfunnskunnskap trinn. SIDE 24: Tabell 4: Tematisk forekomst av kompetansemål fra Kunnskapsløftet 2006 i Samfunnskunnskap trinn

9 SIDE 28: SAMFUNN Aschehoug Cappelen Damm Gyldendal Fag & Kultur 8. trinn Ja Ja Ja Ja* Nei 9. trinn Nei - Nei Ja* Ja 10. trinn Ja - Ja Ja* Ja Tabell 5: Forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Samfunnskunnskap trinn. ('*' indikerer at samme bok er brukt for trinn) SIDE 38: HISTORIE Aschehoug Cappelen Damm Gyldendal Fag & Kultur 8. trinn Nei Ja Nei Nei Nei 9. trinn Nei - Nei Nei Nei 10. trinn Ja - Nei Nei Nei Tabell 6: Forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Historie trinn. SIDE 40: GEOGRAFI Aschehoug Cappelen Damm Gyldendal Fag & Kultur 8. trinn Noe Ja Noe Noe Nei 9. trinn Ja - Nei Ja Ja 10. trinn Ja - Ja Ja Ja Tabell 7: Forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Geografi trinn. SIDE 59: NORSK Aschehoug Cappelen/Damm Gyldendal Samlaget 1. trinn trinn trinn Nei Nei Nei Nei 4. trinn Nei Nei Nei Nei 5. trinn Nei Nei Nei Nei 6. trinn Noe Nei* Noe Nei 7. trinn Nei Noe* Noe Nei Tabell 8: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Norsk trinn. * indikerer at kun leseboken er analysert.

10 SIDE 60: Tabell 9: En oversiktstabell over forekommende komponenter fra mål i Kunnskapsløftet. SIDE 62: NORSK (leseskrivebok) og Cappelen Damm Gyldendal Fag & Kultur Samlaget 8. trinn Nei Nei Nei* Nei Nei 9. trinn Nei Nei Nei* Nei Nei 10. trinn Noe Ja Nei* Nei Nei Tabell 10: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Norsk trinn * indikerer at alle trinn er i samme bok. SIDE 62: Tabell 11: En oversiktstabell over forekommende komponenter fra mål i Kunnskapsløftet. SIDE 68: ENGELSK Aschehoug Cappelen Gyldendal Samlaget Gan 1. trinn Nei Nei Nei trinn Nei Nei Nei trinn - Nei Nei trinn - Nei Nei trinn - - Lite Nei Nei 6. trinn - - Lite Nei Nei 7. trinn - - Ja Lite Nei Tabell 12: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Engelsk Trinn SIDE 69: ENGELSK Aschehoug Cappelen Damm Gyldendal Fagbokforlaget 8. trinn Nei Nei Nei Nei Nei 9. trinn Noe Nei Nei Nei Nei 10. trinn Nei Nei Noe Ja Ja Tabell 13: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Engelsk Trinn.

11 SIDE 76: MATEMATIKK Aschehoug Cappelen Damm Elektronisk Undervisningsforlag Gan Gyldendal 1. Trinn Nei Nei Nei Nei Nei Nei 2. trinn (a, b) Nei Nei Nei Nei Nei Nei 3. trinn (a, b) Nei Nei Nei Nei Nei Nei 4. trinn (a, b) Nei Nei Nei Nei Nei Nei 5. trinn (a, b) Nei Nei - Nei - Nei 6. trinn (a, b) Nei Nei - Nei - Nei 7. trinn(a, b) Nei Nei - Nei - Nei Tabell 14: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Matematikk trinn SIDE 77: MATEMATIKK Aschehoug Cappelen Damm Elektronisk undervisningsforlag Fag kultur og Det Norske Samlaget 8 trinn (a, b) Ja Nei Noe Ja Ja Noe 9 trinn (a, b) Noe Nei Nei Ja Ja Noe 10 trinn (a, b) - Ja Noe Ja Noe Ja Tabell 15: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Matematikk trinn. SIDE 84: NATURFAG Aschehoug Cappelen Gyldendal 1. trinn Nei Lite Nei 2. trinn Nei Nei Nei 3. trinn Noe Nei En setning* 4. trinn Lite - Noe* 5. trinn Lite Nei Nei* 6. trinn Ja Nei Ja 7. trinn Ja Ja Nei Tabell 16: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Naturfag trinn. * I Gyldendals tilfelle er det lærerveiledninger som er blitt undersøkt.

12 SIDE 89: NATURFAG Aschehoug Cappelen Damm Gyldendal 8. trinn Nei Ja Nei Nei 9. trinn Lite Ja Noe Nei 10. trinn Ja - Ja Ja Tabell 17: forbrukerrelaterte emner i læremidlene i Naturfag trinn. SIDE 102: Tabell 18: Oversiktsmodell over forbrukerrelaterte emners forekomst i alle nye læremidler fra trinn regnet ut fra hvor mange nye læremidler det er og forbrukeremnenes forekomst i prosent i disse. SIDE 102: Tabell 19: Oversiktsmodell over forbrukerrelaterte emners forekomst i alle nye læremidler fra trinn regnet ut fra hvor mange nye læremidler det er og forbrukeremnenes forekomst i prosent i disse.

13 1 INNLEDNING Denne rapporten tar for seg de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006 og presenterer og diskuterer forekomsten av forbrukeremner i disse. Årsaken til behovet for en redegjørelse av disse emnene er at forbrukerrelaterte emner ikke utgjør et eget fag i skolen, men i stedet er spredt utover alle fag, samt trinn. At emnet er spredd over de fleste fagene i skolen er positivt, men det kan være vanskelig for læreren å få oversikt over emnene og systematisere disse til en hensiktsmessig formidling. Denne rapporten vil gjøre det enklere for læreren å vite hvilke bøker vedkommende kan bruke for å undervise i forbrukerlære. I og med at det er fem til seks store forlag i Norge som distribuerer læremidler, ligger fokuset på de av bøkene som fremviser forbrukeremner på best mulig måte, med tanke på kvalitet, mengde og engasjement. Forbrukerrettighetene er blitt vedtatt som menneskerettigheter over hele verden ved hjelp av FNs retningslinjer for forbrukerbeskyttelse. De grunnleggende forbrukerrettigheter er (forbrukerombudet.no): Rett til grunnleggende goder som mat, klær, husly, helse, utdanning og hygiene Rett til trygghet Rett til å bli informert Rett til å bli hørt Rett til å klage Rett til forbrukerkunnskap Rett til et sunt miljø Hovedfokuset i denne rapporten er lagt på de fagene som formidler direkte forbrukerlære det vil si hvor forbruk eller forbrukerlære er en del av overskriften eller læringsmålet. Emner som forbrukerrettigheter, forbruk og miljø, bærekraftig utvikling, reklame og påvirkning vil bli viet mest oppmerksomhet. De læremidlene som i utgangspunktet ikke skal undervise elevene i 8

14 forbrukerlære, men som bruker forbrukerrelaterte emner i eksempler eller oppgaver, blir også vurdert. Det vil også legges vekt på tverrfaglig bruk av tekster med forbrukerlære. En oversiktsmodell blir brukt når det gjelder forbrukeremner i læremidlene til hvert enkelt fag og klassetrinn. En lignende undersøkelse er utført i Finland (Kuoppa-aho 2008), hvor det i konklusjonen ble foreslått at de nåværende finske læremidlene ikke er tilstrekklig gode for å oppfylle kravene i læreplanen, og for å gjøre elevene i stand for å møte det moderne og hyppig forandrende samfunnet. Det ble gitt uttrykk for at omfanget av forbruket i dagens samfunn i de nordiske landene er såpass stor at barn må få riktig forbrukerlære så tidlig så mulig (Kuoppa-aho 2008). Forbrukerlære ble bare presentert i læremidlene for syvende klassetrinn og oppover, men selv da i liten grad. I rammeplanen for utdanning innenfor temaet bærekraftig forbruk (Here and Now. Education for sustainable consumption:10), er det listet opp 10 hovedområder som myndighetene oppfordres til å følge (min oversettelse): 1 1. Sørge for at utdanningsinstitusjoner i deres daglige virksomhet reflekterer målene rettet mot bærekraftig utvikling. 2. Inkludere forskjellige tema om bærekraftig forbruk i de til enhver tid gjeldene læreplaner. 3. Oppfordre til forskning innenfor temaet bærekraftig forbruk (og relaterte områder). 4. Styrke kommunikasjonen mellom forskere, forelesere, høgskolelektorer og sosioøkonomiske aktører og interessenter. 5. Styrke samarbeidet mellom fagpersoner fra forskjellige og varierte disipliner for slik å utvikle integrerte tilnærminger for utdanning innenfor temaet bærekraftig forbruk. 6. Tilrettelegge utdanning og lærerutdanning med styrket globalt -, fremtidsorientert -, og konstruktivt -perspektiv i utdanningen innenfor temaet bærekraftig forbruk. 7. Belønne kreativitet, kritisk, nyskapende tenkning innenfor temaet bærekraftig forbruk. 9

15 8. Sørge for at utdanning innenfor temaet bærekraftig forbruk holder på viktigheten av spesialkunnskap og anerkjenner alternative livsstiler. 9. Utvikle en lære på tvers av generasjoner som et integrert aspekt i utdanningen innenfor temaet bærekraftig forbruk. 10. Tilby muligheter for et praktisk tillegg til teoretiske studier gjennom sosial deltagelse og samfunnsnyttig arbeid (Here and Now. Education for sustainable consumption:10-11). I samme rapport oppfordres det også til at alle før- og barneskoler burde utdannes innenfor temaet bærekraftig forbruk minst en time i uken hvert år, med mer intens lære om de samme temaer tas opp på videregående og høyere opp i utdannelsen (Here and Now. Education for sustainable consumption:11). I følge Kuoppa-aho består forbrukerlære i skolen av syv emneområder: privatøkonomi, forbrukerrett, reklame og påvirkning, miljø og etikk, sikkerhet, varer og media (Kuoppo-aho 2008). Dette er de samme emnene som blir diskutert i de nye norske læremidlene, sammen med emnene som er presentert om forbrukeropplæring i Det Nordiske måldokumentet (forbrukerombudet.no). Alle nevnte termer og tema kan brukes i samtlige fag på skolen, og det er derfor gunstig å se fordelingen av disse i de nye læremidlene. Kunnskapsløftet 2006 har satt opp mål for de forskjellige fag og trinn, og disse vil bli presentert innledningsvis til de ulike fag. 10

16 2 RAPPORTENS FORMÅL OG REDEGJØRELSE Formålet med denne rapporten er å gi undervisere på alle nivå i skolen en oversikt når det gjelder forbrukeremnenes forekomst i læremidlene etter Kunnskapsløftet Dette er sentralt for at elevene skal få mest og best mulig forbrukerundervisning i den tiden de går på skolen. Siden forbruket vårt påvirker, og har alltid påvirket, både den sosiale og den økonomiske utviklingen i verden, og at klimaet er i negativ endring grunnet overforbruk (UNEP), er valgene ungdommen i dagens samfunn tar alvorligere enn tidligere og forbrukerlære har derfor aldri før vært viktigere. Spørsmålet om hvilken rolle skolen skal ha i dannelsen av barns forbrukerbevissthet kan imidlertid diskuteres. Mange mener nok at skolen skal ha den mest sentrale rollen, mens andre anser skolen som kun én av mange påvirkningskanaler. Uavhengig av skolens rolle, er internett, massemedier og påvirkning fra familie og venner viktige for å forme barns forbrukervaner. Det er dermed viktig at skolen kan tilby et helhetlig og kvalitetssikret undervisningsopplegg som kan legge et solid fundament for gode og bærekraftige forbrukervaner og kritisk tenking. Dette kan bidra til å motvirke eventuell negativ påvirkning fra kilder som oppfordrer til overkonsumering og henleder oppmerksomheten bort fra viktigheten av å strekke seg mot et bærekraftig samfunn. Tiden som har vært til rådighet i forbindelse med arbeidet til denne rapporten har satt visse begrensninger for omfanget, men har tillatt en gjennomsøking av 303 bøker på barne- og ungdomskole nivå, samt enkelte på videregående nivå. Noen dyptgående analyse av hver enkelt boks pedagogiske nivå, har ikke latt seg gjennomføre. Rapporten skal i stedet gi leseren muligheten til selv å bedømme bøkene ut fra utvalgte sitater, oppsummeringer og tabeller. Hva hver enkelt leser av de aktuelle læremidlene mener er didaktisk og pedagogisk god forbrukerlære kan selvsagt variere, så det anbefales en gjennomlesning 1 og nærmere 1 BS-Norli har et visningsrom med læremidler for grunnkolen og den videregående skolen, som kan hjelpe lærere eller andre som ønsker å se igjennom læremidler, og å få veiledning om disse (www.bsnorli.no). BS-Norlis tilbud var helt avgjørende for at arbeidet med denne rapporten lot seg gjennomføre. 11

17 undersøkelse av læremidlene før de kjøpes inn eller brukes. Det denne rapporten gir, er en innledende oversikt for lærere i skolen i forkant av valg av læremiddel. Samtidig kan den også gi innspill til forlagene til eventuelle reviderte utgaver av læremidlene. 12

18 3 ANALYSE AV LÆREMIDLENE Her følger en gjennomgang av de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet Forekomsten av forbrukerlære i de enkelte læremidler fordelt på de ulike fagene vil bli gjort rede for, samt at en kort vurdering av noen av læremidlene vil inkluderes der det er behov for dette. Gjennomgangen er delt inn etter fag og vil bestå av en presentasjon av de respektive målene i Kunnskapsløftet 2006, en tabell som viser forekomsten av forbrukerrelaterte emner i læremidlene til de ulike forlagene og deretter en nøyere gjennomgang av enkelte av læremidlene. Følgende punkter vil bli vektlagt for enkelte av læremidlene som blir nøyere gjennomgått: om kompetansemålene i Kunnskapsløftet 2006 følges om innholdet er kunnskapsrikt om det er godt pedagogisk innhold om bøkene inneholder god faglig og vitenskaplig kvalitet om innholdet virker som skremselspropaganda eller veiledende for tiltaksforbedring Nytt siden L-97 er at de fleste av forlagene har nettsider til bøkene sine. Noen av disse er svært omfattende og brukervennlige med spennende grafikk og gode og varierte oppgaver. (Gyldendal har for eksempel ikke laget nye læremidler i Mat og Helse, men har likevel gode nettsider til faget.) Tilgangen på slike digitale læremidler er lett for elever å lære å gjøre bruk av med tanke på at mange skoler i dag utstyrer hver elev med hver sin datamaskin. Her følger en liste over nettsidene til de ulike forlagene representert i denne rapporten (foruten Gan forlag): Gyldendal: (salaby) Aschehoug: 13

19 Cappelen 2 : Damm: Det Norske Samlaget: Fagbokforlaget 3 : Elektronisk Undervisningsforlag: Tell forlag: Lærerens bøker er ikke med i tabellene eller analysen, men de har blitt konsultert i de tilfeller hvor det har vært fravær av forbrukeremner eller uklarheter i elevbøkene. Elevbøkene er fokuset i denne undersøkelsen i og med at det er disse læremidlene eleven forholder seg til mens det er opp til hver enkelt lærer hva hun eller han velger å belyse og diskutere fra lærerens bok. Grunnen til at tabellene i rapporten gir et enkelt svar som ja eller nei, og noen ganger noe og lite, som svar på om det forekommer forbrukerrelaterte emner i læremidlene, og ikke for eksempel et mer abstrakt karaktersystem, er fordi det i første omgang er viktigst å belyse forekomsten av de forbrukerrelaterte emnene. En eventuell grundigere bedømming av læremidlene må lærerne selv foreta. 3.1 Mat og helse Formålet med faget [ ] Større mangfold i matvaremarkedet stiller større krav til forbrukerens kompetanse, slik at man kan gjøre bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø [ ]. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, utvikle arbeidsglede og gode arbeidsvaner og til å bli bevisste forbrukere, slik at de kan ta ansvar for mat og måltid, både i hjem og fritid og arbeids- samfunnsliv. Opplæringen i faget kan medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil. Hovedområder i faget 2 Cappelen og Damm slo seg sammen i 2008 til CappelenDamm forlag. De har dermed like nettsider, men i denne rapporten skilles de på grunn av at de fleste læremidlene ble skrevet da de var separate forlag. 3 Hver enkelt serie læremidler har sine egne nettsider med tittelnavnet i adressefeltet. 14

20 Hovedområdet i mat og forbruk dreier seg om å bli kjent med ulike matvarer, varemerking, produksjon og om mennesket som kritisk og ansvarlig forbruker. Man skal legge vekt på å utvikle ferdigheter og motivasjon for å kunne velge en livsstil som tar hensyn til menneske og miljø. Innenfor hovedområdet inngår entrepenørskap som skapende prosess, fra idè til ferdig produkt. Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne lese i mat og helse innebærer å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med stigende vanskelighetsgrad. Det dreier seg om å kunne samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster og vurdere dette kritisk ut fra formålet med faget. Kompetansemål fra Kunnskapsløftet 2006 om forbrukerrelaterte emner etter 4. årstrinn, er at eleven skal kunne undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser forstå enkel merking av vare fortelle om en valgt vare og hvordan denne inngår i varesystemet fra produksjon til forbruk Kompetansemål fra Kunnskapsløftet 2006 om forbrukerrelaterte emner etter 7. årstrinn, er at eleven skal kunne diskutere produksjonsinformasjon og reklame for ulike varer vurdere, vurdere og handle miljøbevisst utvikle, lage og presentere et produkt samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhusholdninger 15

21 Kompetansemål fra Kunnskapsløftet 2006 om forbrukerrelaterte emner etter 10. årstrinn, er at eleven skal kunne vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media drøfte hvordan ulike markedsføringer kan påvirke forbrukernes valg av matvarer utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier To forlag har gitt ut bøker i Mat og Helse etter Kunnskapsløftet Gyldendal og Det Norske Samlaget 4. Matlyst, Det Norske Samlaget: I dette læremidlets tilfelle er kun lærerens bok undersøkt. Ut i fra årsplanen i lærerens bok, kan en se at målene fra Kunnskapsløftet er med i elevboken (Ask 2006). Takk for mat! Mat og helse for Ungdomstrinnet, Damm forlag: Læremidlet oppfyller alle kravene fra Kunnskapsløftet 2006 på en utfyllende og kvalitetsmessig måte. Den remser ikke bare opp de forskjellige tema knyttet til forbrukerlære, men stiller også spørsmål som eksempelvis gir elevene grunn til å mene og tenke og resonnere seg frem til sine egne forbruksvaner på en saklig måte, uten å skremme eller overdrive. Boken tar grundig for seg elevens egne kjøpevarer hvor den diskuterer alt fra nærbutikken til eleven til lokal og fjern mat, merking av matvarer samt etisk handel og alle merkene som er mer bærekraftig enn andre. Toll og import diskuteres og varer fra verdens fattigste land som ikke får toll, slik at tollreglene også kan brukes til å styrke internasjonal handel på en rettferdig måte (Thommessen 2006:94). Innenfor tema kortreist mat som er miljøvennlig beskrives også 4 Gyldendal har en nettside som åpner i august 2009 som tar for seg Mat og Helse på 16

22 skadene reisen til maten får hvis den ikke er kortreist og her litt om global oppvarming og drivhuseffekt (Thommessen 2006:95). Dette er tverrfaglig noe som verdsettes i denne rapporten. En oppgave som følger etter nevnt tema er: Avtal et besøk i frukt- og grønt disken til den lokale butikken. Fordel de ulike avdelingene mellom dere, slik at noen sjekker salatene, tomatene og agurkene, noen sjekker i potetutvalget og i løk kurvene, noen sjekker de øvrige grønnsakene og noen sjekker i fruktavdelingen. Noter ned hvor de ulike fruktene og grønnsakene kommer fra. Hvilke produkter er norske? Finnes det noen frukter og grønnsaker der du kan velge mellom norsk og utenlandsk? Er det i så fall noen prisforskjell på disse varene? Til slutt samler dere opplysningene fra alle gruppene. Lag et verdenskart der dere markerer hvor de ulike matvarene kommer fra. Hvilken matvare har reist lengst? (Thommessen 2006:95). Denne oppgaven er pedagogisk tilfredsstillende fordi elevene tidligere i kapitlet har lært om kortreist mat og de positivene følgene dette har for miljøet. Videre i læremidlet er tema lokal mat (Thommessen 2006:96). Aller mest lokalt blir det hvis du spiser epler fra hagen din (Thommessen 2006:96). Termen blir grundig forklart, og elevene lærer at en ferdig middagsrett som bare skal varmes i mikrobølgeovnen er veldig foredlet. I denne sammenheng får elevene oppgave om å finne ut hva slags mat som produseres, dyrkes, fanges, fiskes eller foredles i dens kommune. En annen oppgave går ut på å finne ut hvor mange kilometer et måltid har reist: Tenk deg at du skal spise et måltid som består av: 1 glass lettmelk, 1 skive pompernikkel (mørkt fullkornsbrød), 2 skiver fersk mozarella, 1 ring rød paprika, 1 kiwi, 1 kopp svart te. Hvilke land og områder kommer maten fra? (Thommessen 2006:96). Her skal elevene prøve å finne opprinnelsesstedet til varen og regne ut hvilken matvare som har reist lengst og kortest (Thommessen 2006:96). Det neste tema læremidlet tar for seg er om å være prisbevisst. Her står det mest om selve varens innhold. For eksempel at tørr pasta og ris ofte inneholder samme kvalitet uansett hvilket merke som står på pakken, men at dette ikke trenger å være det samme tilfellet med fiskepinner hvor de billige variantene kan inneholde mindre fisk enn de dyre. Derfor er det 17

23 fornuftig å studere både prisen og innholdet i de ulike varene før du handler (Thommesen 2006:97). Videre er det litt om samiske tradisjoner og etisk mat: Vi vet alle svært godt at mange mennesker i verden sulter. Selv i Norge finnes det mennesker som går sultne hver dag. Samtidig ser vi hver dag rundt oss hvordan mat blir kastet fordi ingen orker eller vil spise mer. Vi kan gå i matbutikker der hyllene er proppfulle av mat i fristende innpakninger. Hvordan kan vi her i Norge gjøre noe med sultproblemet? Selv om vi spiser opp maten på tallerkenen, blir jo ikke de som sulter i andre deler av verden, mindre sultne! Sammenhengen mellom oss og de som sulter, kan virke innviklet, men det finnes faktisk ting vi kan gjøre (Thommessen 2006:98). Deretter beskrives det hvordan svært mange områder i verden har vestlige oppkjøpere med stor makt som har presset prisen for råvarene de kjøper så langt ned at bøndene ikke klarer å leve av sin egen jord (Thommessen 2006:98). Mange har spurt seg om dette er etisk forsvarlig. Derfor har det dukket opp et nytt begrep i dagligvarebransjen: etisk mat. I dette begrepet ligger det at en del matvarer prises på en slik måte at også de som dyrker maten, opplever prisen som rettferdig (Thommessen 2006:98). Dermed presenteres det etiske handel-merket Max Havelaar. Elevene får i oppgave å diskutere fordeler og ulemper med lokal handel kontra etisk handel, og en annen oppgave går ut på å ta en telefon, eller dra på besøk, til noen av de største matbutikkene i deres kommune. Der skal de intervjue innkjøpsansvarlig eller butikksjefen med spørsmål om vedkommende vet hva etisk mat er, om de har etisk mat i butikken i så fall, om det selges mye av disse matvarene. De skal også spørre om plasseringen av disse matvarene i forhold til andre matvarer, om vedkommende ønsker flere etiske matvarer i butikken og om de gjør kundene oppmerksom på fordelen ved å handle etisk (Thommessen 2006:100). Elevene skal jobbe videre med dette, med for eksempel å lage en veggavis med etiske varer samt en reklameplakat for et etisk produkt. Merket Godt norsk, Matmerk og økologisk mat blir presentert - hvasom er kriteriene for merkene og informasjon om dem (Thommessen 2006: ). Dermed blir tema balanse i naturen lagt frem (Thommesen 2006:102). 18

24 Hovedhensikten med økologisk plantedyrking i hagebruk, jordbruk og skogbruk er å ta hensyn til jordas struktur og fruktbarhet ved å dyrke mange ulike vekster. Fruktbarheten blir tatt vare på ved å gjødsle med planterester og dyregjødsel. All bruk av kunstgjødsel, og kjemiske og syntetiske plantevernmidler er forbudt i økologisk landbruk. De som har slaktedyr, må i så stor grad som mulig være selvforsynt med fôr. Det betyr at det som bestemmer hvor mange dyr man kan ha på et bruk, er hvor mye utmark og beitearealer man har (Thommessen 2006:102). Deretter får elevene vite hva som skjer med varen når den skal fram til forbrukeren. Biodynamisk mat blir så beskrevet (Thommessen 2006:102) og eleven får mye informasjon om Ø-merket og informasjon om helsepåstander som omhandler produsentenes ønske om å skrive helsepåstander på varene de lager (Thommessen 2006:104). Et eksperiment følger, hvor elevene skal deles inn i to grupper og den gruppen handler vanlige matvarer og den andre handler økologisk. Før de reiser skal de beregne hva som må kjøpes inn for å lage bakte epler, og lage et prisoverslag. I butikken skal elevene undersøke om prisoverslaget lå an i forhold til virkeligheten, om hvilke merker de økologiske varene har og om produsentene har en internettside som man kan gå inn på å lese om produktene. Til slutt skal elevene lage maten og vurdere hvordan den økologiske maten smaker i forhold til den vanlige (Thommessen 2006:105). Neste tema er om funksjonell mat (Thommessen 2006: ), og dernest blir genmanipulert mat og GMO-mat beskrevet (Thommessen 2006: ). Reklame er neste emne hvor det beskrives at all reklame har ett eneste mål: å få deg til å forandre adferd i den retningen reklamen ønsker (Thommessen 2006:110). Boken gir eksempler som at produsentene vil at du skal bytte ut gammel jakke med ny, og at du skal kjøpe den nye brusen på markedet enn den du pleier å kjøpe (Thommessen 2006:110). Videre presenteres de forskjellige grepene reklamen har. Det står en tommelfinger på samme side: Vær kritisk, og husk: -there is no such thing as a free luch (Thommessen 2006:111). Eksempler på reklamer følger, etterfulgt av de forskjellige rollene i en reklameprosess. For at en reklame skal få deg som forbruker til å kjøpe, må en rekke personer med ulike roller på banen. Antallet aktører kan variere etter hva slags produkt som skal selges (Thommessen 19

Forbrukeremner i de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006

Forbrukeremner i de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006 Forbrukeremner i de nye læremidlene etter Kunnskapsløftet 2006 - En analyse av forbrukeremnenes forekomst i læremidlene Grethe Moéll Pedersen Abstract Consumer-Education in Norwegian Textbooks By Grethe

Detaljer

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. VEDLEGG 1 8.mai 2006 Kunnskapsløftet Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplan i norsk Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Akersveien 4, 0177 OSLO Ingebjørg Bjorvand Hillestad og Karin Macé Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Dialogarena Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Ragnhild Falch, læreplanavdelingen Kjersti Botnan Larsen, juridisk avdeling Utdanningsdirektoratet 13. november 2009 Generell del I generell

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Miljøvern - forurensning - naturvern Ochrona środowiska - zanieczyszczenie środowiska - ochrona środowiska naturalnego

Miljøvern - forurensning - naturvern Ochrona środowiska - zanieczyszczenie środowiska - ochrona środowiska naturalnego Ressurshefte Norsk - Polsk KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT - ALF BERGLI Miljøvern - forurensning - naturvern Ochrona środowiska - zanieczyszczenie środowiska - ochrona środowiska naturalnego Til polsk ved Ewa

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Norsk

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Norsk KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Norsk Mitt navn: www.kolofon.com Støttemateriell MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Ressurshefte KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Lærebøker og sånt. Hva må til for at lærebøkene vi har skal fungere for svakt presterende elever? Kosmos - tilrettelegging av læremidler

Lærebøker og sånt. Hva må til for at lærebøkene vi har skal fungere for svakt presterende elever? Kosmos - tilrettelegging av læremidler Lærebøker og sånt Hva må til for at lærebøkene vi har skal fungere for svakt presterende elever? Kosmos - tilrettelegging av læremidler Undersøkelse og forsøk på tilrettelegging av lærebok Kosmos 10 Samfunnsfag

Detaljer

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 1.desember Majken Korsager Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling Hva betyr bærekraftig

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui Ressurshefte KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Oversatt av: Nassira Abdellaoui Norsk - Arabisk / / Mitt navn Støttemateriell www.kolofon.com FORORD MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Kristin Tynes Vågen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Utforskeren

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016 Delings og sirkulærøkonomi Gruppe 8 Fremtidscamp 2016 1 Innholdsliste: 1. Introduksjon: s.3 2. Delingsøkonomi: 2.1. Problemstillingen s.4 2.2. Hvordan kan problemet løses s.4 5 2.3. Fordeler og utfordringer

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk Miljøvennlig og rettferdig forbruk Tidligere miljøprosjekter: o Resirkulering av plast, glass, metall, papir og restavfall. o Kunstprosjekter av resirkuleringsmateriale. o Kunnskap om miljøstasjoner og

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer