Den norske kirke på hjemvei

Transkript

1 Den norske kirke på hjemvei - fra Oslo til Nidaros, fra konge til erkebiskop Øivind Østang, KAs høstkonferanse Gamle Logen, Oslo, 22. september 2006

2 Mai 1922: Nesten! Ikke noen gang har Nidaros biskop vært så nær å bli den faste fremste biskopen i Den norske kirke som i mai Agder, Bjørgvin og Haalogaland biskop ba departementet gjøre Nidaros til fast fremste biskop, helst med tittel av erkebiskop. Selv om departementet ikke ville godta selve tittelen, fant man det rimelig å gi Nidaros biskop rang foran de andre. Om de tre hadde forberedt saken bedre, ville Nidaros biskop ha vært fremst i rang i mer enn åtti år nå. Bestemmelsen om biskopenes rang ble likevel opphevet.

3 1998 et historisk år I oktober 1998 ble for første gang en annen enn Oslo biskop valgt som biskopenes leder. Biskopene var blitt enige om å bryte Oslo biskops lederrolle. Ville dette bidra til at Den norske kirke nå raskere ville finne veien tilbake til Nidaros? Bispemøtets preses var nå Den norske kirkes fremste representant. Og biskopene skulle for første gang velge leder for fire år. For første gang i Den norske kirke vigslet en biskop sin etterfølger.

4 Først Møre, så Nidaros og nå Agder Møre biskop ble i 1998 første valgte bispepreses utenfor Oslo. I 2002 overtok Nidaros - for første gang siden reformasjonen ble Nidaros igjen base for en ledende biskop. Ekstra stiftsbiskop er en forutsetning, som i Uppsala og Åbo. Mens vi venter på ekstra biskop i Nidaros og når Agder biskop nå visstnok skal være preses de neste fire årene, bør vi fastholde Nidaros bispestols historiske primat Fra preses til primas, fra valgt leder til fast fremste biskop.

5 Hva med primas? Hvor er primas fast, fremste biskop eller erkebiskop - i alt snakket om valgt preses? Fram til reformasjonen i 1537: erkebiskopen reell primas, kirkerettslig overordnet de øvrige biskopene. Mer enn den fremste blant likemenn (mer enn primus inter pares). Ved reformasjonen ble deler av denne primasrollen overført til biskopen i den politiske hovedstaden, biskopen i Sjælland. Denne primasrollen mer en fast fremste blant likemenn under kongen, med rang foran de andre biskopene. Mindre drastisk i Sverige. Erkebiskopen i Uppsala beholdt sin tittel, men nå bare som fremst blant likemenn under kongen.

6 Uklare roller Da kirken i Norge i 1814 ble adskilt fra Sjællands biskop, fulgte noen års uklarhet om forholdet mellom biskopen i Trondhjem og biskopen i Aggershuus. De to biskopene var involvert i to runder om temaet. Begge forsøkene strandet på motsetningene mellom de to biskopene - mellom Nidaros og Oslo. Samtidig markerte Finland i 1817 sin nyvunne kirkelige uavhengighet fra Uppsala ved nettopp å opprette sitt eget lutherske erkebispesete i Åbo. Helsingfors fikk ikke egen biskop før i 1959.

7 1817: Oslo blir primas Biskopen i Norges nye politiske hovedstad Christiania overtar Sjællandsbiskopens lutherske primasrolle i Norge, ved kongelig resolusjon om bispevigslingsritualet. Biskopen i Trondhjem skulle vigsle hovedstadsbispen. Denne bestemmelsen ble endret i Hoffrangreglementet av 1820 med en verdslig refleks: biskopen i hovedstaden har rang foran de andre biskopene. Disse to bestemmelsene formet bispeembetet i hovedstaden slik at biskopen her ble regnet som primas reglementets ord om bisperang ble fjernet i 1920-årene, bispevigslingsritualet ble endret i 1986.

8 Kroninger og signinger: retning Nidaros Hovedstadsbiskopens primasrolle ikke alltid reell. I 1906 kronet Vilhelm Wexelsen i Trondhjem konge og dronning i Nidarosdomen, mens Kristiania biskop prekte. I 1991 vigslet Finn Wagle konge og dronning i Nidarosdomen, mens Oslo biskop prekte. I 1958 vigslet Arne Fjellbu kongen mens Oslo biskop prekte. Kirkefestene i Nidaros på 1900-tallet Olavsfesten i 1930 og erkebispestol-jubileet i 1953 viste det samme. I 2003 var Oslo biskop foredragsholder, uten noen liturgisk rolle, under erkebispestol-jubileet.

9 Bispemøter: retning Oslo Kroninger, vigslinger og kirkefester pekte mot Nidaros, fremveksten av Bispemøtet trakk mot Oslo. Første formelle bispemøte etter 1814, i Kristiania i ledet av biskopen der. Samme mønster i Mer regelmessige bispemøter fra 1917, i Kristiania med biskopen der som valgt formand. Først i 1932 "præces. Bispemøtene formalisert i Møtene skulle ledes av "en formann (preses)" som velges for hver sesjon. Oslo biskop alltid valgt som formann fram til Hovedstadstilknytningen i stor grad bevart også etter 1998, men ikke lenger til Oslo bispegård.

10 2006: Her står vi Oslo biskops lederrolle en frukt av den snaut femhundreårige statskirkeordningen, har vokst og avtatt med den. Oslo biskops lederrolle siden 1814 utfordret av grunnidentiteten i norsk kirkeliv: den tusenårige Nidarostradisjonen. Statskirkeordningen under nedbygging. Grunnene til å gjøre Nidaros biskop til Den norske kirkes faste fremste representant er de samme uansett hva vi gjør med statskirkeordningen. Historiske grunner: tross det konfesjonelle og kirkeordningsmessige bruddet ved reformasjonen, er Den norske kirke hovedforvalteren av Norges tusenårige kirkelige tradisjon. Dette bør kirkens samlede ledelse vedstå seg.

11 Nåtidige og fremtidige grunner: også Den norske kirke trenger en tydelig symbolsk lederskikkelse. De kirkelige embetsbærerne har tegnet kirken også her i landet i tusen år. Kirkelige råd med lege ledere har ikke ført til at Den norske kirke har opphørt å være episkopal. Med Nidaros biskop som den tydelige symbolske leder, vil Kirkemøtets og rådenes roller være klarere koblet til den tusenårige tradisjonen de uansett står i. Deres rolle vil like lite være truet av dette som Stortingets og Regjeringens roller er truet av Kongens symbolske rolle som statsoverhode. Så lenge vi har statskirkeordningen vil biskopen/erkebiskopen i Nidaros heller ikke overta monarkens rolle som Den norske kirkes konstitusjonelle overhode.

12 Dersom statskirkeordningen oppheves eller bygges ned radikalt, vil monarkens rolle som kirkens konstitusjonelle overhode forsvinne. Da blir monarken igjen kirkens fremste lege medlem. Kongevigsling, og for den saks skyld kroning, vil være like naturlig som nå. Skulle monarken ikke lenger tilhøre flertallskirken, vil Nidarosdomen sikkert kunne tåle en vigslingsliturgi med annet konfesjonelt fortegn. Om da ikke dagen skulle være kommet at kirken i Norge er blitt mer samlet enn den er nå. At Den norske kirke tar Nidarosarven mer på alvor, vil ikke være negativt om dagen kommer da vår lutherske og katolske kirketradisjon finner sammen i forsonet mangfold.

13 Hva betyr det i praksis? Å gjøre Nidaros biskop til kirkens fremste ikke-valgte representant etter svensk og finsk modell, betyr i praksis ikke annet enn å gjøre Nidaros biskop/erkebiskop til Bispemøtets og Kirkerådets faste leder. I samme vendingen bør Mellomkirkelig Råd og Samisk Kirkeråd bli reelle fagråd under Kirkerådet. Med en ekstra stiftsbiskop i Nidaros, og med en leg nestleder som kan avlaste i det løpende arbeidet i Kirkerådet, vil oppgaven være overkommelig. For flere detaljer spør Uppsala og Åbo.

14 På bispedømmenivå ingen store praktiske følger. Nidaros biskop/erkebiskop vil ikke være kirkerettslig overordnet de andre biskopene, men biskopene vil få en mer stabil lederfunksjon i kollegiet. I bispedømmer som ikke sjelden fremstår som selvstendige kirker, skal vi ikke underkjenne betydningen av at både biskop, bispedømmeråd og domkirke tydeligere ser at de via Nidaros er knyttet til de lange linjene i kirkens tradisjon i Norge, Norden, Europa og verden forøvrig. På sognenivå heller ingen store praktiske følger. Men heller ikke her skal vi underkjenne betydningen av at alle vi som tilhører kirker i by og bygd tydeligere ser at vi via Nidaros er knyttet til de lange linjene i kirkens tradisjon i Norge, Norden, Europa og verden forøvrig.

15 Mot 2030: Ser du Trondheim fra Byåsen i vest, forteller byarkitekturen uten skygge av tvil hvor Norges bygningsmessige kirkesentrum var, er og blir: Hellig Olavs gravkirke og Erkebispegården. Sett herfra er en firehundreårig statskirketradisjon på hell mer for en parentes å regne. 24 år til 1000-årsfesten for Olav Haraldssons martyrdød i I dag opp til Bispemøtet og Kirkemøtet ikke kirkeministeren - å gjøre det lille som skal til for at Nidaros biskop blir Den norske kirkes faste fremste representant.

16 Stortingets kirkekomite mars 1996: Komitéen vil peike på dei religiøse tradisjonar og religionshistoriske hendingar som er knytta til Nidaros med Erkebispegarden og Domkyrkja. Desse tradisjonar og hendingar gjer Nidaros til ein sentral møteplass i kyrkje-noreg, og gir viktige impulsar til sjølvforståinga i Den norske Kyrkja. Etter gjenreisinga av Erkebispegarden vil Nidaros ha betre føresetnader for å vera ramme for kyrkjeleg verksemd. Ingenting tyder på at storting og regjering vil motsette seg at Den norske kirke fullfører vandringen hjem til Nidaros.

17 Derfor har det ingen mening å stanse her. Er du først på vei til Nidaros, slår du deg ikke ned for godt i Nord-Sel eller på Dovre samme hvor vakkert det er der. Det er ingen grunn til å kaste bort tiden.