Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv januar 2009 Hvordan unngå helseproblemer knyttet til nye energikrav?
|
|
- Niclas Christoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv januar 2009 Hvordan unngå helseproblemer knyttet til nye energikrav? Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet
2 Hvordan få energieffektive løsninger med godt inneklima? Vi bygger for menneskene i bygningene! Kunnskap om human fysiologi, behov, forutsetninger for god helse og funksjon må med i underlaget for valg av tiltak. Noen energisparetiltak forverrer innemiljø og helse. Flere gode tiltak for inneklima og helse kan samtidig redusere energibruk. Vi bør velge de tiltakene som bedrer inneklima heller enn det motsatte. Det krever tverr- og flerfaglig samarbeid om løsninger, forskning og utvikling.
3 Hvordan få energieffektive løsninger med godt inneklima? Økt energieffektivitet er nødvendig for helse, miljø, lokal luftkvalitet og global bærekraft. Vi trenger ikke ødelegge inneklima med fare for fukt og uhelse hvis vi finner, velger og utvikler de riktige løsningene. Muligheter: Utvikle årstidstilpassede krav til ventilasjon og termisk klima og unngå/redusere behov for aktiv kjøling. Utvikle inneklima- og energieffektive varmeprinsipper og tekniske løsninger, begrense bruk av konveksjonsvarme og sikre at lufttemperatur er lavere enn operative temperatur i fyringssesongen. Etablere et tverrfaglig forsknings- og utviklingsprogram for energi og helse for å kunne rangere tekniske løsninger mht helse, komfort, energibruk og økonomi. Samarbeide om å etablere et nasjonalt tverrfaglig inneklimasenter for FoU. Risiko: Reduserte risikobarrierer mot fukt på grunn av økte kvalitetskrav Økt fare for fukt dersom ikke kvalitetskrav overholdes av prosjekterende, utførende og under drift hva med krav til brukers adferd? Har vi grunnlag for reelle og troverdige risikovurderinger?
4 Årstidsvariabel dødelighet UK Årstidsvariasjon i dødelighet (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ).
5 Årstidsvariabel dødelighet UK Overdødelighet på vesentlig på grunn av økt dødelighet av hjerte- og karsykdom. Fysisk aktivitet i kulden ute har betydning, men inneklima er viktigst. Fukt, kondens og lav temperatur kombinert med dårlige boliger, utilstrekkelig isolasjon og varmesystemer og dårlig råd til oppvarming.
6 Årstidsvariabel dødelighet UK Hypothetical relation between ventilation rates and indoor relative humidity for fuelpoor and fuel-rich households and energy to heat ventilation air. Magnitude of space heating energy depends on size of house and external climate. (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ).
7 Årstidsvariabel dødelighet UK Seasonal average variation in mortality in relation to energy efficiency of English homes. Energy-inefficient homes are in the lowest quartile of standardised heating costs and energy-efficient homes are in the highest quartile (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ).
8 Coefficient of seasonal variation in mortality (CSVM) in EU-14 (mean, ) (Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Portugal hadde 28% økt vinterdødelighet (ca 8 800/år) fulgt av Irland 21% (2 000/år) og Spania 21% (19 000/år). UK: 18% (37 000/år). Finland hadde lavest økning med 10 %. CSVM 95% CI Austria 0.14 (0.12 to 0.16) Belgium 0.13 (0.09 to 0.17) Denmark 0.12 (0.10 to 0.14) Finland 0.10 (0.07 to 0.13) France 0.13 (0.11 to 0.15) Germany 0.11 (0.09 to 0.13) Greece 0.18 (0.15 to 0.21) Ireland 0.21 (0.18 to 0.24) Italy 0.16 (0.14 to 0.18) Luxembourg 0.12 (0.08 to 0.16) Netherlands 0.11 (0.09 to 0.13) Portugal 0.28 (0.25 to 0.31) Spain 0.21 (0.19 to 0.23) UK 0.18 (0.16 to 0.20) Mean 0.16 (0.14 to 0.18)
9 Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic thermal efficiency in EU-13(Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Sterk positiv assosiasjon med lav utetemperatur og negativ assosiasjon med energieffektivitet indikerer at bygningsstandard i Syd- og Vest- Europa spiller en vesentlig rolle. CSVM Cavity wall insulation Roof insulation Floor insulation Double glazing Austria Belgium Denmark Finland France Germany Greece Ireland Netherlands Norway Portugal Sweden UK
10
11 Lloyd E L, McCormack C, McKeever M, Syme M. The effect of improving the thermal quality of cold housing on blood pressure and general health: a research note. J Epidemiology Community Health 2008; 62: Studie fra Easterhouse i Glascow finansiert av EU-midler og kommunale midler. Hovedmål var å undersøke effekt av bedre termisk inneklima på blodtrykk og generell helse fordi det er vist økt hjerte/kar og annen dødelighet i kalde og fuktige boliger. Skyldes det boligforholdene eller andre forhold? To av fire boligblokker (36 leiligheter) gjennomgikk Heatfest -pakken og ble oppgradert fra å være kalde, fuktige og mugne til å bli komfortabelt varme, tørre og fri for mugg (Tetting, isolasjon, fuktsperre, dobbeltvinduer, sentralvarme, solpanel, varmegjenvinnere og innbygging av front- og bakverandaer). To blokker var kontroller uten tiltak. Brukerne flyttet til annen bolig i minst ett år under arbeidet med rehabiliteringen.
12 Lloyd E L, McCormack C, McKeever M, Syme M. The effect of improving the thermal quality of cold housing on blood pressure and general health: a research note. J Epidemiology Community Health 2008; 62: Systolisk og diastolisk blodtrykk sank (p<0.0005). Det var redusert medisinbruk og antall sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdom. Det var subjektiv forbedring av allmennhelse, 74 av 75 rapporterte bedre luftveishelse, to førskolebarn og en tenåring med sterkt behandlingstrengende astma ble behandlings- og medikamentfri og forble det i minst fire år etter. En person med mange anfall av alvorlig bronkitt hver vinter og en med kronisk bihulebetennelse hadde ingen plager første fire år etter intervensjonen. To med artritt ( slitasjegikt ) ble bedre og brukte mindre medisin. Ett barn med kronisk gjentatt magesjau året før intervensjonen hadde bare hatt en slik episode gjennom fire år etter tiltakene.
13 Lloyd E L, McCormack C, McKeever M, Syme M. The effect of improving the thermal quality of cold housing on blood pressure and general health: a research note. J Epidemiology Community Health 2008; 62: Beboerne opplyste at varmekostnadene sank fra 35 /uke for inadekvat varme i ett rom til 7 /uke for komfortabel varme i hele boligen samt varmtvann (1990-priser). Interiør og innredning ble ikke lenger ødelagt av fukt og mugg. Leiekostnadene forble de samme. Det var ingen tilsvarende endringer i helse eller kostnader i de to tilsvarende boligblokker som var kontroller i undersøkelsen.
14 Astma, allergi og overfølsomhet i luftveiene øker De primære årsakene til utvikling av atopi/astma/allergi er ukjent. Økningen gjelder like mye ikke-allergisk som allergisk astma: Fukt i bygninger gir 1,4-2,2 x risiko vi vet ikke hvorfor! Pelsdyr gir 1,5-2 x risiko i høyrisikogrupper Passiv røyking gir 1,5-2,5 x risiko Varmekilder, oppvarming og energibruk inne har betydning hvorfor og hvordan? Ftalater (myknere i plast) er sterk assosiert med astma. Glykoletere er nylig kommet i søkelyset Andre nye stoffer som er introdusert siste år? Årsak eller assosiasjon? Fedme og fysisk inaktivitet er assosiert med økt risiko for astma hos barn og unge. Miljørettet sekundær prevensjon er viktig fordi et stort og økende antall barn og unge vokser opp med allergi og overfølsomhet. 40% har eller har hatt en form for for allergi/overfølsomhet ved 15-årsalder. Forebyggende tiltak er kjente og etterprøvbare. Et godt miljø for de som har astma/allergi er godt for alle!
15 Fuktproblemer Viktigst i 75% av inneklimasakene (Byggforsk)!
16 Fuktige bygninger gir helseplager Fuktskader under bygging og drift må unngås. Bygningsmateriell må transporteres og lagres rent og tørt. Fuktskadet, sopp- og bakterieinfisert materiale må fjernes. Fukt i bygninger kan gi alvorlige og kroniske helseeffekter Fuktskadet innemiljø kan føre til økt forekomst av luftveisinfeksjoner, allergiske luftveislidelser og andre luftveisplager, luftfukterfeber (forbigående infuensa-lignende symptomer), hudplager, hodepine og generelt ubehag. Klarer byggebransjen å øke kvaliteten sterkt nok til å unngå økt risiko for fukt med de nye og økte kvalitetskravene som de nye energikravene til tetthet og isolasjonstykkelse fører med seg? Har vi godt nok grunnlag for risikovurderinger?
17 Produkter av fuktskader i bygninger Vi vet ikke hvorfor fukt er forbundet med allergi i luftveiene og mer luftveissykdom! Men - Vi vet at fukt kan medføre økt eksponering for: allergener: fra husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektsrester. irritanter/mvoc: irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet - MVOC (Microbial Volatile Organic Compounds) mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg av visse arter og under visse forhold. endotoksiner, glukaner og andre produkter med mulig skadelige effekter fra bakterier. avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer som brytes ned av fuktighet. Mennesker får sjelden allergi mot muggsopp, men nylig er det vist at muggsoppgifter bidrar til å bringe immunforsvaret i ubalanse og øke risiko for betennelse (Johannessen LN, avhandling 2008). Astmatikere reagerer ulikt ikke-astmatikere på komponenter fra muggsopp.
18 Fukt i inneklima Reviews Indoor Air 2001, Vol. 11: 72 C.-G. Bornehag, G. Blomquist, F. Gyntelberg, B. Järvholm, P. Malmberg, L. Nordvall, A. Nielsen, G. Pershagen, J. Sundell. Dampness in Buildings and Health 87 A.-L. Pasanen. A Review: Fungal Exposure Assessment in Indoor Environments 99 J. M. Macher. Review of Methods to Collect Settled Dust and Isolate Culturable Microorganisms Indoor Air 2004, Vol 14: 243 Bornehag CG, Sundell J, Bonini S, Custovic A, Malmberg P, Skerfving S, Sigsgaard T, Verhoeff A. Dampness in buildings as a risk factor for health effects, EUROEXPO: a multidisciplinary review of the literature ( ) on dampness and mite exposure in buildings and health effects. Indoor Air 2007, Vol 17: 284 Fisk W J, Lei-Gomez Q, Mendell M J. Meta-analyses of the associations of respiratory health effects with dampness and mold in homes
19 Vurdering og håndtering av risiko Sentrale begreper Risikohåndtering Med risikohåndtering mener vi alle tiltak som settes i verk for å unngå negative effekter av farlige forhold. Risikovurdering omfatter identifisering, kvantifisering, kartlegging og karakterisering av de farlige forholdene som faglig underlag for rasjonell risikohåndtering.
20 NAS/NRC NAS (1983) paradigme National Academy of Sciences/National Research Council, USA Vitenskapsbaserte risikovurderinger (risk assessment - RA) skilles klart fra risikohåndtering (risk management - RM) som vil ha mer interessepregede mål vurderinger og begrensninger. Risikovurderingen deles inn i fire trinn: Påvisning av fare (hazard) Er dette stoffet farlig? Fastsettelse av dose-respons Hvor alvorlig er det? Fastsettelse av eksponering Hvem, hvilket nivå, hvor lenge? Risikokarakterisering Hvordan ser situasjonen ut nå? I en komplisert virkelighet er det vanskelig å holde RA og RM adskilt. RA blir ofte ledet av behov for informasjon i RM.
21 Vurdering og håndtering av risiko Sentrale begreper Risiko (risk): sannsynligheten for en negativ effekt og dens konsekvenser. Risikovurdering (risk assessment): innsamling og evaluering av data om fare som underlag for beslutninger. Inneholder vanligvis i fire elementer: 1. Påvisning av fare (Hazard identification) ("fareidentifisering") påvisning av uønskede effekter med ulike metoder med fastsettelse av kvalitative sammenhenger mellom eksponering og effekt. 2. Fastsettelse av dose-respons (Dose-response assessments) estimere dose-respons eller dose-effekt sammenhengen. Fastsettelse av kvantitative sammenhenger. 3. Fastsettelse av eksponeringsnivå (Exposure assessment) intensitet, frekvens, varighet. 4. Risikokarakterisering (Risk characterisation) oppsummering av alle tilgjengelige data. Dette kan innbefatte en vurdering av sannsynligheten for en spesiell effekt i en befolkning inkludert evaluering av usikkerhetsfaktorene ved vurdering av effektenes alvorlighetsgrad.
22 Sammenheng fukt og helse - kunnskaper Manglende informasjon av betydning for systematisk risikovurdering (Nevalainen 2000): - Man kjenner ikke mekanismene som leder til symptomer og sykdommer i de fuktskadede bygninger - Man kjenner ikke betydningen av ulike mikrobiologiske agens for induksjon av disse mekanismer - Man kjenner ikke eksponeringsveiene for de mikrobiologiske agens eller deres produkter - Få mikrobiologiske målemetoder er blitt tilstrekkelig validert Det fins ingen metoder som kan påvise både konsentrasjon og artstype av alle tilstedeværende mikroorganismer. Vanligvis kan man dyrke frem 1-30% av artene i et spesifikt miljø.
23 Fukt Årsaker, følger, effekter og ulike markører Årsaksfaktorer/mekanismer: Byggfukt våte materialer mangl herding Fukt fra grunn Mangl drenering Teknisk svikt Lekkasjer rør, installasjoner og bygningskropp Lav ventilasjon Høy fuktproduksjon Kondens Markører Følger av FUKT Mulige virkningsveier Normal eller Unormal? Opphopning av annen forurensning Kjemi Formaldehyd Etylheksanol Fenol Ammoniakk VOC Mikrobiologi - Mugg - Bakterier - Midd - Insekter Dyrkning?? Helseeffekter Økt fare (hazard) ved uttørking! Allergener Toksiner Irritanter MVOC Fingerprint Sykdommer Biomarkører Symptomer (SBS) - eksponering: IgG? Sensoriske effekter - effekt: IgE/Prikktest (?) Komfort Produktivitet Kliniske symptomer? Kjell Aas/ Jan Vilhelm Bakke, 2002
24 Fukt gir helseproblemer! Verre og hyppigere luftveisinfeksjoner i øvre og nedre luftveier Verre og hyppigere luftveisirritasjon, luftveisallergi, astma og KOLS (Kronisk Obstruktiv Lunge Sykdom) Verre og hyppigere klager på unormal trøtthet, hodepine, konsentrasjons-vansker, uvelbefinnende, hudplager, tørrhetsfornemmelse (!) Mer opplevelse av ubehagelig luft, dårlig luft og vond lukt
25 Folkehelsa 1998: Anbefalte faglige normer for inneklima Kap. 5 Fukt og mikrobiologisk forurensning Anbefalt norm for fukt: Fukt og råteskader skal ikke forekomme Anbefalt norm for muggsopp: Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm. Anbefalt norm for bakterier: Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm for bakterier i ikke-medisinske/ikke-industrielle innemiljøer. Anbefalt norm for husstøvmidd: 1 µg Dermatophagoides pteronyssinus I allergen/g støv
26 SPL SPL, OGT3, OGT1 201 universitetsansatte i fire om lag 100 år gamle bygninger i Bergen. Sydnes plass og Øysteins gate.
27 CHR Christies Gate Ventilasjon, lufttemperaturer, operative temperaturer, CO2, RH%, PM10 og lufthastighet ble logget gjennom fire vinteruker, februar mars 2004.
28 Metoder for å måle effekter Spørreskjema: Utvidet MM 040 NA Örebro med spørsmål om symptomer, opplevd inneklima, helse og arbeid inkludert krav, kontroll og sosial støtte Non Invasive Tear film Break Up Time (NIBUT), med Keeler TearScope, ved å følge et gitter av lyssirkler projisert på øyet etter blinking Self reported BUT (SBUT), ved å registrerer tid i sekunder for hvor lenge personen kan holde øynene åpne uten å blinke Undersøkelser i to uker februar - mars 2004, på arbeidsplassen etter at personen hadde vært eksponert minst en time. Wong et al 2002
29 Logging 56 målepunkter for inneklima, 48 kontorer, logging i døgn. Måledata ble modellert for hver arbeidsplass etter bygning og romstørrelse.
30 09:10:00 11:05:00 13:00:00 14:55:00 16:50:00 18:45:00 20:40:00 22:35:00 00:30:00 02:25:00 04:20:00 06:15:00 08:10:00 10:05:00 12:00:00 13:55:00 15:50:00 Temp CO2 ppm Temperaturforløp mandag morgen tirsdag kveld CHR15, small office 24,5 24,0 23,5 23,0 22,5 22,0 21,5 21,0 20,5 20,0 19,5 19,0 T09-16 T02-06 T ,0 380,0 360,0 340,0 320,0 300,0 280,0 260,0 240,0 220,0 200,0 T190 T110 T010 Operativ CO2 Mand kl Tirsd kl 1700
31 Resultater NIBUT (p<0.05) og SBUT (p<0.05) var kortere om dagen der det var lavere nattetemperatur. Kortere BUT var også assosiert med lavere relativ luftfuktighet, signifikant ved gjennomsnittlig dag lufttemperatur < 22.1 o C (p<0.05). Synkende luftfuktighet i området 15-30% og økende lufthastighet lavere enn 12 cm/sekund var assosiert med å fornemme for lav temperatur Konklusjoner: Redusert natt lufttemperatur, økt forskjell i lufttemperatur mellom dag og natt og raske endringer i lufttemperatur kan skade innemiljø. Termisk klima kan påvirke både opplevd luftkvalitet og fysiologiske tegn. Redusert nattemperatur, økt forskjell i lufttemperatur mellom dag og natt kan skade innemiljø. Lufthastighet lavere enn trekkgrensen på 0.15 m/s og relativ luftfuktighet i området 15-30% kan påvirke opplevd innemiljø og luftkvalitet i oppvarmingssesongen. Dette kan ha betydning for valg av tiltak for energieffektivisering.
32 Beta and 95% CI Beta and 95% CI Beta and 95% CI Lufttemperaturer om morgenen og tårefilm stabilitet målt i løpet av dagen Adj. unstandardised B for NIBUT sek/t o C at three points of time in the morning 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00-1,00 T-06 T-08 T10 CI2,5 Beta CI97,5 Adj. unstandardised B for NIBUT sek/t o C air temperature at three points of time in the morning. Mean day air temperature >22.1 o C. 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00-1,00 T-06 T-08 T10 CI2.5 Beta CI97.5 Adj. unstandardised B for NIBUT sek/toc air temperature at three points of time in the morning. Mean day air temperature <22.1oC. 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00-1,00 T-06 T-08 T10 CI2.5 Beta CI97.5-2,00 Time AM -2,00 Time AM -2,00 Time AM Figure 1: Adjusted unstandardised Betas (B) and 95% confidence intervals displaying the association between morning air temperatures at different time points and tear film stability (NIBUT), adjusted for age and gender (N=173). NIBUT was assessed once through the work day (09-16) at the work place after minimum one hour exposure at work. The effect is strongest among those (n=87) with highest day air temperature (T o C)
33 Termiske forhold. Konklusjoner Nattsenk assosiert med negative subjektive og objektive effekter. Termiske forhold påvirker luftkvalitet. Høy lufttemperatur og intens bruk av el-varme (konveksjon) for å kompensere lav operativ temperatur er mulige årsak til redusert luftkvalitet. Det er ønskelig å finne mekanismer, mulige årsaker og hvordan vi bedre kan forene godt inneklima med effektiv energibruk. Støtte til å utvikle og bruke adaptiv modell (årstidstilpasset) for inneklimakrav?
34 Nye bygg sluker energi TU: : Joachim Seehusen ENOVA v/ Frode Olav Gjerstad : Nye bygg bruker 288 kwh/m2 per år mens bygg fra 1931 eller tidligere kun behøver 201 kwh/m 2 per år. Eldre bygg bruker 30 prosent mindre energi enn nye. Utstrakt bruk av glassfasader samt mye åpne rom er noe av forklaringen ece
35 Observed vs. predicted comfort in centralized HVAC buildings (note ET* is the effective temperature). de Dear R, Brager GS (1998). Developing an adaptive model of thermal comfort and preferences. ASHRAE Transactions, 93: After: Olesen BW. International standards for the indoor environment. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7):
36 Observed vs. predicted comfort in naturally ventilated buildings. de Dear R, Brager GS (1998). Developing an adaptive model of thermal comfort and preferences. ASHRAE Transactions, 93: After: Olesen BW. International standards for the indoor environment. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7): Brukere er mer motivert til å tilpasse seg årstiden i naturlig ventilerte bygninger!
37 This graph uses the comfort temperature for free-running buildings (Tcomf) calculated for each month in the city of Tehran in Iran. The comfort temperature is calculated from the mean outdoor temperature.
38 Oppvarming og energibruk inne Til varme, ventilasjon, matlaging, belysning, ulike kontormaskiner, elutstyr, talglys og andre formål. Gasser fra forbrenning, svidd støv med reaktive og irriterende forbindelser, bl.a. NO 2, partikler og ultrafine partikler (UFP) kan påvirke på luftkvalitet og helse. UFP kan gi hjerte- og karsykdom (Weichenthal, Indoor Air 2007; 17: 81-91).
39 Konsekvenser lokalt og globalt Høy spedbarnsdødelighet hindrer befolkningskontroll ( må ha nok til at noen lever opp ) Lav energieffektivitet (<<10%) medfører høyt forbruk av brensel, belastning av vegetasjonen lokalt med forørkning, lokal og regional luftforurensning Nedsatt helse hindrer økonomisk utvikling Enkle og billige løsninger finnes, men må implementeres i den lokale kulturen
40
41 WHO Figure 2: The Energy Ladder (adapted from Smith et al., 1994)
42 Oppvarming og energibruk inne Kun 36 studier av tilstrekkelig vitenskapelig i verden (søk i Nasjonalt Kunnskapssenter 2006). Forurensning fra dårlige ildsteder til oppvarming og koking) og røyk fra oppvarming med kull, ved, parafin og gass påvirker luftveishelse, øker astmarisiko, astmasymptomer og wheezing (Viegi, Int J Tuberc Lung Dis 2004; 8: , Bousquet, Allergy 2007; 62: , Naeher, Inhalation Toxicology, 2007; 19: Røyk fra vedfyring kan gi betennelse i nedre luftveier hos friske forsøkspersoner (Barregard, Occup Environ Med. 2008; 65: ). Ulik varmekilder inne produserer ultrafine partikler (UFP) som kan påvirke helse i luftveiene og hjerte/kar (Weichenthal, Indoor Air 2007; 17: 81-91). Tiltak mot uventilert gassoppvarming i 18 grunnskoler førte til at astmabarn mer enn halverte pustevansker dag og natt, tetthet i brystet og astmaanfall om dagen (Pilotto, Int J Epidemiol 2004; 33: ). Astma assosiert med både gassvarme og vedfyring er publisert i studier fra USA, Canada og Sverige. Minst risiko forbundet med vannbåren varme.
43 Oppvarming med varmluft og astma Kun én av 36 studier globalt Kasus- kontroll studie av 100 atopiske og 100 ikke-atopiske barn i UK*. Åtte av ni 4-16 år gamle barn med astma bodde i hus oppvarmet med varmluft (OR 8,9; CI ). Resultatene er forenlig med at oppvarming med varmluft kan gi astma og er skadelig for astmatikere. *Jones, Respir Med 1999; 93: A ducted air conditioner consists mainly of a heat pump (1), ducting (2), vents (3) and a return air vent (4). Luft-til-luft varmepumpe?
44 Elektrisk varme i tre av 36 studier Hovedvarmekilde i 70% av norske boliger i 2001 Var assosiert med astma hos barn ved 3-4 års alder i Quebec, Canada (OR 2,0; 1,4-2,9). Case-kontroll med 457 case og 457 kontroller. Var assosiert med wheezing (crude p<0,01) i en kohort av 880 små barn med økt risiko for å utvikle astma i Connecticut og Western Massachusetts, USA. Justert Risk/Ratio, RR=1,30, CI: 0,93-1,82. 26,7 % av 0-10 år gamle barn med legediagnostisert astma og 16,7 % av kontrollgruppen hadde elektriske panelovner i State of New York, Springville/ Buffalo, USA. Dette var ikke analysert. Pearsons chiquadrat test (P = 0,016) viser at el-varme var assosiert med økt risiko for astma (OR 1.9; CI ). 1. Infante-Rivard C. American Journal of Epidemiology 1993; 137: Gent. Environ Health Perspect. 2002; 110: A Daigler. Laryngoscope. 1991; 101:
45 Kan el-oppvarming påvirke astma? Trenger ikke trekk mulighet for redusert ventilasjon. Kan svi støv (pyrolyse) og danne potente luftveisskadelige stoffer av vanlig forekommende stoffer og produkter i innemiljø Produserer UFP (Weichenthal et al 2007) Seleksjon? velge den oppvarmingen som anses som minst forurensende når man har astma? Andre seleksjonseffekter? Andre momenter Ikke sikre data angående tidsrelasjoner (Muligens unntatt Gent: nyfødtkohort registrert før 4 mnd alder) Lignende økning av symptomer fra slimhinnene i Stockholmsstudien fra en liten andel med el-varme (Karin Engvall) Eksperimentelle studier fra NTNU viser (Mette Mathiesen, Environ Int. 2004;30: 651-7). Produksjon av pyrolyseprodukter som partikler og gasser ved gjennomstrømningsovner Klare effekter på epitelceller og immunceller som gjør effekter også i luftveiene sannsynlig
46 Engvall K, Norrby C, Norbäck D. Ocular, nasal, dermal and respiratory symptoms in relation to heating, ventilation, energy conservation, and reconstruction of older multi-family houses. Indoor Air 2003; 13: I et utvalg av 3241 leiligheter i 231 bygninger hadde 66 % vannbåren fjernvarme, og 30 % oljebasert sentralfyring. Kun 2 % hadde oppvarming med el-ovner og 5 % med vedfyring. El-varme og vedfyring var forbundet med økning av de fleste symptomer sammenlignet med fjernvarme og sentralfyring. El-varme var assosiert med (OR; 95 % konfidensintervall) Øyesymptomer: 1.26; , Halsirritasjon: 1.71; , Hoste 1.56; , Hudirritasjon i ansiktet 1.22; , Hodepine 1.18; og Trøtthet 1.21;
47 Luften bør leveres tørr og kjølig som hvitvin. Professor Povl Ole Fanger, DTU PO Fanger ( ): Våre undersøkelser indikere at å senke lufttemperaturen 2 3 C, for eksempel fra C til 21 C vil kunne forbedre opplevd luftkvalitet med en faktor på to. Senket luftfuktighet har også gunstig effekt på opplevd luftkvalitet ned til 20% RH. (Wyon 2002, Fang 2003). Luften blir bedre av å holde lav lufttemperatur i fyringssesongen!
48 Tilførsel av varme Varme kan ledes fra en varmekilden til brukeren ved: Direkte kontakt (eks. oppvarmet bilsete) Strålevarme fra omgivende flater, for eksempel stråleovner, store og moderat oppvarmede radiatorflater på vegg eller som gulvvarme. OBS: Strålevarme fra tak er ugunstig! Konveksjonsvarme som overfører varmen fra kilden til luft før den bringes videre til brukeren som varmluft. Eksempler vifteovner elektriske konveksjonsovner varmluftsanlegg, f. eks. kombinerte ventilasjons- og oppvarmingsanlegg ( ducted air heat ) som er ekstrem bruk av konveksjonsvarme og svært uheldig for luftkvalitet.
49 Opplevd temperatur (ISO 7730) Operativ temperatur er i praksis gjennomsnitt av lufttemperatur og middelstrålingstemper atur. Når det ikke er trekk vil opplevd temperatur i praksis tilsvare operativ temperatur, tilnærmet lik globetemperatur som kan måles med et globetermometer Eksempel: Sommerskitur i termisk komfort, vindstille: Operativ temperatur: 29 o C Middelstrålingstemperatur: 55 o C Lufttemperatur: 3 o C (tilnærmet som målt med vanlig termometer)
50 To eksempler på tilført varme Elektrisk konveksjonsovn (luftvarme): Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 19 o C Lufttemperatur: 25 o C Designradiator, stor overflate, lavtemperatur varmestråling: Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 25 o C Lufttemperatur: 19 o C
51 Vannbåren gulvvarme Gode løsninger, svært lite lekkasjer etter svensk erfaring Overtemperatur ikke noe problem når det fordeles over store flater Kvalitet alltid nødvendig!!
52 Mest mulig strålevarme! Design Radiator Forma by Officina Delle Idee the dividing wall Rustfritt stål: Nickel Magazine, March
53 Hvis el-varme er eneste mulighet Ideelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarme Glassovner, mest stråling, ikke pyrolyse ( støvbrenning ). Kan vi få rettet mer av varmestrålingen inn i rommet?
54 Nye resultater IA08 Takebe et al, ID 283: Gulvvarme gir bedre miljø med lavere lufttemperatur og mindre energibruk enn luftvarme. Akimoto et al, ID 568: Både objektive og subjektive mål viste at samme komfortnivå og varmefornemmelse ble oppnådd med lavere lufttemperaturer og lavere operativ temperatur med gulvvarme sammenlignet med luftvarme. Sakai et al, ID 315: PMV (komfortområdet) er bredere med gulvvarme enn med luftvarme dvs. flere er tilfreds med de samme termiske forholdene. Lee et al, ID 1049: Vannbasert kjøling i vegg- og takpaneler ga bedre komfort og var mer energieffektivt enn luftkjøling. Veggkjøling var bedre enn takkjøling. (OBS! Det kan bety at varme og kjøling kan kombineres i vegginstallasjoner! Takvarme er ikke akseptabelt)
55 Konsensus: Advarsel mot oppvarming med luft også i Passivhus!
56 Anbefaler lavtemperaturvarme for godt inneklima og energieffektivitet. Unngå konveksjon og sviing. Spørsmål om komforttemperatur er bra for helse (fedme). Støtte til adaptive standarder for komfort og helse.
57 Utvikle og verifisere energieffektive løsninger for godt inneklima Årstidstilpassede krav til ventilasjon og termisk klima ( adaptiv modell ) og unngå/redusere behov for aktiv kjøling Vinter: Lavere temperatur, ventilasjon og lufthastighet Sommer: Høyere temperatur lufthastighet, turbulens, små temperatursvingninger, individuell regulering Aktiv bruk av termisk riktig bekledning sommer og vinter Akseptere høyere svingninger i temperatur og økt bruk av termiske masser. Jfr IA08 forum Tu17F7 Thermal comfort and health : For høy og komfortabel temperatur bidrar til nedsatt hvilestoffskifte og fedme (van Marken Lichtenbelt, se Wijers et al J Clin Endocrinol Metab 92, ). Inneklima- og energieffektive varmeløsninger Fremme utvikling av optimalt utformede lavtemperatur varmekilder med strålevarme effektivt rettet mot de viktige oppholdssonene og dokumentere effektene på inneklima og energibruk. Unngå bruk av konveksjonsvarme og varmekilder som svir støv, jfr konsensus på IA08 forum Mo10F7 om ENØK og helse. Tverrfaglig forsknings- og utviklingsprogram på ulike energikilder for å regulere varme for å rangere mht helse, komfort, energibruk og økonomi.
58 Vi trenger koordinert FoU og utdanningsaktivitet! Innemiljø er en vesentlig oppgave for miljørettet helsefremmende arbeid, hygiene og miljømedisin. Det krever tverrsektorielt, fler- og tverrfaglig samarbeid på alle nivå om: Tiltak, informasjon, utvikling av standarder og regelverk Utdanning Risikovurderinger Forskning og utvikling av kunnskap til underlag for beslutninger om tiltak Vi trenger nasjonalt samarbeid og et senter for innemiljø, energibruk og helse i bygninger! I Trondheim! Helsemyndighetene bør påse at energimyndighetene setter av nødvendige ressurser til å sikre forsvarlig kunnskapsunderlag til å ta vare på helse.
Inneklima og helse en utfordring
Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerDagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø
Dagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø Ny TEK skjerper kravene til isolasjon og tetthet Konsekvenser for inneklima og helse? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis
DetaljerDagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og
Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og fallgruver for helse Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU Krav muligheter
DetaljerØkt komfort gir økt effektivitet
Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt
DetaljerFolkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher
Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerMuggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø
Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper
DetaljerVentilasjonsløsninger til glede eller sorg..
Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.
Detaljerjan vilhelm bakke, Arbeidstilsynet, Gjøvik
Oppvarming varmekilder og inneklima SAMMENDRAG: Oppvarming og varmekilder påvirker innemiljø og helse. Ildsteder kan forurense med forbrenningsgasser både inne og ute. Varmekilder med høy overflatetemperatur
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet
ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima
DetaljerInneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014
Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet
ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering
DetaljerEnergi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar
Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt
DetaljerPassivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok?
Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege, spesialist i arbeidsmedisin. Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk Vi bygger for mennesker!
DetaljerHvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016
Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvorfor er inneklima viktig for pasienter med KOLS? Du puster
Detaljerinneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut
inneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut 20.12.2017 Agenda 1. Lovverk 2. Helseeffekter av dårlig inneklima 3. Termisk miljø. Temperatur luftfuktighet 4. Atmosfærisk miljø Forurensinger
DetaljerEr lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse?
Er lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis
DetaljerInneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet
Ren Jul Renholdsbransjen Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer
DetaljerErfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04
Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Definisjon passivhus iht. Passive House Institute The Passive House is not an energy standard but an integrated
DetaljerPassivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K.
Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om astma- og allergisykdommer Inneklima
DetaljerFukt og mugg helsemessige konsekvenser og omfang
Fukt og mugg helsemessige konsekvenser og omfang Johan Øvrevik Avdeling for luft og støy Område for smittevern miljø og helse Folkehelseinstituttet Årsaker Helseeffekter Omfang/forekomst Tiltak og regelverk
DetaljerFORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN
FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment
DetaljerHar skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?
Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet
ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering
DetaljerStøv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerJeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13.
Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. oktober 2011 Innhold Kort om NAAF Astma og allergisykdommer hvor stort er problemet?
DetaljerInformasjonsmøte 1.november 2012
Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte
DetaljerENOVA-universitet Trondheim 7. juni 2004
ENOVA-universitet Trondheim 7. juni 2004 Effekter av inneklima på helse, funksjon og komfort. Jan Vilhelm Bakke, forsker, overlege - Inneklima og energi - Fukt og helse - Luftkvalitet - Termisk påvirkning
DetaljerHelseskader ved aktiv og passiv røyking
Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra
DetaljerForutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima
SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav
DetaljerStrengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?
Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport
DetaljerSKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET
SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET LØSNINGER FOR INNENDØRS LUFTKVALITET LØSNINGER FOR INNENDØRS LUFTKVALITET Luftkvaliteten innendørs er direkte knyttet til helse og trivsel. Kvaliteten
DetaljerFeilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima
Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima og helse? Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet
DetaljerKartlegging av Inneklima
Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging
DetaljerArbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat
Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,
DetaljerHvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos
Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010 Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske
DetaljerNasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet?
Mycoteam og SINTEF Byggforsk Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Ullevaal Business Class. Torsdag 13. april 2016 9-16. Vårnatt og seljekall (1917) Tolkning av analyseresultater en miljømedisiners
DetaljerNorges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012
19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»
DetaljerFasadens innvirkning på innemiljø og energibruk
Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester
DetaljerOPPVARMING Kun fordeler med
OPPVARMING Kun fordeler med biogenetisk infrar ø d varme og de biogenetisk «lange» infrarøde strålene Etter 30 år med vitenskapelig forskning og utvikling har vi lykkes i å utvikle en teknologi for oppvarming.
DetaljerFULL GASS I ET ÅR? VENTILASJONSBEHOV I TIDLIG AVGASSINGSFASE. Sverre Holøs
FULL GASS I ET ÅR? VENTILASJONSBEHOV I TIDLIG AVGASSINGSFASE Sverre Holøs Bakgrunn Økende bekymring for inneklima på 1970- og 80-tallet: Tettere hus Energikrise Ny byggeteknikk raskere bygging Sponplater
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerGi hestene et godt klima i stallen søndag 01. november 2009 23:45
Hester har et ømfintlig luftveissystem som vi kan ødelegge ved dårlig klima i stallene. Daglig vedlikehold, renhold og hvordan vi gjennomfører de daglige rutinene er avgjørende. Hester har et ømfintlig
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder HVOR STÅR VI I DAG?
DetaljerFlexit boligventilasjon
Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,
DetaljerKLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim
KLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim Passivhus flere veier til målet? Lavenergihus og passivhus. Mulige konsekvenser for helse og inneklima, positive og negative. Jan Vilhelm Bakke,
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerFuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon
Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport
1 Norsk bygningsfysikkdag 2015 Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Hvorfor dette temaet? Betydelige skriverier fuktbufring
DetaljerVår ref. 2012/1046-13
Helse og rehabilitering Miljøretta helsevern Verksemd for Tekniske tenester v/ Grete Nesheim Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967
DetaljerNytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2017 Nytt fra forskningen Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF 1 11th Nordic Symposium on Building Physics 170 artikler
DetaljerGrunnleggende ventilasjonsforståelse
Grunnleggende ventilasjonsforståelse 1 Grunnleggende ventilasjonsforståelse Sturla Ingebrigtsen 30. Mars 2016 Agenda q Luftmengder Ø Hvordan påvirker det vår produktivitet? q q Ventilasjonssystemets oppbygging
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
DetaljerKONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA
KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hvorfor er utendørs
DetaljerHelseeffekter ved eksponering for fukt og muggsopp
Helseeffekter ved eksponering for fukt og muggsopp sammendrag Nyere forskning viser at det er en sikker assosiasjon mellom eksponering for fukt og muggsopp i forhold til betennelser i øyne, nese og svelg,
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerVideokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell
Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,
DetaljerEnergi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012
Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall
DetaljerTilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter?
Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Bakgrunn for Arbeidstilsynets satsing for tilsyn på kommunale bygg/ skoler for 2009 og 2010 Erfaringer fra skoletilsynsprosjektet - hvor et av fokusområdene
DetaljerTilsyn - ÅS KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 6 08.09.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER ANNE KARINE NEDBERG, TLF. 91684141 ÅS KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1431 ÅS Orgnr 974642840 Tilsyn - ÅS
DetaljerSKOLEEIERS FORPLIKTELSER FOR ET GODT SKOLEMILJØ. Johan Sverre Rivertz www.fylkesmannen.no/hordaland jsr(a)fmho.no
SKOLEEIERS FORPLIKTELSER FOR ET GODT SKOLEMILJØ Johan Sverre Rivertz www.fylkesmannen.no/hordaland jsr(a)fmho.no 1 Disposisjon Hvilke krav stiller loven til det fysiske skolemiljøet? - Kan man dispensere
DetaljerAtopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter
Atopiske sykdommer - En introduksjon Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Conflicts of interests Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, AstraZeneca, Novo Nordisk, Sanofi, GSK, Pfizer,
DetaljerInternasjonal forskning
Internasjonal forskning IEA Annex 41: Whole building heat, air and moisture response Høydepunkter fra 7th Nordic Building Physics Symposium 2005 James P. Rydock Norsk bygningsfysikk dag 24.november 2005
DetaljerNy utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden
Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet
ID 303 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Lisbeth Sandvik Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus
DetaljerRAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund
RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført
DetaljerUndersøkelse av inneklima
Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?
Detaljerin the petroleum industry:
Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon
DetaljerProblemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall
Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Telemark 25. og 26. November 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder INNHOLD I - MOMENTLISTA Bakgrunn
DetaljerGodt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS
Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerStyrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
DetaljerFysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012
Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har
DetaljerEnergibruk i bygninger. Energibruk i bygninger. Netto innenlands sluttbruk av energi i Norge i år Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing.
EPO 100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2003 Forelesning 17.09.03 Energibruk i bygninger Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing. Institutt for energi- og prosessteknikk NTNU Energibruk i bygninger
DetaljerWebrapport etter inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2013
Webrapport etter inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2013 Mandag 13. mai 2013 arrangerte Astma- og Allergiforbundet, Arbeidstilsynet og KLP-Skadeforsikring en Inneklimafagdag i Tromsø. Foredrag, resultater
DetaljerKan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?
Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står
DetaljerTermisk masse, akustikk og inneklima
Termisk masse, akustikk og inneklima Oslo, 12.02.2018 Niels Lassen - Seniorrådgiver & PhD kandidat, Skanska Jarle Ellefsen - Seniorrådgiver, Brekke & Strand Akustikk AP1 Løsninger for markedet Leietakerkrav
DetaljerOrganiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor
Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Kontaminanter I oppdrettsfisk Globale helseutfordringer I 1999 utgjorde såkalte
DetaljerAdax AS Steinar Sandum
Adax AS Steinar Sandum Medlem - CENELEC TX59 WG12 (funksjonskrav elvarme) Medlem - Standard Norge NK 034 for Norsk Industri (byggforskrifter) Leder - NEK 59 komite (funksjonskrav apparater) Stakeholder
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk
DetaljerEn av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre
En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon
DetaljerOverdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen
Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole
Detaljermed diffuse symptomer Mycoteam AS
Kartlegging og forståelse av skader med diffuse symptomer John Einar Thommesen Mycoteam AS 1 Prinsipp ved skadehåndtering 2 Symptomer: 1. Klare og tydelige 2. Diffuse og utydelige Hvordan gjøre de riktige
DetaljerKornstøveksponering og helseeffekter
Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn
DetaljerFra Heksesot til Kjemisk sverting - en ny form for partikkelavsetning i innemiljø
Fra Heksesot til Kjemisk sverting - en ny form for partikkelavsetning i innemiljø Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Heksesot hva?? Mørk misfarging som
DetaljerEurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014
Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerStøy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?
Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag 2005
Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn
DetaljerInneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer
Post Occupancy Evaluation -Evaluering av bygninger i bruk -Evaluering av bruken av bygninger Trondheim 20. november 2003 Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Hans Martin Mathisen Energiprosesser
DetaljerRoomMaid RM 250 RM 500 RM 1000 RM 3000 BRUKSANVISNING. [Velg dato]
RoomMaid RM 250 RM 500 RM 1000 RM 3000 BRUKSANVISNING [Velg dato] RoomMaid RM 250/500/1000 - Ozongenerator Brukermanual Denne bruksanvisningen inneholder viktig informasjon om bruk, montasje og sikkerhet
Detaljer