NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS. DIS-Vestfold Nr 8 oktober årgang.

Transkript

1 NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 8 oktober årgang. Høgerud Kirke

2 Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien Hysøysund Tlf roldahl@broadpark.no Gunn Huglen Vardeveien Sandefjord. Tlf ghug@frisurf.no Anne Margrete Larsen Idunsvei Sandefjord Tlf Mob amla@online.no Innhold Leder s. 03 Referat fra siste medlemsmøtemøte s. 04 Slektsforskning i Sverige s. 05 Innføring i Brothers Keeper, ny serie s. 09 Genress s. 11 Bildebehandling, ny serie s. 12 Møteplan s 15 Styrets sammensetning s. 16 DIStreff-fadder Liv Ofsdal Nedre Liavei Holmestraand Tlf distreff@vf.disnorge.no Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf Mob jalspace@online.no Embla familie og slekt Kontaktperson: Anne Grete Larsen Tlf Mob Annem.larsen@sandefjordbredband.net 2 DIZ nr

3 Leder Aldri har det vel vært så moro å avholde et møte i DIS-Vestfold som på vårt septembermøte! Denne kvelden skulle vi få besøk av Roland Olsson som er en kjent slektsgransker og lokalhistoriker fra Dalsland i Sverige. I den anledning tenkte vi at det kanskje ville være en ide å prøve en annonse i avisen. Som sagt så gjort. To dager før møtet stod annonsen i Tønsbergs Blad. Dagen opprant og vi stilte opp med en ide om at det kanskje ville dukke opp noen nye ansikter som ikke kjente DIS fra før. Og det hadde jo vært riktig moro. Undertegnede stilte opp, og fikk raskt en følelse av at det ikke var som det pleide på bygdetunet. Allerede klokken seks var det dukket opp flere ukjente ansikter. Etter en liten stund var alle stoler i bruk og vi måtte på bakrommet og hente flere. Dette hadde vi aldri sett maken til før. Og det ble mange turer etter flere stoler, og plass fikk alle selv om det nok ble med et nødskrik. Hele 80 personer fylte lokalet da vi åpnet møtet. Og det som var ekstra hyggelig å se var at vi traff så godt med tema og markedsføringen av møtet. Et raskt anslag viste at om lag halvparten av de frammøtte var folk som hadde sett annonsen og som ikke var der fordi de var medlemmer av DIS fra før. Noe vi ikke var forberedt på var selvsagt at det skulle komme så mange nye personer, og det ble da helt umulig for oss i styret å prate med hver og en. Men jeg håper og tror av alle dere andre også tok dere av gjestene våre i pausen. Praten rundt bordene gikk i hvert fall mist like livlig som vanlig. Svensker er åpenbart noe vi er opptatt av. Og grunnen er nok noe av det som Willy påpekte i sin introduksjon før Roland slapp til. Ved å sjekke folketellingen av 1900 fant han at det den gang var et stort antall svensker i fylket vårt, og på Nøtterøy oppga 7% at de var født i Sverige. Antagelig var det da i realiteten enda noen til siden mange nok hadde angitt et mer lokalt stedsnavn for fødested enn Sverige. Vi fortsetter som kjent med svensker også på oktobermøtet. For noen av dere er det sikkert en del kjent stoff, men da er det jo ekstra fint om dere deler med dere av kunnskap, ikke minst til nye og kommende medlemmer. Vi forsøker oss med en annonse også til dette møtet siden det var så stor interesse rundt nettopp deres ukjente svenske aner, og vi håper at det dukker mange nye slektsinteresserte også i oktober. John Ludvigsen leder DIZ nr

4 Referat DIS-Vestfold Leder John Ludvigsen kunne ønske velkommen til et fullsatt møtelokale på Stokke Bygdetun torsdag den 21. september. Nesten 80 medlemmer og svenskættede interesserte var møtt fram for å høre den svenske Roland Olsson fra Ed i Dalsland fortelle blant annet om svensk utvandring til Norge og USA. Han er en nestor i slektsforskning og historiker i Dalsland. Roland Olsson har skrevet flere bygdebøker/soknbøker og gårdshistorier og vært med i redaksjonen for Gräns-Posten i mange år. Tidsskriftet for foreningen Gränsbygdens Släkforskare i Dalsland, Bohuslän og Østfold. I dag er han foreningens sekretær. Utvandringen til Nord-Amerika i årene nådde pr år. Til Norge kom det flere tusen svensker for å søke arbeid. Noen dro hjem igjen da det ble bedre tider, men en del giftet seg og har fått mange etterkommere etter seg. Norge og Amerika var begge " det forjettede land", hvor alt var så mye bedre enn Sverige på 1800-tallet. Det var de arbeidsføre kvinner og menn som dro hjemmefra, så det ble nesten bare oldinger og barn igjen i torpene. Det var lettere å selge sin grøde i Norge, og flere dro til Kristiania for å selge buskap til slakt. Det ble lang vei å drive krøtterflokken, men det lønte seg nok for å få god pris. Det tok flere uker. Slikt som smør ble ofte solgt i Halden. Det var ofte nød og misvekst i Sverige, og stuene de bodde i var i så dårlig forfatning at noen bare kunne brukes til brensel, særlig under krigen. Da det var fryktet krig i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 var det mange dalslendinger som ikke ville være med å krige. De flyktet over grensen til Norge og ble værende her. Mot 1920 avtok utvandringen da det svenske industrisamfunnet tok til å ta form. Fra 1930 innvandret det flere nordmenn til Sverige enn det utvandret svensker, særlig under krigen Høstens møter har Sverige, slektsgransking og svenske kilder som tema og vi får en serie foredrag om dette. Neste møte på Bygdetunet i Stokke er onsdag 18. oktober med foredrag av Willy Fredriksen som skal snakke om aner i Sverige som du før eller siden vil støte på - kanskje en soldat. Svensk soldatvesen/inndelingsverket. Svenske soldater, hvem var de og hvordan bodde de? Hvor finner vi informasjon om dem? Innsendt av: Ragnhild Prøytz Kjølhalstien 31A 3189 Horten 4 DIZ nr

5 Slektsforskning i Sverige TUR TIL VARMLAND JUNI Gunn Huglen oppgitt i reklamen for BRUNSKOG HEMBYGDSFØRENING at det skulle Gjennom flere år har jeg prøvd å samle opplysninger om min manns oldeforeldre: Anders Erikson f. 5 mars 1827 i Høgerud sokn og Anna Andersdotter f. 2 feb 1837 i Lerhol, Brunskog sokn. Disse emigrerte til Christiania i 1862 i følge flytteattester. Jeg har brukt folketellinger for 1865, 1875 og 1900 og fulgt familien med etterkommere i Norge. Har dessuten fått en del hjelp gjennom debatt i digitalarkivets BRUKARFORUM, samt ved besøk i OSLO BYARKIV. Har ellers fått god hjelp av Odd Martinsen i Dis Vestfold og Anne Lene Hagen fra Østfold med søk i Genline. Har også fått hjelp til oppslag i kirkebøker i svenske arkiv i Karlstad. Har søkt etter etterkommere i den digitale 1890-folketelling for Sverige. Her fant jeg at fortsatt levde en bror av oldemor Anna, Anders Anderson, på plassen SØDRE MYRANA i Lerhol i Vi hadde lenge hatt et ønske om å besøke områdene der de svenske anene kom fra. Med på turen var undertegnede, pluss tre Huglen-søsken som ønsket å finne opplysninger om sine røttene i Varmland, Sverige. Ved søk på internett fant jeg mange opplysning om Brunskog og HEMBYGDSFORENINGEN der. Turen startet for tre av oss i Sandefjord, med Strømstad- fergen mandag 26/6 06 Kl Vi hadde avtale om å møte resten av familiedeltagere i Sandnes, et par mil syd for Strømstad. Der har yngste søster, Ragnhild, f.huglen Bjerkebakke og ektemann feriehus. Her passet det bra med overnatting, og litt fellesplanlegging av turen. Tirsdag 27/6 reiste vi sammen til Historiesenteret og Brunskogs Slaktsforskeravdeling. Vi hadde ikke gjort forhåndsavtale, men det var være mulig å få adgang til arkiver alle hverdager. Området rundt Brunskog kirke med de gamle museumshus, ligger vakkert til ved VARMLEN. Ved henvendelse på kontoret, ble vi ønsket velkommen av Stefan Hensdal. Da han hørte at det var gjester fra Norge og medlem av DIS Vestfold som var på besøk, ringte han straks etter leder for slekforskergruppen, Sven Haage. Utrolig hyggelig velkomst og god hjelp. Vi fikk adgang til arkivet i en stor gammel bygning, der det også var museum og gårdskafee. Her hadde slektsforskeravdelingen gjort et stort arbeid med å registrere gårder og slekter fra Brunskogområdet. Her fantes fødsel og vielser registrert og også dødsbøker tilgjengelig. Alt var enkelt å bruke, med alfabetiske lister i permene. Her var kort med husforhør, leseapparater og datamaskiner til hjelp. I en uke i slutten av juli hvert år, er det Gammelvala på området. Da er det slektsforskere på plass her, og kan hjelpe folk med å lete etter aner fra området. Vi fikk hjelp til å lete i husførhør fram til 1910, og fant at det fortsatt levde etterkommere i Lerhol på en plass som het Sødre MYRANA i Det viste seg at det var trykket opp store områdekart med avmerking av gamle bosteder. Disse kartene var til salgs på senteret. Vi fikk et som gave, fordi jeg var medlem av DIS Vestfold. Dessuten fikk vi kjøpt en interessant bok om BRUNSKOG. Utgitt (1995). Boka inneholdt mye kulturhistorie fra området. ( Fra 1500-tallet opp til nyere tid.) Det var også mulig å få kopi av områdekart fra DIZ nr

6 Vi fikk beskrivelse av veien til Sødre MYRANA, der slekta hadde bodd fra ca 1800 til Dessuten avtalte vi med slektsforskeren at vi skulle sende bilder og referat fra turen, pluss kopier fra mitt slektsprogram. Han var svært interessert i å få opplysninger om hvor det ble av utvandrerne og deres etterslekt i Norge. Onsdag 28/7 startet vi tidlig for å besøke plassen MYRANE og kirkegårder ved Brunskog og Høgerud og Stavnas Kirker. Første stopp var Myrana. Det var få hus i området, og vi stoppet i enden av en blindvei som vi ble anvist. Her lå det en del hus som kunne passe til beskrivelsen, og vi tok bilder av et par av bygningene. Har sendt disse bildene til Sven Haage for å høre om det er de rette husene vi har fotografert. ( En del hus i området var ombygd og ikke lett å anslå alder på.) Så gikk turen til Høgerud Kyrka med kirkegård. Her fikk vi hjelp av en mann som hadde ansvar for kirkegården. Han fortalte at det var en del gamle gravstener som var flyttet hit fra en annen kirkegård i distriktet, men at de fleste graver fra tiden vi søkte, var slettet. Det var samme ordning som i Norge, at graver slettes etter en del år, om det ikke er slekt igjen som betaler for gravfestene. Dessverre fant vi ingen av anenes graver, men det var ikke så enkelt når disse hadde navn som Erikson, Anderson og Nilsson. Vi ble anbefalt å ta en tur innom kirkegården ved STAVNAS KYRKA. Dette var det opprinnelige kirkesoknet som også omfattet Høgerud i sin tid. Vi hadde funnet at flere aner skulle være f. i Stafnas ( Stavnas), så der skulle det være bedre muligheter for å finne spor. Her lette vi etter navnet Brynte og Brynteson, men det var heller ikke lett å finne noen som passet med de årstall og navn vi hadde. Det eneste spor jeg fant var en gammel gravstøtte, et jernkors der navnet JACOB AUREN, var skrevet. Dette navnet kjente jeg igjen fra kirkebøker. ( Oppslag i Karlstad arkiv) Oldefar ANDERS ERIKSON døpt Høgerud 5 maj Sønn av Erik Brynteson og hustru Stina ( Thomasdotter) Witne Faderen och Britta Jonsdotter Fron, H: a HØG. Døpt av AUREN Her var nok den rette plassen å lete etter gravsteder, men vi må nok ha hjelp fra arkiver for å finne ut hvor familien ble gravlagt. Håper på å få hjelp av lokale slektforskere til å finne flere opplysninger om bosteder og Olav Huglens slekt Brunskog: Tipp-tipp oldeforeldre: Nils Olson f Arvika, død 3/ Lerhol. ( av nervefeber) G. 1 jul 1804 Brunskog Britta Nilsdotter f. 14/ Brunskog, død 27/ Lerhol, gravlagt 6 jan Barn: Nils Nilson f. 7/ f.arvika, flyttet til Arvika 20/ Britta Nilsdotter 7/5 1806, flytter til Stafnes ( Stavnas) 1833, lyst til ekteskap 26/ m. ( Tippoldeforeldre) Anders Erson från Stafnes. Martha Nilson f. 4/4 1808, flytter hjemmefra et års tid , ( kan være sendt bort for å føde et barn utenom ekteskap. Innført i husforhør 1835 m.barn.martha lyst til ekte skap13/ med Jan Janson ( Jonson)Sønn Nils f. 23/ , d. 6/ kommer hjem igjen.olof Nilson f. 24/ , Tar tjeneste på en annen gård fra , Anders Nilson f. 3/ Per f. 20/ DIZ nr

7 Tippoldeforeldre: Anders Erson f. 28/5 1808? Stavnes? Død ( i følge husforhør.) Britta Nilson f. 7/5 1806, Lerhol. Etter at hun ble enke på Lerhol flytter hun til barna i Christiania i ( Bor hos datter og svigersønn) Christian Christensen fra Lier g.med Britta Andersdotter. Bor i Korsgade 24 i Barn: Anders f. 28 mai 1825 i Mårtorp. ( Han må være født før ekteskapet 1833) Stina f. 8/9 1835, døpt 9/9, utvandret til Christiania 16/8 1862, ( gift med Magnus Anderson f. 1836) Sverige, sønn Karl Anderson f. 1868, Kristiania ( folketelling 1875 bor i Brændriveien, Kristiania) *Anna Andersdotter f. 2/ , utvandret fra LESTED i Brunskog samme dato som søster Stina. ( Gift med Anders Erikson i Kristiania. Bodde i Markveien 55 i Oslo i med mann og barn pluss to søstre. ) Nils f. 25/ dåp 25/9. død 8 sep 1840, Brita f. 21/ dåp 22/6. Flytter til Kristiania gift med Christian Christensen. Maria f. 5/ dåp 571. Var hjemmefra , kommer tilbake til foreldre, flytter til Kristiania 3/ Tvillingdøtre Karin og Caisa f , Caisa døde 5/6 1853, gravlagt 12/6. Karin flytter til Oslo 15 nov Erik f. 2/7 1848, dåp 3/7 d. 18/ gravlagt 1/4 samme dødsårsak som Caisa, død samme år. ( Uleselig dødsårsak) Lena f. 17/7 1850, dåp 18/7. utvandtert til Kristiania 7/ g. med Mikkel Mikelsen ( baker) bodde i Paltous gade 6 i Kristiania. Enken var huseier i Hadde 3 døtre og en sønn. Hos to av de ugifte døtrene vokste svigermos lillebror Arne opp. ( Moren døde da han var 2 år gammel) Stedsnavn i Vaermland der familien har bodd: STAVNAS ( Her boddde Anders Ersson da han giftet seg) MÅRTORP ( Her ble Anders f. 1825) LERHOL ( Her bodde Anders Ersson m.familie i ca 35 år) LESTAD ( Herfra reiste Anna Andersdotter til Kristiania) BRUNSKOG ( Nevnt som hjemsted for Anderson familien ) HØGERUD ( Hjemsted for Erikson-familie) S. HØG INGERBYN ( Hit flyttet Johannes Erikson 1838) VIK Ø. HUGVIK (Nevnt under Erikson DIZ nr

8 Olav Huglens aner i Høgerud sokn. Fra arkivet i Karlstad har jeg fått følgene opplysning om Oldefar fra Høgerud. ANDERS M. sønn av ERIK BRYNTESSON og STINA JONASDOTTER. Dpt.Høgerud C sid. 21 1/ OBS. Datumet 5 mai 1827 dpt 5. Witne Faderen och Britta Jonsdotter från H.:a Høg. Døpt av AUREN. Så kommer et lite mysterie: Ved husforhør i Høgerud ( Fått fra Dis ved hjelp av GEN-line) Avskrifter fra , Her finner jeg hustru Stinas etternavn skrevet litt utydelig på et par av kopiene. Vanskelig å se om det står JONASDATTER eller TOMASDOTTER. På en av kioiene står tydelig THOMASDOTTER: Jeg har søkt for å finne dåp til barn som er nevnt ved husforhøren. Her finner jeg også noe pussig. På dåpen til oldefar Anders står fars navn ERIK BRYNTESSON og mors navn STINA JONASDOTTER Har også funnet en datter MARTHA ERIKSDOTTER f. 5 mar dpt 6 mar Foreldre ERIK BRYNTESON OG STINA JONASDOTTER: På husforhøret i 1820 er nevnt følgende barn av ERIK BRYNTESSON og STINA THOMASDOTTER: MARIE f. 15/ OLOF f. 12/ KAJSA f. 9/ MARTHA f. 5/ ANNA f. 3/ JOHANNES f. 7/ MARTE f. 5/ ANDERS f. ( utydelig ser ut til 5/4 ) 1827 * dette passer ikke helt med dåpsangivelsen fra Arkivet i Karlstad, men der står et OBS! ved siden av. 4.mai, døpt 5 mai. Alle disse barna har jeg funnet dåpen til på Fam. S. (I.R. ) På alle barna er det ført samme fars navn, men moren har navn STINA THOMASDOTTER i husforhøren, og på I.R. for alle de 6 første på listen. For Martha og Anders er det STINA JONASDOTTER det står under dåp. (Også fra Arkivet i Karlstad.) Jeg ville tro det må være den samme STINA, siden alle fødselsdatoer stemmer med opplysninger fra husforhøren. Har funnet et par ERIK BRYNTESSON OG STINA THOMASDOTTER GIFT 26 Des 1809 i HØGERUD. ( Finner ingen Erik Bryntesson og Stina Jonasdotter som gifter seg i passe tidsrom til å ha fått disse barna sammen?? Er det mulig å finne ut hvilket patronymikon som er det rette for STINA? Er det en feilskrift tro. Navnet er skrevet TOMASDR ( utydelig ved husforhøret 1826) Gunn Huglen 8 DIZ nr

9 Innføring i Brothers Keeper Vi vil i Diz fremover presentere for våre lesere hvordan man laster ned og tar i bruk slektsprogrammet Brothers Keeper. Frank Nordberg er en mann som kan det meste om bruken av programmet. Utfordringene som programmet gir tar han på strak arm, og de problemer som brukeren synes er store greier Frank å løse. Nå vil vi, gjennom Diz, forsøke å gi flere mulighet til deltagelse i vår kjære hobby. Er man helt fersk i gamet går man til nettstedet og laster ned Brothers Keeper. Denne versjon er gratis og kan brukes som sitt eget program. Den innstalleringen. Forslag om plassering kommer nå, velg anbefalt forslag. Valg av språk. Velg norsk bokmål eller nynorsk, men ta samtidig med engelsk, for å ivareta den forskning som måtte foregå i Amerika, vi har vel alle slektninger der, som vi før eller siden vil dele data med. Alle spørsmål heretter besvares bekreftende. Nå er programmet installert og kan taes i bruk. inneholder det aller meste av de muligheter man trenger. Dette er bildet som kommer opp ved nedlastingen. Med bredband tar det ca. 3 minutter med modem noe mer. Klikk på lagre. Hvor legges den? Spiller ingen rolle, men kanskje i mappen nedlastingsfiler under mine dokumenter. Gå til mappen nedlastingsfiler i mine dokumenter og dobbeltklikk på bksetup6.exe Svar bekreftende på spørsmål under Det har lagt seg et ikon på skrivebordet. Hvis det mangler så kan programmet åpnes under alle programmer. Start programmet. Bilde som kommer opp er engelskspråkelig Hvor vil du lagre dine inntastede data? Svar ok på forslag som kommer opp. Alt legges i mappen data. Ønsker du å lagre data et annet sted så må du skrive inn en fullstendig adresse i DIZ nr

10 Fortsettelse BK Klikk på en av språkknappene, det spiller ingen rolle hvem Trykk rediger vindu. Og marker linjen person som ble vist forrige gang rediger ble brukt. Velg norsk bokmål og trykk ok. Klikk på fil, så på lagre og lukk. Oppsettet er nå klart og tilpasset vårt bruk. Du kan starte med å legge inn dine første slektsdata. Programmet kan lukkes ved å gå på fil og avslutt BK. Nå er det kun en liten ting igjen før den virkelige oppstart med innlegging av data. NB. Vi må sette opp programmet slik det passer best for oss. Klikk på fil deretter oppsett av BK I neste nummer av Diz vil vi legge inn data slik at du også kan lære det, men er du så ivrig at ventetiden blir for lang, så er det bare å starte på egenhand. Lykke til. Frank Nordberg Datooppsett.i den norske oversettelsen er det anbefalt å bruke formatet med to vinkelhaker bak. Klikk i ruten for valgt datolinje. Rolf Dahl Red. 10 DIZ nr

11 Genress Tekst: John Ludvigsen Har du benyttet web-sidene for Genealogiske ressurser? På hovedsiden til DIS-Norge finner du en lang rekke ressurser, hvorav kanskje Gravminner og DIStreff er de mest brukte. lite gullgruve i jakten på aner eller historien om dem. Her kan vi velge en av de mest brukte kategoriene, nemlig Bygdebøker, tidsskrifter. Når du velger Genealogiske ressurser kommer du inn i en søkbar base over en lang rekke ressurser, faktisk over i skrivende stund. Mange av disse vil du finne i flere kategorier eller på flere steder i basen fordi de for eksempel dekker forskjellige fylker. Du kan raskt finne mye nyttige kilder til informasjon takket være nettopp de forskjellige inngangene til bøker og annet. Ikke minst kan du finne mye ved hjelp av det som heter Slektshistoriske kilder i Norge. Dette er en videreføring av sidene til Asle Jonassen for de som husker disse. Disse sidene er laget slik at du kan bla deg rundt i geografien. Vi kan her se på et lite eksempel på hierarkiet og hva som kan ligge under et sted. Over ser vi hvordan det kan se ut når vi har gått tre nivåer ned og kommet til Re kommune i Vestfold. Du kan selvsagt navigere det opp til Vestfold igjen ved å trykke på ordet Vestfold i nivåoversikten. Har du litt flaks finner du en bok du ikke visste om og som kanskje viser seg å være en Hvis vi ser et lite utsnitt av siden for Re, og vi legger her merke til et par ikoner til høyre for bokens tittel. Det er et tomt ikon og et som illustrerer at det er skrevet inn noe her. Det du vil finne er her er at noen har sagt at de har akkurat denne boken og er villig til å gjøre oppslag i den for deg. Min lille oppfordring blir da at du registrerer deg som innehaver en slik kilde og er villig til å hjelpe andre. Dette gjør du ganske enkelt ved å peke på det blanke ikonet. Du får da opp et vindu hvor du fyller ut blant med navnet ditt. Men du kan også selv bidra litt til at denne søkbare ressursbasen blir enda bedre. Dersom du har en bok eller annet som du ser mangler i Genressbasen så kan du sende en beskrivelse på e-post til undertegnede på adressen leder@vf.disnorge.no. Oppgi tittel, forfatter, sted, ISBN nummer og andre relevante data, så skal vi sørge for at også denne ressursen kommer inn i basen til glede for flere slektsgranskere. DIZ nr

12 Bildebehandling Digital bildebehandling er ikke noe nytt i slektsforskningen. Har man funnet slekta og klarlagt den så er det morsomt, og ikke minst viktig er å verifisere sine data med bilder. Så er det slik da at gamle bilder ikke alltid yter motivet rettferdighet. Ofte har fotografiet skader av forskjellig art så som flekker, riper og skrammer, eller det kan ha ligget brettet. Våre lesere vil ha stor nytte av de tips som Jan Willy Talgø vil presentere i noen nummer fremover. Fig.1 På fotofronten er Jan Willy en kapasitet. Han holder kurs rundt i Vestfold. Og nå gir han av sine kunnskaper til beste for våre medlemmer. Bilder av ny dato vil også bli gjennongått, så som bilder tatt med film og bilder tatt med digitalkamera. Digital bildebehandling Del 1. Det digitale formatet har i vesentlig grad erstattet den gamle metoden for fotografering med film og etterfølgende fremkalling og kopiering. Enten direkte med bruk av digitalt kamera, eller ved skanning av gamle bilder. Dette gir oss muligheten til å utføre en moderne form for mørkeromsarbeid på egen PC. Bildene kan beskjæres, lys og kontrast korrigeres, og flekker/riper på gamle bilder kan fjernes. Fotografier er en viktig del av dokumentasjonen for oss slektsforskere, og jeg skal med noen artikler i DIZ forsøke å gi en grunnleggende innføring i digital bildebehandling. Det er en fordel å vite litt om de forskjellige begrepene som beskriver et digitalt bilde når en skal drive med digital bildebehandling. Bildets oppbygning og størrelse Bildet bygges opp av punkter, hvor hvert enkelt punkt har en intensitet og en farge. Størrelsen på et digitalt bilde beskrives best ved å angi hvor mange punkter (piksler) bildet er bygget opp av. Antall punkter horisontalt og vertikalt. Multipliseres disse, får vi det totale antall punkter bildet består av. 1600x1200 = , eller 1,92 megapiksel Hvor stort er bildet egentlig? Å angi størrelsen i form av bildepunkter er ganske upraktisk, når jeg egentlig er mest interessert i å vite størrelsen i cm ved utskrift på papir. For å kunne vite størrelsen ved utskrift, må jeg innføre begrepet ppi og dpi. Som er forkortelse for hhv. Pixels Per Inch og Dots Per Inch. For all praktisk bruk kan vi si at dette er det samme, og at det beskriver hvor mange bildepunkter som skal plasseres pr. tomme ved utskrift. Et bilde på 1800x1200 punkter som skrives ut i 300 dpi vil på papiret bli 6x4 tommer. På dataskjermen derimot, vil størrelsen variere avhengig av hvilken programvare som brukes for å vise bildet. De fleste programmer for visning av bilder skalerer bildet slik at hele bildet får plass på skjermen, selv om det egentlig inneholder flere punkter en dataskjermen kan vise. En ganske vanlig oppløsning for en dataskjerm er for eksempel 1024x768 punkter. Et bilde på 1024x768 punkter vil uten skalering fylle hele skjermen, men blir bare ca. 8,7x 6,5 cm ved utskrift i 300 dpi. Merk at informasjonen om ppi/dpi er en egenskap ved bildet som bestemmes ved innskanningen, men kan senere endres i bildeprogrammet. Fargedybde Et annet begrep som brukes om digitale bilder er fargedybde. Fargedybde er det maksimale antall fargevariasjoner som bildet kan inneholde. Dette begrenses av antall databits 12 DIZ nr

13 brukes for å beskrive hvert enkelt bildepunkt. Ved farge-fotografier er det vanlig å bruke 24 databits, som gir drøyt 16 mill. fargevariasjoner. Det vil si at det brukes 8 databits for hver av de tre primærfargene rød, grønn og blå. Av den grunn velger noen å beskrive dette som et 8- biters bilde. Fig. 2 For et gråtonebilde skal de tre primær-fargene bidra like mye i hvert enkelt bildepunkt (samme intensitet), og det er kun nødvendig med 8 databits pr bildepunkt. Skanneprosessen For en slektsgransker er innskanning av gamle fotografier aktuelt, og vi skal se litt nærmere på skanneprosessen. Når vi arbeider med digitale bilder, er bildets oppløsning blant de viktigste egenskapene som virker inn på skanningens kvalitet. De skannede bildene kan fort bli alt for store. Hvis du f.eks. skanner et A4-ark med en oppløsing på 600 ppi, må det avfotograferes 34 millioner punkter (piksler). Det blir en enorm mengde data i PC-en, derfor gjelder det å lære seg å velge riktig oppløsing. Fig. 3 Bildekvaliteten Når du skanner et bilde, vil du som regel ha best mulig kvalitet. Det kan ofte være en kunst å finne riktig oppløsning som gir optimalt resultat. Det gjelder å finne en opp-løsning som passer til innholdet av bildedataene i det emnet som skal skannes sluttproduktet (f.eks. utskriftskvalitet) Mange velger konsekvent å skanne med høyest mulig oppløsning - uansett hva oppgaven går ut på. Det er selvsagt den enkleste løsningen, for da er du alltid på den sikre siden. Med maksimal oppløsning vil skanneren yte sitt beste. Fremgangsmåten har imidlertid den ulempen at bildefilene blir veldig store. I figur 4 er bildet delt opp i forskjellige oppløsninger. Det er ikke er synlig forskjell på 600 og 300 dpi. Det gjelder imidlertid bare i denne situasjonen. Hvis bildet hadde vært forstørret to eller fire ganger, ville det kanskje ha vært forskjell på de to oppløsningene. Fig. 4. Høyere oppløsning gir flere detaljer. Ofte velger man å skanne i en lavere oppløsning, f.eks. 300, 150 eller 75 ppi. Det gjør skanningen raskere, og både bildet og filstørrelsen blir betydelig mindre. Valget avhenger av hva skanningen skal brukes til. Et bilde som skal skrives ut i stort format på en blekkskriver, må skannes med en høyere oppløsning enn om det bare skal presenteres på skjerm. Bildet nedenfor er fra programmet til en HPskanner, men du vil finne det samme valget i ditt skannerprogram. Kanskje må du velge avanserte innstillinger for å få mulighet til å velge oppløsning. Store datamengder Som allerede antydet vil en skanning fort resultere i store datamengder, særlig hvis du arbeider med høye oppløsninger. For jo flere piksler bildet består av, desto flere data må DIZ nr

14 datamaskinenen bruke til å beskrive det. Nedenfor finner du en beregning av datamengden ved skanning av et fargebilde i A4- størrelse. Oppløsning Ant. piksler ved A4 Datamengde (ukomprimert) 600 ppi piksler 99 MB 300 ppi piksler 25 MB 150 ppi piksler 6,2 MB Velg oppløsning etter hvor bildet skal presenteres: Skjerm Avis Fargefotografi Boktrykk dpi 150 dpi dpi dpi Ved innskanning av f.eks. gamle familiefotografier, vet man ofte ikke på forhånd hva bildet kan tenkes å bli brukt til. På en moderne datamaskin er det plass til meget store mengder data, da kan det være en god idé å skanne i tilstrekkelig oppløsning til å kunne dekke alle behov. Det er enkelt å lage en forminsket kopi av bildet senere. TIFF formatet derimot, komprimerer vesentlig mindre, men har ingen reduksjon av bildekvaliteten. Metoden kalles Lossless kompresjon. I dag hvor lagringsplass ikke lenger er noe vesentlig problem, vil jeg alltid lagre mine innskannede bilder i et Lossless format (TIFF). Det finnes mange gode grunner til å bruke JPEG format, men da lager jeg en kopi av bildet i dette formatet. En situasjon som alltid krever Lossy format (JPEG), er hvis bildet skal sendes som e-post. Da kan det også være aktuelt å krympe bildet i størrelse. I neste artikkel skal vi se nærmere på behandling av de digitale bildene. Jeg vil bruke programmet Photoshop Elements, men de funksjonene jeg viser bør det være greit å finne fram til også i det programmet du selv bruker. Filformatet Det er viktig å velge er fornuftig filformat ved lagring av det innskannede bildet. Det finnes mange forskjellige filformater, og det er viktig å vite forskjellen mht. komprimeringsmetoden som blir brukt. Det bør dessuten velges et anerkjent format som støttes av de fleste programmer. Jan Willy Talgø Her velger jeg å forholde meg til kun to forskjellige filformater TIFF og JPEG. Disse datafilene kjennes igjen på filutvidelsen TIF og JPG. JPEG formatet har den egenskapen at datafilen komprimeres kraftig, men det går litt på bekostning av kvaliteten i de minste bildedetaljene. Metoden kalles Lossy kompresjon. De fleste bildeprogrammer gir mulighet til å velge graden av kompresjon ved lagring i JPEG format. 14 DIZ nr

15 Høstmøter i DIS Vestfold 18. okt. Kl Stokke Bygdetun Med Aner i Sverige vår foredragsserie fortsetter, denne gang Onsdag med soldatvesenet/inndelingsverket. Svenske soldater hvordan de levde og bodde. Hvor finnes informasjom om dem. Foredragsholder: Willy Fredriksen 28. okt. Kl Tønsberg Bibliotek: Slektsforskerdagen Alt foregår på Tønsberg Bibliotek, Lørdag Tønsberg. Foredrag ved professor Arne Bugge Amundsen. Tema. Imigrasjonen fra Sverige. 16. nov. Kl Stokke Bygdetun: Medlemsmøte på Stokke bygdetun. Torsdag Vi får besøk av Laila N. Christiansen, leder i Dis-Oslo/ Akershus. Hun vil snakke om Finne slekt i USA ved hjelp av internett Hun vil også snake om Slektsforum, og om hvordan man finner tjenester og resurser på nettet. 14. des. Kl Stokke Bygdetun: Julemøte på Stokke Bygdetun. Torsdag Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Nordberg tlf Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden DIZ nr

16 Styrets sammensetning i perioden. Styreleder: John Ludvigsen. E-post. jalspace@online.no Østersveien 7B. Tlf Mob TOLVSRØD Arb Nestleder: Willy Fredriksen. Berganveien 268. E-post. willy-f@online.no 3138 SKALLESTAD Tlf Mob Kasserer: Henning Halvorsen.. Furustien 4 A. E-post. halvdata@online.no 3150 TOLVSRØD Tlf Mob Sekretær: Helge Osvold. Pauliveien 211. E-post osvold@online.no 3185 Horten Tlf Mob Styremedlem: Reidun Brodersen. Orheimveien 2 E-post. obrode@online.no 3158 Andebu Tlf Mob Varamedlem: Anne Grete Birkenes. Jørgen Ferjemanns vei E-post. agbirken@broadpark.no HORTEN Tlf Mob Varamedlem: Bjørn Vold. Thv. Bugges gate 18. E-post. Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf Mob Revisor: Gerd Salvesen.Stenmalveien 16 A3111 TØNSBERG. Valgkomitè: Birger Giæver tlf E-post:birger.giaever@online.no Morten Kjellesvig tlf: E-post:morten@kjellesvig.net Angen Hofseth Svinterud tlf E-post:angen.svinterud@c2i.net 16 DIZ nr