Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206

Transkript

1 ehelsegruppen Møteinnkalling Fra Departementsråd Bjørn-Inge Larsen Til E-helsegruppen Møteinnkalling E-helsegruppen Vel møtt Med vennlig hilsen Bjørn-Inge Møtetidspunkt og sted Tid: 23. juni 2015, kl. 12:00-15:00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206 Dagsorden Sak 13/15 Godkjenning av dagsorden og innkalling Saksdok. 14/15 Godkjenning av referat fra møte Forslag til vedtak: E-helsegruppen godkjenner referatet formelt fra møte , etter godkjenningsrunde på epost. Vedlegg 1: Referat fra møte /15 Orienteringer fra HOD Bjørn Inge Larsen, HOD, orienterer om aktuelle saker fra HOD. Kl (20 min) 16/15 Orientering fra Helsedirektoratet Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterer om aktuelle saker fra Hdir. Kl (20 min) Vedlegg 2: Status e- helse pr /15 Orientering fra sektoren Status arbeidet med framtidig organisering av IKTsamordning i kommunesektoren ved KS Status arbeidet med felles IKT-strategi for spesialiststhelstjenesten ved Gisle Fausanger Kl (10 min) (10 min) 18/15 Utredningen av Én innbygger - én journal Helsedirektoratet orienterer om status for arbeidet og legger frem Kl (30 min) 1

2 ehelsegruppen Møteinnkalling vurderinger knyttet til konseptalternativene. Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar saken til orientering, og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Vedlegg 3: Toppnotat Kaffepause 19/15 Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten Roar Olsen, Helsedirektoratet, orienterer om arbeidet med styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten. Hovedanbefalingene fra arbeidet legges frem i møtet. Kl (10 min) Kl (30 min) Vedlegg 4: Toppnotat Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar saken til orientering. 20/15 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kristine Brevik og Astrid Nyeng, Helsedirektoratet orienterer om: Kort om programmets formål, organisering og omfang Status på arbeidet med oppdragene «trygghets- og mestringsoppdraget» (utprøvingsprosjekter i utvalgte kommuner), avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer og m-helse. Det vil bli gitt eksempler på erfaringer fra noen få prosjekter. Kort om arkitekturarbeidet og konsekvenser for de ulike aktørene. Kl (35 min) Vedlegg 5: Toppnotat Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar informasjon om Nasjonalt velferdsteknologiprogram til orientering 21/15 Eventuelt Kl (15 min) Møter juni 12. november 2

3 Vedlegg 1 E-helsegruppen Møtereferat Referat fra møte 26.mars Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Torsdag 26.mars 2015 kl Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Helse- og omsorgsdepartementet Lars Bjørgan Schrøder Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bjørn Guldvog Helsedirektoratet Christine Bergland Helsedirektoratet Tone Bringedal Direktoratet for forvaltning og IKT Cathrine Lofthus Helse Sør-Øst RHF Thomas Bagley Helse Sør-Øst RHF Erik M. Hansen Helse Vest RHF Gisle Fauskanger Nasjonal IKT Trude Andresen KS Camilla Stoltenberg Folkehelseinstituttet (FHI) Håkon Grimstad Norsk Helsenett (NHN) Susann Bäckstrøm NST Magne Nylenna Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Forfall Jan Hjelle Kommunal- og moderniseringsdepartementet Odd Vegsund Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ingelin Killengren Direktoratet for forvaltning og IKT Lars Vorland Helse Nord RHF Bjørn Nilsen Helse Nord RHF Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Herlof Nilssen Helse Vest RHF Peder Olsen Helse Sør-Øst RHF Torbjørg Vanvik Helse Midt-Norge RHF Jan Eirik Thoresen Helse Midt-Norge RHF Inga Nordberg Helsedirektoratet (Nasjonalt porteføljekontor) Øvrig tilstedeværelse (bisittere) Bjørn Astad Geir Stene-Larsen Frode Myrvold Elena Carreno Anders Westlie Kristian Skauli Vidar Kårikstad Marit Lie Marianne van der Wel Petter Øgar Jannicke Weum Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet 1

4 E-helsegruppen Møtereferat Fra Nasjonalt porteføljekontor Sak 01/15 Darlen Gjølstad Sverre Engelschiøn Roger Schäffer Hege B. Sæveraas Line Richardsen Line Linstad Cathrine Dahl Norunn E. Saure Roar Olsen (sak 08/15) Bodil Rabben (sak 09/15) Nina Lill Ulstein (sak 09/15) Øyvind Nottveit (sak 09/15) Truls Korsgaard Sara-Charlotte Kallevig Kristin Bang Lene Skjervheim Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KS NST Nasjonalt Helseregisterprosjekt (FHI) Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Nasjonal IKT Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Godkjenning av dagsorden og innkalling Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. Ingen saker under eventuelt. Vedtak: E-helsegruppen godkjenner innkalling og dagsorden. Sak 02/15 Godkjenning av referat fra møte Endringer er gjort under sak 17/14, fra FHI i samråd med HOD. Det kom innspill om å ta bort en setning under sak 14/14, noe gruppen var enig i. Vedtak: E-helsegruppen godkjenner referatet fra møte med endringene over. Sak 03/15 Orienteringer fra HOD Bjørn-Inge Larsen orienterte at det kommer fem stortingsmeldinger i løpet av året, og den første meldingen ut er folkehelsemeldingen. Han orienterte også at departementet ser på mulighet for å forenkle helseforvaltningen, inkludert vurdering knyttet til etablering av eget IKT-direktorat i helse- og omsorgssektoren. Omstillinger som blir foreslått, angående organisering og annet, vil bli offentlig i forbindelse med fremleggelse av revidert statsbudsjettet 12.mai Videre ble det nevnt at det pågår et arbeid med å klargjøre ansvarsfordeling mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet når det gjelder helseregisterfeltet. Her er det foreslått at Helse- og omsorgsdepartementet tar en sterkere posisjon, og man forbereder derfor å flytte én stilling fra Helsedirektoratet og én stilling fra Folkehelseinstituttet til departementet for å styrke departementets arbeid. Når det gjelder Nasjonalt helseregisterprosjekt, hvor E-helsegruppen er styringsgruppe, vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til hva arbeidet betyr for dem. Sak 04/15 Orientering fra Helsedirektoratet Christine Bergland viste til vedlegg med status på viktige prosjekter, og kommenterte spesielt rundt noen områder. 2

5 E-helsegruppen Møtereferat Det er viktig med fokus på e-resept i kommunesektoren. Dette ble prioritert i NUIT, men manglet i utgangspunktet finansiering. Kommunene ønsker dette, og det vil trolig komme midler fra Helse- og omsorgsdepartementet for å realisere dette (størrelsesorden 5 MNOK). Digital dialog fastlege ligger an til å bli noe forsinket (noen måneder) og innebære økte kostnader (noen millioner kroner). Årsaken er at man foreslår endring i arkitektur for å sikre at den kan skaleres på en hensiktsmessig måte. Christine Bergland nevnte også at arbeidet med å definere nasjonal e-helseportefølje for 2016 begynner nå. Sak 05/15 Orientering fra Nasjonal IKT HF Gisle Fauskanger orienterte om arbeidet med treårig strategi for Nasjonal IKT. Strategien skal bygge på det langsiktige målbildet fra utredningen av Én innbygger én journal. Han nevnte at fokus i spesialisthelsetjenesten har tidligere vært å rydde regionalt, mens fokus fremover er å rydde og bygge nasjonalt. Han nevnte også at tidligere har for eksempel lovverk vært til hinder for samordnede løsninger, men at det er endret nå. Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. Bjørn-Inge Larsen, HOD, poengterte at det er NIKT som beslutter og eier strategien, men at det kan komme føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet som kan påvirke denne tydeligere, og at det er viktig at strategien henger sammen med strategi på tvers av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten (det vil si Utredningen av Én innbygger én journal). Det ble diskutert hvorvidt det endrede lovverket faktisk har gjort det enklere å dele informasjon på tvers, og det ble kommentert at for eksempel Helse Vest RHF har samlet alle journaler i én løsning, og kan således høste gevinster av lovendringen. Det ble videre kommentert at det er viktig at sektoren har en felles tolkning av lovverket slik at man ikke utvikler differensierte løsninger. Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet, hadde innspill på at målene for Nasjonal IKT sin strategi tydeligere bør understøtte tilrettelegging for bruk av data til sekundærformål. Gisle Fauskanger svarte at det er intensjonen, men at det kanskje ikke fremkommer tydelig nok i målformuleringene. Tone Bringedal, Difi, kommenterte at det er viktig at det som skjer innen helsesektoren må samspille med det som skjer i hele offentlig sektor på nasjonalt nivå. Sak 06/15 Orientering fra KS Trude Andresen gikk gjennom prioriteringer for 2015, blant annet ny modell for digitalisering i kommunesektoren, drift og forvaltning av eksisterende løsninger, samt utvikle nye løsninger. Hun nevnte at behovet for samordning er svært stort i kommunesektoren, og det også er behov for sterkere styring. Hun nevnte også at det er mest hensiktsmessig for KS å delta aktivt i nasjonale prosesser enn å eie dem selv, for eksempel når det gjelder Utredning av Én innbygger én journal. Hun orienterte at det er en del utfordringer knyttet til EPJ, blant annet lang tid for 3

6 E-helsegruppen Møtereferat anskaffelse og at aktørene bruker ikke all funksjonalitet. Det er initiert et oppfølgingsprosjekt sammen med Helsedirektoratet for å se på dette. Videre orienterte hun om to FoUer; en angående håndtering av dokumentasjon for pleie- og omsorgssektoren, som kommer etter påske, og en for fremtidig modell for KommIT, som skal leveres og vedtas i KS hovedstyre Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. Christine Bergland, Helsedirektoratet, kommenterte at samarbeidet har økt med kommunesektoren de siste årene, og det er veldig bra. Hun kommenterte at det er behov for at KS bygger opp et arkitekturmiljø (i videreføring av KommIT) som kan være sparringpartner på nasjonale initiativ. Sak 07/15 Status nasjonal e-helseportefølje Sara-Charlotte Kallevig, Helsedirektoratet, orienterte om hvordan Helsedirektoratet arbeider med å videreutvikle nasjonal porteføljestyring av e-helseinitiativ. Hun gikk kort gjennom hva porteføljestyring innebærer, nemlig både definering av porteføljen («gjøre de riktige tingene») og oppfølging av porteføljen («gjøre tingene riktig»). Hun nevnte også at robust prosjektstyring er en viktig forutsetning for å drive effektiv porteføljestyring. Videre viste hun kort foreløpige analyser av porteføljen som viser fordeling av prosjekter i prosjektfaser, investeringstype og risiko. Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. Christine Bergland presiserte at prosessene som etableres skal sikre at sektoren er samordnet mot leverandørene når det gjelder nasjonale prosjekter, både for å bidra til tilstrekkelig kapasitet hos leverandørene, og for å sikre at leverandørene arbeider med de prosjektene som sektoren har prioritert høyest. Trude Andresen, KS, kommenterte at det er viktig å ha fokus på gevinster og utbredelse fremover. Christine Bergland, Helsedirektoratet, kommenterte at mange av prosjektene har tydelige gevinstplaner, men at det ikke alltid er tydelig dokumentert. Det ble kommentert at virksomhetene har sine egne porteføljer, og det ble spurt hvordan sammenhengen skal være mellom disse og den nasjonale porteføljen. Gisle Fauskanger, Nasjonal IKT, svarte at det er etablert samarbeid mellom Nasjonal IKT og Helsedirektoratet for å sikre transparente prosesser og samarbeid. Det ble også kommentert at man må finne balansen mellom å inkludere alt i porteføljen for styringsformål, og hva som bør samles for å få oversikt. Tone Bringedal, Difi, var positiv til etablering av porteføljestyring for e-helse, og nevnte at dette også er gjeldende for tverrsektorielle prosjekter. Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar til orientering status for nasjonal e-helseportefølje og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre porteføljearbeidet. Sak 08/15 Orientering og drøfting «styrket gjennomføringsevne for-ikt utvikling» Roar Olsen, Helsedirektoratet, orienterte om hvordan Helsedirektoratet planlegger å løse oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med å vurdere og foreslå 4

7 E-helsegruppen Møtereferat finansieringsmodeller, beslutningsprosesser/styring og nye eller endrede lov/forskrifter for å øke gjennomføringsevnen for IKT-utvikling i sektoren. Rapporten skal leveres Roar Olsen gikk gjennom organisering av oppdraget, og nevnte at man jobber med to arbeidsgrupper fra sektoren (kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten) og at styringsgruppen for Utredning av Én innbygger én journal også er styringsgruppe for dette oppdraget. Bakteppe for oppdraget er målene fra Én innbygger én journal og konseptvalg som gjøres der, og disse er dimensjonerende for anbefalingene i rapporten. I tillegg til langsiktig målbilde vil man foreslå en overordnet implementeringsplan for å ta hensyn til behov på kort og mellomlang sikt. Oppdraget bruker en modell som består av premissgiver, virksomhet og leverandør for å beskrive virkemidler for økt gjennomføringsevne, og ser på løsninger som gir ulike grader av styring og kontroll i hver dimensjon. Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. Bjørn-Inge Larsen kommenterte at sektoren koordinerer e-helsefeltet bedre nå enn tidligere, og denne utviklingen har vært konsensusbasert. Det er dog trolig behov for flere styringsvirkemidler fremover for å videreutvikle e-helsefeltet. Det ble diskutert i hvor stor grad man kan og bør standardisere tjenester. Trude Andresen, KS, er opptatt av at man kan ha ulike arbeidsprosesser og ulike måter å levere tjenesten på selv om teknologiske løsninger er standardiserte. Dette ble støttet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet, presiserte at teknologi skal understøtte utøvelse av helsetjenesten, og ikke omvendt. Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet, kommenterte at man ikke bør legge for sterke rammer på utvikling av tjenesten da dette kan hindre kunnskapsutvikling. Roar Olsen, Helsedirektoratet, presiserte at det er underliggende komponenter som for eksempel kodeverk og terminologi som bør standardiseres. Gisle Fauskanger, Nasjonal IKT, påpekte at jo mer man standardiserer tjenester jo mer kan man standardisere teknologien. Dersom man gir rom for stor differensiering på tjenesten kan det går ut over standardisering av teknologien. Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF, kommenterte at erfaringer fra spesialisthelsetjenesten er at standardiserte arbeidsprosesser er kritisk å få på plass. Christine Bergland, Helsedirektoratet, kommenterte at diskusjon knyttet til standardisering er viktig ved valg av konsept i Én innbygger én journal. Det er viktig å være bevisst på vilje til å innføre nødvendige endringer når man velger konsept. Erik M. Hansen, Helse Vest RHF, kommenterte at endring av styring innebærer endring av ansvar, og dette må fremkomme i rapporten. Han kommenterte at endring av finansieringsmodeller kan være sterkere virkemiddel enn endring av styring. Lars Bjørgan Schrøder, KMD, kommenterte at tenkingen som gjøres her er relevant også for andre deler av offentlig sektor, og arbeidsgruppen bør ha bevisst forhold til hva som bør samordnes i helsesektoren, og hva som bør samordnes på tvers av sektorer. Bjørn-Inge Larsen kommenterte tilbake at han forventer innspill fra KMD på dette. Forslag til vedtak: 5

8 E-helsegruppen Møtereferat E-helsegruppen tar informasjon om arbeidet med styrings- og finansieringsmodeller til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Sak 09/15 Orientering nylig vedtatt strategi og veikart DIS Bodil Rabben, Helsedirektoratet, orienterte om strategi og veikart for Digitale innbyggertjenester som ble vedtatt av NIKT 11. februar. Bodil Rabben viste til resultat av forprosjekt for digitale innbyggertjenester som ble gjennomført i Prosjektet har jobbet tett sammen med spesialisthelsetjenesten og har også vurdert behov fra primærhelsetjenesten. Hun gikk kort gjennom målbildet som skal realiseres i perioden frem til 2020 (elleve tjenester som skal lanseres). Hun gikk også gjennom hva som skal leveres i løpet av 2015, blant annet utvikling og implementering av nasjonale felleskomponenter, operasjonalisering av styrings- og forvaltningsmodell, samarbeid for å realisere målbildet, og synliggjøring av gevinster. Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet, kommenterte at dette er noe vi er stolte av, men nevnte også at høy andel av kommunikasjonen mellom innbygger og helsetjenesten skjer i primærhelsetjenesten, som foreløpig ikke er inkludert i løsningen. Løsningen vil derfor få enda mer kraft når den kommer på plass i primærhelsetjenesten. Det ble videre kommentert at det er behov for nye finansieringsmodeller for å få realisert digitale innbyggertjenester i kommunesektoren. Mens Nasjonalt IKT og de regionale helseforetakene kan stille med finansering til utvikling og innføring er det utfordrende å få til tilsvarende fra kommunesektoren, selv om det er prioritert i NUIT for hele sektoren. Oppdraget fra HOD angående økt gjennomføringsevne skal vurdere nye finansieringsmodeller. Erik M. Hansen, Helse Vest RHF, kommenterte at det er viktig at tjenestene henger godt sammen med produksjonssystemene/grunnsystemene, og at her er det viktig å standardisere og rydde på baksiden. Utfordringen knyttet til dette kan være større på kommunesiden. Han nevnte også at jobben fremover er folkeopplysning for å få opp bruken, og dette er noe som må gjøres i fellesskap. Det ble diskutert kort rundt bruk av nasjonale felleskomponenter. Lars Bjørgan Schrøder, KMD, kommenterte at arbeidet med digitale innbyggertjenester i helsesektoren bør vurdere hvordan innbyggeren møter offentlig sektor totalt sett. Han nevnte at det blant annet er viktig å se sammenhengen med Digital postkasse. Christine Bergland, Helsedirektoratet, kommenterte tilbake at helsesektoren bruker nasjonale felleskomponenter så langt det lar seg gjøre (f.eks. Altinn, ID-porten, og kontaktregisteret for sms-varsling), og jobber sammen med Difi og andre om disse. Når det gjelder Digital postkasse er den ikke hensiktsmessig for helsetjenesten ettersom man har behov for toveis kommunikasjon med innbyggerne. Forslag til vedtak: E-helsegruppen ber om at Helsedirektoratet og NIKT tar med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 10/15 Drøfting infrastruktursatsning på mellomlang sikt (3-5 år) Christine Bergland, Helsedirektoratet, la frem bakgrunn, formål, og organisering av ny satsning på samhandlingsplattform, nasjonal sikkerhetsinfrastruktur og 6

9 E-helsegruppen Møtereferat helseadministrative registre. Arbeidet er i etableringsfasen, skal organiseres som et program, og har ulike tema i hvert prosjekt. Programmet skal ha en styringsgruppe som skal gi retning for programmet, og beslutte hvilke områder som er mest kritisk å jobbe med fremover. Sektoren skal være representert i styringsgruppen. Programmet er en viktig premiss for å realisere Én innbygger én journal. Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. I kjølevannet av presentasjonen dukket det opp en diskusjon rundt PKI, autentiseringsløsninger og eid. Dette vil bli svart ut av de involverte aktørene på et senere tidspunkt. Camilla Stoltenberg, FHI, og Tone Bringedal, Difi, kommenterte at de ønsker henholdsvis FHI og Difi involvert i arbeidet. Forslag til vedtak: E-helsegruppen støtter Helsedirektoratet sin satsning, og ber om at innkomne innspill tas med i det videre arbeid. Sak 11/15 Orientering om IKT-utfordringsbildet for nasjonale helseregistre (NHRP) Cathrine Dahl, leder for sekretariatet NHRP, gir en orientering om dagens situasjon og det overordnede IKT-utfordringsbildet for helseregisterfeltet. Saken utgikk. Saken tas i en egen arena i regi av HOD. Sak 12/15 Eventuelt Ingen saker under eventuelt. Neste møte 23.juni 2015 Møter november

10 Vedlegg 2: Status e-helse fra Helsedirektoratet pr E-helsegruppen

11 Mål i 2015 for Digitale innbyggertjenester Digitale tjenester til fastlege: pilot for en EPJ pilot for alle EPJ 90 kontorer har innført Valg av behandler: bytt fastlege i Min helse velg behandlingssted Min helse kjernejournal: bestille kjernejournal resepter legemidler/handelsvarer kontaktinfo fra DIFI varselprofil Ny brukerflate Felleskomponenter personlig helsearkiv, MT/ST personvern/fullmakt skjema ny bank-id for mobil Besøk i mai: /mnd Helse Vest: henvisningsstatus innkallingsbrev meldinger pasient/behandler Helse Nord: innsyn journal innført alle HF timeavtaler/henvisningsstatus meldinger pasient/behandler Mine pasientreiser: selvbetjening refusjon utviklet Portaler på plattformen Forprosjekter - samarbeidsområder Velferdsteknologi Slutta på hn.no helfo.no helseapp-meny på hn.no strategi og veikart for RHF-ene ehelse.no etablert Continua Service livmorhalsprogrammet, reservasjon, varsling? nyemetoder.no Center Norway helsebiblioteket.no på plattformen? helsedirektoratet.no Referansearkitektur for velferdsteknologi Oslo kommune digitale tjenester? spesialisthelsetjenesten (Midt) med. faglig redaksjon/oppslagsverk

12 Mål i 2015 for Digitale Helsepersonelltjenester E-RESEPT Pilotere i PLO Innføre Multidose og 2.5 Understøtte innføring i RHF Støtte for tannleger og helsesøstre Applikasjonsforvaltning Innføre PLO og tannleger Støtte for nettapotek KJERNEJOURNAL Innføre i Helse Vest Innføre i Helse Midt Starte pilot i Helse Nord Starte pilot i Helse Sør Øst E-postvarsling til innbygger Legemidler strukturert til EPJ Pålogging med Commfides Støtte for PLO-systemer Multidose i kjernejournal PROGRAM PROGRAM FOR FOR FELLES FELLES INFRASTRUKTUR INFRASTRUKTUR OG (FIA) ADM.REG (FIA) Samhandling Forprosjekt AppRec Forprosjekt Samhandlingsplattform Legemiddelliste Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur (NSI) Forprosjekt PKI Forprosjekt eid for helsepersonell Administrative registre Applikasjonsforvaltning Strakstiltak adresseregister

13 Nasjonal e-helseportefølje - analyse 4

14 Videreutvikling av porteføljeoversikten, statusinnhenting og tilhørende analyser Basert på tilbakemeldinger fra NUIT og prosjekteiere har vi aggregert tiltak og ryddet i porteføljeoversikten. Den inneholder nå 52 prosjekter. Vi har videreutviklet statusmalen og jobber fortsatt med å koordinere denne best mulig med aktørenes egne statusinnhentinger. Vi har videreutviklet analysene og blant annet kartlagt avhengigheter mellom prosjektene og til EPJleverandørene. 5

15 Porteføljen inneholder prosjektområder som går på tvers av innsatsområdene f.eks. innen legemiddelhåndtering Prosjekter innen legemiddelhåndtering ID Navn 71 Interaksjonssøk i EPJ 12 Innføre e-resept i regionale helseforetak 13 Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 42 Videreutvikle kjernejournal, inkl. integrasjon mellom kjernejournal og e-resept 44 Utrede konsolidering av e-resept og kjernejournal 59 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret Viktig å sikre at prosjekter innen et område henger sammen. Leveransene bør utfylle hverandre på best mulig måte, og gjennomføres i hensiktsmessig rekkefølge. Gir grunnlag for sesjoner og behandling i NUFA

16 EPJ-koordinering: Prosjekter som har avhengigheter til EPJ leverandører 23 prosjekter berører EPJ hos fastlegene 15 prosjekter berører EPJ i PLO 23 prosjekter berører EPJ på sykehus Espen oppdaterer med følgende: - Alle prosjekter (som vi har informasjon på) er med i analysen - Trenger kun vise kolonnene fastlege, PLO og spesialist, dvs. ta ut PAS, fagsystem, og andre systemer. - Lage et søylediagram basert på tallene (det kan også Lene gjøre i etterkant) -Basert Inkludere på informasjon (i tabell fra 25 i av backup/på 52 prosjekter egen side) liste over hvilke prosjekter som treffer hhv fastlege, PLO og spesialist.

17 Analysert standardiseringsbehov Standardiseringsbehov oppdages for sent En stor andel av porteføljen kan potensielt utløse behov for standardisering (både standarder og/eller kodeverk) og senere implementering hos leverandører usikkerhet rundt standardiseringsbehovet ettersom mange av prosjektene er i konseptfasen og har ikke valgt løsningsvalg vurdering av konsekvenser for standarder og kodeverk må gjøres i konseptfasen for å redusere gjennomføringsrisiko Har analysert porteføljen mht. Prosjekter med konkrete behov for standardisering Prosjekter med potensielle behov for standardisering

18 Status på utvalgte prosjekter i nasjonal e- helseportefølje Program Felles InfrAstruktur (FIA) Program for kodeverk og terminologi EPJ-løftet Fritt behandlingsvalg Kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR) 9

19 Program Felles Infrastruktur Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Erik M Hansen, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Roger Schäffer, FHI Håkon Grimstad, NHN Egil Rasmussen, KS Rune Sandland, KS Styringsgruppe Christine Bergland Helsedirektoratet Rune Røren ehelsegruppen NUIT Program Felles Infrastruktur NUFA Kristian Larsen Samhandling Sikkerhet Grunndata EPJ-løftet Bjørn Meek Arne Helme Lars Angel-Jørgensen Helsenorge.no Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Delprosjekt: 1. Lokal Meldingsforvaltning 2. Felles Meldingsforvaltning 3. Felles Drift for fastlege EPJ 4. Sikker e-post 5. Felles legemiddelliste 6. Klinisk dok.deling? 7. Forløpskomponent? 8. m.fl. Delprosjekt: 1. eid 2. PKI 3. Autentiseringstjenester 4. Autoriseringskilder 5. Personverntjenester 6. m.fl. Delprosjekt: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Bedre datakvalitet 4. CPP/CPA Nasjonale felleskompon. Én innbygger, én journal

20 Metodikk 1 Konsept 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Generelt Styringsgruppen bestemmer rekkefølge/prioritet på delprosjektene Finansiering styrer hvor mange delprosjekt som kan kjøres i parallell Delprosjektene følger en nedskalert versjon av DIFIs prosjektveiviser Hvert delprosjekt lager egen plan, og kan generelt passere beslutningspunkter uavhengig av andre delprosjekter Konsept Utrede alternative konsepter og identifisere det prosjektet som i størst utstrekning gir måloppnåelse og tilfredsstiller virksomhetens behov. Overordnede løsningsvalg. Planlegging Sikre at virksomheten har en god forståelse for arbeidet som kreves for å gjennomføre prosjektet, før en forplikter seg til en betydelig investering. Detaljerte løsningsvalg. Beslutningspunkt 1 (BP1) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Prosjektmandat Beslutningspunkt 2 (BP2) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Prosjektforslag, Prosjektbegrunnelse, Milepæls- og aktivitetsplan for planleggingsfasen Gjennomføring Etablere og utvikle planlagt fase av valgt konsept. I FIAprogrammet vil det typisk først være en POC, deretter en pilot og deretter utvidet bredding. Beslutningspunkt 3 (BP3) Skal besluttes av styringsgruppen Beslutningsunderlag: Styringsdokumentasjon, Milepæls- og aktivitetsplan for første fase Vesentlige forankringsarenaer Styringsgruppens organisasjoner NUFA NUIT ehelsegruppen Utredningen én innbygger, én journal Avslutning Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet og en god overlevering til linjen Beslutningspunkt 4 (BP4) Skal besluttes av styringsgruppen Beslutningsunderlag: Styringsdokument, Avslutningsanbefaling Realisere Gevinster Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet og en god overlevering til linjen. Innføring i helsesektoren. Beslutningspunkt 5 (BP5) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Sluttrapport

21 Program for kodeverk og terminologi

22 Overordnede mål for Program kodeverk og terminologi Programmet skal være en nasjonal satsing som, med bakgrunn i resultatmål Nasjonal strategi for kodeverk og terminologi, tar sikte på følgende målbilde: Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer Det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon Det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer

23 Programorganisering Fase 2/2015 Nasjonale fora Ehelsegruppen NUIT NUFA Styringsgruppe Leder Christine Bergland Helsedirektoratet Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Hdir linjeforankring Helsedirektoratets Ledermøte E-helse div. Ledermøte Programeier Referansegruppe Fagrepresentant RHF, Kommune, Helsedirektoratet Programleder Programstøtte Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og Opplæring/e-læring og Utprøving og nyutvikling ev. større terminologier kvalitetsindikatorer på medisinsk revisjoner av kodeverk og Prosjektleder koding terminologi Prosjektleder Prosjektleder Nytt repository for kodeverk i Norge Opplæring i medisinsk koding E-læring Samordning av kodeverk for klassifisering av medisinsks prosedyrer (NCMP, NCRP og NCSP) Innføring NLK (labbkodeverket) Norsk SNOMED for patologi SNOMED CT - Utredning bruk og Tannhelsekodeverk som pilot Grensesnitt mot kodeverk for diagnose- og behandlingstjenester ifbm «Fritt behandlingsvalg»

24 Status Mai NUIT

25 Foreløpig prioritering kodeverk og terminologi 2015 Utprøving, nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og terminologi Samordning av tre kodeverk for klassifisering av medisinske prosedyrer (NCMP, NCRP og NCSP) medisinsk (MP), radiologi (RP), kirurgiske inngrep (SP) (gjennomføring) Innføring NLK labbkodeverket (gjennomføring) Utvikling for å understøtte prehospital satsning (ambulansekodverk) (gjennomføring) Norsk SNOMED for patologi (konsept/planlegging) SNOMED CT - Utredning med Tannhelsekodeverk som pilot (konsept) SNOMED CT Utredning bruk av SNOMED CT i Norge (konsetp) Integrasjon mot kodeverk for diagnose- og behandlingstjenester ifbm «Fritt behandlingsvalg» Opplæring/e-læring og kvalitetsindikatorer på medisinsk koding Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og terminologier Opplæring i medisinsk koding (Konsept) Nytt repository for kodeverk i Norge (Konsept)

26 K&T Kodeverk Terminologi Opplæring/e-læring/kodingskvalitet IKT-støtte

27 EPJ Løftet Finansieres av HOD og Legeforeningen

28 EPJ-løftet er brukerstyrt av leger for leger i samarbeid med Hdir og leverandørene

29 EPJ løftet bidrar til å ferdigstille gode nasjonale prosjekter A. Digital Dialog Fastlege gjennomføres Q

30 EPJ-løftet fokuserer på konkrete tiltak og synlige resultater B. Elektronisk overføring av fastlegejournal gjennomføres Q2-Q

31 EPJ-løftet tenker enkelt det er nødvendige basisfunksjoner og oversikt som skal på plass C. Standardiserte mappingtabeller NLK Gjennomføres Q

32 Nasjonale komponenter er avhengig av velfungerende EPJ D. Meldingsovervåking kan igangsettes Q

33 IKT verktøy som fungerer frigir tid og forbedrer utnyttelse av helsearbeidernes kompetanse E. Alternative driftsløsninger, pilot Q

34 Helsevesenet er avhengig av gode systemer som kan kommunisere F. Legemiddelhåndtering, kan igangsettes Q Tema for presentasjonen

35 EPJ-løftet bidrar til nødvendige data til styrings- og kvalitetsformål G. Rapportering, kan igangsettes Q3-2015

36 Fritt behandlingsvalg 27

37 Prosjekt- / programnavn: Fritt behandlingsvalg ProsjektID: 10 Prosjekteier: Olav Slåttebrekk, Divisjonsdirektør Finansiering (FI), Helsedirektoratet Prosjektleder: Marte Skard, konsulent, Helsedirektoratet Type investering: Fornye; forbedre; ivareta og sikre Overordnet mål for prosjektet / programmet: Målsetningen med FBV er å redusere ventetidene, øke pasienters valgfrihet og å stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Konkret innebærer forslaget at det etableres en ordning der alle private virksomheter som oppfyller visse krav skal kunne levere definerte helsetjenester til en pris fastsatt av staten. Prop 56 L ble fremlagt Stortinget 23. januar 2015 og behandlet 14. april, forskrift skal deretter på høring, og innføring skal skje i løpet av I tillegg skal prop 118 L iverksettes høsten Analyse av IKT-støtte og forberedelse av manuell håndteringen av fristbrudd er også mål for prosjektet. Viktigste leveranser (inkludert planlagt leveransetidspunkt): Bidrag til forskriftsarbeid Pilot av manuelle fristbruddrutiner mellom HF og HELFO SMS-varsel til pasient om fristbrudd med info om HELFO Forvaltningsrutiner og organisasjoner klare Rapporteringskanaler klare Nettjenester produksjonssettes Berørte aktører: Innbyggere/pasienter, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og HELFO, De regionale helseforetak, Helseforetakene, Fastlegene, Private helseaktører som ønsker å bli leverandører, Pasient- og brukerorganisasjonene, Pasient- og brukerombudet, Helsetilsynet. Tidsplan for prosjektfaser (planlagt start- og sluttdato) Konseptfase: Planlegging: Gjennomføring: (untatt fristbrudd, hvor IKT-støtte er i analysefase frem til høsten 2015, med planlagt gjennomføring i 2016) Realisering: Status/fremdrift: Gul: - Noen ukers forsinkelse på implementering av nettjenesten Velg behandlingssted. Forventes hentet inn igjen. - Krevende parallellitet mellom prosjektets aktiviteter og politisk prosess

38 Prosjekt- / programnavn: Fritt behandlingsvalg ProsjektID: 10 Prosjekteier: Olav Slåttebrekk, Divisjonsdirektør Finansiering (FI), Helsedirektoratet Prosjektleder: Marte Skard, konsulent, Helsedirektoratet Overordnet status for prosjektet: Se statusboks forrige side Viktigste kvalitative og kvantitative gevinster: Navn/beskrivelse Verdi/beløp Økt valgfrihet for innbygger Ikke kvantifiser-bart Innbygger Målgruppe (hvem skal realisere gevinsten) Gevinsteier (navn, tittel, virksomhet) Økt utnyttelse av ledig kapasitet Ikke kvantifiser-bart Helseforetak Prosjektets budsjett <Prosjektets totale budsjett for hele prosjektets levetid, inkludert kostnader knyttet til innføring/utbredelse> Før Etter 2015 Totalt Prosjektets totale budsjett (mill NOK) 10 MNOK 24,3 MNOK Avventer prop 1S 34,3 MNOK Prosjektets budsjett til IKT (mill NOK) 8 MNOK 12 MNOK Avventer prop 1S 20 MNOK Status / risikonivå: Status / kvalitet: Prosjektet har ingen formelle kvalitetsmål 1. Stort antall fristbrudd må håndteres manuelt av HF og HELFO (estimert over ) 2. Behandlingsstedsstrukturen og kvaliteten på andre registerdata er ikke god nok til å vise i nettjenesten 3. Flere store reformer trer i kraft til høsten, ikke samtidig, men nært i tid kapasitet HELFO og HF 4. Forskrift for FBV-ordningen blir sent klar i forhold til iverksettelsestidspunktet Sannsynlighet Meget stor Stor Moderat Liten Meget liten Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens

39 Prosjekt- / programnavn: Fritt valg av behandlingssted (frittsykehusvalg.no i helsenorge.no) ProsjektID: Prosjekteier: Hanne Narbuvold, Avd. dir., EHSK, Helsedirektoratet Prosjektleder: Terje Granum, prosjektleder, EHSK, Helsedirektoratet Type investering: Fornye og modernisere Overordnet mål for prosjektet / programmet: Å etablere tjenesten «Velg behandlingssted» på Helsenorge.no for å støtte reformen Fritt behandlingsvalg. Tjenesten skal bestå av nettsider på helsenorge.no og en pasientrådgiverfunksjon. Formålet med tjenesten er å tilby innbygger informasjon for å kunne orientere seg og foreta kvalifiserte valg innenfor ulike ordninger. Viktigste leveranser (inkludert planlagt leveransetidspunkt): Ny nettløsning med innbyggerrettet informasjon for Velg behandlingssted på Helsenorge.no (erstatter frittsykehusvalg.no), okt 2015 Ny felleskomponent, Helsetjenestekatalogen v 1.0 med oversikt over og informasjon om tjenestetilbud pr. behandlingssted, sep 2015 Ventetidsregister for registrering, innlesing, lagring og distribusjon av ventetider og volumtall, sep 2015 Bidrag til kvalitetsheving av de Helseadministrative registre (inkl. RESH), jun - okt 2015 Innføringsleveranser (Informasjon-, kommunikasjon- og opplæringsaktiviteter), sep/okt 2015 Berørte aktører: Prosjektet er avhengig av leveranser fra Helsenorge.no og de Helseadministrative registre (i Helsedirektoratet). Forvaltningsorganisasjonen for Informasjonstjenesten Fritt sykehusvalg ved tjenesteeier i Helsedirektoratet vil motta og forvalte løsning. Pasientrådgiverne i RHF ene vil være ansvarlig for oppfølging mot sektoren. Sektoren (behandlingsstedene i spesialisthelsetjenesten) er ansvarlig for at informasjon i løsningen (adm. strukturer og ventetider) er oppdatert og korrekt. Fastlege er ansvarlig for å informere pasient om ny ordning. Tidsplan for prosjektfaser (planlagt start- og sluttdato) Konseptfase: mm.åå mm.åå Planlegging: Gjennomføring: Realisering: Status/fremdrift: Gul (fare for avvik fremover) Arbeid med de to første, av 5 planlagte, sprinter har gitt dårlige framdrift enn planlagt. Overordnet spesifikasjon av løsning (Forskriften) ennå ikke ferdigstilt fra departementet

40 Prosjekt- / programnavn: Fritt valg av behandlingssted (frittsykehusvalg.no i helsenorge.no) ProsjektID: Prosjekteier: Hanne Narbuvold, Avd. Dir. Statistikk og kodeverk, Helsedirektoratet Prosjektleder: Terje Granum, prosjektleder, Statistikk og kodeverk, Helsedirektoratet Overordnet status for prosjektet: Noe forsinket, kan påvirke budsjett Viktigste kvalitative og kvantitative gevinster: Navn/beskrivelse Verdi/beløp Målgruppe (hvem skal realisere gevinsten) Gevinsteier (navn, tittel, virksomhet) Kortere ventetid og bedre valgmuligheter Pasienter Bidrag til kvalitetsheving av de Helseadministrative registre Sektoren, HDIR Prosjektets budsjett <Prosjektets totale budsjett for hele prosjektets levetid, inkludert kostnader knyttet til innføring/utbredelse> Før Etter 2015 Totalt Prosjektets totale budsjett (mill NOK) 8,0 13,5 Prosjektets budsjett til IKT (mill NOK) 8,0 13,5 Status / risikonivå: 1. Usikker og uferdig spesifikasjon, pga pågående Forskriftsarbeid, medfører forlenget prosjekt og økte kostnader 2. Tjenesten forsvinner i mengden av informasjon på Helsenorge.no 3. Behandlingsstedsstrukturen og kvaliteten på registerdata i AdmReg ikke som ønsket 4. Nye FBV-aktører (Private med godkjenning) blir ikke vist som ønsket/forespeilet Sannsynlighet Meget stor Stor Moderat Liten Meget liten Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens Status / kvalitet: På grunn av tids- og kostnadsmessige hensyn er løsningen nedskalert med bl.a. Detaljert info. om behandlingssted Bruk av registerinformasjon for å beskrive tilbud og fasiliteter Reiseinformasjon (opplysninger om holdeplasser, transportmuligheter, etc) Kartinformasjon og geo-lokasjon Det er fare for at ytterlige funksjonalitet må vike: Oversikt over alle behandlinger som tilbys på hvert enkelt behandlingssted Oversikt over alle behandlingssteder i forskjellige ordninger

41 KHOR 32

42 Prosjekt- / programnavn: KHOR programmet ProsjektID: 28 Prosjekteier: Olav V. Slåttebrekk Prosjektleder: Nina Aulie Type investering: Forbedre Overordnet mål for prosjektet / programmet: Overordnet mål for programmet er å etablere et KHOR registeret som skal være grunnlag for planlegging (herunder beredskap), styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. KOHR vil også være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, lokalt kvalitets-forbedringsarbeid og forskning. Viktigste leveranser (inkludert planlagt leveransetidspunkt): Mai Delprosjekt startet for Allmennlegetjenesten /Første arbeidsgruppe etablert Juni Første versjon av målbilde KHOR 1.kvartal Pilot KHOR etablert Berørte aktører - Prosjekter / andre initiativ som KHOR må koordineres med: HOD/Nasjonalt helseregisterprosjekt, E-Helse/EPJ-prosjekt allmennlegen E-Helse/Kvalitetsindikatorer (ikke et prosjekt, men det pågår endringer vi bør være kjent med) E-Helse/Program for kodeverk og terminologi, E-Helse/program for Infrastruktur( ADM, registre/samhandling/sikkerhet) PH/STAFO, statlig finansiert omsorgstjenester, FI/Tannhelse Tidsplan for prosjektfaser (planlagt start- og sluttdato) Konseptfase: (Utredning KHOR) Planlegging: Gjennomføring: Oppstart 2. halvår 2015 Planer for gjennomføring og realisering er under etablering Status/fremdrift: Programmet er under etablering, bemanning av sentrale roller pågår

43 Prosjekt- / programnavn: KHOR programmet ProsjektID: 28 Prosjekteier: Olav V. Slåttebrekk Prosjektleder: Nina Aulie Overordnet status for prosjektet: <Legg inn viktigste årsak til farge på overordnet status> Viktigste kvalitative og kvantitative gevinster: Navn/beskrivelse Verdi/beløp Målgruppe (hvem skal realisere gevinsten) Gevinsteier (navn, tittel, virksomhet) Bidra til å gode, helhetlige, sikre og rettferdig fordelte helse- og omsorgstjenester (ikke verdianslått) Bidra til bedre folkehelse (ikke verdianslått) (Programmet er i en tidlig oppstartsfase, momentene over vil bli detaljert i det videre arbeidet) Prosjektets budsjett <Prosjektets totale budsjett for hele prosjektets levetid, inkludert kostnader knyttet til innføring/utbredelse> Før Etter 2015 Totalt Prosjektets totale budsjett (mill NOK) 27, ,5 Prosjektets budsjett til IKT (mill NOK) Status / risikonivå: Ikke spesifisert budsjett spesifikt for IKT i KHOR Status / kvalitet: Ikke avtalt kvalitetskrav 1. Forsinkelse grunnet manglende bemanning 2. Forsinkelse med årsak i eksterne avhengigheter 3. Forsinkelse grunnet hjemmel ikke på plass i tide 4. Feil forventninger internt og eksternt medfører at programmet oppfattes å være forsinket og/eller ikke levere forventet innhold 5. Programmets omfang endres/utvides over tid Sannsynlighet Meget stor Stor Moderat Liten Meget liten Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens

44 Vedlegg 3 Til: E-helsegruppen Dato: Saksnr: 18/15 Fra: Are Muri, prosjektleder utredning av «én innbygger én journal» Notat Drøftingssak: Utredning av «Én innbygger én journal» Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i Meld. St. 9 ( ), Én innbygger én journal, kan realiseres. Utredningen skal gjennomføres i tett samarbeid med helsesektoren og tilfredsstille metode for konseptvalgutredning av store, statlige investeringer. Utredningen forankrer vurderinger med en styringsgruppe som har topplederrepresentasjon fra pasient-/brukerforeninger (FFO og Kreftforeningen), kommunesektoren (KS og to kommuner), regionale helseforetak, nasjonale helsemyndigheter (Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet) og Norsk Helsenett SF. Helsedirektoratet skal levere sin innstilling innen utgangen av 2015 og utredningen vil legge frem sin foreløpige innstilling om konseptvalg til styringsgruppen september. Status Utredningen har utarbeidet en nåsituasjonsbeskrivelse for IKT i helsesektoren, samt en behovsanalyse knyttet til de tre sentrale målene i «én innbygger én journal». Styringsgruppen har behandlet forslag til mål og krav, samt mulighetsdimensjoner som benyttes for utarbeidelse av ulike konseptalternativer som kan realisere «én innbygger én journal». I tillegg til «nullalternativet» vurderer utredningen nå fire alternative konsepter for realisering av «én innbygger én journal»: K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren.

45 K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten. K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. Tema for drøfting I lys av dagens situasjon er målene i Meld. St. 9 ( ) ambisiøse, og gitt foreløpige «absolutte krav» så innebærer alle konseptalternativene et vesentlig løft fra dagens situasjon. K2/K4/K8/K9 vil i ulik grad oppfylle foreløpige mål, krav og ambisjoner i Meld. St. 9 ( ), og de vil i tillegg ha ulik fleksibilitet (realopsjoner) etter gjennomføring. K2 og K4 er konsepter som i større grad tar utgangspunkt i dagens løsninger og strukturer, mens K8 og K9 i større grad representerer et paradigmeskift med sannsynligvis høyere krav- og måloppfyllelse. K2 og K4 vil i større grad bygge på spesialisthelsetjenestens eksisterende løsninger og strukturer med utbredelse og integrasjon mot fastleger, avtalespesialister og kommunehelsetjenesten. K9 har et sterkere utgangspunkt i kommunale helse- og omsorgstjenester med integrasjon mot spesialisthelsetjenesten, og vil også inneholde et funksjonelt løft for spesialisthelsetjenesten. K8 tar et enda mer helhetlig utgangspunkt og realiserer én felles nasjonal løsning for utvalgte aktører i hele tjenesten. Merk at for alle konseptene vil «løsning» omfatte flere IKT-systemer som for sluttbrukeren vil fremstå som en mer eller mindre integrert helhet. En overordnet beskrivelse av konseptalternativene vil bli fremlagt i møte og utredningen ber om innspill på konseptene. De ulike konseptalternativene for realisering av «én innbygger én journal» skal vurderes mot et såkalt «nullalternativ» hvor IKT-utviklingen fortsetter som i dag, inkludert vedtatte tiltak, ordinært vedlikehold, reinvesteringer og oppgraderinger. «Nullalternativet», gitt metodiske definisjoner, vil ikke realisere «én innbygger én journal». Et sammendrag av «nullalternativet» vil bli fremlagt i møte og utredningen ber om innspill på vurderingene. Utredningen har startet vurderinger knyttet til prinsipper for gjennomføringsstrategi bl.a. med formål om å balansere gjennomføringsrisiko, oppnå funksjonelt løft for sentrale brukergrupper og gevinstrealisering. Foreløpige prinsipper for gjennomføringsstrategi vil bli fremlagt i møte og utredningen ber om innspill på vurderingene. Forslag til vedtak E-helsegruppen tar saken til orientering, og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet.

46 Vedlegg 4 Til: E-helsegruppen Dato: Saksnr: 19/15 Fra: Roar Olsen, Helsedirektoratet Notat Orienteringssak: Styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgstjenesten Bakgrunn: Meld. St. 9 ( ), Én innbygger én journal, setter målene for IKT og digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Regjeringens overordnede mål er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester, og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Meld. St. 9 ( ) er også klar på behovet for å sikre en helhetlig og forutsigbar IKTutvikling i helse- og omsorgssektoren. Alle tiltak av nasjonal betydning må besluttes nasjonalt og det må være en tydelig rolle- og oppgavefordeling mellom aktørene. Budsjettmidler skal i større grad samordnes slik at de kan brukes målrettet og gi best mulig effekt, og felles målbilder og koordinerte handlingsplaner skal bidra til en mer sammenhengende IKT-utvikling. Oppdrag: Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet oppdrag om utredning av styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten. I oppdraget skal man vurdere og foreslå følgende for IKT-utviklingen i sektoren: Felles beslutningsprosesser Nye modeller for finansiering Nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler Plan, organisering og status for oppdraget ble presentert i E-helsegruppen 26.mars 2015 (sak 8/15). Status per : Prinsippene og anbefalingene som skisseres i dette notatet må anses som foreløpige da de ikke er besluttet av styringsgruppen for oppdraget.

47 Det er utarbeidet forslag til prinsipper for nasjonal styring av e-helse. Prinsippene bør stadfestes som et sett med felles «spilleregler» blant aktørene i sektoren. Vi ser det om naturlig at et fremtidig e-helsestyre tar en endeling beslutning av prinsippene, og følgende prinsipper kan sees på som en første versjon: Nasjonal IKT-strategi og -utvikling besluttes i nasjonale fora Regionale og lokale IKT-behov løses nasjonalt der dette er formålstjenlig og av samfunnsøkonomisk interesse Rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av oppgaver, ansvar og myndighet Virksomhetssiden med tjenesteproduksjonen skal ha systemeierskap for nasjonale løsninger Realisering av nasjonal IKT-strategi skal utnytte virksomhetenes eksisterende kompetanse og kapasitet Det er utarbeidet ti hovedanbefalinger som vil bli presentert i møtet. Disse ti er: 1. IKT skal være en integrert del av all utredning og politikkutforming som berører helse- og omsorgstjenesten gjennom at HOD i sine utredningsoppdrag stiller krav om at muligheter og konsekvenser innen IKT beskrives. 2. For å sikre nasjonal styring av e-helse med involvering av aktørene etableres et «ehelsestyre» for helse- og omsorgssektoren med formaliserte fullmakter og forpliktende deltagelse fra sektoren. To underutvalg understøtter styret etter tildelt mandat og fullmakter (Strategiutvalget og Fagutvalget). 3. For å sikre forankrede og gode faglige beslutninger oppretter e-helsestyret et utvalg for helsefag, arkitektur og standarder (Fagutvalget). 4. Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjektene startes og følges opp for å realisere vedtatt strategi, handlingsplan og mål. 5. Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier og gjennomføres i henhold til Difis Prosjektveiviser. 6. Nasjonal forvaltningsstyring etableres med en systemeier og et forvaltningsråd med representanter fra aktørene. Like forvaltningsprosesser for nasjonale fellesløsninger. 7. Nasjonal e-helsestrategi med fireårige rullerende handlingsplaner formaliseres og oppdateres årlig relatert til øvrige plansykluser for sektoren. 8. Gjennomføring av nasjonal e-helsestrategi sikres formelt gjennom sterkere styring i linjen fra HOD og ved forskrift for de utenfor linjen. IKT-krav tas inn i avtale med tjenesteytende virksomheter på avtale med det offentlige. 9. Det etableres en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere finansiering etter type aktivitet. 10. Det er behov for en helhetlig og felles nasjonal leverandørfunksjon for helse- og omsorgssektoren som skal sørge for anskaffelse, utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger. Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar saken til orientering.