Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Heidi Nerland Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Investeringsprogram for fylkesvegar Bakgrunn Investeringar i fylkesvegnettet i Møre og Romsdal følgjer fylkestinget sine prioriteringar i investeringsprogram for fylkesvegar. Programmet er ei rullerande plan over fylkesvegprosjekt som er prioriterte for realisering. Programmet er 10- årig med hovudrullering kvart fjerde år. Det er gjeldande økonomiplan som avgjer dei økonomiske rammene og dermed kor langt vi kjem på prioriteringslista (investeringsprogrammet). Økonomiplan blir vedtatt av fylkestinget i desember kvart år. Samferdselsutvalet vedtar kvart år plan- og byggeprogram for prosjekta som kjem til realisering inneverande og kommande år. Figuren under illustrerer politisk prosess ved samferdselsinvesteringar. Investeringsprogram (prioriteringsliste) FYLKESTINGET Økonomiplan (økonomiske rammer) FYLKESTINGET Plan- og byggeprogram (realisering neste 2 år) SAMFERDSELSUTVALET Investeringsprogrammet hadde hovudrullering i 2017, det vil seie at prioriteringslistene, inkludert vilkår for prioriteringane, blei grundig gjennomgått. Rulleringa i år er ein mindre omfattande gjennomgang kor vi ikkje har sett på vilkår for prioriteringar. Det er berre i dei tilfella der det har komme vesentleg ny informasjon om prosjekt at det er gjort endringar. Økonomiske rammer og prioriteringar Økonomiplanen gir rammer for fylkesveginvesteringane for inneverande år og tre år framover. Skredsikring på fylkesvegar og Nordøyvegen har eiga ramme. Gjeldande rammer (eksklusiv Nordøyvegen og eventuelle løyvingar til skredsikring), jf. økonomiplanen er: 2019: 531 mill. kroner 2020: 458 mill. kroner

2 2021: 194 mill. kroner Det er fleire prosjekt som blir finansiert med eksterne midlar i tillegg til dei ordinære fylkeskommunale midlane. Eksempel på eksterne midlar er tilskott frå Enova, tilskott frå kommunar og andre. Enova-tilskott er lagt til den totale ramma i investeringsprogrammet (sjå heilt sist i tabellen). Investeringsprogrammet dekker dei neste 9 åra, men investeringar dei siste 5 åra ( ) er ikkje fordelt per år. Det er ikkje gjort vedtak om økonomiske rammer for åra etter For perioden er det satt eit nivå på 115 millionar i årleg ramme. Det er viktig å presisere at den berekna ramma for perioden etter 2021 ikkje er vedtatt. Det er dei årlege budsjetta som avgjer dei tilgjengelege rammene. Møre og Romsdal fylkeskommune har mange økonomiske utfordringar i åra som kjem, særleg innanfor samferdselssektoren. I framlegg til Økonomiplan for summerte fylkesrådmannen opp dei økonomiske utfordringar framover som følgjer: Realisering av Nordøyvegen. Omfattande behov for investeringar og vedlikehald på fylkesvegnettet. Omfattande behov for investeringar og vedlikehald av skolebygg. Auka kostnader knytt til nye ferjeanbod med miljøkrav, med tilhøyrande behov for investering i nye ferjekaier. Høg lånegjeld som belastar drifta ved inngangen til ny økonomiplanperiode. Det har over tid gradvis oppstått eit betydeleg forfall på fylkesvegnettet, sett i forhold til anbefalt standard. For Møre og Romsdal fylkeskommune blei det registrert eit samla behov på om lag 5,6 mrd kroner. Dei estimerte kostnadene omfattar berre tiltak for å fjerne forfall, inkludert nødvendige oppgraderingstiltak for å tilfredsstille nye krav (til dømes til tunnelsikkerheit). Kostnader for å rette opp manglande generell vegstandard og å vidareutvikle vegnettet etter krav angitt i vegnormalane (linjekurvatur og vegbredder osv.) er ikkje medrekna. Etterslep knytt til tunnelar, bruer og ferjekaier utgjer dei største postane og representerer store investeringar for fylkeskommunen. Mange av utbetringane er vurdert som nødvendige for snarleg gjennomføring for å unngå stenging av veglenker. Nødvendige tiltak for å unngå brot i veglenkjer og alvorlig risiko for trafikksikkerheit er definert som «MÅ-tiltak» i investeringsprogrammet. I tillegg har vi ein rekke bindingar i form av krav i lov og forskrift, inngåtte kontraktar/avtalar, samt politiske vedtak i enkeltsaker/prosjekt. Tiltaka i investeringsprogrammet er inndelt i desse kategoriane: 1 MÅ-tiltak - alvorlig risiko for trafikksikkerheit eller brot i veglenke 2 Binding lov/forskrift 3 Binding inngått kontrakt/avtale (inkl. forskottering) 4 Binding - politiske vedtak i enkeltsaker/prosjekt Om «mismatch» mellom investeringsprogram og økonomiplan Det har dei seinare åra ikkje vore samsvar mellom investeringsprogram og økonomiplan. Dei vedtekne investeringsprogramma har dermed ikkje vore realistiske å gjennomføre, verken ut i frå økonomiske rammer, plangrunnlag/planstatus eller kapasitet.

3 Plannemnda for samferdselsutbygging bad i møte administrasjonen om å legge fram ei prinsippsak om denne «mismatchen» til utvalet i april/mai. Det er ikkje tid nok til å legge fram ei prinsippsak før årets rullering av investeringsprogrammet. Omlegging av investeringsprogrammet vil vere noko administrasjonen kjem til å jobbe heilskapleg med framover. Investeringsprogrammet som vert lagt fram no, er altså etter same opplegg som tidligare, men med meir realistiske rammer. Oppbygging av investeringsprogrammet Inndeling Investeringsprogrammet er inndelt i kategoriane: Store prosjekt (Nordøyvegen og andre fjordkryssingsprosjekt) Bypakkar/prosjekt innanfor geografisk avgrensing for bypakkar jf. Oversendingsforslag frå Fylkestinget (i T-48/17) Programområda: Fornying, Ferjekaier inkl. landareal, Bruer, Tunnelar, Utbetringar (Andre investeringar på ma. veg/flaskehalsar), Gang- og sykkelvegar, Trafikktryggingstiltak, Miljøtiltak, Service, by- og tettstadstiltak, Kollektivtiltak, Planlegging og Grunnerverv Skredsikring Prosjektkostnader Statens vegvesen har gjort kostnadsoverslag for ein del av prosjekta i investeringsprogrammet. For prosjekta som kjem lengre ute i planperioden er kostnadsberekningane særs usikre. Ein må difor vere budd på at det kan bli store justeringar etter kvart som planlegginga kjem lengre. I kolona venta totalkostnad/kostnadsramme prosjekt er det lagt inn grøn/gul/raud farge. Dette speglar grad av usikkerheit ved kostnadsoverslaga. For prosjekt merkte med: Grønt er det gjort anslag eller byggherreoverslag. Gult er det gjennomført forenkla anslag, eller det er nytta snittprisar (f.eks. løpemeterprisar). Raudt (gjeld stort sett prosjekt som er føresett gjennomført etter økonomiplanperioden), er kostnaden svært usikker, og det er berre gjort grove estimat. Det vil bli gjennomført anslag/byggherreoverslag på alle prosjekt når dei nærmar seg realisering. Løyvingane til prosjekta er spreidd over fleire år. Det er hensiktsmessig å sette av ei lita løyving til oppstart av prosjektet det første året, ei hovudløyving fordelt på år med stor byggeaktivitet og ei lita løyving i året etter til ferdigstilling og sluttoppgjer. På denne måten reduserer ein sjansen for mindreforbruk som i realiteten er omperiodisering av midlar. Refusjonar til kommunar (for gjennomførte prosjekt kommunane har forskottert) er tekne med i investeringsprogrammet fordi fylkesrådmannen ser dette som ei binding til den gitte kommunen. Tilbakebetalinga skal dekkjast av investeringsrammene, og dei årlege rammene til fylkesveg må seinare korrigerast for slike refusjonar.

4 Store prosjekt Nordøyvegen Hovudentreprisane for Nordøyvegen er lyst ut med tilbodsfrist 7. mai Forventa oppstart er hausten Det er stor usikkerheit knytt til prisar på hovudkontrakten. Plannemnd for samferdselsutbygging (PNS) er politisk styringsgruppe for prosjektet. Prosjektkostnadene som er lagt inn i investeringsprogrammet følgjer vedtatt økonomiplan for Kostnadsramma til Nordøyvegen er på 3,862 mrd kroner (P50-verdi pluss 10 prosent usikkerheit). Tabell 1 Nordøyvegen i perioden (tal i mill. kroner) Sum Kostnadsramme Nordøyvegen 612,0 622,0 748,0 711,0 624, , ,9 Kryssing av Todalsfjorden Todalsfjordkryssinga er prioritert på plass nummer 2. I tidligare vedtatte investeringsprogram var det lagt inn 50 mill. kroner til vidare planlegging/utgreiingar/oppstart av prosjektet i siste periode av investeringsprogrammet. Innanfor dei økonomiske rammene vi har tilgjengeleg er det ikkje rom for dette. Statens vegvesen har starta opp arbeidet med kommunedelplanarbeid med konsekvensutgreiing for prosjektet, og framdriftsplan synar at ein skal ha planforslag sendt over til kommunane i desember 2019 og vedtatt plan i desember Sunndal kommune og Surnadal kommune har løyvd midlar til planlegging med inntil 3,33 mill. kroner kvar, som delfinansiering av dette arbeidet. Reguleringsplanlegging kan først settast i gang etter at prosjektet er vedtatt starta opp og etter at kommunedelplan er vedtatt. Fjordkryssingar i uprioritert rekkefølge Etter Nordøyvegen og Todalsfjordkryssinga ligg fleire fjordkryssingsprosjekt i uprioritert rekkefølgje, i samsvar med sak T-61/13. Sjølvfinansierande prosjekt. Fylkestinget vedtok i sak T-73/17 prinsipp og prosedyre for «sjølvfinansierande prosjekt». Saka etablerer prinsipp og prosedyre for korleis prosjekt utanom prioriteringsrekkefølgja i investeringsprogrammet kan realiserast. Administrasjonen jobbar vidare med å vidareutvikle berekningsmodellen som kan gi ei innleiande vurdering av kostnader og finansiering i kvart enkelt prosjekt, og av dette vurdere om eit prosjekt er sjølvfinansierande. Bypakkar/prosjekt innanfor geografisk avgrensing for bypakkar I oversendingsforslag i sak T-48/17 den om investeringsprogrammet bad fylkestinget om eit nytt justert programområde: Bypakker/prosjekt innanfor geografisk avgrensing for bypakker. I arbeid med bypakkane er det trafikkale, miljømessige og bymessige utfordringar, samt nytteprinsippet for bompengeinnkrevjing, som gir områdeavgrensinga for bypakkane, ikkje ei geografisk arealmessig avgrensing i seg sjølv. Dette kjem fram av det faglege grunnlaget for bypakke Ålesund, der geografisk avgrensing ikkje er

5 eit tema som er omtalt. Det som derimot er omtalt er utfordringane, enkeltprosjekta og nytteprinsippa. I bypakke Ålesund blei bomsnitta i øst justert for å unngå at gjennomgangstrafikken på E39 skulle betale bompengar for å finansiere tiltak på E136 inn mot Ålesund sentrum. Når aktuelle prosjekt er prioritert og planlagt, og ligg inne i prosjektporteføljen for bypakke, vil det framkome eit geografisk område eller areal der tiltak i bypakken skal gjennomførast. Dette kan ein gjerne sjå på som geografisk avgrensing av bypakken. Dette må likevel kome fram som eit resultat av arbeidet, ikkje som ei ramme eller ei begrensing i innleiinga til arbeidet. I sak T-37/14 om bypakker og finansieringsmoglegheiter blei det i vedtaket tilrettelagt for at fylkeskommunen skulle inn med ein andel på 5 prosent av kostnadane i bypakkane, fordelt på 2,5 prosent i driftsmidlar til kollektivtiltak, og 2,5 prosent i investeringsmidlar. Dette skulle delvis finansierast gjennom prosjekt som låg inne i investeringsprogrammet. Arbeidet var parallelt i dei tre byane, og dei 5 prosenta var ikkje finfordelt mellom byane. Dette var på eit tidleg tidspunkt i bypakkeprosjekta, og kostnadane var tilsvarande usikre. Dette intensjonsvedtaket har vore lagt inn i økonomiplana og har stått ved lag i åra etterpå. Nasjonal transportplan (NTP) blei lagt fram av regjeringa og støttepartia rett før påske Her ligg bypakkene i Møre og Romsdal inne på følgjande vis: Bypakke Molde: I omtalen av Møreaksen står det at omlegging av E39 i tunnel utanom Molde sentrum inngår i prosjektet. Utfordringane med gjennomgangstrafikk gjennom Molde by ser derfor ut til å bli handtert gjennom prosjektet Møreaksen. I tillegg ligg E39 Bolsønes Årø i Molde inne med 900 mill. kroner i Dette dannar grunnlag for å starte opp bompengeinnkreving og arbeid med bypakke Molde. Ramma vart følgd opp i Handlingsprogram for NTP (2029). Bypakke Ålesund: I Ålesund ligg det inne 200 mill. kroner til E136 Breivika Lerstad i Ålesund i første periode , og 200 mill. kroner i neste periode. I tillegg ligg det inne 160 mill. kroner til Bypakke Ålesund i perioden I omtalen er det også presisert at prosjektet er utbygging til firefelts veg med kollektiv-/sambruksfelt. Dette ga grunnlag for å starte intenst arbeid med bypakke Ålessund. Ramma vart følgd opp i Handlingsprogram for NTP (2029). Bypakke Kristiansund: I Kristiansund kommune låg det ikkje inne midlar i NTP hverken til bypakkearbeid eller til utbetring av Rv70/E39 i samband med framtidig transportstrømmar til det nye fellessjukehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset i Molde kommune. I Handlingsprogrammet til NTP låg det likevel inne 200 mill. kroner i programområdemidlar til bypakke Kristiansund. Dette gir grunnlag for arbeid med ei forenkla bypakke framover. Status og vidare arbeid for bypakker i Møre og Romsdal per mai 2018: Bypakke Ålesund Etter intenst arbeid i 2017, blei fagleg grunnlag for bypakke Ålesund ferdigstilt frå SVV og sak om Bypakke Ålesund trinn 1 lagt fram til politisk behandling i Ålesund kommune og MRFK våren Pakka hadde då eit omfang på i underkant av 3,3 mrd. kroner, MRFK sin finansieringsdel var på til saman 164 mill. kroner fordelt likt

6 på investering og drift, og MRFK sitt garantiansvar omfatta mill. kroner. Sak SA-15/18 i møte blei vedteke i samferdselsutvalet slik den var lagt fram frå administrasjonen, men med eit nytt punkt 24 om det prinsipielt urimelege i garantiansvaret fylkeskommunane har for statleg og kommunal infrastruktur. Det blir bede om ei prinsippsak ovanfor Stortinget så snart som råd. Det blei og fremma eit oversendingsforslag angåande framtidige kollektivkostnadar. Formannskapet i Ålesund handsama bypakke Ålesund trinn 1 i sak 020/18 i formannskapet Saka blei vedteke slik administrasjonen hadde lagt den fram. I sak 022/18 i Ålesund bystyre vart det vedteke endringar i saka som omfatta Brosundtunnelen på anslagsvis 600 mill. kroner, tenkt finansiert gjennom auka bompengeinntekter. Brosundtunnelen er heilt i innleiande fase av planarbeidet. Reguleringsplan må vere på plass før ein har kostnadsberekningar på +/- 10 prosent for prosjektet. Når det er på plass må SVV gjere nye trafikkberekningar, nye inntektsberekningar og nye finansieringsanalyser. Dette vil ta tid, og det blir no arbeidd i trepartssamarbeidet for å finne ein veg vidare for bypakke Ålesund. På denne bakgrunnen blei saka om bypakke Ålesund trinn 1 som var planlagt fremma i fylkesutvalet , og i fylkestinget utsett. Inntil ein veit noko meir om vidare framdrift og innhald, må prioriteringane i investeringsprogrammet som gjeld bypakke Ålesund stå ved lag. Bypakke Molde MRFK har ikkje vore involvert i arbeid med bypakke Molde etter at NTP og Handlingsprogrammet til NTP blei lagt fram. Det er derfor ikkje nye opplysningar/endringar i pakka samanlikna med det som sto ved førre behandling av investeringsprogrammet. Det sto då: Kostnadane i bypakke Molde kan vere noko usikre fordi det har kome inn mange nye element knytt til bytunnel og Møreaksen sidan siste vedtak i Molde kommunestyre i Vedtaket var likevel tufta på ei bypakke utan kostnadar til bytunnel. Kostandane var då 2,6 mrd. kroner. Dersom ein tek utgangspunkt i dette vedtaket vil fylkeskommunen sin del av investeringane på 5 prosent utgjere om lag 65 mill. kroner, men vil truleg ikkje vere aktuelt før i Prioriteringane må derfor også her stå som i førre investeringsprogram Bypakke Kristiansund: MRFK har heller ikkje vore involvert i arbeid med bypakke Kristiansund etter at NTP og Handlingsprogrammet til NTP vart lagt fram. Det same vil derfor gjelde for bypakke Kristiansund, at dei same prioriteringane må stå ved lag. Det er svært viktig at prioriteringane knytt til bypakkene står ved lag i investeringsprogrammet. Dersom fylkeskommunen ikkje kan gå inn med finansiering, kan det bety problem med å få gjennomslag for bypakken hos sentrale styresmakter. Det er ikkje eksempel på bypakker delfinansiert med bompengar der fylkeskommunen ikkje har vore ein av finansieringspartane. Vidare kan det bli stilt spørsmålsteikn ved miljøprofilen dersom fylkeskommunen som kollektivansvarleg ikkje er ein reell part i bypakkene. Grunnlag for utplukk og prioritering i nytt programområde Prosjekta som no er lagt inn i det nye programområdet «bypakker/ prosjekt innanfor geografisk avgrensing for bypakkar» i investeringsprogrammet er prosjekt som faller innanfor kartutsnitta som ligg på kvar enkelt by under

7 Prioritering er gjort med bakgrunn i korleis prioritet dei ulike prosjekta hadde i førre investeringsprogram, kva for tiltak som hadde midlar i 10-årsperioden og med vektlegging av gang- og sykkelvegtiltak. Med unntak av oppgradering av fortau i Kristiansund, er det ikkje midlar til nokon av tiltaka i investeringsprogramperioden. Tabell 2 - Bypakkar/prosjekt innanfor geografisk avgrensing for bypakkar i perioden (tal i mill.kroner) Pri. Kommune Tiltak Kristiansund 2 Molde 3 Ålesund 4 Ålesund 5 Kristiansund 6 Ålesund Venta totalkostnad Oppgradering av fortau langs fylkesveg 7,0 10,0 Tilrettelegging G/S på strekninga Sandvegen - Parkvegen (x Julsundvegen - x Øvre veg) fv ,0 Tilrettelegging G/S på strekninga Volsdalen - Hessa. Fv ,0 Ellingsøy, Bjørge, fv ,0 Langveien x Marstrands gate, fv ,0 Hatlaåstunnelen - Hatlane skole, fv ,0 7 Ålesund Blindheimshallen- Flisnes, fv ,4 8 Kristiansund Kollektivtiltak 98,0 9 Molde Kollektivtiltak 25,0 10 Ålesund Kollektivtiltak 25,0 Uprioritert Ålesund Hessa, TS-tiltak, fv ,0 Ålesund Hatlane skole-sunnmøre museum gangfeltsikring og fortau, TS-tiltak, fv Molde Parkvegen x Øvre veg, TS-tiltak, fv Sandvegen ved A.Krohgs gt. og kryss med Bj.stjerne Bj.sonsveg. TS-tiltak, Molde fv ,0

8 Programområda Fornying Samferdselsutvalet vedtok i sak SA-19/17 at det skal utarbeidast eit fornyingsprogram for fylkesvegnettet i Møre og Romsdal. Fornyingsprogrammet skulle innarbeidast som eige programområde i investeringsprogrammet for Møre og Romsdal fylkeskommune. Statens vegvesen har ut i frå tilstandsvurdering av vegnettet utarbeidd ei liste over aktuelle prosjekt for Prosjekta er lista opp i uprioritert rekkefølgje, sortert etter vegnummer. Statens vegvesen må vurdere tilstanden på vegnettet før dei kan gje fagleg tilråding. Det kan derfor bli endringar i denne lista. Statens vegvesen si tilråding er å sette av 50 mill. kroner årlig til fornyingsprogram i investeringsprogramperioden. Sjølv om dette er svært viktige tiltak for fylkesvegnettet, ser det ikkje ut til å vere rom for fleire år med forsterking/fornying av vegstrekningar enn det som ligg i økonomiplanvedtaket for , dvs. 50 mill. kroner i 2018 og 50 mill. kroner i Konsekvensen av dette er ytterlegare forfall på fylkesvegnettet. Tabell 3 Aktuelle prosjekt fornying i uprioritert rekkefølge (tal i mill. kroner). Funksjonsklasse jf. Fv. Kommune Prosjekt Venta kostnad T-63/14 26 Ulstein Dimna 2 D 40 Volda Steinsvik-Folkestad 8 D 60 Stranda Røyr - Ljønibbetunnelen 3,0 A 62 Nesset Tjelle Rød 3,5 A Gamle Rønneberg-krysset 63 Norddal Storsvingen 2,0 C 63 Norddal Gudbrandsjuvet-Trollstigen 24,0 C 63 Rauma Trollstigen-Isterdal 8,0 C 63 Stranda Geirangerfjellet-Korsmyra 60,0 C 64 Fræna Malme - Moen rundkj. 2,5 A 73 Sykkylven Andestad - Ramstaddalen 8,0 D 77 Sykkylven Fet - Hole (Vallavegen) 3,5 D 95 Norddal Døvingsida 14 D 107 Skodje Stavset-Taftesund 10,0 C 110 Skodje Digerneset - Mørkeset 6,0 D 150 Haram Haramsøya 20,0 D 191 Nesset Osen-Øverås 3,0 D 210 Sandøy Huse - Myklebust (Harøya) 3,0 D 215 Fræna Sommernes - Malme 5,0 B 247 Averøy Kårvåg-Kvernes 30,0 D 268 Kristiansund Kvalvikveien 3,0 D Holmsundbrua - Kjøl 279 Eide (Svanvika) 3,5 B

9 289 Gjemnes Torvikdalen 4,0 C 314 Sunndal Gjøra-Hafsås 7,0 D og E 357 Aure Torset-Åkvika 10,0 E 651 Volda Austefjorden 7 D 655 Ørsta Norangsdalen 2,0 C 660 Nesset Vistdalsheia 16,0 D 671 Surnadal Åsbøen Svinvik 4,8 D 671 Surnadal Markussteinen - Todalshaug 3,7 D Sagvågen - Straumsvik 680 Aure skole 3,0 A 669 Smøla Hopen-Edøy 35,0 D 680 Aure Festbugen/Brekkvegen 5,0 B

10 Ferjekaier, inkl. landareal Behovet for vedlikehald og utbetringar på ferjekaier er omfattande dei komande åra. På ein stor del av ferjekaiene er det behov for å gjere tiltak ut over ordinært vedlikehald, både som følgje av tilstand og i samband med tilpassing til nytt materiell i nye ferjeanbod. Det kan vere behov for forsterking, utskifting av element eller fornying av heile ferjekaianlegget, inklusive landområdet. Desse tiltaka må finansierast gjennom investeringsbudsjettet og prioriterast i investeringsprogrammet då det ikkje er rom for dette i dei årlege drifts og vedlikehaldsbudsjetta. Ferjestorleik, type og frekvens er viktige element i dei nye ferjeanboda, dette påverkar også investeringsbehov og vedlikehaldsbehov i forhold til ferjekaier og landareal. Nærare om investeringsbehov som følgje av ferjeanbod Samferdselutvalet vedtok samrøystes at fylkesrådmannen skulle starte arbeidet med utlysning av ferjeanbod i høve til rekkjefølgja i sak SA-56/16. Sulapakka er under bygging og skal ha oppstart miljøferje Vidare framdrift for utlysing av ferjeanboda går fram av tabell 4. Tabell 4 Framdrift utlysing ferjeanbod Ferjepakke Anbodsutlysing Oppstart kontrakt Tiltak infrastruktur - oppstart kapasitet Tiltak infrastruktur oppstart miljøferje Sulapakka Avtale inngått / 2019/ / Nordmørspakka Avtale inngått Romsdal Utlyst / * (Sølsnes- Åfarnes og Aukra - Hollingsholm) Indre Sunnmøre Medio ** (Eidsdal Linge og Stranda Liabygda) Ytre Sunnmøre Primo / ** Ytre Ultimo ** - * ikkje behov for ombygging (overgangsfartøy tom ) **under utarbeiding Tabellen viser dei ulike anbodspakkane, utlysningstidspunkt, oppstart av ny kontrakt, oppstartstidspunkt for behov av auka kapasitet og oppstart av miljøferje. Enkelte samband i pakkane har avvikande oppstart frå resterande samband, og dette kan løysast ved bruk av prisa opsjon. Slik det går frem av sak SA-56/16 vil kravspesifikasjonen knytt til den enkelte anbodspakke leggast fram som eigne saker før kvar utlysning. For dei sambanda som skal ha miljøferje blir ferjeanboda lyst ut utan spesifiserte løysingar for miljøteknologi. Dette gjer det svært vanskelig å anslå kva tilpassingar som må gjerast, og kostnader knytt til dette, før kontrakt er signert. Dette gjer at kostnadene knytt til tilpassing til miljøferjer for framtidige anbod er særs usikre.

11 Kostnadene vil i stor grad avhenge av kva for miljøløysingar som vert tilbydd i anboda. Det er gjort grove kostnadsestimat for tilpassing til miljøferjer for dei sambanda som er aktuelle for miljøferjer. Kostnadene er i hovudsak lagt inn på «pakkenivå» og fordelt mellom: - Kostnader til utbetring av kaier (uavhengig av miljøfartøy) - Kostnader knytt til tilpassing til miljøferje Når det gjeld miljørelaterte kostnader og kostnader for automatisk billettering, har det vore estimert ein kostnad på i snitt 4-5 mill. kroner per kai for framføring av straum til eit gitt punkt på ferjekaia, samt om lag 1 mill. kroner per kai for tilrettelegging for AutoPass i form av straum og fundament til eventuelle galgar. Resterande «miljøkostnader» til eventuelle batteribankar, lade- og fortøyingsutstyr osv. er reiarlaget sitt ansvar og omfatta av ferjedriftskontrakten. Desse kostnadene kjem til utbetaling som eingangsbeløp tidleg i kontraktsperioden og må reknast som investeringskostnader og dermed inngå i investeringsprogrammet. Møre og Romsdal fylkeskommune har søkt Enova om støtte under programmet «Infrastruktur i kommunale og fylkeskommunale transportjenester». Dette er investeringsstøtte som dekker delar av kostnaden til nødvendig infrastruktur for miljøvenleg framdriftsteknologi. Dette kan for eksempel vere ladeinfrastruktur til ferjedrifta slik som oppgradering av straumnett, batteribuffare på land, ladeløysningar, automatiske fortøyingssystem og andre nødvendige oppgraderingar av landanlegg. Møre og Romsdal fylkeskommune har fram til no fått innvilga støtte i størrelsesorden 220 mill. kroner. Denne summen dekker inntil 40 % av dei faktiske kostnadane som fylkeskommunen har til dei nemnte komponentane. Støtte frå Enova er helt avgjerande for at Møre og Romsdal fylkeskommune skal kunne vere med å realisere det grøne skiftet. Sjølv med denne støtta frå Enova opplever fylkeskommunen ein betydelig meirkostnad som følgje av miljøkrava som er stilt for nye ferjekontraktar. Framlegg til samla prioriteringar innan programområde ferjekai inkludert landområder går fram av tabell 5. Tabell 5 Prioriteringar ferjekaier (inkl. landområder) i perioden (tal i mill. kroner) Tiltak MÅtiltak/ binding Sum Venta totalkostnad Sulapakken: Sulesund fk. 3,4 10,0 10,0 130,0 Sulapakken: Hareid, Sulesund, Magerholm og Sykkylven fk, utbetring av kaier. 3,4 5,0 5,0 30,0 Sulapakken: Tilpassing til batteridrift/ miljøvenlege fartøy 3,4 91,5 77,0 168,4 168,4 Nordmørspakken: Seivika, Tømmervåg, Edøya, Sandvika, og Hennset fk, utbetring av kaier. 3, 4 110,0 45,0 155,0 200,0

12 5 Nordmørspakken: Tilpassing til batteridrift/ miljøvenlege fartøy 3,4 226,6 226,6 226,6 6 Småge fk. 1 2,0 26,0 28,0 28,0 Indre Sunnmørspakken del 1: Linge fk. og 7 Eidsdal fk. 1,4 15,0 110,0 25,0 150,0 150,0 Indre Sunnmørspakken: Tilpassing til batteridrift/ 8 miljøvenlege fartøy 4 131,3 131,3 131,3 Ytre Sunnmørspakken: Voksa fk., Larsnes fk., Kvamsøy fk. og 9 Åram fk. 1 15,0 155,0 170,0 170,0 Romsdalspakken del 1: Åfarnes, Sølsnes, Aukra og 10 Hollingsholm fk. 1,4 25,0 85,0 10,0 120,0 120, Romsdalspakken: Tilpassing til batteridrift/ miljøvenlege fartøy 4 112,5 112,5 112,5 Ytre/ Utasundspakken: Orten, Sandøy, Brattvåg fk ,0 113,0 113,0 Indre Sunnmørspakken del 2: Linge fk., Eidsdal fk. og Stranda fk landområde (1) 0,0 130,0 Romsdalspakken del 2: Molde fk. Vest (Sekken) og Sekken fk. (1) 0,0 88,0 Sum 216,5 122,0 268,6 236,0 546, ,8 Sulapakken: Sulesund fk. Binding som følge av inngått kontrakt og politisk vedtak. Ny kai og tiltak for betre trafikkregulering skal vere klar til oppstart av ny kontraktsperiode Restfinansiering på 10 mill. kroner i Sulapakken: Hareid, Sulesund, Magerholm og Sykkylven fk, utbetring av kaier Binding som følge av inngått kontrakt og politisk vedtak. Gjeld kostnader til ny lengre bru og breiddeutviding tilleggskai på Sykkylven fk., samt oppdragsgjevar sin del av eventuell tilpassing på kaiene. Restfinansiering på 5 mill. kroner i Sulapakken: Tilpassing til batteridrift/miljøvenlege fartøy Binding som følge av inngått kontrakt og politisk vedtak. Gjeld investeringskostnader til batteribank, automatisk fortøying, ladeplugg, prosjektering, nettoppgradering og framføring av straum, jf. kontrakt med Fjord1

13 (gjennomføringsansvar hos reiarlaget). Fordeling av kostnader per år iht. kontrakt, totalt 168,4 mill. kroner. Ekstern finansiering frå Enova på delar av beløpet (tilskudd på ca. 52 mill. kroner). Tilskott frå Enova er lagt til ramma (sjå heilt sist i investeringsprogrammet). Nordmørspakken: Seivika, Tømmervåg, Edøya, Sandvika, og Hennset fk, utbetring av kaier Binding som følge av inngått kontrakt og politisk vedtak. Behov for tiltak på kaiene pga nye (miljø)ferjer i sambanda, jf. politisk vedtak og pga. tilstand. Kostnader på totalt 155 mill. kroner i perioden gjeld nye tilleggskaier, liggekaier, oppdragsgjevar sin del av ev. tilpassing på kaiene (5 mill. kroner i tildeling i 2018). Utbetring av Hennset ferjekai er føresett utsett til etter investeringsprogramperioden. Småge fk. MÅ-tiltak pga. av tilstand. Behov for ny tilleggskai. Kostnader estimert ved forenkla anslag (snittprisar) til totalt 28 mill. kroner. Estimert prosjektering/bygging i 2021 og Indre Sunnmørspakken del 1: Linge fk. og Eidsdal fk. MÅ-tiltak pga. tilstand og binding som følge av politisk vedtak. Behov for nye kaier som kan ta i mot større (miljø)ferjer, samt oppdragsgjevar sin del av eventuell tilpassing på kaiene. Kostnader estimert ved forenkla anslag (snittprisar) til totalt 150 mill. kroner. Estimert prosjektering/bygging i Indre Sunnmørspakken: Tilpassing til batteridrift/miljøvenlege fartøy Binding som følge av politisk vedtak. Gjeld investeringskostnader til batteribank, automatisk fortøying, ladeplugg, prosjektering, nettoppgradering og framføring av straum. Gjeld 4 kaier: Eidsdal, Linge, Stranda, Liabygda. Totalkostnad estimert ved forenkla anslag (snittprisar) til 131,1 mill. kroner. Ventar ekstern finansiering frå Enova på delar av beløpet (40 % av nettobeløpet er lagt til ramma som Enova-tilskott heilt sist i investeringsprogrammet). Beløpa er svært usikre. Ytre Sunnmørspakken: Voksa fk., Larsnes fk., Kvamsøy fk. og Åram fk. MÅ-tiltak pga. tilstand. Behov for nytt anlegg på Larsnes fk pga. tilstand (kostnad ca. 55 mill. kr). Forlenge tilleggskai og ny brubås på Åram fk., dersom behov ved ny ferje (kostnad ca. 40 mill. kroner). Behov for nytt anlegg på Voksa fk pga tilstand (kostnad ca. 60 mill. kr). Utvide brubås på Kvamsøy fk. (avhengig av type ferje. Kostnad ca. 15 mill. kr). Totalkostnader grovt estimert til 170 mill. kroner. Romsdalspakken del 1: Åfarnes, Sølsnes, Aukra og Hollingsholm fk. MÅ-tiltak pga. tilstand og binding i form av politisk vedtak. Gjeld ny tilleggskai og liggekai på Sølsnes fk og ny tillleggskai på Åfarnes fk. jf. PNS-2/18 (kostnad ca. 95 mill. kr). Breiddeutviding av tilleggskaier på Aukra og Hollingshom fk, (kostnad ca. 25 mill. kr). I tillegg kjem oppdragsgjevar sin del av eventuell tilpassing på kaiene for miljøferjer. Totalkostnader grovt estimert til omlag 120 mill. kroner. Romsdalspakken: Tilpassing til batteridrift/miljøvenlege fartøy Binding som følge av politisk vedtak.

14 Gjeld investeringskostnader til batteribank, automatisk fortøying, ladeplugg, prosjektering, nettoppgradering og framføring av straum. Gjeld 4 kaier: Åfarnes, Sølsnes, Aukra, Hollingsholm. Totalkostnad estimert ved forenkla anslag (snittprisar) til 112,5 mill. kroner. Ventar ekstern finansiering frå Enova på delar av beløpet (40 % av nettobeløpet er lagt til ramma som Enova-tilskott heilt sist i investeringsprogrammet). Beløpa er svært usikre. Ytre/ Utasundspakken: Orten, Sandøy, Brattvåg fk. MÅ-tiltak pga. tilstand. Gjeld ny tilleggskai, nytt landkar og bru på Brattvåg fk (35 mill. kroner), ny tilleggskai og ny brubås på Orten fk (53 mill. kroner), samt ny tilleggskai på Sandøy fk (25 mill. kroner). Pga. tilstand må tiltaka gjennomførast i investeringsprogramperioden. Indre Sunnmørspakken del 2: Linge fk., Eidsdal fk. og Stranda fk landområde Ikkje midlar til dette i investeringsprogramperioden. Behov for større utbetring av landområdet på Linge fk og mindre tiltak på landområdet på Eidsdal fk og på Stranda fk. Behov for reguleringsplan. Tiltak er ikkje avklara. Tiltak på Linge fk. kan kategoriserast som MÅ-tiltak ut i frå trafikksikkerheit. Totalkostnader grovt estimert til 130 mill. kroner. Romsdalspakken del 2: Molde fk. Vest (Sekken) og Sekken fk. Ikkje midlar til dette i investeringsprogramperioden. Gjeld ny kai i Molde (Sekkenferja), samt tilleggskai på Sekken. MÅ-tiltak pga. tilstand. Totalkostnader estimert ved forenkla anslag (snittprisar) til 88 mill. kroner. Oversikta viser at Møre og Romsdal fylkeskommune står ovanfor store kostnader knytt til ferjekaier i åra som kjem. Samla sett er det behov er å gjennomføre tiltak på ferjekaiene våre for over 1,5 mrd. kroner i perioden (ut i frå tilstand eller utbetringar som følgje av realisering av nye anbod).

15 Bruer På ein del bruer er det behov for å gjere tiltak ut over ordinært vedlikehald i vedlikehaldsprogrammet. Dette er omfattande vedlikehald, forsterking, ombygging eller nybygg som må finansierast gjennom investeringsprogrammet. Prioritering av tiltak er gjort med grunnlag i tilstandsvurdering og vurdering av grad av hast. Omfang av skade, kostnad og vidare etterslep vil generelt auke dersom ein skyv tiltak ut i tid. Dei økonomiske rammene strekker ikkje til for å dekkje behova. Dette medfører at utbetring av fleire prioriterte bruer vert skyvd ut i tid. Framlegg til samla prioriteringar innan programområde bruer går fram av tabell 6. Tabell 6 Bruer - prioriteringar i perioden (tal i mill. kroner) MÅtiltak/ Pri. Tiltak binding Sum Venta totalkostnad 1 Div. utbetringstiltak, bruer 4 25,0 25,0 76,0 2 Nerlandsøybrua (Herøy) 1,4 50,0 100,0 60,0 210,0 442,1 3 Steinvågbrua (Ålesund) 1,3 21,7 21,7 36,7 4 Jensholmbrua (Herøy) 1,3 3,0 3,0 13,0 5 Rundebrua (Herøy) 1 30,0 30,7 60,7 60,7 6 Hulvågbrua (Eide) 1 15,0 15,4 30,4 30,4 7 Åndalsnes (Rauma) 1 15,0 5,0 20,0 20,0 8 Vikelvbrua (Ørsta) 1 3,5 3,5 3,5 9 Honndalsbrua (Sande) 1 5,9 5,9 5,9 Sållåsundbrua 10 (Solheimssundbrua) (Aure) 1 18,6 18,6 18,6 11 Kalvassbrua (Volda) 1 8,0 8,0 8,0 12 Giskebrua (Giske) 1 18,7 30,0 48,7 48,7 13 Kulisvabrua (Smøla) 1 29,2 29,2 29,2 14 Remøybrua (Herøy) 1 5,0 5,0 442,1 15 Mjosundbrua (Aure) 1 3,1 3,1 3,1 16 Bolsøybrua (Molde) 1 48,6 48,6 48,6 Sum 49,7 119,4 169,7 86,7 115,9 541,4 Alle tiltaka i tabellen med unntak av div. utbetringstiltak bruer er MÅ-tiltak.

16 Div. utbetringstiltak, bruer Samferdselsutvalet vedtok i sak SA-51/16 plan for utbetring av nedklassifiserte vektgrenser for fylkesvegbruer. Dette er i første rekke tiltak for å sikre framkome for tungtrafikk og er dermed ikkje kategorisert som MÅ-tiltak. Det er ikkje funne rom for å ferdigstille desse tiltaka innanfor dei gjeldande økonomiske rammene. Detaljert orientering om utbetring av div. bruer kjem i eiga sak til samferdselsutvalet i haust. Nerlandsøybrua (Herøy) MÅ-tiltak pga. tilstand. Nerlandsøybrua sin tilstand tilseier at det er behov for ny bru. Totalkostnad er førebels sett til 442 mill. kroner som er prisjustert P50 (374 mill kr) i anslaget for brualternativ 10 (20 meters seglingshøgde). Fylkestinget vedtok i T- 25/17 å ta ned kostnadane på Nerlandsøybrua og søkje andre bruløysingar for å krysse Vaulane. Vidare vedtok fylkestinget at ein skulle undersøke tilstanden til Nerlandsøybrua og Remøybrua for om mogleg finne tiltak som kan forlenge levetida på bruene. Etter ekstern gjennomgang vedtok Samferdselsutvalet i sak SA-19/18 vedlikehaldsstrategi for å bevare brua med sikte på ny bru innan 5-6 år, og vidare at det skal leggast fram ei sak til møte i Samferdselsutvalet der ulike alternativ for kryssing blir framlagt. Vidare bad plannemnda for samferdselsutbygging i møte den om at planlegging av alternative løysingar for Nerlandsøybrua blir prioritert slik at fylkestinget kan ta stilling til prioritering og finansiering ved neste budsjettbehandling i desember. Reguleringsplanen for bru med 20 m seglingshøgde er ferdig. Planen vil jf. sak T- 18/18 no bli sendt til kommunen for offentleg ettersyn med merknad om at anna løysing kan bli valt under fylkestinget si behandling i desember. Kostnadstala i investeringsprogrammet samsvarar med vedtatt økonomiplan med totalt 210 mill. kroner i perioden. Dette betyr at det per no ikkje er finansiering til bygging av den brua som det no blir planlagt (avvik på om lag 232 mill. kroner). Steinvågbrua (Ålesund) MÅ-tiltak og binding pga. oppstarta arbeid. 21,9 mill. kroner i 2019 er restfinansiering av oppstarta arbeid jf. SA-8/18. Det vil bli vurdert om det er mogleg å henge på gangbru etter gjennomført reparasjon. Jensholmbrua (Herøy) MÅ-tiltak og binding pga oppstarta arbeid. 3 mill. kroner i 2019 til restfinanisering av oppstarta arbeid. Rundebrua (Herøy) MÅ-tiltak pga. tilstand. Utvide og oppgradere/fornye dagens KB-anlegg (katodisk korrosjonsbeskyttelse). Totalkostnad er grovt estimert til 60,7 mill. kroner. SVV tilrår byggestart innan Hulvågbrua (Eide) MÅ-tiltak pga. tilstand. Reparasjon/forsterking av tverrberarar. Vurdere behov for KB-anlegg (katodisk korrosjonsbeskyttelse). Totalkostnad er grovt estimert til 30,4 mill. kroner. Åndalsnes (Rauma) MÅ-tiltak pga. tilstand.

17 Ny bru. Eks. bru er bygd i Også relevant å prioritere mtp. framkome for tungbilar. Totalkostnad er grovt estimert til 20 mill. kroner. Vikelvbrua (Ørsta) MÅ-tiltak pga. tilstand. Ny bruoverbygning med nytt rekkverk. Kan vere aktuelt å skifte ut landkar. Totalkostnad er grovt estimert til 3,5 mill. kroner. Honndalsbrua (Sande) MÅ-tiltak pga. tilstand. Utskifting til kulvert eller ny platebru. Totalkostnad er grovt estimert til 5,9 mill. kroner. Sållåsundbrua (Solheimssundbrua) (Aure) MÅ-tiltak pga. tilstand. Forsterking av midtspennet i brukassa. Totalkostnad er grovt estimert til 18,6 mill. kroner. Kalvassbrua (Volda) MÅ-tiltak pga. tilstand. Ny bru. Platebru som må løftast litt. Lengde 13-14m. Hydrologirapport må avklare behovet for bruhøgde. Også relevant å prioritere mtp. framkome for tungbilar. Totalkostnad er grovt estimert til 8 mill. kroner. Giskebrua (Giske) MÅ-tiltak pga. tilstand. Behov for førebyggande tiltak. Vurdering om å kle inn betongen vil vere eit alternativ for å forseinke kloridinntrenging og utsetje KB-anlegg (katodisk korrosjonsbeskyttelse). Kloridmålingane frå 2017 vil vise utviklinga og vere avgjerande for kva tiltak som blir valt. Elles mekanisk reparasjon og vurdere fugebytte. Erosjonssikring ved begge landkar. Totalkostnad er grovt estimert til 48,7 mill. kroner. Kulisvabrua (Smøla) MÅ-tiltak pga. tilstand. Overflatebehandling på stålbjelkar, reparasjonar på betongdekke, vurdere utskifting av rekkverk. Ny kantdragar kan vere nødvendig. Totalkostnad er grovt estimert til 29,2 mill. kroner. Remøybrua (Herøy) MÅ-tiltak pga. tilstand. Tilstand tilseier at det er behov for ny bru. Det er føresett at kostnadene vil vere tilsvarande som for Nerlandsøybrua, dvs. 442 mill. kroner. Føresetnad om at det vert konkludert med at det skal byggast ny bru, men at oppstart bygging kan utsetjast til Prosjektering i Tett oppfølging er nødvendig for å vurdere tilstand og behov for tiltak undervegs. Mjosundbrua (Aure) MÅ-tiltak pga. tilstand. Overflatebehandling av stålkonstruksjonar. Totalkostnad grovt estimert til 3,1 mill. kroner. Bolsøybrua (Molde) MÅ-tiltak pga. tilstand.

18 Kle inn, alternativt KB-anlegg (katodisk korrosjonsbeskyttelse). Val av teknisk løysing pågår. Kostnader er ikkje kostnadsrekna, men grovt estimert til 48,6 mill. kroner. Endringar samanlikna med økonomiplan: Nerlandsøybrua (Herøy): Kostnadstala samsvarer med økonomiplan, men er skyvd eitt år ut i tid grunna endring i forventa framdrift. Vikelvbrua (Ørsta): Estimert kostnad 3,5 mill. kroner i 2020 knytt til ny bruoverbygning med nytt rekkverk (MÅ-tiltak pga tilstand). Tunnelar Tabell 7 Utbetringar tunnelar prioriteringar i perioden (tal i mill. kroner) MÅtiltak/ binding Pri. Tiltak Sum Venta totalkostnad 1 Godøytunnelen (Giske) 1,2,3,4 85,0 85,0 411, Tiltak etter gj.førte inspeksjonar 1,2 3,0 3,0 3,0 3,0 15,0 27,0 30,0 Tiltak etter tunnelsikkerheitsforskrifta (1),2 0,0 750,0 Utbetringstiltak i tunnelar i MR (1) 0,0 310,0 Sum 88,0 3,0 3,0 3,0 15,0 112,0 Godøytunnelen (Giske) Kostnader og gjennomføring knytt til utbetring av Godøytunnelen er i samsvar med gjeldande økonomiplan. Kostnadsramme for prosjektet er prisjustert til kroner. I sak U-76/17 blei det vedtatt at Statens vegvesen rår over styringsramma (totalkostnad minus reservepost på 10 %). Eventuell bruk av reserveposten må godkjennast av fylkeskommunen ved samferdselssjefen. Tiltak etter gjennomførte inspeksjonar MÅ-tiltak som følge av tilstand og binding som følge av krav i lov/forskrift. I investeringsprogrammet er det satt av 3 mill. kroner årleg til strakstiltak i tunnelar etter 6-årig sikkerheitsinspeksjon iht. forskrift, og som ikkje kan vente til større utbetring av tunnelen skal skje. Tiltak etter tunnelsikkerheitsforskrifta Tunnelsikkerheitsforskrifta gjeld for alle fylkesvegtunnelar over 500 meter og med ÅDT på 300 eller meir. Kostnader knytt til å oppfylle forskrifta på fylkesveg i Møre og Romsdal er estimert til omlag 750 mill. kroner (utan Godøytunnelen). Frist for gjennomføring av tiltak er Tiltak etter tunnelsikkerheitsforskrifta er først og fremst binding etter krav i lov og forskrift, men kan og vere MÅ-tiltak i form av at det er risiko for at veglenker blir stengt dersom tiltak ikkje blir utført. Fylkestinget vedtok i sak T-25/17 «Investeringsprogram for fylkesvegar » at «tiltak etter tunnelsikkerhetsforskrifta for åra 2020 og 2021 til saman 431,7 mill. kroner vert teke ned. Framdrifta etter 2019 må følgje overføringane frå staten.»

19 I statsbudsjettet for 2018 vart Møre og Romsdal fylkeskommune tilført 49,9 mill. kroner i kompensasjon for auka kostnader knytt til tunnelsikkerheitsforskrifta. Dette er altså på langt nær tilstrekkeleg til å dekke utfordringa knytt til sikring og oppgradering av tunnelane i Møre og Romsdal. Fylkeskommunane vil truleg få tilført midlar frå staten til tunnelsikring også for 2019, men deretter er det ingen lovnader om forlenging av midlane. Innanfor gjeldande økonomiske rammer er det ikkje midlar til å gjennomføre tiltak etter tunnelsikkerheitsforskrifta i investeringsprogramperioden. Dette betyr at fylkestinget set strek etter Godøytunnelen. Til no er det brukt om lag 620 mill. kroner til tunnelutbetringar (Godøytunnelen og Fannefjordtunnelen), medan staten har overført omlag 250 mill. kroner i kompensasjon for auka kostnader til tunnelsikring. Utbetringstiltak tunnelar i MR For dei tunnelane som ikkje er omfatta av tunnelsikkerheitsforskrifta vil det og vere behov for utbetringar, kostnaden for desse er estimert til 310 mill. kroner. Det er ikkje midlar til dette i investeringsprogramperioden. Tiltak for om lag 200 mill. var opphavleg med i opprustingsplanen i høve krava i forskrifta, men gjeld tunnelar med ÅDT < 300. Det bør likevel vurderast om dette skal gjennomførast, etter gjennomført risikovurdering. Innanfor gjeldande økonomiske rammer er det ikkje midlar til å gjennomføre slike tiltak i investeringsprogramperioden. Møre og Romsdal fylkeskommune har i tillegg mange tunnelar med skilta fri høgde 4 meter eller lågare, noko som skapar utfordringar for næringstransporten på desse vegane. Innanfor gjeldande økonomiske rammer er det heller ikkje midlar til å gjennomføre slike tiltak i investeringsprogramperioden. Utbetringar (Andre investeringar på veg/flaskehalsar) Tabell 8 Utbetringar (andre investeringar på veg/flaskehalsar) (tal i mill. kroner) Pri. Tiltak MÅtiltak/ binding Sum Venta totalkostnad 1 Div. mindre utbetringar 1,4 5,0 5,0 5,0 5,0 25,0 45,0 150,0 Skarabakken i Fosnavåg 2 (Herøy) 3,4 8,5 8,5 34,5 Kjørsvikbugen, bst (Aure) 3,4 10,0 10,0 18,5 4 Skulevegen (Giske) 4 6,0 6,0 6,0 Sum 23,5 5,0 5,0 5,0 31,0 69,5 Div. mindre utbetringar MÅ-tiltak og binding i form av politisk vedtak. Erfaring syner at utglidingar av murar og andre akutte tiltak kjem gjennom året, desse hendingane må ofte handterast som strakstiltak når dei kjem. I sak T-27/17 «Investeringsprogram for fylkesvegar » vedtok fylkestinget å sette av 15 mill. kroner/år i heile perioden til mindre utbetringar. På grunn av dei

20 økonomiske rammene er beløpet er redusert til 5 mill. kroner per år (jf. økonomiplan). Prioriteringslista vert å komme tilbake til i eiga sak. Skarabakken i Fosnavåg (Herøy) Binding i form av inngått kontrakt og politisk vedtak. Breiddeutviding og fortau. Restfinansiering på 8,5 mill. kroner i Kjørsvikbugen bst 2. (Aure) Binding i form av avtale om forskottering med Aure kommune, samt politisk vedtak. Fylkestinget vedtok i sak T-25/17: «Fv. 680 Kjørsvikbugen 2. byggesteg: 15 mill. kroner i 2021 slik at Aure kommune kan forskottere arbeidet og fullføre prosjektet som no er starta opp.» Prioriteringa er endra som følge av politiske vedtak. Fylkestinget vedtok Aure kommune sin søknad om forskottering i sak T-49/17. Prosjektet blir gjennomført i 2018/2019 og refusjon er venta utbetalt i (Refusjon forskottering er trekt frå ramma i 2023, sjå oversikt heilt sist i investeringsprogrammet). Skulevegen (Giske) Binding i form av politisk vedtak. Samferdselsutvalet vedtok i sak SA-10/18: «Fv. 129 Skulevegen i Giske kommune vert godkjent som eit forskoteringsprosjekt, i samsvar med sak SA-29/17 investeringsprogrammet og sak T-48/17 med inntil 6 mill. kroner, og ber om at dette blir innarbeidd i investeringsprogrammet.» Prioriteringa er dermed endra som følge av politiske vedtak. Søknad om forskottering frå Giske kommune vil bli lagt fram til behandling i fylkestinget etter at investeringsprogrammet er vedtatt.

21 Gang- og sykkelvegar Utbygging av gang- og sykkelvegnettet som eit verkemiddel for betre framkome, trafikksikring, folkehelse og klima er eitt av hovudmåla for innsats område Samferdsel i Fylkesplana. Fylkestinget vedtok i sak T-63/17 økonomiplan mill. kroner ekstra til gang- og sykkelvegar for kvar av åra 2018 og Rammer for åra etter 2019 er ikkje vedtatt og økonomiplan skal opp til ny behandling i juni Basert på tidligare års vedtak, har fylkestinget løyvd ei årleg ramme på 40 mill. kroner til utbygging av gang- og sykkelvegar. Dersom vil legg til grunn at løyving til gang- og sykkelvegar vil ligge på eit nivå på 40 mill. kroner årleg i investeringsprogramperioden, vil gang- og sykkelvegane i tabellen under kunne bli realisert i perioden. Ved lågare økonomiske rammer vil gjennomføring av prosjekt skyvast ut i tid. Tabell 9 Forslag til prioriterte gang- og sykkelvegprosjekt i perioden (tal i mill. kroner) Prosjekt MÅtiltak/ binding Sum Venta total kostnad Tiltak etter sykkelveginspeksjoner/ sykkeltilrettelegging 4,0 4,0 4,0 4,0 0,0 16,0 IA 1 Vindøla Røv (Surnadal) 3,4 20,5 15,0 35,5 49,6 2 Tunheim (Vanylven) 4 10,0 15,0 3,5 18,5 28,5 3 Kleive-Nesbøen (Molde) 4 10,0 8,5 18,5 28,5 4 Tornes-Kjørsvika (Fræna) 15,0 15,0 30,0 30,0 Bådalen Vebenstad 5 (Averøy) 10,0 30,0 10,0 50,0 50,0 Amdam - Giskemo (Ørskog) 6 (forskottering) 3,4 21,0 Brungot Mosflatevegen 7 (Ørsta) 30,0 30,0 30,0 Ringstad Korsbakken x fv (Stranda) 30,0 30,0 30,0 Ørsneset-Hjellegjerde 9 (Sykkylven) 20,0 20,0 20,0 10 Djupvika Nykrem (Herøy) 20,0 20,0 20,0 11 Sylte - Berdalsbrua (Norddal) 10,0 10,0 10,0 12 Garnes Dragsund (Ulstein) 10,0 10,0 10,0 Jevika - Hargaut-Hammervoll 13 (Nesset) 50,0 50,0 70,0 Sum 44,5 42,5 32,5 49,0 180,0 348,5 Tiltak etter sykkelveginspeksjonar/ sykkeltilrettelegging Utbetring av eksisterande gang- og sykkelvegar og anna sykkeltilrettelegging. Kan brukast som eigenandel ved søknad om statlege midlar til auka sykkelbruk (krav om 50 prosent eigenandel). Det er ikkje satt av midlar etter 2022 for å tilpasse til ramme på ca. 40 mill. kr i året, i samsvar med tidlegare politiske vedtak.

22 Vindøla Røv (Surnadal) Binding i form av utlysing og politisk vedtak. Samferdsutvalet vedtok i sak SA-22/18 at «Vindøla-Røv vert gjennomført i , utan senking av vegen med ein forventa totalkostnad på 46,2 mill. kroner.» Anslag er påplussa 10 % usikkerheit. (Prosjektet har 12 mill. kr i tildeling i 2018 og 2,3 mill. kr i 2017.) Tunheim (Vanylven) Binding i form av politisk vedtak. Samferdselsutvalet vedtok i sak SA-22/18 at «Tunheim vert gjennomført i Samferdselsutvalet ber om at prosjektet vert fremma som eiga sak på neste møte, med sikte på reduksjon av den anslåtte totalkostnaden på 26 mill. kroner.» På grunn av manglande kapasitet ved Universitetet i Bergen kan ikkje påkravde arkeologiske undersøkingar gjerast før våren Dette gjer at prosjektet ikkje kan startast opp før i Kleive-Nesbøen (Molde) Binding i form av politisk vedtak. Samferdselsutvalet vedtok i sak SA-22/18 at «Kleive-Nesbøen - vert starta opp i 2019». Reguleringsplan er godkjent i kommunen april Anslaget er påplussa 10 % usikkerheit. (Prosjektet har 10 mill. kr i tildeling i 2018.). Tornes-Kjørsvika (Fræna) Ferdig regulert av kommunen. «Missing link» i G/S-systemet. Kostnader er grovt estimert til 30 mill. kroner (det er ikkje rekna anslag). Estimert gjennomføring i , under føresetnad av ramme til G/S- vegar på 40 mill. kroner/år. Bådalen Vebenstad (Averøy) Reguleringsplan er forventa vedtatt i juni Kostnader er grovt estimert til 50 mill. kroner (det er ikkje rekna anslag). Estimert gjennomføring i , under føresetnad av ramme til G/S- vegar på 40 mill. kroner/år. Amdam Giskemo (Ørskog): Binding i form av inngått avtale om forskottering med Ørskog kommune og politisk vedtak. Kommunen forskotterer og står for bygging av g/s-vegen. Refusjon skal utbetalast innan 2023, jf. tidlegare vedtatt investeringsprogram. Utbetaling i 2023 og dermed endring i prioriteringa pga. tidlegare forskotteringsvedtak. (Refusjon forskottering er trekt frå ramma i 2023, sjå oversikt heilt sist i investeringsprogrammet). Brungot Mosflatevegen (Ørsta) Reguleringsplan forventa vedtatt i februar Kostnader er grovt estimert til 30 mill. kroner (det er ikkje rekna anslag). Estimert gjennomføring i 2023/2024, under føresetnad av ramme til G/S- vegar på 40 mill. kroner/år. Ringstad Korsbakken x fv. 81 (Stranda) Forlenging av tidlegare utbygd fortau. Ikkje regulert. Kostnader er grovt estimert til 30 mill. kroner (det er ikkje rekna anslag). Estimert gjennomføring i 2024/2025, under føresetnad av ramme til G/S- vegar på 40 mill. kroner/år. Ørsneset-Hjellegjerde (Sykkylven) Strekninga er skuleveg og har arbeidspendling til ferjekai. Kostnader er grovt estimert til 20 mill. kroner (det er ikkje rekna anslag). Estimert gjennomføring i 2024/2025, under føresetnad av ramme til G/S- vegar på 40 mill. kroner/år.