ST-nytt. Omland ble hyllet. Leder tarmscreening

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 16 September Fagløft i 3.etasje STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 3.etasje på Moflata ST s enhet for blod, kreft og infeksjonssykdommer har en utfordrende hverdag. Fler kreftpasienter og mangel på onkolger gjør situasjonen krevende. Men lyspunktene er flere på andre områder: De har over årene økt fra to til sju kreftsykepleiere. Og når det gjelder blodsykdommer er en situasjon med bare en hematolog for noen år siden snudd til to-pluss to LIS-leger som utdanner seg til hematologer. Snart får de også to infeksjonsleger. 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Omland ble hyllet Fagutviklingssykepleier Nina Odberg (t.v. i bildet over) er glad for at sengeposten har løftet seg fra to til sju kreftsykepleiere på 11 år. Det er i tråd med den interne målsettingen. Og fler spesialsykepleiere trengs på en avdeling med ansvar for pasienter med mange alvorlige sykdommer. Seksjonsleder Anne Augestad Larsen er på sin side glad for at ST nå er godkjent for gruppe 2.tjeneste innenfor både onkologi og hematologi. Mer på side 6 og 7: En helstøpt mann og dyktig kirurgharald Omland- fikk fortjent hyllest etter mer enn 40 år ved sykehuset. Leder tarmscreening Pasientenes røst på ST CT Specten er i hus STs Geir Hoff leder nå ett viktig nasjonalt tarm-screeningsprosjekt De vil bli mer synlige- det nye brukerutvalget på Sykehuset Telemark. CT-Specten er i hus og snart er det duket for offisiell åpning...

2 Helstøpt kirurg går fra borde En dyktig kirurg og en helstøpt mann som er respektert over hele sykehuset ble ettertrykkelig feiret den 16. september. Lovordene haglet over Harald Omland- sykehusets trauste og faglig dyktige superveteran da han ble feiret av over 100 kolleger som hyllet en viktig mann for sykehuset. Det sier sitt om den trygge urologen at han i en alder av 64 satte seg bak spakene på STs-nye operasjonsrobot.. Utfordringene fra ny teknologi på tampen av karrieren skremte ikke den blide sørlendingen som har gjort Skiensmann av seg. Han gøv løs på Da Vincien uten erfaring med kikkhullskirurgi fra før.og i dag behersker han også den disiplinen. Den lange, pålitelige og arbeidssomme legen får gode skussmål fra mange hold. Magne Fjellhøy kjenner hans kvaliteter fra operasjonsstua og mannen har også latt seg operere av den respekterte kirurgen: Det er etegn på tillit. Hedersmann og dyktig kirurg - Han er en av de få som er generell kirurg men som i tillegg behersker karkirugi og andre displiner. Han er en desidert ener inne på operasjonsstua. I tillegg er han en likandes kar som ingen har noe vondt å si om. Harald Omland er en hedersmann av de sjeldne, hevder den tidligere operasjonssykepleieren. Bekreftelsen på det sørget de 110 kollegene som var tilstede på Skagerak arena da Omland ble heidundrende feiret slik det kreves når en tro tjener gjennom mer enn 40-års sykehushistorie når aldersgrensa. Selv om Omland fremdeles skal svinge skalpellen, er han nå offisielt pensjonist. Omland startet som turnuslege på gamle Porsgrunn Lutherske allerede i Han har jobbet som ass-lege og reservelege og var innom patologisk avdeling tidlig på 80-tallet. Som nybakt urolog i 1982 steg han i gradene som overlege, avdelingsoverlege klinikkoverlege og medisinsk faglig ansvarlig for kirurgisk klinikk. I tillegg har han gjort en viktig 2 En bauta blant de hvit-og grønnkledte- og en dyktig kirurg- Harald Omland går over i pensjonistenes rekker- etter over 40 år ved sykehuset. innsats bl.a i STs etikkråd, i katatstrofeutvalget og vært med i de fleste grupper når tunge omstillinger har vært på gang ved ST. Enhetsleder og kirurgkollega Børre Olsen gir den sterkeste attesten etter å ha jobbet sammen med Omland i 20 år: - Jeg tror ikke ST har hatt noen lege med så bred erfaring og så sunn dømmekraft som Harald. Han har vært preget av stoisk ro selv når det for oss andre på operasjonsstua kunne fortone seg kritisk. Jeg har aldri sett Harald miste fatningen, konstaterer Olsen som mener Omland også har vært et positivt forbilde for yngre kolleger. Han viser til en kirurg med stor arbeidskapasitet som knapt er varm i trøya når andre begynner å bli slitne. Og han trekker også fram en ekstrem klisterhjerne som forklaring på at at mannen kunne huske pasienters sykehistorie helt ned til fødselsnummer og innleggelsesdatoer... Dårlig på baksnakking.. -Harald har omsorg for både pasientene og for kollegene på operasjonsstua. Men det er en ting han er virkelig dårlig på. Det er bakssnakking og intriger, påstår Magne Fjellhøy som beskriver Omland som en kirurg med hjarte på rette staden. Børre Olsen la i sin tale opp til å forsøke styre klar av svulstig skryt og overdrevne honnørord slik avskjedstaler ofte kanskjemmes av: -Mens jeg skrev tok jeg meg flere ganger i å havne i nettopp den grøfta. Forskjellen er bare at i Haralds tilfelle er det meste av skrytet berettiget, mener Børre Olsen. Omland selv fastslår at interessen for faget har vært drivkraften for ham i alle år ved ST: Mange buketter og takkekort - I tillegg har jeg vært heldig med å ha hyggelige mennesker å jobbe sammen med. Det har også vært givende å få positive tilbakemeldinger fra pasienter og kolleger, sier Omland. Det har blitt noen klemmer, takkekort, konfektesker og blomsterbuketter fra takknemlige pasienter oppgjennom årene innrømmer han: Et fag med raske resultater... - Det spesielle med kirurgien er de raske resultatene. Du får inn en pasientsom kort tid etter operasjonen kan være frisk. Det gir en god følelse, synes kirurgen som opprinnelig kommer fra Kvinesdal. Mer tid til fjell, kystidyll og familie... Nå har han giort telemarking av seg med tilgang til kystidyllen ved Omrestranda og fjellviddene i Raulandstraktene. Med tilgang til fjell og kyst, kone to voksne barn og barnebarn behøver ikke pensjonisten lure på hva den nye friheten skal brukes til. Omland er glad for utviklingen i eget fag på ST bl.a med satsingen på operasjonsroboten:- Ellers tror jeg det er bra at helsevesenet ikke samles i alt for store enheter. Men det bør heller ikke være for små enheter til at det kan ligge faglighet bak, kommer det diplomatisk fra Harald Omland når han lar seg lokke ut på den helsepolitiske glattisen.

3 Møt internrevisjonen uten frykt Trine Bjørnstad er nyutdanna intern-revisor på ST. Nå skal hun ut og revidere kollegers drift. Det er viktig at ansatte føler at vi kan gjøre denne jobben i en hyggelig og avslappa atmosfære. Vier ikke ute etter å ta noen, understreker lederen for pasienthotellet. Hun husker godt den gang hun selv var leder på geriatrisk sengepost og fikk besøk fra Helsetilsynet.De fleste sykehusansatte vet at det kan være nervepirrende nok. Alle ønsker selvsagt å komme avviksfrifra et besøk av tilsynsmyndighetene. Men nettopp fordi Trine Bjørnstad og hennes kolleger selv vet hvordan det kan være, håper hun at kolleger rundt om vil senke skuldrene og ta imot intern-revisjonen uten hjerteklapp: De er en mulighet til å avdekke rutiner som bør strammes opp og praksis som kan bli bedre- uten at det handler om jakt på syndebukker, straff og dommedag. Det handler om at sykehusdrift må drive kontinuerlig forbedringsarbeid for å være på høgde i 2011.Inne på et møterom ved ST i Skien, er stemningen avslappa, men fokusert: ST-Nytt slapp inn rett før et revisjonsteam med Mofl ata 3.etasje har lave skuldre når de blir revidert av kolleger- internrevisjon skal handle om læring, forbedring og utvikling-ikke klappjakt på syndere.. Kari Watland og Gøran Simonsen pluss tgro Karen Bø og Elisabeth Søderlund som fagrevisorer fra Sykehusapoteket skulle komme med sin avslutningsrapport. De hadde vært på tilsyn i 3.etasjen på Moflata i Skien. Hensikten er å lære å lage en god tilsynsrapport: Den skal gi honnør for god drift, men også fange opp det som ikke er helt etter boka. Revisjon handler om læring... Det må påtales uten hevede pekefingre slik at de ansatte får mulighet til å justere kursen der det avdekkes at en av de utallige lovene og forskriftene som styrer norske sykehus ikke er fulgt til punkt og prikke. Hensikten er god: Sikre at pasientene får god og trygg behandling På sidelinja sitter tre enhetsleder-to fra Skien sammen med enhetsleder Berit Unhammer Kvaale fra Notodden sykehus. De er observatører som ser hva de kan ta med seg tilbake til egne avdelinger av poeng som kan nyttes til å få til enda bedre drift. De har hatt galleriplass til å se hva revisorene ser etter-og vet at neste gang er det deres tur til å bli sett i kortene: Kari Watland er en av de erfarne internrevisorene på ST: - Vi er selv fagfolk og vet derfor hvor skoen trykker rundt om på avdelingene. Vi vet også hvor travelt alle har det i hverdagen. Det vi gjør som internrevisorer er å hjelpe til med at vi får bedre kvalitet over arbeidet som gjøres rundt om, sier Kari Watland. 30 enheter får besøk av revisorene I høst er hele 25 internrevisorer ute for å kontrollere kvaliteten og pasientsikkerheten ved de ulike driftsstedene til Sykehuset Telemark. -Internrevisjon tar temperaturen på organisasjonen. Vi fokuserer på at revisjonene skal føre til læring og forbedring, sier kvalitetssjef Elisabeth Hessen. Skal på besøk i alle klinikker Innen desember vil alle klinikker og snart 30 enheter innenfor Sykehuset Telemark få besøk av internrevisorene. Mange av revisorene har lang erfaring, men fler enn halvparten er helt ferske fra kurs med bla veiledere fra Det norske Veritas. Internrevisorene er ute på oppdrag fra Sykehuset Telemarks administrerende direktør - og med en annen rolle enn i den daglige jobben på sykehuset. Tema for internrevisjonen er bla avviksbehandling, oppfølging av tidligere tilsyn og revisjoner, håndhygiene, taushetsplikt og innkallingsrutiner. - Hvordan er ST i forhold til internrevisjon slik du ser det? -Sykehuset Telemark har en lang interntradisjonstradisjon å bygge på. Nå bygger vi videre på den tradisjonen for å sikre at vi får til lærings-og forbedringsarbeidet. -Hvordan vurderer du ST når det gjelder pasientsikkerhet og kvalitet? ST verken verre eller bedre - Slik jeg ser det er er Sykehuset Telemark verken bedre- eller verre enn andre sykehus vi kan sammenlignes med, svarer Elisabeth Hessen. Hun viser til at det er nytt av året er at to til fire enheter skal utgjøre revisjonsgrupper. Her deltar de enhetene som ikke har revisjon hos seg som observatører: -Hensikten er å få til læring på tvers. Observatørene får mulighet til å ta med seg med seg tips til hva de kan jobbe videre med på hjemmebane, forklarer kvalitetssjefen. Observatører under revisjonen: Fv: Kristin Berre, Berit Unhammer Kvaale og Janicke Stordalen.Kvalitetssjef Elisabeth Hessen på bildet til høyre

4 CT-Specten endelig på plass CT-Spect-maskinen har vært på plass på ST i Skien siden midten av august.etter den tid har fagfolk fra både hjerte-og radiologimiljøet fått opplæring på den avanserte maskinen. -Flere norske sykehus har en lignende kombinasjonsmaskin. Men ingen har en 64-snitts-CT i kombinasjon med spectdelen, understreker Fredrik Paulsen. Lederen for radiologisk seksjon ser fram til 5.oktober: Da skal det nye høgteknologiske vidunderet presenteres internt på sykehuset og for lokalmediene. ST fikk ja til storinvesteringen fra Helse Sør Øst i Dengang mente MSK-sjef Henrik Høyvik at maskinen ville gi både hjerte-og radiologimiljøet et faglig løft. Klinikkssjef Per Urdahl spådde dengang at investeringen ville åpne for å gå videre med gamle planer om å utvikle et non-invasivt senter for hjertepasienter ved ST: -Det krevende og spennende her er at det er to fagområder som slås sammen rundt denne maskinen. CT-delen viser årene til hjertet og kan oppdage trange partier som avdekker f. eks risiko for hjerteinfarkt. Spect-delen viser hvordan blodstrømmen fordeler seg og hvor godt hjertet fungerer. Normalt gjøres dette i to separate undersøkelser. Her kan pasienten få gjort begge undersøkelsene som forøvrig utfyller hverandre i en operasjon, forklarer Fredrik Paulsen. Bra for de som lurer Maskinen blir et framskritt for de ca 30 prosentene som kommer til ST med brystsmerter, men med lav sannsynlighet for at de har hjertesykdom. Nå kan de gjøre en undersøkelse i CT-Spect-maskinen istedenfor å bli sendt til Arendal eller Oslo for en invasiv undersøkelse der man går inn med kateter og kontrastvæske i blodårene for å avdekke tilstanden. - Vi regner med å kunne klare mellom 900 og 1000 pasienter årlig med CT-Spectmaskinen, forteller Paulsen. Han synes det er spennende at den nye maskinen krever godt samspill mellom flere fagmiljøer: CT-Spect krever samarbeid: F.v:Roar Westlund (bioingeniør), Christian Rüger (radiolog), Siv Riis Paulsen (radiograf) Krever tverrfaglig samarbeid Både kardiologer, radiologer, radiografer og bioingeniører har fått opplæring. Også andre CT-undersøkelser vil ha nytte av de diagnostiske mulighetene som 64-snittsteknologien gir. -Det er lagt ned mye og veldig bra arbeid av mange både i prosjektet og i oppkjøringen. Dette er spennende og jeg har stor tro på at dette vil bli veldig bra, sier Fredrik Paulsen. Mor-barn etter utskrivingen Storsalen var smekkfull da ST-ansatte og helsesøstre, jordmødre og helsestasjonsleger fra Telemark og Vestfold var samlet med ett formål: Å se hvordan de i fellesskap kan gjøre de første ukene etter utskriving tryggest mulig for mor og barn. Først ut var Kristin Torvik helsesøster i Porsgrunn kommune. I sitt åpningsinnlegg la hun lista for samarbeids-konferansen som samlet 80 deltagere den 21. september: Utfordringen var klar: Hvordan skal ansatte på sykehuset i samarbeid med helsesøstre, jordmødre og leger i kommunene jobbe for at en nybakt mor og barn får det så trygt som mulig de første viktige ukene etter utskriving fra barselavdelingen og nyfødt-intensiv. Sykepleier på nyfødt intensiv Henriette 4 Borchgrevink -Vigeland, enhetsleder for barselavdelingen Else Paulsen og seksjonsleder Åse Kari Kringlåk bidro med sine perspektiver hver fra sin kant. Barselpoliklinikken presenterte seg selv ved helsesøster Anita Schrøder.- Utgangspunktet er de utfordringene som ofte følger med når mor og barn nå blir sendt tidligere hjem fra barselavdelingen, konstaterer en av initiativtakerne bak konferansen-overlege Randi Stornes. Hun var storfornøyd med å samle full sal på et tidsriktig og hett samhandlingstema som åpenbart traff mange hjemme ute i kommunene: Planlegger samarbeids-work shops -Vi fikk belyst områder som vi skal arbeide mer med fremover. Det handler bl.a om raskere oversending av fødselsmeldinger fra barsel til helsestasjonene. Randi Stornes - fullt hus da ST og helsesøstre belyste felles utfordringer Et annet punkt går på at helsesøstrene vil følge opp vektkontroll og amming etter tidlig hjemreise fra sykehuset. Vi planlegger dessuten å sette ned en arbeidsgruppe bestående av jordmødre, helsesøstre, barnelege og barselpersonell som kan jobbe for å bedre samarbeidet etter utskriving fra Barselavdelingen og Nyfødt intensiv. Vi har også planer om regelmessige møter med works shops på aktuelle tema, oppummerer overlege Randi Stornes.

5 Rustet for samhandling Telemark satser på å være beredt når samhandlingsreformen trer i kraft. Nå er et nettverk bestående av fem samhandlingskonsulenter i sving : De skal sikre at sykehusene i fylket og kommunene utvikler nye tilbud i tråd med intensjonen i reformen Fra september av har Marianne Holthe Hellestad vært på plass som koordinator på samhandling for Midt-Telemark-kommunene, Bø, Nome og Sauherad.Den tidligere operasjonssykepleieren har jobbet for Veritas bl.a med sertifisering av f. eks STs Fertilitetsklinikk. Den tidligere helsesjefen i Tinn -Johannes Haukaas skal dekke Øst-Telemarkskommunene Tinn, Hjartdal og Notodden.Og tidligere DPSleder Hege Holmern har en god stund nå jobbet som koordinator med ansvar for at Drangedal, Kragerø, Bamble og Siljan får fram gode samhandlings-prosjekter i samarbeid med ST. Også tidligere ass. rådmann i Vinje kommune Sissel Bitustøyl har et drøyt år nå vært koordinator for de fem Vest-Telemarks-kommunene. Disse koordinatorene er finansiert 60 Klare for samhandling i Telemark: Marianne Holthe Hellestad, Geir Magnussen, Sissel Bitustøyl, Hege Holmern, Johannes Haukaas og Arne Rui som nå er innleid. prosent av kommunene- resten står ST for. I tillegg kommer en annen tung samhandlingskonsulent ved navn Arne Rui. Den ny-pensjonerte ST-direktøren er hyret inn med kontor i legebrakka for å koordinere STs samlede aktivitet på samhandlingsfronten. Telemark satser på samhandling Samhandlingssjef Geir Magnussen er glad for at Telemark nå er solid forspent med et regionalt nettverk av samhandlingskonsulenter.det gir Telemark kapasitet til å gå offensivt inn i de mange og krevende utfordringene som venter når den store samhandlingsreformen trer i kraft for fullt fra 1. januar Det er svært nyttig å ha et nettverk med konsulenter som bor i den regionen de skal representere. Det bidrar til tettere kontakt mellom kommunene og sykehusene innenfor Sykehuset Telemark. I en region uten sykehus som Vest-Telemark er det helt avgjørende å ha et menneske som kan drive fram samhandlingssakene lokalt. Gjennom nettverket er jeg overbevist om at både kommuner og sykehusmiljø, kan lære av hverandre, sier Geir Magnussen. Samhandlingssjefen har selv hovedansvar for de to tyngste Grenlandskommunene Skien og Porsgrunn. 240 ledere skal på HMS-kurs Snart skal ca 240 ST-ledere på HMSkurs: De skal lære hvordan de kan bidra til bedre arbeidsmiljø ved Sykehuset Telemarks mange driftssteder rundt om i Telemark. -Vi er lovpålagt å gi et slikt kurstilbud. Nå skal vi i tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten utvikle et kurstilbud som alle våre ledere må gjennom. HMS-kurset er viktig for å utvikle enda bedre arbeidsplasser og arbeidsmiljø på enhets- og seksjonsnivå rundt om på Sykehuset Telemark, understreker HRdirektør Mai Torill Hoel. 240 ledere på HMS-kurs Kurset vil bli gjennomført i løpet av november-desember 2011 og vårhalvåret Lederne skal deles inn i grupper på 20 ledere som må gjennom et to-delt kursopplegg.i første del av kurset som skjer med samling på huset skal lederne lære hvilke forventninger Sykehuset Telemark har til sine ledere. Lærer om verneombudsrollen Her blir det blant annet opplæring i verneombudets rolle og fokus på hvordan lederne rundt om kan utvikle arbeidsmiljøet i egen avdeling ved hjelp av resultatene som er kommet fram i medarbeiderundersøkelsen. Verdien i å spørre medarbeiderne ligger selvsagt i oppfølgingen av svarene som komme rinn fra medarbeiderne en gang i året. I løpet av vintermånedene neste år, skal dessuten alle ST-lederne gjennomføre et eget E-læringsprogram som vil gi lederne bl.a innføring i lov og avtaleverk på HMS-området. Dette vil bli etterfulgt av samlinger som skal skje utenfor ST med planlagt oppstart våren Her blir det opplæring i hvordan ST driver HMSarbeid i praksis. Det blir også rom for at lederne kan jobbe med konkrete problemstillinger og egne case. Også verneombudets rolle og samarbeid mellom leder og verneombud står på timeplanen. 240 ledere på ST skal på kurs for å bidra til bedre arbeidsmiljø. (Arkivbilde fra lederkonferanse i Skien i 2010.) 5

6 Løft på blodsykdom ST har styrket seg i forhold til blodsykdommer. Før hadde vi kun en overlege i hematologinå er de to spesialister pluss to LIS-leger som spesialiserer seg på samme felt. Men fortsatt er det ufordringer. De ligger på kreftsida: Her blir det år for år flere pasienter samtidig som kreftbehandlingen blir stadig mer krevende både for leger og sykepleiere Onkologer- eller kreftspesialister er mangelvare i Norge. Og på ST har de hatt en ledig kreftoverlegestilling over flere år.i dag holder onkolog Tor Jensen fortet sammen med Øystein Fløtterød som i halv stilling jobber med kreftpasienter. Fløtterød har permisjon som leder mens han jobber med et stort kreftprosjekt for ST. Det skal løfte fokuset på det medisinske satsingsområdet. Fløtterød og hans kollega får drahjelp til å ta unna på sitt fagfelt fra de to hematologene som avdelingen nå er styrket med.fungerende seksjonsleder Anne Augestad Larsen er glad for at situasjonen på blodsykdomsida har snudd på få år. -Vi er kommet i en langt bedre situasjon på blodsykdommer nå som ST mangler fortsatt onkologer- men nå lysner det på blodsykdommer. ST har økt fra en til to hematologer- Frode Ramslien og Arne Loraas. Thomsas Baisa t.v. og Heidi Abildgaard Larsen skal bli hematologer Anne Augestad Larsen bilde til høyre.. vi har fått ansatt Arne Loraas og Frode gestad Larsen seg over at mye annet på Ramslien som hematologer. I tillegg nå går den rette vegen.en økning fra to til har vi fått både Thomas Baisa og Heidi til sju kreftsykepleiere er et eksempel på Abildgaard Larsen som skal spesialisere nettopp det. Det er bl.a viktig for å kunne seg til hematologer, understreker Auggi god faglig oppfølging. estad Larsen. I tillegg leier de inn en erfaren hematolog ved behov. Snart to infeksjonsleger Seksjonslederen er også glad for at infeksjonslege Hilde Skudal begynner 5. Får utdanne egne fagfolk desember og at Marjut Sarjomaa etter Et annet lyspunkt er at enhet for blod, planen kommer tilbake til ST som ferdig kreft, infeksjon nå er godkjent som utdaninfeksjonslege 1. mars 2012.Frode Ramningsenhet for gruppe 2.tjeneste innenfor slien som snart får sin godkjenning som både hematologi og onkologi. Med flere hematolog verdsetter selvsagt at de nå er kreftpasienter som skal følges opp med blitt langt bedre bemannet på hematolostadig mer krevende kurer som forlenger gisida. Men han legger ikke skjul på at levetida, er seksjonslederen glad for at det er stort trøkk for de få kreftlegene de nylig har lyst ut en LIS-stilling for en lege som vil utdanne seg til legespesialsom skal håndtere den store pasientpåsist på kreft. Selv om enheten sliter med gangen.det er der skoen trykker mest å få rekruttert kreftspesialister gleder Auakkurat nå. Nytt brukerutvalg på ST Brukerutvalget på ST skal gi pasienter og pårørende en tydelig stemme inn i Sykehuset Telemark. Det nye brukerutvalget vil nå bli bedre kjent med ulike deler av sykehuset -Denne gangen har vi fått omvisning i den somatiske delen av sykehus i Skien. Neste gang vi har møte legger vi det til Psykiatrisk klinikk i Skien og får omvisning og orientering der. Vi skal også legge møtene til lokalsykehusene og andre steder der ST har drift nettopp for å bli bedre kjent rundt om, forklarer Birgit Lia. Lederen av brukerutvalget er opptatt av å bli mer kjent rundt om i alle deler av sykehuset- og hun ønsker å gjøre utvalgets viktige arbeid mer synlig: - Mange vet at vi fins og at vi 6 har en viktig oppgave i forhold til å representere brukernes det vil si pasienter og pårørendes interesser. Men det er nok også en del enheter som ikke kjenner til vår funksjon og oppgaver. Men vi skal inn i alle viktige planleggingsfaser og prosjekter, understreker utvalgslederen. Nytt brukerutvalg får opplæring Det nye brukerutvalget som har vært i funksjon siden mai er nå i full sving med å få den opplæringen de trenger. 26. september fikk de en presentasjon av Sykehuset Telemark av direktør Hans Evju med bl-a omvisning i somatikken i Skien. Brukerutvalget er også opptatt av hvordan ST jobber framover for å bli bedre på overlevelse etter slag og hjerteinfarkt. Fagdirektør Halfrid Waage var spesielt invitert for å orientere om sykehusets strategi for kvalitetsarbeid, pasientsikkerhet og fortelle hvordan sykehuset håndterer uheldige hendelser. Også pasient-og brukerombud Vigdis Mariedatter Gulbrandsen var invitert for å gi utvalget sitt perspektiv på det som ikke fungerer som det skal på sykehuset.

7 Flere kreftsykepleiere Bare to kreftsykepleiere jobbet i 3.etasjen på Moflata i enhet for blod- og kreftsykdommer for 11 år siden.i dag har de sju kreftsykepleiere pluss sykepleiere med mange års fartstid på kreftpasienter. Målet i den lille, men høgkompente sengeposten er å ha en kreftsykepleier i videreutdanning hvert år. -Utviklingen har vært veldig positiv konstaterer Nina Odberg. Fagutviklingssykepleieren er stolt over av at pilene de siste åra har pekt oppover for spesialutdannede sykepleiere i 3.etasje. Det trengs på en post med ansvar for oppfølging av pasienter f. eks med alvorlige sykdommer som leukemi, lymfom, myelomatose og ulike hematologiske problemstillinger. I tillegg har de ansvar for medisinsk behandling av brystkreftpasientene. Også andre sengeposter har kreftpasienter, men 3.etasjen på Moflata har spesiell kompetanse. Her ligger bl.a den palliative enheten som har ansvar for uhelbredelig syke kreftpasienter. Mange kreftpasienter får cellegiftcytostatika- i en eller annen fase av sykdommen. Fagkompetansen i 3.etasje Arkivbilde: Nina Odberg og kollegene i 3.etasje på Moflata er glad for at de har klart å øke fra to til syv kreftsykepleiere. Det trengs med mer krevende utfordringer. trengs når det oppstår komplikasjoner eller bivirkninger. Også pasienter som er for dårlig til å få cellegift på poliklinikken, eller når de skal ha kurer over flere dagers, må til MK-enheten i 3.etasje. Mange av pasientene her har så dårlig immunforsvar -både som følge av sykdommen og behandlingen -at de å må isoleres på enerom. Da er tredjeetasje på Moflata stedet der de får faglig oppfølging og omsorg i de vanskelige fasene som følger med en alvorlig kreftdiagnose. Stadig mer kreftbehandling Sammen med cytostatikapoliklinikken i 1.etasje som har fått stadig mer å gjøre, skal de ta unna for en sykdomsgruppe som ser ut til å øke år for år. Dels skyldes det at f. eks kreftbehandling som før ble gjort bare på Rikshospitalet overlates til mindre sykehus. Dels skyldes det at det utvikles stadig flere kreftkurer og kombinasjoner av kreftkurer: Det er bra for pasienter som kanskje blir friske og overlever- eller som får et halvår eller et år ekstra. Men det er også en utfordring for en sengepost som skal ta unna. Noen ganger må de friskeste pasientene friste en tilværelse bak skjermbrett på korridoren.i 3.etasje tar de også pasienter som trenger døgnkontinuerlig pleie mens de går på cellegiftkurer. Her må spesialsykepleierne bruke sin erfaring og kompetanse for å overvåke at alt går som det skal for å forebygge komplikasjoner. Her er pasientenes stemme Her er de: Pasienter og pårørendes stemmer inn i sykehuset. Nå ønsker de å bli sett og hørt i alle deler av Sykehuset Telemark: De ønsker å bli mer tilgjengelige på Pulsen. Og de vil bli mer synlig i STNytt med sin kompetanse og erfaring. Og nå skal de få laget en brosjyre som gir innblikk i den viktige rollen de er tildelt.de skal representere brukernes syn på hva som er et godt sykehus: Knut Bjaaland er tidligere lokalpolitiker og hjerteoperert. I sin 3.periode i utvalget er han tydelig på at han ser seg som representant for de flere ti-talls brukerorganisasjonene i Telemark. Jeg prøver å være en talsmann for de mange pasientorganisasjonene- ikke bare ri min egen forenings kjepphester. Brukerutvalget er en ressurs som sykehuset bør utnytte. Vet hvor skoen trykker -Vi er ikke eksperter på avansert behandling. Men vi vet mye om hvordan sykehuset fungerer sett med pasienter og pårørendes øyne. Vi vet av egen erfaring hvor skoen trykker. Og vi ønsker å bidra til å si hvordan pasientene ønsker seg sykehuset, sier Knut Bjaaland. Han håper det nye utvalget vil bli koblet inn i de viktige prosjektene og prosessene som foregår på sykehuset.bjaaland er opptatt av at brukernes stemme skal bli tatt med på råd i alle viktige saker. Og selv om de er fornøyd med mye, legger han ikke skjul på at de av og til føler seg uteglemt: For eksempel når de ikke får invitasjon til åpning av prosjekter der de har deltatt i eller når f. eks møtereferater uteblir. 7

8 Leder nasjonal screening Geir Hoff har permisjon som forskningsssjef på STfor å lede planleggingen av et nasjonalt screeningsprosjekt. Det skal gi myndighetene svar på hvilken metode som er mest velegnet for å få ned det høge antall dødsofre for tarmkreft i Norge dør årlig av den kreftformen. Arkivbilde: ST har også deltatt i tarmskreftscreening tidligere. Hoff leder forskningsprosjektet der det i løpet av fire år skal undersøkes pasienter mellom 50 og 74 år i Asker og Bærum og Østfold fylke. I en såkalt randomisert studie, skal myndighetene nå få svar på hvilken screeningvariant som egner seg best i Norge:Sigmoidoscopisom undersøker pasienten med en tarmkikkert halvvegs opp i tarmen for å Flaut for lille Ole avdekke mulige forstadier til kreft eller om blodprøver er den mest effektive måten å avdekke tarmkreft på i forhold til ressursinnsatsen.med så høge dødstall ønsker myndighetene nå å innføre nasjonal screening.første stadium er å få i gang prøveprosjektet i Bærum og Østfold over nyttår. Målet er å redde flere liv. Helt siden Hoff takket ja til å lede forskningsstudien har Tomm Bernklev fungert som forskningssjef. Hoff og Michael Bretthauer som også har jobbet på ST har mange aksjer i den store screeningsstudien som for alvor starter i februar neste år. 11 doktorgrader er resultatet Dr. med Geir Hoff har siden 80-tallet drevet fram forskning på tarmkreft med et prosjekt i Telemark fra , NORCCAP-studien i Oslo og Telemark siden 1999 og NordICC-studien i Norge, Polen, Nederland og Sverige siden doktorgradsarbeider er kommet ut av disse forskningsstudiene. Hoff har i mange år ivret for at myndighetene skulle sette i gang nasjonale studier for å undersøke hvilken screeningvariant som er mest effektiv. Geir Hoff mener det er på høy tid at Norge innfører nasjonal tarmscreening slik de fleste land i Europa for lengst er i gang med. Særlig ettersom Norge ligger på verdenstoppen- som nr seks- i forhold til forekomst av tarmkreft i befolkningen. En rose til Sykehuspartners Kjetil Dale Sykehuspartners IKT-mann Kjetil Dale må gjøre en mer enn vanlig god jobb. Ihvertfall hvis man skal dømme etter denne ST-Nytt-rosen fra enhetsleder for fysioterapi på Rjukan- Janne Naper Standal. Den har hun kollegene i enheten med på når hun ber om spalteplas i ST- Nytt: Bør dele ut flere roser -Roser kan vi bare bli flinkere til å gi til hverandre. Og den som virkelig fortjener en rose denne gang, er Kjetil Dale i Sykehuspartner, skriver enhetslederen i en e-post der hun faktisk tipser egen ledelse om at IKT-mannen har noe å lære bort: Kan lære bort service - Inviter Kjetil med på møte om hvordan vi kan bedre vår service og møte våre kunder/brukere på en god måte. For oss i klinikken framstår Kjetil som en dyktig fagmann innen data. Han er svært imøtekommende og er god til å lytte til oss som brukere. Han yter veldig god service og er dessuten svært hyggelig. Han følger opp det han har satt i gang, legger igjen telefonnummer eller ringer tilbake. Etter mye datatrøbbel over en lengre periode, opplevde jeg som leder et virkelig løft en dag på jobb. Så takk skal du ha, Kjetil, skriver Janne Naper Standal. Stig Roger Johansson fanget opp en små-herlig vits via Radio Norges muntre moromann Geir Skau. Den deler han gjerne med fler... Frøken ville at barna i klassen skulle fortelle hva fedrene deres jobbet med. Hva jobber din pappa med da, spurte den kvinnelige læreren lille Ole. -Jo. Pappa er homofil og går på strøket i Oslo og ligger med både mennær og kvinner for penger, fortalte lille Ole uten blygsel. Læreren ble himmelfallen og visste ikke hvordan hun skulle håndtere den spesielle opplysningen om pappas tvilsomme yrke. Det var så flaut atte.. Etter at timen var slutt tok frøken for seglille Per. Det kan da ikke være sant det du fortalte i timen? -Nei, innrømmet lille Ole og forklarte hvorfor- Det ville vært så flaut å innrømme at han spiller i Ole Ivars, svarte lille Ole Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Ansvarlig utgiver: Redaktør: Trykk: Tekst og foto: Adm direktør Hans Evju Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Erik Tanche Nilssen A/S Jørn Ertsaas